Artikler

 

 

«Nei til reservasjonsrett» var fremste fanesak på kvinnedagen i 2014. En ukritisk abortrettighet er viktig å sloss for, slik at en slipper å forholde seg til uutholdelige moralske motforestillinger. Hvem trenger vel noen annen realitetsorientering enn hva retten til fri abort impliserer ?

 

Det grenser til det tragikomiske at norske feminister i 2014 fortsatt ufortrødent fronter den samme gamle leksa om "råderett over egen kropp" i abortsaken. Selv om man ikke ønsker å bli orientert om det, så er det like fullt en realitet at fosteret aldri har vært og kommer heller aldri til å bli en del av kvinnens kropp.

 

Enhver lege, vitenskap og sunn fornuft bekrefter at menneskelivet starter ved befruktningen. Det er da uforståelig at ikke flere leger tar konsekvensen av denne kunnskapen. Men det blir vel for uutholdelig også for dem å ta innover seg en slik erkjennelse? Har en sagt A så får en si B, om så i ren fornektelse. Noen som nevnte samvittighet ?

 

"Kvinner må bli spart for belastningen med å konsultere en fastlege som ikke klarer å forholde seg helt nøytral og slik står i fare for å påføre abortsøkende kvinner merbelastning med slike holdninger", sies det.


Da blir mitt spørsmål til disse som ikke tillegger fosteret større menneskeverd; hva med merbelastning den andre veien? En må kunne anta at også kvinner som vurderer abort forventer at legen skal ta sin rolle på alvor og tilby en utfyllende informasjon om de muligheter som finnes og slik kanskje også bli oppmuntret til at det vil gå bra å bære frem barnet, i det minste ha et større beslutningsgrunnlag om de velger abort.

 

Første setning i abortloven er grunnleggende for hele dens legitime gyldighet ; «Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg».

 

Ut fra klager som stadig kommer for dagen er det åpenbart enkelte leger som trenger instruks i at det her også menes informasjon om bistand og hjelp som samfunnet kan yte i forbindelse med fullgått svangerskap, fødsel og småbarnsperioden forøvrig og ikke bare teknisk informasjon om det å foreta en abort.

 

Det er ikke få kvinner som kan bevitne å ha blitt utsatt for slike uprofesjonelle, nedverdigende og rett ut ærekrenkende holdninger i møte med fastlegen. Dette representerer et større problem, både i omfang og konsekvens, enn om enkelte abortsøkende kvinner skulle være så uheldig å møte holdninger om at det som vokser i magen hennes faktisk er et lite menneskeliv med dertilhørende menneskeverd.

 

En fastlege som unnlater å gi et lovpålagt informasjonstilbud om samfunnets bistand også ved fullendt svangerskap og fødsel og kanskje til alt overmål øver et abortpress med dårlig skjulte holdninger og tilsiktede ytringer, bør klages inn til helsetilsynet slik at de kan bli gitt en instruerende advarsel og om nødvendig avskjedigelse ved gjentatt uønsket praksis.

 

En slik legepraksis skyldes enten enfoldig misstolkning av intensjonen i abortlovens ordlyd eller i verste fall en bevisst mangelfull og manipulativ opptreden.Jeg vil alikevel konkludere med at ettersom dette er dype følelsesmessig etiske spørsmål som ingen er immune mot å innta holdninger ovenfor, heller ikke leger, bør en styrke reservasjonsretten istedenfor å svekke den.

 

Ved å gi kvinner bedre forutsetninger til å kunne velge bort fastleger som ikke evner å opptre med den grunnleggende respekt for livet som jobben fordrer, til fordel for en reservasjonslege, kan slike episoder best unngås. Da kan også de som ønsker det fritt få velge en fastlege uten slike personlige samvittighetsskrupler og moralske motforestillinger. Reservasjonslister vil derfor ikke representere en begrensning men en selvsagt berikelse av det offentlige helsetilbud.
Ingen vil tjene påen rigid og prinsippiell lovregulering som de feministiske paroler krever.

 

Vi er mange som mener at dette er missforstått feminisme. Sann feminisme er ikke å innføre et meningsdiktatur men å styrke valgfrihet i en bredere forstand. Skal valgfriheten være reell må også vilkårene for de som egentlig ønsker å bære fram sitt barn styrkes.

 

En viktig samfunnsoppgave blir da blandt annet å styrke reservasjonsretten, til alles beste, og gi kvinner bedrede vilkår til å bære frem sitt barn. Dette vil etter all sannsynlighet føre til færre aborter, med de traumer som abort representerer for mange kvinner, ikke minst som senvirkninger. At vi får flere produktive landsmenn som en følge av en slik styrking av den reelle valgfrihet vil av mange også betraktes som en samfunnsmessig gevinst.

 

Det er fortsatt mange mennesker i dette landet som tror at livet er Gudegitt og respekterer livet som ukrenkelig, fra unnfangelse til naturlig død. De tar konsekvensen av sin tro og ønsker ikke å ødelegge sin personlige samvittighet, uavhengig av storsamfunnets kollektive samvittighet eller mangel på sådan. Skal disse legene fortsatt få lov til å ta sin legeed og samvittighet på alvor ?

 

Det er altså et samvittighetsspørsmål og for mange også et spørsmål om tro og livssyn.
Dette sorterer under sosialdemokratiets viktigste forutsetninger; religionsfrihet og ytringsfrihet....

 

S5 Box