Andakter

 

Trellen tjener av frykt. Tjeneren tjener for lønn. Familien arbeider sammen fordi det er deres. Men de blir ikke tjenere eller treller av den grunn, de er rett og slett en familie som hjelper hverandre og støtter hverandre fordi de er en enhet av fødsel, er glad i hverandre og ønsker det beste for hverandre.

 

Denne enheten bygger ikke på samme mening eller fortjeneste, den bygger på det at de er en familie og ingen ting kan endre det. Selv kan jeg være irritert på ungene mine, mene de tar feil valg innimellom, bruke litt kjeft på dem til og med - men verken de eller jeg tviler på at vi vil det beste for hverandre eller kunne tenke seg å si opp. Må tilstå at det er slik at en angrep på min familie oppfattes som et angrep på meg selv fordi vi er en enhet og selvsagt er det slik og med den sanne Guds menighet.

 

En trell kunne selges, en tjener kunne sies opp, men Guds barn er Guds barn - det er en del av barnekåret vi er satt inn i. Det inneholder til og med legemets forløsning.

 

"Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning." (Romerne 8:23)

 

Den fortapte sønn ville gå hjem til sin Far for å be om å bli tjener der, men var og ble sønn - den hjemmeværende hadde vært sammen med bare tjenere og treller så lenge at han visste ikke lenger at alt det hans far eide var hans! 
Men man må selvsagt gå hjem og bli der selv om man ikke fortjener annet enn fortapelse.

 

Men man må altså være født av Gud, født på ny - man fødes til arverett og barnekår, man fortjener det ikke!

"Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham." (Romerne 8:17)

 "I kjærlighethar han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd." (Efeserne 1:5)

S5 Box