Prekener

 

I Det Nye Testamentet kan vi finne tre betydningsfulle innbydelser. La oss se nærmere på disse tre innbydelser.

 

1. Evangeliets innbydelse

 

For det første så har vi evangeliets innbydelse. Det gjelder den dag i dag. For det står skrevet: ..nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag! (2. Kor 6,2). Frelsens vei er nå åpen for alle. Jesus sier: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. (Joh 14,6).

 

"15 Da en av dem som spiste sammen med ham (Jesus), hørte dette, sa han: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike! 16 Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde et stort gjestebud og innbød mange. 17 Da tiden for gjestebudet var inne, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for nå er det ferdig. 18 Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en åker og må gå og se på den. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! 19 En annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser, og går for å prøve dem. Jeg ber deg: Ha meg unnskyldt! 20 Og en tredje sa: Jeg har tatt meg en kone, og derfor kan jeg ikke komme. 21 Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut i byens gater og streder, og før hit inn de fattige og vanføre og blinde og lamme. 22 Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du bød, og det er ennå rom. 23 Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. 24 For jeg sier dere: Ingen av de menn som var innbudt, skal smake mitt festmåltid." - Luk. 14,16-24

 

I denne lignelse ser vi at de innbudte ville ikke komme. Men de fattige, de vanføre, de blinde og de lamme på byens gater og streder kom. Slik har det blitt forkynt, i over tjue århundrer, det glade budskap om nåden i Jesus Kristus for hele menneskeheten, så mitt hus kan bli fullt. Ennå er døren ikke lukket, ennå kan alle få være med. Ennå - men hvor lenge ennå - kommer man med i det store gjestebud som er beredt ved Mannens nåde?

 

Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst (evangeliets innbydelse) og åpner døren (takker ja), da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg (Åp. 3,20).

Det er flere ting vi skal legge merke til i denne lignelsen.

 

Det er ingen selvfølge å få sitte til bords i Guds rike. Noen tror at de kommer til himmelen samme hva de gjør. De sier: "Gud er kjærlighet og Han vil ikke at jeg skal gå fortapt. Alle kommer vel til himmelen til slutt". Det første er riktig, men ikke det andre. Gud vil ikke at noen skal gå fortapt og Han elsker oss mer enn det vi kan forstille oss. Dette viste Gud da Han var villig til selv å betale prisen, for at vi kunne ha fellesskap med Ham, men alle kommer ikke til himmelen. Det er kun et navn gitt under himmelen som vi kan bli frelst ved, det er navnet Jesus Kristus. Han sonet straffen og betalte prisen i vårt sted. Nå er veien inn i det aller helligste åpen.

 

Gud har fra evighet av besluttet i sitt evige råd hvor i historien korset skulle stå (Ef. 1,7-10). Han forberedte et gjestebud. Og da Jesus ropte ut 'Det er fullbrakt!' lød det samtidig et rop: Kom, for nå er det ferdig!

 

Men alle som en begynte de å unnskylde seg. Å, mine venner, det er så mange av oss som har en eller annen unnskyldning for å utsette Guds kall. Mange sier til Guds sorg; "Ha meg unnskyldt! Jeg har ikke tid akkurat nå. Det ting jeg må gjøre og ta vare på. Når ting roer seg og jeg blir gammel skal jeg ta imot Jesus."

 

Men ingen er unnværlige i Guds rike. Han tvinger ingen til å takke ja på innbydelsen. Om noen forkaster det som er lagt til rette for dyrebare menneskesjeler i Kristi evangelium, så er det andre som er takknemelig og tar imot.

 

De fattige og små i denne verden er like velkommen til Jesus som de rike og mektige. Mange ganger har evangeliet hatt langt større framgang blant de fattige og små.

Jeg sier deg, kjære venn, hør Herrens ord til deg: Kom, for nå er det ferdig!

 

 

2. Bryllupsmåltidet

 

Den andre innbydelsen som er nevnt, er innbydelsen til det himmelske bryllupsmåltid.

 

"Salige er de som er innbudt tilLammets bryllupsmåltid!" - Åp. 19,9

 

Dette måltid tilhører ennå fremtiden. Alle som har tatt del i den forkastede Mannens måltid, nattverden, og mottatt Hans nåde kommer til å få delta i dette salige måltid og dele Hans glede og herlighet.

 

Det er nok også dette måltidet Jesus henviser til under innstiftelsen av nattverden da han sier: Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike (Matt 26,29).

 

Nattverden ble innstiftet av Mesteren under påskemåltidet som da oppfylte dette gammeltestamentlige måltid. Lammets bryllupsmåltid blir oppfyllelsen av nattverden (Herrens måltid).

For så ofte dere eter dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer (1. Kor 11,26).

 

Legg merke til at det står at nattverden skal være et måltid som forkynner Herrens død, inntil han kommer. Det er derfor tydelig nok at nattverden kommer ikke til å tjene sin hensikt i evigheten sammen med Jesus da det er et minnemåltid og forkynner Hans død til Han kommer. Nei, da skal de som har takket ja til evangeliets innbydelse feire lammets bryllupsmåltid i himmelen.

 

Men hvem kommer med til dette måltidet? La oss lese igjen Jesu ord til menigheten i Laodikea:

 

Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg òg har seiret og har satt meg med min Far på hans trone (Åp. 3,20-21).

 

Legg merke til at den som seirer, skal sitte med Jesus på Hans trone. Da vi vet at Lammets bryllupsmåltid er i Himmelen med Jesus, så vet vi også at den som seirer er gjest i bryllupsmåltidet. Det vil si at man må seire, fullføre løpet, for å delta i dette himmelske måltid sammen med Jesus.

 

Menigheten i Laodikea fikk ett alvorlig budskap fra Herren. De var blitt lunkne og gav seg ut for å være rike, og visste ikke at de var ussel, ynkelig og fattig og blind og naken. De var sikkert prektige "kristne" i navnet, men det indre livet med Herren manglet. Ved en eller annen anledning var de begynt å bli likegyldig overfor sin lesning i Skriftene og begynt å forsømme bønnen. Men for deres øyne så det ut til at menighetslivet gikk helt fint. De hadde sikkert mange aktiviteter og inkluderte alle fra små til store. Det manglet ikke på midler og penger til driften i menigheten, men Herren gir de allikavel vitnesbyrdet at de var fattig. Dette er alvorlige ord.

 

Vi kan finne likhetstrekk med Jesu lignelse om de ti jomfruer (Matt 25,1ff). Alle de ti jomfruer ville møte brudgommen, fordi de alle hadde lamper. Alle hadde lys. Alle hadde olje. Alle sovnet da brudgommen gav seg tid. Men det var fem som tok for lett på det. De brydde seg, men ikke nok. Likegyldigheten hadde sneket seg inn. Det endte opp med at lampene deres sloknet da de skulle gå i møte med brudgommen og måtte løpe for å kjøpe mer olje. Men det var for sent. Døren ble stengt.

 

Kjøp olje mens det ennå er tid. Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! (Jes 55,1). Våk og be! Vær rede i tide og utide. For dere vet ikke dagen eller timen.

 

27 Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, 28 så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham (Heb 9,28).

 

Det er bare de som er rede som kommer inn til bryllupsfesten!

 

Tør du å satse på at du har nok olje? Jeg ber deg kjære venn, søk Gud i dag! Nå er nådens tid og frelsens dag (2. Kor 6,2)! Få din sak gjort opp med Gud. Gå til Jesus, Han som døde på Golgata for deg, og bekjenn din synd!

 

Å seire er ikke å seire i egen kraft, men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus (1. Kor 15,57)! Det er å seire med tro på Ham som er troens opphavsmann (Heb 12,2).

For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro (1. Joh 5,4).

 

Det er altså et kriterium for å seire, at vi bevarer vår tro på Jesus Kristus for å sitte til bords ved det store gledesmåltid; Lammets bryllupsmåltid.

 

 

3. Guds store måltid

 

Og til slutt har vi innbydelsen til Guds store måltid. Dette siste måltid er ikke et hyggelig måltid. Alle som ikke takker ja til evangeliets innbydelse, blir gjest under det tredje måltid.

 

"17 Og jeg så en engel som sto i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelen: Kom hit og samle dere til Guds store måltid!18 Dere skal få ete kjøtt av konger og kjøtt av hærførere og kjøtt av helter, og kjøtt av hester og dem som sitter på dem, og kjøtt av alle - både frie menn og treller, både små og store." - Åp. 19,17-18

 

Her ser Johannes det kommende, tredje gjestebud. Det er det siste, og det er et forferdelig gjestebud. Den antikristelige verdensmakt har nådd sitt klimaks og står nå foran sitt store fall. Krigen ved Harmageddon, som det hentydes til allerede i 16,16, er nå en realitet. Rang og stilling betyr ingenting lenger, men konger så vel som treller blir drept, store og små. "Alle" betegner her alle dem som har tatt dyrets merke og som følger Antikrist. Det onde beseires totalt.

 

Den som har forkastet innbydelsen til det første gjestebud, kommer med på dette siste, men ikke som en innbudt gjest, men for å etes av de innbudte fugler, som et åtsel for ørnene. Å bli liggende ubegravet som et bytte for villdyr og fugler, ble betraktet som en fryktelig skjebne.

S5 Box