Elisja

  • Elias' undergjerninger

     

    Forutsa mørke

    1. Kong 17,1; Jak 5,17

    Melkrukken og oljekruset ble ikke tomt

    1. Kong 17,14

    Et barn vekkes opp til livet

    1. Kong 17,22

    Et offer fortæres av ild fra himmelen

    1. Kong 18,38

    Regn

    1. Kong 18,41

    En høvedsmann og femti mann fortæres av ild fra himmelen

    2. Kong 1,10

    Vannet i Jordan deles

    2. Kong 2,8

     
     
  • Handle på det du ser!

     
     
    INNLEDNING

    "En dag sa profetdisiplene til Elisja: «Huset som vi sitter i her hos deg, er for trangt for oss. La oss få gå ned til Jordan og hente hver sin stokk. Så lager vi oss et sted hvor vi kan være.» «Ja, bare gå!» sa Elisja. En av dem sa: «Vær så snill å gå med tjenerne dine.» Han svarte: «Ja, jeg blir med.» Så gikk han med dem, og da de kom til Jordan, begynte de å felle trær. Men da en av dem felte sitt tre, falt øksen i vannet. Da ropte han høyt: «Å, min herre! Den var til og med lånt!» «Hvor falt den?» spurte gudsmannen. Han viste ham stedet. Da hogg Elisja av et stykke tre og kastet det i vannet. Slik fikk han øksen til å flyte opp. «Ta den opp!» sa han. Og mannen rakte hånden ut og tok øksen." (2 Kongebok 6:1-7)
     
    Her møter vi en liten flokk fra Det Gamle Testamente. Egentlig kan vi godt si at vi møter en liten menighet. Vi finner Elisja (hyrden) og hans disipler (menigheten). Dette er altså en tekst som handler om menigheten, og vi skal se at den har mye å si også til menigheten i dag.
     
     
    1. SE BEHOVET!
     
    Profetens disipler hadde avdekket et behov. Huset var blitt for trangt å holde til i (vers 1).
     
    Også i Guds Menighet i dag ser vi dette skje. virksomheten vokser og "huset" blir for trangt. Slik er det både rent fysisk og også på det åndelige området.
     
    Men det er interessant når menigheten selv ser behovet. Ofte må Gud gjøre mye for å få oss til å se det Han vil at vi skal se. Men her var det full fokus på et behov som var avdekket. Da har man øyne som ser klart, og det er svært viktig i Guds rike.
     
    "For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem. Men dere - salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi dere hører." (Matteus 13:15-16)
     
    Huset var altså blitt for trangt å holde til i.
    Dette var ingen kritikk av det bestående, men en konstatering av et problem. Det er stor forskjell på de to tingene. Vi er ikke kalt til å kritisere, men derimot er det veldig sunt når vi oppdager og avdekker behov i vår midte.
     
    Alt som er levende vokser! Det er en helt naturlig konsekvens av selve livet. En baby blir født, og den vokser til han eller hun er blitt voksen. Etter hvert som man vokser, blir klærne for små og man må ha større klær. Hanna sydde ny kappe til Samuel for hvert år, fordi han hadde vokst ut av den gamle.
     
    "Hans mor laget hvert år en liten kappe til ham. Den hadde hun med til ham, når hun dro opp med mann, for å bære fram det årlige offer." (1 Samuel 2:19)
     
    Man fortsetter å vokse også etter at man har blitt "voksen". Livet utvikler seg hele tiden. Nye celler dannes og hele kroppen fornyes.
     
    Men det er ikke bare det fysiske liv som vokser. Også åndelig liv vokser og fornyes. Dersom dette ikke skjer, er det noe unaturlig og galt fatt.
     
     "Og nå ser du at Herren har gjort med meg som han sa. Han har latt meg leve i førtifem år fra den tid Herren talte disse ord til Moses - hele den tiden da Israel vandret i ørkenen. Og i dag er jeg åttifem år gammel. Ennå er jeg like sterk som jeg var den dagen Moses sendte meg ut. Min styrke er den samme nå som den var den gang, både i strid og til å gå ut og inn." (Josva 14:10-11)
     
    Hvordan kunne Kaleb føle seg like sterk som i sin ungdom, nå som hadde blitt 85 år gammel? Fordi det indre menneske (det åndelige livet) fornyes dag for dag!
     
    "Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag." (2 Korinter 4:16)
     
    Både menigheten og den enkeltes åndelige liv kan komme ut av kurs. Man kan oppleve stagnasjon og "tørre tider". Men da er det så viktig å la Mesteren få slippe til og "fornye alle cellene i kroppen".
     
     
    2. BLI IKKE SITTENDE FOR LENGE!
     
    "Huset vi sitter i er blitt for trangt..."(vers 1)

    Det hadde nok vært både oppbyggende, trygt og godt å sitte hos profeten. Men det å bli undervist i Guds Ord må føre til noe. Det må resultere i handling! Nå var det på tide å gjøre noe!
     
    Gud har ikke kalt oss til å være nytelseskristne, som sitter behagelig i vår lille nytelsesmenighet! Da isolerer vi oss, og det blir ingen vekst. I Guds Menighet i dag er det mange uforløste kall og tjenester. Her ligger det veldig mye ressurser som Gud vil frigjøre.
     
    "La oss gå!" (vers 2)
    Legg merke til noe her. Disiplene sier: "La oss gå..."
    De ber altså om lov! Dette er meget viktig. Det er lett å bare bryte opp etter at du har avdekket et uløst problem eller et behov. Men Gud velsigner ikke brautende handlinger! I denne setninger "la oss få gå" ligger det både tålmodighet, ydmykhet og respekt. Bibelen sier at ydmykhet går forut for ære.
     
    "Frykt for Herren er en tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære." (Ordspråkene 15:33)
     
    "Forut for fall opphøyer en mann seg, men ydmykhet går forut for ære." (Ordspråkene 18:12)
     
    Vi ser videre at de ville bygge et sted som de kunne holde til i. Det er forskjell på å ha et sted å sitte i, mot å ha et sted å holde til i. Det første taler om en passiv nytelsesholdning - å sitte og nyte undervisningen til Elisja. Det andre taler om å ha et sted å vende tilbake til, mens man jobber aktivt med ulike oppgaver og oppdrag.
     
    Menighetens samlingssted skal være en base til oppbyggelse og inspirasjon for arbeidet som pågår der ute. Det skal fungere som et hjem. Man går ut av det om morgenen, og vender tilbake til det på kvelden. Det er et sted man henter ny kraft til hverdagens utfordringer.
     
     
    3. FINN "DIN STOKK"!
     
    Profetdisiplene ville gå og finne hver sin stokk. Dette er et viktig poeng. Du kan ikke gjøre alt alene. Når du avdekker et behov, er det viktig at du er inkluderende og ikke ekskluderende! Det er ikke rom for solospill i Guds Rike. Vi trenger å stå samlet som et fungerende legeme for Herren.
     
    "For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige." (1 Korinter 12:14-22)
     
    Kan du tenke deg noe vakrere i Guds øyne? Hver en gikk for å hente sin stokk. Det er slik det fungerer når Den Hellige Ånd får virke i menigheten.
     
    Derfor er det så viktig at vi alle "går ned til Jordan og finner min stokk". Vi har alle en plass å fylle. Vi har alle en oppgave å utføre i Guds Rike.
     
     
    4. GENERASJONER SAMARBEIDER
     
    "...vær så snill å gå med dine tjenere..." (vers 3)
    Her er det to generasjoner som samarbeider, ikke konkurrerer! Vi ser i blant at generasjoner står mot hverandre i Guds Menighet. De eldre vil én ting, mens de yngre vil noe annet. Ingen ting er mer ødeleggende enn når generasjoner står mot hverandre. Det skaper stagnasjon og indre splid i menigheten.
     
    Det er naturlig at nye generasjoner overtar. Men de gamle er også der, og skal være der! Aktivitetsnivået er kanskje ikke det samme som før. Men Guds kraft og visdom - JA!
     
    Vi ser at dette var gjensidig. Disiplene ber Elisja om å gå med dem. Og Elisja sier: "Ja, jeg vil gå med." Dette er den rette innstillingen: "Ja, jeg vil gå med."
     
    Det blir aldri noe fruktbart ut av å klage på hverandre. Nei, vi går sammen og vi støtter hverandre!
     
     
    5. VÆR VILLIG TIL Å BØYE DIN RYGG
     
    "Og da de kom til Jordan, tok de til å felle trær..." (vers 4)
     
    Skal trær felles, så må rygger bøyes! Dette er et bilde på ydmykhet og innvielse. Det er ikke det samme som "selvutslettelse", men at man innser at "kraften fullendes i svakhet".
     
    "Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan bo i meg." (2 Korinter 12:9)
     
    Til og med Jesus, Guds egen Sønn, hadde behov for å innvie seg innfor de oppgaver som møtte Ham. Skulle da ikke vi ha det enda mer?
     
    Men denne ydmykheten må slå ut til to sider:
    1. Innvielse til Gud og ydmykhet overfor Ham
    2. Innvielse og ydmykhet overfor hverandre
     
    "Og de gav ikke bare slik vi hadde håpet, men de gav seg selv, først til Herren og så til oss, ved Guds vilje." (2 Korinter 8:5)
     
     
    6. LA GUD FORNYE ØKSEN!
     
    "Men da en av dem holdt på med å felle sitt tre, falt øksen i vannet. Da ropte han: Å, min herre! Den var tilmed lånt!" (vers 5)
    Dette verset taler om to ting. Vi leser at øksen falt i vannet. Hvorfor gjorde den det? Fordi mannen ikke passet godt nok på den!
     
    Øksen står her som et bilde på gaver og talenter som Gud har gitt oss. Vi har alle fått noe fra Gud, som Han vil vi skal bruke for Ham.
     
    "Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen da hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde." (1 Peter 4:10)
     
    Men vi må pleie og passe godt på de gaver og talenter vi har fått av Ham. Slik viser vi oss som gode forvaltere i Guds Rike.
     
    Det andre vi leser, er at øksen var lånt. Dette taler om at vi må ha noe personlig fra Gud. Det hjelper ikke at naboen din har fått en sterk opplevelse med Gud. Har du fått det? Du kan ikke låne naboens nådegaver eller gudsopplevelser.
     
    Vi kan ikke leve på "lånte" talenter og nådegaver. Det nytter ikke å prøve å etterligne andre, eller gjøre det samme fordi Gud talte til dem. Vi må selv oppleve å bli lagt på Guds alter og bi formet av Ham. Da vil Han utruste oss med gaver og talenter som vi får et personlig forhold til.
     
    "Da sa Guds mann: Hvor mistet du den? Han viste ham stedet. Da hogg Elisja av et stykke tre og kastet det dit ned og fikk øksen til å flyte opp. Og han sa: Ta den opp! Så rakte mannen ut hånden og tok den." (vers 6 - 7)
     
    Denne disippelen fikk oppleve at øksen ble helt ny for ham. Han fikk øksen igjen, men på mirakuløst vis! Vi kan bare tenke oss at mannen fikk et helt annet forhold til øksen nå, etter at han hadde vært vitne til dette underet.
     
    Legg merke til at det står at gudsmannen viste ham stedet.
    I dette ligger en nye innvielse og overgivelse til Guds plan og vilje. Av og til må også vi la Gud få vise oss "stedet der vi mistet øksen". Om ting har gått i stykker underveis, så kan vi la Gud få vise oss hva som gikk galt, slik at vi kan begynne på nytt igjen.
     
    Legg også merke til at det var et stykke tre som fikk øksen til å flyte opp. Dette trestykket er et bile på Jesu Kristi Kors. Alt fornyes ved korsets fot!
     
    Kanskje du har opplevd å miste ditt kall av syne? Eller kanskje andre ting er gått i stykker i ditt liv? Vers 7 sier at mannen rakte ut hånden og tok øksen. Det er dette du må gjøre kjære venn! Grip tak i det som Gud vil gi deg. Legg ditt liv i Hans hender og overgi deg helt til Hans plan...
     
     
     
     
     
  • La oss bruke det vi har!

    Det er så mange som lengter etter mer av Gud. Og denne lengsel er selvfølgelig alltid av det gode, når den springer ut fra et ærlig ønske om å tjene og ære Gud med alt hva vi får fra ham. Men hvis vi legger merke til hvordan Gud gir sine velsignelser, slik som vi f.eks. ofte finner det omtalt i Guds ord, så viser det seg stadig at Gud ønsker å bygge videre på det han allerede har gitt oss.

     

    Elisja og enken

    Det er så typisk det spørsmålet som profeten Elisja stiller den enken som kom til ham for å be om hjelp i nøden:

    "1En kvinne, kone til en av profetenes disipler, ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer en som han sto i gjeld til, og vil ta begge sønnene mine til treller.

    2Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en krukke med salveolje.

    3Da sa han: Gå til alle naboene dine og be om å få låne hjem noen tomme kar - bare ikke for få!

    4Gå så inn og lukk døren etter deg og sønnene dine. Og hell oljen i alle karene. Etter hvert som de blir fulle, skal du sette dem bort.

    5Og hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene fram til henne, og hun helte i.

    6Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bær fram enda et kar til meg! Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.

    7Så kom hun og fortalte det til Guds mann, og han sa: Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir til overs." - 2. Kong. 4,1-7

    Vi ser her at Elisja var opptatt med å spørre enken , hva har du i huset?. Han begynte ikke med å legge frem andre løsninger for å få tak i penger som den avdøde mannen hennes sto i gjeld til.

     

    Jesus metter fem tusen menn

    Og på samme måte det spørsmålet Jesus stiller sine disipler før han velsigner brødet og fiskene, så det ble mye mer enn det hadde vært: "Hvor mange brød har dere? Gå bort å se etter!".

    "35Da det allerede var blitt sent på dagen, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt langt på dag.

    36Send folket fra deg, så de kan dra bort i bygdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.

    37Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem mat! De sier til ham: Skal vi gå av sted og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?

    38Han sier til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se etter. Da de hadde fått vite det, sa de: Fem brød og to fisker.

    39Han bød dem da å la alle sette seg i grupper i det grønne gresset.

    40De satte seg så ned, flokk ved flokk, noen på hundre, andre på femti.

    41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen*. Så brøt han brødene og ga dem til disiplene for at de skulle gi til folket, og de to fiskene delte han ut til dem alle.

    42Og de spiste alle og ble mette.

    43Og de tok opp tolv fulle kurver med brødstykker og det som var igjen av fisken.

    44De som hadde spist av brødene, var fem tusen mann." - Markus 6,35-44

    Her ser vi et eksempel hvor Jesus ikke ber disiplene løpe å kjøpe brød, men han spurte om hva de hadde. Han til og med sa at de skulle gå og se etter. Jeg tror at vi må også noen ganger se i vårt liv hva vi har. I Efeserbrevet 1,3 står det at Gud har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.

    Vi leser fra 2. Peter 1,3-8:

    "3Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft."

    Vårt fokus må ikke være på hva vi ikke har, men hva vi har.

     

    Lignelsen om talentene

    Legg også merke til at talentene skulle økes, ikke ved at det ble delt ut nye talenter i tillegg til dem som allerede var gitt, men ved at talentene ble brukt (Matt. 25,14-30).

    Kanskje det er her hindringen ligger for mange av oss? Vi synes vi har for lite, og vil så gjerne ha mer, både for oss selv og for menigheten og dens mange og store behov. Og vi ber om nye velsignelser, vi ber om fornyelse, om vekkelse og fremgang. For vår egen del ber vi om mer tro, større kraft, frimodighet og glede i Gud. Og så ligger kanskje svaret i at vi må se etter hva vi har. Du forstår naturligvis hva meningen er; bruk først det vi har, la det ikke bli lagt til side eller bortkastet på grunn av uvirksomhet og utakknemlighet og hva det ellers kan vøre som er årsaken.

    Tro

    Vi ber om mer tro. Vel, det vil Herren så gjerne gi oss. Men troen er ingen "ferdigvare" som sendes innpakket fra himmelen til alle som ber om den. Tro er tillit, og tillit bygger på erfaringer. Derfor er det den prøvede tro som er meget kostbar mer enn gull. Veien til større tro er å prøve Gud, å våge seg ut på løftene, å gjøre bruk av den troen vi allerede har, selv om den er liten og svak. Blir den brukt flittig og frimodig, så skal den nok vokse, og til slutt skal vi erfare at de små vingestumper er vokset ut til sterke vinger. Og så kan vi løfte vingene som ørnen, og trosse stormene og heve oss over listige snarer og skjulte farer, opp over tvilens tåke, opp mot Guds klare blå himmel, der ingen ting stenger.

    Frimodighet

    Slik er det også med vår frimodighet, men vår villighet til å ofre og tjene. Dersom vi mer ville gjøre det lille vi kan, i stedet for å gå omkring og drømme om "nye velsignelse", så skulle de nye velsignelsene komme til oss i form av vekst i nåden.

    "Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!" - Heb. 10,35

    Bønn

    Hvordan blir vi bønnens menn og kvinner? Ganske enkelt ved å be. Men nå innvender noen at det er så vanskelig å be, og de har så liten lyst til å be. Nettopp derfor behøver vi å be som aldri før, og av det styrkes vårt bønneliv.

    Forfatteren av Hebreerbrevet understreker at vi på grunn av Jesu fullbrakte verk, kan komme med frimodighet frem for Gud. Er det vanskelig å be, eller har du liten lyst å be, så si det til Gud. Ærlighet er meget viktig i bønn.

    "La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid." - Heb. 4,16

    Guds ord

    På samme måte er det også med lesingen av Guds Ord. Mange sier at de forsømmer det å lese Guds ord, fordi de får så lite ut av det. Det ville vært minst like sant om de sa at de får så lite ut av Guds ord fordi de forsømmer det. I Ordspråkene 2, fortelles det oss at dersom vi vil få tak i de skatter som er i Guds ord og få mer av den visdom som finnes der, så må vi lete, rope og grave! Det ligger nemlig ikke på overflaten, og kommer heller ikke til i søvne, hendene må også "grave".

    "1Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg,

    2så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen,

    3ja, dersom du roper etter innsikt og løfter din røst for å kalle på forstanden,

    4dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter,

    5da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud." - Ordsp. 2,1-5

     

    Kanskje det kunne være på sin plass i denne forbindelsen å minne om hvor nødvendig det er for en menighet å aktivisere sine medlemmer.

    Det er godt å be om vekkelse, og er godt å tale om denne velsignelse. Men ville ikke vekkelse komme raskere og med sikkerhet, dersom vi alle gjorde hva vi kunne for å vinne noen for Herren? Det er så mange muligheter for den som virkelig vil tjene Herren. Men det kan ofte trenges at vi setter hverandre i gang, at vi oppgløder og tilskynder hverandre og gir plass for hverandre. Det finnes sikkert mange som går omkring med virketrang og en brann i hjertet, men på en eller annen måte blir det ikke stort de får utrettet likevel.

    Det er i det hele ingen tvil om at dersom vi alle gjorde bruk av det vi har, så skulle det ikke bli lenge før store ting ville skje. For vi har allerede fått så meget av Gud, i form av tro, frimodighet, evner, nådegaver, erfaring, lys i Guds ord og mange andre ting, at det er mer enn nok til å berike oss med enda langt større velsignelser; bare vi vil bruke det vi har!

  • Tre Typer Kristne

     

    INNLEDNING

     

    "Den gang Herren ville ta Elia opp til himmelen i en storm, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.Og Elia sa til Elisja: Bli her! For Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel.Da gikk profetenes disipler, som var i Betel, ut til Elisja og sa til ham: Vet du at i dag vil Herren ta din herre bort fra deg over hodet på deg? Han svarte: Ja, jeg vet det. Ti bare stille!Så sa Elia til ham: Elisja, bli her! For Herren har sendt meg til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.Da gikk profetenes disipler, som var i Jeriko, fram til Elisja og sa til ham: Vet du at i dag vil Herren ta din herre bort fra deg over hodet på deg? Han svarte: Ja, jeg vet det. Ti bare stille!Så sa Elia til ham: Bli her! For Herren har sendt meg til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.
    Så gikk de begge av sted.Og femti av profetenes disipler gikk av sted og ble stående rett imot dem langt borte. Men selv sto de begge ved Jordan.Da tok Elia kappen sin og rullet den sammen og slo på vannet. Det skilte seg til begge sider, og de gikk begge over på det tørre.Da de nå var gått over, sa Elia til Elisja: Si hva du ønsker jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg! Elisja sa: La meg få en dobbel del av din ånd!
    Han svarte: Det er en stor ting du ber om. Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det du ber om, ellers får du det ikke.
     
     
    Mens de så gikk og talte sammen, kom det brått en ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre. Og Elia for i stormen opp til himmelen.Da Elisja så det, ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mer. Da tok han fatt i klærne sine og rev dem i to stykker.
    Så tok han opp Elias kappe som var falt av ham. Og han vendte tilbake og sto ved Jordans bredd.
    Og han tok Elias kappe, som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Slik slo også Elisja på vannet, så det skilte seg til begge sider, og han gikk over.Profetenes disipler i Jeriko som sto rett imot ham, så ham, og de sa: Elias ånd hviler over Elisja. Og de kom imot ham og bøyde seg til jorden for ham."
    (2 Kongebok 2:1-15)

     

    Her møter vi tre forskjellige typer og grupper av troende (kristne). Vi har...:

    1. Elias - den gamle læremesteren blant profetene
    2. Elisja - den unge profeten
    3. Profetdisipler (profetflokker, profetskoler)

    Disse tre gruppene er et godt bilde av ulike typer kristne som vi finner rundt oss i dag. Vi finner de som har levd et langt liv med Herren, og vi finner de som er spedbarn i troen. Vi har både de som har sett tidligere vekkelser, og de som kommer til å bringe vekkelse til fremtidige generasjoner.

    La oss derfor ta en titt på disse versene, for å se hva det har å si oss i dag...



    1. ELIAS – DEN GAMLE PROFET OG LÆREMESTER

     

    Elias var den gamle mester og lærer blant profetene. Han var en mann med mye erfaring, akkurat som en far for dem. Men nå var han gammel og mett av dager. Han hadde lagt bak seg et langt liv og en lang tjeneste i Guds rike. Han hadde sett og opplevd mye, og derfor var han full av visdom og åndelig tyngde. Han var virkelig var en åndelig far for disse profetdisiplene.

    Vi kan lære mye av dette eksemplet på disippelskap. Først av alt er det viktig å holde oss nær slike folk som Elias, bare for å lytte og lære av deres erfaringer. Vi må lære å holde oss nær dem som holder seg nær til Gud - og leve i nært forhold til Ham.

    Vi trenger å lære av "de som kjenner Ham som er fra begynnelsen..."

     

     "Jeg skriver til dere, barn, fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld.Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver til dere unge, fordi dere har seiret over den onde.Jeg har skrevet til dere, barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde." (1 Johannes 2:12-14)

    Også her møter vi tre ulike grupper av kristne. Dette taler ikke først og fremst om fysisk alder, men om åndelig modenhet:

    1. Barna: Disse kjennetegnes ved at de kjenner Faderen. Man har altså blitt født på nytt og et Guds barn. Man fryder seg over Ordet om korset og de grunnleggende sannheter i Guds Ord.

    2. De unge: Disse kjennetegnes ved at de har fylt seg med Guds Ord. Guds Ord blir i dem og de har seiret over den onde.

    3. Fedrene: Disse kjennetegnes ved at de kjenner Ham som er fra begynnelsen. Uttrykket vitner helt klart om en sterkere og dypere gudskjennskap enn å "bare" kjenne Faderen.

    Våre nasjoner trenger slike åndelige fedre og mødre, som virkelig har rett hjerte for folket. Åndelige fedre er slike som har dypere kunnskap om Guds karakter og vesen. De kjenner mer av Guds personlighet og hjerte. De har blitt forent med Guds tanker!



    2. PROFETDISIPLENE

     

    Profetdisiplene levde i en sterk åndelig miljø. De ble vitner til sterke mirakler og åndelige opplevelser. De hadde også  profetiske gaver - alle av dem, slik at de visste at noe spesielt var i ferd med å skje. De visste alle at Elias skulle forlate dem, og at Gud ville finne en arvtager - som skulle få salvelsen til å fortsette arbeidet i fotsporene til den gamle profeten. De forsto at dette var dagen da Gud ville peke ut en ny leder blant dem.

    Du skjønner, profetdisiplene hadde all den kunnskapen som de trengte for å forstå deres kall, og fra det - handle på rett måte. Faktisk kunne Gud ha pekt ut hvem som helst av dem til å bli den utvalgte. Salvelsen som Elias hadde var tilgjengelig for alle av dem! Men vi lærer fra dette at Gud ser etter villige hjerter!

    I stedet for å si til Gud: "Herre, her er jeg - bruk meg...", ble de bare "sittende på gjerdet" og se på alt - uten å gjøre noe. De visste hva de burde gjøre, men de gjorde ingenting! Og på grunn av dette gikk de glipp den salvelse som Gud hadde for dem...

    Vi ser den samme historien i dag. Det er for mange troende som bare "sitter på gjerdet" uten å gjøre noe. De tar ikke del i det ansvaret vi alle har i Guds rike. De er "åndelige tilskuere". Men vi må forstå at tro er handling!

    De som "sitter på gjerdet" i våre menigheter, vet nøyaktig hva som bør gjøres for å forbedre arbeidet i menigheten. Og de forteller alle hva de mener om pastoren, ledelsen og arbeidet i menigheten. Men i stedet for å gjøre noe med det, blir de bare "meningskristne", som kritiserer pastoren, evangelisten, ledelsen og alle som prøver å gjøre noe for Guds rike. Du vet, det er mye lettere å bli en "åndelig tilskuer" enn en "åndelig arbeider".

    Derfor ser vi at denne gruppen av kristne (profetdisiplene) fortsatt er den samme. De vil ikke blomstre, og kommer ikke inn i det kall Gud har for dem. Hvorfor? Fordi de har en feil holdning og en feil motiv i sine hjerter...



    3. ELISJA – DEN UTVALGTE

     

    La oss nå se på Elisja. Det er mye mer spennende å studere ham enn disse profetdisiplene.

    Elisja var en ung mann uten noen erfaring. Men han var veldig engstelig for å tjene Gud. Derfor holdt han seg nær den gamle profeten - for å lytte, se og lære.

    Elisja ble kjent som "han som vasker profetens føtter". Han valgte å holde seg nær Elias, for å lære å bli en tjener etter Guds eget hjerte. Og du kan si at tiden Elisja brukt med Elias var "forberedelsestiden" for denne unge profeten.

    Elisja holdt nær til den gamle profeten Elias fordi han hadde et hjerte for folket. Han så alle behov og lidelse blant folket i Israel. Han levde i et samfunn av:
    - Synd
    - Begjær
    - Avgudsdyrkelse
    - Hor og utroskap
    - Vold
    - Fattigdom
    - Forvirring

    Men Elisja hadde et hjerte av kjærlighet og medfølelse. Han elsket sitt eget folk og ønsket å se dem oppleve den frihet og fred som bare Gud kan gi. Han visste at det eneste som kunne frelse dette folket, var den Ånd som hvilte over den gamle profeten!

    Derfor ville han ha tak i denne salvelsen - koste hva det koste ville! Du ser at Elisja hadde et hjerte som slo for andre mennesker, og ikke bare for seg selv. Han hadde rett holdning og hjerte-motiv. Derfor fikk han virkelig Elias' salvelse - i dobbel porsjon!

    Elisja ble Guds instrument til sitt eget folk i sin egen generasjon. Han mottok stafettpinnen fra tidligere generasjoner, og han fullførte sitt løp!

    "Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." (2 Timoteus 4:7-8)