Utskrift
Kategori: Undervisning
Treff: 3304
"Ved tro nektet Moses, da han var blitt så stor, å kalles sønn av Faraos datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen." (Hebreerne 11:24-26)
 
 
Moses er det neste eksempelet fra dette troskapittelet i Hebreerbrevet, på hvordan Gud kaller, utvelger og utruster. Moses hadde liten tro på seg selv og sine egne talenter, da han møtte Guds kall via den brennende tornebusken. Han beklaget seg over at han var tung i tale. Men Gud fikk tak på livet hans, og forvandlet ham helt. Så da Moses ved avslutningen av sitt liv, skal holde sin avskjedstale, sier han: "Lytt dere himler, og jeg vil tale!"
 
Da hadde han blitt svært frimodig, og hans begrensninger var blitt sprengt av Guds kall, utrustning, salvelse og muligheter.
 
 
Moses er et sterkt forbilde på Jesus
Når vi igjennom Mosebøkene følger Moses som leder, vil vi finne mange kraftige budskap om Guds måte å arbeide på. I forbindelse med utgangen av Egypt, holdt Moses påske for Herren, og profeterte dermed om Jesus og forsoningen. I den forbindelse ser vi også Gud gjøre tegn og under som skaker en hel nasjon, for at Hans plan skal gå i oppfyllelse.
 
Israelsfolket er en kraftig demonstajon og forbilde på Guds Menighet, og på hvordan Gud utfrir et folk for seg selv ut fra Egypt, som er et bilde på verden. Vi ser hvordan Han ønsker å lede dem over til et land som flyter av melk og honning, og hvor Guds velsignelse regner over dem. Moses blir her et bilde på Jesus, som frelser og utfrir fra undertrykkelse, bånd og lenker. Farao derimot, er et bilde på djevelen, som gjennom sine arbeidsfogder undertrykte folket, holdt de som slaver, og plaget de dag og natt.
 
Derfor er det et herlig evangelium Moses forkynner, når han kommer med budskapet om befrielse fra Egypts fangenskap.
 
Samtidig står Moses også som et eksempel på tro og utholdenhet, og på det å velge Guds vei framfor sin egen vei. I tro valgte han heller å lide ondt sammen med Guds folk, enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han gav altså avkall på sin kongeverdighet. Her står han som et forbilde på Kristus, som også gav avkall på sitt eget og tok en tjeners skikkelse.
 
"...Han som, da Han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for å være et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da Han kom i menneskers liknelse. Og da Han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset." (Filipperne 2:6-8)
 
Det står videre at om Moses at han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen. Her aner vi at Gud hadde latt Moses få skue inn i noe større, noe dypere. Det antydes nokså sterkt at Gud hadde vist Moses hele frelsesplanen - via Jesus Kristus. Bibelen sier ikke mer om dette, men noe måtte Moses fått vite, i hvert fall.

Dette gav Moses et nytt og videre perspektiv på livet, og han kunne nå leve i lyset av Guds frelsesplan. 
 
 
Ekte vare eller bare en kopi?
"Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde på det, druknet de." (Hebreerne 11:29)
 
Moses fikk oppleve fantastiske under gjennom tro. Et av de sterkeste var den dagen da Rødehavet delte seg foran Israels folk, og de gikk tørrskodde gjennom havet. Det hele var jo egentlig en umulig situasjon. Egypterne presset dem bakfra, og Rødehavet stengte veien foran dem. Men Gud talte til Moses, og han rakte i tro staven sin ut over havet. Da delte vannet seg, og de gikk over som på tørt land! Det er virkelig et kraftig mirakel!
 
Men det er også viktig å få med seg resten av verset. "Da egypterne prøvde på det, druknet de." Her er forskjellen på om man har åpenbaring eller ikke. Her er forskjellen på tro og eksperimenter. Man kan gjerne prøve å gjøre det samme som andre mennesker har gjort i tro. Men hvis man prøver å gjøre dette, uten å ha den samme troen, vil man mislykkes.
 
Det finnes mange tragiske eksempler på at kristne har hørt hva andre har gjort i tro, og siden forsøkt å kopiere dette. Ofte har dette endt i tragedie.