Innledning

I dette studium skal vi se på Paulus´ egen "signatur" i sine brev:

"Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus." - Rom 1,7

Dette er den hilsen apostelen, Paulus, vanligvis bruker i brevene sine. Og vi skal nå se litt

på dette vers og spesielt ta for oss ordene, nåde og fred.

 

Guds Nåde

For å si det enkelt betyr nåde at Gud har elsket oss uten grunn i oss selv, for Jesu skyld.

I Guds nåde finner vi den uforskyldte barmhjertighet Guds hjerte er fullt av, som fører med seg vennskap og kjærlighet til dem som er i Kristus. For det andre bærer ordet nåde i seg alt det gode som Gud gir de troendes hjerter når han gir dem Den Hellige Ånd, som opplyser deres forstand og helliger deres sinn og gjerninger.

 

Nåden er en kilde til helliggjørelse

Fra nådens kilde flyter alt som virker til liv og gudfryktighet. La oss lese fra Paulus´ brev til Titus:

"For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve edruelig* og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, han som ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger." - Titus 2,11-14

*Edruelig,sofronos. Fra sozo, "å frelse, og fren, "sinnet". Ordet er et adverb som betyr å handle på en ansvarlig måte, fornuftig, sindig, klokt, ha selvkontroll og være i full besittelse av alle mentale og fysiske evner.

Legg merke til i første setning (Titus 2,11) at nåden frelser ikke ved å bare være åpenbart, men den er åpenbart for alle, slik at den som gir troens respons finner frelse. For videre leser vi at nåden i seg selv opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve edruelig* og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.

Ordet opptukter, er på gresk "paideuó" og blir brukt i forbindelse med å oppdra barn. Direkte har ordet betydningen å tukte, instruere, lære og undervise. "Paideuó" stammer fra det greske ordet "Pais" som betyr; å oppdra et barn, eller utdanne ved disiplin (underforstått; ved tukt), tukte, instruere, undervise, lære.

Med dette forstår vi at vi ikke bør forakte Herrens tukt og være utålmodig når han refser oss (Ord. 3,11-12). For den Herren elsker, den tukter han (Heb 12,6a). Og han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet (Heb 12,10).

Ser du at Paulus her sier at nåden ikke er begrenset til bare tilgivelse? Den er også grunnlaget og kjernen i den helliggjørende veksten. Guds nåde gjør altså langt mer enn å tilgi, den oppdrar, underviser, lærer, utdanner og skaper da vekst i den troenes liv.

Når Den Hellige Ånd skaper handlinger som er gode gjerninger og frukter i våre liv, er alt av nåde. Ingen av oss har evne til åndelig vekst i oss selv. Denne veksten er sentralt knyttet til helliggjørelse og seier over synd i Guds kraft, når vi fristes. En slik livsendring er av nåde og begrenser ikke på noen måte nåden som tilgir oss når vi faller.

Apostelen oppsummerer en hel rekke av Åndens frukter: "Kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet, avholdenhet" (Gal 5:22). Alt dette får vi gjennom dette ordet nåde.

 

Kristus er vår helliggjørelse

Når vi da vet at Kristus er gitt oss av nåde på grunn av Gud elsket verden, da kan vi se av 1. Kor. 1,30 at Kristus Jesus er for oss blitt visdom fra Gud, rettferdighet, og helliggjørelse og forløsning.

"For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning." - 1. Kor. 1,30

Man kan si det slik at Kristus har benådet oss med nåde i det han sonet vår straff på korset. For nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus (Joh 1,17).

Jesus er kilden til alt! Alt er skapt ved Ham og til Ham (Kolosserne 1,16). I Jesus har vi alt.

 

Alt er av nåde

- Det er av nåde Gud søker oss opp når vi går vår egen vei. 


- Det er av nåde han påvirker oss slik at vi blir bevisst vår elendighet. 


- Det er av nåde hans Ånd skaper i oss anger over vår synd. 


- Det er av nåde han gir oss lengsel etter renhet. 


- Det er av nåde og kjærlighet han driver oss til å søke tilgivelse. 


- Det er av nåde vi blir frelst og omvendt. 


- Det er av nåde vi blir bevart i et frelsende forhold. 


- Det er av nåde vi kan vinne seier over synd når Ånden får prege våre sinn. 


- Det er av nåde åndens frukter og Guds bilde kommer til syne i den troende. 


- Det er av nåde vi en dag får bli med Jesus hjem.

"For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave." - Efeserne 2,8

 

Guds fred

Fred var det neste i apostelens ønske for dem. Ordet fred har en betydning som går på et begrenset "indre" område. Men også en betydning som står for et mer omfattende område.

Ser vi på det begrensede, konkrete området som gjelder vårt forhold til Gud, betyr det først og fremst at fiendskapet er opphevet, at forlikelsen er skjedd ved Jesus Kristus (Rom 5,11). For det andre er dette åpenbart for hjertet vårt, så vi har samvittighetens fred i sjelen, og et fortrolig forhold til Gud. Dette er den fred som har nærmest sammenheng med nåde, som apostelen også taler om i Rom 5:1 hvor han sier: "Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus."

Men i sin mer omfattende betydning av freden har vi også all den hjertelige trygghet og lykke som følger med dette gode forholdet til Gud. Derfor, sier apostelen, roser vi oss ikke bare av håp om Guds herlighet, med bakgrunn i nåden, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at når det gjelder oss som er frelst, så må til og med trengselen tjene til alt mulig godt. Ja, han sier til slutt, "vi roser oss også av Gud" (Rom 5). Vi roser oss av Gud, over at nå er han vår Far, og da må vi nødvendigvis ha alt godt, for "Er Gud for oss, hvem er da imot oss?" (Rom 8:31). Tenk, Gud, "Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skal han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?" (Rom 8:32).

 

En stor og salig fred

Alt dette ligger i ordet fred. Og tenk: Når Gud har gjort det nådeverket i et menneske at han har åpnet de åndelige sanser, slik at det ser hva det vil si at himmelens og jordens Herre er en venn, - og det på en slik måte at ingen ting av all den synd som ennå bor i kjødet i dette mennesket på noen som helst måte kan rokke ved dette forholdet! - da må det jo bli en stor og salig fred. Når vi i tillegg får øynene opp for den sannhet at ikke et hår kan falle av mitt hode, uten at vår himmelske, kjærlige Far vet det, at det ikke finnes noe vondt hvor han ikke kan hjelpe, så snart det behager ham, og at han nå ikke kan la noe som helst vondt ramme meg - uten at det er noe som er helt nødvendig for meg - ! Jo, sannelig, dette gir en stor og salig fred.

 

Fred fra Gud - ikke fred fra verden

En ting å legge merke til er at denne freden heter med rette "fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus", slik apostelen uttrykker det her. Dette skal vi forstå slik at freden ikke bare er en gave som Gud gir oss. Det betyr også at Gud selv, hans vennskap og hans makt, er selve freden. Han sier ikke: fred fra verden, for Kristus sier tvert imot: "I verden har dere trengsel"(Joh 16,33), og: "verden hater dere" (Joh 15,19), osv.  Han sier heller ikke: fred fra kjødet, for "kjødet begjærer imot Ånden" (Gal 5,17). Han sier ikke: fred fra djevelen, for "djevelen er steget ned til dere i stor vrede" sier Johannes (Åp 12:12). Han sier heller ikke: fred på grunn av gode livsvilkår, fred fra gode venner, fred på grunn av et godt rykte, god helse osv. Nei, fordi alt dette gir en ustadig fred. Men han sier: "fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus".

Det vil si at han ønsker oss en guddommelig og himmelsk fred, slik Kristus også uttrykker det: "Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere" (Joh 14:27). Den fred verden gir, består i at det onde som vi opplever i legemet, eller omkring oss, og som uroer oss, blir tatt bort. På samme måte som når en fiende har inntatt en by, da er det ufred, men fred igjen når fienden er borte. Slik er der også ufred når fattigdom eller sykdom tynger deg. Men når problemene er borte, da har du på nytt fred. Likeså når onde tunger angriper deg med løgn og baksnakkelse, da har du ufred. Men når baktalelsen opphører, da har du igjen fred. Slik svinger verdens fred.

 

Selv i stormens hete har du fred i hjertet

Men Guds fred består i at selv om alt dette utvendige vonde ennå driver på og anklager deg, så har du fremdeles fred i hjertet, bare fordi Gud er din venn, at Gud er allmektig, at han hører dine bønner, teller dine tårer og kan når han vil, på et øyeblikk stille stormen, og på nytt gi deg hvile.

Guds fred består i at selv mens ditt kjød ennå er nedtynget av synd, og djevelen anklager samvittighet din, så vet du fremdeles at Kristus med sin rettferdighet og nåde veier mye mer enn alt dette, og at han er din sterke forsvarer hos Faderen. Guds fred består i at selv om alt vondt i verden kan plage deg, enten det er sykdom, fattigdom, frykt, forkastelse, baktalelse osv, så vet du likevel at Gud og hans vennskap er tusen ganger større enn alt dette, og at han snart skal komme og hente deg fra denne jord til seg i himmelen. Der skal du i all evighet være fri fra alt vondt, være trygg og salig med Gud og de hellige.

Dette er Guds fred. Men denne freden kommer fra nåden i hjertet. Derfor kan den øke og minke. Hele vårt liv som kristen hviler på nåden og freden i hjertet. Da forstår vi hvor stor betydning det har, ikke bare å ønske hverandre nåde og fred, men også flittig å ta vare på dette.

 

Voks i nåde og fred!

"Men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus!" - 2. Peter 3,18a

Jo mer vi kjenner Gud og vår Herre Jesus Kristus, desto mer nåde og fred får vi i hjertet. Vokser vi i nåden, vokser vi i freden. Vi finner fred i den nåden Gud har elsket oss i det han gav sin Enbårne sønn, Jesus Kristus, til å sone den straffen vi skulle ha, helt uforskyld, som en gave, helt gratis.

Om vi da vokser i kunnskapen om Gud og Jesus. Hvor meget større synes ikke nåden å være jo større du ser din Frelser? Hvor meget mer synes ikke freden å innta ditt hjerte når du innser at du er fri!? Jeg vil da formane deg, voks i nåde og fred ved å tilbringe tid ved Bibelen og i bønn.

"Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og Jesus, vår Herre." - 2. Peter 1,2

 

Troen har vi på grunn av nåden

Helt til slutt skal vi ta med oss et lite studium på dette vers fra brevet til Romerne.

"Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus."

- Rom 5,1

Hva er det vi leser her da? Da vi nå er rettferdiggjort av tro. Dette henspeiler jo nettopp på nåden. For Gud, i sin kjærlighet, har gitt oss Sønnen, Jesus Kristus, til vår rettferdiggjørelse, ved nåden. Uten den er det ikke tro. For Jesus er troens opphavsmann (Heb 12,2) og: "tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser." (Heb 11,1). "For i håpet er vi frelst" (Rom 8,24). Han er håpet og troen! Nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus (Joh 1,17). På samme måte kom håpet og troen ved Jesus Kritus.

"Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette." - Ord. 3,5f