INNLEDNING

 

 

 

Mange har prøvd på forskjellige måter å regne ut tiden for Jesu komme. Ganske tidlig i kristenhetens historie møter vi dette, og det har holdt seg gående opp gjennom tidene. Således finner vi at allerede i det 2. århundre var det dem som mente at nå ville Riket komme.

 

Det har vært nevnt forskjellige årstall. Martin Luther mente det ville finne sted år 1526. Hoffmann i år 1533. Bengel mente at 18. juni 1836 ville det skje. William Miller - adventistenes grunnlegger, regnet med at Kristus skulle komme mellom 21. mars 1843 og 21. mars 1844, Charles Russel, Jehovas vitners grunnlegger, fastsatte tiden til 1874, senere forandret han det til 1914 (året da første verdenskrig brøt ut). Mange andre utsagn kunne en føye til denne rekke.

Men Skriften har avgjort advart oss mot å foreta slike utregninger, idet den sier:


«Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far.» (Matteus. 24:36)

 

Vi skal se nærmere på den plass bortrykkelsen har i endetidens begivenheter. Det er særlig spørsmålet om den skal plasseres før eller etter trengselen, det strides om. Vi skal nå se nærmere på de skriftord som omtaler denne sak.

 

Jeg vet at det er millioner av troende som ikke venter på bortrykkelsen, av den grunn at det er en fortiet sannhet. Men Gud være lovet! De blir med allikevel. For retten til løftets oppfyllelse går ikke på kjennskap til løftet, men på erkjennelsen av Ham. Men denne sannhet betyr så uendelig mye for den kristnes glede og håp. Derfor, som den står sentralt i Skriften, bør den også stå sentralt i vår forkynnelse.

 

 

 


1. SKAL KRISTI MENIGHET IGJENNOM TRENGSELEN?

 

 

 


Når vi skal se nærmere på menighetens plassering i endetidens begivenheter, faller det naturlig å spørre: Skal menigheten være med i den store trengsel? Dyktige og anerkjente bibeltolkere står her steilt imot hverandre.

 

Det er særlig tre grunnsyn som synes å gjøre seg gjeldende:

 

1. At menigheten skal gjennom den store trengsel.
2. At menigheten skal oppleve en del av den (første halvdel).
3. At menigheten skal opprykkes før trengselen.

 

Jeg skal ikke her gå nærmere inn på hva den enkelte begrunner sitt syn med. Men en av årsakene til forvirringen er  at mange ikke ser at Skriften lærer at Kristus skal komme igjen både før og etter trengselen. Den fremstiller nemlig Hans komme i to akter:


1.akt:  Hans komme som Brudgom for å hente sine hellige.
2.akt:  Hans komme som Konge med sine hellige.


Jesus skal altså komme igjen to ganger! Men da det er bortrykkelsen vi snakker om her, så vil vi foreløpig betrakte første akt.

 

Vi møter i Skriften flere forbilder på bortrykkelsen. Enok står som forbilde på menigheten, og han ble bortrykket før vannflommen.

 

Et annet eksempel er Noah. Etter at han gjentatte ganger hadde ropt ut at Gud ville dømme den daværende verden, kom til stlutt vannflommen. Den varte i 40 dager og 40 netter. Men like før dette, fikk Gud 8 medlemmer av Noahs familie til å gå inn i arken. Dermed unnslapp de vannflommen. Deretter kom Guds dom.

Jesus sa:

"Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være." (Matteus 24:37)

Videre møter vi Lot som utfries før dommen over Sodoma og Gomorra. Både vannflommen og ilddommen er forbilder på den store trengsel, for det står om dem som levde den gang: «... og dermed har han satt dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.» (2 Peter 2:6)

 

Engelen som besøkte Lot, har anvist ham et sted å fly til, og sier: «Skynd deg, fly dit! For jeg kan intet gjøre før du kommer dit...» (1 Mosebok 19:22) Vi ser at Lot måtte reddes før ilden falt.

 

Den samme tanke møter vi også i Det Nye Testamente, idet Paulus skriver: «Og nå vet dere hva som holder igjen, så han (Antikrist) først skal åpenbares i sin tid. For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, må bli tatt bort.» (2 Tessaloniker 2:6-7)

 

Augustin sa om dette ord: «Tessalonikerne visste hva som holdt igjen, jeg vet det ikke, dog vil jeg ikke fortie andres mening. » Når vi betrakter den første menighet, ser vi at den hadde en klar forståelse av endetidens begivenheter: «Men om tider og stunder, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere.» (1 Tessaloniker 5:1)

 

Det har vært kastet fram mange tanker om hva som kunne holde igjen. Det synes å være klart at det som holdt igjen, må være et motstykke til Antikrist. Og en kan spørre: Hva er det i tiden som representerer en slik makt at det har kraft til å hindre hans åpenbarelse? Dette fører da straks tanken hen på menigheten og den iboende Hellige Ånd. Som de troende fra Sodoma, må også menigheten fjernes, «ryddes av vegen», før Antikrist åpenbares. Dette understreker igjen at menigheten ikke skal være her under trengselen.

 

At det gjelder en utfrielse av de frelste før trengselen, går også fram av den videre utvikling i brevet. De som blir gjenstand for den antikristelige forfølgelse, er de som ikke har latt seg frelse. Det er de som «ikke tok imot kjærligheten til sannheten», som blir gjenstand for forførelsen. De faller som offer for den store løgnen: At Antikrist er den store folkefrelseren.

 

“Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten.” (2 Tessaloniker 2:9-12)

 

Når årsaken til dommen er at de ikke har trodd sannheten, så vil det jo være meningsløst at de som har trodd sannheten, skal rammes av den samme dom!

 

Parallellene kommer tydelig fram:

 

  • ·       Enok ble bortrykket før vannflommen.
  • ·       Lot ble bortrykket før dommen falt over Sodoma.
  • ·       Menigheten blir bortrykket før trengselen.

 

På samme måte møter vi mange andre skriftord som understreker samme tanke. Paulus skriver om de frelste i Tessalonikia at«Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede»(1 Tessaloniker 1:9-10)

 

Videre sies det i samme brev: «Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.» (1 Tessaloniker 5:9)

 

Det er ikke fortapelsen som er temaet i disse kapitlene, men trengselen. Derfor er det «bortrykkelsens frelse» Paulus her taler om.

 

Den samme tanke møter vi i Romerne 5:9: «Så meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden

 

Vi tar også med oss følgende uttalelse fra Jesus:

 

"Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til." (Lukas 21:28)

 

Legg merke til at forløsningen (bortrykkelsen) er nært forestående allerede når disse tingene begynner å skje, sier Jesus. Han sier ikke at forløsningen stunder til etter at alt dette har skjedd, men i begynnelsen. Og alt dette som Jesus sikter til, er den store trengsel, som Jesus beskriver i detalj i de foregående versene (vers 20-28).

 

Dette gir oss en klar pekepinn på at vi slett ikke skal gjennom alt dette som beskrives av trengsel og forfølgelse her. Vi skal bare se at dette begynner å skje, og så kommer vår forløsning - bortrykkelsen!

 

Vi tar med enda noen vers fra samme kapittel:

"Men ta dere i vare, så ikke deres hjerter tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og bli stående for Menneskesønnen." (Lukas 21:34-36)

 

Jesus sa ikke at vi skulle forberede oss på å måtte gjennomgå alle de tingene som skulle skje med oss i trengselen. Nei, Han sa at vi måtte våke og be for å unnfly alle de ting som skal skje, og bli stående for Ham!

 

En kunne føye til flere skriftord til denne rekke, men disse ord synes å gi klart til kjenne at bortrykkelsen finner sted før trengselen.

Også Åpenbaringsboken bekrefter dette. Vi leser i kapitter 3:

"Fordi du har bevart mitt ord om tålmodighet, vil jeg fri deg ut fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden." (Åpenbaringen 10:3)

 

Vi tar gjerne med oss et par skriftsteder fra Det Gamle Testamente, som også bekrefter denne tanken:

 

"...Fromme menn blir rykket bort uten at noen forstår det. For den rettferdige blir rykket bort før ulykken kommer." (Jesaja 57:1)

 

De rettferdige blir rykket bort FØR trengselen. Og når dette er skjedd, vil verden være undrende og de aller fleste vil ikke forstå hva som har skjedd. Det er jo nettopp det som står i dette verset!

 

La oss se på et vers som beskriver hvordan det da vil føles for de få som har forstått hva som har skjedd:

 

"Frels, Herre! For de fromme er borte. De trofaste er forsvunnet blant menneskenes barn." (Salme 12:2)

 

Et annet viktig poeng er at Jesus ber oss om å våke fordi vi vet ikke når brudgommen kommer. Vi vet altså ikke når Jesus kommer tilbake for å hente sin menighet (bruden).

 

"Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer." (Matteus 24:42)

 

"Vær derfor beredt, dere også! For menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker."  (Matteus 24:44)

 

"Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen." (Matteus 25:13)

 

Dersom det nå var slik at menigheten (bruden) skulle gå igjennom hele den store trengsel, som i Skriften klart defineres som en tidsperiode på 7 år, så var det jo enkelt å regne seg fram til når Jesus kommer. Da er det jo bare å vente til Antikrist åpenbarer seg, for så å regne 7 år fram i tid... En kunne jo begynne å regne fra den tid når trengselen blir stor og folk blir tvunget til å ta dyrets merke. Man kunne da på mange måter regne seg fram til Jesu komme. Men Skriften vitner altså om at Jesus kommer i den time vi ikke tenker og vi kjenner ikke dagen eller timen.

 

La oss nå se litt på innledningskapitlene i Åpenbaringsboken.

 

«Skriv da det du så, både det som nå er og det som heretter skal skje.» (Åpenbaringen 1:19)

 

·       «Det du så», går på synet i kap.1.

·       «Det som nå er», omtaler menighetens epoke i kapittel 2 - 3.

·       «Det som skal skje heretter», møter vi i kapittel 4:1-2:

 

«Deretter så jeg, å se, det var en dør åpnet i himmelen, og den første røst, som jeg hadde hørt likesom av en basun, som talte med meg, sa: Stig opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje heretter. Straks var jeg bortrykket i ånden, å se, en trone var reist i himmelen, og det satt en på tronen.» (Åpenbaringen 4:1-2)

 

Her finner vi bortrykkelsen framstilt. Vi finner altså menigheten værende i himmelen under trengselen. 

 

Vi møter den der under betegnelsen de 24 eldste. At dette er en forløst skare, kommer tydelig fram i kapittel 5: «... og de (livsvesenene og de eldste) synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av enhver stamme, tunge, folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på jorden!» (Åpenbaringen 5:8-10)

 

 

 

 

2. VI MÅ IKKE FORVEKSLE DE 24 ELDSTE MED DEN STORE SKAREN VI MØTER I ÅPENBARINGEN 7

 

 

 

 

1. De 24 eldste satt på troner (Åpenb. 4:4) Den store, hvite skare sto for tronen (Åpenb. 7:9)


2. De 24 eldste hadde kroner på sine hoder (Åpenb. 2:4) Den store, hvite skare hadde palmegrener i sine hender (Åpenb. 7:9)


3. De 24 eldste var konger og prester (Åpenb. 5:10). Den store, hvite skare var Guds tjenere i Hans tempel (Åpenb. 7:15)

 

“Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.” (1 Peter 2:9)

 

4. De 24 eldste var rykket opp før trengselen (Åpenb. 4:1-4) Den store, hvite skare kommer ut av den store trengsel (Åpenb. 7:14)

 

Den store, hvite skare er altså ikke menigheten, men den store trengsels martyrskare!

 

Det er intet i Skriften som taler om at de troende skal vente på Antikrist. De skal vente på Kristus!

 

Paulus skriver i Filipperne 3:20-21: Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg.”

 

Vi har nevnt at Kristi komme omtales i to akter: Hans komme som brudgom, som angår bortrykkelsen, og hans komme som konge, som har med Rikets opprettelse å gjøre. Vi kan si det slik:

 

  • ·       Hans komme som brudgom innleder trengselen.
  • ·       Hans komme som konge avslutter trengselen.

 

 

 

 

3. BORTRYKKELSEN - EN HEMMELIGHET

 

 

 

 

Sannheten om at vi ikke alle skal hensove, men bli forvandlet og bortrykket, var ukjent i Det Gamle Testamente. Der så man fram til «den ytterste dags oppstandelse» (Daniel 12:13)

 

“Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet.”(1 Korinter 15:51-53)

 

Enoks bortrykkelse var uten tilskuere, og dette vil gjenta seg i bortrykkelsen. Men den kommer likevel ikke til å gå upåaktet hen. Den vil ledsages av katastrofer og dramatikk over hele jorden, men ingen vil bli vitner til det som skjer, de vil bare se at det har skjedd. «I et nu, i et øyeblikk» vil det hele skje. Paulus skildrer disse ting i 1 Tessaloniker 4:

 

“Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har håp. For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham. For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.” (1 Tessaloniker 4:13-17)

 

Skriften understreker at bortrykkelsen er troens mål, for Paulus skriver i forbindelse med bortrykkelsen:

 

“Og mens vi er her, sukker vi, fordi vi lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen. For så sant vi er ikledd den, skal vi ikke bli funnet nakne. Vi som er i dette teltet, sukker under byrden. For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet. Men han som har satt oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.” (2 Korinter 5:2-5)

 

Derfor er også forløsningen Guds mål med mennesket. Først da vil Gud og mennesket møtes på et plan som fullt og helt tilfredsstiller dem begge… 

 

 

 

 

4. BORTRYKKELSE - ET LITE ORDSTUDIUM

 

 

 

 

I 1 Tessaloniker 4:17 hvor uttrykket ”rykkes opp” er brukt ,så er det en oversettelse av det greske ordet harpazo.

Dette ordet er brukt 14 ganger i NT med varierende betydning. (se: Matteus 12:29; Johannes 10:12; 6:15; 10:28-29; Ap.gjerninger 23:10; Judas 23; Ap.gjerninger. 8:39; 2 Korinter 12:2,4; 1. Tessaloniker 4:17; Åpenbaringen 12.5)

 

Harpazo brukes i Ap.gjerninger 8:39 der Filip blir rykket bort av Herrens Ånd fra ørkenen og til kystbyen Asdod. På samme måte vil Guds Menighet bli rykket opp fra jorden og transportert til himmelen. Det er ikke rart at en forfatter har kalt denne begivenhet for ”the Great snatch”.

 

NT bruker forskjellige ord og termer for å beskrive de forskjellige aspekter ved Menighetens opprykkelse.

 

·               Harpazo = å rykke opp (1 Tessaloniker 4:17)

·               Episunagoge = samling, forsamling (2 Tessaloniker 2:1)

·               Allasso = forvandle, forandre, transformere (1 Korinter 15:51-52)                           

·               Paralambano = ta til seg, motta (Johannes 14:3)

·               Epiphaneia = åpenbaring, tilsynekomst (Titus 2:13)

·               Rhuomai = å dra noe til seg selv, befri, å redde (1 Tessaloniker 1:10)

·               Apokalupsis = en avdekking, åpenbaring  (1 Peter 1:13)

·               Parousia = nærvær, komme, være tilstede (Jakob 5:7-8)

 

Disse ordene refererer ikke alltid til bortrykkelsen. Du må alltid lese konteksten for å forstå den riktige betydningen.

Summen av disse ordene viser oss at dette er en begivenhet initiert av Jesus når han kommer i skyen og åpenbarer seg for de troende. Hans åpenbaring vil resultere i at noen blir dratt, samlet, rykket opp og mottatt av Herren. Når dette skjer vil alle troende bli forvandlet og de døde i troen vil oppstå. Alle disse vil sammen med Herren dra til himmelen hvor et sted er beredt for dem.

 

 

 

 

5. TO FORSKJELLIGE HENDELSER

 

 

 

En hovednøkkel til å forstå at Jesus skal rykke sin menighet opp før Daniels 70. åruke, er at vi skiller mellom Bortrykkelsen og Jesu gjenkomst til Oljeberget. Bortrykkelsen skjer før den sjuårige trengselsperioden, mens Jesu gjenkomst er plassert helt på slutten av trengselen, hvor Jesus kommer for å opprette Riket for Israel (Tusenårsriket).

Enhver som er hungrig på det profetiske ord må skille mellom de skriftstedene som taler om bortrykkelsen og de som berører Jesu gjenkomst.

 

De som tror på bortrykkelse etter trengselen sier: ”Hvis bortrykkelsen og Jesu gjenkomst er to atskilte hendelser, så må det i hvert fall finnes ett skriftsted som lærer dette.”

 

Slik er det dessverre ikke alltid. Mange viktige doktriner kommer ikke klart fram i ett enkelt skriftsted. Vi må ofte sammenligne flere skriftsteder og harmonisere dem til vi finner et system som stemmer med summen av Guds Ord.

 

Skriftsteder om bortrykkelsen og Jesu gjenkomst:

Bortrykkelsen

Jesu gjenkomst

Johannes 14:1-3

Daniel 2:44-45

Romerne 8:19

Daniel 7:9-14

1 Korinter 1:7-8

Daniel 12:1-3

1 Korinter 16:22

Sakarias 12:10

Filipperne 3:20-21

Matteus 13:41

Filipperne 4:5

Matteus 24:15-31

Kolosserne 3:4

Matteus 26:64

1 Tessaloniker 1:10

Markus 13:14-27

1 Tessaloniker 2:19

Markus 14:62

1 Tessaloniker 4:13-18

Lukas 21:25-28

1 Tessaloniker 5:9

Ap.gjerninger 1:9-11

1 Tessaloniker 5:23

Ap.gjerninger 3:19-21

2 Tessaloniker 2:1

1 Tessaloniker 3:13

1 Timoteus 6:14

2 Tessaloniker 1:6-10

2 Timoteus 4:1

2 Tessaloniker 2:8

2 Timoteus 4:8

1 Peter 4:12-13

Titus 2:13

2 Peter 3:1-14

Hebreerne 9:28

Judas 14-15

Jakob 5:7-9

Åpenbaringen 1:7

1 Peter 1:7,13

Åpenbaringen 19:11-20:6

1 Peter 5:4

Åpenbaringen 22:7

1 Johannes 2:28-3:2

Åpenbaringen 22:12

Judas 21

Åpenbaringen 22:20

Åpenbaringen 2:25

 

Åpenbaringen 3:10

 

 

Kontraster mellom Menighetens Bortrykkelse og Jesu gjenkomst:             

Bortrykkelsen

Jesu gjenkomst

Alle troende forvandles

Ingen forvandles

Forvandlede troende kommer til himmelen

Forvandlede troende kommer tilbake til jorden

Ingen dom over jorden

Jorden dømt og rettferdighet etablert

Overhengende, kan skje akkurat nå, ingenting må oppfylles

Hendelser må gå i oppfyllelse først (eks. trengselen)

Ikke omtalt i GT

Ofte omtalt i GT

Bare for troende

Berører alle mennesker

Før vredens dag

Avslutter vredens dag

Satan ikke omtalt

Satan bundet

Kristus kommer for sine egne

Kristus kommer med sine egne

Han kommer i luften

Han kommer til jorden

Han kommer for å hente sin brud

Han kommer med sin brud

Bare hans egne vil se ham

Hvert øye skal se ham

Trengselen begynner

Tusenårsriket begynner

 

Disse kontrastene gjør det klart at menighetens bortrykkelse er en hendelse helt forskjellig fra Herrens gjenkomst for å etablere sitt Rike, og dette bekrefter at bortrykkelsen skjer før trengselen!

 

Vi finner ordet menighet hele 7 ganger i kapittel 2 og 3 i Åpenbaringsboken. Deretter nevnes den ikke en eneste gang i kapitlene 4-19, som omhandler "den store trengsel". Dette burde si oss noe om at menigheten ikke befinner seg på jorden under denne kommende trengselstid.

 

 

 

6. FLERE KONTRASTER
 
 
 
 
Paulus taler om bortrykkelsen som en hemmelighet (1. Korinter 15:51-54), dvs, en sannhet som ikke var kjent før den ble åpenbart for apostlene (Kolosserne 1:26). Det betyr at bortrykkelsen ikke kan være det samme som Jesu gjenkomst, fordi den hendelsen var profetert mange ganger i GT (Sakarias 12:10; 14:4; Daniel 12:1-3).
 

At dette er to forskjellige hendelser kommer klart fram i Skriften. Den eneste utfordringen i den eskatologiske debatt er tidsintervallet mellom disse to begivenhetene.

 

En intervall mellom bortrykkelsen og Jesu annet komme er nødvendig for å harmonisere flere hendelser som er forutsagt i Bibelen. Flere ting i NT faller på plass ved et pretribulasjonistisk intervall på sju år, mens forkjempere for andre syn, særlig posttribulasjonister, blir tvunget til å konstruere scenarier som ikke realistisk tillater normal tidsangivelse.

 

  • 2 Korinter 5:10 lærer at alle kristne skal stilles framfor Kristi domstol i himmelen. Denne hendelsen blir aldri nevn i forbindelse med den detaljerte skildringen av Jesu annet komme til jorden. Siden denne bedømmelsen av de kristne krever en hvis tid, så passer det godt med et pretribulasjonistisk gap på sju år.

 

  • Åpenbaringen 19:7-10 framstiller menigheten som Kristi brud som har gjort seg rede for bryllup (med hvit lin, som representerer de rettferdige gjerningene til de hellige). Bruden har allerede kledd seg og forberedt seg på å vende tilbake med Kristus ved hans anre komme. (Åpenbaringen 19:11-18) Vi må forstå det slik at menigheten må være fullkommen og i himmelen (ved bortrykkelsen) for å ha forberedt seg på den måten Åpenbaringen 19 beskriver. Dette krever et intervall som pretribulasjonistene lett kan forklare.

 

  • Åpenbaringen 4:1-5:14 taler om 24 eldste som oftest blir tolket til å representere menigheten. I NT har ”de eldste” den høyeste posisjon i menigheten, og representerer hele menigheten (Ap.gjerninger 15:6; 20:28). I GT ble 24 eldste utvalgt av kong David for å representere hele det levittiske presteskap (1 Krøniker 24). Når disse 24 eldste møttes i templet i Jerusalem, så var hele presteskapet representert. Derfor synes det slik at de 24 eldste representerer forløste mennesker. Menigheten er inkludert og er derfor i himmelen før trengselen begynner. 
 
 
 
 
 
 
7. ERSTATNINGSTEOLOGI?
 
 
 
 
 
Til slutt vil jeg si noe i forbindelse med jødene og Israel. I enkelte sammenhenger blir læren om Menighetens Bortrykkelse før den store trengsel, å regne som erstatningsteologi. Man mener da at vi driver en antisemittistisk lære ved å love bortrykkelse og Lammets Bryllup for menigheten, mens Israel, som i Bibelen blir omtalt som Guds eiendomsfolk, må gå igjennom den store trengsel og fryktelige lidelser. En mener at vi her neglisjerer jødenes rolle.
 
Jeg forstår innvendingen, men det er viktig å se at også jøder har sin plass blant de 24 eldste. Det er mange messiastroende jøder i Israel i dag, og det blir stadig flere. Gud har en spesiell plan med jødene som sitt eget folk, og det er spesielt knyttet til Riket for Israel (Tusenårsriket). Bibelen taler i Romerbrevet om at hele den gjenlevende rest av Israels barn skal bli frelst på en dag! (Romerne 11:25-29)
 
Samtidig er det selvsagt slik at enhver som tror på Jesus Kristus som hele verdens frelser (ikke minst også Israels) gav Gud rett til å bli Guds barn! Dette gjelder alle!

Vi må gi Guds Ord rett når det taler om Kristi Brud, som er Menigheten av de troende - fra alle stammer og tungemål.....