«Til Guds menighet i Korint, til dere som tilhører Gud på grunn av det som Jesus Kristus har gjort for oss. Til dere som har tatt imot tilbudet om å være Guds folk, sammen med alle dem utover jorden som tilber vår Herre Jesus Kristus, han som er både deres og vår Herre. Jeg ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred.»1 Kor 1,2-3.ELB.

 

Noen ganger ser vi noe nytt i Ordet, som en ikke har reagert på før, da gir det meg en glede. Dagens tekst er en slik som sa meg noe konkret nytt om Guds menighet, som jeg ikke hadde lagt merke til. Paulus reiste jo rundt omkring som apostel, utsendt av Jesus Kristus selv, virkeområdet hans var særlig Lille - Asia. Dagens tekst er stilet til korinterne i Korint, ja, til den Guds menighet der, de som tilhørte Gud på grunn av det som Jesus Kristus har gjort for oss. De av korinterne som hadde tatt imot tilbudet om å være Guds folk, de tilhørte Guds menighet, men ikke bare for dem, nei, de var regnet sammen med alle dem utover hele jorden, som hadde tatt imot Jesus som sin herre og frelser. For Jesus Kristus er både korinterne og vår, sin Herre og frelser.

 

Her mine søsken som tilhører Guds menighet, det er vi som tilhører Gud på grunn av det som Jesus Kristus har gjort for oss. Vi fikk en plass blant Guds folk, den dagen hver enkel av oss ble født på ny og tok imot Jesus Kristus som vår frelser og herre i våre liv. Når Paulus kom til en plass oppsøkte han ofte jødenes synagoge, hvor han fikk tale Guds ord og la ut fra skriftene at Jesus var Messias. Han ville så gjerne få sine egne, jødene, med seg på veien. Men har virket for hedningene, vi som ikke er jøder fikk høre det glade budskap om Jesu frelsesverk på Golgata. Paulus var en ordens mann, som ville at de som hørte til Guds folk, skulle holde sammen i en flokk. Han brukte samme mønster som jødene hadde, de hadde et råd som styrte det daglige arbeidet.

 

I begynnelsen for Guds folk, etter åndsutgytelsen på pinsedagen i Jerusalem, så var det jo jødene som var «eiere» av evangeliet, men så viste Gud dem at tiden var kommet, da hele verden nå skulle inkluderes i Jesus frelsesverk, slik som Gud lovet Abraham i 1 Mos 26,4: «Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse landene. Og i din ætt skal alle jordens folk velsignes,». Jesus sa jo til sine disipler før himmelfarten, at han hadde også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen, men også dem skal Jesus lede. De skal høre hans røst, og det skal bli én hjord og én hyrde. (Joh 10,16)

 

Nå er vi kommet snart 2000 år siden Jesus sa dette skulle skje og vi som lever for Jesus i dag, kan bare si amen, ikke jammen. Guds folk som i dag tror på Jesus Kristus som vår frelser består av jøder og hedninger. Derfor må vi se på det som skjer i dag, nemlig at høsten er kommet, da fårene som har beitet sammen i denne verden, skal skilles fra hverandre etter sine eiere. Guds folk og Satans folk. Denne prosessen pågår for fullt i den åndelige verden, og derfor ser en at den ene «menigheten» etter den andre deles i to. Klinten og hveten må høstes hver for seg, det som hører Herren til for seg og det som hører denne verdens fyrste til, Satan, for seg. 

 

 «Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager!» Åp 18,4.