«For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» Rom 6,23

 

Ja, vi er døde for synden, men vi er blitt levende for Gud. «Hva skal vi da si?» spør Paulus i det han skriver om dagens tekst. Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? Eller vet vi ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. For er vi blitt forenet med Jesus ved en død som er lik hans død, da innebærer det også at vi vil få en oppstandelse som er lik hans oppstandelse.

 

Vårt gamle menneske ble korsfestet med Jesus for at vårt syndelegemet skulle bli tilintetgjort, noe som betyr at vi er ikke lenger slaver under synden. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden på grunn av Jesus Kristus. Men er vi døde med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham. For etter at Kristus er reist opp fra de døde, så dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham. For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.

 

Slik skal også vi som hører Jesus til regne oss som døde for synden, men dog levende for Gud i Kristus Jesus. Derfor må ikke synden få lov til å herske i vårt dødelige legeme, så vi lyder dets lyster. Det betyr i praksis at vi ikke stiller våre lemmer til rådighet for synden, som våpen for urettferdighet. Men vi må heller fremstille oss selv for Gud, som de som av døde er blitt levende, slik at vi kan by lemmene våre fram som rettferdighetens våpen for Gud. For synden skal ikke få herske over oss. For vi som har tatt imot Jesus som vår frelser, er ikke under loven, men under hans nåde. Kan vi da gjøre så mye synd som en bare har lyst til, siden vi er ikke under loven, men under nåden?

Vi vet at byr vi oss fram for å lyde noen som tjenere, så er vi dermed blitt tjenere under den som vi lyder. Så her blir vi enten tjenere under synden til død, eller under lydigheten til rettferdighet. For da vi var syndens tjenere, så var vi totalt fri fra rettferdigheten. Hva slags frukt høstet vi den gangen? Jo, slikt som vi nå skammer oss over, for det ender med død. Men nå, når vi er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har vi helliggjørelse som frukt, og som til slutt gir oss evig liv. Takk og lov!

 

«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Rom 8,1-4.