«Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» Matt 6,34

Jesus ord til oss som tror på ham og som har tatt imot ham som vår frelser og herre, er ikke å være bekymret for hva du skal ete eller hva du skal drikke eller kle oss med? Dette er det hedningene som gjør, de søker alt slikt. Men Jesus sier at vår himmelske Far vet at vi trenger til alt dette, og derfor vil han at vi søker først Guds rike og hans rettferdighet, så skal vi få alt dette i tillegg! Greier vi å stole på Jesus i hans svar? Må vi ikke hjelpe litt til i vår egen streben etter det daglige brød og plagg til kroppens ve og vel?

Jo, når du har jobb og tjener til livets opphold, så vet du at du kjøper det du synes å ha lyst på eller det du trenger for dagen og morgendagen. Men da bekymrer du deg heller ikke .

Husker godt første gang Jesus sine ord i Matt 6,27: «Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?» gikk opp for meg. Når jeg ikke hadde styring på min livslengde med å bekymre meg, hvorfor i all verden bruke tiden på å bekymre seg for hvordan jeg skulle få tak i ting til mine behov, når jeg ikke hadde kontroll over mine levedager?

Da først skjønte jeg ordene i dagens tekst av Jesus. For Jesus har nemlig lovet å passe på oss hver tid på døgnet, når vi holder oss på veien med Ham. Han er og blir vår trofaste venn. Mange ganger synes vi at hjelpen hans kommer ikke tidsnok, slik at vi må hjelpe til litt selv, ellers så går vi glipp av oppfyllelsen av «dagens bønneemne». Men hva skjer når du går foran Jesus i dine gjøremål? Jo, de blir uten velsignelse. Så da må en bare be Jesus om tilgivelse for mine egne gjerninger som ble gjort uten hans velsignelse.

Tenker du de unge i dag som blir forelsket i det annet kjønn og snart så blir det så heftig, at de flytter hjemmefra til en leilighet de sammen har fått tak i. Som kristne vet de at samboerskap ikke er etter Guds vilje, men regnes som feil i Guds øyne, når samlivet mellom mann og kvinne starter før ekteskap er inngått. Men lystene er større enn Jesu ord om avholdenhet og til å vente til ekteskapet er inngått har de ikke lyst til. Så kommer resultatet av et samboerskap, som det normalt gjør etter et giftermål, barn fødes og en familie er begynt. Flere år senere finner mor og far ut at de må gifte seg og komme i orden som «rette ektefolk». Jesus tilgir feil vi gjør om vi angrer og ber om å tilgivelse.

 "Likevel lengter Herren etter å være nådig mot dere. Derfor reiser han seg for å vise dere miskunn. For Herren er en rettens Gud. Salige er de som venter på ham!" Jes 30,18