Moses var et forbilde på Kristus, som det særlig går frem av to punkter:

1) Moses befridde hele folket fra en forferdelig trelldom. Men syndens trelldom, som Kristus frelser oss fra, er mye mer forferdelig enn Egyptens trelldom.

2) De gav begge en ny lov. Men hvor meget større Kristi lov er, det viser han i Bergprekenen - en lov, som mere berører selve motivene for karakteren og handlingene enn de ytre gjerninger, en lov, som gjelder for et omvendt folk og siden skal gjelde for en frelst verden (for Bergprekenen kommer til å bli samfunnsnormen i tusenårsriket), mens Mose lov gjaldt Israels nasjon. Den guddommelige lov blir uttrykt i det dobbelte kjærlighetsbud, for til slutt å krystalliseres i det eneste ord: kjærlighet.