Undervisning
                   

 

Fra bønnesjal til nasjonalsymbol og flagg

Israel er et annerledes land på mange måter. Dette folket har tatt vare på historiske verdier og symboler på en måte som ingen annen nasjon i verden. Israels eldste symbol er "den syvarmede lysestaken" (Menorahen). Men også det israelske flagget, med de to blå striper og Davidsstjernen i midten, er et symbol av stor historisk og profetisk betydning for jødene.

Flagget, slik vi kjenner det idag, ble "født" i Basel i Sveits i 1897, under den første Zionistkongressen. Det var David Wolfsohn som fikk inspirasjonen. Han hevdet at jødene allerede hadde et flagg. Dette var den hvite og blå talliten, bønnesjalet som den troende jøde svøper seg inn med når han ber. Dette er altså utgangspunktet for det israelske flagget. Israels første president, David Ben Gurion, hadde flagget ved sin side da Israels uavhengighetserklæring ble lest 14. mai 1948, men det ble likevel ikke Israels offisielle flagg før seks måneder senere - den 28. oktober 1948.

 

Davidssternens symbolske betydning

Davidstjernens seks tagger eller «spisser», symboliserer skapelsesberetningen om at Gud brukte seks dager på å lage jorden og på den syvende hvilte Han. De seks taggene pluss midten utgjør syv, som er jødenes hellige tall. Den øverste taggen står for loven. De neste taggene mot høyre står for håpet, folket, troen, landet og den siste trengsel. I midten skal det stå "Geula" som betyr "gjenløsning"

En teori går ut på at Davidstjernen var kong Davids eget monogram. Fordi vokaler ikke inngår i hebraisk skriftspråk ble David D–V–D. På gammelhebraisk skrives bokstaven D (dalet) som en likesidet trekant, og man tror da at kong David flettet samme de to D-ene til denne stjernen.

Stjernen har også tolv sider, som symboliserer de tolv stammene i Israel som ble forent av kong David. Davidstjernen er en av de aller fineste og eldste symboler som går 3000 år tilbake i tid. Og en finner faktisk denne stjernen inngravert flere plasser i Israel.  

Allerede på 1200-tallet brukte jødene Davidsstjernen som symbol i den jødiske bosettingen i Praha, hvor de fikk lov til å ha et flagg. Det ble også populært å bruke Davidsstjernen som symbol i bøker og jødiske gravsteiner. Etter hvert ble det kjent både blandt jøder og ikke-jøder som et jødisk symbol.

 

Nazistenes gule jødestjerne

De tyske naziztmyndighetene krevde at jøder i Tyskland og tyskokkuperte områder skulle bære en godt synlig, gul davidstjerne, ofte bare kalt «jødestjerne», på ytterklærne sine. Dette var i tråd med blodsvernloven i Nürnberglovene, det vil si de antisemittiske raselovene som nazistene vedtok i Nürnberg 1935, som «den endelige løsningen på jødespørsmålet».

Påbudet om stjerne trådte i kraft fra 19. september 1941 i Tyskland. Merkene kunne ha litt forskjellig utforming. Den 1. juni 1942 ble også jøder i det okkuperte Frankrike tvunget til å bære jødestjerne. Norske jøder bar aldri slike merker, men fikk en stor, rød J stemplet i passene sine. Gul jødestjerne som tøymerke har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente symboler på antisemittisme.

 

Dagens flagg - en profetisk proklamasjon om det kommende riket for Israel

I dag består Israels flagg av en Davidstjerne og to horisontale blå striper på hvit bunn. Flagget skal symbolisere en Davidstjerne på et jødisk bønneskjerf (tallit). De to blå strekene symboliserer de to elvene Eufrat og Nilen, og er et sterkt symbol og en mektig proklamasjon om Guds løfte at Israels barn skal eie hele det land som ligger mellom disse to elvene. Disse stripene kommer altså fra bønnesjalet, samtidig som den hvite bakgrunnen symboliserer renhet.

"Og Herren sa til Abraham etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå dine øyne og se ut fra stedet der du står - mot nord, mot syd, mot øst og mot vest! For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt for alle tider." (1 Mosebok 13:14-15)

"Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv (Nilen) like til den store elv, floden Frat (Eufrat)." (1 Mosebok 15:18)

"Og det land som jeg ga til Abraham og til Isak, til deg vil jeg gi det, og til din slekt vil jeg gi landet." (1 Mosebok 35:12)

Denne tid kommer, og da skal Jesus selv regjere som konge fra Jerusalem...

"Og hele ditt folk skal være rettferdig. Til evig tid skal de eie landet. De er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære." (Jesaja 60:21)

"Dette er landegrensene. I nord: fra Storhavet over Hetlon, Lebo- Hamat og Sedad, Berota og Sibrajim – mellom Damaskus- området og Hamat- området – til Hasar- Enon, ved Havran - området. Grensen går fra havet til Hasar- Enon. I nord ligger Damaskus- området og Hamat- området. Dette er nordgrensen. I øst: mellom Havran og Damaskus, mellom Gilead og Israels land, danner Jordan grense helt til sjøen i øst, til Tamar. Dette er østgrensen. I Negev, mot sør: Fra Tamar til vannet ved Meribat- Kadesj og videre langs elveleiet til Storhavet. Dette er grensen i Negev, mot sør. I vest: Storhavet danner grense til man kommer på høyde med Lebo- Hamat. Dette er vestgrensen. Dere skal dele dette landet mellom dere, mellom stammene i Israel." (Esekiel 47:15-21)

"Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder. Dit skal folkeslag strømme. Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så Han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på Hans stier. For lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.» Han skal dømme mellom mange folk, skifte rett for mektige folkeslag, også for dem som er langt borte. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig, men enhver skal sitte under sin vinstokk og sitt fikentre, ingen skal skremme dem. For Herrens, hærskarenes Guds munn har talt." (Mika 4:1-4) 

 


S5 Box