INNLEDNING

 

 

“Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så mye, men disiplene dine faster ikke? Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.”(Matteus 9:14-15)

 

Døperen Johannes sendte sine disipler til Jesus for å spørre ham om faste. De var vant til å faste, og det samme var fariseerne. Men Jesus og hans disipler fastet ikke. Hvorfor?

 

Jesus svarer med å si: "Kan brudgommens venner sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste."

Bibelen nevner ikke at Jesus fastet sammen med sine disipler. Vi vet at han fastet før han valgte dem - da han var alene i ørkenen i 40 dager og netter. Men sammen med disiplene fastet han ikke. Grunnen var at dette ikke var en tid for sorg, men en tid for åpenbaringen av Guds rike. Brudgommen (Jesus) var fortsatt sammen med vennene sine, og det var en tid av glede, ikke av faste.

Men etter at Jesus døde på korset, ble han tatt bort fra sine disipler. Etter den dagen er det en tid for alle hans disipler til å faste. Dette betyr også hans disipler i dag – det betyr du og jeg.

Disse ordene fra Jesus var profetiske. De første kristne oppfylte dette. Det samme gjorde mange trofaste menn og kvinner gjennom de følgende generasjoner - gjennom århundrene. Men hvor er de troende som faster og ber i dag? Det er alt for få kristne i dag som tar disse ordene fra Jesus på alvor. Og derfor er Guds menighet svak og full av lidene sjeler.

 

 

 

1. HVA BETYR FASTE?

 

 

La oss se på definisjonen av ordet faste:

- Å faste (gresk: "nesteuo") betyr "å ikke spise".
- Esthio (gresk): å spise
- Ne (gresk): negativt prefiks – ikke

 

Det er noen som sier at faste kan bety andre ting enn å holde seg unna mat. De sier at faste betyr å holde seg borte fra alt som kan hindre ditt forhold til Gud. Vel, det er sant at det er mange ting som kan stå som en barriere i vårt forhold til Gud. Men uansett så er den bibelske betydningen av ordet faste, å ikke spise.

 

 

 

2. DEN TOTALE FASTE

 

 

 

a) Jesus

 

 

“Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige by og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.” (Matteus 4:1-11)

 

Jesus ble av Ånden ført ut i ørkenen – for å bli fristet av djevelen. Dette var en åndelig test for Jesus. Og han forberedte seg til dette gjennom bønn og faste.

 

Denne teksten forteller oss at Jesus ikke spiste på 40 dager, deretter ble han sulten.

Vi finner den samme historien i Lukas-evangeliet, og her står det at "..Han spiste ingenting .." (Lukas 4:1-2)

 

Her står det veldig klart at Jesus ikke spiste. Men vi vet ikke om han drakk. Det er forskjellige meninger om dette blant bibellærere. Men da Satan kom for å friste ham, fristet han Ham kun med brød, ikke med vann. Om dette betyr at Jesus fastet bare fra å spise, men drakk vann, sier ikke Bibelen noe om.

 

Et argument for at han må ha drukket vann, er at et menneske ikke klarer å leve uten vann mer enn noen få dager. Vi leser at Jesus la av seg det gudommelige og ble prøvd i alt, som et menneske, men uten synd. Dersom Jesus hadde møtt disse fristelsene i egenskap av å være Gud, ville det ikke vært en reell fristelse.

Et motargument til dette blir det faktum at vi leser at både Moses og Elia også fastet i 40 dager, men de verken åt eller drakk! Dette står klart og tydelig. Men grunnen til dette bør være veldig klar. Både Moses og Elia ble holdt oppe av Herren, og kunne derfor utholde denne fasten. Jesus måtte derimot gå igjennom denne fasten i djevelens nærhet, som et menneske! Derfor er det ikke å undres over at Jesus må ha drukket vann, selv om Moses og Elia, i sine overnaturlige faster, ikke gjorde dette.

 

 

b) Moses

 


Moses var i samme situasjon som Jesus, da han var oppe på fjellet Sinai for å motta de 10 bud fra Gud:

 

“Da jeg var gått opp på fjellet for å ta imot steintavlene, tavlene med den pakten som Herren hadde gjort med dere, da ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter uten å ete brød og uten å drikke vann. Og Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger. På dem sto skrevet alle de ordene Herren hadde talt med dere på fjellet midt ut av ilden den dagen dere var samlet der. Det var da de førti dagene og førti nettene var over, at Herren ga meg de to steintavlene, paktens tavler.”

 

“Da vendte jeg meg og gikk ned av fjellet, mens fjellet sto i lys lue, og i mine to hender hadde jeg paktens to tavler. Jeg fikk se at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og gjort dere en støpt kalv. Dere var allerede veket av fra den vei Herren hadde befalt dere å vandre. Så tok jeg begge tavlene som jeg hadde i hendene, og kastet dem fra meg og slo dem i stykker for deres øyne. Enda en gang kastet jeg meg ned for Herrens åsyn. Jeg åt ikke brød og drakk ikke vann i førti dager, på grunn av alle de synder dere hadde gjort dere skyldig i. Dere gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og egget ham til vrede. For jeg fryktet for den vrede og harme som ble opptent mot dere hos Herren, så han ville gjøre ende på dere. Også denne gangen hørte Herren meg.”

(5 Mosebok 9:9-11 og 15-19)

 

Moses sier at han «verken åt brød eller drakk vann ..."
Dette er det vi kaller for den totale faste: Å verken spise eller drikke.

 

c) Elia

 

 

“Men Herrens engel kom igjen andre gangen og rørte ved ham og sa: Stå opp og et! Ellers blir veien for lang for deg. Da sto han opp og åt og drakk. Og styrket ved denne maten gikk han førti dager og førti netter, til han kom til Guds berg, Horeb.” (1 Kongebok 19:7-8)

Elias ble styrket av den himmelske kaken han hadde spist. Dette gjorde at han fikk overnaturlig kraft til å tåle en faste på førti døgn.

d) Daniel

Vi finner også et eksempel med Daniel, da han søkte Gud i bønn og faste:

“I perserkongen Kyros’ tredje år kom det i en åpenbaring et ord til Daniel, han som hadde fått navnet Beltsasar. Dette ordet er sant, og det varsler stor trengsel. Han merket seg ordet og ga akt på synet. På den tiden hadde jeg, Daniel, sørget i tre uker. Fine retter åt jeg ikke. Kjøtt og vin kom ikke i min munn. Heller ikke salvet jeg meg før de tre ukene var til ende.” (Daniel 10:1-3)

 

 Han ville ikke spise kjøtt eller drikke vin i 3 uker. Det er noen som sier at kanskje han spiste grønnsaker og drakk vann i denne perioden. Dette fordi han gjorde så da han var en ung student hos Kongen.

“Kongen sa til Aspenas, sin øverste hoffmann, at han skulle ta med seg noen av Israels barn, både av kongeætten og av de ansette familiene, unge gutter som var uten lyte, med vakkert utseende, som la for dagen forstand på allslags visdom og hadde evner til å vinne kunnskap og få innsikt i vitenskap, slike som var skikket til å tjene i kongens slott. Dem skulle han gi opplæring i kaldeernes skrift og språk. Kongen fastsatte deres daglige tildeling av kongens fine mat og av vinen han drakk. I tre år skulle de få opplæring, og når denne tiden var til ende, skulle de stå i tjeneste hos kongen. Blant dem var Daniel, Hananja, Misjael og Asarja, av Judas barn. Den øverste hoffmannen ga dem nye navn. Daniel kalte han Beltsasar, Hananja ble kalt Sjadrak, Misjael ble kalt Mesjak, og Asarja fikk navnet Abed-Nego. Men Daniel satte seg fore i sitt hjerte at han ikke ville gjøre seg uren med kongens fine mat og med vinen som han drakk. Han ba den øverste hoffmannen om at han måtte slippe å gjøre seg uren. Og Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos den øverste hoffmannen. Men den øverste hoffmannen sa til Daniel: Jeg er redd for min herre, kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hva om han skulle synes at dere ser dårligere ut enn de andre guttene på deres alder? Da ville dere føre skyld over mitt hode hos kongen. Da sa Daniel til oppsynsmannen, som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja: Jeg ber deg, prøv dine tjenere i ti dager. La dem gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke. Så kan du siden se nærmere på vårt utseende og likeså de guttenes utseende som spiser kongens fine retter. Gjør så med dine tjenere etter det du da ser! Han hørte da på dem i dette, og prøvde dem i ti dager. Og da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre ut, og at de var i bedre hold enn alle de guttene som hadde spist av kongens fine mat. Så tok oppsynsmannen bort de fine matrettene og vinen som de skulle drikke, og ga dem grønnsaker.” (Daniel 1:3-16)

Her ser vi en annen form for faste enn den totale. Her er det snakk om å avstå fra visse slags mat. Guttene fikk grønnsaker og vann i ti dager. Dette minner om en diett, men ordet faste brukes også i forbindelse med denne hendelsen.

Denne formen for faste kan gjøre det lettere for mennesker som lider av ulike sykdommer å ta del i fasten. En diabetiker er avhengig av å følge et bestemt mønster for matinntak, men kan med fordel faste fra usunn mat, slik vi leser om her.

Noen mener at Daniels faste i kapittel 10 kan ha vært av samme slag som vi leser her. Men dette blir spekulasjoner, og jeg tror at Daniel var i en total faste i hele 21 dager (tre uker) da han søkte Herren i kapittel 10.

Disse historiene fra Bibelen forteller om faste i en spesiell situasjon, med overnaturlig ledelse fra Gud. Jesus, Moses og Daniel fastet på en ekstraordinær måte, og de ble ledet bestemt av Den Hellige Ånd i dette. Det står ikke i Bibelen at Gud krever at alle troende skal faste i 40 dager uten mat og drikke. Det står heller ikke at vi skal faste i 3 uker. Dette er spesielle unntak.

Men vi vil nå se på den form for faste som Bibelen beskriver som den mest normale og vanlige.

 

 

 

3. DEN NORMALE BIBELSKE FASTE

 

 

 

 

“Da han nå var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham. Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre! Men mennene som reiste sammen med ham, ble stående målløse. For de hørte riktignok lyden, men så ingen. Saulus reiste seg da opp fra jorden. Men da han åpnet øynene, så han ikke noe. De leide ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus. I tre dager kunne han ikke se, og han verken åt eller drakk.” (Ap gjerninger 9:3-9)

Bibelen viser oss noen eksempler på hva slags faste som ble praktisert blant folk i Israel og de første kristne. Denne historien om apostelen Paulus' møte med Jesus er bare en av dem. Her ser vi at fasten varte i tre dager. Og det var en total faste, hvilket betyr at han verken åt eller drakk.

Det er en historie fra Esters bok som forklarer i detalj hvordan Israels folk praktisert denne tre dagers fasten for Herren.

“Da sa Ester at de skulle gi Mordekai dette svaret: Gå av sted og få samlet alle jøder som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, så dere verken eter eller drikker noe i tre døgn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte. Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke stemmer med loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme. Mordekai gikk bort og gjorde alt det som Ester hadde pålagt ham.”(Ester 4:15-17)

Hele det jødiske folket var i en svært vanskelig og farlig situasjon. Det var et øyeblikk hvor hele Israels folk kunne blitt tilintetgjort. Selv Dronning Ester kunne ikke føle seg trygg. Derfor begjærte hun denne totale fasten, fordi desperate situasjoner krever desperate handlinger!

Men hvordan ble denne fasten praktisert? Å ikke spise eller drikke i 3 dager og 3 netter! Dette er den vanligste form for faste som vi finner i Skriften. Det er en personlig og individuell faste.

Enkelte som hører dette vil kanskje falle litt av og tenke at dette blir for tøft. La meg derfor si at den mest vanlige måten å praktisere en slik 3 dagers faste på her i vesten, er at man kun avstår fra mat. Det er klart mest vanlig at man tillater seg å ta inn veske (helst bare vann) men avstår fra mat.

Her må enhver finne sin "måte" under Den Hellige Ånds ledelse...

 

 

 

4. Å FASTE TIL SOLEN GÅR NED

 

 

 

En annen form for faste som Bibelen nevner, er å faste til solen går ned.

“Da dro alle Israels barn, hele folket, opp til Betel. Der satt de og gråt for Herrens åsyn og fastet denne dagen til om kvelden. De ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens åsyn.” (Dommerne 20:26)

 

Faster man på denne måten, kan man jo klare å holde det g1:Samuel,69:e spesielt. (Apg 9: asjonktiserer denne formen for faste.ar prøvd å faste før. Jeg har mange gode kristne venner fraående i flerfoldige dager!

 

Derfor kan denne formen for faste være å anbefale for den som aldri har prøvd å faste før. Jeg har mange gode kristne venner fra Romania, og der er det flere som praktiserer denne formen for faste.

 

 

 

 

5. NÅR BURDE VI FASTE?

 

 

 

Bibelen gir ingen spesifikke instruksjoner til de troende i Det Nye Testamentet om spesielle øyeblikk når vi må faste. Faste er en hemmelig avtale mellom deg og Gud, og bør ikke gjøres i anskuelse av andre mennesker. Det er nok at du og familien din vet at du faster.

Når dere faster, skal dere ikke gå med mørkt ansikt, slik hyklerne gjør. De gjør ansiktet sitt ukjennelig for å vise folk at de faster. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn. Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt, så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.” (Matteus 6:16-18)

 

Men uansett, gir Bibelen oss eksempler på situasjoner der det er vanlig og nødvendig for den troende å faste:

1. I en farlig og vanskelig situasjon. (Ester 4:16)
2. For spesifik åndelige ledelse. (Ap gjerninger 13:1-4)
3. Når Gud har kalt deg til noe spesielt. (Ap gjerninger 9:9)
4. For personlig overgivelse til Guds vilje og plan. (Salme 69:10) (1 Samuel 1:2-11)
5. Når man er i bønn og forbønn. (Esra 10:1 og 6) (2 Krøniker 7:14)
6. For å bryte ned demoniske makter og festningsverker (Matteus 17:21)
7. For åpenbaringer og åndelig forståelse. (Daniel 9:1-3)

Bortsett fra dette kan vi si at det er normalt for en kristen å faste:
1. For hans / hennes familie (ektefelle, barn)
2. For menigheten din.
3. For jobben din.
4. For nasjonen din.

 

 

 

 

6. JESAJA 58 – DEN RETTE FASTE

 

 

 

 

Det er viktig å være klar over at faste ikke bare handler om fromhet og det å avstå fra mat. Faste har også noe med barmhjertighet å gjøre. Her kommer et meget utfordrende skriftavsnitt fra profeten Jesaja, hvor Gud selv beskriver hva som er den rette faste.

 

“Meg spør de dag for dag, de krever å få vite mine veier. Som om de var et folk som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds lov, krever de av meg rettferdige dommer. De vil at Gud skal komme nær til dem. Hvorfor faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du akter ikke på det? - Se, på den dagen dere faster, gjør dere som dere lyster og utbytter arbeidsfolkene deres. Se, for å trette og strides faster dere, for å slå med ugudelighets neve. Dere faster ikke slik nå at deres røst kan bli hørt i det høye. Er dette den fasten jeg finner behag i, en dag når et menneske plager sin sjel? At en bøyer sitt hode som et siv og reder sin seng i sekk og aske - kaller du det en faste og en dag som behager Herren? Er ikke dette den fasten jeg finner behag i, at dere løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk? Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod? Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal gå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp. Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du får bort hvert åk iblant deg og lar være å peke fingrer og tale ondt, når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt skal bli som midt på dagen. Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter.” (Jesaja 58:2-11)

 

Det hjelper altså ikke hvor mye vi enn faster, dersom det ikke også reflekteres ved at vi vandrer i kjærlighet. Vi er kalt til å leve for andre, ikke bare for oss selv. Vi er kalt til å vise barmhjertighet og kjærlighet til mennesker som har det vanskelig.

Bibelen kaller faktisk det å vandre i kjærlighet og barmhjertighet for Den Rette Faste!

 

7. NÅR – IKKE DERSOM!

 

 

 

“Ta dere i vare så dere ikke gir deres almisse for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. Når du gir almisse, skal du ikke gjøre det kjent med basun, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å bli æret av mennesker. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn! Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør, slik at din gave kan være i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare. Og når dere ber, da vær ikke som hyklerne. De vil gjerne stå i synagogene og på gatehjørnene og be, for å vise seg for folk. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn! Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres Far vet hva dere trenger til før dere ber ham.”

Når dere faster, skal dere ikke gå med mørkt ansikt, slik hyklerne gjør. De gjør ansiktet sitt ukjennelig for å vise folk at de faster. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn. Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt, så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.” (Matteus 6:1-6 og 16-18)

 

Kan du se at Jesus gir oss en befaling og ikke bare en anbefaling eller forslag?
Når du gir - ikke hvis du gir!
Når du ber - ikke hvis du ber!
r du faster - ikke hvis du faster!

Jesus ga oss ikke anbefaling eller et forslag. Han sa ikke dersom eller hvis! Nei, han sa når fordi han forventer at disse elementene skal være en del av den kristnes livsstil. Å gi, å be og å faste.

 

“Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!” (Matteus 28:19-20)

 

Vi er kalt til å undervise de troende til å holde alt det Jesus ba oss om å gjøre, ikke bare en del av det. Det er mange menigheter i dag som ikke engang snakker om faste. Men Gud ønsker å fostre opp et sterkt folk, som vet hva faste betyr og som praktiserer dette på en bibelsk måte. På denne måten vil ditt kristne liv skyte fart, og Gud kan føre deg inn i et enda dypere liv med Ham. I ytterste konsekvens vil dette også føre til at menighetene blomstrer og får oppleve nye velsignelser.

 
izmir escort izmir escort ankara escort ankara escort