«Men da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret ved den.» Joh 11,4.

Jesus fikk beskjed fra to søstre, som Jesus kjente, at han måtte komme å helbrede deres bror som lå syk. Jesus sa bare at denne sykdommen var ikke til døden, og det gikk flere dager før Jesus kom til dem. På disse dagene var bror deres død og de hadde gravlagt ham. Jesus hadde jo sagt at denne sykdommen ikke var til døden, men nå var jo broren deres død. Løy Jesus til søstrene eller var det noe som var glemt? Marta sa til Jesus når han omsider kom: «Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død! Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil Gud gi deg.» Jesus sier til Marta at bror hennes skal stå opp! Ja, det visste hun også, at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.

Jesus sa da til henne, at han er oppstandelsen og livet og at hver den som tror på han, skal leve om han så enn dør. Og ikke bare det, men at hver den som lever og tror på Jesus, skal aldri i evighet dø. «Tror du dette?» sa Jesus. Marta sa da, at det gjorde hun. Hun trodde også at han er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden. Jesus kom så til graven hvor broren deres lå. Det var en hule, og en stein lå foran hulen. Jesus bad dem å ta bort steinen, selv om Marta sier det stinker allerede av ham, for det var fjerde dagen han hadde ligget død. Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?» De tok da steinen bort. Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg visste jo at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står omkring meg, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg.» Så sa han med høy røst: «Lasarus, kom ut!» Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: «Løs ham og la ham gå!» (Les Joh 11)

Mark 16,17-18 sier at disse tegnene skal følge dem som tror: «I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.»

Her gir Jesus oss troende en fullmakt i navnet hans til bl.a., å legge våre hender på de syke, og de syke skal bli helbredet. Er dette vår erfaring når vi har lagt våre hender på de syke, at de er blitt helbredet? Ja, det skjer i dag for noen frimodige troende på gater og streder, men for meg og andre likesinnede må vi bare melde pass. Hva er det som mangler? Troen på at det skal skje som Jesus har sagt i sitt ord. Du vet Jesus sa at om vi hadde tro som et sennepsfrø, så kunne vi si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skulle flytte seg. Og ingen ting skulle være umulig for oss. Kan vi slutte oss til Paulus sine ord i Fil 1,6 : "Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag." 

Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. «Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.» Jak 5,16. Paulus skriver til sin medarbeider Timoteus, at han ikke lenger skulle bare drikke vann, men at han skulle bruke litt vin for sin mage og for de sykdommene han så ofte lider av. (1Tim 5,23)

Andre ganger leser vi om at skyggen av Peter helbredet folk, likeså svetteduker som mennesker tok fra Paulus, som han hadde brukt i sitt arbeid. Gud lot det skje. Mange som leser disse ord lider av forskjellige sykdommer og som ber og sukker opp til vår herre og frelser Jesus om legedom. Vi får lov til å komme til Jesus med alle ting for han sier:

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt 11,28.

 

Enda en helg står for døren og jeg ønsker dere alle en velsignet helg!

 

«..han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt. Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.» 1 Pet 3,24.25.