«For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige engler.» (Markus 8:38)

«For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker.»
(Romerne 1:16) 

Hvorfor har det blitt så populært å unngå å snakke om Jesu død på korset og om blodet som han utløste gjennom sin offerdød på korset. Hvorfor prøver man å skjule at det var Gud som dømte Jesus i vårt sted? At det var Gud som overgav ham til døden for å fullføre løftet om det fullkomne lammet som skulle komme som det siste i rekken av syndofferlam som ble slaktet under den gamle pakten.

 

SITATER FRA KJENTE FORKYNNERE


«Den hedniska tanken er at blodoffer blidgjør en vred Gud. Dette er et hednisk tenkande. Jesus døde inte før at tilfredstille en vred Gud. Han var inte slagen av Gud. Nei, onde mennesker naglade Jesus vid korset.» (Peter Ljunggren - Svensk/kanadisk pinsekarismatisk verdensevangelist)

 

«Det er umoralsk og uetisk at en far skulle drepe sin sønn» (Terje Hegertun - Norsk pinsepastor og professor i teologi)

 

«Den viktigste begivenheten i den kristne tro skjedde da Jesus vant over døden, og stod opp igjen som levende. Dette gir oss alle håp om at Guds kjærlighet er sterkere enn døden, og at Guds gode vilje er at vi alle skal ta imot troen på Jesus Kristus og dermed få det evige livet. 
Jesus er på en gang både full av tålmodighet, godhet og nåde, samtidig som han utfordrer oss tydelig til å snu oss vekk fra det destruktive i livet, og til å leve ut det store gode potensiale som ligger i hvert eneste menneske. Både for dette livet og i evighet.»
(Stor norsk frikirkelig menighet)

Kommentar: I resten av denne redegjørelsen for denne menighetens tro står det ingenting om Jesu blod som renser fra all synd! Den viktigste begivenheten i den kristne tro skjer på korset da Jesus soner vår synd ved å ta den endelige dommen for vår synd. Oppstandelsen er kvitteringen for at regningen vår er betalt. «Det er fullbragt». Alt ble fullbragt på korset. 

 

Den vanlige omtalen av evangeliets kjerne blir ofte vinklet slik at den grusomme døden på forbannelsen tre fjernes fra vår bevissthet. Det er dette Paulus omtaler i dette avsnittet fra 1. Korinterbrev: «For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulle tape sin kraft. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.» (1 Korinter 1:17‭-‬18)

 

ORDET OM KORSET


Her ligger kraften i evangeliet. Korset er det sentrale i troen. Forkynnelsen av dette er sentralt i formidlingen av evangeliet. Uten denne sannheten har vi fjernet selve kraften som fører mennesker til erkjennelse, omvendelse og gjenfødelse. Vi kan ikke fortsette å pynte på dette om vi skal se en ny vekkelse bryte fram over Norge. Vi kan be så mye vi vil. Det hjelper ikke om ikke evangeliet blir forkynt i sin helhet. Vi kan kanskje få mennesker til å bli positive til Jesus og gå i våre forsamlinger, men det er i seg selv ingen vekkelse. Det kan til og med være et bedrag!

 

«La oss pynte litt på Gud. Bibelen gir et altfor radikalt og ubalansert bilde av en god og kjærlig Gud. At han skulle stå bak alle dommene som beskrives i GT er helt utenkelig. At det var Gud som drepte Ananias og Zafira er en misforståelse. De døde av sjokk. Peter var så lovisk i sin forkynnelse at han skremte dem til døde. At en Herrens engel slo Herodes så han døde har vi ingen forklaring på. Men vi tar selvsagt avstand fra at en god Gud kan gjøre noe slikt. Vi har også litt problemer med syndfloden og det som skjedde med Sodoma og Gomorra. En god og kjærlig Gud kunne da ikke gjøre noe slikt. Det må være de som skrev dette som har misforstått og tolket hendelsene etter sin måte å tenke på.»

 

Slik kunne vi fortsette å pynte på Gud ut fra et ensidig humanistisk bilde av Ham. Men blir det rett bilde av Gud? Eller gjør vi bildet endimensjonalt og galt? Fjerner vi bildet av en rettferdig Gud som en dag skal la dommen gå over en verden som fullstendig har snudd ryggen til Ham? Blir ikke resultatet av et slikt Gudsbilde at vi fjerner grunnen til at Jesus ofret seg selv. At det var for å redde en fortapt verden som hadde snudd ryggen til Gud, slik at vi kunne unngå å rammes av Guds endelige dom over synden? 

 

Var det ikke nettopp Guds dom over våre synder som rammet Jesus? Hva annet var det som skjedde på korset da Jesus ropte ut: «Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Var dette et rop som kom fordi Jesus bare følte det slik? Hvis vi tror det, gjør vi Jesus veldig liten og ubetydelig i Guds frelsesplan. La oss se hva Salmme 22,1-9 sier om det Jesus opplevde på korset:

 

«Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord. Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie. Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger. Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem. Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme. Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt. Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier: Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.»  (Salmene 22:1‭-‬8)

 

En profetisk beskrivelse av hva som skjedde med Jesus på korset. Forlatt av Gud og hånet av Romerne. Men likevel ser vi en opphøyelse av en hellig Gud på tross av spotten fra Romerne og fariseerne. Midt i dette minnes vi om hva Gud hadde gjort for de som hadde satt sin lit til Ham. En rettferdig Gud som må dømme synden men som samtidig framstår som god og omsorgsfull. Hva kommer det av at vi ikke ser dette tredimensjonale dybdebildet av Gud. Han er kjærlighet, men samtidig hellig og rettferdig. Hvorfor erkjenner vi ikke dette? Er det fordi vi skammer oss over en slik Gud?

Fjerner vi blodet og korset fra evangeliet, har vi ikke noe evangelium. Men nettopp det gjøres for å få bort det man kaller et «voldelig gudsbilde». Vi skal se litt nærmere på betydningen av Jesu blod.



«Johannes, til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som er for hans trone, og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herskeren over kongene på jorden. Han som elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod, og som gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far - ham være æren og makten i all evighet. Amen.» (Åpenbaringen 1:4-6)

 

Det finnes ikke noe annet middel som kan løse oss fra våre synder enn Jesu blod.
Det er bare Jesu blod som kan åpne adgangen til Himmelen og det evige liv.
Det er bare Jesu blod som gir oss den rettferdighet og hellighet som vi trenger for å komme når Gud. 


«Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden.» (Åpenbaringen 5:9‭-‬10) ‬

 «Jesu blod var ikke en betaling til Gud ettersom Gud ikke hadde noe imot oss.» (Sitat fra en kjent forkynner) 

Mange kristne hopper elegant over dette at vi er skyldige fordi det kan vekke negative reaksjoner hos mennesker som ikke kjenner evangeliet. Så snakker vi heller bare om Guds kjærlighet og nåde. Men det er jo nettopp Jesu blod og korsets evangelium som viser Guds store kjærlighet og nåde. 


Når jeg har delt mitt vitnesbyrd med mennesker på mine reiser har jeg aldri unnlatt å si at jeg tok imot frelse fordi jeg innså at jeg var en synder og sto i gjeld til Gud. Da peker jeg på meg selv og ikke på den jeg snakker med. Men alle vet at de har noen «svin på skogen». Det forteller samvittigheten som er nedlagt i alle mennesker. Det er nettopp dette som fører folk til sann omvendelse som kan resultere i gjenfødelse og frelse. Å ta imot den kristne lære bare som en intellektuell sannhet, uten at det berører hjertet, ender med at man bare blir religiøs uten den minste personlige kjennskap til Gud. Det kan ende med et forferdelig bedrag som ender i fortapelse. Stort er ansvaret hos den som eventuelt har bedratt mennesker på denne måten. 


Jesus løste oss fra våre synder! Hva om vi fremdeles var i våre synder? Da hadde vi blitt dømt til evig fortapelse. Rom.1,18-32 / 6,21-23 / Joh.20,11-15. 


Vi er «løst» og vi er «kjøpt»! Frelse betyr «frihalset», noe fanger ble når de ble kjøpt av en som ville løse dem fra fangenskapet. Lenken de hadde om halsen ble klippet av og de var frie. Kjettingen av synd ble klippet av på korset.


Vi kan aldri forstå hva det kostet Jesus å betale med sin egen herlighet for å kjøpe oss fri fra vår gjeld til Gud. Han fornedret seg selv så han ble lydig inntil døden. Ja, døden på korset. Han ble gjort til synd og forbannelse, og er for alltid merket av denne fornedrelsen. Han ble fornedret for at vi skulle bli opphøyet til evig liv sammen med Gud. Han fikk det vi skulle hatt, for at vi skal få det han har – evig liv og herlighet i Guds himmel!

 

GUD KREVDE ET OFFER



 «Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst.» (Hebreerne 9:22)


Det viste han allerede gjennom ofringene i den gamle pakt, som var et bilde på det som skulle skje ved forsoningen gjennom Jesu blod . Forsoning gjennom blod ble forkynt allerede i Edens hage der Adam og Eva ble kledt i dyreskinn. Et dyr måtte late livet for at de skulle få en kledning. Et bilde på at vi er kledd i frelsens klær og rettferdighetens kappe. (Jesaja 61:10)


Å forringe Jesu offer på Golgata er ikke mindre enn en forbrytelse mot både Gud og mennesker. Når man på denne måten prøver «å pynte på Gud», svekker men kraften i «Ordet om korset»! Dermed får vi en kristendom som ikke virker, hverken til frelse eller helliggjørelse fordi det sentrale er borte. La oss vende tilbake til det klassiske synet på Jesu blod. Ellers blir vi skyldige i å forføre mennesker. Vi vet hva Jesus sa om det: «Det var bedre at det ble hengt en kvernstein rundt halsen på ham og han ble senket i havets dyp.» Så alvorlig er det å forvrenge evangeliet fordi man skammer seg over det.