Prekener
 
 
 
 
1. PALMESØNDAG
 
 
 
"Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge! Men Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, som det står skrevet: Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sitternde på en eselfole. Dette skjønte ikke hans disipler fra først av. Men da Jesus var blitt herliggjort, da mintes de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham. Folkeskaren som hadde vært med ham da han kalte Lasarus ut av graven og oppvakte ham fra de døde, vitnet om det. Dette var også grunnen til at folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da seg imellom: Dere ser at dere ikke oppnår noe! Se, all verden løper etter ham!" (Johannes 12:12-19)
 
Her leser vi at mange var kommet til Jerusalem for å delta i den kommende påskefeiringen. 
 
Men noe var annerledes dette året. Det gikk rykter om en mann som helbredet syke, drev ut onde ånder, tilgav synder, vakte opp døde og gjorde mange andre mektige under og tegn blant folket. Vitnesbyrdet om Lasarus, som var blitt vakt opp fra de døde, hadde gjort folket full av undring over denne mannen fra Nasaret. Vi leser at denne gjerningen gjorde at ekstra mange mennesker samlet seg for å se denne mannen som det gikk så mange rykter om.
 
Ryktene sa at denne Jesus fra Nasaret var en profet.

- Var dette den Elia som skulle komme?
- Eller hadde døperen Johannes stått opp fra de døde?
- Eller var det kanskje en av de andre profetene?
 
Eller var det kanskje Messias som endelig var kommet for å befri jødene fra Romerrikets undertrykkelse og opprette sitt eget rike?
 
Jødene hadde selvsagt lest profetiene om Messias, som skulle komme og opprette sitt rike. Det lå derfor en stor spenning i luften.

- Kunne denne Jesus være deres Messias?
 
Vi leser at noen kastet klærne sine på gaten foran eselfolen han red på og andre brakk greiner av palmene i nærheten og kastet dem på veien foran ham, eller svingte dem foran dette underlige følget. Palmegreiner er i skriften et seierssymbol og det å la en annen tråkke på sine klær var et tegn på underleggelse.
 
Hosianna – hva betyr så det? Hosianna er hebraisk eller arameisk og betyr ” frels” eller ”berg”. Det som skjedde var altså at de ropte til den de kalte "Davids sønn" at Han skulle berge dem, frelse dem eller hjelpe dem. Hvem var denne Davids sønn?

Dette folket hadde vært undertrykt av de fleste verdensrikene i mange år og nå var de altså under romerne. Men i deres profetiske skrifter hadde de av sin Gud løfter om at en mann av kong Davids ætt skulle fri dem fra all undertrykkelse og gjøre dem til et fritt folk, høyt hevet over alle andre folk.
 
Denne kongen, deres Messias, hadde de ventet på i veldig mange år. Den konge de nå hadde var jo ikke engang israelitt! Selv om denne Jesus fra Nasaret enda ikke hadde noen hær, så hadde man hørt at Israels Gud var med Ham så han kunne gjøre undre og mirakler. Dermed sa til seg selv: Mon han kan være Messias?

Derfor ropte de til ham om å frelse dem fra undertrykkelse, fattigdom og skam. Derfor svingte de med palmegrenene for Ham og derfor viste de ved å legge sine klær på veien foran Ham at de ville bli de som fulgte Ham på hans seierstog.
 
Vi ser altså at Jesus rir inn i Jerusalem og blir hyllet som Konge, mens begeistringen er stor!
Og Jesus lar seg hylle som Konge - for det er jo det Han er!
 
...Men Han kom som en fredens konge og ikke en krigerkonge! Jesus kom som fredsfyrsten!
 
"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud , Evig Far, Fredsfyrste, Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette." (Jesaja 9:6-7)
 
Profeten Sakarias hadde profetert om dette:

"Rop med fryd, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse, saktmodig er han og rir på et esel, på den unge eselfolen."
 (Sakarja 9:9)
 
Legg merke til at Jesus red inn på en eselfole. Eselet er et fredens dyr. Hadde Jesus kommet som en krigerkonge, ville Han kommet ridende på en hest. Det skal Han også gjøre en gang, men den tid er ennå ikke kommet.
 
"Og jeg så himmelen åpnet - og se: En hvit hest.Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildsluer. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningefolkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin. På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongenes konge og herrenes herre." (Åpenbaringen 19:11-16)
 
Men denne gangen var det altså Fredsfyrsten som kom, og ingen hærfører! Så jødene hadde tolket skriftene feil. De hadde et feil bilde av deres Messias!
 
Men her samlet de seg rundt Ham og ropte: Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn!
 
 
 
 
2. LANGFREDAG
 
 
 
 "Men Jesus ble stilt fram for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det! Og mens yppersteprestene og de eldste anklaget ham, svarte han ingen ting.Da sier Pilatus til ham: Hører du ikke alt det de vitner imot deg? Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen ble meget forundret.
 
Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket selv ville. På denne tid hadde de en beryktet fange som hette Barabbas. Mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias? For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt ham.
 
Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidt meget i drømme for hans skyld. Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept.
 
Landshøvdingen tok da til orde og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De svarte: Barabbas. Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias? De sier alle: Korsfest ham! Men han sa: Hva ondt har han da gjort? Men de ropte enda høyere og sa: Korsfest ham!
 
Pilatus så at ingen ting nyttet, men at oppstyret bare ble verre. Han tok da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige manns blod. Dette får dere svare for. Og hele flokken svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn! Da gav han dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes." (Matteus 27:11-26) 
 
 Jødene hadde tolket profetiene feil, og når det endelig går opp for dem at Jesus ikke var den de trodde han var, bytter de ut Hosiannaropet med KORSFEST!
 
Grunnen til det hele var at de hadde et feil bilde av Jesus! Og når Han ikke stemte med deres forventninger, vendte de Ham ryggen og ropte korsfest!

Men det ingen av disse menneskene visste, var at Jesus kom for å bringe forsoning til hele menneskeheten, så alle mennesker kunne bli frelst og få evig liv!
 
"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sømm, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." (Johannes 3:16-17)
 
Vi var jo alle sammen syndere, uten håp innfor den Allmektige Gud. Vi var fortapt p.g.a. synden.
 
"alle har syndet og står uten ære for Gud." (Romerne 3:23)
 
Men synden ble fjernet ved Jesu soningsdød på korset. Han hang der for deg og meg! Han tok vår skyld og vår straff, slik at vi kunne gå fri!
 
"For mens vi ennå var skrøåelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig - skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved han blod, ved ham bli frelst fra vreden. For ble vi forsonet med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forsonet. Ja, ikke bare det, men vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi fått forsoningen." (Romerne 5:6-11)
 
 Jesus ble gjort til syndoffer for vår skyld, for at vi skulle få Guds rettferdighet!
 
"Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til syndoffer for oss, for at vi i ham skulle bli rettferdige for Gud." (2 Korinter 5:21)
 
Hadde jødene forstått dette, ville de ikke ropt Korsfest, men Hosiannaropet ville bare blitt sterkere og sterkere!
 
Derfor er det noe falskt over den scenen vi møter på Palmesøndag. Vel var sikkert all hyllest til Jesus i øyeblikket ment, men det var bare en stemningsbølge som snart la seg igjen, inntil reaksjonen kom og folket ropte: Korsfest!

Det var ikke galt av folket at de hyllet Jesus. Han fortjener hyllest. Men feilen var at de ikke la sitt hjerte i det hosianna de ropte. Hosianna betyr: Herre frels! Det er angrende synderes sønderknuste rop om nåde og redning.

Det som mangler i palmesøndagens stemning er syndenød, den syndenød som fører til omvendelse. All stemning som ikke leder til omvendelse, er farlig. Den er som bølgen: den følger vinden. Og vindretningen skifter så fort.

Likevel ropte de: Hosianna. Men ordet var blitt fargeløst og intetsigende. Det betydde ingenting på deres lepper. 
 
Det jødene sa og gjorde denne langfredagen, fikk meget alvorlige konsekvenser. De hadde jo ropt ut: "Hans blod komme over oss og våre barn!" Historien viser oss med all tydelighet at dette virkelig skjedde:
 
- I år 70 ble Jerusalem inntatt av romerne, under Titus' felttog. Byen ble brent ned og tempelet ble lagt i ruiner. Mange ble korsfestet, halshogd, brent til døde og henrettet på annen måte.
 
- I år 135 ble jødene endelig forvist fra sitt land og den store diasporaen startet...
 
Så kom mange århundrer med stor forfølgelse mot det jødiske folk. De måtte igjennom den store inkvisisjonen, pogromer og andre lidelser. Det hele kulminerte i det vi kaller for Holocaust - hvor over 6 millioner jøder ble utryddet av de tyske nazistene under den 2. verdenskrig.
 
Vi ser at det lønner seg ikke å rope korsfest der en skulle ropt hosianna... Jesu blod kom sannelig over jødene og deres barn! Jesu blod er den høyeste velsignelse og beskyttelse for den som tar imot det. Men det er også svært alvorlig å snu ryggen til det og forakte det!
 
 
 
 
3. KIRKEHISTORIEN
 
 
 
Kirkehistorien viser oss at ordet "korsfest" har blitt ropt etter Jesus og Hans etterfølgere igjen og igjen...
 
- Gjennom den mørke middelalderen ble tusenvis av bibeltroende forfulgt, brent på bål som kjettere og halshogd for sin tro. Vi kan spesielt nevnte hugenottene og valdenserne, men det var også mange andre grupper som måtte lide meget.
 
- Da reformasjonen brøt ut på 1500-tallet, var det mange som ropte korsfest etter de nye reformatorene.
 
- De første døperbevegelser (ana-baptister) ble sterkt forfulgt for sin tro og sin "døper-virksomhet". Mange av de ble bl.a druknet av den etablerte kirkens folk.
 
- Her i Norge ble Hans Nielsen Hauge forfulgt av mange såkalte "rett-troende". Han måtte lide mye og satt også i fengsel for sin tros skyld. Ja, vi tar ikke for hardt i om vi påstår at han også døde for sin tro. Det var jo all forfølgelsen og fengeselsoppholdet som brøt ned Hauges helse og forårsaket hans tidlige død.
 
- Andre vekkelsesgrupper møtte også sterk motstand. Frelsesarmeen ble bl.a forfulgt for sin militære form og sine kamputtrykk. Slikt var jo "uhørt" i Guds forsamling.
 
- Også pinsevennene ble forfulgt da Pinsevekkelsen brøt ut i begynnelsen av 1900-tallet. Avisene hadde svære oppslag med bl.a karikaturer av T.B. Barrat ridende på kosteskaft over Oslo, med ildtunger ut av munnen. Dette ble sett på som heretisme og dissenteri. Mange av de som fulgte med vekkelsesfolket, ble regelrett utstøtt av sine egne. (Eksempelet fra Nærøy, da pinsevennene ble jaget over til Vikna).
 
Også i dag blir vekkelsesfolket forfulgt, og mange roper korsfest istedet for hosianna!
 
Og gang på gang skjer dette fordi man hadde et feil bilde av Jesus. Når Jesus, eller rettere sagt det Jesus gjør i og gjennom sin menighet, ikke stemmer med det bilde man selv sitter med, så stiller man seg opp og roper korsfest!
 
 
 
 
4. HVEM ER DET SOM FORFØLGER?
 
 
 
Et interessant og betimelig spørsmål er: Hvem er de ivrigste og verste forfølgerne når nye vekkelser kommer?
 
Svar: Det er kristne mennesker. Det er oftest de som hadde den forrige vekkelsen!
 
- Lutneranerne gikk hardest imot baptistene og "døper-bevegelsen".
- Baptister, metodister og lutheranere gikk sammen om å fordømme pinsevekkelsen.
- Pinsebevegelsen var de første til å fordømme "Maran-Ata bevegelsen".
- Det var ledende pinsepredikanter som skrev den såkalte "kviteboka" mot Aril Edvardsen. (Riktignok gikk man tilbake på disse anklagene senere, men boken ble jo tross alt utgitt).
 
At kristne har så lett for å rope korsfest og dermed fordømme andre kristne virksomheter, skaper splittelse og uro i Kristi Legeme. Vi må forstå at nye menigheter og bevegelser oppstår fordi ingen kan stanse Guds planer!
 
Og hvem har sagt at det er vi som eier den fulle innsikt og åpenbaring i Skriften? Kan det ikke være slik at Gud fortsatt har mye å åpenbare for oss fra sitt eget Ord? Og kanskje kan det til og med være slik at det finnes kristne som har fått åpenbart ting som vi selv ikke har lys over, men som Gud gjerne vil dele med alle sine barn?
 
"Hvis noen mener at han har kunnskap om noe, så har han ennå ikke kjent det slik han burde." (1 Korinter 8:2)
 
Djevelen har fått alt for mange kristne til å rope korsfest der vi skulle ropt hosianna. Men hvor mye sterkere ville vi ikke være dersom vi sto sammen og lot Gud rive ned alle våre fordommer og motforestillinger?
 
"Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, jeg i dem og du i meg, for at de skal være fullkommet til ett, for at verden kan kjenne at du har utsent meg og elsket dem, likesom du har elsket meg." (Johannes 17:20-23)
 
I forsoningen inngår også budskapet om forsoning mellom mennesker. Og da er vi kristne ment å være et eksempel for verden. Enhet mellom de troende er nemlig et forsoningens budskap. Og enhet skapes når vi slutter å begrense Gud og heller starter med å rope hosianna til Guds verk...




 
 
 

S5 Box