Andakter

Denne korte artikkel er skrevet av Martin Luther og gjengitt i Bibelsk Tidsskrift, Nr 3, Mars 1931.

"jeg har sett alt det Laban gjør mot deg. Jeg er den Gud som møtte deg i Betel, der hvor du salvet en minnestein og hvor du gjorde meg et løfte. Bryt nå opp! Dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland." - 1. Mos. 31,12

Se her, hvordan Gud lar sine hellige stå alene, men når vanskeligheten kommer og nøden er nær, da er Han straks der. Før har Han latt Jakob i tjue år lide urett av Laban og stilt seg som om Han ikke brydde seg om ham, men nå kommer Han uventet og hjelper. Når vi tror at Han har glemt oss, kommer Han i rette øyeblikk, så vi ikke kunne ønske det mer. Og nå sier Han til Jakob: "Jeg har sett alt det Laban gjør mot deg".

Av dette skulle vi lære oss tålmodighet å holde fast på Ordet selv om Han drøyer i hundre år. For når Han drøyer, så er det til vårt eget beste for at vår tro kan vokse og Han desto rikeligere kan gi. Og det er Hans måte å komme langsomt, men Han kommer allikavel. Slik Han også drøyer med straffen, men allikavel straffer på det alvorligste idet Han gir tid til forbedring. Derfor må de utvalgte for de ondes skyld med tålmodighet regne med, for at Han kan beholde æren, at Han er langmodig og ikke straffer med det samme. Sånn varer de frommes tålmodighet og ugudeliges ondskap lenge. Men Gud kommer i rett tid og gjengjelder rikelig på begge sider.

S5 Box