Artikler

     

 

Evolusjonsteorien  på vaklende grunn

 

Milliarder av mennesker har gjennom livet blitt opplært til å tro at vitenskapen beviser at evolusjonsteorien er sann. Videre slår man fast at Bibelen tar feil om skapelsen. Dette læres og undervises som en allmenn sannhet i dagens skoler, på høyskoler og fakulteter. Som et resultat av denne universelle oppfatningen, har utviklingslæren ødelagt troen til tusener på tusener av mennesker i løpet av de siste 150 år. Denne teorien om evolusjon har forårsaket at et stort antall mennesker nekter å se nærmere på det Bibelen har å si om skapelsen, livet og personlig frelse. Dette fordi man tror at Bibelen er full av feil. Utviklingslæren hevder at det ikke finnes noen Gud, og at alt som finnes i universet har utviklet seg gjennom tilfeldigheter over milliarder av år.

 

I dag er derimot evolusjonsteorien i ferd med å falle fra hverandre på grunn av et stort mangel på bevismateriale som støtter den! Svært få vitenskapsmenn holder nå fast ved den opprinnelige evolusjonsteorien, slik den ble fremlagt av Charles Darwin for over 100 år siden. Mange godtar nå at den matematiske sjansen for at liv skulle bli til gjennom tilfeldigheter, er umulig. Et eksempel er Dr. Harold Urey, en nobelprisvinner innen kjemiforskning. Han skrev om evolusjonsteoriens umulighet, men erkjente at han allikevel trodde på den! Han skrev bl. a: "Alle vi som studerer livets opprinnelse oppdager at jo mer vi ser på dette, desto mer opplever vi at det er altfor komplisert til at det kunne ha utviklet seg i det hele tatt. Som en trosartikkel mener vi likevel at livet har utviklet seg fra død materie på denne planeten. Det er bare at kompleksiteten er så stor at det er vanskelig for oss å forestille oss at det virkelig har gjort det."

 

Hans erkjennelse viser at hans tro på evolusjonsteorien ikke er basert på logikk eller bevis, men på blind tro! Han syntes nemlig at alternativet til evolusjon, en guddommelig skaper, var for uakseptabelt. Ved Alpach Symposium konferansen, som tok for seg evolusjonsteoriens voksende problem, erkjente en av talerne at årsaken til at denne læren fremdeles blir støttet av intellektuelle, utdanningsvesenet og media, ikke har noe med om den er sann eller falsk å gjøre: "Jeg tror det faktum at en teori som er så svak, så lite verifisert og så langt fra de kriterier man ellers bruker innen vitenskapen, er blitt et dogme, har sosiologiske forklaringer." (Gershon Robinson: "The obvious proof", New York: CIS Publishers 1993).

Evolusjonsteorien overlevde med andre ord til tross for mangel på bevis, fordi de VILLE tro at den var sann!

 

Dagens vitenskapsmenn påpeker at Darwin hadde en søken etter å finne ut sannheten om menneskets opprinnelse, og ut i fra hans egen forutsetning, så hadde han ikke noen annen måte å forklare sine antakelser på. Vitenskapen derimot, har gått videre i løpet av disse hundre år, og man kan ikke forbli på det stadiet man var mens Darwin forsket på dette.

 

Vitenskapen har bygd videre på Darwins teorier, og har senere funnet ut mange ting som de mener er en videreutvikling av Darwins teorier Mange mener også at dette har skapt enn sunn diskusjon omkring spørsmålet om menneskets opprinnelse. Dette kan være greit nok, og folk må få lov til å ha sine egne meninger og teorier om dette. Men det store problem med denne læren er at den idag blir framlagt som en fullstendig dokumentasjon på menneskehetens opprinnelse! Dette blir så presentert med en stor bastanthet av lærere, forelesere, professorer, forskere og vitenskapsmenn verden over.

  

 

Materialismen

 

Hva er kjernen i evolusjonsteorien? De fleste som messer og misjonerer for Darwins lære er ikke klar over hva denne kjernen er. Men Darwin hadde faktisk sin egen trosbekjennelse. ”Jeg tror på materialismen” skrev han i flere av sine notatbøker. Det er nettopp den filosofiske materialismen som er kjernen i Darwinismen,- og som Darwin regnes å være grunnlegger for. Med materialisme menes at man forkaster ånd og kun anerkjenner eksistensen av materien. Veldig mange mennesker tror at evolusjonsteorien bygger på et solid vitenskapelig grunnlag. Men sannheten er at evolusjonsteorien er en uvitenskapelig teori som ikke har latt seg bekrefte. Teologen og fysikkprofessoren Polkinghorn sier nettopp at utviklingslæren, som skapelseslæren, begge bygger på et filosofisk fundament.

 

”Darwin forfektet troen på materialismen som det eneste og opprinnelige. Alt vi ser, føler og produserer, også åndsverk innen kunst og religiøs tro, har utviklet seg fra den første celle. Alt stammer fra materien.” Dette skriver Aril Edvardsen i boken ”Charles Darwin – den filosofiske materialismens grunnlegger” (2009:12). Edvardsen skriver videre at ”Evolusjonsteorien har aldri kunnet bevises verken gjennom geologi, paleontologi, biologi, antropologi eller andre naturvitenskaper.”’Forfatteren Arthur Koestler førte sin anti- Darwin- kampanje på grunn av punktet om Darwins filosofiske materialisme."

 Edvardsen skriver: ”Å argumentere med at vi ikke tror på en Gud vi ikke kan se i det fysiske univers, er som å fornekte urmakeren når man titter på klokken”. Naturvitenskapelig forskning som har vært evolusjonsvennlig har gitt oss mange svar på spørsmål omkring fysiske og materielle sider. Men der stopper det. For naturvitenskapelige metoder kan aldri måle noe annet enn dette. Derfra faller de som blindt tror på dette, og ingenting annet (scientister) inn i materialismens uoversiktlige hav. Naturvitenskapen er nødt til å erkjenne at den ikke kan gi svar på alle universets mysterier.

 

Naturvitenskapen har hatt en famlende reise fra materialismens overtro til dagens erkjennelse av at ånden var før materien, og ikke omvendt. ”I dag har den moderne naturvitenskapen, etter sin lange reise, kommet frem til at det faktisk finnes en åndelig verden bak den fysiske verden og det materielle universet. Denne verden strekker seg langt utover materien. Darwin tok feil i sin filosofiske materialisme om at materien var forut for ånd. Nå erkjenner den moderne naturvitenskapen at ånden var forut for materien. ” (2009:66-67).

 

 Å fornekte den åndelige verden og påstå at det bare er den materielle verden som eksisterer, er like idiotisk som å påstå at en side i en bok kun er papir og trykksverte. Man overser altså å skulle motta tekstens budskap, tanker og meninger.

 

Matematikeren og astrofysikeren Sir James Jeans skrev i 1934:

”Man begynner nå i stadig større grad å se på universet som en stor tanke enn som en maskin. Den åndelige ser ikke lenger ut til å være en tilfeldig inntrenger i materiens verden. Vi begynner å få en aning om at vi heller bør hylle Ånden som Skaperen og Styreren av materiens verden”. (Det Gaadefulle Univers, 1934: 138-139).

 

 

The Missing Link

 

Darwin erkjente at millioner av manglende mellomledd, såkalte "missing links", overgangsformer, måtte oppdages i fossiler for å kunne bevise at hans teori om at alle arter gjennom tilfeldige mutasjoner har utviklet seg gradvis, er riktig. Uheldigvis for teorien hans og til tross for at hundrevis av millioner kroner har blitt brukt for å lete etter fossiler over hele verden i over et århundre, har vitenskapsmenn ikke lykkes i å oppdage et eneste av de millioner av "missing links" som må finnes dersom evolusjonsteorien skal være sann!!

 

En kan finne mange sammensatte skjelletter rundt om på ulike museer rundt om i verden. Men da har man funnet ulike benrester, hvorpå man har forsøkt å sette disse sammen til et skjellett slik man forestiller seg at det kunne ha sett ut. Og da har man også benyttet kunstige ben og proteser i massevis.

 

Men man har ennå til gode å stille ut et eneste skjellett som beviser at det har levd et eller annet vesen på jorden som er et klart mellomledd eller en overgangsform mellom to ulike arter.

 

Det er et viktig poeng at de ulike utdanningsgruppene som støtter evolusjonslæren, har oppmuntret sine medlemmer til å nekte å bli med på debatter om evolusjon med de som støtter skapelsesvitenskap ved høyskoler og universiteter. Tilhengerne av evolusjonsteorien fant til sin store skuffelse ut at publikum stort sett trodde på evolusjon  før debatten begynte, men ved slutten av debattene godtok mange bevisene for guddommelig skapelse.

  

 

Bibelen - en trussel mot evolusjonsteorien! 

 

Når du forstår det veldige antall problemer som foreligger rundt evolusjonsteorien, blir du fort slått av tanken på at det er usedvanlig merkelig at den fortsetter å være universelt godtatt som en allmenn lære. Men svaret på dette er egentlig ganske klart. Dersom evolusjonsteorien og utviklingslæren blir forkastet, vil folk ikke ha noe annet troverdig alternativ enn det Bibelen forteller om at en personlig Gud står bak hele skapelsen. Dette alternativet er helt uakseptabelt for mange mennesker i det moderne samfunn, fordi folk grøsser ved tanken på å en dag stå ansikt til ansikt med en virkelig Gud. De later til å unngå dette emnet ved å la være å undersøke det overveldende materiale som foreligger mot evolusjonsteorien. Det største hinderet for å se med et åpent sinn på hva Bibelen sier om Guds rolle i skapelsen, er intet annet enn våre egne holdninger og fordommer. Men dersom vi legger våre tidligere holdninger til side og gransker materialet nøye, vil sannheten om skapelsen, såvel som vårt eget forhold til Gud, bli tydelig gjennom Bibelen - Guds Ord.

 

Man kan derfor si at Bibelen er en trussel mot evolusjonsteorien, selv om mange mennesker, også vitenskapsmenn, bare blåser foraktelig av denne påstanden. Nettopp derfor mobiliserer man store krefter på å publisere bøker og skrifter som angivelig skal bevise at Bibelen tar feil. Men dersom man saumfarer disse skriftene like kritisk som mange vitenskapsmenn er overfor Bibelens beretninger, vil man finne at disse såkalte bevis på langt nær holder mål...

  

 

Er livet en tilfeldighet?

 

Sjansen for at livet på jorden skulle ha utviklet seg gjennom tilfeldigheter er meget minimal. Det er umulig å tro at den enkleste levende celle kunne ha blitt til som et resultat av tilfeldigheter, selv om prosessen hadde skjedd over milliarder av år. Vitenskapsmenn fant ut at det må 20 forskjellige aminosyrer til for å kunne produsere proteinene som finnes i selv den minste levende celle. Til tross for vitenskapelige forsøk på å skape disse 20 aminosyrene i laboratoriet, mislykkes de hver eneste gang. Proteinene som levende celler består av, er satt sammen av lange, tynne rekker av aminosyrer, på størrelse med en milliontedel av et menneskes hårstrå. Det minste levende vesenet består av mer enn 500 aminosyrer. Alle disse aminosyrer har dessuten sidegrupper av atomer.

 

Vitenskapsmenn har funnet ut at 50% av sidegruppene til atomer festet til ikke-levende aminosyrer, finnes på den venstre siden og de restrerende 50% finnes på den høyre siden. Når biologer undersøkte proteinene inne i levende celler, oppdaget de at alle proteiner er "venstrehendte". Alle levende celler inneholder med andre ord aminosyrer med sidegrupper av atomer kun på venstre side. Aminosyrer som har blitt produsert i laboratoriene, er nøyaktig like de som finnes i ikke-levende materie, med 50% "venstrehendte" og 50% "høyrehendte". Allikevel kan levende celler kun eksistere når atomene bare er "venstrehendte". For å beregne sannsynligheten for at liv skulle bli til gjennom tilfeldigheter, regnet forskerne ut sannsynligheten for at aminosyrer skulle forme kjeder av atomer kun på "venstre hånd". Sannsynligheten for at dette skulle skje tilfeldig er 1 til 10 opphøyd i 123!! Det er med andre ord fullstendig umulig at selv et eneste protein skulle ha blitt formet tilfeldig, enda mindre det enorme antallet sammensatte proteiner som utgjør alt levende i vår verden. Det begynner da å bli nærliggende å tro på at en Skaper skapte verden i et bestemt øyeblikk.

 

Proteinene i levende vesener er satt sammen av lange kjeder av ulike aminosyrer som er lenket sammen i nøyaktig rekkefølge for at proteinene skal kunne leve. Vitenskapsmenn som støtter evolusjonsteorien tror at disse sammensatte aminosyrene enkelt og greit kom sammen ved en tilfeldighet, i nøyaktig den rekkefølgen som er nødvendig for at liv skal eksistere. Dette er matematisk umulig! Matematikere har regnet ut sannsynligheten for at disse 500 aminosyrene skulle legge seg i riktig rekkefølge for å produsere en eneste levende celle, til å være 1 til 10 opphøyd i 200!!

Selv om aminosyrer og kjemikalier kunne kombineres en trillion ganger raskere enn det de gjør i laboratoriene, og eksperimentet brukte hvert eneste atom som finnes på denne planeten, så er sjansene for at et eneste levende protein skulle dannes tilfeldig, mindre enn 1 til 10 opphøyd i 166!! Dette tallet overstiger kraftig det totale antall atomer som finnes på hele planeten. Sannsynligheten for at et eneste levende protein skulle formes helt tilfeldig, er like stor som for at et menneske med bind for øynene ville finne ett eneste sandkorn som var malt med gull, i et univers bestående av femti milliarder galakser som hver hadde to hundre millioner stjerner - satt sammen av ingenting annet enn sand!!

 

For å skape liv behøves en mye mer sammensatt og komplisert struktur enn enkle aminosyrer og proteiner. DNA (deoksyribonukleinsyre) skaper den genetiske koden som kommanderer de ulike delene i cellen til å forme livets byggesteiner. Matematikere har regnet ut at sannsynligheten for at et eneste DNA skulle dannes ved en tilfeldighet, er 1 til 10 opphøyd i 155!!

 

Enhver som tror at livet på jorden har utviklet seg tilfeldig, uten tilstedeværelsen av en overnaturlig intelligens, må gjøre dette av en absolutt blind tro! Beslutningen om å akseptere evolusjonslæren gjenspeiler et sterkt behov for å overse den overveldende dokumentasjon som tilsier at universet er skapt av Gud.

 

 

Den genetiske koden som styrer livet 

 

Den utrolig intrikate genetiske DNA-koden styrer hvert eneste av kroppens elementer og celler hos alle biologiske skapninger. Den genetiske koden inneholder enorme mengder informasjon. Professor Leslie Orgel, en vitenskapsmann på dette området, skrev: "Den genetiske kodens opprinnelse er det mest forvirrede aspektet ved livets opprinnelse." (Leslie Orgel, "Darwinism at the very beginning of life", 1982.)

 

Vitenskapsmenn som studerer genetikk forstår at den genetiske informasjonen som er kodet inn i et DNA hos selv den enkleste livsform, inneholder en enorm mengde informasjon som er mer komplisert enn noe dataprogram i verden. Sir Fred Hoyle, en av dette århundres største biologer, skrev: Svært liten biokjemisk utvikling kan ha funnet sted på jorden. Dersom man regner antall forsøk på å samle aminosyrer som er nødvendige for å danne enzymer, er sannsynligheten for å oppdage dem gjennom tilfeldig stokking, mindre en 1 til 10 opphøyd i 400 000." (Fred Hoyle, "Where microbes boldly went", side 412-415).

 

Som et resultat av sine funn, forlot Hoyle til sist sin agnostisisme og begynte å tro på en spesiell skapelse av alt liv. Flere høytstående vitenskapsmenn har konkludert med at livet må ha blitt ført til jorden fra selve verdensrommet, fordi sjansen for at livet spontant skulle ha utviklet seg på jorden er så liten at det umulig kan ha skjedd. Noen av disse vitenskapsmennene, slik som Sir Fred Hoyle og Dr. Frances Crick, kom frem til en teori om at livet kom fra en del av universet, for så å bli importert til jorden av en utenomjordisk intelligens. Men denne nye løsningen løser slett ikke deres problemer. Den skyver bare problemet bort fra jorden og over til et ukjent sted i verdensrommet. Hvis livet ikke kunne oppstått ved en tilfeldighet her på jorden, hvordan skulle det være mere sannsynlig et eller annet sted ute i universet? Hvorfor ikke bøye seg for Bibelen, som slår fast at det er selvsagt bare Gud som kunne ha skapt et så sammensatt og velorganisert liv?...

 

Professor i fysikk, Peder A. Tyvand, gir et imponerende bidrag til kritikken mot evolusjonsteorien. Han sier i sin bok ”Darwin 200 år – en festbrems”:

”Dagens opplyste mennesker synes at man kjenner til DNA- koden. Men dette er nok likevel en feiloppfatning, for det finnes ingen DNA- kode. DNA er ingen kilde til informasjon. DNA er en bærer av informasjon, og det er noe ganske annet. Informasjonen hos DNA ligger ikke i selve DNA – dobbeltspiralen, men kun i trappetrinnene som holder de to enkeltspiralene sammen slik at det blir en dobbeltspiral. Den kodingskonvensjonen som denne DNA- informasjonen forutsetter, er ikke inneholdt i trappetrinnene i DNA- spiralen. Kodingen må være gitt på forhånd, eksternt. Darwinismen forvakler informasjonsbegrepet, siden det blir sett som umiddelbart innlysende og uproblematisk at informasjonskilde og informasjonsbærer er ett og det samme.” (2009:29-30).

 

En analogi Tyvand bruker for å illustrer dette, er forskjellen mellom energikildersom kull, olje, gass og fossefall, og energibærere som høyspentledninger og oppladbare batterier.

 

Videre sier Tyvand:

Det er de biologiske algoritmene som er kodet og lagret i DNA. Algoritmene er samlingen av digitale instruksjoner [...] Min påstand er at svært få darwinister har et avklart forhold til begrepet algoritmer. Til tross for at alle ledende darwinister vet innerst inne at framtidens biologi vil bli en algoritmisk vitenskap. Ikke- biologer som arbeider med algoritmer, vet at selv de enkleste algoritmer kan gå i stå og ikke gjøre slik de skal. Alle interessante algoritmer er sårbare for små tilfeldige endringer. Algoritmisk sett er det en merkelig og udokumentert påstand at man slår fast at eksistensen av en sammenhengende rekke av funksjonelle genetiske algoritmer fra urcelle til menneske. Hvorvidt en påfølgende rekke av nesten like digitale algoritmer kunne regnes for kontinuerlig, er ikke det viktigste spørsmålet. Det viktigste er om alle ledd i denne rekken kunne danne funksjonelle koder for levende organismer.

 

Spørsmålet om funksjonalitet av genetiske mellomformer konkretiserer seg i form av forplantningsbarrierer. I virkeligheten finnes det en mengde forplantningsbarrierer mellom arter. Hver gang det viser seg at kryssbefruktning (hybridisering) mellom to gitte arter er umulig, settes det en effektiv stopper for den umiddelbare kontinuiteten fra art til art. Dette skyldes nettopp at kodingen i DNA har form som et dataprogram. Nye programdeler oppstår ikke av seg selv, i små trinn. Ingen har noensinne sett en lang kontinuerlig rekke av nesten like og fullt ut funksjonelle programmer.

 

Derfor er det en enormt bred og uoverstidelig barriere mellom krypdyr og pattedyr. Det finnes ingen fossilfunn som indikerer en glatt og uproblematisk kontinuitet fra krypdyr til pattedyr [...] Kontinuiteten fra urcelle til menneske er en urealistisk trospåstand. Det kreves en tro som går langt forbi fornuften for å satse ensidig på en slik påstand. Påstanden er ikke empirisk basert, og kan heller ikke belegges med relevante teoretiske argumenter.”

Se for øvrig http://www.icr.org/article/4593/

 

 

Den svarte boks – cellen 

 

Darwin skrev i sin ”Artenes opprinnelse”: 

”Hvis det kunne bevises at det eksisterte et komplisert organ som ikke på noen måte har blitt formet ved uttallige påfølgende små modifikasjoner (mutasjoner), ville min teori absolutt falle sammen”.

 

Biokjemiker Michael Behe hevder at den har nettopp det:

”For Darwin var cellen et mørkt, ukjent område (en svart boks). Dens indre oppbygning var et komplett mysterium for ham. I dag er den svarte boksen blitt åpnet, og vi vet hvordan den fungerer. Når vi anvender Darwins forsøk innenfor det svært kompliserte molekylære maskineriet og cellesystemet som har blitt oppdaget de siste 40 år, kan vi trygt si at Darwins teori har falt fullstendig sammen”.

Ved å benytte statistikk og biokjemisk analyse mener Behe at den, på samme måte som bokstavene i en bok, må ordnes i riktig rekkefølge av en forfatter for å gi en logisk tekst. Det Behe er mest kjent for er imidlertid hans svar på en darwinistisk avhandling om immunsystemet.

 

Behe sier videre:

”Når du søker i faglitteraturen fra de siste tiår etter stoff som i alle fall har forsøkt å forklare Darwins skritt – for skritt – teori om opprinnelsen til noen av disse systemene, blir du møtt av en øredøvende stillhet. Absolutt ingen – ikke èn eneste forsker – har kommet med et detaljert forslag til eller forklaring på den mulige utviklingen av et så komplisert og sammensatt biokjemisk system.”

 

Charles Darwin var ikke utdannet naturforsker, og visste ikke noe om DNA, celler eller termodynamikk.

 

Arne Redse, professor i religion og livssyn, sier:

”Biologien har pekt på at celler og organer i levende organismer fremtrer med det de kaller en ikke- reduserbar kompleksitet (irreducible complexity). Det vil si at det først er når de enkelte komponentene foreligger i ferdig utgave, at de kan fungere sammen og organet som helhet kan begynne å fungere. Før enkeltkomponentene foreligger ferdige i det fullstendige organet, vil de ikke kunne ha noen funksjon som kan gjøre dem i stand til naturlig utvelgelse i kampen for å overleve. Derfor mener mange at f. eks et øye ikke kan ha utviklet seg gradvis fra noe enkelt til den kompliserte struktur det ferdige øyet har. Det måtte med en gang kunne framstå som et fungerende øye for å kunne bety noe i individets kamp for å overleve. Det kan da være naturlig å tro at øyet (og hvilket som helst komplekst organ) har hatt en intelligent designer.”

 

Innenfor darwinismen tror man på den såkalte urcellen som har blitt til av seg selv under rette omgivelser.

Man har forsøkt å skape liv i laboratorier rundt omkring i verden, og bevise utviklingslæren ved å skape mutasjoner som får en art til å utvikle seg til en annen. Dette har til denne dag vist seg å være umulig. Forskere som har forsøkt dette er for eksempel Hugo de Vries og T. H. Morgan. De Vries forsøkte å mutere 50 000 primulaplanter, mens Morgans’ team forsøkte å mutere millioner av fruktfluer. Selv ikke med millioner av generasjoner bakterier klarte de å mutere, som jo er den enkleste livsform som finnes. Til nå er altså evolusjonsteoriens makroevolusjon ikke empirisk, og dermed ikke bevist.

 

Om spontan generasjon sier Tyvand:

“Mikrobiologiens pioner Loius Pasteur (1822- 1895) sin store oppdagelse var: liv kan bare bli til av liv. Pasteur gjorde mange eksperimenter der han foretok desinfisering ved kraftig varmebehandling slik at alle egg, frø og larver ble avlivet. Inne i en fullstendig desinfisert gjødselhaug ville det ikke kommet et eneste lite kryp til verden. Ingenting kunne bli til i gjødsel om det ikke fantes livsspirer der allerede. Livsspirer som var kommet fra annet liv. Pasteurs avliving av spontan generasjon var et skudd for baugen for darwinismen [...] Darwinismen forutsetter jo at liv blir til av seg selv uten styring ovenfra. Om det er sant at liv bare kan bli til av liv, må livets kilde ligge høyere enn livet.

 

Darwinismens møte med Pasteurs overbevisende empiri førte til en strategisk tilbaketrekning, hvor man flytter påstanden om spontan generasjon langt tilbake i tid. Man hevder ikke lenger spontan generasjon her og nå [...] Det er ikke bare overtroen på spontan generasjon som av strategiske grunner har blitt flyttet bakover i tid av darwinistene. Det samme unnvikelsesprinsippet benyttes for alle betente overganger mellom arter på veien fra amøbe til menneske.


Darwinistene flytter alle problematiske avstammingsforbindelser bakover i tid. Det er visstnok ingen eksisterende dyr som stammer fra andre typer konkrete dyr lenger. Mennesket stammer ikke lenger fra apene, men har felles apelignende forfedre med apene. Man flytter hele spekulasjonen om en felles avstamming passe langt tilbake i fortidas tåkeheim. Akkurat langt nok tilbake til at det skal være umulig å motsi denne spekulasjonen”.

Verken T. H Morgans mangeårige eksperimenter med bananfluen, George Beadle og Edward Tatums eksperimenter med møll, eller Francis Crichs, Carl Woeses’ og andre toppvitenskapsmenns eksperimenter med encellede bakterier har ført til mutasjoner eller gitt nye arter, kun variasjoner innenfor arten.

 

Faktisk er 99 % av alle mutasjoner skadelige, og ender i et ”monster” som ikke kan forplante seg. Støy tilfører ingen ny informasjon. Mutasjoner er brudd på en allerede korrekt rekkefølge. Alle mutasjoner inneholder mangler. Hvilken mangel har mennesker sammenliknet med aper? Evolusjonsteorien forutsetter en rekke vellykkede mutasjoner fra primitiv urcelle til komplekse menneskeliv.

 

En av verdens fremste mutasjonsforskere, Hermann J. Muller, sier:

”De fleste mutasjoner er dårlige. Gode er faktisk så sjeldne at vi kan regne alle for dårlige”.

 

 

Legevitenskapen oppfyller Bibelske uttalelser

 

Bibelen sier at: "Glede i hjertet gir god helse, men mismot tærer på marg og ben."  (Ordspråkene 17,22). Mens mange av Bibelens lesere bare tar dette rådet som en generell uttalelse, ville de bli overrasket over å høre at moderne psykiatri har oppdaget at godt humør og latter virkelig forbedrer helsen vår. En artikkel i avisen Birmingham News, med tittelen "Latter = Helsemedisin", bekrefter uttalelsen i Ordspråkene. I artikkelen står det bl. a. at vitenskapsmenn har oppdaget at latterfølelsen frigir visse hormoner og endorfiner som i stor grad forbedrer velværen vår. Dette er nå allment godtatt blant leger og forskere verden over, og vi ser en utvikling av latterkurs, smilekurs osv.

 

I 3. Mosebok 17,11 sier Moses: "For livet til kjøttet er i blodet..." Denne uttalelsen demonstrerer en avansert vitenskapelig og medisinsk kunnskap, på en tid da den medisinske kunnskapen var minimal.

 

Uttalelsen til Moses var uttrolig kunnskapsrik, fordi leger har funnet ut at blodet er helt essensielt for mange av livsprosessene i kroppen vår. Blodet bærer med seg næring og materiale som gir vekst, bringer legedom, lagrer energi som fett og støtter hvert eneste organ i kroppen. Hvis blodtilførselen blir stanset til en del av kroppen, begynner denne delen umiddelbart å dø. Blod er helt nødvendig for å bekjempe sykdom, for at sår skal kunne gro og for å produsere ny hud og nye celler. I flere hundre år pleide uvitende leger å "blø" sine pasienter ved å tappe dem for store mengder blod. Dette gjorde de i et forgjeves forsøk på å bekjempe sykdom. De forstod ikke at blodet er livsnødvendig for alt levende kjøtt, slik Bibelen selv sier det: "livet til kjøttet er i blodet."

 

Gjennom hele Bibelen finnes det uttalelser som idag kan testes hvorvidt de er korrekte eller ikke. Dette skyldes alle fremskritt innen vitenskapen de siste tiårene. Første Mosebok beskriver den overnaturlige skapelsen av menneskene med disse ordene: "Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og Han blåste livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket ble til en levende sjel." (1.Mosebok 2,7)

 

I mange år lo vitenskapsmenn av Bibelens simplistiske beskrivelse av Gud som brukte "jordens støv" for å lage de komplekse delene og molekylene som et menneske består av. Men det har etterhvert blitt en velkjent sannhet at leire og jord inneholder hver eneste bestanddel som finnes i selve menneskekroppen! 

 

Det vil kanskje overraske mange å høre at flere av de absolutt største vitenskapsmennene i historien var bibeltro kristne, som helt og holdent godtok at Guds Ord var fullstendig vitenskapelig korrekt. Isaac Newton for eksempel, muligens den største vitenskapsmann i historien, trodde helt og holdent på Guds Ord og Skapelsen. Blant andre vitenskapsmenn med en sterk tro på Gud er: Lord Kelvin - mannen bak læren om termodynamikk; Louis Pasteur - mannen som oppdaget pasteurisering; Johann Kepler - som står bak moderne astronomi; og Robert Boyle - den største kjemikeren av sin tid. Det viser seg for at med hver ny vitenskapelig oppdagelse, finner vi ytterligere bevis for det komplekse mønsteret som Gud brukte for å skape vårt univers...

 

 

Skapelsen av universet

 

Den første setningen i Bibelen lyder slik: "I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden..." (1. Mosebok 1,1). Frem til 1950 trodde de fleste vitenskapsmenn på ulike varianter av "teorien om stasjonær tilstand", som hevder at universet alltid har eksistert slik vi kan observere det i dag. Denne teorien gikk fullstendig imot Bibelen som, slik det står på de første sidene i den, forteller oss at Gud skapte universet på et bestemt tidspunkt i historiens begynnelse. Nye oppdagelser innen astronomi og astrofysikk, tvang derimot den vitenskapelige verden til å endre sin teori.

 

I dag aksepterer nesten alle vitenskapsmenn en eller annen versjon av teorien om "The Big Bang", som hevder at hele universet ble til på et bestemt tidspunkt, da en tett masse av materie eksploderte og formet alle stjernene, galaksene og planetene som vi i dag kjenner til.  Dr. P. Dirac, en nobelprisvinner fra Cambridge-universitetet, skrev: "Det virker klart at skapelsen fant sted på et bestemt tidspunkt."

 

Inntil ganske nylig ble ordet skapelse aldri annerkjent eller anvendt av vitenskapsmenn, hverken i skrevet form eller muntlig. Så skrev Dr. A. Vilenkin en artikkel i 1982-utgaven av det internasjonale fysikktidsskriftet Psysics Letters, med tittelen "Universets skapelse utav ingenting".

 

Mens vitenskapsmenn hevder at skapelsen av universet ligger "utenfor kjente lover innen fysikk", forteller Guds Ord oss klart og tydelig at Gud skapte himmelen og jorden. Men i motsetning til Big-Bang teorien, og dens teoretiske eksplosjon, hevder Bibelen at Gud skapte hele universet med intelligens og en klar hensikt. Men hvem har rett, og hvilken teori skal vi bygge vår viten på? 

 

Bibelen forteller at Gud utfordret patriarken Abraham og bad ham telle stjernene, for å demonstrere det enorme antall som Han med sin overnaturlige kraft hadde skapt: "Så tok Han Abraham med utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem. Så sa Han til ham: Slik skal din ætt bli" (1. Mosebok 15,5).

 

Uten hjelpemidler kan intet menneskeøye se og telle mer enn 1029 stjerner. Med kikkert eller et billig teleskop, kan du se over 3300 stjerner. I løpet av de siste årene har moderne teleskop gjort oss i stand til å øyne over to hundre millioner stjerner i vår egen galakse, som kalles Melkeveien. 

 

 Så sent som i 1920 trodde astronomer at vår galakse utgjorde hele universet. Men i 1925 brukte den store astronomen Edwin Hubble sitt ett hundre tommers speilteleskop oppe på Mount Wilson, det høyeste kjente fjellet i verden på den tiden. Han fikk da øye på helt nye stjernegalakser mer enn 9,6 millioner billioner kilometer unna vår planet jorden. Professor Hubble beviste at universet består av like mange galakser utenfor vår galakse, som det finnes stjerner i vår egen galakse - Melkeveien. I løpet av de siste 50 år har kraftige teleskoper vist at universet, som vi kjenner det, består av over ti milliarder galakser lik vår egen melkevei!

 

Og Bibelen sier at en guddommelig intelligens står bak det hele, slik Kong David skrev: "Himlene ble dannet ved Herrens Ord, og alle stjernene ved et pust fra Hans munn...For Han talte, og det skjedde. Han bød, og det stod der." (Salme 33,vers 6 og 9)

 

Bibelen sier også at Gud delte vannene under himmelen, fra vannene som var over himmelen: "Så sa Gud: "Det skal bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann." Slik gjorde Gud hvelvingen og skilte vannene som var under hvelvingen fra vannene som var over hvelvingen..." (1. Mosebok 1,6-7)

 

Denne uttalelsen forteller at Gud skapte en stor mengde vann som Han plasserte i himlene eller ute i verdensrommet. Finnes det så noen bevis for at denne eldgamle uttalelsen fra Bibelen skulle stemme? Det virket svært usannsynlig at det skulle finnes vann ute i verdensrommet, inntil ganske nylig. Nye astronomiske oppdagelser har ubestridelig bevist at det finnes enorme mengder vann ute i verdensrommet, akkurat slik Bibelen hevder. På grunn av ekstreme temperaturer, er vannet i verdens- rommet selvfølgelig frosset til permanent is.

 

Nylig oppdaget våre satelitter store mengder iskalotter på Mars, samt i ringene rundt Saturn. I tillegg vet vi nå at de enorme kometene som farer gjennom vårt solsystem, er satt sammen av massiv is. Den siste vitenskapelige forskningen har dessuten vist at det finnes enorme mengder is ved ytterkanten av vårt solsystem. Ort skyen, ved kanten av vårt solsystem, er et svært område ute i rommet, som man regner med inneholder så mye som en billion store kometer, bestående av is og stein.

 

Man regner med at flere av de store kometene inneholder så mye som en trillion tonn med is. De enorme mengdene med vann som finnes i våre hav, er mindre enn en brøkdel av mengdene med vann som finnes "over hvelvingen i himlene", slik som det står i 1. Mosebok.

 

Et skriftsted i Jobs bok henviser også til is og frost i verdensrommet: "Har regnet noen far? Eller hvem var far til duggdråpene? Hvilket morsliv kommer isen fra? Og himmelens rim, hvem fødte det? Vannet hardner som stein, og dypets overflate fryser til. Kan du binde sammen Sjustjernens bånd eller løsne Orions lenker? Kan du føre Dyrekretsens stjernebilder fram i rette tid, og Bjørnen med dens under - kan du styre deres gang?" (Job 38,28-32).

 

Hvem andre enn Gud kunne gitt et oldtidens menneske en slik kunnskap om himmelens rim, og ikke minst om Sjustjernen? For over tre tusen år siden ble dette om "Sjustjernens bånd" og "Orions lenker" skrevet ned av den inspirerte forfatter. På den tid fantes det ingen stjernekikkerter. Spektroskopet og astrofysikken var ukjent. Likevel blir disse stjernebildene omtalt som om det skulle være uttalt av en av vår tids astronomer som grundig hadde studert dem med våre moderne hjelpemidler!

 

Astronomer forteller hvordan Syvstjernen er omgitt av en stjernetåke som strekker seg aver hele stjernegruppen. Spektroskopet har vist at de alle består av samme stoff, og at de beveger seg i samme retning med samme fart. En ukjent kraft fører dem fram og holder dem sammen. Bibelen sier at dette er Den Allmektiges kraft. Han har knyttet Sjustjernens bånd, som ingen kan løse, ifølge profeten. Hvordan kunne noen skrive på denne måten for nesten 3500 år siden? Er det kanskje en Gud som står bak denne uttalelsen?

 

Begrepet "Orions lenker" er også blitt bevist av astronomien. Om dette stjernebildet skriver astronomen R. Proctor i  boken Other worlds than ours slik: "Det er en berettiget slutning fra alle foreliggende fakta, at alle tåkeflekkene i denne regionen tilhører en tåkegruppe med forgreninger til disse stjernene. Som et mektig belte synes denne tåkeregion å holde stjernene i nær forbindelse med hverandre, og det viser oss på en måte som ikke kan mistydes, at disse stjerner og stjernetåker danner et sammensatt system."  "Orions lenker", skrev profeten Job i en fjern fortid. "Et mektig belte synes......å holde stjernene i nær forbindelse med hverandre", konstaterer vitenskapen over 3000 år senere...

 

Vi finner enda en bemerkelsesverdig uttalelse om Sjustjernen i Bibelen: "Søk Ham som gjorde de sju stjernene og Orion." (Amos 5,8). Amos`  uttalelse om de "sju stjernene" henviste til stjernebildet Pleiadene. Bibeloversettere og forskere har i lang tid vært forundret over dette verset, ettersom det menneskelige øyet bare kan observere seks stjerner i stjernebildet Pleiadene. Nå kan imidlertid moderne teleskoper vise at det finnes en sjuende stjerne i Pleiadene, og den er så utydelig at den bare kan sees gjennom et teleskop! Hvordan skulle Amos ha visst at det fantes "sju stjerner" i dette stjernebildet, dersom ikke Gud hadde fortalt ham det? Og nå vet vi at Bibelen hele tiden hadde rett i sin beskrivelse av dette stjernebildet, slik det ble skrevet ned av profeten Amos for over 2500 år siden!

 

La oss se litt på noen av vår tids astronomers uttalelser. James Jeans skriver om Syvstjernen: "Selv for det blotte øye danner de en karakteristisk gruppe, men de tar seg langt bedre ut i en kikkert med forstørrelsesevne. De danner en gruppe av fysisk forbundne stjerner, som alle samme beveger seg gjennom rommet med samme fart og i samme retning, som en flokk fugler." (Kilde: Det store Univers, side 149).

 

Videre siteres fra "Young's Astronomy", side 501: "Blandt de grupper som kan sees med det blotte øye, er Syvstjernen den mest interessante. Det alminnelige øye ser seks stjerner. Et skarpere øye kan se fem til. En teaterkikkert øker tallet til nesten hundre. Og med store kikkerter har man katalogisert 400 i gruppen. Enkelte stjerner som kan sees innenfor denne, er bare tilfeldigvis innenfor samme synsområde. De kan skjelnes på at deres bevegelse er forskjellig fra gruppens. Men hovedmengden beveger seg i samme retning og med samme hastighet. De har også nøyaktig samme spektrum og utgjør derfor utvilsomt et eneste stort system."

 

Andre astronomer forteller hvordan Syvstjernen er omgitt av en stjernetåke som strekker seg over hele stjernegruppen. Spektroskopet har vist at de alle består av samme stoff, og de beveger seg i samme retning med samme fart, som om en ukjent kraft fører dem fram og holder dem sammen. Bibelen sier at dette er Den Allmektiges kraft. Han har knyttet Syvstjernens bånd som ingen kan løse. Hvordan kunne noen skrive slikt for nesten 3500 år siden, over 3000 år før det fantes instrumenter som kunne bevise det? Har en  allvitende Gud inspirert forfatteren hva som skulle skrives?

 

Sannheten om "Orions lenker" er også blitt bevist av astronomien. Om dette stjernebildet skriver forfatteren og astronomen Robert Proctor i "Other Worlds Than Ours": "Det er en berettiget slutning fra alle foreliggende fakta at alle tåkeflekkene i denne region tilhører en tåkegruppe med forgreninger til disse stjerner. Som et mektig bånd synes denne tåkeregion å holde stjernene i nær forbindelse med hverandre, og det viser oss på en måte som ikke kan mistydes, at disse stjerner og stjernetåker danner et system."

 

"Orions lenker", skrev den inspirerte forfatter fra oldtiden. "Et mektig bånd synes... å holde stjernene i nær forbindelse med hverandre..." konstaterer vitenskapen 3000 år senere. Det er intet mindre enn et nytt bevis for det guddommelige Ords nøyaktighet og ufeilbarlighet!

 

Profeten Jesaja skriver: "Løft deres øyne mot det høye og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører stjernene ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn."  (Jesaja 40 26)

 

Jesaja snakker om at stjernene blir ført. Dette taler om bevegelse. Men på den tid Jesaja skrev dette, omlag 700 år f.Kr., så hadde man ingen forståelse av stjernenes bevegelse. Man tenkte seg universet som en meget stor lukket sal. Himmelen var taket, og fra dette hang stjernene ned som lamper. Omlag 2000 år før vitenskapen fant ut at stjernene beveger seg etter bestemte lover, ble dette skrevet ned av en inspirert profet!

 

En annen profet, Jeremia, skriver: "...Herren, som satte solen til å lyse om dagen, og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten..."  (Jeremia 31,35)

 

Han sier at solen, månen og stjernene følger bestemte fysiske lover. Da dette ble skrevet, ca. 600 år f.Kr., trodde folk at formørkelser var et utslag av ulike guders vrede, men profeten slår fast at alt skyldes lover som Skaperen har gitt. Og nesten tusen år før den tid igjen, skrev en annen inspirert profet: "Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?"  (Job 38,33).

 


Atmosfærens tyngde

 

Job kommer med enda en bemerkelseverdig uttalelse i sin bok. Han sier om Gud: "Han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål." (Job 28,25). Først over 3000 år etter at dette ble skrevet, oppdaget vitenskapen at luften hadde vekt. Spørsmålet hadde vært diskutert i lang tid. At vannet steg i et rør når luften ble pumpet ut, trodde man var "naturens redsel for tomrom". Men så viste det seg at vannet ikke kunne pumpes høyere på den måten enn cirka 10 meter. Det fikk Galilei til å bemerke at "naturen øyensynlig ikke hadde noen redsel for tomrom over 32 fots høyde". På sin dødsseng anbefalte han sin elev Toricelli å studere dette problem videre. Han kom til det resultat at luften måtte ha en viss vekt. Dette beviste han ved å få kvikksølv til å stige i et lufttomt glassrør, og stigningen var så mange ganger mindre enn vannets, som kvikksølvet var tyngre enn vann. Bibelens uttalelse om at atmosfæren (vinden) har vekt, var dermed bevist å være sannhet!

 

Nå vet vi at atmosfærens tyngde på hele jorden er over fem billioner tonn. Det er omlag 500 år siden vitenskapen konstaterte sannheten om atmosfærens vekt, men den inspirerte bibelforfatter hadde skrevet det for årtusener siden. Guds Ord er pålitelig.

 

 

Loven om energiens konstans

 

Etter omfattende eksperimenter har moderne vitenskapsmenn utviklet to fundamentale lover for termodynamikk, som beskriver vårt eget univers. Den første av disse lovene, er loven om energiens konstans. Den viser at energi kan hverken skapes eller ødelegges. Loven om energiens konstans ble forklart av science fiction forfatteren Isaac Asimov på denne måten: "Energi kan overføres fra et sted til et annet, eller overføres fra en form til en annen, men den kan hverken skapes eller ødelegges." Denne loven sier med andre ord at mengden av energi som eksisterer i hele vårt univers, forblir konstant og den vil aldri endre seg. Når et kjernefysisk våpen eksploderer, vil f. eks. uran 235 og plutonium, som finnes inne i stridshodet, ikke bli tilintetgjort. Materien går simpelthen over til å bli varme- og lysenergi! Hvert eneste eksperiment har bekreftet denne loven om energiens konstans som den mest grunnleggende forståelsen av måten universet fungerer på.

 

Selv om denne grunnleggende loven i universet ikke ble oppdaget og vitenskapelig bevist før i vårt eget århundre, har Bibelen inneholdt dette prinsippet i flere tusen år. Moses skrev i 1. Mosebok: "På den sjuende dagen fullendte Gud sitt verk, det Han hadde gjort. Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Gud hadde skapt og formet." (1. Mosebok 2,2-3)

 

Dette avsnittet forteller at da Gud hadde fullført skapelsen av mennesket på den sjette dagen, så hvilte Han fra hele sitt verk, det Han hadde gjort. På den syvende dagen var verket ferdig fullført. Dette forteller faktisk om denne loven om energiens konstans! All energi var ferdig skapt og forløst av Gud på den syvende dagen, og deretter har det alltid vært der. Vi kan hverken øke eller minke dette...

 

 

Loven om entropi

 

Den andre vitenskapelige loven for termodynamikk, er loven om entropi. Denne loven beskriver det faktum at alle systemer og elementer i universet, har en tendens til å brytes ned til en lavere orden av energi eller organisasjon. En annen måte å uttrykke dette på, er å legge merke til at alle ting, enten det er et hus, en bil, et sverd, et dyr eller et menneske - brytes etter hvert ned til rust eller støv. Gjennom hele historien har menneskeheten kunnet være vitne til at alle ting, fra en menneskekropp og til et prektig hus, begynner å forfalle fra det øyeblikk det er i maksimal orden, helt til objektet flere år senere slutter å fungere.

 

Hvis du tenker grundig igjennom dette universelle prinsippet, bør du umiddelbart kunne se at det strider imot hele evolusjonsteorien, ja faktisk beviser at den må være feil! Evolusjonsteorien hevder at alle enkle systemer og elementer blir mer og mer organisert og komplisert, helt gjennom tilfeldigheter. Men denne loven om entropi viser, sammen med vitenskapelige observasjoner, at alle systemer og elementer vil forfalle og nedbrytes over tid, til noe som er mindre organisert og mindre anvendbart. Ofte brytes objektet ned til det er bare rust eller støv igjen. Denne loven stemmer på ingen måte overens med utviklingslæren.

 

Tenk på hvilke konsekvenser dette får. Loven om energiens konstans viser at universet neppe kunne ha skapt seg selv. Det må ha blitt ha blitt skapt av en overnaturlig kraft utenfor universet. Samtidig viser loven om entropi at hele universet forfaller, ettersom det brytes ned til lavere orden av tilgjengelig energi. Dette faktum viser at universet trolig må ha blitt skapt ved et bestemt tidspunkt i  fortiden, og at det har forfalt konstant siden det øyeblikket det ble skapt! Et eksempel på dette er det faktum at solen brenner opp sitt atombrensel med 200 000 kjernefysiske eksplosjoner i sekundet, noe som gjør at det strømmer enorme mengder stråling gjennom vårt solsystem. Og ettersom den brenner opp sitt lager av atombrensel, er det logisk at det må ha vært et fjernt tidspunkt en eller annen gang i en fjern fortid, der solen ble skapt og denne prosessen ble satt igang. Forskere har også regnet ut at solen vil "brenne ut" og slutte å lyse en eller annen gang i fremtiden.

 

Ekspert på entropiloven, Dr. Robert E.D. Clark, sier:

”Evolusjonsteorien synes å være håpløst i strid med grunnleggende vitenskapelige prinsipper… Teorien om et stigende organiseringsnivå i evolusjonen, er så stikk i strid med forutsetningene for all vitenskapelig tenkning at man ikke kan overlate til framtidige forskere å forsøke å få dem til å stemme overens […] Det ville være lettere å tro at kalde legemer kan varme hete legemer, enn at uordnet stoff skulle forme seg til samordnede muskler, enzymsystemer, nerver, ben og så videre…”(Darwin – Before and After, 1966:163-167).

 

Termodynamikken sier enkelt forklart at mengden energi er konstant i universet, som er et lukket system, og at kaos aldri kan bli til av orden av seg selv. Dersom vi mister et glass i bakken, vil glasset bli ødelagt. Men glasset kan aldri rydde opp i sin egen uorden, og bli til orden. Alt brytes ned og blir mer og mer uorganisert. Den energien som trengs for å holde i gang de fysiske prosessene i universet avtar. Universet brytes ned. Jorden er et åpent system, for den mottar energi fra solen. Men entropiloven gjelder også åpne system. Solen kunne aldri gjort en vraket bil om til en racerbil. Entropiloven gjør det dermed umulig for mindrestående liv å utvikle seg til høyerestående liv.

 

Evolusjonsteorien har nemlig et motstående prinsipp: alt utviklet seg fra den enkleste celle og oppover til mennesket.

Dr. P.W. Bridgeman, fysikkprofessor ved Harvard Universitet uttalte i ”Reflections on Thermodynamics”:

”Jeg tror at de to termodynamiske lover blir akseptert av alle fysikere som de sikreste generaliseringene vi har for virkeligheten. Fysikeren er ikke redd for å bygge på disse to lovene i alle konkrete fysiske situasjoner, trygge på at naturen ikke vil svikte”.

 

Den britiske astronomen sir Fred Hoyle, tidligere evolusjonist, sier:

”En rasjonell fortolkning av alle fakta peker mot at et Superintellekt har tuklet med fysikken, så vel med kjemien og biologien, og at det ikke finnes noen blind kraft i naturen som det er verdt å snakke om” (Fra Scott Huses’ The Collapse of Evolution, s3). Fred Hoyle har skrevet boken ”Det intelligente Univers – et nytt syn på skapelse”.

 

 

Jordens befolkning

 

De som forkaster Bibelens beretning om en guddommelig skapelse, tror på utviklingslærens argument om at menneskeheten gjennom tilfeldigheter har utviklet seg fra lavere livsformer over milliarder av år.

En av deres konklusjoner er at menneskeheten har eksistert på denne jorden i mer enn en million år. I motsetning til denne evolusjonistiske oppfatningen, sier Bibelen at mennesket ble skapt for omtrent seks tusen år siden - dette ifølge kronologiske data som presenteres i Det gamle testamentet. Bibelen sier klart, gjennom en detaljert liste over generasjonene fra Adam til Kristus, at det første mennesket - Adam - ble skapt omtrent fire tusen år før Jesu fødsel; Lukas evangelium kap 3, vers 23-38. Det eksisterer dermed en enorm uoverensstemmelse mellom evolusjonistenes standpunkt om menneskets opprinnelse for ca. en million år siden, og Bibelen som slår fast at mennesket ble skapt av Gud for ca. seks tusen år siden.

 

La oss se på menneskehetens vekstrate, for å bestemme hvorvidt Bibelens kunngjøring om at mennesket ble skapt for bare 6000 år siden, eller evolusjonistenes synspunkt om at mennesket har utviklet seg over en million år, stemmer overens med kjente vitenskapelige fakta. I følge Bibelen overlevde 8 mennesker - fire par - den store flodbølgen (syndfloden) for omtrent 4300 år siden. For å ikke ta for hardt i, vil vi utføre disse beregningene ut fra en antakelse om at menneskeheten startet for 4300 år siden, med bare ett eneste overlevende par, og at hver familie kun produserte gjennomsnittlig 2,5 barn de neste århundrene. Befolkningsveksten er da mye lavere enn hva den har vært i dette århundret. Dersom familiene produserer to barn i gjennomsnitt, ville befolkningstallet forbli statisk og ikke vokse. Denne forsiktige antagelsen om et gjennomsnitt på 2,5 barn per familie vil dekke et naturlig bortfall gjennom krig, sult, sykdom, epidemier og naturkatastrofer. Vi tar også med at gjennom historien har den gjennomsnittlige levealder vært kun 43 år per generasjon.

 

Ved å gjøre bruk av disse beregninger, ville det i løpet av av de siste 4300 årene ha vært ett hundre generasjoner, som hver for seg varte i 43 år. Beregningen viser at vår befolkning fra tiden etter syndfloden og til i dag, ville ha vokst til omtrent fem milliarder mennesker! Da er det meget fascinerende å merke seg at verdens befolkning i dag, på ca. 5,5 milliarder mennesker, er nesten identisk med det vi ville forvente dersom menneskene begynte å befolke verden igjen etter syndfloden for 4300 år siden! Dette regnestykket er hentet fra professor Henry M. Morris og hans glimrende avhandling på dette området i boken "The biblical basis for modern science", 1984: side 414-426.

 

La oss nå se på hvordan jordens befolkning ville ha sett ut dersom evolusjonsteorien er korrekt. Evolusjonister som tror at mennesker har eksistert i over en million år, har et uoverkommelig problem. Ut fra de samme antakelser om at en gjennomsnittlig levealder per generasjon er 43 år, vil befolknings- veksten over en million år produsere 23 256 påfølgende generasjoner. Hvis vi da regner ut den forventede befolkning ved å begynne med et par for en million år siden, for så å benytte den samme antakelse om at en generasjon varer i 43 år og at det produseres 2,5 barn per familie, viser utregningene at vi i dag skulle hatt en befolkning på 10 opphøyd i 2091 mennesker! Evolusjonsteorien om en million år med forsiktig tilvekst, ville likevel ha produsert trillioner x trillioner x trillioner x trillioner med mennesker som skulle ha levd på vår planet i dag! For å sette dette i rette perspektiv, så er tallet langt større enn det totale antall atomer i hele universet!! Dersom menneskeheten har levd på jorden i millioner av år, skulle vi alle ha stått på enormt høye fjell av bein fra trillioner av skjeletter fra mennesker som døde i tidligere generasjoner...

 

Men til tross for all arkeologisk og vitenskapelig forskning de siste to hundre år, har vitenskapsmennene ikke funnet så mye som en brøkdel av alle de skjelettene som i følge evolusjonsteorien skulle ha vært der. Konklusjonen blir da temmelig oppsynsvekkende: Bibelens fortelling om Noahs familie, som befolket jorden etter syndfloden for omtrent 4300 år siden, er i overrensstemmelse med dagens befolkningsantall! (Se 1. Mosebok, kap. 7 og 8).

 

 

Jordas alder og ulike dateringsmetoder

 

En viktig forutsetning for utviklingslæren er den at jorden er svært gammel og at utviklingen har skjedd over en lang tidsperiode og at jorda er omkring 4.500 millioner år (noen mener eldre). Fjerner man denne lange perioden fjerner man en av evolusjonslærens "hovedbyggesteiner". Og fjernes ”grunnsteinen” i utviklingslæren må man jo finne en erstatning og da ligger Skapelseslæren veldig nær med den konsekvensen det vil få for menneskets forhold til sitt ego og til sin Skaper med temaer om synd og nåde. Skapelseslæren vil lede til et oppgjør med Gud, noe alle mennesker trenger.

 

Sylvia Baker (biologisk utdannet ved universitetet i Sussex, England) har laget heftet ”På vaklende føtter – Søkelys på Darwins utviklingsteori”. I heftet er det flere solide kildehenvisninger til fagfolk på emnet. Heftet er verdt en lesning og er utgitt på Hermon Forlag a/s, 3577 Hovet. 

 

-Før utviklingslæren ble populær hadde vitenskapsmenn vært fornøyd med å regne i tusener av år. Det ble imidlertid, snart klart at evolusjonen ville ha krevet millioner av år. Det var ikke slik at mange faktorer tydet på at jorden var gammel. Saken var at vitenskapsmenn begynte å lete etter bevis på at den var så gammel som utviklingslæren krevde!

 

Alle dateringsmetodene som er i bruk er basert på at forholdene på jorden alltid har vært de samme (uforanderlighetsprinsippet), uten noen store katastrofer. Noen metoder er endog basert på den utviklingsteori som en søker å bevise.

 

Metodene som benyttes når man driver med aldersbestemmelser av fossiler og bergarter er svært upålitelige. De vanlige metodene (det finnes flere metoder) basert henholdsvis på blyisotoper, kalium-argon, carbon 14 (C-14) er alle befengt med alvorlige mangler m.h.t. sine grunnantagelser. Selv Libby, som utviklet C-14 metoden på slutten av 1940 tallet innrømmet at hans metode bare kan benyttes til dateringer av fossiler med en alder på mellom 5000 - 10 000 år!

 

Et dateringseksempel er: - Steinprøver fra 22 vulkanske steiner fra forskjellige deler av verden, som man med sikkerhet vet er dannet i løpet av de siste 200 år, ga en alder i fra 100 -10.000 millioner år ved hjelp av typiske radioaktive teknikker!

 

Et annet forhold er at hagen din hver dag får en dusj av meteorstøv som er tilstrekelig til å kunne måles. Dersom dette hadde pågått i 4.500 millioner år ville en kunnet forvente å finne store forekomster av slikt støv på jorden. Slike forekomster finnes ikke. Forskere ved N.A.S.A. i USA var redde for at deres romskip skulle synke ned i dette meteorstøvet på månen, siden månen da også skulle være millioner av år og med et tykt lag av meteorstøv. Man fant ikke stort mer en 3 millimeter meteorstøv, noe som antyder at månen er ung.

 

Slik kunne man fortsette: Hvorfor er ikke sedimentasjonstykkelsen i havet tykkere enn det det virkelig er, siden det i dag flyttes 27.000 millioner tonn sediment ut i havet hvert år? Hvorfor er ikke havet saltere enn sine 4 promille om verdens elver hadde brakt med seg salt til havet i millioner av år? Hvorfor daterer man fossiler på grunnlag av hvor de er funnet i den geologiske rekken og motsatt, slik er hele den geologiske rekken er bygget opp som et ”sirkelbevis”!?

 

Mennesket har ofte laget seg en lære som danner ens åndelige fundament og som man benytter som sine egne ”naturlover” for å bygge sin ”naturvitenskap” på. For kristne er det svært avgjørende å prøve og løsrive seg fra utviklingslærens destruktive premisser. Det vil si at vi må tenke slik: "Det er ikke riktig at stjernene ved en eller annen utviklingsprosess fikk nok energi til å stråle og at disse strålene da har brukt millioner av år for å nå vår jord."

 

Vi må tenke slik som jeg tror Bibelen lærer oss å tenke: I 1. Mosebok kapittel 1 vers 14 – 16 leser vi: ”Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år. Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så. Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.” Til å lyse over jorden står det, lyset som ble skapt nådde nok allerede jorden i skapelsesøyeblikket.

 

Det lyset som treffer deg i dette øyeblikk, du leser denne artikkelen, ble sendt ut fra sola for ca 8 minutter siden. Så hevder noen at en stjerneeksplosjon for en milliard år siden (som man antar! skjedde da) viser at historien må telles i milliarder av år. Hvor er dokumentasjonen for å estimere tidspunktet for når stjerna eksploderte? Vi kan som kjent ikke se hva som skjer langt der ute i verdensrommet, men vi ser resultatet når det når jorda. Kan det hende at stjernen eksploderte for 6000 lysår siden – vi kan vanskelig kontrollere det.

 

Naturvitenskapelige beregninger bla med bakgrunn i Hubble`s lov (Hubble konstanten, Ho, er et av de mest interessante parametrene innenfor astronomien. Størrelsen på konstanten benyttes til å bestemme universets alder og avstanden til galaksene.) konkluderer med et ”Big Bang” for 13 milliarder år siden.(Kilde: Freedman og Young, University Physics, 9. utgave, Addison-Wesley Publishing Company, INC - side 1438.)

 

Det forekommer meg at man innenfor fysikkens verden i denne sak har gjort en meget tøff ekstrapolering av sine fysiske lover, bygd på visse grunnforutsetninger som gir en tidsperiode på 13 milliarder år.

 

 

Geologien stadfester vannflommen (Syndfloden)

 

Geologien har kommet fram til at jordskorpen består av en rekke lag, omtrent som lagene på en løk. Man mener videre at de underste lag er mangfoldige millioner år eldre enn de øverste. Hvert av disse lag skulle dermed ha dannet seg gjennom tidsperioder på mange millioner år. I mange lag eller strata fines fossiler, forsteininger av planter og dyr, fisk og fugler. Man tenker seg at fossiler av de laverestående dyr alltid finnes i de "eldre" lag, og fossilene av de mer "utviklede" dyr er å finne i de "yngre" lag. Av disse hypoteser drar man igjen den slutning at mennesket først har opptrådt på jorden etter at deres "stamfedre" har utviklet seg gjennom flere hundre millioner år. De første mennesker, som de forresten mener var like mye aper som mennesker, levde på jorden for noen hundre tusen år siden.

 

 Men hypotesen om de forskjellige jordlagenes (stratas) alder strider absolutt med alle vitenskapelige kjennsgjerninger! Og på denne hypotesen er også hypotesen om de ulike fossilers alder bygd. Det er bare det at nesten overalt på jorden finnes det store områder hvor disse lagene ligger i en helt annen orden og rekkefølge enn den geologene mener er den "riktige". De områder hvor lagene ligger i "gal" rekkefølge, er så store at en forskyvning av lagene er helt utelukket. I store områder i Canada ligger "devonlaget" over "krittlaget", enda det siste skulle vært dannet millioner av år senere enn det førstnevnte! I USA finnes det hele stater hvor lagenes orden er i en helt annen rekkefølge enn den rekkefølgen som geologene har stilt opp!

 

Sir Archibald Geikie, direktør for Den Britiske Geologiske Oppmåling, bemerker nokså ironisk om dette: "Når geologene finner lagene i slik omvendt orden, må man unnskylde dem om de begynner å undres på om det er dem selv som står på hodet". De synes ikke å kunne tenke seg muligheten av at det er deres egen teori som er feilaktig.

 

Men hvordan kommer geologene til slike merkelige slutninger? De forkaster Bibelens beretning om Syndfloden (vannflommen). Hadde de trodd Guds Ord, ville de lett ha forstått hvordan disse jordlagene har dannet seg seg på kort tid - på få dager eller uker. Over hele jorden finnes det en mengde beviser for at vannet har dekt hele fastlandet. Vi kan se merker etter en vannflom selv på toppen av de høyeste fjell. Da vannet trakk seg tilbake etter den store vannflommen, tok det med seg meget av det faste land. På den måten er daler og kløfter mellom fjellene dannet. Mange steder kan man kjenne disse jordlagene igjen fra fjelltopp til fjelltopp, begge steder i samme høyde over havet. Men det kan være store avstander mellom dem. Geologiske undersøkelser har godtgjort at det i alle verdensdeler ofte finnes store lag av grus og fortørket dynn, som man ikke kan forklare tilværet av, uten ved at veldige vannmasser har blitt satt i voldsom bevegelse og har skylt grus og dynn med seg. Sibir-forskeren Erman sier: "Det er klart at på en tid da elefanter og trestammer ble hopet sammen i dynger, har en vannflom bredt seg ut fra fastlandets midte til dets fjerneste grenser".

 

Fastlandets gjennomsnittlige høyde over havet er omlag 700 meter, og havenes gjennomsnittlige dybde er omlag 4000 meter. Det er omlag 16 ganger så mye vann i havet som det er land over havflaten. Det skulle derfor ikke så store forskyvninger til før hele fastlandet kunne bli oversvømt av vann. Også i museene finner vi en mengde av bevis for at en slik katastrofe har funnet sted. Skjeletter av forhistoriske dyr, og jordlagene de var funnet i, viser tydelig at de var omkommet plutselig, overrasket av en katastrofe og begravd av jord og grus som enorme flodbølger førte med seg. Der finner man forsteininger av forskjellige dyr sammen - både rovdyr og planteetere, som aldri ville ha søkt sammen dersom de ikke var drevet sammen av en mektig felles fiende - en altoversvømmende vannflom.

 

"I det året av Noahs liv da han var seks hundre år gammel, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, den dagen brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser ble åpnet.Regnet strømmet ned over jorden i førti dager og førti netter." (1 Mosebok 7,11-12)

 

" Da kom vannflommen strømmende over jorden i førti dager, slik at vannet steg og løftet arken og hevet den over jorden.Og vannet steg og økte veldig over jorden, og arken fløt bortover vannflaten.Vannet steg nå mer og mer på jorden, så alle de høye fjellene under himmelen ble skjult.Femten alen høyt steg vannet over fjellene, og skjulte dem. Da omkom alt kjød som rørte seg på jorden, fugl og fe og de ville dyr, alt kryp som rører seg på jorden, og alle menneskene.Alt som hadde pust av livsånde i nesen, alt som levde på det tørre land, døde.Han utryddet hvert liv som fantes på jorden, fra mennesket til feet, krypet og fuglene under himmelen - de ble utryddet av jorden. Bare Noah ble tilbake, og de som var med ham i arken.Og vannet ble stående høyt over jorden i hundre og femti dager." (1 Mosebok 7,17-24)

 

De store kullmengder og de nesten uuttømmelige oljekilder som finnes flere steder på jorden, stadfester også beretningen om Syndfloden. Ikke engang milliarder av år kan ha dannet disse mengder av kull og olje uten en verdensomfattende naturkatastrofe, som begravde veldige skoger og mengder av dyr. Det stadfestes også av de mengder av fosfat som utvinnes av jorden, av dyreben som er begravd i store masser. 

 Evolusjonister hevder at geologiske fjellformasjoner på jorden stort sett ligger ovenpå hverandre, etter hvert som de har utviklet seg fra prekambrium til kvartiærtiden. Ut fra dette blir det logisk at de eldste lagene underst og de yngste øverst, målt ut fra dateringen av fossilfunn i de ulike lagrene. Problemet med dette er bare det at man finner forskjellige former for primitive og mer komplekse fossiler spredt rundt omkring i mange lag. Det er faktisk ingen steder hvor man finner at geologiske lag ligger oppå hverandre kronologisk. Grand Canyon i USA mangler for eksempel minst halvdelen av de geologiske lagsystemene (Glish, Parker, Bliss: Fossils: The Key to the Present” 1980:81). Her ser man selv det prekambriske laget. I teorien skal det være det eldste og ligge underst. I Mezozoikumlaget kan sees øst i Arizona, og tertiær- formasjoner er synlige i New Mexico. I Glacier National Park finnes det en fjellformasjon fra prekambrium, antatt 100 millioner år gammel. Forvitring og katastrofe kan ikke bortforklare disse geologiske brudd på evolusjonsteorien.

 

 

Jordens opprinnelige klima

 

Hele jorden har engang hatt et tropisk klima. Fossiler av tropiske planter og dyr, som bare kunne leve i varmere land, er funnet både på Svalbard, Grønnland, Sibir og i Antarktis. Dette klima ble forandret plutselig og brakte død og ødeleggelse over både dyr og planter i løpet av meget kort tid. Mammut-elefanter, som det er funnet store mengder av i Nord-Sibir, er til dels meget godt bevart, innefrosset i is. Man har funnet ufordøyde tropiske planter i magen på dem, og i noen tilfeller også i munnen. Altså har de i tropisk klima blitt overrasket av en plutselig katastrofe og frosset inne i is. Denne katastrofen, sier Bibelen, er Syndfloden (vannflommen).

 

 

Naturlig utvalg og mutasjon

 

Tyvand fortsetter:

“Noen av oss lærte på søndagsskolen at alt det gode kommer ovenfra. Darwinistenes grunntanke er det stikk motsatte: alle årsaker kommer nedenfra [...] Darwinismen har helt og holdent basert seg på mekanismer og forklaringer som kommer nedenfra i den forstand at alle forklaringene er fattigere enn de fenomenene som de skal forklare.

 

Darwinismens syner at livets tilblivelse er en tilblivelse nedenfra, der liv har blitt til spontant av ikke- liv. Avstammingshypotesen er en tanke om avstamming nedenfra, fra primitiv liv til høyerestående liv. Mutasjoner er en årsak som kommer nedenfra, fordi det er en tilfeldig støy som bare forstyrrer alle strukturer, uten å kunne bygge noen.

 

Naturlig utvalg er en årsak som kommer nedenfra, fordi den prøver å forklare ting ved bare å velge ting bort [...] Når man står overfor livet i dets rikdom og fylde, og det eneste middelet man har for å forstå livet, er reduksjon. Man er pent nødt til å innbille seg at man forstår livet ved å kassere ting. Men man forstår slett ikke livet når alt man gjør, er å redusere livet [...] Når informasjonsbegrepet forsøkes redusert til å være materielt, prøver man å fjerne den ubehagelige muligheten for at årsakene kan komme ovenfra. Da bryter man med allmuens sunne fornuft, under dekke av å være visere enn denne allmuen. Man fornærmer også en gruppe medmennesker, nemlig kunstnerne. Når årsakene skal komme nedenfra, betyr det som et generelt prinsipp at resultatet kan bli bedre enn forutsetningene. Det får mange underlige konsekvenser å skulle tro at årsakene kommer nedenfra.

 

* Man tror at verket er rikere enn kunstnerens sinn
* Man tror at komposisjonen holder et høyere musikalsk nivå enn komponisten
* Man tror at maleriet er blitt vakrere enn det bildet som kunstneren hadde i sitt hode da han laget det

 

Ut fra en overfladisk vurdering kan det ofte virke som om nye egenskaper utvikles i en art på grunn av seleksjon. Grunnen til at det ser slik ut, er at mange naturlige genetiske egenskaper er recessive [...] mange av våre mutasjonsskader er recessive. Jeg tør ikke tenke på hvor syke mange av oss hadde vært hvis alle våre recessive mutasjonsskader hadde kommet til uttrykk. Våre friske dominante gener redder oss gang på gang fra våre syke recessive gener [...] Det er viktig å fastholde at det naturlige utvalg ikke kan skape noe, men bare velge ting bort.

Det naturlige utvalg kan sammenliknes med en olivenpresse. Naturlig seleksjon kan “presse ut” de viktige egenskapene som ligger i artens arvestoff. Når man presser oljen ut av oliven, er det ikke pressen som er årsaken til oljens verdifulle egenskaper [...] å trykke på er alt denne metoden gjør [...] en slik overtro på kaldpressen ligner på den overtro på seleksjon som darwinistene legger for dagen. [...] Darwinistene har gjennom hele sin historie lagt mye mer inn i det naturlige utvalg (seleksjonen) enn det finnes grunnlag for.

 

Seleksjonen er blitt gjenstand for en allmenn darwinistisk lovprisning.[...] Det naturlige utvalg er aldri en årsak til overlevelse. Det forholder seg stikk motsatt [...] Darwinismens to såkalte mekanismer snur tingene fullstendig på hodet når det gjelder byggende krefter kontra destruktive krefter i tilværelsen. Naturlig utvalg er krig. En nedbrytende kraft som er i stand til å ensrette og gradvis redusere det rike mangfoldet som naturen er utrustet med. Tilfeldige mutasjoner er støy. En forstyrrende kraft som gradvis bryter ned den finstemte informasjonen, harmonien og balansen som er nedlagt i skaperverket.

 

Det er egentlig ganske hårreisende at det er mulig å gjøre disse to negative kreftene positivt ansvarlige for alt liv som utfolder seg på denne planeten [...] Darwinismens to “mekanismer” blir illagt egenskaper stikk motsatt av de egenskapene som de faktisk har. Tilfeldige mutasjoner tildeles æren for oppbyggingen av biologisk orden og genetisk informasjon. I virkeligheten forholder det seg stikk motsatt: mutasjonene virker ensidig og irreversibelt nedbrytende på biologisk orden og genetisk informasjon. Seleksjon tildeles ansvaret for livets fantastiske mangfold. I virkeligheten forholder det seg stikk motsatt: det naturlige utvalg foretar en ensidig og irreversibel reduksjon av naturens mangfold.”

Biologi og genetikk viser oss at mikroevolusjon forekommer (endringer innenfor en art), men makroevolusjon (endringer som gjør en art til en annen) har som sagt tidligere blitt avkreftet av flere vitenskaper. Mutasjonene som skjer i naturen skaper ikke nye arter. Georg Mendels eksperimenter med erter og erteplanter påviste en fundamental feil i utviklingslæren. Da han krysset generasjoner av gule og grønne erter, fikk han ikke erter med blandingsfarger, men gule og grønne erter i forholdet 3:1. De nye egenskapene lå innegjemt som en tilbaketrukket egenskap, skjult av et dominerende gen.

 

Aril Edvardsen fortsetter: ”I dag vet vi at arveannleggsinformasjonene er kodet i DNA – molekylene (deoxyribonukleinsyre) inni genene, og at RNA (ribonukleinsyre) bringer de kodete beskjedene ut, og avkommet blir som Bibelen sier: ”Hvert etter sitt slag”.”

 

 

Paleontologi og antropologi 

 

For at teorien om apemenneskene skal kunne bekreftes, må alle mellomledd mellom aper og mennesker bli funnet. Til nå har vi hatt en del forskere som har kommet med sensasjonelle funn de mener er ”missing links”. Men disse funnene kan tydelig avkreftes som manglende mellomledd. Alle disse fossilene har vist seg å være utdødde apearter, utdødde menneskearter, deler av griser eller sjimpanser eller en gibbon – noen har til og med vært avslørt som falske fossiler av desperate evolusjonister.

 

Våren 1972 viste BBC et program om fossiljakt i USA. Der fikk vi se fotavtrykk av dinosaurer ved Paluxy-elven i Texas. Det vi ikke fikk se var de like gamle fotsporene etter et menneske på samme sted og i de samme fossiler. Evolusjonistene godtar dinosaursporene, men forsøker å bortforklare menneskesporene (Odd Sæbø: Dogmet om evolusjonen, side 42-43). Det har blitt funnet mange fotavtrykk av dinosaurer og mennesker på samme sted, datert til å være like gamle, f. eks i Mexico, New Mexico, Arizona, Missouri, Kentucky, Illinois og andre steder i USA. Disse har blitt nøye studert av paleontologer og blitt stadfestet som ekte (R.L. Wysong: The Creation- Evolution Controversy. 1981: 300- 301).

 

Dr. A. E. Wilder Smith sier i sin bok ”Mans origen – Mans destiny”: ”Et dinosaur- eller brontosaurusspor på samme sted som et menneskefotspor er nok til å rive over ende hele den darwinistiske teorien og revolusjonere all biologi idag”.

 

Mer om dinosaurer og missing links her (bare for å nevne noen):

 

http://www.answersingenesis.org/get-answers#/topic/dinosaurs

http://www.answersingenesis.org/get-answers#/topic/apemen-missing-links

You need to a flashplayer enabled browser to view this YouTube video

http://gullogfanteri.vgb.no/category/hvorfor-evolusjonsteorien-sliter-mennesket/

 

 

Skapelsens under

 

Bibelen hevder at Gud skapte alle levende skapninger på jorden. Når vi undersøker disse skapningene nærmere, oppdager vi en kompleksitet som i seg selv strider imot evolusjonsteorien, som hevder at disse dyrene og deres oppførsel er et resultat av tilfeldigheter. Et av de mest bemerkelsesverdige eksemplene på guddommelig design, er det faktum at fuglene har hule bein. Dette gjør dem mye lettere enn de ville vært dersom de hadde hatt normale bein, og dette letter selve flygingen betraktelig.

 

La oss ta hakkespetten som et eksempel. Den har to tær foran og to tær bak. Dette gjør at den kan gripe tak i trestammen med føttene, mens den hakker etter insekter. Mens alle andre fugler har nebb som er direkte forbundet med hodeskallen, er det bare hakkespetten som har et svamplignende materiale mellom nebbet og hodeskallen. Dette fungerer som en støtdemper, mens den hakker i timevis i trestammen på leting etter innsekter. Noen hakkespetter har faktisk hakket seg igjennom betong i sin søken etter innsekter. Hakkespettens korte halefjær fungerer som en støtte for å holde kroppen mot trestammen, mens den hakker etter mat. Når den finner et hulrom som har blitt lagd av innsekter, stikker hakkespetten sin ekstremt lange tunge inn i det smale hullet, helt til den når sitt bytte. Til forskjell fra andre fugler, er hakkespettens tunge ikke festet til den bakre delen av munnen. Hakkespettens tunge er utrolig nok omtrent to meter lang og festet inne i hodeskallen, noe som tillater den å lete etter innsektene langt inne i trestammen. 

 

De som fornekter guddommelig skapelse, tror at det biologiske livs utrolige kompleksitet er et resultat av tilfeldig utvikling, uten noen intelligent design bak det hele. Dette argumentet virker nærmest latterlig for den som undersøker mennesker og dyrs utrolige kompleksitet. Den som ærlig og grundig betrakter all tilgjengelig dokumentasjon, bør sterkt overveie muligheten for at Gud har skapt dette fantastiske mønsteret.

 

Et eksempel på dette mønsteret, er hvordan fuglene forflytter seg. Manx lirene, som lever i Wales, flyr fra Amerika og hjem hvert år. De tilbakelegger en distanse på 40 kilometer hver dag. En Manx lire ble fraktet med fly til USA. Da vitenskapsmennene slapp fuglen fri i Boston, fløy den utrolig nok over Atlanterhavet og tilbake til sitt hjem i Wales, mer enn 3200 kilometer unna, på mindre enn tolv dager! Og dette til tross for at denne fuglen aldri tidligere hadde fløyet over havet. Gjorde denne fuglen denne presisjonsreisen kun ved en tilfeldighet?  Hvordan kunne dette skje dersom ikke Gud hadde gitt fuglen kunnskap om hvor den hadde sitt hjem?

 

Et annet eksempel på Guds kreative design finner vi i klapperslangens evne til å oppdage sitt bytte. Denne evnen har den på grunn av et lite sanseorgan som finnes mellom slangens nesebor og øyne. Dette organet er så sensitivt at den kan oppdage den minste temperaturforandring. Denne evnen til å merke den nøyaktige temperaturen hos objektet foran slangen, gjør den istand til å nøyaktig beregne avstanden og retningen til byttet. Denne evnen til å merke en så liten temperaturendring, er så vanskelig at kun et datastyrt termometer kan gjøre det samme. Hvordan kunne en slik evne ha utviklet seg hos klapperslangen rent tilfeldig?

 

 

Det menneskelige øyet

 

Tenk på menneskets øye og spør deg selv om noe så komplisert kan være et resultat av tilfeldigheter? Når et barn blir unnfanget i morens mage, sender den genetiske koden som styrer øyet, signaler til barnets kropp om å begynne å gro optiske nerver fra hjernen og fra selve øyet. Hvert øye har en million nerveender som begynner å vokse gjennom kjøttet og mot barnets hjerne. Samtidig begynner en million optiske nerver å vokse gjennom kjøttet og mot babyens øye. Hver av millionene av optiske nerver må finne og knytte seg til sin rette partner for at syn skal eksistere! Skjer dette ved en tilfeldighet med alle de øyer som blir til?

 

Vi blir imponert når veiingeniører klarer å få to tunneler som er 12 meter brede og som graves ut fra motsatte sider av fjellet, 5-6 kilometer fra hverandre, til å møtes riktig på midten av tunnelen. Men hver dag blir hundretusenvis av barn født med evnen til å se. Kroppen deres har klart å få en million separate optiske nerver fra hvert øye til å møte den matchende optiske nerven som vokser fra barnets hjerne. Dersom du tror at dette mirakuløse designet er et resultat av tilfeldigheter, da har du virkelig en sterk tro!

 

Menneskets øye har evnen til å overføre over 1,5 million meldinger til hjernen samtidig. Netthinnen bak øyet inneholder et tett område med "staver" og "tapper" som samler og tolker informasjonen de får fra øyet. Netthinnen inneholder over 137 millioner nerver som hjernen bruker til å evaluere data, i sitt forsøk på å tolke situasjonen foran øynene våre. 130 millioner av disse spesielle cellene er staver som gjør oss istand til å se ting i svart/hvitt, mens omtrent sju millioner øyeceller er kjegleformede celler som gjør at vi kan se ting i farger.  Hver av disse 137 millioner celler kommuniserer direkte med hjernen, noe som tillater oss å tolke synsinntrykket foran oss.

 

 

 

Det menneskelige hjerte

 

 

Det menneskelige hjerte, som er på størrelse med en knyttneve, vil i løpet av 75 år ha slått rundt 3 milliarder slag. Det er en ufattelig struktur. Hvordan kan et slikt organ utvikles av seg selv via tid og tilfeligheter. Det er komplett umulig. Det burde ethvert normalt menneske med rimelig bakkekontakt innse. Det er mange kjemisk/fysiologiske prsosesser som må til for å holde hjertet i gang. Og hva var det som fikk hjertet til å starte opp i første omgang? 

 

Stopp og tenk deg om. Og hva er hjertet uten blodårer, blodårer uten hjerte, blodårer uten blod, blod uten hjerte og blodårer, blod uten blodceller, blodceller uten hemoglobin, blod uten lunger, lunger uten luftveier, luftveier uten lunger, etc. etc. etc. 

 

Stopp og tenk deg om. Alt måtte vært på plass samtidig, og fullt funksjonelt fra dag en, ellers ville ikke noe av det ha virket. Utviklingslæren som hevder at slike strukturer har oppstått av seg selv via tid og tilfeligheter, er rett og slett en gigantbløff som seriøse mennesker ikke burde ta alvorlig, men heller plassere slik litteratur i hyllene for eventyrfortellinger. 

 

Tragisk at så mange mennesker faller for dette eventyret og kaller det «vitenskap». Utviklingslæren er ingen vitenskap. Den er en naturfilosofi, en form for religion som ikke har sin basis i reelle, observerbare fakta, men som — til tross for en rekke påstander — ikke kan fremlegge et eneste «manglende mellomledd». Det burde jo vrimle av dem i milliontall den dag i dag. 

 

Men nei — de glimrer med sitt fravær. Men tiden kommer snart da utviklingslæren mister masken og blir avkledd som den gigantbløff den er!

 

 

 

Den menneskelige hjerne

 

Menneskets hjerne er det mest kompliserte organet vi kjenner til. Selv om den veier mindre enn 1,4 kilo, inneholder hjernen svært intrikate nerveforbindelser med mer enn tretti milliarder spesialceller, kjent som neuroner. I tillegg finnes det to hundre og femti milliarder glialceller, som forenkler kommunikasjonen mellom neuronene. Hver av disse tretti milliarder neuronene er koblet sammen med andre neuroner i meget kompliserte forbindelser. Hver neuron er direkte forbundet mer enn femti tusen andre neuroner, noe som gjør at meldinger kan sendes umiddelbart til og fra hjernen.

 

På mindre enn et sekund kan hjernen din regne ut banen til en handball som kommer mot deg i 50 km/t uten forvarsel. På et øyeblikk beregner hjernen ut din posisjon, ballens bane og sender detaljerte elektroniske meldinger til musklene i armene og beina dine, slik at du skal komme i rett posisjon til å ta imot ballen. Til tross for at man har brukt hundrevis av milliarder dollar på avansert forskning gjennom de siste 50 år, så finnes det intet datasystem i verden som kan måle seg med denne umiddelbare beregningen som er nødvendig for at et menneske skal kunne ta imot en handball! Når vi ser nøye på denne dokumentasjonen, tror jeg at mange vil konkludere med at universet og alt liv ble skapt og designert av Gud, akkurat slik det står i Bibelen.

 

De mange vitenskapelige uttalelsene vi finner i hele Bibelen er kanskje det sterkeste beviset på Guds inspirasjon. Det finnes ingen påviste vitenskapelige feil i Bibelen. Denne uomtvistelige dokumentasjonen gir oss overveldende grunn til å tro at Gud finnes, og at Han inspirerte forfatterne av Bibelens bøker til å skrive ned Hans budskap til hele menneskeheten. Den fabelaktige vitenskapelige innsikten og åpenbaringen som finnes i Bibelen, fra 1. Mosebok og til Åpenbaringsboken, fungerer som Guds ekte signatur på Skriftens sider og autentiserer dermed Guds Ord....

S5 Box