Prekener
 
 
INNLEDNING

"En dag sa profetdisiplene til Elisja: «Huset som vi sitter i her hos deg, er for trangt for oss. La oss få gå ned til Jordan og hente hver sin stokk. Så lager vi oss et sted hvor vi kan være.» «Ja, bare gå!» sa Elisja. En av dem sa: «Vær så snill å gå med tjenerne dine.» Han svarte: «Ja, jeg blir med.» Så gikk han med dem, og da de kom til Jordan, begynte de å felle trær. Men da en av dem felte sitt tre, falt øksen i vannet. Da ropte han høyt: «Å, min herre! Den var til og med lånt!» «Hvor falt den?» spurte gudsmannen. Han viste ham stedet. Da hogg Elisja av et stykke tre og kastet det i vannet. Slik fikk han øksen til å flyte opp. «Ta den opp!» sa han. Og mannen rakte hånden ut og tok øksen." (2 Kongebok 6:1-7)
 
Her møter vi en liten flokk fra Det Gamle Testamente. Egentlig kan vi godt si at vi møter en liten menighet. Vi finner Elisja (hyrden) og hans disipler (menigheten). Dette er altså en tekst som handler om menigheten, og vi skal se at den har mye å si også til menigheten i dag.
 
 
1. SE BEHOVET!
 
Profetens disipler hadde avdekket et behov. Huset var blitt for trangt å holde til i (vers 1).
 
Også i Guds Menighet i dag ser vi dette skje. virksomheten vokser og "huset" blir for trangt. Slik er det både rent fysisk og også på det åndelige området.
 
Men det er interessant når menigheten selv ser behovet. Ofte må Gud gjøre mye for å få oss til å se det Han vil at vi skal se. Men her var det full fokus på et behov som var avdekket. Da har man øyne som ser klart, og det er svært viktig i Guds rike.
 
"For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem. Men dere - salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi dere hører." (Matteus 13:15-16)
 
Huset var altså blitt for trangt å holde til i.
Dette var ingen kritikk av det bestående, men en konstatering av et problem. Det er stor forskjell på de to tingene. Vi er ikke kalt til å kritisere, men derimot er det veldig sunt når vi oppdager og avdekker behov i vår midte.
 
Alt som er levende vokser! Det er en helt naturlig konsekvens av selve livet. En baby blir født, og den vokser til han eller hun er blitt voksen. Etter hvert som man vokser, blir klærne for små og man må ha større klær. Hanna sydde ny kappe til Samuel for hvert år, fordi han hadde vokst ut av den gamle.
 
"Hans mor laget hvert år en liten kappe til ham. Den hadde hun med til ham, når hun dro opp med mann, for å bære fram det årlige offer." (1 Samuel 2:19)
 
Man fortsetter å vokse også etter at man har blitt "voksen". Livet utvikler seg hele tiden. Nye celler dannes og hele kroppen fornyes.
 
Men det er ikke bare det fysiske liv som vokser. Også åndelig liv vokser og fornyes. Dersom dette ikke skjer, er det noe unaturlig og galt fatt.
 
 "Og nå ser du at Herren har gjort med meg som han sa. Han har latt meg leve i førtifem år fra den tid Herren talte disse ord til Moses - hele den tiden da Israel vandret i ørkenen. Og i dag er jeg åttifem år gammel. Ennå er jeg like sterk som jeg var den dagen Moses sendte meg ut. Min styrke er den samme nå som den var den gang, både i strid og til å gå ut og inn." (Josva 14:10-11)
 
Hvordan kunne Kaleb føle seg like sterk som i sin ungdom, nå som hadde blitt 85 år gammel? Fordi det indre menneske (det åndelige livet) fornyes dag for dag!
 
"Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag." (2 Korinter 4:16)
 
Både menigheten og den enkeltes åndelige liv kan komme ut av kurs. Man kan oppleve stagnasjon og "tørre tider". Men da er det så viktig å la Mesteren få slippe til og "fornye alle cellene i kroppen".
 
 
2. BLI IKKE SITTENDE FOR LENGE!
 
"Huset vi sitter i er blitt for trangt..." (vers 1)

Det hadde nok vært både oppbyggende, trygt og godt å sitte hos profeten. Men det å bli undervist i Guds Ord må føre til noe. Det må resultere i handling! Nå var det på tide å gjøre noe!
 
Gud har ikke kalt oss til å være nytelseskristne, som sitter behagelig i vår lille nytelsesmenighet! Da isolerer vi oss, og det blir ingen vekst. I Guds Menighet i dag er det mange uforløste kall og tjenester. Her ligger det veldig mye ressurser som Gud vil frigjøre.
 
"La oss gå!" (vers 2)
Legg merke til noe her. Disiplene sier: "La oss gå..."
De ber altså om lov! Dette er meget viktig. Det er lett å bare bryte opp etter at du har avdekket et uløst problem eller et behov. Men Gud velsigner ikke brautende handlinger! I denne setninger "la oss få gå" ligger det både tålmodighet, ydmykhet og respekt. Bibelen sier at ydmykhet går forut for ære.
 
"Frykt for Herren er en tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære." (Ordspråkene 15:33)
 
"Forut for fall opphøyer en mann seg, men ydmykhet går forut for ære." (Ordspråkene 18:12)
 
Vi ser videre at de ville bygge et sted som de kunne holde til i. Det er forskjell på å ha et sted å sitte i, mot å ha et sted å holde til i. Det første taler om en passiv nytelsesholdning - å sitte og nyte undervisningen til Elisja. Det andre taler om å ha et sted å vende tilbake til, mens man jobber aktivt med ulike oppgaver og oppdrag.
 
Menighetens samlingssted skal være en base til oppbyggelse og inspirasjon for arbeidet som pågår der ute. Det skal fungere som et hjem. Man går ut av det om morgenen, og vender tilbake til det på kvelden. Det er et sted man henter ny kraft til hverdagens utfordringer.
 
 
3. FINN "DIN STOKK"!
 
Profetdisiplene ville gå og finne hver sin stokk. Dette er et viktig poeng. Du kan ikke gjøre alt alene. Når du avdekker et behov, er det viktig at du er inkluderende og ikke ekskluderende! Det er ikke rom for solospill i Guds Rike. Vi trenger å stå samlet som et fungerende legeme for Herren.
 
"For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige." (1 Korinter 12:14-22)
 
Kan du tenke deg noe vakrere i Guds øyne? Hver en gikk for å hente sin stokk. Det er slik det fungerer når Den Hellige Ånd får virke i menigheten.
 
Derfor er det så viktig at vi alle "går ned til Jordan og finner min stokk". Vi har alle en plass å fylle. Vi har alle en oppgave å utføre i Guds Rike.
 
 
4. GENERASJONER SAMARBEIDER
 
"...vær så snill å gå med dine tjenere..." (vers 3)
Her er det to generasjoner som samarbeider, ikke konkurrerer! Vi ser i blant at generasjoner står mot hverandre i Guds Menighet. De eldre vil én ting, mens de yngre vil noe annet. Ingen ting er mer ødeleggende enn når generasjoner står mot hverandre. Det skaper stagnasjon og indre splid i menigheten.
 
Det er naturlig at nye generasjoner overtar. Men de gamle er også der, og skal være der! Aktivitetsnivået er kanskje ikke det samme som før. Men Guds kraft og visdom - JA!
 
Vi ser at dette var gjensidig. Disiplene ber Elisja om å gå med dem. Og Elisja sier: "Ja, jeg vil gå med." Dette er den rette innstillingen: "Ja, jeg vil gå med."
 
Det blir aldri noe fruktbart ut av å klage på hverandre. Nei, vi går sammen og vi støtter hverandre!
 
 
5. VÆR VILLIG TIL Å BØYE DIN RYGG
 
"Og da de kom til Jordan, tok de til å felle trær..." (vers 4)
 
Skal trær felles, så må rygger bøyes! Dette er et bilde på ydmykhet og innvielse. Det er ikke det samme som "selvutslettelse", men at man innser at "kraften fullendes i svakhet".
 
"Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan bo i meg." (2 Korinter 12:9)
 
Til og med Jesus, Guds egen Sønn, hadde behov for å innvie seg innfor de oppgaver som møtte Ham. Skulle da ikke vi ha det enda mer?
 
Men denne ydmykheten må slå ut til to sider:
1. Innvielse til Gud og ydmykhet overfor Ham
2. Innvielse og ydmykhet overfor hverandre
 
"Og de gav ikke bare slik vi hadde håpet, men de gav seg selv, først til Herren og så til oss, ved Guds vilje." (2 Korinter 8:5)
 
 
6. LA GUD FORNYE ØKSEN!
 
"Men da en av dem holdt på med å felle sitt tre, falt øksen i vannet. Da ropte han: Å, min herre! Den var tilmed lånt!" (vers 5)
Dette verset taler om to ting. Vi leser at øksen falt i vannet. Hvorfor gjorde den det? Fordi mannen ikke passet godt nok på den!
 
Øksen står her som et bilde på gaver og talenter som Gud har gitt oss. Vi har alle fått noe fra Gud, som Han vil vi skal bruke for Ham.
 
"Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen da hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde." (1 Peter 4:10)
 
Men vi må pleie og passe godt på de gaver og talenter vi har fått av Ham. Slik viser vi oss som gode forvaltere i Guds Rike.
 
Det andre vi leser, er at øksen var lånt. Dette taler om at vi må ha noe personlig fra Gud. Det hjelper ikke at naboen din har fått en sterk opplevelse med Gud. Har du fått det? Du kan ikke låne naboens nådegaver eller gudsopplevelser.
 
Vi kan ikke leve på "lånte" talenter og nådegaver. Det nytter ikke å prøve å etterligne andre, eller gjøre det samme fordi Gud talte til dem. Vi må selv oppleve å bli lagt på Guds alter og bi formet av Ham. Da vil Han utruste oss med gaver og talenter som vi får et personlig forhold til.
 
"Da sa Guds mann: Hvor mistet du den? Han viste ham stedet. Da hogg Elisja av et stykke tre og kastet det dit ned og fikk øksen til å flyte opp. Og han sa: Ta den opp! Så rakte mannen ut hånden og tok den." (vers 6 - 7)
 
Denne disippelen fikk oppleve at øksen ble helt ny for ham. Han fikk øksen igjen, men på mirakuløst vis! Vi kan bare tenke oss at mannen fikk et helt annet forhold til øksen nå, etter at han hadde vært vitne til dette underet.
 
Legg merke til at det står at gudsmannen viste ham stedet.
I dette ligger en nye innvielse og overgivelse til Guds plan og vilje. Av og til må også vi la Gud få vise oss "stedet der vi mistet øksen". Om ting har gått i stykker underveis, så kan vi la Gud få vise oss hva som gikk galt, slik at vi kan begynne på nytt igjen.
 
Legg også merke til at det var et stykke tre som fikk øksen til å flyte opp. Dette trestykket er et bile på Jesu Kristi Kors. Alt fornyes ved korsets fot!
 
Kanskje du har opplevd å miste ditt kall av syne? Eller kanskje andre ting er gått i stykker i ditt liv? Vers 7 sier at mannen rakte ut hånden og tok øksen. Det er dette du må gjøre kjære venn! Grip tak i det som Gud vil gi deg. Legg ditt liv i Hans hender og overgi deg helt til Hans plan...
 
 
 
 
 

S5 Box