Undervisning

 

 

 

 

Innledning

 

 

 

”Jeg kan ikke tro på noe jeg ikke forstår.”  Utsagnet kom fra en forkynner som jeg snakket med for en tid tilbake.  Hun avviste troen på en treenig Gud fordi hun ikke forstod dette.  Da er det mye vi må avvise, tenkte jeg.  På hvilket som helst fagfelt er det ting jeg ikke forstår.  Men å avvise treenigheten skaper mer problemer enn det løser.  Den kristne kirke har gjennom alle tider holdt fast ved troen på at det finnes bare en Gud, og samtidig forkynt at både Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er Gud.  Begrepet treenighet kom inn i kirken etter et par hundre år, men innholdet i begrepet er forkynt fra første kristne tid, også av Jesus selv.  

 

 

 

Gud er én

 

 

Den kristne kirke har av og til blitt anklaget for å ha flere guder.  Religiøse grupper som ikke har forstått kirkens lære om treenigheten mener da at de kristne forkynner tre guder.  Men både Bibelen og kirken lærer at det finnes bare en Gud.  Det er mange skriftsteder som understreker akkurat dette faktum:

 

  • "Det er én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far." (Efeserne 4:5-6)
  • "For det er én Gud..." (1. Timoteus 2:5)
  • "Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham." (1. Korinter 8:6)
  • "Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i." (Jakob 2:19)
  • "Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én." (5. Mosebok 6:4)
  • "Jesus svarte: Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én." (Markus 12:29)

 

Når vi leser disse, og andre bibelvers om Gud, er det tydelig at Bibelen underviser at det kun finnes en Gud. 

Troen på én Gud kommer også tydelig fram i den nikenske trosbekjennelse (fra år 325 e.Kr):

 

”Jeg tror på én Gud, den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord, alle synlige og usynlige ting.”

 

Den athanasianske trosbekjennelse (trolig forfattet på 500-tallet) er enda mer detaljert i sin beskrivelse av Gud, både som en, men også som treenig.  Nedenfor siterer jeg de 26 første punktene i denne trosbekjennelsen:

 

1. Enhver som vil bli salig, må framfor alle ting holde fast på den felles kristne tro.

2. Enhver som ikke bevarer denne hel og uforfalsket, vil uten tvil gå evig fortapt.

3. Og dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten,

4. idet vi hverken blander sammen personene eller deler vesenet.

5. For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds.

6. Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, herligheten er like stor, majesteten like evig.

7. Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den Hellige Ånd.

8. Uskapt er Faderen, uskapt er Sønnen, uskapt er Den Hellige Ånd.

9. Umålelig er Faderen, umålelig er Sønnen, umålelig er Den Hellige Ånd.

10. Evig er Faderen, evig er Sønnen, evig er Den Hellige Ånd.

11. Og likevel er det ikke tre evige, men én evig,

12. likesom det ikke er tre uskapte, heller ikke tre umålelige, men én uskapt, og én umålelig.

13. På samme måte er Faderen allmektig, Sønnen allmektig, Den Hellige Ånd allmektig,

14. og likevel er det ikke tre allmektige, men én allmektig.

15. Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud,

16. og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.

17. Slik er Faderen Herre, Sønnen Herre, Den Hellige Ånd Herre,

18. og likevel er det ikke tre herrer, men én Herre.

19. For likesom den kristelige sannhet tvinger oss til å bekjenne hver person for seg som Gud og Herre, slik forbyr den felles kristne tro oss å si at det er tre guder eller herrer.

20. Faderen er ikke virket av noen, heller ikke skapt, heller ikke født.

21. Sønnen er av Faderen alene, ikke virket, heller ikke skapt, men født.

22. Den Hellige Ånd er av Faderen og Sønnen, ikke virket, heller ikke skapt, heller ikke født, men han går ut fra dem.

23. Altså er det én Fader, ikke tre fedre, én Sønn, ikke tre sønner, én Hellig Ånd, ikke tre helligånder.

24. Og i denne Treenighet er ikke noe tidligere eller senere, ikke noe større eller mindre,

25. men alle tre personer er seg imellom like evige og jevnbyrdige, så at på alle måter, slik som det allerede er sagt ovenfor, både Treenigheten må æres i enheten og enheten i Treenigheten.

26. Den som altså vil bli salig, må tenke slik om Treenigheten.

 

Disse oldkirkelige trosbekjennelsene (sammen med den apostolske trosbekjennelsen) er anerkjent av alle de kristne kirkesamfunn i Norge som en beskrivelse av den kristne tro.

 

 

 

En brutal far?

 

 

I Johannes 3:16 beskrives Jesu Kristi gjerning for oss på en fantastisk måte.  Skriftstedet kalles ”Den lille Bibel” fordi dette verset oppsummerer Bibelens budskap til oss og kjernen i den kristne tro.  Men det knytter seg store problemer til første delen av dette verset; ”For så høyt har Gud elsker verden, at Han gav sin sønn….” 

 

Er det virkelig slik at Gud elsket noen andre så høyt, at Han ofrer sin egen sønn til fordel for noen andre?  Denne tanken har fått enkelte av kristendommens motstandere til å omtale Gud som brutal og kjærlighetsløs.  Ingen ofrer da sine egne barn fordi man elsker noen andre høyere.  Gud dømmer og straffer Jesus for at vi skulle slippe den straffen vi hadde fortjent.  Dette er umulig å forstå for oss.

 

Jesaja 53:5 sier: ”Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen lå på ham for at vi skulle ha fred.” Lot Gud virkelig en annen uskyldig person, til og med sin egen sønn, utsettes for slike enorme lidelser og til slutt døden for vår skyld? 

 

Løsningen på dette spørsmålet ligger nettopp i gudsbildet, den treenige Gud.  Gud er én, men samtidig uttrykker Gud seg gjennom tre personer.  Hva betyr dette?  Det betyr at alt Faderen gjør, er gjort av den ene Gud.  På samme måte er alt Jesus Kristus gjør, gjort av den ene Gud.  Alt Ånden gjør er også gjort av den ene Gud.  Alt Jesus Kristus måtte gjennomgå her på jorden, er noe Gud opplevde. All smerte, lidelse og død, var noe den ene sanne Gud opplevde. Gud sendte ikke en annen for å ta vår smerte. Han kom selv hit ned for å ta vår straff på seg. 

 

Jesus sier om det å gi sitt liv: ”Ingen tar det fra meg, men jeg gir det av meg selv.  Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen,” Joh 10:18. Hvis ikke Gud var en treenig Gud, ville dette verset være i konflikt med Johannes 3:16, som ikke sier at Jesus valgte dette selv, men som sier at Han ble gitt oss av Faderen.  Men det var Gud selv som kom til oss i Jesus Kristus og som ofret sitt liv for oss, for å gi oss evig liv. At den allmektige Gud, himmelens og jordens skaper, skulle gi seg selv til oss mennesker på denne måten er en så stor tanke at en del sekter og religioner sier at dette umulig kan være riktig.  Men det er dette Bibelen forkynner.

 

 

 

Døde Gud på korset?

 

 

Den neste utfordringen for oss blir spørsmålet om Gud faktisk var død i tre dager. Hvis det er slik at det var Gud selv som kom hit til verden og gav sitt liv for oss, da er det naturlig å spørre seg selv; døde Gud på korset? 

 

Når enkelte sekter avviser treenigheten, og samtidig holder fast ved at Jesus er Gud, vil man få store problemer med spørsmålet knyttet til Jesu død.  For dette innebærer at Gud med hele sitt vesen var død og borte fra de levendes verden i tre dager. Også dette er en tanke som treenigheten løser for oss. Men først må vi minne om at døden ikke innebærer opphør av eksistens. Selv om de døde ikke lengre er tilgjengelige for oss som fortsatt lever, så betyr ikke det at deres eksistens har opphørt.  Før Kristi død og oppstandelse var alle de døde i dødsriket.  Etter Jesu oppstandelse lever de troende videre i Guds himmel, mens de ikke-troende er i dødsriket i påvente av den evige dommen.  Så dersom Gud døde, så betyr ikke det at Han ikke lengre eksisterte.  Men det må jo bety at Han ikke lengre var tilgjengelig blant de levende, noe som også er et problematisk synspunkt.

 

I Apgj 10:40 leser vi hvordan Gud Fader oppreiste Kristus på den tredje dagen.  Vi ser altså at den som døde var Jesus Kristus, men at det fortsatt var noe utenfor Kristus som kalles Gud og som reiste ham opp fra de døde.  Noen mener at dette verset viser oss at Jesus ikke er Gud.  Men det er ikke en mulig tolkning når man leser Bibelen i sin sammenheng.  Dette handler om at Gud er mer enn Jesus Kristus. Så svaret på spørsmålet om Gud døde på korset, er både ja og nei. Dette må vi se nærmere på:

 

 

 

Tre personer

 

 

For å forstå hvordan man kan svare både ja og nei på spørsmålet om Gud døde på korset, må man forstå hvordan Gud uttrykkes gjennom tre personer.  Vi tenker da ikke personer i betydning av mennesker, men kanskje heller i form av uttrykksformer.  Det bibelverset som fremfor noen understrekker hvordan Gud uttrykkes gjennom tre personer er 1. Joh 5:7 i den tradisjonelle grunnteksten: ”For det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd. Og disse tre er en.” I det første kapittel i Johannes evangelium ser vi hvordan Jesus Kristus omtales som Ordet. 

 

Dermed forstår vi at Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er en, samtidig som vi også ser at disse har sitt eget uttrykk.  Dette kommer frem i forbindelse med Jesu dåp, Matt 3:16-17.  Da Jesus kom opp fra vannet etter dåpen, lyder Faderens ord fra himmelen, samtidig som Den Hellige Ånd kommer ned over Jesus i form av en due.  Dette skjer altså samtidig som Bibelen sier at det er bare en Gud.  I Misjonsbefalingen finner vi også treenigheten uttrykt når det står at vi skal døpe mennesker til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, Matt 28:19.

 

Velsignelsen i 2. Kor 13:14 understreker også de tre personer i guddommen når det står ”Herren Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!” 

 

 

 

Faderen er Gud

 

 

Så vidt jeg vet er det ikke noen diskusjon om at Faderen er Gud. At Gud omtales som Fader har to årsaker.  For det første så omtales forholdet mellom Gud Fader og Jesus Kristus, som et forhold mellom far og sønn, se f.eks Joh 3:16, Matt 10:32. Den andre årsaken til at Gud omtales som Fader er også at vi som mennesker kan ta imot Kristus og gjennom det bli Guds barn, Joh 1:12. Familieforholdet er benyttet gjennom hele Bibelen som et bilde på vårt forhold både til Gud, til Kristus og til hverandre.

 

Bibelen er veldig tydelig på at Gud er vår Far: Mal 2:10, Rom 1:7, 1. Kor 1:3, 2. Kor 1:2, Gal 1:3, Ef 1:2 m.fl. Det er altså ikke noen tvil om at Faderen er Gud.

 

 

 

Jesus Kristus er Gud

 

 

Hvordan kan man si at Jesus Kristus også er Gud?  Hvilke bibelvers er med å understreke dette?  Det er flere vers og sammenhenger som både indirekte og direkte viser oss at Jesus Kristus er Gud.  Vi har tidligere nevnt et par eksempler, for eksempel 1. Joh 5:7 og Misjonsbefalingen i Matt 28:19, som begge likestiller både Faderen, Sønnen og Ånden. 

 

Et par andre forhold som indirekte viser oss at Jesus er Gud er det faktum at Han tilgir synd og tar imot tilbedelse fra mennesker.

 

Jesus tilgir synd. Det står om Jesus i Matt 1:20-21 at Han skal frelse sitt folk fra deres synder.  I Mark 2:5 tilgir Han syndene til en lam mann.  Å tilgi synder er det bare Gud som kan gjøre.  Det var derfor folket også reagerte så sterkt når Jesus tilga synd, Mark 2:7. Dermed kan vi si at enten så var Jesus Gud eller så hadde Han ikke noen mulighet til å tilgi synd.

 

Jesus blir tilbedt som Gud.”Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene,” svarer Jesus da Han fristes av djevelen i ørkenen, Luk 4:8.  Jesus visste med andre ord at tilbedelsen kun skal gis til Gud.  Likevel aksepterer Han at en kanaaneisk kvinne tilber ham i Matt 15:25.  Når Tomas sier: ”Min Herre og min Gud,” aksepterer Jesus dette i Joh 20:28.  Enda tydeligere blir det i Hebr 1:6 ”Alle Guds engler skal tilbe Ham.”

 

Andre ord om Jesus som Gud. Men Jesus har også noen utsagn som ikke kan tolkes annerledes enn at Han hevder at Han er Gud. 

 

  • ”Jeg og Faderen er ett” (Johannes 10:30).
  • ”Den som har sett meg har sett Faderen.” (Johannes 14:9 se også 1. Johannes 2:23).
  • ”Den som tar imot meg, tar imot Han som har sendt meg.” (Matteus 10:40). 

 

Også andre deler av Bibelen har tilsvarende utsagn om Kristus, for eksempel ”Gud ble åpenbart i kjødet…” (1. Timoteus 3:16).

 

 

Jesus omtales som skaperen i både Kol 1:16 og i Hebr 1:2.  Videre står det også at Jesus er bildet av den usynlige Gud, Kol 1:15 og Hebr 1:3. Det er i Jesus at vi får se Gud.  Dette understrekes også i Joh 14, hvor Jesus sier at dersom vi hadde kjent Han, hadde vi også kjent Faderen.  Den som har sett Han har sett Faderen, Joh 14:7-9. 

 

 

I Johannes 1:1-14 finner vi et slikt avsnitt som understreker hvordan Jesus er Gud midt iblant oss. ”I begynnelsen var ordet … og ordet var Gud” står det i Joh 1:1.  Når vi leser videre i kapittel 1, ser vi hvordan Ordet blir kjød i v. 14.  Av sammenhengen ser vi tydelig at dette handler om Jesus Kristus.  Han er Ordet/Gud som tok bolig blant oss mennesker. 

 

 

I Kol 2:9 står det om Kristus at ”i Ham bor hele guddommens fylde legemlig.” Dette kan heller ikke tolkes på annen måte enn at alt hva Gud er og har, bor i Kristus, og at dette er en understrekning av at Kristus er Gud på jord.

 

Rom 9:5 er et av de mest tydelige versene.  Det står det at Jesus Kristus er over alle, den evige velsignede Gud.  Også 1. Joh 5:20 sier rett ut at Jesus Kristus er den sanne Gud. 

 

 

 

Den Hellige Ånd er Gud

 

 

Ser man på Åndens egenskaper og gjerning vil man fort finne at Han fremstilles på samme måte som både Faderen og Sønnen, og at Han omtales med personlige egenskaper. 

 

 

Den Hellige Ånds gjerning

Den Hellige Ånd er til stede i skapelsen av denne verden, 1. Mos 1:2, hvilket innebærer at Han ikke er et skapt vesen, men er en del av guddommen som stod bak skapelsen.  Dette kommer også fram når Gud skaper mennesket.  Da velger Bibelen å bruke flertallsform ”La oss gjøre mennesker i vårt bilde”  1. Mos 1:26. Hvem er ”oss” som skaper mennesket? Jo, det er Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

 

Gjenfødelsen er knyttet til Den Hellige Ånd, Titus 3:5. Det å bli født på nytt, altså frelsen, omtales som å være født av Ånden, Joh 3:7-8.  Samtidig sier Bibelen andre steder at frelsen skjer ved å ta imot Jesus, Joh 1:12, Rom 10:9. Dette viser oss hvordan Jesus Kristus og Den Hellige Ånd er ett, slik også  1. Joh 5:7 i den tradisjonelle grunnteksten sier: ”Disse tre er en.” 

 

 

Den nære forbindelsen både til Kristus og til Faderen blir spesielt tydelig i forbindelse med Jesu fødsel.  Både Matt 1:18-20 og Luk 1:34-35 viser oss hvordan det er Ånden som kommer over Maria på en slik måte at Jesus Kristus blir menneske.  Dette viser ikke bare hvordan Ånden er skaper, men også at Han er aktiv i Guds komme til denne verden.  Vi så tidligere hvordan Jesus er Gud på jorden, og Hans inntog i denne verden ble gjort mulig av Ånden.  Guds komme til jorden i Jesus Kristus er en frukt av Gud Faders beslutning i himmelen, og virkeliggjort på jorden ved Gud Den Hellige Ånd.

 

Hvis vi ser på de mange oppgavene som er knyttet til Ånden i Bibelen, vil summen av dem vis oss at Ånden er Gud.

 

  • DHÅ er opphavet til overnaturlige evner  (1. Mosebok 41:38).
  • DHÅ er giveren av kunstneriske gaver/evner  (2. Mosebok 31:2-5)
  • DHÅ er kilden til styrke og kraft  (Dommerne 3:9-10)
  • DHÅ er inspirasjonskilden for profetier fra Gud  (1 Samuel 19:20 og 23)
  • DHÅ er den som bringer Guds budskap  (Mika 3:8)
  • DHÅ er den som renser hjertet for et hellig liv  (Esekiel 36:25-29)
  • DHÅ er den som helliggjør den troende  (2. Tessaloniker 2:13)
  • DHÅ er den som fyller de troende  (Ap gjerninger 2:4)
  • DHÅ forkynner sannheten om Kristus  (Johannes 16:13-14)
  • DHÅ underviser de troende  (Johannes 14:26)
  • DHÅ utruster med kraft for å forkynne evangeliet  (Ap gjerninger 1:8)
  • DHÅ utøser Guds kjærlighet i hjerter  (Rom 5:5)
  • DHÅ griper inn i våre liv  (Romerne 8:26)
  • DHÅ utruster med gaver til tjeneste  (1. Korinter 12:4-11)
  • DHÅ muliggjør gode frukter fra et hellig liv  (Galaterne 5:22-23)
  • DHÅ styrker det indre mennesket  (Efeserne 3:16)
  • DHÅ inspirerte til å nedskrive Guds ord  (2 Timoteus 3:16 og 2. Peter 1:21)

 

 

Den Hellige Ånds personlige egenskaper

Noen beskriver Guds Ånd som en kraft eller som Faderen og Sønnens aktive vilje.  Dette er en mangelfull forståelse av Den Hellige Ånd.  Han er mer enn det, Han er en person med personlige egenskaper. Nedenfor ser du en oversikt over egenskaper som Bibelen tillegger Den Hellige Ånd.  Disse egenskapene viser oss tydelig at Ånden ikke bare er en kraft, men at Han er en person:

 

  • Han taler, Apg. 13:2, 1. Tim 4:1
  • Han kaller og sender ut i tjeneste, Apg 13:2
  • Han stenger/hindrer, Apg 16:6-7
  • Du kan gjøre Ånden sorg, Ef 4:30
  • Du kan lyve for Ånden Apg 5:3
  • Han hjelper oss i vår svakhet, Rom 8:26
  • Han ber for oss, Rom 8:26
  • Han underviser oss, 1. Kor 2:13, Joh 14:26
  • Han viser kjærlighet, Rom 15:30

 

Du kan ikke gjøre en kraft sorg eller lyve for en kraft. Det som forvirrer mange er at Ånden ikke uttrykker seg gjennom et fysisk legeme.  Vi knytter begrepet ”person” til en kropp, mens Bibelen knytter det til bestemte egenskaper.

 

 

Egenskaper som bare Gud har

Gjennom å vise at Ånden har egenskaper som bare Gud har, forteller Guds ord oss indirekte at Ånden er Gud.  I Hebr 9:14 presenteres Han som en evig Ånd.  1. Kor 2:10 understreker at Ånden er allvitende. Salme 139:7f åpenbarer for oss at Ånden er allesteds nærværende. Dette er egenskaper som er knyttet til Gud, og Han alene.  Ånden omtales også som Hellig, slik Gud er hellig.

 

Gud i deg og blant oss

Når vi sier at Gud eller Jesus bor i den som tror, er det ved Den Hellige Ånd at Gud bor i oss.  Ånden tar bolig i oss når vi tar imot Jesus Kristus som vår Herre og Frelser.  Faderen befinner seg i himmelen, Matt 6:9.  På Kristi himmelfartsdag dro også Jesus til himmelen og vil være der inntil Han kommer tilbake på samme måte som han forlot jorden, Apgj 1:10.  Men både Faderen og Sønnen er representert på jorden ved Guds Ånd. 

 

 

Når Jesus i Johannes 14 underviser sine disipler om Den Hellige Ånd og forteller at Han skal sende dem Talsmannen, så sier Han at ”Jeg skal komme til dere,” Joh 14:18.  Åndens komme er altså det samme som Jesu komme. Det er ikke det samme som Jesu gjenkomst, men Hans nærvær blant de troende.  I vers 17 står det at Han skal være hos oss og i oss.  Dette løftet ble oppfylt på pinsedagen, Apgj 2:1ff. 

 

 

Hvis Den Hellige Ånd ikke er Gud, så betyr det at Gud ikke lengre er til stede i denne verden. Heldigvis viser Bibelen oss noe annet.  Gud er ikke bare til stede, men Han er aktivt til stede ved sin Ånd.  Den Ånd som bor i oss, er midt iblant oss, handler både utfra egen tjeneste og gjennom de nådegaver Han gir den enkelte troende. Uten Guds tilstedeværelse ved sin Ånd hadde vi vært etterlatt alene i en verden som ligger i det onde, 1. Joh 5:19.  Men vi er ikke etterlatt alene.  Jesus sier i Joh 14:18 ”Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.”  På pinsedagen kom Han til oss ved Ånden.

 

 

 

Disse tre er en

 

 

Når vi ser hva Bibelen sier om Faderen, Sønnen og Ånden, ser vi tydelig at disse hver for seg fremstilles som Gud.  Samtidig sier altså Bibelen at det er bare en Gud.  Mange opplever dette som vanskelig å forstå.  Det burde ikke overraske noen at det er vanskelig for mennesket å forstå Gud.  Gud er langt større enn vårt menneskelige intellekt har evne til å fatte.  Gud er ubegrenset – vi er begrenset. 

 

 

Jeg har ved et par anledninger sitert 1. Joh 5:7 fra den tradisjonelle grunnteksten (textus receptus), slik den er oversatt i Bibelforlagets norske bibeloversettelse fra 1997.  Denne bibel-oversettelsen følger de gamle tradisjonelle bibeltekstene, slik den engelske King James oversettelsen og den tyske Luther-Bibelen også gjorde.  Dette verset, som også ble benyttet som argument i diskusjonen omkring treenigheten i den tidlige kristne kirke, er kanskje det enkeltstående bibelvers som tydeligst understreker treenigheten:

 

”For det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd.  Og disse tre er én.”

 

 

 

Elohim

 

 

Jeg vil avslutte dette heftet om treenigheten med å si noen ord om Guds navn, slik vi møter det i den hebraiske grunnteksten.  Bibelen bruker flere navn på Gud, men det vi møter først (1. Mos 1:1) og flest ganger, er ”Elohim.” I den norske oversettelsen brukes noen ganger ordet ”Gud” og noen ganger ”Herre.” 

 

 

Det som er interessant med dette ordet er at det er et flertallsord.  Selv om det er et flertallsord brukes det på hebraisk som om det var et entallsord.  I setninger hvor Elohim benyttes, står både verb og adjektiv i samsvar med entallsform.  Noe som igjen understreker at Gud er én (entall), men samtidig uttrykkes i tre personer (flertall).

S5 Box