«Vi er rede til å straffe all ulydighet, når bare deres egen lydighet er blitt fullkommen.» 2 Kor 10,6.

 

Det er Paulus som sier til korinterne disse ord og hva mener han med ordene? Vi husker Gullkalven som israelittene fikk Aron til lage for dem. For da israelfolket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet folket seg om Aron og bad han om å lage en gud for dem, som kunne dra foran dem. For denne Moses fant de ikke igjen, han var blitt borte for dem. Aron som var bror til Moses lot seg overtale av folket og han samlet inn gullringene fra konene, sønnene og døtrene deres som de hadde i ørene. Han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Da sa folket at dette var guden til Israel, som førte dem opp fra landet Egypt! Aron lot seg rive med og bygde et alter for Gullkalven og sa til folket, at i morgen er det høytid for Herren! Dagen etter sto de tidlig opp og ofret brennoffer og bar fram fredsoffer. Folket satte seg ned for å ete og drikke og sto opp for å leke.

 

Israelfolket hadde nå vært ulydige imot Herren og hva ventet dem da? Jo, Herren ville ødelegge folket for det de hadde gjort imot ham, men Moses var ikke rede til å straffe deres ulydighet, før han fikk folket sitt til å bli lydige igjen mot Herren. Moses bønnfalt Herren sin Gud og spurte Gud hvorfor skulle hans vrede bli opptent mot hans folk, et folk som han hadde ført ut av landet Egypt med stor kraft og med veldig hånd. Moses går i forbønn til Gud for sitt folk og minner han på løftene han har gitt Abraham, Isak og Israel. For til dem hadde Gud sagt og sverget ved deg selv, at han ville gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen. Etter Moses forbønn, så angret Herren det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.

 

Dagen etter sa Moses til folket at de hadde gjort en stor synd, men nå ville han stige opp igjen til Herren og kanskje han kunne gjøre soning for syndene deres. Så vendte Moses tilbake til Herren og sa at dette folket hadde gjort en stor synd, for de hadde laget seg en gud av gull. Men om Gud nå ville forlate syndene deres , hvis ikke det gikk, så bad Moses Gud stryke hans navn ut av hans bok, som han har skrevet! Herren sa da til Moses, at hver den som hadde syndet mot ham, ham ville han stryke ut av sin bok.

Men Jesus kom og tok våre feil på seg, slik at alle dem som kommer til lydighet i Jesus Kristus, slipper å få sitt navn strøket ut av Livets Bok , boken som Herren har i himmelen. For alle dem som tar imot Jesus som sin herre og frelser i dette livet, og tror det i sitt hjerte og bekjenner det med sin munn, han går over fra døden til livet.

 

«Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vende oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.» Jes 53,5-6.