Kjærlighet

  • Broen

     
     
     
     
    Det var en gang en stor togbro som strakte seg over en bred elv. Denne broen var slik laget at den kunne dreies sidelengs, så det var fri passasje for skip på begge sider av den når den sto sånn. Mesteparten av tiden sto den akkurat slik, parallelt med elvebredden. Men på visse tider hver dag kom det tog, og broen ble snudd sidelengs til den lå på tvers av elven så togene kunne krysse den. 
     
    En mann var ansatt til å passe på dette, og han satt i ett lite skur på den ene siden av elven og manøvrerte broen frem og tilbake og sørget for at den ble låst på plass til skinnegangen på begge sider. 
     
    En kveld satt han og ventet på det siste toget for dagen, og imens han kikket ut gjennom det svinnende dagslyset, så han frontlysene på toget. Han ventet til det var så nær som forskriftene sa det skulle være før broen ble svingt på plass, og snudde så broen. Da han dro i spaken som skulle låse skinnene fast til broen på hver side, oppdaget han til sin skrekk at den ikke virket. Hvis broen ikke var sikret i hver ende, ville den slenge fram og tilbake når toget kjørte ut på den, og toget ville spore av og ut i elven. Dette toget var et passasjertog med mange mennesker om bord.
     
    Han lot broen bli stående på tvers av elven, og skyndte seg over til den andre siden. Der var det en lang spak han kunne dra i for å sikre broen manuelt, men han måtte holde den godt fast mens toget passerte. Han kunne høre buldringen fra toget nå, og han tok tak i spaken og dro i den mens han lente seg bakover med hele kroppsvekten for å holde mekanismen låst. Livene til mange mennesker var avhengige av denne mannens krefter.
     
    Da hørte han en stemme komme gjennom mørket fra den siden der skuret sto, som fikk blodet til å gå kaldt gjennom årene hans: “Pappa! Hvor er du?”
     
    Hans fire år gamle sønn var på vei over broen for å se etter ham. Hans første tanke var å rope til barnet sitt: “Løp! Løp!”, men toget var for nær, de korte små bena kunne aldri klare å rekke over broen i tide. Mannen holdt nesten på å slippe spaken for å løpe å redde sønnen sin, men han innså at han aldri ville rekke tilbake til spaken i tide. Enten måtte menneskene på toget dø, eller sønnen hans.
     
    Han tenkte seg om et øyeblikk før han tok sin beslutning. Toget kom stødig og hurtigere susende, og ingen om bord i det så den lille knuste kroppen, som skånselløst ble slengt ned i elva av det dundrende toget. Heller ikke så de den stakkars, hulkende mannen som fremdeles klynget seg til spaken lenge etter at toget hadde passert. De så ham ikke da han gikk sakte hjemover, saktere enn han noen gang hadde gått, for å fortelle sin kone hvordan han hadde ofret sønnen sin.
     
    Hvis du kan fatte følelsene som for igjennom denne mannens hjerte, kan du kanskje begynne å forstå følelsene som vår Far i himmelen hadde, da Han ofret sin egen Sønn for å sikre broen mellom oss og Ham. Er det så rart at Han fikk jorden til å skjelve og himmelen til å mørkne da Sønnens Hans døde? Hvordan tror du Han føler det når vi suser igjennom livet uten å ofre en tanke på det som Jesus gjorde for oss? Når var det du sist takket Ham for at Han ofret sin Sønn?
     
    “For så har Gud elsket verden, at Han gav Sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham ikke skal fortapes, men ha evig liv.” (Johannes 3:16)
     
    Hvorfor var Frelseren villig til å lide for oss? Klarer vi å fatte den grad av lidelse Han gjennomgikk for oss? Dette gjorde han for deg! Så DU ikke skal fortapes men ha evig liv!
  • Ditt Største Behov

     
     
    INNLEDNING
     
     
    Hva er menneskets viktigste behov?
     
    Dette spørsmålet ble stilt i klassen da jeg gikk på videregående skole for en del år siden. Spørsmålet utviklet seg til å bli en gruppeoppgave, hvor klassen ble inndelt i grupper. Vi fikk god tid til å finne svar på spørsmålet. Vi skulle gruppere de behovene vi kom fram til, etter hverandre, de viktigste først og så de mindre viktige etter hvert.
     
     
    1. VÅRE FYSISKE BEHOV
     
     
    Vi kom fram til mange livsviktige behov, og rekkefølgen ble vel omtrendt slik:
     
     
    1. Luft
     
    Hvor lenge kan et menneske leve uten luft/oksygen? Det er vel snakk om kun noen minutter. Våre lunger trenger luft, for at vi skal kunne puste. Vårt hjerte trenger luft til blodet som pumpes rundt i kroppen vår.
     
    Det har vært mange rekordforsøk på hvor lenge et mennesker kan oppholde seg under vann uten å innta oksygen. (Det er ikke et rekordforsøk som du burde prøve deg på, da dette er livsfarlig).
     
    Vi ser det samme når mennesker er ute i verdensrommet. De er totalt avhengige av en konstant tilførsel av oksygen.
     
    Så vi kom egentlig fram til at dette måtte være det viktigste av alle grunnleggende behov.
     
     
    2. Vann
     
    Hvor lenge kan et menneske leve uten å ta inn veske/vann? Vann er et av våre mest livsnødvendige behov, likesom luft er det. Faktisk består menneskekroppen av omlag 80% vann!
     
    Tenk deg å slippe opp for vann i en ørken, med bare sand i alle retninger! Da hadde vi vært riktig ille ute. La oss anta at mennesket kan overleve omlag 4 dager uten vann.
     
     
    3. Søvn
     
    Hvor lenge kan et menneske holde det gående uten søvn? Vi har vel de fleste prøvd å holde oss våkne en natt i blandt, kanskje også to netter i strekk. Men vi kjenner fort at vi blir slappe og veldig trøtte. Kroppen kjennes tung, sansene sløves, reaksjonsevnen blir dårligere osv. Man får til slutt vondt i hele kroppen. Man blir rett og slett syk!
     
    Man kjenner til mennesker som har klart å holde det gående i flere døgn uten søvn, men for et normalt menneske, som er i normal aktivitet, er det ikke snakk om mange dagene.
     
     
     4. Levedyktig klima
    Mennesket reagerer ved store temperatur og klimaforandringer. Man blir forkjølet, får influensa og kan også få lungebetennelse. Det skal ikke så mye til før dette også kan utløse andre og mer alvorlige sykdommer. Vi er avhengige av å leve i et godt og levedyktig klima, og helst vandre rundt i en temperatur på mellom 10 og 30 plussgrader. Blir det kaldere enn 10 grader, begynner vi å kle på oss mer, og går gradene under minus, kler vi oss ekstra godt.
     
    Det samme gjelder på plussiden - blir det merkbart varmere enn 30 plussgrader, så blir det ubehagelig. Noen av oss begynner å kjenne på ubehag allerede ved 25 plussgrader. 
     
    Vi hører om mennesker som fryser i hjel fordi de ikke har midler til å skaffe seg nok varme om vinteren. På samme måte hører vi om andre, som dør av heteslag i varmere strøk. Her kan vi godt tenke litt på ozonlaget og klimaødeleggelser som vi opplever mer og mer av i vår tid.
     
    Skulle vi forsøke oss på en ekspedisjon på Nord- eller Sydpolen, krever dette helt spesielle klær og annet utstyr som gir oss en tålelig temperatur inn mot kroppen. Den normale kroppstemperaturen er 37,5 grader, og vi tåler ikke mange gradene opp eller ned (feber) før døden inntrer.
     
     
    5. Mat
    Hvor mange døgn kan et menneske leve uten mat? Ganske lenge i forhold til om vi mangler luft, vann eller søvn. Men kroppen reagerer raskt ved mangel på vitaminer og næringsstoffer som kroppen får får gjennom mat. Sult og hungersnød er et av de største verdensproblem i dag. Millioner av mennesker dør av sult hvert år, men faktisk finnes det nok ressurser på jorden til å brødfø alle! Det er et paradoks, og en skandale. Her har de rike og industrialiserte landene mye "blod på sine hender".
     
    Vi vet at det er svært viktig for et menneske med et sunt og riktig kosthold. Faktisk taler også Bibelen en hel del om å spise sunn og frisk mat. Mat er altså et meget viktig behov.
     
    Bibelen forteller at Jesus fastet i 40 dager, og deretter ble han sulten.
     
    "Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og han ble av Ånden ført omkring i ørkenen. I førti dager ble han fristet av djevelen. I disse dagene spiste han ikke noe, og da de var til ende, ble han sulten." (Lukas 4:1-2)
     
    6. Andre viktige behov

    Det er også andre viktige behov som er verdt å nevne, slik som:
     
    - Klær
    - Et hus å bo i - et hjem
    - Møbler, hvitevarer, bil osv
    - Penger er nødvendig for å kunne skaffe seg alt dette
    - En jobb er nødvendig for å få nok penger til å skaffe seg alt dette. Å arbeide er et livsgrunnlag.
     
     
    2. HVA MED KJÆRLIGHET?
     
    Det var én ting som klassen i sin iver glemte. Vi glemte et behov som er minst like viktig som alle disse andre behovene!
     
    Vi var jo kun opptatt med våre fysiske behov - og disse er selvsagt livsnødvendige.
    - Men hva med våre indre behov?
     
    - Trenger du at noen bryr seg om deg?
    - Har du behov for et sosialt fellesskap?
    - Trenger du å bli godtatt og respektert som den du er?
    - Trenger du omsorg, varme, trøst og trygghet?
     
    Alt dette kan i grunnen oppsummeres i et ord. Og dette ordet påstår jeg er benevnelsen på menneskets viktigste behov. Hva snakker jeg om?
     
    Jo, jeg tenker selvsagt på..... KJÆRLIGHET!!
     
    For hva skal vi egentlig med luft, vann, søvn, klima, mat, klær, hus, jobb og penger dersom vi er konstant ensomme og hele tilværelsen rundt oss er preget av tomhet, kulde, bitterhet og hat? Alt blir jo meningsløst!
     
    Hvorfor er det så mange mennesker som tar sitt eget liv, eller ender opp som sosiale vrakrester midt oppe i vårt velferdssamfunn?
     
    Svaret er at man søker desperat å få tilfredsstilt sin trang og lengsel etter ubetinget, sann og ekte kjærlighet!
     
     
    3. BIBELEN SIER AT GUD ER KJÆRLIGHET
     
    Bibelen hevder faktisk at Gud er kjærlighet!
     
    "Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet." (1 Johannes 4:8)
     
    Når mennesker søker og lengter etter kjærlighet, er det egentlig Gud man lengter og søker etter! Gud ER kjærlighet! Han er opphavet, kilden og svaret på all vår lengsel. Gud er vår skaper og Han kjenner oss best, nettopp fordi Han har skapt oss.
     
    Det var Gud som oppfant kjærligheten, og Han er fortsatt den eneste som kjenner alle kjærlighetens hemmeligheter. Hos Gud er alt vi behøver for å leve et lykkelig og harmonisk liv.
     
     
    4. JESUS ER BEVISET PÅ GUDS KJÆRLIGHET
     
     
    Nå vil vel mange spørre: Hvordan og på hvilken måte har Gud bevist at Han er kjærlighet?
     
    "Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham." (1 Johannes 4:9)
     
    Gud viste oss sin uendelige store kjærlighet da Han sendte sin sønn Jesus til oss mennesker, for at vi skulle bli frelst, tilgitt, gjenopprettet og få evig liv! 
     
    "For så har Gud elsket verden, at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv."  (Johannes 3:16)
     
    Jesus er selve beviset på hvor høyt Gud elsker deg og meg - ja, alle mennesker!
     
    Mitt eget liv ble forvandlet da jeg fikk oppleve Guds kjærlighet gjennom Jesus. Endelig fikk mitt liv mening og innhold! Jeg begynte å se at det Bibelen sier er sant! Det var jo denne kjærligheten jeg hele tiden hadde vært på søken etter.
     
    Men endelig fant jeg svaret på hva som er mitt aller viktigste behov som menneske - nemlig Jesus!
     

    Dette burde jo også klassen vår tenkt på da vi fikk spørsmålet å kartlegge hva som er menneskets viktigste behov. Det er jo alltid en skaper bak det skapte.
     
    - Uret er laget av en urmaker (ikke urtåken)
    - Bilen er produsert på en bilfabrikk
    - Et leksikon blir til på et trykkeri
     
    Ting blir ikke til av seg selv!
     
    - Hva kan en hammer gjøre uten en snekker?
    - Hva er et menneske uten Gud?
     
    Å fornekte Gud blir som om et ur skulle fornekte urmakeren, eller en bok skulle fornekte sin forfatter! Gud har skapt himmelen og jorden og alt som er i dem. Han er vår Far og alle gode og fullkomne gaver kommer fra Ham.
     
    "All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra Lysenes Far. Hos Ham er det ingen veksling mellom godt og ondt." (Jakob 1:17)
     
    Det er altså Gud som har skapt alt vi behøver. Han kan derfor også møte alle våre behov. Han kan stille all vår lengsel. Like mye som Han sørger for luft, vann, søvn, klima, mat, klær, hus og hjem - så sørger Han også for at vi skal ha det godt på innsiden, i våre hjerter!
     
    Det er derfor på tide at du søker kontakt med din skaper - Han som faktisk er ditt aller største behov!
     
     
  • Guds type kjærlighet

    1Kor 13:4-8: ”Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp. Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

    Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, skal de opphøre, eller det er kunnskap, skal den ta slutt”.

     

    Kjærlighet - et tema som mange er opptatt av

    Kjærligheten er ett av de tema som er blitt gjort mest svulstig og pompøst i den moderne tid. Ordet kjærlighet er fra å være handlinger gått over til å bare bli følelser. Alle som har prøvd seg på å preke om emnet kjærlighet har merket seg hvor utrolig vanskelig det er å snakke om. Det er blitt ett luftig, dottete og rosa uttrykk som vanskelig lar seg fange i en Guddommelig setting. Med dagens standard angående løfter blir kjærligheten noe som kan erstattes og forandres i takt med våre ustabile relasjoner. Ett menneske kan i løpet av sitt liv love troskap og kjærlighet til opptil flere personer gjennom både samboerskap og ekteskap. Kjærligheten er i ferd med å miste sin opprinnelige betydning.

    For noen år siden fikk jeg flere gode samtaler med min bestefar. Han vokste opp i en liten bygd. De som levde der arbeidet enten i skogen eller på ett lite gårdsbruk med noen kyr og sauer. Alle kjente alle. Ikke mange forlot bygda for skole eller annet arbeid. Da jeg spurte om hvordan det hadde seg at han giftet seg med min bestemor sa han bare: ”Ja, det var jo ikke mang å velge i. Det ble jo ho!, men æ blei jo gla ti ho etterkvart!” I de siste årene de hadde sammen både viste han og uttrykte sin kjærlighet til henne på ulike vis.

    I vårt vestlige samfunn er dessverre kun den sanselige og erotiske kjærligheten verdsatt i ekteskapet. Det sanselige og begjærlige er satt i høysete for vår måte å drifte det ekteskapelige på. Om disse ting ikke får sin tilmålte plass etter vår mening, ser vi ingen grunn til å forsette samlivet vårt. Til og med i kristne sammenhenger er det blitt slik at når ”kjærligheten er død” er du fri til å gjenoppta ett nytt samliv og ekteskap med en ny partner. Kirken i vår kultur har dessverre mistet potesialet for å la Gud gjenopprette. Guds allmektighet er inntakt i vår tro så lenge det gjelder å få en velsignelse eller en helbredelse, men med engang det gjelder ett forhold ser vi kun begrensninger og en vanskelig partner.

     I våre områder av verden har vi sett ned på det som har med arrangerte ekteskap å gjøre. Men i mange kulturer verden over er det betydelig vektlagt at ekteskap har med en ordning som omfatter ikke bare de to som er gift, men derimot hele familien, samfunnet, religionen og tradisjonene. I både muslimske og jødiske tradisjoner er oppfyllelsen av ekteskapet plikter og ordninger nøye overvåket av familiene. Vi kjenner til jomfruelighet, ektepakter og ikke minst brudepenger. Vi har i vår moderne fremstilling av disse ting forkastet alle andre idealer og erstattet det med kun vår egen tilfredsstillelse. Alle disse momenter som vi kjenner fra arrangerte ekteskap er blitt kastet på båten, men det er interessant å se at de oppfyller en bestemt hensikt som er med å trygge familiene, barna og ikke minst selve ekteskapet.

    Fortellingen om min bestefar er kun en illustrasjon på at ofte så tror vi det er det sanselige kjærligheten som bærer ekteskapet. Det er derimot feil. Den erotiske sanselige kjærlighet skal opphøre, noen den også i perioder innenfor ekteskapet gjerne gjør. Vi vet jo at dette får sin prøve under omstendigheter med barn, arbeid og oppdragelse i familien. Når arbeid og karriere må vike plassen for hjemlige sysler tærer det på forholdets kvalitet. Når sjelen ønsker å få utfolde seg, men må tøyles med barneskrik, matlaging og en mann som ønsker å få tilfredstilt sine behov. Gjerne kommer man over denne perioden, men lider skipbrudd på troen når denne tiden opphører og vakuumet når barna blir større oppstår. Så denne sanselige kjærligheten vil ikke kunne bære et forhold frem til fullendelse.

    Det er et tankekors at vi i vesten alltid starter i den andre enden. Vi oppsluker de sensuelle parter av et forhold først. Det er veldig ofte den seksuelle tilfredsstillelsen som er det første som møter ett par i dag, også i menigheten. Dette fører til en forestilling om at denne handlingen er det viktigste, men det er feil.

     

    Agape – Guds syn på kjærlighet

    Johannes 15,13: Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.

    Evangelisten Johannes konsentrerer kjernen av Guds budskap med denne setningen. Dette er nettopp det som kjennetegner Guds kjærlighet utøst til menneskene. Han gir sitt liv for oss. Jesus sitt forsoningsverk er grunnlagt på at Han gav sin sønn den enbårne for at hver og en som tror på Ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

    La oss se litt på det som står i Jesaja 53:3-11. Her kommer Guds kjærlighet til uttrykk på den klareste måte:

    "Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.

    Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn. Ved trengsel og ved dom ble han revet bort. Men hvem tenkte i hans tid at når han ble utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham?

    De gav ham hans grav blant ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. Men det behaget Herren å knuse ham. Han slo ham med sykdom. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skulle han se etterkommere og leve lenge, og Herrens vilje skulle ha framgang ved hans hånd. Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære."

    Den moderne verden er ikke innstilt på denne kanalen når det kommer til kjærlighet. Når nytelse, begjær og selvutfoldelse er i sentrum, vil ikke Jesus ord om den agapiske kjærlighet komme igjennom. Den representerer det motsatte av verdens visdom.

    Guds kjærlighet overgår vår forstand. Han elsket oss så høyt at Jesus gav sitt liv for oss. Den ultimale kjærlighetserklæring vist Gud oss med sin sønn hengende på korset. Hans venner sviktet, familien trakk seg unna, Peter fornektet og Judas bedro han. Mens alle andre feilet, syndet og forsvant brast Guds hjerte for oss. Vår synd knuste Jesus. Fornedrelsen av min og din synd trakk Jesus ned til den mørkeste avgrunn. Likevel da første dagen i uka opprant møtte han sine med omsorg, tilgivelse og gjenoppretting. Guds kjærlighet til oss setter samme de ødelagte deler av vårt liv.

    Som Fredrik Wisløff skriver i boken Med Ham til Golgata: ”Det var umulig for Jesus både å redde seg selv og frelse de andre. Offeret var nødvendig. Hvetekornet måtte falle til jorden og dø om det skulle bære noe frukt. Og her dør det. Frukten er de manges frelse. Derved at Jesus ikke steg ned av korset viste Han seg som Gud sønn. Han frelste ikke seg selv, men hele verden. En slik Messias forstod ikke menneskene, men en slik Messias var det menneskene trengte. Og slike mennesker er det verden og ekteskapene trenger i dag. Frelser jeg meg selv fra lidelsen, kan jeg ikke redde andre. Ditt offer er de andres frelse!