Andakter

 

 

Vi mennesker har en innebygd trang til å bli akseptert og godtatt av andre mennesker. I våre nære relasjoner og på vårt arbeide. Vi har behov for å føle at vi betyr noe, både slik vi er og i det vi gjør.

Det å få sitte ved samme bord kan gi en slik følelse av at en er godtatt av et fellesskap. Dette er også et kjent virkemiddel i arbeidslivet. En god leder vil motivere sine medarbeidere, og dette gjøres blant annet ved å samle dem rundt et bord for å inspirere og til å lytte på hva den enkelte har å si.

Hvis vi føler at vi ikke lykkes i å få en slik aksept, vil fort mindreverdsfølelsen komme, og vi er villige til å gjøre store anstrengelser for å oppnå andres anerkjennelse.

Også i det kristne fellesskap kan de samme tanker dukke opp.

Og kanskje det viktigste - kan jeg være sikker på at Gud virkelig har godtatt meg?

Svaret på dette kan vi finne i Efeserne 2:6 hvor det står: "..og satte oss med Ham i himmelen, i Kristus Jesus".

Dette er en stilling vi inntar i tro. Vi kan allerede nå i dette liv se oss selv sitte rundt bordet sammen med Jesus!

Og her kommer det ikke an på hva vi som mennesker kan påberope oss av egen innsats og anstrengelser. Denne stilling rundt Jesu bord har alle fått som "er i Kristus Jesus". Det betyr at det helt beror på Jesu verk, som vi har fått del i ved omvendelse og tro.

"For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave". (Efeserne 2:8)

Så la oss senke skuldrene og la disse sannheter synke ned i oss. Det betyr ikke at vi ikke skal fortsette med å gjøre vårt beste. Men nå behøver vi ikke å arbeide i håp om å oppnå andres gunst, men vi kan gå til vår daglige gjerning i bevisstheten om at vi har Guds velbehag over våre liv.

"For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem." (Efeserne 2:10)

S5 Box