Utskrift
Kategori: Undervisning
Treff: 7232

2. Mosebok er Forløsningens bok. Det utvalgte folk befinner seg i en håpløs trelldom i Egyptens land, og de har ingen muligheter for å befri seg selv.

Men Herren sier: "Jeg har så visst sett mitt folks nød i Egypt. Jeg har hørt deres klagerop over slavefogdene, og jeg vet hva de lider. Nå er jeg steget ned for befri dem fra egypternes hånd. Jeg skal føre dem opp fra dette land til et godt og vidstrakt land" (2. Mos. 3,7-8.)

Dette er i sannhet en underbar skildring av det som skjer når en sjel forløses fra syndens Egypt og kommer inn i Guds barns herlige frihet. Gud åpenbares her for oss som sitt folks leder og befrier, en Gud som er nær ved, som bor iblandt sitt folk og som hjelper dem i deres daglige behov og vanskeligheter.

Den brennende busk

Hans oppdrag til Moses innledes med et herlig syn, idet Gud åpenbarer seg for ham i den brennende busk. En allminnelig liten tornebusk i ørkenen, satt i brann av Gud!

Hvilket bilde av inkarnasjonen, Kristus som menneske! Gud åpenbarer seg her tydelig for sin profet, som han gjorde det i sitt kjøds dager for sine apostler (1. Joh 1,1).

Når Moses vil vite hans navn, sier han: "Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til lsraels barn: JEG ER har sendt meg til dere." (2. Mos 3,14)

Hvor finner vi igjen dette navn, «Jeg er»?

Jo, Jesus sa om seg selv:

"Jeg er livsens brød; jeg er verdens lys; jeg er døren; jeg er den gode hyrde; jeg er oppstandelsen og livet; jeg er veien, sannheten og livet; jeg er det gode vintre."

Og spesielt ved et tilfelle tillemper han dette ord på seg selv i sin enkle majestet: "Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: JEG ER før Abraham ble til." (Joh 8,58) Det var ved dette tilfelle at jødene tok opp steiner for å kaste på ham og dermed drepe ham. Hvorfor? Svaret kommer frem i jødenes anklage mot ham for Pilatus: "Vi har en lov, og etter den loven er han skyldig til å dø, fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn." (Joh 19,7).

Iblant jødene nevnes Gud ofte med navnet den Evige, og dette er nettopp det rette innhold av jeg er eller Jehova. Når Herren sier at han var til før Abraham, så er dette et vitnesbyrd om hans evige eksistens og at han i dypeste betydning er Guds Sønn.