Undervisning
 
INNLEDNING
 
 
"Da Josva var blitt gammel og langt opp i årene, sa Herren til ham: Du er nå blitt gammel og er kommet langt opp i årene. Men ennå står det en meget stor del av landet igjen som skal inntas." (Josva 13:1)
 
Gud vil at vi skal være åndelige pionérer. Han vil at vi skal være offensive arbeidere som lydig følger Ham, i det vi utbrer Hans rike over alt. Derfor vil Han fylle oss med en pionérånd, som gjør oss ekstra frimodige og ivrige i tjenesten.
 
Vi leser her at Josva var kommet langt opp i årene. Likevel var det fortsatt mye land å innta. Også for oss kristne i dag er det svært mye land å innta. Vi behøver vekkelse i vårt land. Vi vil se skarer av mennesker bli frelst, og levende menigheter blomstre i byer og bygder. Norge trenger å se at Jesus lever og at Guds Ord har noe å si til oss i dag - rett inn i vår samfunnssituasjon.
 
Vi har med andre ord et felles oppdrag - og til dette trengs pionérer!
 
 
 
1. HVA ER EN PIONÈR?
 
 
a) En pionér er en banebryter
 
En pionér går foran de andre. Han går i spissen. Han er en banebryter, som går imot strømmen. Han slår seg ikke til ro med å være som alle andre. Han er en foregangsperson.
 
Dette kan også du være: i familien, i vennekretsen, på jobben, på skolen, og selvsagt i menigheten. Guds menighet trenger unge og gamle pionérer!
 
"For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det som Kristus har utført gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning, ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft. Slik har jeg fullt ut kunngjort Kristi evangelium fra Jerusalem og rundt om like til Illyria. Men jeg har satt min ære i å forkynne evangeliet der hvor Kristi navn ikke før var nevnt, for at jeg ikke skulle bygge på en grunnvoll andre hadde lagt, men som det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som har hørt, skal forstå." (Romerne 15:18-21)
 
 
b) En pionér er en nybygger
 
En pionér er opptatt av å bygge noe. Han bygger ikke bare på grunnvoller som andre har lagt. Han er ikke bare "med på laget". Pionéren strekker seg lenger, etter å gjøre noe nytt for Gud. Det er typisk for en pionér å gå nye veier og bygge nye grunnvoller som ingen andre har lagt.
 
En pionér slår seg gjerne ned i udyrkede områder, med den hensikt å gjøre de til fruktbare landområder. Her kan vi tenke på nybyggerne som dro lengre og lengre vestover i USA på 1800 tallet. De ville utforske det nye landet, og de ville finne nye områder, hvor ingen hadde slått seg ned før. Slik tenker en pionér. Han ser muligheter og nye utfordringer der andre gjerne gir opp. Han inntar udyrkede områder, ryder jord, graver og bygger - helt til områdene er omgjort til fruktbare områder.
 
 
c) En pionér er en erobrer
 
"Josva gav da folkets tilsynsmenn denne befaling: Gå gjennom leiren og si til folket: Gjør i stand til reisekost! For om tre dager skal dere gå over Jordan her, for å gå og innta det landet som Herren deres Gud har gitt dere til eiendom." (Josva 1:10-11)
 
Josva var en erobrer. Men han hadde også et folk med seg, som alle var erobrere. Den generasjonen som inntok Kana'ans land, var alle født i ørkenen. Men de vokste opp til å bli erobrere. De erobret hele løfteslandet og inntok det.
 
Også de første kristne var slike erobrere. Ikke med sverd i hånd, men med brennende hjerter erobret de den da siviliserte verden med evangeliet om Jesus Kristus.
 
 
d) En pionér er en Herrens soldat
 
En pionér er en soldat. Han er i frontlinjen, hvor han går foran hovedtroppen av soldaterr, for å grave skyttergraver og berede veien for hæren. Han gjør den tøffeste og mest risikable jobben, i det han er i frontlinjen som en fotsoldat og skansegraver.
 
Riktignok er dette en meget militær beskrivelse av en pionér. Men om vi leser litt i Skriften, finner vi fort slike paralleller. Både Josva, Gideon, Samson, David og flere var slike mektige stridsmenn for Herren.
 
"For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer." (Salme 18:30)
 
 
 
2. PIONERENS PERSONLIGHET
 
 
a) Pionéren har en høy standard i sitt liv
 
"Da talte Moses til Herren og sa: Måtte Herren, han som er Gud over ånden i alt kjød, sette en mann over menigheten, en som kan gå ut og inn foran dem, og som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke skal være som får uten hyrde! Og Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn. Han er en mann som det er ånd i. Legg din hånd på ham, og still ham fram for Eleasar, presten, og for hele menigheten, og innsett ham i hans tjeneste for deres øyne." (4 Mosebok 27:15-19) 
 
Her sier Gud at Josva er en mann som det "er ånd i". Dette er det samme som Gud også sa om Josef og Daniel, at de hadde en "høy ånd". Og både Josef og Daniel var virkelig pionérer, som forvandlet sine omgivelser og ble til velsignelse for mange.
 
Det var kvalitet over disse menns liv. Gud vil at også du skal være en person med en høy standard og livskvalitet. Gud vil at du skal ha noe eget, som er formet ut av det helt spesielle som Gud har gitt deg.
 
 
b) Pionéren lever i innvielse til Gud og Hans plan
 
Josva hadde en dyp lengsel etter Gud. Han ville ha det som Moses hadde. Derfor søkte han alltid Guds nærhet. Han holdt seg stadig i nærheten av Moses, for å lytte og lære, fordi han visste at Moses levde med Gud. Josva ville lytte og lære, istedet for å slutte seg til folket som diskuterte, klagde og var misfornøyde.
 
Josva visste at et ansvarsfult kall krever en ordentlig forberedelse!
 
"Men Moses tok et telt og slo det opp utenfor leiren, et godt stykke fra. Han kalte det sammenkomstens telt. Og enhver som søkte Herren, gikk ut til sammenkomstens telt utenfor leiren. Hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg. De stod hver i døren til sitt telt og så etter Moses, til han var kommet inn i teltet. Og når Moses var kommet inn i teltet, da senket skystøtten seg og sto i døren til teltet, og han talte med Moses. Og hele folket så skystøtten stå i døren til teltet, og hele folket reiste seg og bøyde seg hver i døren til sitt telt. Og Herren talte til Moses ansikt til ansikt, som når en mann taler med sin neste. Så vendte han tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, var alltid i teltet." (2 Mosebok 33:7-11)
 
Josva så hvordan Moses daglig gikk inn i sammenkomstens telt og innvidde seg til Gud. Dette var svært spennende for den unge Josva, og han ville ha tak i dette fantastiske gudsnærværet som Moses opplevde. Derfor var Josvas forberedelsestid der i teltet, sammen med Moses.
 
Josva var på rett sted, til rett tid. Og han hadde en rett hjerte for Gud!
 
Også du har en forberedelsestid, før Gud fører deg inn i den oppgave Han har kalt deg til. Derfor er det svært viktig at du ikke kaster bort tiden på tomme saker! 
 
Josva var bare 17 år da Israel gikk ut av Egypt. Og allerede som 18-åring hadde han fått et så viktig oppdrag som å lede Israels hær i strid mot Amalek.
 
"Så kom Amalek og stred med Israel i Refidim. Da sa Moses til Josva: Velg oss ut mannskap, dra så av sted og strid mot Amalek! I morgen vil jeg stå øverst på haugen med Guds stav i hånden. Og Josva gjorde som Moses hadde sagt ham. Han stred mot Amalek. Og Moses, Aron og Hur steg opp øverst på haugen. Da gikk det slik at så lenge Moses holdt sin hånd løftet, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, da fikk Amalek overtaket. Men da Mose hender ble tunge, tok de en stein og la under ham, og han satte seg på den. Og Aron og Hur støttet hans hender, en på hver side. Så holdt hans hender seg støe helt til solen gikk ned. Og Josva slo Amalek og hans folk med sverdets egg." (2 Mosebok 17:8-13)
 
 Josva var "sulten på seier" allerede som ungdom, men han trengte Mose velsignelse for å kunne lykkes. Dette er et åndelig prinsipp. Uten de eldre og erfarnes velsignelse står vi på meget ustø grunn.
 
 
d) Pionéren har en visjon - og tar vare på den
 
Josva var 19 år da han ble uttatt til å speide ut "løfteslandet".
 
"Herren talte til Moses og sa: Send noen menn av sted for å utspeide Kana'ans land, som jeg nå vil gi Israels barn! En mann for hver fedrestamme skal dere sende. Hver av dem skal være en høvding blant folket. Da sendte Moses dem fra ørkenen Paran etter Herrens ord. Alle var de overhoder for Israels barn." (4 Mosebok 13:1-3)
 
"Da førti dager var gått, vendte de tilbake etter å ha utforsket landet. De kom til Moses og Aron og hele Israels menighet i Kadesj i Paran-ørkenen. De avga rapport til dem og til hele menigheten og viste dem frukten de hadde med fra landet. Til Moses fortalte de: «Vi kom inn i det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten som vokser der. Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er befestet og svært store. Der så vi også anakitter. I Negev-landet bor det amalekitter, i fjellet bor det hetitter, jebusitter og amoritter, og ved havet og langs Jordan bor kanaaneerne.» Kaleb roet ned folket foran Moses. «Kom, så går vi opp og inntar landet!» sa han. «Vi kommer helt sikkert til å seire over dem!» Men de mennene som dro opp sammen med ham, sa: «Vi kan ikke gå til angrep på dette folket, for de er sterkere enn vi.» De satte ut rykter blant israelittene om landet de hadde utforsket. De sa: «Det landet vi dro gjennom og undersøkte, er et land som fortærer dem som bor der. Og alle folkene vi så, var storvokste menn. Der så vi kjemper også – anakittene hører til kjempene. I egne øyne var vi som gresshopper, og det var vi i deres øyne også.» (4 Mosebok 13:24-33)
 
Men her kom pionérånden klart fram. Der adnre ser bare nederlag og resignasjon, ser en pionér alltid muligheter. En pionér har alltid seier i blikket! Se bare hva Josva og Kaleb sa, i forhold til hva de andre speiderne sa:
 
"Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blant dem som hadde utspeidet landet, sønderrev sine klær. Og de talte til hele Israels barns menighet og sa: Det landet som vi drog igjennom for å utspeide, er et overmåte godt land. Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette landet og gir det til oss - et land som flyter med melk og honning. Sett dere bare ikke opp mot Herren! Og vær ikke redd for folket i dette landet, for vi skal fortære dem som brød! Deres vern er veket fra dem, og Herren er med oss. Vær ikke redd for dem!" (4 Mosebok 14:6-9)
 
Men Israels menighet gjorde et skjebnesvangert valg, og hørte på de 10 vantro speiderne. Dette fikk meget alvorlige følger. En hel generasjon ble forvist til å dø i ørkenen på grunn av sin vantro! Hele Israel måtte tilbringe 40 år i ørkenen, for sin vantros skyld. Dette er resultatet av å kvele pionérånden! Alle som hadde opplevd utgangen av Egypt, døde der i ørkenen, bortsett fra de to pionérene - Josva og Kaleb! Den nye generasjonen som etter 40 år fikk innta landet, hadde alle blitt født i ørkenen!
 
Også i dag har mange menigheter og virksomheter kommet inn i en ørken, fordi pionérer har blitt nedstemt! Historien gjentar seg!
 
"Og Herren talte til Moses og Aron og sa: Hvor lenge skal denne onde menighet holde på å knurre mot meg? Jegt har hørt Israels barns knurr, hvordan de knurrer mot meg. Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som dere har talt for mine ører, slik vi ljeg gjøre med dere: I denne ørkenen skal deres døde kropper falle, alle de blant dere som ble mønstret, så mange som dere er, fra tjueårsalderen og oppover, dere som har knurret mot meg. Sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg med oppløftet hånd har sverget å ville la dere bo i. Ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn, skal komme dit inn. Og barna, som dere sa ville bli til rov, dem vil jeg føre dit inn. De skal lære det landet å kjenne som dere har ringeaktet." (4 Mosebok 14:26-31)
 
Men Josva og Kaleb bevarte pionérånden i sine hjerter under hele denne perioden i ørkenen. De hadde sett landet, og visste at det var et fruktbart land som fløt av melk og honning. Josva og Kaleb ventet på sin tid. De ventet på den dagen Herren skulle gi klarsignal til å innta landet. Josva og Kaleb var tålmodige, og dette er veldig viktig også for dagens pionérer. 
 
Gud har kanskje kalt deg til å reise til nasjonene med evangeliet, eller han har kalt deg inn i en sterk tjeneste her til lands. Men dette kan ligge flere år fram i tiden. Da er det viktig å bevare troen og pionérånden gjennom denne tiden.
 
Forberedelsestiden er helt avgjørende for at en pionér skal lykkes! Du kan bruke denne tiden til å vinne mennesker for Gud der hvor du er. Vær trofast på det sted hvor du er, inntil Gud gir deg klarsignal for noe annet. Du blir aldri en mektig sjelevinner i Afrika før du har lært deg å vinne sjeler her i Norge!
 
"I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og SImeon, som kaltes Niger, og Lukius fra Kyréne og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus. Mens der holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til! Da lot de dem dra ut etter at de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem." (Ap gjerninger 13:1-3)
 
 
 3. FULLFØR LØPET!
 
 
Josva var 57 år gammel da han ble leder for Israel etter Moses var død. Han fikk nå det klarsignal han hadde ventet på i 40 år!
 
"Da Herrens tjener Moses var død, sa Herren til Josva, Nuns sønn, Mose tjener: Moses, min tjener, er død. Gjør deg nå klar til å dra over Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg vil gi Israels barn. Hvert sted dere setter foten på, gir jeg dere, slik jeg sa til Moses. Fra ørkenen og Libanon helt til den store elven, til elven Frat, over hele hetittenes land, og helt til det store havet i vest, skal deres land nå. Ingen skal kunne stå seg mot deg alle ditt livs dager. Likesom jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg. Vær frimodig og sterk! For du skal skifte ut til arv blant dette folket det land som jeg med ed lovte deres fedre å gi dem." (Josva 1:1-6)
 
Deretter dro Josva fra seier til seier, i ren pionérånd - helt til hele landet var erobret!
 
"Slik gav Herren Israel jele det land han med ed hadde lovt å gi deres fedre. Og de inntok det og bosatte seg der. Og Herren lot dem ha ro på alle kanter, slik han med ed hadde deres fedre. Ingen av deres fiender kunne holde stand mot dem, men Herren gav alle deres fiender i deres hånd. Ikke ett ord slo feil av alle de gode ord Herren hadde talt til Israels hus, det ble oppfylt alt sammen." (Josva 21:43-45)
 
Herren gav dem landet, men de selv måtte innta det! Dette er viktig. Vi går på de løfter som Herren har gitt!
 
Josva var med i 14 kriger, og tapte kun en - fordi det var synd i leiren. Men Gud vendte også dette nederlaget til seier, etter at man hadde tatt et oppgjør med synden.
 
Josva var hele tiden sulten på mer av Guds velsignelse og seier! Dette er typisk for en pionér. En pionér gir seg ikke før han har fullført løpet!
 
"Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." (2 Timoteus 4:7-8)
 
 
 
 
 
 

S5 Box