Utskrift
Kategori: Undervisning
Treff: 6265

 

 

      ”Visdom er Livets Tre” (Ordspråkene 3:18)

 

 

 

INNLEDNING

 

 

 

Vi hører ikke så mye snakk om visdom når vi møter andre mennesker. Det er ikke et aktuelt samtaleemne når vi er på besøk hos noen. Vi hører ikke om visdommen i matpausen på jobben. Den er heller ikke noe hyperaktuelt samtaleemne i forretningslivet.

 

Ikke engang når menigheten samles, er det så mye snakk om visdom. Den er ikke et sentralt emne.

 

De fleste av oss, kristne som ukristne, tenker sjelden på visdommen. Og om vi tenker på den, tenker vi at vi ikke er vise og heller ikke er i stand til å bli vis.

 

Mange mennesker ser for seg en vis person som en slags guru på toppen av et fjell i en fremmed kultur. Andre tenker på en person som er smartere enn andre, kanskje i litt negativ forstand.

 

Det er kun de færreste av oss som lengter etter å bli vis. Vi søker ikke etter visdom på samme måte som vi lengter etter en ny bil eller å bli forfremmet på jobben. Vi lengter ikke like mye etter visdommen som vi lenger etter kjære venner som vi ikke har sett på en stund.

 

Vi ber heller ikke om visdom på samme måte som vi ber om helbredelser, økonomisk velsignelse eller at de fortapte skal bli frelst.

 

Likevel sier faktisk Guds Ord at visdom er noe av det aller viktiste vi kan eie i livet!

 

 

Og dette er bare en liten del av alt det som visdom kan gjøre i ditt liv...

 

Men det motsatte er også tilfelle....:

 

Uten visdom kan du godt gifte deg og få barn, men du vil stå i fare for å miste dem.

Uten visdom kan du starte en menighet, en forretning eller en yrkespraksis, og du vil måtte kjempe konstant for å beholde det.

Uten visdom står du i fare for å miste både din helse og ditt liv.

 

Det er ingenting som kan erstatte visdommen...

 

La oss derfor se på hva ekte visdom er for noe og hvordan vi kan få tak i den!

 

 

 

 

1. HVA ER VISDOM?

 

 

 

 

a) All sann visdom har sitt opphav i Gud

 

 

Da Paulus skrev avslutningen på sin hilsen til menigheten i Rom, brukte han disse ordene:

 

”..ham, den eneste vise Gud ved Jesus Kristus, tilhører æren i all evighet! Amen.” (Romerne 13:27)

 

Det er Gud som er kilden til all sann og ekte visdom. I sin naturlige stilling har mennesket derfor ingen visdom. En person kan ha en mye kunnskap og forstand, en sterkt utviklet sans for logikk, og han eller hun kan ha mye naturlig visdom.

Men både kunnskap, forstand, logisk sans og menneskelig visdom gjør den feilen at de alltid setter mennesket i høysetet. Ingen av disse tingene er åndelig overnaturlig visdom.

 

Hele Jobs bok snakker om hvordan vi kan oppnå visdom. Jobs venner, Elifas, Bildad og Sofar hadde kommet til Job med hver sin spesielle form for menneskelig vosdom. Hver av dem hadde nærmet seg visdommen ut fra sitt eget personlige perspektiv.

 

La oss se litt nærmere på dette...

 

Elifas kom til Job og hans budskap var, sagt med litt andre ord, slik: ”Visdom er noe man oppnår ved å legge merke til livet og oppleve det.”

 

Han baserte sine råd til Job på sin egen grundige kjennskap til hvordan livet fungerer. Han sa, med litt andre ord: ”Du får visdom gjennom erfaring. La meg fortelle deg om mine erfaringer og hva de har lært meg.”

 

Elifas trodde at han hadde lagt merke til hvordan Gud virker og på den måten ”funnet ut av Gud”. Han trodde at han gjennom sitt liv og sine erfaringer hadde funnet visdommen.

 

Bildad kom til Job med følgende syn på visdommen, sagt med litt andre ord: ”Visdommen er noe vi har arvet fra fortiden".

 

Til Bildad kom visdommen som noe nedarvet gjennom tradisjonelle ordspråk og overleveringer. Skulle man få visdom etter Bildads ”metode”, måtte man lære alt det som andre hadde sagt om visdommen. Man måtte studere hver eneste kloke uttalelse som andre hadde kommet med. Bildad talte derfor til Job gjennom sitater fra andre.

 

Sofar hadde en tredje innfallsvinkel. Han sa til Job: ”Visdommen kommer fra de vise”.

 

Her var visdommen knyttet til ego. Den var et personlig og karakteristisk trekk. Sofar mente at kun noen utvalgte mennesker hadde visdom, og at Job burde høre på dem.

 

For å oppnå visdom etter Sofars metode, måtte du først finne ut hvem som er vår tids vise, for så å sitte ved deres føtter og plukke opp de visdommens perler som kom fra deres munn.

 

Disse tre holdningene, representert ved Elifas, Bildad og Sofar, skiller seg ikke vesentlig fra de holdninger man finner i dag. De fleste mennesker passer inn i en av disse tre kategoriene når de snakker om visdommen og dens opphav.

Man tror enten at:

  1. visdommen kommer ved erfaring og førstehånds opplevelser
  2. visdommen er gitt videre fra tidligere generasjoner og tradisjoner
  3. visdommen er et nedarvet karaktertrekk som preger noen få utvalgte

 

Men i kapittel 28 svarer Job sine venner ved å si klart og tydelig at Gud er den eneste sanne kilden til visdom, og at det første skrittet til å vinne visdom, er å frykte Gud.

 

“Men visdommen - hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sitt bosted? Ikke noe menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land. Dypet sier: I meg er den ikke! Og havet sier: Den er ikke hos meg! Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris kan ikke oppveies med sølv. Den kan ikke kjøpes med Ofirs gull, med den kostbare onyks og safir. Gull og glass kommer ikke opp imot den, og en kan ikke bytte den til seg for kar av fint gull. Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler. Etiopias topas kommer ikke opp imot den. Den kan ikke oppveies med det reneste gull. Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig? Den er gjemt for alle levendes øyne. Den er skjult for himmelens fugler. Avgrunnen og døden sier: Bare et rykte om den er kommet oss for øre. Gud kjenner veien til den, og han vet hvor visdommen har sin bolig. For hans øye når til jordens ender. Alt under himmelen ser han. Da han fastsatte vindens vekt og ga vannet dets mål, da han satte en lov for regnet og en vei for tordenskyen, da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå fram og utforsket den. Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.” (Job 28:12-28)

 

 

b) Visdom er Åndelig innsikt og forstand, gitt av Gud

 

 

Visdom er en gudgitt innsikt og evne til å se en saks sanne natur, og å anvende Guds vilje i den aktuelle saken.

 

Visdommen søker altså inn til sakens kjerne. Hva er virkelig og hva er sant, sett ut fra Guds perspektiv?

 

De fleste situasjoner og omstendigheter du og jeg møter i livet, kan angripes fra disse to innfalsvinklene:

 

 

 

Det er derfor ikke nok at du vet hva som er Guds vilje i en bestemt situasjon. Du må også vite hvordan du skal anvende Guds vilje i den aktuelle situasjonen. Du trenger altså å vite hva Gud vil at du skal gjøre i den aktuelle situasjonen.

Men du trenger også å vite hvordan og når du skal gjøre det Gud vil at du skal gjøre. Dette er en gudgitt evne. Det er Guds egen visdom. 
Menneskets oppfatning av hva som er virkelig og sant, skiller seg fra Guds oppfatning. 

 

La oss se på en historie fra Bibelen. I Daniel kapittel 3 leser vi om de tre jødiske guttene Hananja, Misael og Asarja. De sto overfor en meget vanskelig situasjon. Kongen sa: ”Jeg kommer til å kaste dere i den brennende ildovnen, dersom dere ikke bøyer dere og tilber mitt gudebilde.”

 

Hvordan ville den naturlige menneskelige visdom reagert på en slik befaling?

 

Vi ville sannsynligvis sagt: ”Det er best jeg bøyer meg for kongens befaling. Hva vil jeg få utrettet her nede om jeg ikke bøyer meg og blir brent levende?”

 

Den naturlige visdommen ser på de fakta som foreligger, og fatter en beslutning som virker logisk og riktig i øyeblikket.

 

Men Guds visdom sa: ”Stå fast! Du har fått en befaling fra Gud om å aldri bøye deg for noen avgud. Stol på Gud i denne situasjonen. Om du dør, så dør du. Men du dør i lydighet mot Guds befalinger. Konsekvensene er Guds ansvar. Hele ditt liv er under Guds kontroll. Stol på Gud og adlyd Ham.”

 

 

c) Åndelig visdom har basis i Guds Ord

 

  

Den åndelige visdommen tar beslutninger på grunnlag av Guds Ord.

 

Derfor starter den åndelige visdommen med at man blir kjent med Gud og Hans vilje. Denne er åpenbart gjennom Guds eget Ord. Derfor må man søke inn i Guds Ord for å finne den åndelige visdommen.

 

“Å, hvor høyt jeg elsker din lov! Hele dagen grunner jeg på den. Dine bud gjør meg visere enn mine fiender, for de er mine til evig tid. Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine vitnesbyrd. Jeg er mer forstandig enn de gamle, for jeg tar vare på dine befalinger. Fra hver ond sti har jeg holdt mine føtter borte, for at jeg kunne holde ditt ord. Fra dine lover har jeg ikke veket av, for du har lært meg. Hvor dine ord er søte for min gane, de er bedre enn honning for min munn! Av dine befalinger får jeg forstand, derfor hater jeg all løgnens sti. Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.” (Salme 119:97-105)

 

 

 

 

2. GUDS VISDOM HETER JESUS KRISTUS

 

 

 

 

”For det er hans verk at dere er i Kristus jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.” (1 Korinter 1:30)

 

Vi har allerede slått fast at den overneturlige åndelige visdom kommer fra Gud. Og den kommer gjennom Jesus Kristus. Jesus er personifiseringen av Guds visdom for oss.

 

“Jeg, visdommen, bor sammen med klokskap, jeg forstår å finne kloke råd. Å frykte Herren er å hate det onde. Stolthet og overmot, dårlig ferd og en falsk munn hater jeg. Meg tilhører råd og sann innsikt. Jeg er forstand, styrke hører meg til. Ved meg regjerer kongene, og ved meg fastsetter fyrstene det som rett er. Ved meg styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden. Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, skal finne meg. Hos meg er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. Min frukt er bedre enn gull, ja, det fineste gull. Den vinning jeg gir, er bedre enn det fineste sølv. På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier. Derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv, jeg fyller forrådsrommene deres.

 

Herren hadde meg i eie som begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i gammel tid. Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født - da det ennå ikke var kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller - da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn. Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.” (Ordspråkene 8:12-31)

 

Her opptrer og åpenbarer visdommen seg som en person, som beskriver sin egen natur, karakter og gaver. Visdommen var hos Gud som Hans eiendom før skaperverket var til. Videre er visdommen fra evighet og opptrådte som kunstner hos Gud da Han bygde himmelen og jorden.

 

Det kan ikke være noen tvil om at det er Jesus som her beskrives. Helt fra den første kristne tid har man sett Jesus som visdommen i dette skriftavsnittet. La oss se på et par nytestamentlige skriftavsnitt som tydelig bekrefter dette.

 

“I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.” (Johannes 1:1-3)

 

“Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham.” (Kolosserne 1:15-17)

 

 

 

 

3. HVORDAN GJENKJENNE GUDS VISDOM?

 

 

 

 

Hvordan kan man kjenne forskjellen på naturlig visdom og den sanne åndelige visdom som kommer fra Gud?

 

Vi har allerede vært inne på noen kjennetegn. Særlig dette at den naturlige menneskelige visdom setter mennesket i fokus, mens Guds visdom setter Gud og Hans planer i fokus.

Men vi bør se nærmere på dette, for her har Guds Ord mere å si oss.

Som kristne bør vi forstå at ethvert menneske er utsatt for daglig påvirkning fra sjelefienden. Noen ganger kommer denne påvirkningen via det vi kan oppfatte med våre sanser, dvs det vi kan se, høre, føle, smake og lukte. Andre ganger kommer disse angrepene via våre tanker.

Apostelen Johannes skrev i sitt første brev at disse inntrykkene og påvirkningene fra Satan manifesterer seg i våre liv som:

 

 

“For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden.” (1 Johannes 2:16)

 

Det er viktig å forstå dette når vi skal skille mellom den menneskelige visdom og Guds visdom. Den menneskelige visdom kan opptre veldig kunnskapsrik, fornuftig, logisk og intelligent. Men ved å pirke litt under overflaten vil man finne disse motivene som Johannes her nevner.

 

Dessuten er djevelen en mester i forførelse. Han kaller det onde for godt og det gode for ondt. Paulus sier tilmed at Satan kan gjøre seg om til en lysets engel (2 Korinter 11:14).

 

Derfor formaner Guds Ord oss til å prøve åndene om de er av Gud.

 

“Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud!...” (1 Johannes 4:1)

 

Dette gjelder både i forhold til profetier og såkalte gode råd fra andre mennesker. Det er viktig at du konserntrerer deg om rådet eller profetien, ikke fokuser på personen som kommer med det. Guds visdom kan komme til deg på underlige måter og gjennom underlige redskaper (tenk på Bileams esel).

 

Det er Guds Ord (visdom) som er viktig for ditt liv, ikke redskapet som formidler det.

 

Det er lett å si: “Denne personen er ikke særlig troverdig, så hvorfor skal jeg høre på det han/hun sier?” Men du kan gå glipp av noe viktig dersom du stenger døren. Konsentrer deg derfor om budskapet, ikke om personen som kommer med det.

 

Det motsatte er også tilfelle. Selv om du liker eller beundrer enkelte mennesker, ja selv om du betrakter dem som åndelige og vise, skal du ikke ta imot alt de kommer med, som visdom fra Gud. Også her gjelder den samme regel: Konsentrer deg om rådet, ikke personen som formidler det.

Vær mer opptatt av å prøve hva som blir sagt til deg, enn hvem som sier det.

 

Er ordet til deg oppløftende, rent og fredsommelig? Tjener det til oppbyggelse, formaning og trøst? Er det myntet på at du skal ha det godt i evigheten, og samtidig også være velsignet her nede på jorden? Da er det i overensstemmelse med det Gud ønsker for ditt liv.

 

Men virker ordet til deg fordømmende? Drar det deg ned? Skaper det forvirring? Forårsaker det tvil, frykt og redsel i din sjel? Er det myntet på at du skal være fordømt i evigheten og nedslått her nede på jorden? Da er det i strid med Guds vilje for ditt liv. Da er det falsk lære, falsk visdom eller falsk formaning fra en falsk ånd!

 

Jakobs brev gir oss faktisk en oppskrift på hvordan vi skal kunne skille mellom guddommelig visdom og den naturlige visdom som er fra verden.

 

“Hvem er vis og forstandig blant dere? Han må ved god ferd vise sine gjerninger i ydmyk visdom. Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! Ikke er dette den visdom som kommer ovenfra, men den er jordisk, sanselig og djevelsk. For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er. Men den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke. Og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred.” (Jakob 3:13-18)

 

I dette avsnittet finner vi syv varemerker eller kjennetegn på den visdom som ikke er fra Gud:

 

Den åndelige visdom fra Gud har derimot ni egenskaper (kjennetegn) som blir gjengitt i dette avsnittet. Disse ni egenskapene svarer nøyaktig til det som karakteriseres som den ugudelige visdommen. Den guddommelige visdom virker nemlig helt motsatt av den naturlige jordiske visdommen. Igjen er det viktig å ikke se seg blind på hvor elegant, fornuftig, logisk og kunnskapsrik den jordiske visdommen kan opptre. Det er motivene og fruktene av den vi må se på.

 

 

a) Naturlig visdom vs Guds visdom

 

 

Men la oss se litt nærmere på disse motsetningene. Jakob sier at bitter misunnelse er en del av den naturlige visdommen. Den guddommelige visdom kjennetegnes derimot ved ydmykhet. Videre er selvhevdelse et kjennetegn på den naturlige visdommen, mens Guds visdom kjennetegnes ved ettergivenhet. Den naturlige visdommen ender i uorden, mens den guddommelige visdom er fredsommelig. Den naturlige visdom skaper onde frukter, mens den guddommelige visdom skaper gode frukter.

 

Videre vil den naturlige visdom lykkes på kort sikt, mens Guds visdom skaper en frukt som varer i det lange løp. Guds visdom er god i dag, den er god i morgen, og den er god for alltid!

 

Her er en enkel oversikt over de ulike egenskapene (kjennetegnene):

 

 

NATURLIG VISDOM                                            GUDDOMMELIG VISDOM

 

Bitter misunnelse                                                                      Ydmykhet

Selvhevdelse                                                                             Ettergivenhet

Uorden                                                                                      Fredsommelighet

Alt som ondt er                                                                         Gode frukter

Jordisk, med jordiske hensikter                                                Gjør ikke forskjell, hykler ikke

Kortsiktig nytelse                                                                     Har en langsiktig virkning

Sanselig                                                                                    Ren

Djevelsk                                                                                   Rimelig og barmhjertig

 

Som en avslutning sier Jakob at Guds visdom alltid, alltid, ja – alltid, kommer til å stifte fred.

Jokob nevnte tre ulike kjennetegn på naturlig visdom. Den er jordisk, sanselig og djevelsk.

 

 

b) Jordisk visdom

 

 

“Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd...” (Salme 1:1)

 

Hva er ugudelige folks råd? Det er et såkalt “klokt råd”. Men dette rådet kommer ikke fra Gud, men er blitt skapt av menn og kvinner opp gjennom århundrene. Denne “visdommen” er full av folketradisjoner, myter og sedvaner. Den har ofte et snev av guddommelig visdom i seg, men denne lille biten av Guds visdom er skjult eller gjemt bak noe som ikke gjenspeiler Guds rene visdom.

 

Vi hører f.eks ofte disse “kloke ordene” fra den jordiske visdommen: “Jeg skal tilgi deg, men jeg vil ikke glemme det.”

 

Denne formen for “visdom” manifesterer seg på en mengde ulike måter, f.eks: “Lurer du meg én gang, skam på deg. Lurer du meg to ganger, skam på meg. Lurer du meg tre ganger, da er det meg som er dum!”

 

Denne formen for “visdom” gjør at en person får noe imot en annen og utvikler bitterhet. Den har altså bitterhet som frukt. En person som utvikler denne form for “visdom” vil alltid være mistenksom overfor andres meninger og handlinger.

 

Guds visdom sier: “Tilgi og glem!” Men hvor ofte og hvor mye?

 

“Da gikk Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham - inntil sju ganger? Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!” (Matteus 18:21-22)

 

Jordisk visdom oppstår når mennesker vender seg til sin egen sunne fornuft, kunnskap og logiske sans, i et forsøk på å finne løsning på livets problemer. Selv om et slikt råd kan høres fint ut for våre naturlige ører, må vi erkjenne at dette egentlig er naturlig visdom. Den har sine røtter i menneskehetens oppsamlede kunnskap og sunne fornuft. Den er jordisk, ikke himmelsk.

 

 

c) Sanselig visdom

 

 

Den neste formen for naturlig visdom som beskrives av Jakob, er sanselig visdom. Det er den type “visdom” som vi oppfatter med våre sanser.

Dette går lenger enn bare instinkter. Denne sanselige visdommen sier: “Dette kjennes godt ut, så jeg gjør det.”

 

Dette danner grunnlaget for nytelsessyke, noe vår verden er full av i dag. Det kan være mye som kjennes godt ut, men som du likevel ikke bør gjøre av hensyn til din evige sjel.

 

Sanselig visdom dreier seg ikke bare om det sanselige eller seksuelle. Sanselig visdom omfatter også informasjon som du tar til deg, som danner grunnlaget for dine beslutninger og valg, og som er basert på det du ser, hører, føler, smaker eller lukter.

 

Det er et prinsipp i verden, som går ut på at det du ser er det du får. Dette er en slags tillit til at dine sanser gir deg nøyaktige og tilstrekkelige opplysninger.

Men dette er å sette følelsene og sansene høyere enn troen. Tro blir aldri skapt på bakgrunn av følelser. Vi trenger å høre Guds Ord forkynt for å få tro. Guds Ord må tale til oss. Troen kommer ikke fordi vi føler tro. Troen kommer når vi velger å tro Guds løfter.

 

Dersom du er avhengig av å føle noe for å kunne tro, er det fare for at du aldri vil få oppleve det du lengter etter fra Gud.

 

“For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.” (2 Korinter 5:7)

 

 

d) Djevelsk visdom

 

 

Også den demoniske verden har kunnskap og forståelse av Gud og Hans rike. Demonene gjenkjenner Guds verk, og de gjenkjenner Jesus når de ser Hans virksomhet i menneskers liv.

 

Dermed vet også djevelen og hans demoner hvordan de kan etterligne Gus visdom, for på denne måte forføre Guds barn.

 

Den djevelske visdom kan man få tak i ved å åpne seg for okkultisme og begynne å praktisere dette. Men dette er en farlig og direkte dødelig kunnskap for den som får den, og det er en like dødelig vei å gå på.

 

Verden idag forgiftes av denne form for “visdom” i form av horoskoper, tarot-kort og annen form for spådom.

 

Men hvordan kan man vite at noe er demonisk (djevelsk) i sin form for “visdom”?

 

Spør deg selv: “Bekjenner det Jesus Kristus som Herre?”

 

I 5 Mosebok leser vi denne advarselen fra Gud i forhold til spådom og den djevelske visdommen:

 

“Når du kommer til det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter disse folks motbydelige skikker. Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden. Heller ikke noen som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann. Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. For hver den som gjør slikt, er vemmelig for Herren. Og for disse vemmelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for deg. Ustraffelig skal du være for Herren din Gud. For disse folkene som du skal drive ut, de hører på dem som spår av skyene, og på tegntydere. Men deg har Herren din Gud ikke tillatt slikt.” (5 Mosebok 18:9-14)

 

Jeg tror en av årsakene til at Guds folk hadde en slik framgang i sine kamper mot fiendene da de inntok de landet Gud hadde lovt dem, var at disse fiendefolkene var opptatt av det okkulte. De stolte på at horoskopene skulle fortelle dem hvilke dager de skulle gå til angrep. De stolte på at spåmennene deres skulle fortelle dem hvilke våpen de skulle bruke. De stolte på at mediene (trollmenn og trollkvinner) skulle fortelle dem hvem som kom til å vinne i striden.

 

Men Skriften sier at på grunn av deres okkulte styggedommer, skrev Gud under på deres dødsdom.

 

Du som er kristen, leser du horoskoper i dagsaviser og ukeblader?

 

Da vil jeg si deg i Jesu Kristi navn: Slutt med det!

 

“Men det er jo bare tilfeldig at jeg av og til sveiper over dette, men jeg følger det selvfølgelig ikke. Jeg var bare litt nysgjerrig”, sier du kanskje?

 

Gjør det ikke mer. Bli ikke ført på villspor ved å flørte med noe som stammer fra djevelen og hans okkulte verden. Det er overhodet ikke på linje med Guds Ånd og vil heller aldri bli det.

 

På dette området trenger vi å være uskyldige som duer. Kong Salomo var den klokeste og viseste mann som noen gang har levd. Likevel gikk han til grunne på grunn av et lite feilsteg, som førte ham på villspor.

“Salomo elsket Herren, så han fulgte sin far Davids forskrifter. Men han ofret på haugene og brente røkelse der. Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for der var den store offerhaugen. Tusen brennoffer ofret Salomo på alteret der.” (1 Kongebok 3:3-4)

 

Legg merke til ordet “men”. Resten av Bibelens fortelling om Salomo knytter seg til dette “men”. Dette feilsteget ble et vendepunkt i hans liv, og det førte til slutt til at han gikk til grunne.

 

Jesus lovte oss at Den Hellige Ånd skulle veilede oss til sannheten. Han sa videre at Den Hellige Ånd skulle være vår hjelper, vår veileder, vår trøster og vår rådgiver. Ånden skulle gi oss de opplysninger vi trenger både nå i tiden og i forhold til framtiden.

 

“Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.” (Johannes 14:26)

 

“Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.” (Johannes 16:13)

 

 

 

 

4. HVORDAN FÅ TAK I GUDS VISDOM?

 

 

 

 

a) Gudsfrykt er begynnelsen til visdom

 

 

“Å frykte Herren er begynnelsen til visdom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Hans pris varer til evig tid.” (Salme 111:10)

 

“Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand.” (Ordspråkene 9:10)

 

Her ser vi at både kong David og hans sønn Salomo slår fast at visdommen finner man ved å frykte Gud og holde Hans bud. Salomo sier også at det å kjenne Den Hellige (Gud) er forstand.

 

Det er viktig at vi ikke bare har kunnskap om Gud, men at vi virkelig kjenner Ham. Da må vi tilbringe tid med Ham.

 

Salomo gir oss en hel oppskrift på hvordan vi skal finne visdommen.

 

“Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper etter innsikt og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud. For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand. Han gjemmer frelse for de oppriktige, et skjold for dem som lever ustraffelig. Han vokter rettens stier og bevarer sine frommes vei. Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei. For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel. Omtanke skal holde vakt over deg, og forstand skal verne deg, for å fri deg fra den onde vei, fra menn som fører falsk tale, fra dem som forlater de rette stier for å vandre på mørkets veier.” (Ordspråkene 2:1-13)

 

 

b) Be om visdom!

 

 

Da Salomo skulle overta som konge etter sin far David, inviterte Gud ham til å be om det han ville Gud skulle gi ham. Salomo ba om visdom. Han ba Gud gi ham et lydhørt hjerte, til å dømme sitt folk, til å skille mellom godt og ondt.

 

“I Gibeon åpenbarte Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: Be om det du vil jeg skal gi deg! Salomo svarte: Du har vist stor miskunnhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt åsyn i sannhet og rettferdighet og med et oppriktig hjerte overfor deg. Og denne store miskunnhet mot ham har du holdt fast ved, og du ga ham en sønn som skulle sitte på hans trone, slik som det er i dag. Nå har du da, Herre min Gud, gjort din tjener til konge i min far Davids sted. Men jeg er bare en ungdom, og ofte vet jeg verken ut eller inn. Og din tjener står her midt iblant ditt folk, det som du har utvalgt - et folk så stort at det ikke kan regnes eller telles, så stort er det. Så gi da din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt! For hvem kunne ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt? Det var godt i Herrens øyne at Salomo hadde bedt om dette. Og Gud sa til ham: Fordi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke om rikdom og heller ikke om død over dine fiender, men har bedt om forstand til å akte på det som rett er, så vil jeg gjøre det du ber om. Jeg vil gi deg et vist og forstandig hjerte, så det ikke har vært din like før og ikke vil komme din like etter deg. Og det du ikke har bedt om, vil jeg også gi deg, både rikdom og ære, så det ikke skal være din like blant kongene alle dine dager. Dersom du vil vandre på mine veier, så du holder mine lover og mine bud, som din far David gjorde, så vil jeg gi deg et langt liv.” (1 Kongebok 3:5-14)

 

Vi leser at det var godt i Herrens øyne at Salomo ba om dette. Det vil også være godt i Herrens øyne at jeg og du ber om det samme! Vi trenger visdom!

 

“Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse - og så skal han få den. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden.” (Jakob 1:5-6)

 

Jeg tror dette er en av de viktigste bønnene vi kan be. Vi trenger visdom til å leve våre liv, til å være en god kristen, til å være en god ektefelle, til å være gode foreldre, til å tjene Gud, til å drive menighet, til å være en god ansatt på jobben, til å forvalte vår økonomi osv...

 

Også Paulus var opptatt av å be om visdom og åpenbarings ånd.

 

“Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige, og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.” (Efeserne 1:17-19)

 

 

c) La Den Hellige Ånd veilede deg inn i Guds visdom

 

 

“Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.” (Johannes 16:12-14)

 

“For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.” (Romerne 8:14)