Undervisning
 

 

 

INNLEDNING

 

 

Nehemias bok er en bok fra Det Gamle Testamente som omhandler en svært vanskelig og turbulent tid for jødene. Jerusalem ble inntatt av kong Nebukadnesar i år 587 f.Kr. og folket ble bortført til Babylon, hvor de led under det som vi kaller for "det babylonske fangenskapet"

Men når vi går inn i Nehemias bok, har det gått 90 år fra de første jøder har begynt å vende tilbake til Jerusalem. Vi befinner oss rundt år 445 f.Kr. Byens gamle murer lå i ruiner og portene var oppbrent. Dette gjorde også livet svært utrygt for Jerusalems innbyggere, som ofte ble angrepet av omkringliggende fiender, røverflokker og beduinstammer.

Disse sørgelige nyheter kommer Nehemia for øre gjennom hans bror Hanani, sammen med noen andre menn som var kommet fra Juda. Vi går nå inn Nehemia kapittel 1:

"Nehemjas, Hakaljas sønns ord. - I måneden kislev, i det tjuende året, da jeg var i borgen Susan, kom Hanani, en av brødrene mine, og noen andre menn fra Juda. Jeg spurte dem da om jødene - den resten som var blitt frelst fra fangenskapet - og om Jerusalem. De svarte meg: De som er blitt befridd fra fangenskapet og nå bor der i landskapet, er i stor ulykke og vanære. Jerusalems mur er revet ned og portene er oppbrent. Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt og sørget dag etter dag. Jeg fastet og ba for himmelens Guds åsyn. Og jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud! Du store og veldige Gud, som holder din pakt og bevarer din miskunnhet mot dem som elsker deg og holder dine bud! La ditt øre være åpent og dine øyne opplatt, så du hører på din tjeners bønn!

Både dag og natt ber jeg nå for ditt åsyn for dine tjenere Israels barn, idet jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har gjort mot deg! Både jeg og min fars hus har syndet. Vi har båret oss ille at mot deg og ikke holdt de bud og forskrifter og lover som du ga din tjener Moses. Kom i hu det ordet som du talte til din tjener Moses da du sa: Om dere er troløse, så vil jeg spre dere blant folkene. Men dersom dere omvender dere til meg og holder mine bud og lever etter dem, da vil jeg, selv om de bortdrevne blant dere er ved himmelens ende, samle dem derfra og føre dem til det stedet jeg har utvalgt til bolig for mitt navn. De er dine tjenere og ditt folk, som du har forløst med din store kraft og din sterke hånd. Å Herre! La ditt øre gi akt på din tjeners og dine tjeneres bønn, de som gjerne vil frykte ditt navn! La det i dag lykkes for din tjener, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen! - Jeg var den gang munnskjenk hos kongen." (Nehemia, kapittel 1)  

 

 

1.     BYRDEN

 

 

Nehemia hadde nød for sitt folk. Da han nå fikk nyheter fra Jerusalem, ble han helt sønderknust over å høre hvordan folket led. Han følte seg såret og ydmyket over hvilken situasjon hans eget folk befant seg i.  

Jeg vil gjerne dra inn en parallell her. Også vi her i Norge og vest-Europa står overfor de samme problemer og utfoprdringer i dag. Våre byer mangler "åndelige murer", og vår sjeleiende kommer og går som han selv vil. Vi har flere samfunnsproblemer enn vi tørr å innrømme i dagens "velferds-Norge": 

- Stadig mer synd og umoral. Folk står åpenlyst fram og skryter av sine synder og anbefaler andre å gjøre det samme. 

- Livsstilssykdommer. 

- Ugudelige lover (abortloven, kjønnsnøytral ekteskapslov osv). 

- Rasjonalistisk og humanistisk samfunnsllivssyn hvor Gud, Jesus og bønn overhodet ikke passer inn. 

- Kristendomsundervisning og bønn er for lengst fjernet fra skolene og våre unge lærer istedet om evolusjon og Darwins forkvaklete teorier. Tror man at Gud har skapt verden på 6 dager, blir man regelrett mobbet! 

- Fremmede religioner på frammarsj. Særlig gjelder dette Islam og Østens mystikk i New Age. 

-  En stadig økende kriminalitetsstatistikk og stadig yngre barn og tenåringer som gjør kriminelle handlinger. 

- Et økende problem med rusmiddelbruk, både alkohol og narkotika. 

- Skilsmissestatistikken øker og omlag hvert 3. ekteskap oppløses innen de første 10 år. 

- Økende fattigdom midt i velferdssamfunnet. Eldre mennesker dør i Oslo og andre byer på vinteren, fordi de ikke har råd til å betale for strøm og brensel.  

Dette er altså dagens Norge, men vi vender tilbake til Nehemias bok...

 Nehemia ble kalt av Gud, til å bygge opp igjen Jerusalems murer og grunnvoller. Han fikk et kall og et oppdrag fra Gud. Nehemia fikk kjenne noe av den byrden som lå på Guds eget hjerte. Guds byrde for jødene ble åpenbart for ham.

 Det er viktig at vi forstår dette. Det vanlige er jo at Gud løfter byrdene av oss. Vi snakker da om byrder av synd, vantro, ensomhet, frykt, sykdom osv. Men her ser vi altså at det også finnes byrder som Gud legger oss! Også Paulus snakker om dette.

 "Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere." (Galaterne 4:19) 

Nehemia fikk plutselig en ny indre følelse, en “indre uro”. Hittil hadde han hatt fred i sitt indre, der han bodde i kongens slott. Men Gud kalte ham og delte sine følelser med ham. Og Nehemia ble aldri mer den same etter denne opplevelsen, dette kallet.

Når Gud kaller oss og deler sine byrder med oss, blir vi aldri mer de samme etterpå! Nehemia satte seg ned og gråt. Deretter leser vi at han fastet og bad. Dette er nøyaktig hva Gud kaller oss til i dag! Vi kan ikke reagere med likegyldighet når vi ser hvordan tilstanden er i vårt land.

-       Hva føler vi for våre hjem?

-       Hva føler vi for våre hjembyer og bygder?

-       Hva føler vi for vårt fedreland?

-       Hva føler vi for vår menighet?

-       Hva føler vi for våre naboer og medmennesker?

Her har vi mye å lære av Nehemia, både av den nød han hadde, hvordan han reagerte på de nyheter han fikk og hvilke konkrete handlinger han gjorde som et resultat av dette.

 

 

2.     FORBEREDELSEN

 

 

Nehemia begynte nå å forberede seg for det oppdrag og det kall han hadde fått. Han hadde en stilling innfor kongen som Gud kunne benytte for å gjennomføre oppdraget.

“I måneden nisan i kong Artaxerxes’ tjuende år traff det seg en gang slik at det var satt fram vin for ham. Jeg tok da vinen og rakte den til kongen. Jeg hadde aldri før vært sorgfull når jeg sto for hans ansikt. Da sa kongen til meg: Hvorfor ser du så bedrøvet ut? Du er jo ikke syk. Det kan ikke være annet enn hjertesorg! Da ble jeg meget redd. Og jeg sa til kongen: Kongen leve for evig! Skulle ikke jeg se bedrøvet ut når byen hvor mine fedres graver er, ligger øde, og dens porter er fortært av ild! Da sa kongen til meg: Hva er det da du ønsker?

Da ba jeg til himmelens Gud, og så sa jeg til kongen: Om kongen så synes, og dersom du har godhet for din tjener, så ber jeg at du vil la meg reise til Juda, til den byen hvor mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen. Da spurte kongen meg, mens dronningen satt ved hans side: Hvor lenge vil reisen vare? Når kommer du tilbake? - Kongen syntes godt om dette, og ga meg lov til å reise. Og jeg nevnte da en bestemt tid for ham. Så sa jeg til kongen: Om kongen så synes, så la meg få brev med til stattholderne på den andre siden av elven, så de lar meg dra gjennom sitt land til jeg kommer til Juda, og likeså et brev til Asaf, han som har oppsynet over kongens skoger, at han skal gi meg tømmer til bjelker i portene til tempelborgen og til portene i bymuren, og til det huset jeg skal bo i. Og kongen ga meg det, fordi min Gud holdt sin gode hånd over meg.

Da jeg kom til stattholderne på den andre siden av elven, ga jeg dem kongens brev. Kongen hadde også sendt krigshøvedsmenn og hestfolk med meg. Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjeneren Tobias hørte dette, syntes de meget ille om at det var kommet en som ville arbeide for Israels barns vel. Da jeg så kom til Jerusalem, var jeg der i tre dager.” (Nehemia 2:1-11)

Nehemia var kongens munnskjenk. Han prøvesmakte vinen for kongen. Dersom vinen var forgiftet, ville Nehemia være den første til å dø. Dette underkastelsesforholdet overfor kongen gjorde det lettere for Nehemia å lære å adlyde Gud og underordne seg hans kall.

Det er ofte slik at Gud anvender ting som vi har opplevd tidligere i livet, som en styrke, en ressurs og et redskap i tjenesten.

Her er det også interessant å se at Gud kan bruke andre midler enn vi vanligvis forstår når han fullfører sine planer. Kong Artaxerxes var en vantro konge, men likevel gav Gud ham et kunnskapsord til Nehemia: “…Det kan ikke være annet enn hjertesorg…”

Nehemia hadde ventet på det rette øyeblikket. Det finnes et “rett øyeblikk” for deg til å dele din visjon og ditt kall med noen. Det du har fått fra Gud trenger at noen hører det og gir sin sanksjon til det. Men her er det viktig at man deler det med rett person. Det handler om å “kjøpe den rette tid”.

“Omgås dem som er utenfor med visdom. Kjøp den rette tid.”(Kolosserne 4:5)

Det er ikke alle som har evnen til å lytte og det er ikke alle som har gode hensikter. Noen ganger åpner vi våre hjerter for feil personer. Dette kan ødelegge for oss. Men samtidig må vi være åpne og ledet av Den Hellige Ånd! For Gud ønsker å bruke andre mennesker til å være med og velsigne oss.

 

 

3.     HVA BER DU OM?

 

 

Nehemia benyttet anledningen til å be om store ting:

-       Han ba om kongens beskyttelse

-       Han ba om brev til beskyttelse, slik at ingen skulle kunne røre ham

-       Han ba om materiell hjelp til sitt folk

Vi ser her at det handler ikke om å be bare for å be. Bønn har en hensikt! Vi må derfor være ledet av Den Hellige Ånd når vi ber, slik at vi ber rett.

“…Dere har ikke, fordi dere ikke ber. Dere ber og får ikke, fordi dere ikke ber rett, for å sløse det bort i deres lyster.” (Jakob 4:2-3)

Vi vil oppleve å få bønnesvar på bønnesvar når vi lærer oss å samarbeide med Den Hellige Ånd i bønn.

Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige.” (Romerne 8:26-27)

Nehemia dro ut som om han skulle være en kongesønn. Han reiste med velstand og materiell hjelp. Han hadde med seg en hel hær, med offiserer og soldater som eskorte.

Av dette ser vi at den som våger å be stort, vil også motta stort!

 

 

4.     GUDS IDE ELLER BARE EN GOD IDE?

 

 

“Da jeg så kom til Jerusalem, var jeg der i tre dager. Men så brøt jeg opp om natten og tok med meg noen få menn. Jeg hadde ikke nevnt for noe menneske det min Gud hadde gitt meg i sinne å gjøre for Jerusalem. Jeg tok heller ikke med meg andre dyr enn det jeg red på. Så dro jeg om natten ut gjennom Dalporten og bort imot Dragekilden og kom til Møkkporten. Jeg så på Jerusalems murer som var revet ned, og på portene som var fortært av ilden. Så red jeg over til Kildeporten og til Kongedammen, men der var det ikke rom for dyret som jeg red på, til å komme fram. Så dro jeg opp i dalen om natten og så på muren og gikk igjen inn gjennom Dalporten, og så vendte jeg tilbake igjen.

Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde vært eller hva jeg tok meg fore. For jeg hadde ennå ikke nevnt noe om det for jødene eller prestene eller stormennene eller forstanderne eller de andre, som skulle utføre arbeidet. Men nå sa jeg til dem: Dere ser selv den ulykke vi er i, at Jerusalem ligger øde og portene er oppbrent. Kom og la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke skal være til spott lenger. Og jeg fortalte dem hvordan min Gud hadde holdt sin gode hånd over meg, og likeså det kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss gå i gang og bygge! Og de styrket seg til det gode verket.

Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjeneren Tobias og araberen Gesjem hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør der? Vil dere sette dere opp mot kongen? Da svarte jeg dem: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vil gå i gang og bygge. Men dere har verken del eller rett eller ettermæle i Jerusalem.” (Nehemia 2:11-20)

Det finnes idealistiske kall og det finnes realistiske kall. Sagt på en annen måte så finnes det mange gode idéer, men vi trenger å få tak på Guds idéer! Og Gud legger ikke urealistiske kall ned i uforberedte hjerter!

Det finnes kristne som sier at Gud har kalt dem til Kina, men så vet de knapt hvor landet ligger. Andre tror at Gud har kalt dem til en verdensvid forkynnertjeneste, mens de knapt våger å bekjenne Jesus for naboene der de bor!

Vi må være sikre på at det er Gud som har kalt oss, og ikke oss selv!

“Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves. Forgjeves står dere tidlig opp, setter dere sent ned, eter slitets brød. Det samme gir han sin venn mens han sover.” (Salme 127:1-2)

Vi trenger alle å gå igjennom en tid av trening og forberedelse, slik at vi får kjennskap til viktige elementer som har med det kommende kall og oppdrag å gjøre. Bibelen gir oss flere eksempler på dette:

-       David hadde trent mot løver og bjørner før han møtte Goliat

-       Josva hadde holdt seg sammen med Moses under hele oppveksten, før han ble utpekt som leder for folket

-       Daniel hadde vært i en lang periode av bønn og innvielse til Gud før han ble brukt til å tyde kong Nebukadnesars drøm

-       Paulus hadde en utdanning som Gud senere anvendte da han talte til konger og mektige menn

Men tilbake til Nehemia. Han hadde vært borte fra Jerusalem så lenge at han trengte å få en fornyet nærkontakt med realitetene. Han gikk gjennom gatene, han så seg rundt og inspiserte byen. På denne måten fikk han en personlig kjennskap til situasjonen. Han lærte byen å kjenne og så etter de strategiske punktene.

Slik må vi også tenke når vi skal innta byer med evangeliet. Vi må se etter de mest strategiske punktene:

-       Byens sentrum og torg

-       Stadioner

-       Radiostasjoner

-       TV stasjoner

-       Kinolokaler, kulturhus, samfunnshus

Vi trenger å være der hvor menneskene er!

 

 

5.     VISJONEN SMITTER OVER PÅ ANDRE

 

 

Jerusalems innbyggere var nedtrykte og deprimerte. De følte seg maktesløse og “tomme innvendig”. Men Nehemia var kalt til en tid av gjenopprettelse.

La oss se på ordet gjenopprette. Ordet betyr: å komme tilbake til den opprinnelige tilstanden.

Nehemia begynte å oppmuntre folket til å bygge opp igjen det som lå i ruiner. Det var ikke tid for å gråte eller lete etter de som hadde skylden for situasjonen. Tiden var inne for handling! Det var tid for å gjenreise murene og bygge en solid grunnvoll.

Vi leser at Nehemia ba folket om innsats. Men hvordan kunne han våge å be et folk som var i en så dårlig forfatning om å gjøre en innsats med arbeidet?

Jo, dette kunne Nehemia gjøre med god samvittighet fordi han selv var den første til å gjøre en innsats! Han forlot sin behagelige tilværelse og trygghet for å komme og arbeide og kjempe sammen med sitt eget folk! Hans holdning gjorde inntrykk på folket i Jerusalem, og derfor adlød de ham.

Dette leder oss fram til en meget viktig sannhet: Dersom du vil be andre om å delta i arbeidet og gjøre en arbeidskrevende innsats, så må du først være et forbilde for dem!

Gud ser etter tjenere som er samstemt med Hans eget hjerte. Han ser etter menn og kvinner som har et lydhørt og villig hjerte. Han ser etter de som er villige til å stille seg fram på vegne av hele folket, slik at Guds planer kan gjennomføres.

"Herrens øyne farer over hele jorden, for kraftig å støtte de som er helt med ham i sitt hjerte." (2 Krøniker 16:9)

Gud ser etter menn og kvinner i vårt land i dag. Han vil reise opp et folk som skal få være med og gjenreise åndelige murer og ruiner i dette landet. Vi bereder vei for Guds rike.

“Sønner av deg skal bygge opp igjen ruinene fra gammel tid. Grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise. Og de skal kalle deg den som murer igjen murbrudd og setter veier i stand, så folk kan bo i landet.” (Jesaja 58:12)

Vi er kalt til å gjenopprette Bibelens standard og etablere Guds ordninger:

-       i hjemmene (familien)

-       i menigheten

-       i samfunnet

 

 

6.     OPPDRAGET MØTER MOTSTAND

 

 

“Da nå Sanballat hørte at vi bygde på muren, ble hans vrede opptent. Han ble ytterst forbitret og spottet jødene og sa til brødrene sine og til stridsmennene i Samaria: Hva er det disse usle jødene gjør? Skal de ha lov til slikt? Skal de få ofre? Skal tro de vil få verket fullført i dag? Kan de få liv i de forbrente steinene som ligger i hauger? Og ammonitten Tobias, som sto ved siden av ham, sa: La dem bygge så mye de vil - bare en rev hopper opp på steinmuren deres, så vil han rive den ned!” (Nehemia 4:1-3)

Sanballat er her et bilde på vår motstander og sjelefiende – djevelen. Djevelen blir sint når du beginner å leve ut ditt kall. Han vil begynne å spotte deg og si nedbrytende ting, for å hinder deg i å gå videre med Gud. Han vil si ting som:

-       “Dere er for svake”. Det er typisk djevelen å angripe vår svakhet

-       “Dere vil aldri få det så bra som før”. Han angriper vår trygghet og vårt håp.

-       “Dere vil aldri bli ferdige”. Han angriper vår tålmodighet.

-       “Dere har ikke det som skal til”. Han angriper vår tro.

-       “Arbeidet deres er ikke verd noen ting”. Han angriper med motløshet.

Vi må ikke la oss fange av disse djevelens snarer. Vi må stå ham imot, faste i troen!

“Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelsene.” (1 Peter 5:8-9)

Vi må være tålmodige og utholdende. Djevelens angrep vil komme i etapper. Han gir ikke opp selv om vi har slått tilbake hans listige angrep én gang.

“Hør, vår Gud, hvordan vi er blitt foraktet! La deres spott falle tilbake på deres eget hode, og la dem bli til rov i fangenskaps land! Dekk ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt åsyn! For de har krenket deg så bygningsmennene hørte det. Så bygde vi da på muren, og hele muren ble satt i stand til sin halve høyde. Og folket hadde godt mot på arbeidet. Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og asjdodittene hørte at det gikk fremover med utbedringen av Jerusalems murer, og at revnene tok til å fylles, ble de meget vrede.” (Nehemia 4:4-8)

Når vi så avslører djevelens angrep, vil han gjerne prøve seg på nye områder og med list. Vi trenger derfor Guds visdom, slik som Nehemia hadde.

“Da nå Sanballat og Tobias og araberen Gesjem og våre andre fiender fikk høre at jeg hadde bygd opp muren, og at det ikke mer fantes noen revne i den - enda jeg til den tid ikke hadde satt inn dører i portene - da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Ono-dalen! Men de tenkte å gjøre meg ondt. Jeg sendte bud tilbake til dem og svarte: Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned. Skulle jeg kanskje la arbeidet hvile fordi jeg lot det ligge og dro ned til dere?

Fire ganger sendte de det samme bud til meg, og jeg ga dem samme svar. Femte gang sendte Sanballat tjeneren sin til meg med det samme bud, og han hadde et åpent brev med seg. I det sto det: Det går det rykte blant folkene, og Gasjmu sier også at du og jødene tenker på å gjøre opprør. Derfor er det du bygger opp muren. Og etter det samme ryktet skal du være deres konge, og du skal ha satt profeter til å utrope om deg i Jerusalem at du er konge i Juda. Nå vil dette ryktet komme kongen for øre. Så kom nå og la oss rådslå sammen! Men jeg sendte bud til ham og svarte: Noe slikt som det du taler om, har ikke gått for seg, det er noe du selv har funnet på. For alle sammen forsøkte å skremme oss, de tenkte at vi da skulle bli trette og holde opp med arbeidet, så det ikke ble utført. Men styrk nå du mine hender!

 En gang kom jeg inn til Sjemaja, sønn av Delaja, Mehetabels sønn. Han holdt seg inne i huset sitt. Da sa han: La oss nå gå sammen inn i Guds hus, i det indre av templet, og la oss stenge dørene! For de kommer og vil drepe deg. Ja, de kommer og vil drepe deg i natt. Men jeg svarte: Skulle en mann som jeg flykte? Og hvordan skulle en mann som jeg kunne gå inn i templet og enda bli i live? Jeg går ikke inn der. For jeg skjønte helt klart at det ikke var Gud som hadde sendt ham, men at han uttalte denne spådommen over meg fordi Tobias og Sanballat hadde leid ham til det. Han var leid for at jeg skulle bli redd og gjøre som han sa. Dermed ville jeg ha syndet, og så kunne de få satt ut et ondt rykte om meg, og håne meg.” (Nehemia 6:1-13)

 

 

7.     VISJONEN OG KALLET REALISERES

 

 

Hvordan kan vi være sikre på at vi får fullført og realisert det kall og det oppdrag som Gud har gitt oss?

Jo, for det første må vi være ledet av Den Hellige Ånd i alt vi foretar oss.

“Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.” (Johannes 14:26)

“For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.” (Romerne 8:14)

Vi kan også lære mye av å se på måten Nehemia organiserte folket og hvordan gjenreisningen av muren ble fullført.

“Men vi ba til vår Gud, og vi stilte ut vaktposter mot dem dag og natt til vern mot dem. Da sa jødene: Kreftene svikter hos arbeidsfolket. Grushaugene er for store. Vi makter ikke lenger å bygge på muren. Og våre motstandere sa: De må ikke få vite eller merke noe før vi står midt iblant dem og hogger dem ned og slik gjør ende på arbeidet. De jødene som bodde i nærheten av dem, kom fra alle kanter og sa til oss vel ti ganger: Hvor dere vender dere hen, så vil de angripe oss! Men da stilte jeg folket opp på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene. Jeg stilte dem opp etter deres ætter med sine sverd og spyd og buer.

Og da jeg så dem oppstilt, gikk jeg fram og sa til stormennene og forstanderne og til hele folket: Vær ikke redd dem, tenk på Herren, den store og forferdelige. Og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og deres hjem! Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle sammen tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

Fra den dagen var bare halvparten av mine unge menn på arbeidet, mens den andre halvparten av dem sto der med sine spyd, skjold, buer og brynjer, og høvdingene sto bakenfor hele Judas folk. De som bygde på muren, og bærerne med sine byrder, de utførte arbeidet med den ene hånden, og med den andre holdt de våpenet sitt. Hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet til siden mens han arbeidet. Og hornblåseren sto ved siden av meg.

 Jeg sa til stormennene og forstanderne og til hele folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre. På det stedet hvor dere hører hornet lyder, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil stride for oss. Så arbeidet vi da på verket mens halvdelen sto der med spydene sine, fra morgenrøden rant opp til stjernene kom fram. På samme tid sa jeg også til folket: Hver mann og hans tjener skal bli natten over inne i Jerusalem, så vi kan ha dem til vakt om natten og til arbeid om dagen. Og verken jeg eller mine brødre eller mine tjenere eller vaktmennene som fulgte meg, kom av klærne. Hver mann hadde sitt våpen hos seg, og vann.” (Nehemia 4:9-23)

Her bør vi legge merke til flere viktige ting:

1.     Nehemia satte ut vakter både dag og natt. Vi vokter kallet og oppdraget i bønn. Bønn er vårt viktigste forsvarsvåpen. Vi kan mure en mur av beskyttelse rundt oss når vi ber. (vers 9)

“På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden!” (Jesaja 62:6-7)

2.     Beskytt familien og dine medarbeidere. Vis dem kjærlighet og oppmuntre dem hele tiden. (vers 13-14)

 3.     Hver mann på sin plass. Noen ber, mens andre arbeider. (vers 16)

 4.     La begge hender være opptatte. Vi ber, tilber, forkynner og arbeider i Guds rike. (vers 17)

 5.     Bli på din plass. Vik ikke av fra arbeidet før det er fullført. (vers 22)

 6.     Ta aldri av deg dine “åndelige klær”. (vers 23)  Dine åndelige klær er intet annet enn Guds fulle rustning.

“For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.” (Efeserne 6:10-18)

Når vi følger disse instrukser fra Gud, så vil det lykkes for oss. Dette ser vi også med Nehemias kall og oppdrag. På 52 dager ble Jerusalems mur fullført!

“Muren ble ferdig på femtito dager - den tjuefemte dagen i måneden elul. Da alle fiendene våre hørte dette, og alle folkene rundt om oss så det, da sank de meget i sine egne øyne. Og de forsto at det var med vår Guds hjelp dette verket var blitt fullført.” (Nehemia 6:15-16)

 Nå gjensto det bare for Nehemia å gå videre i tjenesten. Det er alltid slik at etter et oppdrag er fullført, så kommer en ny etappe. Det kommer nye oppgaver og nye oppdrag. Nå kunne Nehemia sette inn dørene og sette folket i tjeneste for Gud…

“Da nå muren var bygd, satte jeg inn dørene. Og dørvaktene og sangerne og levittene ble satt til sin gjerning.” (Nehemia 7:1)

 

S5 Box