«For jeg er Herren din Gud, som holder deg fast ved din høyre hånd, og som sier til deg: Frykt ikke! Jeg hjelper deg.» Jes 41,13
Vårt land regnes som et av verdens rikeste land og da er det ikke rart at mennesker fra fattige land prøver lykken hos oss. Det er ikke mer enn 100 år tilbake siden vi var i de fattiges situasjon selv. Hva er det da som har gjort denne forandringen ? Selvsagt vår egen klokskap og vår vitenskapelige framgang innen den industrielle siden med oljeutvinningen i Nordsjøen etc. Var det noen som ikke var enig i min konklusjon?
En omvendelse skjedde med vårt land og folk. Vi var fattige, men ble rike på jordens gods . Litt av en omvendelse. Kroppene våre fikk og får mat hver dag, ingen trenger å sulte i hjel. Men du vet mennesket består jo av tre deler : En kropp, en sjel og en ånd. Når disse tre samstemmer innad med hverandre, da oppnår vi en tilstand som kan oppleves «som himmel på jord». I gode tider øker trangen til mer for kropp og sjel, men ånden er sulteforet. Mennesket sier : Der er ingen Gud! Da sier salme 2, vers 2-4 i Bibelen : "Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem."
Vi går imot et nytt stortingsvalg i vårt land og de som da vinner valget av de politiske partiene har alle sitt eget forhold til den allmektige Gud. Noen regner ikke med at Gud finnes, andre regner med høyere makter, hva de så legger i det. Men det finnes partier som åpent sier i sine program at de regner landet som et kristent land, selv om de i samme ordelag må ta med den humanistiske arven. Frelsen i Jesus Kristus og vår demokratiske styreform må holdes adskilt, de kan ikke blandes. Frelsens budskap sier «du skal ikke slå i hjel», mens demokratiet (Stortinget) sier at det kan vi om der er flertall i Tinget for det. Derfor har vi abortloven gjeldene i vårt land, som tillater kvinnen som bærer på et barn til selv å få leger og sykepleiere med loven i hånd til å ta livet av det. Ingen dømmes for det, men sier kvinnen til far og slekten ellers, mitt barn skal leve og jeg skal bære det fram, så er også dette lov og skal etterkommes.