Utskrift
Kategori: Undervisning
Treff: 2537

Jakobs historie er i høy grad lærerik som forbilde, men vi skal her nøye oss med bare å peke på noen fakta i denne forbindelse.

Jakob var i motsetning til Esau åndelig og så på løftene, akkurat som Jesus Kristus.

Stigen, som Jakob så i drømmen, taler til oss om Kristi kors, som er en evig og fullkommen bro mellom jorden og himmelen, (Joh 1,52; Rom 10,6; 7,11).

Jakobs forhold til Rakel er et bilde på Kristi forhold til Israel, samtidig som hans forhild til Lea svarer til Kristi forhold til menigheten.

Jakobs liv var en fremmeds liv, som det er beskrevet i 1. Mos 37,1: "Men Jakob bodde i det landet hvor hans far hadde levd som fremmed, i Kana’ans land." Det var på samme tid som Esau var mektig i Seirs land.

Det fortjener virkelig å sitere hva Joh. de Heer skriver som avslutning på sin skildring av Jakob og begge hans hustruer i boken "De Bruiioft des Lams naar zeven bruilofstypen uit het Oude Testament".

Jakob var en fremmed, på samme måte som Jesus som "Menneskesønn" var en fremmed på jorden. Han hadde ikke engang det som Jakob hadde, nemmelig en stein, som han kunne hvile sitt hode på (Matt 8,20). Men han aktet denne fornedrelse og forsmedelse for intet og levde blandt oss som en fattig og foraktet fremmed, "en orm og ikke et menneske", (Salme 22,7), for å vinne den glede, som ventet ham, den hellige stad med "de to skarene" (Israel og menigheten).

Betel hette Lus, som betyr "skilsmisse". Før var jord og himmel skilt fra hverandre; vi var fremmede for løftespakten og medlemsskapet i himmelen, men nå, etter at Guds stige er blitt oppreist i Lus, er det blitt et Betel, det betyr "Guds hus". Jesu eget farshus er blitt vårt rette hjem, og der har han beredt rom for oss.

Jakob begynte med å velte bort steinen fra brønnen for Rakel og sluttet med å bo i Betel med sine to hustruer. På denne måten kom også Kristus til denne verden først og fremst for å rydde bort steinene og lyse for alle mennesker, (Joh 1,9). Og han skal se sin gjerning kronet med fullstendig fremgang, når Han skal si: "Se, her er de barn som du har gitt meg!". Det skal Han si når Han har fått dem alle inn i farshuset.

Jakob får begge sine skarer med Rakel og Lea i spissen i god behold til Betel for å bo der og formere seg. Jesus skal i sitt tusenårige rike komme til sitt mål med både Israel og menigheten, og verden skal merke det, når portene til det Nye Jerusalem ikke mere skal stenges om dagen - natt skal ikke finnes der - og den herlighet og ære som folkeslagene har, skal bæres inn i staden, (Åp 21,25-26).

Sannelig Esau kunne si: "Jeg har meget", (1. Mos 33,9), men Jakob hadde allikavell "alt" (v. 11).

Slik skal også en gang alle kne bøye seg i Jesu navn, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden (Fil 2,10).

I sannhet: i jakobs historie har vi et av de vakreste forbilder på Kristus som Menneskesønn, både i hans fattigdom og i hans kommende herlighet som Menneskesønn, når han skal komme på himmelen skyer med makt og herlighet og ta sitt rike i besittelse (Dan 7,13; Matt 25,31 fl.).