Trosfrihet

  • Er tros- og samvittighetsfriheten truet i året hvor vi feirer grunnlovens 200-års jubileum?

     

     

    Vi anbefaler følgende tidsaktuelle kronikk av min tidligere pastor Ulf Magne Løvdahl. Her tar han opp flere forhold som bør få kristenheten i vårt land til å reagere. Hvilket samfunn ønsker vi? Er det riktig at våre politikere får bestemme over vår samvittighet?

     

     

    Baptister har i alle generasjoner støttet menneskers rett til å praktisere sin tro, også når det er en tro vi ikke deler. Dette fordi vi mener tros- og samvittighetsfrihet er helt grunnleggende i et samfunn.  Når denne friheten trues, må man si i fra.

     

    I den senere tid har en yrkesgruppe i Norge vært utsatt for et sterkt politisk press, og man ønsker å tvinge dem til å handle mot sin samvittighet, eller å si opp jobben.  Det kan virke som om vi er i ferd med å gå inn i et samfunn som vil begrense menneskers tros- og samvittighetsfrihet, og det i et år hvor vi feirer 200 års jubileet for vår grunnlov.

     

    Det er noen helt grunnleggende prinsipper som trues i vår tid.  Vi har hørt det på flere områder: Trossamfunn som ikke vil etterkomme politikeres ønske om å ansette kvinnelige prester, eller praktiserende homofile, trues med å bli fratatt muligheten til å få tilbakebetalt kirkeskatten (noe som innebærer at man tvinges til å betale en kirkeskatt til samfunnet som andre får tilbakebetalt til det tros- eller livssyn man tilhører). 

     

    Men det som debatteres i dag er legers rett til å følge sin samvittighet - leger som har blitt utdannet til å berge liv og lindre smerte, og derfor finner det vanskelig å bidra til å avslutte liv. Å ha et syn på livet som er annerledes enn ledende politikere, skal ikke aksepteres. Hvis man ikke kan henvise en kvinne til abort på grunn av sin overbevisning eller tro, så skal man tvinges enten til å handle mot sin samvittighet eller å si opp sin jobb som fastlege.

     

    Her må vi rope et varsko. Disse holdningene forbindes ikke med et fritt samfunn, men med autoritære regimer. Slike regimer som tvinger mennesker, mot sin tro, eller mot sin samvittighet, til å gjøre som lederne ønsker. Dette handler ikke om for eller imot kvinnelige- eller homofile prester. Det handler ikke om for eller imot abort. Det dette handler om er om vi skal leve i et samfunn som verdsetter enkeltmenneskets frihet til å praktisere sin tro og til å leve i pakt med samvittigheten. 

     

    De som støtter disse røstene som vil tvinge mennesker til å handle i strid med sin tro/samvittighet, fordi man i sak er enig i at man burde kunne ta abort, tenker veldig kortsiktig. For dette argumentet kan fort bli brukt i en rekke andre saker, hvor man vil frata mennesker muligheten til å etterleve sin tro og overbevisning. Dette er rett og slett grumsete, intolerante og autoritære holdninger. Enten man støtter saken eller ikke, må man rope et klart varsko mot det samfunnet noen ønsker å føre Norge inn i. Et samfunn hvor politikerne skal bestemme over den enkeltes samvittighet og straffe dem som ikke følger deres holdninger med jobbnekt eller ekstra skatter.