Den katolske kirke har alltid ønsket å holde evangeliet hemmelig for allmennheten. I middelalderen ble det omgitt med mystisisme. For å forsterke mystikken ble ritualene forrettet på latin, slik at det uskolerte menighetslem ikke skulle forstå hva som blir sagt. Dette forsterker inntrykket av mystikk og esoterisme omkring liturgiene og ritualene, en effekt som presteskapet hadde tilsiktet. 

 

Nattverden var et stridstema under reformasjonen. Pavekirken hadde tillagt nattverden magiske evner som bl.a. formidlet Guds nåde. Nattverden opphørte å være et minnemåltid (Luk 22:19; 1Kor 11:24), og ble et ”nådemiddel”, et ”sakrament” som angivelig formidlet Guds nåde. Luther beholdt mye av denne romersk-katolske sakralismen i sin lære. Men Bibelen kjenner bare ett nådemiddel, det er Herren Jesus Kristus.

 

Da de fattige og uskolerte bøndene i Nord Europa i tidlig middelalder hørte ordene ”Hoc est enim corpus meum” (Dette er mitt legeme) idet de mottok kjeksen, som skulle være en del av Kristi fysiske legeme, omskapt fra kjeks til kjøtt ved religiøs magi, forstod bøndene ikke ordene. Latin var ikke deres språk. Men de hadde forstått at kjeksen var blitt forvandlet fra å være en vanlig kjeks til å bli Jesu fysiske kjøtt. Den bare så ut som kjeks og smakte som kjeks, men det var kjøtt. Fordi presten sa det. Den mystikken som på denne måten ble skapt omkring ritualene, plantet frykt i folket – en tilsiktet effekt for at kirkens presteskap skulle få makt over menneskene. 

 

Når de fattige og uskolerte innbyggerne i Nord Europa talte om det de hadde opplevd under den katolske messen, og de under samtalene skulle forsøke å gjenta de fremmede ordene, så ble ”hoc est corpus” til ”hokus pokus”

 

Etter hvert ble denne de latinske ordene tatt opp av omreisende tryllekunstnere. Uttrykket var assosiert med noe som ble forvandlet ved et slags trylleformular. Slik oppstod tryllekunstnernes formular ”hokus pokus” som vi kjenner til fra underholdningsbransjen.

 

Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, ikke som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren. Jer 31:31-32

 

Det var sinaipakten, eller mosepakten, den nye pakt i Jesu blod skulle erstatte. Gud holder sine løfter. Han våker over sitt ord, så han fullbyrder det (Jer 1:12). Gud er ikke som svikefulle mennesker som bryter løfter.

 

"Og mens de åt, tok han et brød, takket, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det, et! Dette er mitt legeme, som gis for dere; gjør dette til minne om meg. Og han tok en kalk, etter aftensmåltidet, og takket, gav dem og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere. Drikk alle derav. For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse. Gjør dette, så ofte som dere drikker det, til minne om meg. Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike." (Matt 26:26-29; Mark 14:22-25; Luk 22:17-20; 1 Kor 11:23-26)