Andakter

 

 

“Herren talte til Moses og sa: Lag deg to trompeter av sølv. I hamret arbeid skal du lage dem. Du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte opp. Når de blåser i dem begge, skal hele menigheten samle seg hos deg ved inngangen til sammenkomstens telt. Blåser de bare i den ene, skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle seg hos deg. Men når dere blåser alarm, skal de leirene som ligger mot øst, bryte opp. Og når dere blåser alarm andre gangen, skal de leirene som ligger mot sør, bryte opp. Det skal blåses alarm når de skal bryte opp. Men når menigheten skal kalles sammen, skal dere blåse i trompetene, men ikke blåse alarm. Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt. Når dere drar i krig i deres land mot fiender som overfaller dere, skal dere blåse alarm med trompetene. Og Herren deres Gud skal komme dere i hu, så dere skal bli frelst fra deres fiender. På deres gledesdager og deres høytider og deres nymånedager skal dere blåse i trompetene når dere ofrer brennoffer og fredsoffer. De skal minne om dere for deres Guds åsyn. Jeg er Herren deres Gud.” (4 Mosebok 10:1-10)

 

 

 

Her får Moses beskjed om å lage to trompeter av sølv og disse var det bare prestene som fikk lov å blåse i. De skulle brukes til å gi folket beskjed når noe spesielt skulle skje. På sin vei mot løfteslandet var det et stort folk som lå leiret i ørkenen. Guds Ord sier at det var 600 000 mann, pluss kvinner og barn. Det var dermed viktig når det var fare på ferde, at man fikk varslet alle raskt.

 

Det var forskjellige måter det skulle blåses på. Det var et signal når det var fare, et annet signal når det var fest, et tredje signal for å tilkalle bare lederne etc.

 

 

Paulus refererer også til denne hendelsen, og skriver at det var viktig at det var tydelig og klar lyd i disse basunene, så folk kunne gjøre seg rede til strid.

 

“Slik er det også med livløse ting som gir lyd, enten det nå er fløyte eller harpe. Dersom det ikke er forskjell på tonene, hvordan kan en da skjønne hva som spilles på fløyten eller harpen? Og dersom en basun gir utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?” (1 Korinter 14:7-8)

 

 

 

Vi leser og at det var ikke bare folket som skulle høre dem, det var og slik at Herren skulle høre at det var hans eget folk som var i fare, var samlet til fest etc.

 

Sølvet som disse trompetene var smidd av er interessant for oss i dag.

 

 

“Når du holder manntall over Israels barn, da skal alle de som kommer med i manntallet, gi Herren løsepenger for sitt liv når de telles, så det ikke skal komme noen ulykke over dem fordi de telles. Dette skal hver gi som kommer med i manntallet: en halv sekel etter helligdommens vekt - sekelen er tjue gera - denne halve sekel er en gave til Herren. Hver den som kommer med i manntallet fra tjueårsalderen og oppover, skal gi denne gaven til Herren. Den rike skal ikke gi mer og den fattige ikke mindre enn en halv sekel når dere gir gaven til Herren som løsepenger for deres liv. Du skal ta imot løsepengene av Israels barn og bruke dem til arbeidet ved sammenkomstens telt, så det kan være til å minne om Israels barn for Herrens åsyn, til løsepenger for deres liv.” (2 Mosebok 30:12-16)

 

 

 

Disse sølvtrompetene var laget av den løsepenge enhver israelitt måtte betale for sitt liv når de ble registrert i manntallet. Den rike ikke mer enn den fattige og den fattige ikke mindre enn den rike – det var samme løsepenge for alle!

 

 

Det var altså klangen av den løsepenge som var betalt som var grunntonen i strid, i fest og alltid når folket skulle bryte opp eller samles til hvile.

 

Vår løsepenge er Jesus Kristus! Han gav seg selv som en løsepenge. Og løsepengen er blitt pantet på vår arv. Og det er klangen av denne løsepengen som danner grunntonen når vi kalles ut til strid, eller når Gud taler om at vi skal bryte opp og gå videre.

 

“For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid. For dette ble jeg satt til forkynner og apostel - jeg sier sannhet, jeg lyver ikke - en lærer for hedningene i tro og sannhet.” (1 Timoteus 2:5-7)

Det er også denne grunntonen som en gang skal lyde så sterkt at vi kjenner gjenklangen av signalet som kaller oss til fest – til bortrykkelse og Lammets bryllup!

 

 

 

“For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.” (1 Tessaloniker 4:15-17)

 

 

 

“Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare, og som en lyd av mange vann, og som en lyd av sterke tordendrønn, som sa: Halleluja! For Gud Herren, Den Allmektige regjerer som konge! La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede.” (Åpenbaringen 19:6-7)

 

S5 Box