«Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og bad for dem at de skulle få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.» Agj 8, 14-17.

Det er noe eget å bli en kristen, du går over fra døden til livet. Kjødet, det sanselige som du kan ta på er fortsatt der, men det nye som skjer når en kristen blir døpt/fylt med Den Hellige Ånd, er at du kutter «navlestrengen» til mors kropp. Du ble født på nytt den dagen du tok imot Jesus som vår herre og frelser, han fikk flyttet inn i ditt og mitt hjertekammer, vi lar han bo i

vårt hus. Når vi ble kristne ble vi nye mennesker i Jesus Kristus, og Kristus var tro som sønn, som er satt til å styre huset. Og hans hus er vi, så sant vi helt til slutt holder fast ved frimodigheten og det håp som er vår stolthet.(Hebr 3,6) Det nye huset vårt er lagt inn med strøm- og vanntilkobling, men du trives ikke helt i huset før du har koblet til strømmen og vannet. Apostlene i Jerusalem fikk høre om mennesker som hadde blitt født på nytt, Jesus var flyttet inn i deres «hus», men de ville forsikre seg om at de skulle få Den Hellige Ånd til å virke i det nye livet. For Ånden var ennå ikke kommet over dem, bare i dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn, men da de nå la de hendene på dem, så fikk de Den Hellige Ånd.

Da ble strømmen og vannet koblet til det ferdigoppsatte materialet i huset og da ble det som skriften sier i Joh 7,38-39a:

«Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.» Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. Så lenge Jesus var på jorden, så var ikke Den Hellige Ånd kommet, men i dagens tekst så var Den Hellige Ånd kommet. Derfor ble det en iver for apostlene i Jerusalem å se til at de nyfrelste fikk koblet på strøm/vann i det nye huset sitt, slik at de fikk den frimodigheten og det håpet som er vår stolthet.

Vi som har gått «kirkeveien» med statskirken som ballast, fikk ikke samme opplevelse som de i dagens tekst, vi fikk ikke besøk av Peter og Johannes, til å be for oss, at vi måtte få Den Hellige Ånd, vi var jo dog døpt i «Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn, hvis navn er Jesus. Jeg kjente i mitt indre at skriftens ord ikke hadde den frimodigheten, som de som var døpt/fylt av Den Hellige Ånd hadde. De talte i tunger og kunne komme med budskap i ord og tunger. I dag innser jeg bare at «strømmen og vannet» var ikke koblet til, Jesus fikk ikke komme til ved Den Hellige Ånd over mitt liv, bare i mitt kjødelige liv. Men takk og lov for at lengselen til å bli døpt/fylt med Ånden ble for stor, jeg satset at dette var den riktige veien å gå, ved å koble meg til «Jesu hovednett» ved å si: Jesus døp meg med Den Hellige Ånd, så jeg også får tungene som er tegnet på at jeg er åndsdøpt/åndsfylt. Tenk han hørte mitt rop og lot munnen få tale fritt ut det språket som Herren ga meg.

Forskjellen mellom mitt kjødelige liv som kristen og det åndelige liv, oppleves akkurat slik som Saulus liv var før Paulus liv møtte Jesus. Han trodde på Gud og var opplært i skriftene, han operte i kjødelig visdom og kraft, men da han møtte «Kraftsstasjonen» Jesus og fikk Åndens kraft, da kom Guds frimodighet og visdom over ham. Skriftens fikk liv, strøm og vann var koblet til. Senere fikk jeg også Åndens åpenbaring over dåpen i vann, men som «luthersk» satt den langt inne, men kjødet måtte gi seg til slutt.

«De troende jøder som var kommet dit sammen med Peter, var forferdet over at Den Hellige Ånds gave ble utøst også over hedningene. For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter: «Disse har fått Den Hellige Ånd like så vel som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?» Agj 10,45-47.