Prekener

 

Erich Sauer har sagt noe om lovens hensikt, som viser hvor galt det bærer i vei når vi forkaster loven i vår forkynnelse. Dette blir også kalt for “antimomisme”....

 

 

Finnes det ingen lov som i klartekst viser meg mine overtredelser og synder, så vil ordene i fra f.eks. Jesaja 53 bli en en gåte for meg. Når det der står om "Han som ble såret for mine overtredelser", så vil jeg ikke se hvorfor det var nødvendig at dette skjedde.  Finnes det ingen lov som setter grenser for hvordan jeg skal leve, så finnes det heller ikke i mitt liv noe som heter overtredelser. Finnes det ingen lov som forteller meg hva som er rett og galt, så har jeg heller ingen retning for mitt liv. Da må jeg gi meg vilkårlighetens lov i vold og styres kun av øyeblikkets innfall og innskytelser. Da ender alt som kristenliv heter, opp i åndelig anarki.

 

Da kan jeg si, mene og leve som jeg selv vil, fordi det er ingen instans som korrigerer meg. Da kan heller ikke noen stille meg til regnskap for hvordan jeg  har levd mitt liv her på jorden. Da kan jeg heller ikke stilles  til regnskap for det jeg har sagt og gjort. Og det er jo nettopp tanken på regnskapsdagen som får et menneske til å fly hen til nådestolen, for der å finne utfrielse og tilgivelse for alle sine synder.

 

Jeg kan  da heller ikke dømmes for mine onde gjerninger. For hvordan kan jeg det, når ingen eller ingenting  forteller meg hva som er sant og rett og hva som er galt? Finnes det ingen lov som viser meg min synd på en slik måte at jeg må bøye meg til jorden i skam, så finnes det heller ingen som som kan reise meg opp fra denne min skam. Finnes det ingen lov som viser meg min fortapthet, så finnes det heller ingen Frelser som kan frelse meg i fra min fortapte stilling. Finnes det ingen lov som viser meg min synd, så finnes det heller ingen syndebærer som jeg kan si er min syndebærer.

 

Finnes det ingen lov som dømmer meg og som viser meg hvordan jeg skulle ha levd, så finnes det heller ingen lovoppfyller i mitt sted. Da er den Jesus som Bibelen forteller om, et forfalsket bilde av Ham. Jesus kan da derfor ikke være verken min lovoppfyller, min talsmann, min stedfortreder eller min Frelser. Uten at jeg ser hva jeg er frelst ifra, kan det heller aldri skapes noe takknemlighet i mitt hjerte for hva Jesus har gjort for meg  Det vil da heller ikke skapes noen fullkommen glede over frelsen.  Da vil evangeliet kun bli en teoretisk tilslutning til en lære, som jeg ikke ser at jeg har bruk for.

 

Hvis ikke Jesus er min lovoppfyller, er Bibelens Jesus redusert til kun å være et godt menneske og et fint forbilde. Selve forsoningstanken blir borte og vi blir stående igjen med en Jesus som er en av historiens største bedragere. Jeg møter derfor ikke etter dette syn den Jesus som var slått av Gud og oppreist til min rettferdighet. Ei heller Ham som oppfylte loven i mitt sted.

 

Så alvorlig er lovforkastelsen!

 

Dette syn stiller meg utenfor Bibelens budskap om hvordan et menneske blir frelst. For der ingen lov lyder i forsamlingen, der skapes det heller ingen frelsesfryd! Der det ingen grenser finnes (satt av loven) fins det heller ingen grenseoverskridelser. Dermed blir syndens karakter forøket. I Romerbrevet 4:15 understrekes dette  på denne måten:

 

"Hvor det ikke er noen lov er det heller ikke noen overtredelser (lovbrudd)."

 

Personlig kan vel ikke si at jeg alltid makter å holde dette tydelig nok i min forkynnelse av Guds Ord. Men der hvor loven ikke får avkledd mennesket så det blir stående ribbet for alt sitt eget, der kan det heller ikke bli snakk om noen påkledning av den rettferdighetsdrakt som gis til den som alt er gått istykker for.

 

Først da får vi se hva nåde er: at Gud i sin uendelige kjærlighet bøyer seg ned til den som egentlig fortjener å ligge der. Og i denne handling fra Hans side blir du løftet opp på Klippen som holder...

S5 Box