TEOLOGI

 

Teologi er beskrevet som læren om Gud. Selve begrepet er dannet av de to greske ordene theos (Gud) og logos (ord, lære). De som bedriver teologi kalles teologer.

 

 

 

KRISTOLOGI

 

Kristologi (fra gresk Christos og Logi) betyr «læren om Kristus» og er et avgjørende felt innenfor kristen teologi, som befatter seg med spørsmålet om hvem Jesus Kristus var og er.

Kristologien tar på den ene side for seg Jesu Kristi jordiske liv, altså hvem Han rent historisk sett var, og på den andre side hvem Han var og er i teologisk forstand, med inkarnasjonen og med begivenheter som Hans unnfangelse, fødsel, liv og lære, død, oppstandelse, himmelfart og gjenkomst. 

  

 

EKKLESIOLOGI

 

Ekklesiologi er læren om Guds menighet. Ordet er sammensatt av de to greske ordene ekklesia (kirke, menighet) og logi (lære). Ekklesiologi er en disiplin innen kristen teologi som tar for seg kirkens rolle som et samfunn eller en organisk enhet og forståelsen av hva kirken er og hvilket oppdrag den har, herunder dens betydning for frelsen, dens opphav og dens forhold til Jesus Kristus.

 

  

ESKATOLOGI

  

Eskatologi er læren om de siste tider. Ordet er sammensatt av de to greske ordene eskatos (som betyr sist) og logi (som betyr lære).

I den kristne tro og lære ser man det slik at Bibelen bygger på en historieforståelse som skrider frem mot et mål. Gud styrer historien mot den endelige oppfyllelse av den hensikt Han har med hele sin skapning. Mange kristne snakker om at den kristne kirke, Guds menighet, lever i tiden mellom det allerede oppfylte mål, nemlig Jesu død og oppstandelse, og den fremtidige oppfyllelse av målet, begivenhetene i de siste tider ved Jesu gjenkomst.

 

 

HOMILETIKK

 

Homiletikk betyr direkte oversatt «kunsten å samordne». Dette er en disiplin innenfor praktisk teologi. Det er læren om den kirkelige preken, hva som er formålet til prekenen, virkemidler som forkynneren kan bruke og hvordan en preken utføres.

  

 

RETORIKK 

 

Retorikk er læren om talekunst. I moderne tid er retorikken ofte blitt definert som læren om overtalelse

 

  

PARAFRASE

 

Parafrase er en omarbeiding av betydningen til en tekst eller passasje ved å bruke andre ord. Begrepet i seg selv er avledet fra det greske paraphrasis, som betyr «ekstra uttrykksmåte». Handlingen å omskrive noe blir kalt «parafrasering».

 

 

HERMENEUTIKK

 

Hermeneutikk er fortolkningskunst eller forståelseslære, særlig av bibelske og filosofiske tekster. Begrepet har navn etter Hermes, gudenes budbringer i gresk mytologi.

Enhver tekstanalytisk metode er en hermeneutisk metode. Enhver overveielse over hva tolkning er, hva forståelse er og hvordan en tekstanalyse skal gripes an – alt dette er eksempler på en hermeneutisk overveielse.


Hermeneutikk er ingen metodelære, men en teori om hva tekstforståelse er.

 

 

EKSEGESE 

 

Eksegese er et gresk ord som betyr «utlegning». Her forklares det av Wikipedia:

«Eksegese er forklaring og utlegning av en tekst, særlig bibeltekster. Eksegese er en teologisk disiplin der bibelske tekster fortolkes. Eksegese er den kommenterende og problemdrøftende gjennomgang av en bibelsk tekst, som følger etter et tekstnært forarbeid (oversettelse og tekstkritikk) og en kort beskrivelse av tekstens form og innhold (parafrase). 

 

En ekseget er en person som driver bibelfortolkning og eksegetikker teologisk fortolkingslære av bøker og tekster.

 

Forskjellige hjelpedisipliner til eksegesen er blant annet:
• tidshistorie 

• innledning 

• hermeneutikk

 

Man omtaler gammeltestamentlig, såvel som nytestamentlig eksegese.


En eksegetisk oppgave vil typisk bestå av:  

  • oversettelse (fra gresk eller hebraisk)
  • parafrase
  • eksegese; utleggelse.»  

  

Vi tar også med oss noen definisjoner fra "Skriveveiledning for tolkning av nytestamentlige tekster (eksegese)", Institutt for arkeologi og religionsvitenskap, faggruppe for religionsvitenskap, NTNU:

«Det er nesten 2000 år siden NT ble skrevet, i en annen geografisk, sosial, kulturell og religiøs sammenheng enn vi er i nå, derfor må vi etterstrebe å forstå tekstene på samme måte og bakgrunn som forfatteren eller de opprinnelige mottagerne av teksten hadde.

Det er krevende, men vi kan likevel prøve å finne svar på hva forfatterne ville formidle. Vi må skaffe oss mest mulig kunnskap om den tiden og situasjonen som teksten ble til i. Det krever en metode som tar hensyn til tekstens egenart og dens litterære og historiske kontekst. NT ble skrevet basert på GT, tanker og forestillinger fra GT danner forutsetningen for de samme begrepene i NT.

For de som skrev NT var dette uproblematisk, for de kjente og levde i den samme kulturelle og religiøse sammenhengen. For oss i dag betyr det at vi må bevisst finne ut hvilke forestillinger og assosiasjoner som kan ha vært knyttet til sentrale begreper og formuleringer i de tekster vi prøver å tolke. Til dette trenger vi oppslagsverk, ordbøker og andre hjelpemidler.»

Som vi ser av denne informasjonen, handler eksegeseom å tolke bibelteksten mest mulig autentisk slik den var ment da den ble skrevet. Man kan ikke legge inn en annen betydning enn det som blir gitt av selve teksten og den historiske og språklige ramme som ligger i dette.

Eksegese handler om å la bibelteksten forklare seg selv gjennom analyse, drøfting, tolkning og konklusjon. Reglene om at Skrift forklarer Skrift, og at Bibelen ikke motsier seg selv, er implisitt i denne fortolkningsprosessen, samt en rekke andre gode holdepunkter for utlegging av en tekstbetydning.

Dette er en meget objektiv måte å granske Guds Ord på. Her blir Skriften den primære kilden og egne meninger og synsinger legges vekk slik at vi kommer til Bibelen med et åpent sinn og en bønn om at Guds Ånd skal veilede oss til å finne sannheten. Metoden er langt mer krevende enn den eisegetiske framgangsmåten. Hovedgrunnen til det er at du må ha tilbrakt ganske mye tid med din Bibel slik at du kjenner dens innhold. Du lar Skriften forklare seg selv og har en holdning som motiverer deg til å tro, akseptere og følge det du oppdager. 

Mennesker som følger denne metoden kalles av teologer en eksegete.

 

 

EISEGESE 

 

Eisegese er det stikk motsatte av eksegese. Definisjon fra Wikipedia:

«Eisegesis fra de greske ordene 'inn i' og 'å utlede' er den prosessen man gjør når man tolker en tekst på en slik måte at den prosessen introduserer ens egne antagelser, egen agenda eller forutinntatthet inn i, og på, teksten. Dette blir vanligvis betegnet som å lese inn i teksten. 

 

Handlingen er ofte brukt for å 'bevise' et forutfattet synspunkt til leseren og for å viderebringe bekreftet partiskhet som stemmer med vedkommendes forutfattede agenda. Eisegese er best forstått når det står i kontrast til eksegese.

 

Mens eksegese er prosessen med å trekke ut betydningen fra en tekst i overensstemmelse med sammenhengen og den synlige meningen fra sin forfatter, så skjer eisegese når en leser påtvinger sin tolkning inn i, og på, teksten. Det resulterer i at eksegese heller i retning i være objektiv når den anvendes effektivt mens eisegese er ansett som høyst subjektiv.»

Her ser vi at å lese sine egne subjektive forutinntatte meninger inn i en bibeltekst uten å ta hensyn til tekstens egen forståelsesramme, kalles eisegese. Denne subjektive lesemåten forekommer i stor grad blant Bibelens lesere og utleggere, og vi trenger derfor å gjøres oppmerksom på disse to motpolene innen tolkning av Skriften.

Mange forkynnere kan sitere skriftsteder de utlegger, og sitatene kan komme trillende på rekke og rad, og det som fremstilles kan høres bibelsk ut fordi utsagnet settes i forbindelse med en bestemt verseformulering i bibelen. Men svært ofte driver de eisegese, de leser sine egne forutfattede oppfatninger inn i teksten.

Når dette er måten vi forholder oss til Skriften på, har vi i forveien en mening eller ide som vi prøver å finne gehør for i Bibelen. Med denne metoden blir Guds Ord kun en sekundær referanse mens egne meninger blir hovedkilden. Siden veldig mye er omtalt i Bibelen, lar det seg sikkert gjøre å finne noen vers som indikerer at vi kanskje kan ha rett, selv om disse versene må dras ut av sin egen sammenheng for å kunne bekrefte vår oppfatning. 

En av fordelene ved å bruke denne metoden, er at du nesten alltid får rett uten å behøve å ha rett. En annen fordel er at du heller ikke behøver å kjenne din Bibel særlig godt, men du kan bare lete på måfå inntil du finner noe som passer med dine forutfattede meninger. Innen teologien kalles personer som benytter den metoden for en eisegete.




Kilder: I all hovedsak Wikipedia, men også Store norsk leksikon. Andre kilder er spesielt nevnt der det er aktuelt.