Utskrift
Kategori: Artikler

 

 

 

I denne artikkelen vil jeg fortelle deg om en bevegelse som jeg har støtt på mer og mer i løpet av de senere årene. Jeg velger å kalle bevegelsen for Den messianske bevegelsen, eller Hebrew-roots bevegelsen, som den oftest blir kalt for. Bakgrunnen for denne bevegelsen, er påstanden om at Den kristne kirke har fjernet seg langt fra den sanne lære og hebraiske begreper i Bibelen. 

 

 

Er de greske grunntekstene til Det Nye Testamente falske?

 

 

Bevegelsen fastholder at kristendommen er blitt indoktrinert med kulturen og troen i gresk og romersk filosofi. Ut fra dette mener de at den form for kristen tro og lære, som blir undervist i ulike kirker i dag, har blitt ødelagt med en hedensk etterligning av evangeliene i Det nye testamente. De hevder altså at de greske tekstene er korrupte, og er iherdig overbevist om at hele Bibelen, inkludert Det nye testamente, egentlig ble skrevet på hebraisk (og noe på arameisk). De forkaster dermed alle greske tekster. 

 

Som en følge av dette har de også påtatt seg oppgaven å "forske" seg fram til det rette budskapet. Resultatet er en egen oversettelse, og det er mildt sagt skremmende lesning! Forordet kunne like gjerne vært et forord skrevet av Jehovas vitner, mormonerne eller en ny-religiøs tolkning av Bibelen. De anvender  liberalteologiske argumenter som belegg for at det som av de fleste kristne samfunn annerkjennes som autententiske tekstmanuskripter, er forfalskede, eller hellenisert - dvs preget av gresk språk, kultur og tenkemåte. Hebrew-roots bevegelsen sitter dermed på en egen kunnskap om hva Jesus og hans apostler "egentlig mente" og som da ikke framkommer i våre Bibler. Dette blir et subtilt angrep på påliteligheten av teksten i Bibelen. For dersom den greske teksten er upålitelig og har blitt ødelagt, har jo den kristne kirken ikke lenger noen standard for sannhet! 

 

I læren til denne bevegelsen, finner vi den klassiske kristne troen på at Jesus er Messias, samtidig som det er flere elementer fra jødisk tro og tradisjon. De feirer ikke gudstjeneste på søndag, slik kristne har som vane, men på sabbaten. Den messianske bevegelsen feirer sabbaten med familien fredag kveld, og går så til sabbatsgudstjeneste lørdag formiddag.

 

Denne bevegelsen holder fast på læren om at Kristi død på korset ikke avsluttet den gamle Mosaiske pakt, men i stedet fornyet den, utvidet budskapet og skrev den på hjertene til Guds sanne tilhengere. De lærer at forståelsen av Det nye testamentet bare kan komme fra et hebraisk perspektiv, og at undervisningen fra apostelen Paulus ikke blir forstått tydelig eller undervist korrekt av kristne menigheter i dag. 

 

 

Yeshua eller Jesus?

 


De fleste avviser bruk av navnet Jesus, til fordel for Yeshua eller YHWH, og hevder at dette er de "sanne" navnene som Gud ønsker for seg selv. I de fleste tilfeller løfter de Toraen ut som grunnleggende lære for kirken, noe som fører til at Det nye testamente får sekundær betydning og bare kan bli forstått i lys av Det gamle testamente. Ideen om at Det nye testamente er feil og relevant bare i lys av Det gamle testamente, har også brakt treenighetslæren under angrep av mange talsmenn for Hebrew-roots bevegelsen. 

 

Du behøver ikke grave veldig mye i bevegelsen for å finne argumenter på at bare jødiske fester skal feires, mens jul blir sett på som en ugudelig fest. Å spise kosher, feire sabbat på jødisk vis, holde alle jødiske fester, samt å bruke de hebraiske navnene på både Gud (Yahwe) og Jesus (Yeshua) er viktig for dem. Enkelte mener også at man skal omskjære seg. Man har også adoptert andre jødiske ritualer, som å blåse i Shofar, som er et jødisk horn eller blåseinstrument.


Hver for seg så kan man gjerne gjøre alle disse tingene, problemet er når man mener at dette var Jesu budskap, og at de som ikke tenker slik er blitt forført. Forskjellen mellom å følge prinsipper og lover frivillig og å følge dem av frykt for Guds dom, er enorm. Problemet oppstår når man gjør jødisk matkultur og den jødiske feiringen av ulike fester, og jødisk ortodkse sabbatsforskrifter til et krav på kristen livsstil. Altså at man tillegger jødisk kultur og regler som et frelseskrav, og at man i tillegg mener at alle andre er utenfor felleskapet med Gud.

 

 

Den fariseeriske Jamnia jødedommen 

 

 

Det som også er merkelig med denne bevegelsen, er at det er den fariseeiske jødedommen, slik den ble fastsatt i Jamnia på slutten av det første århundret, som er malen for den rette jødedom. Paradokset er at denne formen for jødedom hadde som hovedtema å ekskludere alle jøder som trodde at Jesus var Messias. Det er den fariseeiske jødedom som overlever og som kommer seirende ut av krisen i det første århundret. Seloter og Saduseere forsvinner, mens tradisjoner og ritualer i den fariseiske bevegelsen overlever. Med andre ord, den retning i Jødedommen som Jesus kritiserer mer enn noe annnet er den som definerer jødedommen videre. Og det er deres ritualer, fester, tolkningsprinsipper som Hebrew-roots bruker som utgangspunkt for hva som er den rette lære.

 

 

Paulus er tydelig og klar i sin lære

 

 

I motsetning til hva denne bevegelsen hevder, er læren til apostelen Paulus i Det nye testamente helt tydelig og selvforklarende. La oss se på noe av det han skriver:

 

"La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til." (Kolosserne 2:16-17)

 

"Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren. Den som eter, gjør det for Herren - han takker jo Gud. Og den som lar være å ete, gjør det for Herren og takker Gud. For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til." (Romerne 14:5-8)

 

Skriften indikerer tydelig at disse spørsmålene er et spørsmål om personlig valg. Disse versene og mange andre gir tydelige bevis på at loven og forskriftene fra Den gamle pakt pakt er avsluttet. Å fortsette å lære at Den gamle pakt fremdeles er i kraft, til tross for hva Det nye testamente lærer, eller vri det nye testamentet til å stemme overens med læren til Hebrew-roots bevegelsen, er falsk lære. 

 

Det er aspekter ved jødisk tro og kultur som absolutt kan være fordelaktig. Å prøve å utforske den jødiske kulturen og perspektivet, der det meste av Bibelen ble skrevet innenfor, åpner og beriker vår forståelse av Skriften, og gir innsikt og dybde til bibelhistorien og selve teksten. Det er heller ikke noe galt med at hedninger og jøder går sammen om å feire jødiske høytider og glede seg over en messiansk tilbedelsesstil. Å ta del i disse hendelsene og lære hvordan jødene forsto vår Herres lære kan være et verktøy, noe som gir oss større effektivitet når vi vil nå frem til den vantro jøde med evangeliet. Det er bra for hedningene, i Kristi kropp, å identifisere seg  med Israel. Å identifisere seg med Israel er imidlertid forskjellig fra å identifisere som Israel. 

 

 

La da ingen dømme dere!

 

 

Vi leser nå fra Kolosserne 2:14-17

 

”Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset. Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat. Alt dette er bare et skyggebilde av det som skulle komme, men legemet er Kristi legeme.”

 

Gjelden ble bare større og større jo eldre man ble og å ta seg i sammen gjorde som regel vondt verre. Loven har egentlig kun hatt en hensikt, å vise oss våre sanne stilling og natur. Men Kristus kom med hvit maling og gjorde alt nytt, billedlig talt. Alle våre synder i fortid, nåtid og fremtid henger på Golgata. De vi vet om og de vi ikke vet om. De er spikret der og kommer ikke videre. Han strøk det ut og bort!

 

Satan og demoene hadde has på våre liv. Vi var i mørke og trivdes i mørke og var Satans eiendom. Men de ble avvæpnet og stilt frem som løgnere, anklagere og uten reel makt. Satan og demonene hadde fått herjet lenge og grundig nok. Men nå var de beseiret. Seieren er fullkommen! Gud Fader er tilfredstilt gjennom Jesu verk på Golgata! Vi har fått syndene tilgitt og Gud kan ta oss til nåde og ”adoptere” oss inn i sin familie som hans egne barn. Og Satan og demonene har ingen reel makt lengre, de lever på lånt tid!

 

Jesus nullstilte loven for oss TROENDE. Den gjelder ikke lengre for oss! Nå gjelder kun nåden i Kristus Jesus!

 

Kolossermenigheten var en menighet under jødisk påvirkning da det var mange jøder der. Nå tror vi jødene er Guds utvalgte folkegruppe og de er elsket pga fedrene. Vi tror at loven og alt annet av seremonielle ting var fra Gud. Men i og med Jesus så har det ikke lengre sin gyldighet for en troende. Da er det kun èn ting som har sin gyldighet - korset. Og vår identitet er ikke i loven, sabbat, høytid, nymånedag eller noe annet seremonielt, men i Kristus og han alene!

 

Kolosserne 2:16 refererer utvilsomt til den ukentlige sabbaten, ikke den årlige som noen hevder. Det står i verset: "La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!" Her ser vi nemlig tydelig år, måned, uke mønsteret. Høytider = årlig. Nymånedager = månedlig. Sabbat = ukentlig. Galaterne 4:10 følger også dette mønsteret. Noen hevder at siden det greske ordet sabbaton er brukt i grunnteksten, må det bety at det refereres til den årlige. Dette er en feil konklusjon! Ordet sabbaton finner vi eksempelvis også i Matt. 28,1; Luk. 4,16 og Apg. 16,13. I disse tekstene menes det utvilsomt den ukentlige sabbaten.

 

Det er verdt å merke seg at Kolosserne 2:17 påpeker at dette (dvs. høytider, nymånedager eller sabbat) bare er en skygge av det som skulle komme. Da må det jo være klart at når virkeligheten (altså Jesus) kom, så opphørte og forsvant "skyggene". De hadde, som med alle andre forbilder i GT, sin tid inntil Kristus.

 

Vi tar med oss noen ord fra galaterbrevet:

 

”Men nå, når dere kjenner Gud, ja, det som mer er: er kjent av Gud, - hvordan kan dere da igjen vende tilbake til den svake og fattige barnelærdom? Vil dere på nytt være treller under den? Dere tar vare på dager og måneder og høytider og år. Jeg er bekymret for dere og er redd at jeg kanskje har strevd med dere til ingen nytte.” (Galaterne 4:9-11)

 

Hebreerne 8.13 proklamerer det ut med all ønskelig tydelighet: ”Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Men det som holder på å bli gammelt og foreldet, vil snart være borte.”

 

Og takk og lov, den er borte fordi Kristus er kommet. Og han er mellommann for en ny og bedre pakt, som hviler på bedre løfter…

 

”Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.” (Hebreerne 8:6)