Studier

 

 

 

Efeserbrevet er det femte i rekken av brevene i NT’s kanon. I samlingen av de paulinske brev er det kronologisk sett også nummer fem….

 

 

 

Byen Efesus

 

 

 

Efesus var den romerske provinsen Asias (Lilleasia) hovedstad. Havnen, med de gode veiforbindelsene, gjorde byen til en viktig handelsby. Under den romerske perioden vokste Efesus i makt, velstand og populasjon. På Paulus’ tid bodde omlag en kvart million mennesker i Efesus. Den var kristenhetens tredje viktigste by, etter Jerusalem og Antiokia. Byen ble også kalt Asias lys.

 

Efesus var romerrikets 4. største by og således også en av de livligste. Stammetro medførte at drap av foreldre forekom. I tillegg var det en streng tilbedelse av den romerske keiseren. Byen hadde en marmorbelagt storgate. Rike mennesker bodde her. En rik mann hadde et privat teater i bakgården, med plass til mer enn 1000 mennesker.

Byen hadde flere skoler. Her fant man også Hadrians tempel, biblioteket som på Paulus tid hadde mer enn 200.000 papyrus og pergament skrifter. Alt brant og alt er gått tapt. Deler av biblioteket er likevel gjenoppbygd.

Torget (angoraen) har innrisset følgende visdomsord i handelsbodene: «Jeg var rik, men tapte alt», «Jeg har reist 300 ganger til Rom». På torget var det også et solur og en vanndrevet klokke. Skilt med ordet «bordell» står fortsatt i byruinene.

 

Teateret hadde 66 buer, var 333m langt og hadde plass til 25.000 tilskuere. Her var det meget god akustikk, og man hørte godt selv uten høytalere. Byen hadde også et Sportsgymnas hvor man blant annet drev med løp. Se 1Kor 9,24-26 ; Gal 2,2 ; Gal 5,7. Havnegaten Arkadiane ble bygd 400 f.Kr og var 500 m lang. Her vandret Paulus, Johannes, Appolos, Timoteus, Akvilas, Priskilla m/flere.

 

 

 

Artemis tempelet - Diana tempelet

 

 

 

Den greske gudinnen Artemis heter Diana på latin. I våre gamle bibler er ofte de latinske navnene nevnt, selv om det i den greske grunnteksten står de greske navnene. Se forøvrig Ap gjerninger 14:12 hvor guden Zevs blir kalt Jupiter i noen oversettelser. Det første er gresk og det siste er altså latin.

 

“Men da folket så det som Paulus hadde gjort, begynte de å rope på lykaonisk: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss! De kalte Barnabas for Zevs, og Paulus for Hermes, fordi det var han som førte ordet. Og presten ved Zevs-templet som lå utenfor byen, kom med okser og kranser til porten, og ville ofre sammen med folkemengden.” (Ap gjerninger 14:11-13)

 

3 km fra sentrum i Efesus lå Diana tempelet. På trappa mellom de gullbelagte søylene skal Timoteus ha blitt slått ihjel av tempelets prester og av folkemengden. Det første tempelet ble brent i 356 f.Kr. av den sinnsyke Herostatos. Derav uttrykket «herostatisk berømmelse». Det tok 220 år å bygge det opp igjen.

 

Diana tempetet var en av oldtidens flotteste bygninger. Det var en av de syv underverker. Tempelet var 125m langt og 50 m bredt. Det hadde over 100 marmorsøyler som var over 20m høye. Tempelet var synlig langt til havs. Hør hvordan en oldtidsforfatter, et øyenvitne, beskrev dette tempelet:

 

«Jeg har sett de hengende haver i Babylon, den olympiske Zevs statue , kollossen på Rhodos, pyramidene i Egypt, fyrtårnet i Alexandria og Mausolus gamle grav. Men da jeg så Diana tempelet stige mot skyene, mistet alle de andre underverkene sin glans.»

 

og han legger til: 

 

«..det vakreste verk som noensinne er laget av mennesker.»

 

På grunn av sølvsmeden Demetrius, blir det opprør i byen, og Paulus må forlate Efesus. Dette kan vi lese om i Ap. gjerninger 19:24-41. Folket som tjente penger på tempelet så sin inntekt i fare. Det siste tempelet ble ødelagt i 263 e.Kr. av østgoterne.

 

Diana dyrkelsen representerte et vilt sex-liv uten hemninger. Hun ble tilbedt gjennom utagerende sexorgier. Nytelse var i seg selv en gud i den greske kulturen. Seks utenfor ekteskapet var selvsagt godtatt.

 

 

 

Paulus i Efesus

 

 

 

Det var ingen by Paulus virket så lenge i som nettopp Efesus. Allerede ved avslutningen av sin andre misjonsreise, hadde han avlagt byen et besøk. I år 53 kom Paulus og Timoteus til Efesus. De gikk først til jødene og forkynte i tre måneder i synagogen. Men til slutt måtte han bryte med dem.

 

“Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler, og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp. Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. Det var omkring tolv menn i alt.

 

Han gikk så inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder. Han førte samtaler med dem og overbeviste dem om det som hører Guds rike til. Men noen forherdet seg og ville ikke tro. De talte ille om Veien så mengden hørte det. Da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus’ skole. Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.”(Ap.gjerninger 19:1-10)

 

 

I starten av sin tredje misjonsreise, stanset han her i nærmere tre år, fra år 54 – 57. Paulus lærte i Tyrannus skole i 2 år. Alle som bodde i Lille-Asia av jøder og grekere fikk høre Herrens ord. Guds Ord fikk makt og framgang.

 

 

I det omdiskuterte håndskriftet Codex D fortelles det at Paulus underviste fra den 5-9 time, det vil si fra kl 11.00 til kl.16.00. Dette håndskriftet, Codex D, har en såkalt vestelig tekst, og Ap gjerninger er ca 25% lenger enn øvrige håndskrifter. Men tilleggsopplysningene i denne teksten går ikke på teologiske ting, men stort sett bare på slike detaljer som nevnt over.

 

 

Det var mange slaver blant de kristne og det tredje året begynner Gud å gjøre usedvanlige ting. Mirakler og helbredelser skjer. Her blir svetteduker brukt (Ap.gjerninger 19:11). Herrens ord har framgang. Spåbøker og okkulte skrifter blir kastet på bålet. Onde ånder ble drevet ut av mennesker og syke ble helbredet. Sønnene til den jødiske øverstepresten Skevas forsøkte å drive ut  onde ånder, men måtte flykte fra åndsmaktene, som nesten tok livet av dem. Trollmenn møtte Jesus og ble frelst. De brant sine kostbare trolldomsbøker, som for dem ble meningsløse og verdiløse. Summen i dagens valuta var millionbeløp.

 

«I Efesus blir jeg inntil pinsen for en stor og virksom dør er opplatt for meg og det er mange motstandere.» (1 Korinter 16:8-9)

 

Paulus forkynte om den levende Gud og ikke guder som er laget av menneskehender. Sølvsmeden Demetrius mobiliserte håndverkere og byens innbyggere til et kraftig opprør mot Paulus og budskapet. De mistet sine store inntekter og raste mot apostelen.

"Ved denne tiden ble det ikke lite oppstyr om Veien. For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, laget Artemis-templer av sølv og hjalp kunsthåndverkerne til en ikke liten inntekt. Nå kalte han sammen disse og de arbeiderne som drev med dette, og sa til dem: Menn, dere vet at vi har vår velstand av dette arbeidet. Men nå ser og hører dere selv, at ikke bare her i Efesus, men over nesten hele Asia, har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, ved å si at de guder som blir laget med hender, ikke er virkelige guder. Nå er det ikke bare fare for at vårt håndverk skal komme i vanry, men det er også fare for at templet til den store gudinnen Artemis skal bli regnet for ingenting, og at det blir gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja, hele verden dyrker. 

 

Da de hørte dette, ble de fulle av harme og ropte: Stor er efesernes Artemis! Hele byen kom nå i opprør. Alle sammen stormet de av sted til teatret, og slepte med seg Gajus og Aristarkus, to makedoniere, som var med Paulus på reisen. Paulus ville selv gå inn i folkemassen, men disiplene ga ham ikke lov. Også noen av asiarkene, som var vennene hans, sendte bud til ham om at han ikke måtte våge seg inn i teatret. Noen skrek nå ett, andre noe annet, for forsamlingen var i full forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen. Noen i mengden forklarte saken for Aleksander, da jødene skjøv ham fram. Aleksander ga da tegn med hånden at han ville holde en forsvarstale til folket. Men da de fikk vite at han var jøde, ble det et enstemmig rop fra dem alle, og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Artemis! 

 

Byskriveren fikk folkemengden til å være rolig, og sa: Menn fra Efesus! Hvem er det vel blant mennesker som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store Artemis og hennes bilde, som er falt ned fra himmelen? Ettersom ingen kan motsi dette, må dere nå holde dere rolige og ikke gjøre noe overilet. For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller har spottet vår gudinne. Har da Demetrius og håndverkerne som er med ham, noen anklage mot noen, så har vi jo domstoler, og her er landshøvdinger. La dem saksøke hverandre! Og har dere noe å kreve i andre saker, da skal det bli avgjort i lovlig tingmøte. For vi står i fare for å bli satt under tiltale for opprør på grunn av det som har skjedd i dag. Og vi har ingen grunn å vise til, om vi blir krevd til regnskap for dette oppløpet. Ved å tale slik fikk han oppløst forsamlingen." (Ap gjerninger 19:23-40)


Motstanderne slepte med seg Gaius og Aristark, to av Paulus´medarbeidere, men disiplene fikk hindret Paulus i å gå ut. De fryktet at mobben ville rive ham i stykker. Folket skrek og ropte, men de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen. Paulus skrev senere til korintierne at han ikke trodde de skulle komme fra det med livet i behold.

 

Etter at byens borgermester fikk oppløst forsamlingen og skapte ro i rekkene ved å fortelle byens innbyggere at de utførte ulovlige handlinger som kunne føre til at de ble stilt for retten, ble folkemengden oppløst. Uroen la seg. Paulus oppmuntret menigheten til å tro på Jesus og reiste videre til Makedonia. 

 

Paulus kom aldri mer til Efesus. Han møter bare de eldste i Milet. Han minnet dem om sin tjeneste blant dem, hvordan han i tre år formante hver eneste en med tårer, at de var innsatt av Den Hellige Ånd til hyrder og tilsynsmenn for den menigheten som Jesus hadde vunnet med sitt eget blod.


Han advarte dem mot falske brødre som ville oppstå iblant dem. Sammen dro de til stranda, bøyde knærne i bønn og gråt som avskjed med hverandre. Paulus fortalte at de aldri mer ville se ham. Den Hellige Ånd hadde varslet ham om bånd og trengsler som ventet ham i by etter by.   

 

"Derfra seilte vi så videre og kom neste dag rett ut for Kios. Dagen etter seilte vi innom Samos, og lå over i Trogillium. Den følgende dagen kom vi så til Milet. For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesus, så han ikke skulle bli oppholdt i Asia. For han skyndte seg for å nå fram til Jerusalem til pinsedagen, om det var mulig for ham. Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte til seg menighetens eldste. 

 

Da de var kommet, sa han til dem: Dere vet hvordan min ferd iblant dere var, hele tiden fra den første dagen jeg kom til Asia. Jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes onde planer. Jeg holdt ikke tilbake noe av det som kunne være til gagn for dere, men forkynte dere det og lærte dere det offentlig og i husene. Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus. Og se, bundet av Ånden drar jeg nå til Jerusalem, og vet ikke hva som skal møte meg der. Jeg vet bare at Den Hellige Ånd i by etter by vitner for meg og sier at lenker og trengsler venter meg. 
 
Men for meg selv akter jeg ikke livet mitt et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjenesten som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.  Og se, nå vet jeg at dere aldri mer skal se mitt ansikt, alle dere som jeg gikk omkring iblant og forkynte riket. Derfor vitner jeg for dere på denne dag at jeg er ren for alles blod. For jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt dere hele Guds råd. Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod. 

 

Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter seg. Våk derfor og husk at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer. Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget. Jeg har ikke traktet etter sølv eller gull eller klær fra noen. Dere vet selv at det jeg og de som var med meg trengte, det har disse hendene arbeidet for. På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, for vi må ta oss av de svake. For vi minnes de ordene Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot. 
 
Da han hadde sagt dette, bøyde han kne og ba sammen med dem alle. Da brast de alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham gang etter gang. Mest sørget de over det han hadde sagt, at de aldri mer skulle få se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet."  (Ap gjerninger 20:15-38).

 

 

 

Efeserbrevet – et rundskriv til hele provinsen

 

 

 

Det går klart fram av Lukas i Apostlenes gjerninger at Paulus er menighetens grunnlegger. Den ble grunnlagt på hans andre misjonsreise.

 

“Så kom de til Efesus. Der lot Paulus de andre bli igjen, men selv gikk han inn i synagogen og ga seg i samtale med jødene. Da de ba ham bli der lenger, samtykte han ikke, men tok avskjed med dem og sa: Om Gud vil, skal jeg komme tilbake til dere. Så seilte han fra Efesus.” (Ap.gjerninger 18:19-21)

 

Dermed burde Paulus være godt kjent med denne menigheten, og likeså av den. Man skulle dermed forvente at Efeserbrevet ville bære preg av dette, slik det ellers pleier å være med de paulinske brev. Men merkelig nok så er ikke dette tilfelle. Vi finner ingen direkte formaninger eller oppmuntringer som er adressert direkte til efesermenigheten. Dette tyder også på at efesermenigheten var en sterk og moden menighet, samtidig som brevet later til å være adressert til flere menigheter .

 

Det er derfor en alminnelig oppfatning at Efeserbrevet må være et rundskriv eller fellesbrev, ikke bare til efesermenigheten, men også til flere andre menigheter i provinsen.

 

 

Bakgrunnen for brevets tilblivelse synes å være besøket fra Tykius, som var en kristen fra denne provinsen – ja sannsynligvis fra byen Efesus. Tykius skulle reise med to brev, Efeserbrevet og Kolosserbrevet.

 

“For at dere også skal få vite hvordan jeg har det og hva jeg gjør, skal Tykikus fortelle dere alt. Han er vår kjære bror og en trofast Herrens tjener, som jeg sender til dere nettopp for at dere skal få vite hvordan det står til med oss, og for at han skal oppmuntre deres hjerter.” (Efeserne 6:21-22)

 

“Hvordan det går med meg, det skal Tykikus fortelle dere alt sammen. Han er min kjære bror og trofaste hjelper og medtjener i Herren. Nettopp derfor sender jeg ham til dere, for at dere skal få vite hvordan vi har det, og for at han kan oppmuntre deres hjerter.” (Kolosserne 4:7-8)

 

Det framgår av Efeserbrevet at Paulus har skrevet det under fangenskap, og det er således et av de fire såkalte “fangenskapsbrevene”. Enkelte har ment at Paulus forfattet brevet mens han satt i varetekt i Cesarea (år 58-60). Likevel er det mest sannsynlig at brevet ble forfattet under hans første fangenskap i Rom (år 61 -63).

Det faktum at Efeserbrevet og kolosserbrevet har same overbringer, styrker troen på at de ble skrevet på samme tid.

 

Efeserbrevet er et unikt klenodie. De tre første kapitlene handler om det indre livet med Gud, som stadig fornyes og de tre siste kapitlene beskriver de troendes liv, ferd og utrustning. Paulus taler om åndsenheten, å vandre i ferdiglagte gjerninger, hensikten med tjenestegavene, menighetens betydning og hensikt, og forholdet mellom mann og kvinne.


I de store drueområdene ble det produsert mye vin som førte til utskeielser. ” Bli heller fylt av Ånden!” var Paulus' klare budskap til Efeserne. 


Mellom biblioteket og bordellet gikk det en underjordisk gang. Mens byens koner trodde at deres menn var i biblioteket, kunne de i all hemmelighet møte prostituerte. Paulus mante menigheten til et rent og hellig liv uten hor og urenheter. 


Paulus var også kjent med gladiatorlekene og brukte de romerske soldater som et bilde på ” Guds fulle rustning” som efeserne trengte om de skulle overvinne den ondes listige angrep.

 

 

 

Inndelingen av brevet – Sitte, vandre, stå

 

 

 

Først får vi en innledende hilsen (1:1-2)

 

 

1) Del 1: Kapittel 1 – 3:  Omhandler vår stilling i Kristus (Sitte)

 

 

    1. Guds store nåde og evige plan i Kristus (1:3-14)
    2. Bønn om visdom og åpenbaring til å se frelsen i Kristus (1:15-23)
    3. Levendegjørelsen i Kristus, kun av nåde og ikke egne gjerninger (2:1-10)
    4. De troendes enhet i Kristus (2:11-22)
    5. Kristi hemmelighet – hedningene er medarvinger (3:1-13)
    6. Bønn om de troendes vekst i Kristus (3:14-19)
    7. Lovprisning av Gud i Kristus (3:20-21)

 

 

*Nøkkelord: Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus.” (Efeserne 2:6)

 

 

 

2) Del 2: Kapittel 4 – 6,9: Omhandler vår kristne vandring (Vandre)

 

    1. Åndens enhet i Kristi Legeme (4:1-16)
    2. Avkle det gamle menneske – ikle det nye menneske (4:17-32)
    3. Vandre som lysets barn i menigheten, i verden og hjemme (5:1-6:9)

 

 

*Nøkkelord: Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med.” (Efeserne 4:1)

 

 

 

3) Del 3: Kapittel 6:10-20: Omhandler vår kamp mot mørkets makter (Stå)

 

 

    1. De troendes kamp mot onde makter, iført Guds fulle rustning (6:10-20)

 

 

*Nøkkelord: Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep.” (Efeserne 6:11)

 

 

  • Avslutningsord (6:21-24)

 

 

 

Lysestaken som ble tatt bort

 

 

 

Apostelen Johannes fikk et kraftig budskap til menigheten i Efesus da Jesus åpenbarte seg for ham på øya Patmos.

 

"Skriv til engelen for menigheten i Efesus: Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, han som går midt mellom de sju lysestaker av gull:  Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett. Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg. Men du har dette: Du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg òg hater. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livets tre, som er i Guds Paradis!" (Åpenbaringen 2:1-7)

Jesus roste Efesusmenigheten for gode gjerninger, arbeide og utholdenhet. Den avslørte falske apostler og ble ikke trett. Jesus pekte kun på ett negativt punkt. De hadde forlatt den første kjærligheten og fikk Jesus imot seg. Alt det positive i menigheten kunne ikke oppveie alt den hadde mistet. Arbeidsviljen og nådegavene fungerte selv om hjertet ble kaldt.


Jesus henstilte til menigheten å se hva de hadde falt fra og vende om til den første kjærligheten og gjøre de første gjerninger.


Alt tyder på at menigheten ikke omvendte seg. Lysestaken ble flyttet og mørket kom sigende inn over byen og landet. Menigheten gikk til grunne. Den råtnet på rot. I dag er det bare minner og gamle bygninger etter menigheten og byen. Der evangeliet kom med lys og varme i hele nasjonen, er det nå 99,8% muslimer.

 

S5 Box