«Vokt dere, hver for sin venn, og stol ikke på noen bror! For hver bror er en listig bedrager, og hver venn går omkring og baktaler.» Jer 9,4.

Kommune- og fylkestingsvalget 2019 er over for det norske folk for denne gang. Dagens tekst omhandler å ikke stole på en venn eller bror, for hver bror er en listig bedrager og hver venn går omkring og baktaler. Mange av de politiske toppkandidatene ved årets valg fikk trolig oppleve dagens tekst i praksis. Det er ikke for intet at politikk er likestilt med «lurendreieri» og dermed blir en politiker en «lurendreier». Å stole på mennesker kan koste oss livet. Under siste verdenskrig hadde vi mange mennesker som en ikke kunne stole på. Var de med fienden eller var de trofaste mot konge og land? Dessverre ble mange motstandsfolk angitt av våre egne landsmenn til fienden og de måtte bøte med livet.

Svaret for oss mennesker er i dag som før som salme 37,3 sier: «Sett din lit til Herren og gjør godt. Bo i landet, og legg vinn på trofasthet.»

I en kristen sammenheng møter en ofte på personer som er blitt skuffet over menigheten de tilhører, den er ikke lenger slik som før. Nye ledere har kommet inn og de har innført nye sanger og de forkynner ikke evangeliet slik som tidligere. Spørsmålet blir da: Hva gjør et medlem i menigheten om han oppfatter at ting ikke er på «rett stell»? Medlemmet må gå til de personene det gjelder og uttrykke sin frustrasjon. Hører de på ham, så har han løst problemet og menigheten kan få vokse seg større. Blir resultatet motsatt, så vil nok menigheten miste noen medlemer,som da vil lete etter en ny menighet, som tilfredsstiller deres behov for Guds nærhet.

Det verste som kan skje i menighetssammenheng er når det oppstår flere fraksjoner. De bibeltroende står fast på Guds ord som den eneste sannhet, de forklarer skrift mot skrift. En annen fraksjon av menigheten mener Ordet må tolkes billedlig, slik at Ordet blir tidsmessig riktig å forstå. En lever tross alt ikke på Paulus tid, er ord som brukes for å godta nye tolkninger av Bibelen. Da godtas likekjønnede ekteskap ved å bruke Guds kjærlighet som dekning i Ordet, en hopper da over Romerbrevets ord i 1 kap,vers 26-28:

«Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene* den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.»