"Mannen svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?" Joh 9,36

Vi var på søppelplassen for å kaste diverse saker og ting. Under jobben med å kaste tingene i de forskjellige containere, kom en mann bort til min svigersønn og viste ham en bibel.

Hadde sett at svigersønnen hadde et kors rundt halsen og derfor viser han fram en bibel til ham. «Kan du seia meg, er dette ein ordinær bibel som vi bruka her ?»

Han tar fram bibelen som er på norsk, men produsert i utlandet. « Eg e ikkje kristen sjøl, men eg e oppvaksen i ein kristen heim, så e lika ikkje at folk kasta Guds ord på søpla.» sa mannen.

-  Svigersønnen min peker på meg og sier til mannen at du får spørre ham om den er en ekte bibel eller ikke. Jo, han viser meg bibelen og da jeg ser igjennom den, så ser den velbrukt ut, med forskjellige understrekninger på enkelte bibel vers. Jeg kunne ikke se at dette var en avviks-bibel, men den begynte med Mosebøkene og sluttet med det nye testamentet.

«Du tar det med hjem og ser etter om det står likt i din bibel hjemme. Gjør det det, så kan du beholde den.» sa jeg til ham.

«Ja, du skjønner jeg er ikke en kristen, men er oppvokst i et kristent hjem.» sa han til meg. «Ja, men da må du bli en kristen nå da, det er ikke vanskelig, det er bare å ta imot Jesus !

- Mannen nikket og dunket meg i siden. Han var enig, men han var ikke klar, der og da. Men han likte ikke at Guds ord skulle kastes på søpla.

- Jeg tenker på Jesu ord  i Matt 12,30 :

«Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.»

"La dere ikke føre på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har vært til noen nytte for dem som har gitt seg av med det. Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av, de som tjener ved teltet. For offerdyrenes blod blir båret inn i helligdommen av ypperstepresten til soning for synd, men kroppene deres blir oppbrent utenfor leiren. Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære!" Hebr 13,9-13.

Vi lever i en tid der dagens drypp advarer oss om ikke komme på avveier ved mange slags forskjellige og fremmede lærdommer. Ja, jeg tror faktisk det største endetids tegnet som vi virkelig står overfor, er alle de forskjellige og fremmede lærdommer vi hører om i dag i den kristne fora.  Det er den fine, snille, antikristelige, økumeniske ånds-strømmen som står bak all denne villfarelsen. Når jeg hører, spesielt fra de kirkelige fora i vårt land, har sagt og sier om tolkingen av skriftord for homofili, abort og likekjønnede ekteskap etc., skjønner vi at det er endens tid vi har kommet langt ut i allerede.

For det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat.  Vi vet at kroppen vår blir styrket når vi får mat å spise om vi er sultne, men hva med den åndelige maten som blir gitt oss? Holder den mål? Kan vi komme til himmelen med å gjøre gode gjerninger? Eller hva med å leve et rolig og stille liv, et liv som ikke vil komme i klammeri med noen mennesker, er det nok for å komme til Gud? Nei, her gjelder det kun Guds frelsende nåde gitt ved Jesu blod på Golgata kors.  For jødene ofret dyr og offerdyrenes blod ble båret inn i helligdommen av ypperstepresten til soning for syndene deres, men dyrekroppene som ble ofret ble oppbrent utenfor leiren. Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. Jesus ble Guds offerlam, som ble ofret en gang for alle til syndenes forlatelse for alle som tror på Jesus Kristus.  Frelsen er gitt oss uforskyldt, kun av Jesu nåde for oss mennesker.  

Denne nåden må hvert enkelt ta imot i tro i Jesu navn, for vi venter at Jesus snart skal komme å redde de troende fra denne verden.

«For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.» Hebr 9,24-28.

«Men en mann som hette Simon, hadde fra før av vært i byen og drevet trolldom, og han hadde satt folket i Samaria i stor undring. Han utga seg selv for å være noe stort. Og alle, både små og store, lyttet til ham, og de sa: Han er Guds kraft som kalles den store. De ga akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i undring ved trolldomskunstene sine. Men da de nå trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner. Og Simon tok ved troen han også. Og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip. Han var ute av seg av undring da han så de tegnene og de store undergjerningene som ble gjort.» Apgj 8,9-11.

Simon som det står om her var ny på veien. Han hadde en fortid som trollmann, fordi han hadde drevet med trolldom, slik at han hadde satt folket i Samaria i stor undring. Selv ga han seg ut for å være noe stort, og de som lyttet til ham, mente han var Guds kraft som kaltes den store. Men så kommer en evangelist ved navnet Filip til Samaria og han forkynner om Guds rike og om Jesus Kristi navn, og da hørte folket heller på ham og lot seg døpe og kom til tro på Jesu navn. Trollmannen Simon tok imot troen på Jesus og ble døpt. Han ble så imponert over alt det Filip utførte med tegn og undergjerninger, at han holdt seg nær ham hele tiden.

Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.  Det står ingenting om at Simon hadde fått Den Hellige Ånd ved apostlenes håndspåleggelse, selv om han skulle vært i samme «gruppen» som de nytroende og som hadde blitt døpt i vann i Jesu navn.

Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa: «Gi også meg denne makt, at den jeg legger hendene mine på, må få Den Hellige Ånd!»

Peter irettesatte ham og sa at han måtte omvende seg fra denne ondskapen, og be Herren om at kanskje hans hjertes tanker måtte bli tilgitt ham. For Peter så at han lå i bitterhets galle og i urettferdighets lenker. Simon ba da om at de måtte be til Herren for ham, slik at ikke noe av det Peter  hadde sagt, måtte komme over ham!  Simon tenkte å kjøpe Den Hellige Ånd for penger!  Men Peter sa at han hadde ingen lodd eller del i dette ordet, for hans hjerte var ikke rett innfor Gud. Hvordan det gikk senere i livet med Simon står det intet om. Men han kom til tro på Jesus, og ble døpt i vann i Jesu navn, men han lå i bitterhets galle og i urettferdighets lenker.  

Konklusjonen på denne historien for oss troende må bli : Ha et rent hjerteforhold til vår frelser Jesus, slik at vi ikke faller i fristelser og kommer bort fra troen på Ham. Ha en oppbyggende helg i Jesu navn!

«Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere…;

Hvorfor skjønner dere ikke det jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.»Joh 8,31-32 og 43-44.

«Og Gud sa til ham: Fordi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke om rikdom og heller ikke om død over dine fiender, men har bedt om forstand til å akte på det som rett er, .. «1 Kongebok 3,11a

Sønnen til kong David, Salomo, hadde nå overtatt tronen etter sin far. Vi vet der er mange også i dag i verden som overtar plassen etter sine foreldre vedr. «tronen» i landet.

Men Salomo hadde et sinn som ikke var preget av storsinn, men han innså at hans unge alder tilsa ydmykhet i forhold til folket som han skulle styre. Derfor tok han ydmykt imot tilbudet fra Gud : «Be om det du vil jeg skal gi deg!"

Salomo ’s ønsker til Gud lød: "Så gi da din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt! For hvem kunne ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt?"

Historien om Salomo viser at så klok mann har verden ikke sett verken siden eller nå. Men han hadde visdom i alt, men ikke med kvinner, der mistet han «dømmekraften». Vi har mange statsoverhoder i dag også, som har mistet dømmekraften på rett og gale etter vår Guds bud. Du ser hvem som vil høre etter Guds stemme i sine avgjørelser, det være politiske eller åndelige «høvdinger» i verden.

"Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner i tillegg til faraos datter, moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske, hetittiske, kvinner av de hedningefolkene som Herren hadde talt om og sagt til Israels barn: Dere skal ikke gi dere i lag med dem, og de ikke med dere. Ellers kommer de for visst til å vende hjertene deres til sine guder. - Disse kvinnene holdt Salomo seg til, og dem elsket han. Han hadde sju hundre koner av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer. Disse konene hans bøyde hans sinn. Da Salomo ble gammel, vendte konene hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik som hans far Davids hjerte hadde vært." 1 Kongebok 11:1-4

«Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse.» Sal 62,2

Hva møter oss mennesker når vi dør i denne verden? Om du stiller dette spørsmålet til Ola og Kari Nordmann så vil du få mange svar, men to hovedgrupper vil skille seg ut.

Etter døden her på jord,

* så er menneskenes liv slutt.

* skilles sjel og ånd i to grupper, de som tror  på Jesus som verdens frelser, blir hentet hjem til Paradis i Guds himmel, de som ikke tror på Jesus blir hentet til Helvetet, Satans tilholdssted.

Dette er min fasit utfra min tro på Jesus. Han sier i Lukas 12,4-5 :

"Men til dere, mine venner, sier jeg: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte."

Hvem er så han? Jo, det er Gud, han skal vi frykte. Så hver gang jeg hører et kjent menneske er død, kommer spørsmålet opp i mitt hode: Hadde han/hun Jesus i sitt hjerte? Grusom tanke å vite om deres oppholdssted, om de ikke hadde Jesus i sitt hjerte her på jord. Nylig hørte jeg en kvinnelig forkynner som ba neste generasjon om å bli kjent med Gud, slik at vår identitet kan formes ut fra hvem Han sier vi er, og ikke all påvirkning og løgner som vil ta fra oss frimodigheten.

"Derfor er det vi arbeider og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, han som er alle menneskers frelser, mest deres som tror." 1 Tim 4,10

"Jeg, Nebukadnesar, priser og opphøyer og ærer nå himmelens konge, for alle hans gjerninger er sannhet og hans stier er rettferdighet. Og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke." Dan 4,37

Denne mannen, kong Nebukadnesar av Babel, var en mektig mann som gjorde hva han ville i sine omgivelser. I dagens drypp hilser kongen til alle folk og stammer og tungemål som bodde over hele jorden:. Han ønsket dem fred og fremgang for alle! Kongen hadde funnet for godt å kunngjøre de tegn og under som Den Høyeste Gud hadde gjort mot ham. Hvor store er hans tegn, hvor mektige hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt. Kong Nebukadnesar, levde i ro i sitt hus, han var frisk og vel til mote i sitt slott. Men midt i sin luksus og velvære hadde han en drøm som gjorde han redd. Hans tanker på sitt leie og synene i hans indre skremte ham.

- Her lå han og slappet av og hadde priset ,opphøyet og æret himmelens konge, for det måtte han sanne at alle hans gjerninger var sannhet og hans stier var rettferdighet. Just da kom han til seg selv p.g.a. en drøm. Kongen fikk tilkalt alle spåmennene, åndemanerne, kaldeerne og tegntyderne inn til seg, og han fortalte dem drømmen, men de kunne ikke si ham hvordan den skulle tydes. Til sist kom Daniel inn til kongen. Kongen hadde gitt han navnet Beltsasar etter navnet på hans gud, tydeligvis hadde ikke kongen gitt avkall på sin gud, selv om han priset himmelens konge. Kongen hadde erfart at i Daniel var Den Hellige Guds Ånd og derfor fortalte han drømmen til ham .

- Resultatet av drømmens tydning var at kongen ville bli utstøtt fra sitt embete i 7 år, og i de årene skulle han leve som en okse på beite. Etter de årene var gått skulle han sanne at Gud, himmelens konge, var Gud og han ville få tilbake sin verdighet og rike. Tolv måneder senere gikk han en gang omkring på taket av det kongelige slott i Babel og tok til orde og sa: «Er ikke dette det store Babel, som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!" Før kongen var ferdig med å tale, hørtes en røst fra himmelen at nå ville hans rike bli tatt fra ham i 7 år, akkurat slik Daniel hadde tydet drømmen hans.

- Kong Nebukadnesar fikk også oppleve resten av tydningen, han fikk sin kongelig verdighet tilbake. Han avsluttet med dagens drypp.  Kongen ble ydmyket av Kongenes Konge. Som kong Nebukadnesar syntes å ha makt over alt og alle, slik synes menneskene også og være seg selv nok. De trenger ingen frelser . Et,drikk og vær glad!

"Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro - et, drikk, vær glad! Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?" Luk 12,19-20.

«Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.» Joh 10,16

Vi vet at Jesus kom til sine egne -jødene, for han var av Judas ætt. I hele Bibelen refererer Gud til Israels folk som hans sauer eller får. Husk derfor at vi var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskårne av de såkalte omskårne, dvs jødene, de som med hånd er omskåret på kjødet. På den tid var vi uten Kristus, ja, vi var faktisk utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Vi var uten håp og uten Gud i denne verden, jfr Ef 2,11-22.

Men Jesus sier også til jødene, sine egne : «Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.» Joh10,27. Jesus kom slektsmessig fra Juda, og ble regnet som en jøde, men ikke alle jødene ble regnet som hans får. I et ordskifte med dem sier Jesus: "Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får. Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.." Joh 10,25 . De som hører Jesu røst, er de som er født på ny. Her er ikke jøde eller greker, trell eller fri, nei, for Jesus er vår fred, han som gjorde de to (uomskårne og omskårne) til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den loven som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet. Og han kom og forkynte evangeliet om fred for oss som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Så er vi da ikke lenger fremmede og utlendinger, men vi er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også vi hedninger, sammen med de jødene, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.

Så de som er født på nytt hører Jesu røst, det være seg, uomskårne eller omskårne, jøde eller hedning. Alle dem som tok imot ham regnes som Guds barn, de som tok imot hans navn.

Dette er bruden og brudgommen, som da er «én hjord og én hyrde». Men hva da med eiendomsfolket Israel? Paulus gir oss svaret i Rom 11, 24-32.

"Du ble avhogd av det oljetreet som av naturen er vilt, og mot naturen innpodet i et edelt oljetre. Hvor mye mer skal da de naturlige greinene bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører! For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dette mysteriet - for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder. Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall. Dere var jo en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige. På samme måte har nå de vært ulydige, men ved den miskunn dere har fått, skal også de få miskunn. For Gud har innesluttet dem alle under ulydigheten, for at han kunne vise miskunn mot dem alle."

«Jeg hørte det, men forsto det ikke. Og jeg sa: Herre! Hva blir utgangen på disse tingene?» Dan 12,8  

Har du hørt om mye som du ikke kan forstå? Ja, hver dag hører en mange ting som en bare «noterer» bak ørene. Men vi lever i de siste tider for denne tidsalder. Profeten Daniel fikk av en budbringer fra Herren at han ville kunngjøre Daniel hva som er skrevet i sannhetens bok. Det var ikke en eneste som stod sterkt med budbringeren mot disse fyrstene , bl.a. fyrsten over Persia og senere ville Grekenlands fyrste , men Mikael kom budbringeren til hjelp, han er fyrste over Israels folk.

Verdens klimaforskere og slike som er opptatt av miljøet vårt i verden overrasker stadig med nye opplysninger om klimaet på jorden, og i dag leser jeg om en «sjokkrapport» at verden kan slippe ut fire ganger så mye CO2 som de tidligere trodde.

Da sier du gjerne: Var det ikke det vi sa!

Job fikk oppleve Herrens kraft og forstand og da utbrøt ham : «Se, Gud er sterk, men han akter ikke noen ringe. Han er mektig i forstandens kraft.» Job 36:5

Salmisten Etan gir sin Herre og Gud følgende vitnesbyrd: «Herre, hærskarenes Gud, hvem er mektig som du, Herre? Og du omgir deg med trofasthet.» Sal 89,9  

Vi gjør lurt i å lytte til Åndens røst i disse tider, når vi hører noe vi ikke forstår. Guds ord står fast, selv om alt skulle rase sammen i et ragnarokk. Gud sier at en dag vil han skape en ny himmel og jord; derfor er det lurt å ta Guds ord på alvor, for av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen.» Rom 11,36

«Og det ble gitt ham herredømme, ære og rike, at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke forgår, og hans rike er et rike som aldri går til grunne.» Dan 7,14

God helg!

«For Herren skal forbarme seg over Jakob og igjen utvelge Israel. Han skal bosette dem i deres land. Og fremmede skal slå seg sammen med dem og holde seg til Jakobs hus. Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem igjen. Og Israels hus skal få dem i eie i Herrens land og gjøre dem til treller og trellkvinner. De skal få til fanger dem som holdt dem i fangenskap, og de skal herske over sine herrer. Hva skal vi da svare hedningefolkets sendebud? At Herren har grunnfestet Sion, og at der skal de elendige i hans folk finne ly.» Jesaja 14:1-2 og 32

Israel er i dag en egen stat. 14. mai 1948 erklærte sionistlederen David Ben-Gurion staten Israel for grunnlagt, og kom dermed FNs anbefaling om å dele Palestina i en arabisk og en jødisk stat i forkjøpet. Dette, og den arabiske motstanden mot delingsplanen, førte til at den arabiske statsdannelsen ikke ble virkeliggjort.

Vi som lever i dag vet situasjonen i Israel. Araberne vil ikke ha fred med isralittene, og palestinerne som kommer fra Jordan, krever sin egen stat i Israel. De har fått Gasa og andre kjerneområder for Israel til å styre seg selv, men Israel har ikke gitt landet ifra seg.

Dagens drypp stiller er et spørsmål, som også vi kan stille i dag. «Hva skal vi da svare hedningefolkets sendebud? At Herren har grunnfestet Sion, og at der skal de elendige i hans folk finne ly.»

Enklere kan det ikke sies. Herren selv er skaperen og han forbarmer seg over Jakob, han utvalgte atter en gang Israel. Herren selv vil sørge for at hans eiendomsfolk får komme hjem til det forgjettede landet som Gud med ed lovet Abraham.

Nå venter vi bare på finalen av dette løftet som Herren har sagt. «At Herren har grunnfestet Sion, og at der skal de elendige i hans folk finne ly.»

 

«Herre! Du skal hjelpe oss til fred; for alt det vi har gjort, har du utrettet for oss.» Jes 26,12

«Og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne.» Apgj 11,26

Barnabas ble utsendt fra menigheten i Jerusalem til å besøke en vekkelse i Antiokia og etter å ha kommet dit ønsket han å oppsøke Paulus og dagens drypp forteller hva som skjedde.

Hva kjennetegner en kristen? Er det noen måte man kan se forskjellen på ekte kristne og de som ikke er det?

Som dryppet viser så ble navnet «kristen» først gitt til disiplene i Antiokia. En kristen er en Jesu-disippel. Og vilkårene for å bli en disippel  har Jesus gitt oss i Lukas 14, 26-27 og 33: «Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og kone og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel.»  Vårt forhold til våre nærmeste må ikke hindre oss ifra å gjøre det som er rett og rent i Guds øyne.

En kristen har god samvittighet og han har fått livet sitt i orden. Alle hans gjerninger er i lyset. Alle hans synder er tilgitt og han er grunnfestet i Gud og har fått livet sitt på Klippen, som er Kristus. Han er urokkelig.

En kristen er en som lever livet sitt i full harmoni med Guds ord og hans vilje. Utfra det 1. Peter 1,15 sier oss, er han rettferdig, hvor andre er urettferdige. Tålmodig der andre er utålmodige. Arbeidsom der andre er late, og nøyaktig der andre er unøyaktige. Han liker ikke å smigre, men sier sannheten rett ut. Han er saktmodig, langmodig og stille der andre kan være oppfarende og voldsomme etc.

Å være kristen er å være uselvisk. Han tenker på andres behov etter slik Gud virker i hans hjerte. Han bruker  sin evne til å hjelpe dem for at de skal oppnå det gode.

Som en kristen lar du deg ikke påvirke av tidsånden. Mennesker i denne verden som lever i synd, de følger gjerne sine lyster og begjæringer uten at mange sier det er feil. Ånden som driver slike mennesker, kalles «tidsånden». Det er veldig vanskelig å motstå denne ånden, vi sier gjerne at det er på mote nå. En person som ikke vet forskjell på «rett og galt» kan sammenlignes med en nikkedokke uten liv. Når «nikkedokkeeieren» drar i snorene så må han hoppe og danse, enten han vil eller ikke.

En kristen har Jesus Kristus som sin eneste herre og mester. Han adlyder ikke andre krefter; han følger ikke motene eller tidsånden, selv om alle de andre gjør det.

- Men kjære deg, er det slik å være en kristen, ja, da lever en jo ikke lenger selv?  Nei, faktisk ikke. Paulus gir oss svaret :

«Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.» Gal 2,20  

"Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg òg har seiret og har satt meg med min Far på hans trone." Åp 3,20-21

Jesus sier i dagens drypp dette til menigheten i Laodikea.  Apostelen Johannes  var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og han hørte bak seg en veldig røst, likesom av en basun, som sa:

«Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.» Åp 1,11.

I Åpenbaringsboken kap. 2,5 sier Jesus til menigheten i Efesus:

«Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg.»

Resultatet for de sju menighetene som angitt ovenfor ble «nedleggelse» av alle sju. I dag er de angitte menigheter borte, lysestakene ble flyttet bort for alle sju.  Det minner meg om Paulus sine ord i 1 Korinter 10,12 : «Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!»

Å være en kristen, en troende, er en helliggjørelse som pågår hele livet. Du blir satt til side for et guddommelig oppdrag. Jag etter fred med alle og etter helliggjørelse, står det i Hebr 12,14.

Her handler det altså om å leve et hellig liv i hverdagen. Dette klarer vi ikke i oss selv, men da Jesus har tatt bolig i våre hjerter greier vi det. Gud vil selv forme våre liv ved sitt Ord og sin Ånd. På den måten går det an å leve et nytt og annerledes liv i denne verden, ja et hellig liv i Jesus.

Nå tenker du kanskje: - Dette går aldri for meg, dette klarer jeg aldri! Nei, du har helt rett, du klarer det aldri, men Gud har da heller aldri bedt deg om å klare dette selv. Jesus sa det slik en gang:

«- Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bære mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.» Joh 15,4-5.

Den store hemmeligheten i vår helliggjørelse er : Jeg i Jesus - og Jesus i meg.

«Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.» Matt 16,18

«Guds menighet er jordens største under! Mens verdens skikkelse i hast forgår Er Kristus i all evighet den samme, Og fast hans rike på sin klippe står. Mens verdensriker stiger og de synker, Går kirken mot fullkommenhetens vår!» Skriver Ronald Fangen i en sang.

Hvilken menighet tilhører du? Dette spørsmålet møter du ofte på når du kommer i snakk med en kristen. Utfra svaret du gir vil vedkommende danne seg en mening om hvem du er. De jordiske menigheter er mange i tall og navn, men Guds menighet er i entall, «min menighet», sier Jesus. Derfor ba Han til sin Far at alle de som trodde på ham, måtte være ett, slik som Jesus og Gud var ett.

Mange kristne i dag kjenner seg utmattet i sitt trosliv, de mangler glød og iver i livet. Hva med Den Hellige Ånd? Har vi glemt ut Talsmannen som Jesus har sendt oss til å styrke oss og veilede oss på veien hjem? En har skrevet en sang om dette tema, der koret lyder:

« Få en ny berøring nå, få en ny berøring nå. Det gjelder ingenting om vi er hellig utenpå. For kraften den er borte, ja, du utmattet er, så bøy deg ned ved korset og få en ny berøring der.»

Vekkelse begynner alltid med Guds eget folk. Det vil være utenfor det organiserte. Utenfor de menneskelagde menigheter og meninger, men med gjenfødte kristne fra alle sammenheng. Det vil være Jesu disipler som blir istandsatt for denne tiden. Fylt av Guds Ord og Den Hellige Ånd. Det blir en Åndens vekkelse den som kommer nå, ingen andre enn Jesus vil få æren av hans verk. Så da gjelder det for oss å vite hvor «vinden» blåser til enhver tid. Når vi holder oss til Guds ord, så skal vi ikke gå oss vill på veien med Jesus. Måtte vi være i Herrens menighet alltid.

«Deretter lot han folket dra bort, og gikk inn i huset. Og disiplene hans gikk til ham og sa: Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren. Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn. Ugresset er den ondes barn. Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er enden på denne tidsalder. Høstfolkene er engler. Likesom ugresset blir sanket sammen og oppbrent med ild, slik skal det gå ved enden på denne tidsalder. Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet.» Matt 13,36,38-41

 

«MEN NÅR DET BLIR FORKYNT OM KRISTUS AT HAN ER REIST OPP FRA DE DØDE, HVORDAN KAN DA NOEN BLANT DERE SI AT DET IKKE ER NOEN OPPSTANDELSE FRA DE DØDE? DERSOM DET IKKE ER NOEN OPPSTANDELSE FRA DE DØDE, DA ER HELLER IKKE KRISTUS REIST OPP. MEN ER KRISTUS IKKE REIST OPP, DA ER VÅR FORKYNNELSE INGENTING, OG DEN TROEN DERE HAR, ER INTET. DA BLIR VI STÅENDE SOM FALSKE VITNER OM GUD. FOR VI HAR VITNET MOT GUD AT HAN HAR REIST KRISTUS OPP, NOE HAN ALTSÅ IKKE HAR GJORT, DERSOM DET ER SÅ AT DE DØDE IKKE REISES OPP. FOR DERSOM DE DØDE IKKE REISES OPP, DA ER HELLER IKKE KRISTUS REIST OPP. MEN ER IKKE KRISTUS REIST OPP, DA HAR DERE EN UNYTTIG TRO, OG DA ER DERE ENNÅ I DERES SYNDER. DA ER OGSÅ DE FORTAPT SOM ER SOVNET INN I KRISTUS. HAR VI BARE I DETTE LIVET SATT VÅRT HÅP TIL KRISTUS, DA ER VI DE YNKVERDIGSTE AV ALLE MENNESKER. MEN NÅ ER KRISTUS REIST OPP FRA DE DØDE OG ER BLITT FØRSTEGRØDEN AV DEM SOM ER SOVNET INN.» 1 KOR 15,12-20

DØDEN HAR OFTE VÆRT ET TABU-TEMA FOR FOLK FLEST, MEN I DE SENERE ÅRENE HAR DETTE MED DØDEN BLITT TATT OPP I DET OFFENTLIGE ROM. TIL OG MED BARNEHAGER HAR VÆRT PÅ BESØK TIL BEGRAVELSE-BYRÅ FOR Å HØRE AV DE HVORLEDES DE JOBBER. NÅR ET MENNESKE DØR ER DET DE PÅRØRENDE SOM ORDNER MED GRAVFERDEN. TIL VANLIG ER DET KIRKELIG BEGRAVELSE, DET VÆRE SEG DNK ELLER ANNET KRISTENT TROSSAMFUNN SOM FORRETTER UNDER BEGRAVELSEN. I DE SENERE ÅRENE HAR HUMANT-ETISK FORBUND TILBUDT HUMANISTISK GRAVFERD. DET  ER EN HØYTIDELIG SEREMONI HVOR DEN AVDØDE SETTES I SENTRUM PÅ EN VAKKER MÅTE.

HUMANISMEN HAR SOM UTGANGSPUNKT AT MENNESKENE ER EN DEL AV NATUREN, FØDT FRIE OG MED SAMME MENNESKEVERD OG RETTIGHETER, UTSTYRT MED FORNUFT OG SAMVITTIGHET. DE TROR LIVET DE LEVER ER DET ENESTE DE HAR, DERFOR MÅ DE BRUKE DET GODT. DET GIR DEM ET EKSTRA ANSVAR, MEN OGSÅ EN FRIHET TIL Å LEVE LIVET SLIK DE ØNSKER HER OG NÅ. DE TROR IKKE PÅ ET LIV ETTER DØDEN, DERFOR GJELDER DET Å LEVE LIVET HER OG NÅ.

NÅR JEG LESER REPLIKKER I INNLEGG I MEDIA VEDRØRENDE DEN KRISTNE TRO OM ET LIV ETTER DØDEN, SÅ KAN EN FÅ FRYSNINGER, FOR DE SVARENE SOM SERVERES ER SÅ GUDSFIENDTLIGE SOM DET GÅR AN. JEG GRÅTER I MITT INDRE OG MINNES JESUS SINE ORD ,DA HAN SÅ UTOVER JERUSALEM. MÅTTE DAGENS DRYPP GI OSS TRYGGHET OG ETTERTANKER, AT OM JESUS KOMMER FOR Å HENTE OSS HJEM I MORGEN, JA, DA VET VI AT VI HØRER HAN TIL OG FÅR KOMME DIT HAN BOR.

«FOR JEG SKAMMER MEG IKKE VED EVANGELIET, FOR DET ER EN GUDS KRAFT TIL FRELSE FOR HVER DEN SOM TROR, BÅDE FOR JØDE FØRST OG SÅ FOR GREKER.» ROM 1,16 

GOD HELG!

 

"Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid."1 Tim 2,1-6

Når døden kommer og tar et menneske med seg, et menneske som alle satte stor pris på og som gledet oss hver dag. Plutselig var mennesket borte fra oss og deres familie og vi andre sitter tafatte tilbake. Det er så uvirkelig. Men som en kristen kommer spørsmålet opp i tankene. Ble mennesket frelst, reddet fra fortapelsen?

Åssen kan vi vite det? Mennesket trodde på Gud og visste om Jesus, men hørte aldri ordene : «Jesus , takk for at du døde for meg! Takk for at du frelste en synder som meg!»

Hvorfor er vi så tafatte av oss for å fortelle våre venner og andre kjente, at de må ta imot Jesus og bli et Guds barn. For det er ikke bare vi som ønsker at alle våre nærmeste må høre Jesus til, slik at vi en gang kan møtes sammen i Himmelen med Jesus og Gud. Som dagens drypp sier, så vil også Gud at alle menneskene skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Derfor er Guds plan at han ønsker at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennesle. Gud sendte sin enborne sønn Jesus Kristus til et sonoffer for menneskene. «For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus».

Gud vil at alle menneske skal bli frelst, reddet fra helvedes porter. Vi som tror på Jesus vil også at alle våre egne og alle vi kjenner må ta imot Jesus utstrakte hånd:

"Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!" Matt 11,28

«Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.» Lukas 21:25-28

Flere steder på jorden har opplevet mange av disse beskrivelsene i DAGENS DRYPP. Sist ute var orkanene i USA med omliggende områder. Vi sitter her hjemme og ser på TV alle de plassene som orkanen har herjet, og kan liksom ikke sette oss inn i deres situasjoner. Men dagens drypp forteller oss at disse tegnene har med endetiden av jordens virksomhet.  

For oss troende kristne som har livet i Jesus Kristus betyr disse tegnene, at vi kan vente på opprykkelsen , vår forløsning stunder til.

Den 23. september 2017 er en dato som mange kristne har notert seg. Datoen er en stjernekonstellasjon av de sjeldne, ja, det har ikke skjedd siden Jesus ble født, da «Betlehem-stjernen» viste seg på himmelen. Det hele gikk rolig for seg i Betlehem, bortsett fra noen hyrder som var ute på markene og gjette sauene sine. De ble møtt av en hærskare av engler, som fortalte dem om at en frelser var dem født i Davids by, Betlehem. Gjeterne gikk til byen og fant det hele slik englene hadde forkynt dem. Med andre ord, de trodde det de så. I ettertid vet vi at denne natten snudde hele verden i en ny tankegang, Jesus Messias var født.

Likedan er alle kristne teoretikere og forskere enige om at verden ikke slutter den 23. september 2017, men at det kan eller ikke være et tegn som kan føre til at hendelsene fører til verdens ende. Først og fremst er det Israel og Jerusalem som mange tror kommer inn i en ny fase/utvikling. Mange knytter opprykkelsen av menigheten til Johannes evangelium 14,1-3:

«I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.»

 

«JEG ER VEIEN, SANNHETEN OG LIVET. INGEN KOMMER TIL FAR (GUD) UTEN VED MEG.» JOH14,6

HVORFOR ER DET SÅ MANGE SOM IKKE TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD I VÅRT LAND?

Jeg tror begynnelsen til vantroen begynte med oss troende. Det startet tidlig, ja, like etter at Jesus dro hjem til himmelen. Disippelen Johannes skriver allerede i sitt første brev, kap. 2,18:

«Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time.»

Ser vi på utviklingen her hjemme, så har det evangeliske kristenfolket avtatt i styrke i trofasthet til Guds ord. Ser vi tilbake på utviklingen fra Hans Nielsen Hauge’s tid og til i dag, så er de religiøse kristne minket i antall, jfr. statskirkens prosentandel i dag mot før. Humanismen er kommet inn for fullt, sammen med alle sorter av sekter av ulik art, men felles for dem er at Jesus Kristus er utelatt. Jesus sa jo: mon tro han ville finne troen når han kom igjen?  I vårt land kan det se dårlig ut p.t., selv om de som er brennende for Jesus øker i styrke og kapasitet utad. De virker på gater og streder med ordets forkynnelse og ber for de som trenger helbredelse for sykdom og andre plager.

Guds ord står fast, det er urokkelig, men de «lærde» tror vi har fullmakter til å tolke Sannhetens Ord slik vi selv vil ha det. Syndsbekjennelse er ikke aktuelt for å bli frelst, Guds nåde dekker alt. Homofili er godtatt av kirke og stat, men ikke etter Guds ord. Samboerskap mellom kristne er allment godkjent, ingen legger seg bort i slike personlige saker.

Frafallet startet med rollene i ekteskapet mellom mann og kvinne. Mannen fikk oppdraget av Gud til å forsørge kone og barn. Nå er mann og kvinne like, ja, så like at de kan gifte seg med samme kjønn. Vil de ha barn, så ordner staten også det for dem. Abortloven er tabu å forandre på. Hvem tør prøve seg foruten noen som ikke følger med tiden med lever i 1800 tallet. Prøv å kall en spade for en spade, så blir den til en hakke.

«Har vel et hedningefolk byttet bort sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke kan hjelpe.» Jer 2,11

«Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve.» Joh 14,19

Jesus forteller sine disipler om en hemmelighet som skulle skje med ham. Han ville nå dra hjem til sin Far i himmelen og da ville verden ikke se han lenger synlig, men om noen elsker han, da holder de fast på Jesu ord, og hans Far skal elske dem. Derfor kommer Jesus og Faderen til dem og tar bolig hos dem. For den som ikke elsker Jesus, holder ikke fast på hans ord. «Det ordet som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg», sa Jesus til disiplene og det gjelder også i dag. For Jesus er den samme i dag, som i går, ja, til evig tid.»

Det spisser seg til for alle mennesker som ikke vil høre, eller tro på Guds ord. Mange kloke og høyt aktede mennesker lever i visshet at døden kommer for alle en dag, derfor gjelder det å bruke dagen i dag til å nyte den på beste måte. For en vet jo aldri hvor lenge en skal leve på denne jord, sier de. Lev livet og nyt det, er parolen fra verdens mennesker. Derfor er det godt å meddele disse menneskene, at ennå er det håp for dem etter dette jordelivet, for Jesus lever og tar vi imot hans frelse, ja, da skal også vi få leve, selv om døden kommer. Denne nyheten er mer enn en lottogevinst, nemlig at Jesus lever og vi skal leve i ham for tid og evighet.

Men det haster for de ufrelste menneskene å ta imot Jesu frelsetilbud. For tiden er kort og snart skal Jesus komme igjen for å hente sin menighet, sin brud. Disse ord er ikke svada, men en alvorlig påminnelse, at snart kommer Jesus for å hente alle dem som har tatt imot ham og som venter på ham. Hver morgen ser en mennesker på bussholdeplassen som venter på at bussen skal komme, og når den kommer stiger de på og drar imot reisemålet. Just slik må også vi stå ventende på Jesus, for han kommer, bombesikkert.

«For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge.» Hebr 10,37

«Når det gjelder Titus, så er han min medtjener og medarbeider hos dere. Og når det gjelder våre andre brødre, så er de menighetens utsendinger og Kristi ære.» 2 Kor 8,23

En broder minner oss på at vi som har tatt imot Jesus som vår herre og frelser, har blitt Hans utsending/ambassadør til den verden vi lever i. Han skriver videre:

Som Guds utsending har vi fått et oppdrag å fortelle mennesker hvordan de kan bli borgere av Hans rike, og hvilke lover som gjelder. Vi har fått en håndbok som forteller oss hva vi skal gjøre, det er bibelen. Den boken representerer en helt annen kultur enn den som er i den profane verden. Gudsrike bygger på helt andre verdier. Tro, håp og kjærlighet er de grunnleggende verdier i Gudsrike.

I verden i dag møter vi stor motstand mot disse verdier. Derfor er det viktig at vi er synlige ambassadører. Det som kjennetegner Gudsrike er at under, tegn og mirakler skal være noe som skjer daglig der dette rike vokser. Gudsrike er et overnaturlig rike som en gang skal komme i sin fullhet på en ny himmel og jord.De fleste av oss Gudsrikes ambassadører har nok vært dårlige til å formidle dette nye rike og dets fantastiske ordninger. Vi er for lik den verden vi skal erobre. Vi har mistet målet og ikke forstått vårt oppdrag i verden.

- Det står i bibelen, «skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne» Rom. 12,2

Denne verden har også en herre som er motstander av Gudsrike, har forsøker hele tiden å forføre mennesker med sine løgner og bedrag. Det gjør han også blant oss som er borgere av Gudsrike. Denne fienden kan også opptre religiøs, det vil si at han bruker noe fra bibelen og forvrenger det så det får en annen betydning, slik han gjorde med Adam og Eva.

Derfor er det viktig å leve et liv med Den Hellige Ånd og Ordet i bibelen. Det er en fare for oss ambassadører at vi kan bli lunkne og sløve, og miste den overnaturlige kraft som bor i oss. Vi har jo fått den Åndens kraft som reiste Jesus Kristus opp fra døde.

- Når vi lar oss bli brukt til å utføre under, tegn og mirakler i Jesus navn blir Gudsrike synlig og attraktivt. Vi trenger hele tiden å være brennende i ånden, bli fylt av DHÅ og leve med han i ordet og ha daglig samtaler med DHÅ, slik Jesus samtalte med sin far hver eneste dag. Når det Romerske rike erobret land etter land, sendte de inn sine ambassadører for å lovfeste deres lover og kultur. Men de utsendte fikk ikke lov å være Romerske utsending lenger enn 2-3 år. Ble de lenger, ville de kanskje tilpasse seg deres motstanders kultur og bli for interessert i å tjene det erobrede land mere enn sitt eget land.

- Denne faren har vi også hengende over oss. Et eksempel på dette er det som skjer med den norske kirke idag. De lager lover som det ikke er grunnlag for i Gudsrikes lover og ordninger. Jeg opplever at disse veiledere i kirken har blitt mere opptatt av hva folket sier og mener, mere enn hva Gud den allmektige sier i sitt ord. Nå er det virkelig tid for å stå opp for Jesus Kristus som er Konge i Gudsrike.»

Ha en frimodig og gledelig helg!

«Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!» Kol 3,17

Men også noen av de jødiske åndemanere som for omkring, prøvde å nevne Herren Jesu navn over dem som var besatt av onde ånder. De sa: Jeg maner dere ved den Jesus som Paulus forkynner! Apgj 19,13

Det er kraft i Jesu navn og dette navnet kan vi påkalle hele døgnet igjennom. Men dagens drypp viser oss at noen som ikke kjente Jesus, hadde sett og hørt på Paulus i sin virksomhet, at han drev ut onde ånder i Jesu navn.

Resultatet for de jødiske åndemanere ble en overraskelse de sent glemte. For den onde ånden sa at han kjente Jesus og Paulus visste han om, men sa ånden : «Men dere, hvem er dere?»

Mannen som den onde ånden var i, for løs på dem og overvant dem alle og fikk makt over dem, så de måtte flykte nakne og såret ut av huset.

Nylig drepte en sønn sin egen mor og til politiet erkjenner mannen å ha drept sin egen mor, men han var psykotisk og derfor er uten straffskyld. – Han erkjenner at han tok livet av kvinnen. Men han har hatt utrolig sterke vrangforestillinger. Han har hørt stemmer som styrte han til det han gjorde. Det er en psykoselignende tilstand, sa mannens forsvarer.

Vår opplyste verden regner ikke med at vi har en frelser fra døden og en som vil ha alle mennesker lik seg selv.

Frelseren heter Jesus og er Guds sønn, som ga sitt liv på Golgata kors, til soning for alle menneskers synder. Men de som vil tilhøre Jesus og hans Gudsrike må bekjenne sin synd og bli født på nytt i Jesu Kristi navn. Jesus tilbyr frelse fra synd, han tvinger ingen.

Djevelen er han som vil ha alle mennesker med seg, de som går på «den bred vei» fører til fortapelsen.

«Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere.» Jak 4,7

"For så sa Herren Herren, Israels Hellige: Dersom dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og i tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke." Jes 30,15

Stortingsvalget er over og alt synes å bli som før. Men da jeg leste dagens drypp, så kom tankene til meg : Hva med oss? Er vi villige til å vende om til Herren Jesus og så holde oss i ro, slik at Herren ved sin Ånd kan få tale til oss i stillhet, slik at vi kan få en ubeskrivelig tillit til Jesus. Han har lovet å være med oss hver eneste dag her på jorden, for så å ta oss opp til seg i Himmelen.

Israelfolket fikk først dette tilbudet fra Herren, men de ville ikke holde seg i ro, slik at Herren kunne få frelse dem, redde dem ut fra fiendene.

Dagene våre her på jorden er talte av Herren for enhver av oss. Vi vet ikke når våre dager er slutt her på jorden, men har vi tatt imot frelsen i Jesu navn, så har Jesus lovet være med oss hele veien. Kong Hiskia fikk beskjed av Gud at hans dager var fullendt, han måtte berede seg å møte døden. Da gråt og bad kongen høyt innfor Gud i sin seng og Gud hørte hans bønn og la 15 år til hans oppholdsdager på jorden.

Leste nylig om en kvinne som hadde kjempet med en sykdom i lengre tid, men nå virket ikke flere medisiner på sykdommen og legene sa at hun måtte forberede seg på å dø.

Hun var ikke redd for å dø, men elsket å leve enda en stund på jorden, men innså at tiden for henne nå løp ut. Vitnesbyrdet hun ga før hun døde var , at alle de flotte ordene som sies i en begravelse, hadde hun de siste dagene før hun døde, hørt fra familie og venner. Det gjorde inntrykk på henne. «I himmelen vil jeg sitte og vente på alle de jeg er glad i. Vi møtes igjen. Jeg er ingen veldig troende person, men jeg har tro på at det ikke er slutt når jeg har sovnet inn,» sa hun.

«Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12

«Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet.» Sal 73,24

Salmisten har funnet fasiten. Gud leder ham ved sitt råd, og deretter tar Gud han opp i herlighet. Salmisten stiller seg et spørsmål :

"Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden.»

Salmisten vet om enn hans kjød og hans hjerte skulle svikte , så er Gud hans hjertes klippe og hans del for evig. For han har sett, at de som holder seg borte fra Gud  går til grunne. Ja, Han utrydder hver den som faller fra Ham .

Salmisten fikk ikke oppleve å se Jesus , da han levde på jorden, men han visste at en dag så ville Han møte ham i Himmelen. For den som setter sin lit til Herren blir aldri til skamme.

Valgresultatet for stortingsvalget 2017 ble som hver enkel sådde. Det er rart at også i politikken oppstår to grupperinger, akkurat som i den åndelige sfære. 

Jesus snakker om to dyreslag som en dag vil bli skilt fra hverandre. Det er geitene på venstre siden og sauene på høyre siden. Hvem som nå klikker seg sammen i Stortingets saler er enda for tidlig å vite. Hverdagen blir sikkert som før, for det gjelder nemlig å ha fred i hjerte. Og Fredsfyrsten er nemlig Jesus uansett om verden håner og spotter hans navn i dag. Vi nærmer oss dagen da «høsten» på jorden er kommet.

«Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.» Matt 25,32-34

«Gled deg i din ungdom, du unge! La ditt hjerte være vel til mote i din ungdoms dager. Vandre på ditt hjertes veier og etter det dine øyne ser. Men vit: for alt dette vil Gud føre deg fram for dommen.» Fork 11,9

Vi som er eldre kan stadfeste dagens drypp, vi har vært i ungdommens vilkår, og vi syntes alt var topp. De som var eldre var å se på som gammeldagse, mens vi som var ungdommer skulle forandre verden. Men årene har gått og i dag må jeg sanne at Herrens veier er uransakelig. Den som tar imot frelseren Jesus i ung alder, han vil få glede og fred oppover i ungdomsalderen.

Hva er en ungdom hekta på i dag? Facebook, dataspill og andre tekniske ting. Pluss det som følger med ungdommens utviklingstrang, kjærligheten.  Her er det dagens drypp forteller io korthet : Du har lov til alt, bare fryd og gled deg. Bare gjør alt etter hjertens lyst av det du ser på av filmer og andre dataspill. La dine lyster få utfolde seg, men vit sier Forkynneren : «for alt dette vil Gud føre deg fram for dommen.»

Det betyr at Gud vil kreve oss alle til regnskap for vår livsførsel på «dommens dag». Her kommer Jesus inn med vår redning for evigheten. For den dagen vi kommer for «dommen», vil Gud se etter om vårt navn er oppskrevet i Livets bok. Står ikke navnet der, må vi ta alle våre synder mot Gud selv og vi føres da ut fra Guds himmel for all evighet og ned til Satans evige mørke.

La oss derfor både gamle og unge bli hekta mer og mer på Jesus. Hver den som tar imot Ham som sin frelser, gir han løfte om evig liv hjemme hos Ham. Dette er som valget i dag:

Ditt valg bestemmer din framtid! Velg derfor rett, og velg i tide, før du eldes og vil si : Det behager meg ikke! Godt valg!

«De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam.» Sal 34,6

«Det var mange av samaritanerne fra denne byen som trodde på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: Han har sagt meg alt det jeg har gjort.» Joh 4,39

Når du møter et menneske som sier deg alt det du har gjort, vil du ikke da lurt på hvilket menneske dette var ? Det var det denne kvinnen gjorde, hun hadde fått svar på alle sine spørsmål av Jesus.

Jesus ville ha kvinnen i frihet og derfor sa han til kvinnen: «Gå og rop på mannen din, og kom så hit.» Men kvinnen sa at hun hadde ingen mann. Jesus ga henne honnør for svaret . «Med rette sa du: Jeg har ingen mann! For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant.»  I dag ville en «samboerkvinne» nok gått å hentet samboeren, som ikke var hennes mann. Hun hadde før hatt 5 menn som hun var gift med.

Kvinnen sa da til Jesus : «Herre, jeg ser at du er en profet! Våre fedre tilba på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en bør tilbe.»

Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.»

Når Jesus kaller oss til å bli hans disipler, så vet han om oss hva vi må oppgi. Vi må overgi oss til Jesus frivillig og uten tanke på egen vinning. For Jesus sier at vi hver dag må ta vårt kors opp for å følge Ham. Har verden forfølgt Jesus, så vil den også forfølge oss som er hans disipler.

La oss holde oss til sannheten, den setter oss fri og vi får hvile ved Jesu føtter.

Ha en riktig god helg!

«Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.» Lukas 10,42

«Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Joh 14,6

Et menneske som ikke har liv i seg, er et dødt menneske. Livet blir holdt i live av en blodpumpe som pumper ut blod til kroppens organer. Stopper blodpumpen i et menneske, så er livet på jorden over. Men med samme livet ebber ut, stivner menneskekroppen til, og ånden og sjelen forlater kroppen.  De som hører Jesus til er alt transportert av engler til Guds paradis i himmelen, der begynner et åndsliv i Jesus nærhet. Forfatteren av Hebreerbrevet uttrykker seg slik i kapitel  12,22-24:

«Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod." Hebr 12,22-24

Jeg forstår ikke at menneskene ikke vil tro på Jesus som var synlig iblant verdens folk i den tiden, og viser seg synlig for mange lengtende mennesker. De fleste tror i sitt hjerte at Jesus var en mann som gjorde gode ting for menneskeslekten, men de tør ikke å tro på ham i dag som en verdens frelser. Å være en Jesu disippel i dag er så stort at ingen av oss kan fatte og forstå det med våre tanker. Jesus er kjærlighet og derfor er vi nødt til elske hverandre om vi skal være Guds tjenere. Vi må ta opp vårt kors hver dag og følge i Jesu fotspor. Det kan koste oss livet, men hva gjør det når Jesus gir oss livet for evig.

«Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!» Matt 10,28

«Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Joh 14,6

Et menneske som ikke har liv i seg, er et dødt menneske. Livet blir holdt i live av en blodpumpe som pumper ut blod til kroppens organer. Stopper blodpumpen i et menneske, så er livet på jorden over. Men med samme livet ebber ut, stivner menneskekroppen til, og ånden og sjelen forlater kroppen.  De som hører Jesus til er alt transportert av engler til Guds paradis i himmelen, der begynner et åndsliv i Jesus nærhet. Forfatteren av Hebreerbrevet uttrykker seg slik i kapitel  12,22-24:

«Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod." Hebr 12,22-24

Jeg forstår ikke at menneskene ikke vil tro på Jesus som var synlig iblant verdens folk i den tiden, og viser seg synlig for mange lengtende mennesker. De fleste tror i sitt hjerte at Jesus var en mann som gjorde gode ting for menneskeslekten, men de tør ikke å tro på ham i dag som en verdens frelser. Å være en Jesu disippel i dag er så stort at ingen av oss kan fatte og forstå det med våre tanker. Jesus er kjærlighet og derfor er vi nødt til elske hverandre om vi skal være Guds tjenere. Vi må ta opp vårt kors hver dag og følge i Jesu fotspor. Det kan koste oss livet, men hva gjør det når Jesus gir oss livet for evig.

«Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!» Matt 10,28

«De har fornektet Herren og sagt: Han er ikke til! Det skal ikke komme noen ulykke over oss, sverd og hunger skal vi ikke se.» Jer 5,12

I disse valgtider fikk jeg dette emnet om «De syv fjell» fra en broder:

1. Den norske skole trenger å slippe til Gudsord.

    Det er mange lærere som ikke får slippe til som en salvet lærer.

    Det er for mange lønnstakere, de mangler den kreative gaven.

2. De som gjør tjeneste i helse og omsorg trenger også å formidle

     helbredelse.

3.  Den politiske ledelse mangler i mange tilfeller gaven til å høre                   
     fra mesteren og lytte til hva som er menneskets behov.

4.  På markedsplassen har Gud også en modell, den gjelder 

      ledelse og de ansattes oppførsel.

5.   Vi som tror på Gud, har i stor grad forlatt Guds modell i det

      økonomiske område. Bankene har nesten blitt vår trygghet,

      likeså har Nav blitt en hjelp, så vi har nesten ikke bruk for Gud.

      Apostlene fulgte Guds modell når det dreide seg om økonomi.

      De hadde omsorg for hverandre.

6.  Innen kultur og kunst har vi gitt fienden rom, og det har ført til

     urein kunst og pervers kultur. Guds kultur er rein og Hans 

     kunst er i harmoni med skaperverket. Dette skal vi ta tilbake.

7.  Design og Oppfinnelser er noe som ligger på Guds hjerte.

     Disse områder skal vi ta tilbake. Jeg jobber med å bygge opp 

     en Talentfabrikk.

«David bar seg klokt at i alt han tok seg fore, og Herren var med ham.» 1 Sam 18,14

«La en annen rose deg og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne lepper!» Ordsp 27,2

Trenden i dag er at du må skryte av deg selv. Skal du søke om jobb, så må du skryte av alt du er dyktig på.

Før var det regnet som en frekkhet om du la ut om deg selv hvor perfekt god du var på alle ting. Nei, en fikk andre til å skrive eller beskrive din kunnskap.

I dag brukes facebook til å vise hva du gjør i fritiden og søker du arbeid så er det facebook - siden  arbeidsgivere oppsøker. De finner snart ut om du er en arbeider en kan satse på.

Det går imot høst og ungdommen er begynt på et nytt skoleår, et skoleår som vil gi dem kunnskap om livet som venter der framme.

Å bli en kristen er ikke det helt store for en ungdom i dag, selv om vi ser lysninger i dag, flere og flere søker meningen med livet sitt og da kommer Jesus inn i deres tankegang.

Slipper ungdommen Jesus inn i hjertene, så vil Norge se en ny endring i levemåten. Da mener jeg ikke noe religiøst, men en ekte hengivenhet til frelseren Jesus.

Er du en leser som ikke har vært inne på siden før, prøv å slippe Jesus i ditt hjerte.

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt 11,28

«Da sa folket til Samuel: Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få fatt i disse mennene, så vi kan drepe dem! Da sa Saul: På denne dagen skal ingen drepes, for i dag har Gud frelst Israel. Og Samuel sa til folket: Kom, la oss gå til Gilgal for å stadfeste kongedømmet der! Da gikk hele folket til Gilgal. Der i Gilgal gjorde de Saul til konge for Herrens åsyn. De ofret fredsoffer for Herrens åsyn, og Saul og alle Israels menn gledet seg meget.» 1 Sam 11,12-15.

Bakgrunnen for denne historien var at Israels fiender, ammonittene med Nahas i «sjefsrollen» dro opp og slo leir ved Jabes i Gilead. Folket i Jabes kom da ut til ammonitten Nahas : «Slutt en pakt med oss, så vil vi tjene deg.» Men ammonitten Nahas svarte ok, men på det vilkåret at det høyre øyet skulle stikkes ut på dem alle. Det var vanæren Nahas ville legge på hele Israel. Da ba Jabes’ eldste om å få en frist på sju dager, slik at de fikk tid til å sende bud rundt om i hele Israels land om kravet. Om det da var ingen som ville hjelpe dem, så ville de overgi seg til Nahas. Resultatet ble at kong Saul og profeten Samuel tok kampen opp mot ammonitten Nahas og drepte nesten hele hans hær.

Folket sa da til Samuel det som dagens drypp sier. Da sa kong Saul at på denne dagen skal ingen drepes, for i dag har Gud frelst Israel.

Folket i Israel hadde to valgmuligheter imot fienden. Overgi seg til fiendens vilkår for å inngå en pakt eller ta kampen fysisk opp mot ham.

De valgte det siste og seiret for Gud lot de vinne over fienden. 11. september har vi et politisk valg for landets politikk de neste fire kommende år.

Hvilke partier er det som er villige til å gi folket en trygghet imot «fiendene» som truer oss? Vi vil ikke miste våre velferdsgoder, vi vil beholde vår kristne kultur og arv.

Hvem villige til å løfte barn og ungdom i disse «facebook» tider ? Hvem er villige til sette opp grenser for de unge, så langt men ikke lenger. Klapp og klapp uten å fortelle dem hva som vil dem glede framover i oppveksten. Jeg ble en troende fordi jeg hadde gått på søndagsskolen og Jesus ble levende for meg i tyveårene, senere har jeg hatt en spennende og trygg tid oppover.

La oss be om at folkets røst er en tillitsvekker for landets ve og vel.

For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss. Jesaja 33,22

Stirr på hverandre og bli forvirret! Stirr dere blinde, og vær blinde! Dere er drukne, men ikke av vin. Dere raver, men ikke av sterk drikk. Jesaja 29,9

Hvor er Gud sier de ikke troende kristne ? Ja, om vi sier at Gud er i sin himmel, så sitter smilene løst. Gud har alltid hatt problemer med oss mennesker, også da når vi ikke hadde frelsen i Jesus, men hans folk, jødene, var ikke alltid lydige mot Gud. Når vi ser på menneskene rundt oss, som ikke forstår Guds ord , så ligner det på tiden Gud beskrev jødenes situasjon:

"For Herren har utøst over dere en dyp søvnens ånd. Han har tillukket deres øyne - profetene. Og han har tildekket deres hoder - seerne. Slik er synet av alt dette blitt for dere som ordene i en forseglet bok. Gir en den til en som skjønner skrift, og sier: Les dette! - så sier han: Jeg kan ikke, for den er forseglet. Eller en rekker boken til en som ikke skjønner skrift, og sier: Les dette! - så sier han: Jeg skjønner ikke skrift. Og Herren sier: Fordi dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er et menneskebud som de har lært," Jes 29,10-13

«Jeg tror vi trenger å grunne på Guds ord og følge Hans ordninger, skrev en broder til meg,» med følgende tanker. «Ordet er åndens sverd, det har to egger det kløver hjertets tanker og fornyer vårt sinn så vi kan, ved Guds nåde være Hans Ambassadør i denne verden. Det er kun vår ånd som er født på ny. I vår ånd er vi rettferdiggjort, hellige, helbredet og satt fri fra fattigdom. Vår oppgave er å la ordet forvandle oss, så vi ikke lar oss kontrollere av følelser, våre tanker, meninger. Men la Guds ord være det som bestemmer over vårt nye liv i DHÅ .»

God helg alle sammen!

«..for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg.» Apgj26,18

«Og Herren sier: Fordi dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er et menneskebud som de har lært,»  Jes 29,13

Avdøde pastor David Wilkerson tok til tårene da han talte over den tragiske utviklingen innenfor deler av den karismatiske kristenheten som har vært preget av lykkereligion, lattervekkelser og fenomener som i realiteten har brakt skam og vanære over Guds hellige navn. Har vi fått skarer av selvopptatte troende som har hengitt seg til overfladiske latterseanser som minner mer om fyllefester enn et møte med den hellige Gud? Kan vi bli så skeptiske til alt som skjer under dekke av at dette kan umulig  være av Gud.  Mye av det som har skjedd i enkelte karismatiske kretser minner mest om klovneri, sier de mer «rolige kristne menneskene», dette fordi møtene hvor kjente predikanter taler , kan det høres hundeglam, uling ,ukontrollert latter og mange ruller seg rundt  på golvet. Guds ord sier:

«Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren.» Heb 12,14

- Den Hellige Ånd er kommet for å overbevise om synd, rettferdighet og dom.

«Da fyltes vår munn med latter, vår tunge med jubel. Da sa de blant hedningene: Store ting har Herren gjort mot disse!» Sal 126,2 

«Farer jeg opp til himmelen, er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.» Sal 139,8

Livet her på jorden kan for mange virke helt meningsløst. De finner aldri fred i sitt indre, men må stadig flykte fra sted til sted. Men hva flykter de fra? Jo, mange flykter fra Gud. Jesus kaller på dem dag og natt og ber dem komme til Ham, som er Veien, Sannheten og Livet. De er som oftes bønnebarn og da blir det hardt å stå imot kallet fra Jesus : Kom til meg!

En skriver på Internett:

«Tenkte å ta sitt eget liv, for å slippe mer ondt i livet. Men da jeg stod klar til å ta mitt liv, møtte Gud meg og viste meg at jeg ble ikke kvitt problemet mitt i dødsrike heller, det ville bli bare verre.» Da forstod han at han hadde møtt Gud . «Jeg gir meg over til deg,» sa mannen, og så begynte en vandring med ham, ikke med et helt hjerte, men han visste at utenom Gud kom han ikke.

I dag er han født på ny og har funnet Jesus Guds sønn i sitt liv.

En trofast bedende kvinne sa følgende: «Har et menneske det ikke rent utenfor seg, så har det menneske heller ikke det rent innvendig.»

Det hun mente var at menneskene måtte ha det i orden utvendig om vedkommende skulle ha et hellig og godt liv innvendig. Hun ville snart oppdage om det utvendige bare var «fasadebelysning», for innenfor var det bare rot i hele sjels- og åndslivet.  Da hjelper det lite i lengden med et alfa-kurs i god moral eller en fariseerisk  bokstavtro som viser at det er forordninger og systemer i ditt indre som styrer livet ditt.

«Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.»Apgj 2,38

"Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud. Ond og avskyelig er deres ferd, det er ikke noen som gjør godt. Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er noen forstandige, noen som søker Gud. De er alle veket av, alle sammen fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste. Forstår de da ingen ting, disse som gjør urett, disse som eter mitt folk som de eter brød. På Gud kaller de ikke. Da ble de grepet av stor redsel, de som ikke kjente redsel. De leirer seg imot deg, men Gud vil spre deres ben. Du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem. Å, om det ville komme frelse for Israel fra Sion! Når Gud gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde seg, Israel glede seg." Salmene 53:2-7

Salmisten har notert seg dårens utsagn: «Det er ingen Gud.»

Da tenker jeg: Du verden så mange «dårer» vi har bare i vårt land i dag.  Omkring halvparten av den voksne befolkningen tror ikke det finnes en Gud.

Hva sier salmisten videre? Jo, «Ond og avskyelig er deres ferd, det er ikke noen som gjør godt.»

Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er noen forstandige, noen som søker Gud.

Resultatet Gud kommer fram til er nedslående – «De er alle veket av, alle sammen fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.» På Gud kaller de ikke.

Salmisten sukker i sitt hjerte: «Å, om det ville komme frelse for Israel fra Sion! Når Gud gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde seg, Israel glede seg.»

Jesus kom med frelse for Sion og for oss hedninger. Vi lever i «nådetiden» - Jesus sa at alle dem som tok imot hans navn, de som tror på ham, de ga han rett til å bli Guds barn.

Når det går godt for Israel, da vil det også være gode tider for Guds menighet. Når «menigheten» og Israel står sammen, da kommer Jesus snart tilbake for å hente sin «brud».

Israel vil bli lurt inn i en fredsavtale som Antikrist står bak, men da han krever tilbedelse som Gud, da åpnes Israels øyner. Vi er blitt lurt! De vender Antikrist ryggen og drives ut til en plass Herren har gjort i stand for jødene. Jfr. Åp 12,6.

"Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningenes tider er til ende." (Luk 21,24)

Jesus profeterte svært detaljert om Jerusalems fall i år 70 e.Kr.  Fra da av skal Jerusalem være nedtrådt av hedninger (ikke-jøder) en ikke angitt periode. Perioden kalles 'hedningenes tider" - det er menighetens tid eller «nådetiden» på jord, da evangeliet skal forkynnes for alle folkeslag.  Vi vet at i 1967 ble Jerusalem igjen på jødenes hender, men forsvarsministeren ga tilbake Tempelområdet ,derfor ble ikke «hedningenes tider» ute. Den vil avsluttes en dag – ja, den dagen Herren Jesus kommer igjen.

Jerusalem er blitt til en løftestein for alle folkene, akkurat slik Sakarja 12,3 sier skal skje. Men alle de som løfter på den steinen, skal såre seg selv. Ja, det er  jordens hedningefolk som skal samle seg mot landet Israel og Jerusalem blir «tornen» i kjødet for verdens land. Vi ser i dag at muslimene krever «gamlebyen»- den østlige delen av Jerusalem tilbake.  De krever også en egen palestinsk stat, de vil ha landet Israel delt. Men de snakker med to tunger, for de samme palestinerne og alle arabiske stater vil kaste alle jøder på havet. Ordbruken deres om en jøde er ikke oppbyggende til fred. På deres kart er ikke Israel å finne i dag.

Vi som er kristne må mer enn før ha blikket festet på Jesus. La oss berede oss for å møte Jesus, når han snart kommer for å hente sin brud. Da vil vi senere få oppleve den nye jord og det nye Jerusalem sammen med Jesus Kristus. Dette framtidshåpet er gitt for alle - også for jødene - såfremt vi tar imot Jesus Kristus, Messias, som vår frelser.

Tegnene i tiden tyder på at Jesus Kristus kommer snart igjen. Måtte vi være beredt til å møte Jesus Kristus, verdens Frelser, med glede!

«Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.» 1 Tess 4,17

« Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen. Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg. Å forstå dette er for underlig for meg, det er for høyt, jeg makter det ikke. Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?» Sal 139:1-7.

Nå er det like mange nordmenn som svarer ja som nei på spørsmålet «Tror du på Gud?», skrev media i mars 2015.

38 prosent svarte JA/NEI til spørsmålet.  24 prosent svarte «usikker».

Hva vil Ola og Kari svare om de leser dagens drypp? Dagens drypp er skrevet av profeten og kongen David. Han hadde erfart alt dette han skriver og Guds allmakt hadde han møtt mange ganger. Han falt i stor synd en gang. Han tilegnet seg en annen manns kone og gjorde henne gravid. Mannen til konen tok han indirekte livet av. Barnet som var unnfanget døde etter fødselen. Profeten oppsøkte David og sa hva hvilken synd han hadde gjort. David innså sin synd og bad på sine knær Gud om tilgivelse. Gud så hans oppriktige anger og tilga ham. Senere ble kvinnen hans kone, da mannen falt i krig. Han fikk da en sønn med henne som ble husket av alle den dag i dag, hans navn er Salomo.

Tenk , akkurat nå mens jeg sitter og skriver ned dette «dryppet», så vet Herren det. Han vet hvilke ord jeg kommer til å skrive ned før jeg har skrevet dem.

For en allmektig Gud vi har, og så sier 38% at de tror ikke på Gud og 24% er usikker.

For den som ikke vil tro, han er der ikke bevis mulig. Han vil ikke tro uansett om Jesus stod midt foran ham. Eller ville han det da? Ja, faktisk tror jeg det.

Men en ting er sikkert, leser du ordene til David i denne salmen, så er det ikke lett å tro at David lyver. Men en dag vil komme for alle da denne teksten oppfylles:

Ved meg selv har jeg sverget, et sannhetsord er gått ut av min munn, et ord som ikke skal vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge meg troskap. Jesaja 45,23

God helg!

«Hold opp, og kjenn at jeg er Gud! Jeg er opphøyet blant folkene, opphøyet på jorden.» Sal 46,11 

Vi lever i en veldig turbulent tid. Kunnskapen blant menneskene på jorden er blitt stor, akkurat som profeten Daniel sier kap 12,4.

Det går imot en finale på jorden. En dag for oss er 1000 år i Guds øyne og 1000 år som en dag (2 Peter 3,8), så da er det ikke så rart at ikke Jesus alt er kommet tilbake. Han sier i  Lukas 13,32 : «Gå og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig.»

Om en «oversetter» disse ordene til Jesus etter Guds målestokk, så vil det bety at Jesus har nå snart drivet ut onde ånder og helbredet syke i snart 2000 år (2 dager). Jesus ropte ut fra Golgata kors i år ca 33 : «Det er fullbrakt!» To dager fra da skulle bli 2033 for oss. «Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen.» Mark 13,32 .

Salmisten proklamerer oppskriften for seier , som også gjelder for oss i dag:

«Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor.Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjell skakes i havets hjerte, om dets bølger bryter og bruser, og om fjell skjelver ved dets overmot. Sela.En strøm - dens bekker gleder Guds by, Den Høyestes hellige bolig. Gud er midt i den, den skal ikke rokkes. Gud hjelper den når morgenen bryter fram.Folkeslag bruste, riker ble rokket. Han lot sin røst lyde, og jorden smeltet. Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.» Sal 46,2-8

"Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere tvesinnede!" Jak 4,7-8

Husk at det er ingen fordømmelse for dem som tilhører Jesus Kristus. Vi er dømt ikke skyldig for alle dem som tilhører Ham og ikke bare det, vi er dømt ikke skyldig for all evighet. Derfor vil Jesus at vi skal stole på ham og ikke være redde, for Han er vår styrke, vår lovsang og din og min frelse. Kan vi få noen bedre evighetstilbud?

Men dette tilbudet er avhengig av, at vi ikke lever i kjødet, men at vi er i Ånden, sant Guds Ånd bor i oss.  Skulle noen ikke ha Kristi Ånd, da hører de ikke Kristus til, sier Paulus i Romerbrevet 8, vers 9.

Jeg tror Jesus kommer meget snart for å hente sin brud. Tegn i vår tid viser dette klart , og basunen skal lyde, og overengelens røst skal høres og Jesus kommer ned i lufthimmelen for å hente sin dyrt kjøpte brud.

Hvordan er det med oss? Lever vi i Den Hellige Ånds «åpenbarelse» slik at vi kan høre signalene fra Den Hellige Ånd, der hans røst lyder : «Gjør dere rede, Jesus kommer snart?»  Våre blikk vendes i ånden imot det himmelske Jerusalem, det er det som er vårt hjemland, og dit skal vi. Inntil den dagen kommer , så la oss vinne så mange mennesker som mulig for Jesus. 

«Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.» Matt 24,44

«Jeg vet om din trengsel og din fattigdom - men du er rik - og om spotten fra dem som sier de er jøder, men ikke er det, men er Satans synagoge.» Åp 2,9

Her er det to typer jøder som nevnes; de som er virkelige jøder, og de som bare kaller seg det i navnet, og ikke er det i gavnet.

En jøde er en som er lydig mot Gud, og rettferdig innenfor Guds lover, spesielt Moselovene (fra Mosebøkene i Det Gamle Testamente). De som tilhører Satans Synagoge har satt Talmud foran Torahen. Torahen (det gamle testamente) er ikke deres åndelige basis. Satans Synagoge følger en Babylonsk mysteriereligion, som i sin form er satanisk og svært fiendtlig mot alle andre enn de som tilhører Satans Synagoge, spesielt nedlatende og fiendtlig mot kristne. Deres hersker, som er Anti-Krist, vil komme til å sitte på sin trone i Jerusalem. Han som vil skjenke dem verdensherredømme.  Han blir den politiske hærfører som Kristus aldri ville være for dem. De mener at de er utvalgt og bedre. Det eneste de er utvalgt til er å vise oss er hvordan Guds barn overhodet ikke skal opptre, og hvordan Satans barn opptrer, slik at vi kan velge på fritt grunnlag, bevisst, om vi skal være med dem eller mot dem. Jesus sier til menigheten i Efesus at de har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og at den har funnet at de er løgnere.

Guds menighet i dag står overfor en ny utfordring , nemlig å prøve dem som sier de er flyktninger og ikke er det. Jeg avslutter dryppet med noen som lurte Josva og hans folk i sin tid:

«De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte, gjør nå en pakt med oss! Men Israels menn sa til hevittene: Kanskje bor dere her midt iblant oss, hvordan kan vi da gjøre noen pakt med dere? Da sa de til Josva: Vi er dine tjenere! Og Josva sa til dem: Hvem er dere, og hvor kommer dere fra? De svarte: Dine tjenere kommer fra et land langt, langt borte. Vi kommer for Herrens, din Guds navns skyld, for vi har hørt ryktet om ham og alt det han har gjort i Egypt, Her ser dere brødet vårt. Det var varmt da vi tok det med oss hjemmefra den dagen vi dro av sted til dere, men se hvor tørt og smuldret det er! Og her ser dere vinsekkene våre. De var nye da vi fylte dem, men nå er de sprukne. Og her ser dere klærne og skoene våre, de er blitt utslitt på denne lange, lange reisen. Da tok mennene og smakte på nisten deres. Men Herren spurte de ikke til råds. Josva tilsa dem så fred og gjorde pakt med dem om at de skulle få leve, og menighetens høvdinger avla ed på dette. Men tre dager etter at de hadde sluttet pakt med dem, fikk de høre at de var naboene deres og bodde midt iblant dem.» Josva 9,6-9,12-16

"Med begge hender arbeider de på å få det onde til å synes godt. Fyrsten krever, og dommeren er villig mot betaling, og stormannen sier hva han ønsker, og slik vrir de det til. Den beste av dem er som en tornebusk, den ærligste verre enn en tornehekk. Dine vekteres dag kommer, da du blir hjemsøkt. Da blir de rådville." Mika 7:3-4

Om 22 dager er Stortingsvalget 2017 i gang. Dette valget er mer enn et stortingsvalg, det er vår avgjørelse om framtiden vår. Om vi ser oss tilbake til 1945, da ble landet og folket fritt for Hitlers rike. Folket var i seiers rus i flere dager, ja, uker etter 8. mai 1945. Det var lenge uvisst hva tyskerne i resten av Norge ville gjøre i sluttfasen, men det endte med at de overga seg natten mellom 8. og 9. mai 1945. Norge var nå et fritt land igjen og alle de som hadde flyktet fra landet under krigen, kom nå tilbake , de som ikke hadde mistet livet.

72 år er passert siden freden kom. Vårt land har ikke hatt krig på hjemlig grunn, men som Nato-medlem har vi stillet våre folk til disposisjon for deltakelse i krig i utlandet. I dette valgåret er vi opptatt med flyktninger som har økt i vårt land også. Som en kristen nasjon har vi alltid vært åpne for å hjelpe nødlidende, det være som u-hjelp eller å motta flyktninger fra krigsherjede land. Vår tro er tuftet på Bibelens lære, selv om vårt land har fått en økning i den humanistiske tanken, men de fleste flyktninger har sin tro tuftet på Koranen. 

I disse dager opplever Europa en voldelig utvikling innen «flyktninger» som dreper uskyldige mennesker med å påberope seg Korans tro og lære. Som kristne regnes vi av dem som vantroende mennesker og de kan drepes etter Koranens bok. Dette har skapt en frykt i folket i Europa og det slår ut i det praktiske liv. Derfor er dette stortingsvalget et avgjørende valg; for hvordan vil de politiske partiene takle dagens flyktningspolitikk. Kan vi ikke lenger gå fredelig rundt på gater og streder uten å bli antastet ?

Dagens drypp peker på en sannhet, nemlig at «Med begge hender arbeider de på å få det onde til å synes godt.»

«Så kommer de til deg i store skarer. De setter seg foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de lever ikke etter dem. Med sin munn taler de mye om kjærlighet. Men deres hjerte har lyst til urettferdig vinning.»  Esek 33,31

«La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.» Joh 14,1-3.

Jeg husker en opplevelse en kvinne i Sør-Amerika skrev om på internett . Hun ble som Paulus opprykket til himmelen og møtte Jesus, der bl.a. Jesus sa at  «Mitt folk har sviktet sin oppgave.» Hun fortalte videre:

«Vi så himmelske herskapsboliger og tusenvis av engler som bygde på dem. Noen av englene bygde veldig fort, andre bygde veldig sent, og andre igjen bygde ikke i det hele tatt.» Hun spurte Herren om hvorfor noen engler bygger raskt, mens andre bygger tregere, og at noen har sluttet helt å bygge? Herren forklarte da at det er på samme måte som hans folk jobber på jorden. Englene jobber i samme farten som hans barn gjør det på jorden. Herren sa videre, at hans folk sprer ikke ut evangeliet lenger, de faster ikke lenger, de går ikke ut på gatene og deler ut traktater og forkynner sannheten lenger. Herrens folk skammer seg. Hun ble bedt om å si til hans folk at de må komme tilbake til de gamle stiene. Englene hun så som ikke gjorde noen ting, tilhører de menneskene som har forlatt Herrens stier. «Si til Mitt folk at de må komme tilbake til de gamle stier» (Jer 6,16) og da Han sa dette begynte Jesus å gråte…

«– Gå og fortell Mitt folk at de må søke Meg, for Jeg vil gå, – Jeg vil gå, – Jeg vil gå, – til et folk som søker Meg i ånd og sannhet, – til et folk som er klare, – til et hellig folk.» Og gråtende sa Han; «Jeg kommer, Jeg kommer!»

Da forsto hun hvorfor Jesus gråt, fordi Han kommer tilbake, men ikke for å hente de halv-hjerta. Han vil bare komme tilbake for det folket som søker Han i ånd og sannhet.

«Jerusalem, Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvorofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke.» Matt 23,37

God helg!

«Igjen talte han til dem: Jeg går bort, og dere skal lete etter meg. Og dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme. Judeerne sa da: Han vil vel ikke ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme? Han sa til dem: Dere er nedenfra, jeg er ovenfra. Dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at JEG ER den jeg er, skal dere dø i deres synder.» Joh 8,21-24

Jeg tror denne samtalen mellom Jesus og judeerne gjenspeiler livets utgang for menneskene her på jord. Jesus visste at tiden for hans oppdrag på denne jord nærmet seg slutten. Derfor sa han til judeerne at snart gikk han bort fra dem, og da ville de lete etter ham. Men dit han gikk bort til kunne ikke judeerne komme. De sa da : Han vil vel ikke ta sitt eget liv?5

- Leste forleden om et ektepar på 91 år som hadde planlagt med hverandre, at om den dagen kom atikke lenger kunne ta vare på hverandre, så ville de forlate verden sammen. Åssen kunne det gå til? Jo, de søkte om aktiv dødshjelp i sitt land, som tillot eutanasi, som betegner en handling der legen forkorter en pasients liv. Oftest gjøres det ved hjelp av en sprøyte med medikamenter.

Mannen fikk hjerneslag for fire år siden. Siden da hadde han blitt tatt vare på av kona. Allerede den gang hadde paret begynt å tenke på aktiv dødshjelp. Da mannen fikk diagnosen dødelig demens, begynte paret, i samråd med familien, prosessen med å søke om aktiv dødshjelp, slik at paret kunne dø sammen.

- Det ble klart at de ikke kunne vente for lenge. Legen konkluderte med at mor var mentalt frisk, men hvis far døde kunne hun bli så desorientert at hun måtte på sykehjem, noe hun absolutt ikke ønsket. Å dø sammen var deres dypeste ønske. - Omgitt av sine nærmeste, kysset ekteparet hverandre farvel i deres hjem den 4. juli. Deretter døde de.

Hvor kom så ekteparets sjel og ånd etter denne handlingen. Jesu ord til judeerne var at dersom de ikke trodde at«JEG ER den jeg er, skal dere dø i deres synder.» Judas Iskariot, som forrådte Jesus, tok sitt eget liv etter Jesu død på korset. Om han står det i Apgj 1,25 at Judas forlot sin tjeneste og apostelgjerning «for å gå til sitt eget sted.»

Jesus sier : «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Joh 14,6 

«For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. Prøv da hva som er til behag for Herren! Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!» Ef 5,9-11.

Det er et uttrykk vi bruker : «Nei, det der- an-ne, det får jeg langt oppi halsen!»

Bakgrunnen for uttalelsen kan komme om en hører eller ser en person som viser to sider av seg. Den ene siden er da personen er i den« lyse modusen», da er han/hun smilende og blid . Vil gjerne ha en posisjon i de finere rekker av personer og strekker seg langt for å oppnå en anerkjennelse i «den klubben». Utenforstående beundrer vedkommende inntil de også får han/hun langt oppi halsen. Hvordan går det til?

Jo, det er når hverdagen kommer og oppgavene er mer av jordisk karakter enn oppgavene i « klubben». Da er det en oppdager at personen viser en annen side enn i «klubben», da er det «business» reglene som kommer til anvendelse. Her er det ikke lenger den «lyse modusen» som kommer fram, men heller den «ufruktbare mørklagte» siden.  Ordet som da brukes er «fasadebelysning». 

Dagens drypp tar opp nettopp denne siden av vår oppførsel blant menneskene. Paulus oppfordrer oss til å prøve hva som er til behag for Herren! Han advarer oss til å ikke ta del i mørkets ufruktbare gjerninger, men heller refse dem. Menneskene må forvente å møte oss troende som oppriktige ærlige mennesker, ikke mennesker som er lik «verden» i sin oppførsel, uberegnelige i all sin ferd.

«Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv» Jak 1,22

«Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.» Åp 2,4

Når Herren kaller oss inn til stillhet for Ham, er det alltid lett å si at en er opptatt akkurat nå. For du får aldri tid for Jesus om du ikke tar deg tid.

En mann, vi kaller han Sigurd, ble en dag i sommer  grepet av Jesus i sitt indre tankeliv. Han ble en kristen for mange år siden, men det aldri det ordentlige kristenlivet, kjødet i han fikk viljen mest. Han var med andre ord religiøs i sine gjerninger for Gud. Årene hadde gått, ble gift med en troende god kvinne, fikk barn og alt var vellykket for ham «utenpå».

- Men en dag i mai ble han i dialog med Jesus, han måtte bare sette seg ned på badet. For hans indre trosøyet så han plutselig hva Jesus hadde gjort for ham på korset, han hadde sonet hans synd, og gjort han syndfri, kun ved Guds nåde. Han visste dette før, at det var nåde som ga ham rett til å bli et Guds barn. Men det hadde alltid «fulgt»med i tankene hans, at han alltid måtte gjøre noe for å beholde denne nåden.

- Som et lyn fra klar himmel kom en syndsbekjennesle over ham og han måtte bekjenne sine synder overfor Jesus. Da gikk dette med Guds nåde opp for ham og han ser alt som Jesus har gjort for ham. Da han hadde grått over 1 time i Jesu nærhet, hørte han Jesu røst i sitt indre.

-« Er du nå villig til å lide for meg?»

Lide, lide for deg? Han ble litt overrasket med det samme, men etter en kort tenkepause, så utbrøt han : «Ja, Jesus, jeg er villig til å lide for deg!»

Da kom en slik glede gjennom ham fra Jesus, at han kunne nesten fly.

- Sigurds første kjærlighet til Jesus var blitt fornyet og gjenopptatt etter over 20 års dvale. Nå er livet Jesus og hans nåde i hverdagen. Kona merket at hun hadde fått en ny mann og barna likeens. Nå brenner Sigurd for å gi det glade budskapet om Jesus til sine medsøsken i Herren og de ufrelste .

«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri,..» Luk 4,18

"Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt det de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem. Slik har de gjort helt fra den dag da jeg førte dem opp fra Egypt og til den dag i dag. De forlot meg og tjente andre guder. Og nå gjør de slik mot deg også. Men lyd nå deres ord! Du må bare vitne alvorlig for dem og varsle dem om hvordan han vil bære seg at, den kongen som kommer til å råde over dem." 1 Sam 8,7-9

Gud skapte menneskene til å råde på jorden. Adam og Eva hadde et fortrolig forhold til Gud, de møtte ham hver kveld og de snakket sammen. De to visste at det var Gud som hadde skapt dem til mann og kvinne. Men så kom dagen hvor Satan drev sin valgkamp i Guds hage, og han greidde å overtale dem til å lyde hans ord.

Dette valget ble et valg som tok avstand fra Guds ord til dem. Det førte til et skille. De fikk ikke lenger gå i Guds hage, men ble drevet ut fra den pga ulydigheten mot Gud.

Senere økte menneskene på jorden, de valgte aldri å tro på en Gud, men syndet mot ham daglig, unntatt Noah. Han ble funnet rettferdig for Gud og han med sine, til sammen 8 sjeler ble reddet for død og undergang på jorden, syndefloden tok de andre. Utfra Noahs slekt vokste det opp nye slekter og utfra en av disse tok Gud ut Abraham, som slektsfar til hans hus på jorden. Moses ble senere en leder for Guds pakt med Israel folket. Israel ble hans menighet på jorden og Gud sa til dem hvorledes lederen skulle styre folk og landet.

Men så kom dagen da Guds folk så rundt seg og skuet hedningenes demokrati. Hedningene hadde en konge til å styre over seg, og det smittet over på Guds folk.

De ville også ha en konge over seg, ikke en Gud som styrte dem. Derfor sier Herren i dagens drypp til Samuel,  «det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem». Folket valgte en jordisk konge til styre over seg og siden har jordens mennesker vært delt i to flokker. De som tjener Herren og de som tjener verdens gud. Valget for oss mennesker er å tjene den vi tror på.  Jesus er Gudsvalget og Satan er verdensvalget.

11.september 2017 skal vi voksne kvinner og menn i vårt land bestemme hvem som skal styre over oss. 24 partier stiller seg opp som kandidater til styre oss og vårt land de kommende 4 årene. Hvem vil du gi din stemme til? En stemme til partier som river ned vår Guds tro, er en stemme til landets fall.

«Om dere nå bare vil frykte Herren og tjene ham og lyde ham og ikke være gjenstridige mot Herrens ord, men følge Herren deres Gud, både dere og kongen som råder over dere!» 1 Sam 12,14

«For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.» 1 Kor 2,2

Vi sier ofte at vi lever i de siste dager, nådehusholdningens dager. De startet da Jesus døde for oss mennesker på Golgata, da var det fullbrakt i år ca 33 e.Kr., nå lever vi i anno 2017. Frelsesarmeens grunnlegger, William Booth, uttalte følgende profeti om endetiden: 
”I de siste dager skal det bli - religion uten Den Hellige Ånd, kristendom uten Kristus, tilgivelse uten bekjennelse og frelse uten bekjennelse. Politikk uten Gud, himmel uten helvete”.

* Religion uten Den Hellige Ånd-  kjennetegnes best at vi vet best selv hva som skal til for å få alt til å fungere i menighetslivet- Den Hellige Ånd tas ikke med på råd.

* Kristendom uten Kristus – det grunnleggende som kristendommen skal kjennes på er Jesu død på Golgata – Golgataverket – blodet som ble utøst av Jesus for vår  

  skyld. Dette er utelatt mer og mer i forkynnelsen.

* Tilgivelse uten bekjennelse - er du født på ny og kjenner Jesus etter ånden, ikke etter kjødet, da må en be om tilgivelse om vi synder , vi må bekjenne våre feiltrinn. Vi 

   kan ikke synde på nåden.
* Frelse uten bekjennelse -  det er vanlig å si i dag at man er kristen og har en tro, men den innbefatter ikke Jesus Kristus. Man vil ikke være så åndelig å vedkjenne 

  seg Jesu-navnet og bekjenne det for andre, nei, troen har en for seg selv.  Men hva sier Bibelen i Rom.10,10? Jo, at man kan ikke bli frelst uten å bekjenne navnet

  Jesus.
* Politikk uten Gud – vår nasjon setter humanismen i fokus for norsk politikk . Gud settes utenfor , men der materialismen eller andre religioner får overtaket. Det blir

  mest synlig gjennom tankegangen som styrer lovgivningen vår.
* Himmel uten  Helvete – er sant i kristne menigheter i dag . Helvete benektes hårdnakket, også blant bekjennende kristne.  Istedenfor å behandle dette emnet slik

  Bibelen gjør, kutter man det bort  helvete , fordi det vekker forargelse og irritasjon. I slike anledninger ser en bakover til professor Hallesbys tale , hvor han bl.a. sa

  følgende på NRK radio i 1953 :

«Hvordan kan du som er uomvendt, legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet om du våkner i din seng eller i helvete?»

«Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme ihelvete!» Matt 10,28

Ha en god og tankevekkende helg!

«Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. - Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.» Jer 3,22

Nylig leste jeg om en kvinne som ble utsatt for overgrep da hun var 18 år og var dypt kristen ungdom da livet hennes ble forandret på en natt for alltid. Hun var ute på byen med en gruppe venner da hun ble dopet ned og voldtatt av en gruppe menn. Overgrepet skulle senere lede henne til en 12 år lang karriere i sexindustrien. I dag livnærer hun seg som foredragsholder, og har tatt flysertifikat, men livet med Jesus er enda ikke gjenopptatt, men som det lyder i mottoet til Evangeliesenteret : «Ennå er det håp»!

Å være en kristen er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser, jfr. Heb 11,1. Vi opplever så mange demoraliserende hendelser i våre omgivelser, der media er den største produsenten. En evangelist som driver hjelpearbeid i Nepal kunne nylig fortelle om tre unge kvinnelige menighetsplantere som ble mishandlet hardt , da de var på vei for å starte et arbeide i en av byene. To av pastorene deres er fengslet for å spre evangeliet.

Det var den samme gruppe som skulle skyte evangelisten for et halvt år siden, som nå mishandlet de tre kvinnelige menighetsplantere. Gruppen driver et brennende hat imot de kristne, men evangelistens hjelpearbeid i Nepal tar hånd om foreldreløse barn og gir de prostitusjonsofrene en trygg plass å være.

Nylig kom en ung mor ca 15 år, som for noen måneder siden satt på en bro i Nepal og skulle hoppe ut med babyen sin. Ingen ville vite av henne. Mannen hennes tok henne med da hun var 13 år gammel med til India og solgte henne flere ganger om dagen. Hun lyktes i å rømme, men i hennes hjemby visste de at hun prostituerte seg. Hennes foreldre ville heller ikke ha noe med henne å gjøre, men heldigvis tok hun ikke livet sitt, men fikk komme til evangelistens senter og fikk oppleve Kristi kjærlighet og i dag vil hun leve.

«Og jeg er fullt viss på dette at hansombegynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.» Fil 1,6

"En salme av David. Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. Han fornyer min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider." Sal 23,1-6

En søster i Herren drømte om at et fly styrtet ned og da kom hennes kjødelige søster så for henne. Søsteren har ligget til sengs i over 6 år med alzheimers sykdom. Hun er nå så «utenfor» dette jordiske livet, at hun ligger med øynene igjen hele tiden og tar ikke mat til seg lenger.

Søsteren som drømte om flystyrten, bestemte seg for å besøke henne . Men hva skulle hun gjøre for å få vissheten om at hun hadde Jesus i sitt hjerte om hun skulle forlate dette jordelivet? Da fikk hun salme 23 og reiste så inn til henne på sykehjemmet.

Hun strøk sin søster over hodet og da åpnet hun sine øyner og så på henne, og siden  siterte hun salmen og etterpå sang hun sangen : «I Herrens hender, i Herrens hender, der får vi hvile, der er vi trygg. Det kanskje stormer rundt omkring oss, men i Herrens hender der er vi trygg.»

- Da ser hun at det kommer tåre fra hennes øye, som da var lukket igjen og da hun fikk vissheten i sin ånd , om at søsteren hadde Jesus i sitt hjerte. Hun var trygg i Herrens hender om hun nå fikk reise hjem til Ham i himmelen.

Full av glede og takknemlighet til sin Far i himmelen kunne hun dra fra sykehjemmet, for nå visste hun at hennes søster var i Herrens hender.

«Se, Gud er min frelse! Jeg er trygg og frykter ikke. For Herren Herren er min styrke og lovsang. Han ble meg til frelse.» Jes 12,2

"Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg." Gal 2,20

I uken som gikk møtte vi en kristen mann som vi kjente og som vi visste hadde  det tøft i sitt hverdagsliv.  Han gikk bort til min medfølger og fortalte ham da om en oppglødende opplevelse han hadde hatt nylig.

Mannen var så deprimert at han visste ikke ut eller inn av seg, hva skulle han gjøre? 

Plutselig, utav intet ser han en voksfigur foran seg . Denne voksfiguren måtte være Jesus Kristus,  og så skjedde det at voksen flasset av litt og litt av figuren. Snart var alt voksen flasset av og der stod Jesus Kristus

og smilte til ham.

- Nei, nå tenkte mannen, jeg gir opp meg selv, jeg orker ikke lenger dette livet.

-Da sa Jesus, som stod helt levende foran mannen: « Takk for at du endelig ga opp, slik at jeg kan få komme til i livet ditt!»

Fra det øyeblikket skjedde det noe forvandlende med hans liv, alt ble så lett og han gledet seg virkelig i Herren. Nå var alt det negative i hans tankeliv borte, han var virkelig blitt «en ny mann» i Kristus.

Nå ville han bruke livet sitt i Herrens tjeneste framover.

Dette vitnesbyrdet glødet opp oss to også. Jesus lever, han er ikke en voksfigur, men han lever.  Vi har så lett for å ha Jesus som en «voksfigur» , en som ikke lever blant oss, men som vi leser om i Bibelen. La oss få bort alle tankebygninger som har så lett for å bygge seg opp i oss, da livets gjøremål og opplevelser kommer imot oss.

"For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." 2 Kor 10,4-5.

"Ja, du lar min lampe skinne! Herren min Gud lyser opp mitt mørke. For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer. Gud - hans vei er fullkommen. Herrens ord er rent. Han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham. For hvem er Gud uten Herren? Og hvem er en klippe, uten vår Gud? Den Gud som omspenner meg med styrke og gjør min ferd ulastelig. Han gir meg føtter som hindene og setter meg på mine høyder." Sal 18,29-34.

Ja, så er vi tilbake etter en «feriepause» på lufta. Jeg starter med en hilsen fra en ungdom :

«I Jesu styrke.

I går leste jeg salme 18. Da jeg kom til vers 29-34 viste Jesus meg et bilde av hvordan det ser ut når han omspenner oss med sin styrke , det våre øyne ikke ser.

Jeg så meg selv oppreist på en klippe og iført en krigers klær/rustning. Bak meg var himmelrommet fylt av engler. Uendelig mange engler utrustet og klare til kamp. Foran meg var det mørkt og dalen krydde av vanskapte avskyelige skapninger. Skapningene viste en tydelig frykt, og jeg undret på om det var meg som skremte dem. Da vistes enda en ting for mine øyne. Jesus selv sto høyreist, sterk og krigersk bak meg. Han og hans himmelske hær fulgte meg og sloss for meg.

Deretter så jeg meg selv i en hverdagssituasjon der jeg gikk på skolen. Og jeg visste at det er DEN styrken jeg går i, når jeg går i hans styrke.»

«Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde.» Ef 3,16-19

Paulus gikk igjennom mange prøvelser og trengsler, men han visste i sitt indre menneske at ingen kunne rive han ut fra Jesus Kristi kjærlighet. Han hadde fått erfare dagens drypp i praksis.

Vi går inn i en ferietid fra arbeid og skolegang til en rekke kristne arrangement rundt omkring det vidstrakte land. Voksne og unge får god kroppslig mat på fat og åndelig mat i «kopper og kar». Det gir en oppsving i det daglige livet med Jesus.

Hva er det som kan hindre oss i å nå Jesu Kristi fellesskap , når vi kristne kommer sammen?

Vi ser i starten på Guds menighet i Apostelgjerningene 2,42-44 var det var som holdt sammen fellesskapet:

«De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene. Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles.»

Når vi kjenner Kristi kjærlighet, den som overgår all kunnskap, den vil så fylle oss oppriktige troende kristne til hele Guds fylde. Med de ordene vil jeg ønske alle «drypp venner» en riktig god og oppbyggende sommerferie. Herren vet om «høstdryppene» kommer ut i august.

«Innhøstingen erforbi, sommeren ertil ende, menvier ikke frelst.» Jer 8,20

«Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil - han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.» Jak 1,22-25.

Guds ord gir oss kunnskap om å komme igjennom dagene med glede i hjertet. Forutsetningen er at en utfører jobben som Ordet sier .

I disse sommertider opplever vi at Guds ord blir forkynt ut ekstra i media, leirer og private sammenkomster av feriende folk etc. Om Gudsordet blir liggende bare i hodet på de som hørte det, da ble det ikke mere enn en enveiskommunikasjon. Guds ord til vårt øre, men når det blir liggende der, så stopper Ordets utbredelse til omgivelsene og videre ut i verden.

Det sies mange ganger om politikerne, at de prater en masse ord om hva de skal gjøre om vi stemmer på deres parti. Når valget er over stilner ordene som ble talt og løftene om konkrete tiltak uteblir. Om de kan da sies at de var partienes talerør, men fikk ikke være de som fikk oppfylle deres valgtaler. De sviktet i ord og i gjerning. Hva fører dette til for politikerne? Jo, folkets forakt. Demokratiet svekkes og landet vårt armes ut med «fremmedgjøring». Ingen tør å si hva de mener, for frykten kommer over dem. Ikke Guds frykt, men frykt for hva som vil komme.

Det gjelder for oss troende kristne å være Guds disipler, som ikke frykter for kommende tider, for Herren har jo sagt oss hva som vil skje framover. Kunsten er bare at vi holdes «varme» i Åndens nærhet og lyder hans stemme. Særlig når vi vet at ingenting kan skille oss fra Jesu kjærlighet.

«Og Moses gjorde så. Han gjorde i ett og alt slik som Herren befalte ham.» 2 Mos 40,16

«..og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt. Dette er det første budet. Det andre, som er like stort, er dette: Du skal elske din neste som deg selv! Det finnes ikke noe annet bud som er større enn disse.» Mark 12,30-31

Bakgrunnen for dagens drypp kom fra en av de skriftlærde, som hadde lyttet til Jesu undervisning til folket , kom bort til Jesus og spurte ham om hva som er det første av alle budene? Svaret Jesus ga ham er dagens drypp.

Den skriftlærde sa til ham etter dette svaret, at det var sant det han sa. Nemlig at Gud er en og at det ikke er noen annen Gud uten ham. Videre la han til at det å elske ham av hele hjertet og av all forstand og av all makt, og å elske sin neste som seg selv, det er mer enn alle brennoffer og slaktoffer.  Da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham at han var ikke langt borte fra Guds rike!  Etter det svaret var der ingen av de andre som våget å spørre ham mer.

For oss som lever i dag med Jesus i våre hjerter har fått et nytt liv, det gamle livet er borte, for alt er blitt nytt i Jesus Kristus. Vi ble faktisk født på nytt. Ikke i kjødelig forstand, men i vår ånd. Fra den dag fikk vi Kristi sinnelag som overbevise oss om veien vi skal gå hver en dag. Da lærer vi å elske vår neste som oss selv, vi gir dem den samme kjærligheten som Jesus gir oss.

En evangelist reiste til et krigsområde hvor muslimene herjet. Han ble advart av de kristne på stedet han kom til, at vitnet han åpent om Jesus Kristus på gaten, så ville han bli drept av IS folkene på stedet. Han sa at ingen kunne døde ham, for han død en gang før.

De troende innfødte brødrene stod bare forundret tilbake, men han vitnet om Jesus Kristus da en politimann satte geværmunningen rett på brystet hans. Resultatet ble at geværet sank ned og politimannen vinket han bare bort. De andre evangelistene som hadde gjort slike opptreden før , var blitt skudd.

«Men for meg selv akter jeg ikke livet mitt et ord verd, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjenesten som jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.»  Apgj 20,24

«Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!» Sal 139,23-24

Led oss på dine veier Gud, slik at vi ikke snubler og tar en lettere vei videre uten deg, Herre!

Slipper du Herren til i ditt åndelige liv hver tid på dagen, så vil du merke at han gir deg tanker om ting du lurer på og nye ting som du aldri har tenkt på.

Alle har vi «bønnebarn» på vår bønneliste, og da har jeg ikke de oppskrevet på et papir, nei, de ligger i mitt minne i hodet. Men midt i bønnen over mine bønnebarn, så legger Herren til nye navn. Navn som jeg kjenner, men som jeg ikke har bedt for, eller jeg kan få brev anonyme mennesker som ikke jeg alltid kjenner, men som kjenner til meg.

Husker en gang jeg fikk et sånt brev hvor det stod:

« Kjære Hans Halvorsen!

Jeg har lest det du skriver i avisen. Og det er jo rett. Vil du be for meg. Jeg er litt «langt nede». Skal snart inn på Radiumshospitalet. Vil du be om at jeg må få mot og styrke, og legedom. Jeg tror på bønnens makt. Gud velsigne deg og dine.» Hilsen «fornavnet».

Siden har jeg ikke hørt mer fra vedkommende, men jeg kom på den anonyme i mine bønner , at vedkommende måtte få helsen tilbake. Tror hun ble bønnhørt!

Når Herren leder oss inn på sin evighets vei, da får en også nød for de ufrelste. Slik som  i går . Min kone og jeg gikk på butikken og handlet. Plutselig oppdaget kona et av sine bønnebarn i moden alder. Hun fikk sånn nød for å vitne til han om Jesus og evigheten. Så hun spurte ham om han hadde bedt Jesus å ta bolig i hans hjerte? «Ja,» sa han, «du vett jeg snakker med ham ofte.» «Ja, men har du åpnet «hjertedøren din» for Jesus, slik at han kan få bo hos deg?» sa hun til ham. « Ja, men det er tvil og vantro,» sa han. Ja, men prøv nå og slipp Jesus inn, så oppdager du snart selv om han finnes.» Mannen takket og gikk glad videre i butikken.

Det er viktig i disse tider å vite om vi går på evighetens vei, eller er på full fart mot fortapelsen. Tenker mest på de som ikke tør å ta en avgjørelse om Jesus som frelseren, for de er det avgjørende å bestemme seg, for ingen kjenner dagen hva den vil bringe. De som er gudsfornektere bevisst er klar over sin utgang og de er som den rike mannen, som gikk sturen bort for rikdommen hadde makten over ham.

«Slå ikke inn på de ugudeliges sti og følg ikke de ondes vei.» Ordsp 4,14

"Når du kan ete og blir mett og bygger gode hus og bor i dem, og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes - vokt deg at du da ikke opphøyer deg i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, ….. Si da ikke ved deg selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet meg denne rikdommen. Men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir deg kraft til å vinne deg rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han med ed har inngått med dine fedre, som en kan se den dag i dag. Men dersom du glemmer Herren din Gud og følger andre guder og dyrker dem og tilber dem, da vitner jeg mot dere i dag at dere for visst skal omkomme." 5 Mos 8,12-14a,17-19.

Hva har vi som nasjon å si til dagens drypp?  Tilgi oss at vi som nasjon har glemt deg i vår rikdom!

Vi går mot et stortingsvalg, hvor vi skal velge inn de partiene som får nok stemmer fra oss stemmeberettigede. Hvert parti har sine oppsatte kandidater til å representere dem på Stortinget. Hva skjer ved voteringen av en sak hvor partiledelsen har bestemt hva deres  representanter skal stemme  og noen representanter stemmer etter sin overbevisning?  Da kommer mange  «trusler» fra partiledelsen om ekskludering fra partiet, da blir i tilfelle den ekskluderte sittende på Stortinget perioden ut. Han representerer da sin egen overbevisning i hver sak.  Andre kan gå over som medlem i et annet parti på Stortinget om de vil ta vedkommende inn.

Det må være orden i egne rekker ellers så vil partiet rakne og løse seg opp. Det er makten som råder og styrer oss i hverdag og helg. Men makten er nå foran et Stortingsvalg lagt i våre stemmeberettigedes hender.

« så velg i dag hvem dere vil tjene,» sa Josva til folket sitt, men uansett hva de valgte, så ville han med sitt hus tjene Herren. (Jos 24,15)

Så et valg må hver og en av oss ta den 15.9.2017 . Du kan velge å ikke avgi din stemme, da må vi andre som stemmer være bevisste i våre valg, hva sier Ånden til meg i mitt hjerte? Ta partiprogrammene for deg og se hvem av dem som regner med en allmektig Gud i sine handlinger for stortingsperioden. La dem få din stemme, for Jesus sa : «For den som ikke er imot oss, er for oss.» Mark  9,40.

«For også jeg er en mann som står under myndighet, og har soldater under meg igjen. Sier jeg til den ene: Gå! - så går han, og til en annen: Kom! - så kommer han, og til tjeneren min: Gjør dette! - så gjør han det.» Luk 7,8

"Igjen er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den." Matt 13,45-46

Arne har gravd etter gull i elva Gisna i Sør-Trøndelag i feriene i tre år. Denne uka fant han en klump på 19,56 gram, noe som er ny norgesrekord. Ifølge NRK har han fått bud på flere titalls tusen kroner, men han kommer ikke til å selge til privatpersoner. Det måtte i så fall bli til et museum, slik at han kan stikke innom og se på klumpen, sier han.

Dagens tekst forteller oss om en kjøpmann som søkte etter vakre perler og til slutt fant han en meget verdifull. Men den kostet ham alt av hans eiendeler, men hva gjorde det når han fikk tak i den kostbare perlen. Arne var på leting etter gull i en elv, noe han hadde brukt de tre siste feriene sine til. Hans utholdenhet ble kronet med seier, han fant det han lette etter- gull.

Du som leter etter meningen med livet år ut og år inn uten å finne svaret, dvs «perlen». Om jeg sier at Perlen er Jesus. Er du da villig til å gi opp alt av deg selv for å få denne troen på frelseren Jesus. Jesus gir deg et evig liv, ikke bare på denne jorden, men i evigheten hjemme hos ham. Han kommer i sin tid til å opprette en ny jord og en ny himmel hvor alt er i harmoni med skaperen Gud.

Leser en igjennom dødsannonsene i dagens aviser i vårt land så inneholder de fleste et kors, men vi finner også hjerte, anker, davidstjerne, tempelkors, blomst, fredsdue og livssirkelen m.fl.

Hva forteller disse symbolene deg ? Korset viser til Jesus, anker om håp, hjerte om kjærlighet, etc. Mange har en tekst som forteller litt om den døde, slik som N.N. døde i troen på Jesus Kristus. N.N. sovnet stille inn etter et langt sykeleie.

- Når døden er kommet for et menneske, da er valget for evigheten tatt. Den som ga opp alt og slapp Jesus inn i sitt liv, de fant «perlen» og ga opp alt jordisk. Jesus fikk 1. plassen i deres liv og døden hadde ikke krav på vedkommende, men måtte gi ham til livets herre Jesus. Derfor er det om å gjøre å finnet perlen, Jesus, han sier : I dag om du hører hans røst så forherd ikke deres hjerte! God helg i Jesus!

«Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!» 5 Mos 30,19

«For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren. Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden.» Ordsp 8,35.36.

Mange unge, voksne og til og med gamle mennesker tenker i en travel hverdag: Hva er meningen med livet?

Du vokser opp , går din obligatoriske skolegang, for så å finne et yrke, som kanskje krever enda mer skolegang? Til slutt er du kanskje gift og har stiftet en familie. Livets dager er ikke like og mange ganger tenker en : Hva er meningen med livet her. Er det bare et kort opphold på under 100 år her på jorden, som så forsvinner til intet på denne jord?

- Den verdenskjente astrofysikeren Neil deGrasse Tyson er i Trondheim i forbindelse med vitenskaps- og musikkfestivalen Starmus. Før han skulle inn, slo han av en prat med ventende fans for å besvare ett av de store spørsmålene for menneskeheten: Hva er meningen med livet?

«- Meningen med livet er ofte noe folk tenker at de må søke etter, og kanskje finne under en stein eller bak et tre. Folk bruker hele livene sine på å finne meningen med livet. For min egen del har jeg funnet ut at meningen med livet skapes av deg selv,» sier deGrasse Tyson entusiastisk.

«- Man går gjennom livet og samler kunnskap basert på hvem du kjenner og ressurssituasjonen din for øvrig. På denne måten kan du selv skape en meningsfylt tilværelse for deg selv og din nære. Når du vet at du selv kan skape en mening med livet - så er det kort vei til svaret. Hvis du hele tiden søker etter meningen med livet blir det vanskeligere å finne svaret, og du dør ulykkelig og utilfreds. Du dør mens du lurer på om du har gått glipp av noe, mens du egentlig bare har gått glipp av det du selv kunne skapt.  Dette mener jeg er meningen med livet.»

Da er vi kristne heldige som har fått anledning til motta svaret fra mesteren over skaperverket, Jesus Kristus, Guds sønn:

«Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» Matt 10,39

"Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Har du innsikt, så fortell meg det! Hvem fastsatte dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den? Hvor ble dens støtter senket ned, eller hvem la dens hjørnestein, mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?" Job 38:4-7

Vi som lever anno 2017 opplever mer og mer oppfyllelsen av Daniels bok , for eks. Daniel 12,4: 

«Og du, Daniel: Gjem disse ordene og forsegl boken inntil endens tid. Mange skal granske den, og kunnskapen skalbli stor.»

Det amerikanske romfartssenteret NASA kunngjorde 19.6.17 at de har oppdaget 219 nye planeter ved hjelp av Kepler-teleskopet, som har til hensikt å jakte på planeter i verdensrommet. Funnene ble presentert på en pressekonferanse på NASAs forskningssenter i Silicon Valley. Ti av de nyoppdagede planetene har riktig størrelse og temperatur til å kunne støtte liv. De ti planetene befinner seg i den såkalte beboelige sonen (Goldilocks zone). Det innebærer at planetene er riktig posisjonert i forhold til rekkevidden til stjernen, slik at planeten har en overflatetemperatur som kan holde flytende vann. Syv av de ti planetene som kan støtte grunnlaget for liv, går i bane rundt stjerner som ikke er helt ulike vår egen sol.

- «La meg få si en ting som er viktig for oss. Er vi alene? Kanskje Kepler har indirekte fortalt oss i dag, selv om vi trenger bekreftelse, at vi antakelig ikke er alene,» sa NASA-forsker Mario Perezi under pressekonferansen.

Nei, jeg vet i alle fall om en planet som heter Himmelen, hvor min skaper Gud, bor, sammen med Jesus og Ånden pluss en hærskare av engler og de rettferdiges ånder som levde her på jorden, men som døde i troen på en levende frelser, Jesus. Må kunnskapen om Gud ikke glemmes ut, for da er vi ille ute.

«Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg, så du ikke skal tjene meg som prest. Du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn.»

«Og han sa: Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du min styrke! Herren er min klippe og min festning, min frelser. Min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.» Sal 18,2-3

David har vært i nærkamp med sine fiender, men Herren hadde fridd ham fra alle hans fienders hånd, og fra Sauls hånd. Hva gjør en da om man opplever en slik situasjon som David?

En som ikke har møtt Jesus som sin frelser ville kanskje ha seg en skikkelig fest med alkohol og sine venner, men en som har Jesus til sin frelser ville nok ha takket ham for redningen.

David sier at han har sin Herre hjertelig kjær, ja, han er styrken hans. David slår fast at Herren er også hans klippe, hans festning og frelseren hans. Kan vi bruker samme sikkerhet i våre ord, når vi skal beskrive vår indre trosglede.

«Min Gud er min klippe,

  som jeg setter min lit til,

  mitt skjold og

  min frelses horn,

  min borg.»

Vi i vårt land trenger som et samlet kristent folk å lære denne salmestrofen av han kong David. Da vil vi bli ydmyke av hjerte og eie Kristi sinnelag, slik at vi kan gå ut å proklamere Jesus som herre og frelser i våre hjerter. Om fienden kommer imot oss, så må han vike tilbake slik som Jesaja 59,9 sier:

«I Vesterland skal de frykte Herrens navn, og i Østerland hans herlighet. Når fienden kommer som en flod, skal Herrens Ånd drive ham tilbake.»

Ord til å ha på minne ved høstens stortingsvalg. Husker fra et valg, at når de som talte opp stemmene i stemmelokalet, så fant de en stemmeseddel hvor vedkommende stemmegiver sitertefra Jesaja 41,24 (N78BM):

«Se, dere er slett ingenting, og det deregjør, er ingenting verd. Avskyelig er det åvelge dere  P.S.Stemmeseddelen ble forkastet som ugyldig og lagt til side D.S.

"Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord. Opplat mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov! Jeg er en gjest på jorden, skjul ikke dine bud for meg!" Sal 119,17-19.

Leste om en gutt som var delvis døv kom en dag hjem med en lapp fra skolens ledelse. På lappen stod det at foreldrene burde ta gutten ut av skolen. Begrunnelsen var at han "ikke var i stand til å lære noe som helst." Da guttens mor leste lappen så sa hun: "Min sønn Tom  er ikke dum. Jeg skal selv undervise ham."  Etter dette tok moren, som tidligere hadde vært lærer, Edison ut av skolen og ga ham hjemmeundervisning. I tillegg til foreldrenes hjemmeundervisning leste Edison praktisk talt alle bøkene på det lokale biblioteket. Han var særlig interessert i bøkene om vitenskap. Husker vi hva denne mannen ble når han ble voksen? «Lyspærens» far og med over 1000 patenter i USA over diverse oppfinninger.

Salmisten i dagens drypp har gjort også sin erfaring med Gud. Han ber Gud om å gjøre vel imot ham, så han kan leve. Gjør Gud det for ham , så vil han til gjengjeld holde hans ord. Han ber således om at Gud skal åpne hans øyne, slik at han ser de underfulle ting som står i hans lov. Salmisten innser at han er kun en gjest på jorden, så da ber han Gud om ikke skjule hans bud for ham.

Jeg blir mer og mer imponert over Guds ord. « Be, skal dere få. Let, skal dere finne. Bank på, skal det bli lukket opp for dere.», sa Jesus i Matteus 7,7 .«Der hvor åtselet er, der skal gribbene samles.» sa Jesus i Matteus 24,28. I dag vet vi mer om hvor «gribbene» vil samles i de siste dager, for nå har Israel funnet olje og den kommer av «åtsel» fra urgammel tid. Betlehemstjernen har vi alle hørt om, der hvor tre vismenn kom til Jerusalem for å høre hvor en konge nå var født."De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham." Nå sies det at NASA har funnet ut at Betlehemstjernen på den tid var to planeter som steg opp og viste seg på himmelen over Betlehem. Den en planeten kalles Melek og den andre Sedek, noe som igjen får tankene over på Hebreerne 7,1-3, som sier:

«Denne Melkisedek var konge i Salem og prest for den høyeste Gud. Det var han som gikk Abraham i møte og velsignet ham da han vendte tilbake etter seieren over kongene.Det er han som Abraham ga tiende av alt. Han er - når en tyder navnet - for det første rettferdighets konge. Dernest er han også Salems konge, det vil si: freds konge. Han er uten far og uten mor - uten ættetavle. Hans dager har ingen begynnelse og hans liv ingen ende, men han er gjort lik med Guds Sønn, og han er prest for alltid.»

Når vi vet at ingen kunne være konge og prest samtidig i Israel uten en , det var Messias. Bibelens ord er ikke tilfeldigheter, men nøyaktigheter. La oss se opp til Ham, troens opphavsmann og fullender.

«Og av disse andre prestene er det blitt mange, på grunn av at de ved døden hindres fra å fortsette. Men han har et prestedømme som ikke kan forandres, fordi han blir ved til evig tid. Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem." Hebreerne 7,23-25.

«La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.» Kol 3,2

Det går imot sommerdager og de aller fleste ønsker seg sol og varme, slik at store og små kan få nyte godvær til fjells og til sjøs. Noen er allerede på sydenreise og bruker den sola som er mer tilgjengelig der enn her. Dagens drypp oppfordrer oss til å ha våre sinn vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på denne jord. Hvem finner vi der oppe? Jo, der er vår frelser Jesus Kristus som ga sitt liv for oss mennesker og lovet alle som tror på ham som frelser og Guds sønn, at vi skal få evig liv sammen hos ham.

Med blikket vårt festet på denne jord så vil vi daglig bli fristet og lurt av mennesker som prøver seg med alle slags ondskap. Daglig kommer e-post med meldinger om at jeg nå har opptjent flerfoldige tusener på forskjellige kontoer, nå mangler de bare mitt kontonummer slik at de kan sende over til meg alle de opptjente pengene. Jeg blokkerer e-postene, men nye kommer med nye avsendernavn. Andre e-poster kommer med innbydelse til å ta kontakt med en ung jente, som savner en venn. Ingenting å betale, bare å ta kontakt. Også disse går i søpla, men nye navn kommer daglig. Den siste hilsen kom fra vår strømleverandør. De ville bare opplyse om at før 1.1.2019 så ville jeg få besøk av folk fra et «nettverk» som skulle bytte ut dagens strømmåler med en «digitalmåler» som leste av strømforbruket selv og sendte opplysningene videre til min strømleverandør. Dessuten kunne det komme flere «tilbudsapper» som kunne tilby oss en oversikt over hvor vi kunne spare strøm i huset. Likeens kan en regne med en differensiert tariff, som gir dyrere strøm i «rusjtiden» i familiene, slik som morgen og kveld. Akkurat som vi nå opplever ved bruk av privatbil i de store byene. Pluss at disse «tysterne» av målere vet når du er hjemme og når du slokket lysene for kvelden. Det de ikke sier noe om er dem som er var mot stråling. For denne måleren sender signaler i huset som visstnok ikke er av det gode for kroppene våre.

Et korssmykke rundt halsen vil snart ikke være tillatt å bære på en arbeidsplass, da våre nye ikke troende nordmenn bruker plagg som heller ikke skal tillates. Det som til slutt kommer fra «myndighetene» er at alle skal ta et merke på sin hånd eller panne, merke er ett tall -666. Nei, la oss ikke nevne mer om det som våre «myndigheter» daglig vil påby oss å følge.

Men heldigvis så tror jeg Jesus har hentet sine troende på jord, før den tid kommer. Uansett ha en god og rolig helg i Jesu navn.

«Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg.» Luk 9,23 

«Da Jakob hadde fullført sine påbud til sine sønner, trakk han føttene opp i sengen, og han oppga sin ånd og ble samlet til sine fedre.» 1 Mos 49,33

«Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: Det er fullbrakt! Og han bøyde sitt hode og oppga sin ånd.» Joh 19,30

Dagens drypp omhandler to skriftsteder som omtaler to personer som oppga sin ånd. Hva skjer når et menneske oppgir sin ånd? Da sier vi at vedkommende døde. Kroppen er livløs og forråtnelsen begynner .

Om Jakob sies det at han trakk føttene opp i sengen før han oppga sin ånd og ble samlet til sine fedre. Jesus hang på Golgata kors og sa : «Det er fullbrakt!». Da oppga han sin ånd og hans legeme døde. Jesu ånd gikk bort og prekte for åndene som var i varetekt, de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. (Jfr 1 Pet 3,18-22) 

Ånden dør ikke når den forlater kroppen den har bodd i, den går dit hvor mennesket hadde sitt «hjerte» når de virket på jorden. De som ikke trodde på Jesus her på jord, vil da komme til stedet hvor ondskapen råder, helvete er stedets navn. Jesus har sin bolig i himmelen, hos sin Far, og dit kommer også hans disipler.

Døden er noe ufravikelig, og for mange er det veldig skremmende. Døden er også full av myter, og selv om de motbevises mange ganger, så lever mytene fortsatt videre. Mennesket består av tre deler – ånd, sjel og kropp. Kroppen er synlig for det blotte øye, mens ånden og sjelen normalt ikke sees for våre øyne. En myte sier at sjelen inkl. ånden veier 21 gram, og noen mener derfor at vi blir 21 gram lettere når vi dør.

Et kamera på et sykehus i Kina fanget for en stund siden noen veldig merkelig. En kvinne som nylig har dødd ligger i en seng på sykehuset og plutselig ser en at noe forlater kroppen hennes og forsvinner oppover i rommet. Jeg tror det var sjelen og ånden som forlot kroppen sin . Flere mennesker forteller selv om at ånden forlot kroppen deres , de så sitt eget legeme ligge der i sengen. Plutselig var de kommet til himmelen, men flere har kommet til helvete før de fikk se inn i det himmelske. Men da tiden deres ikke var ute, kom de tilbake fra himmelen og inn i kroppen sin igjen. Det normale er å komme til tro på Jesus mens en lever, for så å oppleve hans himmel, da vi oppgir vår ånd her på jorden.

De onde åndene som møtte Jesus hadde tatt bolig i et menneske og utbrøt til Jesus:

«Å! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Duerkommet for å ødelegge oss! Jeg vet hvem duer, du Guds Hellige!» Luk 4,34

«Og han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Men da hun så at hun var blitt med barn, foraktet hun sin frue. Da sa Sarai til Abram: Den uretten jeg lider, er du skyld i. Jeg ga trellkvinnen min i din favn, men nå, da hun ser at hun er med barn, forakter hun meg. Herren skal dømme mellom meg og deg. Og Abram sa til Sarai: Din trellkvinne er i din hånd, gjør med henne hva som er godt i dine øyne. Sarai var hard mot henne, og hun rømte fra henne.» 1 Mos 16,4-6.

Det er ingen menneskerett å få barn, selv om dagens situasjon er utnyttet til det ytterste. Vi ser at kona til Abram, han som senere fikk navnet Abraham, var ille ute med sitt resultat med trellkvinnen til Sarai. Han ble nemlig far til en gutt med trellkvinnen Hagar. Abram var ikke utro, for hans kone Sarai bad sin mann om å ta trellkvinnen i sin favn. I utgangspunktet kan en utfra dagens praksis si at Hagar var en «surrugatmor» for Sarai og Abraham. Barnet som ble født tilhørte dem, men trellkvinnen foraktet sin matmor, da hun så at hun var gravid. Sarai klaget til sin mann og han sa bare at hun måtte gjøre som hun ville med henne. Sarai var da hard mot henne, slik at hun tok ut med barnet.

Hvor mange er ikke som Sarai i sine beslutninger? Når sjalusien tar tak i menneskene , da blir det lett «usunne» omgivelser. Hagar tjente sin matmor Sarai med respekt, hun var tross alt en trellkvinne, hun var ikke fri til å velge jobb som hun selv ville. I vårt land kan vi velge selv vårt yrke, men det er ikke alle som liker seg på jobben. Det kan skyldes mobbing på arbeidsplassen, eller forbigåelse i lønnsplasseringen. Private arbeidsgiverere er mer lunefulle enn de offentlige, dette pga av egeninntresser i resultatene for næringen.

Da kan noen ansatte oppleve Sarai`s tilstander, de får bare sparken eller arbeidsgiveren er så hard mot dem, at de slutter selv. Men vi har jo en arbeidsmiljølov som tar seg av slike saker, men mange er ikke

I stand til å greie en slik påkjenning. Omorganiseringene som er så populært i dag er ikke noe nytt, det nye er bare at dette må gjøres fordi tidene forandres.

"Si ikke: Hva kommer det av at de gamle dager var bedre enn de som nå er? For det er ikke av visdom du spør om det. Visdom er jevngod med arvegods, ja, enda bedre for den som ser solen. For å være i visdommens skygge, er som å være i skyggen av rikdom. Men kunnskapens fortrinn er at visdommen holder sin eier i live. Se på Guds verk! Hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket? På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den også, like så vel som den andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter. Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mang en rettferdig går til grunne tross sin rettferd, og mang en ugudelig lever lenge tross sin ondskap." Fork 7,10-15

«Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte - like til den dagen da Noah gikk inn i arken. Så kom vannflommen og ødela dem alle.» Lukas 17:26-27

Dagens drypp trekker paralleller med Menneskesønnens dager og vannflommen i Noahs dager. Arken reddet Noah med sin husstand, til sammen 8 sjeler.

Jesus er Arken for oss mennesker i dag. Vi er et utvalgt folk i Kristus, slik som Noahs husstand ble utvalgt av Gud til å bli reddet fra død og undergang på jorden. Noah fikk beskjed av Gud hvordan han skulle gå fram med byggingen av Arken. Alt var nøyaktig planlagt av Gud og Noah gjorde i alt og ett som Gud hadde sagt ham. Noah fikk en 7 dagers frist til å komme seg inn i Arken, for på den 7.dagen kom vannflommen over alt kjødelig liv på jorden og de omkom.

Slik som Noah arbeidet med frykt og beven på Arken, for å gjøre alt slik som Gud hadde sagt ham. Likedan er det for oss som har tatt imot frelsen i Jesus Kristus, vi må gjøre alt slik -som han har befalt oss i sitt ord. Paulus sier dette klart til filipperne kap.2,12:

«Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse medfryktogbeven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere.» Fil 2,12

Noah fikk 7 dager frist til å komme seg inn i Arken med sin husstand. Jesus som brudgom ber sin brud være klar for bryllupet, når han kommer for å hente sin brud. Fra den dagen vil det som nå holder igjen være borte fra jorden , slik at Antikrist kan virke 7 år på jorden , før bruden (menigheten) kommer tilbake med Jesus. Da vil Jesus regjere i 1000 år uten Satans innblanding på jorden, men hvor Guds eiendomsfolk, jødene, er kommet til tro på sin Messias idet de så han komme ned på Oljeberget, Jfr. «Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen.» Åp 1,7.

Husk å prøve alt på Guds ord om dette holder mål.

«Og Herren kjente den behagelige duften, og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av. Jeg vil aldri mer drepe alt levende, slik jeg nå har gjort. Så lenge jorden står heretter, skal såtid og høst, kulde og hete, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.» 1 Mos 8,21-22

«Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder. Når det gjelder evangeliet, er de blitt fiender for deres skyld. Men når det gjelder utvelgelsen, er de elsket for fedrenes skyld. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall. Dere var jo en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige. På samme måte har nå de vært ulydige, men ved den miskunn dere har fått, skal også de få miskunn. For Gud har innesluttet dem alle under ulydigheten, for at han kunne vise miskunn mot dem alle.» Romerne 11:26-32

Det er en spennende tid vi lever i, når det gjelder vår framtid. For framtiden ligger i en tid med sluttoppgjør mellom Jesus og Satan. Jesus tok alle våre synder på seg, da han ofret seg selv på Golgata kors. Før han oppga sin ånd sa han: «Det er fullbrakt!». Den dagen ble Satan taperen over døden. Jesus tok tilbake Adams fall i Edens hage og proklamerte seier for alle mennesker som vil ha tilbake «opphold i Paradiset». Billetten for å komme inn i det nye paradiset var og er:

"For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." Joh 3:16.

Guds eget folk, jødene, har vært på vandring i alle verdens land siden det andre templet i år 70 e.Kr ble ødelagt i Jerusalem , men i juni 1967 kom byen på jødenes hender igjen.

Jødene forkastet Jesus som Messias, de sa at Barabbas som var en røver skulle slippes fri i stedet for Jesus. Pilatus toet sine hender og sa til dem, at denne handlingen fikk de svare for selv, for han sa at han var uskyldig i denne rettferdige mannens blod . Hele flokken ropte da :

«Hans blod komme over oss og over våre barn!» (Matt 27,24-25).

Resultatet av uttalelsen ble en vandring rundt om verden i nesten 2000 år før landet Israel ble til på en dag den 14.5.1948. Nå gjenstår Guds løfter om at hele folket skal bli født på en gang. (Jfr Jesaja 66,8) Messias troende jøder er økende i Israel, men det er kun Israel som har Guds løfter på at hele landet skal bli frelst en dag. Det løfte har ikke vi andre land.

I dag er det vi som må velge : Jesus eller Antikrist, den kommende verdens falske messias. De av oss som velger Jesus, vil komme under hans styre – og de av oss som forkaster Jesus, vil komme under Antikrists styre .

Vi blir dømt etter vår behandling av Guds folk og Guds land Israel. Noe å tenke på i disse boikott-tider av varer fra Israel.

"Og Gud sa til ham: Ditt navn er Jakob. Heretter skal du ikke mer kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn. Og han kalte ham Israel. Gud sa også til ham: Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli tallrik. Et folk, ja, en mengde med folkeslag skal stamme fra deg, og konger skal utgå av dine lender. Og det landet som jeg ga til Abraham og til Isak, til deg vil jeg gi det, og til din slekt etter deg vil jeg gi landet." 1 Mos 35,10-12.

«Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet.»1 Pet 4,1-2

Enda en uke er gått og vi har opplevet gode og onde dager i vårt kjød som vi fremdeles holder oss i. Peter oppfordrer oss til å forstå at som kristne mennesker så er det gamle livet i kjødet forbi. Nå skal vi ikke lenger leve etter menneskers lyster, men kun etter Guds vilje med våre liv her på jorden.

Satan er en anklager og han stortrives om han kan øse ut skyldfølelser over oss, særlig om vi gleder oss i Guds nærvær. Men en ting er sikkert . Opplever du Satans piler mot deg, da er du sannsynligvis på rett spor sammen med Jesus. Derfor er det viktig å benytte troens skjold mot ham.

Men i samme grad som vi har del i Kristi lidelser, skal vi glede oss, for at vi også kan juble i glede når Jesu herlighet blir åpenbart. Om vi blir spottet for Kristi navns skyld, er vi salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over oss, skriver Peter i sitt 1 brev, kap. 4,13-14. Greier vi å leve slik i hverdag og helg så har vi kommet langt i Guds kjærlighet til hverandre.

Da er det ingen anklager mot hverandre, men den ene setter sin bror/søster høyere enn seg selv, og gir dem oppmuntringer på veien sammen med Jesus.

«For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge.» Hebr 10,37

Ha ei god og oppmuntrende helg i Jesu nærvær!

Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem medstor glede. Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud." Luk 24,52,53

Det er ingen som liker å ta avskjed med sine nærmeste venner, når en ikke vet når tid en ser dem igjen. Enda verre er det å stå ved en kiste hvor en av våre nærmeste ligger i. Da kommer våre følelser inn og ingen kan holde sine tårer tilbake da, og ingen sier noe til det.

I dagens drypp opplever vi et avskjedsmøte med Jesu disipler og deres mester Jesus. Han har på forhånd fortalt om sin fysiske bortgang fra dem, men han lovet dem en plass dit hvor han drar . Han skal gjøre alle ting i stand for dem og deretter vil han ta imot dem.

«Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»Joh 14,3-4

Utfra dagens drypp så har Jesus nå ført dem ut imot Betania, der han har løftet sine hender  og velsignet disiplene sine. Just da blir han skilt fra dem og han farer oppover mot himmelen og en sky tok ham bort fra øynene deres. Mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet han for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, og de sa:

«Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!»

Apgj 1,9-11.

Resultatet av denne avskjeden med Jesus ble for Jesu disipler til en stor glede.  Han lovet dem samme oppholdssted som han selv, hjemme hos Faderen i himmelen. De sørget ikke , men ble fylt av glede og de lovpriste Gud. Samme garanti har vi som er hans disipler i dag, ved vår bortgang fra denne jorden er vi lovet en plass i himmelen hvor Jesus vår Mester er.

«Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har håp.» 1 Tess 4,13

«I Vesterland skal de frykte Herrens navn, og i Østerland hans herlighet. Når fiendenkommer som en flod, skal Herrens Ånd drive ham tilbake.» Jes 59,19

Vi i Europa og vårt land Norge er stadig på vakt imot fiender som en ikke ønsker skal få fotfeste i våre demokratiske land. Men vi har blitt overasket flere steder i vårt lille Europa av fiender som har drept og skadet mennesker i hope tall.

Om vi legger merke til dagens drypp, så er oppskriften klar, foruten Herrens Ånd kan vi ikke slå fienden tilbake, når han kommer som en flod. Alle vet hvordan en flodbølge kommer, ingen mennesker greier å stoppe den, når den først kommer innover mot land.

Dagens drypp sier at i Vesterland skal de frykte Herrens navn, og i Østerland skal de frykte hans herlighet. Når så fienden kommer imot Vesterland og Østerland som en flod, så skal Herrens Ånd drive ham tilbake. Fienden er nødt til å flykte unna for Herrens Ånd.

Forutsetningen for at Herrens Ånd skal drive fienden bort i vest, er at vi frykter Herrens navn og for de i øst, at de frykter hans herlighet.

Gjør vi det i dagens situasjon?

«Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd dem! Jeg har gitt demi dine hender, og ikke én av dem skal kunne stå seg mot deg.» Josva 10,8

"Du for opp i det høye, bortførte fanger, tok gaver blant menneskene, også blant de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud! Lovet være Herren dag etter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela. Gud er for oss en Gud til frelse, og hos Herren Herren er det utganger fra døden." Sal 68,19-21.

Pinsen blir feiret både av jøder og kristne. Utgangspunktet for pinsedagen regnes 50 dager framover etter påskenatten i Egypt , for da befant jødene seg ved Sinai berg. (Jfr 2. Mos. 19,1ff). De Messiastroende og vi hedningkristne feirer pinse utfra samme tankegang, 50 dager etter påske, dvs for oss Jesutroende etter Jesus oppstandelse. Rabbinerne siterer i pinsen fra Salme 68,19, men de gjør det om Moses, som steg opp på Sinai berg og hentet lovens tavler ned til folket. Paulus sier i 2 Kor 3,3:

"For det er åpenbart at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på hjertets kjødtavler."

Pinsen er dermed en nøkkel til å forstå både Paulus og rabbinerne. Ved pinsen feires både paktslutningen som ble gjort på Sinaifjellet og Kristi Himmelfart. Fra Sinaifjellet  kom loven skrevet på steintavler med de 10 bud, men for oss kristne er loven skrevet på hjerter av kjød, slik Paulus skriver i 2 Kor 3,3.

Jødene feiret pinsen på Jesu samtid fordi at Gud hadde gitt dem loven. Den loven var skrevet på steintavler, som kom til folket synlig . Men folket greidde ikke å holde Guds lov, og dermed brøt de pakten med Herren (jfr Jer. 31,32 f.f.). Ved den nye pinsen, som fulgte etter Jesu død, oppstandelse og himmelfart, ga Gud igjen sin lov til det nye pakts folket, dvs ,de som tror på ham, Jesus Kristus. Denne loven ble ikke gitt synlig på steintavler, men derimot ble den lagt ned i hjertene ved Den Hellige Ånd til hver og en som blir født på ny. De av jødene som ikke er blitt født på ny venter fortsatt på Messias, noe som Peter stadfester i Agj.3,19-21:

«Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus,» (Les Jesaja 66:8)

Utfra denne opplysningen av Peter, så vet vi at vi lever i de dager da Jesus kan komme snart for å hente sin brud til himmelen, og Israel folk vil noe senere oppleve å se sin Messias komme synlig på himmelen og de vil kjenne ham igjen.

«Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham.» Ja, amen. Åp 1,7

«Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.» Sal 23,4

Å vandre i dødsskyggens dal høres ikke noe kjekt ut. Men salmisten sier i dagens drypp at han frykter ikke for ondt, det kan han si fordi han vet at Jesus er med ham med sin kjepp og hans stav og de gir salmisten trøst.

En gravid mor lengter etter å føde sitt første barn. Hun har vært gravid en gang tidligere, men hun måtte gå gjennom dødsskyggens dal. Hun mistet sitt barn med spontanabort. Hun bad til Jesus og spørsmålet var : Hvorfor Herre skulle det skje med meg? Jeg ville jo ha det barnet, det var ikke i min villeste fantasi å ta det bort fra min «mage». Men så skjedde det at livets spire som du plantet inn i meg ikke greidde å utvikle seg og du tok min spire tilbake.

Så denne vandringsturen gjennom dødsskyggens dal var ikke morosamt, men jeg ble glad over at du førte meg i gjennom krisen.

Etter en pause i tiden så ga du meg et nytt liv enda en gang og forventningen var stor for oss foreldre og alle våre nærmeste . Ukene gikk og det nærmet seg tiden for å ta en ultralyd, så kom jeg inn  i denne dødsskyggens dal enda en gang. Men du var med meg og alt var bare glede og forventning helt til dødsskyggens dal åpnet seg igjen og du Herre tok min nye spire bort enda en gang. Hvorfor Herre? Men jeg takker deg at du er med oss for din kjepp og din stav de trøster oss i denne sorgen.

«Da jeg bare varetfoster, så dine øyne meg. Idin bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt daikke én av dem varkommet.» Sal 139,16

God helg med Jesus Kristus!

«For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.» 2 Kor 1,20

Guds løfter er mange og dagens drypp sier at alle disse løftene har fått sitt ja i Jesus Kristus, som igjen betyr at løftene også har fått sitt amen i Jesus, alt til Guds ære ved oss.

Tenk bare på disse løftene vi sier Ja til Jesus i våre liv:

* «Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12

* «Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» Jes 40,31

* « Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt 11,28

* « og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» Matt 28,20

* « Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg.» Sal 23:4

Ta imot disse løftene i dag og stol på Herren Jesus som din hyrde på livsveien.

«Dere som frykter Herren, stol Herren! Han er hjelp og skjold for dem.» Sal 115,11

«Jeg vet jo at min hytte brått skal legges ned, som også vår Herre Jesus Kristus varslet meg.»2 Pet1,14

Peter taler til sine brødre i Herren om det han har opplevet med Herren Jesus Kristus i sitt liv . Han ville med iver arbeide for at de alltid etter hans bortgang skulle kunne minnes dette. For det var ikke kløktig uttenkte eventyr, Peter og de andre disiplene til Jesus fulgte, da de kunngjorde for dem Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men de hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet:

«Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell.» 2 Peter 1,18

Det lå på Peter å minne sine etterkommere på hva Jesus virkelig hadde gjort for han og dem. Han visste nå at hans kropp (hytte) snart ville død og derfor lå det på han enda mer for å fortelle dem om Jesus storhet og gjerninger . «For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd.» 2 Peter 1,21.

Hva med dem som ikke har tatt imot frelsen i Jesus Kristus om deres hytte brått legges ned, dvs kroppene deres blir uten liv, hjertet er stoppet. De etterlatte er i sorg over deres bortgang, men er deres «liv» borte for evig og alltid? Mennesket består av ånd,sjel og legeme. Ved livets slutt her på jord for oss mennesker, så tas vår kropp og gravlegges i jord etc. Da lurer du kanskje på hvor de to andre delene i oss er blitt av? Ånden og sjelen drar utav kroppen ved dens død og de drar dit de hører hjemme. Her er det to steder hvor de bringes – det ene stedet er Helvete – det andre stedet er Paradis (3.himmel jfr. 2 Kor 12,2 )

Til Helvete bringes de som ikke hadde tatt imot frelseren Jesus Kristus i sine liv her på jorden. De som hadde tatt imot Jesus som sin frelser i sitt jordeliv, bringes til Paradis i Guds himmel. Derfor er viktig å velge side i troslivet her på jord, for anten er du imot Jesus eller så er du for ham. Så velg Jesus og ditt liv vil tilbringes sammen med Jesus i Himmelen for alltid.

«Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod.» Heb 12,22-24.

"De ga ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren. Han lukket boken, ga den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde øynene sine festet på ham. Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres. Alle ga ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som lød fra hans munn. Og de sa: Er ikke dette Josefs sønn?" Lukas 4:17-22

Jesus var nå kommet til Nasaret, hvor han var oppfostret og på sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og sto opp for å lese for dem. Det han leste var dagens drypp. Han innledet en nådetid for menneskeheten den dagen i sin egen by hvor han var oppfostret. Den nådetiden gjelder enda for oss anno 2017. Dette stemmer overens med Jesu utsagn i Lukas 13,32 :

«Han sa til dem: og si til den reven: Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig.»

I 2 Peters brev 3,8 står der : «Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.» Da sier Jesus at han driver ut onde ånder og helbreder syke i dag = 1000 år og i morgen = 1000 år , men på den tredje dagen er han ferdig med oppdraget.  Da Jesus siterte Jesaja 61,1-2 til folket i Nasareths synagoge så var han litt over 30 år, om en leser Lukas 3,23. Det som får oss til å tenke på nådetiden og Jesu gjenkomst i skyen for å hente sin brud er at Jesus lukket boken etter å ha sitert «for å forkynne et nådens år fra Herren.» For det skriftordet ble oppfylt fra den dagen, men Jesaja har med en setning til, nemlig «og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende,"  Dette ordet var ikke oppfylt den dagen. Det tror jeg blir oppfylt med Jesu gjenkomst i skyen, da han frir ut sin brud fra trengselens tid som kommer med Antikrist inntreden på jorden.

Uansett tolking av ordet, nådetiden vil ta slutt og «en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende," vil komme.

"Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et nedbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende," Jesaja 61:1-2

«Jesus sa da til de tolv: Vil også dere bort?» Joh 6,67

Hver dag er der mennesker som møter Jesus i sitt liv. Mange av dem som hører Guds ord tar imot Jesu frelse og ber Jesus om å komme, ja, flytte inn i deres hjerte. Det kalles å bli «født på ny».

Om en følger en ungdom oppover livsveien fra vedkommende tok imot Jesus som sin frelser og til alderdommen kommer, hva opplever en da ?  Jo, «dagens drypp» - Mange som begynte på veien med Jesus er i dag gått bort fra ham.  Hvilken grunn ligger bak? Summa summarum, alt i alt,  så fikk de denne verden for kjær. Jesus ble ikke det helt store for dem, tatt i betraktning alle de tilbud som et liv uten Jesus ga dem.

Husker fra min egen tid på skolebenken. Spesielt en skole var drevet av en kristen organisasjon og det var opptaksprøve for å komme inn på den om høsten.  De som kom igjennom «nåløye» var som oftes ungdommer fra kristne hjem. Hvert skoleår opprettet de kristne elevene et skolelag, som hadde møtekvelder med sang og vitnesbyrd om frelseren Jesus. Jeg bekjente meg ikke som kristen og da ble jeg ofte bedt med av en god skolekamerat som gikk i skolelaget. Men hver gang takket jeg nei. Skoletiden gikk og snart var vi utdannet faglig så langt i livet. 

Senere ble jeg selv en kristen og da jeg så en gang traff på min gode skolekamerat, tenkte jeg å vitne for ham om min omvendelse til Jesus. Min skolekamerat hadde gått på flere videregående skoler og var nå utdannet som lærer og hadde fått seg fast jobb. Da jeg møtte ham i hans hjem kjente jeg en kulde innvendig. Hva var dette for noe? Ivrig som jeg var så kom samtalen snart inn på Jesus og at jeg nå var en kristen , slik som skolekameraten hadde håpet på skulle skje under hele vår skoletid. Men uttalelsen jeg da fikk fra min venn, sitter enda fast i mitt minne.

«Nei, jeg er ikke en kristen lenger, det ble slutt da jeg begynte på lærerhøyskolen.  Jeg var bare en kristen fordi min bestefar, som var en kristen, betalte skolepengene m.v. om jeg gikk på den skolen og da ville jeg ikke skuffe ham, jeg måtte jo være en kristen. Senere var den tiden  over og jeg greidde meg selv økonomisk, da sa jeg nei til kristenlivet og Jesus.»

Det ble en snarvisitt i hjemmet hans, følte at han var en Judas, som hadde «trodd på Jesus» fordi det ga ham penger. Går det an! Tenkte jeg. Senere er jeg kommet til at han kjente bare Jesus etter bokstaven, ikke etter Ånden. Han manglet et liv i Ånden. Hvor lett er det ikke å begynne i tro, men ender i vantro. Vi har mange humanister som har vært brennende kristne i ungdommens dager, men som «brente» seg ut og fikk verdens visdom som sin venn.  Disippelen Simon Peter svarte ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,» Ord å huske på i denne tid.

«For Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden, og reiste til Tessalonika…. 2 Tim 4,10

«Vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.» 1 Mos 50,21

Dagens drypp handler om en familie, en stor familie som kom til Egypt. Familiens far hette Jakob og alle av hans hus, sytti sjeler, som kom til Egypt. Den ene sønnen, Josef, var bosatt der fra før. Han hadde hans brødre solgt som slave til noen kjøpmenn som kom forbi marken der de gjette feet til far sin , Jakob. De løy til sin far og sa at Josef var blitt tatt av rovdyr.

Men Josef opplevet nedturer og oppturer i Egypt, men til sist ble han nest etter farao i Egypt. Herren hadde vært med ham hele tiden og gitt ham visdom og forstand. Etter en drøm som farao hadde, og der ingen av hans spåmenn kunne tyde den, ble Josef hentet til farao’s hus. Josef fikk tydningen fra Herren og resultatet av tydningen gjorde Josef til nestleder etter farao. Josef tok inn 1/5 av avlingen fra alle i landet i de 7 gode årene, og lagret dem i byene, slik at når de 7 dårlige årene kom, kunne de ta fra lagrene med korn.

Jakob hans far hadde hørt om at i Egypt var der mat nok, men han visste ikke om sønnen Josef da, men det fikk han vite da sønnene kom hjem med korn fra Egypt. De måtte fortelle sannheten til sin far om Josef og nå ville Josef at hans far Jakob skulle komme til ham med hele sin familie. Slik gikk det til at hele storfamilien til Jakob slo seg ned i Gosen i Egypt. Jakob døde i Egypt, men hans sønner førte ham til Kana’ans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den marken som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendomsgravsted, midt imot Mamre.

Nå var brødrene til Josef redde for at han ville ta hevn over dem, men dette hadde faren Jakob sagt til dem før han døde:

"Så skal dere si til Josef: Kjære, tilgi dine brødre deres misgjerning og deres synd, da de handlet så ille mot deg! Nå ber vi, tilgi oss vår misgjerning, vi som også tjener din fars Gud. Og Josef gråt da de talte slik til ham. Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham, og de sa: Se, vi er dine tjenere. Da sa Josef til dem: Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker. Vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem." 1 Mos 50,17-21.

Hva lærer dette oss som lever i dag? Jo, at om vi har vært stygge mot en av våre søsken, så er Herren rettferdig og holder sin hånd over den som blir urettferdig behandlet av sine egne. Siden vil Gud bruke den som er urettferdig behandlet til å «redde» sine søsken fra farer.

"Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle." Sal 34,20

«Dette utsagnet er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre: Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.» Sak 12,1-3

Etter mange århundrer uten noe nasjonalhjem ble staten Israel opprettet i 1948 etter en spennende avstemning i FN. De aller fleste hadde ikke regnet med at Israel skulle få sitt land tilbake. Men det må betraktes som et under, som Guds ledelse og oppfyllelse av Det gammeltestamentlige profeti i Jesaja 66,8 :

"Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag, eller blir et folk født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner."

Profeten Esekiel sier i kap.36,24: ”Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land”

At Israel skulle bli bevart som egen stat i snart 70 år, er et Guds under.  Staten Israel ble proklamert av David Ben Gurion den 14. mai 1948 fra et lite museum i Tel Aviv. Men dagen etter opprettelsen av Israel, ble den jødiske stat angrepet av seks arabiske land: Egypt, Syria, Jordan (den gang Transjordan), Libanon, Saudi-Arabia og Irak. Målet for dem var å utrydde den nye staten og kaste innbyggerne på havet, men heldigvis lyktes de ikke. Ca 1 % av befolkningen på 600000 mistet Israel i krigen. Siden 1948 har Israel opplevd 7 kriger. Sinai-feltoget i 1956, Seksdagerskrigen i 1967, Utmattelseskrigen (ved Suez-kanalen) i 1968, Yom Kippur Krigen i 1973, Litani-operasjonen (i Libanon) i 1978, krigen mot PLO i Libanon i 1982 og Den andre Libanon-krig i 2006. I tillegg har de hatt tintifadaer” som har skapt sorg, ødeleggelser og død. 

Folket og landet er plassert på ”jordens navle”, sier profeten Esekiel i 38,12. Her skulle frelseren Messias komme - både første gang (Mika 5,1) og annen gang (Sak14,4). Her er Guds frelseshistoriske ”utskytingsrampe”. Landet Israel er kommet for å bli, selv om deres fiender vil kaste folket på havet.

Dagens drypp forteller om et kommende angrep mot Israel og Jerusalem som alle verdens land vil stå bak. Men da er det nok for Herren vår Gud, han sender sin sønn Messias, kongenes Konge fra himmelen. Han setter sine føtter på Oljeberget , som ligger midt imot Jerusalem i øst. «Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør.» Sak 14,4b

Noe å tenke på når vi feirer Kristi himmelfartsdag 25.mai. Snart vil vi troende juble for Jesus kommer snart i skyen. Bruden skal hjem!

«Og de sa til oljetreet: Vær konge over oss! Men oljetreet svarte dem: Skulle jeg gi avkall på oljen min, som Gud og mennesker ærer meg for, og gi meg til å svaie over trærne? Da sa trærne til fikentreet: Kom du og vær konge over oss! Men fikentreet sa til dem: Skulle jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt og gi meg til å svaie over trærne? Da sa trærne til vintreet: Kom du og vær konge over oss! Men vintreet sa til dem: Skulle jeg gi avkall på min most, som gleder Gud og mennesker, og gi meg til å svaie over trærne? Da sa alle trærne til tornebusken: Kom du og vær konge over oss! Og tornebusken sa til trærne: Dersom det er deres oppriktige mening at dere vil salve meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, da skal det gå ut ild fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær.» Dom 9,8-15.

* Når jeg leser dagens drypp, så forbinder jeg oljetreet med det åndelige Israel , Guds menighet.

   «Hva så?» sier Paulus i Rom 11,7: «Det som Israel søker etter, har de ikke nådd. Men de utvalgte har nådd det. De andre er blitt forherdet,» Men forherdelsen er for en del kommet over Israel , inntil hedningenes fylde er kommet inn. Hedningene, det er vi kristne som er grener som er innpodet på oljetreet, i Guds menighet, og senere vil også Israels rest bli podet inn.

* Fikentreet derimot er landet Israel og fikentreet blomstrer tre ganger om året.  Jesus sa vi måtte se på fikentreet, når det springer ut. Første gangen fikentreet blomstret var da jødene kom hjem fra Egypt, andre gangen var da de kom hjem til Israel fra Babylon og nå tredje gangen i 1948 da Israel ble gjenopprettet.

* Vintreet er symbolet på Jesus og grenene er menigheten. Joh 15,5.

* Tornebusken representerer Jesus, som er vår tornekronede konge. I ham finner vi den dypeste fornedrelse og den største opphøyelse sammenflettet. Hans brennende hjerte banker av kjærlighet til oss. Tornekronen ble laget av tornebusken og kun en eneste konge har båret en slik, nemlig Jesus Kristus . Han ble opphøyet til en konge, men det var på et kors, Golgata kors.Ingen krone har det kostet mer å bære. Det kostet Jesus livet hans, som han gjorde for vår skyld.

Om du tenker skrev en mann at :
- sykkelen er langt viktigere enn pedalene - bilen er langt viktigere enn motoren - huset er langt viktigere enn taket og veggene
- fiolinen er langt viktigere enn strengene - pianoet er langt viktigere enn tangentene - synet er langt viktigere enn øynene
- pusten er langt viktigere enn lungene.

Sier du at dette var en absurd konklusjon? Like absurd konklusjon er Israels frelse utenkelig uten Israels land.

Hans

”Som det var i Noahs dager skal Menneskesønnens komme være. For liksom de i de dager før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ble gitt til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken.” (Matt. 24:37-38)


Hva var det som var så spesielt med Noahs dager, siden Jesus bruker den tiden som eksempel på tiden da Menneskesønnen vil komme? Hvordan var tilstanden på jorden da? I 1. Mos. 6,4 leser vi om at kjempene var på jorden i den tiden. Guds sønner, ( de falne engler?) som gikk inn til menneskenes døtre, og som fødte dem barn. Dette var de mektige menn i gammel tid, de navngjetne.

Videre i 1 Mosebok 6,5-6 sier at ondskapen var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i deres hjerter var onde hele dagen lang. Da angret Herren at han hadde skapt mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.


Vi vet at alle generasjoner åt og drakk og tok til ekte og ble gitt til ekte-, det er livets gang, noe som en hver generasjon må gjøre for å føre slekta videre. Men Jesus peker i dagens drypp på likheter som kjennetegner disse to hendelsene. Den parallelle situasjon som Jesus nevner mellom Noahs tid og Menneskesønnens komme er «vannflommen» dvs  en domskatastrofe som vil komme rett før Jesus kommer. Tegnene som Jesus sa skulle vise seg i de siste dager er mer og mer synlige, men menneskene bryr seg ikke om det. De er opptatt med de dagligdagse gjøremål, ja på samme måte som det var i Noahs dager. Befolkningen på Noahs tid kunne følge med arbeidet på båten, ARKEN, de kunne følge med på ombordstigningen og at Herren selv lukket døren. Da kom regnet over folket . Tegnene på Jesu komme er til stede i dagens verden, men de som ikke vet om å tyde tegnene bryr seg ikke om det. I 120 år var tegnene iblant dem – og de lot seg ikke advare – de åt og drakk og tok til ekte og gav til ekte – som før. Peter sier i 1. Peter 3,19 at Gud ventet langmodig i 120 år mens Noah bygget arken . Menneskene hadde lang tid på seg til å omvende seg, men de ville ikke.

Jesus gir oss også tegn som skal skje før hans gjenkomst:
- Folk skal reise seg mot folk, rike mot rike.
- Det skal bli hunger og jordskjelv både her og der (Matt. 24:7-8). Jordskjelvaktiviteten er større nå enn den har vært på 100 år.
- Folkene vil engstes i fortvilelse når hav og brenning bruser , jfr tsunamiene som vi har opplevd de senere år.
- Falske profeter skal stå fram (Matt. 7:15-20, 24:11)

En predikant skrev følgende : «Det synes som dagens parole er blitt ”Salig er de som tolererer alt for de skal ikke bli gjort ansvarlig for noen ting”. Hva sa Jesus om Laodikea-menigheten? Den var lunken – dvs. ”åndelig spiselig for verden” – full av kompromisser som går på bekostning av en menighet med åndelig våkenhet og djervhet til å stå på sannheten. Menigheten mangler åndelig fødselskraft.»

"Se, jeg sier dere et mysterium*: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet." 1 Korinter 15,51-52.

«Og kongen i Egypt sa til de hebraiske jordmødrene - den ene av dem hette Sjifra og den andre Pua: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene til å føde, så skal dere se etter i fødestolen. Er det da en gutt, skal dere drepe ham, er det en pike, kan hun få leve. Men jordmødrene fryktet Gud, de gjorde ikke som kongen i Egypt bød dem, men lot guttebarna leve. Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor gjør dere dette og lar guttebarna leve? Jordmødrene svarte farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske. De er sterkere, og før jordmoren kommer til dem, har de født. Og Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket økte og ble meget tallrikt. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem etterkommere. Da ga farao hele sitt folk dette påbudet: Hver sønn som blir født hos Israel, skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve.» 2 Mosebok 1:15-22

Sverige ligger et hakk foran Norge med å kreve av en jordmor skal medvirke til å være med på abortinngrep, de kan ikke reservere seg mot å medvirke til abortinngrep. I Norge kan jordmødre reservere seg . Leger i Norge som reserverer seg mot å sette inn spiral, får ikke lenger være fastleger.

En svensk jordmor ble oppsagt på sin arbeidsplass fordi hun nektet å delta i abortinngrep , hun gikk til tingretten med saken, men tapte , idet retten fastslo at hun ikke hadde rett til å velge hvorvidt hun ønsket å delta i abortinngrep. Under rettssaken fortalte jordmoren at en annen jordmor, søkte ny jobb på X sykehus etter at hun hadde mistet jobben på Y sykehus. Der ble hun tatt vel imot av en avdelingssjef som straks avtalte et intervju med henne, selv om hun visste at hun ikke ville delta ved abortinngrep. Men plutselig ble intervjuet avlyst. Jordmoren mente det hadde sammenheng med en telefonsamtale som sjefen på M-sykehuset hadde fått fra en leder i Y sykehus. I en e-post til denne jordmoren skrev sykehusledelsen følgende: «Vi hadde med glede tatt imot deg men ettersom du gir uttrykk for meninger som vi ikke kan støtte, så går det ikke.»

Abort handler om et menneskes være eller ikke være. Jeg vet jo at det er et hjerte som slår der inne. Hvordan skal jeg kunne være med og stoppe det, spurte jordmoren med tårer i øynene. Hun beskrev også hvordan en senabort kan foregå, og sa at alle som jobber med dette vet at fosteret som kommer ut kan gispe etter luft. Men fosteret blir lagt i en skål eller et bekken og så blir det satt på et lokk for at det skal gå fortere.

– Jeg kan bare ikke gjøre det, sa jordmoren.

En skrev i en kommentar i en avis : «Abort er på ingen måte hverken drap eller massedrap. Videre dømmes hun heller ikke til "deltagelse i abort". Hun velger naturligvis helt selv hva hun vil jobbe med.»

Jordmødrene i dagens drypp gjorde ikke som «myndighetene» sa, de drepte ingen barn som ble født, og lønnen fikk de av Gud skaperen selv. Gud gjorde vel mot jordmødrene. Folket økte og ble meget tallrikt. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem etterkommere.

Hva med oss nordmenn og våre etterkommere?

«- da skal du ikke være redd for dem. Husk hva Herren din Gud gjorde med farao og med alle egypterne,» 5 Mos 7,18

Ha en ransakende helg i Jesu navn!

«Da de så ham, ble de forundret, og hans mor sa: Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg. Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? Så gikk han med dem og kom til Nasaret, og han var lydig mot dem. Men hans mor gjemte alle disse ordene i sitt hjerte.» Lukas 2:48-49,51

Jesus var blitt 12 år gammel og hvert år dro foreldrene hans til Jerusalem til påskefesten. Og da de hadde vært der disse dagene til ende, dro de hjem igjen, men barnet Jesus ble tilbake i Jerusalem, og foreldrene hans visste det ikke. De begynte å lete etter ham i det store følget av mennesker som gikk på samme hjemvei, som de, men de fant ikke Jesus.

Men da de kom tilbake til templet i Jerusalem så kommer dagens drypp inn.

Vi husker ordene fra Jesus : «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» Matt 6,33

Hvordan er det med foreldrenes oppdragelse av sine barn i dag? Er det overlatt til myndighetene å legge «listen» for hvordan et barn skal få te seg i samfunnet? Trenden i dag er jo at begge foreldre til barn er utearbeidene og dette betyr barnehageopphold inntil 6 års alderen, for så å gå videre i barneskolen med SFO etter skoletid for mange barn inntil foreldre kommer fra jobben. De få timene foreldrene da har til rådighet med barna er minimalt. Men mange av barna er med på fritidsaktiviteter og lekseoppgaver som skal gjøres hver dag, også dette krever tid og innsats av foreldre og barn.

Kristne foreldre som har døpt barna i Jesu navn eller andre som har velsignet de i Jesu navn, har forpliktet seg å oppdra sine barn i den kristne tro, slik at de blir lydige og høflige mot foreldre og menneskene de omgås og møter hver dag. Men skal barna lære å oppføre seg riktig i samfunnet , ja, da må deres foreldre være deres forbilder. For barna ser på sine foreldre og kan de gjøre eller oppføre seg på en uhøflig måte, ja, da er det lov også for barna.

Men i Hebreerbrevet 12, 10-11 sier forfatteren at våre foreldre tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men Gud tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet.

«All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.»

Våre myndigheter tillater ikke foreldre, foresatte eller lærere etc å bruke fysisk makt mot barn, da blir det straffeansvar med bøter og fengsel. Forfatteren av Hebreerbrevet bruker ordet tukt , hvor grunnbetydningen av det hebraiske ordet er den positive tilrettevisning; det en far eller mor gjør med barnet sitt. Ordet tukt betyr altså ikke en fysisk avstraffelse.

Dagens drypp sier heller ikke at Maria og Josef ristet Jesus som en ulydig guttunge med sin oppførsel, men moren var litt fortvilt over episoden.

Husker vi som barn alltid fikk høre fra de voksne at verre barn i oppførsel enn prestens , skulle en lete lenge etter. Dette var ikke et godt skussmål for presten. Er det bedre med oss kristne i dag, er vi lys og salt i verden? Eller er det ingen som oppdager oss som Jesu disipler?

«Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!» 1 Kor 10,12.

«Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter hansin lit.» Jes 26,3

Jesus kom til verden som fredsfyrsten. Han ville frelse sitt folk, jødene, fra sine synder. Jødene ventet på frelseren sin, Messias, han skulle befri dem fra romerne som hadde herredømme over dem politisk, men troen sin på Jahve, Gud, kunne de praktiser fritt. Men da Jesus kom og bad sitt folk om å omvende seg fra sine synder, ble de Moses-troende jøder skeptiske. Ingen kunne tilgi synder uten Gud, hvem var vel Jesus ? De kjente jo hans foreldre, brødrene og søstrene hans, de var jo ikke guder. Jesus fikk gjennomgå av folket sitt p.g.a. at han sa han var Messias, Guds sønn. Gudsbespottelse, sa de skriftlærde og fariseerne, yppersteprestene. Dette førte ham til døden på korset og hans død ble til vår frelse.

Utfra vår tro på Jesus ble jødedommen delt i to – de som holdt seg til Mose-loven og de som trodde at Jesus er Messias, og utfra de messiastroende ble vi hedninger som kom til tro på Jesus kalt kristne. Splittelse i troen på Guds sønn er siden blitt til flere og flere retninger . I morgen vil vi feire vår frihetsdag 17. mai og tankene våre vil da gå til de som i dag ikke har slik frihet som vi. Ingen ting kommer av seg selv, men når vi mennesker retter vårt blikk opp til vår frelser Jesus, da kjenner vi frihet i vårt indre. Paulus sier det slik i Gal 5,1 :

«Tilfrihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.»

Jesaja sa om sitt folks tro i sin bønn til Herren:

"Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss. Ved deg alene priser vi ditt navn. Døde blir ikke levende, dødninger står ikke opp. Derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet." Jesaja 26:13-14

La frihetsdagen 17. mai få våre tanker til tenke hva frihet er for noe!

«For jeg frykter for at jeg kanskje ikke skal finne dere slik jeg ønsker, når jeg kommer - og at dere skal finne meg slik dere ikke ønsker, at det skal være strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet, uorden.» 2 Kor 12,20.

Paulus var apostel som reiste rundt til de forskjellige menighetene som han hadde grunnlagt i Lille-Asia m.fl.og lærte disippelflokkene åssen de skulle holde seg på «veien med Herren».

Han hadde skrevet brev til korinterne og påpekt ting som han hadde sett i deres menighetsliv . Nå skriver Paulus et brev til dem for å minne dem om ting som han hadde påpekt før hos dem, og han har en liten anelse om at han vil møte menigheten litt uforberedt. Han frykter for at han ikke vil finne dem slik som han hadde ønsket og de samme tanker har menigheten om ham. Ønsket Paulus hadde var at han ikke skulle finne menigheten i strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet og uorden. Alle disse punktene er like aktuelle for våre menigheter hos oss i dag. Du finner vel ikke en menighet i vårt land, som ikke kjemper med disse problemene. Pastorene passer på sine får , slik at de fyller sine liv med gode ord om hverandre og til hverandre. Peter var også apostel, utnevnt av Jesus selv til tjenesten, og i 1. Pet 1,1-2 skriver han:

"Peter, Jesu Kristi apostel - til de utvalgte, de som er utlendinger og er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til bestenkning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred være med dere i rikt mål!"

I samme brev formaner han de eldste til å vokte, passe på den Guds hjord som de har hos seg, idet dem har tilsyn med den. Men dette skal ikke være av tvang, men frivillig uten baktanker for ussel vinning skyld. Nei, dette må gjøres med et villig hjerte uten å herske over menighetene som er betrodd dem. Han bød dem å bli forbilder for flokkene de skulle vokte.

Det samme gjelder for de som i dag er satt til å vokte en menighet som de er betrodd. En god sauebonde gir sine sauer gode beiteforhold om sommeren, slik at de er fete og godt i hold om høsten. Vinterforingen er det bonden som må tilpasse, slik at hver sau får nok mat og vann i seg. Dette gjør han av glede, ikke av tvang, for dette er hans levebrød. Slik også med hyrder over menigheter i dag. De som leder hjorden sin etter Guds ord og lærer dem å leve sitt liv rent etter Guds ord, de vil oppleve å få et rikt og sant menighetsliv.

«Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. Av dine befalinger får jeg forstand, derfor hater jeg all løgnens stiSal119,104-105

«Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria." Luk 2,1-2.

Vet du hva som må produseres innen nærmeste måneder? Jo, et valgmanntall for alle som er 18 år og mer på valgdagen. Hva brukes slik til da? På valgdagene leter valgadministrasjonen opp ditt navn når du kommer for å avgi din stemme på ditt parti. Finner de ikke ditt navn, så er du utelukket for å få avgi din stemme, derfor er det lurt å sjekke at ditt navn er oppført i valgmanntallet. Valgmanntallet er derfor en nyttig ting for oss.

- Husker en god replikk fra en skuespiller under en revyforestilling : « De undersøker ikke lenger øya våre, de bare teller dom!»

Med andre ord, pasientens tilstand er likegyldig, her gjelder bare statistikken. Dessverre ser dette ut til å bli en trend også innen helsevesenet vårt. Vi telles ved legetime, innleggelse på sykehjem, sykehus etc. og hver gang telles antall piller, sprøyter, materiell som er brukt. Alt dette må de utdannede personellfolkene føre statistikk over på data.

- Statistikk og manntall er noe vi må ha for at samfunnet skal holde styr på det hele og hver dag øker påleggene om statistikker innen vårt skoleverk etc.  En har egen leder for undervisningssektoren etc , rektorer som må gi rapporter til sin overordnede, og som de øvrige lærerne må delta i. 

- Men verden har sine statistikker og manntall å forholde seg til, men Gud i himmelen har også en bok som kalles LIVETS BOK. I den boken finnes bare de personer som har tatt imot Jesus som sin frelser, de som er født på nytt av Ånden. Men en gang frelst betyr ikke alltid frelst, for en må holde seg på «veien» inntil en er kommet hjem til Jesus i himmelen. Derfor kriger : Hold ut inntil kronen du får !

«Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler.» Åp 3,5

Ha en god og oppmuntrende helg sammen med Jesus!

«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud» Kol 3:1,3-4

Da vi tok imot frelsen i Jesus Kristus, da ble vi født på nytt. Vi ble nye skapninger i Jesus Kristus, vi lever ikke lenger selv, men det livet vi nå lever det lever i Jesus Kristus.

Ja, vi er døde og livet vårt nå er skjult med Kristus i Gud. Derfor lengter vi etter å få vårt liv i Kristus åpenbart, for da vil vi også bli åpenbart med Jesus i herlighet. Derfor sier Paulus at vi døde de jordiske lemmene våre, slik som utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.. På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn. Blant dem vandret også vi før, da vi levde i disse tingene. Men nå må vi legge av alt slikt: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra vår munn. Vi skal heller ikke lyve på hverandre! Vi har jo avkledd oss det gamle mennesket med dets gjerninger. (Jfr Kol 3:1,5-9)

Videre sier Paulus i Efeserbrevet 2, 6-8 , at Gud reiste oss opp sammen med Jesus og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er vi frelst, ved tro. Og dette er ikke av oss selv, men det er Guds gave.

Vi lever i nådetidens tidsalder, derfor er det frelse å få i Jesu navn. Han som ga sitt liv på Golgata kors for alle mennesker, slik at vi kan stå innfor Himmelens Gud ren og rettferdig på grunn av Jesu blod, som dekker over våre synder. Jesus er syndfri og kan derfor være i Guds nærhet.

«Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12.

«For jeg er Herren din Gud, som holder deg fast ved din høyre hånd, og som sier til deg: Frykt ikke! Jeg hjelper deg.» Jes 41,13

Vårt land regnes som et av verdens rikeste land og da er det ikke rart at mennesker fra fattige land prøver lykken hos oss. Det er ikke mer enn 100 år tilbake siden vi var i de fattiges situasjon selv. Hva er det da som har gjort denne forandringen ? Selvsagt vår egen klokskap og vår vitenskapelige framgang innen den industrielle siden med oljeutvinningen i Nordsjøen etc. Var det noen som ikke var enig i min konklusjon?

En omvendelse skjedde med vårt land og folk. Vi var fattige, men ble rike på jordens gods . Litt av en omvendelse. Kroppene våre fikk og får mat hver dag, ingen trenger å sulte i hjel. Men du vet mennesket består jo av tre deler : En kropp, en sjel og en ånd. Når disse tre samstemmer innad med hverandre, da oppnår vi en tilstand som kan oppleves «som himmel på jord». I gode tider øker trangen til mer for kropp og sjel, men ånden er sulteforet. Mennesket sier : Der er ingen Gud! Da sier salme 2, vers 2-4 i Bibelen : "Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem."

Vi går imot et nytt stortingsvalg i vårt land og de som da vinner valget av de politiske partiene har alle sitt eget forhold til den allmektige Gud. Noen regner ikke med at Gud finnes, andre regner med høyere makter, hva de så legger i det. Men det finnes partier som åpent sier i sine program at de regner landet som et kristent land, selv om de i samme ordelag må ta med den humanistiske arven.  Frelsen i Jesus Kristus og vår demokratiske styreform må holdes adskilt, de kan ikke blandes.  Frelsens budskap sier «du skal ikke slå i hjel», mens demokratiet (Stortinget) sier at det kan vi om der er flertall i Tinget for det.  Derfor har vi abortloven gjeldene i vårt land, som tillater kvinnen som bærer på et barn til selv å få leger og sykepleiere med loven i hånd til å ta livet av det.  Ingen dømmes for det, men sier kvinnen til far og slekten ellers, mitt barn skal leve og jeg skal bære det fram, så er også dette lov og skal etterkommes.

Jesus sier i Matt 4,4 : «Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.»

«Og ikke noe urent skal komme inn ibyen, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet ilivetsbok hos Lammet.» Åp 21,27

Vi lever i en tid hvor mennesker er på flykt borte fra sitt fedreland pga av krig innad i landet. Noen har kommet i konflikt med myndighetene fordi de ikke har godtatt deres lover og regler, som forbyr trosfrihet, politisk frihet og som krever en tilbedelse til en tro som de ikke kan akseptere. Andre flykter fordi de sulter og har ingen framtid i sitt hjemland, slik som vi nordmenn gjorde i slutten på 1800 tallet og begynnelsen på 1900 tallet. Mange dro da over til det forgjettede land USA og prøvde lykken der. Landet tok imot menneskene som kom fra Europa og de fleste greidde å tilpasse seg landets levevilkår, men mange døde av sykdom.

I dag kommer millioner til Europa fra ulike krigsherjede land og søker tilflukt for sine familiemedlemmer. Vi i vårt land har fått oppleve dette i praksis og mange har fått en dårlig mottakelse av oss . Norge er et kristen land og det skal vi være, men hva innebærer dette for våre myndigheter? Jo, de har en lite trivelig jobb og mange utvisninger er døden for de det gjelder. Flere med muslimstro kommer hit som flyktninger pga ulik oppfatninger av Koranen som er som Bibelen for oss kristne og hvor landets myndigheter bare godtar den ene trosoppfatningen. Men i Norge møter de mennesker i sitt nærmiljø som forteller dem om Jesus, som er Guds sønn, og verdens frelser. De kommer til tro på Jesus og vil tro på ham. De går fast i en menighet og vokser lett inn i dette miljøet, men så kommer UD med sin beslutning at de får ikke opphold i Norge, men må returnere til sitt hjemland. Her vet de at fengsel og død kan være resultatet. De dro jo bort fra landet på grunn av forfølgelse av myndighetene og kommer de nå tilbake som troende kristne, da vet de utfallet.

En dag kommer vi alle foran en domstol, som vil kontrollere og se etter om vi har blitt innskrevet i Livets Bok hjemme hos Gud. Kriteriene for å komme inn i denne himmelske byen er følgene: « ikke noe urent skal komme inn ibyen, og ingen som farer med styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet ilivetsbok hos Lammet.»

Lammet er Jesus, han er offerlammet som ble ofret for vår synd, og da er det vårt valg om vi vil ta imot hans nåde og tro på ham som verdens frelser. Da vil ditt og mitt navn være innskrevet i Livets Bok og vi får bo i Guds by for evig og alltid, de andre som ikke oppfyller kriteriene for «innvandringen til byen», blir sendt bort.

Vi markerte frihetens dag , den 8. mai, for vårt land. Alle som er står som borgere i landets protokoll som norsk statsborger er lovlig bosatt for fast opphold i Norge.

«Onde mennesker skjønner ikke det som er rett, men de som søker Herren, skjønner alt.» Ordsp 28,5

«Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.» Gal 5,1

I dag den 8. mai 1945 fikk vi friheten tilbake over vårt land. I hele 5 år hadde et annet land vært hersker over oss, de tok vårt land med militærmakt. Mange av våre landsmenn ofret livet i motstandskampen mot fienden, våre landsmenn ville ha herredømme over vårt Norge selv. Det så mørkt ut de første årene at de ville lykkes, men så øket presset mot fienden og til slutt måtte han gi opp, Norge var atter et fritt land. Nå er det gått 72 år og vårt land og folk har hatt friheten hele denne tiden.

Men en ytre frihet er ikke alt, men har vi derimot den indre frihet også, da har vi full klaff i våre liv. Israelittene fikk oppleve hva ufrihet var og da ga profeten deres følgende sannhetsord på vegne av sitt folk i bønn til Gud :

"Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss. Ved deg alene priser vi ditt navn. Døde blir ikke levende, dødninger står ikke opp. Derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet. Du gir folket vekst, Herre! Du gir folket vekst og viser din herlighet. Du flytter alle landets grenser langt ut. Herre, i nøden søkte de deg, de sendte opp stille bønner da din tukt kom over dem. Likesom en kvinne i barnsnød vrir seg og skriker i sine veer når hun skal føde, slik gikk det oss for ditt åsyn, Herre. Vi var svangre, vi vred oss. Men da vi fødte, var det bare vind. Frelse ga vi ikke landet, og ingen ble født til å bo på jorden." Jes 26,13-18.

Denne erkjennelse må også vårt land og folk erkjenne overfor Herren den allmektige, så vil vi ha frihet i dobbel forstand, først landet og folket i det ytre og så friheten i vårt indre menneske. Vi heiser vårt korsmerkede flagg i dag for å markere vår frihet for kropp og sjel.

«Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham.» Nah 1,7

«Se, jeggjør noe nytt! Nå skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.» Jes 43,19

En broder i Herren sendte dette budskapet til meg:

«Hei min venn. Jeg Jesus elsker deg.

Du har nok oppdaget at vi lever i en helt spesiell tid av forandring. Bibelen sier ved Jes. 43 se, jeg gjør noe nytt.

Det er tid for å sitte ned med Herren å lytte og spørre Han om de kommende dager, så vi blir med på det Han setter i stand av gjenopprettelser i sitt rike. Drikk ikke av de brønner som ikke gir liv, Gud holder nå på å grave opp de brønner som fungerte på apostlenes tider, da ble Gudsrike virksom for hele folket, ved under tegn og mirakler.

De syke ble friske, de bundne ble frie, de fortapte ble frelste, dette kommer til å skje igjen i disse dager, sier Herren, for Jeg har bestemt meg for å gi dere vårregn og høstregn på samme tid.

Jeg Herren gleder meg og vil gi dere del av denne gleden så dere blir en velduft i samfunnet. Jeg elsker alle mennesker og det vil jeg gjøre gjennom dere mine venner. Hele den nåværende verden vil oppleve min utstrakte hånd i disse dager. Mange vil få det vanskelig, men de som vender seg til Meg og roper på Jesus blir frelst og løst

Jeg Herren vil tale til deg som en venn. Guds ord og DHÅ er som nærlys og fjernlys for deg.

Treng deg inn på Meg, sier Herren. Jeg venter på deg, men det er en fiende som alltid vil forsøke å hindre deg å være nær meg, derfor må du trenge deg igjennom. Jeg har mye å fortelle deg min venn, kom igjen. I mitt fellesskap blir du mere og mere lik meg.

Du er bruden og Jeg er din brudgom.

Jeg elsker deg.»

"Du har hørt det. Nå kan du se det alt sammen! Og dere, må dere ikke bekjenne det? Fra nå av kunngjør jeg noe nytt for deg, skjulte ting, som du ikke har visst om. Nå først er det skapt, og ikke for lenge siden. Før i dag hadde du ikke hørt det, for at du ikke skulle si: Det visste jeg!" Jes 48,6-7.

God helg!

«Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er» Titus 2.11.

Ja, hva om jeg fikk se Jesus med det synlige øye slik som han er, ville det ha endret min hverdag? Tja, for deg som ikke har blitt født på ny, som ikke har tatt imot Jesus i ditt hjerte, ville trolig en synlig åpenbaring av Jesus gitt deg noe å tenke på. Min far fikk synlig se Jesus slik han er, men det gikk flere tiår før han tok imot Jesus som sin frelser og herre, men han kom ikke for sent. Andre som har møtt Jesus synlig har ikke kjent ham fra før, men Jesus ledet dem til å oppsøke noen av hans venner på jorden. Da fikk de frelsesvisshet i sine hjerter og for dem ble møtet med Jesus en snuoperasjon i deres hverdag.

Fra en bok som ble utgitt i London i 1707, inneholdt en samling av vitnesbyrd av de " små profetene i Cévennes ", som bestod av unge gutter og jenter, ja noen ganger var der også spedbarn, som kalte det protestantiske folket til omvendelse og som senere møtte stor motstand fra myndighetene..

Denne boken fremhevet en liten kjent profetisk bevegelse som skjedde mellom 1688 og 1702 i Sør-Frankrike (Drôme, Vivarais, Cévennes og Bas Languedoc).

Plutselig, i slutten av 1700-tallet, i Cévennes område, stod babyer opp i  barnesengene sine og kalte folk til omvendelse. Unge barn på 3 og 5, og ungdommer på 12, 15 og 17 ruller rundt på gulvet og profeterte, kunngjorde frigjøringen av Israels folk og ødeleggelsen av Babylon. Når de ble fylt av Den Hellige Ånd, snakket barna språket i Bibelen som var på fransk, selv om deres morsmål var den lokale patois. De kunne heller ikke lese eller skrive.

Gud ønsker ikke avstand til mennesket, men nærhet, derfor sendte han sin Sønn for å forsone hele verden med seg. Vi gjør klokt i å lytte til Herrens ord i disse dager.

«Herren har fortroligsamfunn med dem som frykter ham, i pakten med han får de rettledning» (Salme 25:14)

«Du som klandrer Den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, du må svare på dette! Da svarte Job Herren og sa: Nei, jeg er for liten. Hva skulle jeg svare deg? Jeg legger min hånd på min munn. En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mer til orde - ja, to ganger, men jeg vil ikke si noe mer:» Job 39:35-38

Dagens drypp er like aktuelt i dag som på Jobs tid. «Du som klandrer Den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, du må svare på dette!» Job fikk spørsmål av Gud, som han skulle svare på, bl.a. disse:

* Hvor var du da jeg grunnfestet jorden?

* Hvor ble dens støtter senket ned, eller hvem la dens hjørnestein, mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner   

   ropte av fryd?

* Har dødens porter vist seg for deg?

* Har du sett dødsskyggens porter?

* Har du sett forrådshusene for hagl, det som jeg har oppspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?

* Kan du knytte Sjustjernens bånd eller kan du løse Orions lenker?

* Kan du føre Dyrekretsens stjernebilder fram i rette tid?

* Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?

* Kan du løfte din røst opp til skyen, så en flom av vann dekker deg?

* Kan du sende ut lynene, så de farer av sted, så de sier til deg: Se, her er vi!»

(Les Job 38:1-9,11-38)

En skrev følgende i en kommentar til en nettartikkel med tittelen: «Vitenskapen er verdens frelser !»


«Om Gud skapte liv på Jorden og hadde en frelsesplan for dette livet, hvorfor skulle han ikke kunne gjøre det samme på en eller flere av de andre milliarder av kloder som finnes der ute? Eller ikke. Om det finnes liv andre steder eller om livet er eksklusivt for jorden endrer på ingen måte viktigheten av det Jesus gjorde for menneskene.»

«Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.» Apgj 9,5.

De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred. Jer 6,14

 

Vi har startet på mai måned, en måned som representerer fred. Som nordmenn fikk vi fred den 8. mai 1945 fra tysk okkupasjon av vårt land , som de da hadde styrt i 5 år . Folket var i seiersrus og feiret friheten med fest og jubel. I dag 72 år etterpå er det knapt noen av den yngre garde som tenker særlig over flaggdagen 8. mai. Tiden leger alle sår, sies det. Men vi skal ikke så langt bort fra vår egen «stuedør» før vi oppdager at fred er ikke en selvfølge.

14. mai er også en fredsdag for Israel, da ble den israelske staten opprettet . Vår egen nordmann Trygve Lie, som da var generalsekretær i FN, var aktiv med på å få opprettet Israel som egen stat. Det jødiske folket hadde ikke hatt sitt hjemland på nærmere 2000 år, de hadde bosatt seg rundt hele verden etter de ble kastet ut fra sitt eget land i år 153 e.Kr. av romerne. Jødene sier at Abraham fikk landet av Gud, og at det skulle tilhøre hans ætt, jødene, til evig tid. Dette løftet fra Herren leser vi i Bibelen fra 4 Mos 34,1-12. Da jødene ble drevet ut av romerne , kom araberne inn.

Freden har vi nå hatt i Norge i 72 år og vi tar det for gitt at den vil vi ha alltid. Israel derimot fikk ikke fred lenge, de ble angrepet av sine nabostater like etter opprettelsen av staten. Senere har det vært permanent ufred mellom dem. Verdens flertall for øvrig har tatt parti for opprettelse av to stater , en israelsk og en palestinsk stat. Når 70 års jubileum for statens opprettelse i nyere tid skal feires , er der en forventning i folket og Israels venner.

«Den såkalt ‹kristneverden› er blant verstingene i sin kritikk av den jødiske stat», «De nøler ikke med å kalle Frigjøringsdagen, 14. mai 1948, for Nakba, ‹katastrofe› på arabisk.» Det er oppsiktsvekkende å høre fra kristne på bakgrunn av at det kanskje er historiens viktigste begivenhet siden Jesu oppstandelse i år 33!» (Tuvia Tenenbom jødisk forfatter av boka «The Lies They Tell» sitat fra Dagens nettavis 1.5.17) .

"Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag, eller blir et folk født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner." Jesaja 66:8

«Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» Apgj 4.12

Vi er kommet slutten på enda en uke, april måned er gått, neste uke begynner med 1. mai, som er den første ekstra fridagen i mai måned.

- Dagens drypp er hentet fra en helbredelse som Peter og Johannes utførte i Jesu navn og som fikk konsekvenser for de som hadde brukt Jesu navnet til å helbrede en syk mann. Dagen etter denne hendelsen kom jødenes rådsherrer, de eldste og de skriftlærde sammen i Jerusalem. De stilte dem fram midt iblant seg og spurte dem ved hvilken kraft eller ved hvilket navn de hadde gjort dette?

- Peter sa da til dem : «Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot et sykt menneske, og skal svare for hva han er blitt helbredet ved, så la det være kunngjort for dere alle og for hele Israels folk, at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, han som Gud reiste opp fra de døde - ved ham står denne mannen helbredet for øynene deres.»

Resultatet fra dette møtet med dem ble frifinnelse, for de så jo mannen som hadde vært syk stå midt blant dem. Ingen kunne nekte for at en helbredelse hadde funnet sted.

- Da møttes hele flokken av de troende i byen som var kommet til troen, de hadde ett hjerte og én sjel. Og ikke en eneste sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles. Så med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt, og la det for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte.

- Det var tider det, sier du gjerne i dag, men Jesus kommer snart for å hente sin brud som er rede for å møte ham. Så da må en be om visdom til å ha «ett hjerte og en sjel» i troen på den Herre Jesu Krist. Vi må komme dit hen at vi er i en symfoni når vi troende kommer sammen for å prise Jesus vår frelser og herre. Ha ei god lang helg og glem ikke «en stille stund med Jesus» hver dag!

«Jeg vil prise deg i en stor forsamling, love deg der hvor det er mye folk.» Sal 35,18

«Men for at vi ikke skal støte dem, gå ned til sjøen og kast ut en fiskekrok, og ta den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, vil du finne en stater. Ta denoggi dem for megog for deg!» Matt 17,27

Peter gikk god for Jesus, da de kom til Kapernaum, møtte de som krevde inn tempelskatten, og de sa til Peter : «Betaler ikke deres mester tempelskatt?» Han svarte: «Jo!» Men da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: «Hva mener du, Simon? Hvem er det kongene på jorden krever toll eller skatt av? Er det av sine barn eller av fremmede?» Han sa: «Av de fremmede!» Da sa Jesus: «Så er altså barna fri!"

Så kommer dagens drypp inn. Dette hendte på en helt alminnelig dag for Jesus og Peter, og ingen sa at dette var et stort tegn eller et under. Men det var allikevel det. Slik mener vel også en broder at vi kan oppleve Guds inngripen i hverdagen og etter at han leste gårsdagens drypp skrev han denne oppmuntringen :

«Shalom !

Hvilke evangelister er det du tenker på? Jeg mener, de som samler tusenvis og hvor under og tegn skjer. Jeg tror selvsagt på under og tegn, men disse tingene blir, etter min mening, ofte lansert som reklame for bestemte evangelister for deres " korstog".

Det er riktig at disse tegn skal følge dem som tror, altså deg og meg, men vi må aldri glemme at vår motstander ofte opptrer som " en lysets engel " og han fører dessverre mange vill.

Jo, under og tegn skjer i hverdagen, hver eneste dag vil jeg si. Spørsmålet er bare om vi ser dem. Det hender ofte at jeg står i en hverdagslig situasjon, som jeg der og da opplever som svært vanskelig. Jeg sukker til Jesus: Nå må du altså hjelpe meg, HER OG NÅ....

Det kan dreie seg om helt bagatellmessige forhold. Bønnesvaret kommer straks, og jeg utbryter " Takk Jesus, og glemmer kanskje i neste omgang hele hendelsen: det var jo bare en bagatell, men det var altså et svar fra Himmelen.

Siden jeg ikke tror på tilfeldigheter, er mitt poeng dette: Under og tegn skjer hver dag iblant oss, men vi ser det ikke alltid, i enkelte tilfeller kanskje fordi bønnesvaret ikke kom i den formen vi hadde forventet. Takk for en fin spalte. Ha en fortreffelig og solrik dag.»

«Men Gudvære takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted.» 2 Kor 2,14

«Men han gikk ut og begynte å kunngjøre det og utbredte ryktet vidt og bredt. Derforkunne Jesus ikke lenger åpenlyst inn i noen by. Han var utenfor, på øde steder, og folk kom til ham fra alle kanter.» Mark 1,45

Dagens drypp er fra en hendelse hvor Jesus nettopp hadde helbredet en spedalsk, som hadde falt på kne foran Jesus og spurte ham å helbrede ham. Jesus fikk medynk med ham, og rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Jeg vil, bli ren!»

Og straks forlot spedalskheten ham, og han var ren. Men Jesus talte da strengt til ham og sendte ham straks bort, i det han sa til ham: «Se til at du ikke sier dette til noen. Men gå og vis deg for presten og bær fram det renselsesofferet som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem.»

Men denne mannen greidde ikke å overholde Jesu ord, for han gikk ut i området han var i og begynteå kunngjøre underet som Jesus hadde gjort med ham i det vide og det brede. Jesus måtte derfor dra videre rundt i Galilea. Han kunne ikke lenger gå åpenlyst inn i noen by. Han var utenfor, på øde steder, og folk kom til ham fra alle kanter.

Jesus sa de samme tegn som han gjorde skulle følge oss som tror på han i dag. Men her svikter vi i oppfølgingen av Jesu ord, det er få under og tegn som skjer i vår midte i dag. Men i andre område på jorden skjer det med evangelister som samler tusenvis av mennesker og hvor nettopp under og tegn skjer i Jesus navn. Muslimene kommer til tro på Jesus, da de ser og opplever under som ingen andre har klart. Har vi for liten tro?

En dag til gikk i går og jeg fikk ikke noe «offer» til å helbrede i Jesu navn på min vandring. Men går vi ikke i ferdig lagte gjerninger ? Takk Jesus for din trofasthet selv om vi skulle svikte. Å leve i Jesu nærhet hver dag med våre liv gir oss glede og styrke. Han ser til våre hjerters tanker.

«Han kalte sammen de tolv og ga dem makt og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer.» Luk 9,1

«Men han sa til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som holder fast på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!» Åp 22,9

Bakgrunnen for disse ordene som engelen sa, var et budskap fra Jesus som engelen formidlet til Johannes, nemlig:

"Se, jeg kommer snart! Salig er den som holder fast på de profetiske ordene i denne boken.»

Det var da Jesu disippel, Johannes, som hørte og så alle disse tingene som han siden har skrev ned i Åpenbaringsboken, bare falt ned for å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist han alt dette. Engelen ville at Johannes skulle vite at det var kun en som skulle tilbes , Gud.

Dette gjelder også i dag for menneskeheten. Apostelen Peter sier det klart i Apgj. 4,12:

«Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.»

Det tydelig at det er kun frelseren Jesus Kristus som vi mennesker skal tilbed som vår frelser fra syndene våre.  Jesus er den eneste som kan gi oss frelse, utenom Ham er det -INGEN,INGEN,INGEN som kan gi oss frelse. Ingen avgudsdyrkere kan arve Guds rike, men dersom de omvender seg , kan de komme i inn i Guds himmelske bolig. Jomfru Maria eller andre helgener kan ikke tilby noen frelse. Det katolikkene gjør, er å be Jomfru Maria (og andre helgener) om forbønn for seg selv eller andre. Denne praksis har sitt fundament i det katolske kirkesyn: De tror Kirken er ikke bare er et fellesskap mellom de troende som lever her og nå, men også med alle de som har gått foran oss hjem til Gud (bl.a. de helgenene vi kjenner). Å be Jomfru Maria om forbønn er for en katolikk like selvfølgelig og naturlig som å be en god kristen venn om forbønn. Jeg tror vi må skille mellom de levende og de som er sovnet inn.  Frelsens valg, en omvendelse i Jesu navn, må gjøres mens en lever her på jorden, det er for sent når livet her på jorden er ute og vi flytter til vårt bestemmelsessted , som er det himmelske Paradis for de Jesu troende eller ned til Helvetets avgrunn for de som ikke trodde på Jesus.

«Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines.» Luk 16,25

«Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir englemsomhører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.» Jak 1,25

Det er noe merkelig å kunne skue inn i frihetens fullkomne lov og likedan kunne fortsette med å gjøre det. Du husker Jesus fortalte om to sønner som en far hadde hjemme på gården sin.Faren gikk til den ene og sa: «Sønn, gå i dag og arbeid i vingården!» Han svarte nei til faren for han ville ikke. Men senere angret han på avgjørelsen og gikk allikevel å jobbet i vingården. Faren gikk til den andre sønnen og sa det samme til ham, som han hadde sagt til bror hans. Han svarte ja til far sin med en gang, det skulle han gjøre, men han gikk ikke til vingården.

Hvem av disse to gjorde nå farens vilje? spurte Jesus  ypperstepresteneog de eldste . De svarte at det måtte være den første. Jesus sier til dem:

«Sannelig sier jeg dere: Tollere og horkvinner går før dere inn i Guds rike. For Johannes kom til dere på rettferds vei, og dere trodde ham ikke. Men tollere og horkvinner, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere heller ikke senere, så dere trodde ham. » (Matt 21,28-32).

Hvordan viser de to sønnene seg i dag i kristne sammenheng? Et er sikkert at Jesus leder aldri noen ut i en oppgave uten at han også utruster vedkommende for oppgaven. Derfor er det så viktig

Å søke hans vilje i alt vi foretar oss. Mange kristne er utbrente i dag pga  at de tror de må være med på alle gjøremål, for det er jo uåndelig å si nei til oppgavene i menighetene eller i jobbsammenheng . De verste en kan møte på er de som prater og prater i en «åndelig» atmosfære , men som aldri gjør de «åndelige fraser» ut i det praktiske liv. Det er bare ord. I slike tilfeller kommer dagens drypp inn : «slik at han ikke blir englemsomhører, men gjerningens gjører.»

«Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.» Luk 12,43

"For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene." 1 Tess 4,16-18.

«Men IKKE alle får bli med Herren, BARE de som GJØR HANS VILJE. (Matt 7:21) og LEVER et HELLIG LIV. For Herren fortalte meg: «Bare de som er helliggjort vil komme inn i Himmelens rike.(Hebr 12:14) Ingen vet verken dagen eller timen for når Jeg kommer og henter Mitt hellige folk, ikke engang englene vet det» (Matt 24:36)

På skjermen så jeg mennesker som løp rundt. I alle aviser og TV-nyheter sa de at «JESUS HAR KOMMETIGJEN» Skjermen ble slått av og Jesus avsluttet med å si: «Jeg kommer igjen for et helliggjort folk» Det var alt Han viste meg. Etter det tok Han meg med tilbake hit til jorden.

Med engler samlet rundt oss, begynte vi å gå ned den vakreste trappen; hvite trinn med blomster i. Jeg gråt hele veien ned og bønnfalt Jesus: «Herre, vær så snill, ikke forlat meg her. Ta meg med Deg??» Han svarte: «Min datter, nasjonene og familien din venter på deg. Min datter, du må gå tilbake i kroppen din. Du må motta livet, så du kan gå å vitne om det du har sett. Mange vil ikke tro deg, – mange VIL tro deg, men Jeg er ditt trofaste vitne. Jeg er med deg, og Jeg vil aldri forlate deg.»

Mens jeg var i himmelen, sa Jesus: «Jeg vil komme FOR Mitt hellige folk, og Jeg kommer snart forMin menighet.» Men for 2 uker siden(2010?) sa Herren til meg: «Jeg har så behag i hva du gjør, og at du oppfyller det Jeg sa til deg. Men ikke si til Mitt folk at Jeg kommer snart! Fortell Mitt folk at Jeg kommer ØYEBLIKKELIG!!!» Igjen sa Herren: «JEG KOMMER ØYEBLIKKELIG OG JEG KOMMER FOR ET HELLIG FOLK.

Si til Mitt folk at BARE DE HELLIGE, BARE DE HELLIGE VIL FÅ SE MEG!! Ikke vær stille; Fortsett å forkynn det Jeg har fortalt deg.»  (Sitat avAngelica Elizabeth Zambrano Mora fra Equador som fikk «møte Jesus» 2009)

Vi leser i Åpenbaringen flere steder : «Jeg kommer snart!». Derfor gjelder ordene i dag for oss også, bare Herren vet når «dagens drypp» vil bli oppfylt. La oss derfor alltid ha Jesu fred i oss – god helg!

«Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone.» Åp 3,11

«Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.» Matt 25,43

I budskapet som ei dame fra Valdres som hette Gunhild Smelhus mottok i 1968 fra Herren og som Emmanuel Minos skrev ned, står det blant annet følgende:

«Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for våre synder nådd. (Minos protesterte på det med innvandring. Han forstod det ikke da.) Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og sa: Jeg får ikke se det, men du får se det. (Minos døde 15. november 2014)

Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig. Alt av krig som jeg har opplevd før er bare en lek i forhold til denne, og den kommer til å avslutte med en atombombe. -Luften kommer til å bli så forurenset at en ikke kan puste i den. Det kommer over flere kontinenter: Amerika, Japan, Australia, – de rike landene. Vannet kommer til å bli ødelagt. Vi kan ikke dyrke mer på jorden. Resultatet blir at bare en levning igjen. Og levningen i de rike landene kommer til å rømme til de fattige land, men de blir like harde mot oss som vi var mot dem når tiden er inne. Jeg er så glad for at jeg fikk se dette. Men når tiden nærmer seg, må du ta mot til deg og si dette. Jeg har fått dette fra Gud.»

Ingenting av dette strider mot bibelens ord. Se Johannes Åpenbaring.

«Jorden sørger og visner bort. Jorderike sykner og visner bort. De ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.» Jes 24,4

"Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig." Efeserne 5:26-27

Jeg leste noe på «nettet» om en ung jente fra Equador som opplevet et møte med Jesus den 7. November 2009, 17 år gammel. Hun fikk se helvetet og himmelen og Jesus fortalte henne om ting som vi gjerne ikke tenker så mye over i dag. Blant annet sa Jesus til henne under oppholdet i helvete :

«Herren sa: «Min datter, det er også mennesker som kjenner Meg som er på vei til helvetetJeg spurte: «Herre, hvordan kan mennesker som kjenner Deg også komme hit?» Han svarte: «Den som har forlatt Meg og den som lever et dobbelt-livHan viste meg mennesker som er på vei til helvete. De var bundet på hender og føtter. De hadde alle hvite klær, men klærne deres var fillete, flekkete og rynkete. Jesus sa: «Min datter, se hvordan Mitt folk har gått bort fra Meg. Min datter, Jeg må fortelle deg at Jeg kommer ikke for å hente disse menneskene. Jeg har kommet for å hente et HELLIG FOLK, som er forberedt, uten flekker eller rynker, og uten urenheter.(Ef 5:26-27)

«Gå og si til dem at de må gå tilbake til de gamle stier»

Jeg så mange av mine onkler og mange andre mennesker som hadde forlatt Herrens veier. «Gå og fortell dem at Jeg venter på dem, og at de kan overgi sine byrder til Meg, for Jeg vil gi dem hvile.» Jesus gråt. «Min datter, de er på vei hit. Gå og si til dine onkler og til slekten din at de er på vei hit! Min datter, mange vil ikke tro deg, men Jeg er ditt trofaste vitne, Jeg er ditt trofaste vitne. Jeg vil ALDRI forlate deg. Selv om de ikke tror deg, Min datter, gå likevel å fortell dem sannheten, for Jeg er med deg. Jeg vil også vise deg hvordan menneskene kommer til dette stedet.» (Angelica Elizabeth Zambrano Mora.)

«Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er.» Åp 22,12

«For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.» Matt 24,24

Vi er kommet igjennom enda en påskehøytid uten de store omveltningene i verden rundt oss. Men, det kommer vel an på fra hvilken kant på jorden du står på. Her fra vårt lands ståsted har det stort sett gått rolig for seg, selv mennesker er blitt drept og såret i trafikk, interne familiekonflikter etc,, slike hendelser stopper en ikke opp for lenger uten at det rammer oss selv.

Det er ikke så veldig mange 10 år tilbake, at slike ting ble slått stort opp i alle media, nå er det en notis eller et lite innslag i riksmedia om slikt skjer. Vi sier det er blitt vanlig. Hvordan kan vi bli så «passivisert» at vi bare tier stille. Budet «du skal ikke slå i hjel!» eller «du skal ikke drive hor!» osv. vi har ti bud fra skaperen Gud. Disse ble gjeldende for jødene, Guds eiendomsfolk, for vi andre var hedninger dvs uten troen på Israels Gud.

- Men så kom Guds sønn, Jesus, ned til jorden til landet Israel og forkynte det glade budskapet til folket . En dag da det var blitt kveld, brakte de til ham mange som var besatt av onde ånder, og han drev åndene ut med et ord. Ikke bare det, men alle som var syke, helbredet han, der og da. Tidligere hadde profeten Jesaja talt dette til jødene : «Han tok på seg våre plager og bar våre sykdommer.» Matt 8,16-17. Takken Jesus fikk av sine egne var at de førte han til Golgata kors og anklaget ham for Guds bespottelse. Jesus satte ikke inn sin hær, men døde på korset for vår skyld. De ti bud ble ikke opphevet, men han har oppfylt de, for at hver den som tror på Jesus ikke skal fortapes, men eie et evig liv.

Jesus advarte oss kristne mot falske messiaser og falske profeter som gjør store tegn og under, og i de tider vil det være deres motto å føre de utvalgte vill, «om det var mulig».

Hva er det som gjør at de Jesu-troende ikke lar seg føre vill? Jesus sier : "Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut. For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg. Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag." Joh 6,37-40

To riker samler sammen sin hær i dag på denne jord. Det er Guds rike og Antikristens rike. Jesus fører an for Guds rike, mens Satan fører an for Antikristens rike.

Disse rikene møter du i alle fraksjoner på jorden. I menighetene, i politikken, i lag og foreninger, i bedrifter og store konsern. Noen ganger kommer de synlig fram for det blotte øye, men hittil mest usynlig i den åndelige verden. Vi som kristne må være våkne , ikke ta alt for gitt , selv fra de store lederne innen kristenheten, men prøv det de sier på Guds ord. Husk selv ikke en dåre skal gå vill.

«Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.» Matt 24,12.

«Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene - et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og åt. Hun ga også sin mann, som var med henne, og han åt. Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet.» 1 Mos 3,6-7.

Eventyrene begynner alltid med ..»Det var en gang…..». Slik kan vi også begynne med de første menneskene på jorden, som Gud skapte og som han satte i et område, som ble kalt Edens hage. Siden Gud den allmektige skapte menneskene voksne med en gang, så hadde de ikke behov for barnepass av sine foreldre. Men skaperen Gud hadde stor omsorg for sine nye skapninger, så han kom hver kveld for å snakke med dem i hagen hvor de bodde. Tidlig forklarte Gud Herrentil mannen, Adam, at «av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig dø.» 

Så kommer dagens drypp inn med fortsettelsen på dette drama. Eva spiste av den forbudte frukten, men ingenting skjedde med henne da. Det var først da hennes mann Adam ble tildelt frukten og åt av den, at deres «øyne» ble åpnet og de oppdaget at de gikk nakne rundt om i hagen. Sin nakenhet hadde de aldri oppdaget før. Men nå hadde Guds ypperste skapninger på jord gjort Gud Herren imot , de hadde feilet, synden var kommet inn i menneskesinnet. Straffen ble at Gud drev dem ut av Edens hage og han satte englevakt rundt Edens hage.

Snipp, snapp, snute, så var det eventyret i Edens hage ute!  Men et nytt «eventyr» begynte for menneskene utenfor hagen. Adam og Eva fikk i oppdrag å oppfylle jorden og bli mange. Eva ble gravid og fødte barn til Adam. Tallet på menneskene ble mange med årene, men hvordan skulle Gud Herren gjenopprette det syndfrie forholdet til ham? Gud tåler jo ikke synd.

Løsningen ble at Guds sønn, som var hos sin Far i himmelen, som hadde vært skapermester til alt som ble til, også da Adam ble formet. Om Guds sønn, Jesus, var villig til å dø for menneskeheten, slik at hans syndfrie «offerblod» kunne sone for Adams syndefall i Edens hage, og da kunne Gud ta imot menneskeheten i Jesu navn.

Således ble et nytt «ekteskap» opprettet med den andre Adam, Jesus Kristus og hans brud, Menigheten.  Det første ekteskapet var mellom den første Adam og hans brud, Eva.  Det førstemennesket, Adam, ble til en levende sjel. Densiste Adam ble til en ånd som gir liv. (1 Kor.15,45)

«Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme.» 1 Kor 15,20,22-23.

God helg og god påskefeiring!

"Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke." Johannes 1,7-10.

Når du hører om hvordan jorden ble til med tilhørende univers, da er det som å høre et eventyr, for slikt går jo ikke an å gjøre , tenker vi som mennesker.

I dagens drypp hører vi om en mann som kalles Johannes døperen. Han hadde en oppgave som han var tildelt av Gud for å utføre. Oppgaven hans var å vitne om lyset, det sanne lyset, han som vi i dag kaller Jesus Kristus , Guds sønn. Johannes visste at Jesus var kommet til verden for å opplyse hvert et menneske, at han var Messias Guds sønn.

Verden ble til ved hans ord , men verden ville ikke kjennes ved ham.

Johannes ropte ut til sitt folk:

«Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!» Matt 3,2 .

Han døpte folket som bekjente sine synder, han døpte dem med omvendelsens dåp, men poengterte at han som kom etter ham, han var større enn ham og han skulle døpe dem med Den Hellige Ånd. Johannes måtte bøte med livet fordi han hadde sagt sannhetens ord til kong Herodes om kona han hadde, som var kona til bror hans.

Jesus begynte med å reise rundt i landet Israel ved å fortelle dem om frelsens vei til Gud. Han sa at han var «Veien, sannheten og livet!» Ingen kunne eller kan komme til Faderen uten gjennom ham, Jesus Guds sønn. Jesus måtte også gi sitt liv for å løse ut oss syndige mennesker, slik at vi igjen kunne komme til Gud i himmelen, slik Adam og Eva fikk være i Paradiset i Edens hage. Hvem får så lov til å komme dit? Alle dem som tar imot Jesus og bekjenner troen på ham med munnen og i sitt hjerte tror at han er Guds sønn.

«Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12

"Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har sagt deg." 1 Mos 28,15

Dagens drypp fikk en 13 års gammel flyktning som kom til vårt land oppleve konkret. Foreldrene hans var død og han måtte flykte ut av sitt land og kom omsider til Norge.

Han ble «adoptert» av en familie her, men han følte seg forlatt og ensom. Dette førte ham ut på «livet» i Oslo og snart var han i politiets søkelys for det ene og det andre , tilslutt måtte han sone i fengsel. Senere ble han forelsket i en jente fra sitt hjemland, som også var kommet hit til landet. Hun ble gravid og de fikk et barn, senere kom et barn til. Men da begynte han på sitt «uteliv» igjen og jenta kastet han ut .

Han hadde tre ganger prøvd å ta sitt eget liv, fordi han så ingen lysning i livet sitt. Men hver gang han skulle ta sitt liv, ble han hindret fra sine påfunn og hver gang hørte han et ord at «han skulle ikke forlate ham». Han var ikke kristen, men da han ble sendt ut av landet og så til Danmark for videresending hjem til sitt land, fikk myndighetene der vite at hjemlandet ville ikke ta imot ham. Mens han står der med politiet i Danmark, så hører han en røst som sier : «Les 1 Mosebok kap. 28 og vers 15.»

Han spør da politiet om å få låne en mobil av dem og det fikk han. Han lastet så ned bibelen på sitt språk og så hva som stod i nevnte skriftsted. Han leste ordene høyt for politiet og de returnerte ham til Norge igjen.

En dag traff han på en jente som snakket med ham om Jesus og hun innbød han å bli med på et kristent møte hvor hun gikk. Han ble overrasket at noen ville be han med til møte og han takket ja. På det kveldsmøte talte menighetens pastor og gutten satt bare og måpte. For alt han sa var om han, han måtte ha fått info av jenta som bad han med, men det kunne ikke stemme det heller, for han hadde ikke sagt et ord om sitt liv . Han måtte derfor snakke med pastoren og fikk da bekreftet at han visste ikke noe om gutten.

De bad for gutten til frelse og han tok imot Jesus som sin frelser og herre. Like etterpå kommer en som var «profet» bort til ham og sier at han må kvitte seg med de 120 kg hasj som han har liggende hjemme i skapet. Det hadde en salgsverdi på over 100000 kr. Gutten bare stod og måpte på mannen. Har du vært hjemme hos meg og kikket? spurte han.

Nei, det kunne «profeten» svare nei til, men Herren hadde åpenbart dette for han, der og da. Gutten tenkte og så for seg 100000 kr tapt om han kastet det i søppelet. Men omsider ble han enig, det gamle livet var nå slutt og han kunne begynne et nytt liv med Jesus her i Norge. Kort tid senere fikk han vite at hans eldre søster var nå kommet til Norge og uten å vite om broren. Men et kontaktforum fant fram til hvor broren var og alt ble en glede. Nå har han kommet i fast jobb.

«Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» Joh 8,36

«Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd, idet han ga dem Den Hellige Ånd likesom oss.Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han også deres hjerter.» Apgj 15,9

To ord som er på mote i dag er FORURENSING OG MILJØTILTAK.

Millioner av kroner brukes årlig på tiltak mot forurensing og det skremmes fra ulikehold om at avgifter på maskiner som avgir gasser som forurenser miljøet må økes.

Men hva gjøres fra myndighetenes side for den indre forurensingen av menneskene i vårt land? Aviser og media for øvrig tjener store penger på «søppel» i form av annonser og reklame-snytter på tv etc. Porno av verste sort vises i beste sendetid på tv-skjermene. Her kommer ingen tiltak mot høyere avgifter på annonser etc av dette slag.

Jeg renset nettopp varmepumpen for støv. Det gjorde jeg pga en varsellampe som lyste og som bruksanvisningen til pumpen beskriver hva som da må gjøres.

Varmepumpen stoppet ikke, men den greidde ikke å yte så mye varme som den kunne gjøre om filter ble renset.

Er det ikke slik også med oss mennesker. Vi blir som sagt forurenset fra mange ulike hold hver dag, det være seg skittprat, banning og uhøflig framtreden på din daglige vandring. Som en levende kristen så møter vi på disse forurensingene hver dag og vårt beskyttelsesfilter som vi fikk av Jesus, lyser som lampen på varmepumpen. Da vet du at det er på tide og ta en stille stund med Jesus, slik at vi blir renset for all skitt og støv som er kommet inn igjennom vår samvittighet. Om vi ikke stopper opp og renser «samvittigheten» i Jesu blod, så vil du til slutt, slutte å «lyse av Jesus». Men som dagens drypp sier : «……, for ved troen renset han også deres hjerter.» Apgj 15,9.

«Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise,» Ef 5,15

"Kan du knytte Sjustjernens bånd eller kan du løse Orions lenker? Kan du føre Dyrekretsens stjernebilder fram i rette tid? Og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang? Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden? Kan du løfte din røst opp til skyen, så en flom av vann dekker deg?" Job 38:31-34

Pleiadene, eller «de syv søstre», sjustjernen, kan vi se i stjernebilde Tyren og er en stjernehop som befinner seg 440 lysår unna . Gud spurte Job om han kan knytte Sjustjernens bånd? I dag vet vi pga nåtidens teknikk og stjernekikkerter , at dette er en observerbar astronomisk realitet. Men på Jobs tid var det ingen på denne kloden som kunne ha viten om at pleiadene er «bundet sammen» uten skaperen selv, Gud , med mindre han hadde åpenbart det. Pleiadene er ikke sammen ved en tilfeldighet, men er i et system hvor stjernene er bundet sammen med «usynlige tråder». Så skulle stjernehimmelen være klar om kveldene nå, så kan disse pleiadene - sjustjernen – holde en enorm preken og som peker ut universets skaper og Gud og som holder oppe alt dette i universet.

Orion kalles den mest markerte og synlige av alle stjernebilder på himmelen, og den kan faktisk sees fra alle områder på jorden. Det som gjør denne stjernen interessant er det store tomme området nord i Orion Nebula. Denne himmelske hulen er så utrolig vakker at den kan ikke beskrives med ord. Åpningen på denne hulen sies å være 90000 ganger større enn jordens omkrets og noen stiller seg spørsmålet om dette kan være porten til det himmelske Jerusalem. Orion er lokalisert like under dyrekretsens bilde Tyren. Taurus.

Stjernenavnet Taurus sies å bety «Hans vidunderlige gjenkomst» . Konklusjonen vi kan trekke av dagens drypp er at Gud bruker Orion som et bindeledd og veiviser fra det store kosmos til vår egen lille planet. Gjennom denne himmelske korridor «hullet» tror mange av oss, at Jesus vil komme for å hente hjem sin brud, menigheten, fra jorden.

Dagens drypp gir oss tanker :

«Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?»

Hvilken mektig Gud vi har!

"Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand." Job 28,28

«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp» (Jer 29,11).

Bekymringer av alle slag gjør oss mennesker urolige, og for mange fører dette til angst og depresjon. Jesus visste at menneskene rundt ham kunne bekymre seg over ting de møtte i livet og derfor sa han:

"Og hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Makter dere da ikke engang det minste, hvorfor er dere da bekymret for det andre?" Lukas 12:25-26

Vi må lære å stole på Jesus til alle tider, under alle omstendigheter, ja, vi må stole på ham av hele vårt hjerte. Når arbeidsdagen er slutt og du kjenner deg sliten og trett, også da sier du bare: Jesus, jeg stoler på deg!  Gjør du det, så overlater du tingene du ikke makter over i Jesu hender. Et liv i Jesu nærhet er ikke komplisert eller rotete om du har fokuset på Ham. Ting som før var bekymringsfullt og forvirrende mister makten over deg, fordi du er mottakelig for Jesus overstrømmende rikdommer som han legger ned i ditt hjerte.

Så vær ikke bekymret for morgendagen som du og jeg ikke kjenner , men som du vet at Jesus har full kontroll over. Nei, bare fortsett å gå. Gå så langt du kan se veien. Og når du er kommet dit, så ser du enda lenger. Ha tro til Gud, han kjenner oss bedre enn vi gjør. Vi legger denne helgen også over i Guds mektige hender og stoler på Jesus sine ord.

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt 11,28

«Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.» Joh 10,27

Hvordan kan en vite om røsten en hører på radio eller tv av en person er den som media sier han/hun var? Har en møtt den personen og sett og hørt ham/hun snakke, så kjenner du kanskje røsten igjen om du har hørt den noen ganger. Noen ganger hører jeg ikke hvem det er som ringer til meg, selv vedkommende som ringer kjenner meg på røsten. Vi er forskjellige i våre oppfatninger av samme ting, men det mest effektive resultatet er når vi er samstemte i konklusjonen som gjøres. Da er det kraft og stor virkning etterpå.

Tenker på resultatet som ble etter felles bønnesamling med de første Jesu-troende. Apostelgjerningene sier dette i kap. 4,31:

«Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.»

Hvordan kan vi høre at Jesus snakker til oss? Skal vi høre Jesu røst, så må vi først høre han til. Vi må være født på ny, slik at vi har vendt oss bort fra vårt gamle liv i verden. Vi er blitt en ny skapning i Jesus. Livet vi nå lever , det lever vi i Jesus Kristus. Han er vår Herre og Frelser. Jesus sa dette om oss som er kommet til tro på ham uten å ha sett ham ved våre fysiske øyner :

«Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» Joh 20,29.

I det jeg tok imot Jesus som min frelser i mitt hjerte, ble det liv i min ånd, slik at Ordet ble levende for meg, når jeg leste i Bibelen. Før forstod jeg ikke noe av Bibelen , den var som en lukket bok. Jesus sier selv i Åp 3,20 :

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.»

Derfor er det viktig å omvende seg til Jesus om du hører han kaller deg i dag. Hebreerbrevet kap 3,7-8a  sier : "Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter - ..,"

Vi følger etter røsten til Jesus , slik at han kjennes ved oss .

«Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.» Sal 116,1

«Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har revet i stykker, men han vil også lege oss. Han slo, men han vil også forbinde oss. Han vil gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dagen vil han reise oss opp, og vi skal leve for hans åsyn.» Hosea 6:1-2

Profeten oppfordrer sitt folk til å vende om til Herren! Han vet at Herren har tuktet dem for deres frafall fra ham, men samtidig vet profeten av erfaring at Herren vil lege dem og ta dem tilbake som sitt folk. Om vi ser tilbake på utviklingen med israelfolket de siste 2000 år, så ser vi at de ikke tok imot profetens Hosea’s ord : «Kom, la oss vende om til Herren!»

Jesus ble forkastet og korsfestet, de trodde ikke hans budskap om at han var Messias. Resultatet ble for dem full utdrivelse fra deres eget land Israel. Men siden 1948 er landet Israel igjen blitt til og fram til i dag blir de legt fra alle «sårene» de er blitt påført. Flere og flere jøder ser at Jesus er deres Messias og har omvendt seg og tatt imot ham som sin frelser.

Profeten sier at Herren vil gjøre dem levende igjen etter 2 dager, og når vi vet at for Herren er 1 dag som 1000 år, så da er jødene så nær, så nær opp til Messias gjenkomst til Jerusalem.

Vi som regnes som hedninger er også blitt medregnet i Guds menighet etter Jesu soningsverk på Golgata. Her er både «jøder og grekere» i samme flokk, den store hvite flokk, som en dag skal møte Jesus i skyen og siden feire bryllup i himmelen.

Om denne tiden sier Jesus : «Se, jeg driver ut onde ånder og helbreder syke i dag og i morgen, og den tredje dagen blir jeg ferdig.» Luk 13,32

Også her er det snakk om 2000 år , «i dag og i morgen».

Jødene er begynt å stemme i profeten Hosea’s ord: «Så la oss lære å kjenne Herren! La oss søke med iver å lære ham å kjenne! Hans oppgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et senregn som væter jorden.»

Vi som Jesu troende menighet stemmer i Åpenbaringen 22,20: «Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, HerreJesus!»

Det er profetiske tider vi lever i anno 2017 og mer og mer av Guds profetier i Ordet vil bli oppfylt

"….Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer." Mark 14,62

«Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere.» Jes 46,4

«Hele veien går han med meg. Å, hva kan jeg ønske mer? Kan jeg tvile på hans godhet når hans ledelse jeg ser? Himmelsk fred og salig trygghet i min Jesus har min sjel. For jeg vet, hva enn meg møter, Jesus gjør dog allting vel. Hele veien går han med meg, er min hjelp i all min nød. Gir meg nåde når jeg prøves, styrker meg med livets brød. Skulle enn mitt hjerte tørste, veien bli meg tung og lang, gledeskilder skal fra klippen springe frem så mang en gang. Hele veien går han med meg. Kjærlighet så stor og rik! Og til sist en evig hvile gir han meg i himmerik. Når jeg der skal fri, forklaret kaste meg for tronen ned, skal det fryde meg å minnes: Hele veien gikk han med!» (Fanny Crosby)

Denne sangen ble skrevet av Fanny Crosby ( 1820-1915) , som var en  amerikansk salmedikter. I hennes livstid greidde hun å skrive ca 8000 salmer.

En predikant bemerket sympatisk for henne: "Jeg tror det er en stor synd at kapteinen ikke gir deg synet, når han har "dusjet" så mange andre gaver over deg."

Da svarte hun raskt tilbake: «Vet du at hvis jeg hadde vært i stand til å lage en underskriftskampanje ved min fødsel, ville det ha vært at jeg skulle bli født blind?"

"Hvorfor?» spurte en overrasket predikant. «Fordi når jeg kommer til himmelen, vil det første ansiktet som noensinne skal glede mitt syn være av min Frelser.»

«Kom i hu de første ting, fra evighet! Jeg er Gud, og ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som jeg, jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra eldgamle tider det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg.» Jes 46:9-10

"Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!" Sal 139,23-24.

Enda en ny uke er begynt og hvordan ligger vi an i vårt Gudsforhold? Er vi mettet på å høre om politikk og dets budskap fra alle de store toppene ? Er vi hungrige etter å høre Guds ord gjennom TV, eller andre media? Eller er vi rett og slett leie av å høre om hendelser som skjer andre steder i verden, men som ikke skjer hos oss?

- Hva er galt med en bil som ikke vil starte? Fakta er at den er død, ubrukelig til å kjøre med, kun et utstillingsobjekt selv om den er blankpusset og skinner som ny.

Er vi i vårt land kommet dit i vårt Gudsforhold, at vi sier at vi lever, men fakta er at vi er døde. Gudslivet vårt er dødt .Troen på Jesus mener vi at vi har , men vi mangler de medfølgende tegn, som Jesus sa skulle følge med oss som tror.

"Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet." Mark 16,17-18.

Legemene våre får daglig føde, den skaffer vi oss mange ganger til dagen, men hva med den åndelige Guds føde?  Jesus sa at vi lever ikke bare av brød, men av hvert Guds ord.(Luk 4,4)  Ja, men, tenker en gjerne, alt skjer i sin tid. Vi må bare ikke bli for åndelige, slik at vi skaper bare vanskeligheter i menighetene vi tilhører eller «Gudshuset»  vi går til.

Om du tar Guds ord på alvor, er en da for åndelig?

Tror vi setter dagens drypp opp som «ukens lekse» og lar Jesus få lov til å «rense» oss fra alt som leder oss inn på fortapelsen vei. Vi ber om hans ledelse som fører oss på evighetens vei.

«Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, dro de en annen vei hjem til landet sitt.» Matt 2,12

De tre vismennene som gikk etter stjernen som viste dem til Jesus-barnet fikk beskjed i en drøm om ikke å reise innom kong Herodes, som kongen hadde bedt dem om da de spurte ham om hvor «kongebarnet» var født.

Vismennene tok drømmen på alvor å gikk ikke innom kongen på sin heimreise, men de dro en annen vei.

- En annen drøm hadde konen til Pontius Pilatus natten før Jesus ble dømt til døden, mens han satt på dommersetet, sendte hun bud til mannen sin med følgende beskjed: «Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidd meget i drømme for hans skyld.» (Matt 27,19)

Resultatet ble at Pilatus toet sine hender overfor jødene og sa: «Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for.»

- Paulus var ute i et voldsomt uvær og skip og mannskap, samt passasjerene var i livsfare. En natt fikk Paulus et synlig besøk av en engel fra Gud som oppmuntret ham med følgende beskjed:

"Men nå ber jeg dere være ved godt mot, for ikke en sjel iblant dere skal gå tapt, men bare skipet. For i natt sto det for meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener, og sa: Frykt ikke, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg, som gave. Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det skal gå slik som det er sagt meg." (Apgj 27,22-25)

Gud bruker drømmer, syner og tiltale til menneskene for å gi dem orientering om ting som kommer til å skje.

- En kjent amerikansk president hadde flere «fornemmelser» i forbindelse med sitt eget dødsfall. Noen dager før han ble drept, fortalte den 16. amerikanske presidenten om en drøm han hadde, til sin livvakt. Han sa han så seg selv gående mot Det hvite hus, inntil han ble møtt av en gråtende folkemengde, og en menneskekropp omgitt av soldater. Da Abraham Lincoln i sin drøm, spurte en soldat hvem den livløse personen var, svarte soldaten at det var den amerikanske presidenten, som nettopp hadde blitt myrdet.

Ikke alle drømmene er fra Gud, men hendelser som en har vært opptatt med like i forveien for drømmene. Det beste er når du drømmer en drøm flere ganger, for da husker du den når du våkner og ikke bare det, men da står drømmen fast. Med andre ord, det vil skje før eller siden uten at vi kan forandre den.

Ha en drømmende helg om Guds fred og helliggjørelse blant oss kristne!

«Og når drømmen kom to ganger til farao, betyr det at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart.» 1 Mos 41,32

«Og dit jeg går, vet dere veien. Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Joh 14,4,6

Det er vel ikke noen som liker å gå seg vill, når en ute på tur i et ukjent terreng, eller om tåken plutselig kommer over en. I dag står det litt bedre til enn før mobiltid med GPS.

Nå kan du finne ut hvor du er i terrenget med mobil på deg. Verre er med den som har vært på fest , hvor alkoholen tok overhånd. Veien hjem var «sporløst» forsvunnet.

Husker for noen år siden at der kom en ubuden gjest inn døren og han satte seg bare ned i trappen vår. Hunden gjødde som en gal på han, for han likte ikke fylle folk.

Vi fikk da sagt til ham at han hadde gått til feil hus. Men nei, han blånektet, han hadde nettopp betalt husleien, sa han. Han var utlending av vestlig opphav, så han kunne ikke snakke norsk heller. Men vi fikk han da med på å gå ut, men han satte seg beint ned utafor huset vårt. Det var dårlig gjort å kaste han ut av leiligheten han hadde betalt leie for.

Omsider fikk vi tak i politiet til å finne huset han bodde i, og det var ikke lange stubben borte fra oss. Han hadde nemlig nylig flyttet inn i leiligheten hos min nabo. Han fant da hjem.

Tenker på en annen situasjon for oss mennesker. Vet vi veien hjem, når livet på denne jorden er slutt? Det er ikke mange som tenker på livets vei etter døden her på jorden.

Livet er en gave fra Gud, men hva gjør vi med den gaven? Sløser livet bort på egen vinning og håper på det beste deretter. Når noen dør plutselig bort, så tenker mange på at nå fikk han/hun det godt. Men hvilken garanti har vi for å si det? Tar vi dagens drypp til etterretning så vet vi om vi finner hjem eller ikke, om døden skulle komme brått over oss. Vel å merke hvis vi har valgt å komme til Jesus. Da kommer vi hjem til Faderen i himmelen om vi tror på hans sønn, Jesus. Han garanterer deg husrom i himmelen om du tror på hans navn.

«Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.!» Luk 15,31-32

"Dersom vi hadde glemt vår Guds navn, og bredt ut våre hender til en fremmed gud, ville Gud da ikke finne det ut? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker." Sal 44,21-22

Å vandre med Herren hver dag gir oss en glede, forventning og kjærlighet til vår Herre og Mester , Jesus. Når vår veileder Den Hellige Ånd minner oss på ting som han har lagt ned i oss tidligere. Det kan være en natt siden, eller for flere uker og år siden. Gud taler til oss mens vi sover med å gi oss drømmer. Husker du drømmen om morgenen når du våkner, da er det lurt å skrive den ned. For om du ikke forstår drømmen med det samme neste dag, så vil det gå opp for deg den dagen det skjer. Da vil du minnes drømmen du hadde.

Å lære og å kjenne Guds stemme kommer ikke av seg selv uten at du er vàr til å kjenne Åndens tale i ditt hjerte. Du husker fortellingen om Samuel som lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var. Da Herren ropte på Samuel, men Samuel trodde det var presten Eli, derfor sa han: «Ja, her er jeg.» Så løp han til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte jo på meg.» Men Eli sa: «Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen!» Og han gikk og la seg. Men Herren ropte enda en gang og det samme gjentok seg. Samuel kjente da ikke Herrens stemme, for Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham. Men da Herren ropte for tredje gang på Samuel, da våknet presten Eli opp og skjønte at dette var Herrens røst. Eli sa da til Samuel at ropte Herren en gang til på ham, så skulle han svare: «Tal, din tjener hører!» (1 Samuel 3:2-8,10-11) Fra den dagen kjente Samuel Herrens røst.

Vi som lever i Guds nådes tid har fått Den Hellige Ånd til pant i våre hjerter, inntil vi er hjemme hos Jesus i himmelen. Dette gjelder bare de menneskene som har blitt født på ny, som har fått Ånden i sitt hjerte. Han kalles talsmannen, og han veileder oss alltid til sannheten på vår livsvandring.

Men han trenger seg ikke på deg om du ikke vil lytte til hans røst, da trekker han seg stille tilbake og venter på et lydhørt hjerte.

"Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen og brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem. Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!" Lukas 24:30-32

"For så høy som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham." Sal103:11-13

Kan du tenke deg en slik miskunnhet, som er så høy? Gjelder denne miskunnheten alle menneskene? Nei, bare over dem som frykter ham, som er glad i Gud.

Jesus kom ned til jorden for å gjenopprette forbindelsen mellom oss mennesker og Gud. Forbindelsen ble brutt ved syndefallet i Edens hage, da slangen lokket Eva til å spise av en forbuden frukt i hagen. Forbindelsen ble ikke brutt ved Eva’s fruktspising, det var først når den ansvarlige i Edens hage, Adam, spiste at synden ble åpenbart.

"Synd" (amartia) betyr feil eller å bomme på målet. Adam bommet på målet, han visste at om han spiste frukten, så var livet hans slutt med Gud. Allikevel så gjorde han det.

Det gikk flere tusen år før en frelser kom for å gjenopprette Adams synd. Det var Jesus, Guds egen sønn, som fikk oppdraget. Han kom til jorden, ble født av en kvinne og som ble et menneske, men dog uten synd. Han bommet ikke på målet, men prisen gjenopprettelsen var høy, han måtte betale med sitt eget syndfrie liv. Da han hang på korset og oppdraget hans var fullført, ropte han ut:

«Det er fullbrakt»!

Alle dem som kommer til Jesus og omvender seg fra synden i verden, dem gir han evig liv, dem som tror på hans navn. Derfor er vi som er født på ny og som har tatt imot Jesus som vår redningsmann, vi er berget for tid og evighet. Bare vi ikke bommer eller feiler på målet igjen og kommer utenfor Jesus sin nåde. Men selv da sier Guds ord i 1 Joh 2,1-2:

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens."

«Det skal ikke være noen fremmed gud hos deg, og du skal ikke tilbe utlendingenes gud.» Sal 81,10

 

Vi hører stadig fra en del av våre politikere at Norge nå er et multikulturelt samfunn, og det må vi alle ta inn over oss, mener de. For en tid tilbake kunne en lese i en avis at en politisk ungdomsleder oppfordret den daværende statsråd om å ansette imamer i norske fengsler, dette fordi Norge er et flerkulturelt samfunn og da mente han at det derfor bør være et religiøst tilbud til alle også i de norske fengslene. Men hva er grunnen til at en del politikere på liv og død skal omtale Norge som et multikulturelt samfunn. Det innebærer at Norge må tilpasse seg innvandrernes kultur, i stedet for at innvandrerne tilpasser seg norsk kultur.

Men Norge er ikke først og fremst et multikulturelt samfunn. Norge er et samfunn med en tusen år gammel kristen kulturell arv, som er en del av en enda eldre europeisk kristen kultur. I denne norske kulturen som gjennom de verdier den har forfektet, har dyrket frem det samfunn vi har i dag. Ja, det finnes noen kulturelle minoriteter og de skal vi ta hensyn til innenfor rammen av den kulturen vi har. Det er å lure seg selv med å omdefinere Norge til et multikulturelt samfunn, der en tar mer hensyn til mindretallet, en til flertallet.

Forleden dag gikk vi en tur i vår eminente furulund. Voksne og barn gikk tur langs stranden og solen skinte over skogkanten. Vi møtte en troende broder på veien og da ble det snakket om Jesus . Ja, det kan ikke være lenge før Jesus kommer tilbake for å hente sin brud, var ordene som vi snakket om. Det oppglødet våre hjerter å få snakke sammen troens ord , for vår frimodighet er ikke så veldig stor, når det gjelder å vitne om Jesus verk på Golgata.

Vi skiltes og gikk hver vår vei videre i furulunden. Men vi hadde ikke gått så mange meterne, før vi oppdaget tre menn som ikke var etnisk norske. En satt på en benk, den andre stod ved benken, mens den tredje satt på kne og brettet ut sin trøye på marken bak benken. Deretter begynte han å be til sin gud, ved å bøye seg til jorden og opp igjen, slik muslimene tilber sin gud.

Ja, dette hadde vi aldri opplevet før i vår furulund og da kom tankene inn om vårt nye «multikulturelt samfunn». Måtte vår iver for vår tro på Jesus slå ut i blomst, slik at hans kjærlighet kan smitte over på våre

Omgivelser.

«For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet.» Gal 5,13 

«Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt! Elsk Herren din Gud. Hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv. Og da skal du nå en høy alder og få være i det landet som Herren med ed har lovt å gi til dine fedre Abraham, Isak og Jakob.» 5 Mos 30,19-20.

Når du har kjempet gjennom en fysisk eller åndelig kamp og langt om lenge bryter optimismen igjennom, da kan du gjerne utbryte i glederop : «Men nå ser jeg da lys i enden av tunnelen.»
- Hva mener en da? Jo, at nå nærmer problemene, konfliktene seg en løsning, du ser endelig lyset . Da har du gått lenge gjennom en sort tunell uten å se lys. Det er så oppmuntrende å få se lyspunkter gjennom dagens strev. De som tror på Gud, skal ikke bli skuffet. De ser lyspunkter i alle Guds løfter i Bibelen, hvor Herren har gitt oss et håp som varer helt inn i evigheten. Profeten Jeremia sier i 17,7-8 :

«Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer. Alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt.»

Hvor mange er det i vårt folk i dag som stoler på Herren? Det synes å være veldig få. En må vel først tro på at Gud finnes, før en kan stole på ham?

Det ble profetert av en kvinne på tv forleden at - Gud skulle komme over Norge nå på en mektig måte før sommeren kommer.

- Da vil menneskene komme på valg, når de oppdager at Gud virkelig finnes. De vil da få valget som dagens drypp sier : «Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt!»

Når tid gikk israelittene bort fra Herren i sitt trosliv? Jo, det var da de trodde de kunne gjøre hva de selv ville uten å rådføre seg med den Guds tjener, Moses. Hva skjedde når de igjen søkte Herren Gud igjen». Jo, de så at mennesker døde like foran deres øyne av synd som de hadde gjort imot Gud. Da kalte de på Moses og lovet å holde seg til Guds bud. I motgangstider søkte folket Herren, men i velstandstider glemte de å søke Herren og utfoldet seg heller i sine lyster. Også for oss i dag er vi inne i samme mønsteret; - -- gode tider er dårlige tider for Guds folk, vanskelige tider er gode tider for hans folk. Da søker de Herren for å finne lys i tunellen .

«Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall.» Ef 4,4.

Ha en riktig trosoppfyllende helg i Herren!

«Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Da ble Bileams vrede opptent, og han slo eselet med kjeppen sin.

Men Herren åpnet munnen på eselet, og det sa til Bileam: Hva har jeg gjort deg, siden du nå har slått meg tre ganger? Bileam svarte eselet: Du har holdt meg for narr! Hadde jeg bare et sverd i hånden, så ville jeg nå slå deg i hjel.» 4 Mos 22,27-29.

Da en gås kom bort til en politibil begynte den å skrike og ville at politiet skulle følge etter. Og noen hundre meter borte, på gressplenen, fikk de øye på noe som trengte hjelp fra et menneske. Politimannen har jobbet som politi i 26 år(USA), men han har aldri opplevd noe som dette før. Da han og partnere satt i politibilen på en parkeringsplass fikk de en svært uventet gjest på besøk.

En gås kom bort og begynte å skrike og politimannen antok at den var sulten. Han ga den noen brødbiter, men innså ganske raskt at det ikke var mat gåsa var ute etter. Gåsen gikk bort fra bilen, skrek og snudde seg for å så vende tilbake. Det var som om den ville at politiet skulle følge etter. De gikk ut av bilen og fulgte etter gåsa, og da de kom fram fikk han se noe utrolig. I gresset ved en liten bekk lå gåsens unge som hadde snurret seg inn i et snøre fra en ballong. Mannen var redd for at gåsa skulle angripe han dersom han nærmet seg, men hans kvinnelige kollega tok på seg oppgaven.

Hun gikk bort og løftet opp den lille gåsungen og fikk den løs fra snøret. Men de trengte ikke å frykte at gåsa skulle angripe. Politibetjentene innså at gåsa virkelig ville ha deres hjelp og den stod bare ved siden av og ventet.

Det tok ikke lang tid før gåsungen var fri. Cecilia satt den forsiktig ned på bakken, og den løp mot vannet.

Denne historien virker nesten for utrolig til å være sann, men gåsa gikk virkelig til politiet for å få hjelp. (Kilde: Youtube/James Givens)

«Kongen befalte da at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig dyrker - måtte han frelse deg! ..Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noen skade. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.» Dan 6,17og 23.

«På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den også, like så vel som den andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter.» Fork 7,14

I disse dager pågår årets skreifiske i Lofoten og det er noe alle med interesse for fisking, kan få oppleve en gang i livet.  Ingenting kan måle seg med den følelsen, når du kjenner det napper , og ombord haler man inn en stor flott skrei. Når en slik mulighet gis for den som digger friluftsliv og fiske , kan da stemme i med «dagens drypp» første setning.

Men hva med en motsatt dag, der fiskefangsten uteblir og bølgene går skyhøye og en «hobbyfisker» må mate fisken i stedet for å hale den inn over båtripa fra havet. Går det an at en dag kan være så forskjellig fra hverandre? Ja, det skjer nok ofte.

Likedan kan du en dag oppleve Guds nærhet så intens at du bare jubler ut i lovsang til Gud både med ord som er å forstå og ord som ånden synger ut. Slike dager oppleves ikke som noen onde dager, nei, da er det himmel på jord. Men neste dag kommer fiendens arme imot deg, og han bruker hvem han vil for å få deg ut av fatning. I slike stunder nytter det lite å se tilbake på gårsdagen, nei, da gjelder det å ha full rustning på seg, slik at vi kan stå imot de brennende pilene fra satan.

Carl Olof Rosenius er blitt regnet som en av de største av Sveriges lekpredikanter , han sa selv en gang , at få var de stundene da hans hjerte var fritt, trygt og salig, slik som det burde ha vært. Han har skrevet en sang hvor et av versene lyder slik:

«Vel skifter sol og skyer i hjertet ofte om, Snart Ordet meg fornyer, snart kald jeg er og tom. Men jeg har lært betrakte: Hos Gud det skifter ei! Jeg har nå lært forakte mitt hjertes ja og nei.»

«Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen!» Luk 10,20

"Da sa Herren: Min Ånd skal ikke til evig tid gå i rette med menneskene. I sin villfarelse er de kjød, og deres dager skal være hundre og tjue år." 1 Mos 6,3.

Stemmer dette med fakta, når vi vet at menneskene ble og har blitt langt over 120 år siden da . Den som oppfyller dette skriftordet er Moses, han ble 120 år gammel. Han var 40 år da han rømte fra farao. Han var 40 år som gjeter i  ørken. Han var 40 år på vandring med sitt folk i Sinai-ørkenen til sammen ble han 120 år.

Men regner vi sammen jubelårene etter 3 Mos 25,10 så viser den følgende:

Et jubelår er hver 50.år. Fra Adam til Abraham regnes 40 jubelår. Fra Abraham til Jesus fødsel regnes 40 jubelår og fra Jesus fødsel til hans 2. komme til jorden regnes 40 jubelår, som til sammen blir 120 jubelår, dvs 6000 år.

6000 år regnes som den tid menneskene rår over jorden, etter de årene tar Herren over den fulle styringen.

- Konklusjonen på dagens drypp er at menneskene ble tildelt 120 jubelår , som tilsvarer 6000 år.

               

Kan dette tyde på at tiden for Jesu komme er kort! At det er lurt av oss troende å være klare, slik at vi er sikker på at vi er rede om basunen lyder! Det viktige er å ha sitt forhold til GUD og andre medmenneske i orden. Har vi noe uoppgjort med våre nærmeste eller andre, så må vi bli ferdig med det. Det er bare en måte Gud tilgir oss på, det betinger at vi tilgir  våre "fiender".

«Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.» Matt 6,12

«Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss» (1 Kor 2,12).

Er det enkelt å være en kristen i dagens samfunn? Du møter situasjoner i hverdagen som en må takle utfra et kristent ståsted. En lege er pålagt å utføre pasientens rettigheter, nekter legen så er det slutt på legejobben. Frisørdamen nektet å stelle håret til en etnisk norsk med hijab, hun fikk ikke rettens medhold og måtte betale for sin holdning. Bakeriet ville ikke lage en bryllupskake til et homofilt par, fordi dette gikk på deres tro. Det ble dømt for sitt standpunkt av statens rettsapparat.

En kristen skolelærer lærte elevene sine om skapelsen utfra Guds ord og skolen fikk påpakning om redegjøre for skolens undervisningsopplegg. Prester nektet å ha sin biskop som overordnet pga hans forståelse av Guds ord. Prestene fikk gå, men biskopen fikk bestå. «Folkekirken» er blitt så folkelig at selv en dåre skal ikke gå seg vill, men de får komme inn, og de får så gjøre akkurat som de vil. Er dette Guds vilje? Hva sier Ordet om denne tiden for disse tider?

«For det skal komme entid da de ikke skaltåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skalde ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem.» 2 Tim 4,3

«Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, for at vi skal holde alle ordene i denne loven.» 5 Mos 29,29

Jesus tok vår skyld og våre sykdommer på seg for at vi skulle gå fri. Alle som har tatt imot Jesus som sin frelser har fått del i alle hans løfter i Guds ord, men hvorfor blir noen helbredet fra sykdommer , andre ikke? Ja, når jeg opplevde å få hjerteinfarkt og senere måtte fjerne galleblæren, da var mitt spørsmål til meg selv. Hva galt har du nå gjort siden dette rammet deg, du som proklamerer daglig at vi har fått legedom ved Jesu blod? Men det rare var at gjennom alt så kjente du Herrens nærhet på sykehuset og jeg fikk jo vitne om Jesus til leger og sykepleiere om hva Jesus hadde gjort for meg.

 

I dag satt jeg og leste et vitnesbyrd fra en kvinne som var troende og som ble rammet av hjernesvulst. Hun og mannen bad og fastet og sa ikke noe til barna da. De forventet et mirakel som ville gjøre henne frisk, slik at operasjon ikke ble nødvendig. Likevel viste det seg at hun måtte bli operert. Menigheten deres og flere andre brødre og søstre i Herren, begynte å rope til Gud. Men Herren hadde sine planer. Han brukte leger fra denne jorden, men hun fikk et løfte gjennom et profetisk ord: " Denne operasjonen er for å leve, ikke for å dø. Om kort tid vil alt gå bra." Med de ordene ble frykten borte fra henne og ga henne fred. Operasjonen var beregnet til 2 timer, men fakta ble hele 9 timer for henne. Bare timer etterpå fikk hun hjerneblødning og lå 9 dager i koma. Deretter ble hun flyttet til et annet sykehus og der lærte de henne å gå, snakke, spise og drikke. Hun kom snart hjem uten gåstol og i dag 3 år etter operasjonen kan hun gå, springe, snakke og jobbe. Legene sier at dette er Guds mirakel og hun fikk erfare at Gud følger sine planer. Derfor kom jeg til å minnes dagens drypp .

 

«Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.» Mark 10,27

 

Ha en god og helbredende helg både til ånd, kropp og sjel!

«Deres buer feller guttene. Over fosteret i mors liv forbarmer de seg ikke, med barn har deres øye ingen medynk.» Jes 13,18

I «Dagens drypp» beskriver profeten en krigssituasjon som vil være fryktelig , for da vil Herren hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres synd. Herren vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross. Fienden vil ikke forbarme seg over fosteret i mors liv , for med  barn har fiendens øye ingen medynk.

Jeg tenker på vår abortlov som heller ikke tar barnet i forsvar, men hvert år utføres ca 13.000 svangerskapsavbrudd i vårt land. Av disse var i 2016 hele 95,7 selvbestemte og 80,7 prosent av de var utførte før 9. veke.

Midt i denne statistikken på internett kom jeg over en «redning» for oss mennesker som lever i dag på denne jord.

- I 1997 kjørte en familie hjem fra kirken sammen med deres åtte år gamle sønn . Plutselig kom det en ambulanse i full fart, krasjet i familien og knuste bilen deres i en forferdelig ulykke. Faren ble drept momentant, også sønnen døde – to ganger. Helsepersonell klarte å gjenopplive sønnen på turen til sykehuset etter ulykken, men de mistet ham igjen på vei til operasjonssalen.

- Leger ved sykehuset brakte ham tilbake igjen, men de fortalte moren at sønnen trolig ikke ville overleve. Men etter to uker i koma, våknet sønnen på mirakuløst vis. De var sjokkert da de oppdaget at han ikke hadde spor av hjerneskader. Moren var overlykkelig for å få sønnen sin tilbake, men kvidde seg til å måtte fortelle han om at hans far hadde gått bort. Derfor spurte hun først sønnen om han visste hvor hans far var. Svaret som kom fra sønnen rystet moren. «Jeg så ham i himmelen.»

- Og på uforklarlig vis begynte sønnen å beskrive morens to andre barn som hun hadde mistet i spontanabort, flere år før han ble født. Foreldrene hadde aldri fortalt ham om dem. Hvordan kunne han da vite om de to søsken han hadde? Historien er rett og slett fantastisk, de aborterte barna er hjemme i himmelen og vokser som om de skulle vært på jorden. Du kan velge å føye dette bort som bare tull, eller du kan la denne guttens erfaring gi deg trygghet. Trygghet for alle mødrene som har tatt abort, selvbestemt eller ikke, barna er i trygge hender hos Jesus. Spørsmålet til mødrene og oss andre på jorden blir : Er vi rede til å komme hjem til himmelen. Har Jesus fått plass i våre hjerter?

«Glemmervel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmerikke jeg deg.» Jes 49,15

«Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den,» Ef 5,25

Paulus som ikke var gift belærer de gifte menn med å elske sine hustruer som sine egne legemer. For den som elsker sin hustru, elsker seg selv, er Paulus formaning til de gifte menn. For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik også Kristus gjør med menigheten, sier han. Videre sier han at vi er lemmer på Jesu Kristi legeme og derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Dette mysteriet er stort - han taler her om Kristus og menigheten. Men tilføyer Paulus, hver enkelt av dere skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann. Dette er hva Guds ord sier, men hva sier mennene og kvinnene i dag?

I dag er det 8. mars, dagen som markeres som den internasjonale kvinnedagen hvert år den 8. mars. Denne dagen ble innstiftet i København i 1910 på den annen internasjonale sosialistiske kvinnekongress. I utgangspunktet skulle dagen fungere som en aksjonsdag for kvinnenes stemmerett. Kamp mot all kvinneundertrykking, selvbestemt abort, flere barnehager og lik lønn for kvinner og menn var noen av hovedparolene i 70-80 årene. Kvinnene ble mer og mer opptatt av sitt arbeid ute i arbeidslivet, og jeg tenker på dagens drypp for oss menn. Hva savner vi i de fleste i småbarns-hjemmene i dag på dagtid? Jo, ho mor og barna; huset er livløst.

«Dere (myndighetene?) driver kvinnene i mitt folk bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alle tider tatt min ære fra deres barn.» Mika 2,9(N78)

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg» (Åp 3,20).


Det fortelles om en tolv år gammel gutt som stirret på det verdenskjente maleriet av Holman Hunt, det som kalles «Jeg er verdens lys», og som viser Kristus i mørket med et lys i hånden, og som banker på en stengt dør.
«Hvorfor vil de ikke slippe ham inn?» spurte gutten faren sin. «Jeg tror de ikke har lyst,» svarte faren. Men gutten var ikke helt fornøyd med det svaret. «Nei, det kan ikke være derfor,» sa han. «Alle vil da ha lyst til å slippe ham inn. Forresten Jesus,» la han til, «det må være fordi de bor i kjelleren.»

Om en ser nærmere etter på det bildet hvor Jesus banker på døren, så ser du ingen dørklinke, hvor du kan prøve om døren er åpen eller ikke. Jesus banker på din «hjertedør», men han kan også banke på en ordentlig dør hvor du bor. Det fikk min far oppleve en gang i 1950 åra, da hørte han at det banket på ytterdøra kl.01.30 om natta.

Vel nede åpnet han døren og der stod Jesus. Han gikk inn med far min inn i stuen og der la han hånden på han skulder, da min far spurte hva han ville. Min far var aldri redd, men fulgte etter Jesus da han gikk mot utgangsdøren igjen. Men før han kom til døren ble han borte for hans øyne.

Bildet Bibelen tegner av Jesus, er sterkt og talende. Det er han som banker på døren til oss, ikke motsatt. Vi trenger ikke søke ham, for han er oss nær. Det gjelder bare å høre hans røst «når han banker på din hjertedør» og åpne døren.

«JesusKristus er i går ogidag den samme,ja, til evig tid.» Hebr 13:8

«Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet,» Job 19,24.

Å være slave er å være bunden til noe. I vår del av verden forsvant slaveriet gradvis i Nord- og Vest-Europa i løpet av middelalderen. Det var kirken som var mot kjøp og salg av kristne. Kristendommen bredte seg utover kontinentet, og det ble vanskeligere å skaffe seg hedninger til slavearbeid.. Fra 1100-tallet ble slavehandelen borte i det ene europeiske landet etter det andre. Slutten på slaveriet betydde ikke at befolkningen i de laveste lagene i samfunnet var fri. Mange bønder ble mange steder «slaver» for godseieren som eide jorden de bodde på , derfor ble de påtvunget til å arbeide for dem og i tillegg måtte de betale en årlig leie i form av korn, poteter etc..

En ny type slavehandel oppsto imidlertid på 1500-tallet, da begynte europeerne å kjøpe slaver i Afrika og frakte dem til de nye koloniene de hadde erobret i Amerika. Behovet for arbeidskraft var endeløst. Før slaveriet her ble endelig forbudt på 1800-tallet, sies tallet på svarte slaver som hadde krysset Atlanteren kommet opp i 11 millioner.

Mange fanger prøvde å rømme fra sin eier, men det var vanskelig å komme fri. Men den gamle Paulus, som også var Kristi Jesu fange, hadde fått en slave, Onesimus, han hadde rømt ifra sin eier Filemon. Nå var Onesimus frelst og da bad Paulus for sin «sønn», som han hadde «født» i sine lenker. Han skrev : «Før var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for deg og meg. Nå sender jeg ham tilbake til deg. Ta du imot han! Det er mitt eget hjerte. Jeg hadde ønsket å beholde ham her hos meg, slik at han i ditt sted kunne ha tjent meg mens jeg er i lenker for evangeliets skyld.»

Jo, ett håp kunne slavene ha. Og en sjelden gang hendte det at et velvillig menneske kjøpte slaven til frihet. Det ble betalt hva de kalte en løsepenge, og dermed ble livet helt nytt for den som ikke selv hadde noe å betale med. I Bibelen finner vi vår gjenløser , en som var villig til kjøpe hele menneskeslekten fri fra syndens slaveri, nemlig Jesus Kristus Guds egen sønn. Han kjøpte oss fri på Golgata kors med sitt eget blod som løsepenger. Derfor må ingen miste troen på at det finnes en gjenløser fra syndens slaveri, som alle er bunden til. Jesus er og blir vår gjenløser.

«Han er min Herre som har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, frikjøpt og frelst meg fra alle synder, fra døden og djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyrebare blod og sin uskyldige lidelse og død.» (Luthers forklaring til tros­bekjennelsen)

«Paulus, Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, som rett og riktig er. For troen vokser rikt hos dere, og kjærligheten dere imellom blir større hos hver enkelt av dere. Derfor kan vi selv rose oss av dere i Guds menigheter på grunn av den tålmodighet og tro dere viser i alle de forfølgelser og trengsler som dere holder ut.» 2 Tess 1, 1-4.

– «Jeg er lege for å beskytte liv, ikke for å fjerne liv,» sier en kvinnelig lege. 16.-18. januar 2017 var hun i Tingretten for å forsvare sin rett til å ha denne overbevisningen. Hun nektet å være med på alt som fører til å fjerne liv. Dette medførte at hun ikke fikk beholde jobben som lege i kommunen. Men om nødvendig er hun klar for både Høyesterett og Menneske-rettighetsdomstolen i Strasbourg.

Jeg husker snakket fra den siste verdenskrigen hva det var som skjedde under Hitlers ledelse i gasskammerne hans. Likeens hvordan leger eksperimenterte med barn og voksne mennesker med den hensikt få å finne fram til den rene ariske rasen. Hva lærte vi av dette? Det synes i dag som et foster i morens skjød, ikke har noen verdi som et menneskeliv, men sees på som en «salgsvare» på det illegale markedet . Når abortloven tillater foreldre og fjerne tvillinger, trillinger etc bort, slik at bare et barn kan få se dagens lys etter fullendt svangerskap, de andre ble fjernet bort.

- Vårt land sliter med mangel på fødte barn og det fører med seg en forskyvning i befolkningens sammensetning. Slik som vi hadde manko på menn etter krigen, for mange var falt under krigen. Vi fikk derfor et overskudd på andel kvinner.

- Vi kunne si at det normale ble det unormale. Slik blir resultatet også for oss i dag. Det vi kalte synd, kalles i dag for en rettighet som hvert menneske har. Men vi kan få våre synder tilgitt enn i dag av Jesus Kristus, bare av hans nåde . Tenk etter om du vil være en normal kristen med de konsekvensene det kan medføre for deg og dine i vårt land i dag, eller vil du være som alle de andre som holder på sitt ego, sin rettighet som strider mot Guds bud?  Vårt valg som kristne får følger for oss og for våre omgivelser. Jesus sier at vi som tror på han, skal være «lys i verden» slik at menneskene får syndenød i sine hjerter og ber om frelse for sine liv. Vi må ikke gjemme oss bort som hans lys i verden, men la oss lyse klart for våre omgivelser. Jesus sier i Matt 11,28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Jesus sa også til sin samtid :

«Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!» Mark 1,15

Ha en god og ransakende helg i ditt hjerte!

«Denne mannen har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager! Da sto ypperstepresten opp og sa til ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner imot deg?» Matt 26,61-62.

Men Jesus tidde. Jesus hadde nå hørt på flere anklagere mot seg, men anklagene holdt ikke mål til å dømme Jesus til døden. Men så kom der to som kunne huske noe Jesus hadde sagt før, nemlig at Jesus kunne bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager. Men ordene var ikke rette, for Jesus sa en gang følgende: «Bryt dette templet ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager.» Jødene hadde nemlig en byggetid på 46 år på templet deres, og om jødene rev det ned, så hadde Jesus sagt at han skulle bygge det opp på tre dager. Men da talte han om sitt legemes tempel, for da han var reist opp fra de døde, mintes disiplene hans at han hadde sagt dette. (Joh 2,21-22)

Etter dagens drypp begynte de å spytte Jesus i ansiktet og de slo ham med knyttnevene sine. Andre tok stokker og slo ham med , og de hånte ham og sa: «Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?»

Hva med oss kristne i vår tid? Apostelen Paulus sier at «alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt».2 Tim 3,12. Hva er da grunnen til at forfølgelsen hos oss for en stor del synes å være opphørt? Svaret er at kristenheten er blitt lik verden og derfor ikke lenger vekker motstand. Jesus sa noe om at salt var en god ting, men når saltet mister sin kraft duger det til intet. (Matt 5,13) Den vanlige kristendomsformen i vår tid har ikke det rene og hellige samme preget som var kjennetegnet på den kristne tro som på apostlenes tid. Når troen blir preget av det som «klør en i øret» og Guds ord ikke tillegges vekt som sannhet, men kun tolkes slik som en selv finner det for godt. Når en kristen blir populær i verden, er det fordi vedkommende har gått på akkord med synden. Men de ungdommene som vil følge Jesus i vårt land i dag , møter motstand blant sine egne skolekamerater. De mener de er for «hellige» og selv vil de ikke leve «adskilt» fra verden , men å være så lik verdslig ungdom som mulig . Kjennetegnet som var i apostelmenigheten må bli vakt til live igjen, de ofret alt for sin tro på frelseren Jesus.

«Det haddevært bedre for dem om deikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så igjen vendte seg bort fra det hellige bud som var overgitt til dem.» 2 Pet 2,21

«Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus - ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.» 1.Pet 4,11

Jeg hørte på en ung forkynner fra Amerika, men som virker som misjonær i Afrika og Sør-Amerika. Han sa klart ifra at han var ikke kommet til ungdommene på kveldens møte for å bli populær og tale til dem ord som de ville like å høre. Nei, han ville kun tale Guds ord uten å smiske seg inn med tilhørerne, det ville bare føre dem enda lenger bort fra Jesus Kristus.

Spørsmålet hans var om tilhørerne forstod Jesu ord , at porten er trang og veien er smal som fører til livet, og få er de som finner den. «For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.» Matt 7,14.

Konklusjonen hans var at vi kristne lever som verden, statistikken viser ingen forskjell på en kristen og en ufrelst. Han formante alle til å gå inn i seg selv og ransake livet som de lever. Kan en kjenne treet på fruktene?

«På fruktene skal dere kjenne dem. Sanker en vel druer av tornebusker, eller fiken av tistler?» Matt 7,16

En gang frelst, ikke alltid frelst, men vi må som Paulus sier til Filipperne 2,12:

«Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere.»

«Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Joh 14,6

Forløpet til dagens drypp kommer fra Jesus oppmuntrende ord til sine disipler, hvor han sa at hjertene deres ikke måtte forferdes , men at de måtte tro på Gud, og tro på ham! Så forteller Jesus om sin Fars hus som har mange rom. Hvis det ikke hadde vært slik, så ville Jesus sagt de det. For nå skulle han dra bort fra disiplene og gjøre i stand et sted for dem. Og når det arbeidet var gjort, så ville Jesus komme igjen og ta sine disipler til seg. For at også de(troende) skal være der hvor han er. Jesus mente disiplene visste veien dit han gikk, men disippelen Tomas sa da til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sa da teksten i dagens drypp.

Hvordan er det med hans disipler i dag, vet vi veien til Farshuset?

- Leste nylig om en som hadde vandret på troens vei nesten hele sitt liv. Han hadde dannet mange nye menigheter og tusentall av mennesker var kommet til tro på Jesus. Men så kom «Thomas» tvilen inn i hans tanker. Var han på rett vei i det trosgrunnlaget han hadde forfektet hele sitt voksne liv eller var det et annet samfunn som satt inne med «den rette læren»?

Konklusjonen hans ble en snuoperasjon i liv og lære, han sa sine «disipler» farvel og ble opptatt som medlem i Den Katolske Kirke.

- Straks etter kom jeg over en som hadde levd hele sitt voksne liv som katolikk , han var en av de mest framstående teologene og predikantene i den mektige jesuittordenen. Han sier følgende :

«Jeg må være oppriktig mot min samvittighet for Gud, og jeg kan ikke fortsette å spille denne komedie å forkynne læresetninger som jeg ikke tror på lenger.. Jeg fikk erfare en slik fred, glede og klarhet i mitt indre som jeg aldri har kjent tidligere. Jeg vil følge evangeliet i dets renhet og apostlenes lære og utelate alle senere, menneskelige tillegg. Jeg ser at den katolske kirken er kommet langt bort fra Guds ord. Kirken — «.vår hellige mor» — har stilt seg selv i forgrunnen og opptar den plassen som Bibelen skulle ha, og det katolske presteskapet har inntatt den plassen som tilkommer bare Jesus Kristus selv. Frukten av mine botsøvelser dette år er at jeg er blitt helt befestet i Jesu Kristi sannhet, og at jeg har bestemt meg for å forlate den katolske religionen.»

«Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.» Apgj 9,5

«For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. De åt alle den samme åndelige mat, og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus.» 1 Kor 10,1-4

En ny uke er begynt og ingen vet hva den vil bringe av gleder og sorger, men da er det godt å minnes Paulus sine ord i Rom 14,8: «For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til.» Er der noen bedre livsgaranti å få?

Dagens drypp forteller om jødenes vandring med Herren etter de var kommet ut fra trelldommen i Egypt, men så møtte de nye overraskelser på vandringen. Men Kristus, klippen, ga dem alle den åndelige drikk, de fikk alle den samme åndelige maten å ete. De ble alle døpt til Moses i skyen og i havet.

Hva med oss troende i dag? Jo, på samme måte som de blir også vi døpt til Jesus gjennom dåpens grav, og vi anerkjenner Jesus som vår Herre og frelser. Rødehavet skilte Israelsfolket og Egypterne (vårt trelleliv - verden). Slik blir også dåpen et skille mellom det gamle og det nye livet. Fra et liv under syndens og kjødets trelldom til et liv i frihet og lydighet mot Jesus. Dette er ingen ørkenvandring, men en vandring inn i Guds løfter, et seiersliv.

Dåpen er derfor det viktigste steget inn på lydighetsveien med Jesus, fordi vi gir våre liv fullstendig over i Jesu hender av vår egen frie vilje. Mange kommer derfor ikke inn i den helheten som Gud har for dem. De er alle frelst og har evig liv, men de blir værende på den andre siden av "Rødehavet" . De roper til Gud om beskyttelse mot fienden ,som kommer etter dem og Herren beskytter dem med "skystøtten". Men Herren har åpnet en vei gjennom "Rødehavet" også i dag for sine barn, slik at du kan gå med Jesus Kristus og kan komme inn i helheten av Hans fullkomne plan, og det er dåpens vei.

«idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft - han som reiste Kristus opp fra de døde.» Kol 2,12.

«Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte» (2 Krøn 16,9).

Er du på nett? Ja, er du det, så kan du koble deg opp og du kan kommunisere med hele verden. Ved hjelp av GPS og satellittsystemer kan du finne ut nøyaktig  hvor  i verden du  befinner deg til enhver tid . Du legger spor etter deg ved å bruke disse kommunikasjonssystemer, og politiet kan bruke disse data for å finne personer som er savnet etc. Mobilen brukes av alle og enhver i dag. Går du på tur i skog og mark, så oppdager du at flere turgående snakker i mobilen. Barn, ungdom, voksne og eldre har alle mobiler med seg overalt hvor de oppholder seg.


Slik er det også med Gud. Han har det beste abonnementet å gi oss, pluss at det koster deg ingen ting. Gud gir oss et fullkomment overvåkningssystem. Det blir ikke brukt til en tvilsom kontroll, men til det gode, for å styrke og støtte og hjelpe dem som stoler på Gud. Guds mobil kalles bønn og er til rådighet over alt der du befinner deg. Ved en jordisk mobil må en lade opp batteriet etter en tid om en skal bruke den, slik er det også med «Guds bønnemobil», den virker best når du har ladet deg opp på Guds ord og det daglige fellesskapet med Jesus.

Bønnens makt er helt utenkelig, den bryter lenker og setter fanger fri. I mange situasjoner er din mobil ikke i stand til å nå dem som ikke har slått på mobilen sin, da er det bare Guds mobil som fungerer. Mange ganger har jeg opplevet ting i min nærmeste krets, hvor mobilen til vedkommende var slått av og vedkommende kunne dermed ikke nåes. Da var det bare Guds mobil som kunne nå fram til vedkommende. Ved å be Jesus om å hjelp til å få kontakt med vedkommende, kjente jeg snart i mitt indre fred og ingen fare. Andre ganger fikk jeg ikke fred før jeg hadde brukt «bønnemobilen» fortløpende i flere minutter, plutselig kom freden i mitt indre og da var det ikke lenge før vedkommende ringte i den jordiske mobilen.

«Hør når jeg roper om hjelp, min konge og min Gud! For til deg ber jeg.» Sal 5,3

Ha god kommunikasjonshelg med Herren og husk at han er på nett til alle døgnets timer.

«Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» Joh 10,10

Det fins en ond makt i tilværelsen vår på denne jord, han kalles satan og djevelen. Han er «Tyven» som dagens drypp taler om.

Denne «Tyven» – satan – fikk Judas til å svike Jesus for 30 sølvpenger. Da Judas, som forrådte ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene, og sa: «Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod!» Men de sa: «Hva kommer det oss ved? Det blir din sak.» Men «Tyven» lurte ham igjen med at Judas gikk og hengte seg. Hadde han gjort som Peter som benektet tre ganger på at han ikke kjente Jesus, men da han siden oppdaget hva «Tyven» hadde fått han til, angret han bittert og gikk bort og gråt. Siden møtte han Jesus igjen, som da spurte ham tre ganger om Peter elsket Ham. Til slutt brast det ut av Peter: .. «Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær».

Satan er en løgner og tyv , men i opphavet var han faktisk en salvet kjerub i himmelen. Han var en lovsanger i Herrens arme, men så gjorde han opprør mot Gud, han ville opphøye seg selv som gud. Det resulterte i at han ble kastet ut av himmelen sammen med en tredjedel av englene. Esek 28 og Åp 12. Satan vet at han har liten tid igjen på denne jord, og derfor er han så aktiv for å lure og stjele bort troen på Jesus i oss mennesker som tror på Jesus som vår frelser. Satan innbiller menneskene at han er frelseren som har all makt på jorden, han gjør seg om til en lysende engel og selv den

troende går fem på mange ganger. Men om vi faller så står vi opp igjen i Jesu navn, han tilgir oss våre feil, og leder oss til hvilens vann som gjør godt for vår sjel. Jesus seiret over satan på korset, han tok vår straff på seg, og dermed kan vi alle bli fri satans lenker som binder de ufrelste .

«Men den onde ånden svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, men dere, hvem er dere?» Apgj 19,15.

«Til meg, den minste av alle de hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, og å opplyse alle om hvordan husholdningen er med dette mysteriet som har vært skjult fra evige tider i Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus. Slik skulle Guds mangfoldige visdom nå gjennom menigheten bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen. Dette var hans forsett fra evige tider, som han fullførte i Kristus Jesus, vår Herre. I ham har vi frimodighet, og ved troen på ham har vi adgang med tillit.» Ef 3,8-12

Paulus fikk det ærefylte oppdrag av Jesus Kristus å bringe Guds frelsesplan fram i lyset. Det mysteriet hadde vært skjult fra evighet av hos Gud, han som skapte alt ved Jesus Kristus og som Gud nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre. Det er i Jesus vi har frimodighet, og i troen på ham får vi komme fram for Gud med tillit og når våre livsdager er slutt her på jorden, så gir Jesus oss adgang like inn i himmelen. Derfor må vi omvende oss fra synden og gi våre liv til Jesus Kristus, han som er troens opphavsmann og vår frelser og forløser. Han tror vi på, han vil vi tjene med våre liv i hverdag og helg! Hver dag må vi ta vårt kors opp , og følge etter Jesus.

«Han tek ikkje glansen av livet, Den Frelsar som kallar på deg. Først då kan for alvor du leva Når han får deg fylgja på veg. Du høyrer dei dårande røyster Som lovar deg gullglim og glans, Men ingen legg lys over vegen Som Jesus og kjærleiken hans. Han hjelper i brattaste bakkar Og stør deg når vegen vert smal. Han signar dei sollyse sletter Og lyser i dødsskuggens dal. Han fører deg frelst over fjorden, Heilt fram til den himmelske strand. Når døden sin brottsjø du møter, Vil Jesus dra båten i land. Han tek ikkje glansen av livet, Han gyller din morgon og kveld Og opnar ei dør til dei salar Der æveleg høgtid du held.» (Tekst: Trygve Bjerkheim)

«Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle je+g frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for?» Sal 27,1

«Herre, la din nåde komme til meg, din frelse etter ditt ord! Jeg vil gi svar til dem som håner meg, for jeg setter min lit til ditt ord. Ta da ikke sannhets ord bort fra min munn! For jeg venter på dine dommer. Jeg vil holde din lov stadig, evig og alltid. La meg vandre i fritt rom! For jeg spør etter dine befalinger. Jeg vil tale om dine vitnesbyrd for konger, og skal ikke bli til skamme. Jeg har min lyst i dine bud, jeg elsker dem. Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker. Jeg vil grunne på dine forskrifter.» Salme 119,41-48.

 

I dag fyller vår konge, Harald V, 80 år. Jeg tenkte min hyllest til dagen hans måtte være dagens drypp, hvor salmisten sier:

 

«La meg vandre i fritt rom! For jeg spør etter dine befalinger. Jeg vil tale om dine vitnesbyrd for konger, og skal ikke bli til skamme. Jeg har min lyst i dine bud, jeg elsker dem.Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker. Jeg vil grunne på dine forskrifter.»

Herre, la din nåde komme til kong Harald V, din frelse etter ditt ord! La kong Harald gi svar til dem som håner ham, slik at han setter sin lit til ditt ord, Herre! Ta da ikke sannhets ord bort fra kong Harald V munn! Vi gratulerer vår konge med dagen!

«Gud sign vår konge god!Sign ham med kraft og motsign hjem og slott!

Lys for ham ved din Ånd,knytt med din sterke hånd

hellige troskapsbåndom folk og drott!»

«Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!»1 Kor 10,12 

Har du prøvd å gå på line . Det er en av de herligste og klassiske kunster, skrev en på nettet.  Du setter opp en line mellom to trær og så er det bare å gå på lina mellom de to trærne . Hva er det første du oppdager ? At det er lettere sagt enn gjort . Du må øve deg i å balansere og du finner snart ut at det er lettere å gå på en strek på jorden enn å kontrollere kroppen på en line. Når du skal gå på en line så må du ha blikket festet på et fast punkt foran deg. Ser du ned så vil du snart komme utav balansen og du faller ned fra lina. Det samme vil skje om du ser snart på den venstre siden, for så å skifte blikket til den høyre siden. Du vil komme utav balansen og falle ned.

Hvordan er det med oss som kristne mennesker? Dagens drypp henviser oss til ikke å tro at vi står støtt på vår vandring uansett , plutselig er fallet der og du må bekjenne : Jeg falt, beklager! Om du derimot fester blikket ditt bare på Jesus, så vil du ikke falle i ditt trosforhold med Ham. I vår tid med alt «søppel»  omkring en ,som kan få en til å komme bort fra troen på Jesus, da er det viktig å ha blikket festet på Jesus.

Apostlenes gjerninger 2,2 viser til Davids erfaring med å ha blikket festet på Herren:

 

..»Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes.»

«Hvordan skal den unge holde sin stiren? Ved å holdeseg etter ditt ord.» Sal 119,9

Livet kan by på mange utfordringer og særlig for de unge i dag, som er fremtiden for land og folk. Derfor spør salmisten om hvordan skal den unge holde sitt liv rent ? Jo, svarer han, ved å holde seg etter Herrens ord.

Det kan være lettere sagt enn gjort i dagens hverdag hvor alt skal skje med fart og kunnskap om alle ting. Barn får ikke være barn i sin oppvekst, de tas ut av hjemmet på dagtid og kjøres til en barnehage. Her begynner dagliglivet fra 1 års alder og gjerne før , inntil barnet fortsetter på barneskolen, ungdomsskolen, videregående etc.

Da er det enda noen igjen som vil jobbe med kroppen, de liker ikke mer skolegang. Men også her må en ha skolegang med yrkesrettede fag, de må tenke allerede på videregående hvilken retning de ønsker å ta utdannelse i. Snekker, murer, sveiser, gårdsarbeider, barnehageassistent etc, felles for de yrkene er praktisk arbeid. Lykkes de unge i denne fasen i livet, så vil de også som en kristen, se at dagens drypp er sant. Det gjelder å holde seg etter Guds ord, selv om fristelsene kan bli store. Men om en faller, så reiser en seg igjen og kommer opp på den faste stien igjen. Jesus er trofast, selv om vi svikter ham. Han tilgir den som ber om tilgivelse for sine feiltrinn.

Hva med oss som er eldre? Skal vi gjøre noe mer enn de unge for å holde oss på stien som fører hjem til himmelen? Nei, om en kom inn på stien i moden alder, så må en holde seg på samme sti, som de unge som har tatt bestemmelsen om å følge Jesus som sin frelser. Stiens endemål er nemlig å komme til himmelen og der trenges ikke verdens visdom for å komme seg inn, men et hjerte som har tatt imot Jesus, som sin frelser og herre. Denne avgjørelsen betyr full overgivelsen i Jesu hender, slik at du tar opp ditt kors for å følge ham resten av livet ditt her på jord.

«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» Rom 8,1

«Jeg sier deg at du er Peter, og denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» Matt 16,18 -19.

Jesus var nå kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, da Jesus spurte disiplene sine om hvem folket sa at Menneskesønnen var? De sa at noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. Men Jesus spurte så disiplene om hvem de trodde at han var? Simon Peter sa da til Jesus: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus sa da til ham:

«Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.»

Så kommer dagens drypp inn med hva Jesus sa videre til Peter. Jesus bød disiplene strengt at de ikke skulle si til noen at han var Messias.

Peter bekjente at Jesus er Messias, den levende Guds Sønn. Jesus sa til Peter at det hadde han ikke funnet på av seg selv, men det var noe Far i himmelen har åpenbart for ham. Peters egentlige navn var Simon. Når Jesus kaller ham Peter, som betyr fjell eller steinblokk, og sier at han vil bygge sin menighet på denne klippen, grunnvollen. Paulus sier det slik i 1 Korinter 3:10-11:

«Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvollsom en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annengrunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.»

 

Den katolske kirke mener at Peter var den første paven i Rom og at alle paver deretter har fått sitt oppdrag eller “primat” fra Peter og den myndighet Jesus gav han. Noe historisk grunnlag for at Peter hadde noen paverolle i Rom finnes ikke. Han kom riktignok til Rom de siste årene han levde og led martyrdøden der, ikke fordi han var pave, men fordi han trodde på Jesus Kristus som Guds sønn. Av evangeliene går det fram at Peter var gift, noe som en pave ikke kan være. Jesus sier om sin menighet på jorden i Johannes 10,16:

«Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.»

«Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som fårutenhyrde.» Matt 9:36.

Etter Kirkerådets flertallsvedtak i sams vielseritual for mann/mann og kvinne/kvinne og kvinne/mann meldte flere seg ut som medlemmer i kirken. Nå leter de etter en ny menighet som skal bli det nye åndelige hjemmet deres. En sa det slik:

«Den norske kirke har i alle år vært mitt åndelige hjem. Nå er jeg blitt hjemløs. Men jeg ønsker ikke å forbli en kirkeløs frilanser. Så nå må jeg finne et annet sted, sier han. Men hvilken menighet dette blir, det vet han ikke ennå. ..Han innser at det blir vanskeligere for bibeltro kristne som bor ute på bygdene i Norge, siden folkekirken der ofte er det eneste alternativet.»

En annen skriver :

«Den norske kirke har valgt bort Bibelen, Guds Ord, der verden angriper hardest i øyeblikket, for å sitere Luther. Kirkemøtet sitt vedtak om ekteskapsliturgi gjør at kirken skal brukes til å velsigne det som Guds Ord kaller synd.
For mange var dette det endelige punktet hvor samvittigheten gjør det umulig å bli stående som medlem. For mange er det anfektende at den kirken de tilhører, er hoppet av, på tross av at de selv har en god lokal menighet med en bibeltro prest.»

En tredje person uttalte:

«Det er en smertens og nederlagets dag for meg. Etter mange års direkte kamp mot avkristningen av ekteskapet, ser jeg ikke i dag noen annen måte å ta avstand fra Dnks ukristelige liturgi på, enn å melde meg ut. Å bli stående i Dnk ville være å godta den ukristelige liturgien, og det verken kan eller vil jeg.»

«Jegerdengode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,» Joh 10,14

«..Gud står i Guds menighet, midt iblant guder holder han dom: Hvor lenge vil dere dømme urettferdig og holde med de ugudelige? Sela. Vern den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett! Redd den ringe og fattige, frels ham fra de ugudeliges hånd! De skjønner intet, og de forstår ingenting. De vandrer i mørke. Alle jordens grunnvoller vakler.» Salme 82, 1-5

Salmisten Asaf sier hvilken oppgave vi som «guder» har i Guds menighet. Oppgavene er:

* Slutt å dømme urettferdig!

* Slutt å holde med de ugudelige!

* Vern den ringe og farløse!

* La den elendige og fattige få sinn rett!

* Redd den ringe og fattige!

* La oss frelse ham fra de ugudeliges hånd! For de skjønner ingenting og de går i mørke.

* Vit at alle jordens grunnvoller vakler

Etter kirkemøte i Trondheim 30.1.2017 skrev en avisleder bl.a. følgende:

«Den norske kirke har valgt bort Bibelen, Guds Ord, der verden angriper hardest i øyeblikket, for å sitere Luther. Kirkemøtet sitt vedtak om ekteskapsliturgi gjør at kirken skal brukes til å velsigne det som Guds Ord kaller synd. For mange var dette det endelige punktet hvor samvittigheten gjør det umulig å bli stående som medlem. For mange er det anfektende at den kirken de tilhører, er hoppet av, på tross av at de selv har en god lokal menighet med en bibeltro prest.»

«Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet. Slik prøver også jeg i alle ting å gjøre det beste for alle. Jeg søker ikke mitt eget gagn, men de manges, slik at de kan bli frelst.» 1 Kor 10,32-33.

«Men vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt - ikke for at det skal vise seg at vi består prøven, men for at dere skal gjøre det gode, selv om det skal se ut som om vi ikke har bestått prøven.» 2 Kor 13,7

Paulus var en skriftlærd mann som la vekt på hva som «står skrevet» i de jødiske skriftene. Han forkynte Ordet om korset hvor han kom. Jesus var begynnelsen og slutten for ham. Han fikk en tjeneste som apostel, tildelt av Jesus selv. Han fikk vite at jobben hans ville koste ham alt, men han sa seg villig til å utføre det arbeidet som Jesus la på han.

Etter de første apostlenes tid kom der mange som falske lærere, profeter, apostler etc. som fikk mange med seg på den «brede vei». Det hele kunne begynne i ånd, men så kom menneskets stolthet fram i tjenestegavene og fallet ble stort. Noen kom med i vekkelse som kom rundt om i verden. Den største menigheten på verdsbasis ble etter en stund den katolske kirke, som enn i dag dominerer. Men utfra den kom der nye vekkelser i kristenheten som startet sin menighet.

Dette året feirer en Luthers reformasjon som startet for 500 år siden og som ble kalt for «Protestantene». Luther gikk imot den katolske kirke med å skrive 95 teser mot avlatshandelen i 1517, hvor han utfordret den katolske kirkes nattsverdslære og markerte således starten på den lutherske reformasjon.

Men senere reformatoriske oppgjør innen egne trosfraksjoner, gjentok mange av dem, det samme katolske feilgrepet. Nemlig å la kirkemøter lage egne forskrifter eller troserklæringer, som de formulert slik at flertallet til slutt kunne gi sin aksept. Dette stanset videre studium av Guds Ord slik at Den Hellige Ånd ikke lenger kunne lede dem til sannheten.. Systemet fungerte slik, at de som etter kirkemøtes vedtak, fant mer lys over saken, ble tolkes som «kjettere», siden det de påsto ikke var vedtatt av noe kirkemøte . Da ble det splittelse igjen og igjen. Hva får vi oppleve i våre dager innen kristenheten?

Den Norske Kirke vedtok på sitt møte i år at de likestilte ekteskap mellom mann/mann eller kvinne/kvinne på lik linje med mann og kvinne. De tolket Guds ord «etter eget hode» og de fleste av de som var imot gikk ikke ut av kirkemanntallet. De er fornøyde med tilstanden så langt. Da stopper de opp i sin åndelige utvikling og legger seg til å «sove» i den saken. Når vekkelsen kommer over neste menighet, er disse ikke rede, men fortsetter i sin stagnasjon.

Men noen søler ikke til sine klær, med syndige vaner, holdninger i sin livsførsel, men de omvender seg fra sine feilgrep og arbeider videre på bibelsk grunn sammen med de få som ser veien videre etter Guds ord.

Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv. Den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd det vitnesbyrdet Gud har vitnet om sin Sønn.» 1 Joh 5,10

«Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.» Åp 1,10-11.

Johannes, den av apostlene, som Jesus hadde et spesielt oppdrag til. Han ble bedt av Jesus på korset til å ta seg av Maria, som hadde født ham. Han sa det slik til dem begge , da de var tilstede ved Jesu korsfestelse : «…. Kvinne, se, det er din sønn!» Deretter sa han til disippelen: «Se, det er din mor!»

Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.» (Joh 19,26-27).

I dagens drypp er Johannes  på en øy  som ligger i Egeerhavet som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Han var bortrykket i Ånden på Herrens dag, som er søndagen, den dagen som Jesus stod opp fra graven. Med ett hørte han bak seg en veldig røst, likesom fra en basun, som sa til ham:

«Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea.»

Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje; og han sendte bud ved sin engel og kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes.

Alle de 7 menighetene som er nevnt i åpenbaringsboken er i dag borte som aktive menigheter, stedene finner du den dag i dag i det vestlige Tyrkia, ikke langt i fra storbyen Izmir.  Menigheten i Efesus fikk følgende beskjed av Jesus:

«Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg.» Åp 2,5

Ordet «omvendelse» fra grunnteksten betyr å bråstoppe, snu rundt og gå tilbake samme vei du kom. For å komme tilbake til den første kjærligheten til Jesus, da må vi oppgi vår egen vei og akseptere Guds vei. Er vi villige til å snu oss rundt om Jesus sier : Vend om! En ydmyk ånd vet Herren å høre, men er vi stolte og egenrådige vil Herren stå oss imot.

 

«Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og din tjeneste, din tro og tålmodighet, og dine siste gjerninger, som er flere enn de første.» Åp 2,19

«Og Herren sa til ham: Dette er det landet som jeg med ed har lovt Abraham, Isak og Jakob idet jeg sa: Din ætt vil jeg gi det! Nå har jeg latt deg se det med dine øyne, men du skal ikke få komme inn i det. Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land slik Herren hadde sagt. Og han begravde ham i dalen i Moabs land midt imot Bet-Peor, og ingen vet til denne dag hvor graven hans er.» 5 Mos 34,4-6.

Tenk deg Moses sitt livsløp var nå kommet til slutten. Det begynte med at  Farao hadde gitt hele sitt folk dette påbud: «Hver sønn som blir født hos Israel, skal dere kaste i Nilen, men døtrene skal dere la leve.» Han ble berget av faraos datter, da Moses fløt i Nilen i en «sivbåt» som foreldrene hadde laget, og der søsteren til Moses gjemte seg i sivet for å følge med bror sin. Dette førte til en oppvekst i palasset til farao, hvor han lærte å bli en ekte egypter. - Moses hadde syndet mot Gud en gang i sin ørkenvandring. Herren sa til han at han skulle tale til «fjellet» og da skulle det velle vann utfra det. Men Moses husket på en gang før, da hadde Herren sagt at han skulle slå på fjellet og vann skulle komme ut. Men andre gangen sa Herren at han skulle tale, ikke slå på fjellet. Denne feilen gjorde at Moses bare fikk se inn i det landet som han ikke skulle få komme inn i. Han døde legemlig og Gud begrov han. Ingen vet hvor graven er den dag i dag. 120 år ble Moses alder på jorden.

Moses skulle ikke få vokse opp, men han skulle bli drept iflg faraos ord. Jesus skulle heller ikke få vokse opp, for etter Herodes ordre skulle han bli drept. Men Gud lot dem begge redde livet i Egypt. Da israelerne syndet imot Gud sendte han slanger mot dem i ørkenen og da israelfolket klaget til Moses, fikk de ordre om at hver gang de ble bitt av en slange, så skulle de se opp på kobberslangen som var festet på en  merkestang  i ørkenen og livet deres skulle da bli reddet. Parallellen er Jesus på Golgata kors:

 «Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12.

Jesus har reddet hele menneskeheten fra fortapelsen, men bare på en betingelse, de må tro på hans navn JESUS og bekjenne det for menneskene. Jesus døde legemlig som Moses, men i motsetning til Moses, stod Jesus legemlig opp igjen med et herlighetslegeme. Graven hans var tom. Jesus er den første som kom ned fra himmelen, og ble det første mennesket som stod opp fra graven og dro hjem til himmelen igjen. Tidligere før Jesus ble født hadde profeten Elias dratt til himmelen med hele sitt legeme, men han hadde ikke vært der før. Moses legemet ble lagt i en grav av Gud selv, ingen vet hvor, men vi vet at hans åndelige legeme er i himmelen.

«Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var for seg selv. Og han ble forvandlet for øynene deres. Hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem, og talte med ham.» Matt 17, 1.3.

«Våre fedre i Egypt aktet ikke på dine undergjerninger. De husket ikke dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved Rødehavet. Men han frelste dem for sitt navns skyld, for å gjøre kjent sin veldige kraft.

Han truet Rødehavet så det ble tørt. Han lot dem gå gjennom dypene som i en ørken. Han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem fra fiendens makt. Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake. Da trodde de på hans ord, de sang hans pris. Men snart glemte de hans gjerninger, de ventet ikke på hans råd,..» Sal 106,7-13.

Israelerne hadde nå blitt reddet fra dødsengelen ved å stryke blod på sine dørstolper. Moses og Aron førte hele flokken med seg ut fra Egypt og egypterne ble så gavmilde av seg at de ga dem gaver. Så gikk de fra Gosen i Egypt over mot Rødehavet, men farao angret på at han hadde latt de få dra.

Han ble så vred på dem at han kom med hele sin hær etter dem. Moses ble oppmerksom på fiendens hær, men der stod de innesperret, for foran dem lå Rødehavet og bak dem kom faraos hær. Da ble Israels barn grepet av stor redsel, og de ropte til Herren. Og de sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypt? Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred! Vi vil tjene egypterne. Det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.» Da sa Moses til folket: «Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»

Herren sa da til Moses, at han skulle løfte sin stav og rekke sin hånd ut over havet, og så skulle Moses kløve havet så Israels barn kunne gå midt gjennom havet på den tørre bunnen. Dette ble dåpen for israelittene , de gikk tørrskodd gjennom havet, og reddet sine liv. Akkurat slik som Noa og hans hus ble reddet i Arken, da den fløt på vannet. Dette ble en trosprøve for israelittene, de så døden komme over dem, men Moses kjente oppdragsgiveren og hans frelsesplan og det ble redningen. Egypterne druknet alle som en i havet.

Jesus ga oss et nytt liv ved hans blod på Golgata kors. Vi dro bort fra verden, det gamle livet vårt og begynte på et nytt med Jesus. Men når tid ble vår samvittighet renset for all synd, slik at vi kunne vandre videre i troen på vår opphavsmann og frelser, Jesus Kristus? Paulus forklarer oss sammenhengen mellom Rødehavet og Jesu død for oss, vi leser fra 1 Kor. 10,1-4:

«For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, åt alle den samme åndelige mat, og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus.»

På samme vis er det Jesus Kristus som viser oss i dåpens grav, at vi begraves i vannet (Jesus døde på Golgata kors), men stod legemlig opp igjen på den tredje dagen, slik vi står opp igjen fra gravens død til et nytt liv i Jesus Kristus.

«det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse,» 1 Pet 3,21

Hans

«Så skal de ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken på de hus hvor de eter det. …

Blodet på de husene hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt. »

2 Mos 12,7og 13.

Herren påla israelittene å gjøre noe om de skulle berge sine førstefødte barn. Skulle livet til dem berges så måtte husfaren i hvert hus stryke blodet på begge dørstolpene og på den øverste dørbjelken, dette måtte de gjøre om dødsengelen skulle gå forbi deres hus og spare folket. Blodet fra dyr på dørstolpene ville redde folket fra døden, slik at de var klar til å dra ut fra trellestanden i Egypt.  Blodet ble deres redning for å bli med i Guds menighet videre på befrielsen ut fra Egypt.

Har du tenkt på at samme redningsplanke som Israel fikk tilbud om for å berge livet, samme redningsplanken har vi fått av Jesus for å få evig liv . Men vi må først gjøre noe selv, vi må bli født på ny. Denne avgjørelsen kan ingen andre gjøre enn du selv. Derfor sier Bibelen :

«Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh 1,12

Dette er handlingen du og jeg måtte/må gjøre , nemlig «med din munn bekjenne at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst», sier  Romerbrevet 10,9.

Da er du reddet ut fra verden(Egypt) og er klar til å vandre troslivet videre med Jesus .

«Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikkhaninnihelligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.» Hebr 9,12.

«Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» Luk 18, 7-8.

En nettavis spør leserne : «Bør staten støtte trossamfunn økonomisk?» Dette var en uhøytidelig måling for hva leserne i denne saken mener. Resultatet trenger derfor ikke være representativt for gjennomsnittet av befolkningen. Resultatet så langt i nettavisen viser 10% for og 90% mot. Om en sier at 2 av 10 medlemmer i Den Norske Kirke mener at statsstøtte ikke skal gis, da vil resultatet sannsynligvis bli en årlig medlemskontingent på samme størrelse som statsstøtten.  De andre trossamfunnene er i dag vant med «tiende» eller kontingent som medlem.

Vil den kristne kirke overleve i dagens stressede situasjon? Her kommer det ikke an på om vi har fine bygninger og en effektiv organisasjon. Det som teller mest er om det finnes et trosliv på Jesus i hjertene til menneskene. Jesus stiller selv spørsmålet i dagens drypp:

«Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?»

«Guds menighet er jordens største under», er en salme skrevet av Ronald August Fangen. Når vi kristne kjenner oss hjelpeløse og ydmyke er vi avhengig av Herren Jesus. For Herren Jesus følger sin plan fra tidens begynnelse og til all evighet. Den som setter sin lit til Herren blir aldri skuffet.

«For sitt ord skal Herren sette i verk og hastig fullføre på jorden.» Rom 9,28

God helg i Herrens vingård!

«Og Akisjs tjener sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Er det ikke ham de sang om under dansen: Saul har slått sine tusener, men David sine ti tusener? David la seg disse ordene på hjertet og var svært redd Akisj, kongen i Gat. Derfor forandret han sin atferd når de så ham, og lot som han var gal mellom hendene på dem, risset på dørene i porten og siklet i skjegget. Da sa Akisj til tjenerne sine: Dere ser jo at det er en gal mann! Hvorfor kommer dere til meg med ham? Har jeg ikke nok av gale folk, siden dere kommer hit med han der, så han skal plage meg med sin galskap? Skulle en slik få komme inn i mitt hus?» 1 Sam 21, 11-15.

Etter denne opptreden av kong David overfor kong Abimelek (Akisj) skrev han Salme 34 og jeg tar med versene 1-10. Hadde David vært i sin stilling som konge i dag, hva ville vi sagt om hans opptreden? «Han er jo splitter gal og slikt skal være en konge.» Uten sammenligning for øvrig, men hører dere «omen» fra dagens media om en annen «galning anno 2017 ?

«Av David, da han oppførte seg som vanvittig for Abimelek, som jaget ham fra seg, og han dro bort. Jeg vil love Herren til hver tid, hans pris skal alltid være i min munn. Min sjel skal rose seg av Herren. De nedbøyde skal høre det og glede seg. Pris Herrens storhet med meg, og la oss sammen opphøye hans navn! Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg. De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam. Denne elendige ropte, og Herren hørte, han frelste ham ut av alle hans trengsler. Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut. Smak og se at Herren er god! Salig er den mannen som tar sin tilflukt til ham. Frykt Herren, dere hans hellige! De som frykter ham, mangler ikke noen ting.»

«Men det folket som bøyer sin nakke under Babel-kongens åk og tjener ham, det vil jeg la bli i ro i sitt land, sier Herren, og det skal få dyrke landet og bo i det.» Jer 27,11.

Vi vet at Herrens veier er uransakelig, slik det står skrevet i Jes 40,28 :

«Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, han blir ikke utmattet, hans forstand er uransakelig.»

I disse dager raser verden mot en mann som er blitt president i USA mot alle odds. Motstanderne lover å få ham bort og da finner de på mange påfunn av usannheter, men Herren er fremdeles på sin Trone i himmelen og derfra skuer han ned på oss jordboere. Han oppfanger hvert ord som sies og hver tanke som kommer opp i menneskets sinn, vet han om. Men dette blir ikke trodd av det store flertallet i verden i dag, så da blåser de bare av sånne barnslige tanker og ord.  Men forut for dagens drypp sa Herren klart ifra gjennom profeten Jeremia at de som ikke bøyet sin nakke under Babel-kongen, de ville det gå ille med. Da kom jeg til å tenke på en profeti som kom i USA i juli 2016, altså føre valget i nov. Kjennetegnet på om en profeti er sann, er at det går som profetien sier, hvis ikke har mannen talt av seg selv. Profetien som kom lyder :

"Jeg var en tid i bønn for flere uker siden, da Gud begynte å snakke med meg om skjebnen til Donald Trump i Amerika. Den Hellige Ånd talte til meg og sa:" Trump skal bli min trompet til det amerikanske folk, for han besitter kvaliteter som er enda vanskelig å finne i mitt folk i disse dager. Trump frykter ikke mennesker og han vil heller ikke tillate bedrag og løgner å gå ubemerket hen. Jeg kommer til å bruke ham til å avsløre mørke og perversjon i Amerika som aldri før. Men du må forstå at han er som en okse i et vitrineskap med mye glass. Mange vil ønske å kaste ham bort fordi han vil forstyrre deres følelse av fred og ro, men du må lytte gjennom krigsilden for å oppdage sannheten jeg taler gjennom ham. Jeg vil bruke rikdommen som jeg har gitt ham til å avsløre og lansere undersøkelser som søker etter sannheten. Akkurat som jeg løftet opp Cyrus til å oppfylle mitt formål og planer, så har jeg reist opp Trump for å oppfylle mitt formål og planer i forkant av 2016 valget. Du må lytte til trompeten svært nøye for han vil varsle alarm, og mange vil bli velsignet på grunn av hans medfølelse og barmhjertighet. Selv om mange ser den utvendige stolthet og arroganse, har jeg gitt ham et ømt hjerte av en far som ønsker å gi en hjelpende hånd til de fattige og trengende, til den fremmede og den fremmede."

( Pastor Jeremiah Johnson, 28 år. Juli 2016. Gjengitt i  bladet Charisma.)

«Og han talte til Korah og hele flokken hans og sa: I morgen skal Herren åpenbare hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, så han lar ham komme nær til seg. Den som han utvelger, vil han la komme nær til seg.» 4 Mos 16,5

«Gå inn gjennom den trange porten! For vid er den porten, og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.» Matt 7,13-14

Se for deg de to portene som Jesus her gir en beskrivelse på. Den ene porten er vid. Sagt med andre ord lett å komme seg igjennom.  Den andre porten var derimot trang og da er det ikke alltid like lett å komme seg igjennom om flere vil gå samtidig.  Men portene og veiene stod i stil med hverandre. Den smale porten hadde også en smal vei videre og da kunne en ikke gå i lang rekke i bredden, men det kunne en derimot gjøre om en gikk gjennom den brede porten. Da fortsatte veien også med å være bred.

Jeg ser for meg de lange flyktningkøene i Europa i dag, der de møter mottaksporter i visse land. Grensene er inngjerdet med netting og et land har bare to porter som er åpne for flyktninger. Velger de å gå inn gjennom dem, så velger de også å oppgi alle personlige opplysninger om seg og sine som er med dem. Mange snur derfor og roper på en kjent politiker i et annet land om hjelp til å få komme til dem.  Porten ble for trang og veien videre for smal, de ville følge sitt eget program til friheten.

- Andre land har hatt åpne brede porter for flyktningene og myndighetene innså etter en stund at dette går ikke, vi må stenge landegrensene og sile ut de som er berettiget til det.

Så til oss mennesker som velger vår livsvei utfra våre egne kriterier . Hovedmassen av oss vil være «vår egen lykkessmed» og leve livet ut derfra. Porten her er bred og uten vanskeligheter for å komme  seg igjennom og ikke bare det, veien videre er bred og romslig å vandre på. Veien har ingen skilting om farer og lignende , nei, du kan leve livet i sus og dus. Veien er folksom og mange ganger vanskelig å komme videre framover, da er det noen få som snur og går ut igjen fra den brede porten. De velger da den trange porten.

- På den brede veien er der heller ingen skilting om hvor veien ender til slutt, men de som går på den håper det beste, at en kjærlig Gud vil  tar imot dem ved veis ende – som er FORTAPELSEN og «no return!»

Men i den trange porten er der spesielle vilkår for å komme igjennom. Du må ha bekjent deg til portens herre og frelser, hans navn er Jesus, Guds sønn. Likedan er veien videre smal og ser ikke noe innbydende ut til å ferdes på. Veien er derimot godt skiltet om farer og hvilesteder, som gir deg vann og mat videre, men du blir snart oppmerksom på at det er ikke mange som følger den veien. Bare noen få i forhold til de på den brede veien, men et stort opplysningsskilt lyser imot de vandrede – VEIEN TIL HIMMELEN -GUDS PARADIS! Skiltet gir dem mot og styrke som gir dem glede til å nå målet.

«Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere. Den veien du skal gå, har de ødelagt.»  Jes 3,12.

«Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere. Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» Joh  14,26-27.

Har du fred i ditt hjertet? Eller plages du av de daglige bekymringene, slike som Jesus nevner i  Matteus 6,31:

«.. Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med?» For alt slikt søker hedningene etter, sa Jesus, men vår himmelske Far vet at vi trenger til alt dette. Men Gud vil at vi skal søke først Guds rike og hans rettferdighet, og da lover han oss at vi skal få alt dette andre i tillegg! Kan vi da kvitte oss med slike bekymringer i dag , for den kommende tirsdagen ? For den har nok med sine egne bekymringer , for du skjønner sa Jesus « Hver dag har nok med sin egen plage.»

Jesus sendte Den Hellige Ånd, talsmannen, til oss. Han lærer oss daglig om alle ting som vi trenger som Jesu venner, pluss at han minner oss også på Jesu ord. Når vi lever så nært opp til Jesus i vårt daglige liv, vil en lære å kjenne røsten som sier : «Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, på den!» Jes 30,21.

For å kunne leve i en konstant visshet om Guds nærvær, må du få det som vane å adlyde Gud med det samme du hører hans røst i ditt indre. Ofte når jeg forbereder disse dryppene om dagen, så hender det at jeg får et «rhema» . Hvis jeg da ikke skriver det ned med det samme, så står jeg som oftes «tomhendt» tilbake på kvelden, da jeg skulle hatt det til dryppet. Også i andre forbindelser kan dette oppstå, når en ikke adlyder Guds stemme med det samme.

Men hvordan lærer en å kjenne Guds stemme? Husker du historien om gutten Samuel som foreldrene hadde viet til Herrens tjeneste i sammenkomstens telt hvor presten Eli var. Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. Så var det en dag mens Eli lå i rommet sitt - øynene hans hadde begynt å bli sløve, så han ikke kunne se. Guds lampe var ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var. Da ropte Herren på Samuel. Og han sa: «Ja, her er jeg.» Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham, så han gikk inn til Eli han. Men da dette gjentok seg tre ganger , skjønte presten Eli at det var Herren som ropte på Samuel. Da sa Eli til Samuel at om han hørte røsten en gang til , så skulle han svare: «Tal, din tjener hører!» Samuel gikk så å la seg igjen og Herren ropte nå som før: «Samuel, Samuel!» Og Samuel sa: «Tal, din tjener hører!» Og da talte Herren med ham.

- Samuel kjente først ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham. Vi som lever i dag og tjener Jesus, vi har fått åpenbart Herrens ord i våre hjerter, for alle dem som har tatt imot Jesus, de har han gitt rett til å være Guds barn, de som tror på hans navn.

«Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem. Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!» Luk 24,31-32.

Hans

«Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den!» Sal 118,24

Jakob 1,17 sier at all god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge. Derfor kan vi dag for dag ta imot alle gode gaver himmelen rekker oss. Det kan være et smil fra et medmenneske, en hilsen på mobilen til oppmuntring kan løfte opp, et barns latter, et ekstra avslag på butikkinnkjøpet, ja, det blir som et forfriskende vindpust. Toppen på kaka er å få spise et godt måltid mat sammen med gode venner  etc.etc.

Ja, det er ufattelig mange ting som gir oss gleder gjennom en hel dag, som vi kan takke for, selv om det også finnes skygger som viser seg.

Men med «Jesus i båten kan vi le midt i stormen», sang vi på søndagsskolen.

Skyggene finner vi daglig på media-sidene, der vises dagens ondskap verden over og tar du de bildene og opplysningene med deg i ditt daglige liv, så har du en stor byrde å bære på,

så det er ikke for intet at Jesus sier i klare ord til oss :

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt 11,28 

Ha en god og oppmuntrende helg i Herrens vingård!

«Alt har Gud gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.» Fork 3,11

Forkynneren i Bibelen som tilegnes å være kong Salomo som skribent , skriver i kap.6, 3 i boken om en mann får hundre barn og lever i mange år, så tallet på hans levedager blir stort, men hans sjel ikke mettes av det gode og han heller ikke får noen gravferd, da sier Forkynneren: «Et ufullbåret foster er bedre stilt enn han.»

Guds ord sier at Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, til mann og kvinne skapte han dem. Menneskene er unike skapninger som kan tenke, se, høre, smile, snakke med hverandre, være gode mot hverandre. De kan gå på to føtter , jobbe med to armer og sammen kan de øke befolkningen på jorden.

Men mennesket har også fått sin egen vilje til å bruke til det gode og til det onde. Selv om skaperen, Gud, ga sitt eiendomsfolk, jødene, de ti bud og leve etter, som vi kristne i dag har valgt å følge i Jesu Kristi fotspor. For i Jesus Kristus regnes vi rettferdige og himmelen verdig.

Menneskene er egoister, seg selv først og siden det som passer inn i deres liv.

Et av Guds bud sier : Du skal ikke slå i hjel, dvs menneskene. Men hva skjer daglig i vårt land og jorden rundt? Daglig dreper menneskene hverandre. Ja, voksne mennesker tar seg selv til rette på Guds skaperverk, de dreper foster (barn) i mors maver med myndighetenes tillatelse i lovs form.

Tenåringen fortalte til bestemoren sin om noe han nylig hadde lest på Internett. - Det var om et foreldrepar som ønsket seg et barn og ønsket deres ble oppfylt like etterpå. Hustruen ble gravid og lykken var stor for foreldrene helt til moren var til ultralydundersøkelse og fikk vite at hun gikk med trillinger. Da fikk gleden en brå stopp, for det var 1 barn de hadde tenkt seg ikke 3. De bestemte seg da for å få fjernet 2 av barna i morens liv. Så tenkt så gjort. Barna var alle eneggede og det som skjedde med det levende barnet, var at det døde like etterpå.

Tenåringen så da på bestemors ansikt og mange spørsmål ble stillet.

Men nå er vi «kommet» lengre enn Gud i skaperverket. Vi kan selv få bestemme hvilket juridisk kjønn vi mener vi er og da kan vi søke om endring i kjønnet vårt. Er du en kvinne, så kan du få ny status i folkeregisteret som mann, men allikevel er du en kvinne som kan føde barn selv om du er en mann på papiret. Eller omvendt.

I vårt land har allerede 490 personer skiftet juridisk kjønn siden loven trådte i kraft 1.7.2016. Hva blir det neste menneskene finner på? Jo, det blir å skape mennesker , men da setter Gud foten ned- nå er det nok.

«Da jeg bare var et foster, dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.» Sal 139,16

Hans

«Og Abimelek sa: Se, landet mitt ligger åpent for deg. Bo hvor du finner for godt! Og til Sara sa han: Se, nå har jeg gitt din bror tusen sekel sølv. Det er en sonegave for alle deres øyne som er sammen med deg. For dem alle har du nå fått oppreisning. Så ba Abraham til Gud. Og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans tjenestekvinner, så de fikk barn.  For Herren hadde aldeles lukket for hvert morsliv i Abimeleks hus for Abrahams hustru Saras skyld.» 1 Mos 20,15-18

Abraham dro videre etter han hadde bedt Gud om å spare Sodoma om der var 10 rettferdige i byen og det hadde Gud lovet ham. Men så viste «opptellingen» for Gud at det var bare 4 og det var Lots familie . Abraham kom til sydlandet og slo seg til mellom Kadesj og Sur, men senere bodde han en tid i Gerar.  Der sa Abraham om Sara, sin hustru: «Hun er min søster." Da Abimelek, kongen i Gerar, hørte det så sendte han folk av sted og tok Sara. Men Gud kom da til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: «Du er dødsens på grunn av den kvinnen du har tatt, for hun er en annen manns hustru.» (1 Mos 20, 3).

Abraham visste at han hadde en fin hustru og under de forholdene som rådde i de områdene, så tenkte han at kongen kunne drepe ham for å få tak i hans hustru. Derfor tok han en nødløgn som faktisk var sann, nemlig at Sara var hans halvsøster. Hun var datter til faren, men moren var ikke Abrahams mor. Men løgnen var at han sa ikke at han var gift med henne. Men Gud kom Abraham til hjelp og talte i en drøm til kongen, som hadde tatt Sara til seg, at rørte han henne så var det døden for ham og hans folk.  Kongen ble jo vettskremt av mindre, så han bedyret sin uskyld overfor Gud. Så kommer dagens drypp inn og alt ordnet seg for Abraham og kongen.

Dagens Norge. En asylsøker dro fra sitt hjemland til Norge for å tjene penger for å brødfø sin familie som sultet i hans hjemland.

Da han kom hit til landet opplyste han ingenting om grunnen til hvorfor han kom , han tok en «nødløgn» og sa at han var forfulgt som en kristen i hjemlandet. Myndighetene nektet ham opphold og dermed stod utkastelse av ham for døren.

Mannen prøvde å tjene penger for å sende hjem til dem som sultet og det greidde han flere ganger. Men så kom politiet for å hente ham og sende ham ut av landet, men før de kom til boligen kjente han seg urolig og dro ut derfra. Men kom tilbake da han kjente farvannet var åpent igjen. Dessverre har han ikke flere muligheter igjen om å søke om opphold her i landet, og han nektes å jobbe for tjene penger. Folk som bruker han til å jobbe for seg, blir anmeldt.

- Mannen løy for ikke å bli sendt ut av landet, men fakta var at sulten drev ham ut for å berge sin familie fra å sulte i hjel.

Abraham fikk hjelp av sin Gud fra å miste sin hustru, selv om han løy for kongen og sa at det var hans søster, men oppga ikke at det var også hans hustru. Asylsøkeren sa at han var forfulgt for sin tro, men sa ikke at det var for sulten. - Kan en koble disse to historiene til hverandre?

«De ropte til deg og ble reddet. Til deg satte de sin lit, og de ble ikke til skamme.» Sal 22,6

«Og landet skal sørge, hver slekt for seg: Davids hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, Natans hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, Levis hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, sjime’ittenes slekt for seg og deres kvinner for seg, likeså de andre slektene, hver slekt for seg og deres kvinner for seg.» Sak 12,12-14.

 

Vi lever i endens tid når det gjelder Guds husholdning med oss jordboere og vi er kommet langt utpå «glattisen» med å følge Guds ord i vår hverdag. Menneskene er kommet dit som tidligere slekter har vært før oss, vi kan og vi vet hva vi vil . Lovene til de fleste land som er noenlunde selvstendige spriker stort ifra Guds ord.

«Dere har trettet Herren med deres ord. Men dere sier: Hva er det vi har trettet ham med? - Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, i slike har han velbehag! - eller: Hvor er Gud, han som dømmer?» Mal 2,17

Herren vår Gud har lagt opp sitt løp i sitt Ord , der han blant annet sier i 2 Krøn 7,14: «og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land

Gud dømmer sitt eget eiendomsfolk -jødene- på lik linje med verden for øvrig. Redningen for land og folk er at de omvender seg fra sine synder og begynner å følge Guds ord, dvs at de tar imot Jesus som sin personlige frelser.

I dagens drypp er vi kommet til finalen for Israel, da har Herren tatt affære med alle Israels fiender som har gått imot Jerusalem, men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere har Gud utgytt nådens og bønnens Ånd, og da skal jødene skue opp til Jesus som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte.

Det jeg legger merke til i dagens drypp er at folket holder samme opplegget som i dag foran Klagemuren i Jerusalem, de sørger ikke sammen, men mennene for seg og kvinnene for seg, hver etter sin slekt. Likeverd, men ingen likestilling. Men den dagen da de blir født på nytt, da skal denne nyheten lyde:

«Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden éndag, eller blir et folk født én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner.» Jes 66,8

Vi går spennende tider i møte. Vil Trumf i USA begynne med å flytte sin ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Om dette skjer så begynner en ny tid for Israel og for oss øvrige i verden.

«Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.» Gal 3,28

«Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde! Det skal være helsebot for din kropp og gi ny styrke til dine ben.» Ords 3,7-8.

Vis i egne øyne, hva er det i disse dager ?

* Du fokuserer livet på deg selv.

* Full av selvtillit og egne prestasjoner.

* Du er fullt ut avhengig av egne evner.

* Du søker alltid etter å være akseptabel for verden og dens veier.

* Du ser på omstendigheter fra et menneskelig perspektiv.

* Du er helt igjennom en egoist.

Å frykte Herren din Gud og vike fra det onde! Hva er det i dag som før?

* Du har en ekte tillit til den treenig Gud, Gud, Jesus og Den Hellige Ånd.

* Du er helt avhengig av Guds evne og ledelse i livet ditt.

* Du fokuserer alltid livet ditt på Gud og hans aktivitet.

* Du ydmyker deg alltid innfor Gud.

* Du fornekter deg selv og tar korset opp hver dag for å følge ham.

* Du legger vinn på alltid å søke Guds rike først og hans rettferdighet.

* Du søker alltid Guds perspektiv i alle ting.

* Du vil leve hellig og gudfryktig.

Lever vi etter dagens ord , så «skal resultatet være helsebot for din kropp og gi ny styrke til dine ben.»

I kjølevannet  av disse ord følger også disse , selv om Kirkemøte’s flertall fornekter dets virkning , nemlig:

«Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mannogkvinne skapte han dem.» 1 Mos 1,27.

«La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere dette. Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor.» Fil 3,15-16.

Det er alltid godt å få en hilsen fra de som leser mine daglige drypp og etter gårsdagens drypp fikk jeg denne gode hilsen fra en søster i Herren, som jeg vil dele med dere andre:

«Takk for dryppet idag. Beit meg blandt  anna, merke i det du skreiv ang møte med den amerikaneren, at du kjente ikkje Ånden før de sang Navnet Jesus. Og da vart du glad. Bedre seint enn aldri☺️ Vi er så forskjellige vi mennesker. Det veit heldigvis Gud! Det ER uvant for mange av oss denne "formen" for forkynnelse. Og eg syns det er bra med forskjellige måter å formidle Gud på. Og eg syns det var veldig godt å høre på Sannheten da de sang. Eg kjente godt Guds Ånd her i stua mi, og særleg da han pastoren forkynte. Det var herlig, og tårene rann.  Sånn hadde EG det. Du "holdt ut" sa du, eg koste meg, om eg kan sei det slik. Og slik er det vel for de fleste som sit og tek imot forkynnelse i møter rundt om i landet, noken får SÅ mykje igjen av talen, andre sit like tomhente som de kom. Eg trur det har noke med oss som tilhøyrere. Det har eg opplevd med meg sjølv. -Korleis er vi innstilt før vi går inn på et møte.....Veit ikkje korleis DU var innstilt. Skal ikkje legge meg ut med ein person som deg, som kan og veit, og som eg får mange gode drypp fra. Eg er liten i DEN sammenheng. Men eg trur alle får noke fra Gud dersom vi er innstilt på DET? Eg kan vere kritisk til mange ting, og det må eg be Gud om hjelp for. Arbeider med saken. Men eg tenker ikkje at alt behøv å vere kritikk. Før eg vart frelst  fekk eg besøk av Jehovas vitne. Eg var så "oppegåande" at eg visste at desse "skal du ikkje høyre på." Men eg var selskapssjuk og ville gjerne prate med dei og få vite fra dei sjølve kva de forkynte. De kom til meg nokre ganger, men eg vart berre forvirra. Eg måtte lese i Bibelen som stod trygt og fast i bokhylla. Hadde ikkje lese særleg i den eg. Da åpenbarte Gud for meg kva som var sannhet, og ut fra det så sa eg takk og farvel til desse, og tok imot Frelsen der over en åpen Bibel ved mitt kjøkkenbord, heilt åleine med Gud. Det var rart og trygt og kjempegodt. Gud bruker kven Han vil, når Han vil, og på hvilken måte Han vil. Eg kritiserer ikkje JV, men ser at dei tek feil.--- Eg trur mange av oss har godt av å bli rysta litt i vårt åndsliv. Eg er ikkje ein som veit så mykje fra Bibelen, men eg gjer så godt eg kan utifrå det eg har fått☺️Og eg kjenner det godt når ein pastor eller lovsangerane er fyllt av Guds Ånd. Det er ikkje alltid en selvfølge.....

 Takk for alle drypp!!!☺️»

Lærmegå gjøre din vilje, for du er min Gud! Må din gode Ånd lede meg på jevnt land! Sal 143,10

God helg!

«For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor mye mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!» Hebr 9,13-14

Frelsen kommer ifra jødene , sa Jesus til kvinnen ved Jakobs brønn.  Dagens drypp sier litt om bakgrunnen for denne frelsen til jødene, «blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene». Den helligste stedet for å tilbe Gud for jødene i det gamle testamentet var i Jerusalem, for de  samaritanske var det fjellene i Samaria.   Men de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet, dette fordi Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet, sa Jesus.

- Leste på nettet om en kristen journalist i Danmark som ble «angrepet» for sine uttalelser om utviklingen i Europa vedr. kristendommen, hvor journalisten uttalte bl.a.:

”Europe is like Judas betraying its Christian tradition with the traitorous kiss of false compassion in order to obliterate the last vestige of Christian civilization in Europe.” (På norsk: Europa er som Judas, som forråder den kristne tradisjon med et forrædersk kyss av falsk medfølelse med det formål at utslette den siste rest av den kristne sivilisasjon i Europa).

«Vekkelsen er kommet!» til vårt land ble det sagt av en profet fra USA sist helg , som besøkte Tv-Visjon Norge. Resultatet fra møtene var at mange ble helbredet for sykdommer etc.

Jeg satt og så på TV-skjermen og for meg ble dette en uvant møteform. Men jeg greidde å holde ut, men hvorfor kunne ikke jeg kjenne den gode atmosfæren som de sa som var på møtet? Den eneste gangen jeg kjente min ånd ble tent, var siste kvelden da «husorkesteret» sang om «Navnet Jesus», da livnet min ånd til i glede.

Vi går spennende tider i møte, innsettelse av ny president i USA, som nå vår «snåsa-mann» sier vil bli drept uten å tidfeste dato.  Den nye presidenten har sagt at han skal flytte ambassaden deres fra Tel Aviv til Jerusalem og slikt går ikke upåaktet hen, selv om USA har vedtatt det for flere år tilbake.

Men jeg avslutter med dagens hilsen fra pjokken Ifra Stavanger som fikk besøk av Jesus i dag. Det var i slutten på et av skolens friminutt. Gutten stod igjen i skolegården og da kom Jesus til ham. Han hadde en hvit kappe på seg og et bredt belte rundt livet. Jesus sa at han var glad i ham og at han var kul. Han sa også at han kom snart å hentet ham til et stort selskap. Hans mormor spør ham da: Var der flere som var innbudt? «Ja», sier han, «du også mormor .»

«Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus!» Åp 22,20.

«Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.» Joh 4,22

Den samaritanske kvinnen møtte Jesus ved Jakobs brønn, som lå ved en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef i sin tid.. Ute i samtalen kvinnen hadde med Jesus måtte hun spørre om en trostvist som hennes folk og jødene aldri ble enige om, nemlig hvor var det rette stedet for å tilbed Gud? Kvinnen sa: «Våre fedre tilba på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en bør tilbe.» Jesus sier da til henne: «Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Jesus sier frelsen kommer fra jødene, for hun som vi andre ble regnet som hedninger som ikke kjente Gud. Jødene var Guds menighet og de kjente Gud utfra Moseloven etc.

Denne dagen er unik for oss mennesker, for her sier Jesus faktisk at fra nå av gjelder ingen stedsplasser der en skal komme for tilbe Gud den allmektige. Nei, de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet, sier Jesus, for Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. Eller sagt med ordene Jesus sa til Nikodemus at han måtte bli født nytt! «Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny!» (Joh 3,5-7)

Jesus rev ned «trosgjerde» som stengte jøder og hedninger fra hverandre. Han fullførte det hele på Golgata kors med ordene: «Det er fullbrakt!»

Paulus ble utsendt av Jesus til å forkynne evangeliet til hedninger ( slike som oss nordmenn) og Peter fikk i oppdrag å gå til egne landsmenn med det glade budskapet.

Peter sine etterfølgere i dag er vel de som kalles messianske jøder eller hebraiske kristne, som er et fellesnavn for de kristne grupper som inkluderer ulike grader av jødisk praksis. Mange av disse gruppene arbeider målrettet med misjon mot jøder og har i dag oppnådd å trekke til seg flerfoldige tusen jøder og kristne. Disse gruppene blir sett på med sterk uvilje av alle retninger av jødedommen, som ser på de som mer eller mindre fordekte og uærlige misjonærer for kristendommen. Dei messianske gruppene nekter selv at dette er tilfelle og de vokser i antall for hver dag i Israel.  Målet deres er å få sine egne frelst, dvs at de får se Jesus som døde på Golgata kors, som deres Messias.

«Når de forfølger dere i én by, så flykt til en annen. For sannelig sier jeg dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer!» Matt 10,23

«Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.» Gal 2,20

Vi mennesker er sammensatt av tre deler. Det er kroppen vår, sjelen vår og ånden vår. Om vi tenker oss at bilen vår er kroppen vår, og der sjelen vår er motoren i bilen. Sjåføren er ånden vår som holder bilen på veien og bestemmer hvor bilen skal kjøre. En bil uten sjåfør er bare til utstilling, den kommer ingen vei. Slik er det med det menneske som ikke er født på nytt , ånden er faktisk død, den mangler liv. Judas skriver i sitt brev vers 18 -21 :

«For de sa til dere: I den siste tid skal det komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster. Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden. Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv.»

Her sier Judas at disse spottere som skal komme i den siste tid, disse er sjelelige mennesker som ikke har Ånden, Guds Hellige Ånd. Men setter du et slikt menneske til å kjøre bilen sin, så vil kjøringen være på verdslig vis. Det mennesket kan ikke si som dagens drypp sier, for det mennesket lever ikke livet sitt i Jesus Kristus, men lever på verdslig vis med sine sjels tanker.

Bilen trenger pleie og stell skal den holdes vedlike til å brukes, slik trenger også vår kropp daglig vedlikehold. Vi trenger å bade oss i Ordet, slik at vi kan få bort alle skitne tanker og stygge ord fra vår munn.

Det koster å ha en bil på verksted, men det er nødvendig for sikkerhetens skyld. Slik er det også med vår «åndelige bil» . Sjåføren må se til at bilen holdes ren og kjører på ordentlige veier. Sjelens motor er undergitt instruksene fra sjåføren om han lever et liv i Ånden. Gjør han ikke det, så mangler bilen full styring , for bilen drives kun på sjelelig vis uten å være undergitt Åndens ledelse. Lever vi dagens drypp så lever vi i Ånden, dvs vår ånd styrer sjelens tanker slik at kroppen utfører det vår ånd sier til sjelen som styres fra hodet.

«For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve. For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.» Rom 8,13-16.

«Da han så fant en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.» Matt 13,46

Himlenes rike sier Jesus er likt en kjøpmann som søkte etter vakre perler. Kjøpmannens søken etter vakre perler ga resultater. Men perlen var kostbar, men da besluttet kjøpmannen og satse alt han eide, han solgte alle sine eiendeler og kjøpte perlen. Var den perlen verdt den prisen?  Det vi mange ganger ikke kan sanse og forstå, velger vi å tro at det  heller ikke finnes.

For eksempel tror fleste menneskene ikke på en allmektig Gud, som skapte himmel og jord med hele dets univers. Troen på hans sønn Jesus er det ikke mange i dag som har, men de av oss som er lik kjøpmannen som søkte etter vakre perler, gir alt for å få tak i det evige livet. Jesus fikk oppgaven av sin Far om å redde menneskene fra den evige død borte fra hans rike.

- Hvilken pris måtte Jesus gi for å fullføre oppgaven? Faktisk alt han hadde til rådighet, pluss sitt eget liv. Dette ofret han for min og din skyld.  I Bibelen, Guds ord, sier dette slik:

«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.» Johs 3,16-18.

Når troen på Jesus som vår frelser fra døden styrkes for hver dag gjennom hans ord og ved Den Hellige Ånds tale i våre hjerter, opplever vi som har gitt våre liv over til Jesus, at han gir oss det vi trenger for hver dag. Troen på Jesus er som å så et frø i vår egen hage (legeme). Vi sår fordi vi tror at frøet kan gi ifra seg alt og som litt etter litt begynner å spire opp til jordoverflaten som en ny plante. Jesus ordla seg slik om dette frøet:

«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blirdetbaredet ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.» Joh 12,24

«Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham. Men noen tvilte. Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» Matt 28,16-20.

En dag kom Jesus til døperen Johannes for å bli døpt av ham. Døperen Johannes viste at Jesus var Guds Sønn og ville ikke døpe ham. Jesus var jo Messias, Guds utvalgte. Normalt så skulle rollene vært omvendt. Det skulle vært Jesus som døpte ham, og det sa døperen Johannes til ham. Men Jesus insisterte på å bli døpt, for som han sa: «La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet. Da lot han det skje.» Matt 3,15.

Dåpen har ingen betydning i forhold til frelsen, men den er en god samvittighetspakt mellom den som lar seg døpe og Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse jfr 1 Pet 3,21. Hva brukes som dåpsord av den som døper noen ? I den norske kirke brukes treenighetsformularet, «... i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn», slik som Matteus skriver i kap.28,19.  Men andre bruker ordene i Agj 10,48 og døper dem «i Jesu Kristi navn».  Men begge «dåpsformularene» er de samme, for når en døper dem i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, må en spørre hvis navn er det? Jo, det er navnet JESUS. For det er bare det navnet som kan gi oss frelse, sier Peter i Agj. 4,12.

I Arken gikk der inn 8 voksne mennesker , hele Noahs hus, de hadde ingen småbarn. Det ble heller ikke unnfanget eller født noen barn under syndeflodens tid. I arken ble de åtte sjeler frelst/reddet ved vann, det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Arken fløt på vannet, men dåpen er et motbilde, da kommer du og jeg under vann i Jesu navn. Vi dør med Jesus Kristus og står opp med ham til et nytt liv med ham. Troen på Jesus gir oss frelsen. Er vi i ham, slik som Noahs folk var i arken, så lever vi i Jesus for alltid.

«I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, han som er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt.» 1 Pet 3,20-22.

God helg!

«All nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn» 1. Peter 5:10

I byen Edinburgh i Skottland ligger en gammel borg , som ble godt bevoktet av forsvarere og den borgen anså en for å være uinntagelig . Men på et punkt hadde borgen bratte fjellvegger og de som skulle forsvare borgen satte ingen vakter ut på den kanten. Men tror du ikke at i 1319 kom en liten gruppe soldater klatrende ubemerket opp fjellveggen i tau og borgen ble inntatt.

- En lenkekjetting er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd, sier en og det oppdager en den dagen en av lenkene på kjettingen ryker. Da er kjettingen ubrukelig i tjenesten den var satt inn i.

Husker du fortellingen om Samson? Han var så sterke at ingen greidde å stå seg imot ham. Han var uinntakelig. Men han hadde et svakt "ledd" håret hans, som hans styrke var i. Klippet de bort håret hans så ville styrken hans forsvinne. Dette svake punktet fikk fienden tak i av hans kone, som lokket Samson til å si det til bare henne.  Samson ga etter for maset og sa det til henne for freden si skyld. Det kostet han livet til slutt.

Goliat var en annen som var uangripelig, han stod seg imot alle som kom imot ham. Men så kom en gjeter som hette David. Han hadde ingen rustning eller spyd, sverd til forsvare seg med mot Goliat, men kun 5 steiner og en slynge i hånden. Det svake leddet til Goliat var at han ikke trodde på en allmektig Gud, slik som David. Før Goliat fikk tenke seg om til å bruke sine våpen, fikk han en stein fra slyngen til David rett i pannen. Han falt ned til marken og da brukte David våpnene til Goliat og drepte ham med dem.

Hvordan er det enhver av oss?  Vi kan alle falle på et område som vi trodde vi behersket. Men som troende kristne mennesker så må vi ydmyke oss i alle livets forhold og be Gud om å være vår styrke og vern. Dagens drypp gir oss svaret på vår livsstil i livet vårt. 

- En person hadde helt fra sin barndom og oppover til voksen alder jobbet med eget firma. En person som kjente til denne ungdommen uttrykte følgende:

- Han har lykkes med sine kunnskaper i sitt yrke og han kan nå de store høyder om han kan bli ærlig og ydmyk i sitt arbeid.

«Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten.  Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» 1 Joh 1, 6-7.

Hans

«Ved Gud priser jeg hans ord! Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg? Hele dagen vrenger de på mine ord. Alle deres tanker er imot meg til det onde.» Salme 56,5-6.

Har du hørt sangen : «Er du vrien og vrang så blir verden så trang, men er du god så blir allting så godt!»

Når jeg leser «dagens drypp» av salmen til David, så kommer dette sangverset for meg. Å diskutere Bibelens ord med en som ikke er fortrolig og fri, dvs uten å være født på ny, er nytteløst. Akkurat som David sier så bare vrenger de på hans ord og tankene deres er imot Guds ord, selv om de mener å tolke Guds ord rett etter sin fornuft.

Et godt eksempel på før og etter en omvendelse til Jesus er Saulus, som skiftet navn til Paulus etter sin nye fødsel. Legg merke til at Saulus var en lovlærd mann i skriftene og lot seg ikke vippe av pinnen for sine «motspillere». Han raste av sinne mot de som trodde på Jesus som Messias, han tok seg av klærne til dem som steinet Stefanus, som var en mann full av tro og Den Hellige Ånd. Først da han møtte sin motstander Jesus, måtte han spørre ham hvem han var. Da først fikk Saulus opplatt sine «trosøyne» slik at han så Jesus. Motstanderen til de messiastroende ble nå med ett en medspiller i den messianske tro, dvs at Jesus som ble korsfestet var Guds sønn. Mange slike mennesker som Paulus har opplevet det samme, som å gå fra motstander til Jesus til å bli hans medspiller.

- Vi opplever det samme i dag innen vår egen kristne krets. Høyt velutdannede prester og biskoper taler Ordet midt imot, de tolker ordene som de vil uten å tenke på hvilket resultat dette fører til. Om du ikke er enig med folkets flertallstolking av Guds ord så blir du ikke godtatt innen de kirkelige kretser i dag, da får de Jesu-troende oppleve hva det vil si å ta sitt kors opp og følge Jesus. Der en Jesu-vekkelse er på gang vil også en øket motstand og forfølgelse følge i kjølevannet av den. Den koptiske kirken regnes for å være verdens første kirkesamfunn.Igjen er det grunn til å minne om at det er verdenshistoriens første kirkesamfunn som nå er under kraftig press fra sine omgivelser i Egypt. Ingen tvil om at det koster noe for oss troende som vil følge Jesus, ja, faktisk alt.

«Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.» Gal 2,20 .

«Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.» Mika 6.8

Profeten forteller hva Gud krever av et menneske, nemlig at du det som er rett, viser trofast kjærlighet og at du vandrer ydmykt med din Gud. Salomo sier i sine ordspråk kap.28, vers 11: «En rikmann er vis i egne øyne, men en fattig som er forstandig, gjennomskuer ham.» Ords 28,11

- Ja, men dette er fra det gamle testamentet, tenker du gjerne. Ja, men hva står skrevet i det nye testamentet? Vi husker mannen som kom til Jesus og sa: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»

- Men Jesus sa da til den unge mannen: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god! Men vil du gå inn til livet, så hold budene!» Men mannen spurte Jesus om hvilke bud han mente? «Disse,» sa Jesus: «Du skal ikke slå i hjel! Du skal ikke bryte ekteskapet! Du skal ikke stjele! Du skal ikke vitne falskt! Du skal hedre din far og din mor! Og du skal elske din neste som deg selv!»

Den unge mannen sa da til Jesus, at alt dette hadde han holdt. «Hva er det så jeg mangler?» spurte mannen Jesus. Da sa han til ham: «Vil du være fullkommen, da gå og selg det du eier, og gi det til de fattige. Så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»

- Dette svaret hadde nok ikke den unge mannen ventet å få høre av Jesus, derfor gikk han bedrøvet bort, for han var veldig rik. (Jfr. Matt 19,16-22)

Å følge Jesus er å gi seg selv helt og fullt til ham.

- «Da sa Jesus til disiplene sine: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» Matt 16, 24-25.

Sett i lys av dagens drypp og Jesu ord så oppdager du snart at her møter du «veggen» om du ikke vender om fra ditt eget jeg og mottar Jesus i ditt hjerte. Ganske enkelt, men så vanskelig, du må bli født på ny. Kjød er kjød og ånd er ånd. Kjødet skal ikke arve Guds rike.

«Det blir sådd et naturlig legeme, det reises opp et åndelig legeme. Så sant det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme. Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv. Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, og deretter det åndelige. Det første mennesket var av jorden, jordisk. Det andre mennesket er av himmelen. Som den jordiske var, slik er også de jordiske. Og som den himmelske er, slik skal også de himmelske være. Og likesom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske.» 1 Kor 15,44-48.

"Innhøstingen er forbi, sommeren er til ende, men vi er ikke frelst." Jer 8,20

Har du hørt ordtaket at "ingen kjenner dagen før solen har gått ned!" Det er for øvrig en salme skrevet av Bernhard Severin Ingemann i 1841: «Lykksalig, lykksalig, hver sjel, som har fred, dog ingen kjenner dagen før solen går ned.» 

Mange prøver hver dag å leve etter det ordtaket , at «ingen kjenner dagn før solen har gått ned!» Alle og enhver vil snart oppdage at det er ikke alltid like lett å leve opp til ordtaket, for i hverdagen er tiden en tidsfaktor, og da er det lett å glemme at ikke noe varer evig! De som jobber på slike steder hvor en hver dag blir minnet på at livet er skjørt, da er målet å bli flinkere til å sette pris på livet her og nå. Vi vet jo at solen går opp igjen til en ny dag for de fleste av oss, men garantien for at vi fikk en ny har vi først når solen er gått ned.  Kanskje solen steg opp for deg til en ny dag i dag, men kroppen streiket og ville ikke være med på noe mer enn å stå opp fra sengen. Sterke smerter i hele kroppen. Før solen gikk ned ringte du 113 som er nødnummeret og kort tid etter så var du på vei i sykebilen til sykehuset. Heldigvis så ordnet flinke leger opp din situasjon, så du fikk reise hjem etter noen dager.  Tenkte du da på ordtaket : «ingen kjenner dagen før solen har gått ned?»

Men hva skjer om dagen i morgen ikke kommer for oss? Er det noe som er nødvendig å ha i orden mens en lever her på jorden?

Ja, som dagens drypp sier: "Innhøstingen er forbi, sommeren er til ende, men vi er ikke frelst."

Kan jeg få gi deg en livsforsikring der du godkjenner vilkårene som er gitt for å få den? Sa, du ja? Her er vilkårene for livsforsikringen:

«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Joh 3,16.

Denne «livsforsikringen» (troen) på Jesus som din Herre bekjenner du nå med din munn, samt at du i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst, sier Romerbrevet 10,9.

«Og David sa til Saul: Ingen må miste motet på grunn av ham! Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren.» 1 Sam 17,32.

Hvem har ikke hørt om David og kjempen Goliat? De to navnene brukes enda i dag som et uttrykk for en situasjon hvor to parter som ligger i strid med hverandre, der en av partene er suverent større enn motparten. Da sier en at det er som David imot Goliat. Underforstått at «David» vil tape mot «Goliat vil vinne. Men da ser en saken utfra et menneskelig synspunkt, men David regnet med Guds kraft i sin handling imot Goliat.

- Før han kunne melde seg til tjeneste for kong Saul, fikk han høre et sleivspark fra en av sine brødre, som allerede var med i hæren til Saul. David hadde nemlig spurt noen i hærflokken til Saul om hva han ville få den mannen som felte denne filisteren og tok skammen bort fra Israel? Ordene kom kong Saul for øre og David ble tilkalt.

- Saul sa til David at han ikke kunne greie å gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Han mente han var for ung, og Goliat var jo en krigsmann fra sin ungdom av. Men David svarte Saul med å fortelle åssen han tok knekken på løver og bjørner , da de tok sauer fra flokken hans. Og han mente det skulle gå slik med denne uomskårne filisteren som med rovdyrene, fordi han hånet den levende Guds hær. Herren, som hadde fridd han av løvens og bjørnens vold, han skulle nok også fri han av denne filisterens vold. Da sa Saul til David: «Gå, og Herren være med deg!» David fikk hele rustningen til Saul, som han kunne bruke i slaget mot Goliat. Men David var ikke vant med slikt utstyr, så han kastet det fra seg og brukte sine egne «våpen», en slynge og 5 glatte steiner. Goliat kom nærmere og nærmere bort mot David og utbrøt mot ham: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?» Goliat forbannet David ved sin gud, men David tok staven sin i hånden og søkte seg ut fem glatte steiner i bekken. Dem la han i gjetertasken som han hadde med seg, og slyngen sin hadde han i hånden. Så gikk han fram mot filisteren. «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har hånet.» sa David og tok å la en stein i slyngen sin og slynget han ut og traff filisteren i pannen. Steinen trengte dypt inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden. David tok sverdet til Goliat og dro det ut av sliren og drepte ham og hogg hodet hans av med sverdet. Og da filistrene så at kjempen deres var død, tok de flukten.

Hva lærer denne fortellingen oss? Jo, vi har vært og blir stadig utfordret av flertallets syn på hvordan Bibelens ord skal praktiseres. Flokken som representerer David blir hånet

av Goliats folk, og de stormer fram mot de bibel troende «Davidene». Kirkens hyrder står tafatte og ser på fiendens angrep mot dem, men ingen av dem tør å gå imot kjempen «Goliat».

- Men vi har jo vår David i dag som har vunnet seier over Goliat, over ondskapen i denne verden, hans navn er Jesus Kristus. Han ble hånet og spottet, og flertallet av folket fikk han korsfestet, mens hans død ble vår redning for våre synder. Han trådte Satan under sine føtter og satte menneskeheten i frihet fra Satans lenker. David har vunnet over Goliat, slik som Jesus vant over Satan.

«For alt har han lagt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt ham, da er det klart at han som la alt under ham, er unntatt. Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.» 1 Kor 15, 27-28.

God helg!

«Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk.» Apg. 2,6.

Jeg satt og hørte på en sang , hvor språket var uforståelig for meg. Men med «Google» til hjelp så fikk jeg oversatt den første setningen i sangen, som lød : «Cuando levanto mis manos!» som på norsk ble: «Når jeg løfter mine hender!» «En lærer så lenge en lever!» sier ordtaket.

- Tenkte på den gang Gud skapte Eva og Adam og lærte dem et språk som de forstod seg imellom og når Gud snakket med dem. Språket bandt dem sammen og de lærte sine arvinger opp i samme språk. Folket økte raskt og de snakket samme språk og var ett folk.  Da kom de på en ide:«Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden.»Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde. Og Herren sa:

«Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre. Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale.»

- Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden. (1 Mos 11,4-9)

Vet du hvem som er det mest språkmessige mennesket på denne jord i dag? Det sies å være  Ziad Fazah, som snakker flest språk. Han ble født i Liberia, men kom senere til Beirut sammen med sine foreldre. De siste 25 årene har han bodd i Brasil. Han kan minst hele 56 språk, og det var for noen år siden, leser vi på Internett. Noen sier at vanlige mennesker ikke er i stand til å lære mer enn sju eller åtte språk, men iflg Wikipedia  så var Bibelen den 31. des.2008 oversatt til 451 forskjellige språk og deler av Bibelen oversatt til i alt 2 479 språk. Men jeg vet om en som i dag snakker og forstår alle språk. Det er han som ga oss livet, som forvirret menneskene i Babel med språket deres, så de forstod ikke hverandre. Da måtte de likesinnede i språk dra sammen til nye landområder og dermed oppstod land og folk verden over. Men vi som er ett i Jesus Kristus i dag, forstår hverandre uansett hvilket land og folk vi kommer fra. Da har vi alle fått å drikke av den samme kilde, som gir oss liv i overflod.

«og de drakk alle den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus.» 1 Kor 10,4.

AddThis Sharing Buttons

Share to FacebookShare to TwitterShare to PinterestShare to Mer...

...

«Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et nedbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, til å gi de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære.» Jes 61,1-3.

Jeg opplever at disse ord som står i Jesaja 61 1-9 er Guds tale til oss i 2017, skriver en broder i Herren, og videre, skriver han, er dette det oppdraget Jesus kom til vår jord å utføre. Han fullførte oppdraget ved å gi sitt liv for alle mennesker. Han tok på seg all synd, all sykdom og all fattigdom. 

Da Han hadde utført oppdraget, og skulle forlate disiplene gav Han oppdraget til dem å formidle de gode nyhetene, til alle mennesker. Men Han forlot dem ikke farløse eller kraftløse. 

- Han sa til dem, nå går Jeg til Gud og skal være deres forbeder i himmelen. Videre sa Han at det det til det beste for dere at jeg reiser, for da kan Jeg sende dere en som skal hjelpe dere å fullføre oppdraget ved å bringe de gode nyheter om frelse fra synd, helbredelse fra all typer sykdommer, plager, forbannelser og lenker. Denne hjelperen heter Den hellige ånd.

- Så sa Jesus, dere skal gjøre de samme gjerninger som Jeg gjorde, ja enda større.

- Nå spør Jesus deg, vil du gi ditt liv for Meg  og bruke de gaver Jeg har gitt deg til å være en Ambassadør for mitt rike og sette fanger fri, løse de bundne, helbrede de syke i Mitt navn, og forkynne et nådens år fra meg? Jeg Jesus var salvet utrustet av Gud den allmektige. Det samme kan DHÅ gjøre for og igjennom deg som tror.

Jeg vil oppfordre deg til å lese, grunne på de ord som står Bibelen Jesaja 61. 1-9 og handle på dem. De er profetiske for denne tid. De blir bare virkelig for dem som tror dem og handler på dem.

«Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud. Den gang da dere ikke kjente Gud, trellet dere under de gudene som i virkeligheten ikke er guder.» Gal 4,6-8.

«Da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at det var dem han talte om.» Matt 21,45.

Jesus talte bare til folket i lignelser og uten lignelser talte han ikke noe til dem. En ligning er i matematikk et utsagn som uttrykker at to størrelser er like. Ligningen består av en venstreside og en høyreside, samt et likhetstegn som viser at de to sidene er like.

Dagens drypp er hentet fra ligningen om vingårdsmennene, der innholdet i lignelsen traff yppersteprestene og fariseerne. De skjønte faktisk ligningen, at det var om dem Jesus talte om, derfor ville de gripe ham, men fryktet for folket, for folket holdt ham for en profet.

Derfor talte Jesus til dem i lignelser. For de så, og likevel så de ikke. De hørte, og likevel hørte de ikke, og forstod ikke.

Vi kan også bruke lignelser i våre framstillinger når vi snakker med andre mennesker. Vi kan kalle det «hint», dvs vi forteller om noe til andre som en som hører på vet om, men han/hun  forstår ikke «hintet» fra fortelleren, som gjør «blikkuttrykk» til den som vet mer om saken om å tie.  Akkurat som i matematikken ga Jesus et utsagn som uttrykte at to oppfatninger er like.  Selve fortellingen kunne vært fortalt historisk om de den angikk, nemlig yppersteprestene og fariseerne , i stedet fortalte Jesus folket bare ligningen. Men yppersteprestene og fariseerne tok «hintet», men sa ikke noe høyt til folket om hvem lignelsen angikk.

Jesus kunne fortalt yppersteprestene og fariseerne «teksten»(sannheten), men da hadde det ikke blitt en lignelse. Bruk av lignelser ble profetert av Jesaja i kap.6,9 : «Og han sa: Gå av sted og si til dette folket: Hør og hør, men forstå ikke! Se og se, men skjønn ikke!» Det samme gjelder i dag for de ufrelste menneskene, de ser og hører Guds ord, men allikevel så forstår de ikke det de ser og hører. Hvorfor? Jo, det er bare Jesus som kan åpne øyner og ører for evangeliet. Slipper du han inn i ditt hjerte, så kommer du til tro, og da åpnes deres «åndelige øyner» så du skjønner Ordet i Bibelen mer og mer.

«Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen og brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem.» Luk 24,30-31.

«Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang. Tukt meg, Herre, men med måte, ikke i din vrede, for at du ikke skal gjøre rent slutt på meg! Øs din harme ut over hedningene, som ikke kjenner deg, og over de ætter som ikke påkaller ditt navn! For de har fortært Jakob, fortært ham og gjort ende på ham, og ødelagt hans hjemland.» Jer 10,23-25.

Profeten bekjenner sin viten innfor Herren. Han vet at menneskene ikke selv kan bestemme sin vei, likeens at en vandringsmann heller ikke kan styre sin egen vei. Han ber Herren om å tukte ham, men ikke i vrede, for da ville profetens liv vært ute. Men profeten ber Herren utøse sin harme på hedningene, de som ikke kjenner ham og likeens de ættene som ikke påkaller Herrens navn. Han minner Herren om hvem som har fortært Israel og ødelagt dets hjemland.

Vi er begynt på et nytt år med nye muligheter og utfordringer både for den enkelte og storsamfunnet i særdeleshet. Guds øyensten,Israel, er midtpunktet i år som i fjor. Vil ikke «hedningene» og de ættene som ikke tror på en allmektig Gud omvende seg i sin tanke-gang? Skriftene sier nei, ikke frivillig, men motvillig vil de en dag bøye sine kne og bekjenne høyt og tydelig at Jesus er Herre og ingen andre. Men da er det for sent å komme inn til Guds herlighet i hans himmel, de blir overført til satans tilhørighet.

Ungdommer ! Hvordan skal dere holde deres veier rene? Gjøre så godt dere kan og håpe på det beste? Nei, la oss se hva Ordet sier:

«Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord.» Sal 119,9.

Ungdomstiden er hva du lærer for framtiden når alderdommen kommer, da håper jeg alle kan si dette :

«Forlat meg da ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud - inntil jeg får kunngjort din arm for etterslekten, din kraft for hver den som skal komme.» Sal 71,18.

Godt nytt år!

«Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.» Luk 2, 29-33.

Mannen som sa disse ord hette Simoen og det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias. Nå var dagen da hans oppfyllelse av å få se Herrens Messias åpenbart for ham , nå kunne han forlate dette livet på jorden.

Mange har siden møtt Jesus i sitt liv gjennom troen på Ham. Noen opplever å få drømmer om en mann i hvite klær og de søker opp folk som de tror må vite hvem denne mannen er. Dette skjer særlig blant muslimer i Midt-Østen. Men det Jesus sa til sine disipler og til oss som blir frelst i dag var å gå ut å fortelle det glade budskapet til alle folkeslag. (Matt.28,19-20)

Julebudskapet er det samme hvert år på denne jord for kristenheten og de voksne har lett for å bli "barn igjen" julekvelden, da pakker åpnes og mat og drikke kommer på bordet. Men dette er i vår del av verden. Dessverre er der millioner mennesker som ikke får oppleve slik frihet og omsorg som oss. De lever i konstant fare for sine liv, hvor krig og sult er hverdagen deres. Måtte vi huske på våre søsken i bønn til Gud, at han beskytter dem fra all fare.

 

Ha en velsignet julehøytid !

 

«Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall.  Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,  for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn.  Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget.» Luk 2, 1-7.

«Så sier Herren, Israels Hellige, han som skapte det: Spør meg om de kommende ting! La meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk» Jes 45,11.

Å være i Herrens hender er en trygg og sikker plass. Hvorfor er det da så få på jorden og i vårt land også, som regner med Gud i livet deres?

Tenk på at Herren har skapt jorden og menneskene på den har han også skapt. Tror du ikke på Gud og hans sønn Jesus Kristus? Vi nærmer oss dagen vi feirer for Jesus komme til jorden. Jesus var villig til å sone våre synder for oss, slik at veien til Paradis kunne åpnes igjen etter syndefallet til Adam og Eva . Prisen som Gud vår Far satte på denne gjenopprettelsen var hans sønns død. Jesus var hos sin Far i himmelen, da Jesus tok på seg oppdraget å fødes på ny som et menneske på jorden. Underet ble til da Maria sa seg villig til å bære Menneskesønnen fram til fødselen. Unnfangelsen ble til ved at Den Hellige Ånd kom over henne og hun ble med barn, Jesu-barnet. Julen er tiden vi mennesker som tror på Ham feirer hans bursdag på denne jord.

«Jeg har oppvakt ham i rettferd, og alle hans veier vil jeg jevne. Han skal bygge opp min by og løslate mitt bortførte folk, uten betaling og ikke for gave, sier Herren, hærskarenes Gud.»

I salmen i Herrens hender av Erling Tobiassens beskrives hva vi troende mennesker tenker:

«Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer. I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær.

Om jeg i dype daler må gå den tunge vei, fra himlens høye saler hans øye følger meg.»

«Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen. Ved meg selv har jeg sverget, et sannhetsord er gått ut av min munn, et ord som ikke skal vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge meg troskap.» Vers 22 - 23.

«Men om noen mener at han handler uriktig mot sin ugifte datter, og hun alt er over ungdomsalderen - og det må så være, la ham gjøre som han vil, han synder ikke. La dem gifte seg! Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noe som tvinger ham, men har det i sin makt å følge sin egen vilje, og har satt seg fore i sitt hjerte å holde sin datter ugift, han gjør vel. Så gjør da den vel som gifter bort sin datter, og den gjør bedre som ikke gifter henne bort.» 1 Kor 7,36-38.

Å gifte bort sin datter er en av en fars viktigste plikter i et land der gutter vurderes høyere enn jenter, der engstelige, håpefulle foreldre rutinemessig underkaster sine døtre formell inspeksjon fra slektningene til potensielle brudgommer og der en særlig attråverdig ung mann ofte loves bort til datteren i den familie som kan komme opp med den største medgiften. Paulus hadde god kunnskap om en fars råderett til å gifte bort sine døtre, men i dagens drypp sier han sin mening om når en mann vil gifte bort sin datter, samt en annen som vil holde sin datter ugift. Faren som vil gifte sin datter bort, gjør rett, sier Paulus, om datteren alt er over ungdomsalderen. Faren som vil holde sin datter ugift gis også rett til det. Paulus uttalte seg om troende foreldre som hadde ugifte døtre.

 

På våre breddegrader er det ikke lenger farens bestemmelse som gjelder for sine barns tilkomne ektemenn, men hun/han finner sin utkårede selv, og får kanskje farens velsignelse til den utkårede. Men anno 2016 i en annen verdensdel , leste jeg dette nylig på internett:

Mohammad xxx xx-xxxx giftet bort sine to jenter i april. Også de var 13 og 14 år gamle.

– Mitt hjerte blør, men jeg var tvunget til å gjøre dette, sier han. – Jeg har ingen jobb, og det er vanskelig å brødfø alle de 10 barna. Han forteller at han fikk 1600 dollar for hver av jentene i medgift.

Men etter å ha betalt for bryllupsfestene og gjort opp annen gjeld, er det knapt noen penger igjen.

– Hvis det blir verre, er det ingen tvil om at jeg vil gifte bort min 12 år gamle datter, sier xxxx. Hans 14 år gamle datter xxxxx, kledd i heldekkende, svart abaya, venter på at hennes 21 år gamle ektemann Zaid skal komme hjem. Utenfor teltet deres sparker noen gutter ball, og jentene hopper tau. Men Fatma har brukt hele dagen på å lage mat og vaske klær for svigerforeldrene. På spørsmål om hva mannens familie heter, svarer hun at det vet hun ikke.

Vår del av verden er det stort sett motsatt, vi gifter oss slik det passer oss, uten å tillegge det moralske ansvar noen betydning. Vi gjør som vi vil og tror at dette er framtiden.  Daglig «høster vi inn» det vi har sådd ut – vold, drap, trusler, barnemishandling, ran, utroskap etc. Redningen utfra dette onde er frelseren Jesus Kristus, han og ingen andre kan gi oss framtid og håp i evighet.

«For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»   Ef 6,12 

«Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Gjør hendene rene, dere syndere, og rens hjertene, dere som har et delt sinn!» Jak 4,8.

I salme 90,vers 9-12 står der: "For alle våre dager er flyktet bort under din vrede, vi har levd våre år til ende som et sukk. Vårt livs dager er sytti år, og når styrken er stor, åtti år. Dets stolthet er strev og tomhet. Hurtig farer de, vi flyr av sted. Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, slik frykten for deg krever? Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!»

Jesus sa en lignelse om fikentreet: «Når grenene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren. Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer.» Matt 24,32-34 .

Utfra bibelens ord om endetidstegnene, så kan vi regne opp 12 og spørre oss selv om vi kjenner igjen noen av disse:

1. Israels gjenfødelse...

2. Jødene skal vende hjem til Israel...

3. Jerusalem ikke lenger under hedningenes kontroll...

4. Tider med forførelse...

5. Hungersnød og epidemier...

6. Jordskjelv og naturkatastrofer...

7. Kriger og rykter om krig...

8. Kunnskapseksplosjonen...

9. Direkte global kommunikasjon...

10.Som det var på Noas dager…

11. Det pengeløse samfunn...

12. Den siste store vekkelsen...

Kirkefaderen Augustin sa noen visdomsord: «Overlat fortiden til Guds barmhjertighet, nåtiden til Guds kjærlighet og fremtiden til Guds forsyn.»

 

«For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» Jer 29,11.

«Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler, og han spurte dem: FikkdereDenHelligeÅnd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.» Agj19,1-2

Omkring tolv menn hadde omvendt seg til Jesus og de hadde da blitt døpt med Johannes dåp. Da sa Paulus til dem at Johannes døpte med omvendelsens dåp, dvs de ble døpt i vann idet de bekjente sine synder, men han sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. Disse tolv var lydhøre og trodde på Paulus sine ord, og ikke slik som når vi begynner å diskutere barnedøpt og troendes dåp i vann med hele sitt legeme, de lot seg villig døpe til Herren Jesu navn. Og ikke nok med det, men idet Paulus la hendene på dem, så kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.

Det er viktig å lese bruksanvisningen før en begynner med å bruke gjenstanden som er ny, selv om noen har en egen sans for å få ting til å fungere.

I Apostelens gjerninger leser vi om en gudfryktig mann som hette Kornelius, han fikk tydelig i et syn se en Guds engel som kom inn til ham og sa:  «Kornelius!» Kornelius stirret forferdet på ham og sa: «Hva er det, herre?» Engelen svarte ham: «Dine bønner og almisser er steget opp for Guds åsyn, så han er blitt minnet om deg.» Engelen sa til Kornelius hva han videre skulle gjøre rent praktisk. Han skulle få tak i apostelen Peter, som engelen sa hvor han var nå. De skulle bringe Peter til Kornelius, som så skulle fortelle dem om frelsen i Jesus Kristus. Kornelius trodde engelens ord og gjorde som han sa, og da gikk det som han sa også, hele Kornelius hus ble frelst. De troende jødene som var med Peter ble helt overrasket over at mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet.

Og alle de troende som tilhørte de omskårne (jødene), og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da trådte Peter til og sier til de som var med ham: «Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som harfåttDen Hellige Ånd likesom vi?» Agj 10,47. Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. 

Hva er forskjellen på en troende kristen som er døpt i Ånden og en troende kristen som ikke er det? De som er døpt i Ånden taler med tunger som ikke er «morsmålet» deres, men det kan være et annet jordisk - eller et himmelsk språk, samt at  Åndens dåp gir en frimodighet til å vitne om Jesus, både i tale og sang.

«Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skaldet flyte strømmer av levendevann.» Joh 7,38

Alle som bekjenner med munnen at Jesus er Herre og tror det i sitt hjerte, de regnes som troende kristne.

«I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da derekom til troen, fått til innsegl DenHelligeÅnd, som var lovet,» Ef 1,13

Å være innskrevet i en menighet betyr ikke at du er frelst. Frelst blir du først da du blir født på ny. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Derfor sa Jesus til Nikodemus : «Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny!»

«Så kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet. Har vi òg kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik. Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.»

«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» Joh 3,16.

Studerer du på Guds overveldende nåde , så er den vanskelig å gripe fatt i. Men om vi bruker Bibelen som kildeleting , oppdager du denne nåden lettere med å lese gjennom historiene om Guds eget folk.  Søker vi i Bibelen på Jesu ættetavle etter de personene som står der, så vil vi finne mennesker som faktisk hadde svakheter og mangler som deg og meg. Da handler ikke nåde om å gjøre alle ting uten feil og mangler, men det er og blir en gave ... ja, en ufattelig gave gitt av Gud.

«Én ting er at jeg møtte Jesus. Men at han kjente meg, det er voldsomt. Han som er sønn av den Gud som er så fjern for mitt liv og min familie at min mor nettopp nå over kaffen kun kan bruke ham som et utropsord. - Gud, er du blitt religiøs? - Ja, det er jeg vel, svarer jeg og ser ned i gulvet, ikke flau, men sjenert. Selv for et ordrikt menneske som meg, er det vanskelig å få det sagt. Tro er et taust område, et tabu i mitt liv og i mange danskers liv. - Ingen må få vite noe om møtet mor. (Fra boken «Jeg møtte Jesus». Charlotte Rørth)

En uke til er til ende, det haster imot julehøytiden for Ola og Kari. Dagens drypp kommer til syne i full offentlighet med spørsmålet: Skal skolebarna våre få lov å gå på julegudstjeneste? Ja, sier noen få, men da må det ikke sies et ord som minner om forkynnelse, slik at barna begynner å tro at Jesus ble vår frelser for tid og evighet. Barnet i en krybbe i en stall, er ikke farlig å si, men å fortelle om Guds store nåde, at Gud elsket verden så høyt at han ga sin egen Sønn , det er å gå for langt. Da kan noen komme til tro på Jesus, som da etter Guds nåde vil få bo sammen i hans rike for tid og evighet.

Ærlighet gir seier, feighet gir nederlag. Julehøytiden bringer ut budskapet om barnet i krybben som ble den seirende vinner over menneskene og hele universet. En overskrift i nyhetene nylig : «Menneskeheten lever på overtid: - Og det er ikke så mye vi kan gjøre med det. Det har gått 65 millioner år siden sist gang en komet med potensiale til å utslette menneskeheten traff Jorda.»

«Jorden brister, ja, den brister. Jorden revner, ja, den revner. Jorden rystes, ja, den rystes. Jorden skal rave som en drukken mann og svinge hit og dit som en vakthytte. Dens misgjerning skal tynge på den, den skal falle og ikke reise seg mer. På den tiden skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høye og jordens konger nede på jorden. De skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengselet. Og etter lang tid skal de få sin straff. Månen skal blyges, og solen skamme seg. For Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem. Og Guds herlighet skal stå for hans eldstes øyne.» Jes 24,19-23.

Ha en ærlig og en oppriktig god helg med ordene: «Bare i håp til Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse.» Sal 62,2

«Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem.» Sal 2,1-4.

Det nærmer seg jul og vi begynner å bli så snille og hyggelige av oss. Vi må jo hjelpe hverandre til å få den rette julestemningen framover til jul. For noen julenisser vi er. Hører vi ropet fra universets skaper:

Herrens salvede er Jesus og det er om han julebudskapet handler om. Han ble født av et menneske, som et menneske, men dog uten synd, for han er Guds enbårne sønn. Dette er det julen minner oss om, men så har vi påsken, himmelfarts-dagen og pinsen.

Påsken er for oss nordmenn en fritids -og utfartsdager, der vi ikke prioriterer det lille barnet som ble født og som vi minnes juletider. Nei, det å tro på julenissen at han er til, det gjør da ikke. Men hva med Jesus? Tror du på ham, at han ble Guds offerlam?

Jo, noen tror og har fått et nytt liv med Jesus i sine liv, men flertallet tror mer på seg selv og det gode i alle mennesker. Noen kommer enn dog så langt at de sier : Hadde ikke menneskene hatt religioner og guder og strides med, så hadde verden levet i fred og harmoni. Det er vel dette Herren sier i dagens drypp:

    «Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er?

En mann lå syk og ventet på døden. Jeg spurte ham om han hadde tatt imot Jesus som sin frelser? Han hadde levet sitt liv som en vanlig nordmann, holdt tradisjonene i hevd med barnedåp, konfirmasjon, kirkebryllup og begravelser, men dog ikke frelst. På mitt spørsmål hørte jeg en lattermild stemme som sa: «Nei, jeg tror da ikke på julenissen!» Han trodde like lite på julenissen som han trodde på Jesus som Guds sønn og frelser.

Ikke lenge etter sovnet mannen inn, han døde og ble begravet på samme kirkegård som sine forfedre. Han opplevet aldri å få kjennskap til pinsen og Åndens dåp. Han kom ikke lenger enn til julen, påsken og pinsens tradisjoner, han ble aldri omvendt og født på nytt i Jesu navn. Om min kjenning ikke tok imot Jesus før døden kom, da er han på et sted som ingen vil tro eksisterer- nemlig helvete.

«Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines. Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss.» Luk 16,25-26.

«Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Barn, syndene dine er deg forlatt! Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte: Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud? Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp, ta båren din og gå?» Mark 2,5-9.

Jesus ble vitne til at noen mannfolk brøt opp taket over stedet der han var. Og da de hadde fått en åpning, firte de ned en båre som en lam mann lå på. Det var jo en helt uvanlig måte å komme til Jesus med en syk person på, nemlig å bryte seg gjennom taket i huset. Men forklaringen var at huset hvor Jesus var , var fullt av mennesker, det gikk ikke an å komme seg inn på vanlig måte gjennom døren. Da fant mennene som bar den lamme på båre ut, at sannelig vi løfter han opp på hustaket og bryter oss hull i taket. Så tenkt, så gjort.

- Jesus ble imponert over deres tro, og sa til den lamme at syndene hans var tilgitt. Men der Jesus var, var også hans «voktere» de skriftlærde tilstede. Da tenkte de i sine hjerter akkurat det samme:

«Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud?» (vers 7).

Disse tankene merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv. Derfor sa han til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp, ta båren din og gå?»Men sa Jesus til dem : «Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder» - og nå talte han til den lamme : «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem til ditt hus.» (vers 10-11)

Har du opplevet å være sammen med mange mennesker, som er kommet sammen for å høre en som taler om sitt liv, hvorpå de som kjenner personen fra barnsben av, tenker tanker i sitt hjerte, «og han/hun var ikke godt eksempel til etterfølgelse.» Tankene er negative. Hvorfor ? Jo, personen som taler må ikke tro han er noe! Vi kjenner både oldefaren,bestefaren og faren, for ikke å snakke om hele den slekta.

Hvordan er det med oss? Tenker vi gode tanker om folk som volder oss problemer i hverdag og helg? Eller setter vi oss selv høyt oppe på en «pidestall»?

Det er bedre å snakke til hverandre om «sannheten» eller å snakke om hverandre.

«Og han (Herren) sa: Jeg vil komme tilbake til deg på denne tiden neste år, og se, da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara hørte dette i teltdøren, som var bak ham. Nå var Abraham og Sara gamle, langt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis. Derfor lo Sara ved seg selv og sa: Skulle jeg, når jeg er blitt gammel, føle lyst - og herren min er også gammel! Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og sier: Skal jeg virkelig føde barn når jeg er blitt så gammel? Skulle noen ting være umulig for Herren? På den bestemte tiden vil jeg komme til deg igjen, på denne tiden neste år, og da skal Sara ha en sønn. Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo!»1 Mos 18,10-15.

Hans

«Det skal komme trygge tider for deg, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap. Herrens frykt skal være Sions skatt» Jes 33,6.

Nylig hadde vi besøk av en tidligere utenriksminister ifra USA i Oslo, hvor han holdt et foredrag i Nobel fredsprisforum. Kommentarene fra mange var at denne karen skulle vært stilt for krigsrett pga at han stod bak bombingen i Kambodsja, Mange mener at han var en av arkitektene bak militærkuppet mot den lovlig valgte presidenten Salvador Allende i Chile i 1973. Nei, det var ikke fine ord, Ola og Kari, sa om denne besøkende mannen, som ble sammenlignet med tidligere diktatorer i verden.

Da jeg leste alle de nådeløse kommentarene fra ulike hold om denne mannen, så tenkte jeg : Hva vil skje en dag da oppgjørets time kommer? Som en Jesustroende person så vet jeg at vi mennesker kommer til å tilbringe evigheten på to steder. I Himmelen eller i helvete. Da vil mange oppdage at de kom til samme sted , de og deres jordiske fiender som de hadde på jorden, de kom i samme "bås". Stedet for uoppgjorte synder er helvete og der kommer alle dem som ikke har gjort opp med sine synder på jorden.  På det andre stedet, himmelen, finner vi alle dem som ble renset i Jesu blod på Golgata, de tok imot frelsen , kun av nåde av Jesus, Guds sønn. De hadde gjort mye vondt på jorden, drap og grusomme ting, men Jesus satte ingen stengsel for dem som bøyde seg for Korsets fot og bad Jesus om tilgivelse for sine gjerninger. Han innvilget nåde til dem alle og de fikk komme inn til Lammets bryllup i himmelen.

Fredsfyrsten Jesus deler i dag ut nåde til alle som vil omvende seg og komme til ham for å starte et nytt og harmonisk liv med Jesus. Dette valget må gjøres mens en lever her på jorden.

Jesus fikk høre om en ulykke, hvor noen kom og fortalte Jesus om noen galileerne som Pilatus hadde drept, så blodet deres hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar fram. Jesus svarte og sa til dem:

«Mener dere at disse galileerne var syndere fremfor alle andre galileere, siden de har lidd dette?  Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten.  Eller de atten som tårnet ved Siloa falt ned over og drepte - mener dere at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis.»

«Nå vil jeg stå opp, sier Herren. Nå vil jeg reise meg, nå vil jeg ikke lenger bli sittende» Jes 33, 10.

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                       

«Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» Rom 8,15

Hvilken ånd har en slave? Paulus vet at slavene har en ånd som ikke gir frihet, de er treller under mennesker som innehar eiendomsrett til et annet menneske. Dette gjelder også retten til å styre over en annens arbeidskraft og til å selge den andre personen videre. Disse rettighetene vil ofte være knyttet sammen med andre rettigheter, som for eksempel retten til å mishandle slaven uten straffeansvar. En slaveeier er sjelden interessert i å ødelegge sin egen eiendom, men mishandling av sine egne slaver var oftest motivert av ønsket om å skremme andre slaver.

Paulus forteller om en slave ved navn Onesimus, som hadde rømt fra sin eier Filemon. Paulus hadde møtt på denne slaven til Filemon og hadde ledet han til frelse. I brevet til Filemon ber han for "sin sønn", Onesimus, som han har født i sine lenker.  Paulus påpeker at før var han unyttig for Filemon men nå er han nyttig både for han og for han selv.  Derfor sender Paulus ham tilbake til Filemon, hvorpå han nevner at kanskje ble han nettopp derfor skilt fra han for en stund, for at han kunne få ham igjen til evig eie. Men dog ikke lenger som trell, men som mer enn en trell: som en elsket bror. Kunne en kristen ha slaver for å jobbe for seg? Ja, rent lovisk hadde slaveeierne råderetten over dem.  Tenker en seg tilbake til tiden før kristen tid så må det ha vært forferdelig å være en trell eller en slave . En trell kunne leve i konstant frykt.

Mange mennesker tenker slik om Gud. De holder se langt borte fra ham, utfra den tro at han er en streng slavedriver. Men gjennom Jesus Kristus har Gud vist menneskene, at han vil at alle skal bli frelst . Gud er en kjærlig far, som vil bare det beste for oss. Jesus ble nøkkelen til å få adgang til Guds paradis, idet Jesus ga sitt liv på korset for våre synder og feiler. Tror vi på hans Ord så får vi adgang til Gud, vår Far i himmelen.

«Enhver må bli i det kallet han var i da han ble kalt. Var du trell da du ble kalt? La det ikke bekymre deg! Men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det. For den som var trell da Herren kalte ham, han er Herrens frigitte. Likeens er den frie som ble kalt, blitt Kristi trell.  Dere er dyrt kjøpt, bli ikke menneskers treller!» 1. Kor.7,20-23.

Hans

«Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.» Hebr 11,1

Hva er tro? Dagens drypp gir oss svaret utfra skaperens mening. Nemlig at troen er full visshet om det en håper, ja , du er overbevist om den tingen du ikke ser med det blotte øye. Mange kaller dette for den sjette sansen, nemlig troen. De synlige sansene som vi mennesker har er :

Syn – øyner - Hørsel – ører - Lukt – nasen - Smak – tungen- Følelse – nerven.

Disse sansene oppfyller ikke kravene til den sjette sansen – troen. Du kan ikke se troen med det blotte øye, ei kan du høre troen, langt mindre lukte den. Tungen greier ikke å ta opp troen, slik at du kunne kjenne den på smaken. Vi kan kjenne med våre følelser at noen kan ta på oss, men da vil øye oppdage hvem som berører oss, men troen kan du ikke kjenne med følelsene våre.

En gang kom en far til Jesus med sin sønn som var syk og spurte Jesus om han kunne gjøre han frisk? Jesus sa til ham: «Om du kan tro, alt er mulig for den som tror. Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro!» Mark 9,23-24.

Hva er tro minus vantro? Lik null. Eller hva er pluss100 minus 100? Ingenting - null. Men hva er tro pluss tro? Jo, det er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser . Derfor når troen er «moden» skjer det et under eller et mirakel på det en håpet på og var blitt overbevist om, nemlig at troen blir synliggjort for de fem sansene våre. Da er troens resultat synlig og da er det ikke lenger tro med full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. For troen – den sjette sans – har blitt synliggjort for våre synlige sanser slik som dette :

Jesus så at folket stimlet seg sammen rundt ham og da «truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham! Da skrek den høyt og slet hardt i ham og for ut av ham. Han lå som livløs, og mange sa: Han er død. Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.» vers 25-27.

Ha ei god helg!

«Noen av fariseerne i folkemengden sa til ham: Mester, irettesett disiplene dine! Men han svarte og sa: Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope!» Luk 19,39-40.

Alle kjenner Jesu avskjedsord til sine disipler i Matteus 28, 19-20:

«Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!»

En dansk journalist Charlotte Rørth har skrevet bok om et syn av Jesus som forandret hennes liv . Boken heter «Jeg møtte Jesus - Bekjennelser fra en motvillig troende»( Paradigmeskifte Forlag, 2015). Journalisten er en helt vanlig danske som hadde liten kunnskap om Gud og tro, men dette fikk en plutselig forandring pga av et syn hun fikk, da hun besøkte en spansk kirke i 2009. Journalisten ble da bokstavelig talt møtt av  Jesus,  Guds sønn, da han viste seg for henne og talte til henne der i  kirken. Opplevelsen ble som et lynnedslag i hennes verden, som tvang henne til å ta sitt moderne rasjonelle liv opp til overveielse etter at hun møtte Jesus.

Også fra muslimer som er kommet til frelsende tro på Jesus, er det helt vanlig i dag å høre vitnesbyrd om at det skjedde ved syner, drømmer og direkte åpenbaringer av Jesus. Bibelen forteller også  om åpenbaringer og syner hvor Jesus viser seg for mennesker etter hans himmelfart.

Mange tror at misjonsbefalingen i Matteus 28, 19-20 er tildelt de kristne til å ha eneretten på å forkynne evangeliet til alle folkeslag, men det er vel ingen tvil om at opphavsmannen til befalingen har den fulle rett til å vise seg og bruke hvem han vil. Dagens drypp sier hva Jesus sa til fariseerne , da de sa at Jesus måtte irettesette disiplene sine:  «Om disse tier, så skal steinene rope!»

Vi gjør klokt i å holde fast på Jesu ord til Peter, som nettopp hadde fått sitt arbeidsfelt av Jesus, hvor Peter ser bort på Johannes og spurte Jesus: Hva med han? Jesus sa da til ham:

«Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!»

«Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.» Joh 10,10

I dag satt jeg på et forværelse hos en øyenlege og ventet på min kone. Da fant jeg et blad om historiske hendelser fra år 0 til våre dager. Pavens klesdrakt var nøye beskrevet med bilder og utstyr. Visste du at paven har et våpenskjold med nøkler som er «arvet» etter apostelen Peter, som Jesus «overrakte» ham iflg Matt 16, 18-19:

«Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»

Våpenskjoldet har to nøkler -et i gull og et i sølv. Gullet skulle visstnok symbolisere forholdet mellom Gud og paven og sølvnøkkelen var forbindelsen paven hadde mellom himmel og de på jorden. Utendørs går alltid paven med røde skinnsko, som skulle symbolisere martyrenes blod.

Men så kom jeg til en av krigens bødler i Hitlers armè i Lyon i Frankrike. De beskrev i detaljer hvor grusom en navngitt person var i sine metoder for å få motstandsfolk til å si hvor hans venner holdt til. En kvinne og en manns skjebne var beskrevet i detaljer og jeg tenkte: Er dette mennesker med egne tanker ? Dyr ville ikke oppført seg slik som disse gestapistene til Hitler. Etter krigens slutt gikk denne navngitte personen fri og skjulte seg med ny identitet i Sør-Amerika, men ble tatt over 40 år etter krigens slutt. Noen anger under rettsaken var ikke beskrevet, men han fikk livsvarig fengsel.

Denne beskrivelsen av tortur fikk meg til å tenke tilbake på min frelser og herre, JESUS KRISTUS. Han fikk gjennomgå tortur av statsmakten, pluss sine egne landsmenn. Mange hundre år før dette skjedde beskrev profeten Jesaja torturen til Jesus i detaljer slik :

«Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.»! Jes 53,3-6.

På korsets tre ble han spikret fast med nagler i begge sine hender, men før han døde kunne han med kjærlighet be til sin Far i himmelen :

«Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.» Luk 23,34.

«La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.» Joh 14,1-3.

Når hjertene våre kan reddes for ting som skjer i verden og enda verre for det som skjer i vårt land. Da er det godt å få høre Jesu ord: «La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg!»

Jesus kom som Menneskesønnen fra sin Far i himmelen, derfor sier Jesus at vi skal tro på Gud og på ham. Han stod foran sine disipler og holdt en «avskjedstale» for dem. Han trøstet dem med å fortelle dem hva de hadde i vente. I hans Fars hus er det mange rom, rom som er beregnet på alle hans barn. Jesus skulle reise i forveien tilbake sin Fars hus for å gjøre i stand et sted for alle sine disipler. Når han var ferdig med alle rommene , så skulle han komme tilbake for å hente alle som ventet på ham. For han vil at vi alle troende skal få være der han er. 

- Jesus jobber enda med rommene i sin Fars hus, som skal romme alle hans hellige på jorden gjennom alle tider.

Salmisten sier i salme 146, 4: «Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord. Samme dag er det forbi med hans planer.»

Når en dør fra denne verden så farer ånden i oss utav legemet og kroppen begraves i jorden og blir til mold. Noen brenner kroppene til den døde og samler asken i jorden eller den kastes utover havet. Men hvor går vår ånd til? Trodde de på Jesus før de døde,så vil Jesus ta imot vår ånd i Himmelen, i Guds paradis, den tredje himmel, som Paulus forteller om 2 Korinter 12,2 .  Stefanus ble steinet ihjel , men før han døde sa han: «….. Herre Jesus, ta imot min ånd!» Agj 7,59 .

- Jesus stod opp fra døden etter 3 dager med et herlighets legeme og slik venter alle Jesu troende på å få et slikt legeme. Da kommer vi til å bli Jesus lik, en ånd, sjel og kropp. Derfor sier vi som de troende kristne alltid sa: «Kom Jesus, kom snart!»

«Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg.» Fil 3,20-21.

«I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre , du alene lar meg hvile trygt.» Sal 4,9

Vi starter på en ny uke og nye muligheter ligger foran oss til å ta i bruk. Gjør vi bruk av Guds ferdiglagte planer for enkelt av oss, eller sover vi oss igjennom dagene. Alt går som i søvne, du orker ikke tenke eller gjøre noe i det hele tatt. Synes du da synd på deg selv? Tenker du på ordene at det du vil at andre skal gjøre for deg, det skal du gjøre for dem?

Forleden dag tok noen ungdommer og laget til en stor porsjon med brente mandler og gikk på besøk til mennesker de trodde ville bli glad for å en førjuls hilsen. Og gjett om de menneskene ble glade, ja, flere uttrykte : Ja, dette var dagens høydepunkt!

«Mitt hjerte er i nød for barna og folk fra Syria,» skrev en mann på Facebook, han så på et bilde der en gutt lå og sov med et pledd rundt seg mellom to graver. I den ene graven lå moren og i den andre lå faren, begge foreldrene var nylig drept i krigen . Gutten sov trygt med sitt lille pledd rundt seg.  Hvilken verden vi lever i. I slike omgivelser kan noen og enhver ha lyst til å bare sove seg bort fra elendigheten.

Hva kan vi gjøre ? Vi kan be til vår Far i himmelen om å se til de barna og voksne som lir under andres egoisme og råskap. De som kriger mot hverandre, tror på samme gud, men i to ulike oppfatninger av troen. Dette er islam, men vi som kristne har også hatt slike kriger. Katolikker mot protestanter . Begge kjempet for den rette troen på Gud vår Far, slik  går vi feil. Vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot ånde-maktene i himmelrommet.

«….Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse. Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg.» Joh 16,2-3.

«På den dag da jeg frykter, setter jeg min lit til deg» Sal 56,4.

Mange er opptatt av verdens utvikling i dag, når de ser på alt som skjer rundt om i de forskjellige land. Vi som tror på Jesus som vår frelser, har mange tanker om denne utviklingen. Ja, vi hører flere profetier fra ulike hold om verdens utvikling. USA har nettopp hatt valg av ny president og kommentarene fra verdens ledere har ikke uteblitt , verken før eller etter valget. Om vi sier at 80% er negative for den nyvalgte presidenten og 20% positive, så viser det bare en ting: Menneskene spår, men Gud rår.

Når de sier: Fred og ingen fare! - da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna, sier apostelen Paulus i 1 Tess 5,3.

Videre sier han at Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, han som døde for oss, for at vi - enten vi våker eller sover - skal leve sammen med ham. Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre innbyrdes, som dere også gjør. Versene 9-11.

De som er født etter mai 1945 i vårt land har aldri opplevet krig i landet. Det vi alle opplever daglig er «ordkrig» mellom menneskene, det være seg på lokalt plan eller på nasjonalt plan. Men fysisk makt mot et menneske har ingen lov å bruke i fredstid i vårt land, men å ha kontroll på det psykiske presset som foregår i blant oss, det er det ingen som har. Mobbing er et ord som brukes og utøves på alle plan i samfunnslivet.

Jesus kommer han snart i skyen for å hente oss troende? Eller er det enda år igjen ? Ja, den som visste det. Men bruker vi ikke Paulus sine ord i dag – fred og ingen fare? Jo, vi har bygget vårt forsvar på de ordene. Hvorfor skal vi ha et topp forsvar når vi ikke har noen fiender å forsvare oss imot? Nei, det er jo sløsing med skattepengene våre. Men bruker vi samme tankegangen med boligen vår, at vi trenger ikke å betale assuransepremie på et hus som ikke har hatt skade. Men som assurandøren sa da: «Det er for sent å tegne en assuranse når skaden alt har skjedd.»

«Frykt da ei, stol på meg, jeg skal deg bevare, inntil du står på himmelens strand, blant den frelste skare.»

Vi er kommet til adventstiden, en tid hvor våre tanker går til JESUS komme, ikke som et lite barn, liggende i en krybbe, nei, Jesus kommer som vår frelser og redningsmann. For alle ? Nei, bare for dem som venter på Ham.

Ha ei god og fryktløs helg i Herren!

«Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.» 2 Peter 3,9.

«..En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød.

Nå traff det seg slik at en prest dro ned samme veien, og han så mannen og gikk forbi. Likeså kom en levitt til stedet og så ham og gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham. Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem…» Luk 10,30-34.

Hva var egentlig problemet for denne hendelsen? Jo, at en mann lå nedslått på bakken av røvere og ble liggende halvdød tilbake på bakken. Men heldigvis så kom en prest samme vei og han så mannen og problemet . Mannen hadde jo behov av hjelp, men presten lot bare mannen ligge der og gikk videre. Men mannen var heldig allikevel for straks etter presten kom en levitt forbi, men han var som presten ikke interessert i å hjelpe mannen og gikk bare videre. Men så kom heldigvis en samaritan forbi samme vei, han var jo ikke å regne med for en jøde, men han hadde et hjerte av gull og han fikk inderlig medynk med mannen. Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Siden tok han med seg til et herberge til videre pleie.

Dette var en fortelling fra den tiden Jesus var synlig i Israel. Men vi har folk også i dag rundt oss som trenger en hjelpende hånd, slik som denne som jeg leste på nettet fra et land i Europa:

«Den gamle mannen har allerede sittet på gaten syk og neglisjert i en evighet. Ingen av de forbipasserende legger merke til han – helt til denne politikvinnen dukker opp. Hun bøyer seg ned til mannen, renser sårene hans, og gir han noe å spise. Alt skjer uten at hun er klar over at hun blir filmet. Når kameramannen, som ble rørt til tårer, uttrykker hvor imponert han er over politikvinnens handlinger og forteller at han filmet det hele, spør hun forvirret om hva han mener.

Så selvinnlysende var det for denne kvinnen at hun skulle hjelpe den stakkars mannen.»

«Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye» Sal 32,8.

«For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.» Rom 14,7-8

En kvinne fra USA ville tjene Jesus uansett hva det ville koste henne. Hun meldte seg frivillig til hjelpearbeid i Irak , men tiden som hjelpearbeider ble kort, da hun ble drept i mars 2004. Før hun dro til Irak hadde hun gitt fra seg et brev til sine to pastorer i baptistkirken hun tilhørte, hvor hun skrev utenpå brevet, at det kun skulle åpnes ved hennes død. I brevet skrev hun:

«Når Gud kaller så er det ingen anger. Jeg prøvde å dele mitt hjerte med deg så mye som mulig, mitt hjerte for nasjoner. Jeg var ikke kalt til et sted; Jeg ble kalt til ham. Å adlyde var mitt mål, å lide var ventet, hans herlighet min lønn, hans herlighet min lønn...

Jeg ble ikke kalt til komfort eller til suksess, men til lydighet....»

Det er ikke noen større glede utenfor enn Jesus og å tjene ham…»

Jesus døde for våre synder og dermed åpnet han opp døren til Guds himmel, som hadde vært stengt siden Adam og Eva´s syndefall i Edens hage.

Siden er det mange av hans disipler som har gått i døden for bekjennelsen av Jesus som Guds sønn og deres frelser. De hadde ikke livet sitt kjært, men visste at det ventet et bedre liv hjemme hos Jesus. Stefanus var en Jesu disippel og han ble steinet for sin tro på Jesus. Med opprakte hender så han opp imot himmelen, idet steinene haglet imot han, og utbrøt :

«Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!....

Og de steinet Stefanus, mens han ba og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd! Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.» Agj 7,56,58-60

Hans

«De kom så til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hva var det dere snakket sammen om på veien? Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største. Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: Om noen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener.» Mark 9,33-35.

Tolv disipler gikk sammen med Jesus på hans vandring i Israel og de fikk oppleve å se alle underne og miraklene Jesus gjorde hver dag. De fikk også flere ganger fullmakt av Jesus til å gå ut til områder i Israel og forkynne evangeliet for folket, og under og tegn skulle følge med dem på vandring. Peter var en som alltid lå «foran» i løypa, han var den som stillet seg fremst i «køen». Han ville gå til Jesus på vannet, han ville bygge tre hytter for Jesus, Moses og Elias.

Hvordan er min og din stilling i dag overfor våre tros-søsken ? I hver menighet er det mange ganger uenighet om hvordan alt skal styres, da er det lett å komme på det nivået som de tolv disiplene var: Hvem er den største av oss, hvem skal bestemme «kursen» videre.

Hva er det som binder kristne mennesker til hverandre. Er det en felles menighet/forsamling? Eller er det fellesskapet med å komme sammen? De som drives av Guds ånd, de kommer sammen for å gi sin ære og tilbedelse til Jesus, vår frelser.

Dobbelmoral hos mennesker er ofte en årsak til at søkende mennesker ikke kommer til de kristne samlingene. De er blitt så skuffet over personene som lever et liv i arbeidstiden, og et «glory-liv» på samlingene i menigheten. Hadde en ikke visst at dette var samme person en møtte i kirken, som den som en møtte på jobben som leder i bedriften, så ville en trodd at dette var to forskjellige personer.

Se ei på andre hva angår det deg? Se du kun på Jesus, igjen og igjen, gjennomkjemp kampen og løpet fullendt.

La de skuffende, letende troende finne oss «etablerte» kristne som sanne, rettferdige og oppmuntrende personer som er drevet av Den Hellige Ånd til sjelers frelse. Jeg tror vi vil få se framover en samlende skare som drives av Ånden til å gjøre Jesu Kristi gjerninger i hverdag og helg og hvor folket skal si om flokken: Se hvor de elsker hverandre!


Jesus er den gode hyrde. Han kjenner sine får. Han følger med deg som føler at du er utenfor, og han savner deg om du kommer bort fra ham.

«Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham.» Nah 1,7

«Men nå, Serubabel: Vær sterk! sier Herren . Josva, Jehosadaks sønn, du øversteprest: Vær sterk! Hele folket i landet: Vær sterke! sier Herren . Gå i gang med arbeidet! For jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.» Hag 2,4.


Profeten kommer med oppmuntring til dem som bygger Herrens hus. Herren ber alle involverte om å være sterke, de blir oppfordret til å gå i gang med arbeidet. Garantien for å lykkes gir Herren i det han sier : «….For jeg er med dere»
Vi trenger alle et fellesskap. Når Adam gikk alene i Eden , mens dyrene, fugler etc hadde sin make, sa Gud:

«Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.»1 Mos 2,18.

Livssituasjonen for hver enkel av oss varierer, men i Guds familie på denne jord vil Gud at vi skal komme sammen for å lovprise og opphøye hans navn. For navnet over alle navn, som kan gi oss frelse for tid og evighet, det er navnet JESUS. Det er ikke gitt annet navn på jorden for oss mennesker, som vi kan bli frelst ved, reddet fra fortapelsen, borte fra Gud.

Vi synger en barnesang som lyder :

«Bygge Guds rike, bygge Guds rike, bygge Guds rike her på jord.

Gutter kom å hjelp oss, jenter kom å hjelp oss. Bygge Guds rike her på jord!»

Fra midten av oktober i år begynte vi i vårt land kl.12.00 å proklamere : «Norge er et kristent land og det skal det være!»

Hver dag siden lyder alarmen på mobilen kl 12.00 og jeg sier høyt der jeg er : «Norge er et kristent land og det skal det være!» Mange står måpende når alarmen går og enda mer det jeg proklamerer. På et familiemøte nylig gikk alarmen kl.12.00 ved slutten av møtet og da fikk en høre flere alarmer i salen. Vi proklamerte vårt «motto» høyt, da lederen også var med i «alarm-fellesskapet». Vi trenger å våkne opp fra den åndelige søvnen! Det er tid for å proklamere ut hvem vi tror på. JESUS må få lyse klart fra hver av oss kristne. Vårt liv må preges av Åndens ledelse gjennom dagene, slik at livet vi lever nå, det lever vi i Jesus Kristus!

«Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.» Fil 1,6

«Vi oppfordrer dere, søsken: Vis til rette dem som ikke holder orden på livet sitt, sett mot i de motløse, ta dere av de svake og vær overbærende mot alle.» 1 Tess 5,14

Holder du orden på livet ditt? Hva mener Paulus at vi skal vise dem til rette de som ikke holder orden på livet sitt? Om du lever på verdslig vis 6 dager i uken, for så å være hellig på søndagen, da ville vel ordene til Paulus være på sin plass. Det er sagt at den viktigste årsaken til mismot er at vi mister perspektivet. Jesus som er vår frelser sa til menigheten i Filadelfia i Lille-Asia blant annet : «Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» Åp 3,8.

Husker fra «minnebok» tiden, da vi skrev «Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad.» Eller «tre ord på snei, glem meg ei!»

Å oppmuntre andre er en god medisin mot mismot, da glemmer en seg selv ved å gi en utstrakt hånd til noen som trenger det. Et løft i retning av Guds godhet og hans verk i denne verden gir nytt mot til oss selv også. Noen mennesker ser negativt på alt, ingenting er oppmuntrende for dem, de er heller ikke interessert i å få oppmuntringer. Hva kan en da gjøre for å sette mot i dem? Jo, da må en be for vedkommende til vår frelser Jesus. For han hører oss før vi ber og han er ikke sen til å svare.

Å være et lys for Jesus i denne verden er som et fyrlys som blinker midt i natten, hvor det røde og grønne viser sektorer for urent farvann, mens hvitt lys viser sektorer for seilbart farvann. Slik også med oss, vi vil at menneskene ikke skal se på oss, men de skal se på «det hvite lyset» som skinner utfra oss kristne. På søndagsskolen sang vi med full røst :

«Dette lille lyset mitt, det skal skinne klart. Skinne klart, skinne klart. – Ikke prøve å blås det ut, for det skal skinne klart. Helt til Jesus henter meg skal det skinne klart, skinne klart.»

Det går imot ukens slutt og vi nærmer oss julen 2016. Mange trenger en oppmuntring i disse dager til å få blikket festet på Jesus, vår frelser, ikke på problemene rundt oss. Ha ei god helg med ordene fra Mesteren:

«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt 11,28.

«For Herren, Herren, gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene.» Amos 3,7

Det fortelles om et møte i en menighet i Trondheim en gang mellom høsten 1967- våren 1968 , at en mann bar fram følgende profeti:

«Det er en fiende som planlegger å angripe deres land. Men hvis tilstrekkelig mange mennesker ber, så vil Jeg, Herren, sette englevakt ved landets grenser som ingen fiendtlig hær kan trenge igjennom.»

Profetien fikk av en eller annet grunn ikke den store oppmerksomheten som en skulle trodd av et slikt alvorlig budskap. Noen tenkte kanskje at det er ikke fra Gud, men bare menneskelig tale. Vi vet imidlertid at mange forsamlinger og kristne personer bad for våre grenser på den tiden , men så kom invasjonen av Tsjekkoslovakia høsten 1968, og da ble profetien fra Trondheim glemt.

Men så i 1999 – vel 30 år etter – kom der et helsides oppslag i Aftenposten om hemmeligstemplede opplysninger som var frigitt . Opplysningene gikk ut på at 7.juni 1968 tidlig om morgenen i Sør-Varanger ved den norsk-russiske grensen hadde der kommet plutselig tanks rasende mot norskegrensen ved Boris Gleb. De bråstoppet like foran grensen og blir stående. De norske militæret så kanonløpene som ble rettet mot dem. Dette påløp noen dager, men så bråsnur de og kjører bort fra grensen.

Det fortelles senere om en russer som hoppet av fra øst til vest under den kalde krigen, han hadde vært med på aksjonen ved Boris Gleb og kunne bekrefte at de hadde fått ordre om å angripe Norge den gangen. Han undres på om der var mange mennesker som ber i dette landet, for da de skulle til å krysse grensen så de noen svære engleskikkelser stå ved grensen som stoppet dem. De ruset opp motorene, men de kom ingen vei, beltene stod bare og spant. Da snudde de og dro tilbake.

Når jeg hører slike historier tenker jeg alltid på Ninive, hvor profeten Jona sa til folket i byen, at om «….Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.» Jona 3,4

Hva skjedde? Folket i Ninive ropte til Gud av all makt, og omvendte seg, hver fra sin onde vei og fra den urett som hang ved deres hender. Da Herren så og hørte deres rop, angret han og lot være å ødelegge byen. Men historien viser at den ble ødelagt senere. Derfor er det en må be for vårt land og folk, for vi vet hva Guds ord sier :

«Når de sier: Fred og ingen fare! - da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna.» 1 Tess 5,3

 

«Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?  Se, han har slått klippen så vann vellet fram og bekker strømmet over. Men kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk? Da Herren hørte det, ble han harm. Ild ble opptent mot Jakob, og vrede reiste seg mot Israel, fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.  Han ga skyene der oppe befaling og åpnet himmelens dører. Han lot manna regne over dem til føde, og ga dem korn fra himmelen.  Mennesker spiste englebrød, han sendte dem mat så de ble mette.» Sal 78,19-25

Israels folk som hadde vandret i ørkenen med Moses i 40 år og de hadde opplevet underet fra Gud , flere enn noe annet folkeslag, men tror du det var takk å få tilbake for vår Herre.

Salmisten sier hvilken oppførsel folket viste til giveren. De klaget først over mangel på vann, så sa Gud til Moses at han skulle slå med staven sin på fjellet, han så gjorde og vannet vellet fram.

Men sa folket : «Men kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk?»

Med de ordene vakte de Herrens harme fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. Men allikevel kom Gud dem i møte med å sende manna fra himmelen til dem, så folket fikk brød å spise. De fikk også kjøtt å spise, for Gud sende fugler ned til dem på bakken. Alt dette skjedde i ørkenvandringen for israelittene. Til og med skoa de hadde på føttene gikk ikke i oppløsning før vandringen i ørkenen var slutt.

«Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere. Folket skal gå ut og sanke for hver dag det de trenger. Slik vil jeg prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.» og 2 Mos 16,4  «Jeg lot dere vandre førti år i ørkenen. Deres klær ble ikke utslitt, og skoene ble ikke utslitt på din fot.» 5 Mos 29,5

Forteller disse opplevelsene med iseralittene noe til oss i dag? Har vi manglet mat,drikke,klær og sko i de siste 70 år i vårt land? Jeg tror vi har blitt velsignet like mye som Guds eiendomsfolk. Forskjellen på de og oss er at vi nordmenn er i ferd med å «avsette Gud» , han eksisterer ikke oppe i hodene på den oppvoksende slekt lenger. Etterslekten av folket i ørkenen derimot, jødene i dag , de søker mer og mer etter Messias og venter på hans komme. Hvorfor? De lengter etter fred og de vet det er Messias som skal komme å gi dem fred. Her kommer også kristenfolket inn på verdensbasis og lengter etter Jesus komme i skyen.

«For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene.» 1 Tess 4,16-18.

Hans

«Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste.» Gal 6,7

Dagens drypp angir et av «livets lover», nemlig det du sår vil du også høste fruktene av. Hvilket utslag har vi som samfunn i vårt land i vente av våre sådde produkter?

Det går ikke en dag uten at du blir et ufrivillig «så-land» fra media. Internett farer over hele kloden og sår ut sine «såkorn» i mitt og ditt sinn. Nettavisene er fulle av porno, der avisene prøver å fange opp din «øyekontakt», slik at du leser sexpraten de serverer. Her er ingen sensur lenger, groteske bilder og ord sår mediene  ut med den tanke å få solgt avisen, tv-programmet, etc. Fra barnehagealder kjøres det på med «opplæring» i de mest intime ting. Familiene har lite å stille opp mot dette presset fra våre myndigheter, som mener jo før, jo heller å lære livets gåter.

Hva høster en allerede nå i vår generasjon av alt dette umoralske?

Jo, de samme mediene som sår «skitten» tar seg av innhøstingen også. Store overskrifter hvor den ene sedelighetssak etter den andre slås stort opp og folk leser og mediene tjener penger på sin «våronn». Vi som et folk høster inn fruktene av det som ble sådd ut. Det er nesten helt umulig for et menneske i dag og holde seg ren åndelig talt. Du blir tatt i «hor» hver eneste dag etter den målestokken som Jesus ga, nemlig : «Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte.» Matt 5,28

Moralen vår rotner på rot i dag. Jesus er ikke tema i skolene, ei heller i barnehagene. Velsignelsene som vårt land har hatt i etterkrigstiden fra 1945 er ikke tildelt Guds velsignelser, nei, egoisten i oss har og tar æren for den kunnskapen og viten som vi har opparbeidet oss. Jesus sa til sine egne landsmenn da han var på jorden : «For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?» Matt 16,26.

Når syndens mål er nådd, kommer dommen over oss. Det som kan redde oss unna er en «omvendelse» til Gud ved hans sønn Jesus Kristus!  Vi som har tatt imot ham må be hver tid og stund som Joel 2,13 sier:

«Men selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og han angrer det onde.»

«For er det et menneske som har gjort sitt arbeid med visdom og kunnskap og dyktighet, så må han likevel gi det fra seg som arv til en som ikke har hatt noe bry med det. Også dette er tomhet og et stort onde.» Fork 2,21

I det gamle testamentet finner vi konger som gjorde alt som var godt i Herrens øyne, men alt det de hadde bygget opp med Guds visdom og kunnskap ble ofte revet bort ved at arvtakerne gjorde alt det som var vondt i Herrens øyne.

  • For David gjorde det som var rett i Herrens øyne. I hele sitt liv vek han ikke av fra noe av det Herren hadde befalt ham, unntatt i det som hendte med hetitten Uria.
  • Da Ehud var død, gjorde Israels barn igjen det som var ondt i Herrens øyne.
  • Akas var tjue år gammel da han ble konge, og regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, som hans far David hadde gjort,..
  • «Aldri før hadde det vært noen konge som han, noen som slik hadde omvendt seg til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin styrke, slik som hele Mose lov krever. Og etter ham oppsto det ingen som han.» 2 Kong 23,2

Hvorfor er det så viktig å holde landets grenser stengt for fiender som vil trenge seg inn og ta makten over vårt land? Kan Herren bevare et land som holder seg til ham? Ja, hva sier 2 Krøn 20,30? : «Josjafats rike hadde nå fred, fordi hans Gud lot ham få ro på alle kanter.»

Vi synger i vår fedrelandssalme av Elias Blix , «Gud signe vårt dyre fedreland» fra 1890 og i det 6.verset står der:

  • «Vil Gud ikkje vera bygningsmann, Me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land, Kan vaktmann oss ikkje tryggja.  Så vakta oss, Gud, så me kan bu i heimen med fred og hyggja!»

Gud kan ganske snart "flytte lysestaken" bort fra vår nasjon, pga av frafall , så nå må vi be om nåde og omvende oss fra vår utroskap mot han.

«Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg.» Åp 2,5

«Jeg sitter ikke sammen med løgnere, og går ikke i lag med falske mennesker. Jeg hater de ondes forsamling og sitter ikke hos de ugudelige.» Sal 26,4-5.

I denne salmen roper  David til sin Gud om hjelp til å få sin rett. For han har vandret i sin uskyld, og stoler på Herren uten å vakle.  «Ja, prøv meg og gransk meg, og  ransak mine nyrer og mitt hjerte,» roper han til Gud. For Guds miskunnhet er for hans øyne, og David ville vandre i hans sannhet.

Ja, visste du at noen lever av å lyve for menneskene? Under den nylige valgkampen i USA var der en mann som lever av å lyve, og han forteller nå til media at han trodde at hans falske nyheter ville skade Trump-kampanjen. Problemet var at de flaske valgnyhetene bare fyrte oppunder Trump-støtten uten å bli avslørt som falske. Derfor sier han nå , at han tror Trump er i Det hvite hus på grunn av hans løgner.  Mannen lager og publiserer falske, satiriske nyheter på internett.

Hva med oss kristne? Holder vi oss til sannheten i våre egne rekker? Jeg kan vel si - det er IKKE enkelt å være en kristen! Alt for ofte har mange andre fått "ord" fra en kristen bror eller søster, som bare ender opp med smerte, fortvilelse, og som til slutt etterlater seg et ønske om å begynne å komme seg fra de kristne. Men slike tanker kan da ikke være riktige å gjennomføre?

En skrev på «nettet» bl.a. : «Har flere personlige opplevelser opp gjennom årene som bekrefter dette. Men, - den siste jeg hadde "tar kaka". Det var etter at jeg ble MEGET SYK (ptsd) (posttraumatisk stresslidelse. Min. bemerk) etter at "kristne brødre" rett og slett stjal fra meg mitt firma. Og en person som var involvert i dette selskapet, en pastor og misjonær …- og som tidligere hadde gitt klart uttrykk for at dette var det IKKE NOE GALT MED!, ……Er det rart at jeg har ropt: "Kjære Gud, - fjern meg fra de kristne brødre og søstre og deres "ord fra Gud" og andre gode råd!»

«Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.» Matt 25,31-36.

Ha god og en barmhjertig helg!

«For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand» (Ord 2,6).

Er det ikke en underlig tid vi lever i, når byer rundt om i verden må bombes for å skape demokrati. Nasjoner må ty til krig for å bevare freden. Vi i I-landa må spise mer kalorifattig mat for ikke å bli for fete. Kristendomsfaget er redusert til lite og intet på skolene, for de unge må lære mer om det som er rett og galt utfra det humanistiske syn på slike religiøse trosoppfatninger.

Leste en opplevelse som den 17 år gamle Zack Clements hadde. Han hadde ingen helseproblemer, men en dag ble han alvorlig syk og falt sammen på treningen. Han ble kjørt rett til akutten. Zaack sitt hjerte hadde stoppet. I 20 minutter prøvde de å gjenopplive ham.

«Da de åpnet døren til ambulansen, var han blå i ansiktet, og de satt over ham for å gjøre hjertekompresjoner», sier Zacks mor, Teresa.

Men så skjedde det noe med Zacks, pulsen kom opp til et normalt nivå igjen, og han var i live . Tre dager senere våknet han på Barnens Medical Center i Forth Worth, Texas. Men historien stoppet ikke der, for foreldrene fikk seg enda et sjokk da sønnen fortalte hva han hadde opplevd i løpet av de 20 minuttene han var død:

«Jeg møtte en mann med langt hår og skjegg. Jeg forstod umiddelbart at det var Jesus. Han la sin hånd på skulderen min, og sa at alt kom til å bli bra igjen», sier ten-åringen til CBS.

Har du møtt denne mannen Jesus i ditt liv? Han kommer til deg om du+ ber han om å komme inn i ditt liv! Prøv det om du tror hans ord i Bibelen:

«Densomtror ham, blir ikke dømt. Densom ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd Guds enbårne Sønns navn.» Joh 3,18.

Hans

«Han som har makt til å bevare dere fra fall og føre dere fram for sin herlighet, jublende og uten feil, han, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører ære og majestet, velde og makt før alle tider, nå og i alle evigheter! Amen.» Judas 1,24-25

Å begynne dagen med en bønnestund, der vi kan legge alle ting fram for ham. Jeg og min kone har en slik bønnestund hver morgen, og hver dag får vi en hilsen fra Jesus i budskap i tunger/tydning.

En dag skulle min kone til sykehuset for en kontroll og hun var litt urolig for å bli «pådyttet» daglig tablettbruk. Denne morgenen før vi reiste inn til kontrollen bad vi som før, og hilsen vi fikk var at alt hadde han gjort ferdig for oss, for det var han som styrte våre liv. «Jeg skal være med deg, du skal ikke frykte ,for jeg går foran deg, og legger alt til rette. Og dere skal se at jeg ordner alt og at dere kan bare hvile i meg.» (gjengitt etter min husk) Det var jo en fin hilsen til å reise inn på kontrollen på, tenkte jeg.

Vel på plass på sykehuset møtte vi hyggelige folk hvor min kone fikk komme inn til kontrollen før tiden som var angitt. Alt gikk fint av prøver og så skulle hun inn til legen som skulle avlese hennes «tilstand» fra prøvene. Ja, du kan bare være med du også, sa sykepleieren, til meg. Jeg syntes dette var midt i blinken for meg også, for jeg hadde noen spørsmål til samme lege. Kanskje jeg da fikk komme med dem, selv om det var min kone som hadde timeavtale.

Legen ser på resultatene av testene og meddeler min kone, at dette så fint ut og at hun ikke trengte å ta noen «giftige tabletter» . Han smilte i det han sa det, for min kone hadde gitt uttrykk for at hun håpet på å få slippe å ta tabletter. Da vi skulle til å gå, fikk jeg anledning til å spørre noen spørsmål om min tilstand. Jo, legen fant min journal og ut fra den kunne han trøste meg med at «her er der ingen røde tall». Med andre ord var begge ok og «dere kan reise og gå turer så mye dere vil,» var legens hilsen til oss idet vi forlot kontoret hans.

På hjem sier jeg til konen : Husker du det som vi fikk som hilsen fra Jesus i dag? Var det ikke akkurat det som skjedde med oss i dag? Vi måtte bare takke Herren for hans omsorgsfulle godhet med oss.

«Herren harfortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.» Sal 25,14

«Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg» Sal 50,15.

Er du sterk i troen? Mange svarer i dag at de er nok ikke særlig sterk i troen, men de tror. På hva da? På en Gud som er kjærlig og snill,  og som ser våre svakheter og feil vi gjør hver dag og allikevel er Gud glad i oss. Kommer vi til himmelen på en slik tro? Hva sier Bibelen som er fasiten, boken som er Guds ord. Den sier oss følgende om å få komme inn i himmelen:

«Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen.» Matt 10,32.

«For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst.» Rom 10,9.

«Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» Joh 3,3

«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Joh 3,16.

Konklusjon på disse skriftstedene er – omvend dere fra det syndige livet dere lever i og gi deres liv oppriktig til Jesus. Han døde for oss, slik at vi får nåde til å leve et liv sammen med Ham.

Veien til Gud og himmelen går gjennom Jesus Kristus. For i ham skal hvert kne en dag bøye seg, enten de vil eller ikke, da er nådetiden ute og dommen blir forkynt for hver og en. Den som er oppskrevet i Livets bok, han får være hos Jesus bestandig.

«Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livetsbok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. ..Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.» Åp 20,12 og 15.

«Vær ikke motløse og redde for de rykter som høres i landet, selv om det i det ene året kommer ett rykte, og deretter i et annet år et annet rykte, og om det råder vold i landet, om hersker reiser seg mot hersker» (Jer 51,46).

Rykter og profetier er noe som har gått i media og mange er blitt urolig over utviklingen i vårt land, selv om Europa har hatt store forandringer innen EU. Storbritannia har meldt seg ut som medlem av unionen, selv om statsministeren som var for medlemskap sa etter valget : «Jeg kjempet med hode, hjerte og sjel i valgkampen.»

- Vi lever fredelig og trygt i vårt land, og merker lite til problemene rundt om i verden. Men plutselig en dag står vi der – med et vell av fiendtlige holdninger og med tilsvarende utrygghet hengende over oss. Vi kristne må være trygge på at Gud har kontrollen og verner om sine barn.

Den nyvalgte presidenten i USA ble valgt uten «verdens fasit» , som sa at han ville tape og motkandidaten ville vinne suverent. Resultatet ble motsatt, han vant. Vi leste på nettet om en pastor 28 år gammel i USA som i juli 2015 skrev disse ordene :
«Jeg var en tid i bønn for flere uker siden, da Gud begynte å snakke med meg om skjebnen til Donald Trump i Amerika. Den Hellige Ånd talte til meg og sa:" Trump skal bli min trompet til det amerikanske folk, for han besitter kvaliteter som er enda vanskelig å finne i mitt folk i disse dager. Trump frykter ikke mennesker og han vil heller ikke tillate bedrag og løgner å gå ubemerket hen. Jeg kommer til å bruke ham til å avsløre mørke og perversjon i Amerika som aldri før. Men du må forstå at han er som en okse i et vitrineskap med mye glass. Mange vil ønske å kaste ham bort fordi han vil forstyrre deres følelse av fred og ro, men du må lytte gjennom krigsilden for å oppdage sannheten jeg taler gjennom ham. Jeg vil bruke rikdommen som jeg har gitt ham til å avsløre og lansere undersøkelser som søker etter sannheten. Akkurat som jeg løftet opp Cyrus til å oppfylle mitt formål og planer, så har jeg reist opp Trump for å oppfylle mitt formål og planer i forkant av 2016 valget. Du må lytte til trompeten svært nøye for han vil varsle alarm, og mange vil bli velsignet på grunn av hans medfølelse og barmhjertighet. Selv om mange ser den utvendige stolthet og arroganse, har jeg gitt ham et ømt hjerte av en far som ønsker å gi en hjelpende hånd til de fattige og trengende, til den fremmede..»

«Kanskje du sier ved deg selv: Hva skal vi kjenne det ordet på som Herren ikke har talt? Når det ordet profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham.» 5 Mos 18,21-22.

«Da det var blitt kveld, brakte de til ham mange som var besatt av onde ånder, og han drev åndene ut med et ord. Og alle som var syke, helbredet han,» Matt 8,16

Dette gjorde Jesus mens han var på jorden, nærmere bestemt Israel. Han kom til sine egne, jødene, men de tok faktisk ikke imot ham, de korsfestet ham i stedet som en forbryter.

Men Jesus lever i dag og han gjør under og tegn fremdeles her på jorden blant oss mennesker. Ja, når vi vet at Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid, da gjør han under og tegn midt i blant oss. Jesus ga oss troende en fullmakt til å gjøre de gjerningene som han gjorde, og faktisk større på grunn av at Jesus gikk til sin Far. (Jfr. Joh 14,12). Jesus sendte Den Hellige Ånd til oss troende på jorden, han er talsmannen, advokaten vår faktisk. Vi er ikke alene uten Jesus og Gud her på jord, nei, hele guddommen har tatt bolig i våre hjerter.

Men hvordan går det med fullmakten vi har fått av Jesus vedr. gjerningene som han gjorde og som vi skulle gjøre, ja, flere enn han?

Tom Roger er en som tror og ber for syke med å legge hendene på det syke sted , og nylig under friluftsmøtene han hadde  i Mwanza opplevde mange  å bli helbredet.

Det som gikk igjen var at mange opplevde å bli helbredet fra synsplager og hørselsplager, forteller Tom Roger. – Det var også mye mageplager, migrene og hodepine. Dette var det som hyppigst gikk igjen. Flere opplevde også at rygg- og beinplager og stivhet i muskler og ledd ble borte.

Her hjemme stod folk i kø for å fortelle om hva Jesus, legenes lege, hadde gjort for dem under omsorg- og helbredelsesdagene som Tom Roger hadde på sitt senter i høst.

Alt er mulig for legenes lege, Jesus Kristus.

«Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil - han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.» Jak 1,22-24.

Ha en god og helbredede helg !

Hans

«Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig» Mark 14,38

Tidligere generalsekretær i FN, Dag Hammarskiöld, har gitt oss mange "gullkorn"med sine sitater, blant annet disse:

«Du kan ikke leke med dyret i deg selv uten å bli helt dyr, leke med løgnen uten å forspille din rett til sannhet, leke med grusomheten uten å tape sansenes friskhet. Den som vil holde sin hage ren, reserverer ikke rom for ugress.»

«Om livet har en «mening»? Opplev Livet som virkelighet, så vil du finne at spørsmålet er uten mening»

Å være lettsindig med sannheten fører en ut i løgnens lenker, du blir sittende fast i løgnen, for en kan ikke leke med løgnen uten å forspille sin rett til sannheten.

Hammarskiöld, sa også : «Respekt for ordet er det første krav i den disiplin hvorved et menneske kan oppdras til modenhet - intellektuelt, emosjonelt og moralsk.»

USA har valgt ny president for nye 4 år. Den mannen som vant valget var ikke den som «verdens vise» hadde utpekt. De ble til skamme de som satte sin lit til vinnerens motkandidat. Når vi vet at Herren setter inn og setter av mennesker i ledende stillinger, selv om de fleste ikke tror på slikt «sprøyt», så er det sant allikevel. Han har kontrollen.

«- da skal du sette den til konge over deg som Herren din Gud utvelger. …..»5 Mos 17,15

«Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» Joh 10,28

Vi har et ordtak som sier: «Vi lærer så lenge vi lever!» Et barn er ikke så åndelig vis som en åndelig åttiåring , vi vokser i åndelig modenhet fra den dagen da vi tok imot Jesus som vår frelser. Men den som tar tid til en stund hver dag sammen med Jesus, vil snart vokse fra «melkestadiet» i kunnskapen om rett og galt  til å tåle fast føde, dvs å skjønne hva som er rett og galt.

- Hebreerbrevet  5,12 sier : «Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.»

Hvem er de som enda er på barnestadiet i troen? Vers 12 i samme kapitel sier : «For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde.» Vers 12.

Å være voksen i troen, slik at du tar til deg fast føde, og ikke melk som spebarn gjør, de trenger ikke være voksen i alder. Her kan vi finne «troende voksne» som tåler fast føde fra å være 12 år til en på 80 år. For likheten for dem er at de «har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.»

Dagens drypp gir en garanti fra Jesus om at de som kommer til ham gir han evig liv, og han sier at de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av hans hånd. Da er det vi selv som troende som må rive oss løs fra Jesus, han gjør det ikke. Selv om vi kan svikte Jesus, så svikter ikke han oss, han reiser oss opp igjen når vi "rekker hånden ut til ham".

«Melk ga jeg dere å drikke, ikke fastføde. For dere tålte det ennå ikke. Heller ikke nå tåler dere det.» 1 Kor 3,2

«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Joh 3,16

Jesus fortalte hele disippelflokken sin at nå kom han til gå bort fra dem for å gjøre i stand et sted for dem, for så å komme igjen for å ta dem til seg. For at de alle skulle være der Jesus er. «Og dit jeg går, vet dere veien,» sa Jesus til dem. Tomas sa da til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien?» vers 5. Jesus sier til ham: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»

Helvete er en plass som ingen er glad for å komme til. Men hvem er det helvete huser av oss mennesker? Menneskenes bekjennelse her på jord bestemmer hvor vi kommer når livets dager slutter her. Da forlater ånden og sjelen våre kropper og vi hentes og føres til våre bestemmelse -steder.

-Ola bekjente Jesus som sin Herre og frelser mens han var på jorden og Ola ble hentet hjem til Jesus i himmelen til stedet som var gjort klart for ham. Kari derimot trodde at alle var salige i hver sin tro, og Jesus var for henne ikke en frelser, som døde for hennes synder. Kari døde også og ble hentet til et fortapelsens sted - helvete. Hennes navn ble ikke funnet i Livets bok i himmelen og da måtte hun gå til fortapelsens sted.

Jesus åpnet ved sin død på korset, veien til forsoning med Gud. Hva innebærer dette for meg ? Jo, at jeg må ta imot Jesus – og jeg må våge å tro at han døde for meg. Om jeg har fått høre budskapet– men ikke tar imot det, så har jeg også valgt mitt oppholdssted for evigheten.

«Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» Joh1,12

Hans

«For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærligheten dere har til alle de hellige, på grunn av det håpet som ligger ferdig for dere i himmelen. Dette håpet har dere alt hørt om gjennom sannhetens ord, evangeliet. »Kol 1,4-5.

Troen på Jesus Kristus har satt oss fri fra laster og lyster som vi hadde da vi møtte Jesus. Gud fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike» (Kol 1,13). For en uke siden var der ca 35000 mennesker som kom sammen på en konferanse i Stockholm, som ble kalt «Awakening Europe Stockholm 2016».

Her kom pastorer fra ulike menigheter sammen for å tilbe sin Herre og Frelser og for å be om tilgivelse til hverandre for negative ord imot hverandres menigheter. Likeens bad de om tilgivelse for negativitet imot Israel . Guds ord ble forkynt på hvert møte av forskjellige talere fra mange land. Lovsangen tonet gjennom alle møtene og mange ble frelst og helbredet for sykdommer.

- En som var på møtene skrev på nettet om hendelser hun hadde fått med seg fra konferansen:

• 3 buddhistiske jenter gråt igjennom og ble frelst på første møtekveld.

• Noen av deltakerne ba for en mann som var bunden til å bruke rullestol , reiste seg utav stolen og gikk for første gang.

• En mann kom bort til 6-7 ungdommer i en park og spurte dem : Har dere noensinne opplevet Gud?

• De sa nei, men vi er åpne for bønn for oss. Da mannen ba for dem, begynte plutselig  en av ungdommene å riste og falt til bakken. Han kom seg opp i «sjokk» etter dette og tok imot Jesus, der og da.

• En kvinne ba for en kvinne på arenaen som hadde hatt en mislykket mageoperasjon nylig. Kvinnen ba for henne og etter å ha bedt tre ganger for henne ble smerten borte.

• En mann ved navn Tom så to menn klamret seg til hverandre og gråt utenfor arenaen. Tom gikk bort til dem og en av dem som var fra Irak sa: «Jeg har vært her i to år og har aldri hørt om Jesus, nå er jeg en kristen.»

• To ungdommer fra Sørlandet, en jente og en gutt, kom til sitt hotell etter møtet på arenaen. Før de kom opp til sine rom, ble de oppmerksom på ei dame som satt i rullestol nede i foajeen. De ble enige å gå ned til henne. De spurte henne hva hun feilet, siden hun satt i rullestol. Hun forklarte at hun hadde vært i en bilulykke og hadde fått klemt  det ene benet, slik at hun ikke kunne gå særlig langt uten rullestol. De spurte om de kunne få be for benet. Hun ga dem lov til det, men sa hun, da får jeg slik prestasjonsangst i troen min om ikke å tro nok. Da sa gutten : «Lasarus var død og Jesus oppvakte han fra døden uten medvirkning fra Lasarus, for han var jo død og kunne ikke tro.» Da satte damen i en hjertelig, forløsende latter , da det gikk opp for henne at Jesus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.

• De samme ungdommene opplevet etterpå å snakke med et pastorpar fra Sør-Amerika. De ba for dem og mannen profeterte over dem. Han så at jenta ville bli brukt mektig i Herrens tjeneste og gutten ble spurt om han likte å reise. Ja, var svaret. Ja, familien deres har dårlig råd p.t., men jeg ser at passet ditt er fullt av stempel fra mange ulike land. Du kommer til å forkynne Ordet.

• De ba så for pastorparet og de gikk fra hverandre i Herrens glede. Dagen etter fikk jenta et «like» på Instagram fra pastoren og da fant de ut at dette paret hadde en menighet på over 20000 medlemmer. Da tenkte de at i Guds rike er vi alle ens.

«Han har også fortalt oss om deres kjærlighet i Ånden. Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dagen vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet. Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.» Kol 1,8-14.

«For jeg er Herren din Gud som har grepet din høyre hånd og sier til deg: «Vær ikke redd! Jeg hjelper deg.» Jes 41,13

Winston Churchill var 76 år gammel da han ble statsminister i sin tredje regjering (1.etter samlingsregjeringen under krigen og den 2. var en kortvarig overgangsregjering i 1945) og som varte inntil han trakk seg tilbake, grunnet dårlig helse. Churchill huskes best for sin meget store selvtillit  og hans taler var viktige midler i hans kamp for å holde moralen oppe. Hans første tale som statsminister var den berømte «Jeg har intet å tilby enn blod, hardt arbeid, tårer og svette». Kort etter denne kom to andre velkjente taler som han ga rett før slaget om Storbritannia, nemlig:

«Vi skal forsvare vår øy, uansett hva det vil koste, vi skal kjempe på strendene, vi skal kjempe på landingsplassene, vi skal kjempe på markene og i gatene, vi skal kjempe på åskammene; vi skal aldri overgi oss.»

«La oss derfor stålsette oss for våre oppgaver, og gjennomføre disse slik at om det britiske imperiet og samveldet varer i tusen år, vil menneskene fremdeles si at det var deres fineste stund».

Det var særlig under andre verdenskrig Winston Churchill betydde mye som leder og inspirator for britene. Det var bare en mann som sto mellom seier og tap når London var under ildblitz , og det var en gammel, sta mann som het Churchill.

Vi som lever fredelig i vårt land i dag trenger også menn og kvinner som er sta på den rette måten, som står fast når presset blir stort. Flyktningstrømmen til vårt land har mange ganger vært uryddig og nettopp da er det viktig å ha en som våger å stå på sannheten og rettferdigheten. Slik kan andre som er i ferd med å gi opp få inspirasjon fra den som våger å stå fast på sin overbevisning. De som ber Gud om hjelp blir ikke skuffet, for Gud har lovet å støtte dem som vil gå på hans veier, jfr. dagens drypp. Ha ei god helg!

«Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» 1 Kor 15,57 .

Hans

«Hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft» (2 Pet 1,3).

Om vi regner med Guds guddommelige makt hver dag og på den måten at vi kan hvile oss på Guds nåde, Guds kraft og Guds visdom. Apostelen Peter begynner hilsen slik:

«Simon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel - til dem som har fått den samme dyrebare troen som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet: Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom kunnskapen om Gud og Jesus, vår Herre.»

Peter var en som ville være i nærheten av Jesus, uansett hvor han var. Han gikk ut for å fiske igjen på Jesu ord og fangsten uteble ikke. En annen gang gikk han på vannet, da Jesus oppmuntret ham til å komme ut til ham på vannet. Men da omgivelsene var skremmende , så begynte Peter å tenke selv og da gikk det galt. Hans kropp begynte å synke ned i vannet, men han glemte ikke Jesus. Det reddet han, for han ga hånden til Jesus. Ved rettssaken med Pontius Pilatus var Peter utsatt for press av en jente som var dørvakt: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?»

Peter nektet for dette tre ganger fra ulikt hold, da gol en hane i nærheten og Jesu ord tidligere til Peter gikk i oppfyllelse. Peter angret og begynte på nytt i Guds nåde, mens kameraten Judas gikk og tok sitt liv.

- Vi kan komme på nytt til Jesu nåde, selv om vi har feilet på vår livsvandring, bare vi husker på nøkkelordene som Jesus sa til Peter før han sviktet ham:

«Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.» Luk 22,32

- Peter tok imot Jesu´s tiltale og det reddet ham for tid og evighet. Skulle ikke vi også gjøre som Peter når vi "faller ut" , omvende oss, dvs be Jesus om tilgivelse for våre feil.

«Da sa Herren til Moses: Også det du nå ber om, vil jeg gjøre. For du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.» 2 Mos 33,17.

«Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få.» Jak 1,5

Det sies at forbundskansler Konrad Adenauer sa med et smil:

«Vår gode Gud satte klare grenser for menneskets visdom, men han satte ingen grenser for menneskets dumhet – og det er bare ikke rettferdig.»

- Men sett i lys av dagens drypp så har Gud lovet oss visdom om vi mangler det, vi skal bare be ham om det og da vil vi få det.

En broder i Herren som er blind fikk en gang bestilt seg en høvelmaskin , en ordentlig verkstedmaskin. Den kom i deler og måtte settes sammen i verkstedet. Han fikk hele maskinen sammen, bortsett fra en vesentlig del, som hadde med selve høvelen å gjøre. Den lille «dingsen» ville ikke på plass, så han fikk en mekaniker til å hjelpe seg. Men han ga opp. Han mente delen ikke passet.

Da tok broderen kontakt med sin Herre og Mester : Ha ba om visdom til å få maskindelen på plass. Da sa Ånden til ham: «Rydd bort all spon som er på golvet nedenfor maskinen.» Han så gjorde. Han feiet golvet rent. Så begynte oppgaven med å få på plass «dingsen», og nå skjønte han hvorfor Herren hadde bedt ham om å feie bort spon etc. For han mistet en skrue ned på golvet og han hadde aldri funnet den igjen i spona, blind som han var. Med å føle seg fram på maskinen med å gjøre det som kom i hans tanker, så presset han «dingsen» opp og «klikk» sa det og da visste broderen at nå var alt på plass. Maskinen var ok. Han koblet til strømmen og trykket på startbryteren og der og da startet den som et skudd. Siden gikk den trofast. Mekanikeren trodde ikke han var blind, da han fikk høre at han hadde fått til maskinen.  Broderen tenkte vel som Job 42,2:  «Jeg vet at du kan alt, og at ingen plan er umulig å gjennomføre for deg.»

“For ingenting er umulig for Gud ” Luk 1,37. 

«Og det fikk makt til å gi dyrets bilde livsånde, så at dyrets bilde til og med kunne tale, og gjøre så at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle drepes. Det utvirker at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne, og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn. Heri består visdommen. Den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall. Og dets tall er seks hundre og sekstiseks.» Åp 13, 15-18

Mange er opptatt av å prøve "dagens chip" på markedet som blir lagt under huden i hånden, en NFC-chip. Hvorfor det kan man spørre seg, og svaret som går igjen er at de synes det er litt gøy. Noen blir derfor veldig engasjert da de får høre at dette går an å få til i dag.

Men hva så «gøy» med chipen da. "Bio-hackermannen" som selv har en chip på hver hånd bruker denne blant annet for å låse opp dørene på kontoret hvor han er. Hvis noen lurer på om det er vondt å sette inn chipsen , så kan sies at det er det – men de som gjør det, mener det er verdt . Med chipen på plass så kan en kommunisere med ting gjennom en chip i hånden. I stedet for å bære med seg nøkler, adgangskort, huske og taste inn passord til mobilen eller datamaskinen, kan du da bruke NFC-chip, for den har du alltid med meg. De tester også i dag ut teknologien for å gjennomføre betalinger gjennom denne chipen som en har i hånda. Chipen idag er ikke større en stor knappenål og ligger i en glassampulle 2 ganger 12 millimeter stor. Disse chipsene er passive, de har ikke egen strømforsyning og kan ikke sende signaler om sin posisjon. De får strøm av en enhet som rettes direkte på chipen for å sende informasjon. Den gir ingen utslag i sikkerhetskontrollen. Er det noe, så er den lett å klemme ut.

Dette høres fornuftig ut i det praktiske dagliglivet for oss mennesker, slik som vi var skeptiske til betalingskort i stedet for penger. I dag er det allmenneie for enhver og nå kommer denne chipsen, som erstatter kortbruken i dag. Men i dag er kort og chips en frivillig sak om en vil ha det, men når penger i "løsvekt" blir borte, da sitter en fint i det om en ikke har kort eller chips. Men denne chipsen er "uskyldig" mot den som kommer , som omtales i dagens drypp.

Når den dagen kommer at du må ha et merke på din hånd eller i din panne for å få kjøpe eller selge, skulle vi da være her på jorden, så nekter vi å ta imot «dyrets chip».

«Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til.» Luk 21,28.

«Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.» Jes 43,19.

Var du på "Awakening Europe 2016" i Stockholm denne helgen, fysisk til stede eller som tv-titter på tre kristne kanaler? Arrangørene hadde med seg kjente og mindre kjente folk  på disse tre dagene. Langt over 20000 mennesker besøkte møtene hver dag og Aftonbladet i Sverige skrev: "Massegudstjeneste har inntatt Friends. Siden Zlatan sluttet i landslaget har det ikke funnet noen frelsere på Friends Arena. Ikke før nå. I helgen er Jesus i aller høyeste grad nærværende her. Til sammen med titusentall av sine mest hengivne fans."

Arrangøren viser i innbydelsen på nettet til legpredikanten Evan Roberts i Wales som sammen med andre kristne i byen Lughor, begynte med bønnekampanjer.

-      Mange kristne opplevde en lengsel etter mer av Guds nærhet og gudshusene var fulle av kristne i bønn, hele døgnet. Vekkelsen i Wales var en sterk kristen vekkelse som rystet Wales i 1904–1905. Vekkelsen var en av de kraftigste og merkeligste vekkelser i moderne tid fordi den fikk slik innvirkning på hele samfunnet. Det var tegn og mirakel, syner og åpenbaringer, budskap i tunger og tungetale i på ulike språk, såkalte språk-under. Stjålne ting ble levert tilbake, vertshus måtte stengt fordi de ikke lengre hadde alkoholdrikkende kunder. Kuskene hadde sluttet å banne og hestene kjørte feil, fordi de ikke lenger forstod kommandoene. Trolig opplevde 150 000 mennesker å bli omvendt i vekkelsen. Vekkelsen ble kjent over store deler av verden, mange dro til Wales for å oppleve Guds nærhet. En regner den som betydningsfull for og forløperen til pinsevekkelsen. (Kilde: Wikipedia)

Det var i forrige århundre, skriver arrangøren og sier videre:  - I denne timen, mer enn noen gang føler jeg Gud kaller oss ut slik som han gjorde med Evan Roberts. Ja, vi kunne lene seg tilbake og se det hele verre, kan vi bare be litt, snakke med våre venner en gang i blant, og anta at de vil bli frelst. Vi kan gjøre alt dette, eller vi kan gripe våre øyeblikk i historien som oppstår nå. Det er ikke tid for flere kirke spill eller politikk for hvem som har rett eller hvem som ikke har det, det på tide for oss å oppstå sammen og kjempe for vårt folk, din nasjon til å møte Jesus.-  Oppfordringen for oss troende var å sette på "Bønnealarmen" på mobilen ca kl 12.00 hver dag , der denne bønnen sies fram: " Norge er et kristent land og det skal det være!"

- Mandag kommer paven til Sverige og han oppfordrer til bønn om at hans reise må bidra til å samle de kristne. Reisen til paven er i forbindelse med 500 - årsminnet av reformasjonen. Motto som paven alltid bruker er: "la oss gå i lag , og la oss arbeide i lag ."

-      Israel opplever også noe nytt i disse dager. En predikant fra USA prekte nylig for tusentalls av jøder på et møte i Israel, hvor det plutselig reiser seg ca 1800 mennesker og roper ut at de er blitt helbredet og hengir sine liv til Jesus, Messias. Noe slikt har ingen opplevet før i landet ble det sagt. 34 muslimer med Israelsk statsborgerskap ble også frelst til Jesus Messias.

En skribent har skrevet : - Når Gud gir oss del i livskraften fra ham, må det gamle vike. Utdaterte og tørre former kan vi kvitte oss med. Profeten Jesaja bærer frem et budskap(dagens drypp) til alle som har visnet i sitt trosliv og trenger en åndelig fornyelse:

«Derfor sier Herren: Hvis du vender om, så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn. De skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.» Jer 15,19 

«Alle som bor på jorden er for ingen ting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan hindre ham og si til ham: Hva gjør du?» Dan 4,35

Disse ordene sa kong Nebukadnesar etter å ha vært som en okse i 7 tider(år). For før de 7 årene  tok han til orde og sa:

«Er ikke dette det store Babel, som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!» vers 30.

Men før kongen ennå hadde talt ut, kom det brått en røst fra himmelen til kong Nebukadnesar. Røsten sa at nå var riket hans  tatt fra ham! Fra nå av skulle han bli utstøtt fra menneskene . Han skulle holde til blant markens dyr og gress skulle han ete som oksene. Sju år skulle gå fram over kongen, helt inntil han sannet at Den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil. I samme stund ble Herrens ord fullbyrdet på Nebukadnesar, han gikk ut blant markens dyr og spiste gress som en okse.

Etter de 7 årene var omme fikk kongen forstanden sin tilbake, og kongedømmes ære, herlighet og prakt fikk han igjen. Hans  rådsherrer og stormenn oppsøkte ham og på ny ble han innsatt i kongedømmet og fikk enda større makt enn før.  Resultatet av denne opplevelsen var at  Nebukadnesar priste og opphøyet og æret fra da av himmelens konge, for alle hans gjerninger som alltid er sannhet og hans stier som er rettferdighet. Og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke.

Vi går imot et nytt presidentvalg i USA. Hvem vinner av de to kandidatene? Herren sitter med svaret. Noen profetier som har kommet ut sier at Trump vil bli president, andre sier at Obama vil fortsette p.g.a. uroligheter som rammer USA. En så et syn i 1933 at det reiste seg en skjønn, men grusom kvinne i USA. Hun fikk hele nasjonen i sin makt og ble veldig populær blant kvinnene. Er Clinton denne kvinnen eller må en vente til et senere valg. Om hun er det så tyder det på at hun bli den siste presidenten, fordi en stor krig ville bryte ut iflg synet som mannen hadde.

God helg med «så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham.» Heb.9,28.

"Og se, de bar til ham en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt!" Matt 9,2.

Mannen i dagens drypp lå lam på en båre. Kjennetegnet på at en er lam er at du ikke kan røre på deg av egen kraft. I boksekamper så ser du den tapende part til slutt ligger urørlig nede på bakken, da har han tapt kampen, han er slått ut av motparten. Men etter en stund så kommer taperen til seg selv og reiser seg opp igjen. Slik kan ikke en som er slått ut av lamhet gjøre, han er avhengig av hjelp.

Men Jesus gjorde mannen rørlig og frisk , slik at han kunne reise seg å gå uten hjelp fra andre. Hvordan greidde han det? Jesus er Guds sønn og var med på skaperverket fra opphavet, han talte til mannen og helbredet ham, fordi han så troen hos bærerne.

Jesus elsker alle mennesker og ga sitt liv for oss, slik at vi kan få tilgitt våre feil, synder og få et nytt liv med Jesus som frelser på vår livsvandring.

Ligger du nede i "psyksisk" forstand, slik at du føler at menneskene tråkker på deg. Du blir aldri hørt eller forstått, men menneskene bare går bare forbi deg med et falsk smil. Men heldigvis så er ikke håpet ute for deg som kjenner deg "nede". Påkall Jesus og du vil få oppleve å få nytt mot og nye krefter til å møte en ny dag.

«Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.» Jes 40,29.

«La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!» 1 Tim 4,12.

Når en ungdom blir kristen merkes det snart i kameratflokken. De ser noe er skjedd med kameraten, han som før festet og drakk, er ikke å se på fester lenger.

Han har møtt Lyset, Jesus vår frelser. Skolearbeidet går mye bedre, han/hun har funnet en kilde å søke kunnskap i, nemlig bibelen.

Paulus formaner sin medarbeider om å legge vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren. Han måtte heller ikke forsømme nådegaven , som ble gitt ham ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste . Paulus bad han om å tenke på dette, leve i det, for at hans fremgang måtte bli åpenbar for alle! Om han ga akt på deg selv og på læren, og fortsatte med det, vil han frelse både seg selv og de som hører ham.

Denne formaningen gjelder også for ungdommen i dag, samt vi voksne også, vi skal være som et forbilde for de ufrelste menneskene. Det er så lett å komme i fristelser til å gjøre imot Guds vilje med våre liv. Kjærlighet til penger, til et liv i sus og dus uten Jesus. Se til at du er et forbilde som ærer Jesus med livet ditt, slik at menneskene drages inn til et evig liv med Jesus i sentrum.

«Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven.» Rom 13,8

«Men dere, kjære: Husk de ordene som vår Herre Jesu Kristi apostler før har talt! For de sa til dere: I den siste tid skal det komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster. Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden.» Judas brev 17,18.

Å være en trofast Jesu venn på denne jord i dag er som å gå i et minelagt område med et skilt som sier: "Se opp for vantroens barn, de er som nedgravde miner, tråkker du på dem, så er livet ditt i fare."

Judas minner oss på hva Jesu apostler før har talt . Enok profeterte i sin tid om kommende tider : «Se, Herren kommer med sine ti tusener hellige for å holde dom over alle, og straffe alle ugudelige for alle de ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle de harde ord som de har talt mot ham, de ugudelige synderne. De er slike som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer fram etter sine lyster. Deres munn taler store ord, mens de smigrer folk for vinnings skyld

Jeg skal ikke nevne hvilke grupperinger som passer inn i disse profetiske ord, enhver får tenke selv hva de hører og ser i dag. Men Judas gir oss en oppfordring :

«Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv. Og noen skal dere tale til rette fordi de tviler, andre skal dere frelse ved å rive dem ut av ilden. Andre igjen skal dere miskunne dere over i frykt, idet dere til og med hater kappen som er smittet av kjødet. Men han som er mektig til å verne om dere så dere ikke snubler, og til å stille dere ulastelige fram for sin herlighet i fryd, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nå og i all evighet. Amen.»

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg.» Åp 3,20.

Vi lever i en spennende og en alvorlig tid. Spennende fordi vi er nærmere slutten på endens tid enn begynnelsen, noe som stiller menneskene i dag på valg.  Jesus kommer snart, men hva med meg da? Er jeg rede til å møte Jesus? Dagens drypp gir oss svaret. Vi mennesker har valget når Jesus banker på «vår hjertedør» i dag.

Leste for noen år tilbake om en hendelse i Tunisia om en mann som fikk en drøm. Han hadde hatt den samme drømmen de siste tre årene, noen ganger en gang i måneden, andre ganger kom drømmen hver natt. Han lette etter en forklaring på drømmen.  I drømmen så mannen tre menn som sto sammen. Mannen i midten hadde et kors rundt halsen. Han holdt en blå bok i hånden og sa til mannen: «Ta denne boken og les den.» Mannen i midten hadde langt skjegg og hadde en kappe på seg. Den andre mannen som sto sammen med ham, var taus. Den tunisiske mannen ble skremt av drømmen. Han gikk til en lokal imam (islamsk leder) og spurte ham hva drømmen skulle bety. Imamen sa at det visste han ikke. Han gikk deretter til en ortodoks kirke og spurte om drømmen, men der viste de ham ut av kirken. Til slutt kom han i kontakt med en protestantisk pastor. Han presenterte den tunisiske mannen for en lokal tunisisk troende som inviterte ham med på et kristent møte.

Da den tunisiske mannen kom til kirken, fikk han et Ny testamente (det var til og med blått) og en kopi av Jesus-filmen. Enda en gang delte den tunisiske mannen drømmen  sin og en av de troende i menigheten forklarte: «Mannen i midten er en Jesus-troende eller Jesus selv. Boken han holder er Bibelen. Han gir deg en invitasjon til å lese Bibelen. Du trenger ikke være redd for drømmen. Gud gir deg en invitasjon til å lese Hans Ord. Spørsmålet blir da: «Hva vil du svare? Vil du ta imot invitasjonen? Vil du akseptere boken?»

Så delte de Åpenbaringen 3,20 med mannen. Han var taus en stund og så sa han: «Jeg har bestemt meg for å følge Jesus.» Da han ble spurt om hvorfor han ville det, sa han: «Jeg har aldri hatt fred. Nå når jeg har bestemt meg for å følge Jesus, merker jeg at jeg endelig får fred.»

«Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!» Luk 24,32.

«Den kloke ser ulykken komme og skjuler seg, men de ufornuftige går på og får bøte.» Ords 27,12.

Er du blant de kloke som ser at andre tider vil komme over vårt land. Tider som kalles nedgangstider. Hva er det? Jo, det er arbeidsledighet, økte skatter for folk flest, og uroligheter oppstår lett mellom folkegrupper. Kan vi skjule oss om tidene skulle komme? Den eneste plassen som vi kan skjule oss er å være i Guds nærhet og ledelse, slik som salme 27,5 sier:

«For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører han meg opp.»

I gamle landet Israel står det mange ganger i Bibelen to uttalelser : «Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort.» 2 Kong 18,3, eller

«Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som hans fedre hadde gjort.»2 Kong 23,32 .

Følgende av det onde som ble gjort var følgende :

«Men Israels barn fortsatte med å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Og Herren ga Eglon, kongen i Moab, makt over Israel, fordi de gjorde det som var ondt i Herrens øyne.» Dom 3,12.

Har Norges barn gjort noe som er ondt i Herrens øyne? Ja, dessverre, vi har og gjør det hver dag i landet vårt. Kan vi vente oss en bedre skjebne enn Israels barn den gang?

Ja, sier du, vi har nåden i Jesus Kristus. Er nåden til for å bryte Guds bud? Er ikke nåden gitt til hver og en av oss som omvender oss fra de onde gjerninger og bøyer oss ned for Jesus. Han som har gitt sitt liv for våre synder og i stedet for straff har han gitt oss nåde, slik at vi kan leve i harmoni med Ham.

«Hør, mitt folk, jeg vil vitne for deg! Israel, å, om du ville høre på meg!  Det skal ikke være noen fremmed gud hos deg, og du skal ikke tilbe utlendingenes gud.» Sal 81,9-10.

Ha ei ransakelig helg innfor Herren vår Gud!

«Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem.» Sal 2,1-4.

Husker du russeren Juri Gagarin som var en sovjetisk kosmonaut som ble det første menneske i verdensrommet og til å fly i bane rundt jorden i 1961?

Han kom til den konklusjonen at Gud ikke eksisterte pga at han ikke hadde sett Gud da han var ute i verdensrommet.

Det fortelles om Neil Armstrong og Buzz Aldrin som var de to første mennesker, som satte sine føtter på Månen etter at de landet med The Eagle  den, 20. juli 1969.

Buzz Aldrin hadde fått lov til å ta med seg en liten sølvkalk og brød fra sin menighet på romreisen. De få menneskene som visste om dette hadde blitt enige om ikke å si noe før de var landet på Månen. Få minutter etter landingen kalte Buzz Aldrin opp Houston kontrollsenter og bad om noen minutters stillhet og sa: ”Jeg vil gjerne invitere hver enkelt til å lytte med, samme hvor en befant seg, og eller hvem man var, for et øyeblikk å tenke at over de begivenheter, som har funnet sted gjennom de seneste timer – og for at bringe takken videre på hver på sin egen måte!” Deretter leste en teksten fra Joh 15, 5:

”Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i Meg og Jeg i ham, bærer mye frukt. For uten Meg kan dere slett ikke gjøre noe.»

Deretter helte Buzz vinen opp i kalken, og med kun 1/6 av jordens tyngdekraft rant  vinen fint og langsomt rundt langs begerets sider.

Neil Armstrong  som satte sine føtter først på Månen blir husket for de historiske ordene han sa da:  «Det er et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten»

Det sies også at en russisk astronaut vil ta med seg evangeliet og noen ikoner samt en stein fra Taborfjellet, når han i nær fremtid skal sendes opp til den Internasjonale Space Station.

«Jeg så en annen engel, som fløy under det høyeste av himmelen. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk.» Åp 14,6.

"Men dersom det folket som jeg har talt om, omvender seg fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.  Og en annen gang taler jeg om et folk og et rike, at jeg vil bygge og plante. Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode som jeg hadde tenkt å gjøre." Jer 18,8-10.

Hva vil skje når Gud viser seg for menneskene, at han faktisk er til og styrer hele vårt univers? Ja, da blir det mange som kommer til å bøye seg for ham og bekrefte med sin munn:- Sannelig Gud finnes og hans sønn Jesus er også virkelighet, slik som de kristne alltid har sagt.

-       Salme 40, vers 4 sier : "Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren."

I store deler av verden er land i krig imot hverandre og her sitter vi som ingenting har hendt. Eller kanskje vi tenker mer enn vi sier ut? Vårt land har vært som Gosen i Egypt, vi har hatt i overflod av alle ting. Men har vi takket Gud for hans godhet? Flertallet av det norske folk kan ikke takke en de ikke tror på , det er jo helt sprøtt.

-       Det er som Frelsesarmeens grunnlegger, William Booth, sa: "I den siste tid skal det bli: Religion uten Den Hellige Ånd. Kristendom uten Kristus. Tilgivelse uten bekjennelse. Frelse uten gjenfødelse. Politikk uten Gud. Himmel, men ikke helvete."

Dette ble sagt av ham for over 150 år siden. Nå er vi nok i disse tider. Mange stygge ord er sagt av mennesker og hvem har ikke gremmet seg over hva en har sagt og gjort? I sitat fra en bok står der:

- "Å leve i gremmelser et av djevelens knep, for det gjør oss mindre effektive. Han bruker knepet for å få oss til indirekte å stille spørsmål ved den sanne effekten av Jesu blod, og for å hindre oss i å se den fulle virkningen av troen vår.( Når vi har bedt om tilgivelse, da er vi tilgitt ) Den Hellige Ånd stryker ikke ut fortiden vår med hjelp av Jesu blod for så å granske saken på nytt."

".... Som dine dager er, skal din styrke være! "5 Mos 33,25b

«Også dette kommer fra Herren over hærskarene. Hans råd er underfulle, hans visdom er stor.» Jes 28,29

Vi vet at Herrens veier er uransakelige, han vet best. Han er svaret på alle våre problemer. Går vi til Jesus med alle våre hvorfor, så vil han gi oss svar i Ordet.

- I Bibelen leser vi ofte om episoder som har hendt oppover tidene med konger og Herrens tjenere  etc. Mange ganger er Guds veier ikke så lett å forstå med det samme. Tenk på Abraham som hadde ventet på sin arvesønn Isak, og da han endelig fikk en sønn med Sara, så sier Gud at han skal ofre ham. Men Abraham hadde lært Gud å kjenne, så han gjorde som Gud bad ham gjøre. Tok sin sønn og et esel og tjeneren med et vedfang til å legge som brensel på alterbålet. Isak var så gammel at han skjønte ærende som faren hadde fått. Men han spurte far sin om offerlammet, hvor var det? Faren sa at det ville nok Gud syte for.

Gud lot Abraham gå så langt i sin gjerning at Abraham bandt sønnens armer og føtter og la han oppå  alteret.  Da han skulle til å stikke sønnen i hjel, før han ofret ham, lød røsten fra Himmelen fra Gud , at han skulle ikke gjøre det.

Gud ville prøve Abrahams trofasthet og han fant at han var villig til å ofre sin egen sønn for Ham, da lot Gud en vær komme til syne for Abraham og han ofret den. Denne hendelsen var en profetisk handling som senere gikk i oppfyllelse med Jesus, Guds egen sønn.

Han ble ofret for våre synder, slik at vi mennesker skulle få et evig liv hjemme hos Jesus.

Der er ingen tilfeldigheter hos Gud , selv om noen påstår at verden er blitt til ved en tilfeldighet!?

 

«Også dette kommer fra Herren, hærskarenes Gud. Han er underfull i råd, stor i visdom» Jes 28,29.

«Lettvunnet rikdom minker, men den som samler litt etter litt, øker sitt gods.» Ord 13,11.

Dagens drypp er hentet fra kong Salomo´s ordspråk. Denne mannen fikk velge av Gud hva han ville ha. Tilbudet som Gud ga ham var: «Be om det du vil jeg skal gi deg!» Til det sa Salomo : «gi da din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt! For hvem kunne ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt?» Dette valget syntes Herren om og lovet ham i tillegg både rikdom og ære.

Mange drømmer hele livet om å vinne i lotto, og hvordan det vil forandre hverdagen. Jeg søkte opp noen av de som hadde fått lettvunnet rikdom via Lotto og ble forbløffet over at dagens drypp ikke er gått ut på dato. Dette er noen få av de jeg fant :

Hun var bare 16 år og småbarnsmor da hun vant nesten 22,5 millioner kroner i 2003. Altfor ung til å håndtere den type økonomi og sløste hun bort alt.

Rogers sløste alt på festing, ferier og dyre gaver til familie og venner. I dag, 13 år senere, jobber hun som rengjører og står angivelig til å bli slått personlig konkurs.

2005 var et fantastisk år for Lara og Roger Griffiths, de var et lykkelig ektepar som ble enda lykkeligere da de vant 21 millioner i lotto. De kjøpte seg drømmehuset og en Porsche. Men lykken snudde etter bare seks år. En dag konfronterte Lara ektemannen med mistanker om utroskap gjennom en rekke e-mailer hun hadde funnet. Roger svarte med å kjøre av gårde i Porschen. 14 års ekteskap var over, og i samme vending brant villaen deres ned i en mystisk brann, og da var også hele formuen deres borte.

Suzanne M. klarte ikke grave seg ut av gjelden. Hun vant i lotto i 1993, og valgte å få månedlige utbetalinger istedenfor alt på en gang. Men dette gjorde at hun raskt brukte fremtidige utbetalinger som sikkerhet i lån hun tok opp. Tilslutt valgte hun å få alt utbetalt på en gang, men betalte aldri tilbake gjelden hun hadde opparbeidet. 

Kvinnen fra Ontario i Canada vant 36 millioner kroner i 1991, men holdt deler av pengebruken skjult for mannen sin. Da mannen, som er gynekolog, fant ut at hun hadde gitt nesten to millioner til et barn hun fikk med en annen mann, som han ikke visste om, forgiftet han henne med piller. Han ble funnet skyldig i mordet.

«Sett din lit til Herren og gjør godt. Bo i landet, og legg vinn på trofasthet.» Sal 37:3 

«Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» Rom 8,37-39.

Å vinne mer enn seier må være i verdslig tankegang en durabel feiring av seieren med et festmåltid med sine nærmeste og venner.

Men for oss som har Jesus som vår frelser og herre betyr dagens drypp en garanti for et liv i evighet sammen med Jesus. Ingenting kan få kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.  Vi husker Lasarus som døde og søstrene hans var kjent med Jesus. Jesus var gjest i deres hus flere ganger, men en dag skjedde det at broren deres. Lasarus, døde. De sendte beskjed til Jesus om hendelsen og Jesus sa noe til søstrene som de ikke helt forstod. Han sa nemlig :

«Jesus sier: Ta steinen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager. Jesus sier til henne: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet? De tok da steinen bort. Jesus løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg visste jo at du alltid hører meg, men for folkets skyld som står omkring meg, sa jeg det, for at de skal tro at du har sendt meg. Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut! Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå! « Joh 11,39-44.

Slik en kjærlighet venter på oss en dag i framtiden, vi kommer ikke til å dø, men «skifter bare adresse» fra jorden til Jesu bosted, som er i himmelen. Jesus svikter oss aldri, han er trofast. - God helg!

«Folkeskaren som hadde vært med ham da han kalte Lasarus ut av graven og reiste ham opp fra de døde, vitnet om det. 18Dette var også grunnen til at folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet. 19Fariseerne sa da seg imellom: Dere ser at dere ikke oppnår noe! Se, all verden løper etter ham!» Joh 12,17-19.

«Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» 1 Joh 4,10

 

Ja, den kjærligheten, sier mange . Om Gud er kjærlighet så kan ikke Gud straffe menneskene han har skapt med en fortapelse i helvetet om du ikke tror på Jesus som frelseren av synden. Synd er jo å bomme på målet. Om vi tror at Guds kjærlighet er slik at den berger oss inn i hans himmel til tross for motstand til Jesus, hans sønn, da tror vi feil. Utfra dagens drypp oppstår Guds menighet, de sanne Guds tilbederne, de som har tatt imot Jesus i sitt hjerte. Forfatteren Ronald Fangen har skrevet følgende i sin sang:

«Guds menighet er jordens største under! Mens verdens skikkelse i hast forgår Er Kristus i all evighet den samme, Og fast hans rike på sin klippe står. Mens verdensriker stiger og de synker, Går kirken mot fullkommenhetens vår!.»

En mann skrev følgende i en debatt om himmel og helvete :

«Kanskje på tide at folk tar innover seg, at gammel overtro i utgangspunktet er og blir vranglære.... Det som står i bibelen er like lite virkelig som at Odin og Thor noen gang har eksistert! En behøver ikke være Einstein for å skjønne at bibelen kun er et menneskeskapt produkt fra en tid da en ikke skjønte en dritt av alt som foregikk rundt oss.»

Det er bedre å tro på Gud og hans sønn enn å ikke å tro. For ved livets slutt vil vi oppdage hvem som tok feil. Var der ingen Jesus, ja da fikk vi samme skjebne. Men skulle Jesus være en virkelighet som sonet våre synder, da ville mitt liv fortsette i troen på Jesus og den som ikke trodde på ham ville bli kastet utenfor hans himmel.

 

«Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus reist opp. Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den troen dere har, er intet. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har reist Kristus opp, noe han altså ikke har gjort,

dersom det er så at de døde ikke reises opp. For dersom de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus reist opp. Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. 1 Kor 15,13-19.

«Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning,» 1Kor 1,30.

Er det lett å bli en kristen? Ja, det er hva du selv gjør det til. Noen går med tanken å bli en kristen hele sitt liv uten å bestemme seg, de er redde for sine egen familie og venner, hva vil de da si? Noen kristne blir kritisert fordi de sier det er så enkelt å bli en kristen. En svarte dem slik: «Om du skal reise til et sted, og du ber meg forklare deg veien dit, ville du ikke da sette pris på at jeg gjorde forklaringen så enkel som mulig, og ikke la ut om all verdens detaljer når det gjelder veiens historie og tilstand?»

- Jeg tror det enkleste er det beste. Leser du Guds ord så sier Jesus :

«..Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» Joh 3,3.

Ja, da er det å bli det, dvs du slipper Jesus inn i ditt hjerte som din herre og frelser. Dette gjør du helt frivillig, uten tvang fra andre. Har du blitt kristen, så vil du vokse i kunnskap og kjennskap til ham for hver dag som går. Du vil elske å komme sammen med likesinnede, for så å gå ut til venner og kjente og fortelle dem om Jesus som Guds sønn og verdens frelser.

Paulus ble et sådant menneske som slapp Jesus inn i sitt hjerte og fikk et spesielt oppdrag av Jesus, nemlig å gå til oss hedninger med evangeliet.

 

«..Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.»  Fil 1,9-11.

«La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid» Heb 4,16.

Vi lever i en tid hvor en som bekjenner seg som kristen, må være lydhør overfor Den Hellige Ånd i sin vandring. Det er så lett å falle i grøftene på begge sider når du går så selvsikker på veien. Derfor sier også Paulus i 1 Kor 10,12:

«Derfor, den som mener seg å stå, han setilat han ikkefaller

Noen ganger kan en kjempe med store vanskeligheter, det være økonomisk, familiært eller menigheten etc, og det hele synes å ta fullstendig knekken på  en. Under krigen i 1940 årene var det noen som likte å synge når de var i kirken, men en måtte jo passe seg å ikke synge «mot» tyskerne. Derfor var det en gang noen stemte i følgende sangstrofe : «Å hadde jeg vinger så ville jeg fly langt herifra, langt herifra.»

En kjent predikant i sin tid sa til denne strofen :

«Dersom Gud ville at jeg skulle bort, stoler jeg på at han også ville sørge for vingene.»

Én annen har sagt at «Gud kjæler ikke med de kristne. Han pakker dem ikke inn i bomull. Han vil ikke gjøre dem til porselensdokker».


Men Gud vil ikke svikte oss i vanskeligheter. Alt som truer med å ta knekken på oss, kan vi kan legge frem for Gud. Korsets nøkkel som Jesus ga til oss har åpnet døren inn til Gud selv.

«Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig.»

«Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde!» (Ord 3,7)

Det fortelles om en ateist som satt ved siden av ei lita jente på flyet, hvorpå ateisten snudde seg mot jenta og sa:

.  «Vil du prate litt? Du vet flyreisen går fortere om man prater med noen!»

.  den lille jenta svarte : «Hva vil du prate om da?»

.  «Å,  jeg vet ikke helt, men hva mener du om at det ikke finnes noen Gud, himmel, helvete eller liv etter døden?» spurte ateisten.

.  «Ok ,» sa jenta. «Det kan være interessant å snakke om det, men la meg stille deg et spørsmål først:

- En  hest, en ku og et rådyr, spiser alle gress. Hvorfor bæsjer da hesten klumper, kua store bløte klatter, og rådyra små harde kuler?»

Ateisten ble overrasket over jentas intelligens, tenker seg litt om og sier: - "Hmm!  ingen anelse."

. «Kjenner du deg virkelig kvalifisert til å diskutere Gud , himmel, helvete og livet etter døden, når du ikke kan forklare en dritt?»

- Noen ganger kan livet kjennes urettferdig selv om vi har blitt reddet av Jesus for tid og evighet, samt at vi befinner oss i samme båt som Ham.

Vi husker den gangen disiplene og Jesus kom ut for full storm på sjøen, hvorpå Jesus lå og sov i båten. Det må nesten være som de som satt bak i en livbåt og så avslappende på de andre framme i båten, som øste vann ut av bunnen på båten, slik at den kunne holde seg flytende :

- De to hadde følgende replikk: «Takk, Gud, for at hullet ikke er i vår ende av båten!»

«For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.» Rom 14,7

«For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?» Rom 8,24

Når noe går galt, når noe uventet skjer, når vi mennesker ikke forstår noe som har skjedd, da bruker vi et ord – hvorfor?

Dette ordet finner vi faktisk brukt over 370 ganger, alt etter bibeloversettelsene.

Bare i Jobs bok finner vi ordet  i over 300 spørsmål for eksempel :

           Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks jeg var     født? Job.3,11.

            Hvorfor tok knær imot meg, og hvorfor var der bryster som jeg kunne die?  Job.15,12.

Moses som hadde fått oppdraget til å føre Israelsfolket utav Egypt ,vendte seg også til Herren og sa:

           Herre, hvorfor har du fart så ille med dette folket? Hvorfor har du sendt meg?» 2 Mos 5,22.

Selv om oppdraget hans var gitt direkte av Gud, stilte han spørsmål om Guds ledelse av folket sitt, og kom selv i tvil om meningen med sitt eget liv også.

Å leve er faktisk å leve med gåter. Alle våre «hvorfor» ender som ofte i en tillit til Guds løfter, og  da blir det glede i våre hjerter når Herren åpenbarer svaret for oss. Det gjelder bare å holde ut i livsløpet og alltid stole på Guds løfter, de holder for tid og evighet.

Ha ei god helg !

«Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.» Sal 7-8.

«Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» Matt 6,33.

I dag søker mange på gode jobber med høy avlønning, slik at de da kan sette bo og stifte familie. En er sikret å leve rommelig og godt, med sydenreiser og andre utflukter i års-turnusen.  Vi jages stadig med nye ting, tankene er urolige for framtiden.

Jesus gir en invitasjon til oss alle i dag: « Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt.11,28.

Tankene våre kan få hvile hos Jesus, verdens frelser og herre. Du vet bekymringer kommer og går, men hos Jesus finner vi hvile for hjertene vår.

Bare det å få hvile ut hos en som bryr seg om oss, er legedom nok i seg selv. Pluss da å få en oppmuntring om at vi er frelst og reddet for evig fortapelse og død, nettopp fordi vi tok imot hvileplassen hos Jesus. Han betalte prisen for oss med å dø på et kors uforskyldt, for han var uten synd. Men Han reddet oss alle som vil ta imot hans frelse, uforskyldt , kun av nåde.

«Innbyggerne i den ene byen skal gå til den andre og si: La oss gå av sted for å bønnfalle Herren og for å søke ham, Herren, hærskarenes Gud! - Jeg vil gå! Jeg òg!» Sak 8,21.

«Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?» Rom 8,35

Ikke alle dager er like for oss menneske, men da er det godt å vite at Jesu kjærlighet til oss den er stabil, den svikter oss ikke, selv om vi kan svikte ham. Derfor sier han : «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» Matt 11,28.

Er du en slik som ikke liker å tape i en konkurranse. Mange er opptatt av å seire og de ser på sine medspillere som konkurrenter. Mange ganger når jeg kjører bil og ligger i max fart 70km/t, men plutselig oppdager jeg bilen bak meg ruser forbi meg. Da tennes en plugg i meg og jeg tenker: Tror han virkelig at jeg ikke kan kjøre like hurtig som han ? Er det kapp-kjøring han vil ha, så skal han få konkurranse.

Men da kommer jeg til meg selv og tenker Paulus sine ord: «I alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss» (Rom 8,37).

I en vunnet krig snakker en om seierherren, det er vanligvis den parten som vant over fienden. Vi troende vinner mer enn seier over det onde, fordi Jesus har vunnet og kjemper på våre vegne mot det onde. 

«I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.» Ef 1,7

«Og jeg, Johannes, er den som hørte og så disse tingene. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til den engelen som hadde vist meg alt dette. Men han sa til meg: Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som holder fast på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe! Og han sier til meg: Sett ikke segl for de profetiske ordene i denne boken! For tiden er nær. La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort!» Åp 22,8-11

Vi har lett for «tilbe» dem vi blir betatt av, særlig om vi kan kjenne fellesskap med dem. Johannes var på et reiseopphold på øya Patmos og der fikk han overbrakt ord fra Jesus, som en engel kom med til ham. Da Johannes hadde hørt og sett alt dette  som engelen hadde vist ham, falt han ned for å tilbe ved føttene til engelen.

«Gud skal du tilbe!» sa engelen og bad Johannes om å ikke sette segl på de profetiske ordene i boken som han hadde skrevet ned.

Engelen gir Johannes følgende punkter:

• La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett,

• og la den urene fortsatt bli uren!

• Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet,

• og la den hellige fortsatt bli helliggjort!

«Når det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter som ved forbitrelsen,.. « Hebr 3,15

«Jeg sier dere: Hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler.» Luk 12,8.

Jesus sier til oss som lever i dag at de som bekjenner han for menneskene, de skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler. Menneskesønnen påpeker at Jesus er Messias, og at han er i sannhet  et menneske.

• Du er herre i ditt eget hus , men skriften sier at vi er hans hus, bygget opp med levende steiner, jfr. Heb.3.6:

«Men Kristus var tro som Sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av. Forherd ikke deres hjerter.»

Å være herre i eget hus her på jorden, tilsier at du kan velge hvem du vil slippe inn i « huset» ditt, ditt åndelig hus.

Jesus er interessert i å være bosatt i ditt hus for alltid her på jorden. Men du må selv be ham komme inn og gi ham rom i din bolig, for han trenger seg ikke inn mot din vilje. Jesus brukte et uttrykk til en mann som oppsøkte ham om natta : «…Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» Joh 3,3

Når den dagen kommer at Jesus Kristus tar med seg sine brødre og søstre inn i de himmelske saler, da står Guds engler og passer portene til himmelen. De slipper bare inn de som Jesus Kristus kjennes ved for dem. Jeg ser for meg at Han står der og nikker til englene, for hvert menneske han kjennes ved. De andre blir bortvist fra området.  Derfor er det vi må tro på Jesus nå mens tiden er der, slik at vi blir regnet med i den skare så stor som Menneskesønnen kjennes ved.

«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»

«Men Satan sto opp mot Israel og egget David til å telle Israel.»  1. Krøn 21,1

Dagens drypp omhandler en episode i kong Davids liv, som han angret bittert på etterpå.

Kong David var jo konge over "Guds menighet" , som bestod av jøder etter Abrahams ætt. David syntes det gikk ham godt og da fikk han den tanken om å telle alle våpenføre menn i landet av de 12 stammene. Hærføreren prøvde å få ham fra det, men David var så oppsatt på å få vite hvor mange menn han hadde til rådighet, at han avslo å høre på sin hærfører.  Manntallet ble så innhentet av hærføreren, men han unnlot å telle to av stammene, for han visste at dette var ikke rett.

Det som var skjedd, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.  Da sa David til Gud:

«Jeg har syndet grovt da jeg gjorde dette! Men tilgi nå din tjeners misgjerning. For jeg har gjort en stor dårskap.»  Herren sa ikke at alt var ok, nei, han forela for David tre ting :

- Hungersnød i tre år.

- Eller å ligge under sine motstandere i tre måneder,

- eller at Herrens sverd og pest skulle komme over landet i tre dager.

Herren  bad David om å velge ut en av de tre tingene. Han valgte å falle i Herrens hånd og da lot Herren det komme en pest i Israel, og det falt sytti tusen mann av Israel.

Fra pinsedagen i Jerusalem etter Jesus himmelfart ble Herrens menighet dannet ved at Den Hellige Ånd kom over disiplene og de som tok imot Jesus som Messias.

Herren la selv til menigheten de som lot seg frelse.

De forskjellige menigheter på jorden i dag vet hvor mange medlemmer de har, men ingen har til dags dato prøvd seg på å kartlegge medlemmer som tilhører  i Guds menighet. Det er bare Herren som har tallet på dem og han har dem alle oppskrevet i en bok, som han kaller Livets bok. Har vi fått vårt navn skrevet der i den boken, så er du og jeg berget for tid og evighet.  Ha ei velsignet helg og husk å tilhøre Jesus og hans menighet (brud).

«Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler.» Åp 3,5.

«Herren er god imot alle, og hans barmhjertighet er over alt han har skapt.» Sal 145,9

Er vi mennesker gode imot alle? Nei, dessverre, vi har en tendens til å være gode imot de som er gode mot oss. Vi har blitt møtt med flyktninger i de senere årene, som kommer fra land som er i krig eller de er forfulgt for sin tro. Som land så er vi et rik land og mange flyktninger kommer hit for de har hørt om vår velstand. Myndighetene våre har lagt forholdene godt til rette for flyktningene, altfor godt sier noen, men det kommer an på øynene som ser.

En eldre dame var på leit etter en leilighet i en by, hun hadde ikke så store krav til boligenheten. Hun fikk tilbud av en annen eldre dame om å bo hos henne på en liten loftsleilighet og det så hun som svar på hennes bønn om husrom. Hun ble imidlertid advart om at det var gjerne ikke så lurt å bo der, men hun så det som Herrens ledelse og flyttet inn. Hun så at leiligheten skulle vært oppusset og så tenkt, så gjort. Hun fikk utleier med seg på å male og vaske leiligheten . Utleier var ikke en troende, slik som leietakeren, men leietakeren var et forbilde i tro og handling. Hun begynte med å rydde inne i huset, for så å rydde ute rundt huset. Hun malte og klippet hekken rundt huset og snart var hele hus-området renovert. Utleieren hadde blitt mer og mer begeistret for leieboeren og håpet hun ikke flyttet ut på en stund. For leietakeren var på leit etter en leilighet som hun ville eie selv. Men leieboeren lærte utleieren hva det var å være en troende, for hun så at tro og gjerning gikk hånd i hånd. Et eksempel til etterfølgelse for oss andre troende.

«Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger!» Jak 2,18

«Og dette er den pakten som jeg gjør med dem, sier Herren: Min Ånd, som er over deg, og mine ord, som jeg har lagt i din munn, de skal ikke vike fra din munn eller fra dine barns munn eller fra dine barnebarns munn, sier Herren, fra nå av og til evig tid.»  Jes. 59,21.

Husker du hva som skjedde da Jesus red ned fra Oljeberget på vei mot Jerusalem? Jo, da begynte hele disippelflokken i glede å love Gud med høy røst for alle de kraftige gjerningene de hadde sett. Men noen av fariseerne i folkemengden sa til ham:

"Mester, irettesett disiplene dine! Men han svarte og sa: Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope!"  Luk 19,39-40.

Fikk en oppmuntring fra en av mine "drypplesere" i dag:

«Jeg merker også mye tøffe ting spesielt på jobb, men opplever også gode, sterke ting innimellom. Blant annet begynte nesten hele 3. og 4. klasse å tilbe Gud i musikktimen min. Jeg satte på en You Tube-video med Takk min Jesus, jeg syntes selv den gikk veldig tregt/sent, og lurte på om jeg skulle kutte den litt tidligere. Så oppdager jeg at flere og flere løfter hendene og tilber med lukkede øyne. Et sterkt Gudsnærvær fylte klasserommet og det varte ca 5 min! Og det var ikke min fortjeneste i det hele tatt. Jeg var negativ... TAKK GUD!!»

«Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange skal se det og frykte, og sette sin lit til Herren.» Sal 40,4.

«Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.» Matt 6,24.

Jeg var dreng på en gård i skoleferien min i barneåra. Gården ble drevet av sønnen i huset, men faren som var pensjonist likte fortsatt å være sjefen på gården.

Noen ganger kom jeg da i dilemma, for skulle jeg lyde sønnen eller faren? Jeg var jo ansatt av sønnen, men faren var enda eieren av gården, sønn bare drev gården.

Mange ganger resulterte min avgjørelse i å late som jeg ikke hørte hverken sønnen eller farens ordre.  Det er ikke alltid lett å være «det tredje hjulet» på en vogn.

Jesus vet at vi ikke kan tjene to herrer, for du vil komme til å like bare en av dem, og da blir det trøbbel for meg og deg som skal tjene dem begge. Jesus tar opp noe som er veldig aktuelt til alle tider, også for oss, nemlig forholdet til Gud og mammon (pengene).  Du må nemlig ta en avgjørelse om hvem som skal styre deg. Skal Gud får råde over ditt liv eller skal pengene få bestemme over deg? Mange går i denne fellen, for de tror de kan tjene begge ,uten å ta skade.  

Dessverre er det pengene som styrer mange mennesker i dag og mange  innrømmer at slik er det bare. Pengene styrer dem.  Da kommer ikke Gud sine tanker med i avgjørelser som må tas i løpet av deres levetid.  En alkoholiker styres av flasken, ikke av personen selv. Du er blitt en slave. Da er det godt å vite løsningen på problemet og løsningsordet er :

«Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» Joh 8,36

«For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde.» Joh 1.16

Går det an å få noe gratis uten å betale noe for det?  Ja, om du mottar en gave fra en som ønsker å gi deg en, men du kan jo nekte å ta imot den. Noen ganger så skjer nok det også.

Her om dagen kom et gavetilbud til meg fra en venn, som sendte over en link på dataen , som igjen tilbød en «å bli millionær» bare på noen tastetrykk. Flere personer ble vist på data, som hadde gjort som anvisningen på datamaskinen sa. Om du ikke fikk tjente disse millionene på noen uker, så var du garantert å få 10000 pund utbetalt. Du satt med store øyne og så for deg de millionene du snart kunne bli eier av, men du måtte jo ta imot gaven med å gi giveren navn, epostadressen og kontonummeret du ville ha pengene inn på.  Nei, dette var for godt til å være sant. Ikke en krone å betale inn, bare å få penger inn på oppgitt konto.

Jeg takket nei til å ta imot en så lettvint gave, det måtte være lureri. PC min sa «Dette nettstedet er rapportert som skadelig.  Vi anbefaler at du ikke besøker dette nettstedet.»

Men så kom jeg til å tenke på en annen gave, som også er gratis å motta. Gaven er så mye verd at beløp ikke kan skrives ned, den er unik. Betingelsen for å få gaven er at du tillater frivillig uten tvang fra giveren « å gi ditt liv til ham». Ikke så at du skal dø der og da for ham, men at han får din tilbedelse pga at han ga sitt liv for deg.

Går du med på disse betingelser, så lover han deg et liv i evigheters evighet. Gaven gis deg kun av nåde, uten din innsats med betaling etc. Giverens navn er Jesus, Guds sønn.  Etter mange års tilbud fra Ham, så smelte jeg til og tok imot gaven hans. Nå har det gått snart 50 år siden jeg sa ja til gaven, og resultatet er forbløffende. Giveren Jesus holder sitt løfte til meg, selv om jeg har «sviktet» mitt løfte, ved å holde litt tilbake av meg selv. Men Jesus har tilgitt meg hver gang jeg bekjenner mine feil, og så har jeg fått begynt på nytt.  En himmelsk gave er nyttig, mens en jordisk gave er unyttig i evigheters evighet.

«For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Joh 3,16

«Når du legger deg, skal du ikke frykte. Og når du har lagt deg, skal din søvn være søt.» Ords 3,24

Salomo gir i dette dryppet malen for en god natt søvn. Av erfaring gjennom flere tiår, så vet jeg at søvnen kan påvirkes av ytre omstendigheter.

Ser du på TV-skjermen før du legger deg, så er det nokså garantert at noe av innholdet fra sendingen kommer tilbake i søvntanker i løpet av natten.

Jeg har notert ned et vers av Johs Smidt , som lyder slik :

«Nå er jeg våknet så glad igjen, og natten svant stille og rolig hen.

Du himmelske Far, jeg takker deg for kjærlig i natt du var hos meg.

Å følg meg i dag hvor hen jeg går, så vet jeg at ingenting ondt meg når.»

En søster i Herren ble ille plaget med søvnen om natten og til sist ble det null søvn, og dagen ble som en tåke i tanker og kropp. Flere bad om løsning på dette, og så var det en medsøster som fikk kunnskapsord fra Herren : Safran.  De undersøkte ordet og fant ut at dette var et krydder, dyrt sådan. Men de fikk en opplysning fra en tredje kvinne, at de skulle gå inn på en grønnsaksbutikk som innvandrere drev og se om de hadde stengler fra planten. De var ikke så dyre. Disse stenglene skulle så kokes og saften fra dem skulle hun drikke før hun la seg. Så tenkt, så gjort. Resultatet ble en kort time første natt, så over timen, neste natt og til slutt sov hun over 4 timer. Kroppen fungerte som ny. Hun skrøt til andre om den fantastiske teen av safranen, men da minnet Den Hellige Ånd henne om , at det var Herren som all ære skulle ha. Hun ble lei seg og bad Herren om tilgivelse for det som hadde blitt sagt. Straks ordene var kommet ut fra kvinnen, ble hun fylt av glede og styrke i kroppen sin. Ut fra et nytt utgangspunkt drikker hun nå teen før leggetid og søvnen kommer som en god venn. - God helg!

«Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde! Det skal være helsebot for din kropp og gi ny styrke til dine ben.» vers 6-8.

«Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg må få synet igjen!» Luk 18,41

En familie fra Norge hadde vært på bibelskole i Hawaii, og dro til Filippinene for å praktisere det de hadde lært på skolen. De dro rundt omkring i landet og de kjente og så nøden . Barna som lette etter mat på søppelfyllinga etc.

Men en dag satte de seg ned og bad for å gå på «skattejakt». De bad Herren om å vise dem hva de skulle se etter ute på gaten, slik at de kunne få be for dem som hadde de ting som de fikk i sitt hjerte.

Minstegutten fikk se en skrue og gikk straks ut for å lete etter «skruen». Men han så ikke noen som hadde en skrue på seg , men omsider fikk han se en kvinne som satt med den ene hånden lukket. Gutten gikk bort og spurte om han kunne få be for hånden hennes. Ja, det kunne han få. Og da han bad og hun åpnet hånden, så han til sin overraskelse at midt i hånden eller leddet satt en skrue. Under bønn til Gud rettet hånden seg helt ut og skruen ble til overs, hun ble momentant helbredet.

Største gutten fikk se ei rosa veske, men de fant ingen slik veske noe sted. Men så gikk pappaen inn på en kafe og der oppdaget han en kvinne som satt med ei rosa veske. Gutten gikk så bort til henne og spurte om han kunne få be for henne. Hun fortalte da at hun mistet sin mann for to år siden og siden den gang hadde hun vært så deprimert at hun hadde ingen glede lenger i noe. Gutten bad i Jesu navn for denne kvinnen og momentant fikk hun livsgnisten og gleden tilbake. Hun gråt av glede.

 

«Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.» Heb.13.8.

«Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke.» 1.Kor.1.10.

En kvinne utøste sin fortvilelse over en uttalelse fra noen kristne venner. De mente hun ikke kunne være en kristen, da hun ikke stod innskrevet i noen menighet, og når hun talte , så måtte det være fra den onde, pga manglende medlemskap i en menighet. Hvilket visdom og blindhet kan føres fram som kristelig tale?

Det går an å fiske alene uten at du har flere med deg i båten, men driver du større fiske, så må du ha hjelp for å få fangstredskapene til å fungere riktig.

Men om det er slik, som noen hevder, at det er alle kirkesamfunnene til sammen som utgjør Guds menighet, hva kan da årsaken være at et kirkesamfunn ikke vil oppta deg som medlem uten at du har meldt deg ut fra ditt gamle? Selv hevder de at de andre kirkesamfunnene også tilhører Guds menighet og hører med i Kristi legeme. Grunnen til at du ikke kan ha to medlemskap i kristen sammenheng samtidig, må da være statsstøtten som gis kirkesamfunnene pr enkeltmedlem.

Har de rett, eller tar de feil?  Hva sa Jesus :

«Men da Jesus visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med seg selv, kan bli stående.» Matt.12,25.

Jesus kan da ikke være enig med alle bekjennelsesskrifter som de forskjellige menigheter har. Jesus er jo Sannheten, ikke forvirringen. Jeg tror at de fleste av oss er klar over at ingen av oss kan melde oss inn i Guds menighet i Livets Bok. Det er bare i menighetssammenheng en kan melde seg inn.  Ikke la noen innbille deg at du kan melde deg inn i en bibelsk menighet, eller som en skrev "like lite som at min tommeltott har meldt seg inn i mitt legeme. Agj.47b sier: «....Herren la hver dag dem som lot seg frelse til menigheten.»

«Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven. « Rom 13,8

«For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte. Du har båret deg uforstandig at i dette, for fra nå av skal du alltid ha krig.» 2 Krøn 16,9

Dagers drypp er resultat av en avgjørelse som kong Asa gjorde uten å rådføre seg først med Herren. Kong Asa gikk nemlig i fellesskap med kongen i Syria for å holde kongen i Israel , Basja , på avstand .  Kong Asa lykkes i å bli venn med kongen i Syria og dermed fikk kong Asa fred for kong Basja i Israel.

Men kongen fikk besøk av Herrens profet Hanani, som minnet ham om hva Herren sa om hans handling:

«Fordi du satte din lit til kongen i Syria og ikke til Herren din Gud, derfor har syrerkongens hær sluppet ut av hendene på deg.» v 7. Herren minnet kong Asa om den gang han tidligere hadde søkt Herren først vedr. etiopierne og libyerne ,som  da kom med en stor hær med stridsvogner og hestfolk imot kongen, men den gang satte han  lit til Herren, ga Herren dem i hans hånd.

Tror du Herren ikke er den samme i dag, at Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte?

Jo, det tror og vet jeg at Herren har full oversikt over våre tanker, planer og ideer, slik som han hadde med kong Asa. Men legg merke til at Herren ikke stoppet kong Asa i sin frierferd til kongen i Syria, nei, han fikk gjennomføre handlingen. Men så kom profeten med "dommen" fra Herren til kong Asa og den gikk ut på at « fra nå av skal du alltid ha krig.»

I dag overvåkes vi av satellitter hele døgnet over hele jorden, og hvor "makteliten" i verden gjør sine handlinger etter opplysningene som satellittene kommer med.  Har du mobilen på, så vet menneskene hvor du og jeg befinner oss ved å se på GPS -en. Den viser oss nøyaktig sted og tid.

Hvor meget mer vet ikke Herren om oss og verden? Profeten fikk fengselsopphold av kongen for Herrens budskap. Hva med dem i dag som sier ut Herrens ord ?

Hans Nilsen Hauge i sin tid, Børre Knutsen i vår tid osv.

«Så sier Herren, Israels Hellige, han som skapte det: Spør meg om de kommende ting! La meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk.» Jes 45,11

«For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og for en del tror jeg det. For det må være partier blant dere, for at det kan vise seg hvem som er ekte blant dere.» Kor 11,18-19.

Ja Paulus sier det må være partier blant medlemmene i menigheten de går i. Hvorfor må det være partier/fraksjoner innen en menighet? Jo, sier Paulus,

«for at det kan vise seg hvem som er ekte blant dere.»

- I disse tider opplever mange politiske partier interne oppvask, pga uenighet i veivalget videre. Slik er det også i kristne menigheter også. De eldre vil ha et møte på sin gamle måte, de yngre vil ha det på sin måte og da oppstår det partier innen menigheten. Lederskapet prøver å tilfredsstille alle parter, men baktalelse av hverandre er resultatet.  Paulus kjente allerede da til dette problemet og i 1 Kor 14,26 stiller han følgende spørsmål:

«Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse.»

Han nevner ikke kaker, boller, saft og kaffe, som de fleste menigheter praktiserer i dag på sine sammenkomster. På Paulus sin tid var det egne mennesker i menighetene som hjalp de fattige med mat og klær etc. Men når de kom sammen som menighet, da var det for å tilbe sin Herre og Gud.

Jesus sa at talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skulle sende i hans navn, han skulle lære oss om alle ting, og minne oss om alt det som Jesus har sagt oss. (Jfr Joh 14,26) . Er menighetene i dag åpne for rettledning av Den Hellige Ånd eller blir møtene da litt for åndelige, slik at kaker, boller, saft og kaffe ikke kommer helt til sin rett etterpå?

«Men noen forherdet seg og ville ikke tro. De talte ille om Veien så mengden hørte det. Da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus’ skole.» Agj 19,9.

«Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Aron og hans sønner og si: Slik skal dere si når dere velsigner Israels barn: Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! Slik skal de legge mitt navn på Israels barn, og så vil jeg velsigne dem.» 4 Mos 6,22-27

Dagens drypp kjenner de fleste igjen fra kirker, bedehus og samlinger med troende kristne.  "Ta imot velsignelsen," sies det fra prest og pastorer etc. ved slutten av sammenkomstene i Guds hus.

Herrens ord til Moses var når Aron skulle velsigne Israels barn : «Herren velsigne deg og bevare deg!.....»  

Så da er vi Israels barn, født på nytt og innpodet på vintreet, Jesus Kristus. For et privilegium, hvilken velsignelse.

Denne velsignelsen gir oss framtid og håp, noe som Paulus beskriver slik  i 1 Kor 15,22-27:

«For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme. Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. For han skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter. For alt har han lagt under hans føtter. Men når han sier at alt er underlagt ham, da er det klart at han som la alt under ham, er unntatt. Men når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv underlegge seg ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.»

God helg!

«Jeg lot dere gå med tom munn i alle deres byer og lot dere mangle brød i alle deres hjem. Men dere har ikke omvendt dere til meg, sier Herren.

Jeg har holdt tilbake regnet for dere da det ennå var tre måneder igjen til høsten. Jeg lot det regne over én by, men ikke over en annen. Ett jordstykke fikk regn, og et annet jordstykke tørket bort, fordi det ikke kom regn på det. To og tre byer ravet av sted til én og samme by for å drikke vann, men fikk ikke nok. Men dere har ikke omvendt dere til meg, sier Herren.» Amos 4,6-8

Dagens drypp omhandler et kapitel hvor Gud påpeker ting som hans menighet , jødene hadde gjort : «Dere som undertrykker de hjelpeløse, som knuser de fattige, som sier til deres menn: Kom med vin, så vi får drikke!»

Ja, der ser du, også Gud mente jødene , hans menighet, gjorde synder som han ikke aksepterte og han straffet dem.

Gjelder dagens drypp oss hedninger inkl oss troende  dag? Vi gjør ikke slike feil som de gjorde. Har ikke vi opplevet i vårt land at vi gikk med tom munn og lot oss mangle brød i alle våre hjem?  Trettiårene og tidligere også. Men vi  omvendte oss ikke til Herren. Jeg har sett det regne over én by, men ikke over en annen. Ett jordstykke fikk regn, og et annet jordstykke tørket bort, fordi det ikke kom regn på det. Men om Herren taler til oss gjennom prøvelser, så har vi ikke omvendt oss til Jesus Kristus, som er vår Herre og frelser. Visstnok skjedde det en vekkelse i folket under krigen 1940-45 og i etterkrigsårene, da var vi på lag med jødene som hadde overlevet krigens redsler. I dag har vi glemt krigens gru og tror at Gud er borte og vi gjør som vi vil. Tar bort alt som kan gi mennesker et håp om frelseren Jesus Kristus, vi åpner «lommeboka» på andre som deler vårt syn om at det finnes ingen allmektig Gud.

Jeg ber om at vårt lands folks øyne må åpnes for evangeliet, slik at vi kan bli frelst før det kommer ulykker over oss.

«Innhøstingen er forbi, sommeren er til ende, men vi er ikke frelst.» Jer.8,20

"Lukk opp portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap." Jes26, 2

Møter du en port på din vandring, så finner du snart ut om du har lov til å åpne porten, for så å gå videre på veien.

I de eldre tider hadde byen Jerusalem en mur av en viss høyde rundt seg, som en sikkerhet imot inntrengere. I muren var der flere porter hvor folk kunne komme seg inn og ut på dagtid. På kveldstid ble portene lukket og ingen kunne komme seg ut eller inn.

- Jesus red inn i byen gjennom en av byens porter, da han kom ned fra Oljeberget. Til denne porten kom en engelsk hærfører også, da han  med sine tusener av soldater inntok Jerusalem til hest fra det Ottomanske riket.

Da han kom til porten steg han ned av hesten og gikk ydmykt gjennom porten. For her kunne ikke hærføreren som var en kristen ri inn gjennom porten med respekt for sin herre og mester ,Jesus.

- Forleden dag fikk jeg se et bilde for mitt indre øye. Jeg så Himmelen og en port som menneskene gikk inn i gjennom, vel å merke bare de som hadde billett til Himmelen. Flere mennesker gikk fram og tilbake langs bymuren og ville gå inn gjennom porten, men de manglet billetten. Jeg stod der og så på en person som tydeligvis var frustrert, han likte jo Jesus og kunne gjerne slå seg i lag med ham. Men han fikk ikke billett til Himmelen.

"Billetten til Himmelen er Jesus, sa jeg, så du må ta imot ham i ditt hjerte."

Der stoppet bildet .

"Han sier til ham: Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner. For mange er kalt, men få er utvalgt." Matt 22,12-14.

"For det er ikke en fiende som håner meg - det kunne jeg bære. Heller ikke er det en som hater meg, som opphøyer seg over meg - da ville jeg gjemme meg for ham. Nei, det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning,- vi som hadde fortrolig samfunn med hverandre, da vi vandret i høytidsskaren opp til Guds hus." Sal 55,13-15

Hvor mange av oss har ikke opplevet å komme med i en vekkelsebølge fra Den Hellige Ånd. Lokalene til de kristne menigheter ble fulle hver kveld av mennesker, som ville søke frelse, fornyelse i sitt kristenliv og mange frafalne/lunkne kristne søkte seg tilbake til Jesus.

- Men så avtok ilden, noen ble da borte fra lokalet, de ble skuffet over utviklingen og tenkte med seg : «Så var det ikke noe mer denne gangen heller.»

Imidlertid fortsatte trofaste i Herren, de som hadde vandret med Jesus i år etter år, og de som var nyfrelst. De holdt fast på de fire b-ene : Bibel,bønn,brød og broderskapet (fellesskapet).

I dag er vi dessverre kommet til en omveltning innen kristenheten i vårt land. Kristenflokken deler seg i to leirer, blokker:

De som tar Guds ord på alvor og de som ikke gjør det, men tolker Bibelen etter tiden de lever i. Ordet som ble forkynt av apostlene i Jerusalem er ikke lenger

Sannhet, Guds ord, Bibelen, den må sees og forstås i lys av den tid vi lever i, er deres ord. Våre egne lyster går foran Guds ord og da blir det splittelse i leiren av kristne.

I de siste tider vil en ha to leirer på jorden :

1. De Jesu troende som holder fast på Guds ord.

2. De som sier de er troende kristne, men er det ikke.

1. Jesus Kristus som vår frelser og leder for sin menighet

2. Antikrist som forleder menneskene til å følge ham i alt.

«Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet.» Agj 2,46

«Mitt hjerte er som solsvidd og visnet gress, for jeg har glemt å ete mitt brød.» Salme 102.5

En ny uke er startet, vi koser oss med høstens velsignelse av høstens avling. Du vet det en har sådd i vår, blir nå høstet inn til vinterlagring av bonden. Men trenger vi å tenke på vårt matlager i vår tid, når alt kan skaffes fra andre steder på jorden?

- Dagens drypp omhandler et hjerte som er solsvidd og visnet gress. Hvorfor er hjertet blitt slik? Jo, for mennesket som hadde dette hjertet hadde glemt å spise sitt brød. Du vet uten mat og drikke duger helten ikke. Kroppen visner hen, du blir tynnere og tynnere for hver dag kroppen ikke tar til seg føde.

- Jesus sier : "For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv."  De sa da til ham: "Herre, gi oss alltid dette brødet!"  Jesus sa til dem: "Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste." Joh 6,33-35.

- Har du glemt å spise Livets brød- Guds ord? Bibelens ord er en føde, mat for våre sjeler. Uten Guds ord dør vi stille hen i vårt Guds liv. Dette vet Jesus, at foruten ham kan vi ingenting gjøre, men spiser og drikker vi  hans brød og vann, så vil vi aldri hungre eller tørste.

- Vi lever i en tid hvor tre saker er under angrep fra fienden (satan). Det er følgende saker:

1. Ekteskapet

2. Familiene

3. Israel

- På disse tre pilarene hviler vår framtid som kristne.  Frelsen kommer fra jødene, sa Jesus, og da kan vi ikke fornekte vårt opphav.

«Men jeg håper dere skal få erfare at vi består prøven.» 2 Kor 13,6

"Det er et viktig budskap du bringer på banen i dag," skriver en broder til meg, etter gårsdagens drypp.  "Vi som er født på ny er Ambassadører for Guds rike. Så kommer spørsmålene, hvordan fungerer vi som Ambassadører? Gjør vi en forskjell, er vi like syke som de i verden, lever vi ut Abrahams velsignelse, lever vi i strid med hver andre, er vi som familie gode eksempler som andre vil følge, er vi lik dem vi skal bringe de gode nyheter om et annet rike. Jeg tror det er på tide og vende om å gjøre de samme gjerninger som Jesus og Hans Apostler gjorde.

Hva tror du Guds mann?"

- Ja, jeg kom til å minnes noe en annen troende mann skrev om selvopptatthet eller Gud-sentrerte trekk i våre liv.

De selvsentrerte trekk består i at -livet er fokusert på meg selv. Stolt av selvtillit og egne prestasjoner. Avhengig av egne evner. Søker å være akseptabel for verden og dens veier. Ser på omstendigheter fra et menneskelig perspektiv. Egoistisk .

De Gud-sentrerte trekk er - tillit til Gud. Avhengighet av Gud og hans evne og klargjøring. Livet fokusert på Gud og hans aktivitet. Ydmyk innfor Gud. Fornekte seg selv. Søker først Guds rike og hans rettferdighet. Søker Guds perspektiv i enhver omstendighet. Lever hellig og gudfryktig.

1. Lær meg å kjenne dine veie / og gå dem trøstig skritt for skritt! / jeg vet at hva jeg fikk i eie, / er borget gods, og alt er ditt. / Men vil din sterke hånd meg lede, / jeg aldri feil på målet ser, / og for hvert håp som dør her nede, / får jeg et håp i himlen mer.

2. Lær meg å kjenne dine tanker / og øves i å tenke dem! / Og når i angst mitt hjerte banker, / da må du kalle motet frem. / Når jeg har tenkt meg trett til døden, / si så hva du har tenkt, o Gud! / Da kan jeg se at morgenrøden / bak tvil og vånde veller ut.

3. Men lær meg fremfor alt å kjenne / din grenseløse kjærlighet, / den som kan tusen stjerner tenne / når lykkens sol for meg går ned. / Den tørrer tåren som den skapte / og leger såret som den slo. / Dens vei går gjennom det vi tapte, / den gir oss mere enn den tok. ( Tekst: Jakob Paulli 1902   Melodi: Folketone fra Åseral )

God helg!

"Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland. Hvis det var landet de dro ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid til å vende tilbake. Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en by ferdig til dem." Hebr 11,13-16

Ambassade er et lands offisielle representasjon i en fremmed stat, vanligvis ledet av en ambassadør eller chargé d'affaires ad interim og lokalisert i vertslandets hovedstad, men gjelder ikke i Israel, der har ingen land ambassade i hovedstaden Jerusalem. Grunnen er at verdenssamfunnet ikke anerkjenner Jerusalem som hovedstad i Israel.  På ambassadeområdet kan ikke personer pågripes, det er diplomatisk immunitet. Dersom noen skal pågripes og arresteres, som oppholder seg på ambassadeområde, så må personen utleveres fra ambassaden.

Vi kristne bor ei her, vi er bare gjester, synger en i sangen.  Det stemmer med dagens drypp også, de og vi lengter etter et bedre land, det himmelske.

I mellomtiden er vi utsendinger fra vårt hjemland her på jorden.  Vi er imidlertid underlagt de lover som gjelder i vårt oppholdsområde her på jorden, men  troen vår kan ingen ta fra oss. Vi har "diplomatisk immunitet" pga Jesus frelsesverk på Golgata. Verden kan straffe oss rent fysisk, men vår tro kan ingen ta fra oss.  Så lenge vi er "medlemmer" av det himmelske rike, hvor hovedstaden er Det nye Jerusalem,  har vi rett til å komme inn i vårt himmelske rike pga Jesus . Han tok vår synd og straff på seg overfor Gud, slik at alle som tar imot Jesus som sin frelser, får adgang til dette riket.

Noen ganger kaller det himmelske landet hjem enkelte av sine ambassadører og utsendinger , andre ganger blir de beordret hjem fra vertslandet på jorden, ved å  ta livet av dem som fiender. Jesus vår frelser sa: 

"Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!" Matt 10,28

Inntil vi er hjemme i «vårt hjemland», er vi Jesus Kristus sine utsendinger. Vi skal fortelle verdens folk om de muligheter de har til å få komme til vårt gode hjemland -det himmelske rike.

En av Jesu sine utsendinger Stefanus,  ble i sin tid sendt ut av verden , mens han ba og sa: "Herre Jesus, ta imot min ånd!" Agj 7,59.

«Du vil kunngjøre meg livets vei. Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet.» Salme 16,11

En svensk broder i Herren beskriver hvordan han opplevde å være en veiviser på sin tur til legekontoret:

Da jeg gikk på veien til bussen i dag, fikk jeg en salme i hode mitt. Den står i den svenske salmeboken nr.266 : «Säg mig den vägen som drar till livet, den som är en gång utstakad av Gud....» (Vis meg den veien som fører til livet, den som er blitt til av Gud… fritt oversatt)

Der og da møtte jeg en mann som spurte om jeg visste hvor Hermelinsveien lå og det visste jeg jo. «Pling!» sa det: «Veiviser!»  Det er underbart å kunne få vise noen på rett vei! Da jeg skulle bytte over til sporvogn kom en kvinne og lurte på om jeg visste veien til torget?  Jo, også henne kunne jeg hjelpe, det ble dobbel glede!! Veiviser! Vel framme på legekontoret, mens jeg ventet på min tur, tok jeg fram dagens bibelvers og da jeg leste den fikk jeg hakeslepp!  Verset var fra Salme 16,11.

Hvilken Gud vi har ! VEIVISER!

Tenk når vi får tak på det som er vesentlig for oss kristne, slik at vi vet hva vi har i Kristus og at det kan vises igjen gjennom våre liv. Tenk når vi bare finnes og ikke hele tiden må -husk, husk, husk ! Men at vi bare kan få hvile i Herren, slik at menneskene kan «se»  at vi er veivisere til Livet!! At vi kan glede oss i Herren under alle omstendigheter, bare for vi vet at vi er frikjøpte, gjenløste i Jesus..

På hjemveien etter legebesøket kjentes det som om jeg fløy med englene. Da ikke sort/hvitt, ettersom legen nesten hadde vært lyrisk da han beskrev hvor alle svulstene hadde minket inn, takket være behandlingen jeg gjennomgår.  Det er ikke alle som oppnår så gode resultater på behandlingen.  Tenk om legen hadde visst hvilken «samarbeidspartner» han hadde å gjøre med!  Hvem vet, han hadde det nok på følelsen!

-Jesus, du er veien som vi burde vandre på! Lær du våre ulydige hjerter til å gå i dine fotspor! Dette greier vi ikke av oss selv, men i Åndens kraft kan vi følge deg hvor som helst der du går. La din lampe lyse, led oss i ditt lys, så ikke mørket får oss i sine hender.  Takk Gud for at du er den du sier at du er!

I din nåde for alltid! G….r.

«Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, 21at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal

tro at du har utsendt meg.» Joh 17,20-21

"Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det." Ords 4,23

Dette visdomsordet fra kong Salomo er en lærdom til oss menneske i dobbel forstand.

Å bevare sitt hjerte er alfa og omega for legemet, det er jo motoren som driver hele "maskineriet" i kroppen vår. Svikter hjertet for oss, da må vi få nødhjelp fra helsevesenets operative hjertesentral i regionen.  Det vet jeg noe om pga egen erfaring, jeg ble nemlig rammet av et lite infarkt for en tid tilbake. Jeg var heldig og det hele sluttet med en operasjon, som jeg kunne følge med på operasjonen hele veien. Legenes humor var spesiell og de snakket til hverandre i glade toner, så det gjorde jo sitt til å få et godt sluttresultat.  

- Etter den episoden gikk dagens drypp levende opp for meg, " Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer," for nå hadde jeg opplevet at mitt liv var avhengig at "motoren" gikk uten trøbbel.

Så var det den andre siden med visdomsordet, den åndelige siden med hjertet. Du vet Paulus sier i Romerne 10,9 :

"For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst."

Her ser du hvordan det "åndelige hjertet" slår ut positivt for den som bekjenner Jesus som sin Herre og frelser, hjertet fører til evig liv for oss som bekjenner Jesus som Herre.

"Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn!" Ap.gj 8,37

"For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. "1 Kor 3,11

Jeg leste denne teksten en dag og plutselig kom en tanke opp i mitt sinn(hode):

Ja, her har vi løsningen på problemet med alle "menigheter, skal vi heller kalle dem "meningheter".

For hvordan har alle kirkesamfunn, trossamfunn etc oppover fra Jesus Kristus døde for oss og stod opp fra dødens grav for å gi oss livet oppført seg.  Han ga oss nåde i stedet for krav, som sangeren synger.

Det fører feil å legge kirkevollen, pinsevollen, baptistvollen, og andre trosvoller under "grunnloven" som er Jesus Kristus. De forskjellige trossamfunn har Jesus med på sin grunnvoll, men ikke som grunnvollen på huset. Spriken ligger i at våre trosoppfatninger kommer foran grunnvollen Guds ord, i jødenes tempel kom alle trosoppfatninger sammen.

"Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre. For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvollen bygger med gull, sølv, kostbare steiner, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verket er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverket som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild. Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? "1 Kor 3,10-16.

«Men jeg har noen få ting imot deg: Du har noen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn - å ete avgudsoffer og drive hor.» Åp 2,14

Vi hadde i gårsdagens drypp en fortelling om mannen Bileam som ble budsendt av Balak som var konge i Moab til å forbanne israels barn. Bileam var en hedensk spåmann fra Petor ved Eufrat, som slo Israels barn i hjel med sverdet, sammen med de andre som de slo i hjel. (Jos 13,22).  Bileam så i begynnelsen ut til å være en Guds mann, men det  viste seg senere at han var en falsk profet. Han holdt seg i "gråsonen" en som en gang var i lyset og en annen gang i mørket. Hvorledes skulle Balak få overtaket på israels barn? Jo, Bileam visste råd, han forledet Israel til å bli mer omgjengelig og vise litt mer toleranse og være venner med folket.  I 2 Peter 2,15 sier : ”De har forlatt den rette vei, og er faret vill. De har fulgt Bileams, Beors sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn,..”

En slik tanke hørtes logisk ut , men resultatet på kompromisset finner vi i 4 M 25,1-3 : ”Mens Israel oppholdt seg i Sittim, begynte folket å drive utukt med Moabs døtre, som innbød folket til offermåltidene for sine guder. Og folket åt og tilbad deres guder. Israel holdt seg til Ba'al-Peor. Da ble Herrens vrede opptent mot Israel.”

Resultatet ble at israels barn  nådde ikke løfteslandet. «Moses sa til dem: Har dere latt alle kvinner leve? Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet.» 4Mos 31,15-16.

Hva er så Bileams lære ? Som vi ser av Bileams oppførsel , så er "kompromiss" en farlige vei å velge på sin vandring som en kristen. Vi kan ikke stå på god fot med verden, og samtidig vil vi høre Jesus til. Det blir å blande gudsdyrkelse med avgudsdyrkelse. Da har en forlatt kjærlighetsforholdet til Jesus til fordel for et verdslig levesett. Kompromisset her, går jo alltid ut på at skillet mellom Herrens folk og hedningene må viskes bort. Bileams lære er et godt middel til kjødets lyster og begjæringer. Kan Satan få vekket denne lysten hos oss kristne , så vet han at slaget er vunnet. Denne  veien med avgudsdyrkelse fører oss kristne rett inn  i den evige død og fortapelse. 

Om en ser hva vi i vår midte driver med i dag i kirkelig sammenheng, så er en kommet  dit hen som Israels barn var på Bileams tid. De kristne er kalt til å vandre med Gud og ikke med verden.

Leste en fortelling  om en  gutt som var med sin far på tømmerhogging og tømmerfløting, som er transport av tømmer nedover vassdrag eller over sjøer. Mens faren arbeidet, gikk gutten og så på tømmerstokkene som fløt nedover elven. Så roper han plutselig på sin far og ber han komme å se på laksen i elva. Han spør hvorfor laksen går oppover elva, mens tømmerstokkene går nedover. Det skal jeg si deg, sier faren. Tømmerstokkene er døde ting, derfor drives de av strømmen nedover. Laksen derimot har liv i seg, derfor kan den gå mot strømmen. 

Slik er en kristen. Han lever ulikt  verden fordi han har "Jesu-liv" i seg. Han går med ham som er «veien, sannheten og livet».

"Se til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus." Kol 2,8

God helg!

«Da eselet så Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Da ble Bileams vrede opptent, og han slo eselet med kjeppen sin. Men Herren åpnet munnen på eselet, og det sa til Bileam: Hva har jeg gjort deg, siden du nå har slått meg tre ganger?» 4 Mosebok 22,27-28.

Israels barn var på vei imot sitt lovede land, som Gud hadde lovet Abraham. De hadde nå slått leir på Moabs ødemarker. Balak som var konge i Moab sendte da bud til Bileam, i Petor, som ligger ved den store elven, i det landet hvor han bodde blant folket sitt. Balak`s utsendinger  skulle be ham om å komme til Moab og de skulle si til ham:

"Se, her er kommet et folk fra Egypt. Det fyller hele landet, og har slått leir rett imot meg. Så kom nå og forbann dette folket for meg. Det er for mektig for meg! Kanskje jeg da kunne slå det og drive det ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet."

Da de kom til Bileam, la de fram Balaks ord til ham. Bileam bad dem bli hos ham den natten, så ville han gi dem det svaret som Herren talte til ham. Utsendingene ble natten over hos Bileam.

Gud kom til Bileam og sa: "Hva er det for folk som er hos deg?" Bileam svarte Gud at det var Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, som hadde sendt bud til ham . De ville at Bileam skulle komme og forbanne Israels barn for ham. Kanskje Balak ville da være i stand til å kjempe mot dette folket og drive det ut.  Men  Gud sa til Bileam: "Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet."

Om morgenen sa Bileam til utsendingene at de kunne bare dra hjem igjen, for Herren tillot ham ikke å gå med dem. Da sendte Balak andre høvdinger, flere og gjevere enn de første med samme ærend.  Bileam gjentok sitt første svar også til dem. Om natten kom Gud til Bileam og sa at dersom disse mennene var kommet for å hente ham, så skulle han gjøre seg ferdig og dra med dem! Men han skulle ikke gjøre annet enn det Gud sa til ham.  Men om morgenen sto Bileam opp og salte sin eselhoppe og dro med Moabs høvdinger uten å  spørre Gud .  Men da ble  Guds vrede ble opptent fordi han reiste og en Herrens engel stilte seg på veien for å stå ham imot da han kom ridende på eselet sitt og hadde sine to tjenere med seg.

Eselet så Herrens engel, som sto på veien med et løftet sverd i sin hånd, derfor vek den av veien og ut på marken. Men da slo Bileam  eselet for å få det inn på veien igjen. Siden stilte Herrens engel seg på en smal vei mellom vingårdene, hvor det var steingjerde på begge sider og da eselet så Herrens engel, trykte det seg inn til muren og klemte Bileams fot mot muren. Da slo han det igjen. Så gikk Herrens engel lenger fram og stilte seg på et trangt sted, hvor det ikke var mulig å bøye av, verken til høyre eller til venstre.

Så kommer Dagens drypp inn.

Hva sier denne fortellingen oss som lever i dag?  Jo, at Herren har velsignet landet Israel og hans folk og den Herren har velsignet er velsignet. Da nytter det lite å boikotte Israel og dets varer.

Balaks ord til Beliam gjelder også i dag , nemlig : "For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet." Hvor mange esler skal våre politikere ha før de for øynene opp for Guds ord?

"Men han svarte og sa: Jeg sier dere: Om disse tier, så skal steinene rope! " Luk 19,40

«Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode. » 1 Kor 11,3.

Hvem er sjefen? Mange ganger kan en møte på mennesker som stiller det spørsmålet? Hvorfor er det så viktig å få snakke med sjefen?

Jo, en som er sjef for en bedrift, kommune eller et land, de har mer og mindre rådighet over de dem er sjef over. Sjefen blir også stillet til ansvar for sitt sjefsområde og det kan koste ham «tittelen» om vedkommende tabber seg ut.

I den troendes verden, i den åndelige siden av våre liv møter også på «sjefer».

Dagens drypp forteller oss at Kristus er mannens hode. Mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode.

Vi i Vesten snakker om likestilling mellom kjønn, og da er hunnkjønn mange ganger sjefen over mannkjønn. I dyrenes verden er det ikke slik, der er hannen sjefen over hunnen enda.  Hva er det som gjør menneskene «sjefete»?  Jesus tok et oppgjør med sine disipler i dette å være størst, sjef. En gang de kom til Kapernaum, og var kommet seg i hus, spurte Jesus dem:

«Hva var det dere snakket sammen om på veien? Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største. Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: Om noen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener. » Mar 9,33-35.

Utfra slike betingelser er det vel få som vil stille opp som "sjef", for ingen vil være alles tjener. Men som en kristen er vi satt til å tjene hverandre , det være seg mann eller kvinne, her er det Jesus som bestemmer etter Guds vilje.

«Og likevel: I Herren er verken kvinnen noe uten mannen eller mannen noe uten kvinnen. For likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen. Men alt er av Gud. »1 Kor 11, 11-12.

«Da sa hun: Du ser din svigerinne er vendt tilbake til folket sitt og til sin gud. Vend nå du òg tilbake og følg din svigerinne! Men Rut sa: Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og senere om noe annet enn døden skulle skille meg fra deg.» Rut 1,15-17.

 

Noomi historie begynner med at hun dro ut fra Israel med mann og to sønner pga hungersnød. Tiden gikk og mannen hennes og sønnene som ble gift der med to hedenske kvinner døde. Da  hadde Noomi hørt at Herren hadde gitt "brød" igjen i Israel og da dro Noomi med sine to svigerdøtre hjemover igjen.

I dag lengter Guds folk etter Guds nærvær, dvs en hunger etter det sanne Guds brød. Rut og Orpa gikk sammen hjemover med Naomi, navnet Naomi betyr "Nåde"        .  De to svigerdøtrene gikk over fra å leve for verden, til å leve  ved Guds nåde. Nyheten om at Herren hadde besøkt sitt folk igjen med frelse, helbredelse, utfrielse og gjenopprettelse, hadde nådd Naomis ører, nå var der brød nok i landet.

Snart vil også vi her i vårt land oppleve det samme, sa en predikant forleden, tusener vil begi seg «på vei hjem», tilbake til fylden i Jesus Kristus. Bort fra det overfladiske, fra kompromissene, det halvhjertede og tomheten i et lettvint evangelium om bare framgang.  Men det triste er at mange som er begynt på "tilbake-veien" og planlegger å vende tilbake til livet med Gud, de stanser ved grensen mellom «Moab og Juda», slik som Orpa gjorde og returnerte til sitt folk.

De kommer seg ikke fullstendig løs fra livet de lever i, de er ikke villige til å betale prisen for å følge Jesus.

 

"Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus!  2Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er i stand til å lære andre." 2 Tim 1, 1-2.

"Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte. På den dagen skal sorgen bli stor i Jerusalem, som sorgen over ulykken i Hadadrimmon i Megiddons dal. Og landet skal sørge, hver slekt for seg: Davids hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, Natans hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, Levis hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, sjime’ittenes slekt for seg og deres kvinner for seg, likeså de andre slektene, hver slekt for seg og deres kvinner for seg." Sak 12, 10-14.

Dagens drypp omhandler framtiden for Israel. Profeten skildrer den tiden da jødene vil få oppleve å se opp til Jesus som Messias, han som de har gjennomstunget. Arrene etter sårene på Jesu kropp er synlige mange tusen år etter hans død på Golgata kors.

Skulle du være blant dem som lurer på om jødene er regnet med som Guds eiendomsfolk, så vil de som da lever ved oppfyllelsen av dagens drypp rope ut :
Sannelig, det var sant alt det de sa om jødene. Nå har de bøyet kne for sin Messias og frelser og sorgen er stor i Jerusalem for Gud utgyter nådens og bønnens Ånd over Davids hus og over Jerusalems innbyggere.
- Vi legger merke til en ting som ikke andre verdens land gjør som kristne lenger - menn og kvinner tilber Messias Guds sønn hver for seg .
"Davids hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg,.."

I dag praktiseres dette skille ved Klagemuren i Jerusalem. Menn ber for seg og kvinner for seg. Et "stakittgjerde" skiller kjønnene fra hverandre. Noe å tenke på i vårt "kjønnsløse samfunn" her hjemme på berget. Men legg merke til Paulus sine ord Kol 3,11 for dem som er frelst og lever sine liv i Jesus:

"Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri - Kristus er alt og i alle."

"og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land. " 2 Krøk 7,14.

"NORGE! Min hånd hviler tungt over deg, for Jeg hører skriket fra alle aborterte babyer som ikke fikk lov til å leve. Deres blod roper til Meg og når Mitt hjerte. Min vrede er kommet over dette land pga alt uskyldig blod som er utøst her. Jeg hadde en plan for Norge. Jeg reiste dere opp etter krigen, jeg ga dere velstand og ære. Dere svarte med å drepe Mine barn i mors liv. Jeg ga dere vakre hus og hjem, og dere svarte med å stenge barna ute fra hjemmene. Jeg ga dere penger og rikdom, og dere svarte med å dyrke mammon i stedet for den levende Gud.
Og nå, Norge, er du på under dommen, synden har nådd sitt mål. Øksen ligger allerede ved roten, hvert tre som ikke bærer frukt vil Jeg hugge ned. Jeg vil fare hardt fram med dere, men enda er det nåde. Jeg har et håp at mine barn omvender seg fra sin likegyldighet, at mine barn skal slutte å støtte de som setter abortmotstandere i fengsel. Avisen skal slutte å skrive negativt om dem. Mine barn og deres tårer av abort er blitt til en strøm som når sine mål, som blodet fra alle de drepte fostre, vil Jeg være barmhjertig og vise nåde. Så vend om nå. Tid for omvendelse er kort, hvis ikke så vil Jeg utslette deg som nasjon."(Profeti fra Skjergårdsheim.)

"La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det." 1 Kor 14,29.

God helg!

"For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den." Rom 13,3

I vårt samfunn har vi forskjellige instanser som styrer over angitte områder. Stortinget gir lover og regjeringen setter dem i kraft. Rettsvesenet er de som dømmer og det daglige oppsyn med både folk og fe er politiets oppgave. Vi lever med andre ord ikke i et lovløst samfunn, vi kaller vår styringsform for demokrati, som er folkestyrt ved valg av stortingsfolk, fylkestingsfolk og kommune/bystyrefolk.

Vegvesenet er en instans som påser at vi har framkommelige veier. Nylig har vi hatt noen som graver ned kabler til bruk i kommunikasjonens verden, og da må de grave opp asfalten i veien og så blir det en dump . En aldri så liten irritasjon for oss som daglig må kjøre over disse dumpene. I starten var det ikke noe å irritere seg over for da hadde de lagt rikelig med grus over "dumpen" og dagikk det greitt. Men når det går uker og ingen ny asfalt kommer i dumpene, da blir en litt fortvilet .

Så da tenkte jeg ganske enkelt, det er vel ikke noe arbeid for meg å ta en spade og rive med seg og fylle opp "dumpen" som irriterer mest hver dag. Som tenkt så gjort, litt må en kunne gjøre uten å bry veifolkene. Jeg fant nok grus ved siden av veien til å fylle opp "dumpen". Litt svette gikk med i arbeidet, men nå kunne vi kjøre uten irritasjon. Jeg syntes det var en god løsning på manges irritasjon av denne "dumpen", og skulle akkurat til å forlate området med spade og rive, da det kommer en bil opp ved siden av meg og stopper. Inni sitter to menn og sideruten på bilen går ned:

"Hvorfor fyller du grus i dumpen"? "Jo, det er jo både irriterende og ødleggende for bilene, som må kjøre i denne dumpen."
Ja, nå har vi tidligere i dag gjort klart til asfaltering i morgen kl.07.00,så da synes ikke vi om det du nå har gjort."
"Beklager, så mye. Dette er kommunikasjonsvikt. Hadde dere informert om at asfalt ville bli lagt 25.8. kl.07.00, så hadde ikke jeg gjort dette heller."
De så den, men jobben min var ødeleggende for leggingen av asfalt i morgen. "At og fram er like langt!"sa jeg til dem og tok spade og rive fram igjen og returnerte
grusen der den kom fra. Konklusjonen min på det hele ble : Bry deg ikke om dine omgivelser, men klag til rette instans om du ikke er fornøyd med noe.
Dagens drypp ble levende for meg , jeg trodde jeg gjorde en god jobb, men det ble det motsatte. Jeg ble fanget av 1 Peter 4,15b :
"eller som en som blander seg i andres saker."

"La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk." Gal 6,10

"Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus - ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen." 1 Pet 4,11

Vi lever i en tid hvor Guds ord tales og tolkes som folket vil ha det. Romerbrevets ord i kap. 1,vers 26-27 : "Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene* den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse."

"Det er med beklagelse vi nå konstaterer at Den norske kirkes formelle ledelse har forlatt Guds ord som grunnlag for både lære og liv. I stedet har den bøyd av for folkeviljen i denne sak. Vi håpet i det lengste at i alle fall mindretallet blant biskopene ville føre kampen for Sannheten videre, men må bare konstatere at også de bøyde av for flertallet. Og nå har de et betydelig besvær med å forklare hvorfor de stemte som de gjorde. 
At enigheten og den påberopte «enheten» ble å veie tyngre enn sannheten, er ikke bare meget skuffende, men er også farget av falskhet og ettergivenhet når det kreves rettskaffenhet og styrke. Skal Den Norske kirke heretter velsigne det som Bibelen forbanner og kaller for urenhet, vanære, løgn, skammelige lidenskaper, usømmelighet, utukt, skjenselsverk, naturstridig, villfarelse mm (se Rom 1, 24-28) under dekke av det de kaller kjærligheten?" (Klipp fra Den luthersk-læstadianske menighet,publisert i avisen Framtid i Nord 09.08 2016)  

"Hør på meg!" sier Herren i Jesaja 55. Det er lurt å lytte til Guds ord, slik at vi øves i å tenke dem. For hans tanker er ofte annerledes enn våre, og i helt annerledes enn verdens tankegang.
- Den kristne tro er en lære som fører mennesket til Kristus. Rom. 6,17b sier:
«...lydige mot den læreform dere er overgitt til.» Det er altså en bestemt lære vi skal gi akt på, «Kristi lære» (2.Joh.9). Kristus er Guds Ord.

Vi kristne kan ikke stole blindt på de som er satt inn som prester,  pastorer og ledere. Vi må selv granske i skriftene og øve oss i å tenke og tale som dagens drypp sier.  Du må selv søke inn i Herrens nærhet i bønn og i Ordet. Det holder ikke på dommens dag å si at du gjorde som "prest og klokker" sa, du gransket kanskje ikke selv i Guds ord om dette var riktig som Kirkemøtet vedtok i 2016.

"Land! land! land! Hør Herrens ord!" Jer 22,29

"Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg." Jes 49,15

Hver dag på denne jord skjer der ulykker hvor mennesker og dyr omkommer i naturkatastrofer, vold , selvmordsbomber etc.
Før brukte en mye uttrykket : "En går i fare hvor man går!" Men som kristne skal en heller lytte til sangen :

"Hele veien har han lovet være med, og jeg synger om hans kjærlighet og fred. Ingenting jeg frykter her, bare Jesus er meg nær. Hele veien har han lovet være med."

Nylig leste jeg på nettet om en mor og hennes sønn som ble rammet under en naturkatastrofe i Øst-Asia . Hva skjer med oss når noe slikt hender? Jo, da reagerer kroppen instinktivt og produserer stresshormoner som adrenalin. Noen ganger kan det føre til at folk får uante krefter, som for eksempel kan øke både styrke og hurtighet dramatisk.
Det er få ting som trigger en mors instinkt så mye, som når barna er i fare. Morsinstinktet kan faktisk overta og være sterkere enn selve overlevelsesinnstinktet, for å sikre at barna overlever.

Ulykken i Asia førte med seg mange sammenraste hus og mange mennesker omkom. Etter å ha gravd i ruinene av et sammenrast hus, fant redningsmannskapene en kvinne liggende i en beskyttende posisjon. Kvinnen var allerede død, men da de fortsatte å grave, oppdaget de noe utrolig. Under kvinnen lå sønnen hennes, som hun prøvde å beskytte mot raset, og til redningsarbeiderenes sjokk hadde gutten fortsatt puls. Selv om de hadde lagt begravd i nesten 24 timer, overlevde gutten mirakuløst.

Men det var ikke alt. Ved siden av kvinnen fant de en mobiltelefon med en melding på skjermen. Da en av redningsarbeiderne leste meldingen, ble han rørt til tårer:

«Hvis du overlever, aldri glem at jeg elsker deg.»

Det er ingen tvil om at denne moren gjorde alt i sin makt for å redde sin sønn, og takket være hennes beskyttende stilling, overlevde han raset.

"Men jeg - jeg setter min lit til deg, Herre! Jeg sier: Du er min Gud!" Sal 31,15

"For fremmede har reist seg mot meg, voldsmenn står meg etter livet. De har ikke Gud for øye." Sela. Sal 54,5

På vår daglige vandring i vårt fantastiske turområde, kom plutselig  en tanke opp i mitt hode:

"No time to lose!" (Ingen tid å miste!)

Vi er begynt en ny uke med nye muligheter og om du da tenker : Jeg har ingen tid å miste! Nå gjelder det å handle, nøktern og sikkert i alle ting!

En mann som vitnet på et tv-program nylig, omtalte den tiden da han var blitt en kristen, men greidde ikke å slutte å røyke. Han var fortvilet over seg selv.
En dag,- helt uanmeldt hørte han Jesu stemme i sitt indre, som sa: "I morgen kl halvfire kommer du til å slutte å røyke!"
Morgendagen kom og klokken ble halvfire og mannen minnet hva Jesus hadde sagt dagen før, så hva nå Jesus?
- "Be en bønn først!" sa Jesus til ham.
Mannen så gjorde og straks etter skjedde der noe i kroppen hans og røykesuget var helt borte. Han tok og ryddet bort alle sneipene, askebegerne og all røyk og kastet de i søpla, han var totalt fri røyken. Et under var skjedd med mannen, han handlet på Jesu ord og ble helbredet for røyken øyeblikkelig etter bønnen.

Dagens drypp omtaler Davids ord :"For fremmede har reist seg mot meg," hva gjør en da? Jo, vi tar på oss Guds fulle rustning, så vi kan holde stand mot djevelens listige angrep. Jfr Ef 6,11. Hva kan da voldsmenn gjøre oss? De som ikke har Gud for øye, de tror de er uovervinnelige. Men vi vet om vår frelser Jesus, han er uovervinnelig, han seiret på Golgata kors over satan.

Har du begynt en ny uke uten Jesus i ditt hjerte, så sier jeg som jeg hørte for mitt indre øre: "No time to lose!"
Ta imot hans frelsesord nå:

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Joh 1,12

"Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn." 1 Peter 2,9‭-‬10.

Peter var en disippel som alltid var i forkant av begivenhetene som skjedde der Jesus gikk fram. Jesus stod foran korsfestelsen og da sa Jesus: "I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg.."Matt 26,31b. Men da var Peter der med en gang og om alle de andre skulle fornekte ham , så skulle ikke han. Jesus måtte da forutsi Peters fall, at han kom til å fornekte ham 3 ganger. Leser en videre i samme ansnitt, så ser en at det gikk som Jesus hadde sagt til Peter.

Derfor tok Jesus seg spesielt av ham etter Jesu oppstandelse, med å stille Peter spørsmål tre ganger, jfr. Peters fornektelse tre ganger. Peter sa da etter tredje spørsmålet : "Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får!  Sannelig, sannelig sier jeg deg: Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil." Joh 21,17-18. 

Det er denne mannen som har skrevet dagens drypp, og derfor kan han si hva vi er :  "en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom,"
Som kom fra mørke til Guds underfulle lys. Ikke nok med det, vi ble et folk, Guds folk, pga Herrens miskunn til oss.

Vi går en ny helg i møte og la da Peters ord være en oppmunring til oss, vi er ikke hvem som helst, nei, vi er et kongelig presteskap, et hellig folk, Guds eiendom.

God helg!

"Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett." Gal 6,9

"Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn,for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre*, til Gud Faders ære." Fil 2,9-11.

Ja, en dag vil det ikke være spørsmål om hvem som er frelseren for deg og meg. Svaret er gitt av skaperen selv - GUD.
Han sendte sin sønn til frelse for oss mennesker, først fikk jødene hans eget jordiske folk tilbudet om å tro på ham som Messias, men de nektet for at denne mannen var Messias. Da Jesus hang på Golgata kors ropte han ut: "Det er fullbrakt!" Da ble frelsestilbudet gitt hele menneskeheten, nemlig at Jesus døde for våre synder.
Dette tilbudet er av nåde fra Guds side, for Han vil at alle mennesker som han har skapt, skal finne sin plass i Guds rike.

Det er nå gått snart 2000 år siden Jesus ropte ut: "Det er fullbrakt!" Hele denne tiden kaller vi nådetiden for oss mennesker. Hvor lenge vil denne tiden vare?
Tiden løper ut den dagen da Jesus kommer for å hente sin brud, sin menighet fra jorden. Fra det klokkeslettet vil nådetiden være ute for menneskeheten, da er det for sent å være med i bryllupet i Himmelen. Skulle noen mennesker etter opprykkelsen av menigheten sanne at Jesus var og er frelseren Messias, så vil de møte martyrdøden. For Antikrist vil da kreve full tilbedelse av menneskene på jorden, de som nekter å tilbe ham, vil bøte med døden.

Derfor er det viktig å vite hva Jesus har gjort for oss, han ga sitt liv for deg og meg. Han tilbyr dette evige livet for oss mennesker i dag, men som dagens drypp antyder så er der en slutt : "..for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære."

"Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet!"Åp 22,17.

"Vokt dere, hver for sin venn, og stol ikke på noen bror! For hver bror er en listig bedrager, og hver venn går omkring og baktaler."  Jerm 9:4

 

Gjelder dette for oss som er kristne i dag? Må en vokte seg for sin venn, samt for en broder. Kan hver bror være listige bedragere?
Jeg tror det er en virkelighet for mange av oss troende. Mange salvede mennesker i Herren er blitt rammet av dagens drypp,og de bedratte står tafatte tilbake.
Hvordan kunne vi gå fem på? Ja, hvordan kunne en det? Det første jeg tenker : Glemte jeg å spørre Herren før jeg åpnet meg for min venn og broder i Herren?
Tror mange av oss kunne kommet unna svikefulle mennesker om en søkte Herren først.

Går det an å gjøre ditt eller datt, som en kristen? Å, ja, det går an, for Gud er kjærlighet, er svaret en hører fra ledende personer i menigheter.
Leser kirkeblad fra ulike kommuner og da sitter jeg igjen med spørsmålet: Tror disse på samme Gud og hans sønn Jesus Kristus? Leser vi samme Bibel eller kan noen være kristne slik som de driver sin virksomhet? Er det Paulus sine ord ifra 2.Tim 1-4,som gjør seg gjeldene i dag:

 

"Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra."

I trengseltiden som kom etter år 70 hadde de ekte sanne troende en fisk som symbol på at du var en ekte kristen bror. Tegnet du en fisk i sanden foran et menneske, som ville ha en prat med den "tegneren", og mannen falt om halsen og priste Herren Jesus, da visste "tegneren" at dette en bror i Herren.

 

"Døm derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud." 1 Kor 4,5.

"Men den som holder fast på hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham." 1 Joh 2,5

I disse dager begynner et nytt skoleår for barna,ungdommen og de studerende studenter. Ungdom og studenter møter opp på nye skoler og studiesteder.
Noen er litt nervøse i denne nye tilværelsen på en nytt sted og prøver å se etter kjente eller blikk fra noen som virker imøtekommende.
De elevene som gikk på samme skole i fjor er jo lommekjent og for de er det heller litt kjedelig å komme på samme sted et år til. De vet om skolens rytme og timeplan.

Hvordan er det å møte fremmede mennesker med en "reklame for Jesus" på seg i et skolemiljø? Det som er det positive for deg selv er at du da tilkjennegir ditt trossted. Er du da sterk nok til å bære dette klesplagget eller korset på deg uten å skjemmes av det?
Dette ville jeg prøve som en "vanlig mann i gata". Jeg fikk bestilt en t-shirt med lange armer og eget "design" med følgende tekst i farger : "Jeg elsker JESUS."

Jeg tok den på meg straks etter mottakelsen i posten. T-shirten var kul, sa de nærmeste rundt meg. Men så begynte den ekte prøven ved å gå med den åpenlyst i byen, hvor turister og kjente mennesker kom og gikk forbi meg. Blikkene fra menneskene var som et gjensvar på om jeg skulle spurt dem : Tror dere på Jesus?
Blikkene varierte, noen så ned for seg, andre festet blikket på t-shirten,og noen så og smilte til meg. Jeg tenkte : Er du litt redd for å vise navnet JESUS til andre? "Anklageren" kom opp til mitt "indre øre" og mente jeg var ikke mye kry av å tilhøre Jesus. Men da våknet jeg til liv og proklamerte : Jo,jeg elsker JESUS!
For han er veien,sannheten og livet og ingen kommer til Gud uten gjennom troen på hans sønn Jesus Kristus!

"Men den som fornekter meg for menneskene, han skal bli fornektet for Guds engler." Luk 12,9

"Dette utsagnet er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre: Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det. Sakaja 12,1-3

I tusenvis av år hilste jødene hverandre med «neste år i Jerusalem» hver påske i diasporaen (utlendigheten).

I dag er det full mulighet til å komme til Jerusalem, selv om hele byen ble på israelske hender etter 1967 krigen, så er verden med sin "hær" ikke fornøyd med at Jerusalem er en del av Israel og slett ikke deres hovedstad. Hvem andre land enn Israel har en hovedstad som verden ikke vil anerkjenne som deres hovedstad?

Men vi hører daglig om skudd og knivstikking i landet, hvor palestinerne som dreper jøder får belønning for sin innsats. Palestinerne vil ikke anerkjenne at jødene skal eie et land, deres kart viser intet Israel. En smakebit av deres unnvikelse for sannheten finner man i deres brosjyre som heter "Ofte stilte spørsmål om Jerusalems gamleby", hvor det bl.a. står i Israel today: "Arkeologi kan støtte ulike historiske scenarier, men kan verken bevise eller avkrefte noe som helst."
Med andre ord kan man altså bruke arkeologi til å støtte palestinernes versjon og ikke den faktiske sannheten om Israels historie. Det eneste man trenger å si er at David ikke var jøde. Likeså kan man si at ettersom det ikke finnes noen blodflekker på Tempelhøyden så har man ingen bevis på de eldgamle jødiske tradisjonene som fant sted der.

Dagens drypp forutsier at det kommer til å bli et "oppgjør" om Jerusalem, hvor Herren Gud selv har lagt planen. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at Herren vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene og alle som løfter på den, vil da såre seg selv. Dette vil ramme jordens hedningefolk som går mot byen.

Israel er i fokus og Jerusalem er "øyenstenen" som alle vil ha et ord med på laget. Å gå imot Israels eksistens inkl. Jerusalem er som å fornekte Guds ord som sannhet. Følg med Israel i tiden som kommer, det som skjer der vil angå oss alle. Velg i dag hvem du og dine vil tjene!

"Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene deres fedre dyrket på den andre siden av elven, eller de gudene amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren." Josva 24,15

"Vær ikke for hastig i din ånd til å bli vred, for vreden bor i dårers barm." Fork 7,9

Vi er snart kommet en ukens slutt og mange har enda feriert i vårt eget langstrakte land, pluss alle de som har og er på sydens reiser. Undres på hvor mange ufine replikker de ferierende har vekslet med hverandre denne uken? Noen fyker opp i et sinne for en fille ting, andre blir hissige for den mur av taushet de møter på sin vandring.

Jeg synes en historie om en munk som møtte en svært sint forretningsmann er illustrerende og lærerik for oss alle.

- Forretningsmannen kritiserte og skjelte ut en munk en lang stund. Men munken ble bare sittende uten å svare. Han bare kikket fredsommelig på den sinte og irriterte mannen. Etter en stund ble mannen frustrert over det manglende engasjementet fra munken si side og spurte munken om han skulle bare sitte der å ikke svare ham tilbake?
- Da sa munken: "Er det slik når du får en gave at du må pakke den opp?"
- Forretningsmannen ble nok litt overrasket over spørsmålet han fikk fra munken og svarte nølende: "Eh! Nei".
- "Nei, det stemmer," sa munken. "Når du nå gir meg denne gaven av frustrasjon og sinne, så trenger ikke jeg å ta i mot den. Jeg kan faktisk velge å ikke pakke opp denne gaven."

Så hvordan er det med meg og deg? Leverer vi gaver av frustrasjon, sinne og irritasjon? Pakker vi opp og engasjerer oss i andre sitt sinne og frustrasjon eller lar vi være å pakke opp gaven som munken?
Vi kan velge hvordan vi tolker det som skjer. Vi kan velge hvordan vi oppfatter det som skjer. Vi må ikke bli frustrert, vi må ikke bli sint, vi må ikke bli irritert. Vi kan velge å la være å pakke opp den pakken, det vil si vi kan la være å følge disse tankene.

Vi er ikke tankene. Men når vi lytter til dem og tror på dem får de betydning for oss. Den betydningen vi tillegger dem. Så hva tenker du og hvilken betydning tillegger du dine tanker og det som skjer? Du vet hva Jesus sier: "For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være." Luk 12,34.


 "Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste seg med å bære fram et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få!" Fork 5,1

Ha en god og oppbyggende helg i Herren!

"Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord. Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen, for å frelse hans sjel fra graven og hans liv fra å bli gjennomboret av spyd." Job 33,13-18

Dagens drypp kommer fra Elihu som stammet fra Arabia. Han ble harm på Job, fordi han holdt seg selv for å være rettferdig for Gud. Og han ble harm på Jobs tre venner, fordi de ikke fant noe svar og likevel dømte Job skyldig.  Elihu taler profetisk til dem om at mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennom marg og ben. Da vemmes han ved brød og hans sjel ved lekker mat. Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mer, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare. Hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.  Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei, da ynkes Gud over ham og sier: "Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger." Vi vet i dag at Jesus ble vår redning fra død og grav og i hans lys ser vi lys . Når vi har fått Jesus inn i våre hjerter da kan vi bekjenne :

"Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte meg det ikke. Han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv skal få se lyset med lyst." ( jfr vers 27)

Job mistet nesten alt rundt seg, og han kunne ikke forstå hva galt han hadde gjort mot Gud, som skulle tilsi en slik skjebne, som Guds venn.
Leser du Jobs bok fra begynnelsen, så får du svar på Jobs tankespørsmål overfor Gud, hvorfor dette skjedde med ham.

"For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger." Jak 2,26.

«Herren sa: Min ånd skal ikke for alltid bli værende i menneskene, for de er av kjøtt og blod. Deres levetid skal være 120 år.» (1 Mos 6,3)

Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i hjertene deres var onde hele dagen lang. Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. Jeg som menneske kan utfra mine begrensninger se for meg Herrens sorg over menneskenes oppførsel.
Se for deg at du har laget fine leketøy til dine barn og overga dem til barna. Du tenkte at dine barn ville ta godt vare på leketøyet du hadde jobbet så intens med, men hva oppdaget du? Jo, barna lekte en dag og to med det, for så å få det ødelagt og kastet i søppeldunken, til fortvilelse for pappaen.

Utfra et slikt perspektiv i "miniformat" kan du se for deg Herrens konklusjon i dagens drypp og hvor Herren også sa:

"Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, både mennesker og fe og krypdyr og himmelens fugler, for jeg angrer at jeg har skapt dem."

Alle menneskene som Herren hadde skapt, fe og krypdyr og himmelens fugler skulle ødelegges, bare fiskene i vannene ble spart.

Hva ligger bak fiskens historie?  På gresk heter fisk IKTYS,hvor hver bokstav gir følgende bekjennesle: Iesous, Kristos, Theos, Yios, Soter. Som betyr : Jesus, Kristus, Guds Sønn, Frelser. Derfor var,er og blir fisken et kristent symbol for de troende kristne. De første kristne tegnet en fisk i sanden, i katakombene, i hånden eller hvor de kristne møttes. Samlet noen mennesker seg på et sted, og en av dem var kristen, ingen hadde lov på den tid å samles som kristne på samme sted, da tok den kristne og tegnet en fisk. Hvis de andre også var kristne, omfavnet de hverandre og priste Gud. Men spurte en av dem hva han tegnet, ble svaret "ingenting". 

Før syndefloden kom over jorden, fant en mann som hette Noah, nåde for Herrens øyne. Han reddet menneskeslekten med dyr etc for ettertiden. 8 voksne mennesker fikk komme inn i Arken sammen med fe og krypdyr og himmelens fugler,etter et fastsatt antall gitt av Herren.

Syndeflod kommer ikke mer over jorden, har Herren sagt, men menneskene i seg selv lever fortsatt ikke etter Guds vilje. Derfor har Herren på ny fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mannen som han har utvalgt til det, JESUS KRISTUS, GUDS SØNN OG FRELSER, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å reise ham opp fra de døde. Jfr Apgj 17,31.

"La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort! Se, jeg kommer snart." Åp 22,11.

"Og Moses gikk fram og talte disse ordene til hele Israel - han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke mer gå ut og inn som før, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke komme over Jordan her. Herren din Gud vil selv dra fram foran deg. Han vil utrydde disse folkene for deg, så du kan ta deres land i eie. Josva, han skal dra fram foran deg, slik som Herren har sagt." 5 Mos 31,1-3.

Moses var et redskap i Guds hånd, han kalte ham personlig til en tjeneste som han skulle utføre for ham for hans eiensdomsfolk, jødene.
Moses ville dra seg unna oppdraget med alle slags unnskyldninger, men Gud sa ham løsningen på alle hans spørsmål. Til sist ga Moses etter og tok på seg oppdraget, som gikk ut på å føre folkets sitt tilbake til Guds lovende land, Israel.

Ingenting gikk uten smerte og motgang fra fiendene, men som 80 åring begynte han sin oppgave og førte folket ut av Egypt. Egypterne tviholdt på jødene, de var nyttig arbeidskraft for dem, de var slaver under farao i Egypt. Men ble frelst, reddet fra egypterne og de jublet høyt over Herrens velsignelse. Men jubelen slapp taket ikke lenge etter utfrielsen, noe som medførte en vandring i ørkenen i 40 år. Moses var da kommet til veis ende med oppdraget fra Gud, 120 år gammel.

Hvorfor kom ikke Moses inn i "det lovende land"? Han falt i synd for Gud, han hørte ikke etter Guds tale, men brukte heller sin erfaring med Gud tidligere.
Moses fikk beskjed av Gud om å tale til fjellet, men Moses husket sist Gud bad ham bringe vann fra fjellet, da sa Gud at han skulle slå på fjellet. Det gjorde han andre gangen også, og det skjedde, vannet kom utfra klippen. Gud angrer ikke på nådegavene han gir til sine tjenere, men ulydigheten ble straffet med utestenging fra "det lovede land". Herren hadde sagt til Moses: "Du skal ikke komme over Jordan her." Josva ble satt inn i oppgaven til Moses, han fikk lov å komme inn i landet.

Jesus var Guds sønn og tok på seg oppdraget fra sin Far i himmelen uten å komme med motargumenter, med å frelse sitt eget folk jødene fra evig fortapelse. Han kom til vår jord som et menneskebarn, han levde som et menneske blant sine egne, men dog uten synd, feilfri. Når hans oppdrag var ferdig i Israel, dro han hjem til sin Far igjen. Men denne gangen ville Gud også frelse hedningene på jorden, og derfor lyder hans ord :

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Joh 1,12.

I spissen for dette oppdraget sendte Jesus-Den Hellige Ånd som talsmannen for å åpne hedningenes øyne, slik at de kunne innta Guds rike med Jesus seier på korset.
I dag lyder ordet fra Gud :

"Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst," Heb 3,7

"Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden." Luk 16,24

Helvete er virkelig, skrev en kvinnelig journalist. Mange taler om, at vi er i de siste tider! De siste tider begynte fra den dagen Jesus døde på korset, slik at vi som lever i dag, lever i den siste tid for denne generasjonen.

Journalisten forteller om sin mor på 85 år som ikke har tatt imot Jesus som sin frelser og Herre. Hun er faktisk sint på Gud, fordi hennes datter døde, bare 51 år gammel. Moren hennes lever i de siste tider av livet sitt. Men hun synes moren er likeglad om Jesu gjenkomst , men det er ikke hun, som datter. Hvor skal moren tilbringe evigheten? Skulle hun fortelle mor si, at Jesus er fantastisk? Skulle jeg fortelle henne, at det var ikke Gud, men derimot Satan, som kom med kreften og tok hennes datters liv?

Skulle hun fortelle henne, at når hun dør lever hennes sjel evigt, og da vil hun komme til Himmelen eller Helvete!
Hun har forsøkt og fortelle henne om alt, men hennes standardsvar er: ”Nu får vi se!” ”Det er ikke godt nok”, svarer datteren, men hun kommer ikke videre.

Når menneskene ikke vil bli frelst, da kommer tanken om å skremme dem inn i himmelen,ved å fortelle dem om helvete, at det er et virkelig sted.

”Du kan da ikke skræmme din mor med bilder av dette forfærdelige sted!” tenke journalisten. Jesus "skremte" menneskene, da han sa:

"...og blir kastet i helvete,  hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner." Mark. 9,47b -48.

Hva ville du sagt til ungdommen din, om han valgte å reise på ferie til Syria? Ville du ikke advart ham, med å beskrive krigen med død, lemlestelser og om soldatene, som kommer hjem i en kiste?

Forskjellen er, at din ungdom har en returbillett, hvor han kan komme seg hjem og i sikkerhet, når han finner ut at det du fortalte ham var rett.
Moren til journalisten og andre som ikke har tatt imot frelsen i Jesus Kristus, har bruk for den rette
enkeltbilletten, når de lukker sine øyner i denne verden.

"For den som ikke er imot oss, er for oss. For den som gir dere et beger vann å drikke i mitt navn, fordi dere hører Kristus til, sannelig sier jeg dere: Han skal slett ikke miste sin lønn." Mark 9,40-41.

"La ikke din vrede bli opptent over de onde, bli ikke misunnelig på de ugudelige! For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slokner."Ordsp 24,19‭-‬20.

«Sår i hjertet, vonde tanker, vil for alltid være der. Selv når gleden mot deg skinner, sparker sorgen deg i minnet, og den sier: Jeg er her.» (Anonym på internett)

Når du møter motgang på din vei fordi du er en Jesu disippel , da er det lett å se på de ugudelige, de som fornekter at Gud er til, for så å tenke som dagens drypp sier :
"bli ikke misunnelig på de ugudelige!". Hvorfor kan vi ikke ha gode grunner til det? Guds ord sier at de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slokner.
Men hva har vi som er Guds barn? Vi er lovet en framtid sammen med Jesus, vår frelser og brudgom. Det er ikke bare tomme ord, men sannhetens ord med all sin fylde.

- Det står i Johannes åpenbaringsbok 21,41 :

«Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort».

God sommerhelg!

"La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på. Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag." Ef 4,29-30.

Er du musikalsk? Hører du forskjell på tonene? Alle melodier er bygget opp av bestemte tonerekker, som bygger på forskjellige skalaer. Den mest kjente skala er C-dur skalaen, som består av 7 forskjellige skalatoner. I musikkteori betegnes C-dur skalaens toner ofte som stamtonerekken. Spiller noen en melodi falsk, gremmer de seg å høre. Er det barn som holder på med instrumenter for å lære seg å spille på de, da er en lydhør musiker overbærende med dem. Verre er det å høre på,når noen voksne spiller uten å ha gehør for musikk, da er det pinlig å være tilhører.

Slik er det også med mennesker som ikke har lært å passe munnforrådet sitt, da kan det sies mange ord og uttrykk, som ikke er oppbyggende for de som hører dem.
Dagens drypp poengterer at det ikke må gå ut råttent snakk fra våres munn,men derimot god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som da blir til velsignelse for dem som hører på.

Råttent snakk og bannord hører ikke til de ord som tales ut fra de troendes munn. Hvorfor ikke? Fordi vi da gjør Guds Hellige Ånd sorg, han som vi har fått som segl til forløsningens dag.
- Legg merke til hva som skjer med en som har levet et "hardt" liv i verden,og som så har møtt Jesus og blitt frelst, reddet fra evig død.
Det første en merker fra de personene er ordene som nå kommer ut, de er ikke med ed og forbannelser som de brukte å tale ut med før. Nei, hele ordforrådet er forandret og det er oppbyggende ord som tales ut. En forandring er skjedd, de har forlatt den brede og onde vei og er kommet seg inn på den smale og gode vei, som fører til himmelen.
- Heldig er den som fra barndommen har lært Jesus å kjenne og får gå med ham hver en dag i sine liv. De er som de som har fått tildelt et lydhørt øre for musikk, de kjenner tonene og behandler dem med glede i sin hverdag og fest. Men også vi som har opplevet å komme til frelse fra verdens livet, har lært oss å tilegne Guds ord og kommet til harmoni med Jesus med våre liv. Tenk i Jesus er vi alle like, her er ikke forskjell på mann eller kvinne.

"Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger." Agj 9,5

"For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap,da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned til Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land." Joel 3,6-7.

" Gud er Gud, om alle land lå øde, ..." sier Petter Dass i en salme. Om en skulle bruke samme ordlegging om Gud og Israel i dag, så ville jeg skrevet : Gud er Gud om alle land hans land fordømmer, Gud er Gud som opprettet Israel til sitt folk i fordumstid. Høye herrer og supermakter skal vike, for Gud vil samle alle hedningefolk og føre dem ned til Josjafats dal. Der vil Gud holde rettergang mot hedningefolket pga Israel, hans folk og hans arv.
- Hva galt har hedningefolket gjort mot Israel og Gud? Jo,fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte hans land Israel.
- Oslo-avtalen, eller Oslo-avtalene, to avtaler mellom Israel og PLO, inngått 1993 (Oslo 1) og 1995 (Oslo 2).
Avtalen la et politisk grunnlag for begrenset palestinsk selvstyre, med delvis israelsk tilbaketrekking fra "okkuperte palestinske områder på Gazastripen og Vestbredden".
- Denne avtalen var Norge vertsland for og fra den dagen avtalen var undertegnet av partene, ble landet Israel delt. Dagens drypp sier intet om to stater, men at
landet til Gud ble delt. Så da er der ingen fredsløsning i Israel før Gud selv holder rettergang mot hedningefolket som delte Israel, Guds land.

"Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det." Sakarja 12,2-3.

"Og om et hus kommer i strid med seg selv, kan dette huset ikke bli stående." Mark 3,25

Jesus sier i dagens drypp et sannhetsord som ingen kan betvile. Hvor mange er det som ikke opplever og har opplevet, at hjemmet deres ble oppløst. Mor og far gikk fra hverandre og da var det ikke lenger den tryggheten som hjemmet skulle være. Hva er det som gjør at to som oppriktig var glad i hverandre, satte barn til verden og som siden opplever å gå fra hverandre?

Svarene er mange og ting som en ikke ante skulle komme inn i deres liv, kom! Men bak alle skilsmisser finnes et ego, et ego som nekter å gi etter for andre enn seg selv. Offeret er taperen. Du kan ikke tvinge kjærligheten på en som ikke vil ta imot. Nei, egg ikke kjærligheten før den selv vil, sier Høysangen 8,4: 

"Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre: Hvorfor vil dere vekke, og hvorfor vil dere egge kjærligheten, før den selv vil?"

Jesus fikk spørsmålet fra fariseerne : "Hvorfor har da Moses bestemt at en skulle gi ektefellen skilsmissebrev og skille seg fra henne? Han sa til dem: Fordi dere har så hardt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres koner. Men fra begynnelsen av var det ikke slik." Matt 19,7-8.

Vi vet at fra begynnelsen skapte Gud mannnen og kvinnen, og han sa at mannen skulle forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og at de to skal være ett kjød.  Derfor sier Jesus at de ikke lenger er to, men ett kjød, og det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille. Så kan du spørre : Hvor mange ekteskap er det Gud som har sammenføyd?

"For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." Rom 8,38-39

"Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk." Gal 6,9‭-‬10 .

Sommermånedene er juni, juli og august på våre breddegrader. Vi er nå begynt på siste sommermåneden. Hvor har du hatt ditt fokus på i ferien? Mange familier har reist i utland og i vårt eget land, pensjonistene er mer stabile, noen liker seg i nærområdet sitt, andre drar land og strand for å se og oppleve natur og folk.
Men hva med Guds folk? En stor flokk reiser på sommerstevner med sine familier, der får de alle tilfredsstillet sine aktiviteter.

Det er viktig å holde fokus på JESUS i disse tider. Jo, mer du ligner ham, dess bedre forbilde blir du for verdens barn og dine egne.
Sett av tid for en stille stund med Jesus, senere en tid for dine omgivelser, dine nærmeste.
La barndoms minnene få bli de koselige sammenkomstene hvor glede,fred og harmoni sammen med Jesus sitter fast i "minneboksen".

"Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg - lik brudgommen, som setter på seg en lue prektig som prestens, og lik bruden, som pryder seg med sine smykker." Jes. 61,10

"Men selv trakk han seg ofte tilbake til ensomme steder og bad der." Luk 5, 16

Så ble det helg en dag før tiden i går, men i dag er det fredag og da sier jeg god helg og god sommerferie. Juli er en stevnemåned for de kristne og andre er på reise og slapper av fra dataverden. Men da er det veldig om å gjøre og gjøre som Jesus gjorde i dagens drypp.

Jeg avslutter før ferien med del 3, jfr de meldingene jeg har sendt dagene før :

"Et tydelig bevis på at satan har mistet sin autoritet og makt,ser vi når Ordet sier at Satan myrder, stjeler og ødelegger. Da har han kommet i en angreps situasjon. Han er en dårlig taper, som prøver å skape tvil på Ordets sannhet. Derfor er det viktig å kjenne sannheten, for det er den som setter oss fri og holder oss frie, til å tjene Gud med glede som Hans ambassadører.

Gud har gitt oss forsvars våpen og angrepsvåpen. Ef 6. 10-18 Guds fulle rustning. Han har gitt Ordet, blodet og navnet Jesus. Våre våpen er ikke fra menneser, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. 2. kor.10.4. Eller kan noen gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten han først har bundet den sterke? Da kan han plyndre huset hans. Matt.12.39

Vi er i en krig mot den onde.  Vi proklamerer Jesus sin seier over satan. Vi forsvarer oss gjennom Kristi blod, satan har ingenting å stille opp med, når Kristi Jesus blod blir proklamert, og etablert som en beskyttelse i våre familier, hjem og de eindommer vi satt til å forvalte.

Til slutt: Han som ikke sparte sin egen sønn, men gav Han for oss alle, kunne Han annet enn gi oss alle ting med Ham. Rom.8,32

Kjære venn ifølge Testmentet er du frisk, velsignet og rik nok, fordi Jesus betalte alt, da Han døde i ditt og mitt sted på Golgata. Halleluja, la ordet bli rotfestet og grunnfestet i ditt hjerte og sinn.

Gud sier, Jeg Er."

"For først og fremst overgav jeg dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene,at han ble begravet,  at han stod opp den tredje dag etter skriftene," 1 Kor 15,3-4.

Vi fortsetter med del 2 idag, jfr del 1 i går:

"Men dessverre har mange av oss ikke forstått at vi har fått alt, derfor ber vi, Herre vil du helbrede meg, eller vil du velsigne meg, eller vil du frelse meg.
Alt dette har Jesus gjort, vi trenger å rydde bort det som hindrer sannheten å komme fram. Vi trenger å forstå at det åndelige må åpenbares slik det står i Ef 1. 17 visdom og åpenbaring. Det ser ut som om Kong David hadde fått se noe av dette da han skrev salme 23. Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.
Det må være ubehagelig for Mesteren å høre oss be, Jesus vil du helbrede meg? Han sier kanskje kjære venn, jeg har jo helbredet deg, da jeg naglet alle dine sykdommer på korset.
 Din sykdom vil forlate deg dersom du tror det i ditt hjerte og bekjenner det med din munn.
Jeg opplever at Satan, som er løgnens far, prøver hele tiden å fylle oss med tanker av og tvil. Vi skal i stedet tro på det Jesus har gjort for oss på korset og stå fienden i mot faste i tro, da vil han måtte fly fra deg, slik han måtte gjøre med Jesus.

Jødene ble fridd ut av Egypt for å komme inn i deres løftesland. Men de kom ikke inn, bare Josva og Kaleb for de hadde en annen ånd og et annet tankemønster. De andre jødene hadde vært treller i så en lang tid, at deres negative tanker styrte deres ord og handlinger. Derfor trenger vi også å fornye vårt sinn og tanker så vi tenker og taler i tråd med Guds ord. Vårt løftesland er Guds rike, og det skal leves ut ved at vi er ambassadører for dette nye rike og gjør de samme gjerninger som Jesus gjorde. Vi er hode ikke hale i verden. Vi skal råde over skaperverket igjen og bringe Kongen Jesus tilbake.

Noe annet som er viktig å forstå, er at Gud har gitt oss plassen vi bor på, om det er gata, bygda eller byen, så har Gud gitt oss den. Men for at den skal bli løst må det de fiender som tror de har kontroll over plassen, ryddes bort.
Når vi gjør den jobben ved å kaste ut de som har okkupert vårt område, blir mennesker frelst, helbredet og satt fri.
Da Jesus avvæpnet maktene og myndighetene på korset, mistet de kontroll over mennesker og steder. Men de maktene må kastes ut, så Guds rike kan komme ned.
Derfor har vi troende fått et oppdrag i å befri mennesker og områder. Satan har forblindet mange mennesker så de ikke ser de gode nyheter, det som skjedde på Golgata. Det er sannheten som setter fri, derfor har Gud gitt oss makt og myndighet til å løse og binde i åndeverden. Matt.18.18
Jesus er veien, sannheten og livet, det må ropes ut i ord og handling.
Kjære venn, ikke tenk at en dag skal jeg få det, du har allerede fått det i Kristus Jesus. Gud er fortidens, fremtidens, men ikke glem at Han er nå. Vi mennesker har kanskje lett for å se bakover, eller fremover og glemme at vi lever i nuet. Det er nå det gjelder.
Et eks. på denne misforståelsen, leser vi i Johannes 11. 21-25, der Lasarus var død og Marta og Maria sørget. De trodde Jesus kom forseint til å redde deres bror, men Jesus hadde kontroll. Marta sa hadde du bare komme tidligere, Jesus sa til dem, Jeg er oppstandelsen og livet, ja det visste de, men de hadde problemer med å bringe Jesus inn i nuet. Jesus er i dag den samme for oss. Vi har alt for lett å se bakover eller fremover, det som har vært og det som kommer, kan være et hinder for å oppleve under og mirakler hver dag."

" Slik skal vi se det, alle vi som har nådd modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. La oss bare, så langt vi er kommet, holde fram i samme sporFil 3,15-16.

God helg!

"For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde."  2 Kor 4,4. 

                          

En broder sende meg en hilsen med hva vi har fått i Jesus Kristus . Jeg deler opp hilsen over flere dager og her kommer del 1 :

- Det varte flere tusen år. Han lurte Adam og Eva til å tvile på Gud  i Edens hage. De adlød Satan ved å spise av kunnskapens tre. Konsekvensen av denne handing ble at de gjorde Satan til herre over skaperverket.

Da Jesus døde på Golgata for to tusen år siden og beseiret Satan og alle hans demoner, opprettet  Jesus  en ny pakt, som ble besgseglet ved at JESUS gav sitt liv og ved det innførte Han en helt ny pakt ved sitt blod. Han ble det offerlam som borttok verdens synd, sykdommer og fattigdom. Denne blods pakten gjelder i dag.
Denne blods pakten er kolossal mektig for oss i dag. Jesus proklamerte at nå er det fullbrakt og alt er blitt nytt. Da åpnet Han himmelen for alle mennesker. Han brøt all forbannelse som lå over alle mennesker og over Jorden vi bor på. Jesus hang på et tre og forbannelsene ble så korsfestet med Han. Det ble en helt ny begynnelse.

- Det ble begynnelsen på noe helt nytt for oss som tror og de som kommer til å tro. Da Jesus døde og stod opp igjen, ble vi arvinger til noen kolosale løfter. Det er derfor det er så viktig å lese om hva denne arven beskriver. Bibelen ble da tilført et testament, som vi kaller Nyestamentet. I dette testament kan du lese om det som har blitt din arv. Jorden og alle de resurser som Gud den allmektige fylte Jorden med, er nå overgitt til de som har tatt imot det fullbrakte verk på korset. Hele skaperverket fryder seg i frihet og venter på en fullkommen forløsning.

- Vi har fått tilbake råderetten over skaperverket, slik som Adam fikk i starten. Vi  som er ambassadører for Guds rike er blitt hode, ikke hale.

Nå kommer jeg inn på noe som er viktig å forstå. Vi er ikke treller, vi har fått autoritet i navnet Jesus pga, blodet som Han gav. Vi er satt inn i en helt ny dimensjon. Vi er helbredet, vi er rike, vi er renset i Jesu blod."

"Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!  La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!  Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!  Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." Fil.4. 4-7

"Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.  Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.  De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden." Joh 17,14-16.

Jesus ga oss troende  Guds ord, men verden vil ikke ta imot det. Hvorfor?  For vi er ikke av verden.  Men alle dem som tar imot Jesus som sin frelser, dem gir han retten til å bli Guds barn, de som tror på ham. Jfr Joh 1,12.

Hva er synd mot Gud i dag? "Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva som er synd, rett og dom: Synden er at de ikke tror på meg," Joh 16,8-9.

I dag er vi inne i en debatt om de homofile som er medlemmer i Den norske kirke skal få rett til å gifte seg på lik linje som mann og kvinne får i dag.
Hva er det vi som tror på Gud holder på med? Vil vi som er født på ny gjøre Guds vilje eller vil vi gjøre som vi selv bestemmer?
En som er homofil og er født på ny, kan han/hun oppheve Guds skaperordning vedr. ekteskap, når Gud vitterlig skapte dem til mann og kvinne. Alle er ikke skikket til å være gift, for disiplene til Jesus sa en gang til ham etter at han hadde snakket om skilsmisse til dem:

«Er det slik mellom mann og kvinne, er det bedre ikke å gifte seg.»  Men da svarte han: "Dette er noe ikke alle kan ta til seg, men bare de som det er gitt. For det finnes noen som lever ugift fordi de er født uskikket til ekteskap, andre fordi mennesker har gjort dem uskikket til det; men det er også noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets skyld. Den som kan, la ham ta det til seg."

Paulus ble utsendt av Jesus selv til å forkynne evangeliet til oss "hedninger" og om mann/mann eller kvinne/kvinne forhold, skriver han følgende:

"For de har byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen, han som er priset i evighet. Amen. Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier. Fordi de ikke brydde seg om å ha kunnskap om Gud, overgav Gud dem til deres egen sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. Rom 1,25-28.

"Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Slik  var noen av dere en gang. Men nå er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd. "1 Kor 6,9-11.

Paven sa nettopp følgende: – "Vi kristne må be de homofile om tilgivelse."
Ja, Paven uttalte dette etter at en tysk kardinal tok til orde for at kirken må si unnskyld til homofile. Pave Frans fortalte at dersom en homofil person har god vilje og vender seg mot Gud, så skal ikke andre dømme. Han inkluderte også andre grupper som har blitt diskriminert av kirken.

"Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke de som er innenfor dere skal dømme? De som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!"
1 Kor 5,12-13.

"Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, ja, holder deg oppe med min frelserhånd." Jes 41,10

Vi er påbegynt en ny uke og med dagens drypp så har vi ingen grunn til å være engstelig for denne uken heller, for Guds ord er levende og virkekraftig.
Du har sikkert hørt om denne løfteregelen for hver ukedag utfra teksten i dagens drypp:
   
«Frykt ikke» på søndag, «for jeg er med deg» på mandag, «Se deg ikke engstelig om» på tirsdag, «for jeg er din Gud» på onsdag. «Jeg styrker deg» på torsdag «og hjelper deg» på fredag «og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd» på lørdag (Jes 41,10).

Å regne med Gud hver dag er en styrke, slik som en sa det forleden til meg. Jeg har jo ventet lenge nå på at Guds helbredelse skal skje med kroppen min, men det ser ut til at han har "glemt" meg! Men det er jo oppmuntrende når en får bønnesvar på andre ting. Slik som når min selvroterende plenklipper gikk i stykker, den gikk bare i en sirkel, og var helt ute av kontroll. Da tok jeg den opp på altanen og bad Gud om hjelp til å få den i orden igjen. Deretter renset jeg hele maskinen og satte den på plass på gressplenen. Jeg startet klipperen og da gikk den som en klokke, riktig og presis overalt hvor den skulle klippe.
- Likeens gikk den ene motoren som driver min luftrenser i huset i stykker, den stoppet etter 10 års uavbrudd drift. Jeg ringte til den som driver med slike motorer og spurte om han kunne skaffe meg en ny. Han trodde det ville bli vanskelig, men han skulle høre med sin forhandler.
- Men etterpå fikk jeg den tanken til å lete selv etter en slik motor på internett, og ganske snart fant jeg den motortypen og bestilte den.
Dagen etter ringte mannen som skulle skaffe meg motoren, hvor han måtte meddele at den typen motor, var ikke til å oppdrive lenger.
- Da måtte jeg bare si til ham at det var bra, for jeg hadde selv funnet en på nettet i går og bestilt den.

Slike dagligdagse opplevelser gjør en trossterk og det øker vissheten om at en dag vil Herren også helbrede kroppene til dem som trenger legedom.
Men mange ganger har Gud god tid, men han kommer aldri for sent. Derfor gir vi ikke opp håpet på at en dag kommer "min dag" også, Gud er til å stole på.

"Gud hørte Manoahs bønn. Enda en gang kom Guds engel til kvinnen. Hun satt da ute på marken, og Manoah, mannen hennes, var ikke med henne, ... Manoah visste ikke at det var Herrens engel. Derfor sa han til ham: «Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når det går som du har sagt?»Da sa Herrens engel: «Hvorfor spør du om navnet mitt? Det er et underfullt navn!» Dom 13,9 og 16-18. 

 

"Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten,  jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde." 1 Tim 1,12-13.

 

Paulus forteller til sin unge medarbeider Timoteus hvordan Jesus forandret livet hans. Han som tidligere spottet de som trodde på Jesus som Messias, han ble selv et vitne om samme tro. Jesus visste hva Paulus hadde av lære i sitt hode, og da han senere ble født på ny, med en fylde av Den Hellige Ånd, ble han en ambassadør for evangeliet. Han sier videre til sin venn:

"Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Det er et troverdig ord, vel verdt å ta imot: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere; og blant dem er jeg den største. Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Jesus Kristus først skulle vise hele sin tålmodighet på meg, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv.  Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen. "1 Tim 1,14-17

Paulus bekjenner for alle og enhver at det livet og det arbeidet han drev før, var imot Gud og hans sønn Jesus, selv om han bekjente seg til loven og dets forskrifter. Men nå kunne Jesus bruke ham i sin tjeneste ved å vise Paulus tillit og sette han til tjeneste som apostel for hedningene.
- Senere har vi opplevet og få høre om mange slike som Paulus, de fornektet Jesus som Guds sønn, men som senere fikk et møte med ham og livet ble nytt for dem.
Tidligere livsførsel i vantro var et resultat av at de ikke visste hva de gjorde.

 

- En mann skrev følgende i et leserinnlegg i en lokalavis:

" Eg er lei meg. Eg har bevisst vald vekk religion, men eg har ikkje noko i mot at andre vel å ha tiltru til ein Gud. Det eg er imot, er at religion brukast som ei unnskyldning for å hindre utvikling i samfunnet. Å stille seg i vegen for likekjønna ekteskap er, i mine augne, forkasteleg. Burde ikkje alle feire kjærleik, uansett kva former han måtte kome i? Kjærleik er vakkert, sterkt og sannsynlegvis det einaste som held saman menneske på godt og vondt."

"Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» Mark 10,6-9.

"Og dette er kjærligheten: at vi lever etter hans bud. Dette budet har dere hørt fra begynnelsen, og det skal dere følge." Joh 2.brev 1,6

 

Ha ei god helg i Kristus!

"Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke dine ord. Gjør vel mot din tjener, så jeg kan leve og holde dine ord! Lukk opp mine øyne, så jeg kan se de underfulle ting i din lov. Salme 119,16-18.

Hva er en forskrift for noe? En forskrift er etter norsk rett et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer. Forskrifter fastsettes ofte med hjemmel i en lov. Å overtre forskrifter kan være straffbart .

Dette er etter norsk lov, hva med forskrifter gitt etter Guds lov? Salmene ble skrevet i den gamle pakt og da måtte jødene følge Guds forskrifter og hans lover.
Men de overtrådte disse og da ble det regnet som brudd på forskriften og loven. Derfor opprettet Gud en mulighet til å bli renset med blod fra dyr, på et alter.
Denne jobben fikk den presten som ble salvet og innsatt til å gjøre prestetjeneste etter sin far, han skulle utføre soningen. Han skulle ta på seg linklærne, de hellige klær, og gjøre soning for Det aller helligste og for møteteltet og alteret, og han skulle gjøre soning for prestene og for hele det samlede folk.
Dette skulle være en evig lov for jødene: Én gang om året skulle det gjøres soning for israelittenes synder. Jfr.3 Mos 16,32-34.

Men så kom Jesus Guds sønn og opprettet paradisiske tilstander for menneskeheten igjen, idet han ble naglet til et kors og sonet med sitt eget syndfrie blod alle synder til menneskene på denne jord. Da ble den nye pakten opprettet for jøder og hedninger og den gjelder i dag også.
For alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud. Da gjelder salmenes ord også i dag, for vi har vår lyst og glede i Jesus Kristus, vår frelser. Derfor lever vi ikke lenger selv, men Kristus lever i oss, vi er frifunnet for våre synder pga Jesu blod. Bibelens ord må vi be som salmisten, at Jesus lukker våre øyne opp, slik at vi skjønner hans ord,
når vi leser.

"Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen. Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme. Når vi har så stor en prest over Guds hus, så la oss tre fram med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet og legemet badet i rent vann." Hebr 10,19-22.

«Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk» (Fil 4,6).

Jesus har undervist oss i sitt Ord, nettopp om det å være bekymret. Han vet jo om oss og vår tenkemåte, derfor sa han : "Vær altså ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? Alt dette er hedningene opptatt av; men den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette."  Ja, sier vi, men hvor i all verden skal vi få økonomi til å dekke de daglige behov ? Jo, sier Jesus : "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage." Jfr. Matt 6,31-34.

Vi har et bilde på en av stueveggene, hvor der står i Mark 10,27: "Nothing is Impossible with God" som er hentet fra Mark 10,27, som lyder: "... With men it is impossible, but not with God: for all things are possible with God"  eller på vårt eget språk «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»

- Mange har broderte mottoer på veggene sine, ikke bare bibelsitat, men mottoer til ettertanke, slik som en britisk kvinne broderte det: «Hvorfor be når du kan være bekymret?» Hun hadde nok tenkt på dagens drypp, men så det hele litt humoristisk fra våre menneskelige tanker, når en skal være egenrådig i sin tankegang.
For hun snudde jo innholdet i "dryppet" vårt rundt: «Hvorfor være bekymret, når du kan be?»

Bekymringer tærer på humøret, som igjen tærer på kroppens ve og vel. Jesus har omsorg for alle mennesker som er skapt i Guds bilde. Han vil gjøre det som er best for oss – på kort og langt sikt. Da skal vi begynne å takke og glede oss i Herrens ord, for vi kan ta ham på ordet. For ord fra Jesus lyder slik:

"Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?" Vers 27.

Hva har vi da å frykte eller bekymre oss for? Kan vi ikke forlenge livets dager for oss selv, hva da med resten av våre gjøremål?
Går det an å be om alt til Gud? Ja, faktisk alt mellom himmel og jord, men dessverre, ikke alt gagner oss. Derfor er det nok lurt å be : "Skje din vilje!"

"...Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke." Jfr Nehemja 8,10.

 "Nei, jeg har brakt min sjel til ro og gjort den ganske stille, som et lite barn hos sin mor når det har stilt sin tørst; slik er min sjel i meg." Sal 131,2

Er du en stresset person, en person som ikke kan være i ro, men må stadig holde på med noe. Vet du at forskere har funnet ut at støy stresser. Likedan at et bråket miljø gir en høyere puls, økt blodtrykk og forstyrrer hjerterytmen. Derfor er forskerne blitt mer oppmerksomme på å begrense støy, for den kan jo også svekke hørselen på sikt. Ja, det er fakta og da tenker du gjerne på hvordan skal jeg stresse ned mitt arbeidstempo på jobb og i min fritid?

Hver nyttårsaften legger vi planer og tanker om hva vi skal bedre oss på i det nye året. Noen trenger å slanke seg, andre tenker å kutte røyken, flasken og andre ting en er "hekta" på. Når året er ute er det en liten prosent av befolkningen som har gjennomført sine nyttårs forsetter. Men det er aldri for sent å starte, så lenge der er liv er det håp.

Men vi har tre deler som utgjør vår eget "jeg", nemlig kroppen vår, sjelen vår og ånden vår.

Åndelig forurensing fra støy kan ha en negativ innvirkning på vårt åndelige liv. For den som har det bråkete rundt seg, han kan ikke høre Guds svake stemme, og han kan lett bli frustrert. Men begynner du dagen med en stille stund , slik at stillheten får innhente deg, og da kan du rette oppmerksomheten mot Gud og alt det som tilhører ham. Da får en ro i tankene, og stillhet i hjertet og fred i sjelen.

"Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg, mitt legeme stunder etter deg i det øde, tørre, vannløse land. Så skuer jeg deg i helligdommen
og ser din makt og herlighet. For din miskunn er bedre enn livet. Mine lepper skal synge din pris. Så vil jeg love deg hele livet og løfte hendene i ditt navn." Sal 63,2-5.

"Da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, stenket så blodet både på bokrullen og på hele folket og sa: «Dette er blodet for den pakten som Gud har fastsatt for dere.» Like ens stenket han blod på teltet og på alle de kar som ble brukt under gudstjenesten. Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst.Heb 9,19-22

 

Jødene hadde fått loven under Moses ledelse fra Herren. Denne blodspakten hadde Gud fastsatt for jødene. Blod fra dyr ble stenket på teltet og på alle de kar som ble brukt under gudstjenesten. Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst. Forfatteren av Hebreerbrevet utdyper dette slik:

"De jordiske bilder av de himmelske ting må altså renses på denne måten. Men selve den himmelske helligdom må renses ved offer som er bedre enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt. Han gikk heller ikke inn for å ofre seg selv flere ganger, slik som øverstepresten år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget. I så fall måtte han ha lidd mange ganger siden verden ble grunnlagt. Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å utslette synden ved sitt offer. Likeså visst som det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen, slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham." Jfr. Heb 9,23-28

Blodet taler. Når vi mennesker gir legen en blodprøve vil den gi legen informasjon om vår helsetilstand. Da Jesus gav sitt blod for oss og ble naglet til korset, fløt Hans blod, dette blod taler også om hva Han kjøpte oss fri ifra, synden, sykdommer og fattigdom og alle andre forbannelser. Hans blod taler også inn i åndeverden og minner Satan og hans demoner at de ble beseiret på Golgata. Tenk over dette og det vil være et våpen som du kan bruke mot alle typer angrep fra åndeverden. Våre synder er tilgitt gjennom Jesu blod som fløt fra hans kropp på Golgata kors. Vi er rein og rettferdig og himmelen verdig pga Jesu blod. Jesus betalte prisen på våre synder, han var uten synd og kunne derfor ta på seg å bære våre synder innfor Gud. Jesus offerblod ble den nye pakten som Gud har fastsatt for hele menneskeenheten og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å
frelse dem som venter på ham.

 

Venter du på ham? Jeg må innrømme at lengten etter hans komme i skyen øker jo nærmere jeg kommer i min daglige tilbedelse til Jesus.

 

"For meg er livet Kristus og døden en vinning. 22 Men hvis det å bli i live betyr at jeg kan gjøre et arbeid som bærer frukt, da vet jeg ikke hva jeg skal velge. 23 Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre." Fil 1,21-23

"La oss bare, så langt vi er kommet, holde fram i samme spor!" Fil 3,16

Etter gårsdagens drypp fikk jeg denne fra en broder :

"Jeg er nesten enig med det du skriver. Men jeg ser litt annerledes på det og samle oss og stå isammen. Tidsånden gjør at vi greier oss best alene, meg og mitt, jeg vil ikke dele de goder jeg har kjempet for å få.
En sterk kommune sier, jeg vil stå alene og holde fast på de goder vi har. Ordet sier den som gir, han får mere. Guds måte for et godt liv er å være en giver. De samme utfordringer finner vi i våre menigheter.
Det er min menighet, igjen er det meg og mitt som styrer. Jeg Opplever at Mesteren holder på å samle sitt folk i en sterkere enhet, når dette skjer vil det også påvirke våre kommuner til å stå sammen når stormene kommer over landet vårt.

Det du vil at andre skal gjøre mot deg, må du først gjøre mot dem.

For Gud er det helt naturlig at de sterke skal hjelpe de svake. Han går for likeverd og rettferdig fordeling av de resurser Han har lagt ned i menneskene og skaperverket."

"Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: Ett legeme, én Ånd, likesom dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle." Ef 4,2-6

God helg!

"Da sendte innbyggerne i Gibeon bud til Josva i leiren og sa: Slå ikke hånden av dine tjenere! Kom opp til oss så fort du kan, og berg oss og hjelp oss! For alle amorittkongene som bor i fjellbygdene, har slått seg sammen mot oss." Josva 10,6.
 
Det er alltid fordeler å være på lag med noen, særlig når en kommer ut for situasjoner som en ikke klarer å løse uten hjelp utenfra. Vårt land har et forsvar mot eventuelle inntrengere til vårt land, som i den anledning knytter bånd til andre land, som går ut på å hjelpe hverandre i krigssituasjoner. En for alle og alle for en. Alliansen kalles NATO. USA er å regne som storebror i dette laget. Hvert år har landene felles øvelser imot en "tenkt" fiende, og da er vår nabo i øst også våken og følger med på Nato øvelsene og omvendt. I krig forsvarer vi vårt eget område imot fiender som kommer mot oss, og da er det felleskapet som kommer oss til hjelp.
 
Men landet vårt har også sitt eget opplegg i det sivile liv. Vi har landsdeler, regioner, fylker,kommuner ,byer ,grender ,bygder og hjem.
Hverdagene våre er bygget opp på en avhengighet til hverandre. Arbeidsplassene våre er avhengig av at vi er på jobb, i fritiden er vi også avhengig av hverandre med aktiviteter for store og små. Men utviklingen er nå på avveier fra vårt gamle mønster, vi er på vei imot større enheter i landet vårt. Kommunene skal slås sammen til større enheter, fylkene legges ned til fordel for regioner som opprettes. Det er i slike omveltninger dagens drypp kommer inn. "Kom opp til oss så fort du kan, og berg oss og hjelp oss!"
 
Kjemp for alt som du har kjært, død om så det gjelder. Stor,større,størst. De sier det er bedre å være et 0 foran et komma eller etter. Egoismen øker med velstand, som igjen slår negativt ut på fellessamfunnet. Se på sykehussammenslutningene ! Drives de billigere i dag med færre ? Nei, dessverre, pasientene , vi, bare øker og legene må ta etterutdanning fortløpende for å holde seg ajour med sykdommene. Den største sammenslutningen som verden vår har hatt var byggingen av Babelstårnet. Da var folket enig, de skulle til himmels, men skaperen Gud sa stopp . De ble delt og sprett utover jorden etter sitt språk. Idag er vi på full fart inn i et nytt forsøk, vi skal bygge vårt rike uten Gud, Antikristens rike. De samles i større og større enheter på jorden. Gud er hos dem avsatt, men de oppriktige , som fremdeles tror på sin skaper og Jesus hans sønn, øker i tall. Målet til oss som er med i denne enheten er å komme hjem til farshuset vårt. Denne enheten styres av Ånden og intet menneske kan ta æren av dette byggverket. Derfor gidder ikke folket i landet vårt å engasjere seg i kommunesammenslutninger , de vet at det nytter ikke å strebe imot. Komme skal det , riket som falt, men som igjen skal komme opp med Føreren . Heldigvis da går det mot en ny og endelig reform , Guds fullkomne rike . Valget for Ola og Kari er hvilket rike velger du ? Velg rett og velg i tide.
 
"Da talte de med hverandre, de som frykter HERREN. Og Herren lyttet og hørte det. For hans åsyn ble det skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og høyakter hans navn.!" Malaki 3,16.
 

"Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem." Esek 36,27

Hvilken dag det skal bli når min Jesus jeg får se, ja, hvilke underbar dag det skal bli!

- I dagens drypp sier Herren til sitt folk, at han vil gi sin Ånd inne i dem, men ikke nok med det, han vil også gjøre det slik, at folket følger hans bud og holder hans lover og gjør etter dem.
Hvilken tilstand opplever vi å få da? Jo, da opplever vi å få en gudgitt tilværelse, hvor det daglige livet vårt er i Herrens hånd.
- Kunne du tenke deg å få "innlagt" Guds Ånd i ditt legeme med de følger dette ville medføre for deg?
I begynnelsen på 1900 tallet fikk de første husholdningene i vårt land innlagt strøm i sine boliger. Dagbladet brukte da overskriften "Moderne Mirakler" i beskrivelsen av en elektrisk utstilling i Kristiania (Oslo) i 1908:

"Man staar ligeoverfor en helt moderne Kraft, som rykker suverent og skinnende inn i alle gamle Forhold. En uendelig Energi, der øser af selve Naturen - en Ild, der ikke hurtig og brutalt fortærer sin Næring, men som holder sig straalende og let i det usmeltelige Metal. Det hele er som et moderne Mirakel. Tenk å få lys bare ved å skru på en bryter, det ga assosiasjoner til det store mirakelet i 1 Mosebok: "Det skal bli lys! Og det ble lys."

De av menneskene som var åpne for fornyelser, de fikk innlagt strøm så snart de kunne. Men de fleste var skeptiske til denne nye "kraften" som var kommet. Noen mente det var Satan som nå regjerte i husene. Tenk å koke kaffekjelen ved å sette den på en plate og så skru på en bryter, så koker vannet etter noen minutter. Den gamle grua og ovnene hvor en brukte brendsel til å få kaffekjelen til å koke ble omsider utgått.

Pinsedagen i Jerusalem , 50 dager etter Jesu himmelfart, kom kraften, Den Hellige Ånd, over menneskeheten. Dagens drypp ble oppfylt for Guds folk, jøder og hedninger , og alle dem som tok imot Kraften fra det høye, fikk en ny fødsel i sitt liv. Senere har dette tilbudet fra Gud vært tilgjengelig for menneskene, men mange mener som når strømmen kom til oss i husene : "Dette er ikke fra Gud, det er den ondes verk!".
I dag ler vi av deres uvitenhet, men hvorfor bruker ikke alle kristne "kraften" som er innlagt i dem? Det er bare å koble til "kraften", så vil det bli som det står skrevet i Johs 7,38:

"Den som tror på meg,som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann."

"Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den! Å, Herre, gi frelse, å, Herre, la det lykkes!
Velsignet være den som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus." Sal 118,24-26.

En broder i Herrens vingård skriver :

Vi går nå inn en spesiell tid, der mye blir satt under press. Det som ikke er født fram av den allmektige Gud kommer til å rystes. Flere riker vil få store og umulige situasjoner å hanskes med. Det er kun Guds rike som vil bestå. - - Verden vil komme til Guds folk og rope, kan dere hjelpe oss. Jesus er løsningen på alle problem. All visdom og kunnskap er skjult til stede i Han. Det er nettopp det verden blir i behov av fremover.
Det er viktig at vi som tror på Mesteren gjør oss tilgjengelige for Den Hellige Ånd og de som roper på hjelp. Vi troende har vært altfor anonyme der ting blir avgjort. Vi har vært opptatt av gudstjeneste og pleie vårt eget liv i menighetene. Vi har tatt imot det som kunne passe inn i vår forståelse av liv. Vi har vært gode hørere, men dårlige gjørere. Vi blir mange ganger oppfattet som de svake taperne, som holder seg for seg selv inne på bedehusene.

 - Vi er altfor anonyme i samfunnet. Jeg tror mange av oss har misforstått vårt kall, eller ikke sett det. Vi har alle fått en livsoppgave fra Mesteren, den fikk vi, da vi var et foster i mors mage. Herren forventer at vi skal gjøre Hans planer og gjerninger synlige i samfunnet, ved å bruke de gaver og talenter Han har gitt oss. Vår oppgave er å bringe Jesus ut til folket, så er spørsmålet, hvor finner vi folket? Er det de som vi treffer på møtene, hvor de troende samles?
- Jesus er vårt forbilde og Han sa at vi skal gjøre de samme gjerninger som Han gjorde. Derfor brukte Jesus mesteparten av sitt liv på jorden, der menneskene var i sitt daglige liv. Han sa også til sine disipler, følg Meg så skal Jeg gjøre dere til menneskefiskere. Vi er satt til å være hode ikke hale.

Året 2016 blir et år hvor Herren strekker ut sin hånd og djevelens gjerninger blir avslørt.

"Men du menneske, dine landsmenn som snakker sammen om deg ved murene og i døråpningene, de sier til hverandre: «Kom, så skal dere få høre hva det er for et ord som kommer fra Herren.» Så går mitt folk til deg i flokk og følge, setter seg foran deg og lytter til dine ord; men de lever ikke etter dem. Det er løgn i deres munn, og de trår etter urett vinning." Esek 33,30-31

"En mann stod fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn.  Han kom for å vitne; han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham.  Det var ikke han som var lyset, men han skulle vitne om lyset." Joh 1,6-8.

Vi bruker ofte dette uttrykket : Gud bruker hvem han vil!  Inneforstått, Gud er ikke avhengig av hvem menneskene synes passer best inn i hans planer. Gud hadde planlagt fra tidens morgen at en dag skulle syndefallet i Edens hage gjenreises. Hvem kunne ta på seg en slik oppgave? Jo, en uten synd. Valget ble Guds egen sønn, han var villig til å fornedre seg selv til å bli et menneskebarn. Han ble født av et menneske, men ble unnfanget i hennes liv ved Den Hellige Ånd. En engelen forklarte Maria som fikk oppgaven av Gud til å føde hans sønn til denne jord slik:

«Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn." Luk 1,36

Før Jesus begynte å virke i Israel kommer dagens drypp inn. Gud hadde tatt ut et ektepar til å føde  fram en sønn som skulle vitne om lyset, dvs om Jesus, Guds sønn. Oppgaven til Johannes var å føre mange i Israel tilbake til Herren deres Gud.  Han skulle være en forløper for Herren Jesus og ha samme ånd og kraft som profeten Elia hadde, dessuten skulle han vende fedrenes hjerter til barna og gi de ulydige det sinn som rettferdige har, og gjøre folket vel forberedt for Herren Jesus virksomhet.

Forløperen til Jesus ble Johannes døper, han begynte sin gjerning  i det femtende år av keiser Tiberius’ regjering; Pontius Pilatus var på den tiden landshøvding i Judea, Herodes var landsfyrste over Galilea, Da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, ute i ødemarken.  Dette medførte at  han drog rundt i hele landet omkring Jordan og forkynte at folk skulle vende om og bli døpt for å få tilgivelse for sine synder,  som det står skrevet i boken med ordene av profeten Jesaja:
       
"En røst roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, gjør hans stier rette! Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier skal rettes ut, de ujevne stier bli jevne. Og alle mennesker skal se Guds frelse."

I store mengder drog folk ut til Johannes for å bli døpt av ham, og han sa til dem:
«Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal unnslippe den kommende vredesdom?  Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og kom ikke og si: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan oppreise barn for Abraham av disse steinene.   Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.»

Johannes sa sannheten til landsfyrsten Herodes, som hadde tatt konen til broren sin, som sin hustru : «Det er ikke tillatt for deg å ha henne til hustru.»  Han ville da helst ha drept ham, men var redd folket, som mente at Johannes var en profet. Men senere ble Johannes offer for et løfte som Herodes hadde gitt datteren til konen sin. Datteren danset i et gjestebud som Herodes holdt og i den anledning lovet hn å gi henne det hun ønsket seg. Etter morens befaling ønsket datteren hodet til Johannes på et fat. Johannes ble derfor halshugget og hodet hans ble levert til Herodias datter.

Vi vet at Jesus er hodet for menigheten, vi er hans brud.  Vi hører idag snakk om den "hodeløse" vekkelsen, dvs ingen kan ta æren for vekkelsen som nå er startet på jorden. Det er Jesus som  er hodet , og  det er han som all ære skal ha. Om en sier at Johannes representerer Guds menighet, som mistet "sitt hode", forat Jesus skulle bli alt i alle. For Johannes sa om Jesus : "Han skal vokse, jeg skal avta. "Joh 3,30.

God helg!

"Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, da tilgi ham, for at dere kan få tilgivelse hos deres Far i himmelen for det dere selv har forbrutt.  Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi det dere har forbrutt." Mar 11, 25-26.

En ny uke står for døren! Uken som er gått kommer aldri tilbake, men har en gjort noe som rammes av dagens drypp, så må en få gjort opp saken og tilgi dem som gjorde oss urett. Det nytter ikke å si at jeg kan ikke tilgi noen som forbrøt seg på meg, jeg skulle heller slått vedkommende så hard at han forstod ugjerningen sin.

- I en bok fra virkeligheten skrev forfatteren om sin oppvekst. Hun var kommet opp i 16 års alderen og de bodde nå sammen mor og barna i en liten leighet.
Mor og barn ble slått av faren i huset, derfor greidde de en dag å rømme bort fra faren. Men så skjedde det som mange jenter frykter kan skje, en kveld ble forfatteren overfalt og voldtatt av en beruset og skitten mann. Det skulle vise seg at hun ble med barn og sa dette til moren, men ikke at hun var voldtatt. Moren sa da berre at hun fikk ta sakene sine og dra fra leiligheten deres,om dette kom ut i nabolaget, så ville naboene miste respekten for dem. Hun fikk komme til sin søster som ordnet husrom til henne hos kjente.
- Men da hun kunne tenke over alt som hadde skjedd med henne, så ropte hun til Gud, hvorfor lot du dette skje med meg? I sitt hjerte hatet hun faren sin, moren og ikke minst den mannen som hadde voldtatt henne.
- Hvordan skulle hun komme videre i livet med alle disse "sårene"?  Tilgi dem! Ordene kom fra hennes Gud. Nei, åssen kunne hun tilgi de som hadde gjort henne vondt?
- Men dagene gikk og hun fikk ikke fred før hun "kapitulerte", hun tilga faren,moren og den mannlige voldtektsmannen. Da hun hadde tilgitt dem i sitt hjerte, kjente hun en fred inne i seg som ikke kunne beskrives. Fra den dagen ble velsignelsene mange for henne og hun høstet hva hun sådde.

- Se for deg en situasjon der du er blitt urettferdig behandlet og du hater den som forutlempet deg, du kan aldri tilgi vedkommende før han selv ber om å bli tilgitt.
- Se for deg at Herren kommer og ber deg vise ham en liste over de som du ikke har tilgitt, så ser han på listen din, men så trekker han frem en liste over dine feiltrinn i livet overfor ham. Så sier Jesus : Vi gjør en gjensidig avtale oss imellom : Du tilgir alle dine på listen din og jeg tilgir alle dine synder som jeg har på listen min. Nekter du å tilgi dem, så nekter også jeg å tilgi dine synder.

- Det er faktisk det dagens drypp handler om. Vi kommer ikke inn i himmelen med uoppgjort synd, derfor tilgir jeg mine , som igjen utløser Guds tilgivelse for mine synder.

"Så gikk Moses tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull. Å, om du ville tilgi dem deres synd! Kan du ikke, så stryk meg ut av boken som du skriver i!» Da svarte Herren: «Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok." 2 Mos 32,31-33.

"Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære. Men til den lovløse sier Gud: Hvorfor står du og ramser opp mine bud og tar min pakt i din munn? Du har jo hatet formaning og kastet mine ord bak deg." Salme 50,15-17

 

Ja, her sier Herren at vi kan kalle på han på nødens dag, som igjen vil føre til utfrielse for oss som kaller på ham.
Virker det slik at Herren hører oss når vi roper til ham i nøden, da vi ikke vet ut eller inn av en situasjon?
Herren hører oss og frir oss ut fra nøden, men da vil også han ha æren for sitt verk.

Men den som ikke hører på Guds ord, men regnes som lovløs, han kan ikke regne med å få svar på sitt rop.
Hvorfor? Herren gir selv svaret : "Du har jo hatet formaning og kastet mine ord bak deg."

 

"Jeg er Herren, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til andre, min lovsang ikke til gudebilder." Jes 42, 8

I samme stund jublet han i Den Hellige Ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er uten Faderen, og ingen vet hvem Faderen er uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.» Luk 10,21-22.

Vi synger "Det er jubel og fryd i min sjel..."
- Kan du se for deg Jesus jublende i Den Hellige Ånd , hvor han priser Far, sin himmelske og jordiske Herre.
- Denne jublende lovprisningen fra Jesus kom etter at hans disipler hadde vært ute på sin "selvstendige misjonsturne" uten Jesus med seg. Men Jesus hadde gitt dem fullmakt til å helbrede de syke som var der, og så skulle de si: «Guds rike er kommet nær til dere.» Men når de kom inn i en by og de ikke ville ta imot dem, så skulle de gå ut på gatene og si til dem:  «Selv støvet vi har fått på føttene i byen deres, skal dere ha; vi børster det av oss. Men det skal dere vite: Guds rike er kommet nær.»

-Disiplene kom jublende tilbake til Jesus med følgende rapport : «Herre, til og med de onde ånder adlyder oss når vi nevner ditt navn!»

Jesus hadde nok fulgt med dem i sin ånd for han svarte dem slik:

«Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Ja, jeg har gitt dere makt til å trå slanger og skorpioner under fot og makt over alt fiendens velde, og ingenting skal skade dere. Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at dere har fått navnene skrevet i himmelen.»

I dag er det vi som tilhører Jesus, som er hans disipler, og som har fått følgende fullmakt av Jesus:

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Matt 28,19-20.

"En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»  Luk 14,15.

Bakgrunnen for gjestens uttalelse kom fra Jesus en gang  han var gjest hos en rådsherre som var fariseer og da sa han også et ord til ham: «Når du skal ha gjester, enten til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger og rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få igjen for det når de rettferdige oppstår.»

- Etterpå sa Jesus: "Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og  han innbød mange." Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte:
-
«Kom, nå er alt ferdig!» Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre.
En sa:
«Jeg har kjøpt et jordstykke og må ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.»
En annen sa: «Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.»
Og en tredje sa: «Jeg har nettopp giftet meg, så jeg kan ikke komme.»

Tjeneren kom tilbake og fortalte dette. Da ble hans herre harm og sa til ham: «Gå straks ut på byens gater og streder, og hent inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.» Snart kunne tjeneren melde: «Herre, det er gjort som du sa, men det er ennå plass.»
Da sa herren til tjeneren: «Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få være med i mitt gjestebud.» (Jfr Luk 14,16-24)

- Jesus kom til sitt eget folk, jødene, og tilbød dem evangeliet, det glade budskapet, men de takket nei, de korsfestet ham. Hele folket ble innbudt til et seiersmåltid i Herrens vingård sammen med sin mester Jesus, men alle var opptatt med sin egen tolking av skriftene. Nei, de kom ikke ham i møte , han var ikke Messias. Senere har mange jøder tatt imot Jesus som Messias og de øker i antall for hver dag.
- Etter seieren på Golgata kors kom tilbudet om frelse for oss hedninger også, og mange har tatt imot frelsen i Jesus navn, men ennå er "huset" ikke fullt, derfor i dag om du ufrelste venn hører hans røst. Så reis deg å kom inn til "gjestebudet" før Jesus stenger døren og festen begynner.

Så sier han til meg:

«Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.» Åp 19,9.

"Jeg takker alltid Gud for dere, for den nåde han har gitt dere i Kristus Jesus.  I ham har dere fått en rikdom på alle gaver, både tale og kunnskap;  vitnesbyrdet om Kristus har da også fått sikkert feste hos dere." 1 Kor 1,4-6.

Jesus sa til sine disipler ved sitt synlige avslutningsopphold i Israel :

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn  og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matt 28,19-20.

Dagens drypp forteller oss hva vi kristne har fått i Kristus. Først og fremst har vi blitt født på ny, Jesus er blitt vår frelser. I ham har vi fått en rikdom på alle gaver, både i tale og  i kunnskap. Vi tror at Gud er til og at han sendte sin sønn Jesus Kristus til jorden for å ta vår synd på seg. Han var syndfri, men ble dømt som en forbryter og ble korsfestet. Han oppga sin ånd idet han ropte ut: "Det er fullbrakt!"

Siden den dagen er mange kommet til troen på Jesus og at han er Guds sønn. Allikevel er det mange i dag som står fram og sier : Det finnes ingen Gud!  De kaller seg ateister og benekter Guds eksistens, andre kaller seg en ateist fordi de ikke TROR på Gud. Men dersom man ikke TROR på Gud, ligger det kanskje i kortene at man ikke utelukker Guds eksistens.

Det fortelles om en lærer som så det som sin oppgave og fortelle sine elever om at Gud finnes ikke. I hver religionstime benyttet han sin anledning til å gi uttrykk for sitt syn på en Gud.
En dag han stod foran elevene i en av klassene fortalte han dem at i dag ville han bevise at Gud ikke eksisterer.  Han holdt et egg i den ene hånden og fortalte at han nå ville kaste dette egget mot golvet, slik at det ble knust. Da vil dere alle se at Gud bare ikke finnes. En kristen elev rekker opp hånden og spør om han kan få be en bønn før læreren kaster egget i golvet?
- Ja, det kunne han gjerne få gjøre.
- Eleven bad : "Kjære Gud om egget skulle knuses, så ber jeg om at læreren må falle død om."

Læreren kastet aldri egget i golvet.
- En ny uke er startet og mennesker blir født til verden, andre dør bort fra denne verden. Humanisten gir de etterlatte en gravferd med en verdig markering av livets slutt, med minnestund, fritt for kristent innhold, men med fokus på avdøde. Livet for den døde er opphørt for tid og evighet tror humanistene. Men hva tror vi kristne, jo, Jesus fortalte en gang om to menn som levet på jorden. Den en var rik og den andre var fattig, men så en dag sluttet hjertet deres  å slå og kroppen lå der død.  Så avslutter Jesus med hva som deretter skjedde med de to mennene:

"Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Da han slo øynene opp i dødsriket, hvor han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus ved hans side. Han ropte: «Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.» Abraham svarte: «Husk, mitt barn, at du fikk dine goder mens du levde, og da fikk Lasarus det som var vondt. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Og dessuten er det en dyp kløft mellom oss og dere, slik at ingen kan komme herfra og over til dere, om de så ville, og ingen fra dere over til oss.» Da sa den rike: «Så ber jeg deg, far, at du sender ham  til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinens sted.» Men Abraham sa: «De har Moses og profetene; de får høre på dem.» Han svarte: «Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.»  Abraham sa: «Hører de ikke på Moses og profetene, så lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.» Luk 16,22-31

Jesus døde selv og stod opp igjen synlig etter 3 dager, han dro hjem igjen til sin Far i himmelen, vår  Gud. Tror vi som lever evangeliet om Jesus, eller er du vantro som den rike mannen var før han døde?

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. " Joh 1,12.

Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg hva du har i huset.» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en krukke med olje.»  2 Kong 4,2

Vi nærmer oss ukens slutt og da er det vanlig for mange av oss å handle inn husholdningsvarer etc for kommende uke. Da er det en må se etter hva en har i huset, slik at en kan supplere med innkjøp av manglende varer. Profeten i dagens drypp hadde kommet til en enke fordi hun var kommet oppi en håpløs situasjon, hun manglet penger til å løse ut en gjeld. Nå stod barna i fare for å bli treller til den som enken skylde penger til. Profeten var handlekraftig i sitt arbeid og sa til enken:

«Gå ut til alle grannene dine og be om å få låne kar, så mange tomme kar som du kan få tak i. Så skal du gå inn og stenge døren etter deg og sønnene dine. Hell olje opp i alle disse karene, og sett dem bort når de er fulle!»

Enken gjorde som profeten hadde sagt til henne. Hun stengte døren etter seg og sønnene sine. De bar karene bort til henne, og hun helte olje opp i dem.  Da karene var fulle, sa hun til en av sønnene: «La meg få enda et kar!» «Det er ikke flere,» svarte han. Da holdt oljen opp å renne. Og enken gikk og fortalte dette til profeten. Han sa til henne: «Gå og selg oljen, og betal gjelden din! Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»

Hvordan er situasjonen i "dette verdens hus" i dag. "Verdensdataen" sa at kl 16.43 2.juni 2016 så var verdens befolkning 7.426.698.434 mennesker, hvorav
769.648.459 er underernærte mennesker,1.626.118.155 er overvektige, sykelig overvektige 653.273.672 og denne dagen var 23.000 mennesker døde pga matmangel.

En familie i vårt land tok dagens drypp bokstavelig, de hadde ikke nok penger til å møte utfordringene med. Da satte de seg ned og sa til Herren, "her ser du alt vi har i huset vårt."

En stille forventning fylte deres hjerter, "Og nå, hva skal jeg vente på, Herre? Mitt håp står bare til deg." Sal 39,8  

 

Før dagen var gått ble "de tomme karene i huset oppfylt".

Ukens pengebehov var dekket fra en kant de ikke ventet å få mer hjelp fra, men som giverparet sa : "Vi har snakket sammen om dette og kom fram til at vi får ingenting med oss den dagen vi dør, så derfor er det bedre å gi til dem som trenger det nå."

Se til hva du har i huset og fremfor alt få ut "urent gods", det fører bare til armod og forbannelse.
 
"Gi ham villig og vær ikke ergerlig når du gir! Da vil Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og alt du foretar deg. 11 Fattige vil det alltid være i landet. Derfor byr jeg deg: «Lukk opp hånden for din bror, for de nødlidende og fattige i ditt land!» 5 Mos 15,10-11.

God helg i Herrens vingård!

"Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og verne den. Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig dø. 1 Mos 2,15-17

Bibelen sier at Kristus er kommet for å gi oss en stor gave, nemlig å "utfri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid" Heb 2,15.  Døden for menneskene kom ved syndefallet i Edens hage, da Eva spiste av forbuden frukt, nemlig kunnskapens tre.

Forfatter Åsa Molin skriver noen visdomsord :

"Hvis man begynner å nøste opp sin egen misunnelse,gjerrighet,selvviskhet, mistenksomhet, materialisme eller noe annet av det som Bibelen kaller for synd, så merker man at alt trives og har sitt utspring i frykten for døden. ..Frykten gjør at vi krampaktig klamrer oss fast til livet. Vi hamstrer penger, opplevelser og framgang som om selve tyngden av alt vi gjør og gjør, kunne holde oss igjen i livet. Frykten for døden er selve roten, og det er der vi må sette inn støtet, eller rettere sagt, la Gud sette inn støtet, for å dra opp frykten med hele sitt rotsystem."

Fra forskningsmiljøene leste jeg  en artikkel fra NTNU. 28.12 2011.

"Kirkegjengere har lavere blodtrykk, viser Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Betyr det at det er sunt å tro på Gud?

En gruppe forskere lurte på om det var noen sammenheng mellom religiøsitet og helse. De ble overrasket da de fant en klar sammenheng mellom kirkegang og lavere blodtrykk hos både kvinner og menn.

- Vi fant at jo oftere HUNT-deltakerne gikk i kirken, jo lavere var blodtrykket deres, selv når det ble kontrollert for ei rekke andre mulige forklaringsfaktorer, sier stipendiat Torgeir Sørensen fra Menighetsfakultetet og Religionspsykologisk senter i Sykehuset Innlandet.

- Cirka 40 prosent går ukentlig til kirken i USA, mens det tilsvarende tallet i Nord-Trøndelag er fire prosent. Derfor forventet vi egentlig ikke å finne noen sammenheng mellom kirkegang og blodtrykk i Nord-Trøndelag.

- Funnene er imidlertid nesten identiske med de som tidligere er rapportert fra USA. Det ble vi overrasket over, sier Sørensen."

"O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!" Rom 11,33.(1930)

"Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?»  Hoffmannen hadde lest i skriften følgende:

"Da han var fornedret, ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle om hans ætt?
For hans liv er tatt bort fra jorden."

 

Filip begynte så å tale ut fra dette skriftstedet og forkynte for ham evangeliet om

Jesus .Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» Filip sa da til hoffmannen at hvis han trodde av hele sitt hjerte, så kunne det skje. Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.»  Utfra den bekjenneslen  stanset han  vognen , og begge to steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham. Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, men hoffmannen så ham ikke lenger. Men han fortsatte lykkelig på sin reise videre hjemover.

 

Dåpen er en god sammvittighetspakt med Gud, slik som Arken ble redningen for Noah og hans familie, 8 i alt. De ble reddet fra syndefloden, men hele menneskeheten som da bodde på jorden druknet. Kun 8 sjeler gikk inn i Arken, de reddet seg fra døden.

Jesus er vår Ark i dag, han er vår redning for tid og evighet. Jesus døde for oss, slik at vi kan leve i Ham, akkurat som Noah med sine 7 kunne overleve i Arken.

Døren til Arken er ennå åpen, men når den lukkes kan den aldri mer åpnes før Jesus åpner den som Kongenes konge og Herrenes herre.

 

"og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!" Fil 2,11

«Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. Og Herren Gud gav mannen dette påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen.  Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» 1 Mos 2,15-17.

Gårsdagens drypp ble litt "dommedagsprofetier" syntes en "bare en drypp" venn og skriver: 

"Nei jeg synes dette er for bastante påstander Halvorsen. Jeg tror alle mennesker som ikke har fått sjangs til å bli kristne får en mulighet senere.
Og jeg tror Herren har flere rom for ulike kulturer og andre for oss fremmede religioner. Hadde jeg f.eks. vært født i Thailand hadde jeg vel antagelig vært en troende Hinduist. Dette synes jeg er dommedagsprofetier vi ikke kan stå for: 
"Men hvor lenge er du et barn som hører Guds rike til? Ja, i vårt land er en myndig når en er 18 år, da bestemmer en selv det meste. Men Bibelen følger ikke våre lover her, men ----- «Kom deg vekk, din fleinskalle! Kom deg vekk, din fleinskalle!» Da snudde han seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Brått kom det to bjørner ut av skogen, og de rev i hjel førtito av barna." 2 Kongebok 2,23. .........
«Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskenes skyld; for menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik som jeg nå har gjort det." (delvis sitat hentet fra gårsdagens drypp)
- Jeg synes det er best å refere hva Jesus har sagt oss. Med hilsen om en god dag og takk for mange gode Drypp ellers."
-
En annen "bare et drypp" venn og skriver :
"Mange takk for de ord du sendte i dag, stå på og vær frimodig og sterk i Herren. Må din ånd, sjel og legeme være i topp stand."

"Det var under krigen. Jeg ble utnevnt til offiser i general Mannerheims hær. Det var en skrekkelig tid. Vi beleiret en by som var tatt av ”de røde”, og vi erobret den. En flokk ”røde” fanger ble overlatt til min varetekt. Sju av dem skulle skytes ved soloppgang mandagen etter. Jeg glemmer aldri den siste søndagen. De sju dødsdømte oppholdt seg i byens rådhus.... (En av fangene Koskinen var kristen og en medfange sier :)"Du har rett, Koskinen, sa endelig en av hans kamerater. –Bare jeg visste om det var nåde også for meg. Men disse hender har utgydt blod, og jeg har spottet Gud og trampet på alt som er hellig. Nå vet jeg at det finnes et helvete, og at det er på dette sted jeg hører hjemme. Han sank ned på gulvet med fortvilelse malt i sitt ansikt.
- Be for meg, Koskinen, stønnet han. –I morgen skal jeg dø, og min sjel er i djevelens hender!
- Og så lå da disse to røde på sine knær og ba. Det var ingen lang bønn, men den åpnet Himmelen for dem begge. Og vi som var vitne til det, glemte vårt hat. Det smeltet bort i det himmelske lysskjær; for her søkte to menn som snart skulle dø, forsoning med sin Gud. En dør inntil det usynlige sto på klem, og vi var betatt av synet. La meg fortelle i korthet at da klokken ble fire hadde alle Koskinens kamerater fulgt eksempelet, og var begynt å be. Ingen kan beskrive den underlige atmosfære. Noen satt på gulvet, noen satt på trebenker, noen gråt stille, andre samtalet om åndelige ting. Ingen av dem hadde en Bibel, men Ånden talte til dem. Så begynte noen å tenke på dem der hjemme, og det ble en ivrig skrivetime. Det ble bekjennelser og tårer i disse brevene. Natten hadde nå nesten gått og det grydde av dag. Ingen hadde blundet et øyeblikk. ....Jeg hadde møtt Kristus i noen av Hans nyeste disipler, og jeg hadde sett nok til å forstå at jeg måtte bli Hans, og at krigen var slutt for mitt vedkommende." (Sitat fra en bok ”..men så kom Gud.")

"Og mange av dem som sover i jorden, skal våkne opp, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky. Da skal de forstandige skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd skal skinne som stjernene, evig og alltid. Dan 12,2-3

Vi begynner en ny uke med nye muligheter. Med Jesus i hjerte har vi Ånden som pant inntil forløsningsdag, slik Paulus skriver i Ef 4,30: "Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til forløsningens dag."

De som dør uten Jesus Kristus i sitt liv, ender i Helvete, mens de som dør sammen med Jesus Kristus ender i Himmelen. Alt for mange mennesker tror at det å dø er det samme som å slutte å eksistere. Men det er først etter døden at det virkelige livet begynner, det evige – enten lever en i Guds herlighet eller i evig fordømmelse og skam, jfr dagens drypp. Det er derfor vi som mennesker på jorden må ta valgene selv, hvor en vil tilbringe evigheten – valget har en akkurat nå. For vi vet ingenting om livets jordiske lengde, derfor bør en være forsiktig med å avvise Guds nådetid. Ønsker en å tilbringe evigheten i Helvete eller i Himmelen i Guds nærvær? Valget er mitt og ditt.

Vi er mange mennesker i dag som forkynner evangeliet, og advarer menneskene, og formaner dem til å omvende seg. Den eneste som kan frelse deg og meg er Jesus, som i dag sitter ved Gud Faders høyre hånd, klar til å redde deg fra evig fortapelse. Peter sier i Apgj.4,12:
”Det er ikke frelse i noen annen. For det er heller ikke noe annet navn under Himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst”.

Vi vet at barna hører Guds rike til uten å velge selv, for Jesus sier i Matt 19,14:
«La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.»

Men hvor lenge er du et barn som hører Guds rike til? Ja, i vårt land er en myndig når en er 18 år, da bestemmer en selv det meste. Men Bibelen følger ikke våre lover her, men den sier deg at dersom et barn kan skille mellom godt og ondt – og de velger ikke å gjøre det gode, det som Jesus har lært oss – så kan også de havne borte ifra Gud. Profeten Elisja opplevet å bli forbannet av smågutter på sin vandring fra Jeriko og opp til Betel. For mens han gikk på veien til Betel, kom der noen smågutter ut av byen. De gjorde narr av ham og ropte:
«Kom deg vekk, din fleinskalle! Kom deg vekk, din fleinskalle!» Da snudde han seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Brått kom det to bjørner ut av skogen, og de rev i hjel førtito av barna." 2 Kongebok 2,23.

Disse barna hadde lært forskjellen på ondt og godt , for menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av , sier Herren, jfr.1 Mos 8,21:

«Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskenes skyld; for menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik som jeg nå har gjort det."

"For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars og de hellige englers herlighet." Luk 9,26.

Er vi blant dem som skammer seg av Jesus Kristus og hans ord? Dagens drypp forteller oss at Jesus vil skamme seg over de som skammet seg over ham , når han kommer i sin Fars herlighet.

Det er på tide å løpe mot Gud, inn til Hans nærvær og søke Hans frelse. Ikke søk etter en menighet som får deg til å føle deg bra – se etter en menighet hvor Guds Ånd driver deg til omvendelse fra all din synd! Det er på tide med en dyp omvendelse – tid for å rope ut til Herren og løpe til Jesus. Hvis du fortsatt lever i synd, så er du i fare, for Bibelen sier at Jesus vil komme som en tyv om natten (1Tess. 5,2). Er du forberedt eller ikke?

Jesus sier i Matteus 7,13-14: "Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den.  Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den."

-Se for deg disse to veiene.

På den brede veien ser du et utallig antall troende, de bærer med seg til og med bibler. Noen ber og andre synger lovsanger. Men så tar den smale veien og svinger til høyre, men de kristne fortsetter bare rett framover mot fortapelsen. Åssen kan kristne gå videre på den brede vei uten å svinge av til høyre på den smale veien?

De  har et dobbeltliv – de lever to liv. De lever ett liv når de er i Herrens hus, og et annet når de er i sitt eget hus.

Ja, men de priser jo Jesus navnet på veien som de går?  Ja, og til og med når de roper, gråter og sier fine ting om Jesus eller Gud, så er allikevel hjertene deres fylt med hor, fylt med ondskap, fylt med løgner, fylt med bedrag, fylt med hat, fylt med bitterhetens røtter, fylt av onde tanker.

Det står skrevet i Skriften:

"Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje." Matt. 7,21.

Ha en ransakende helg innfor Herrens åsyn!

"Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere. " Rom 5,8

Lena Nartovska besøkte Norge for første gang for 20 år siden (1995). Sommeren 2015 dro hun til Norge for tolvte gang, denne gang sammen med datteren sin Sofia. Sammen  reiste de i flere uker med Håkon Fagervik og holdt møter. Lena opplevet en forandring i hennes liv, som begynte den dagen da hun mistet et barn i magen.
Det startet en tøff tid for henne. Gang på gang ropte hun til Gud, og hun kjempet med depresjon, inntil hun en natt opplevde noe som forandret hele livet hennes:
- Hun hørte en stemme som sa: ”Lena, hvorfor gråter du? Jeg er den allmektige Gud og jeg vil tale til deg.” Da begynte hun å lure på om hun var blitt gal siden hun hørte en stemme i rommet som sa til meg: ”Nei, Lena, du er ikke gal. Det var ikke min vilje at du mistet barnet ditt, for jeg er den som gir liv.”

- Da stemmen sa det, fikk Lena se inn i Himmelen, og der så hun mange barn som alle hadde mistet livet i mors mage. Plassen var fylt av friskt gress, og barna lekte og priste Gud. Så kunne hun se sitt eget barn, og hun gjenkjente med én gang at hun lignet på sin eldre søster.
"Hvor er mammaen min," kunne hun høre at barnet sa til Jesus. "Det er ikke hennes tid enda," svarte Jesus. Så talte Gud til Lena igjen.
- Han sa til meg: ”Alle dine tårer vil bli til perler, og jeg vil gi deg flere barn enn du kan tenke deg”, forteller Lena.

Fra neste morgen av opplevde Lena en spesiell salvelse til å ta seg av barn, og hun merket at mange barn samlet seg rundt henne. Etter en tid begynte hun å arrangere barneleirer, men den første store omveltningen skjedde litt senere.
- På den tiden var hun musikklærer, og en av elevene var svært tynn, alltid sulten og gikk i forferdelige klær. Hun spurte flere ganger, allerede fra første dag: ”Kan du bli min mamma?” Lenas hjerte ble knust for denne jenta. Hun dro på besøk til familien, og møtte foreldre som var fullstendig ødelagt av alkohol. Jenta hadde en søster som også desperat trengte hjelp. Lena sørget for at foreldrene fikk plass på rehabiliteringshjem, men de rømte etter bare fire dager. Til slutt tok sosialkontoret disse barna med seg til et barnehjem, og der var de i omtrent ni måneder. Etter en lang periode med papirarbeid og godkjenning fra sosialkontoret var alt klart for at disse to jentene kunne flytte inn til familien Nartovska.

- Lena syntes det var som å komme hjem fra fødeklinikken. På en dag hadde jeg fått to nye barn!

Da de hadde levd som en fembarnsfamilie i fire år, fikk Lena en telefon fra sosialkontoret. De spurte om hun kunne tenke seg å ta inn fire nye barn, alle fra samme familie. Deres mor var alkoholisert og faren var narkoman, og de vokste opp i et voldelig hjem. Uten å nøle svarte hun ja, og fire flotte barn flyttet inn i hjemmet hennes. Etter en måned ringte sosialkontoret igjen, og spurte varsomt om hun kunne ta imot ett barn til, da de visste at barna hadde det godt hos Lena. Dette barnet, Yvonne, slet med funksjonshemning. Hun ble tidlig solgt til sigøynere for å tigge for dem. Da hun nektet å tigge ble hun både slått og kuttet med kniv og selv-følgelig skulle de ta imot henne også! Yvonne hadde en søster, og hun ønsket så inderlig at de måtte finne henne. Sosialkontoret og politiet fant foreldrene, som også hadde flere andre barn, men foreldrene nektet å kalle henne for sin egen datter. Viktoria fikk da bli barn nummer elleve i Lenas familie.

- Det betyr ingenting at de ikke er barn av mitt blod. Lena sier de er en familie på grunn av Jesu blod. Med elleve barn er det ikke vanskelig å se for seg at hverdagen består av mange utfordringer, men Lena er tydelig på at det er Jesus som er hennes store styrke i hverdagen.

- Noen ganger er det tungt, og min kjærlighet er begrenset, men da blir Hans kjærlighet i meg så mye større! Han tar imot meg med alle mine problemer, så hvordan skal jeg ikke kunne ta imot dem med sine problemer?, sier Lena. Storesøster Sofia er begeistret over å være en del av en slik familie og hun føler at alle disse er hennes egne søsken.

Historien deres er et tydelig vitnesbyrd om kjærlighetens kraft, og hvordan Gud kan vende en håpløs situasjon til en rik velsignelse. Lena er krystallklar på hvem som skal ha æren for det hele.

- Jesus er den beste i mitt liv. Det er Han som har gjort dette.

 (Kilde: Vekkelsesrapport (oktober-november 2015). Levanger: Nordic Harvest Mission. (Sorgen ble snudd til velsignelse. Jeg vil gi deg flere barn enn du kan tenke deg, av Herman Frantzen.)

"Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere drar land og strand rundt for å vinne en eneste tilhenger, og når dere har klart det, gjør dere ham til en som fortjener helvete dobbelt så mye som dere selv." Matt 23,15

Hva blir resultatet når en får seg mange tilhengere til å komme til tro på frelseren Jesus Kristus?  Jo, den som leder flokken kan falle i  den grøfta med å lære dem ubibelsk lære, som igjen fører til fall for alle medlemmene,
når den dagen kommer at løgnlæren blir avslørt. David Wilkerson som skrev i 1973, boken Visjoner ,om Guds dom over Amerika, den falske lykke og velstandsforkynnelsen og over ting vi i dag ser skje like for våre øyne.  Budskapet ble  gitt over TV til seerne  i et Amerika som ikke lyttet særlig etter det alvorlige budskapet.

En kjent kristen mann som drev da TV virksomhet i USA ble advart av Wilkerson , men valgte selv å ikke å lytte til David Wilkerson’s profetiske advarsler.  I 1987 kollapset virksomheten hans,da det ble offentlig kjent at tv-evangelisten hadde hatt seksuell omgang med en kvinne, og deretter kjøpt hennes taushet for givernes penger. Skandalen var et faktum og  mannen som selv levde et liv i sus og dus på "hjordens" bekostning og nektet å lytte til Wilkersons advarsler ble i 1989 dømt til 45 års fengsel for flere tilfeller av svindel og bedrag og fikk et mentalt sammenbrudd. I  november 1992 ble mannens dom redusert til 8 års fengsel.  Fem år han brukte på å skrubbe toaletter samt å studere bibelen , for så å bli løslatt på prøve. I etterkant av skandalen og fengselsoppholdet har mannen tatt avstand fra sine tidligere læresetninger om at kristne skal leve i velstand .Han  lærte at virkeligheten ikke er slik  hans tidligere "tros og velstandsforkynnelse" proklamerte.

Noen av punktene i Wilkerson bok "Visjoner" lyder:
“1. Økonomisk forvirring
 2. Værforandringer og jordskjelv
 3. En flom av smuss
 4. Det største ungdomsproblemet i framtiden
 5. Forfølgelsesvanvidd”

Noe var allerede under oppseiling dengang boken ble utgitt og er idag oppfylt og resten oppfylles foran våre øyne den dag i dag.

"På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.  Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet." Matt 23,2-3

"Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg det ditt hjerte ønsker!" Sal 37,4

Verset som kommer etter i denne salmen gir oppmuntring om hvordan du skal gjøre for å få dine ønsker oppfylt. Verset lyder slik:

"Legg din vei i Herrens hånd,stol på ham, så griper han inn."

Dagens drypp fikk en kvinne oppleve ubevisst. Hun hadde vært en plass hvor hun så en barnebibel, som hun likte så godt. Den var ikke lenger til å få kjøpt, men da hun hadde søndagsskolesamling for barn, så hadde det vært et funn om hun hadde hatt en slik barnebibel.
- En dag hun kjørte rundt i byen hørte hun Ånden sier til henne : "Kjør opp bak blomsterforretningen her og sving til venstre, så vil du finne et loppemarked der!"

Hun ble litt forundret over Guds tiltale, men gjorde som Ånden sa, og ganske riktig hadde de loppemarked der. Hun ser rundt seg og oppdager en haug med bøker og på toppen av denne bokhaugen lå "hennes" barnebibel. Det ingen kunne oppdrive i bokhandelen, det kunne Gud finne.

Derfor la de små gleder i dag oppmuntre oss til mer å takke Jesus for hans omsorg for hver og en av oss, gammel eller ung.

"Salig er den som gjør det jeg vil,hvert menneske som står fast ved det,så han holder sabbaten og ikke vanhelliger den,og vokter sin hånd fra å gjøre noe ondt." Jes 56,2

"Noen ble steinet og pint, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde det vondt og fikk hard medfart." Hebr 11,37

For noen uker siden sa en lokal, kristen lege som har bodd i Aleppo i Syria gjennom alle grusomhetene der, følgende:

– Nettopp i denne situasjonen tror jeg Herren kaller oss til å bli og hjelpe. Vi vil stå i sprekkene av den nedrevne muren og forsøke å beskytte nasjonen vår. Ingen steder er nøden større enn inne i Syria. I denne situasjonen opplever vi dessuten at åpenheten for evangeliet er større enn noensinne. Krigen har gitt folk en åndelig nød som bare Herren kan lindre.

– Så lenge klinikken kan holdes åpen, vil jeg jobbe for å hjelpe menneskene rundt meg og ære Gud.

– 12. og 13. mai inntok IS-soldatene et område som i stor grad er befolket av alevitter og kristne. Et stort antall menn ble halshugd. Både kvinner og barn ble mishandlet og drept. Noen ble saget i stykker slik vi kan lese om i Hebreerne 11,37.

– Si meg: Hvor er lederne i Vesten? Ban Ki-moon ? EU  ? WHO  ? Andre kristne organisasjoner? Hvor lenge kan vi klare å stå i mot dette? Vi har ikke våpen, og vi smelter som stearinlys.

– Jeg blir for å tjene Herren og nasjonen min. Kanskje møtes vi ikke før vi en dag står foran Herrens trone. Må hans nåde være med dere. (Kilde. Klipp fra innlegg i Dagen 20.5.16)

"Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.......» Luk 23,34

 "Mister du motet på trengselens dag, da har du liten styrke. "   Ordsp 24,10

Herre, øk min tro!

"Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag. Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt. For i håpet er vi frelst. Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser?" Rom 8,22-24.

Dagens drypp omhandler vår forventning om å bli fridd ut fra vårt nåværende legeme, til å få et legeme,slik at vi blir Guds barn helt og fullt. Ja, Paulus sier hvordan dette skal gå til i 1 Kor 15,51-52:

"Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet."

Basunklangens høytid som omtales i 3 Mos 23,24 har en dobbel betydning idet den ser bakover og framover. Når en ser tilbake minnes en Guds skaperverk og at Abraham ofret sin sønn Isak og likeens at Gud en dag vil blåse i en basun for å vekke opp de døde. Denne dagen peker samtidig på opprykkelsen av Jesu brud, da Jesus kommer på skyen, når det lyder støt i den siste basun.
- Det som kjennetegnet denne høytidsdagen var alle gangene en blåser i basuner. På den første dagen i hver måned i den jødiske almanakken blåser en i basunen.
I måneden Tishri blir det blåst i tre ulike serier, der hver serie har 30 ulike blåselyder. Når en kommer helt til slutten av disse basunlydene så kommer den siste basunlyden som heter "Tekiah Gedolah", som visstnok betyr -den siste basunen. Denne siste basunlyden blir høyere og høyere og som igjen er et fint bilde på "når det lyder støt i den siste basun," som Paulus omtaler i 1 Kor 15,51-52.

".......Når hornet lyder, skal de gå opp på fjellet," sier Gud til folket i 2 Mos 19,13. Når den siste basunen lyder, slik som i basunklangens høytid, vil den samme lange basuntonen avsluttes med at vi rykkes opp i skyen for å møte Herren.

Hornet(basunen) som brukes i Israel kalles "shofar" og det er ikke laget av messing som vanlige horn, men de er laget av bukkehorn,og det gir en helt annen lyd enn de basunene vi kjenner til. Bakgrunnen for at den jødiske basunen blir laget av bukkehorn skriver seg fra Abrahams ofring av sønnen Isak, da Gud sende en bukk som Abraham skulle ofre i stedet for sin sønn. Jødene mener at denne bukken er et bilde på Messias, og at hornet skal minne jødene om Guds godhet.

Jødene tror også at bukkens venstre horn var det som ble brukt på Sinai-berget da loven ble gitt. De kaller denne basunen for den første basunen. Det høgre bukkehornet brukes når det skal blåses ved basunhøytiden. For øvrig knyttes alle høsthøytidene til Herrens gjenkomst og basunhøytiden er på en spesiell måte knyttet til bortrykkelsen av bruden.

I Matt 24,36 sier Jesus: "Men den dag og time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen."

Basunhøytiden blir også kalt for den skjulte dagen, eller dagen som ingen vet timen eller stunden på. Denne høytiden begynner alltid ved solnedgangen, når det er fullmåne. For før i tiden kunne ingen si, slik som i dag, når det første glimtet av fullmånen ville vise seg. Derfor skulle det være minst to vitner som skulle gå god og bekrefte at det var sant. Var været dårlig slik at en ikke kunne se fullmånen , så ble høytiden utsatt til senere hvor en kunne se fullmånen klart. Derfor er denne høytiden , en høytid som en ikke kjenner til dagen eller timen på.

Ingen vet dag eller time når Herren henter hjem sin menighet, men akkurat som de tre første av Herrens høytider bokstavelig ble uppfyllt med Jesus første komme igjennom hans død og oppstandelse, og at Den Hellige Ånd kom ned på pinsedagen, da kan vi på samme måte forvente at den femte høytiden også blir det.

"For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord!" 1 Tess 4,16-18.

God helg!

"Se, den som bringer gledesbud,kommer løpende over fjell med budskap om fred. Hold dine høytider, Juda,og innfri dine løfter! For aldri mer kommer voldsmannen mot deg,han er helt tilintetgjort. "Nah 2,1.

I Det gamle testamentet står der om 7 store høytider og som jødene skulle holde, de samme 7 høytidene har også en ny oppfyllelse i Det nye Testamentet.

Hva symboliserer de 7 jødiske høytider i GT i NT?

1. Påsken – peker fram mot Jesu forsoningsdød for hele menneskeheten på Golgata kors.

2. De usyrede brøds høytid (2 Mos 23,15)- symboliserer Jesu død og hans nedstigning til dødsriket

3. Førstegrødens høytid (2 Mos 23,16) - symboliserer Jesu oppstandelse, for Jesus er førstegrøden av dem som er sovnet inn (1Kor 15,20-23).

4. Høsttakkefesten (5 Mos 16,9-12) - Pinsedagen hvor menigheten ble "født" og som består av jøder og troende hedninger.

5. Basunklangens høytid – (3 Mos 23,24)den skulle holdes første dag (söndag) i måneden tisjri, som er den sjuende måneden. Den symboliserer Jesus som kommer ned i himmelrommet for å hente sin menighet.

6. Den stora försoningsdagen(Yom kippur) – 3. Mosebok 23, 26–32 og 25,9), som  symboliserer jødenes åndelige frelse. 

7. Løvhyttefesten  – symboliserer selve 1000 års riket her på jord.

Bibelen er en levende bok , jo mer du leser i den, jo mer forstår en at denne verden ble ikke til av seg selv. Men boken er et levende "leksikon" , som alltid er ajour med sitt innhold. Men forfatteren bak "forfatterne" av boken åpner ikke ordene i boken for oss før vi lærer oss å gå i takt med hans vilje. Tenker på Fader vår-bønnen : Skje din vilje som i Himmelen, så og på jorden!

"Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme.La din vilje skje på jorden som i himmelen.Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld,som vi òg forlater våre skyldnere.Led oss ikke inn i fristelse,men frels oss fra det onde.For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen.

"Så sier Herren, folkets forløser,Israels Hellige,til ham som er foraktet og avskydd av folk,en trell under dem som har makten: Konger skal se det og reise seg,
fyrster skal kaste seg til jorden,for Herrens skyld, han som er trofast,for Israels Hellige, som valgte deg ut." Jes 49,7.

Vi feiret vår nasjonaldag 17. mai og vi er stolte av land,folk,flagg og språk. Disse fire enhetene danner nasjonen Norge/Noreg/Dáru , landet med tre offisielle språk, nemlig bokmål,nynorsk og nordsamiak. Menneskene som bor i landet Norge står sammen om flagget,språkene og menneskets frihet til å tro på hva en vil.

Som en kristen så tror jeg på Guds styrelse også for vårt land. For en som ikke tror at Gud finnes, for han er ikke bevis mulig. For oss kristne som vet at Gud er kjærlighet og at der finnes ikke synd eller feil hos ham, er det nedbrytende å være vitne til flertallets overbevisning i dag, at Guds skaperverk er blitt til av BIG BANG. Men vi vet at den treenige GUD finnes i det frelsende navnet JESUS. Hver den som tar imot og tror på Ham skal bli reddet fra død og undergang.

Dagens drypp er fra profeten Jesaja til sitt folk i Israel. Dette folket jødene ble utvalgt av Gud og de lovet å følge hans lover og forskrifter, men de sviktet Gud gang på gang, ja helt opp til i dag. Men ved Jesu død og oppstandelse ble jødene og hedningene til ett folk, dvs de som vil tilhøre Jesus,og hans kongerike. 

"Stavene som du skriver på, skal du holde i hånden så de ser dem. Du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra de folkeslagene de drog bort til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land. Så gjør jeg dem til ett folk i landet, på Israels-fjellene. De skal alle ha en og samme konge. De skal ikke lenger være to folk og ikke mer være delt i to kongeriker. Da skal de ikke gjøre seg urene mer med avgudene og all styggedommen og med alle sine ugjerninger. Jeg vil berge dem fra alle stedene hvor de levde i synd, og jeg vil gjøre dem rene. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Min tjener David(viser til Jesus,min bem.) skal være konge over dem; de skal alle ha én og samme hyrde. De skal følge mine lover og ta vare på mine forskrifter, så de lever etter dem. Så skal de få bo i landet som jeg gav min tjener Jakob, og som deres fedre bodde i. Både de og deres barn og barnebarn skal bo i det gjennom alle tider, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid." Esek 37,20-23.

Jesus kommer fra Juda-ætten og da vi er "podet" inn på hans tre(ætt), så tilhører vi også Juda-ætten. Jfr. Jesu ord i Joh 10,16 :

"Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.".

Jødene , "grenene som ble tatt bort fra vintreet" skal en dag få se oppfyllelsen av denne profetien:

"Så sier Herren: Jeg bønnhører deg i nådens tid og hjelper deg på frelsens dag. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folket,for at du skal reise landet på fote og skifte ut eiendommer som ligger øde,og si til fangene: «Gå ut!» til dem som er i mørket: «Kom fram!» De skal finne mat langs veiene og beite på alle snaue høyder. De skal ikke sulte og ikke tørste,verken sol eller hete skal skade dem.For han som har barmhjertighet med dem,han skal føre dem og lede dem til kildevell.Jeg gjør alle fjell til farbar vei,mine kongsveier skal bygges høyere. Se, der kommer de langveisfra,noen fra nord og noen fra vest og noen fra Sinim-landet. Fryd deg, himmel, og juble, du jord,bryt ut i gledesrop, dere fjell!For Herren trøster sitt folk og viser barmhjertighet mot de hjelpeløse som hører ham til." Jes 49,8-14.

"Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva som er synd, rett og dom: Synden er at de ikke tror på meg, retten får jeg, fordi jeg går til Faderen så dere ikke lenger ser meg, dommen er at denne verdens fyrste er dømt." Joh 16,7-11.

Vi som menmneske består av : Ånd,sjel og kropp. Paulus sier i dagens drypp:  "Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve."
Hvordan kan vi vite at vi er Guds barn? Jo, sier Paulus, "Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn." Betingelsen for det er at vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.

Så alle Guds barn må regnes som pinsevenner, for ingen kan si at Jesus er Herre uten ved Den Hellige Ånd, så alle som er født på nytt har fått Den Hellige Ånd.
Men dessverre det få som vet om Åndens gaver til oss, men flere kristne lengter etter å bli fylt med den Hellige Ånd, for da flyter det over i vårt indre menneske eller som skriften sier i Joh 7,38-39 :
er
"Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. For Ånden var ennå ikke kommet, fordi Jesus ennå ikke hadde fått del i herligheten.» 

I dag anno 2016 er Ånden tilstede og alle som har tatt imot Jesus i sitt hjerte, har fått Talsmannen - Den Hellige Ånd - med på laget i sitt hjerte.

"Da pinsedagen kom, var de alle samlet. Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne." Agj 2,1-4.

God og seier-rik pinsehelg til dere alle anno 2016 !

"De som lever etter sin syndige natur, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever etter Ånden, er opptatt av det som hører Ånden til. For det mennesker av naturen trakter etter, fører til død, men det Ånden vil, leder til liv og fred. Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det. Slik menneskene er i seg selv, kan de ikke være etter Guds vilje. Men dere er ikke i den syndige natur; dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til. Dersom Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende fordi dere er rettferdige for Gud. Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp, også gi deres dødelige legeme liv ved den Ånd som bor i dere." Rom 8,5-11.
   
Paulus gir en god definisjon på hva det er å være en troende kristen. Han kunne uttale seg sikkert om dette tema, da han selv fikk erfare denne forskjellen med å være i ånden eller å være i legemet. Paulus var jo en lærd mann i de jødiske skriftene, ja, alt det som stod i Det gamle testamemntet, var lagret i hans hjerne.
Men hva med Ånden? Bodde den i Paulus eller Saulus som hans navn var da. Nei, hadde han levet etter Ånden, så ville han ikke forfulgt Jesu disipler. Men det så han som sin hovedoppgave som fariseer å ta knekken på de kristne. Først når han møtte Jesus selv, ble livets arbeidsoppdrag for Paulus forandret. Nå kunne han hjelpe sin medsøsken i Herren og han "ofret" seg selv for å gi ut budskapet om frelsen i navnet Jesus.

Den syndige natur er bare oppatt av det jordiske, det som mennesket omgås hver dag. Snakket du med noen i dag som var opptatt med det himmelske, det som venter oss når vi forlater denne jord?  Vi blir ikke bare til jord igjen om vi dør med våre kjødlige legemer, nei, da reiser våre ånder hjem til himmelen, til Guds himmel, hvor Faderen,Sønnen og Den Hellige Ånd bor. Senere kommer vi til å få nye legemer også, det skjer i et nu,i et tolvtedels sekund, da vi skal rykkes opp i skyen for å møte Jesus.

Evangeliet, det glade budskapet, setter mennesker over fra døden til livet i Jesus Kristus. Hvem tar imot dette budskapet? De som er kallet av Gud, de som er bønnebarn fra sin egen slekt eller at noen troende har bedt for dem. En dag kommer lengselen inn i deres hjerter : - Jeg må bli frelst før jeg dør, for dør jeg uten Jesus så går jeg fortapt. Men hva lover Jesus til alle dem som tror på hans ord?

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud." Joh 1,12.13.

"For synet venter på sin tid,det jager mot enden og slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke." Hab 2,3

Gårdsdagens profeti av Oddvar Tegnander ga meg noen tilbakemeldinger. En søster i Herren skriver:

"Det var veldig sterkt og oppmuntrende. Vi trenger det i disse dager."

En broder i Herren skriver følgende:

"Endelig kan det se ut som det endelig er noe på gang, et bra budskap fra Oddvar Tegnander. Jeg har følt i det siste at djevelen har prøvd å ta livet av meg med lavt blodsukker, bare et Guds under at jeg lever. Og søvnen har nesten vært fraverende. Da får vi håpe at det ikke drøyer lenger."

Ja, vi venter på at Åndens utgytelse skal komme over vårt land, slik som på pinsedagen i Jerusalem. Dagens drypp sier at synet venter på sin tid og at det jager imot enden og slår ikke feil. Det vil bli oppfylt, bare vent, det kommer helt sikkert og uteblir ikke. Ventetiden er alltid dryg, men den som holder ut opplever seier!

En jøde som hette Rabbi Ben Samuel ble født i Speyer i 1140 og døde den 22 februar 1217 i Regensbug. Han ble kalt "Israels lys" og han diskriminerte ingen som ønsket å lære av ham. Selv de romersk-katolske biskopene søkte hans visdom. Det sies at hans brennende ønske var å få se den kommende Messias.

Da han ble spurt om hvor han fikk sin visdom fra, var hans svar:

"Profeten Elias, som vil komme før Messias, viste seg for meg, og avslørte mange ting til meg, og understreket at forutsetningen for bønnesvar er at det er drevet av entusiasme og glede for Guds storhet og Hans hellighet. "

Det som holder oss kristne oppe i denne forvirrede tid er Guds ord og det som hjelper meg hver dag er dette bibelverset :

"Men jeg vil glede meg i Herren,juble over min frelses Gud. Herren Gud er min styrke.Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene. Til korlederen. Med strengespill." Hab 3,18-19

" Ja, så sier Herren, himmelens skaper, han, den eneste Gud, som skapte jorden og formet de og gjorde dens grunnvoller faste, som ikke skapte den øde og tom, men laget den slik at folk kunne bo der: Jeg er Herren, det er ingen annen." Jes 45,18

Vi lever i endentiden og nylig fikk Oddvar Tegnander følgende profeti, som lyder:

"Jeg vil forberede min menighet på større guddommelige maktdemonstrasjoner i deres Gudstjenester. Jeg vil vise min veldige makt med tegn, under og mirakler, endog ved dødes oppvekkelse. Og dette Guddommelige inntrykk som folket skal få, skal spre seg utover hele dette landet. Jeg har tenkt å vise at det er JEG som er GUD i Norge. Jeg kommer til å vise det ved sterke åpenbarelser ved min kraft. Og dere skal også oppleve tegn, under og mirakler på det området som dere er en del av.

Fordi at djevelen skjerper alt for å ødelegge min menighet, så vil jeg tenne en motild og den motilden er så sterk at djevelen ikke får komme til i det hele tatt. For min makt overgår alle djevelens anslag mot menigheten.

Du skal være en som tar imot denne frimodige utfordringen til din egen sjel slik at du går inn for mitt åsyn og blir full av DHÅ og det er DHÅ's kraft som skal forandre dette landet, ikke menneskelige hjerner eller tanker, for de fører ikke fram til noe.

Jeg kommer til å åpenbare meg blant barna i barnehagene, blant ungdommene på skolene og blant studentene ved universitetene. Jeg kommer til å demonstrere på en mektig måte, for nå har djevelen hatt rom altfor lenge. Jeg jager ham ut i mitt navn, sier Herren.

Nå skal dere få oppleve at nådegavene flyter fram som en mektig strøm. Og du er med og blir fylt av DHÅ. Jeg kommer til å dele ut nådegaver når som helst og hvor som helst, til og med midt på natta.

Du vil komme til å oppleve at jeg legger nådegaver ned i deg og jeg kommer til å vise at det er JEG SOM ER GUD I NORGE. Det er MIN SØNN JESUS KRISTUS som skal bli kjent i skoler og universitetene . Og overalt i dette landet så skal min Sønns navn bli et moteord slik som det nå virker avskyelig for mange mennesker.

Men jeg gjør alle ting nye, sier Herren. Jeg repeterer ikke med gamle ting, men jeg kommer alltid med nye ting. Og jeg kommer til å vise dere at det ikke er noe problem. Jeg kommer med midler, store midler. Så står jeg bak dette arbeidet og jeg vil bruke denne menigheten ( Filadelfia Krs) til å bringe velsignelsen utover landet fra Lindesnes til Nordkapp. Så sier Herren!"

"I de siste dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker. Sønner og døtre hos dere skal tale profetiske ord, de unge menn skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer. "Agj 2,17

"Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå." Joh 16,12

"En skal høre mye før ørene faller av," sier et ordtak. Men visste du at  for mye gransking tretter kroppen? Eller som Forkynneren sier det i kap.12,12 :
"Men ellers, ta imot formaning, min sønn! Det er ingen ende på de bøker som skrives. Mye gransking gjør kroppen trett."

Også i dag opplever en at ikke alt blir sagt pga at de berørte ikke kan bære påkjenningen med å få vite det. Det sies at utbruddet av Gulfkrigen i januar 1991 var grunnen til at kong Olav fikk hjerteinfarkt og kort tid senere døde. Kongen trodde nemlig tredje verdenskrig var i ferd med å bryte ut. Det sa hans sønn kong Harald i et eksklusivt og åpenhjertig intervju med TV 2 i 2001 i forbindelse med kong Haralds 10 år på tronen.

Jesus kjente sine disipler godt og visste hvor mye de kunne bære i sitt indre, før det gikk utover helsen deres.

Dagens drypp er hentet fra Jesus tale om ting som kom til å skje etter at han dro hjem til Far i himmelen. I den tilstand disiplene var i da, så kunne de ikke greie å bære det ,de manglet kraften som skulle til. Men Jesus lovet dem at kraften skulle de få når Den Hellige Ånd kom over dem. Dette hendte like etter at Jesus dro hjem til sin Far, vi kaller dagen for pinse. Da sendte Gud det som Jesus hadde lovet dem, nemlig Den Hellige Ånd, Talsmannen. Jesus sa bl.a. følgende om ham til sine disipler:

"Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva som er synd, rett og dom: Synden er at de ikke tror på meg,retten får jeg, fordi jeg går til Faderen så dere ikke lenger ser meg,dommen er at denne verdens fyrste er dømt." Vers 8-10.

Jesus sa også at vi skulle ikke bekymre oss for morgendagen, for hver dag hadde nok med sin egen plage. Vi blir oppfordret av Jesus til å ta en dag om gangen.
Hvorfor ikke planlegge mer enn en dag? Nei, fordi vi vet ikke noe om morgendagen, bare om dagen i dag. Derfor gir skriften oss følgende oppskrift på hvorledes vi skal planlegge vår framtidsplaner :

"Og nå, dere som sier: «I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger» – og så vet dere ikke hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare en røk, som er synlig en kort stund og så blir borte. Dere skulle heller si: «Om Herren vil, så får vi leve og kan gjøre dette eller hint.» Men dere skryter og bruker store ord. Alt slikt skryt er av det onde. Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder." Jakob 4,13-17.

"Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen.  Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.  Dere er alt rene på grunn av det ord jeg har talt til dere.  Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg." Joh 15,1-4.

Å være en fruktdyrker er litt av en jobb om avlingen skal lykkes hvert år. Han går rundt på hvert tre og beskjærer bort det som vil hemme treet til å bære frukt. Hver del på en gren tar sin næringsandel fra roten på treet. Jo flere blomster  et frukttre innebærer , jo mer innsikt på beskjæring må fruktdyrkeren ha. Hver gren som ikke bærer frukt skjærer han bort. Hvorfor gjør han det? Er grenen uten liv til stammen, så er den død og bærer ikke frukt.

Jesus sier i dagens drypp, at han er det sanne vintreet og hans Far er vingårdsmannen. Hver gren på Jesus som ikke bærer frukt, tar Gud bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.
Disiplene til Jesus var alt renskåret av hans Far på grunn av det ord Jesus hadde talt til dem. Livets lov for oss som er Jesu disipler idag, er den samme som Jesu første disipler , han sier til oss:
"Bli i meg, så blir jeg i dere." Enklere kan det ikke sies. Vi vet at fruktgrenene ikke kan bære frukt av seg selv, de er avhengig av tilførsel av næringsstoffer. Disse stoffene kommer fra frukt-treets stamme og rot. Så uteblir grenenes tilførsel av næringsstoffer, så dør de stille hen. Derfor sier Jesus enn i dag: "Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det." (vers 7)
La oss huske på fasiten til å holde oss i vintreet, så vil vi blomstre og bære mye frukt.

"Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre.  Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene samles sammen og kastes på ilden, og de brenner." (vers 5-6.)

God helg"

"Dette er de budene som dere skal holde: Tal sannhet, enhver med sin neste! På tinget skal dere felle dommer som hviler på sannhet og skaper fred.
Tenk ikke ut ondt mot hverandre,og elsk ikke falsk ed! For alt slikt hater jeg,lyder ordet fra Herren." Sakarja 8,16-17.

Profeten fikk ord fra Herren etter dagens drypp og det lød slik: "Så sier Herren, Allhærs Gud: Fastedagene i den fjerde og i den femte og i den sjuende og i den tiende måneden skal bli til fryd og glede for Juda-ætten og til herlige høytidsdager. Men elsk sannhet og fred!"

Så sier Herren, Allhærs Gud: Enda en gang skal det skje at folkeslag, ja, folk fra store byer kommer, og folket i den ene byen skal gå til den andre og si:

«Kom, la oss gå og be Herren om nåde, la oss søke Herren, Allhærs Gud! Også jeg vil gå med.» vers 22.

Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke Herren, Allhærs Gud, i Jerusalem, og be Herren om nåde. Ja, når denne tiden kommer over Jerusalem, da er det jødene som igjen er det ledende folket i verden, de som kjenner Herren sin Gud. I de dager skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»

- Disse ord hører vi ikke enda fra "hedningene", heller det motsatte, men så mangler ennå oppfyllelsen for det jødiske folket, at de har funnet Messias, Guds sønn.
"Frelsen kommer ifra jødene," (Joh 4,22) sa Jesus, og når dagens drypp blir oppfylt vil de seirende jøder være "et nytt folk", et folk som gir de ufrelste i verden et nytt håp. For verdens folkeslag vil komme å løpe etter en jødisk mann og be ham om å bli regnet med blant dem som kjenner Gud.

- Men dagens drypp begynner med budene som Gud sier at jødene skal holde, nemlig å tale sannhet, enhver med sin neste!
Dette er like aktuelt for oss kristne i dag, som det en dag skal lyde for jødene når hedningenes tider er ute og Jerusalem er igjen fritt område for jødene.
- Tal sannhet til hverandre, ikke lyg. Hvor mange av oss kristne lyver hver dag ubevisst, som bevisst, for å oppnå en fordel for eget liv og eiendeler.
Løgn splitter menneskene og resultatet blir nederlag for de som "blir" offer for løgnen.

"Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige." 1 Joh 2,1

"Så talte Jesus til folket og til disiplene og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne.  Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet." Matt 23,1-3

Jesus bekreftet at på Mose-stolen der satt de skriftlærde og fariseerne. Derfor stadfestet han Moseloven med ordene han sa til folket og disiplene:
"Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde." Han sa ikke at de skulle kutte ut å høre på hva skriftene fra Moses sa, nei, men det han bad dem kutte ut var det de gjorde. Det skulle de ikke rette seg etter, for de sa ett og gjorde noe annet.

De skriftlærde og fariseerne la tunge bører på folks skuldrer, selv ville de ikke løfte en finger for å flytte dem. De gjorde sine gjerninger for at folk skulle se det. De gjorde sine bønneremmer brede og sine minnedusker store; samt at de elsket å ha hedersplassene i selskaper og dessuten faste sitteplasser fremst i synagogene. De ville også at folk skulle hilse på dem torget og titulere med rabbi.

- Jesus sa til dem at de ikke skulle kalle noen rabbi, for det er én som er lærer for dere, og dere er alle søsken. Jesus ble tiltalt med rabbi, jfr Joh 1,49 da  Natanael sa: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.»
- Videre sa Jesus etter dagens drypp :

"Og kall ikke noen her på jorden far; for dere har bare én Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere veiledere; for dere har bare én veileder: Kristus. Den som er størst blant dere, skal være de andres tjener. Den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt."

Hvordan er det med dagens skriftlærde og fariseere? De leser fra Bibelens skrifter fra sine talestoler, men de gjør ikke det som skriftene sier, de tolker dem slik det passer dem. Lovens håndheverne passer på at vi følger Norges lover, men følger de selv det de håndhever alltid? Nei, vi er mange ganger feige mennesker som ikke alltid lyser ut, men skjuler oss i mengden. Åndshøvdinger opp gjennom tidene i vårt land og andre har mange ganger gitt sitt liv for Jesus.
Lyset fra dem ble for sterkt for menneskene og da ble det forfølgelse for dem som var lys for evangeliet.

Vi som er kristne foreldre og taler ut Guds ord til våre omgivelser, gjør vi som vi taler overfor våre egne? Hvor mange er det ikke som har et godt renomè ute blant folk og er et "troll" når de kommer hjem til sin egen familie.

Måtte vi leve og strekke oss ut etter det som ligger foran oss, slik at den dagen vi står foran Jesus domsstol må få høre:

"Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt." Matt 25,34.

"Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen." Matt 6,9-13.

Lær oss å be, var disiplenes ønske til Jesus. Jeg husker selv som en nyfrelst at frimodigheten ikke var så stor til å be høyt i alles nærvær. Det ble liksom bare "momling" inne i meg, ordene var ikke til å høre for andre i samme rom. Frimodigheten til å be til Gud i Jesu navn fikk jeg da jeg ble døpt i Den Hellige Ånd.

- Jesu disipler hadde ikke lært å be til Gud i himmelen og en gang Jesus var et sted og bad og da han var ferdig med å be, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler.» (Jfr.Luk 11,1)
- Jesus svarte dem slik dagens drypp lyder. Å lære en bønn utenat er en styrke når du ikke har det nedskrevet på et ark, som du har for hånden. Men å ramse opp en nedskrevet bønn i andres påhør, gir ikke noen virkning uten det er Guds ord.

"For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer."  Hebr 4,12

Matteusversjonen av Fadervår inneholder 7 bønneledd. De tre første gjelder at Gud må virkeliggjøre sitt herredømme, de fire siste er en bønn om livsopphold og hjelp i livets prøvelser. Bønnen uttrykker på en og samme tid lovprisning, bønn og lengsel etter Guds rike.
Bønnen begynner altså med en bekjennelse av at du har tatt et valg og vil være hans barn. Ingen blir kristen fordi hun eller han er klokere eller bedre enn andre. Å være en kristen er først og fremst å bli født på nytt , frelsen er gitt oss kun av nåde og kjærlighet. Navnet Jesus er navnet som gir oss frelse.

"Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det." Ordsp 4,23

"Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle." Apg 4,32-33.

Jesus bad disiplene om å være ett og i dagens drypp viser de at de oppfyller Jesu bønn til sin Far. Av historien senere er det ikke mange slike hendelser og oppdrive, alltid har det vært uenighet i menighetene. Innad og utad. Jesus vil at vi troende kristne skal stå fast på Guds ord i vårt daglige liv. Så kan en stille seg spørsmålet:  Var det derfor noen biskoper støttet vedtaket som fører til at homofile og lesbiske kan gifte seg i kirken?

Jesus bønn til sin Far var: "Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, likesom vi er ett." Joh 17,11.

Jesus bad sin Far om å bevare dem i navnet JESUS, det navnet var Far sitt navn og det navnet hadde Far gitt sin sønn. Kristen enhet er kun mulig hvor Gud, vår Far, bevarer de som står fast i troen på Jesus.

- Jesus sa til Far før lidelsen på Golgata kors:

"Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg fra verden. De var dine, og du gav meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. For jeg har gitt dem de ord du gav meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er utgått fra deg, og de har trodd at du har sendt meg."  Joh 17,6-8.

Hvorfor er det så viktig å være ett i Jesus ? Jo, fordi Jesus er troens opphavsmann og fullender og for å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.  Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så vi ikke blir trette og motløse. ( Jfr Hebr 12,2-3).

En biskop ble spurt i en avis : "Hvor sikker er du på at vielsesliturgi for lesbiske og homofile ikke er på den andre siden av streken? Hvorpå han svarte:
"At det er to syn i kirken betyr ikke at man sier at den andres lære er like god som ens egen. Det er to syn. Spørsmålet er om man kan leve med det. Det er viktig å ikke tilsløre at man er uenig. Det er det som gjør denne saken komplisert. Derfor har det vært viktig for meg å fortsatt kunne lære det jeg står for. Og man kan ikke pålegges å gjøre det man ikke mener er rett."

Johannes fikk beskjed fra Jesus om å skrive til 7 menigheter i Lille-Asia, og av de var det ikke mange som holdt troens mål. Uenighet vises når en leser bl.a. brevet til menigheten Tyatira:

"Men dere andre i Tyatira, alle som ikke følger denne lære og ikke har «kjent Satans dybder», som de kaller det – til dere vil jeg si: Jeg legger ikke noen ny byrde på dere. Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer." Åp.2,24-25.

 

"Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere. Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren. Så vil jeg vende lagnaden for dere og samle dere fra alle de folk og steder som jeg har drevet dere bort til, lyder ordet fra Herren. Og jeg vil la dere komme tilbake til det stedet jeg førte dere bort ifra.." Jer 29,12-14. 

Gud gjorde jødene til sitt eiendomsfolk og ga dem bud og forskrifter som de skulle leve etter. Men da synden var kommet inn i verden med Adam og Eva sitt fall, så ble jødene mange ganger "tilsnakket" av Gud for sin oppførsel. Så kom der en tid for Israel at de ble flyttet bort fra sitt land til et annet land, hvor de levet som fanger under en hersker. Gud hadde tillatt fienden og forflytte dem fra sitt land og denne landflyktighet skulle vare i 70 år. Men noe profeterte og sa at snart skulle de komme hjem igjen til Israel, men da stod profeten Jeremia fram og sa Herrens ord om dette :

"Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, til alle dem jeg har ført bort fra Jerusalem til Babylonia: Bygg dere hus og bo i dem, plant hager og spis frukten fra dem! Ta dere koner og få sønner og døtre! Finn koner til sønnene og gift bort døtrene deres, så de kan få sønner og døtre. Der skal dere øke i tall og ikke minke. Se til at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den! For når det går den vel, går det også dere vel." Jer 29,4-7.

I dagens drypp kommer profeten med fasiten for folket til å komme hjem til Israel igjen. Følgende betingelser måtte oppfylles for at folket skulle få reise hjem fra fangenskapet og det var :
- Folket måtte kalle og komme til Herren med sine bønner.
- Gjorde de det så ville Herren høre på dem.
- Søkte de Herren, så ville de finne ham, ja, om de søkte ham av et helt hjerte.
- Ble de betingelsene oppfylt av folket så ville Herren samle dem og føre dem hjem til landet de ble ført bort ifra.

Vi vet at Gud holdt sitt løfte og førte dem hjem til Israel da 70 år var til ende.

År 70 etter Jesus fødsel ble jødene atter en gang ført bort fra sitt land og de ble spredt rundt hele jorden. Først etter 2000 år i landflyktighet ble jødene hørt av verdenssamfunnet og FN ga dem i mai 1948 anledning til å danne staten Israel. Også dette var i Guds plan når vi leser fra Jes 66,8:

"Hvem har hørt noe slikt,hvem har sett noe lignende? Kan et land bli til på en eneste dag,kan et folk bli født på et øyeblikk? Men Sion fødte sine barnmed det samme veene kom."

Landet Israel ble til på en dag 12. mai 1948. Flere jøder hadde kommet til landområdene før den dagen, men proklamasjonen for opprettelsen av staten Israel ble gitt av FN 12.5.1948 av en nordmann som da var generalsekretær. Så det vi venter på nå er oppfyllelsen av gjenfødelsen av jødene, da de ser at Jesus er Messias. Vi vet i dag at det er flere titalls messianske menigheter i Israel, som allerede er "født på nytt", men fra den dagen staten Israel proklamerer at Jesus er Messias og vender om til Ham som de har gjennomstunget, fra den dagen er "hedningens nådetid" ute. Jfr.Luk 21,24:

"og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende."

"Mine kjære! Jeg har hatt et inderlig ønske om å skrive til dere om den frelse vi har sammen. Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som én gang for alle er overgitt til de hellige. For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som etter skriftene for lengst er bestemt til dom. De forvrenger vår Guds nåde så de kan leve et utsvevende liv, og fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus." Judas brev 1,3-4

Vi skjønner utfra dette "dryppet" at Judas var blitt oppmerksom på noe som holdt på å utvikle seg blant de troende og nå var tiden kommet, at han så seg tvunget til å sende sine brødre noen formanende ord om å kjempe for den tro som en gang er overgitt til de hellige. Problemet som Judas så blant sine egne var at visse folk i flokken førte et ugudelig liv som etter Guds ord førte til dom. Problemet var at de forvrenget Guds nåde i sin tolking av Ordet, som førte til at de kunne leve et utesvevende liv og på den måten fornekte at Jesus Kristus var hyrden og Herren.

Fritt overført til vår hverdag i dag, så må en si at historien gjentar seg. For hva er det som dominerer i de kristnes leir i dag? Er det ikke nettopp som Judas sier i dagens drypp :

"Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som én gang for alle er overgitt til de hellige. For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som etter skriftene for lengst er bestemt til dom."


Jeg så på en nettkommentar bl.a. en som skrev følgende vedr. prester som gikk inn for "vielse av mann/mann eller kvinne/kvinne" . Kommentaren var rettet mot et hovedinnlegg hvor en skribent mente at prestene som gikk inn for "kjønnslik vielse" ikke kunne kjenne Bibelen :

"Det er en usmakelig retorikk å beskylde prester for ikke å kjenne Bibelen. Det er ingen tvil om at alle prester i DnK, uavhengig av syn i denne saken, kjenner Bibelen godt. Vi leser den forskjellig, vi vekter tekster forskjellig, og vi tolker forskjellig. Men vi vet hva som står der. Flott om vi kan ha en felles enighet om å droppe en slik retorikk. Fra begge sider..."

Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.» Noen av fariseerne som stod der, hørte dette og sa til ham: «Vi er kanskje også blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen skyld. Men nå sier dere at dere er seende, derfor er og blir dere skyldige.» Joh 9,39-41

 "Da han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.   Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»  Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.  Men reis deg nå og gå inn i byen. Der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.» Agj 9,3-6.

Jesus hadde fullført sin gjerning på jorden,han dro hjem til sin Far på vår "Kristi Himmelfartsdag" dvs 40 dager etter hans oppstandelsesdag,og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er ham underlagt. (jfr.1Pet 3,22)
Saul eller Saulus som han da hette var en motstander til de som tilhørte "Jesus-sekten" og han er i dagens drypp på vei til Damaskus for å fange flere "Jesu-troende". Men på veien hører han en røst fra oven, som nevner han ved navnet hans. Saul spurte da :
«Hvem er du, Herre?» Svaret han fikk av Jesus, var nok til at Saul ble omvendt til "sekten" han forfulgte. Siden ble selv forfulgt av sine egne, men livet med Jesus var mer verdt enn alt på jord.

- En svensk evangelist mistet sin kone i fjor, hun dro hjem til himmelen etter en sykdomsperiode. Savnet etter hans kone Carina var stort for Tommy, hennes mann.
Men livet måtte gå videre, det hadde de snakket om før hun dro hjem til Jesus, Tommy måtte fortsette virksomheten med å spre for ut evangeliet de ufrelste.
I siste månedsbrevet til oss støttepartnere skriver han bla.følgende :

" Det er forbudt å kontakte de som er død. Bibelen er veldig klar på det,og det går dessuten ikke. Hver morgen er jeg liksom i ånden, i det helligste, men de som har flyttet hjem til Jesus kan man ikke fornemme der. Jeg er der i den hellige Ånd, og da Carina var her i livet, da kunne jeg kjenne henne i bønnen, men ikke nå.Derimot har to merkelige saker hendt. Den ene rett etter at Jesus kalte henne hjem. Jeg ba om han ville oppvekke henne, og akkurat da kom Carina i mitt indre, som fra en annen dimensjon, i brøkdelen av et sekund. Hun var annerledes kledd, hvit kofta og hadde håret med pasje frisyre, blondere enn noensinne, en frisyre hun aldri noensinne har hatt, og hun sa mildt:
" Det går ikke Tommy", så var hun borte. Kroppen var der, men Carina var borte.
- Da jeg var på kirkegården for noen uker siden for å bestille gravstein, og tårene kom, så hendte det igjen, og jeg vil absolutt betone: det er absolutt forbudt å en gang tenke tanken på å kontakte de døde. Men der i gråten, plutselig, i brøkdelen av et sekund, kom Carina, som i en annen dimensjon-med pasje frisyre, og sa med myk vidunderlig stemme:

"Det er mye bedre her enn der."

"Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien." Joh 14,3-4.

"Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du gav meg fra verden. De var dine, og du gav meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. For jeg har gitt dem de ord du gav meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er utgått fra deg, og de har trodd at du har sendt meg."  Joh 17,6-8

Jesus holder nå på og avslutter sitt oppdrag på jorden, et oppdrag hans Far i himmelen hadde gitt ham, nemlig å fødes som et menneske på denne jord. Alt var beredt fra starten av Gud, hans far,og en engel ble sendt fra Gud i himmelen til moren som skulle bære fram barnet, hennes navn var Maria. Hun sa seg villig til å bli mor til Guds sønn og da kom Den Hellige Ånd over henne og hun ble med barn. Gud hadde "timingen" fra starten til sluttoppholdet for sin sønn Jesus.

- Teksten foran dagens drypp er Jesus bønn til sin Far, Gud i himmelen, hvor Jesus sa følgende:

"Far, timen er kommet. La din Sønn bli forherliget, så Sønnen kan forherlige deg. For du har gitt ham makt over alt som heter menneske, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus. Jeg har forherliget deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du gav meg å gjøre. Og nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til." vers 1-5.

Jesus ber til sin Far å bli forherlighet, slik at han kan forherlige sin Far, Gud. Jesus ber sin Far om å få komme tilbake til ham i himmelen. For nå hadde Gud gitt sin sønn makt over alle menneske, for at han skal gi evig liv til alle som Gud har gitt ham. Oppdraget som Jesus Kristus skulle fullføre på jorden, var nå kommet til veis ende. Ordene fra Jesus på korset : "Det er fullbrakt!" var vel de siste ordene Jesus sa som menneske på jorden. Kort tid etter hans oppstandelse fikk Jesus tilbake av sin Far den herlighet som han hadde hatt hos sin Far før verden ble til.

I dagens drypp takker Jesus sin Far i himmelen for menneskene han gav ham fra verden. De var Guds sine, som Gud gav Jesus. Jesus bekrefter de har holdt fast på Guds ord. De visste at alt det Gud hadde gitt Jesus, var fra ham. For han hadde gitt dem de ord Gud hadde gitt ham, og de hadde tatt imot dem. Derfor visste de i sannhet at Jesus var utgått fra Gud, pluss at de trodde at Gud hadde sendt ham.
- I dag er vi de "troende" på jorden, vi som har kommet til tro på frelseren Jesus Kristus. Men spørsmålet for oss blir : Har vi holdt fast på Guds ord?
Følger vi med på debattene i media, så vil vi snart oppdage at her spriker det. Ordene som Jesus har gitt oss i sitt Ord holder vi ikke fast på lenger, de må ajurføres med tiden vi lever i nå, sier de som ikke vil ta Ordet slik det ble gitt oss. For er Paulus sine ord Guds ord, eller er det bare hans tolking? Likedan de andre forfatterne i Bibelen. Jeg så nylig dette innlegget av en kvinnelige prest vedr."par gifting" av samme kjønn i en lokalavis :

" Måten Jesus møter mennesker på og gir dem oppreisning og menneskeverd er det som for meg veier tyngst i denne saken. Det er ikke noe nytt at kirkelig praksis er i utakt med Paulus. Det er jeg som kvinnelig prest et eksempel på. Jeg mener at man tar Jesu bud på alvor om å elske Gud og nesten, også om man velger å utvide ekteskapet til å gjelde par av samme kjønn....."

"Byene Sodoma og Gomorra dømte han til ødeleggelse og la dem i aske; han gjorde dem til et avskrekkende eksempel for dem som senere ville leve et ugudelig liv. Men han reddet den uskyldige Lot, som led under det umoralske liv de hemningsløse menneskene førte der.  Ja, denne rettskafne mannen som bodde midt iblant dem, pintes dag etter dag helt inn i sin rettferdige sjel når han så og hørte alt det onde de gjorde." 2 Pet 2,6-8.

"Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» Luk 18,6-8.

Utfra dagens drypp, så hadde Jesus nettopp fortalt en lignelse om at de alltid skulle be og ikke gi opp:
Jesus fortalte om en by hvor det var en dommer som ikke fryktet Gud og heller ikke tok hensyn til noe menneske. Men i den samme by var det også en enke som stadig på til dommeren og sa:
«Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.» Men dommeren ville ikke hjelpe henne først,men til slutt sa han til seg selv: «Enda jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske,får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, slik som hun plager meg, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.» 


- Jesus ønsket med denne lignelsen å fortelle folket om at de alltid skulle be og ikke gi opp.

Israel ble egen stat i mai 1948, da var nesten 2000 år gått siden de hadde bodd i sitt eget land. Men de ga aldri opp håpet om at en dag ville målet deres bli oppfylt. I dag er Israel bekymret over at amerikanske myndigheter nekter å si hvorvidt de vil støtte eller nedlegge veto i FNs sikkerhetsråd mot en PLO-stat. Det er ventet at saken vil komme opp til avstemming i rådet i vår eller sommer, og tidligere har USA nedlagt veto mot dette. Men mange observatører mener at president Barack Hussein Obama vil bruke sine siste måneder i Det hvite hus til å gjøre et siste «forsøk» på å få igjennom en PLO-stat, og at dette også gjør at han kan gi statsminister Netanyahu "et skudd for baugen" i den kalde diplomatiske krigen mellom de to.

Det er presidentvalg i USA og Obama er den 44.valgte president, og noen mener at Obama blir den siste valgte presidenten i USA.

En gammel Israel venn, og forbeder for Norge sa en gang at Gud hadde vist han at palestinerne vil få sin stat. Men når alle nasjoner vil anerkjenne det, og opprette forbindelser med “landet”, så vil Guds vrede ramme hvert land på en ødeleggende måte, som inngikk forbindelser med palestinernes nye stat.

Det er spennende og alvorlige tider vi lever i, og troen hos Guds folk blir prøvet på alle vis og da er det ordene til Jesus klinger i mine ører:

"Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?"

- "Hvordan kan den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg til dine ord." Sal 119,9
- "Tenk på din skaper i ungdommens år,før de onde dagene kommer,før det lir mot de år da du må si: «Jeg har ingen glede av dem,» Fork 12,1
- "Ja, vern din tjener mot skammelige synder,så de ikke får makt over meg. Da kan jeg være hel i min ferd,frikjent for store overtredelser." Sal 19,14

Jeg åpner med et spørsmål og et svar,samt to formaningsord i dagens drypp.

De unge og voksne blir stadig utsatt for nye veier i det moralske landsskapet. Vi som lever i anno 2016 møter stadig nye etiske og moralske spørsmål på vår livsvei, og de som skulle lære oss Guds ord, finner på så mange krumpspring at de faller utenfor veien, de skulle lære oss å gå på. For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer, skrives i Hebr 4,12.

Jesus og djevelen møttes en gang om veivalg og hva Guds ord sa. Satan var som "pressgruppene" i dag, han kjørte på med spørsmål og brukte da Skriften.
- «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!»

Her kom en fristelse til Jesus, for djevelen visste at Jesus hadde fastet i 40 døgn, og da var mat noe  en ønsket seg. Men Jesus kjente Satans taktikk og svarte:

«Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

- Deretter tok djevelen ham med til den hellige by, Jerusalem, og stilte ham på det ytterste hjørne av tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg;de skal bære deg på hendene,så du ikke støter foten mot noen stein.»
Men Jesus så også denne fristelsen og svarte djevelen:

«Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»

- Så tok djevelen ham opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa:

«Alt dette vil jeg gi deg, dersom du faller ned og tilber meg.» Nå kom djevelens makt på jorden inn, han visste at Gud hadde avslørt ham i himmelen som en løgner . Derfor sa Jesus til ham:

«Bort fra meg, Satan! For det er skrevet:  "Herren din Gud skal du tilbe,og bare ham skal du tjene.»

Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham.

Vi er Jesu disipler og slik som han avslørte "løgnen", slik skal også vi kjenne Skriftens ord og svare "vranglærerne" i disse dager.

Derfor avslutter jeg med salmistens ønske:

"Ja, vern din tjener mot skammelige synder,så de ikke får makt over meg. Da kan jeg være hel i min ferd,frikjent for store overtredelser." Sal 19,14

"Dere vet også at vi formante hver og en av dere som en far gjør med sine barn; vi satte mot i dere og bad dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, som kaller dere til sitt rike og sin herlighet." 1 Tess 2,11-12.

Norsk barnevern fremstår som skjult bak en mur av taushet. Det er stort behov for å gi ­informasjon om norsk barnevern og norsk lovgivning, skrev en professor i sosialt arbeid vedr. Naustdals saken. Han mener det er en utfordring med barnevernets taushetsplikt. For i mange land ville barnevernet gitt ut opplysninger i mediefokuserte saker. Norsk barnevern derimot fremstår som "skjult bak en mur av taushet."

Norge blir trukket frem som et eksempel på hvor galt det kan gå dersom man gir offentlige myndigheter makt til å gripe inn i familielivet. 
En Chicago-pastor som er talsmann for den internasjonale kampanjen til støtte for det rumensk-norske foreldreparet i Naustdal, sier til avisa Dagen, at aksjonistene nekter å gi seg før alle fem barna er tilbake hos foreldrene. For to uker siden fikk de tilbake den yngste, en baby.
Pastoren beskriver responsen de har fått fra norske myndigheter - helt fra kongehuset til lokale byråkrater - som kald og unnvikende. Han har inntrykk av at ingen har jurisdiksjon(Jurisdiksjon er et rettslig begrep på myndighetenes grunnlag for å utøve tvang på sine statsborgere og i sitt territorium) over systemet. Pastoren mener familiens tro er den egentlige årsaken til det som er skjedd. Han hevder Norge ikke bare nekter å bøye seg for internasjonal fordømmelse, men også for Gud. Mange kristne har engasjert seg i kampen mot Barnevernet etter Nausdalssaken, hvor en norsk-rumensk kristen familie ble fratatt sine fem barn etter mistanke om vold. Flere mener at de som er religiøse blir urettmessig behandlet i barnevernssaker.

– "Nesten alle mine kristne venner har barnevernet på seg," sa en mann til avisa Dagen, som ikke ønsket å stå frem med navn fordi han blant annet har jobbet som sommervikar i barnevernet tidligere.

Hva er sannheten i denne saken og andre slike saker, der barnevernet trår til? Aldri røk uten ild, sier ordspråket, men barnevernet er jo til for barna, ikke omvendt. Jeg tror vi har mange barn her i landet, som ikke har det godt. Men de får aldri noen oppmerksomhet fra myndighetene.
Hva med alle flyktningsbarna som er blitt hentet utav sengene sine midt på natten, fordi foreldrene ikke har fått opphold i landet vårt. Hvor er da barnevernet? Nei, da er jo politiet der og da er jo alt under kontroll, de gjør som lovens vedtak sier.

Nei, det er ikke lett å være menneske i dag. Men hva ville Jesus ha sagt?

"Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen." Mark 9,42

 "Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden.»  «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus.  Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. Joh 3,8-11.

En som har vært aktiv med i folkekirken , dvs den norske Kirke, skrev på nettet i en avis nylig bl.a.:

"En folkekirke er en kirke av og for alle døpte. Alle døpte som ikke melder seg ut, er medlemmer. Vi vet hvem de er. En folkekirke er derfor ikke det samme som Guds menighet. For Guds menighet har sitt manntall i himmelen. Ikke noe kirkesamfunn kan garantere at alle medlemmer står i det manntallet. Slik må det være. "

Kirkesamfunn av ulike slag, kan romme troende og tvilere, søkende og hyklere, kalde, lunkne, varme, hetrofile og homofile. Ja, "alle er velkommen" står det som oftes å lese i annonsene i avisene. For det er bare slik at hveten og ugraset må vokse sammen til innhøstningen. Det kan være så lett for oss å forveksle hvete fra ugress. Men det er Ordet som skal forkynnes for alle, og det er Guds ord som skal forkynnes, det finner vi i Bibelen. Såmannen sådde ut samme sæd alle plasser, både ved veien, klungeren,steingrunnen og i den gode jord. Men det var bare det som falt i den gode jord som kom opp og ga flere fold i avling.

Ordet må forkynnes rent og sakramentene må forvaltes etter Jesu innstiftelse. Det enkelte menneske må komme til omvendelse!
Du tenker at i Den norske kirke ble jeg døpt og konfirmert, ektevigd og prestevigd, men er jeg frelst, er jeg født på ny?
En folkekirke er åpen for alle, men grensene er det Guds ord som setter. Er folkekirken kristen, er den også bekjennende. En bekjennende, ikke lærespørsmål ut til en demokratisk avgjørelse. De var uenige på apostlenes tid også, men de kom sammen og bad til vår Herre og Mester og resultatet ble:

"Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn de helt nødvendige ting,at dere holder dere borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel." Agj 15,28-29.

Det er en umulighet å velsigne det som Gud kaller synd. Da gjenstår det bare å rette seg etter Guds eget ord :

"Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket." Matt 18,3

«Profetene profeterer løgn, og prestene styrer etter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det slik. Men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer?» Jer 5:31

Blir du påvirket av det du hører. Paulus sier noe om hvordan en blir frelst. I Rom 10,16-17 leser vi : "Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord."

Det er derfor ikke helt ufarlig å gå og høre på forkynnere som lærer vrangt. Guds ord sier noe om velsignelser og forbannelser. Vi liker alle å bli velsignet med noe godt, men har vi fortjent det? Når forbannelser rammer oss. Har vi fortjent dem? Regelen er at en høster det en sår. Sår du ut velsignelser, ja, da høster du velsignelser igjen. Sår du ut forbannelser, da høster en tilbake forbannelser.

Jesus sådde bare ut velsignelser til folket sitt,jødene,men hva høstet han tilbake fra dem? Forbannelse! Skriften sier i Gal 3,13-14:

"Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre. Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om."

Jesus har velsignet oss med frelsen til evig liv, ufortjent av oss, men han ga oss den kun av nåde, ikke noe vi selv har sådd, slik at vi kunne vente på å høste frelsen av egne gjerninger som vi hadde utført.

Paulus sier at troen til frelse kommer av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. Hva er det en hører fra "vedtak" av biskoper og prester etc i dag? Er det Guds ord som forkynnes?

Guds ord sier i klar tekst: Hør ikke på dem og ta ikke imot dem i ditt hus: "Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt. For den som hilser ham, blir medskyldig i det onde han gjør." 2 Joh 10-11.

De som lærer som Den norske Kirke i denne "vigselsaken" , eller som lærer i strid med Guds ord i andre sentrale saker i Bibelens lære skal en vokte seg for , for de sprer åndelig gift.

"Ha de sunne ord du har hørt av meg, som ditt forbilde, og stå fast i den tro og kjærlighet som vi har i Kristus Jesus. Ta vare på den gode skatten som er betrodd deg! Den Hellige Ånd, som bor i oss, skal hjelpe deg til det." 2 Tim 1,13-14

"Som han sa dette, var det en kvinne i folkemengden som ropte: «Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet.»  Men Jesus svarte: «Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.» Luk 11,27-28.

Hva var det Jesus sa til folkemengden, som gjorde at denne kvinnen ropte begreistret ut : «Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet.»

Jo, Jesus hadde fortalt dem om at når en uren ånd farer ut av et menneske, så flakker den om over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: «Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot.» Så kommer den dit og finner det feid og pyntet. Men da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter så inn og slår seg til der. Jesus avsluttet sin tale til folket med ordene: "Og har det vært ille med det mennesket før, så blir det verre nå."

Denne kvinnen som ropte ut til folket, at salig var det morslivet som bar Jesus og det bryst som han diet. Kvinnen var tydlig stolt over den moren som hadde født en slik klok sønn til verden og som hadde fostret barnet opp på sin morsmelk. Men Jesus lot seg ikke smigre av hennes ord til folket, men han rettet oppmerksomheten mot sin oppgave på jorden. For han sa at de heller skulle si : "Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det."

Jesus sine ord til kvinnen, kan rettes til oss mennesker på jorden i dag også: "Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det."
Ordene får enda mer tyngde på bakgrunn av årets kirkemøte, for resultatet av flertallets vedtak i en sak der, tilsa at de ikke har tatt vare på Guds ord.
Vi husker lignelsen Jesus sa om såmannen :

«En mann gikk ut for å så. Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt. Men da solen steg, ble det avsvidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det. Men noe falt i god jord og bar frukt: hundre foll, seksti foll, tretti foll. Den som har ører, hør!» Matt 13,3-9.

Såkorn falt ved veien, noe på steingrunn, noe blant tornebuskene, men noe falt også i god jord. Resultatet av såkornene i disse fire "jordsmunn" var en høst som tilsa at 1 av 4 frelste mennesker og som kom til sin Herres himmel med full seiesfryd i sine hjerter. De hadde holdt fast på Guds ord gjennom livet og mange hadde blitt frelst ved å lytte til deres forkynnelse av Guds ord. Ha ei god helg kristne venner, vi er over og ikke under, vi er begreistret av å tilhøre Jesus og hans rike.

"Og han sa til meg: «Sett ikke segl for de profetiske ord i denne boken! For tiden er nær. La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse. Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning." Åp 22,10-12.

De døde ben som blir levende.

I dag legger jeg ut kun Guds ord og teksten er hentet fra Esekiel 37, 1-15:

"Herrens hånd kom over meg, og i ånden førte han meg ut og satte meg ned i en dal som var full av ben. Han førte meg rundt omkring dem. Og se, det lå en stor mengde ben utover dalen, og de var helt tørre. Så sa han til meg: «Menneske, kan disse ben bli levende igjen?» Jeg svarte: «Herre Gud, det vet bare du.» Da sa han til meg: «Tal profetisk over disse ben og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord! Så sier Herren Gud til disse ben: Se, jeg lar det komme livsånde i dere, så dere blir levende. Jeg lar det komme sener og kjøtt på dere og dekker dere med hud. Så gir jeg dere livsånde, og dere blir levende. Da skal dere sanne at jeg er Herren.»
Jeg talte profetisk som jeg hadde fått påbud om. Og mens jeg talte, tok det til å buldre og skjelve. Bena la seg inntil hverandre, ben ved ben. Og mens jeg så på, kom det sener og kjøtt på dem, og de ble dekket med hud. Men livsånde var det ikke i dem. Da sa han til meg: «Tal profetisk til livsånden! Menneske, tal til den og si: Så sier Herren Gud: Livsånde, kom fra de fire verdenshjørner og blås på disse drepte menn, så de blir levende.»  Jeg talte profetisk, som han bød meg. Da kom det livsånde i dem, så de ble levende; de reiste seg opp og ble stående. Det var en veldig hær.
Nå sa han til meg: Menneske, disse ben er hele Israels folk. Hør hva de sier: «Våre ben er tørket inn; vårt håp er forbi, det er ute med oss!» Tal derfor profetisk og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av dem. Så fører jeg dere til Israels land. Dere skal sanne at jeg er Herren, når jeg åpner gravene deres, mitt folk, og lar dere stige opp av dem. Jeg gir dere min Ånd så dere blir levende, og lar dere bo i deres eget land. Da skal dere sanne at jeg, Herren, har talt og setter det i verk, lyder ordet fra Herren."
 
For de som vil høre en fantastisk tale om dagens drypp og som har anledning til å spille det av , vil ikke angre . Du vil ikke se på klokka om dine ører er åpne.

https//www.youtube.com/watch?v=9AKgUSQb Ws&nohtm15=False

"..og la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og dermed har satt dem til et forbillede på de ugudelige i fremtiden,og fridde ut den rettferdige Lot, som plagedes ved de ugudeliges skamløse ferd - for den rettferdige som bodde blandt dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte - så sant vet Herren å utfri de gudfryktige av fristelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag,aller mest dem som går efter kjød i uren lyst og forakter herredømme." 2 Pet 2,6-10.

Forkynneren sier : "Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen." Fork 1,9.

Dagens drypp sier at Gud la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang. Ja, tenker du, vi vet jo at de byene ble til aske, vi finner jo svolvelaske den dag i dag som en finner i områdene der hvor byene Sodoma og Gomorra var. Men takk og lov at vi lever i nådetiden,sier noen da, men Peter sier at Gud satte Sodoma og Gomorra som forbilder på de ugudelige i fremtiden.

Lot led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte rundt seg i byen. Vi som er gjort rettferdig i Jesus Kristus ved hans frelse på Golgata, hvilken pine er det vi lir under av det vi ser og hører hver dag?

Kort fortalt så går det på det normløse samfunnet, som sier at alt som før var normalt er nå unormalt. Det første som fikk kjenne denne utryggheten av det unormale var innføringen av abortloven. Nå ble det normalt for en kvinne å selv bestemme hvilket barn som skulle bli liv laga. Leger og sykepleierne ble "offerene" som i dag må utføre og ta livet av det ufødte liv i kvinnens kropp. Så kom ny ekteskapslov i 2008 som skulle gjelde for par av samme kjønn. Den åpnet retten til å inngå ekteskap på lik linje med det tradisjonelle ekteskapet mellom mann og kvinne. Sammen med denne loven ble tre andre lover endret; barneloven, adopsjonsloven og bioteknologiloven. Loven ble vedtatt så og si uten debatt. Men den oppsto ikke i et vakuum. Lovendringen var en viktig del i det normløse samfunnet, som den liberale og sekulære venstresiden, anført av homolobbyen og skeiv teori (pride) stod bak.

Vi vet at normer indikerer at noe er normalt. Og når noe er normalt er også noe unormalt. Pressgruppene i vårt samfunn kan ikke godta det som har vært normalt ,fordi definisjonen av det unormale oppfattes som en krenkelse. Med den nye ekteskapsloven var et av de viktigste milepælene i dette normløse samfunnet oppnådd. For med den kom samfunnets bekreftelse på at det homofile samlivet er like normalt som det tradisjonelle mellom mann og kvinne. Ekteskapsnormen var brutt ned. Svært få så da hva dette innebar. Den nye ekteskapsloven slår nemlig fast at normen om ekteskapet mellom mann og kvinne ikke er bedre enn ekteskapet mellom to av samme kjønn. De er nå sidestilt.

Men det som "dagens Lot" lider mest under er at de kristne i Den Norske Kirke nå er kommet inn i samme samfunnsendringen hva det "normale" ekteskapet er i dag . Bibelens ord gjelder ikke lenger for flertallet i kirken. "Guds ord sier" er byttet ut med Kirkemøtet 2016 sier.

"..så sant vet Herren å utfri de gudfryktige av fristelser,.." 

Lot fikk beskjed om å dra ut av byen Sodoma, vi venter på dagen for å dra bort og opp til vår frelser Jesus Kristus!

"Han som gir dette vitnesbyrd, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus!" Åp 22,20.

Han dekker deg med sine fjær,under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern. Du skal ikke frykte for nattens redsler,for pilene som flyr om dagen,for pest som sniker seg fram i mørket,for sott som herjer ved middagstid. Om tusen faller ved din side,ti tusen ved din høyre hånd,så skal ikke ulykken nå deg. Du skal bare være vitne til det og se at de ugudelige får sin lønn. Salme 91,4-8.

Hvor trygt og godt det er å få hvile og finne ly under Herrens vinger. Tenk hans trofasthet er skjold og vern for oss, slik at vi trenger ikke å frykte for nattens redsler, for pilene som flyr om dagen. Ja, om ikke det er nok, så holder han borte pest som vil snike seg inn i mørket og sott som herjer ved middagstid. Om ulykke kommer så skal de ikke nå oss. Vi skal bare være vitne til det og se at de ugudelige får sin lønn.

Har du kjent i de siste dagene at kroppen ikke er på topp? Du kan starte i toppform om morgenen, men for så å falle "down" midt på dagen i hele kroppen.
Vi satt noen å snakket om hverandres tilstand i kroppen her en kveld. Det pussige var at alle hadde det samme, det var stunder på dagen hvor alt av krefter syntes å svikte og en måtte be om styrke til å holde seg oppe.

Hvem er det som prøver å ta mot og styrke fra en? Selvsagt vår fiende, Satan, han vet at nå er tiden veldig kort for ham i hans posisjon, snart vil vår Herre og Mester komme og avsette ham for en 1000 års periode. 

"Derfor skal dere juble, himler og dere som bor i dem! Men ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen." Åp 12,12

11.april 2016 ble en sørgedag for Guds arme i vårt land, da kirkemøte vedtok "ekteskap" mellom likekjønnede. Guds ord ble satt til siden og folkeviljen ble vedtatt.
Når hunden logrer med halen,når fienden kommer  imot oss, da er det onde tider for Guds sanne menighet. (Jfr Jes 56,10)

"Lær meg å gjøre din vilje,for du er min Gud! Din gode Ånd skal lede meg på de jevne stier. Hold meg i live, Herre,til ære for ditt navn! Før meg i din rettferd
ut av trengselen! Utrydd mine fiender,du som er trofast;gjør ende på alle mine motstandere! For jeg er jo din tjener." Salme 143,10-12.

"Så sa han: «Dersom arameerne blir for sterke for meg, må du komme og hjelpe meg. Og blir ammonittene for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp. Vær djerv! La oss kjempe tappert for folket vårt og for vår Guds byer, så får Herren gjøre det han synes er best."  2 Sam 10,11-12.

På facebook stod et bilde av en liten gutt nylig, som med foldede hender bad følgende bønn:

"KJÆRE GUD! VÆR SÅ SNILL OG BEVAR NORGES FRIHET NÅR JEG BLIR STOR!"

De små hører og ser mye mer enn vi voksne får med oss i dag. De lærer seg internett og får tidlig med seg hva som rører seg i den store verden utenfor dette landet Norge. Så vi trenger nok å be noen hver bønnen : Bevar Kongen og fedrelandet!

Dagens drypp omtaler to brødre, som hadde lovet hverandre å komme hverandre til hjelp når de ble angrepet av fiendene.
Den ene broren sier til den andre broren før kampene begynte, at han skulle være djerv! De skulle kjempe tappert for folket sitt og for sine Guds byer, så fikk Herren gjøre det han syntes var best.

Vi som lever i Norge i dag hører om kriger og opprør flere steder i verden, men vi hører også om bombeattentater i vårt eget Europa. Det er ikke en krig på gammel måte, men en krig på en ny og grufull måte, idet de tar livet av barn og voksne midt i byer og flyplasser etc. De ofrer seg for sin gudstro, de er lovet å komme til himmelen om de dør i slik tjeneste.

Hva har vi å stille opp imot de som er så forstyrret i sitt hode? Vi kan være våkne i det daglige liv når vi oppdager noe unormalt i våre omgivelser, og si ifra til myndighetene. Heldigvis så har vi blitt skånet for slike attentater, men vi har ikke glemt fredag 22. juli 2011,da Norge ble rammet av to terrorangrep. Bombeangrepet på regjeringskvartalet og massedrapet på Utøya var de verste terrorhandlingene i Norge etter andre verdenskrig.

Denne ugjerningen var det en norsk person som stod bak, ikke fremmede mennesker.

Løsningen på vårt lands beskyttelse fra onde makter er bønn til vår Gud. Om vi setter vår lit til Herren og stoler påm han, så vil han høre våre bønner og griper inn om fienden prøver seg. Men det er med uro en ser vårt folks neglisjering av vår Gud og skaper. De oppfører seg som de er sine egne herrer og Gud er bare en fantasiperson for dem. Andre guder har fått innpass i vårt land, noe som øker voldsbølgen i våre byer. Derfor vil jeg oppfordre alle troende kristne til å henge seg på guttens bønn til Gud : "KJÆRE GUD! VÆR SÅ SNILL OG BEVAR NORGES FRIHET .....!"

"Men om jeg er elendig og lider, så la din frelse beskytte meg, Gud!" Sal 69,30. 

"Han gjemmer meg i sin hytte på den onde dagen. Han skjuler meg i sitt telt og løfter meg opp på klippen. Nå rager mitt hode høyt over fienden omkring meg. Med jubel vil jeg bære fram offer i hans telt. Jeg vil synge og spille for Herren." Salme 27,5-6.

David var en allsidig kar , han begynte tidlig å være sin fars tjeneste som gjeter. Uredd som han var gikk han imot villdyra som kom for å ta dyr fra hans kve. Kong Saul hadde problemer med en filisterkjempe Goliat, som hver dag stod på en slette og hånet Saul og hans folk . Ingen av Sauls folk ville gå imot Goliat , men så fikk David høre fra sine brødre om denne karen, og da tentes Guds iver i ham. Han gikk til kong Saul og meldte seg til tjeneste for å drepe denne Guds spotteren . Men Saul så på hans kropp , en ungdom som ikke hadde nubbe tjans mot kjempen Goliat. Men David lot seg ikke rokke i sin tro for å ta kjempen og sa til kongern :

«Din tjener har gjett småfeet for sin far. Kom det da en løve eller en bjørn og tok et fe fra flokken, sprang jeg etter den, slo den og rev feet ut av gapet på den. Og reiste den seg mot meg, grep jeg den i manken og slo den i hjel. Både løve og bjørn har din tjener felt, og det skal gå denne uomskårne filisteren som dem; for han har hånt den levende Guds hær.» Og David la til: « Herren, som har berget meg fra løve og bjørn, han skal også berge meg fra denne filisteren.».

David greidde å ta livet av kjempen Goliat med slyngen sin. Han visste at Gud ville gi han seier, for han hadde erfart at den som setter lit til Herren ikke blir til skamme. Derfor proklamerer han i dagens drypp , at på den onde dagen vil Gud gjemme ham i sin hytte. For Gud vil skjule han i sitt telt og løfte han opp på klippen.
Jeg tror David profeterer vår tid, at på den onde dag som vil komme med Antikrist, så vil vi bli løftet opp på klippen, som er Jesus. Nå vil hans hode rage høyt over fienden omkring ham. Jeg kommer til å tenke på Paulus sine ord i 1 Tess 4,17-18:

"Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord!"

God helg, Herrens folk, vi har det beste i vente om vi holder fast på Herrens ord.

"Noen roper til meg fra Se'ir: «Vekter, hvor langt på natt, vekter, hvor langt på natt?» Vekteren svarer: «Det kommer en morgen, men også en natt. Vil dere spørre, så spør! Kom tilbake en annen gang!»  Jes 21,11-12.

Lewi Pethrus ga i 1912 ut boken Jesus kommer. Han skriver i den: "Når alle roper og sier: Han kommer! da har du grunn til å tro at han fortsatt drøyer, men når alle tier om saken, og knapt noen tenker på det, da kan man være sikker på at han er nær. Kan vi si at vi er der nå? Det er som om ordene fra denne gamle boken er profetisk og framstår nå som en melding til vår tid. Må vi lytte til dette!

Vi trenger vekkelse i landet vårt. En vekkelse har vel aldri startet blant de vantro, men det begynte med en åndelig oppvåkning og en åndelig bevegelse blant Guds folk. Vekkelsen må begynne med de av Guds folk som ennå har "glør igjen" dvs har livet i Jesus Kristus. I boken Eternity vekkelse i Borås i 1930, kan man se hvordan det kan manifestere seg før vekkelsen bryter ut.

Vekkelse er et ord en forbinder med at mennesker kommer til tro på Jesus, samtidig som de troende kristne blir fornyet i sitt daglige liv med Herren. De blir alle tent i brann for Jesus og hans evangelium. Husker for noen år tilbake at det brøt ut en lokal vekkelse i ei bygd. Predikanten var en rolig kar, men han hadde glød og iver i sin forkynnelse. Han sa klart ifra ," at en spade er en spade ", dvs skal du bli frelst fra dine synder, så må du bli født på ny!
Mange ufrelste bønnebarn fikk slik syndenød, at de måtte oppsøke kristne mennesker før møtene begynte om kveldene, for de kunne ikke vente, de måtte bli frelst øyeblikkelig. Frelsesopplevelsen gjorde forandringer i dagliglivet for mange, både i være-og levemåte. Politiske oppfatninger ble gradvis forandret, de som hatet Israel ble nå plutselig glad i landet. Hvorfor? Jo, frelseskilden Jesus, var jøde, og han hatet ikke sitt eget folk, men ga sitt eget liv for dem og for oss hedninger. Han er Guds sønn og er feilfri uten synd.

Når noe galt er gjort i blant oss, finner vi alltid "syndebukken" som gjorde ugjerningen. Men bakgrunnen for ordet "syndebukken" finner vi beskrevet i både det gamle og nye testamentet i Bibelen. I 3.Mosebok kap 16 fortelles det om strenge regler for soningsoffer for israelittene. De skulle blant annet legge alle sine synder på hodet på en geitebukk som deretter skulle drives ut i ødemarka. Disse syndofferbukkene bar dermed med seg alle syndene bort fra folket slik at de ble skyldfri. I Det nye testamentet finner vi i brevet til hebreerne kapittel 10, at syndebukken er et bilde på Jesus, som i likhet med syndebukken tok på seg alle folks synder. Dette gjorde Jesus en gang for alltid idet han døde på Golgata kors for våre synder. Porten inn i Himmelen er åpen for alle dem som tar imot Jesu frelsesverk på Golgata, det være jøde eller oss "hedninger".

Vekkelse begynner alltid med bønn. Der bønnefolket er sterkt, der vil vekkelse bryte ut. Bønnefolket er våkne, de sover ikke. For den sovende ser ingenting, vi vet det. Mange har sine åndelige øyne lukket i dag, og årsaken er den åndelige søvnaktighet.  Når denne treghetens åndehær leirer over Guds menighet ─ så stilner også snakket om Jesus gjenkomst. Da sier en at "det neppe antas å forstås slik, men at det må forstås teoretisk, slik og slik... "

Alvoret i skriftstedet i Åpenbaringen 3,15-16 fikk en Herrens tjener åpenbart i et syn, og ordet sier:

"Jeg vet om dine gjerninger – du er verken kald eller varm. Om du bare var kald eller varm! Men du er lunken, ikke varm og ikke kald. Derfor skal jeg spytte deg ut av min munn." 

Tjeneren er en internasjonalt anerkjent pastor. Visjonen fikk han på slutten av 80-tallet og det påvirket hans liv så sterk, at det påvirket livet hans senere. Han så seg selv står foran en stor folkemengde av menn og bak ham var inngangsporten til himmelen. Han sier: "Jeg så ikke Jesus i synet, men jeg visste at han var bak meg. Jeg så ikke slutten på den enorme folkemengden, men jeg så på menneskene at de forventet å få komme inn i himmelen. Det går ikke an å beskrive hvordan alle disse menneskene reagerte da Jesus sa:

"Jeg har aldri kjent dere.  Bort fra meg,..."

Herrens tjener så fortvilelse og angst i ansiktene deres. De trodde at de var kristne, og at de ville komme inn i himmelen, men de hadde nok "en fot i himmelen og en på jorden." Måtte vi holde oss helt og fullt til Herren Jesus i våre liv.

"Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. " Åp 3,20

"Noen gjør det nok av misunnelse og stridslyst, men andre forkynner Kristus av god vilje. De gjør det av kjærlighet, for de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.  De andre gjør det ikke oppriktig, men for å hevde seg selv; de tror de kan gjøre lenkene mine tyngre å bære. Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det skjer med baktanker eller i oppriktighet, og det er jeg glad for." Fil 1,15-18.

Evangelisten Reinhard Bonnke har forkynt ut for millioner av mennesker det glade budskapet om Jesus. I sin selvbiografi, "Et liv i fyr og flamme," forteller han historier om vanskelighetene han møtte på i starten.
Begynnelsen i Afrika var beskjeden og ofte forkynte han bare for en håndfull mennesker, som ikke var interessert og de ønsket ikke å ta imot evangeliet. Men det hele snudde seg da han fire netter etter hverandre fikk en profetisk drøm, der han så det afrikanske kontinentet og hørte Den Hellige Ånd roper ut : "Afrika skal bli frelst!"
- Han tok til seg dette løftet av all sin makt og begynte så å reise ut i tro, men slett ikke alle var positive til ambisjonen eller entusiasmern hans. Drevet av misunnelse begynte andre misjonærer å beklage seg overfor lederskapet i kirkesamfunnene sine over at Bonnke hadde mye størrre frihet i tjenesten sin enn de selv hadde. Det fikk misjonsstyret til å beordre ham skriftlig til ikke å utvide tjenesten sin ytterlige.
- Dette rammet Bonnke dypt i hans sjel og han følte det som han var forkastet av sin egen familie. Han isolerte seg i ren desperasjon, han trengte å snakke med Gud, og enda mer at Gud snakket til ham.
- Han ønsket fred med alle sine brødre, derfor sa han til Gud , at han ønsket å underkaste seg og ikke lenger være drevet av den brennende visjonen Gud hadde gitt ham for Afrika. " Ja, du kan gjøre det," svarte Herren.
"Men hvis du kutter ut kallet mitt, må jeg kutte ut deg og lete etter en annen." Disse ordene fikk Bonnke til å våkne opp for Herrens vilje og oppdrag, han skrev et oppsigelsesbrev til misjonsstyret.
- Fra den dagen var hans bønn, at Herren aldri måtte kutte han ut, selv om andre kunne gjøre det.  ( Fritt gjengitt etter månedsbrevet for Cfan av Daniel Kolenda)

Vi vet at Herren har kalt ut flere mennesker til å utføre spesielle oppdrag for ham, og dem han har kalt har han også vært med i tjenestene deres.

 "Da hørte jeg Herrens røst. Han sa: «Hvem skal jeg sende,og hvem vil gå for oss? Jeg sa: «Jeg! Send meg!» Jes 6, 8.

"Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales.  Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’  Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden. Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’  Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden." Matt 18,29-30.

 

Å få ettergitt en stor gjeld er balsam for den som er tynget av gjelden. Jo, større gjeld som ettergis, dess større er gleden hos den som fikk sannert gjelden sin.
Men i dagens drypp, så skjedde det motsatte. Den som meget ble tilgitt, gikk løs på en som skyldte ham mye mindre.

Hvordan er det i dagens praksis med oss mennesker? Liker vi å få gjelden bort, selv om du koster på mange tanker hvordan skal det gjøres.

Skilsmisser er der mange av i dag og virkningene av disse er mange, særlig hvor mindreårige barn er inkludert i bruddet.

Et ektepar ble skilt og barna ble mor tildelt i oppgjøret. Hun hadde en god jobb og tjente godt. Hennes mann tjente en vanlig arbeidslønn. Begge to ble gift på nytt og en ny hverdag begynte for dem begge. Moren hadde funnet seg en millionær til mann og da glemte hun hva en normal levemåte var. Hun trappet ned sitt arbeid og nød mannens rikdom. Men hun krevde barnebidrag av barnefaren, da hennes inntekt var under minstepensjonen for en pensjonist, og derfor ble barnebidraget max å betale for hennes tidligere mann. Mer vil ha mer. Dette ble en ny belastning for eks-mannen som hadde kommet seg inn i et nytt ekteskap, han slet med å få endene på økonomien til å møtes. Var dette hevn overfor eks-mannen?

Bedre gikk det ikke for et annet ektepar som hadde gode økonomiske levevilkår. Mannen var på en forretningsreise og hadde da funnet en ny kvinne. Han ringte hjem til sin kone og fortalte siste nytt, han hadde funnet seg en ny ledsager og kom ikke tilbake til henne. Men spørsmålet var om hun kunne selge bilen for ham, for den var kostbar, og sette beløpet inn på hans bankkonto. Jo, kona innså tapt slag og lovet å gjøre det.
- Det første hun gjorde var å stoppe nabogutten med å tilby han bilen deres for 100 kr. Gutten sa ja og sprang hjem til sin far og fortalte at han hadde kjøpt naboens bil for 100 kr. Faren tok ham ikke alvorlig, men ble allikevel med gutten sin bort til naboen. Hun tok imot dem med et smil og da mannen sa at gutten hans påstår at du har solgt ham bilen for 100 kr., smilte hun og sa at det var helt sant. Så fortalte kvinnen om mannens oppførsel og at hun fikk i oppdrag å selge bilen hans. Da ble hevntanken for stor for henne og da mannen ikke hadde sagt noe mistebeløp for bilen, så tenkte hun at litt måtte han få igjen for bruddet.

Vi kan smile av slike historier, men virkeligheten er fortvilte barn og foreldre, som ikke finner løsningen på sine problemer.

Hevnen hører Herren til sier Paulus i Rom 12,19-21:

 

"Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet:  Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat,er han tørst, så gi ham drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!"

"For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som for lengst er oppskrevet til dom. De misbruker vår Guds nåde til et utsvevende liv, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus." Judas brev vers 4.

En broder i Herren skrev følgende  kommentar til et innlegg:

"Har du sett den siste videoen til vatikanet? Der blandes buddhismen, romerkatolikkenes falske kristendom ( representert ved en dukke som skal ligne Jesus som baby ), islam og jødedommen sammen og alle 4 representanter uttaler ordet: Kjærlighet! Ikke ETT Ord nevnes om det Jesus Kristus sier om Seg Selv: JEG er Veien, Sannheten og Livet, INGEN kommer til Faderen uten gjennom Meg! For Francis er ikke dette en absolutt sannhet, men kun en relativ sannhet som kun gjelder for de som velger kristentroen, for han mener at ALLE veier fører til Gud og forkynner altså et klart antiKristelig budskap som ligger i bunnen for så mye annet han sier og mener. Derfor, om ikke den romerkatolske kirke er den store skjøgen som nevnes i Johannes Åpenbaring så er det i hvert fall skremmende hvor mye den ligner.......

- Kjenner du til regelen om at Skrift skal tydes med Skrift? Det vil si at når du leser et vers i Bibelen er det veldig viktig å finne andre vers i Bibelen som samstemmer med sannheten dette Bibelverset hevder. Det finnes en MASSE Bibelvers som samstemmer og belyser sannheten om at Jesus er Veien, Sannheten og Livet og at ingen kommer hjem til Far Gud uten gjennom Hans stedfortredende verk på Golgata og Hans rensende blod som renser fra all synd. At Jesus er Veien, Sannheten og Livet er helt grunnleggende i Bibelsk lære om hvem Jesus er. Har du lest noe særlig i Det Nye Testamente og latt det belyse Det Gamle? Har du lest i Jesaja 53 som ca. 600 år før Jesu fødsel profeterer om hvordan Jesus skal dø for eksempel? Veldig mye fantastisk å lese, men da må du lese med hjertet for det er bare da Den Hellige Ånd kan få gjøre Ordet levende for deg. Sett ikke lit til ditt vett, sier Bibelen, men stol på Herren og en måte å stole på Herren på er å stole på at Bibelen faktisk er Hans Ord selv om det er oversatt fra grunntekster på hebraisk og gresk og det er mange forfattere....."

Dagens drypp sier klart ifra at noen "misbruker vår Guds nåde til et utsvevende liv, og de fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus."

Er ikke dette "dryppet" sant om det som forkynnes i mange av de troendens forsamlinger i dag?

Guds ord er levende og sant, derfor gjør en vel med å lese i Ordet hver dag. For Ordet er også veien, sannheten og livet.

"Han som har makt til å bevare dere fra fall og føre dere fram for sin herlighet, jublende og uten feil, han, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører ære og majestet, velde og makt før alle tider, nå og i alle evigheter!" Amen. Judas brev vers 24-25.

"Samme dag brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria. Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor dødsklage over ham. Men Saulus fór hardt fram mot menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel." Agj 8,1-3.

Evangeliet , det gode budskap, fører med seg en holdningsendring for de personene som møter Jesus fra Nasareth. Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!» Mark 1,14-15.
Ved fullført oppdrag på jorden ropte han ut til menneskeheten en gang for alltid : "Det er fullbrakt!" (Joh 19,30)

Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet forteller at Kong Herodes og de mange religiøse fanatikerne på urkirkens tid skapte grobunn for evangeliets utbredelse.
Forfølgerne gjorde alt som stod i deres makt for å stanse menighetens vekst, men hva resulterte det i, jo at den vokste med mange tusen bare i Jerusalem. Stefanus led martyrdøden i Jerusalem, med det resultat at Jesu disipler brakte evangeliet til nye landområder,da de ble forfulgt og spredt rundt hele Lille-Asia.

Det kristne budskapet nådde Damaskus og kristenforfølgeren Saulus ville arrestere alle de kristne der. Men Saulus møtte Jesus på sin ferd til Damaskus og det ble hans "bane", fra en kristenforfølger til en brennende forkynner for Jesus Kristus.

Over hele det romerske rike forfulgte motstanderne de kristne. Men ingenting fikk stanse menighetens utbredelse og vekst. En av de fremste kristne ledere i denne tiden,var Tertullian i Nord-Afrika, som sa: «Jo mer de dreper oss, jo flere blir vi. Martyrenes blod er den kristne kirkes sæd.»

En annen uttrykte det slik: «En kirke uten martyrer er en døende kirke.»

Dødsrikets krefter klarer ikke å få overhånd over Jesu Kristi kirke på jorden. Vi husker at kinesiske pastorer i undergrunnsmenighetene,tilbrakte tiår i fengsel og som opplevde å få se at andre pastorer og kristne fra sine menigheter bli drept. Vet du hva de sa? Ingen annen person har betydd så mye for evangeliets utbredelse som forfølgeren og tyrannen Mao. Forfølgelsen under nettopp de kommunistiske lederne og den kommunistiske ideologien betydde så mye for den enorme kirkeveksten i Kina.
- På samme måte har Cuba hatt en formidabel kirkevekst under kommunistregimet til Fidel Castro. Disse kirkene er ikke bare store i antall, de er også blant de mest vitale kirkene i verden. Ayatollah Khomeini i Iran lovet i den islamske revolusjonen å gjøre Iran til et islamsk paradis. Det tok ikke lang tid før iranere sa at «Khomeini viste oss islams sanne ansikt». I hundretusentall har iranere vendt seg bort fra islam til den kristne tro. Iran er nå den nasjonen i verden som har den største kristne veksten. Mens de tradisjonelle kirkene tidligere avsto fra evangelisering for ikke å komme i trøbbel – og de kunne til og med rapportere til myndighetene de evangeliske kirkene,som drev med evangelisering – nå kommer søkende muslimer selv til de menighetene i disse land. Radikale islamistgrupper driver dem til kristen tro. Det viser at under motstand øker den kristne troen.

"Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige livet, så går vi nå til hedningene.For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag,for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.» Agj 13,46-47.

"Glede i hjertet gir god helse,mismot tærer på marg og ben. " Ordsp 17,22

Dagens drypp sier at glede i hjertet gir deg god helse, og vi som kristne troende mennesker ønsker at mennesker skal få påfyll i hverdagslivet med Jesus. Derfor vil jeg oppmuntre og utfordre deg som tror på Jesus, at du bruker aktivt de gavene og talentene som Gud har gitt deg.

Det brenner en lengsel i mitt hjerte for at mennesker skal se hvem Jesus er og hvem de selv er i Kristus. Det å vite at alle mennesker er unike, elsket og skapt av Gud, ja i hans bilde er vi skapt med en spesiell hensikt. Det som gir glede i hjerte er når kristne ser sin verdi som Guds barn og at de blir ledet av Den Hellige Ånd. Først da fungerer i de profetiske gavene og mange har fantastiske himmelske opplevelser i sitt daglige liv sammen med Jesus. Bare det å ha tid til å sette seg ned og begynne en ny dag sammen med Jesus. "Ved Jesu føter ei stille stund, når orda kjem frå hans eigen munn" skriv diktaren i ein song, og just i slike stunder kommer gleden.

Mismot er det motsatte av glede og det er lett å falle i "mismotgrøfta". Når tid da? Det skjer som oftes når du minst venter det. Plutselig er alt i ditt liv snutt på hodet, du har ingenting å leve for, langt mindre å glede deg til en ny dag. Mister en motet på trengselens dag, da har vi liten styrke, sier Guds ord.

Glemmer vi oss selv og heller tar "Jesu kors opp" og følger ham på vår daglige livsvandring, så vil vi snart være ute av mismotheten. Han Åge fikk en sang som beskriver mismothetens ånd, hvor et vers lyder :

"Om mismotsånden kommer og vil ha en prat med meg, jeg sier jeg vil ikke ha det minste snakk med deg."

Du som er tvilene at Gud finnes, så skal du vite at Gud elsker deg, at Han ikke er imot deg, og at Han har gode planer for deg? Du kan faktisk unngå evig død, og motta evig liv som en gave. De gode nyhetene er at Gud inviterer deg til å komme til Ham akkurat som du er. Jesus Kristus er veien til Gud, og Han gir evig liv som en gave til hver den som tror på Kristus.

Romerbrevet 10,13 sier: «Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst.»

Jesus Kristus har betalt en høy pris for at hver og en av oss kan bli et Guds barn. Når vi aksepterer Jesus Kristus som vår Herre og Frelser blir vi tilgitt og frelst i Ham, og vi får leve evigheten sammen med Gud. Det er ikke på grunn av dine gjerninger, men bare på grunn av nåden i Jesus Kristus,så kan du få denne frelsen. Det er en gave fra Gud!

"For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom." 2 Tim 1,7

"Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes.  Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. " Luk 21,25-27.

Jesus sier noe om fremtiden til sine disipler og vi som bor på jorden i dag merker oss en oppfyllelse av Jesu ord.

- Jordskjelvene har øket betraktelig de siste 113 årene iflg Nasa. Krig og ufred både her og der.

Vi nærmer oss 70 år siden staten Israel ble opprettet. 70 år er viktig, ettersom Israel var 70 år i Babylon. Israel fikk 70 år fra Jesus ble født til templet ble ødelagt.

Mange ganger opp igjennom årene har mennesker tenkt, at nå er det endens tid, f.eks under 2. verdenskrig, men det var det ikke, ettersom Israel ikke var kommet tilbake i sitt land. Men verden har blitt likegyldig, hardnet sitt hjerte, og immune mot de reelle tegnene. Himmelens Gud har en perfekt orden på alt, derfor er ikke katastrofer nødvendigvis tegnet på at ting skjer nå. Man må se Guds tidsklokke i alt han gjør. Og tegnene i himmelrommet kan man ikke manipulere eller forfalske.

Siden menighetens tid (2000 år) har blodmånene oppstått kun 7 ganger på løvhyttefesten.

14 mai 2018 (19/4/18 i Israel), er Israels uavhengighetsdato, 70 års feiring. Israel ble befridd etter 70 år i Babylon.  70 år e.kr. Jerusalem og templet i byen blir ødelagt etter Jesu egne ord fordi de ikke tok imot Kongen når Han kom.

Nå venter vi på at Jesus skal komme i skyen for å hente sin brud (menighet), for siden å komme tilbake på Oljeberget i Jerusalem. Da vil jødene kjenne ham igjen på sårmerkene han fikk på korset, naglemerkene og stikket han fikk i siden og da vil de motta ham som Messias, Fredsfysten. Dette vil skje på en dag at jødene vil omvende seg å tro på Messias. (Jes 66,8)


Noe er på gang, sier en ofte om ting som ikke kan beskrives, men som føles i hjertene våre.

"Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær." Luk 21,28.

"Det var om kvelden samme dag, den første dag i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han stod midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Joh 20,19

En påske er over, Jesus lever og vi skal leve. "Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." Joh 1,12.
Dette får mennesker over hele vår jord erfare, at Jesus lever og faktisk viser seg for mennesker slik som dagens drypp forteller om.

En annerledes arabisk vår, skriver "Stefanusalliansens arbeid for forfulgte minoriteter!":

"En protestantisk kirke i Beirut har de siste årene vokst fra 70 til over 700 medlemmer. Rundt halvparten er syrere med muslimsk bakgrunn. Mange muslimer velger å følge Jesus, men prisen de betaler kan være skyhøy.

Det er søndag. Jeg blir med på den første av to gudstjenester i kirken. Da klokka nærmer seg elleve, begynner bussene å komme. Fem busslaster med syriske flyktninger fra fattige områder i Beirut. De fleste damene har på seg hijab. Kirken er stappfull.

Etter lovsangen kan de som vil, dele hva Jesus har gjort i livet deres. Hånd etter hånd går i været. Damer med hijab forteller, den ene etter den andre: «Jesus har gitt hele familien fred!» «Jesus helbredet meg.» «Jesus har gitt meg en fred jeg aldri har opplevd før.» Jeg sitter på bakerste benk og gråter.

Disse flyktningene fra Syria har mistet alt, men de forteller om en glede som overgår all menneskelig forstand. Og det er ikke bare teori; den nye troen bærer dem midt i krisen og tragedien. Men prisen de betaler for å følge Jesus kan være skyhøy. Mange forteller om utstøtelse og vold som følge av deres nye tro.

— Dette er Kornelius-øyeblikket til den syriske kirken. De siste to årene har hundrevis av muslimer blitt Jesus-troende bare her i Beirut, sier en av Stefanusalliansens mange kontakter i Libanon.

Midt i krigen og krisen er Gud til stede for å lindre nød og skape nytt håp gjennom sitt folk og sin kirke. Kanskje er vi vitne til en «annerledes arabisk vår»?"

"Kornelius sa da: «På denne tid for fire dager siden, altså ved den niende time, var jeg hjemme og bad. Med ett stod en mann i lysende klær foran meg og sa: Kornelius, Gud har hørt din bønn og er blitt minnet om dine almisser. Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme hit. Han er gjest hos garveren Simon som bor nede ved sjøen. Med en gang sendte jeg bud etter deg, og det var vennlig av deg å komme. Nå er vi alle samlet for Guds ansikt og vil høre alt som Herren har pålagt deg å si.» Apg 10,31-33.

"Så sier han til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.» Åp 19,9.

Bryllup er enda en vanlig høytidlig handling for de som vil gifte seg. Men mange unndrar seg å gifte seg fordi det er så mye bry å få alt til å klaffe. Noen ser ikke det helt store i å gifte seg, det fungerer like godt bare å flytte og bo sammen som "ektefolk". Da er du friere til å gå fra hverandre om du går lei, eller finner en ny som blir glad i deg. Slik kan du glemme at skaperen, Gud, gjorde ekteskapet hellig. Det som Herren har føyet sammen , det skal ikke mennesker skille.

Men hva da om det er mennesker som har føyet to sammen? Kan de da skilles? Ja, faktisk så står det bare forbud for å skille seg for de som Herren har føyet sammen.
«Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» Mar 10,9.

Hvor mange er det av de som gifter seg i dag som bekjenner seg til troen på Herren Jesus?
De fleste vet ikke hvem Jesus er, langt mindre å tenke på at ekteskapet er stiftet av Gud for to mennesker, en mann og en kvinne, som etter bryllupet blir regnet som ett legeme. Hva med kristne samboere? Etter Guds ord så er de ett legeme og gift etter skriften, men landets lover sier at du ikke er gift før du følger vilkårene og gjør som de sier. Men vi er kommet langt fra Guds ord, når det gjelder ekteskapinngåelse. Nå vier staten mann og mann, kvinne og kvinne og de som vil ha den "gamle" oppskriften, mann og kvinne. Den norske kirke ligger nå i "hardtrening" ute i felten for å få vedtatt av sine medlemmer en vielseseremoni for ektepar i tråd med statens oppfatning av "rette ektefolk at være".

Det er snart påske og budskapet som skulle gått ut over alle media-kanaler er dette :

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn." Joh 3,16-18.

Den som lever i Jesus Kristus vil også leve i lyset med alle ting, inkl. ekteskap mellom mann og kvinne, som er skrevet i Guds ord.
Så en kristen broder eller søster som lever i synd og ikke vil gjøre opp for den, de skal en faktisk ikke omgås med i en troende forsamling. Paulus sier det slik i 1 Kor 5,9-13:

"Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, ransmenn eller avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. Det jeg mente, var at dere ikke skal omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med. Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke de som er innenfor dere skal dømme? De som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!"

Kan dere alle ha en god påske med Jesus frelsesverk i fokus, da lengter du å høre ordene som vi begynte dryppet med i dag :

 "..Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid."

"Dette er boken om Adams ætt. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds bilde. Til mann og kvinne skapte han dem. Og han velsignet dem og gav dem navnet menneske, den dagen de ble skapt. "1 Mos 5, 1-2

Dette er skaperens ord om hvordan han skapte menneske, han skapte det i sitt bilde. Vi vet at Gud skapte først mannen i sitt bilde, og senere  lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.  Da sa mannen:
«Dette er da ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.» (1 Mos 2,23).

Gud hadde nå ordnet med en medhjelper for mannen, en kvinne skapt av Gud fra mannens egne ben og kjøtt. 

I dag prøver menneskene å etterligne Gud i hans skaperverk, de tar og skifter kjønn fra mann til kvinne og fra kvinne til mann.  Men de bruker bare "kjøtt" fra egen kropp, ikke fra det annet kjønn. En dyp søvn kommer over de som legges på operasjonsbordet, som vi kaller bedøvelse eller narkose, da er mennesket "utkoblet" under inngrepet. Skaperverket er ikke å tukle med, så når menneskene begynner å "leker" med Guds verk, vil det slå tilbake på dem selv. Gud lar seg ikke spotte.

Vår sittende regjering er kommet fram til en ny løsning på kjønnsskifting mann/kvinne eller kvinne/mann. De kan være som de er rent fysisk, de bare skifter kjønnet på papiret, et såkalt "juridisk kjønn".

Regjeringen foreslår med andre ord, en ny lov som gjør det mulig å skifte kjønn i folkeregisteret uten å ha en bestemt diagnose og uten medisinsk behandling.

Forslag til endringer i loven om juridisk kjønnsskifte fikk bred støtte i høringsrunden. Sist fredag ble lovproposisjonen behandlet i statsråd. Den innebærer blant annet at man bare behøver å fylle ut skjema for å få skifte kjønn i folkeregisteret. I dagens lovverk stilles krav om en bestemt diagnose og medisinsk behandling for å få endret kjønn.Den nye loven innebærer for eksempel at kvinner som skifter kjønn, kan beholde eggstokkene og har således evnen til å bære fram barn om de vil.

Det skal bli mulig for personer som har fylt 16 år til selv å bestemme om de vil endre sitt juridiske kjønn. Derfor foreslår regjeringen å senke aldersgrensen for å endre navn etter navneloven, fra 18 til 16 år. Det blir også mulig for barn og unge mellom 6 og 16 år å skifte kjønn, med foreldrenes samtykke. Dersom bare én av foreldrene samtykker, kan Fylkesmannen i Oslo og Akershus likevel innvilge søknad om å endre juridisk kjønn, dersom dette er til barnets beste.

Hva blir det neste? Jo, at menneskene vil skape liv, de skal selv "lage" barn etter egen oppfinnelse, men da reiser Gud seg i himmelen og sier STOPP!
Fullmakten han ga menneskene til å råde over skaperverket hans er slutt og de kreves til regnskap for sitt livsløp.

"Den dagen skal menneskene se opp til sin skaper,rette blikket mot Israels Hellige." Jes 17,7

"For den som får melk, mangler innsikt i budskapet om rettferdighet; han er umoden.Men den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt." Hebr 5, 13-14.

«Du husker kanskje hvor du var første gang du hørte om Internett? Fra nå av kommer du også til å huske hvor du hørte dette ordet: blockchain. Hvor mange har hørt om det før?» Nettguru, forfatter og foredragsholder Don Tapscott ser ut over salen. Et tusentalls sentralt plasserte norske opinionsdannere ser rundt seg. Bare noen få, spredte hender går i været. Tapscott forteller helt kort at nå kommer en teknologi som kommer til å snu opp ned på hvem vi kan stole på i samfunnet. Den kommer til å endre måten vi forholder oss til hverandre på for alltid. Det handler om å bygge et totalt pålitelig system, som er så sikkert at vi ikke lenger vil trenge store selskaper, eller stater, til å garantere for de mest sensitive og verdifulle ting, som penger. Vi trenger heller ikke noen til å holde rede på hvem som eier hva. Vi vil simpelthen kunne stole på hvem som helst. Og derfor trengs ikke mellommenn til å garantere for sikkerheten.

Dypt inne i Amazonas´ jungel sitter en kvinne som har etablert verdens første helt virtuelle nasjon, helt uavhengig av geografi. Du kan allerede få utført din neste tinglysing der, faktisk.
Du har sikkert hørt om bitcoin. Bitcoin er en heldigital valuta som har vært mye i vinden fordi den i utstrakt grad brukes til alskens lyssky virksomhet. Valutaen er nå ganske stabil, men en rekke av de ledende figurene i bitcoin-bevegelsen sitter i fengsel etter avsløringer om manipulasjon, tyveri og narkotikahandel. Blockchain, kalt blokkjede på norsk, er grunnlagsteknologien som gjør bitcoin mulig.

Stadig flere får øynene opp for at blockchain, uavhengig av om bitcoin overlever eller ikke, kan føre til tilsynelatende vanvittige nyskapninger som for eksempel robotstyrte organisasjoner eller slutten på vårt representative demokrati. Eller kanskje bare til å effektivisere det vi allerede har. I underkant av en milliard dollar sprøytes nå inn i blockchain-baserte selskaper av verdens 50–60 største banker. Banken Santander anslår at teknologien vil spare banker for 20 milliarder dollar i året innen 2022.

Både Microsoft og IBM kaster seg med full tyngde inn i kampen om å spille en viktig rolle på blockchain-feltet. Franske politikere tror blockchain-teknologi vil føre til tap av arbeidsplasser. Det britiske parlamentet vurderer om blockchain kan påvirke bankenes likviditet. EU-ledere prøver å få bedre oversikt over bitcoin-aktivitet. Ja, dette kunne en lese i Aftenposten i år. Så noe er på gang innen dataverden. Ordene Blockchain og Bitcoin har med valutautviklingen framover å gjøre.

Men hva bryr vi kristne oss om sånne jordiske ideer, vi registrerer det for så å gå vi videre i vår hverdag. Eller har det noe med oss kristne å gjøre også?

Denne teknologien kommer til å snu opp ned på hvem vi kan stole på i samfunnet. Den kommer til å endre måten vi forholder oss til hverandre på for alltid. Det handler om å bygge et totalt pålitelig system, som er så sikkert at vi ikke lenger vil trenge store selskaper, eller stater, til å garantere for de mest sensitive og verdifulle ting, som penger. Vi trenger heller ikke noen til å holde rede på hvem som eier hva. Vi vil simpelthen kunne stole på hvem som helst. Og derfor trengs ikke mellommenn til å garantere for sikkerheten.

Slike tanker hører Guds rike til, ikke denne verden. For er alt dette paradisiske tilstander, hvor synden er borte? Egoisten,løgneren og tyven etc er borte, alt er blitt nytt. Men hva om en jordisk mann kommer og tilregner seg systemet og forlanger full tilbedelse av ham fra nasjonene? Da blir navnet Antikrist og han vil sette seg opp imot Kristus, selv om han vet at han tapte slaget på Golgata kors, hvor Jesus Kristus seiret over Satan en gang for alltid.

"Likeså visst som det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen,slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham." Hebr 9,27-28.
  
God helg med Jesus Kristus tanker i ånd,sjel og sinn !

"Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?»  Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.»  Så lot han vognen stanse, og begge to steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham." Agj 8,36-38.

Dagens drypp er tatt fra en hendelse som skjedde for 2000 år siden. En fortelling som mange har sitert i ettertid og mange pastorer i frimenigheter har tatt med den teksten, når de har oppdaget at nede i salen satt folk som var barnedøpt. For her viser "dryppet" at man er troende når man døpes til Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Hvis navn er så det? Navnet JESUS.

I går, 16. mars, var det 20 år siden Vestlandet ble berørt av en ny vri på dåpsplassen, idet en predikant ifra Det Vestlandske Indremisjonsforbund , døpte en gutt og en jente på et bedehus uten å spørre biskopen først. En rystet biskop uttrykte bekymring på Vestlandsrevyen over denne «omflakkende» predikanten som hadde døpt en gutt og en jente på stedets bedehus. Forkynneren sa i et innlegg i Dagen at han glemmer aldri replikken til sin yngste sønn etter å ha lyttet til biskopens bekymringstale: «Far, jeg tror ikke han der biskopen har peiling. Det må da gå an å døpe i et bedehus når vi i Bibelen leser at de ble døpt i en elv.»

Når predikanten ser tilbake på denne tiden og hva dåpshandlingen 16. mars 1996 utløste av debatt og veivalg, var han i grunnen litt stolt av å ha vært med på å bane vei for en selvfølgelig bibelsk rett til å utføre dåp på bedehuset. På mange måter ble det rokket ved en tradisjon som ikke har noen tung teologisk forankring, og da kan det bli litt kamp både om det ene og det andre i etterkant.
- Denne predikanten hadde helt fra sin ungdom vært seg bevisst i tanken, "at kan vi forkynne kan vi også døpe. Ikke bare kan vi, men vi må i Jesu navn utføre det vi er befalt til å utføre i følge misjonsbefalingen – Guds Ord!"

Hvorfor gjøre en ting så vanskelig, som er så enkel? Hvor i Bibelen står der at dåpen må foretas med innvidde dåpsfontener? Hva sa Jesus om dåpen?

"Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matt 28,18-19.

Filip var en av dem som hørte Jesu ord om dåpsbefalingen og han fikk det praktiske spørsmålet fra en hoffmann :
- «Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» På det spørsmålet svarte Filip : «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.»

Apostelen Peter hørte også Jesu befalingsord om dåpen og derfor stiller han spørsmålet til sine egne i Agj Apg 10,47-48:
- «Disse har fått Den Hellige Ånd like så vel som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?»

Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn, som igjen er Faderens,Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Så barnedåpen er blitt kirkens tradisjon og ikke Jesu befaling, for den lyder : «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.» Luk 18,16.

Dåpens praksis er enkel for den som tror på Jesus, men verre er det å få en bibelsk"fullmakt" som kan gjøre "mann til en kvinne eller kvinne om til en mann."

Jesus svarte: «Ve dere lovkyndige også! Dere gir folk bører som er vanskelige å bære, men selv rører dere dem ikke med en finger.» Luk 11,46.

 "Jeg skaper lyset og danner mørket, jeg skaper lykke og ulykke. Det er jeg, Herren, som gjør alt dette." Jes 45,7.

Vi har mange ord i vårt språk. Ordene sier oss noe som hjernen vår forstår om den har lært de og har lagret de i sin "datamaskin" i hodet.
Tenk bare på dagens drypp. Ordet "lyset" gir deg en positiv tanke med bakgrunn i Jesus, vår frelser, for han er LYSET.
Men han som er lyset, dannet også mørket. Mørket representerer alltid noe ondt. Djevelen var i begynnelsen hos Lysets opphav, han var faktisk en lysets engel, som ledet lovsangen i himmelen.(Esek 28,13) Men var ikke en ekte lysets engel, men han skapte seg om til en sånn, helt til Gud avslørte hans spill. Djevelen ville være "sjefen" i Guds rike, men da ble han kastet ut og er nå i himmelrommet inkl. jorden. Paulus sier det slik i Ef 6,12:

"For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."
Jesus sier i Joh 8,44:

"Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far."

Lyset har en egen evne til å avsløre ting som drives i mørket. Vi har et uttrykk som brukes : "Alt kommer nok fram i lyset en dag!"
Når jeg føre framkallet bilder, så måtte jeg ha et mørkerom, som ikke hadde vanlig lys, men jeg brukte en lyspære som lyste rødt. Da kom bildene fram i "fikservannet" og da kunne de senere vises i lyset uten å bli ødelagt. Slik er det også med våre synder, de blir avslørt når de kommer ut i lyset. Men om vi tror på Jesus, så kommer ikke våre synder til å bli avslørt av lyset, for Jesu blod, skjuler de for alltid. Så derfor, holder vi oss i Jesus, så kan vi ferdes i lyset, for han er Lyset og vi er hans lys.

Fikk tatt bort noe eksem på den ene hånden, og da tok de på en salve, som de siden belyste med rødt lys. Det som da skjedde var at cellene som ikke var "normale", de ble rammet av lyset, for de tålte ikke lys og døde. Mens de normale friske cellene tok ikke noe skade av lyset, for de "hørte" lyset til. Underfullt skaperverk.
Så la oss derfor alltid vandre i hans lys, han som kalte oss fra mørket til sitt underfulle lys. Jfr 1 Pet 2,9.

Lyset gir liv og glede, mørket gir motløshet og oppgitthet. Mange søker å finne sin lykke i alle andre ting enn Jesus, og de finner folk som tilbyr dem ro i ånd, sjel og kropp, men da må en tenke : Er jeg nå i mørket eller befinner jeg meg i lyset? Paulus advarer oss i 2 Kor 11,14-15 om ikke å gå fem på:

"Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger."

"Da bygningsmennene hadde lagt grunnvollen til Herrens tempel, stilte prestene seg opp i fullt skrud med trompeter og levittene av Asaf-ætten med cymbler. De skulle lovprise Herren, slik som Israels konge David hadde foreskrevet.  De lovet og takket Herren: «Han er god, hans miskunn mot Israel varer til evig tid.» Da satte hele folket i med høye gledesrop og priste Herren fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.  Men mange av prestene, levittene og ættehøvdingene som var så gamle at de hadde sett det forrige templet, gråt høylytt da de så det templet som nå ble grunnlagt. Men de andre jublet og ropte høyt av glede.  En kunne ikke skjelne de glade jubelrop fra gråten. Folket jublet så høyt at det hørtes lang vei." Esra 3,10-13.  

                                            

Det gamle er borte, se Herren gjør noe nytt midt i sin menighet, slik som en broder skrev til meg :

" - Herren taler til meg og sier at alt for lenge har vi vært fornøyd med det nest beste, og nå ønsker Han at vi skal strekke oss etter Hans beste.
Hans beste er at vi alle i familien skal være født på ny og virke i Hans planer. Vi har alle et løftesland å innta. Det er mye åndelig motstand mot familier og ekteskap, for fienden er redd for sterke ekteskap og familier som har åndens enhet. Bibelen sier at en slår tusen og to slår titusen og det som to blir enige om å be, skal de få. Det er ikke rart at fienden er redd for enhet og kjærlighet i hjemmene våre. Familieteam kommer nå på banen og det vil merkes i ånden der disse team bor og går. Det blir mange husgrupper dannet i mange gater og byggefelt, som et resultat av at familier reiser seg og blir hode der de bor. Som en profet sa, "der jeg bor bestemmer jeg hva som skal skje, det er min gate."
- Det stemmer helt med Bibelen, vi er hode ikke hale og vi er satt til å regjere med Herren, det Han sier skal vi si og det Han ber oss gjøre skal vi gjøre.
Ha tro på din familie til frelse og tjeneste i Guds rike. Herren vil lønne din tro og tolmodighet."

Han tror at i 2016 vi vil oppleve følgende :


1. Jesus vil føre sitt legeme inn i den samme kraft og åpenbaring som var over apostlene i begynnelsen. Det blir under, tegn og mirakler ute på markedsplassen.
2. Den Ånd som var over Elias vil Gud igjen utøse over alle folk, og det vil påvirke at fedrenes hjerter blir vendt til barna og barnas hjerter blir vendt til  fedrene.
3. Det kommer en hellig Ånd bevegelse som vil berøre mange familier, det vil føre til at ødelagte relasjoner blir helbredet. Famelievekkelse. Du og ditt hus skal bli frelst.
4. Det kommer en tid der mange bundne og plagete blir satt fri, Jesus vil gi sitt legeme i oppdrag å drive ut onde ånder.
5. Herren sier at når dette skjer, så vil mange se at Jesus er den de trenger. Disse under og tegn blir en dør som åpner for frelsen i Jesus.

"Herren vil gjøre deg til hode og ikke til hale. Alltid skal du ha fremgang, aldri tilbakegang, så sant du lyder budene fra Herren din Gud, som jeg gir deg i dag, og legger vinn på å leve etter dem. Du må ikke vike av til høyre eller venstre fra noen av de budene jeg gir deg i dag, så du ikke holder deg til andre guder og ikke dyrker dem." 5 Mos 28,13-14.

"Jeg har gitt dem den herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da vil verden skjønne at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik du har elsket meg. Far, jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg, så de får se min herlighet, som du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. " Joh 17,22-24.

Jesus ber til sin Far at disiplene hans må være ett, stå sammen i tynt og tykt, og ikke la seg lure av denne verdens fyrste. For slik som Jesus er ett med sin Far, slik vil han at hans disipler også skal være, Jesus i oss og Far i Jesus, så vi helt og fullt kan være ett.

Hvordan kan det skje med oss i dag? Vi som påberoper oss navnet Jesus, er vi ett med de andre kristne, slik som Jesus er ett med sin Far?
Vi må vel snart innrømme at her feiler vi. Vi har ikke inn kommet dit hen, at vi er ett , vi spriker i alle retninger med våre tanker som skulle vært ett i Jesus Kristus.

Tar vi utgangspunkt i våre egne familier, så er det navnet som er ett. Ellers er det ulike oppfatninger innen de fleste ting, men alle dem som har tatt imot Jesus som sin frelser, er enige om at Jesus er våres herre og mester. Det kommer igjen i menighetssamlinger også, alle medlemmene er ett i troen på at Jesus er Herre,
men der stopper som oftes også enheten til hverandre. Slik det var også på Jesu tid her på jorden, for i Templet var alle trosoppfatninger på Gud samlet, slik kan det være også i dag på "fellesmøter". Bare med den forskjellen at i Templet var det loven og forskriftene til dem som bestemte, de hadde ikke som i fellesmøtene våre blitt enige om på forhånd hva det skulle tales om. Barnedåp eller troendes dåp er som oftes et tabutema i slike samlinger.

Frihet til å tenke som du vil, det har vi enda i vårt land. Men frihet til å gjøre som du vil, det har du ikke, da kommer lovverket i vårt land inn selv om Guds ord sier det motsatte av loven. Nylig kom departementet med nye forskrifter til legene, at de som skulle inneha en legestilling i en kommune etc og som ville reservere mot å sette inn spiral, de måtte anses som oppsagt i jobben. Guds ord sier: "Du skal ikke slå i hjel."2 Mos 20,13.

Spiralen tar livet av "starten" på det som skal bli en baby i mors mage. Her må du holde troen for deg selv og "gjøre som arbeidsgiveren" sier, ellers så kan du takke for deg, du er oppsagt.
I den siste verdenskrigen gikk Hitler så langt at alle de som ikke utførte hans ordre ville bli drept. Nordmenn lot seg lure og sendte nesten alle våre jøder ut av landet til arbeidsleirene eller gasskammerene i Tyskland og Polen. Vi brukte ikke "hodene våre" til å tenke:  Enn hva ville skje med dem?

I dag glemmer vi "krigen 1940-45" , for nå har vi hatt en annen "krig" gående, "abortkrigen". Loven om selvbestemt abort i vårt land er over tredve år. Det utføres mellom 14 000 og 16 000 aborter i Norge årlig. Det har vært utført omtrent 450 000 aborter siden abortloven ble innført.  Abort ble tillatt i Norge i 1964, men fra 1. desember 1978 ble selvbestemt abort tillatt.

Dagens drypp forteller oss om at Jesus vil at vi alle skal være ett,  likesom Jesus og hans Far er ett. Da vil vi se Guds herlighet.
Når vårt lands myndigheter står  bak vår gjeldene abortlov , og at over 10000 menneskeliv blir tatt av dage før de ser dagens lys, da skjønner en at vi er langt fra målet om å få se Guds herlighet.

 "Jeg vil gi dem et hjerte så de kan kjenne meg, og forstå at jeg er Herren. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, når de vender om til meg av hele sitt hjerte." Jer 24,7.

"De redsler jeg fryktet for, har rammet meg, nå kommer det jeg grudde for. Jeg får ikke fred, ikke ro og hvile, det kommer bare nye plager." Job 3,25-26.

Redsler over denne verdens utvikling i dag kan få mange til å frykte og stiller seg gjerne det spørsmålet: Hvordan vil livet gå for meg?
Job sa i "sitt stille sinn":
"Jeg får ikke fred, ikke ro og hvile, det kommer bare nye plager."

Mange kan nok nikke til de ordene også i dag. Hele familier kan plutselig bli rammet av sykdom, arbeidsledighet,mobbing av skolekamerater etc.
Og midt oppe i alt det som hender dem, så spør menneskene rundt dem hverandre : Er ikke de alle kristne? Hvordan kan det da skje slikt med dem?

Da kommer jeg på en sang som toner inne i meg, og som lyder så:

 1. Rundt omkring Jerusalem er det store berge Rundt omkring sitt folk på jord Herren står som verge.  

    Kor: Frykt dog ei, stol på meg. Jeg skal deg bevare. Til du står på himlens strand blant den frelste skare. 

 2. Herren ser til sine små når den onde larmer. Som en ildmur rundt omkring er hans faderarmer. 

 3. Herrens engler leirer seg rundt omkring oss alle. Frir oss ifra farer ut så vi ei skal falle.

 4. Ingen kan oss rive ut av de sterke armer. Ikke engang mørkets hær med sin list og harme. 

- "Gud er fryktet i de helliges råd; han er stor og vekker age hos alle som er omkring ham." Sal 89,8.

Ha ei virkelig god og hvilende helg i Herrens nærhet!

"Er det noen blant dere som har det vondt? Da skal han be. Er noen glad til sinns? Da skal han synge lovsanger. Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye. Elia var et menneske under samme kår som vi; da han bad om at det ikke måtte regne over landet, falt det ikke regn på tre år og seks måneder. Så bad han på ny, og da gav himmelen regn, og jorden bar igjen sin grøde. Mine brødre! Dersom en av dere farer vill og kommer bort fra sannheten, og en annen fører ham tilbake, så skal dere vite: Den som får en synder til å vende om fra sin gale vei, han redder en sjel fra døden og dekker over en mengde synder." Jak 5,13-20
   

Jakob den rettferdige eller Jakob av Jerusalem er regnet som forfattaren av Jakobs brev i Det nye testamentet, og er omtalt som Jesu bror. Jakob, «Herrens bror» er omtalt flere ganger i Det nye testamentet sammen med hans søsken,Josef, Simon og Judas og nokre søstrer. Jakob var en eldstebror i menigheten i Jerusalem og var en leder for disippelflokken i byen. Han led martyrdøden i år 62 eller der omkring, og det sies at Jakob ble steinet og slått i hjel etter å ha blitt dømt av det høye råd.

I dagens drypp gir Jakob en "oppskrift" på løsninger av forskjellige plager eller gleder som et menneske kan få. Han nevner løsning for de som har det vondt, de skal be. Men er du glad til sinns, da skal han synge lovsanger. Og er noen syk, da skal han kalle til seg menighetens eldste, som skal be over den syke og salve ham med olje i Herrens navn. Troens bønn skal da redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har den syke gjort synder, så skal han få dem tilgitt. Da er det også viktig å bekjenne syndene for hverandre og likeens å be for hverandre, slik at vi kan bli helbredet. Jakob regner opp løsninger på flere ting som vi kristne kan komme borti. 

Bønn er en viktig og nødvendig for å holde seg levende i trosforholdet til vår Herre Jesus Kristus. I vårt naboland, Sverige, får kristne ikke lenger lov å be for syke på sykehus etc, ei heller Frelsesarmeen. Hva er det som skremmer de folkevalgte bort fra kristendommen? Vi som har høstet velsignelser av det vi har "sådd ut" av Guds herlighet og kraft, med en velstand som andre er missunnelig på oss, som lever i Norden. Takken som i dag gis tilbake til vår frelser og herre, Jesus Kristus, er en rygg som er vendt bort fra ham.

Påsken nærmer seg og enda en gang lyder evangeliet ut blant vårt folk, at Jesus er verdens lys. Og at der er ikke frelse i annet navn enn Jesus. Det navnet er over alle andre navn og en dag vil alle folkeslag måtte bekjenne at JESUS er Herre , uten de vil eller ikke, for da er Kong Jesus kommet som Kongens konge over jorden. Da er nådetiden ute for synderne, bare i dag kan du og jeg ta imot nåden, frelsen som Jesus gir oss uten våre egne gjerninger, bare av nåde er den gitt oss alle. Men vi ta imot gaven og ikke vise den bort fra oss.

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." Joh 1,12.

" Herren velsigne deg og bevare deg!  Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!  Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! Når de således uttaler mitt navn over israelittene, vil jeg velsigne dem." 4 Mos 6,24-27
   
En prest skrev på sin logg nylig,bl.a. :

"Liker du velsignelser? De fleste gjør og Gud er det beste giveren med de beste velsignelsene. Den litturgiske velsignelsen som brukes i de fleste kirker, verden over er fra 4. mosebok 6,24. Den avsluttes med at når dere nevner dette over folket vil jeg virkelig velsigne dem….Et annet sted står det at Guds nærvær fylte stedet så mye at prestene ikke kunne stå oppreist.

Idag da jeg hadde stille tid med Gud, så jeg et bilde. Tjukk tåke seig innover land. Hva er dette spurte jeg Gud? Det er en ny bølge av mitt nærvær opplevde jeg Gud svare. En ny bølge av velsignelse.

Det kan vi like!

Hvorfor? Fordi velsignelser  åpner døra for flere til å ta imot alt Gud har for dem. Til vanlig klarer folk flest å holde Gud på avstand. Skjermer, familier, jobb/studier og gjøremål gjør at vi glemmer Gud, tenker at vi ikke trenger han etc. Velsignelser fra Gud setter oss i kontakt med at livet er mye mer, mye større, mye mer meningsfullt enn bare meg og mitt."

Å bli velsignet er det motsatte av å bli forbannet. Vi leser følgende i Luk 19, 38: «Velsignet i Herrens navn være kongen, han som kommer!
Fred i himmelen og ære i det høyeste!»

Og i Gal 3,13-14 sier Paulus: "Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er enhver som henger på et tre. Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om."

Jeg tror de oppriktige i kristenflokken lengter etter nettopp dette, et nærvær av Gud, slik denne flokken som er beskrevet i Mal 3,16 ble bønnhørt:

"De som frykter Herren, talte da sammen,og Herren lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter Herren og ærer hans navn."

"Gjennom gatene raser vognene fram,over torgene farer de i susende fart.De ser ut som fakler,farer fram og tilbake som lyn." Nah 2,5.

Profeten ser og skildrer forskjellige situasjoner som Herren viser ham. Når en profet får se flere tusen år fram i tid, og så skal beskrive hva han ser utfra datidens virkelighet på jorden, sa må det bli i bilder. Slik også med dagens drypp, men hva om vi i dag skulle sett det som profeten fikk se, da ville jeg sagt:
Disse vognene er tanks. En tank er et stort, tungt pansrede kampkjøretøy  med spor og en stor "tank pistol" som er utviklet for front-line kamp. Moderne stridsvogner er mobile land våpen ...og de kan se ut som fakler,farer fram og tilbake som lyn, slik profeten beskriver dem.
- Profeten Sakarja beskriver også det han så , jfr kap 14,vers 12:

"Dette er den plage som Herren vil la ramme alle folk som går til strid mot Jerusalem: Kjøttet skal råtne på dem mens de ennå står på føttene. Øynene skal råtne i sine huler,og tungen råtne i munnen på dem."

- Hva var det profeten fikk se? Jeg mener det han så var en nøyaktig detaljert beskrivelse av virkningen fra en atombombe.

- Vi lærte at menneskene på jorden trodde jorden var flat som en pannekake, men Jesus sier i Luk 17,34-36:

"Jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i samme seng; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. To kvinner skal male på samme kvern; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. To menn skal være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake."

I dag ville vi kunne tenke oss at jorden måtte være rund som en kule, idet en plass på jorden lå de å sov, en annen plass malte kvinner på kvernen, og en tredje plass på jorden var de ute å jobbet på markene. I dag vet vi at dette skjer som følge av solsystemet vårt.

Forfatteren av Hebreerbrevet gir oss fasiten på alt, vi leser fra kap 11, vers 3:

"I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige."

" For fikentreet blomstrer ikke, og vintreet bærer ikke frukt. Oliventreets høst slår feil, og markene gir ikke føde. Sauene er borte fra kveen, og fjøset er tomt for fe. Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud. Herren Gud er min styrke. Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene." Hab 3, 17- 19.

Denne uke starter jeg opp med et drypp, som "maler" alt svart til å begynne med, men profeten vet hvem som styrer det hele, så derfor regner han med at Gud kommer oss til unnsetning, så slutten på begynnelsen av dagens drypp er seirende.

Men tenk deg begynnelsen av den økonomiske  situasjonen :

-  fikentreet blomstrer ikke
-  vintreet bærer ikke frukt
-  oliventreets høst slår feil
-  markene gir ikke føde
-  sauene er borte fra kveen
-  fjøset er tomt for fe

Overskriftene i aviser og andre media ville nok  med de resultatene komme ut slik  :

- "Kroken på døra for alle bøndene i vårt land. Elendig avlingshøst fører til full nedslakting av bondens dyr."

Så ville fagfolk og departement uttalt seg om denne krisen. Bondelaget ville krevd full økonomisk kompensasjon for sine tap av dyr og avlinger. Det er nesten likt som oljekrisen vår nå, pengene blir borte, for ingen vil kjøpe olje av oss til den prisen vi var vant til å få for den.

- Ja, hva gjør vi så, også vi vanlige borgere av dette landet? Vi har fått våre tildelte "skatter" etc fra våre folkevalgtes vedtak- eiendomsskatt, vass.og kloakkavgift , renovasjonsavgift, bilavgift, NRK-lisens, forhøyede assuransepremier på bil,hus,hytte,båt etc. , og øket arbeidsledighet, samt økede alderspensjonister -de kaller den "eldrebølgen". Nei, en kan jo bli dårlig av mindre.

- Men profeten har en løsning som holder i tid og evighet , nemlig slutten på dagens drypp:

"Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud. Herren Gud er min styrke. Han gir meg føtter som en hind og lar meg ferdes på høydene."

"Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og hvordan vi skal samles hos ham, ber vi dere om dette, brødre:  La dere ikke så lett drive fra vett og sans, og bli ikke skremt, verken av åndsåpenbaringer, av påstander, eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet. La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne, han som ender i fortapelse. Han er den som står imot og opphøyer seg mot alt som tilbes og kalles gud. Ja, han tar sete i Guds tempel og gjør seg selv til gud." 2 Tess 2,2-4.

 

Gårsdagens drypp fortalte om en jødisk 15 åring som var død i 15 minutter og som i de minuttene fikk en visjon om hva som kommer til å skje for landet hans, Israel.
I visjonen fikk han opplysninger om ting han selv ikke hadde peiling på, men som vi som har kunnskap til Bibelens ord fikk noe å tenke på. Dette at en kjent politiker er sett som Gog og som vil starte krig som utløser en 3. verdenskrig. Likeens at Oljeberget ble delt i to, noe som Bibelen omtaler skal skje, og at i et nu  ville Messias komme tilbake for å føre krig imot politikeren som var Gog, er også omtalt i Bibelen uten å navngi mannens personlige navn.
Men konklusjonen på visjonen er at Israel og vi nærmer oss endens tid, som Bibelen forteller skal komme.

En broder skrev til meg etter gårsdagens drypp følgende:

"Endetiden er nærmere hver dag, beklagelig vis. Noen ser ut til å glede seg over dette, noen vet at sorg, smerte, pinsler, hat og forfølgelser, splittelse av familier, sult, fangenskap, henrettelser, krigshandlinger og ødeleggelser vil komme før  vi aner det…
-Men hva gjør vi nå?
-Nå når vi har faktisk en mulighet til å utsette denne fremtiden, ber vi om landets beskyttelse? Ber vi for Kongen vår? Ber vi for naboens lykke og velstand? Ber vi for skole og barnehagen? Ber vi for vår by? Ber vi om vekkelse for våre venner, familie, og nye medborgere? Ber vi?
– Eller har vi funnet søvnen så god og kjærlig at vi ikke engang ser oss råd for å fylle lampen med olje og våke en time til…..
-Timen kommer, løven kommer...Ønsker deg en herlig helg og takk for dine drypp, jeg blir i alle fall engasjert…

- En annen broder skrev :

"Hei, da kan det ikke være lenge igjen. Her er talen som en postet på facebook i går, den er på engelsk."

https://www.youtube.com/watch?v=RZd53ynuyrg

"Vår Herre Jesus Kristus selv og Gud, vår Far, som har elsket oss og i sin nåde gitt oss en evig trøst og et godt håp, han gi deres hjerte mot og styrke til alt godt i ord og gjerning!" 2 Tess 2,16-17.

Ha en gledelig helg i Herrens nærhet!

"For vi er som en Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: for dem som går fortapt, en duft av død til død, for dem som blir frelst, en duft av liv til liv.." 2 Kor 2,15-16.

En jødisk gutt på 15 år var død i 15 min og fikk da en visjon. Han forteller om dette i en intervju på Youtube til en jødisk ortodoks rabbi.
- Gutten har selv ingen religiøs bakgrunn og kunne ingenting om hva som står i Bibelen. Han forteller at da han kom til Himmelen, så ble det fortalt deg alt du har gjort feil og det ble så flaut. De gjør en stor ting av alt, selv de tingene som du selv ikke syns var så ille. Samme skjer med de gode tingene du gjør, som du selv ikke legger så mye vekt på, de får stor belønning i Himmelen.
- Så derfor er det viktig å huske på å legge ned mye tid i relasjonen til Gud,og be ofte og lese Bibelen nøye for å bli i hans nærvær.
- Rabbineren spurte gutten om han fikk vite hvem Messias var, men det fikk han ikke, bare hvilke kjennetegn han har.

1. Han må være her, han kan ikke være noen som er død.
2. Det må være noen som er her, som menneskene vet om.
3. Men når han kommer vil alle bli overrasket.

- Gutten forstod det slik at hans gjenkomst kunne skje veldig snart! Av visjonen han fikk forstod han det slik,at det kommer til å bli en storkrig, og mennesker kommer til å si at det er det tredje verdenskrigen som er begynt. Alle kommer til å gå imot Israel. Den som kommer til å starte krigen , hans navn er Gog og denne Gog er Barack Obama, han kommer til å starte krigen mot Israel, mener gutten.
- Til å begynne med kommer alle bare for å innta landet Israel og Jerusalem, men så begynner krigen mot Israel. Alt dette kommer bare til å vare ca 2 uker og flere millioner kommer til å dø.  Israel vil klare å forsvare seg i 2 dager,deretter vil alle drepe dem og da har de ingen å stole på unntatt den Hellige. Iran vil følge Obama sammen med hele FN, og ISIS kommer til å kidnappe mennesker og torturere dem. Oljeberget kommer til å deles i to (jfr Sak 14,4) og i samme sekund dette skjer, så kommer Messias til syne for alle. Alle kommer til å forstå,at han er Messias.

- Messias vil si hvem som får komme og hvem som ikke får det. Rabbineren spør gutten om det hele starter med atomkrig? Nei, sier gutten, det starter med at to av de døde menneskene kommer til oppstå igjen.

(Åp 11,9-13: "Mennesker av mange folk og stammer og tungemål og nasjoner skal se dem ligge der i tre og en halv dag, og de skal ikke tillate noen å begrave dem. Og de som bor på jorden, skal glede og fryde seg over deres skjebne og sende hverandre gaver. For disse to profetene hadde vært en stor plage for dem som bor på jorden. Men etter tre og en halv dag kom det livsånde fra Gud i dem; de reiste seg opp og stod på sine føtter, og de som så dem, ble grepet av stor frykt. Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Stig opp hit!» Og de steg opp til himmelen i en sky, midt for øynene på sine fiender. I samme stund kom det et stort jordskjelv. En tiendedel av byen raste sammen, sju tusen mennesker ble drept, og de som var igjen, ble forferdet og gav himmelens Gud ære.")

- Messias kommer til å slåss mot Obama og han blir drept av ham og han blir begravet i Israel. Messias kommer til å lukte om vi er hellige eller ikke, han vil kjenne hvordan vi er på innsiden. (Jfr dagens drypp)- Gutten mener at alt dette allerede har begynt og at det begynte den 11. september 2015 .

Esek 39,11-13 beskriver Gog krigen  slik:

"Den dagen lar jeg Gog få et gravsted i Israel, i Abarim-dalen øst for Dødehavet. Det skal stenge veien for dem som drar forbi. Der skal de gravlegge Gog og hele hans flokk, og dalen skal kalles «Gog-flokkens dal». I sju måneder skal israelittene holde på med å gravlegge dem, for å rense landet. Alle menneskene i landet skal være med på dette, og det skal bli til ære for dem den dagen jeg viser min guddomsmakt, lyder ordet fra Herren Gud."

Intervjuet med gutten er på hebraisk og på Youtube har flere oversatt deler av intervjuvet til engelsk. Utfra disse har en laget et resyme på norsk, noe som sikkert kunne vært bedre. Men essensen i dette dryppet er at vi er i endens tidsalder og at Jesus kommer snart.

"Dette utsagnet er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre: Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det." Sakarja 12,1-3.

Dagens drypp står skrevet i det gamle testamentet og da er det mange av oss troende kristne som tenker: Ja, ja, det er for gammelt til å regnes med i vår tid, alt i det gamle testamentet er foreldet og gjelder ikke for oss i dag.
Da må jeg bare si til dere som tror det, at bare vent å se om ikke dette dryppet snart går i oppfyllelse. Vi har jo sett hva det gamle testamentet skriver om Israel,
og at mange ting har blitt oppfylt i våre dager.

- Ta bare det at jødene fikk opprette sin egen stat Israel i mai 1948, hvor da en nordmann var generalsekretær i FN, nemlig Trygve Halvdan Lie, som var den første generalsekretæren i FN (1946–1952).
- Så det er ikke rart at Norge var midtpunktet da Oslo-avtalen ble til. Vi nordmenn hadde ikke vært gode imot jødene, vi nektet dem adgang til landet vårt, helt til 1851.
- Med de lidelsene jødene ble påført i den siste verdenskrigen, fikk vi nordmenn et nytt forhold etter krigen til dem. Flere stortingsmenn dannet "Israelsvenner"
på Tinget og mange kom fra "venstrefløyen" i det politiske landskapet. Men historien gjentar seg, i dag er "vennene til Israel"  bare blitt et fåtall på Tinget.

- "Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det."

- Hvor langt er vi kommet på tidsuret? Vi kan i alle fall fastslå at Israel har Jerusalem til hovedstad, men ingen av alle jordens land har anerkjent byen deres aom hovedstad. Hvorfor? Det er en selvfølge at det er den suverene stats ansvar selv å definere sin hovedstad. At verdens land av ulike årsaker ikke ønsker å anerkjenne dette valget, vanskeliggjør selvsagt en del ting, men rokker likevel ikke ved den suverene stats rettigheter i så måte. At langt de fleste land velger å forholde seg til Tel Aviv som Israels hovedstad, har selvsagt kun politiske årsaker.
- Leser vi i Jesaja kap 66,vers 8, så ser vi at det gamle testamentet oppfyller hendelser i vår tidsepoke. Her profeterer Jesaja at staten Israel blir til på en dag. Det skjedde 14. mai 1948. Verdenssamfunnet FN anerkjente staten Israel. Profetien lyder :

- "Hvem har hørt noe slikt,hvem har sett noe lignende? Kan et land bli til på en eneste dag,kan et folk bli født på et øyeblikk? Men Sion fødte sine barn med det samme veene kom."

Vi nærmer oss flere uoppfylte profetier fra det gamle testamentet, så følg med på oppfyllelsene av Guds ord.

"Vær nøkterne og våk! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelser." 1 Pet 5,8-9.

Å være nøkterne og våkne i åndelig forstand er noe vi må være obs i vårt daglige liv . Feks tar du «Hvite løgner?  Er det å være lite nøktern i troen?   Hva er forskjellen mellom en hvit løgn og en løgn ? Påfører ikke en hvit løgn en like stor smerte som en løgn? Er det ikke lett å bli lurt inn i en felle med å ta en hvit løgn i ny og ned? ,
- En hvit løgn innebærer ikke alltid de store konsekvenser for den/de aktuelle personene du utsetter det for. Det kan f.eks.være alt fra å spe på en sann historie med egne tanker, som ikke har noen sannhet i seg . Eller å si noe mot bedre viten, som om det var  sannheten.  Løgn i vanlig forstand er løgn som innebærer store konsekvenser for den  du utsetter det for, ta for eksempelvis i utroskap. Uansett hvordan en hvit løgn blir oppfattet , så er en løgn. En løgn, ja.
- Mange kjente kristne personer har plutselig blitt borte fra det offisielle mediabilde, som de var en del av under sin utøvelse av sin tro på Jesus. Går du etter i "sømmene" til disse personene, så får du vite at de er gått bort fra sin kristne tro og ut i verdens lyster. Djevelen har funnet noen til sitt "offer", som har latt seg sluke . Dagens drypp minner oss om ordene :

"Stå ham imot, faste i troen!"


- Måtte vi være lys i denne tiden for Jesus Kristus, uansett om vi får prøvelser, som mange ganger fører med seg lidelser, så har vi seiret i Jesus Kristus.
Så la oss stå sammen i bønn og fellesskap med våre trossøsken i Herren Jesus. Snart er Jesus her for å hente sin dyrkjøpte brud .De som venter på ham vil han ta med seg. Måtte vi være med i denne brudeskaren!

"For Demas forlot meg, fordi han fikk den nåværende verden kjær. Han drog til Tessalonika, Kreskens har dratt til Galatia, Titus til Dalmatia."  2 Tim 4,10 

"Det er dere som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. Og nå overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg. Derfor skal dere spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og herske over Israels tolv stammer. Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre.» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.» Luk 22,28-34

Det er lett å love mye når alleting går greitt, men det blir litt verre når det du lovet ikke ble innfritt. Jesus er ved avskjedsstunden med sin disipler, men først må han dø på et kors for syndene til menneskene. Jesus så at Satan var intressert i Peter og de andre disiplene, og  da måtte Jesus be for Simon. Han sa til Peter at Satan har krevd å få sikte dem som hvete. Men Jesus bad for ham, at troens hans ikke måtte svikte. Vi vet at Peter sviktet Jesus, for han nektet for at han hadde vært med Jesus. Tre ganger nektet Peter for noen kjennskap til Jesus, men da gol hanen, og da husket han Jesu ord. Resultatet var at han angret bittert og gikk bort fra dem. Men Peter husket nok også de andre ordene som Jesus sa til ham, nemlig "Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre."

Vi som lever i disse dager opplever ofte en debatt om synd og nåde. Kan vi synde og så få  nåde, dvs tilgivelse for syndene våre av Jesus etterpå?
Jesus bad for Peter at hans tro ikke måtte svikte og når han vendte om igjen, da fikk han beskjed om å styrke sine brødre. Han fikk nåde av Jesus, da han angret "fallet". Jesus sa også til en kvinne som var tatt i hor: Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mer.

Johannes sier i sitt 1.brev 2,1-2 :

"Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.   Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens."

"Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Den som gjør synd, er syndens trell. En trell blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri." Joh 8,34-36.

"Nå holdt de tre mennene opp med å svare Job, fordi han mente at han hadde rett i forhold til Gud. Da ble Elihu brennende harm på Job. Elihu var sønn av Barakel fra Bus, av slekten Ram. Han ble harm på Job fordi han mente at han hadde rett mot Gud. " Job 32,1-2 .

Vi kjenner historien til Job. Satan fikk dette vitnesbyrdet av Gud om Job : "Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt. Job 1,8."

Men Satan svarte Herren: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt det han eier? Alt hans arbeid har du velsignet, og hans buskap brer seg i landet. Men rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» Da sa Herren til Satan: «Alt det han eier, er i din makt. Men ham selv får du ikke legge hånd på.» Så gikk Satan bort fra Herren. (Job 1,9-12)

Fra den dagen ble Job utsatt for mange ulykker innen sin familie og sitt levebrød. Sykdom rammet ham med verk som fikk han til å si at det var bedre at han aldri var blitt  født til denne jord.
- Job hadde tre venner, og da de fikk høre om all ulykken som hadde rammet ham, kom de hver fra sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama. De ble enige om at de skulle gå til Job og vise ham sin medkjensle og trøste ham. Mens de ennå var et stykke borte, fikk de øye på ham; men de kjente ham ikke igjen. De brast i gråt, flerret kappene sine og kastet støv opp i luften så det falt ned over hodet på dem. Så satt de hos ham der på jorden i sju dager og sju netter. Og ingen sa et ord til ham, for de så at han led forferdelig.
   
- Men etter de sju dager og netter kom de med ord til Job, som Job ikke kunne godta som sanne. Job mente han ikke hadde gjort noe urett, så ordvekslingen mellom de fire gikk ut i "sanden", de forble uenige. Da reiste mannen Elihu seg opp for å tale, han hadde sittet tålmodig og hørt på Job og de tre vennene hans. Da de tre vennene stoppet opp å tale til Job, ble han sint på Jobs tre venner, fordi de ikke hadde noe å svare og således gav Gud urett. Elihu hadde ventet med å tale til Job fordi de andre var eldre enn han. Men da han så at det ikke fantes svar i deres munn, ble han brennende harm. Så tok Elihu til orde og sa:

"Jeg er ung av år, og dere er gamle. Derfor holdt jeg meg engstelig tilbake,jeg våget ikke å si min mening. Jeg tenkte: «La alderen tale og de mange år forkynne visdom!» Men det er ånden i mennesket og Den Allmektiges pust som gir dem innsikt. Det er ikke alderen som gir visdom, de gamle vet ikke alltid hva som er rett.
Derfor sier jeg: Hør på meg! Jeg vil også få si min mening. Jeg har ventet på at dere skulle tale og lyttet etter forstandige ord, mens dere tenkte på hva dere skulle si. Jeg la nøye merke til dere,men ingen har gjendrevet Job,har svart på hans ord. Si ikke: «Vi fant visdom hos ham. Det er bare Gud og ikke noe menneske
som kan gjendrive ham.» Han har ikke rettet sin tale til meg, og jeg vil ikke svare ham slik dere gjorde.

De er målløse og svarer ikke mer,ordene svikter dem helt. Skal jeg vente når de ikke taler,når de står der og ikke kan svare? Jeg for min del vil også ta til orde ,også jeg vil si min mening. For jeg er full av ord, ånden i mitt indre driver meg. Mitt indre er lik vin som ikke er åpnet, lik nyfylte skinnsekker som holder på å revne. Nå må jeg tale så jeg kan få luft,jeg vil åpne mine lepper og ta til orde. Jeg tar ikke parti for noen, vil ikke smigre et menneske; for jeg skjønner meg ikke på smiger. Ellers kunne min skaper snart rive meg bort."  (Job 32 )

Vi lever i en tid hvor det å være en kristen ikke er lenger en selvfølge. Mange biskoper, pastorer og lekmenn innen de kristne menighetene, er i dag så ustabile og vaklende i si gudstro, at "sauene" får ikke fast føde lenger, men bare "gotterier og lite fiberoppbyggende mat. Men de oppriktige kristne finner nå mer og mer hverandre og kommer sammen etter som Ånden driver dem. Vi trenger å være våkne og ikke la oss drive så lett med i "tidshjulet" som hører verden til.

Ha en god og ransakende helg i Jesu navn!

"Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn". Rom 8,14

"Da Jesus gikk videre og kom forbi tollboden, fikk han se en mann som satt der; han hette Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham." Matt 9,9-13.

Det er underlig med Jesus. Han begynte sin gjerning i 30 års alderen og forkynte da det det glade budskapet, evangeliet til folket sitt, jødene. Denne dagen går han forbi tollboden og der sitter en av de "vakthavende" og er obs på denne mannen Jesus som kommer oppover gaten hvor Matteus sitter og passer sin jobb.
«Følg meg!» sier Jesus til ham. Matteus spratt opp med en gang uten å stille motspørsmål som vi gjør, for eksempel.: Hvor mye betaler du for timen, eller hva driver du på med. Jeg har jo fast jobb her på tollboden, så først må jeg si ifra til sjefen min, etc.
- Nei, Matteus reiste seg og fulgte Jesus og senere var Jesus gjest hjemme hos Matteus, og det kom det mange tollere og syndere og satt til bords sammen med Jesus og disiplene.
- Dette så fariseerne, og de sa til disiplene:

«Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?»


- Ja, hvorfor ikke, kan en spørre seg, men hva om en prest gikk på "nachspiel" etter å ha blitt invitert med av en venn?
Hva er oppdraget til presten? Jo, å betjene meninghetens barn slik at de holder seg på "veien med Jesus". Han er hyrde for flokken.

- Jesus fikk høre det fariseerne sa til hans disipler og da sa han:

«Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

I dag kaller Jesus på hele menneskeheten på jorden, ikke bare på sine egne, men også på oss "hedninger". Ordren han sier er den samme i dag, som på Matteus si tid, nemlig : «Følg meg!»
- Senere fikk de vende om fra sine synder og de ble født på nytt, da de tok imot Jesus som sin mester og frelser. De ble døpt til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og det navnet er Jesus.

Under en begravelse nylig sa presten at var du døpt, så trang du ikke være redd for ikke å komme til himmelen, dåpen sikret deg adgangen til den. 99 % av kirkefolket var ikke frelst, så da måtte en slik garanti fra presten være en glede midt i sorgen.
Men gleden for en som var tilstede i kirken varte ikke så lenge, for han snakket med bror sin, som ga beskjed om at han måtte nok omvende seg og bli født på ny. Dåpen frelser ingen. "Måtte du ta gleden ifra meg, nå som jeg fikk høre at vi kom til himmelen bare vi var døpt."

"det som i sitt motbilde, dåpen, nå frelser dere. Dåpen er ingen renselse fra ytre urenhet, men en god samvittighets bekjennelse til Gud, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse – ". 1 Pet 3,21

"Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss,  med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.  Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse." Hebr 12,1-2.

Når selvmedlidenheten kommer for å besøke deg, vær da på vakt . Vår åpenhet og gjestfrihet mot den er tiden når du er sliten eller uvel.   Da faller vi lett for denne demoniske fellen , nemlig selvmedlidenheten ,den kan sette oss helt ut.  Å synes synd på oss selv er det ingen av våre omgivelser som liker, de skyr oss bare de ser oss komme imot dem.

Jeg skrev i går om gleden i Herren, at den var vår styrke. Selvmedlidenheten kommer ingen vei med oss om vi har blikket festet på Jesus. For glede og selvmedlidenhet er som pluss og minus poler, de virker ikke sammen.
Så derfor har vi valget selv. Vil vi velge å falle i selvmedlidenheten og miste gleden, eller velger vi å jumpe ut i gledens hav , hvor vi alltid har blikket festet på Jesus. Han som er troens opphavsmann og fullender.

- En god venn for selvmedlidenheten er kjærlighetssorgen, de to jobber greitt sammen. Men en som nylig var et "offer" for de to, skrev på bloggen sin :

"Jeg får vel bare ha troen i orden, så går det vel over av seg selv! Men det er utrolig slitsomt å tenke på en person konstant, som man vet har knust hjertet ens. Selvmedlidenhet er ikke helt heldig ."

Som kristne mennesker som har mottatt Jesus i våre hjerter, har en unik styrke og glede i Herren, som gjør at vi priser ham i ord og toner . Dette er en daglig foretelse for oss, vi setter oss ned ved " Jesus føtter" , nett som Maria gjorde, og lytter til hans Ord som han gir oss i våre hjerter. Da lader vi opp batteriet, troen vår i Jesus Kristus, slik at vi kan gå ut til dagens gjøremål, full av kraft og styrke i Herren. Da har selvmedlidenheten ikke sjans å komme til, ingen som priser Herren og vandrer med ham i sitt hjerte, lar aldri selvmedlidenheten få rom. Det er en sang som sier:

- "Jesus, jeg gir deg alt og går den veien du har meg kalt."

"De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten." Agj 2,47

"Den  gudløse har mange plager; men den som setter sin lit til Herren,omgir han med miskunn. Gled dere i Herren! Bryt ut i jubel, dere rettferdige! Alle oppriktige, rop av fryd!  Sal 32, 10-11.

Glede i Herren på hverdag og helg er løsningen på alle problemer vi mennesker måtte ha. Ingen kan ta gleden i Herren ifra oss uten vi selv.
Overalt hører vi altfor mye om problemer, sykdommer, ekteskapsbrudd, barnemishandlinger etc, men vi hører ikke ofte om at gleden i Herren er vår styrke.
Men for å kunne ha denne gleden så må vi vite hvem Herren er? Han er ikke like kjendt for alle mennesker i dag i vårt land heller, selv om vi regnes for et kristent land.

Jesus er frelseren vår, slik at vi kan en dag få adgang til å komme inn til Herrens bolig i himmelen. Dette var Guds plan med sin sønn Jesus Kristus, at han sendte ham ned til jorden , og ble født som et menneske av jomfru Maria. Han skulle opprette veien til Gud i himmelen igjen, som hadde vært stengt siden Adam og Eva`s syndefall i Edens hage. Gud tåler ikke synd, derfor var himmelen stengt for hedningene på jorden, dvs de som ikke var jøder. Men når Jesus ble født til vår jord, var han syndfri og hadde ikke gjort synd imot sin Far i himmelen, derfor kunne han gi sitt liv på Golgata kors for oss mennesker, som et soneofferlam for all synd.
Derfor sier Guds ord :

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." 1 Joh 1,12.

Har du tatt imot Jesus, så kan du også være med i flokken som sier hver dag :  Gled dere i Herren!

Så sa Esra til dem: «Gå nå hjem, spis festkost og drikk søt vin! Send også noe av det til dem som ingen dekker bord for. Denne dagen er jo viet til vår Herre. Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke.» Neh 8,10

" Men har dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor Storelven, eller gudene til amorittene som hadde det landet dere bor i. Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren. "Jos 24,15

Forkynneren sier kap.3, vers 11, at  "Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt  i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist."

Hvordan er det med oss, deg og meg? Fatter vi hva vi har fått av Jesus ? Det tror jeg ikke vi helt forstår, og noen ganger blir en prøvet på vår tro. Dagens drypp er tatt fra Josva, som spurte sine landsmenn om å velge side i sin troskap. Ville de velge avgudene som fedrene deres dyrket, eller hva?  Josva bekjente til dem hva han hadde bestemt seg for, nemlig :  "Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren. "
- Resultatet av Josva sin bekjennelse, ble at alle hans folk ville gjøre som ham, de ville tjene Herren.
- Jeg tror tiden er moden for å stille vårt folk samme spørsmål som Josva stilte til sitt : 

"Men har dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene,..."

-En søster i Herren hadde nylig en drøm , som ber oss om å velge side i troen. Drømmen var :

"Drømte at jeg så livet hadde 2 utganger, himlen og helvetet. Tiden for å velge var nååå. De som gikk forbi uten å velge, hadde allerede valgt. For å komme til himlen må du si ja til Jesus. Slik som når du skal gifte deg og din kjære frir til deg. Du må svare ja om du vil gifte deg."

Forkynner begynner innledningen  med følgende ord :

"Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid: en tid til å fødes, en til å dø, en tid til å plante, en til å rykke opp; en tid til å drepe, en til å lege, en tid til å rive, en til å bygge; en tid til å gråte, en til å le, en tid til å sørge, en til å danse; en tid til å kaste steiner, en til å samle dem, en tid til å ta i favn, en til å la det være; en tid til å lete, en til å miste, en tid til å gjemme, en til å kaste , en tid til å rive sund, en til å bøte, en tid til å tie, en til å tale; en tid til å elske, en til å hate, en tid til krig og en til fred." Fork 3,11 og 1-8.

Velg i dag hvem du vil tilhøre - JESUS eller djevelen , himmelen eller helvete. Si ja til Jesus i ditt hjerte og bekjenn det ut blant folket om du ikke allerede har gjort det. Jesu-navnet er nøkkelen til å komme inn i himmelen, men venter du med avgjørelsen har du allerede valgt din utgang på livet ditt.  Husk på at Jesus kommer  snart for å hente sin menighet , og de som da blir med,er de som venter på ham. Gleden i Herren er vår styrke.

 "Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, du skal hedre din far og din mor." Mark 10,19

1.Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2 Mos 20,3.

For 2 år siden  vakte en kvinnelig prest sterke reaksjoner da hun debuterte som kunstner med performance-verket «Bønner til Allah» på Høstutstillingen på Kunstnernes hus i Oslo. Hun  inviterte den gang  publikum til å skrive ned bønner til Allah på lapper, og da kunne de enten legge lappene i en krukke eller de kunne  lime dem på veggen. De bønnelappene som kom inn leste presten og kunstneren høyt .
- I år vil presten og kunstneren gjenta sitt "eksperiment" i samme fora som sist ,også denne gang vil hun be publikum om å skrive sine bønner til Allah på lapper, som hun da vil lese opp høyt.
– I den anledning uttalte hun : "Det er nok noen konservative kristne som kan bli provosert av dette. Men kristne har vært i en majoritetsposisjon i tusen år i Norge. Derfor er det viktig, særlig i dagens kontekst, at vi bruker den posisjonen til å tenke annerledes og se etter andre religiøse praksiser for et fredelig flerreligiøst samfunn. Dette er et utkast til en slik."

Hennes biskop uttalte for to år siden at hun "opptrer som performanceartist og ikke primært som prest og at hun vil utforske kunstnerisk praksis for dialog.
Derfor ønsket hun ikke å «styre eller sensurere innholdet i prosjekt".
En kommentar fra en leser i Dagen :
"Dersom biskopene skal utarbeide en alternativ liturgi med muslimsk bønn i norske kirker, må de ikke glemme at enhver troende muslim innleder sin bønn med å resitere sura 1 i koranen hvor han tar avstand fra jøder og kristne."

2.Du skal ikke slå i hjel. 2 Mos 20,13.
 
Da abortloven ble vedtatt, kunne ikke en kvinne velge hvor mange barn hun ville bære fram. Abort ble et spørsmål om enten- eller. I dag er det imidlertid mulig å fjerne ett av to eller flere fostre. Såkalt foster-reduksjon. Siden abortloven ikke sier noe om dette, har det vært usikkerhet ved norske sykehus om hvordan lovverket skulle forstås. Helse- og omsorgsdepartementet ba derfor lovavdelingen i Justisdepartementet om bistand til å fortolke loven. Konklusjonen, som var klar onsdag, lyder på at abortloven åpner for fosterreduksjon av ett eller flere friske fostre, skriver Vårt Land.

Da den bio­lo­gis­ke moren til Claire Cul­well var 13 år, ble hun gra­vid. Ung­jen­ta valg­te å ta abort, men ble etter hvert sjok­kert over å opp­da­ge at det fort­satt var en baby i magen. Claire takker Gud for livet og for­tel­ler sin his­to­rie til den ame­ri­kans­ke TV-ka­na­len CBN.
- Jeg var en tvil­ling da jeg var i liv­mo­ren. I dag er jeg fort­satt en tvil­ling - men tvil­lin­gen min er ikke her, sier hun.
- Jeg er her for å være en stem­me og et an­sikt for de ufød­te. Det er bare på grunn av Guds nåde.
Claire overlevde en abort , men det gjorde ikke tvillingen hennes.
- I sept.2015 fikk USAs kongress høre de usannsynlige historiene fra to kvinner som egentlig ikke skulle vært i live. Høringen skulle imidlertid komme til å handle mer om to kvinner med en usedvanlig tøff start på livet.
- Gianna Jessens mor skulle ta abort. Hun oppsøkte en abortklinikk i regi av Planned Parenthood i Los Angeles. De skulle gjennomføre aborten ved hjelp av saltvann som sprøytes inn i livmoren. Metoden, som er forbudt i Norge, virker slik at barnets hud brennes, og etter en times tid kveles det. I teorien. Men slik gikk det ikke i Jessens tilfelle. Under høringen fortalte hun sin historie til USAs toppolitikere.
– I stedet for å dø ble jeg født levende etter at huden min hadde blitt svidd i 18 timer i mors mage. Fødselsattesten min sier «Født levende under abortering», sa Jessen uten å skjule seierfølelsen. Hun sa videre:
– Heldigvis var ikke abortkirurgen på jobb ennå. Hadde han vært der, ville han ha endt mitt liv med kvelning eller latt meg ligge­ der for å dø. I stedet ringte en ­sykepleier etter ambulanse, og jeg ble kjørt til sykehus.

"Du så meg den gang jeg var et foster,i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet." Sal 139,16.

Ha en god og tankefull helg - med ord fra Apgj.2,28: "Du har lært meg å kjenne livets veier,og du skal fylle meg med glede for ditt åsyn."

"Er det noen som elsker livet og gjerne vil oppleve dager med lykke? Pass da din tunge for ondsinnet sladder og dine lepper for svikefull tale! Sky det onde, og gjør det gode! Søk fred, og jag etter den! Herrens øyne følger de rettferdige, han vender øret til deres rop. " Sal 34,13-16.

Slik stopper du sladder, rykter og baksnakking, skrev en kvinne på nettet nylig. Hun viste til antikkens Hellas hvor filosofen Sokrates var kjent for å sette kunnskap høyt. En dag traff en bekjent Sokrates og sa da til ham:
"Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?
- Vent litt, sa Sokrates. " Før du forteller meg noe, ønsker jeg at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel-filter test."
"Tripel filter?"
"Det stemmer," fortsatte Sokrates. " Før du forteller meg noe om min venn, kan det være en god ide å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det tripel-filter test.
Det første filteret er Sannhet. Har du forsikret deg om, at det du skal fortelle meg er sant?
"Nei," sa mannen, " faktisk har jeg bare hørt om det."
"Greit," sa Sokrates. " Så du vet egentlig ikke om det er sant eller  om ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn noe bra?"
"Nei, tvert imot..."
"Så," fortsatte Sokrates," " du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen:  filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg?"
"Nei, egentlig ikke ....??"
"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?"

- Mannen ble svar skyldig!
Hvordan er det med oss?  Tester vi våre ord om andre gjennom de tre filterne til Sokrates? Neppe, vi lar oss mange ganger drives med, særlig om det er til nytte for meg å komme  meg fram i "rampelyset!", på bekostning av andre.

"Den som dekker over skyld, legger vinn på vennskap, den som farer med sladder, skiller venn fra venn. Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren." Ordsp 17,9 -10.

"Nå vil jeg stå på vakt, stille meg på min post og speide for å se hva han vil tale til meg, hva han vil svare på min klage. Da gav Herren meg dette svar:
Skriv synet opp, riss det inn på tavler, så folk kan lese det lett! For synet venter på sin tid, det jager mot enden og slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke." Hab 2,1-3

Jeg husker på 1980 - 90 tallet fikk vi mange profetiske budskap og drømmer. Budskap som Herren ga til hele menigheten, til vårt land og til enkelpersoner.
Men år er gått og år er kommet, men hva med oppfyllelsene av de mange profetiene og drømmene som vi fikk på 1980.90 tallet?
Noen har glemt de bort og de har ikke tenkt mer på dem. Andre har aldri kunnet gi slipp på de, de husker dem som de kom i går, noen gikk rett inn i deres hjerte.
Men nå kan også de begynne å tvile på om det var Gud som talte til oss.
- Da er det til en oppmuntring å lese dagens drypp, hvor konklusjonen lyder :"For synet venter på sin tid, det jager mot enden og slår ikke feil. Om det dryger, så bare vent! Det kommer sikkert og uteblir ikke."
- Derfor ble jeg ekstra glad da jeg fant "et ord fra SANDY BROWN,på nettet nylig. Sandy Brown er evangelist og som var godt kjendt i vårt land på 1980 tallet. Hun har ledet mange til Jesus på sine mange reiser jorden rundt med evangeliet. Selv har hun blitt prøvet i sin tro mange ganger, men gjennom nederlag og prøvelser har hun reist seg igjen og i dag reiser hun og hennes mann Greg rundt i USA med evangeliet.

Ordet hun deler med oss i 2016 er følgende (fritt oversatt fra engelsk):

Den levendegjørende Guds kraft kommer snart til å treffe kirken (menigheten)kraftig i denne endetiden, slik at våre familier vil til slutt bli frelst. Menn og kvinner som for mange år siden fikk visjoner og drømmer fra Gud og som siden trodde at de aldri ville få se dem oppfylt, de vil snart uten stopp ,finne seg selv i å gjøre nettopp det Gud kalte dem til. Denne kraftfulle endetiden vil bli dager med oppfyllelse, og store mirakler og helbredelser vil skje.

Det vil bli dagen for en stor utgytelse av Guds herlighet, når tidlig - og senregnet kommer på samme tid! Dette vil bli en oppfyllelse av Apostlenes gjerninger - det blir DEN STORE FINALEN og der vi alle venter på Herrens komme! Jeg så det i fet skrift, med levende farger og jeg vil dele synet med deg, fordi sannheten er min venn, og de dagene er i disse dager! Vi lever i dem nå, og denne utgytelse av Guds hellighet er i ferd med å bryte ut for fullt. Halleluja! "

"Da Herren vendte Sions lagnad,var det for oss som en drøm. Da fyltes vår munn med latter,vår tunge med jubelrop. Da sa de blant folkene: «Store ting har Herren gjort mot disse.» Ja, store ting har Herren gjort mot oss, og vi ble glade. Vend vår lagnad, Herre,som bekkene i Negev! De som sår med tårer,skal høste med jubelrop.
Gråtende går de og sår sitt korn,med jubel skal de komme og bære sine kornband." Sal 126,1-6.

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Matt 28,19-20.

Jesus siste ord før han dro hjem til sin Far var et oppdrag han ga til sine disipler som var tilbake på denne jord: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler,..." Disiplene var lydhøre , de gjorde som Mesteren hadde sagt dem. Først ventet de på kraften, Den Hellige Ånds utgytelse, som falt på dem alle på pinsefestens dag, siden den dagen har Jesu disipler gått ut til folkeslag med evangeliet om Jesus. Når Faderen og Sønnens og Den Hellige Ånd får komme til i folks hjerter, da blir det forøkelse i Guds familie.

Men hva skjer innen Den Norske Kirke i denne flyktningsstrømmens tid? Gjør de som dagens drypp befaler?

På Bispemøtet som nå foregår er de opptatt med praktiske ting, for eksempel om det kan leses fra Koranen under en gravferd? Eller om kristne kan be sammen med mennesker av en annen tro i en gudstjeneste eller annen kirkehandling. En av biskopene sier at en må skille mellom hvilke type bønner og tekster kristne kan dele med for eksempel muslimer:

"– En kristen kan være tilstede i en annen religiøs sammenheng, for eksempel en moské eller et buddhistisk tempel. Nærvær er ikke det samme som deltakelse. Så kan det skje at mennesker med ulik tro kommer sammen for å be samtidig, men ikke i form av felles bønn. De enkelte ber da bønner i samsvar med sin egen tro. Dersom man fra kirkens side ønsker å medvirke i en slik sammenheng, er det viktig at det markeres skille mellom de ulike religionene som er med og utad kommuniserer hvilke premisser man deltar på."

En interreligiøs bønn, mener samme biskop, at kristne ikke skal delta i. Bønnen karakteriseres av at mennesker med ulik tro samtidig ber samme bønn.

"– Med utgangspunkt i forståelsen av bønn som gudsdyrkelse, blir denne formen for felles bønn dypt problematisk. En slik bønneform må vurderes som religionsblanding i konflikt med Det første bud," sa biskopen.   

Samme biskop har også sagt, at Kirken må kunne se sine tradisjoner i et nytt perspektiv der den kristne tro stadig oftere ikke vil være et felles ståsted for alle i sammefamilie . 

Jeg har lært meg å skille mellom to typer kristne - nemlig de som er medlemmer i et trossamfunn, hvor de samles for å møtes , ikke alltid for å høre Guds ord, men å delta i festlige sammenkomster og arrangementer. De kaller seg ikke "personlig kristen", men er en troende. Den andre typen er de mennesker som har opplevet å bli "født på nytt", de kaller seg personlig kristne og setter sin frelser Jesus foran alt, inkludert sitt trossamfunn. De legger vekt på å følge Den Hellige Ånd i sin daglige gange, hvor Jesus blir en naturlig del av deres liv.

Nylig leste jeg om en lokal vekkelse i en kirke nordpå, hvor ca 80 ungdommer ble frelst på en helg i den lokale "statskirka", og presten i kirka ble døpt i Den Hellige Ånd og talte i tunger, akkurat som en leser om i Bibelen. Ånds-atmosfæren lå tungt over forsamlingen i kirka, Gud hadde hørt "bønneropene".

Det minner meg om sønnen som stakk av fra Farshuset og levde sitt lystige uteliv i fremmed land, men da pengene tok slutt og han måtte livberge seg på grisemat,Luk 15,17 : 

"Da kom han til seg selv og sa: «Alle arbeidsfolkene hjemme hos min far ......"

La oss be om at vi som er dagens disipler av Jesus fortsetter å gjøre som Mesteren sa:

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere....."

"Men om tider og tidspunkt behøver vi ikke å skrive til dere, brødre.  For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten.  Når de sier: «Fred og ingen fare», da kommer plutselig undergangen over dem, brått som veer over en kvinne som skal føde. Og de skal ikke slippe unna.  Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle overrumple dere som en tyv.  For dere er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til.  Så la oss da ikke sove som de andre, men våke og være edrue." 1 Tess 5,3-6.

I 1930 trodde flertallet av Tysklands jøder at deres liv ikke var i fare. De fleste av dem endte i gasskamrene. Men heldigvis så kommer ikke flere gasskamre i Europa, men det er heller ikke nødvendig for å gjennomføre den etniske rensingen som nå er innledet, skrev en jødisk skribent nylig. Hun mener tiden er inne for alle jøder å reise hjem til Israel. Antisemittismen er sterkt voksende over hele verden og heller ikke USA er en like sikker havn for jødene som landet en gang var.
Den jødiske skribenten sier at det er kun et sted som jødene kan leve i trygghet, tross vanskeligheter og utfordringer, og det er i deres gamle fedreland Israel. Ja, det er faktisk tryggere for en jøde å bosette seg i Hebron enn i de fleste av Europas hovedsteder. Fra hele Europa gjør jøder seg reiseklar til hjemreisen og forskjellen på denne tiden og under Hitlerkrigen er at denne gangen møtes jødene med åpne grenser og åpne armer idet de vil høre ordene: Velkommen hjem!

Jødene over hele verden er reiseklar til å reise hjem. Deres hjem er landet Israel. Enhver våken jøde ser nok hjemreisen til sitt eget hjem som den eneste utvei i dagens hets mot dem.
- Men hva med oss kristne i denne verden? Er vi reiseklar til vår hjemreise, til vårt hjemland? Ja, hvor er det, lurer mange ubefestede kristne på?
Forfatteren av hebreerbrevet opplyser oss hvor vårt hjem er, vi leser i Hebreerbrevet 12, versene 22-24:

"Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidssamling,til menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler sterkere enn Abels blod."

Vi lever i skjebnesvangre tider. Vi må velge standpunkt, tror vi at Jesus kommer snart for å hente sin brud (menighet) hjem til seg- himmelen? Eller tror du at "alt går seg til"? En må ikke forhaste seg og bli hysteriske, nei, verden går nok ikke under denne gangen heller. Er du blant dem så tenker slik, da er det kanskje på tide og revurdere din oppfatning av teamet. Jesus sa for 2000 år siden: Jeg kommer snart! Hvem kommer han for å hente? Jo, han henter hjem dem som venter på ham, på sin brud, de kristne som har gjort seg klar til avreise.

"Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset."
2 Pet 3,8-10.

"Hvorfor er folkeslag i opprør, hvorfor legger folkene unyttige planer? Jordens konger reiser seg, fyrstene rådslår sammen mot Herren og hans salvede: «La oss sprenge deres lenker og kaste repene av oss!» Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, med brennende harme skremmer han dem: «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.» Salme 2 , 2-6.

I debatter om Gud hører vi ofte om de "svartsynte kristne", pietistiske Vestlandet eller "bibelbelte" på Sørlandet. Fellesnevneren for disse kristne  er at de er representanter for den gamle fryktreligionen, sier motstanderne av de "svartsynte etc". De mener at det har skjedd en fundamental forandring i det norske folks religiøsitetsliv . De er ikke lenger drevet av frykt - frykt for "Guds" straffedom, frykt for helvetes lidelser eller frykt for djevelen! Nei, den norske måten å tro på Gud  har opp igjennom årene utviklet seg til å bygge på tillit! De frykter ikke lengre at Gud vi straffe dem med helvetes lidelser eller fortapelse. De har tillit til at Gud vil alle vel, han ønsker det beste for oss og han setter iallefall ikke som ultimatum at vi må tilhøre en bestemt tro for å unnslippe helvetes lidelser.

- Slike gammeldagse kristne, som truer med helvetes lidelser og fortapelse for alle dem som tillater seg å tenke selv ved å bruke sin egen fornuft, de tilhører fortiden. Disse er på vei ut og de er snart alene om sin helveteslære, sier motstanderne til oss  "gammeldagse kristne", - "for de tror nordmenn flest har tillit til en kjærlig og tilgivende Gud og hans tilgivelse for gale ting som blir gjort. Han har forståelse for at livet her på jorden kan være vanskelig." Derfor tror de ikke på en evig fortapelse.

De tror ikke Gud er en hard og nådeløs dommer slik de "svartmalte" påstår, men Gud er en mild, kjærlig og full av forståelse. "Bare se på Jesus," sier de, "det bildet Jesus tegner av Gud, tyder på det stikk motsatte av hva de "svartmalte" hevder. Nei, Gud er en kjærlig, barmhjertig og tilgivende Far, som neppe er av et så ondt kaliber at han kan tenke å tilintetgjøre store deler av sine barn." Gud har ikke endret seg, men oppfatningen av Gud hos menneskene endrer seg. Eliten av det norske folk lar seg ikke lengre true til tro av frykt for å komme til helvete. De "nytroende kristne" som tror, gjør det av tillit til at Gud faktisk elsker dem og vil dem vel. Det er noe helt annet enn evig fortapelse i helvetet, hevder de.

En av de "gammeldagse" evangelister spør hver og en han møter på i sin hverdag : Er du er en kristen? Ja, jeg tilhører statskirken, en annen sier Jehovas vitne og en tredje sier han er døpt,konfirmert og gift i kirken. Da sier evangelisten : Jeg spurte ikke om deres trostilhørighet, jeg spørr om dere har tatt imot frelseren Jesus? Utfra det spørsmålet står de lydhøre til evangelistens ord til og mange av de han møter blir personlig kristne , dvs Jesus er blitt deres Herre.

God helg!

"Jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som slår legemet i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som først kan slå i hjel og så har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!" Luk 12,5

"Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.. Men i Herren er ikke kvinnen noe uten mannen, og mannen er heller ikke noe uten kvinnen.  For som kvinnen ble til av mannen, blir jo mannen født av en kvinne, men alt er fra Gud. " 1 Kor 11,3 og 11-12.

 Hva kjennetegner en diktator? Han er autoritær i sine handlingerI  En som krever lydighet, er streng og diktatorisk. Verdenshistorien kan vise til flere slike personer som har herjet på jorden, men som til slutt møtte sin overmann, døden. Dagens drypp sier at Kristus er enhver mann sitt hode, mannens tanker kommer således fra Kristus, slik som kvinnens tanker kommer fra mannens hode og Kristus sine tanker kommer fra Gud. Et slikt styresett er av åndelig karakter, hvor Guds tanker gis til Kristus,så til mannen, så til kvinnen. Men om vi nå tror at mannen er over kvinnen i Guds øyne, så poengterer Paulus :

"Men i Herren er ikke kvinnen noe uten mannen, og mannen er heller ikke noe uten kvinnen. For som kvinnen ble til av mannen, blir jo mannen født av en kvinne, men alt er fra Gud."

Kristus gjorde ingenting på jorden uten at Gud har vist ham hva han selv gjør , jfr.Joh 5,19: "Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen." Likeledes sa Jesus til sine disipler, jfr. Joh 15,14-15:

"Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far."

Når så mannen er kvinnens hode, så må han formidle det "hans hode - Kristus har sagt til ham. I et ekteskap er mannen og kvinnen ett kjød og det mannen hører fra Kristus, vil han meddele sin hustru. Fra Edens hage skjedde det at Gud hadde sagt til Adam, ikke til Eva : Og Herren Gud gav mannen dette påbud:

«Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» 1 Mos 2,16-17.
Adam fikk senere Eva til hustru, og han instruerte henne om hva Herren Gud hadde sagt ham. Det ser vi når Eva senere møter slangen, da gjentar hun ordene som mannen fikk av Herren Gud. Når vi lever våre liv i rett forhold med Gud, da er vi ett i Kristus , som Kristus er ett med sin Far.
 
Paulus avslutter det hele med en oppsummering og avslutning slik:

"Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. Men hver og en i sin orden: Kristus er den første, deretter følger de som hører Kristus til, når han kommer. Så kommer enden, når han overgir sin kongemakt til Gud, Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt, myndighet og velde. For han skal herske som konge inntil Gud «har lagt alle fiender under hans føtter». Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden. For «alt la han under hans føtter». Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham. Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle." 1 Kor 15,20-28.

" Herre, min Gud, mange under har du gjort, og mange tanker har du til vårt beste; ingen kan måle seg med deg. Vil jeg tale og fortelle om dem, er de så mange at de ikke kan telles." Salme 40,6.

Statistikken viser at de som kommer til troen på Jesus Kristus gjør det i 20 års alderen. Så det er vel ikke for intet at Forkynneren sier i 12,1: "Tenk på din skaper i ungdommens år, før de onde dagene kommer, før det lir mot de år da du må si: «Jeg har ingen glede av dem,».

Når alt går på "skinner" og du har bare glede og fryd i ditt hjerte, da er det ikke mange som vil ta seg tid for å høre om Menneskesønnen som døde for våre synder.
Men det finnes unntak, og de finner vi i alle aldre, nemlig bønnebarna. "Bønnebarn" kalles det når en kristen mor eller en annen kristen ber for sin datter/sønn etc.
Jeg må ha hatt noen som bad for meg i oppveksten, for uansett hvor jeg kom eller flyttet til, så møtte jeg snart på en som var kristen. Han eller hun vitnet for meg om hva Jesus hadde gjort for oss mennesker,da han ga sitt liv på korset for oss. Alt det gale en måtte ha gjort i livet ble strøket ut i Guds protokoll, den dagen Jesus ble Herre i våre liv.

Til slutt ble kallet om å følge Jesus så sterkt, at det falt meg naturlig å slippe ham inn i mitt hjerte. Fra den dagen begynte et åpent liv med frelseren Jesus, før hadde jeg hatt han lenge på innsiden, men han hadde ikke "talerett" hos meg!

Nå har årene gått og jeg fikk stiftet familie med en kone som åpent forkynte at livet for henne var Jesus. Så fikk vi 5 døtre etter hvert, og de hørte og lærte Jesus å kjenne. Noe som resulterte i at de alle ble med Jesus og vandret daglig med ham. Nådegaver fikk de til å bruke i sine omgivelser. I dag har de stiftet egne hjem, hvor Jesus er hovedpersonen. Barnebarn har vi fått 14 av og nå ser en fram til å komme i klassen som heter "oldeforeldre". Stort høyere kan en ikke forvente å komme uten en spesiell oppgave som Herren har lagt klar for oss to.

Sykdommer har rammet oss med prøvelser som vi ikke alltid kan forstå. Hvorfor Herre skal vi ha sykdommer, da du tok dem alle opp på Golgata kors. Ved dine sår har vi fått legedom, sier profeten Jesaja i 53,5 :"Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,ved hans sår har vi fått legedom."
- Vi vet at djevelen er ute for å prøve å få oss bort fra Jesus, og da bruker han alle sine knep. Du vet vi sier: Som man reder ligger man!
Underforstått, du har selv laget sykdommen for deg. Det kan en si om en røker,drikker alkohol,bruker narkotika, spiser seg fet,sitter for mye i ro,driver utroskap, er pengegrisk og lyver seg til ting etc. Alle slike ting vil føre oss til en tilstand som vi blir syke av, selvforskyld. Men om vi har vært "dumme" i vår livstid hittil, så har vi fått tilgivelse for våre feil hos Jesus.
- Jesus sa til kvinnen som hadde drevet hor : Heller ikke jeg fordømmer deg! Gå bort og synd ikke mer! Feilen hennes var hor, som etter loven var døden. Denne loven tok Jesus og satte oss over i hans nåde, og derfor er det ingen fordømmelse for dem som er i Jesus Kristus. Rom 8,1.

"Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar." Ordsp 16, 1.

Men Gud sa til Abraham: «Ta deg ikke nær av det som har hendt med gutten og trellkvinnen din! Du skal lyde Sara i alt det hun sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som kalles din. » 1 Mos 21,12

Abraham nærmet seg 100 år før han ble far og fikk en sønn, men sønnen var ikke med hustruen Sara, men hennes trellkvinne. Gud hadde lovet Abraham og Sara en sønn, men Sara visste at hun var for gammel til å få barn nå, og derfor brukte hun "hode" og sa til sin mann, at han kunne gå inn til hennes trellkvinne. Abraham gjorde som Sara hadde sagt og trellkvinnen ga ham en sønn. Men Gud hadde sagt at Abraham og Sara skulle få en sønn og det Gud sier det holder han. Derfor ble Sara gravid og hun fødte sin mann en sønn, slik Gud hadde sagt. For Abraham skulle bli far til en mengde folk, men dog gjennom løftessønnen Isak og hans  ætt. I dagens drypp  sier Gud at gjennom Isak skulle Abraham få en ætt som kalles sin. I Abrahams ætt skulle hele jordens befolkning bli velsignet gjennom Messias som skulle komme.

Messias er fra begynnelsen lovet i en pakt med Adam og Eva etter syndefallet, hvor Gud sier til slangen: ”Og jeg vil sette fiendeskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode og du skal knuse hans hæl.” 1 Mos 3,15.

Abraham fikk Guds løfte på at i hans ætt skulle alle folk på jorden bli velsignet fordi han lød Herrens ord.(1 Mos 22,18) Gud utvalgte seg Abraham, Isak og Jakob. Jakob ble av Gud kalt Israel, og fra ham kom tolv sønner, som vokste fram til et folk, som Gud utvalgte til å være hans eiendomsfolk.  Gud har til evig tid lovet jødene det landet,Kana’ans land som ligger nede i Midtøsten. Dette folket, jødene, har rett på landet, om de ikke har det, så har heller ikke vi rett på frelse i Jesus, jødenes Messias. Jesus selv sa at frelsen kommer fra jødene. Samme Gud som lover jødene landet, lover velsignelse i Messias til jordens befolkning. Alt henger sammen, og det kan ikke skille det ene fra det andre. Guds løfte om frelse og velsignelse i Messias, har ingen troverdighet uten at Abrahams etterkommere må ha rett på Kaan’ans land som sin eiendom av himmelens og jordens Skaper. Selv om jødene var ulydige senere og ble således spredd utover hele jorden, så sa Gud allerede i 5 Mos 30,4-5:

"Om du så er drevet bort til verdens ende, skal Herren din Gud samle deg og hente deg der.  Herren din Gud vil føre deg til det landet som dine fedre vant, og du skal vinne det igjen. Han skal gjøre vel mot deg og gjøre deg tallrikere enn dine fedre."

Konklusjonen på Guds veier med sitt eiendomsfolk kan sies slik som en skrev på nettet:

"Gud sier altså at han på et tidspunkt i historien skal samle jødene tilbake til landet han lovet dem. Han skal føre Abrahams ættlinger tilbake til Kaan’ans land. Tilbake til det Israel som deres fedre en gang eide. Med denne innsikten blir spørsmålet som reises i media i vår tid, om jødene og Israel har rett på sine landområder kontra palestinernes rett på land interessant. Da blir det rett og slett inkonsekvent viss kristne mennesker forfekter en palestinsk stat midt i Kana’ans land nå når staten Israel igjen er opprettet på jordkloden. Kristne mennesker må derfor vokte seg vel for å bli påvirket av denne verdens tankegang og holdninger. For den som vil være verdens venn blir Guds fiende. Har du ikke åpenbaring så skygg banen og søk åpenbaring. Du kan veldig fort befinne deg i en situasjon hvor du jobber imot Guds Ord. Da vil du bli knust, for Israels Guds Ord er som en hammer som knuser fjell og som en snublestein for alle dem som støter imot den.
- Nå er jo Gud mektig til å føre jødene tilbake til sitt land og opprette landets grenser slik Han har lovet dem uten at vi skal gjøre det for dem. Men vi som så gjerne tar tak i Jesus som frelser, vi kan ikke løpe fra det faktum at den samme Gud som lovet verden en frelser, også har lovet Abrahams etterkommere landet."

"Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den." Matt 7,13-14.

Mange ganger skrives og høres av kirkefolk : Ja, en skal gjøre kirkedøren vid og høy. Det som da menes er at folk skal være velkomne inn uansett tro og rase, da kan en ikke forkynne noe som støter dem ut. Jeg reagerte på de tankene pga bl.a. dagens drypp, hvor Jesus sier motsatt , nemlig at porten er trang og veien er smal som fører til livet og at det var få som fant den.

Men alt har sitt opphav og jeg tror tankene bak kirkens folk, kommer fra en salme som ble skrevet i 1642 og omsatt til norsk av bl.a. M.B. Landstad.
- Her snakkes om å gjøre døren høy (hjertedøren) og porten vid. For hvem skulle døren og porten utvides? Jo, for Jesus Kristus. Salmen er oppbyggende for vårt trosliv og lyder:

"Gjør døren høy, gjør porten vid! Den ærens konge kommer hit! Han hersker over alle land og er all verdens Frelser sann.
Rettferdig kommer han her ned og byder salighet og fred, saktmodig fremmer han sin akt og herske vil med miskunns makt.
Han roper ut et nådens år,vår nød ved ham en ende får,derfor av lengselsfulles tall en gledesang ham møte skal.
Å, vel det land, det hus, den gård hvor denne mann for styre står! Å, vel det hjerte, sjel og sinn hvor denne konge drager inn!
Han er den rette gledesol som lyser fra Guds nådestol. Ved ham, Guds Sønn, det lysne må i våre hjerters mørke vrå.
Gjør døren høy, riv stengsel ned, i hjertet rom for ham bered, så kommer ærens konge sterk og fremmer i deg alt Guds verk.
Mitt hjertes dør jeg åpner deg, o Jesus, kom hit inn til meg, og ved din nåde la det skje at jeg din vennlighet må se.
Ja, ved din hellig Ånd det gjør vi daglig åpner deg vår dør, og deg oss kun til frelse vet, velsignet i all evighet!"

Med dagens endringer innen kirke og samfunnslag så må en lære å ha "tungen" rett i munnen, slik at det er Guds ord vi tror på og forkynner ut til folket.


"Vi har nå talt rett ut til dere, korintere, dere har stor plass i vårt hjerte. Dere har det ikke trangt hos oss, det er i deres eget sinn det er trangt. Men like for like, jeg taler til dere, mine barn: Nå må dere gi plass i hjertet!" 2 Kor 6,11-13.

"Lytt til det jeg sier, min sønn, vend øret til og hør mine ord! Slipp dem aldri ut av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte! For de gir liv til den som finner dem, og helsebot for hele kroppen." Ordsp 4,20-22.

Jesus vandret rundt i hele Israel og hvor han enn kom helbredet han syke,blinde,stumme etc. En sånn vandringsdag nærmet han seg byen Jeriko, hvor en blind mann satt ved veien og tigget. Mannen hørte at mye folk kom forbi, og han spurte dem hva det var som stod på? De svarte ham at det var Jesus fra Nasaret som gikk forbi. Da tentes troen i hans hjerte om å bli seende og han ropte : «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!» De som nå gikk foran, skjente på den blinde mannen og bad ham tie, men da ropte han bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!» Da stanset faktisk Jesus og bød at den blinde skulle føres til ham. Da han kom, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Den blinde mannen svarte: «Herre, la meg få synet!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne mannen se, og han gav seg i følge med Jesus og lovet Gud. Hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud." (Jfr Luk 18,35-43).

Dagens drypp sier videre fra vers 23-27: "Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,for livet går ut fra det.Hold deg fra å tale falskt,bruk aldri leppene til svik! Ha øynene rettet framover,fest blikket på det som ligger foran deg! Legg merke til de spor du skal følge,hold hele veien stø kurs! Vik ikke av til høyre eller venstre, hold foten borte fra det som er ondt!"

Kong Salomo var en vis mann og han formaner sin sønn til å høre på sin far og de ord han taler til ham. "Slipp dem aldri ut av syne, bevar dem dypt i ditt hjerte! For de gir liv til den som finner dem, og helsebot for hele kroppen." Johannes 1,14, sier at "Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." Ordet er Jesus. Da forstår en at ordene gir liv til den som finner dem, og helsebot for hele kroppen. For Jesus er i går, ja i dag den samme og det blir han til evig tid. Derfor den som har Jesus mangler ingen ting i sitt hjerte.

En ungdom forteller følgende på en blogg :

"Jula 2005 åpenbarte Den Hellige Ånd for meg Salomos ordspråk 4, 20-22 ”Min sønn, gi akt på mine ord, bøy ditt øre til min tale! La dem ikke vike fra dine øyne, ta vare på dem i dypet av ditt hjerte! For de er liv for dem som finner dem, og helse for hele hans legeme.” Da skjønte jeg at jeg skulle bli frisk hvis jeg fulgt dette. Jeg gråt og gråt av glede for at Gud ville helbrede meg. Så jeg begynte å stole på dette bibelverset hver dag. Det ble som medisin for meg. Hele dette året ble en prosess for å fornye sinnet mitt. Jeg ble bedt for av mange, men ingenting skjedde.  Jeg husker mamma alltid sa til meg: ”Se på troen og troen svant, se på Jesus og troen vant.” Dette ble til veldig hjelp og trøst for meg. Alt jeg trengte å gjøre var å se på Frelseren min."

Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»

Din tro er signalet til helbredelse, hva det enn måtte være. Hvor stor er din tro i dag på en skala fra 1- 100 ? Men hva er tro da? Hebreerbrevet sier om tro i kap 11,1 :

Tre forskjkellige oversettelser av samme vers:

"Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees."  (1930)
"Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser." (1978/85)
"Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser." (2011)

God helg!

"Ja, dette får hjertet til å skjelve, det hopper i mitt bryst. Lytt til braket av hans røst, hør hvor det drønner fra hans munn! Han lar lynet fare under hele himmelen, han sender det til jordens ender.Etterpå ruller tordenen, det er hans mektige røst som runger. Han sparer ikke på lyn når hans stemme høres. Gud gjør under når røsten runger, han gjør storverk som vi ikke fatter. Til snøen sier han: «Fall ned på jorden!» og likedan til det sterke skyllregn. Da setter han bom for menneskenes arbeid, så alle kan merke hans gjerninger. Villdyr går til sine huler og holder seg i sine hi.Stormen farer ut av sitt kammer, og med nordavinden kommer kulden. Når Gud puster slik, blir det is, selv store vann fryser til. Han fyller skyene med væte og brer ut sine lysende skyer." Job 37,1-11.

l april 1973 fikk David Wilkerson en visjon om kommende forfølgelser. Jeg tar med hovedpunktene i visjonen: Det vil komme :

- en verdensomspennende depresjon som er forårsaket av økonomiske kriser. Konserner vil gå konkurs, og kirker og misjons­organisasjoner vil komme i store vanskeligheter. Vi trenger til i de følgende gode år å forberede oss for en omfattende økonomisk krise. Pass derfor på at din øko­nomi er iorden for å kunne tåle de kommende harde tider.

- Naturen har veer. Overnaturlige tegn og forandringer og verdensomspen­nende ulykker er naturens veer som blir hyppigere og mer intense ettersom vi nærmer oss opprettelsen av Guds kon­gedømme her på jorden.

- En flod av smuss og en dåp i elendighet. Pornografiske filmer vil bli vist på TV som nattprogram. Aviskiosker vil flyte over av ubeskrivelig smusslitteratur, og det vil bli tillatt pervers seksualundervisning i skolene. Det vil en tid se ut for at denne smussbølge vil snu seg, men plutselig vil Satan øse ut en flod av råttenskap, råhet og smuss fra helvete.

- Opprør i hjemmene. Det nye og altoverveldende ungdomsproblem i verden vil bli barns hat til sine foreldre. (Matt. 10,36) De unge vil ikke komme på talefot med sine foreldre, — de vil forråde dem, forakte dem, bedra dem og føre dem bak lyset. Dette opprøret vil bli verre enn narkotika, seksuelle utskeielser og alkohol.

- Forfølgelsesraseri mot alle som virkelig elsker den Herre Jesus Kristus ,jfr. Joh. 15,18—20. Matteus 10,21—25. Denne forfølgelse vil skille de sanne troende fra de falske. Det vil fremdeles være de som taler i tunger, men tjener Satan. Øksen ligger allerede ved foten av treet. Matt. 3,10. Hveten vil bli skilt fra klinten. Det er altfor mye synd i åndsfylte kretser. Alle som lever med Gud i Jesus Kristus skal lide forfølgelse. Tim. 3,12.

- En Guddommelig åndelig kirke vil bli oprettet av sanne Jesus tilbedere — som forener alle raser, klasser og alder, ja alle kirkesamfunn. Disse kristne vil få det inderligste forhold og samfunn med hverandre og med Jesus på grunn av forfølgelsene. De vil vokse i åndelig styrke og ikke være opptatt av hvilken menighet man til­hører, men samle seg om Jesus og Hans gjenkomst. Denne hellige kirken vil oppstå nesten usynlig etter som forfølgel­sene øker. Den vil også nesten være radikal i sin evangeli­sering. Den vil ha overnaturlig kraft til å få evangeliet ut til alle verdenshjørner.

For øvrig påpekte han at det ville komme en undergravning av kristen undervisning. Politisk forfølgelse, finansielle problemer, student urolig­heter og mangel på respekt for ledere, liberale og guds-fornektende lærere som undergraver troen. Vær forberedt på vanskelige tider både økonomisk og åndelig.

"Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær," jfr. Luk. 21,28.
  
Hva kan vi gjøre i mellomtiden før vår forløsning stunder til? Hvordan kan vi greie å gjøre det vi egentlig er satt til å gjøre når så mange går i mot Herren og de mange prøvelser som kommer i mot oss? Er det ikke da like godt å gi opp? Nei! Gud har alt under kontroll. Universet og hele Guds skaperverk er under Guds kontroll. Dette kaller Jesus fødselsveer og de vil øke etterhvert som fødselen av Guds rike nærmer seg. Vi skal ikke frykte naturkreftene når vi er Guds barn, du husker Jesus fikk bølgende på Genesaretssjøen til å legge seg, og han er i går, i dag , ja til evig tid den samme.

"Da blåste det opp en kraftig storm over sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus selv sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde? Så lite tro dere har!» Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille." Matt 8,24-26.

«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet.» Luk 18,41.

"Nå er det enkelt å se inn i framtiden!  Du skal bare finne ditt pensjonstall."  Ja, slik annonserer et forsikringsselskap sitt budskap til det norske folk.
- Skulle vi som er kristne annonsere i media med vårt budskap - så ville jeg skrevet : " Nå er det enkelt å se inn i framtiden! Du trenger bare å finne fram boken Bibelen, og lese i den siste boken  "Åpenbaringsboken".
Da vil du finne ut din framtid og hvordan din tilværelse vil bli i framtida. Det er som å opptjene til din pensjon, du vil få se sluttsummen den dagen "pensjonsdagen" kommer .

Mange frykter for fremtiden i dag. De synes alt er så vanskelig og uforsigbart. Byene våre er utrygge å gå alene i. Ondskapen er til å føle og ta på. TV og aviser har stort sett bare elendighet å vise oss, selv om de viser bare et speilbilde av virkeligheten. Å være en kristen, gjenfødt person i Jesus Kristus, gir oss en unik trygghet midt i all galskap rundt en. Vi kan si alle ting til Jesus, han har alltid tid å lytte til oss.
Vi kaller det å be til vår frelser og Gud i Jesu navn. Noen bønner er skrevet ned i Bibelen, Guds ord, til bruk for oss.

Be disse bønnene fra ditt hjerte:

"Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei,og led meg på evighetens vei." Salme 139,23-24

"Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen." Luk 21,34-36.

Jesus hører våre bønner og svarer på de oppriktige bønner som kommer fra ditt hjerte.
- Om alt står på "hode" i ditt indre og du vet ikke ut eller inn på noe. Da er løsningen JESUS også der, han er troens opphavsmann og fullender.
Alle som har kjent Guds herlighet i sitt hjerte glemmer alt som er trist og ondt, når en kneler ned "ved Jesu føter ei stille stund, når orda kjem frå Hans eigen munn. Når eg med Jesus åleine er : Då er det hugnad å leva her."

Jesu oppmuntring til oss troende kristne lyder enn i dag, slik som dagens drypp : «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» 

"La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er." Joh 14,1-2.

 

"Når en av dere har en sak mot en bror, hvordan kan han våge å legge den fram for hedninger og ikke for de hellige? Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og dersom verden skal dømmes av dere, er dere da ikke i stand til å dømme i småsaker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Da må dere kunne dømme i saker som angår dette liv. Men når dere har slike saker, hvordan kan dere sette folk som menigheten ser ned på, til å være dommere? Dette er en skam for dere! Finnes det da ikke en eneste blant dere som har visdom og kan ordne opp i saker mellom brødre?" 1 Kor 6,1-5.

Når troende menn eller kvinner kommer opp i "krangel" om nabogrenser,utførelse av et arbeid,krenkelse av en persons verdighet etc. Hva gjør de som rammes av dette?
De er bekjennede kristne alle parter, men "kjødets attrå" krever full oppreising av "lidt" tap. Det verste er om partene tilhører forskjellige menigheter, da er det lett for å bli ekstra 
kranglete. Paulus hadde observert at medlemmer innen samme menighet hadde hatt rettssaker opp til doms imot hverandre.
"..,hvordan kan han våge å legge den fram for hedninger og ikke for de hellige?" spør Paulus.

- Om vi tenker på dagens kristne mennesker, så tror jeg ingen eller få av dem ville tatt en slik sak opp med sine medbrødre som var å regnes for "hellig". Men en kunne sikkert luftet saken for en som de betrodde seg til, men om denne var moden nok (hellig) til å snakke med motparten også, og motparten gikk med på det, da kunne saken løse seg slik som Paulus anbefaler. Men vi nordmenn er mere slik at vi må skille mellom verdens gods og det himmelske. Det stemmer ikke med Paulus sine ord :

"Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og dersom verden skal dømmes av dere, er dere da ikke i stand til å dømme i småsaker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler?"

- Hvilke engler skal vi troende dømme? Det kan ikke være de som står foran Guds trone eller som virker i himmelen, eller våre "skytsengler" ? For Jesus sa til dem som ikke trodde på en oppstandelse, jfr Matt 22,29:

«Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt. 30 For etter oppstandelsen tar de ikke til ekte og tas ikke til ekte, men de er som englene i himmelen.»

Nei, det må være de falne englene, som Satan dro med seg etter han gjorde opprør mot Gud, som vi leser om i Åp 12,7-12:

"Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og hans engler gikk til krig mot draken. Draken kjempet sammen med sine engler, men ble overvunnet, og de kunne ikke lenger ha noen plass i himmelen. Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: «Seieren og kraften og riket tilhører fra nå av vår Gud, og hans Salvede har herredømmet. For våre brødres anklager er styrtet, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet om; de hadde ikke sitt liv så kjært at de ikke ville gå i døden. Derfor skal dere juble, himler og dere som bor i dem! Men ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen».

" ....... De skal legge hendene på syke, så de blir friske." Mark 16,18

Jesus ga sine disipler befaling om å bære evangeliet ut til all verden og bl.a. skulle de helbrede de syke etc .  Dette gjorde de etter Jesu oppstandelse, og Herren stadfestet sitt ord . De syke de ba for ble helbredet.
Hver dag kan du høre eller se vitnesbyrd om mennesker som er blitt helbredet i Jesu navn etter noen troende kristne har bedt for dem. Flere kjente evangelister har en egen helbredelses gave, der mennesker som
kommer til forbønn eller ser på tv.skjermen hvor de preker evangeliet om Jesus, plutselig bare blir helbredet etter å ha hørt på evangelisten ord.

- Men det nytter jo ikke for hvem som helst tenker du i ditt stille sinn. Mange har blitt bedt for i årevis uten bedring av helsen. Andre har drømt eller fått profetisk budskap om at de skal bli helbredet for sin lidelse i kjødet.
Det er bare det at de enda ikke har blitt helbredet, så da begynner de å lure på om helbredelsen de er lovet er bare fantasi eller løgn? Ja, vi husker jo en sang som sier hva tro er , en strofe i sangen lyder slik:

"Å tro det er å legge seg ned ved korsets fot og begge armer strekke, vår Herre Krist imot!"

- Nylig fikk vi oppleve et bønnesvar. Min kone snakket med en av sine egne i hennes slekt på telefonen. Under samtalen hørte hun at den i andre enden ikke var god i pusten. Derfor så spurte hun om hun kunne få be for henne?
- Ja, det måtte hun bare gjøre.
- Kan du nå der du sitter legge en hånd på ditt bryst! Ja, hun så gjorde og min kone bad for henne i Jesu navn!
 Samtalen ble etter bønnen avsluttet med et takk.

- Neste dag kom der en melding på mobilen til min kone med følgende tekst :

" En hilsen fra meg! Jeg er i normal form, storfornøyd, takk!"  Noen dager senere skrev samme person:

- "Reiser til syden i februar , jeg har det bare fint!"

"Etter at Herren Jesus hadde sagt dette til dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren selv virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte. " Mark 16,19-20.

"Jesus svarte: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Men da den unge mannen hørte det, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik." Matt 19,21-22.

Bakgrunnen for dagens drypp er om en mann som kom til Jesus og spurte ham: «Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få det evige liv?» Jesus svarte: «Hvorfor spør du meg om det gode? Det er bare én som er god. Men vil du gå inn til livet, så hold budene!» «Hvilke?» spurte han. Jesus svarte: «Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt,du skal hedre far og mor, og du skal elske din neste som deg selv.» «Alt dette har jeg holdt,» svarte den unge mannen. «Hva står så igjen?»

Denne unge mannen syntes han lå så godt an til det evige liv som det gikk an, så derfor utbryter han til slutt med enda et spørsmål til Jesus: «Hva står så igjen?»

- Da svarte Jesus med dagens drypp . 

- Denne unge mannen var svært rik og oppførte seg nok som en god "religiøs mann", som gjorde etter Guds bud i sitt daglige liv.
Men det var et punkt som Jesus så ikke var "løst" hos den unge mannen, nemlig "den jordiske rikdommen. Derfor ville Jesus løse ham fra det han satt bunden i, slik at han kunne få sitt ønske oppfylt, nemlig å et evig liv, en skatt i himmelen. Men den unge mannen gikk bedrøvet bort fra Jesus, han var ikke villig til å gi fra seg rikdommen, for så å følge Jesus.

- Ja, det var ikke lurt valg mannen tok, men hva med deg og meg? Er vi villige til å gi fra oss alt, for så å følge Jesus resten av vårt jordeliv?
Kan du synge sangen : "Jeg gir deg alt og går den vei du har meg kalt!"
- Jeg-esen er stor i oss, når det kommer til en avgjørelse om å kvitte seg med,her "egoet".
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike, sa Jesus. Hvem kan da bli frelst? sa hans disipler da de hørte Jesu ord, og de ble helt forskrekket og spurte: «Hvem kan da bli frelst?» Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.» (Matt 19,24-27).
- Valget vårt er alltid å gå den veien Jesus kaller oss til å gå, uansett hvor "unaturlig" det ser ut for vår forstand. Er du villig å gå for meg? Spør Jesus og da må vårt svar alltid bli: Herre, her er jeg, send meg!

"Men Sakkeus stod fram og sa til Herren: «Herre, halvdelen av alt jeg eier, vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal han få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus: «I dag er frelse kommet til dette hus. For også han er en Abrahams sønn,og Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det.» Luk 19,8-10.

God helg!

 "Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter. Apg 3,19-21.

Peter har  nettopp opplevet at Jesus ord til dem før han dro opp til Far i himmelen var, at han skulle sende Den Hellige Ånd til dem som trodde på ham. Vi vet at jødene tok å fikk korsfestet Jesus , men nå var Peter fullt av ånd og kraft og han talte til sitt "Mosefolk", at Jesus er deres Messias, som de nettopp hadde korsfestet. Peter sier til jødene :

"Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter."

Vi hedninger ble regnet med i frelsestilbudet som Jesus gir alle dem som kommer til tro på ham , som Herre og frelser og som tror og bekjenner dette. Vi lever i nådetiden, alle dem som griper tak i frelsestilbudet fra Jesus, blir reddet for tid og evighet sammen med Jesus. For hvor han er nå, der skal vi også en dag være. Jødene som ikke ser Jesus som Messias enda, de skal en dag få se ham som de har gjennomstunget , det vil skje da den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter. 

Mange gransker i skriften om hvor mange profetier som ikke er oppfylt enda, og svarene er varierende i antall, som alle er enige om at der er ikke mange uoppfylte profetier igjen.

30.4.2007 hadde bladet Israel Today denne fantastiske notis : "Rabin avslører navnet på Messias." Rabbi Yitzhale Kaduri var kjent for å ha lært Bibelen utenat, likedan talmud og andre jødiske skrifter. Han var en lærer og en respektert leder ved Nachalat Yitzhale Yeshivah skolen. Han kjente mange vise og kjente jøder fra forrige århundret og rabbinere som hadde troen på at en dag skulle de få "det lovende Landet". Staten Israel ble til på en dag i 1948. Noen måneder før han døde 28 januar 2006 i en alder på 108 år ,overrasket han sine etterfølgere med å fortelle dem at han personlig hadde møtt Messias. Messias hadde åpenbart seg for ham. Senere fortalte han at han hadde skrevet ned Messias sitt navn på en papirlapp. Det siste året før han døde hadde rabbi Kaduri konstant fortalt og drømt om Messias og hans gjenkomst. Rabbi Kaduri hadde møtt Messias i en åpenbarelse og der Messias sa at han kommer meget snart. Kaduri underviste sine elever på Yom Kippur dagen om hvordan de skulle kjenne Messias igjen. Han enda at Messias kommer til å åpenbare seg for Israel etter Ariel Sharons død. Vi vet at Sharon falt i koma i januar 2006, samme måned og år som rabineren Kaduri døde. Sharon døde først 8 år senere 11.1.2014 85 år gammel.

Vi lever nå i januar 2016, det er gått to år siden Sharon døde, og da er sikkert mange spent på hvor lenge det vil gå før Messias kommer.
Bruden "menigheten" venter på Jesus skal komme som brudgommen for å hente sin brud hjem til hans hjem i Himmelen, og når dette skjer før Jesus kommer til jødene i Israel, og setter sine føtter på Oljeberget, da må en som Jesus sier : Vær rede! Se jeg kommer snart!

...«Ja, jeg kommer snart.» ...Åp 22,20

"Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunster, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Man regnet ut verdien av dem og kom til 50 000 sølvpenger. På denne måten hadde Herrens ord veldig fremgang og fikk stor makt." Apg 19,18-20.

Jeg er bekymret over hvordan yoga, for eksempel, blir markedsført både vidt og bredt i media i dag som en nøytral avslappingsteknikk.

Ei kvinne som fikk oppleve dette vitnet om sitt liv til en kristen avis og der fortalte hun at det begynte med yoga og så fortsatte det med healing og kontakt med de døde. Men det var hos Jesus hun ble virkelig fri. Etter en tid som en kristen møtte hun en mann, som ble hennes ektemann. De flyttet etter hvert nordover, men da startet en ny, åndelig kamp.

– Plutselig begynte jeg å se de samme åndene jeg hadde sett som liten, og mens jeg var involvert i New age. Men nå så jeg deres egentlige vesen; de var demoner. De krydde rundt meg, spesielt når jeg var hjemme i leiligheten alene. Verst var det på kveldene og på nettene, forteller hun. Etter råd fra en kristen venninne begynte hun å rense leiligheten for gjenstander med en kobling til New age. Jeg kastet ut det meste, ler hun. – Bøker, musikk og bilder med kobling til nyåndelighet ble kastet. Samtidig tok hun et valg om å flytte tilbake til Stockholm, for å være i «karantene» med Gud, som hun sier.
En natt opplevde hun at Jesus vekket henne, og at han sa at hun skulle gå inn i garderoben og finne flere nyåndelige ting hun hadde slengt fra seg, blant annet håndklær som hun hadde brukt mens hun gjorde åndelige øvelser.
– Etter den hendelsen avtok de åndelige angrepene drastisk, forteller hun.

Kort tid senere lot hun seg døpe. Erika prøver å beskrive følelsen av frihet som dåpen førte med seg. Det var som en big bang, en slags gjennombruddskraft som jeg aldri trodde fantes, forteller hun. At hun sa fra seg nyåndeligheten har hun ikke angret på. Visst kunne den iblant gi et kick, eller en tilfeldig følelse av glede og harmoni, men det slo alltid negativt tilbake, mener hun. Hun er bekymret over hvordan yoga sies å være en nøytral avslappingsteknikk.

– Det er feil, for hver eneste fysiske stilling i yogaen er utformet for å tilbe en eller flere hinduistiske guder. Yoga handler om å tømme seg selv, for at de hinduistiske gudene, eller åndeverden, skal kunne ta over. Slik skal man etter hvert kunne oppnå brahman eller nirvana.
Alt dette har hun nå lagt bak seg . "Uten Jesus hadde jeg aldri vært den jeg er i dag – mentalt, følelsesmessig og åndelig. Jeg har gått fra kaos til orden, og har fått en fred som består," sier hun i sitt vitnesbyrd.

Kommentarer som ble gitt til artikkelen viser at vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men en åndelig kamp i himmelrommet, en kommenterte bl.a.slik:

"Så man kan ikke drive med Yoga øvelser hvis man skal være en go kristen....haha yoga er bevisst sunnhet for kropp og sjel.... har en lignende historie som hu her bare at den er motsatt; Takke seg til yoga og alle "demoner" som følger med;"

Vi lever i en verden der vi ser mer og mer, at for Guds folk, så blir alt lysere og lysere. For vår framtid er hos Jesus og den nærmer seg mer og mer. Men for dem som ikke har Jesus i sitt hjerte, blir det svartere og svartere for hver dag. Derfor er det om å gjøre å være et lys for de som vandrer i mørket, slik at de kan få bli med oss til lysets opphav - Gud i Himmelen.

"Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved." Apg 4,12.

"Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time. Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak." Matt 26,40-41.

Dessverre er ikke alle bønnestundene vi har like fyllt av bønnens ånd, vi kan be under innflytelse av bønnens ånd på tre måter. La en illustrere dette med et vikingsskip med seil, årer og mannskap.

- Den første måten å be på er som vikingsskipet på en rolig og solfyllt dag med en lett vind. Den lille vindbrisen hjelper litt i framdriften av skipet, men rormannskapet må ta ordentlig i for å få fart på skipet.
Dette er et bilde på de vanlige daglige bønnestundene våre. Vi må ta i bruk kreftene våre, dvs vår utholdenhet i bønn, slik som rormannskapet tok hardt i for fremdriften av skipet. Det blir framdrift i våre bønner og vi er takknemlig for vindbrisen, men det må innsats til fra vår side for å holde bønnen i gang og komme videre til målet, bønnesvaret.


- Den andre måten å be på er som en dag hvor  vikingsskipet har heist fulle seil i sterk medvind og plutselig skyter skipet opp i fart uten særlig medvirkning av rormannskapet. Da kan det gå tidobbelt så fort mot målet.
Dette er et bilde på når bønnens ånd fyller oss med kraft. Vi begynte kanskje også denne bønnedagen med å bruke årene, men så kom Den Hellige Ånd oss til hjelp og da var det en nytelse bare å se hva Ånden gjorde med framdriften mot bønnemålet vårt.


- Den tredje måten å be på er når vikingsskipet kjemper i like sterk motvind, da må rormannskapet sette alle krefter til, men vinden er sterkere, slik at skipet presses bakover og stamper mot bølgende.
Dette er bilde på hva som skjer når vi opplever en sterk demonisk motstand i bønnestunden, slik at vi synes å stå stille uten å komme videre i åndens verden. I slike bønnestunder kan mørkets krefter piske oss ordentlig i sinn og hjerte og får oss til å gi opp mot de sterke demoniske kreftene. Jesu disipler opplevet dette uværet fysisk og holdt på å gå under med båten deres. I slike stunder ser vi ikke mye framgang i bønnene våre, vi synes å tape terreng som vi har inntatt i bønneverden tidligere. Men takk og lov, disiplene ropte på Jesus og meddelte sin tro- "vi går under"!
- Så liten tro dere har, sa Jesus, og truet vinden og alt ble helt stille.  Vi må ikke miste blikket på Jesus, troens opphavsmann og fullender.
-
"Fortell meg hva du har i huset.?" sa profeten til enka som var fri for penger til å betale sin gjeldsbyrde. Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en krukke med olje." (2 Kong 4,2). Utav innholdet i denne krukken betalte enka all sin gjeld, fordi profeten trodde på Guds allmakt.

Når det kommer tider med sterkere motstand i våre bønnestunder, så må en ikke miste motet, men at det nytter å be også i slike stunder. Jesus er jo den samme i motgang og medgang i våre hverdager. 1 Joh 5,14 bekrefter at Jesus hører våre bønner: "Og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje."
- Da har vi fått en "evighets garanti" av Jesus, hva mer trenger vi? Jo, vi må bruke arbeidsredskapet hver enkel av oss er tildelt av vår Herre og Mester, Jesus!

Mange timer i bønn er ikke nok, vi må overlate hele vårt liv i Jesu hender, slik at Ånden får tiden vår,ordene våre, øynene og ørene. For selv om Han bor i våre hjerter, er han avhengig av vår hengivenhet til Ham. Det nytter ikke å leve annerledes utenfor våre bønnerom enn i, selv om dette vil koste oss alt.
- Er det ikke dette vi vil? Følge Jesus hvor enn han går!

"Så sa han til alle: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg." Luk 9,23.

"Se, jeg samler dem fra alle de land jeg drev dem bort til i min vrede, harme og store uvilje, og fører dem tilbake til dette stedet og lar dem bo trygt. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Jeg vil gi dem ett sinn og lære dem én vei, så de alltid frykter meg, til gagn for dem selv og deres etterkommere. Jeg slutter en evig pakt med dem; jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre vel mot dem. Jeg gir dem gudsfrykt i hjertet, så de aldri mer viker bort fra meg. Jeg vil glede meg over dem og gjøre vel mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel vil jeg trofast sørge for at de slår rot her i landet.Jeremias 32:37-41.

Hvorfor ble israelsbarn så ulydige imot sin Far i himmelen, at de snudde han ryggen og tilbad andre guder i sin livsvandring? Ja, hvorfor?
Gang på gang sendte deres Far ut utsendinger til dem og bad dem vende om fra sin avgudsdyrkelse og bad dem komme tilbake til ham. Men få var det som hørte på utsendingene fra Far. Så var det bare en mulighet tilbake, han Far sendte sin sønn Jesus Kristus til dem, han måtte de vel ta imot og vende om til Far igjen?
- Men det skjedde ikke, selv om sønnen virket blant dem fra trettiårsalderen og i 3 1/2 år med helbredelser av alle slag sykdommer som folk led av, så var de så
Forherdet i sitt hjerte, at de fikk sønnen dømt til døden av rettsapparatet. Men døden kunne jo ikke holde på Livets Sønn, så hans Far reiste han opp fra dødens grav på den 3.dagen. Noen dager deretter tok han avskjed med sine venner på Oljeberget og straks deretter ble han rykket opp i luften og en sky skygget for han og han ble ikke synlig mer for dem. Men selv om isralittene ikke tok imot Sønnen til Far, så var det noen som gjorde det og til dem sa han før han ble tatt opp til sin Far:

«Meg er gitt all makt i himmel og på jord. 19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matt 28,19-20.

Da ble vi hedninger også tilbudt samme Far som jødene, for de som først var Guds eiendoms folk, fikk nå oss hedninger med også. Vi ble en flokk og Far satte sin sønn til hyrde over flokken som vil følge ham og sin Fars bestemmelser. Ordene fra Far lyder ut til all jorden:

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." Joh 1,12. De tar imot ham regnes med som "bruden", anten det er jøder eller hedninger.

Men hva da med det israelske folket, som har lukket sitt hjerte for frelsen i sønnen Jesus Kristus?
En fri oversettelse fra dagens drypp sier det slik:

"Kom tilbake, du Israel, kom tilbake til ditt land, kom tilbake til din Gud. Du forlot meg, men jeg har aldri forlatt deg. Jeg har elsket deg med en evig kjærlighet. Jeg har ventet på deg i lang tid. Jeg har forberedt et sted for deg og jeg kommer snart. Forlat nasjonene og vend tilbake til ditt land og til din Gud. Jeg dømmer nasjonene allerede nå for deres ondskap og hat mot deg. Men mine planer for deg er annerledes." 
 
Men vi har mange som lever i dag som frafalne kristne, slik som jødene forlot sin Far, slik har mange, ung som gammel, forlatt sin første kjærlighet til Jesus Kristus. Også de har muligheter enn i dag å vende om og komme tilbake til troen på Jesus Kristus. Nådetiden er tiden fra Jesus dro hjem til sin Far i himmelen og til han kommer for å hente sin brud, som består av jøder og hedninger, som tror på Jesus som Messias. Siden så vender Messias tilbake på Oljeberget i Israel og der og da begynner en ny tid for jødene og landet Israel. Jødene som nektet å tro at Jesus var og er Messias, skal se han komme i skyene, jfr Åp 1,7  :

"Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham. Ja, sannelig, amen!

"Hvem har hørt noe slikt, hvem har sett noe lignende? Kan et land bli til på en eneste dag, kan et folk bli født på et øyeblikk? Men Sion fødte sine barn med det samme veene kom." Jes 66,8.

"Siden sendte de til ham noen av fariseerne og herodianerne for at de skulle fange ham i ord. De kom og sa: «Mester, vi vet at det du sier, er sant og at du ikke bryr deg om hva andre mener. For du tar ikke hensyn til person eller rang, men lærer virkelig hva som er Guds vei. Si oss: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det være?» Men Jesus merket hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en denar, og la meg få se den!»  De gav ham en, og han spurte: «Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de.  Da sa han til dem: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» Da ble de helt forundret over ham." Mark 12, 13-17.

Når det gjelder å være en troende Jesu venn og samtidig som du er engasjert i lokalpolitikken, er ofte et dilemma : Går det an å skille troen og politikken i deg?
Dagens drypp tar for seg dette i en spørsmålsrunde der fariseerne og herodianerne ville vite svaret på om det gikk an å betale skatt til keiseren? Jødene hadde jo Gud til Far og var ikke treller under andre folk, inkludert keiseren. Jesus merket deres hykleri med det samme og stilte dem derfor et motspørsmål med å vise dem en denar:

- «Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de. Da sa han til dem: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!»

Jesus koblet ikke Guds rike og keiserens rike sammen. Svaret var enkelt å leve etter: Gi keiseren hva han tilkommer og Gud hva Guds er. Så ble den debatten over, ingen hadde noe å tilføye det svaret. Men en annen debatt som oppstår innen den kristne menighet hver dag er: - Er Kirken dvs Guds rike åpen for alle mennesker? Skal det være en åpen folkekirke, hvor alle trosyn skal føle seg velkommen, eller er det noen vilkår for å bli regnet med å tilhøre Guds rike?
- Jesus fikk besøk om natten av en "folkekirkemann" og han ville vite veien til Guds rike: 

" Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.»... Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd." Joh 3,3 og 5-6.

Landet vårt har hatt en folkekirke hvor ca 95% av folket stod innskrevet som medlemmer. Historien viser at denne folkekirken hadde makt i folket og landet vårt.
Det er få som har tenkt på Jesu ord :
"Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike."
Eliten som styrte isralittene på Jesu tid, fikk ikke godskrevet sin tro og oppfatninger om sin lære. Jesus satte dem på plass mer enn en gang, ja, det ble så mange ganger, at de til slutt dømte ham til døden for Guds bespottelse. For han sa han var Guds sønn og Messias. Etter Jesu død og oppstandelse oppstod der en sekt for de som ville følge Veien. Derfor sa jødene i Roma til Paulus :

"Men vi vil gjerne høre av deg hva for meninger du har. For vi vet i alle fall så meget om denne sekten at den overalt støter på motstand.» Apg 28,22

Mange er engasjert i lokalsamfunnet og mange har i flere perioder vært aktiv i lokalpolitikken, pluss medlem i Kirka. Men så kommer det en "vekkelse" over bygda og det blir det liv i forsamlingen. Men så kommer en ny prest til "gards" som går inn for å vie homofile i kirken, da oppstår det splittelse i medlemsmassen. Da kan vi høre noen si høyt:

- Vi som ikke har vært blant de mest aktive i kirken og på bedehuset, vi har alltid trodd at kirke - og bedehusfolket var synonymt. Vi har ikke vært klar over at arbeidet med å danne egen menighet har foregått over lengre tid. Det har eskalert etter at den nye presten ble ansatt.

– "Bedehusfolket" vil flytte flere kirkelige handlinger dit; som dåp, trosopplæring og konfirmasjon. Og når det som skjer nå er så splittende, må det være flere ting enn bare homofili-saken. Så må vi leve med at de isolerer bedehuset som bygdefolket bygget på dugnad. Bedehuset har vært en møteplass for de fleste i bygda i ulike sammenhenger. De  gjør og har hatt et fantastisk godt barne - og ungdomsarbeid. Mange føler nå at det blir vanskelig, da den nye menigheten tar så sterk avstand til kirken.
- Men noen tviler på at sognepresten må tale for tomme kirkebenker. Det er kanskje enda flere kirkegjengere der nå. Den delen av befolkningen som ikke har gått så mye i kirken, har begynt å gå der mer etter at den nye presten kom. Jeg mener kirken skal være raus og inkluderende og at man skal gjøre "døren høy og porten vid", er røster som da høres i bygda.

"Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det." Luk 13,23-24.

God helg!

"Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær." Luk 21, 25-28. 

 

Den kjente fysikeren Stephen Hawking slår fast, at menneskeheten står overfor en rekke selvpåførte farer, og utviklingen kan bære fullstendig galt av sted.
Som 20-åring ble han rammet av en uhelbredelig og progressiv nevromotorisk sykdom, som har ført til lammelser. Han er vel blant dem som har levd lengst med en slik lidelse.
- Kjernefysisk krig, global oppvarming og genmanipulerte virus utgjør noen av faremomentene han påpeker. Etter hvert som utviklingen innen forskning og teknologi går framover, vil menneskeheten skape «nye måter som ting kan gå galt på». .
Menneskeheten kommer nok til å overleve bare vi etter hvert er i stand til å etablere kolonier på andre planeter, sier han videre, men legger til at det vil neppe skje de neste hundre årene, og at menneskeheten derfor må være ekstra forsiktig i mellomtiden.
– Selv om sjansen for at en katastrofe skal ramme vår planet i løpet av et gitt år er ganske lav, vil risikoen over tid vokse, og etter hvert bli nærmest uunngåelig de neste tusen eller titusen årene, som han formulerer det overfor BBC.

Vi lærte et ordtak i oppveksten : Menneskene spår, men Gud rår!

Så da må en se om denne advarselen stemmer med Guds ord. Jesus sier i dagens drypp, at tegn skal vise seg i sol,måne og stjerner og folket på jorden skal bli redde når de opplever at hav og brenninger bruser. Mennesker vil forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. Jeg tenker på vår tids tsunamier, ordet kommer fra det japanske ordet -tsu , som betyr havn og nami som betyr bølge (havnebølge). Det er en bølge eller serie av bølger skapt i et vannmassiv av en impulsiv forstyrrelse som vertikalt forskyver en vannkolonne. Den 15. juni 1896 oppstod en tsunamie etter Meiji-Sanriku jordskjelvet som rammet Japan uten forvarsel. To bølger ble beregnet til å være opptil 38 meter høye, som traff kysten.

- Jesus sier til slutt i "dagens drypp" noen ord til sine disipler som gjelder oss troende i dag også, nemlig ordene: "Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær."
- Hvilken forløsning? Jo, brudens, dvs Guds menighet, som venter på sin brudgom. Paulus sier om dette i 1 Kor 15,51-52: "Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles,i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet."

Vi legger merke til at Jesus sier at før menneskene på jorden skal se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet, vil en utløsning/utfrielse komme for Guds folk, menighetens brud, nemlig en bortrykkelse. Den som setter sin lit til Herren, skal ikke bli til skamme. 

"Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen."
Luk 21, 34-36.

"Du skal ikke fare hardt fram mot en innflytter! Dere vet jo selv hvordan det kjennes å være innflytter; for dere var selv innflyttere i Egypt." 2. Mos 23,9.

 

Jeg tenker på situasjon i Europa og i vårt land i disse dager og når en leser dagens drypp, så kommer den 90 årige damen fra Valdres i mitt minne. Hun fikk et syn fra Gud i 1968 og dette synet fikk Emmanuel Minos skrevet ned etter å ha hørt damen fortelle ham det. I et av de fire "bolkene" som hun omtalte, så er det et som beskriver flyktningene som kommer fra fattige land og lyder slik:

"Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for vår synder nådd. (Emanuel Minos protesterte på det med innvandring for han forsto det ikke da)
Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og sa : Jeg får ikke se det, men du får se det. Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig. Alt av krig som jeg har opplevd før er bare lek i forhold til denne, og den kommer til å avsluttes med en atombombe. Luften kommer til å bli så forurenset at en ikke kan puste i den. Det kommer over flere kontinenter : Amerika, Japan, Australia,- de rike landene.

Vannet kommer til å bli ødelagt. Vi kan ikke dyrke mere på jorden. Resultatet blir at bare en levning blir igjen. Og levningen i de rike landene kommer til å rømme til de fattige land, men de blir like harde mot oss som vi var mot dem, når tiden er inne. Jeg er så glad for at jeg fikk se dette. Men når tiden nærmer seg, må du ta mot til deg å si dette. Jeg har fått dette fra Gud."

Emanuel Minos dro hjem til sin Herre 15. november 2014, 89 år gammel. Han fikk se flyktningene komme til vårt land, men fikk ikke oppleve "dagens flyktningestrøm".
En profeti må prøves på Guds ord og ingenting av dette strider i mot bibelens ord. Se Åpenbaringen kapittel 6 og utover.

Jakobs ætt -israelittene- flyktet fra sitt land til Egypt pga av sult. I Egypt holdt en av Jakobs sønner, Josef, til hos Farao og han hadde bedt faren om å komme ned med alle sine til ham. Jakobs ætlinger som kom sammen med ham til Egypt, var 66 i alt, foruten hans sønnekoner. Til dette kommer de to sønnene Josef fikk i Egypt. Alle av Jakobs ætt som kom til Egypt, var 70 i tallet. (1 Mos 46,26-27). Jakobs ætt ble boende på dagen i Egypt i 430 år, da dro alle Herrens hærer ut av Egypt.(2 Mos 12,40-42) En regner med at Jakobsætten besto av rundt 600 000 menn foruten kvinner og barn. Så lenge Josef var i live i Egypt hadde alle israelittene det godt, men så glemte egypterne hvem Josef var og de la harde byrder på Jakobs ættlinger.

Vi tok inn fremmedarbeidere på 1970 tallet fra ulike fattige land, dette gjorde vi fordi vi hadde bruk for arbeidskraften deres. Norge var nå kommet inn i oljeeventyret og da ble de dårligst betalte jobbene uten arbeidskraft. Da åpnet vi opp for fremmedarbeidere, som vi nå registrerer som flyktninger. Hjelpeorganisasjonene roper om hjelp til alle flyktningene som kommer fra krigsherjede land, og hjerteskjærende scener vises på Tv. Politikkerne deler seg i to flokker, en for og en imot for "fri flyt av flyktninger" til landet vårt. Men de som sitter med "makten" og styrer vårt land må tenke på bieffekter, signaleffekt og konsekvenser av beslutningene som gjøres. De må tenke hvilke ressurser som vil kreves, hvordan det vil påvirke befolkning, lokalsamfunn, kultur, verdier, arbeidsmarked, velferdsstat – hvilket samfunn det vil gi våre barn og barnebarn. De vurderingene gjør ikke hjelpeorganisasjonene. Derfor må politikeren ha en viss avstand til hjelpeorganisasjonene, de må gjøre selvstendige vurderinger og ikke bare hive seg på "stemningsbølger". Men dagens drypp legger "malen"... "Du skal ikke fare hardt fram mot en innflytter!"

 

"Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum." Matt 7,12

"Men jeg vet at denne mannen ble rykket inn i Paradis – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det – og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale." 2.Kor 12,3-4.

Jeg fikk denne hilsen i posten i dag fra en kristen broder :

En av de mest herlige opplevelser jeg har hatt i mitt liv var tidlig den 2. januar 2016, da Gud tok meg opp til himmelen og jeg møtte Jesus.
- Jeg var i en drøm hvor jeg bad. Så følte jeg at kraft kom over meg og begynte å løfte meg fra bakken. Jeg ble litt redd. Hvordan skal jeg komme meg tilbake?
Er dette slutten og livet er over? Dette var så virkelig, ikke slik som i drømme.
- Jeg følte det som jeg dro gjennom en tunnel, og så kom jeg ut på andre siden og det var i Himmelen.

- Det første jeg så var Jesus som kom mot meg. Jeg bare gikk bort til Ham og omfavnet Ham og sa til Ham :
" Jesus, jeg elsker Deg". Jesus lot meg da sitte ned ved hans side, men det var et lite bord mellom oss. Så så jeg at Jesus tok frem et bilde, og det var et bilde av meg og min familie.
- Jeg så på Jesus og jeg ble så velsignet. Jeg fikk en sånn varm følelse og jeg snudde meg mot Jesus og sa til Ham:
"Jesus, du vet at ...", og så pekte jeg mot familiebildet, " ..Du er et medlem av min familie."

- Så syntes jeg å dra tilbake og jeg våknet. Dette var en vidunderlig opplevelse, og da jeg våknet var klokken omkring 7 om morgenen den 2. januar.

- En annen broder hadde en drøm om opprykkelsen, hvor han ikke kan glemme den herlige følelsen da han kjørte bil og plutselig ble han bare rykket utav bilen og opp i luften for å møte Jesus. Så derfor vet han hvordan dette vil skje når Jesus kommer for å hente sin brud i skyen.
- Flere vitner kan fortelle om syner/drømmer om hvordan det blir på jorden når Jesus kommer i skyen,i et nu for å hente sin brud fra jorden.

Paulus beskriver i dagens drypp om sitt møte i Himmelen, og derfor sier han i brevet til filipperne, kap 3,vers 11:

"måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!" Fil 3,11 

Da han reiste seg for å lese av Skriften, rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant det stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.» Luk 4,18-21.

En profeti omhandler noe som skal komme i framtida, og dagens drypp omhandler en profeti som profeten Jesaja kom med og som står i Jes 61,1. Vi har mange profetier i Bibelen som er oppfyllt og andre som ennå venter på oppfyllelse.

"Han sa til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene,og sa til dem: «Slik står det skrevet: Kristus skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem." Luk 24,44-47.

Profetordet som Jesus her sikter til finner vi bl.a. i Jesaja 53,4-5: "Sannelig, våre sykdommer tok han på seg,og våre smerter bar han.Vi trodde han var blitt rammet,slått av Gud og plaget.Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,ved hans sår har vi fått legedom."

Flere steder i det nye testamentet står der, "slik skulle det bli oppfylt som er talt ved profeten .." Og noen av disse finner Matt 4,13-17;8,16-17:

"Han forlot Nasaret og slo seg ned i Kapernaum ved Galilea-sjøen, i området til stammene Sebulon og Naftali. Slik skulle det bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja: Du Sebulons land og Naftalis land, som ligger langsmed sjøen,og landet øst for Jordan,du hedningenes Galilea: Det folk som satt i mørke,har sett et stort lys. Over dem som bor i dødens land og skygge,har lyset gått opp. Fra den tid begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er nær!»

"Da det ble kveld, brakte folk til ham mange som var besatt av onde ånder. Han drev åndene ut med et ord, og helbredet alle som var syke. Slik skulle det bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja: Han tok bort våre plager og bar våre sykdommer."

Guds profeti må gå i oppfyllelse ellers er den ikke av Gud. Judas som svek Jesus med et kyss, var det profetert om lenge før det skjedde, men det måtte skje for å oppfylle Guds ord. Jesus sa til sine disipler før han ble tatt til fange:

"Jeg snakker ikke om dere alle, for jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men dette ord i Skriften må oppfylles: Den som spiser mitt brød, viste meg hælen." Joh 13,18. Dette skriftordet finner vi Salme 41,10: "Selv min venn som jeg stolte på, han som spiste ved mitt bord,løfter hælen imot meg."

Guds ord slår aldri feil, slik som menneskenes ord gjør. Derfor gjør vi klokt i å lytte til profetiene slik som Peter sier i sitt andre brev kap 1,vers 19-21:

"Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter. Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud."

Disse ord er sanne, jeg har selv opplevet å ha fått profeti fra Herren, som ble oppfylt akkurat slik han hadde sagt det.
La oss starte uken med å be om profetisk oppfyllelse av de profetier som enda gjenstår i Guds ord.

"Han som gir dette vitnesbyrd, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus!" Åp 22,20

"Så sa han til tjeneren sin: «Gå opp og se ut mot havet!» Gutten gikk opp og så utover, men sa: «Det er ingen ting å se.» Sju ganger sa Elia: «Gå opp igjen!» Den sjuende gangen sa gutten: «Jeg ser en liten sky som stiger opp av havet. Den er ikke større enn neven på en mann.» Da sa Elia: «Gå og si til Akab at han må spenne for og dra hjem, så regnet ikke skal hefte ham.» På et øyeblikk mørknet himmelen til med skyer og storm, og det begynte å stridregne. Akab steg opp i vognen sin og kjørte til Jisre’el. "    1 Kong 18,44-45.

Som gjenfødte kristne så bør vi ha et annet perspektiv i denne verden, enn de ufrelste har. Paulus sier i Rom 12,2 : "Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne."

-Vi fornyer vårt sinn, når vi tenker annerledes enn det verden gjør. Gjør vi slik Bibelen sier vi skal tenke, tenker vi som Gud selv? Som kristne trenger vi ikke være redde for framtida eller bekymre oss slik verden gjør. Men for å få tak i denne sannheten, så må vi studere Guds ord slik at det fyller våre sinn og handlinger.

"Smak og se at Herren er god! Salig er den som søker tilflukt hos ham." Sal 34,8.

Å ha troens fulle visshet, slik at vi tror Guds ord som det står, uten bortforklaringer, da er alt ting mulig.

- Dagens drypp omtaler profeten Elia som hadde Guds ord og tro i sitt hjerte. En lignende hendelse hendte for mange år siden i Midtvesten i USA, hvor de ble rammet av tørke. En liten by i området var fullstendig avhengig av jordbruk, men avlingene ble ødelagt på grunn av mangelen på regn. Så ble det erklært en dag for bønn og faste, hvor alle som bodde i byen og bøndene omkring skulle samles og bruke dagen sammen for å be om regn.
- På den fastsatte dagen for bønn kom en fem år gammel jente med sine foreldre til kirken for å be. Jenta hadde med seg en paraply og noen moret seg over paraplyen og de spurte jenta hva hun skulle bruke den til? Er vi ikke kommet sammen for å be om regn, og da vil ikke jeg bli våt på hjemveien,sa hun til dem.
De som spurte henne ble helt tause, de innså sin vantro. De var tross alt kommet sammen for å be om regn, og så var det bare denne jenta som hadde tro for regn.
Bønnene deres ble nå fullt av troens fulle visshet, at bønnene deres måtte bringe en forandring.
- Like før klokken ble fire om ettermiddagen begynte det å samle seg skyer på vesthimmelen. Før kvelden tok slutt hadde et rolig og bløtgjørende regn begynte å falle ned over hele deres område. Himmelen åpnet seg for disse menneskene og det rolige regnet varte i tre dager og netter. Avlingene ble reddet og det endte med at det ble den beste innhøstningen de noen gang hadde hatt. Alle husket nok troen til jenta med paraplyen. Hun fikk bønnefolket bort fra en religiøs plikt og vantro til en fornyet tro på at Gud ville høre og handle på deres bønner.

Jakob sier i sitt brev kap 1,vers 6-8:

"Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden.  Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,splittet som han er og ustø i all sin ferd." Jak 1,6-8.

Ha troens fulle visshet-helg!

"Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedonier som stod og kalte på ham og bad: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!» "Apgj 16,9

Paulus hadde et syn: Det var en makedonier som stod og kalte på ham og bad ham om å komme over til landet deres for å hjelpe dem. Paulus gjorde som han så og dro av sted. I dag høres mange rop fra alle kanter av verden : Kom og hjelp oss!

Nylig fikk jeg et opprop om hjelp til å gi penger til innkjøp av Bibler. Det var kristne i Ukraina som bad om Bibler og lederen for misjonen skrev :

" Jeg hadde aldri trodd at en bit isopor skulle gi meg tårer i øynene, men det gjorde det i går! Da var jeg med på en bønnesamling i storbyen Kharkiv,helt øst i Ukraina. Etter oppstanden i februar 2014 ble byen delt i to leirer, en som støttet de de nye makthaverne i Ukraina på den ene siden og de mer Russland - vennlige på den andre.
- I sin fortvilelse over volden og splittelsen begynte mange kristne å komme sammen i bønn-midt mellom de to leirene. Den 2. mars 2014 bestemte de seg for å be kl 07.00 om morgenen hver dag - under åpen himmel. Da jeg kommer dit er samling nummer 652 i en ubrutt rekke - av mennesker som ber om fred. Mellom 20 og 50 kommer hver dag, fra ulike menigheter. Ansvaret går på omgang mellom kirkene. Midt i kulde og snedrev faller alle sammen på kne på hvert sitt lite stykke isopor og en av disse bitene får jeg. Den er tydelig preget av at mange mennesker har ligget på kne i lang tid.

Så ser vi hvordan Bibelen etterspørres mer enn noen gang tidligere. Over 70000 bibler er utdelt til de militære på begge sider av konfliktlinjen, på både ukrainsk og russisk. Ingen har opplevd at noen sier nei takk."

Den gylne regel:
"Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum." Matt 7,12
   
To veier
"Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den." Matt 7,13-14.

"Herre, jeg tar min tilflukt til deg, la meg aldri bli til skamme! Frels meg i din rettferdighet! Salme 31,2

Kjære Far!

- La mitt liv, kjære Far, være til oppbyggelse og fornyelse for andre. La aldri mitt ego sette en stopper for hva andre kan få av deg.
Hjelp meg til at alle mine gjerninger være gjort i kjærlighet for deg og ditt verk. Gi meg mer av din kraft, slik at alle omstendighetene rundt meg aldri skal få styre meg og mitt forhold til deg.
- Jeg vil så gjerne Far vise andre hva de kan bli i deg. La Den Hellige Ånd som er vinneren inne i meg få utvikle en mild og stille ånd, som er dyrebar for deg. Jeg vil alltid, kjære Far, være et vitne for deg! Hjelp meg aldri til å holde noe for meg selv, som jeg skulle ha delt med andre.
- Jeg trenger din visdom til å tale, når jeg skal tale og tie når jeg skal tie. Hjelp meg alltid å være den som du skapte meg til, at alle de verdier du la ned i meg komme fram.


Hjelp meg til å ikke skjule noe med en maske. La alt jeg sier og gjør komme fra et rent og oppriktig hjerte. La alle mine kilder ha sitt utspring i deg og ditt ord. Gi meg mer av deg og ta mer av meg og mitt eget.
- La mitt ego dø og la det bygges opp en personlighet i meg som sprer lys og velsignelse på alle plassene jeg går. La meg alltid og til alle tider være oppbygget av deg og ditt ord. Far, jeg elsker deg av hele mitt hjerte og av hele min sjel, av all min kraft og av all min forstand. Amen

Hilsen din datter!

"Derfor vil jeg prise deg blant folkene, Herre, og lovsynge ditt navn." Salme 18,50.

OPPRYKKELSEN er ikke det samme som Jesu gjenkomst.

"Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn.  For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp.  Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord!"
1. Tess 4.15,17

- Når en kommer i en viss alder, sa en forkynner, begynner de eldre bare å snakker om opprykkelsen av bruden, men sa han, vi lever jo her og nå, og evangeliet skal nå ut til alle folkeslag!
- En bad til Jesus : Herre du må ikke komme for å hente oss nå, for jeg har ennå så mange av mine som ikke er frelst!
- I mitt indre toner alltid disse ord, når dette tema kommer opp : " Han som gir dette vitnesbyrd, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. ...Åp 22,20.
Leste om dette tema på "nettet" og oppsummeringen ble:

Bibelen skiller tydelig mellom opprykkelsen og Jesu gjenkomst. Eller man kan velge å si at Jesu gjenkomst skjer i to faser. Først for å rykke opp de troende, og senere sammen med de troende for å opprette tusenårsriket.

Det er en rekke skriftsteder som understreker og viser oss at det ikke er mulig å se på disse to hendelsene som samme sak:

1. Opprykkelsen vil finne sted i luften, 1. Tess 4:15-17. Gjenkomsten vil bli på jorden, Sak 14:4

2. Opprykkelsen vil være for de troende, Matt 25:6-10, Joh 14:2. Jesu gjenkomst vil være samme med de troende, Judas 1:14, Åp 17:14.

3. Opprykkelsen vil være Hans komme som brudgom, Matt 25:6-10. Gjenkomsten vil være Hans komme som konge for å dømme og regjere, Salme 96:13, Sak 14:9, Matt 25:31,   
   Åp 19:15, 20:4

4. Ved opprykkelsen vil de rettferdige bli rykket bort fra de fortapte, Matt 25:6-10, 1. Tess 4:15-17. Ved gjenkomsten vil de fortapte bli tatt bort fra de rettferdige, Matt 13:40-42.

5. Ved opprykkelsen vil de rettferdige på jorden møte Herren i luften for å bli med Ham til himmelen, 1. Tess 4:17, Joh 14:2. Ved gjenkomsten blir de med i Hans
   kongedømme her på jorden, Matt 13:43, 25:34.

6. Ved opprykkelsen blir de som ikke tror forlatt her på jorden, Matt 25:10-12. Ved gjenkomsten blir de slått og kastet i dødsriket.

7. De troende som er døde vil vekkes til livet ved opprykkelsen, 1. Tess 4:15-17. Det ser ikke ut for at det blir en tilsvarende oppstandelse ved Jesu gjenkomst, Matt 25:31-46.

8. Opprykkelsen kommer overraskende, Mark 13:35-36, Jakob 5:8, Åp 22:12. Forut for Jesu gjenkomst vil det skje en rekke tegn, Matt 24:14-29, 2. Tess 2:1-8.

"Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg bedt ham inntrengende om å reise til dere sammen med de andre brødrene. Men han vil ikke på noen måte reise nå; han kommer så snart han får anledning. Vær våkne, stå fast i troen, vær tapre og sterke! La alt dere gjør, skje i kjærlighet." 1 Kor 16,12-14.

"I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere.  Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er."  Joh 14,2-3

Har du tenkt på at jødisk bryllupsskikk symboliserer frelsen i Jesus?

"Here comes the bride" av Richard Booker er et forklarende hefte om jødiske bryllupskikk. Den norske utgaven finnes her: http://Her kommer bruden.pdf.

Når en leser dette heftet blir en slått av hvilken helhet Bibelen viser om  frelsen Gud har gjort tilgjengelig for både "jøde og greker." Begge testamentene er sammenvevet med mange synlige og usynlige tråder. Vi har uttrykket " som en rød tråd" og da mener vi at noe går igjen om vi f.eks leser en bok.  Den røde tråden i Bibelen er at  Messias er brodert inn i alle bøkene i både det nye og det gamle testamentet,både i og mellom linjene.  Og da må en noen ganger kjenne til de jødiske skikkene skal en oppdage disse trådene og denne kunnskapen er vel ukjent for mange av oss kristne.

Den jødiske bryllupstradisjon strekker sitt innhold som et symbol på oppbygningen av Yeshua's messianske frelsesplan for Israel. Nemlig den evige pakten som Gud gjorde med Abraham, Isak, Jakob og deres etterkommere, Israels folk. Også vi "hedninger" ble med i denne pakten da vi aksepterte den frelserbrudgom som portretteres i den jødiske bryllupsskikk. Bryllup i jødisk skikk er et uttrykk for kjærlighet og forpliktelse, som får en dypere mening straks når en ser den i lys av Messias.
De to som skulle gifte seg måtte inngå en pakt Paktsinngåelsen besto av omfattende detaljerte sekvenser, hvilke hver og èn henspeiler på evangeliske elementer av frelsesplanen som Yeshua(Jesus) tilkjennega i liv og lære. Jesus sa selv at frelsen kommer ifra jødene og alt han representerte og refererte til var jødisk, også hans talemåter om evangeliet.

Ekteskapsprosessen besto av utvelgelse av brud, ektepaktskontrakt, trolovelsesfasen, brudens kjøpesum, aksepteringens beger, forberedelse av bryllupskammeret, brudens forberedelse, bryllupsfasen, henting av bruden, fullbyrdelse av ekteskapet og til slutt feiringen. Analogien til pakten mellom Gud og mennesker ligger bl.a. i de kristne sakramenter, kjent for de fleste. Ekteskapskontrakten er pakten uttrykt i Torahen, som er de 5 Mosebøkene. Brudens kjøpesum indikerer Yeshua's død og oppstandelse, og aksepteringens beger er bilde på nattverden. Den unge trolovede kvinnen gjennomgikk i sin forberedelse et rituelt renselsesbad som er et bilde på dåpen med full neddykkelse i vann.

Forberedelse av bryllupskammeret symboliserer Jesu ord i dagens drypp. Brudens forberedelse henspeiler på Guds folk som gjør seg rede til å hentes når Messias brudgommen kommer tilbake. Bryllupsskikkens tidspunkt for brudgommens ankomst er nemlig hemmelig, bare kjent av brudgommens far. 
Slik også med Jesus gjenkomst. Jesus snakket med disiplene om de siste tider før han kommer tilbake , jfr.Matt.24,36: "Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far." 

I to tusen år har vi "hedninger" fått del i den messianske frelse ved Yeshua(Jesus). Vi har fått nyte godt av jødenes evige paktsforhold til Gud, og vi drikker av det "levende vannet" som flyter fra offerlammets kilde.  Jødenes opprinnelige brudestatus har gjort det mulig for oss ikke-jøder å finne evig frelse på Jesus sine premisser. Vi kristne har ikke erstattet jødene, men vi kommer som et tillegg i den store frelsesplanen. Paulus omtaler dette i Romerbrevet kap. 11. Det edle oljetre med avbrudte grener (israelitter) og de innpodede ville kvister (hedningene, folkeslagene). For vi vet at Gud er mektig til å pode tilbake de opprinnelige edle oljegrenene som en gang sprang naturlig ut fra stammen , jfr.Rom. 11,23.

Det er dette vi ser mer og mer skje etter at jødene fikk tilbake sine fedres jord. Messianske menigheter sprer seg der det finnes jødiske bosetninger både i og utenfor Israel,det Hellige Land. Vi ser Gud er i ferd med å gjøre de siste forberedelser for å hente sin brud, det er en enhet av jøder og hedninger som har drukket "aksepteringens beger og renset seg i dåpens vann". En brud som kan stole på at trolovelsesfasen har en avslutning - nemlig en bryllupsfest og et evig liv i Guds rikes herlighet. Frelsen i brudgommen Yeshua-Jesus som elsker sin brud høyere enn sitt eget liv. Han ga sitt liv for oss som tror på Ham og en dag vil vi skjønne hva denne "kjærlighetshistorien" rommer i et univers av visdom, som vi skal få kjenne dybdene av i "Det Nye Jerusalem, vårt nye hjem.

"Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. ...." Gal 4,26a.

"Derfor sier Kristus ved sitt komme til verden: Slaktoffer og gave ville du ikke ha, men et legeme gjorde du i stand til meg; brennoffer og syndoffer brydde du deg ikke om. Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud . I bokrullen er det skrevet om meg." Hebr 10,5-7.

Forfatteren av Hebreerbrevet beskriver Jesu oppdrag på denne jord, gjengitt fra salme 40,7-9:

"Slaktoffer og gave bryr du deg ikke om,– du har åpnet mitt øre; brennoffer og syndoffer krever du ikke. Da sa jeg: «Se, her kommer jeg. I bokrullen er det skrevet om meg. Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst, jeg har din lov i mitt hjerte.»

I dagens drypp stadfester Hebreerbrevet at første delen av profetien i Salme 40 ble opphevet ved Jesu komme til denne jord, for det står skrevet at:
«Slaktoffer og gaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og brydde du deg ikke om,» enda det er slike offer som bæres fram etter loven. Deretter sier han: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje.» Jesus opphever altså det som først er nevnt i salme 40, for så å la det andre gjelde. I kraft av denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. Jesus gir oss nåde, dvs syndene våre er tilgitt overfor Gud, kun av Jesu nåde, ikke med våre rettferdige gjerninger.

Paulus skriver i 1 Kor 13,1-3 : "Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, gheda gagner det meg intet."

Hvorfor gagner det ikke oss, når vi gjør slike gode gjerninger? Nei, det gagner oss ingen ting om kjærligheten uteblir. Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. For kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig.  Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.  Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt,sier Paulus i samme brev.

Jesus holdt ikke sannhetens ord tilbake, men han uttalte det alltid i kjærlighet. Han fordømte hykleri, vantro og synd, men det var tårer i hans øyne når han uttalte sine skarpe irettesettelser. Han gråt over Jerusalem, byen han elsket, men som ikke ville ta imot ham som var «veien, sannheten og livet». De forkastet ham som Messias, Frelseren, men han behandlet dem med medlidenhet. Han ofret seg selv for menneskeheten. Alle mennesker er verdifulle i Jesu øyne. Derfor sier han enn i dag :

"Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.» Matt 11,28-30

God helg i Jesu navn!

 "Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av den hemmelighet som har vært holdt skjult fra evige tider, men som nå er kommet for dagen. Ved de profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er den blitt kunngjort for alle folkeslag for å føre dem til lydighet og tro.  Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i all evighet! Amen. Rom 16,25.27.
   
Å holde noe skjult for menneskene er ikke populært, selv om ordtaket sier "at det du ikke vet, det har du heller ikke vondt av". Men når det gjelder evangeliet om Jesus Kristus, så kan det å holde Jesus hemmelig få store konsekvenser for deg og for de som ikke fikk høre om frelsen i Jesus Kristus. Paulus sier at budskapet om Jesus Kristus har vært en hemmelighet, men som nå er kommet for dagen. Målet fra Guds side er å føre menneskene til lydighet og tro på Jesus Kristus.

I byen vår kan du møte på en mann som er moden av alder, men han brenner for å si ut følgende til alle som passerer han på fortauet :

" Har du Jesus i hjertet ditt?" Ingen slipper unna, selv om noen kommer klar, men han er klinkeklar på dette at menneskene må ha Jesus i sitt hjerte.

Guds kjærlighet proklameres slik i 2 Pet 3,9 :

"Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse."

Jesus selv sa til sine disipler før han dro hjem til sin Far :

«Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matt 28,18b-20.

Å døpe menneskene til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, er det samme som å døpe dem til navnet Jesus. Jesus la også til, at hans disipler skulle lære de som kom til tro på ham, og holde alt det han hadde befalt dem.
- Når du tar imot Jesus som din frelser, så skifter du ut det gamle mennesket, som bare tenkte på jordisk vis. Frelse er jo å være født på nytt, det gamle er borte, alt er blitt forandret. Den harde og selvsikre Paulus ble på et "lysglimt" forandret og inntok en ydmyk holdning til de han før forfulgte, men til sine tidligere "trosbrødre" sier han følgende :

"Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og den rette omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret på hjertet, ikke etter lovens bokstav, men ved Ånden. Han får sin ros av Gud, ikke av mennesker." Rom 2,28-29.

"I Jerusalem bodde det den gang en mann som hette Simeon; han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på tiden som skulle komme med trøst for Israel. Den Hellige Ånd var over ham, og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede.  Nå kom han til templet, ledet av Ånden. " Luk 2, 25-27a.

Dagens drypp omhandler å bli ledet av Den Hellige Ånd i sitt liv. Simeon var en rettskaffen og gudfryktig mann. Han ventet på tiden som skulle komme med trøst for Israel. Den Hellige Ånd var over ham og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede. Denne dagen som dryppet forteller om var dagen Simeon ventet på, nemlig å få se Messias, Guds salvede. Det skjedde da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon barnet i sine armer, priste Gud og sa:  "Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,slik som du har sagt. Med egne øyne har jeg sett din frelse, som du har beredt i alle folks påsyn, et lys som blir til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel."

En broder som elsker å bli ledet av Ånden, fikk en gang telefon fra en kjenning med spørsmål om han kunne gå til x og gi han en blomster fra ham. Mannen var kreftsyk. Jo, broderen gikk og tenkte i sitt stille sinn, at denne karen skulle han få lede til frelse.
- Han banket på døren og der åpnet den kreftsyke mannen døren og bød han velkommen inn. Broderen kom i snakk med mannen, og snart var samtalen om hvorledes han skulle bygge ut løa og det han skulle satse på framover. Men ikke et Guds ord fikk han sagt, men han bad i tunger lydløst, der han satt i stua til mannen. Vel hjemme ble han så anklaget i sitt sinn om hvorfor han ikke hadde sagt noe om Gud til mannen. Dagen etter besøket gikk han ikke på jobb, han var helt utslukket, ikke neste dag heller gikk han på jobb. Så kom tredje dagen og da fikk han telefon fra mannen som hadde gitt den kreftsyke blomster. Han fortalte at mannen hadde greitt å komme seg ned til bygda hvor giveren av blomsteren bodde. Der og da hadde han fått bedt mannen til frelse og så døde mannen i armene hans, der og da. Da skjønte min broder hvorfor han ikke fikk be mannen til frelse.

Vi troende venter på at Den Hellige Ånd skal komme over oss, slik at vi kan bli ledet av Ånden til dem som venter på Guds frelse. "Noe må snart skje," sier mange kristne i dag. Ja, Israel er urviseren på tidsuret, og vi ser at det begynner å røre på seg i landet Israel. Jødene kommer hjem fra all verden og det øker bare på. Vi må bare holde motet oppe og be om vekkelse for menneskene som trofast går til sin menighet.

"Den som har Sønnen, eier livet, men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet." 1 Joh 5,12

"Men Jesus sendte ham straks bort  og sa strengt til ham: «Si ikke et ord om dette til noen! Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer som Moses har påbudt for den som lar seg rense. Det skal være et vitnesbyrd for dem.» Mark 1,43-44

Bakgrunnen for dagens drypp var at en spedalsk kom til Jesus og falt på kne og bønnfalt ham: «Om du vil, kan du gjøre meg ren!»  Jesus syntes inderlig synd på ham, derfor rakte han ut hånden og rørte ved den spedalske og sa: «Jeg vil,bli ren!»  Med det samme var spedalskheten borte, og mannen var blitt helt ren. Dagens drypp sier at Jesus bød mannen ikke si et ord om det som han hadde gjort, men at han skulle følge forskriftene til Moses. Forskriften innebar at den spedalske skulle gå til presten og bære fram et offer jfr. 3 Mos 14,1-8:

"Herren talte til Moses og sa: Dette er loven om hvordan en med hudsykdom som gjør uren, skal erklæres for ren: Han skal føres til presten, og presten skal gå utenfor leiren og se på ham. Finner han da at mannen er helbredet for sin sykdom, skal han få folk til å hente to levende rene fugler, litt sedertre, karmosinrød ull og isop til renselsen av ham. Han skal la den ene fuglen slakte over et leirkar som er fylt med friskt vann. Så skal han ta den levende fuglen, sedertreet, den karmosinrøde ullen og isopen og dyppe alt sammen, den levende fuglen med, i blodet av den fuglen som er slaktet over det friske vannet, og stenke sju ganger på den som skal renses for hudsykdom. Slik skal han rense ham. Så skal han la den levende fuglen fly sin vei. Den som lar seg rense, skal vaske sine klær, rake av seg alt håret og bade. Da er han ren."

Likevel gikk mannen av sted og gav seg til å fortelle om det som hadde hendt ham og gjorde det kjent i det vide og det brede. Derfor kunne ikke Jesus gå å vise seg lenger i noen by. Han holdt seg i stedet utenfor byene, på ensomme steder. Men også der kom folk til ham fra alle kanter. Han var det man kaller etterspurt.

Er du også en slik som mannen, at du greier ikke holde på en "nyhet"? Norsk Tipping ringer vinneren opp umidelbart etter trekningen i vinnerspillet. For de er det om å gjøre å reklame for sin virksomhet, slik at flere spiller hos dem. Vinneren selv sier tippeselskapet at han/hun vil være anonym. Hvorfor? Jo, de vil ikke ha alle tiggerbrevene og meldinger på mobilen, samt den oppmersomhet det fører med seg å komme i lokalaviser og media. Det er en pris å betale for å gjøre seg kjent som for eksempel vinneren av 6 millioner.

I dag gjør vi kristne, Jesus kjent overalt hvor vi kan komme til med hans evangelium. Det gjelder nøkkelen til liv eller død for hvert menneske på denne jord.
Nå er det gamle borte og det nye er kommet for å bli, nemlig frelse fra synden er å få av frelseren Jesus, Guds sønn. Før han dro hjem til sin Far i himmelen opphevet han "seglet" på det gamle testamentet, med å kunngjøre det nye oppdraget for alle "hans barn" slik :

«...Meg er gitt all makt i himmel og på jord. 19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn 20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matt 28,18-19.
  

"Nå vil jeg kalle dem til oppbrudd fra hvert sted som dere har solgt dem til, og vende mot dere selv det som dere har gjort." Joel 3,12.

Godt nytt år!

Nyttårskvelden spurte jeg Herren: Hvilket ord vil kjennetegne 2016? Svaret kom med det samme i min ånd : Oppbrudd.

"Oppbrudd" heter boken som de tidligere Mariasøstrene Marianne Jansson og Riitta Lemmetyinen har skrevet, den kom ut på norsk (Lunde forlag-1997), på tysk: "Når murer faller". Innholdet i boken har en sprengkraft og forfatterne gir en beskrivelse og bedømmelse av liv og lære i "Mariasøsterfellesskap i Darmstadt". Utad synes alt å være som en "mini" Kanaan på jorden. Boken viser to sider av "fellesskapet" som kristne, en side av virksomheten som vender utad og som er beregnet på mennesker i verden utenfor eller de som kommer til "fellesskapet" som gjester. Det andre ansiktet er et "hemmeligstemplet budskap" for dem som er innenfor ordenen.
De som forkynner at Jesus ikke har sonet ferdig, og at vi derfor med våre offer må trøste og hjelpe Jesus så han skal kunne klare det, har glemt eller de har aldri oppdaget Galaterbrevet - selve frihetsbrevet - rettferdigheten av tro ved ren nåde uten tillegg.

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk." Gal 5,1
"Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte."Gal 2,21

De to forfatterne av boken var over et tiår i "Mariasøsterfellesskap i Darmstadt", men de de fikk opp "øynene" og kom seg ut i Guds frihet. Vi opplever mange slike "interne oppbrudd" innen vårt eget "åkerland" og flere tror jeg kommer i dette året også.
- Men tilbake til et annet oppbrudd, dagens drypp. Gud kaller verdens folkeslag til oppbrudd og i Joel 3,16-17 sier profeten:

"Skynd dere og kom! Kom sammen, alle folkeslag rundt omkring! Herre, før dine krigere dit! Folkeslagene skal bryte opp og dra til Josjafats dal. For der vil jeg sitte til doms over folk fra alle kanter." 

Oppbrudd av jødene, verden over, må da være i mål, for Israel er fienden for hele verden, skal en høre etter verdens røst. Men Guds plan er lagt og den vil bli fullbyrdet av Messias - Jesus Guds sønn ved hans komme.

"Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter."Agj 3,20-21.

 "For et barn er oss født en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet  Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste." Jes 9,6

Jesus er veien, sannheten og livet. Tenk deg at alt er hans skaperverk, han var verksmesteren hos Gud. Bibelen bekrefter dette i Joh 1,1-5:

"I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det."

Joh 1,10 sier: "Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke."
 
"For i ham er alt blitt skapt,i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige,de som troner og de som hersker,både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham, han er hodet for legemet, som er kirken. Han er opphavet,den førstefødte av de døde,så han i ett og alt kan være den fremste. Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset." Kol 1,16-20.

Hvordan ville du reagert på at ditt "skaperverk" ble benektet av alle menneskene på jorden, de sa bare at alt var blitt til av en "BIG PANG".
Hva sier du om arbeidsgiverene i landet vårt ble neglisjert av de ansatte, slik at de  ansatte trodde at det var de som var eierne?
Jeg tror de ville fått et lite vink fra eierne, at en slik oppførsel mot dem ikke ville bli tålerert for ettertiden. Heller ikke øyentjeneri er å foretrekke, for det vil også bli avslørt før eller siden.

Jeg husker en stor og kjent gründer ble rammet av konkurs pga "at han lå foran sin tid" i skaperutviklingen av produktene sine. De som overtok hans virksomhet kom inn i tiden som ga øket omsetning av varene han hadde utviklet. Som pensjonist likte han å gå rundt på fabrikken å snakke med arbeiderne om "ting og tang", men en dag fikk han beskjed fra ledelsen at han var uønsket på fabrikkområdet. Fabrikken som han hadde satset hele sitt liv på, fikk han nå ikke sette sine føtter på.
Dette gikk så hardt inn på mannen, at en dag ble han funnet død i sin egen bil, han hadde ledet eksosen fra bilen inn i bilen, hvor han satt. Døden ble hans befrielse fra mannens skuffelse over behandlingen han fikk av "oppkjøperne" av hans virksomhet.

Jesus Guds sønn satset alt på å befri menneskene fra synden ved å gi sitt eget liv til "løsepenger" for hvert menneske på jorden. Men Jesus er Guds sønn og døden kunne ikke holde på ham, for Jesus er og var uten synd. Han ble det "offerlammet" som ga oss mennesker redning fra evig død, borte ifra Gud.
Men en dag vil vår "nådetid" slutte her på jorden, da vil skaperen av universet kreve oss til regnskap. De som da ikke har tatt imot Jesu frelsestilbud vil bli "oppsagt" fra Guds virksomhet i all framtid. Måtte denne julen få oss nordmenn til å søke Herren vår Gud mens han er å finne.

Med disse ord vil jeg ønske alle mine mottakere av "dryppene" en riktig god julehøytid og så kommer jeg tilbake om Herren gir oss dager i et nytt år.

"Alle dere som lever på jorden, som bygger og bor i landene, se opp når banneret løftes på fjell,og lytt når de blåser i horn!" Jes 18,3.

"Det er Herrens velsignelse som gjør rik, eget strev legger ingenting til. " Ords 10,22
         
I uken som gikk kom FN med sin rangering av hvilket land det er best å bo i, den menneskelige utviklingsindeksen til FNs utviklingsprogram. For 12. gang siden 2001 toppet Norge rangeringen. Inntektsvekst, jevn fordeling av inntektene og høy grad av likestilling ble trukket frem som noen av grunnene.

Tenk deg at vårt lille land skulle komme til topps for 12. gang som det landet som er best å bo i. Det er kanskje ikke så rart at flyktningene vil komme hit til oss. Medieflaggskip BBC som er britisk, synes ikke å være helt enig i konklusjonen til FN. På fredagens utgave var en av toppsakene deres at ikke alt var så bra i Norge.
BBC valgte å fokusere på de negative tingene om vårt land, og trekker frem fem ting som de mener trekker ned, at Norge er det beste landet å bo i.
De fem negative tingene er:

1. Skattene

2. Ølprisene

3. Overdoser. Norge er, sammen med Sverige riktignok, det landet som har nest flest overdosedødsfall i Europa.

4. Bensinpriser .«Men når man tar i betraktning hvor høye de gjennomsnittlige lønningene er, virker ikke prisnivået så ille», skriver BBC.

5. Ulvenes kår. Det er et dårlig land å bo i  - hvis du er ulv.

Selv havner britene på en 14. plass (delt med Sverige) på FNs ranking.

Men for all del Norge er et hyggelig land å bo i, tilføyer BBC, men de ville gjerne balansere inntrykket av den norske hyggen med disse overfornevnte fem punktene.

Dagens drypp i disse juletider minner oss om hva som gjør en rik. Svaret på vår velsignelse og rikdom er Herrens ære og intet annet. Det er ikke i eget strev vi har fått velsignelsen, nei, det er menneskene i vårt land som tror på en allmektig frelser og som ber om at Herren må velsigne landet vårt med gode gaver. Herren hører de oppriktiges bønner.

"Vi er i alle fall ikke lik mange andre, som vil gjøre penger på Guds ord. Med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus." 2 Kor 2,17

"Hele flokken brøt da opp og førte ham til Pilatus. Og de begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt vill. Han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Messias, en konge. Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det." Luk 23,1-3.

Julehøytiden står for døren. Hvordan merker vi det? Jo, tradisjonene kommer fram i lyset. Vi oppdager at gatene er lyslagt med grønt og mange lys. Butikkene kommer etter med utstillinger som viser hvilke presanger du bør kjøpe til dine faste mottakere. Og så oppdager du øket trafikk på kjøpesentra, folk kjøper mat og klær, siden kommer innkjøp av julegavene. Jo, det er liv rundt jula.

I den originale jula var det også liv og røre fordi keiseren hadde påbudt alle voksne mennesker i hans rike om å la seg innskrive i manntall. Da måtte også Jesus og Josef av sted til byen Betlehem, for det var den byen de tilhørte. Men midt i denne vandringen til byen ble Maria mor til vår frelser og Guds sønn, Jesus. På grunn av den store innskrivningen i manntallet var det ikke ledig noen overnattingsplasser, så det eneste en bonde kunne tilby Josef og Maria var en stall. Her ble Jesus født i en kryppe. Tenk deg velkomsten av at Guds sønn var født som et menneske, ingen fanfare eller en kongelige hilsen fra de regjerende i landet. Nei, keiseren ville drepe barnet som var født og sendte folk ut for å drepe alle guttebarn under 2 år, for da skulle han være sikker på at den nye kongen som var født ville være død.

Dagens drypp omtaler slutten på Jesus sin gjerning her på jorden. Han var nå innhentet av sin egen disippel Judas, han viste de skriftlærde og ypperprestene veien hvor Jesus var. 30 sølvpenger fikk han for jobben. Pilatus var landshøvding og satt derfor på dommerstolen i Jerusalem. Jesus var ordknapp overfor Pilatus og Pilatus visste i sitt hjerte at Jesus var uten skyld, uten synd. Men dette var planen som Gud Fader hadde lagt for sin Sønn, han måtte "ofres" for verdens synd.

Han kunne når som helst ha påkalt legioner av engler, som da ville kommet ham til hjelp og reddet ham. Kan du tenke deg den selvkontrollen Jesus hadde over seg selv, han kunne jo fri seg selv om han ville. Men det var helt nødvendig for vår framtid med Gud, for Jesus tok på seg å bli et "soneoffer" for oss for våre synder.
Straffen vi skulle hatt ble lagt på ham, for at vi kunne gå fri i Jesu navn. På Golgata kors lød Jesu ord : "Det er fullbrakt!" Da oppga han frivillig sitt liv og døde, men tok livet tilbake fra døden, for at vi skulle få leve sammen med ham. Vel å merke , alle de som tar imot frelsen Jesus tilbyr oss mennesker.

"Søk Herren mens han er å finne,kall på ham den stund han er nær! Den ugudelige skal forlate sin vei og ugjerningsmannen oppgi sine tanker og vende om til Herren,
så vil han vise barmhjertighet,til vår Gud, for han er rik på tilgivelse." Jes 55,6-7.

"..og dine ører skal høre et ord som lyder bak deg når dere vil vike av til høyre eller venstre: «Dette er veien, på den skal dere gå!" Jes 30,21

Lydighet er viktig i mange av livets faser. Fra barnsben av begynner lydighet og da kaller en det oppdragelse. Barnas foreldre er det som oftes som får den oppgaven, selv om vi i dagens samfunn overlater ganske mye også til barnehagene. Dagens drypp forteller om å høre og gjøre etter det man hører. En god oppdragelse av barna vil alltid komme foreldre, men mest samfunnet til gode på sikt. Rettsvesenet har ikke problemer med barn som er lydige og gjør etter det som de er opplært i. +Da legger jeg til grunn at barnas foreldre har gjort jobben sin med oppdragelsen, men det hender at barn med god foreldreoppdragelse skeier ut senere i oppveksten og havner på "kjøret". Hvorfor? Barna syntes foreldrene var for strenge, måtte være hjemme senest kl 20.00 hver kveld. Fikk gjerne ikke det de ville ha etc.

Men svikter oppdragelsen, så svikter også grunnlaget for en god oppvekst. Du kan noen ganger møte problemene ved å se på foreldre på handletur med sine barn. Barna som er vant med å grine seg til ting, svikter heller ikke på kjøpesenteret. De griner og spenner med føttene mot sine foreldre fordi de ikke fikk sukkertøyet de ønsket seg og resultatet ble at de fikk det de ville ha.

Hva med oppdragelse for oss troende kristne i å høre etter Guds stemme i våre hjerter? Ånden taler til oss, for han har tatt bolig i oss som tror på Jesus som vår frelser. I Apostelgjerningene kap 8,29 og 38-39:

"Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.» ...Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham. Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger."

Hvordan ser du dette for deg? Å bli rykket bort fra et sted til et annet av Den Hellige Ånd. Det står ikke at Filip ble gjort usynlig for hoffmannen og hans følge, nei, han ble rykket bort.  Men Filip viste seg senere i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.
Apostelen Peter opplevet å høre Ånden tale til ham , etter først å ha sett et syn , vi leser :

"I det samme sto det tre menn utenfor huset hvor vi bodde. De var utsendt til meg fra Cæsarea. Ånden sa til meg at jeg skulle dra sammen med dem uten å nøle. Disse seks brødrene reiste også med, og vi gikk inn i mannens hus." Agj 11,11-12.

I dag opplever vi kristne nesten daglig å høre Guds stemme i vårt indre. Noen ganger får du tanker om noe du skal gjøre. Andre ganger er det at jeg må be for den og den. Tar en klokkeslettet når en fikk Åndens tiltale, så har mange senere opplevet å få bekreftet tidspunktet og hva vedkommende som en bad for hadde vært utsatt for. Derfor er det viktig å være lydhør i våre hjerter, slik at vi hører hva Ånden sier til oss. En dag kommer kanskje vi til å bli rykket opp til Jesus, da vil vi bli savnet på jorden. Derfor er det viktig å være lydhør i disse dager, slik at vi hører dagens drypp : «Dette er veien, på den skal dere gå!"

"Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!" Åp 3,22

God helg!

"Hedningfolkene ble harme, men nå er din vredesdag kommet, og tiden da de døde skal dømmes. Da skal du lønne dine tjenere, profetene, de hellige og dem som frykter ditt navn, små og store, og ødelegge dem som ødelegger jorden." Åp  11,18

I dagens drypp er oppgjørets dag kommet og de 24 eldste i himmelen gir en hyllest til sin herre og mester, Jesus Kristus. De påpeker at hedningfolkene ble harme, men nå er Herrens vredesdag kommet, og da er tiden kommet, da de døde skal dømmes. Herren vil lønne sine tjenere, profetene, de hellige og dem som frykter hans navn, små og store, og han vil ødelegge dem som ødelegger jorden.

Det er tydelig at menneskeheten er kommet så langt at de er i ferd med å ødelegge jorden. Hva vil du tenke på i denne forbindelse ,som kan ødelegge jorden i dag?
Det første jeg tenker på er bruk av atomkraftverk som kollapser.

Men det som vil ødelegge jorden mest er atombomben og dens virkninger i sine omgivelser. Men det som verdens politikere er opptatt av i dag er klimaendringer på jorden. Den ene komiteen etter den andre blir oppnevnt på verdensbasis og det synes å ha gått politikk i hele "klimaproblemet". Flere sterke personer er engasjert og kommer med forslag til å få redusert Co2 utslippene verden over. Nylig ble det avholdt et nytt "Klimatoppmøtet 2015" i Paris og her ble "verden" enig, bortsett fra et land. Etter en intens drakamp i Paris er det endelige utkastet til en klimaavtale i mål. Landenes målsetningen er at den globale oppvarmingen ikke skal overstige to grader, og man vil gjøre et forsøk på å holde seg under 1,5 grader.  "Avslutningen er i sikte. La oss nå gjøre jobben ferdig. Milliarder av mennesker setter sin lit til deres klokskap," understreket Ban Ki-moon i sin appell til verdens ledere.

Men nylig leste jeg at diett kunne redde planeten vår. En klimaforsker uttalte til en avis, da han fikk spørsmålet: - Hva bør vi spise for å redde planeten? Svaret han ga var blant annet:

- Som min far sa, skal man alltid spise moderate mengder. Det generelle synet er at man bør spise mindre rødt kjøtt. Man trenger ikke å ta det til det ekstreme, men rødt kjøtt har en ganske stor innvirkning på klimaet. Jeg tror det er ganske allment kjent at folk flest spiser mer rødt kjøtt enn det som er anbefalt. Hvitt kjøtt genererer mindre utslipp. Dessuten er det mindre kalorier og bedre for helsen. Generelt kan jeg si at rødt kjøtt har det største klimafotavtrykket per kilogram. Hvitt kjøtt har noe mindre, og grønnsaker har minst klimafotavtrykk av de tre.

Det nærmeste jeg kan finne i skriften på verdens klimaløsning er Job 12,2 :

"Ja, dere er sannelig noe til karer! Med dere dør nok visdommen ut."

Husker en sann fortelling som skjedde for flere år siden. En mann kjørte bil på E 18 fra Oslo og skulle sørover. Plutselig ser han en haiker som stå i veikanten- normalt tok han aldri på haikere, men denne mannen var det noe eget ved, så han stoppet og tok han på. Veien hjem for bileieren var lang og han tenkte på hva skulle han snakke om med haikeren? Han begynte med tidens problemer, nemlig klimaforuresningene i verden. Haikeren svarer han da med, at det er en forurensning som er mye større og farligere, nemlig den åndelige. Bilisten ble taus, hva for en mann hadde han tatt på? Mannen fortsatte med å fortelle om den åndelige forurensningen som ødela menneskeheten. Tiden gikk og snart var de framme hos bilisten bosted. Bileieren husket haikeren sa at han skulle til Haugesund, så han tok opp sjekkheftet sitt og skrev ut 250 kr til ham. Bileieren hadde ikke dekning der og da for de 250 kr, men tenkte at sjekken ble ikke innløst før dagen etter denne kjøreturen, så han rakte sjekken til haikeren med ordene: Denne trenger du for å komme deg til videre Haugesund. Haikeren hadde en hettegenser på seg og idet han tok imot sjekken, rettet han den opp imot lyset. " Jeg, tror du trenger denne best selv," sa haikeren, idet han rakte ham sjekken tilbake. Da falt hetten ned fra hodet hans og da så bilisten at haikeren var Jesus Kristus. I samme stund var haikeren borte fra hans åsyn.

"Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegg.er, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være." Matt 6,19-21

 "Hadde Josva ført folket inn til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag. Altså er det fremdeles en hviledag i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud hvilte etter sine gjerninger.  La oss da streve etter å komme inn til denne hvilen, så ingen er ulydig og faller. Vi må ikke følge deres eksempel som var ulydige i ørkenen." Hebr 4,8-11.

Vi deler inn en uke på 7 dager. Dette er faktisk hentet fra Bibelen, nærmere bestemt 1 Mos 2 , 1 -3:

"Slik ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær.  Den sjuende dagen hadde Gud fullført hele sitt verk. Og Gud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette. Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte."

Senere fikk jødene, Guds eiendomsfolk, de ti bud i ørkenen av Gud. Moses hans tjener hentet de på fjellet av Gud. Et av budene var å komme helligdagen ihug, da skulle intet arbeid foretas av folket. De skulle hvile fra den daglige dont. Den syvende dagen var helligdagen for jødefolket, mens vi hedninger hadde våre egne greier. Men så kom Jesus til jorden med nådens evangelieum, for dette evangeliet døde han på et kors, hans blod ble utrendt for våre synder. Jødene hadde ofret dyr til Gud etter sine påbudte ritualer hver lørdag, som de kaller sabbat. Sabbaten er altså på den 7. dagen  i uka.

Ser du på vår offisielle kalender for i år, som ifjor, så starter uken med en mandag og 7. dagen blir således på en søndag. Men hva gjør det om mandag blir regnet som den første dagen i uka? Nei, hva gjør vel det  for oss om vi
hviler eller ikke? Hviledagen ble gitt oss mennesker fordi Gud så vi trang den, men Gud vil at vi skal komme sammen på den 7. dagen for å tilbe ham.
- Det var et kirkemøte på 300 tallet e.kr. som bestemte at søndagen skulle holdes hellig, og da ble jødene og de kristne som stod sammen med dem kastet ut av "menigheten".
- Hviledagen ble fastsatt til å være den 1. dag i uken, som da var på en søndag. Dette stemmer med Bibelens ord som forteller at Jesus stod opp fra graven den 1. dag i uken, altså søndag, dog i mellom kl.00.00 og 24.00. Jødene og Gud regner den 1. dag i uken fra kl.18.00 om fredagskvelden til kl. 18.00 på lørdagskvelden. Dette brydde ikke de keiserkristne seg om, de holdt seg til sin beregningsmåte.

Kort sagt vi gjør som vi vil, Gud er jo ikke lenger Gud for dagens mennesker. Eller er han fremdeles den som styrer universet og dets baner for planetene? Leser du dagens Bibel så må du ha en fotnote nede i f.eks. Joh 20, 1, som henviser til vedtak gjort i Norge og andre land at mandag skal regnes som den 1. dag i uken . Joh forteller :

"Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven."

Jo, flere egne veier vi lager oss utenom Bibelens ord, jo, lenger og lenger bort kommer vi fra Gud. F.eks. homofili, ekteskap mellom mann og mann eller kvinne og kvinne. etc.
Vi lever i en tid hvor alt forandres på og som skaper om menneskenes tankegang til å lage gudsfiendlige lover og regler.

Men vi avslutter med starten i dagens drypp, hvor forfatteren av brevet sier:

"...Altså er det fremdeles en hviledag i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud hvilte etter sine gjerninger.  La oss da streve etter å komme inn til denne hvilen, så ingen er ulydig og faller. Vi må ikke følge deres eksempel som var ulydige i ørkenen."

"De er folk som ikke ser noen utvei, Gud har stengt hver sti for dem. Mine sukk er blitt mitt daglige brød, mine klagerop strømmer fram som vann. De redsler jeg fryktet for, har rammet meg, nå kommer det jeg grudde for. Jeg får ikke fred, ikke ro og hvile, det kommer bare nye plager." Job 3,23-26.

Job var en rettferdig mann i Guds øyne, og dette sa han til Satan  (vers 3): «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt. Fremdeles er han like from. Uten grunn har du egget meg til å føre ham i ulykke.»

Det gikk så langt at Satan fikk lov til å angripe Job, men Gud ga ham ikke lov til å ta hans liv.  Tre av Jobs gode venner fikk vite om Jobs sykdom og de kom hver fra sin kant til Job for å trøste ham i sorgen. Men etter å ha hørt på Jobs tale fikk de de trang til å sette Job på plass. De mente Job sa at han var feilfri innfor Gud, og da måtte Job bekjenne sin synd overfor Gud. Men Job stod på sitt at han var "feilfri" i denne saken. Når alle de tre vennene hadde snakket fra seg , kommer en fjerde person inn, hvilket forhold han hadde til Job sies det intet om, men da han kom til ordet, sa han :

"Så tok Elihu, sønn av Barakel fra Bus, til orde og sa: Jeg er ung av år, og dere er gamle. Derfor holdt jeg meg engstelig tilbake, jeg våget ikke å si min mening.
Jeg tenkte: «La alderen tale og de mange år forkynne visdom!» ...Si ikke: «Vi fant visdom hos ham. Det er bare Gud og ikke noe menneske som kan gjendrive ham.» Han har ikke rettet sin tale til meg, og jeg vil ikke svare ham slik dere gjorde. " Job 32,6-7 og 13-14

Til slutt kom Gud på banen med følgende åpningsord til Job :

"Da svarte Herren Job ut av stormen: Hvem er det som vil fordunkle min plan med uforstandige ord? Spenn beltet om livet som en mann, så vil jeg spørre deg, og du skal svare. Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? Hvis du har innsikt, så fortell meg om det." Job 38,1-4.

Herren stilte Job spørsmål om sitt skaperverk og da Herren sluttet å tale til Job, la "Job seg flat" og måtte bekjenne følgende :

"Da tok Job til orde og svarte Herren: Jeg vet at du makter alt; ingenting er umulig for deg av det du har satt deg fore. Hvem vil da fordunkle din plan med uforstandige ord? Jeg har talt om ting jeg ikke forstår, om det som er så underfullt at jeg ikke kan skjønne det. Men hør på meg, så vil jeg tale. Jeg vil spørre deg, og du skal gi meg svar. Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har jeg sett deg med egne øyne. Derfor tar jeg hvert ord tilbake og viser min anger i støv og aske. " Job 42, 1-6.

Etter den bekjennelsen fra Job talte Herren til Elifas fra Teman, en av de tre vennene til Job:
«Jeg er brennende harm på deg og de to vennene dine; for dere har ikke talt rett om meg, slik som min tjener Job.  Ta nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job og bær dem fram som brennoffer for dere. Så skal min tjener Job gå i forbønn for dere, og jeg vil bønnhøre ham og spare dere for den ulykken dere hadde fortjent fordi dere ikke talte rett om meg, slik som min tjener Job gjorde.»

Da gikk de tre av sted og gjorde som Herren hadde sagt dem, og Herren hørte Jobs bønn. Da Job hadde bedt for vennene sine, vendte Herren hans lagnad. Han lot ham få dobbelt så mye som han hadde hatt før.  Job fikk 7 sønner og 3 døtre.  Job var foran sin tid, han gav nemlig sine døtre full arverett sammen med brødrene. Elihu hadde rett med ordene : ..."Det er bare Gud og ikke noe menneske som kan gjendrive ham."
.

"Enda en gang gikk Herrens engel forbi og stilte seg på et trangt sted, der det ikke var plass til å vike av til høyre eller venstre. Da eselet igjen fikk øye på Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Nå ble Bileam rasende og slo eselet med kjeppen sin. Da gav Herren eselet mål og mæle, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg siden du nå har slått meg tre ganger?» Bileam svarte: «Du har holdt meg for narr. Hadde jeg bare et sverd i hånden, skulle jeg drepe deg med det samme!» Men eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel som du alltid har ridd på helt til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg?» «Nei,» svarte han.  Da åpnet Herren Bileams øyne, så han fikk se Herrens engel som stod på veien med løftet sverd i hånden. Straks kastet han seg ned og bøyde seg med ansiktet mot jorden. "4 Mos 22,26-31.

I Bibelen så finner vi mange steder hvor Herren taler til sine tjenere og om de ikke finnes der eller ikke er lydige, så kan Herren bruke dyr etc også til å tale til menneskene, du vet ingenting er umulig for Gud. Dagens drypp forteller om en mann som ikke var helt "klår" i hodet, han så ikke at det han hørte kom fra eselet som han hadde til transportmiddel. Eselet så nemlig en engel som stod og sperret veien for dem og da la eselet seg ned. Da ble Bileam rasende og slo eselet med kjeppen sin. Bileam så ikke engelen, men selv om Gud ga eselet mål og mæle, reagerte ikke Bileam på at dyret snakket til ham. Han truet derimot å drepe det. Da spør eselet om ikke han var Bileam sitt esel, som han alltid hadde ridd på helt til denne dag? "Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg?" spurte eselet."
"Nei,"
svarte Bileam eselet. I samme stund åpnet Herren Bileams øyne, slik at han så engelen stod der med løftet sverd. Da kom Bileam til seg selv og kastet seg ned mot jorden.

- Nylig fikk jeg hørt en episode som skjedde i en av våre større byer nylig.
- Det kom en mann og ringer på døren til en kateket i den byen, hvor hun jobber i en arbeidskirke. Hun går til døren og åpner den. Der ute står en forvirret person som stiller henne følgende spørsmål:
-
"Hva slags hus er dette?"
Kvinnen svarte og bad han om å komme inn. Da sier Herrens Ånd til henne at hun skal lese fra Johannes 3,16, som lyder slik:

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Hun leste det høyt for mannen en gang, så en gang til, men det så ikke ut for at mannen forstod noe av det hun leste.

En dag kommer et brev til kontoret hvor mannen som hun hadde hatt besøk av, forteller at han var svært deprimert den dagen han banket på døren hennes. Han hadde nemlig bestemt seg for å drukne seg, men da han gikk forbi huset hennes lød en stemme som sa:

" Gå inn der!"

Resultatet ble at dette besøket forandret livet hans, for han ble frelst og livet var verdt å leve videre.

"En Herrens engel talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gasa.» Dette er en øde strekning. Filip gjorde seg i stand og drog av sted. Da kom en etiopisk hoffmann, som hadde vært i Jerusalem for å tilbe Gud. Han var en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake. Nå var han på vei hjem og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja.  Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opp til den.» Apgj 8, 26-29.

"Frels meg fra lepper som lyver, fra falske tunger, Herre! Jeg ønsker fred; men sier jeg et ord, så er de klare til strid." Salme  120,2 og 7.

- Hver dag møter vi mennesker på vår daglige vandring. Noen mennesker du møter hilser du bare på, uten å si et ord. Andre mennesker kjenner du litt mer og du tar deg tid til å prate litt i forbifarten. Det kan begynne med været, for så fortsette med landets problemer. Da kommer en inn på politikk og du vet nøyaktig hvor din møtende venn står politisk, så da sier du ikke noe imot hans ord, men jatter med og smiler. Men så tar din venn helt av og da er du snar til å si: "Det var hyggelig å snakke med deg, men jeg har et oppdrag som må gjøres. Ha en god dag!" Du viste en god fasade imot din venn uten å si din mening om temaet.
- Lenger nede i gaten møter du på en gammel kjenning fra skoledagene. Vennen er kommet seg høyt opp i samfunnsstigen og du tenkte at han har ikke tid å snakke med meg. Men der tok du feil, han hadde veldig god tid og snakket om skoledagene dere hadde sammen. Du la ut om din karriere og hørte nesten ikke på hva vennen sa til deg, helt til han avbrøt deg med ordene : "Jeg er blitt en kristen nå,en slik som du var i vår skoletid. Du vet jeg var en flåkjeft mot Gud og dere kristne."
Nå traff han spikeren på hode,du hadde valget å jatte med ham, slik at han trodde at du fortsatt var en kristen. Men motet ditt sviktet,du ville ikke skuffe ham.
Han hadde jo vært ute i verden lyster, men ble innhentet av frelseren Jesus, slik som du ble i din ungdom. Du valgte å ikke tone flagg, men jattet med ham så godt du kunne. Men det du ikke regnet med var at vennen din hadde mottatt Den Hellige Ånd i sitt hjerte, og dermed avslørte Ånden for ham, at du snakket usant til ham.
- Når tid gikk du bort fra Jesus? Spørsmålet kom som lyn fra klar himmel over deg. Hva skulle du nå si? Hvordan kunne han vite at du var blitt en frafallen kristen?
Du var avslørt og måtte gi deg til kjenne med sannheten. Vennen så på deg vedmodig og sorgfull. Når tid ble Jesus for brysom for deg? Skuffet han deg?
- Da fortalte du om din egen karriere og at du på høyskolen ble innprentet med så kloke ord, at Jesus og Gud ble noe uvirkelig. Så kom festerlivet inn med helgene og snart så var du borte fra Jesus og trosøskene dine.
- Men skolevennen din som også hadde gått på samme karrierestien og hadde gått for deg, møtte "veggen" til slutt. Livet var ikke verdt å leve, og straks før han ville gjøre slutt på det, kom en kristen broder ham i møte. Han fortalte at veien for ham var å følge Jesus, og da kom din skolekamerat på deg, at det hadde du vært.
Kort fortalt, så ble det til at mannen bad han til frelse. Der og da kom Den Hellige Ånd over ham og han ble født på nytt og talte med nye tunger.
- Hvordan er det med deg som leser dette? Er ditt liv bare en fasadebelysning? Du taler med to tunger. Sier en ting når du er sammen med folk, men kommer du til diner egne, så sier du bare dritt om personene. Dette er ikke rett og oppriktig av deg, du må tilbake til Jesus på Golgata kors. Han tok våre synder på seg, slik at det livet jeg nå lever det lever jeg for Jesus. La oss rense våre hjerter og tanker i Jesu blod.

"...jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg." Gal 2,20.

God helg!

"Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene.  Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.  Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye." Heb 1, 1-3.

Forfatteren av hebreerbrevet viser til hvordan Gud i fordums tid talte til fedrene gjennom profetene, en tidsperiode på ca 4000 år var da slutt, men nå sier forfatteren til brevet er en ny tid kommet. Han påpeker at de siste tider var kommet, for nå var profetenes tid forbi, nå taler Gud til oss gjennom Sønnen. Dette begynte for snart 2000 år siden, da han  fullførte renselsen for våre synder,  for da satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
Jesus har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Jesus var den som hadde den utøvende makt  av sin Far,til å skape og forme jordens tilblivelse.

Skolene i landet vårt har ikke en fasit på hvordan jorden og universet ble til, men de forteller hva noen har kommet fram til. Da snakkes det om en The Big Bang, også kalt det store smellet som er populærnavnet på en type modeller innen kosmologien som beskriver universets utvikling fra en tett, varm fase fram til i dag. Bibelen forteller oss hvordan jorden ble til og hvordan Gud skapte menneskene. Men det er ikke mange som vil tro slikt uten de vet hvem Gud er. Derfor kom Jesus til oss jordboere fra himmelriket sitt for å frelse oss fra synden som vi arvet etter Adam og Eva`s fall i Edens hage. Gud ønsket at menneskene skulle komme å tilbe ham. Guds tilbud, som lyder enn i disse siste tider, er følgende :

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." Joh 3,16.

Vårt land var et pionærland for å fortelle folk i Afrika, Asia og andre land langt borte fra oss om Jesus, som Guds sønn og vår frelser. Mange dro fra Norge til Afrika, India etc for å vie sitt liv for evangeliet, det glade budskap om Jesus Kristus. Flere nordmenn ble drept av de innfødte i landet de kom til, for å fortelle dem om Jesus.
Presten Hans Egede (1686-1758) reiste ut til Grønland som misjonær i 1721 etter å ha ventet på et kongelig kall til tjeneste. Men det ser ut som om han dro ut fra Norge for først gang i 1718 etter å ha sagt opp sin prestestilling i 1717 for å begynne som misjonær.

Hans Schreuder var den første misjonæren som ble utsendt av Det Norske Misjonsselskap (stiftet 1842). 1. nyttårsdag 1844 gikk han i land i Natal i Sør-Afrika. Hans mål og misjon var å bringe evangeliet til zulufolket. En annen kjent misjonær het Lars Skrefsrud, som i 1864 ble sendt til India (Bihar). Han ble opphavet til Santalmisjonen. Mange andre kvinner og menn dro ut til fjerne kyster for å bringe evangeliet om Jesus  til "hedningene".

I dag høster vi frukter av deres arbeid. Vårt land som har vært en foregangsland med å gi ut Guds ord til "hedningene", er nå kommet så langt i kunnskap at vi har vendt oss bort fra Jesus og hans frelse. Den oppvoksende slekt i vårt land må få høre evangeliet fra misjonærer som kommer fra land som våre forfedre hadde virket som misjonærer. Men enda har vi mange i vårt land som tror på Jesus som sin frelser og forløser, og mange unge er blitt tent av Jesus i dag.

Vi må ikke skjemmes av å tro på Jesus, for da vil Jesus en dag skjemmes av oss og da vil han vende seg bort fra oss ved sitt komme.

"Den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen." Matt 10,32-33

"Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, skal han være forbannet!" Gal 1,9

Katolikkene vil ikke gå med på at vi blir frelst ved troen alene. Ordet  «alene»  står ikke i Bibelen, sier de. Vi blir frelst ved tro, men ikke ved troen alene. Ta ordet  «alene»  bort, så er vi enige, sier de.
- Ifølge katolsk tradisjon er paven Sankt Peters etterfølger og har arvet hans lederstilling i kirken med fortrinn i rang og myndighet fremfor alle kirkens andre biskoper, jfr. Matt 16,18:

"Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» 

Paven innehar det øverste læreembete i kirken, og ved helt spesielle anledninger kan hans uttalelser regnes som ufeilbarlige.

Ove Falg ifra Danmark fikk i 1928 se et syn. Jesus viste ham en stor korsbygningen som kom nærmere ham,og med forferdelse så han at den store korsbygningen var et veldig fengsel. Da så han en hånd som skrev på bygningen to navn. På den lange veggen skrev den :  "PROTESTANTISMEN" og på den andre veggen skrev den: "KATOLISMEN"
En knugende dødens stillhet ruget over hele den store bygningen, men som

 en motsetning var det også en viss larm i de mange fangerom, forvirring og uenighet preget hele denne samling av mennesker i fangenskap.  Deretter så jeg igjen hånden skrive på  bygningen, navnene på alle mulige sekter og samfunn, som under tiden er bygget opp i forbindelse  med og ut fra den store fengselsbygningen.

I  ånden ropte han til Herren:   "ÅH, HERRE JESUS, VIS MEG HVOR MENIGHETEN ER!"

Da så han at det skjøt opp rundt omkring i hele landet, utenfor fengslets murer, de skjønneste grønne enger, gjennom dem alle rislet bekker med det klareste, reneste vann. Over alt vokste det busker med praktfull blomster og frukttrær med de deiligste frukter.  Overalt gresset store fåreflokker med en mengde små lam.  Over disse enger lød det med den inderligste tone av ømhet og kjærlighet:

"Jeg er den gode hyrde, den gode hyrde har gitt sitt liv for fårene og lammene."

Videre  talte Herren til ham:

" Ser du alle disse menneskeflokker, innelukket i deres snevre partigårder. De er kommet ut fra den store fengselbygningen og befinner seg virkelig under en åpen himmel, og dog lever de stadig som fanger i disse gårdene, for de vil holde fast ved det menneskelige lærdomsvær som er imot mitt levende og blivende ord. Jeg lar alle mine trofaste vitner, tjenere og tjenerinner, som jeg har beseglet med min ånd, høylydt forkynne nådetidens avsluttende budskap til mitt folk...."

- Vær uforferdet og frimodige! Følg tillitsfullt i eders Herre og mesters fotspor. Gå ut fra løgnlærenes og de falske profeters Babylon og ha ikke samkvem med Deres  vederstyggelige urenheter. Nå er tiden såre nær! "

Dette skjedde i 1928 og  synet skulle ikke kunngjøres før de siste dager av nådens tid.

"Men, Herre, jeg vender meg til deg med min bønn i nådens tid. Svar meg, Gud, i din store miskunn, du som er en trofast hjelper." Salme 69,14

"Herren sa: Fordi dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene,mens hjertet er langt borte fra meg, og fordi den frykt de har for meg, er tillærte menneskebud,derfor vil jeg fortsette å gå fram mot dem på underlig, selsom vis. Da skal visdommen hos deres vismenn forgå og de klokes klokskap forsvinne." Jes 29,13-14

Hvilken tiltale får israelittene av sin Gud, sagt gjennom profeten Jesaja? Gud sier dem rett ut hvordan de lever i forhold til ham. De bruker Guds ord og gir Gud ære for alle ting med sine lepper, men hjertene deres er langt fra Gud. Den frykten de har til Herren kommer fra tillærte menneskebud, slike som "skal ikke,ta ikke,gjør ikke osv".
- Kjenner vi oss igjen i dagens Norge? Holder ikke vi kristne oss nær til Gud med munnen og ærer ikke vi Herren med lovsang? Selv om vi tar inngangspenger av hver og en som vil komme i kirken til lovsangskonserter. Er det mindre pent å si at de fleste konsertene er tillærte menneskeverk uten salvelse og ånd?
- Hvor mange av "artistene" er "født på nytt" som Jesus har sagt er en forutsetning for å se Guds rike.
- Vi nærmer oss julen hvor vi feirer frelseren Jesus sin fødsel og vi har laget mange tradisjoner i tilknytning til julefeiringen. I de senere år har det dukket opp julekonserter med kjente artister, som reiser landet rundt og synger "julen inn". Konsertene kan være framført av en artist eller flere, eller av et helt kor av sangstemmer. Rent musikalsk er de fleste artistene på topp i sin framførelse, men det er kunstnerisk og får mange av tilhørerne til å felle en tåre. Kommer dagens drypp inn med ordene ?

"..dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene,mens hjertet er langt borte fra meg, og fordi den frykt de har for meg, er tillærte menneskebud?

Vi som lever på jorden i dag er kommet inn i en tid som skriften kaller slutten på denne tidsalderen. Hva betyr det for oss mennesker? Jo, det blir som en julekonsert i kirken, den startet på et klokkeslett, men sluttet ikke på et nøyaktig klokkeslett fordi tilhørerne i benkene ville høre flere sanger, men så kom slutten på konserten og alle menneskene i kirken måtte forlate kirkehuset.

- Slik også med vår slutt på denne tidsalder, vi vet om vår fødsel, men ikke om vår bortgang, med mindre du tilfører bortgangen selv. Men vår frelser Jesus mener noe annet enn en naturlig død, når tidsalderens slutt er til ende på vår jord. Vi som er født på nytt og lever med Jesus , vil en dag få komme dit hvor Jesus er. Dette sa Jesus til sine 12 disipler og som gjelder for alle troende i alle generasjoner :

"La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien." Joh 14,1-4.

Paulus gir flere dataljer om denne hendelsen i 1 Tess 4,13-18:

- "Brødre, vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord!"

Når dette skjer får de tidligere troende som døde, sammen med dem som lever da dette skjer, nye legemer, oppstandelselegeme, likt det som Jesus fikk da han stod opp fra døden. Ånden,sjelen og kroppen har fått et ny tilværelse hjemme hos Jesus. Men slutten på jordens tidsalder er enda ikke kommet, den kommer senere etter de tusen år hvor Jesus er Kongenes konge på jorden. Satan er da bunden i de tusen årene og har ingen maktutøvelse på jorden. Jesus ord til oss troende i dag lyder:

"Vær derfor også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det." Matt 24,44

"Går vel to i følge når de ikke er blitt enige om det?" Amos 3,3

Noen ganger hører du på nyhetene, at den ene statsmannen ikke vil stå avbildet sammen med en annen. Grunnen er at den ene ikke liker den andre, fordi den andre har en styreform som bryter med dagens. Du skjemmes av å bli regnet som "kjendis" sammen med den diktatoren. Like barn leker best, heter ordtaket, og slik er det faktisk. Vi husker alle de fine bildene som har vist to parter trykke hverandre i hånden, der de først har signert en avtale der de er blitt enige om ting som skal utføres i praktisk arbeid. Resultatet har hver gang blitt som dagens drypp:

"Går vel to i følge når de ikke er blitt enige om det?"

Ja, men de skrev jo under på avtalen og trykket hverandre i hendene og smilte til verdens presse-elite? Var det bare en bløff?
For den var det alvor, men for den andre var det bløff. Bløffmakeren hadde nemlig sammen med sin elite vedtatt at motpartens land skulle ikke eksistere, alt land var deres. Men de som skulle raderes ut av kartet, rakk villig fram hånden igjen og igjen, og nye avtaler ble underskrevet. Resultatet ble det samme, motpartens land skulle raderes bort av kartet. Men det rareste av det rare er at den som ikke vil akseptere deres land, får hele verden med seg mot folket som bor i det "utraderte" land. Milliader av kroner gis til denne mannen som styrer en folkegruppe, som ikke eier noe land, men som vil ha sin egen stat uten motpartens eksistens.

Som liten sang vi en sang på søndagsskolen : ”Over berget, ned i dalen... vil jeg følge når Jesus kaller meg. – Jeg vil følge, følge Jesus … jeg vil følge når Jesus kaller meg.”

-Jesus sier ”Om noen vil tjene meg, må han følge meg.”(Joh 12,26)

Å være kristen, er nettopp å følge Jesus, men jeg er ikke sammen med ham uten å ha villet det. Tenker jeg så tilbake på uka som har gått og så tenker etter hvordan Jesus og jeg har hatt det sammen? Har det virket inn på mitt liv at jeg har fulgt ham: - I hjemmet mitt – ute blandt menneskene – sammen med mine trossøsken – i forholdet til mine penger – i mitt forhold til Ham? Resultatet er at Jesus holder hele avtalen, men jeg faller ofte fra avtalen, Jesu ord. Men da jeg bekjenner mine feil, så tilgir han meg og vi går videre sammen.

"Det er ikke en fiende som håner meg – det kunne jeg nok tåle, ingen uvenn som ydmyker meg – da ville jeg gjemme meg for ham. Nei, det er du, min likemann, min gode venn og kjenning,– vi som hadde fortrolig samfunn og vandret i festtog til Guds hus." Salme 55,13-15.

"Egypt skal bli til en øde ørken, og folket skal sanne at jeg er Herren. Fordi du har sagt: «Nilen er min, det er jeg som har skapt den», derfor går jeg både mot deg og mot Nilen og gjør Egypt til en øde ørken,uhyggelig øde fra Migdo l til Syene, ja, til grensen mot Nubia. Der skal ikke et menneske sette sin fot, ikke et dyr skal fare omkring; landet skal være ubebodd i førti år. Jeg gjør Egypt til en ørken mellom land som er øde og forlatt, og byene der skal ligge uhyggelig øde mellom andre ruinbyer i førti år. Jeg vil spre egypterne blant folkene og strø dem ut i landene. "Esekiel 29,9,12

Dagens drypp forteller om landet Egypt som Herren har sagt til profeten skal bli en ørken. Denne profetien har ennå ikke skjedd, men utfra det en vet i dag om de store vannmassene fra Aswan-dammen, så kan vi tenke oss virkningen om den brister og vannmassene som da vil komme nedover hele Egypt.  Den store Aswan-dammen , som er ca 51 mil lang og er blitt en viktig handelsvei for turisme, handel og fiske, og den er landets stolthet og litt av et ingeniørverk. I 1970 kostet den Egypt over fem milliarder kroner. Sovjetunionens Nikolai Podjornij klippet det grønne båndet ved åpningen 15.01.1971. Russiske ingeniører og teknikere har sammen med ca 37 000 egyptere bygget denne veldige kunstige innsjøen, som skal være en av de største i verden. Aswan-dammen er 111 meter høy og den strekker seg 160 km inn i Sudan. Vanntilførsel til den fruktbare jorden er jevn og det har gjort det mulig å høste to ganger i året.

Profetien sier videre at Herren vil sprede egypterne blant alle folkeslag og samle dem tilbake når førti år er gått. Hvordan kan denne demningen  revne?  Det kan skje ved et jordskjelv eller den blir bombet som følge av en krig i Midtøsten. Resultatet blir da at store vannmasser kommer  nedover Nildalen som en tsunami og vil legge store deler av Egypt under vann.  Egypt skal bli en ødemark , noe som vil bli resultatet etter en flomkatastrofe . Profetien forteller at Farao (presidenten?)  i Egypt vil drukne i elven og fiskene i elven vil ligge tilbake på tørt land (vers 3 og 4).  Profetien sier at byene skal bli til ruiner og ligge folketomme. Herren  våker over sitt ord og han vil også fullføre det.

40 år er nevnt flere ganger og må da tas bokstavelig. Dagens drypp nevner strekningen fra Migdol til Syene (Aswan), og utfra den opplysningen kan vi fatte, at dette  blir en forferdelig katastrofe for landet Egypt. Da vil store menneskemasser omkomme som følge av flodbølgen. I de siste tider , i endetiden,  som vi nå er inne i, vil det skje store kriger, ødeleggelser og katastrofer . Jesus sier i Luk 21, 25-28 :

"Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser.  Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes.  Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet.  Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær Menneskene faller i avmakt av redsel ."

 

"Se, jeg samler dem fra alle de land jeg drev dem bort til i min vrede, harme og store uvilje, og fører dem tilbake til dette stedet og lar dem bo trygt. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Jeg vil gi dem ett sinn og lære dem én vei, så de alltid frykter meg, til gagn for dem selv og deres etterkommere.  Jeg slutter en evig pakt med dem; jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre vel mot dem. Jeg gir dem gudsfrykt i hjertet, så de aldri mer viker bort fra meg.  Jeg vil glede meg over dem og gjøre vel mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel vil jeg trofast sørge for at de slår rot her i landet." Jer 32,37-41.

Israel Gud gjør det klart i dagens drypp at han vil se i nåde til det folk som han har utvalgt, Israel, selv om han sa om dem i vers 33 :

"De snudde ryggen til meg, ikke ansiktet, og enda jeg lærte dem opp både sent og tidlig, ville de ikke høre på meg og tok ikke lærdom av det."

Hva da med oss nordmenn, vil Gud fortsatt holde sin "hånd" over vårt land? En annen broder i Herren  sendte meg denne hilsen i dag:

"Det er ikke forseint og reformere Norge, det er allerede på vei til å snu i rett retning. Bønn er det viktigste våpen, men bønn uten arbeid  kan føre til latskap. Vi som er født på ny trenger å samarbeide med Mesteren, ved å høre og gjøre som Han har sagt og sier til oss i dag.

- Kristi kropp er i ferd med å reise seg i stråle glans også i vårt kjære Norge. Vi må slutte med å syte og klage og tenke på oss selv, ja meg og mitt. Det som er viktigst er Herrens sitt og Hans planer for denne siste tiden.
- Jesus holder på å gjøre sin brud klar for bryllup og fest. Han vil at alle skal bli Hans brud. Flere og flere vil kjenne en lengsel etter å møte Jesus fremover. Denne verdens gud har lenge forblindet de vantro, ved å legge et slør/dekke over deres tanker og sinn så de ikke skal få se lyset fra evangeliet om de gode nyheter.
- Dette dekke vil falle og revne ved at vi som tror, bruker den autoritet som går ut på å binde og løse i åndeverden. Vi har ikke kamp mot mennesker, men vår kamp er mot makter og myndigheter i åndeverden. Men det som er så sterkt er at disse makter ble overvunnet av Jesus, da Han som seierherre gikk ned i dødsriket og tok tilbake råderetten fra satan. Den onde måtte da erkjenne at Jesus overtok Jorden og nøklene til å binde og løse.
- Jesus sa at nå er alt fullbrakt, og dere skal fullføre oppdraget ved å sette fri fanger, kaste ut demoner, helbrede de syke og forkynne de gode nyheter om frelsen i Kristus Jesus. Grunnen til at situasjonen har blitt slik i Norge kan vi ikke skylde på verden eller satan for de er beseiret. Sannheten er nok at vi troende har vert altfor opptatt av vårt eget ve og vell. Vi har kanskje trodd at vi skulle seile rundt på livets hav i et cruiseskip, sannheten er at vi i denne verden er i krig mot makter og myndigheter. Derfor skal vi seile på livets hav i et krigsskip. Vi kristne har vert snille mot alt og alle til å med mot det onde.
Dette gjenspeiler seg når vi skal hjelpe flyktninger, da måtte vi skjule vårt viktigste symbol på seier som er korset.

Det vi trenger å gjøre er å elske Gud, mennesker og oss selv og hate synden og løgnens far satan.
De som tror på Jesus er på vinnerlaget Hans. Du som leser dette kan også bli med på vinnerlaget ved å overgi ditt liv til Jesus og la Han få resten av ditt liv."

"Herren velsigne deg og bevare deg!  Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!  Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!" 4 Mos 6,24

"Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som holdes skjult." Ordsp 27,5

Vi er inne i en turbolente tid i vårt land, Europa og i verden for øvrig. Vårt land har vært regnet som et kristent land. I de seneste tiår har vi hatt en omvelting i hele vår samfunnsstruktur, kristendommen er blitt kastet ut i flere og flere fora. Kommuner, fylker og stat har kastet kristendomsfaget i skoleverket ut. De som har uthulet vårt kristne fundament i Grunnloven er veldig glade over at vi ikke har et rike som bare bekjenner seg til Jesus Kristus, men at vi er et rike som 
likestiller alle trosretninger. Da blir det slik som det ble sagt(fritt gjengitt) i en storsamling i Frankrike nylig av en av lederne : Ja, her står vi skulder til skulder sammen,for det kan vi gjøre fordi vi har ingen fast religion i vårt land.

Jødene i det gamle testamentet fikk flere innvandrere som ikke var jøder og trodde på deres Gud, men de tilbad sine avguder. Gud tillot at de fikk tilbe sine avguder, men til sitt folk var han klar : "Du skal ikke ha andre guder enn meg."
Så kom Jesus og frelste hele menneskeheten ut av synden, både for jøder og grekere, og tilbedelsen som heretter skal gjøres til Gud er gjennom Jesus Kristus.

En kristen broder fortalte meg en drøm han nylig hadde hatt. Han drømte at han så et fint fuglereir i et fint tre, og fuglen lå i sitt reir på flere små egg. Plutselig ser han at en stor fugl kommer og legger seg i reiret, det skjedde da fuglemoren i reiret var borte for å finne mat. Så fløy inntrengeren bort og tilbake lå et stort egg, sammen med hennes små egg. Fuglemoren merket ikke at et større egg var kommet, men la seg på reiret som ingenting var hendt.
Plutselig fikk broderen se i drømmen, at det store egget var klekket ut og denne fuglen tok så stor plass, at fuglemorens egg ble kastet ut fra reiret. Til slutt var bare den "fremmede" fuglen igjen i reiret, men fuglemoren fløy fram og tilbake med mat til denne fuglen. Fuglemoren gjorde som før, som om ingenting var hendt med sine egne egg. Der stoppet drømmen, sa broderen. "Kan du tolke hva drømmen vil si oss," sa broderen til meg.

Jeg sukket til Herren og det som kom i mitt indre var:

Treet er vårt land, reiret var vårt kristne fundament, nedlagt i Grunnloven. Så kom "inntrengeren" inn og la et egg som tilhører "verden", mens vi troende som representerer fuglemor, ikke har lagt merke til det som er hendt i vårt land. Avguden har fått overtaket og den har kastet ut den kommende generasjon som ble født i et kristent land, og vi som folk mater den kommende avguden, som ennå ikke er fullvoksen. Men vi som folk merker ikke at vi "jobber" for livet i å mate på den fremmede fugleungen som er kommet i vårt i reir, vår kristne tro.

Er det for sent å snu på denne utviklingen? Guds ord gir oss svaret :

"Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sin onde ferd, så vil jeg høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land." 2 Krøn 7,14.

"For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. "1 Kor 1,18

Det har stormet rundt KORSET i det siste , korset som vi kristne forbinder med Jesus på Golgata kors. Det hele begynte med kristne leirsteder som åpnet opp for å motta flyktninger som akuttmottak på deres leirsteder. Men UDI som styrer akkuttmotakene og tegner kontrakter med utleierne satte som krav:

"...at reglementet som direktoratet må forholde seg til, er klar på at et asylmottak må være politisk og religiøst nøytralt." Med andre ord,selve mottakstilbudet må være nøytralt. Da måtte korset ned som henger på veggene i de forskjellige leirstedene til de kristne organisasjonene.

Kommunikasjonssjefen i NMS bekreftet at kristne symboler må tas bort om et leirsted skal bli asylmottak. De måtte enten si ja eller nei til dette kravet, og saken ble tatt opp i leirstedstyret og de landet på at de ville følge UDIs retningslinjer. "Det betyr mer for oss å vise kristen nestekjærlighet overfor mennesker i nød enn å holde fast på de kristne symbolene på leirstedene. Dette er også i tråd med hvordan vi driver vårt bistandsarbeid i utlandet," sa kommunikasjonssjefen i NMS til avisen Dagen.

Sarons Dal i Kvinesdal lovet i helgen at korset skulle bli hengende dersom de skulle åpne for asylmottak der.

"– Problemet er ikke skapt av de som kommer hit og trenger beskyttelse, men av en politikk som skal verdinøytralisere det meste, sier Edvardsen til Dagen.

"Nordmenn vil gjerne være åpne og gjestfrie. Men hvis prisen for denne gjestfriheten er at vi må fornekte vår egen kultur og de verdiene dette landet er bygd på, er det mange av oss som blir skeptiske. Det mener vi er et sunnhetstegn,"  skriver sjefsredaktøren i Dagen.

Men så snudde UDI i sitt reglement i denne uken og alle "kristne" gledet seg for endringen i reglementet.

Politikken verdinøytralisere det meste, mener Edvardsen, og det er vel her vi møter dagens praksis.

Men som "dryppet" sier så er ordet om korset en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. Så korset er mer enn et symbol, det er selve Livet for oss troende kristne. Derfor gjelder det å leve et liv med Jesus i sentrum, han som døde for oss på korset. Men en må ikke tenke penger for å tjene mer av jordisk gods, på bekostning av vår tro. UDI lærte oss troende en lekse : Er du villig til å gi fra deg "korset", mot at vi betaler for å leie ut til oss de kristnes leirstedene.

- Staten gir ikke penger fra seg uten å kreve noe tilbake av deg. Da er vi ikke frie lenger, men er avhengig av statens tilskudd.

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk."  Gal 5,1

"og kommer et hjem i strid med seg selv, kan det ikke bli stående." Mark 3,25

Kommer du i kontakt med en ivrig kristen mann eller kvinne, så får du gjerne spørsmålet : Hvor har du ditt hjem?  Det de mener å si er hvilken menighet eller trosamfunn tilhører du?
De lokale kristne menighetene kalles ofte for "hjemmet" mitt. Hva er det som kjennetegner et godt og åpent hjem? Jo, der har barna omsorg av foreldre, som daglig ser etter om de får nok  mat og drikke, klær, skolegang etc.
"Barna" er  medlemmene som tilhører den lokale menigheten. Her utdeles mat og drikke" som dekker behovet til hver enkelt medlem. Guds ord (maten) gir "barna" appetitt på mere og sakte men sikkert vokser de seg sterke, og de begynner å få arbeidsoppgaver i menigheten . Lederen for "hjemmet" kalles for hyrde eller der det er et ektepar i ledelsen, brukes ordet pastorpar. Et hjem har jo som oftes en far og en mor.
- Et hjem er grunnstenen i et større samfunn. Hundre hjem utgjør flere tusen mennesker og da oppstår et behov for å komme sammen til et større "hjem", hvor en kan hjelpe og utvikle et nært fellesskap med hverandre. I dag har vi millioner av slike hjem på denne jord som bærer det kristne navnet og som så har dannet verdensomspennende forbund med ulike trosretninger. "Maten" som deles ut til menneskene er ikke alltid Guds ord, men en tolking av det. Jesus var jo synlig til stede i Israel i vel 30 år, og ordene som er skrevet ned etter ham, og de andre apostlene ble kalt skriftene. Disse skriftene var både fra Det gamle testamentet og Det nye testamentet og som er samlet i boken Bibelen. Apostelen Johannes fikk en åpenbaring fra Jesus på øya Patmos, som vi kaller  Johannes Åpenbaring,og finnes som den siste boka i Bibelen. Her fikk Johannes oppdraget å skrive sju brev og han skulle sende dem til sju navngitte menigheter i Lille-Asia. Brevene innholder en beskrivelse av tilstanden sett med Guds øyne i menighetene. Jesus sier hva han liker og ikke liker i hver av de menighetene. Han avslutter med ordene:

"Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!"

- I disse dager har en hørt,lest og sett en stor menighet i vårt naboland,som fikk oppleve at deres pastorpar i over 30 år, sa farvel til sine "lam" og gikk i stillhet inn i deres tidligere "motstanders" hjem. De la bak seg alt det de hadde "matet" sine "barn" med og beklaget, men at de nå hadde funnet "hjem".
Konverteringen var for dem et sannhetsspørsmål og handlet ikke bare om en spesiell vei som akkurat de skulle gå. De understreker at de tror på hele Den katolske kirkes lære. Også de utenombibelske dogmene om Maria, om helgenene, om skjærsilden, paveembetet og så videre. Det trosgrunnlaget som de var grunnleggere for er nå forkastet, det reformatoriske prinsippet «Skriften alene» er nå forkastet, og får merkelappen «ubibelsk».
- Hvorfor falt deres lære bort etter 30 år ?  Vi må sanne ordene til vår hyrde og mester, Jesus : "og kommer et hjem i strid med seg selv, kan det ikke bli stående." Mark 3,25.

"Jesus tok til orde og sa: Pass på at ikke noen fører dere vill!" Mark 13,5.

"Om noen farer med en annen lære og ikke holder fast ved vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører gudsfrykten til, da er han hovmodig og skjønner ingen ting. Han er bare syk etter diskusjoner og strid, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning. Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.
Men du, Guds mann, hold deg borte fra alt dette og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og tålsomhet. Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til, og som du bekjente deg til da du avla den gode bekjennelse for mange vitner. For Guds ansikt, han som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelse for Pontius Pilatus, pålegger jeg deg: Ta vare på ditt oppdrag så det holdes rent og uangripelig helt til vår Herre Jesus Kristus kommer i herlighet.  Det skal han la oss få se i rette tid, han som er den salige og eneste mektige, kongenes konge og herrenes herre, den eneste som er udødelig, og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen." 1 Tim 6,3-16
.   
En ny uke er snart til endes, mange har opplevet å møte sorg, fortvilelse, ensomhet, arbeidsløshet, brudd i ekteskap og samboerforhold etc., listen er lang, men finnes der ikke noen løsning på de mange hvorfor-er?

Svaret som oppfyller alle spørsmål i vår tid er å holde seg til Guds ord, hvor Jesus Kristus er vår frelser, han tok alle våre synder på seg, da han døde på Golgata kors. Han ga sitt eget liv for oss, han vil at alle menneskene skal bli frelst, reddet fra fortapelsen, der hvor Satan har sitt tilholdsted.
Les igjennom dagens drypp og la ordene synke ned i ditt hjerte.

"For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for," jfr Hebreerbrevets kap 4, vers 12 og 13.
    
Ha ei god 1.adventshelg.

"Du så meg den gang jeg var et foster,i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem!" Salme 139,16-17.

En søster i Herren satte ord på sin lengsel etter å møte Herren Jesus Kristus :

- Du elsket meg først. Som liten i verden visste du om meg og du ga meg din kjærlighet. Men jeg har ikke møtt deg!
- Som ungdom og voksen visste du om meg. Du elsket meg og du ga meg din kjærlighet. Men jeg har ikke møtt deg!
- Jeg bannet, drakk, røkte og du visste om meg. Du elsket meg og ga meg din kjærlighet. Men jeg har ikke møtt deg!
- Når jeg følte at ingen elsket meg, visste du om meg. Du elsket meg og ga meg din kjærlighet. Men jeg har ikke møtt deg!
- Når jeg mitt liv ville ta, visste du om meg. Du elsket meg og du ga meg din kjærlighet. Men jeg har ikke møtt deg!
- En dag sa du til meg, at du visste om meg. Du har alltid elsket meg, jeg gir deg min kjærlighet. Nå har jeg møtt deg!
- Hvordasn skal jeg ta imot din kjærlighet, når jeg har vært så ond? Du tilgir meg min ondskap og du renser min sjel.
- Bare fordi du elsket meg først! Takk Jesus! Jeg elsker deg! Din Torhild.

"Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede
så herlig at den ikke kan rommes i ord;  for dere når troens mål: frelse for sjelene." 1 Pet 1,8-9.

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.» Rom 1,16

Evangeliet er det glade budskapet fra Herren. Paulus sier i dagens drypp at det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.


Vi vet at Jesus kom først til sitt eget folk, jødene. Han virket ute i felten blant folket i ca 3,5 år. Han forkynte ikke Guds ord utenfor Israels grenser.
Han sa til sitt folk:

"Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham. Hvordan kan dere tro, dere som gjerne vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud? Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Faderen. Den som anklager dere, er Moses, han som dere setter deres håp til. Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er om meg han har skrevet. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?" Joh 5,43-47.

I hele det gamle testamentet bestod Guds menighet av jøder, det var Moses som førte hele Israel menighet ut av Egypt. Dette hadde han aldri greitt alene, nei, det var etter Herrens ordre han gikk ut. Egyptens farao satte etter dem, da han angret på at han ga isralittene lov til å dra ut i ørkenen. Slaget synes tapt for Moses og hans folk, da de møtte havet og faraos folk lå like bak dem. Moses måtte igjen stole på Gud, og han rakte ut sin stav mot havet og havet delte seg i to, slik at jødefolket kunne gå tørrskodd over havet. Flokken var stor av folk og fe, men alle kom velberget over til den andre siden av havet. Egypterne la seg på hjul med hestene sine etter Moses og hans folk, men da den siste jøden var kommet seg på tørt land, rullet havet seg tilbake og alle egypterne druknet.

Omsider kom isralittene seg videre på sin vandring i ørkenen, Gud hadde tiltenkt dem et land som han hadde lovet Abrahams ætt. Men jødene gikk imot Herrens bud og vilje og da besluttet Gud og sa at de aldri skulle få komme inn i landet. Bare etterslekten av folket skulle få komme, dessuten Josva og Kaleb som trodde Herrens ord. I hele 40 år vandret jødefolket omkring i ørkenen, da var den generasjonen med Moses døde. Så gikk Josva med sitt folk og inntok landet.
Guds veier er uransakelig, vi kan ikke alltid fatte og forstå Guds storhet. Jødenes historie har alltid vært en kamp mellom godt og vondt. Gud straffet dem når de syndet og tilba andre guder, men så i nåde til dem, da folket angret seg og søkte Herren igjen. Det lovet bot og bedring, som en sier. Men snart så var lovnaden til Gud glemt og ut i synden bar det for dem.

Så kom tiden da Guds sønn skulle fødes til jorden av en jødisk kvinne, og hun fødte en sønn og kalte ham Jesus. Evangeliet ble forkynt for hele Israel, men folket fikk Jesus korsfestet for blasfemi. Han spottet Gud, sa "kirkelederne", og fikk folket med seg. Døden på korset ble redningen for menneskeheten, for Jesus tok all vår synd på seg, slik at vi kunne gå fri "døden" som Adam og Eva hadde vært skyld i. Jødene fikk frelsetilbudet først og så fikk vi "grekere" det,dvs hedninger av ikke jødisk ætt. Så derfor har
vi nå kommet i samme "livbåt" alle sammen om vi vil være hans mannskap. For å få "hyre" på denne båten stiller evangeliet følgende
vilkår:

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." Joh 1,12

"Summen av dine ord er sannhet, evig er all din rettferdige dom." Salme 119,160.

Vi lever i en tid hvor ingenting synes å ha hellighet lenger. Bibelen , Guds ord, har normalt vært aktet som hellig, både av kristne og ufrelste mennesker. Hva må til for at menneskene i vårt land atter en gang skal få respekt for Guds ord? Jeg tror at først av alt må "budbærerne" av Guds ord leve et liv som gjenspeiler hva Guds ord sier oss. Å være i en ledene stilling innen, for eksempel Den norske kirke, så viser hele kirkerådet, som skal forvalte og rettlede sin menighet, at de er så uenig om hvordan Guds ord skal tolkes. Den ene fløyen holder på hva Guds ord alltid har sagt om ekteskap,hor,etc, mens den andre ledende fløyen viser til at verden er ikke slik som den var for 100 år tilbake. Guds ord må omtolkes slik at det passer inn i menneskens liv i hverdag og helg. Så da er kunsten å få uenigheten innen DNK til å få til et sluttresultat som begge parter kan leve med i praksis. Prest A vier homofile i kirken, der prest B nekter å vie eller velsigne dem. Dette kan kirken leve med, slik som noen fortsatt ikke vil arbeide i sammen med kvinnelige prester. Enighet innen DNK veier tyngre enn hva Guds ord sier står skrevet.

Er dette noe nytt innen kirkehistorien? Leser vi Judas brev i Bibelen, Guds ord, så begynner han sitt brev slik:

"Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror, hilser de kalte, de som er elsket av Gud Fader og bevart for Jesus Kristus. Måtte dere få miskunn, fred og kjærlighet i rikt mål!" vers 1-2.

Slår en opp på nettet om denne teksten, så skriver Wikipedia : "Ifølge teksten selv er brevet skrevet av «Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror», som tradisjonelt har vært tolket som Jesu bror Judas. Det er i så fall skrevet mellom år 68 og 80. I moderne bibelforskning er det regnet for sannsynlig at brevet er yngre, og at forfatteren ikke kan være noen fra Jesu egen generasjon. Det store flertallet forskere daterer brevet til rundt år 100."

Er Judas brev Guds ord så er alt sannhet, hvorfor skal da den moderne bibelforskning antyde at brevet ikke er skrevet av Jesu bror. Her kommer vranglæren inn i de kristne kretser, og mange stiller seg spørsmålet til Eva fra Satan : «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?" Satan visste hva Gud hadde sagt, men Satan så sitt snitt til å lure Eva og hun fikk Adam med seg. For Eva sa hva Gud hadde sagt: «Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!» Satan tolket Guds ord slik for Eva:

«Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»

Denne tolkningen av Guds ord godtok Eva og fikk Adam med på "slangen"s ord. "Menigheten" stod sammen utad, de ville jo bli Gud lik og kjenne forskjell på godt og ondt. Men Guds ord stod fast og det resulterte i at "menigheten" og dets medlemmer ble kastet ut fra Guds hage.

Dommen er den samme som Jesus sier i Åp.3,14b-16:

"Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn."

Vranglærerne har dommen over seg og når de forvrenger Guds ord så er det ille for dem som blir smittet av "kappen", eller som samme Judas skriver i sitt brev:

"Mine kjære! Jeg har hatt et inderlig ønske om å skrive til dere om den frelse vi har sammen. Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som én gang for alle er overgitt til de hellige. For det har sneket seg inn visse folk blant dere, ugudelige mennesker som etter skriftene for lengst er bestemt til dom. De forvrenger vår Guds nåde så de kan leve et utsvevende liv, og fornekter vår eneste hersker og Herre, Jesus Kristus. Da er det noe jeg vil minne dere om, enda dere allerede vet alt dette: Herren reddet folket ut av Egypt, men senere utryddet han dem som ikke ville tro. Og de engler som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han bundet i mørke med evige lenker til dommen på den store dag. Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, hvor folk levde i hor likesom disse englene, og i unaturlige lyster. Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild. Likevel gjør disse menneskene det samme. Drevet av sine syner tilsøler de sitt legeme, forakter den myndighet som er over dem, og spotter englemakter." vers 3-8. 

"En sabbat holdt han på å lære folket i en av synagogene. Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år; hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra din sykdom.» Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud." Luk 13,10-13.

Jesus er i går,i dag, ja til evig tid den samme, da kan han også helbrede mennesker som plages av sykdomsånder i sitt liv?
- Vi vet jo at Jesus er hjemme hos sin Far i himmelen, men han sendte oss en talsmann, Den Hellige Ånd, for han gir oss makt til å gjøre Jesu gjerninger i dag. Jesus sa før han reiste fra jorden : "De skal legge hendene på syke, så de blir friske." Mark 16,18b.
- Virker dette like godt i dag , som for 2000 år siden? Guds ord sier ja! Hvor står det skrevet? Vi leser fra Hebr 13,8:

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid." 

Ja, men hva med de som ikke blir friske , når vi ber til Jesus om gjøre dem friske?  Svaret mitt er : Jeg ber for mennesker, og stoler på Jesu ord, at han vil gjøre dem friske. Tidspunktet hører Herren til, slik som alt som er skjult for oss hører Herren til, men det som er åpenbart for oss hører oss til.

-Sist lørdag var det møte i et forsamlingslokale i en by på Sørlandet. De fleste møtedeltakerne var flyktninger som var kristne og de var kommet sammen for å prise og tilbe vår Herre og Gud, Jesus Kristus. Denne lørdagen vitnet en flyktning om sitt liv og hvordan han ikke fikk oppleve å bli døpt i sitt land. Han skulle bli døpt første gang på en lørdag, men den dagen kom de og arresterte ham og han ble fengselet. Omsider slapp han fri for fengslet, og da bestemte han seg igjen for å døpe seg, men også denne gangen kom de og fengslet ham. Enda en gang kom han seg fri for fengslet og kom omsider som flyktning til Norge. Å være en bekjennede kristen i hans hjemland var døden. Mannen fortalte at han hadde vært plaget av astma i 15 år, og han måtte spraye seg daglig for å kunne puste normalt. Ved ankomsten til Norge kjente han at nå var han fri astmaen, men det var noe igjen, derfor ville han at en person i flokken skulle be for ham, mens de alle strekte sine hender mot ham i bønn. Da personen bad for ham, begynte han å bøye seg sammen og plutselig "spydde" han opp noe, men da var han helt fri astmaen. Sykdomsånden hadde forlatt ham, han var fri i Jesu navn.

Nå skal han for tredje gang i sitt liv endelig bli døpt. Dagen er fastsatt og forventningen er stor for ham.

"Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.» Så lot han vognen stanse, og begge to steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham." Agj 8,36-38.

"Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning." 2 Tim 3,16-17.

Rundt kirkedebatten om vigsel av homofile sies det ofte av tilhengerne , at Bibelen er blitt forandret ettersom tiden har gått. Hele det gamle testamentet er skrevet på hebraisk av jøder, likeens det nye testamentet er forfattet av jøder, bortsett fra Lukas-evangeliet, som er skrevet av legen Lukas som ikke var jøde.

Hver bok i Skriften, for oss Bibelen, er innblåst av Gud og det som står skrevet er nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,sier dagens drypp.
- De fire evangeliene er skrevet ned etter at Jesus var reist hjem til sin Far i himmelen. Men Jesus visste at evangeliet kom til å bli forkynt over den vide jord, for i Markus evangeliet kap.14, vers 9, sier han til noen som var sammen med Jesus:
-
"Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne." Mark 14,9
- Jesus er Ordet, han er veien, sannheten og livet.
- Etter Jesu død og gravleggelse gikk to av hans disipler til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, på veien samtalte de om alt det som var skjedd. Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. Men de ikke kjente ikke Jesus igjen. Jesus sa da til dem:
«Hva er det dere går og snakker så ivrig om?»

Disiplene bare måpet av denne mannen som ikke visste hva som hadde hendt i Jerusalem med Jesus, Guds sønn! Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» Deretter begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene. Da Jesus ble borte fra dem, sa de til hverandre: «Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»  Jesus kunne skriftene.

Man regner med at mange av Bibelens historier, salmer og dikt har vært overlevert muntlig, ofte over lang tid, før de ble skrevet ned.

Bibelens ord er skrevet etter Guds åpenbaring, slik som Peter sier 2 Pet 1,20: 

"Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud."

Om vi bruker samme malen i dag på all disse villfaringene som fører oss bort fra skriftene i Bibelen, så sier Peter at det nytter ikke å forklare Guds ord på egenhånd, men en må være drevet av Den Hellige Ånd. Jesus sa selv :

"Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre." Joh 15,5.

God helg!

"Kornhøsten er forbi, frukthøsten er til ende, men vi er ikke frelst." Jer 8,20.    

  

Rundt omkring i landet vårt pågår det alltid flere møtekampanjer i kristen regi utover høsten.
Nylig ble det holdt en slik møtekampanje i en bygd på Sørlandet. På den første møtekvelden i denne kampanjen åpnet de med sang og etter noen sanger rekker en mann opp en hånd og spør lederen for møtet om de kan be for ham, fordi han hadde fått uhelbredelig kreft og nå ville han prøve alt.. Jo, han måtte bare komme fram så skulle de be for ham. Etter forbønnen gikk mannen tilbake på sin plass og møtet gikk videre. Etter nye to sanger kommer samme mann fram og sier at de må be en gang til for ham, for han kjente ingen forandring i kroppen. De så gjorde og mannen gikk tilbake og satte seg. Men mannen kom fram og bad om forbønn to ganger til, for han kjente ikke noen forandring. Møtet tok slutt den kvelden og folket gikk hjem.
- Noen dager senere i kampanjen troppet mannen opp igjen, han som hadde bedt om forbønn for kreften. Møtet var kommet så vidt i gang, da mannen med kreften reiser seg opp og spør ledelsen om de kan be han til frelse. For nå hadde han vært til legen sin, som kunne konstatere at kreften var borte. Så da hadde han fått bevis på at dette var noe som var sant og han ville derfor bli frelst.
- Ja, mannen ble bedt til frelse og møtet fortsatte.
- Neste kveld kom samme mannen tilbake med sin kone på møtet, nå ønsket også hans kone å bli frelst! Ja, med glede bad ledelsen henne til frelse.
- Neste kveld kom mann og kone og deres to døtre til møtet og  mannen spurte ledelsen under møtet om de kunne be deres to døtre til frelse også? Ja, det skulle de mer enn gjerne gjøre. Døtrene ble frelst og tok imot Jesus den kvelden.
- Neste kveld kom og da kom den helbredende mannen og hans kone, hans to døtre og nå hadde døtrene med seg sine menn. De ønsket også å bli frelst. Også de ble bedt til frelse den kvelden.
- Neste kveld hadde mannen som var blitt helbredet også med seg nabokona deres, hun ville også så gjerne bli frelst. Ja, hun ble bedt til frelse hun også.

Oppsummeringen av møtekampanjen var at til sammen var 15 mennesker blitt frelst og reddet fra evig fortapelse, borte ifra Gud.
Jeg tror vi kan vente oss, at flere slike "vekkelser" i vårt land vil komme fortløpende. Bare at vi som tror på Jesus, står sammen om å be høstens Herre drive arbeidere ut på våre "høstmarker".

"Da sa han til sine disipler: "Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!" Matt 9,38

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.» Joh 3,3

Et blogginlegg av en svensk 30 åring gir oss en oppmuntring i hverdagen.

"Dere som har fulgt min blogg en stund, minnes kanskje da jeg skrev dette innlegget om min depressjon. Ja, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, men ikke lenge etter at jeg skrev dette innlegget så ble jeg en kristen.
- Jeg kan ikke helt eksakt forklare åssen det hele gikk til. Jeg var trett, sliten og uten håp. jeg kjente meg glemt og utbrent. Jeg var redd for alt og det kjentes som at denne verden holdt på å rasa over meg og sluka meg helt og holden. I hele mitt liv har jeg kjent at jeg hadde en gnist inni meg, som ledet meg framover selv i vanskelige tider, men i denne situasjonen kunne jeg ikke kjenne denne gnisten lengre i meg. Selv om jeg på mange måter klarte noen saker bedre enn jeg hadde gjort tidligere, så kjentes likevel alt så meningsløst.

Og noen ganger ble det så ille, at jeg ba. Jeg hadde lest en plass at "there is power in the name of Jesus",så da tenkte jeg "ja,ja kan jeg prøve sentralin, så kan jeg vel prøve dette her også". Jeg ba jeg høyt for meg sjøl omtrent som dette: "Jesus ta bort det onde og Jesus nå legger jeg meg sjøl i dine hender, jeg greier ikke mer sjøl."
- Jeg syntes for meg selv at det hele kjentes helt uvirkelig, men allikevel så gjorde jeg det.  Den kvelden la jeg meg slik som jeg vanligvis gjorde, men våknet til en helt ny annerledes dag. Det er vanskelig å beskrive, men jeg hadde  blitt forandret i mitt innerste og alt var blitt nytt. I begynnelsen var jeg veldig redd , for jeg er ikke den "kristne typen" ( hva det nå er for type?). Men plutselig ville gå til kirken. Jeg leste i Bibelen. Jeg ville så gjerne snakke med andre som hadde det på samme vis som meg. Jeg ville forstå det som hadde hendt meg og jeg kjente et desperat behov for å dele dette med noen. Derfor gikk jeg til kirken og koset meg og leste i bibelen og da ble helt varm i mitt hjerte. Likevel har jeg vært usikker, ikke  i troen, nei, den er det fineste som har hendt meg og jeg vil aldri være den foruten igjen. Nei, jeg har vært usikker på hvordan jeg skal oppføre meg som troende. Troen kom så brått på meg og jeg hadde ikke tilpasset den. Hvordan ville mine venner reagere? Og skulle jeg for eksempel kunne be bordbønnen uten at min familie skulle sitte der å lide av forvirring og ubehag? Jeg har tenkt en hel del omkring dette . Går det an å være en kristen anonymt uten å si noe om det. For i hele mitt liv hadde jeg sett på de kristne som noen "tullinger", som la altfor stor vekt på en bok. Tidlig forstod jeg at nå kunne også jeg bli tatt for å være en av de "tullingene". Dette har jeg fundert lenge på om det var ok for meg, for jeg bryr meg ganske mye om hva andre synes om meg. Men til slutt kom jeg til at det var best å holde troen for meg selv.  Jeg tuller bare.
- For å oppsummere, så greier jeg mye, mye mer nå, og kanskje det viktigeste av alt, jeg kjenner håp. Men tar jeg ikke for gitt, jeg tar det dag for dag, et øyeblikk med gangen.Det er ikke slik med meg at jeg nå går omkring i kunstig eufori og en lyrisk tilstand, nei, slik er definitivt ikke. Noen ting ble øyeblikkelig forandret i meg, for eksempel : lysten til å leve (nå vil jeg aldri dø hehe), men andre ting vil nok ta lengre tid, ja, ganske lengre tid.
Redselen, uroen og problemene synes fortfarende å være der, men de greier aldri å velte om hele min verden lengre. Mitt hus er ikke lenger bygget på sand." (fritt omsett fra svensk til norsk).

Jeg tror det finnes mange slik tanker og opplevelser av mennesker der "ute", som er i lignende opplevelser.

Jeg sier i Matt 11,28 : "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile."

"På den tid tok Jesus til orde og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett.» Matt 11,25-30

Jesus ga de av sitt eget folk, et tilbud om å komme til han alle dem som strevet og bar tunge byrder, så ville han gi dem hvile. Jesus bad dem om ta hans åk på seg og lære av han. For Jesus sa han var tålsom og ydmyk av hjertet, og de som kom til ham skulle finne hvile for sine sjeler. For hans åk var godt, og hans byrde var lett.
- Dette tilbudet som Jesus ga sitt folk, jødene, tilbyr Jesus oss i dag. Men forutsetningen for å ta imot tilbudet er faktisk at du ikke er klok i egne øyne eller så forstandig at tilbudet fra Jesus ikke tas imot, men avvises som tøv. Ingen kan komme til Gud uten først å ha kommet til Jesus, hans sønn. Dagens drypp sier:

"Ingen kjenner Sønnen uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for."

Nøkkelen som gir deg og meg adgang til Guds evige liv er overgitt til Jesus, Guds sønn. Ingen kjenner Sønnen uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. Tilbudet fra Jesus i dagens drypp er spesielt rettet til de av oss som strever og bærer tunge byrder. Tar vi imot innbydelsen så vil Jesus gi oss hvile. Han oppfordrer oss til hans åk på oss og lære av ham, for han er tålsom og ydmyk av hjertet, noe som vil gi oss anledning til å finne hvile for sjelen vår.

Det ble skutt og drept over 100 mennesker i Paris forleden, og menneskene lever i frykt og blir redde for hva og hvor vil neste skudddrama finne sted.
En kristen broder bad til Herren om dette, for det var lett å bli redd i slike situasjoner. Svaret Herren ga ham var dette: "Bytt den ut den ene d-en i redd med e, så blir det rede!"

Dette stemmer med Jesus ord i Luk 12,40 :

"Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker."

"I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til et land som han skulle få til odel og eie. Han drog av sted uten å vite hvor han kom hen.  I tro levde han som innflytter i det landet Gud hadde lovt ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.  For han ventet på byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper." Hebr 11,8-10.

Tre generasjoner er samlet med sine familiemedlemmer, de bor i telt.
* Bestefar Abraham ble 175 år gammel, han var 100 år da han og kona Sara fikk sønnen Isak.
* Isak var 40 år da han og Rebekka giftet seg . Da de fikk Jakob og Esau , var da blitt Isak 60 år gammel.
* Da Esau var førti år, giftet han seg med Judit, datter til hetitten Be’eri, og Basmat, datter til hetitten Elon. De ble til hjertesorg for Isak og Rebekka.

Rebekka fikk Isak med på å sende Jakob bort sin brors Labans familie og finne seg en kone av hennes ætt, slik at det ikke ble som Esau, som tok en hetitt til kone. Jakob gjorde som foreldrene sa og dro til Laban. Laban lovet Jakob datteren Rakel til kone, hvis han jobbet hos ham i 7 år. Ok, sa Jakob, og disse 7 årene ble nesten som bare som noen dager for ham. Jakob skulle da være nærmere 50 år.

- Dagen kom for bryllup og om kvelden førte Laban inn til Jakob sin annen datter, som het Lea, men da morgenen kom, se, da var det Lea! Jakob sa da til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Det var jo for Rakel jeg tjente hos deg. Hvorfor har du sveket meg?» Laban svarte: «Det er ikke skikk hos oss å gifte bort den yngste før den eldste. La hennes bryllupsuke gå til ende, så skal jeg gi deg den andre også, hvis du vil tjene hos meg i sju år til!»

- Jakob gjorde så. Han holdt bryllup med henne uken ut. Så gav Laban ham sin datter Rakel til kone. Så gikk Jakob inn til Rakel også, og han holdt mer av Rakel enn av Lea. Siden tjente han hos Laban i sju år til. Etter 20 års tjeneste hos Laban brøt Jakob opp for å dra hjem til sin far Isak som bodde i Mamre ved Kirjat-Arba – som nå heter Hebron – der Abraham og Isak hadde holdt til. Isaks levetid ble 180 år, da var Jakob blitt 120 år gammel.
- Uår i landet gjorde at Jakob og hele hans ætt dro til Egypt til sin sønn Josef, som hans brødre hadde solgt flere år før som slave til Egypt. Jakob levde 17 år i Egypt. Hans levetid ble hele 147 år.

Det er fascinerende å lese om disse tre generasjonene som bodde på samme sted i telt og lese hvordan det hele utartet seg i hver generasjon. Abraham og Sara fikk oppleve sønnen sin som en god og omsorgsfull person, mens Isaks avkom ble mer og mer til hodebry for foreldrene. Esau var først ute til å gifte seg, han giftet seg med en hetittkvinne, noe som ble til hjertesorg for Isak og Rebekka. Hans bror Jakob var mer lydhør til sine foreldre og gjorde som de sa. Han dro til mors-slekta for å finne seg kone. Han ble borte en lang tid og om Jakob fikk oppleve å se sin mor, Rebekka, i live ved sin hjemkomst vet jeg ikke, men Isak fikk oppleve å se sønnen som hadde lurt til seg velsignelsen av ham.
Jakob og hans koner hadde til sammen 12 sønner. Jakob fikk navnebytte av Gud til å hete Israel, og hver sønn av Jakob ble tildelt hvert sitt område av landet.
Dette landet er det vi opplever og ser at Guds løfte til Abraham står ved lag idag , i hans ætt skulle hele jorden bli velsignet. Jesus ble vår velsignelse.

Selv er vi nå besteforeldre til 14 barnebarn. Vi må prise Herren for de 5 barna vi fikk, de har alle tatt imot Abrahams velsignelse, Jesus, som sin herre og frelser.
Barnebarna har hittil valgt samme vei, måtte de bare holde ut på livsveien med Jesus. Det er i alle fall en berikelse å høre Jesu-familien til, og oppleve å se at Jesus lever i dag og hjelper oss igjennom motgang og medgang. Snart vil alle generasjonene som valgte Abrahams velsignelse, Jesus, å samles i himmelen hos Ham.

"Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." Joh 1,12

"Han sa til disiplene:
Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for maten som dere må ha for å leve, eller for klærne som kroppen trenger. Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene! Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Når dere ikke engang makter så lite, hvorfor da bekymre seg for alt det andre? Se på liljene! De verken spinner eller vever, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står der i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere! Så lite tro dere har! Vær ikke engstelige, og tenk ikke bare på hva dere skal spise og hva dere skal drikke. For det er dette alle folk i verden er opptatt av; men dere har en Far som vet at dere trenger dette. Søk i stedet hans rike, så skal dere få dette i tillegg. Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket." Luk 12,22-32

Jesus sa til sine disipler for ca 2000 år siden, disse ord i dagens drypp, men for oss som lever og er hans disipler i dag lyder de samme ord til oss som de gjorde for dem.

Kommer jeg under Jesus formanende ord, nemlig er jeg bekymret :

*  for maten som vi i familien må ha for å leve
*  for klærne som kroppene våre trenger
*  bekymring for å legge en alen til min livslengde?
*  bekymre seg for alt det andre i tillegg.

"Å tenk ikke bare på hva dere skal spise og hva dere skal drikke. For det er dette alle folk i verden er opptatt av; men dere har en Far som vet at dere trenger dette," sa Jesus da til disiplene og det samme sier han til oss i dag. "Søk i stedet hans rike, så skal dere få dette i tillegg. Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket," avslutter Jesus med i sin formaning til disiplene sine.

En uke er snart ute og vi ser fram til å hvile ut i helgen, men kan vi det? Jesus sa en gang til sine disipler: 
- «Kom med til et ensomt sted, hvor vi kan være alene, og hvil litt!» Mark 6,31 .

For det var så mange som kom og gikk at de fikk ikke engang tid til å spise. Derfor drog de ut med båten til et ensomt sted, hvor de kunne være for seg selv og hvile seg ut. Men mange av folket så at de drog bort og de kjente dem igjen, og da kom de løpende fra alle byene og nådde sannelig fram før dem.

Jesus gikk nå i land fra båten de brukte, og da fikk han se en mengde mennesker. Han ble ikke vred på folket, men han syntes inderlig synd på dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han gav seg til å lære dem lenge og grundig. Så vær obs på overraskelser selv om det er helg, men la oss bestemme oss for :

- å ta et skritt fra det som binder til det som frigjør !

God helg!

"Men ved midnatt lød et rop: «Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Matt 25,6.
 

"Bare i håp til Gud er min sjel stille, min frelse kommer fra ham." Sal 62,2

Tiden går veldig hurtig! Du er ikke før begynt på dagen,før den er over. Dette gjelder oss som er oppegående og har våre daglige gjøremål. Om vi spør en som sitter bak låste dører i et fengsel, så ville vel svaret blitt et annet. Likeledes om du kommer inn på et sykehjem, hvor menneskene er kommet dit fordi kroppens helse tilsa en hjelpende hånd døgnet rundt. Men uansett så går tidshjulet framover og stopper ikke før Herren selv sier stopp. Han er universets herre og grunnlegger.

- Derfor sier salmisten til sin sjel : "Vær stille for Gud, min sjel! Fra ham kommer mitt håp. Bare han er mitt fjell og min frelse,han er min borg, jeg skal ikke rokkes. Min frelse og min ære har sin grunn i Gud. Han er mitt faste fjell,jeg søker tilflukt hos ham. Folk, stol alltid på Gud, øs ut for ham det som fyller hjertet! Gud er vår tilflukt.Sela. Menneskene er som et pust,menneskebarna svikter; på vektskålen vipper de opp, de er alle lettere enn luft. Sett ikke lit til vold
eller fåfengt håp til rov! Om rikdommen vokser,så la det ikke fange ditt sinn! Én ting har Gud talt til meg, to ting har jeg hørt: at det er Gud som har makten,og at du er trofast, Herre. For du lønner enhver etter det han har gjort." vers 6-13.

- Hvilken mottaker har du i ditt liv? Hva opplever du når du ser på tv-skjermens forskjellige kanaler? Du kan skifte mellom krig og fred, flyktninger og hjelpesløshet. Sport og fritidssysler. Noen prøver seg på "forbuden frukt", kanaler som tjener penger på andres svakheter. Så hender det at en forvirret sjel i sin åndenød etter å finne roen i sjelslivet sitt, at de søker opp en kristen Tv-stasjon. Da skjer det noe som personen ikke før har opplevet før, nemlig den roen og stillheten som kom inn i hans liv. Navnet Jesus ble hørt flere ganger, som ble plantet inn i personens hjerte. Men vedkommende var ikke kommet så langt som salmisten i dagens drypp, som konkluderer : "Vær stille for Gud, min sjel! Fra ham kommer mitt håp" vers 6.

- I stedet begynner en prosess inni personens hjerte. Tv-predikanten sier at mannen Jesus, Guds sønn, står ved døren din å banker på. Vil du slippe ham inn og jage din nåværende leieboer ut, djevelen, som har lurt deg i alle år hittil? Jesus bryter seg ikke inn, han går bare inn om du åpner for ham og sier velkommen!
Da siteres Åpenbaringsbokens kap 3,versene 20-21:

- "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone."

- Du verden, nå ble det liv i personens hus, her hadde han hørt noe som vedkommende aldri hadde hørt før. Var dette sant, at Jesus var Guds sønn og ville ha han med på sitt lag for evigheten? Da måtte han tenke seg godt om før han tok et standpunkt om å slippe Jesus inn i sitt liv. Det gikk dager, månedere og nesten et år, før han ble rammet av et nytt møte med denne mannen Jesus. Nå banket han på igjen, skulle han slippe Jesus inn på "prøve". Det kunne jo ikke skade ham, men hva med den andre "leieboeren" han hadde boende på samme rom? Men han hadde hørt at der lyset kommer til, der må mørket vike. Jesus hadde sagt, sa tv-predikanten: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Joh 8,12

- Da var jo valget lett for tv-titteren. Åpnet han hjertedøren sin for Jesus, så kom Lyset inn og mørket ville forsvinne ut. Så tenkt så gjort, han åpnet døren for Jesus og bød han velkommen inn! Da holdt Jesus måltid med ham, "jeg med ham og han med meg."

- Frelsen kom Jesus med til denne tv-titteren og livet var verd å leve for han med nytt mot og en glede var kommet i hans hjerte .

"Vi har sluppet fri som fuglen fra fuglefangerens snare. Snaren er revet i stykker, og vi har sluppet fri." Sal 124,7
 

"For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet ." Tit 2,11 (2011)

Vi som tror på Guds ord vet at vi mennesker ble skapt av vår treenige Gud, dvs Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Hvordan vet du det? Guds ord sier det i 1 Mos 1,26-27:

"Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem." (78/85)

Hebr 1,8 bekrefter Sønnen deltakelse i skaperverket, idet forfatteren skriver om Sønnen følgende:

"Din trone, Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongsstav. Du har elsket rettferd og hatet urett; derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje framfor dine frender. Og videre: Du, Herre, i begynnelsen grunnla du jorden, og himmelen er et verk av dine hender."

Helt fra starten er Den Hellige Ånd  med i skaperverket, vi leser fra 1 Mos 1,1-2:

"I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet."

Denne treenige Gud satte de to menneskene som han hadde skapt inn i en hage som ble kalt Edens hage, dvs Paradis. Her var alt perfekt i denne hagen med frukttrær av ulike slag, men Bibelen beskriver nærmere om to trær i denne hagen,jf 1 Mos 2,8-9 :

"Herren Gud plantet en hage i Eden, et sted i øst. Der satte han mannen han hadde formet. Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt."

Adam og Eva fikk Guds forbud til å ete av "Kunnskapens tre". Gjorde de det, så ville de død. Men så kom Satan "forkledd" i en slange og lokket Eva til å spise av Kunnskapens tre og hun tok av frukten og åt og delte med sin mann, som også åt. Men med det samme han tok en bit av kunnskapsfrukten, ble de begge obs! på at de var nakne. Guds nåde som hadde gitt dem evig liv i et syndefritt Paradis, ble nå erstattet av frukten fra "Kunnskapstreet" som åpnet deres "åndelige" øyne, som viste dem sin nakenhet. Satan hadde nå fått dem til å gjøre opprør imot Gud, nett slik han selv hadde gjort tidligere. Resultatet ble utvisning fra Edens hage for Adam og Eva.

Dagens drypp sier at Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Hvem skaffet tilveie Guds nåde til menneskene igjen? Jo, det gjorde Jesus, Guds sønn.
Han døde på Golgata kors for alle syndene som menneskeheten hadde gjort siden Adam og Eva åt av Kunnskapens tre i Edens hage. Satan trodde at han skulle lure Jesus også, slik han lurte Eva, da han han kom i en ny forkledning i Judas Iskariot. Men der bommet Satan på målet, for idet Jesus døde på korset, tok han tilbake seieren
som Satan vant i Edens hage. Jesus var og er syndfri, derfor kunne han ta våre synder opp på korset, idet han ropte ut : "Det er fullbrakt!"

Fra den dagen var Guds nådebro til det nye Paradis i himmelen åpnet. Nåden til å komme til Paradis i Guds himmel gis av Jesus Kristus og bare ham! 

Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." Joh 1,12

Velkommen!

"Dette er de budene som dere skal holde: Tal sannhet, enhver med sin neste!  På tinget skal dere felle dommer som hviler på sannhet og skaper fred.
Tenk ikke ut ondt mot hverandre, og elsk ikke falsk ed! For alt slikt hater jeg,  lyder ordet fra Herren." Sak 8,16-17.

Vi er inne i en turbulent tid, alt går snart, avgjørelser som tas i dag, kanselleres gjerne i morgen. Du lovet en ting i går, men i dag var lovnaden opphevet.
Dagens drypp tar for seg bud som Herren vil vi skal holde, nemlig å tale sannhet med sin neste. På tinget skal vi felle dommer, som hviler på sannhet og skaper fred.
Onde tanker imot hverandre skal ikke forekomme og likeledes ikke falsk ed.

Taler vi sannhet alltid til våre venner,kolleger etc? Hva med en hvit løgn i blant? Hvit løgn, hva er det? Hvit løgn betegner en løgn eller bevisst usann ytring som ikke har til hensikt å gjøre noen skade, men som eksempelvis nyttes for å unngå en ubehagelig situasjon. En hvit løgn kan også være et tvetydig utsagn som legger opp til feil tolkning av mottaker. Det motsatte av hvit løgn kan være sort løgn. En sort løgn vil da vært en alvorlig løgn som kan ha, eller bevisst har til hensikt å skade andre. Uansett så taler en ikke sannhet etter Guds målestokk.

Hva skjer med meg som en troende om jeg bevisst eller ubevisst taler løgn til min neste? Jo, min samvittighet vil innhente meg ganske snart, med spørsmålet : Du talte ikke sant til nesten din nå! Da har du to utveier å gå : Du bekjenner løgnen for din neste og ber om tilgivelse eller du ignorerer samvittigheten din og later som alt var ok. Har du hørt noen som sier om en annen person : Den personen kan du aldri stole på, han lyver mer enn enn han snakker sant, og det verste er at han tror selv han snakker sant. Han vet ikke lenger hva sannhet og løgn er.

Husker en sammenligning om hva sammvittigheten er! Kan sammenlignes med et tannhjul som går rundt og rundt i din sammvittighet. Hver gang jeg gjør noe mot Herrens vilje, så kjenner jeg taggen i tannhjulet treffer samvittigheten min, og den stiller meg et spørsmål om løgnen min. Ber jeg da Jesus om tilgivelse og siden min neste, da kommer tannhjulet til å gå som før og den vekker min samvittighet når synd gjøres. Skulle jeg være slik at jeg alltid overser dette "tannhjulet" i min samvittighet, så vil taggene i hjulet gradvis slipes ned og tilslutt er der ingen motstand. Samvittigheten min er borte, den sier ikke ifra lenger. Da har det hendt som en hører om noen mennesker : Han lyver, så han vet det ikke lenger selv. Da lyser en mektig rød lampe foran den, som ikke lenger kan skille sannhet fra løgn.

Da lyder Herrens ord :

"Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren at han må tilgi deg at du kunne tenke på noe slikt." Apg 8,22.

"Jabes påkalte Israels Gud og sa: «Å, om du ville velsigne meg, utvide mitt landområde og støtte meg med din hånd! Om du ville lage det så at jeg slipper ulykke og smerte!» Og Gud lot ham få det han hadde bedt om." 1 Krøn 4,10.

Jabes' bønn om suksess ble til en bok, som Bruce H. Wilkinson har skrevet. Bøker, ja ganske mange kristne bøker har gode budskap, men de holder ikke alltid mål. Men Jabes' bønn i bokform skrevet av Bruce H. Wilkinson , er en oppfordring av forfatteren til å be Jabes'bønn hver dag. Forfatteren selv har bedt denne bønnen hver dag i over tretti år og går god for at denne bønnen vil forandre ditt liv. Dagens drypp sier at Jabes ble bønnhørt i sine ønsker om at Gud måtte velsigne ham. Om vi vil følge Jabes' bønn så må du be om å bli velsignet, regelmessig, og da vil vi oppleve mirakler og Guds velsignelse også. Du er bare en kristen, sier du og  ber ikke om velsignelse for deg selv, bare for andre, da kan ikke Gud velsigne deg, går det fra av boken.

"Guds overflod begrenses bare av oss selv, ikke av hans ressurser, hans kraft eller vilje til å gi. Jabes ble velsignet ganske enkelt fordi han ikke tillot noen hindring, person, eller mening å reise seg over Guds natur. Gjennom en enkel bønn i tro kan du forandre din fremtid. Du kan forandre det som skjer ett minutt fra nå.
Når du tar små skritt, trenger du ikke Guds hjelp. Det er når du kaster deg ut i hovedstrømmen av Guds plan for denne verden - som er større enn dine evner kan makte alene - og bønnfaller Ham: Herre, bruk meg, gi meg en større tjeneste i ditt rike! - at du utløser mirakler. I det øyeblikket sender Himmelens engler ressurser, styrke og de medarbeidere du trenger. Jeg har sett det skje hundrevis av ganger. Du og jeg er alltid bare én bønn unna uforklarlige, åndsfylte handlinger. Når han rører ved deg, kan du oppleve overnaturlig entusiasme, mot og kraft. Det er opp til deg," så jeg en bemerket til boken for flere år siden.

Vi vet at foruten Jesus kan vi intet gjøre av oss selv, vi må alltid ha Jesus med på laget, skal vi lykkes i våre liv. Men vi må jo tro Guds ord som sier :

"Herren sa til Moses: Tal til Aron og sønnene hans og si: Slik skal dere velsigne israelittene. Dere skal si til dem: Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!
De skal sette mitt navn på israelittene, og jeg vil velsigne dem." 4 Mos 6,22-27.

Er vi isralitter da ? Hva sier skriften om det? I 1 Mos 22,18 sier Gud til Abraham: "og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord."

I Abrahams ætt skal alle folk på jorden bli velsignet, kun fordi han lød Herrens ord! Oppfyllelsen av velsignelsen til oss hedninger sørget Jesus Kristus for da han ga sitt liv på Golgata kors for oss. Utfra Jesu ord på korset: "Det er fullbrakt!" kan vi med frimodighet be ut Jabes bønn i dag også :

«Å, om du ville velsigne meg, utvide mitt landområde og støtte meg med din hånd! Om du ville lage det så at jeg slipper ulykke og smerte!»

"Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme." Matt 24,14

En gang satt Jesus alene med sine disipler på Oljeberget, spurte de ham : «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»
Bakgrunnen for disiplenes spørsmål var at Jesus hadde sagt dem at templets bygninger ville bli ødelagt og da kom overfor nevnte spørsmål til Jesus.

Jesus tok til orde og sa til dem at de måtte passe på at ikke noen førte dem vill! For mange ville komme i Jesu navn og si: «Jeg er Messias.»
Og mange skulle bli villedet. Men Jesus ga dem noen kjennetegn på tidsalderens slutt og det var at de skulle høre om kriger, og det skulle gå rykter om krig, folk skulle reise seg mot folk og rike mot rike, og det skulle være hungersnød og jordskjelv mange steder. Men alt dette var bare begynnelsen på fødselsveene.
Jesu disipler vil bli utlevert, lide trengsel og bli drept; ja, de ville hates av alle folkeslag for Jesu navns skyld. I den tiden ville mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Dessuten vil mange falske profeter stå fram og føre mange vill og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holdt ut helt til slutt, han skulle bli frelst, sa Jesus til dem. Videre sa Jesus at evangeliet om riket skulle forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslaga, og først da så skulle enden komme.

Jesus vitnet for sine disipler om en stor trengsel som ville komme da den «Den ødeleggende styggedom» som profeten Daniel hadde talt om, stod på det hellige sted.
Om den tiden ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst, sa Jesus, men for de utvalgtes skyld skulle den tiden forkortes.
Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet, men når basunen lyder, så skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre.
   
Lær en lignelse av fikentreet, sa Jesus til disiplene. Når fikentreet får sevje i grenene og skyter blad, da vet en at sommeren er nær. Slik skulle vi også vite, at når vi ser at alt dette skjer, da er Jesus nær og står for døren.
"Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå. Men den dag og time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen."

Jesus vil at de som tilhører ham skal være beredt når han kommer! Tiden før hans komme vil være som det var i Noahs dager eller som det var i Lots dager. Derfor sa Jesus:  "Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer." vers 42.

Jesus kommer ikke før alle folkeslag har hørt evangeliet, sier mange og henviser til dagens drypp. Om så er tilfelle så vil vi vite dagen og timen når alle folkeslag har fått hørt evangeliet i vår elektroniske verden. Allerede i Åpenbaringen 22,20 sier Jesus til menighetene: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Han sa ikke at jeg kommer så snart alle folkeslag har hørt evangeliet, nei, han sa : «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Og da sier bruden : "Kom, Herre Jesus!".
    
"Likeså visst som det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen, slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham." Hebr 9,27-28

"Men vil du lage et steinalter for meg, skal du ikke bygge det av hoggen stein. For bruker du meisel på steinene, vanhelliger du dem." 2 Mos 20,25.

En forbeder for landet vårt fikk dette syn :

"Jeg sÅ NORGE LIGGE FLATT oppå «Noe». Jeg ble stående å se på dette, for jeg skjønte ikke hva det var. Så forsto jeg at det var en vekt. Den var av metall som lignet ståI, og jeg sto å så på dette, og det skjedde noe mens jeg så på. Så ble grunnen under vekten avdekket,og der kom det frem en varde som jeg forsto var et steinalter.
Steinene er naturlige og jeg ser at det er det evige Guds ord og 1øfter som er byggestenene i alteret. Guds verdier ligger gjemt under vekten. De er forsøkt skjult under metallet, som er bearbeidet, kunstig materiale. Og som forsøker å erstatte ekte grunnlag for mål og vekt som landet skal hvile på. Den dekker over de ekte og sanne verdiene i vekten. Ingen menneskelig ide eller kraft kan fjerne dette lokket av metall, og jeg kjenner mismot. Da får jeg øye på et gammelt menneske som ligger på kne ved alteret og blåser og ber inn i stenene. Da tennes flammen som gløder, og trykket fra pusten til mennesket får metalllokket til å flytte seg bort fra alteret. Og nå flammer det fritt. Men hvorfor er dette mennesket gammelt? Jo, det symboliserer de gamle verdier som er fulle av visdom og forstand, men som i dag blir skjøvet bort og forkastet.

Mens jeg betrakter dette, så blir jeg minnet om at Guds Ord ikke skal tilhugges for å tilpasses tidene og strømninger i den, for å gjøre mennesker til 1ags, eller erstattet av fremmed tankegods. Håpet ligger i at Guds folk bøyer kne for den levende Gud, erkjenner synd og ber Gud lege landet. 2 Mos 2o,25 står det om alteret. Og 2 Krøn 7,14 om bønn for landet.

"Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg befaler gresshoppene å fortære landet, og når jeg sender pest iblant mitt folk, og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land." 2 Krøn 7:13-14

"Det er mange som har forsøkt å gi en fremstilling av det som har skjedd blant oss,  slik vi har fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og Ordets tjenere.  Nå har jeg gått nøye gjennom alt fra begynnelsen av og har besluttet at jeg vil skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilus,   for at du skal forstå hvor pålitelig det er, det du er blitt undervist i." Luk 1,1-4.

Lukas evangeliet er skrevet av en "hedning", faktisk den eneste skribenten i Bibelen som ikke er jøde. Han hadde et yrke som lege. Lukas visste at mange  hadde forsøkt å gi en fremstilling av det som hadde skjedd blant de som trodde på Jesus ,  slik de hadde fått det overlevert av dem som helt fra først av var øyenvitner og Ordets tjenere. Lukas gjorde seg nøye med å gå igjennom alt som var skrevet og hørt fra folk som hadde sett og hørt på Jesus hva han gjorde i sitt liv og virke på jorden.

Lukas har fått med mye av det som Jesus gjorde i Israel, han beskriver det hele nøyaktig og levende. Når vi så vet at hele skriften er innblest av Gud, da forstår vi at evangeliene er det glade budskap.

Jesus sa ved sin avskjedshilsen til sine disipler: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» Men det som er det unike med Jesus er at når han åpner skriftene for oss, så forstår vi alt. Jesus sendte over disiplene det som Gud hadde lovt, nemlig at disiplene skulle bli i Jerusalem til de ble utrustet med kraft fra det høye. I slutten av evangeliet til Lukas står det følgende:

"Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilbad ham og vendte så tilbake til Jerusalem i stor glede. Siden var de stadig i templet og lovpriste Gud." Vers 50-53.

Jesus sa før han dro fra disiplene at han ville komme tilbake til dem og ta de med seg til sitt Fars hjem - himmelen. Vi leser om dette i Johannes evangeliet:

"I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er." Joh 14,2-3.

Vi som tror på Jesus sine ord, vi venter på at han snart vil komme for å hente oss troende hjem til seg. Vi er bruden, han er brudgommen. Vi er frelste hedninger, Jesus er jøde. Likesom Josef tok seg en hedningkvinne til sin brud, likedan har Jesus tatt ut sin brud fra "hedninger". Josef viste seg to ganger for sine brødre, den første gangen åpenbarte han ikke for dem hvem han var, det skjedde først den andre gangen. Da så de han som deres bror. Slik vil også Jesus komme å vise seg i skyen for sin brud, så for andre gang vil han vise seg for sine brødre, jødene.

"Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham. Ja, sannelig, amen!"
Åp 1,7.

"De holdt ham da under oppsikt og sendte noen ut for å spionere. De skulle gi seg ut for å være fromme menn og prøve å gripe ham i å si noe galt, så de kunne få overgitt ham til myndighetene og landshøvdingen "Luk 20,20

Liker du å vite at du er under oppsikt av mennesker rundt deg? Neppe! Men hva er det som gjør at en person kommer i søkelyset blant sine egne? Jesus var en rabbiner, en som kjente skriftene som jødene hadde om Gud den allmektige. Han var ca 30 år da han begynte sin gjerning som "predikant", han var ikke opplært av noen i skriftene til sitt folk, jødene, men allikevel satte han prester,lærere og yppersteprestene fast i skriftene, inkl Moseloven.

Denne mannen var en plage for det høye råd, for Jesus gjorde ting motsatt av hva de lærte folket. De sa for eksempel : Det er ikke tillatt å helbrede på en sabbat, du skal vaske hendene dine før du spiser mat, du må holde deg borte fra tollere og syndere osv.
Jesus hørte ikke på "sine overmenn" , men han helbredet de syke som kom til ham, selv om det var på sabbaten. Ble han bedt inn til en sammenkomst hos en toller, ja, så kom han med sine disipler til måltidet. Det gjorde de skriftlærde også, selv om de kanskje ikke var innbudt av tolleren, så tok de nok i bruk sin autoritet som de skriftlærde hadde .

I dagens drypp er Jesus utsatt for overvåking av sine egne, de må nå finne noe å ta ham på, slik at de kan få ham fengslet og dømt for sin virksomhet.
Alle gangene de la planer om å felle ham i ord eller gjerning, så tapte de. Svarene han ga de utsendte "spionene" var ikke til å rikke, intet menneske kunne gi sånne svar som Jesus. Han var suveren , en ener i tale og gjerninger. Blinde fikk synet, døve ble hørende,halte ble helbredet, ja, til og med døde personer fikk han liv i igjen. Var det rart at menneskene flokket seg rundt ham og hyllet ham som en helt, en som de til slutt ville gjøre til konge. For han ga dem mat rett ut av intet ute i ørkenen, visstnok hadde han en gang 5 brød og 2 fisker som "grunnsats" i sin videre formidling av maten til om lag 5000 mennesker, da kom kvinner og barn i tillegg. Kan du klare og velsigne 5 brød og 2 fisker , slik at det gir mat nok til tusenvis av mennesker?

Hvorfor ville " kirkens menn" på Jesu tid få bort Jesus fra sin arena? Jo, ganske enkelt fordi de var sjalu på ham, de kom til kort selv. De bare brukte pekefinger mot folket, men mot seg selv løftet de den ikke . De så seg selv som rettferdige innfor Gud og kunne derfor bruke sin autoritet over sine "offer".
Er du blant dem i dag som stadig bruker pekefinger mot din neste? Du er sjalu på personen du bruker pekefinger imot. Hvorfor? Jo, du kjenner deg underlegen, når du møter personens vennlighet. Du synes at ditt liv ikke lykkes slik som person x lykkes. Derfor vokter du vedkommendes skritt og kan du greie og ødelegge noe for personen , så gjør du det også. I skolen kalles dette for mobbing av kameraten din, men de voksne er ikke det slag bedre i sin oppførsel. Finner de et "offer" så slår de til med sin autoritet, de er som dagens drypp omtaler: "..De skulle gi seg ut for å være fromme menn og prøve å gripe ham i å si noe galt,".
De lykkes aldri. Er du en "pekefingerperson", så husk da alltid, at tre fingrer peker imot dreg selv!

"For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt.  Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsæl, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri. Og rettferds frukt blir sådd i fred og vokser fram for dem som stifter fred." Jakob 3,16-18.

"Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. "   Matt 5,13

Salt er en god ting, når det brukes der det skal. Saltet har en evne til å bevare kjøtt,fisk etc , når kjøttet  etc legges i saltlake over en viss tid. Idag bruker vi fryseboks til å holde kjøtt og andre matvarer i holdbar stand.
Jesus sier til sine disipler:
"Dere er jordens salt!" Tenker vi tilbake i utviklingen om "saltet vårt" i det hundreåret som gikk inn , da år 2000 startet, så må en erkjenne at vårt land er blitt så avkristnet, at ungdom og barn er opplært at "roten til alt ondt" i verden er kristendommen. Kristendommen stemples av mange politiske partier som skadelig for samfunnet.  Er du virkelig en kristen , som vil være jordens salt i dag , så blir du  samfunnets og kulturens fiender. Ja, det blir spesielt ungdom innbilt i våre skoler . Hvor mange kristne finnes der igjen på skansene? Ungdommene er glødende vitner for Jesus en kort periode, men de møter motstand på veien fra den eldre garde og verden rundt dem.  Den bjørnsonske påstand sier: "Hvor godtfolk går, der er Guds veie," og den påstanden er blitt trodd av mange også i dag.  Når menneskene med kristen bekjennelse tenker ,taler og handler mest mulig likt verden , da hjelper det lite at vi tallmessig er overlegne.

- Vi har nett vært igjennom en helg hvor vi har feiret "Halloween" i år. Halloween faller alltid på 31 oktober hvert år. Men hva har dette med oss kristne å gjøre?

"Halloweenfeiringen har røtter i den katolske allehelgensdagen. Den har tatt opp i seg trekk fra flere hedenske høstfester, blant annet den romerske festivalen for Pomona og kelternes fest for dødsguden Samhain. Den sterke dødssymbolikken i amerikansk halloweenfeiring med skjeletter, hodeskaller, flaggermus og teaterblod er inspirert av den meksikanske allehelgensfeiringen, De dødes dag. Tradisjonen med å gå fra dør til dør har sin opprinnelse i 1800-tallets allehelgensfeiring. Ifølge folketroen kunne de døde ferdes fritt allehelgensaften. De reiste rundt i store følger, som ble kalt oskorei eller åsgårdsrei, sammen med nisser , alver og annet skrømt . I både Irland og England var det vanlig at ungdom gikk i maskerte åsgårdsreier mellom gårdene. I Irland gjorde de pek og spiste matofferet som var satt frem til de døde. I England banket de på og ba om sjelekaker. I Irland skar de også ut lykter av grønnsaker, men de brukte turnips , ikke gresskar.Irske og britiske emigranter tok med seg tradisjonene til USA, der feiringen fant sin nåværende form. På 1930-tallet var det politiske kampanjer mot halloweenfeiringen i USA, men skikken ble ufarliggjort av at de yngste barna ble hovedpersonene." - (Store norske leksikon )

Legg merke til utviklingen også i vårt land, at "skikken" ble ufarliggjort av at de yngste barna ble hovedpersonene i feiringen. Vi ligger dårlig an som kristne om vi ikke tar korset opp og følger Jesus i stort og i smått i våre liv. Vi er jordens salt, det er vi som skal holde "maten" spiselig, slik at verden kan bli frelst.
"Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene." sa Jesus.

Kan disse ord sies om vår kristen-generasjon?

"og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!" Rom 12,2 

 "Da kom det fram fra filisterfylkingen en mann som utfordret til tvekamp. Han het Goliat og var fra Gat. Han var over ni fot høy.På hodet hadde han en bronsehjelm, og han var kledd i en skjellbrynje av bronse, som veide fem tusen sekel. På leggene hadde han bronseskinner, og på ryggen bar han et kastespyd av bronse.  Spydskaftet var tykt som en vevbom, og spydodden var av jern og veide seks hundre sekel. Skjoldbæreren gikk foran ham. Goliat stilte seg opp og ropte til Israels hær: «Hvorfor drar dere ut og fylker dere til strid? Er ikke jeg en filister og dere Sauls treller? Velg ut en mann, og la ham komme ned til meg! Hvis han kan kjempe med meg og felle meg, skal vi være treller for dere. Men hvis jeg vinner over ham og feller ham, skal dere være våre treller og tjene oss.» Og filisteren fortsatte: «I dag har jeg hånet Israels fylking. Send hit en mann, så skal vi kjempe med hverandre.» Da Saul og alle israelittene hørte hva filisteren sa, mistet de motet og ble veldig redde. "1 Sam 17, 4-11.
 
Hva kan den historien lære oss i dag? Skriver en av leserne av "bare et drypp" og videre skriver han:

"Hvem var Goliat og hvem er han bilde på i dag? Hvem var Filistrene og hvem er de bilde på i dag? Kongen Saul, kan vi lære noe av det han stod for?
Israels hær og dens oppførsel, kan vi lære noe av den? David hvem var han og hva gjorde han ingen andre tørre gjøre.? De fem steiner han fant i bekken, sier de noe til oss i dag? Slaget endte med seier over Goliat, hva sier det oss? Goliat representerer vår fiende satan.Han prøver å skape frykt og lamme oss så vi trekker oss tilbake. Vi slutter å erobre vårt løftesland og sette fienden ut av spill. Vårt kall til å være hode, blir utvisket når vi hører for lenge på Goliat. Han vil få oss til å bli små i egne øyne, så vi ikke ser hvem vi er i Kristus. Får Goliat for mye oppmerksomhet vil vårt kall bli hindret og amputert. Vi blir menigheter uten kraft og innflytelse i samfunnet. Hvem er denne Goliat i dag?

Goliat er redselen for fremtiden, tvilen, angsten for å mislykkes. Frykten for det nye som Gud leder oss inn i. Redsel for forandring, slik har vi aldri gjort det. Tvilen på Guds ord og alle de enorme løfter som vi har i Kristus. Tvilen på at jeg kan gjøre det. Han sier jeg kan gjøre . Tvilen på Guds omsorg.
Goliat sier : Har Gud virkelig sagt ja og amen til alle Guds løfter?"

"Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham. Vær rotfestet i ham og bygd på ham! Stå faste i troen etter det dere har lært, rike på takk til Gud! Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus." Kol 2,6-8

God helg!

" Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det." Luk 12,40.

Jeg så på en video hvor en jente hadde opplevet å være sammen med Jesus i himmelen, og da fikk hun se Jesus som kom for å hente sin brud fra jorden.
Hun la merke til at hennes  pastor var ikke å se blant "bruden", og da spurte hun Jesus hvorfor ikke Jesus hentet ham hjem? Svaret Jesus ga var at pastoren ikke ventet på ham nå, og da måtte han bli tilbake, for Jesus var kommet for å hente hjem de som var rede for å møte ham. 
- Det var flere troende mennesker som ikke ble hentet hjem til himmelen av Jesus, for de ventet ham ikke nå. Jesus sa at han hadde for over 2000 år siden sagt at hans disipler måtte være rede, for at han kom snart!

Åp 3,11 stadfester dette med Jesu ord :

"Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar fra deg din krone!"

Er vi beredt? Venter vi at Jesus kan komme nå, og er jeg da beredt til hans komme, slik at jeg blir med ham?
Det ble en tankevekker for meg. Jeg må ha blikket festet oppover mot Jesus, slik at dagens gjøremål ikke tar fra meg den lengselen: Jesus kommer du i dag?
Å være rede til enhver tid for å vente på Jesus er det vi må være opptatt av i denne tiden, for vi er nærmere Jesu komme enn de som var i begynnelsen etter hans himmelfart.

Jesus henter bare de som er beredt på hans komme. Er vi ikke beredt, så blir vi latt tilbake på denne jord.

Ja, tenkte jeg, slik må det være. For er vi ute på reise, så må vi påse når toget,flyet eller bussen går. De som kommer senere enn oppsatt avgangstid, de blir stående igjen på perrongen.

"Han som gir dette vitnesbyrd, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus! Vår Herre Jesu Kristi nåde være med alle!" Åp 22,20-21.

"Om natten stunder min sjel etter deg, ja, min ånd i mitt indre søker deg. Når de følger dine lover på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden. Når den ugudelige får nåde, lærer han ikke rettferd. Han gjør urett i landet der rett skulle rå, og ser ikke Herrens velde." Jes 26, 9-10.

Det er tre som utgjør deg og meg! Ånden, sjelen og kroppen! Når de tre er samstemt da fungerer alt som vår skaper tiltenkte oss. Dagens drypp sier litt om når en av de tre ikke er på plass i enheten. Hør hva han som er i full harmoni sier : "Om natten stunder min sjel etter deg, ja, min ånd i mitt indre søker deg."
Hva resulterer det i for kroppen, jo sier mannen i dryppet : "Når de følger dine lover på jorden, lærer de rettferd, de som bor i verden."
Følger en denne mannens adferd, så fungerer din enhet - ånd,sjel og kropp i en symfoni- din herre og mester, Jesus, er alt i oss.

Men den som mangler den ene delen, ånden, går under betegnelsen "ugudelig". Han er total forblindet for Herrens velde på denne jord, selv om han får nåde, så lærer han ikke rettferd. Han gjør urett i et land hvor rett skulle rå. Da ser vi at hele vårt land er kommet under styring av slike mennesker, for de ser ikke den nåde som Jesus tilbyr alle mennesker, men de gjør urett i landet der rett skulle rå, og ser ikke Herrens velde.

Vår "storebror over there" er heller ikke bedre i sitt styringssystem i dag, nylig ble en statue med de ti bud flyttet fra en offentlig plass til en privat "oppbevaringsplass".Hvorfor spør du? Jo, for Høyesterett har bestemt at intet "religiøst" skulle finnes på offentlige steder i USA. Tenk landet som alle forbandt
med frihetens land på 1800/1900 tallet, så avskaffer alt som har med den allmektige Gud i himmelen. Dette er som å lese om Israel frihet fra Egypts slaveri, men som senere glemte ut hvem som hadde satt dem fri, og tilbad andre guder i stedet. Gud måtte straffe dem og i 40 år vandret de rundt i "ingenmannsland" og de døde i ørkenen, for da Herren hørte hvordan folket talte, ble han harm og sverget:

- «Ingen av disse menn, av denne onde slekt, skal få se det gode landet som jeg med ed har lovt å gi deres fedre, unntagen Kaleb, sønn av Jefunne; han skal få se det. Ham og hans barn vil jeg gi det landet som han har satt sin fot på, fordi han trofast holdt seg til Herren.» På grunn av folkets oppførsel ble Herren vred på Moses også. Han sa til ham: «Heller ikke du skal få komme dit inn. Men Josva, Nuns sønn, som er din tjener, han skal få komme inn. Gjør ham modig og sterk, for han skal hjelpe Israel til å vinne landet. Småbarna som dere trodde ville bli til bytte, og de barna som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn i landet. Jeg gir det til dem, og de skal innta det. Men dere må snu og dra ut i ørkenen, i retning av Sivsjøen.» Jfr.5 Mos 1,34-40.

Livets lov gjelder fortsatt : Det du sår får du høste.

Hva har våre ledere i landet vårt sått ut siden 1945? Jo, en sæd som har ført til avkristning i vårt land. Nå er det en rest i vårt land som fortsatt ber til himmelens Gud for land og folk, som holder straffen tilbake for vårt land. Guds ord sier:

"Hvordan kan en mann forfølge tusen og to slå ti tusen på flukt hvis ikke deres klippe har solgt dem, hvis ikke Herren har prisgitt dem?" 5 Mos 32,30.

"Og sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen. Det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli forherliget gjennom Sønnen.  Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det. Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere." Joh 14,12-17.

Hva skjer når Herren taler til oss ved Den Hellige Ånd? En broder skrev til meg noen tanker om dette spørsmålet, som jeg fant oppbyggende.

Vi har mange ganger bedt om noe som vi allerede har fått. Herren sier ikke at vi skal be slik, men vi skal tale til det og det vil komme til deg i Jesu navn. Jesus har jo gitt oss alt det vi trenger til liv og tjeneste. I Jesu navn skal vi drive ut onde ånder, helbrede de syke, sette fri de bundne. Vi er nå hans representanter her på jorden. Jesus har faktisk gitt oss den samme makt som Gud gav ham. Jfr. dagens "drypp". Gud sparte ikke sin egen sønn, men gav Han til oss alle, hvorledes skulle Gud kunne annet enn gi oss alle ting med Ham.

Herren vil at vi skal lære av ham, slik at vi kan gjøre slik som han gjorde da han gikk omkring i Israel. Jesus hadde daglig samtaler med sin Far og Faderen viste han hva han skulle gjøre. Slik vil han at også vi skal gjøre det, det fungerer ved at vi samtaler med Den Hellige Ånd hver dag,ja hele dagen igjennom. Jesus sendte Ånden til oss som en hjelper for å leve i det nye livet som vi fikk ved å tro på ham. Han sa jo til sine venner, disiplene, at det ville bli til det beste for dem, når han reiste fra dem. Oppdraget på jorden var ferdig, Jesus reiste hjem til sin Far for å bli våres forbeder og yppersteprest i himmelen.

Dere som leser i Bibelen har jo sett hvordan Jesus møtte de syke og utslåtte. Han talte til både feber, vind og andre situasjoner som Faderen ledet Jesus inn i. Det kunne han gjøre, fordi Faderen hadde allerede vist ham hva Han skulle gjøre.

Jesus sa til sine disipler at de skulle gjøre de samme gjerninger som han gjorde. De fikk den samme mulighet til å høre hva Gud ville gjøre gjennom dem, ved hjelp av Ånden. Denne mulighet har vi også fått, vi som tror.

Vi har jo også lest at troen taler, derfor må vi tale som Ordet sier oss. Ikke bekjenn omstendigheter som plager deg, tal heller det Ordet sier om deg og de situasjoner du er oppe i. Vår tunge er et mektig våpen. Vi husker at Gud skapte himmel og jord ved å tale og befale. Derfor tror jeg at Jesus vil at vi som troende skal gjøre likeså. Du og jeg er skapt i Guds bilde og til å gjøre de gjerninger som han har lagt ferdige for oss. Slik som Jesus sa : "Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør."

Vi går imot ei ny helg og du vil sikkert møte på nye mennesker som kommer i din vei, da er det viktig å være brennende i Ånden i Jesu navn. Har du oppdaget at troende disipler blir helt forvandlet etter at de blir døpt/fylt med Den Hellige Ånd. Denne åndsfylden trenger vi å leve i og leve ut i vår vandring.

Ha ei god og næringsrik helg med å bruke Åndens gaver som den ressurs Han er.

"Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne." Apg 2,4

"Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium.  Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet!  Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, skal han være forbannet!" Gal 1,6-9.

Nylig kunne jeg lese følgende: "En ny form for kristentro har sett dagens lys. Gud er ikke sentrum i denne troen. Mennesket er sentrum. Den nye troen taler om Gud, men denne gud er til for menneskets skyld. Gud er ikke lenger Gud om alle mann var døde. Gud er ikke lenger Gud. Gud er redusert til en gud som lever på menneskenes premisser. Gud i denne troen er nådig. Men ikke nådig slik Bibelen taler om. Guds nåde i Bibelen har med syndenes forlatelse å gjøre. At Gud lar nåde gå for rett for Jesu skyld. Gud viser nåde mot den som bekjenner sin synd og vender om. Nåde i denne nye troen betyr at gud er snill mot synderen og har forståelse for hans feil og mangler. Vi mennesker har mer enn nok å stri med, om vi ikke også skal stå ansvarlig for synd. Ordet «synd» må ikke lenger nevnes."

Jeg hørte en mann en gang som sa at han kunne ikke like ordet "kristendom". Ordet som han ikke likte var "dom". En dom er en rettslig avgjørelse som treffes av en domstol. Dom brukes også om katedral eller annen større kirkebygning.

Jesus sa selv noe om hvem som dømmer :

"Den som hører mine ord og ikke tar vare på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag. For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Faderen som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale. Og jeg vet at det han vil med sin befaling, er evig liv. Det jeg taler, taler jeg slik Faderen har sagt meg." Joh 12,47-50.

Apostelen Peter forkynte evangeliet for sitt folk og sa bl.a. : "Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, har Gud gjort både til Herre og Messias. Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave." Apg 2,36-38.

Dette er evangeliet også i dag, men er det dette evangeliet vi hører i kirkene våre? Er det kirkens oppgave «å gi folk aksept for det livet de lever».

Jesus sa til en i "kirkerådet" på den tiden iflg Joh 3,3 : Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.» 
Så vil en se Guds rike, så må en fødes på nytt. Da sier du kanskje som mannen sa til Jesus: «Hvordan kan en som er gammel, bli født?»... «han kan da ikke komme inn i sin mors liv igjen og bli født?» Jesus visste nok også at det ikke gikk, men han svarte mannen:

«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.»

Så da skulle jo svaret være enkelt om hvordan en kan bli en kristen og således få komme til himmelen, hvor vår frelser Jesus er i dag.

"Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket." Matt 18.3.

"Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen." Åp. 20,12-15

Dagens drypp omhandler sluttakten i Guds avslutning av menneskeheten fra dag 1 til oppgjørets time foran Guds trone. Nådetiden er ute og de som ikke hadde navnet sitt skrevet inn i Livets bok, ble kastet i ildsjøen. Dette dryppet fikk en mann til å våkne opp fra sitt ikke kristne liv, han skrev følgende i et avisinnlegg:

"Jeg glemmer ikke høsten 1987, da jeg søkte Gud ved å lese i Bibelen, som en ikke-kristen. Jeg forsøkte å få kontakt med skaperen, uten at jeg skjønte hvordan. Jeg leste da NT for andre gang, og kom til den siste boken i bibelen, Johannes Åpenbaring."

-Da han så kom til bibelverset i dagens "drypp" og leste det, da kom

Ånden over ham og overbeviste ham om synd og dom. Det var som en stemme som talte til hans indre og sa: «Der vil du havne, om du ikke vender om».
Han begynte å gråte. Han ble overbevist. Seks måneder senere så tok han imot Jesus og ble frelst.

- Idag er han glad for at Gud åpenbarte dette for ham, for denne åpenbaringen har fulgt mannen hele livet siden og den har gjort at han ikke har valgt de enkleste veiene i sin trosvandring. Han har erfart at synd faktisk dra ham tilbake bort fra korset og til fortapelsen. Han har alltid tatt det på alvor.

Jeg leste nylig en uttalelse fra vår finansminister som lød:

- "Vi kan ikke bevilge oss ut av ledigheten. Vi må stimulere til ny aktivitet, omstilling og flere arbeidsplasser."

- I et evighets perspektiv kunne en omskrivet sitatet slik: Vi kan ikke bevilge oss ut av fortapelsen. Vi må stimulere til ny aktivitet, omstille oss for å få flere med på himmelveien."

Israel har et problem med sine halvsøsken, de nekter å godta Israel sin eksistens og freden uteblir. Israels tidligere statsminister Golda Meir  uttrykte det en gang slik :

"Det blir ikke fred med araberne før de elsker sine egne barn mer enn de hater oss."

Konklusjonen på dagens drypp må bli :

"I dag, om dere hører hans røst,så forherd ikke deres hjerter som den gang de trosset meg," Hebr 3,15

"Hvem gir deg rang framfor andre? Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det? "  1 Kor 4,7

Paulus sier til korinterne utfra dagens drypp : "Brødre, nå har jeg brukt meg selv og Apollos som eksempel, for at dere kan lære ikke å gå ut over det som er skrevet, så ingen blir hovmodig og tar parti for den ene mot den andre.... Men dere er allerede mette! Dere er alt blitt rike, ja, dere er alt blitt konger. Vi er det ikke. Jeg skulle ønske at dere alt var konger, så vi kunne herske sammen med dere!"

Visste du at det går an å være mett, men samtidig så er du skrubbsulten? Ja, for noen av oss kristne er daglig mettet med føde for kroppen vår, den maser og er ganske snar til å si ifra at nå må "jeg" ha mat og drikke. Kroppen greier ikke å fungere ordentlig om den ikke blir tilfredsstillet med mat og drikke, uteblir mattilførslen, så begynner kroppen å tærer på seg selv. Den spiser av sin egen kropp, helt til den ikke makter mer, da faller den sammen og dør.

Men så har vi Ånden som bor i kroppen, samtidig med sjelen. Du kan være overforet med mat for kroppen, mens ånden din ikke får tilført noen næring i det hele tatt.
Hva skjer da med ånden? Den dør stille hen, livet med Jesus er borte. Du husker den dagen da du ble "født på ny", da Jesus flyttet inn i din kropp med sin Ånd.
Da var du ivrig etter å få mer mat av Jesus, det var det Ånden som sørget for, og du ble oppbygget i den Hellige Ånds virkemåte. Han kom deg til hjelp, når du følte deg utslått og du sukket til Jesus om å bli fyllt med ånd og kraft. Maten fikk du ved å lese Ordet og du fikk i overflod, slik at du ble i stand til mate andre mennesker også. Ordet virker mektig i deg, uansett omstendigheter, hva du føler eller ser, så virker Ordet mektig i deg.

Paulus sier til de kroppslig mettete korinterene at han skulle ønsket at de alt var konger, slik at Paulus og hans medarbeidere kunne herske sammen med dem.
For korinterne var alt mette, de var blitt rike, ja, de var som konger, noe Paulus med sine ikke kunne si et amen til. Er vi blant dem som er sultne på åndelig føde?
Da må en starte på nytt og be Jesus om å fylle vårt åndelige behov, slik at vi kjenner at vi har livet i Jesus i våre hjerter. Vi må få gløden tilbake som vi fikk første gangen vi møtte Guds kjærlighet, den dagen Jesus fikk plass i våre hjerter.


"Alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe skal forkastes når det mottas med takk. For det helliges ved Guds ord og bønn. Når du gjør dette klart for våre søsken, er du en god Kristi Jesu tjener som får næring fra troens ord og den gode lære som du har fulgt. Men vis fra deg de ugudelige mytene, som bare er tomt snakk. Øv deg heller i gudsfrykt. For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer. Dette er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, det er derfor vi strir og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende."1 Tim 4,4-10.

"På sin vei til Jerusalem drog han omkring fra by til by og fra landsby til landsby og lærte folket. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. " Luk 13,22-24.

En dag fikk jeg et spørsmål : " Hvem kommer til himmelen og hvem kommer til helvete?  Eller er alle de som tror på Jesus frelst? F.eks. katolikkene er de frelst? Lutherarnene?Adventistene?
Om en sier han tror på Jesus og bekjenner det ut til andre, men livet han lever er ikke det vi regner for en kristen. Eller om nå alle som tror og bekjenner Jesus som sin herre i livet, regnes som kristne, hvorfor har vi da så mange kirkesamfunn i verden? Hva mener du om disse spørsmålene?

- Jeg måtte sukke opp til Gud , hva skulle jeg svare?
- Hva står skrevet i Bibelen, tenkte jeg. Jo, sier jeg til spørsmålstilleren, Paulus sier i Rom 10,9-12:

- " For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har den samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst."

På Jesu tid var det kun jødene som hørte til Guds menighet, og Jesus kom kun til dem for å frelse dem. Det var en av dem som spurte Jesus i dagens drypp:
- "Herre, er det få som blir frelst?" - "Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det," sa Jesus til ham. Videre sa han følgende til jødene:

"Når husbonden først har reist seg og lukket døren, og dere står utenfor og banker på og sier: «Herre, lukk opp for oss!» da skal han svare: «Jeg vet ikke hvor dere er fra.» Da vil dere si: «Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.» Men han skal svare: «Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett.» Da skal dere gråte og skjære tenner, for dere skal se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Noen av de siste skal da bli de første, og noen av de første skal bli de siste." (Vers 25-30.)

Paulus siterer fra Skriften: "Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har den samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst."

En som fikk et syn hvor Jesus viste ham en fengselbygning, der katolikkene hadde den største fløyen, mens lutheranerene hadde den andre fløyen. Innenfor samme område befant seg så alle andre sekter og menigheter i verden. Mannen som fikk synet spurte Jesus om hvor menigheten var og da sa han følgende:

- " SER DU ALLE DISSE MENNESKEFLOKKER, INNELUKKET I DERES SNEVRE PARTIGÅRDER.  DE ER KOMMET UT FRA DEN STORE FENGSELSBYGNINGEN OG BEFINNER SEG VIRKELIG UNDER EN ÅPEN HIMMEL, OG DOG LEVER DE STADIG SOM FANGER I DISSE GÅRDENE, FOR DE VIL HOLDE FAST VED DET MENNESKELIGE LÆRDOMSVÆR SOM ER IMOT MITT LEVENDE OG BLIVENDE ORD.  JEG LAR ALLE MINE TROFASTE VITNER, TJENERE OG TJENERINNER, SOM JEG HAR BESEGLET MED MIN ÅND, HØYLYDT FORKYNNE NÅDETIDENS AVSLUTTENDE BUDSKAP TIL MITT FOLK."

Salme 25,3-5 sier: "Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak. Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier! Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen."

"Kvinnene i folket mitt driver dere bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alltid tatt min ære fra småbarna hennes." Mika 2,9.

Husker jeg leste en artikkel i en avis i 70 årene hvor en russisk politiker uttalte seg om at de hadde gått for langt med at begge ektefellene skulle ut i jobb. I starten etter krigen hadde landet behov for mer arbeidskraft, og da syntes de dette var en god ordning at begge ektefellene var ute i jobb. Staten hadde da barnehager til barna fra morgen til kveld. Men så kom det vi ikke hadde regnet med, sa mannen, nemlig at flere ekteskap gikk i oppløsning og barna var de som led. Så han så nå i ettertid at dette var en feil prioritering , som de skulle vært foruten.

Vi vet at Russland er ikke på retur i dette spørsmålet, likestillingen er kommet for å bli, ser det ut til.

Dagens drypp tar opp Guds tale til sitt folk, hvor han konstaterer følgende fakta: "Kvinnene i folket mitt driver dere bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alltid tatt min ære fra småbarna hennes."

Hva var det som førte de kvinnene i Norge som hadde småbarn ut fra sine hjem? Jo, det var den økende velstanden i vårt land, alle ville ha samme standard som naboen. Naboen var litt rikere enn de andre, og dette kunne slå skjevt ut med uttalelser fra den rike naboen til de mindre rike. På 1960 tallet var jeg lyttende til en fortvilt ektemann i den vanlige arbeiderklassen som sa følgende til sine kollega :

Jeg er helt fortvilet. Nå har vi nettopp bygget hus og har fått en stor lånegjeld, men tror du ikke kona mi sier vi må kjøpe en bil ellers må vi flytte herfra.
Hvorfor det, spurte jeg? Jo, nå er jeg så lei av å høre på den hovmodige nabokona som hver fredag sier til meg: Ja, vi skal nå ut på kjøretur med helga.
Så nå har hun satt foten ned: Enten kjøper du en bil eller så flytter vi til annet sted.
Resultatet for mannen ble å kjøpe seg en bil, med den følge at han måtte ta opp et enda dyrere lån. Denne "velstanden" førte kvinnen i huset ut i jobb, ellers ville de ikke hatt råd til hus og bil.

Leste nylig i lokalavisen følgende: "I 2004 var det 111 barn i aldersgruppen 0-2 år i barnehagene i "x-kommune". I 2013 var tallet på 280. Det er altså mer enn en dobling på ti år.

– Vi ser at 95 prosent av barna vi tar inn er i aldersgruppen 1-2 år. Vi ønsker å skjerme denne aldersgruppen fra resten av barnehagen for å gi dem en god start med så gode og trygge omgivelser som mulig. De trenger en annen form for ro og trygghet enn større barn, og det er viktig at de har noen få, nære voksne, forklarer eier og styrer xxx.

– Jeg tror det er mer allment akseptert at barnehage er bra, og jeg tror stadig flere foreldre ser at barna har godt av å være sammen med andre barn. Vi ser at barn knytter vennskap fra de er bittesmå, sier x.

– Flere velger kanskje nå også barnehage framfor dagmamma, og folk jobber mer enn før, fortsetter xx."

Prisen også i vårt land for dagens drypp: "Kvinnene i folket mitt driver dere bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alltid tatt min ære fra småbarna hennes"
er en økning i oppløste ekteskap og en kollosal økning i samboerskap. Prisen for denne utviklingen er en økende frykt for framtiden :Hva har vi å tilby våre barn ?
Hørte nylig en uttalelse fra en ungkar, da noen spurte ham hvorfor han ikke var gift enda? Hvorpå han svarte kjapt: Jeg leter etter en kvinne som er villig til å være hjemme med sine barn, samt at hun selv er glad i hjemmet sitt.

- Da spørs det om ikke toget er gått for deg, for de er vel ikke til å oppdrive, var replikken han fikk tilbake.

"Så sa Herren:

 Still dere på veiene og se! Spør etter de gamle stiene,etter veien til det gode! Gå på den, så finner dere hvile.Men de svarte: «Vi vil ikke gå der.» Jer 6,16

God og tankefull helg til dere alle!

"Det var jeg som formet jorden og skapte mennesker der. Jeg spente ut himmelen med mine hender og gav påbud til hele dens hær.  Jes 45,12.

Vi som er kristne, dvs vi er født på ny og lever våre liv i Jesus Kristus, vi tror at at Gud er skaperen av alt i vår virkelighet: Hele universet, livet og livets mangfoldighet. Som følge av at Gud er skaperen av alt , så tilsier det at Gud er tilstede i vår verden også i dag. Han har kjennskap og vet om alt som skjer på denne jord. Når vi  folder våre hender og ber til ham , så har vi en visshet i våre hjerter om at Gud hører hva vi ber om. Hvordan kan Gud snakke med oss ? Jo, i drømmer, i syner og gjennom sitt Ord og i vår tid mener en også at Gud  har kommunisert med mennesket  gjennom  vår DNA (forkorting for deoksyribonukleinsyre) et arvestoff (i kjernen) i cellene som kontrollerer prosessene i alle levende organismer).
Kjell J. Tveter, professor emeritus , skrev i Dagen 6.10.15 følgende:

"Forskning har vist at det biologiske liv inneholder et språk lokalisert til DNA. Språk er informasjon. DNA er livets informasjonssentral. Liv er ikke mulig uten DNAs informasjon. Denne informasjon er nødvendig for livets opprinnelse, og for livets opprettholdelse. DNAs informasjon inneholder blant annet alle oppskrifter for de substanser livet trenger. I tillegg danner DNAs informasjon et nettverk av informasjon som styrer, regulerer og kontrollerer alle livets funksjoner. Uten slik kontroll – biokybernetikk – ville livet ikke kunne eksistere. Sivil luftfart er helt avhengig av informasjon fra en kontrollstasjon. På samme måte er livet helt avhengig av informasjon. Menneskets språk er unikt. Det finnes ikke noe som likner i dyreverden. Man har ikke funnet noe samfunn som ikke har språk som kommunikasjonsmiddel. Språk er en forutsetning for tenkning, og for å kommunisere tanker og informasjon."

Han skriver videre at den vestlige verden avkristnes i et akselererende tempo,og den viktigste grunnen for det er, så langt han kan forstå, at Bibelen ikke lenger betraktes som Guds inspirerte ord. Har vi en rett forståelse av Guds vesen, så burde det ikke være så vanskelig å regne med at en allmektig Gud både kan og ønsker å kommunisere med mennesket – hans ypperste skapning. Tveter forklarer at sjimpanser og aper har en helt annen anatomi enn mennesket når det gjelder strupe og stemmebånd og at man i lang tid har forgjeves forsøkt å få sjimpanser til å snakke.

"Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,månen og stjernene som du har satt der,hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,et menneskebarn, siden du tar deg av det?" Sal 8,4-5.

"Å, Herre min Gud, du har skapt himmel og jord med din store kraft og din utstrakte arm. Ingen ting er umulig for deg. Du viser miskunn i tusen ledd og lar straffen for fedrenes synd ramme deres etterkommere. Du store, veldige Gud, som har navnet Herren, Allhærs Gud!  Stor er du i råd og mektig i gjerning. Du har øynene åpne for menneskenes veier, så du lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger." Jer 32,17-19.

I det siste er debatten om å tro på profetier vært oppe i kristnemedia. Flere profetier som omhandler et angrep fra Russland av Nord-Norge går igjen som en rød tråd.
Dette tar noen som rent tøvprat, særlig at en ber langs grensen til Russland. En kommenterte et avisinnlegg slik:

"Vi som har levd noen år husker gjerne 60-tallets kristne bimånedlige blad "Hjemmets Venn", utgitt av ekteparet Wåde i Trondheim, som i årevis publiserte artikler om den kommende trusselen fra daværende Sovjet mot Norge. Forretningsmannen Grude fra Rogaland var en av de mest framtredende som fortalte om mange syner om en kommede invasjon fra øst. Mange reiste også den gang til grensen i Finnmark for å be for Norge, herunder noen profilerte norske kristne.
Invasjonen kom aldri, og mange har i ettertid brukt dette som bevis for at slike syner bør man ikke vektlegge. Men etter at Sovjet-unionen hadde kollapset i 1991, begynte arkiver og åpnes, og det kom for dagen at Sovjet faktisk hadde nøye planlagt en større invasjon i Europa i sin kamp for et kommunistisk verdensherredømme. Time Magazine slo dette stort opp på sin førsteside. Man bør kanskje derfor sette pris på slike som i dag drar til Norges grenser for å løfte fram landet i bønn. Problemet er imidlertid at hvis det ikke kommer noe forsøk på invasjon fra Russland, ja så vil man garantert også denne gang møte kristne som tenker smålig om de som fulgte sin overbevisning. Men det kan jo også tenkes at det var Gud som hørte deres bønner? Også denne gang."

En pastor bemerker under samme debatt bl.a.: "Meir pro­fe­ti, takk. Måtte alle tala pro­fe­tisk. Det hadde vore fint. Då ville kyr­kje­ly­den bli fint opp­bygd. I alle fall der­som me skal tru Bi­be­len.....
Men det er noko eg vil ha mind­re av i kyr­kje­ly­den, og det er lun­ken­heit, reds­le for å dela, makt­sy­kja, mindre­verds­kjens­le, bak­tale, mis­un­ning, ri­va­li­se­ring, have­sju­ke, tung­sinn og meir slikt som også pro­fe­ta­ne, Jesus og apost­la­ne også åt­va­ra mot...."

Vi som lever i dag har daglig oppdateringer på drap,kriger og "den stygge ulven" - Israel. Hittil har vi bare hørt om krigens grusomheter på avstand fra der det skjer, men vi noterer oss at problemet nærmer seg steg for steg mot oss. Flyktningene "banker på vår dør" de vil så gjerne komme inntil oss, for vi har fred og mat og husrom. De kristne flyktningene er ille ute i felten, der fiendene er imot dem fordi de tror på Jesus som Guds sønn. Fienden tror på en gud som ikke har Jesus som sin enborne sønn. I flyktningsmassen finner tre hovedreligioner som dominerer- nemlig islam og kristendommen. Men innen islam er der flere motstående grupperinger, som driver krig mot hverandre. Flyktninger fra alle disse grupperinger kommer til oss i Vesten, og ber om asylopphold. De kristne som blir kastet ut eller blir drept i disse krigsområdene, får liten oppmerksomhet i Vesten, selv de er våre trosbrødre. Flyktningsproblemet skaper frykt for folket i landet vårt, hva vil resultatet på sikt bli for land og folk?

Kommer så frykt for vår nabo i Øst inn, så blir ikke tilstanden lettere å bære, om vi også skulle komme ut i en krigssituasjon som i 1940.

Under alle omstendigheter så gjelder Guds ord for oss i Norge i dag, og om vi gjør som 2 Krøn 7,14 sier, så vil vi ha fred:

"Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sin onde ferd, så vil jeg høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land."

"Da nå Peter fikk se ham, sa han til Jesus: «Herre, hva skal så skje med ham?» "Jesus svarte: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!» Joh 21, 21-22.

Jesus tok seg ut tolv disipler til å følge ham rundt i hans ferd i Israel. Noen av de tolv disiplene hører vi mer fra enn de andre. Blant disse var  Peter, Johannes og Jakob. De fikk være med Jesus opp på fjellet, når Moses og Elias kom og snakket med Jesus. Peter ble helt slått ut ved synet, men greidde å stable seg på bena igjen og sa da til Jesus :

"Herre! det er godt at vi er her; vil du, så skal jeg gjøre tre boliger her, en til dig og en til Moses og en til Elias." Matt 17,4

Peter visste ikke helt hva han sa, men det bare datt ut av munnen på ham. Peter var den disipel som likte å være i aksjon i Jesu nærhet. Da Jesus vasket føttene til sine disipler, sa Peter til Jesus:

«Herre, vasker du mine føtter?» Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det siden.» «Aldri skal du vaske mine føtter,» sier Peter. «Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen,» svarte Jesus.  Da sier Peter: «Herre, vask ikke bare føttene, men også hendene og hodet!» Jesus svarte: «Den som er badet, er helt ren og trenger bare å vaske føttene....» Joh 13, 6-10.

Å være en frontfigur i Guds hær, slik som Peter ville være, fører med seg prøvelser og opplevelser. I dagens samfunn har vi mange frontfigurer som leder Guds folk.
Noen er apostler, noen er pastorer,prester, andre er evangelister, noen er sangere og noen driver med helbredelsetjeneste.
Mange av de som blir godt kjent i vårt land og i verden har alle møtt på utfordringer for å være med i teten i Guds hær. Noen har fått en "pang start" i sin tjeneste, som ofte medfører menneskelige svakheter etter en stund. For der Gud lar det skje under og mirakler, der samles folk seg rundt dem. Noen "forguder" disse gudsmenn og kvinner og legger seg etter dem overalt hvor de reiser.

Svakheten for predikanter eller pastorer m.fl. er å falle i fristelser for kvinner eller menn, og da "våkner" verden opp fra sin likegyldighet om Guds rike. Tenk en pastor, prest eller en evangelist kan bli tatt i hor. Det skaper bølger og Guds rike blir stillet i vanry, men dette har Johannes sagt følgende om :

"Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige." Joh 1 brev 2,1.

Hva da med oss hverdagskristne? Er vi der hvor Jesus vil ha oss? Møter du noen i hverdagen som vil høre om Jesus, vår frelser, eller møter du bare taushet? Alle vi som har tatt imot Jesus som vår frelser, skulle hatt en trang i vårt hjerte til å vitne om Jesus som frelseren. Men Jesus sa at foruten ham kunne vi intet gjøre. Derfor har vi fått Den Hellige Ånd i våre hjerter, som vil veilede oss gjennom dagene. Han vet hvor vi skal gå og hvem vi møter i løpet av dagen. For vi går i ferdiglagte gjerninger, som Gud har lagt ferdig for oss til å vandre i.

Drivkraften bak all vekkelse i Guds rike er bønn. Foruten den troendes bønn blir det ingen vekkelse. Bønn er kraften som baner veien, slik at mennesker kommer i syndenød. De må bare bli frelst. P.t. foregår en bønnetjeneste i hele vårt land, hvor alle mennesker i Norge blir bedt for ved navn. Derfor trenger vi å be særskilt for disse som står i fronten for aksjonen, at Gud må bevare dem .

Det er høst, sauene sankes ned fra fjellene til sine eiere. For oss kristne er det også høst, vi må sanke inn folket før "vinteren" kommer.

"Kornhøsten er forbi, frukthøsten er til ende, men vi er ikke frelst." Jerm 8,20.

"For i håpet er vi frelst. Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet." Rom 24-25.

Vi bruker et uttrykk " Det er håp i et hengende snøre!"
Hva mener vi da? Jo, at så lenge du ikke med sikkerhet ikke vet svaret på det som du lurer, venter på, så er der håp om at utfallet er positivt. Jeg ser for meg alle de gangene jeg var ute og fisket med snøre ute i sjøen, og der jeg satt og håpet på at en fisk skulle bite på fiskekroken. Så lenge jeg hadde fiskesnøret ute, så hadde jeg et håp om å få fisk på kroken.

Paulus sier at i håpet er vi frelst. Videre sier han at "Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp." Nei, for da er håpet oppfylt, det er kommet til syne.
Jeg håpet på å få en fisk på kroken,men når fisk bet på kroken og jerg dro den over båtrekka, da var det ikke lenger et håp om å få en fisk, da så du fisken og det jeg håpet på var alt oppfylt. Slik er det også med frelsen. Vi lever i håpet helt til vi er hjemme hos Jesus i himmelen, da vet vi at vi er frelst, for da er vi hjemme hos Jesus. Det var det håpet vårt var, at vi skulle se oss frelst, dvs reddet fra denne verdens jammerdal.

Paulus sier i Fil 3,20-21:

"Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser. Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt."

Den dagen vi setter våre bein innfor en av himmelens porter, da kan vi juble og rope halleluja, for da har vi passert målstreken. Vi har fullført løpet, slik som 2 Tim 4,7 sier : "Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen."
Bakgrunnen for vårt håp om frelse, er vår tro på Jesus Kristus. Han er vår frelser, til han har vi gitt våre liv helt frivillig. Men fordi vi gjorde det, så har Jesus lovet å gi oss evig liv sammen med ham.

Venter du på at Jesus skal komme for å hente oss hjem til seg? Ja, normalt vil et Jesus-troende menneske gjøre det. Men lever vi slik, at vi venter Jesus i dag?
Tja, vi vet jo ikke hvor lenge vi er beregnet av Gud til å være her på denne jorden, så slik sett skulle vi alltid være beredt til å møte Jesus. Våre dager her på jorden er fastsatt av Gud før vi så dagens lys, jfr.Salme 139,16 :

"Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet."

Vi troende Jesu venner må alltid ha samme motto som Paulus hadde, da er vi trygge og ingen tanker kan komme seg snikende inn med ordene : Mon tro? For vi vet på hvem vi tror på, derfor sier Paulus i Rom 14,8:

"Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til."

Med slikt motto kan vi gå i møte enda en ny uke med frimodighet og glede i Herren!

"Til deg, Herre, tar jeg min tilflukt, la meg aldri bli til skamme!" Salme 71

Mange mennesker som er rette kristne går tynget av bekymringer eller vanskeligheter som om det ikke var hjelp å få for dem. For dem ser det ut at Gud har forlatt dem, de øyner ingen hjelp, de er forlatt med sine plager og vanskeligheter.

"Er min hånd for kort til å fri dere ut, har jeg ikke kraft til å frelse?" Jes 50, 2b.

Sier du til dem som er bekymret og rådville : Tror dere ikke Gud er mektig og trofast til å hjelpe dere ut av "bekymringensdal"? Da kommer svaret :" Jo, det tror vi , men får vår del ser det slik ut at vi ikke kan bli hjulpet av Gud eller mennesker. "

"Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? " Luk 18,7

Vi kan vel møte på denne bekymringenes ånd noen å enhver, men da må en huske på at ingen ting er for vanskelig for Gud, han både vil og kan komme oss til hjelp i alle situasjoner.
Det er da en må rette blikket opp imot himmelen og prise Herren for hans godhet og storhet imot oss mennesker. En kristen behøver ikke å være ulykkelig, for du vet at Jesus sier det så klart til oss :

" Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.  Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.  For mitt åk er godt, og min byrde lett.» Matt 11,28-30.

Har du og jeg en bønn om at vi skal klare å høre Åndens stemme enda bedre, for tror du ikke Gud har mye bra å si til oss! La oss avslutte med en sang som peker på vår hengivenhet til vår frelser og herre, Jesus Kristus.

1.Alt for Jesu fot jeg legger,
alt hva her jeg kaller mitt.
Jeg vil elske, jeg vil tro Ham,
følge Ham for hvert et skritt.

Kor:
- Jeg vil gi deg alt,
jeg vil gi deg alt.
Du skal råde, kjære Frelser,
jeg vil gi deg alt.

2.Alt for Jesu fot jeg legger,
gjør meg, Frelser, helt til din.
La meg høre Åndens stemme,
la meg kjenne du er min.

3.Alt for Jesu fot jeg legger,
ja, jeg gir meg selv til deg.
Fyll meg med din kraft og nåde,
med din fred velsign du meg.

God helg !

"Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester.  Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem. Og tenk på dem som blir pint og plaget; dere har jo selv et legeme. "Heb 13,2-3.

 

Å være gjestfri er en som gjerne tar imot gjester og som behandler dem godt. Gjestfri er en som åpner hjemmet sitt, holder åpent hus, tar gjerne imot gjester... Men det norske ordet har en underlig ordkombinasjon. Gjest+fri. Fri for gjest? Vil være gjest-fri, uten gjester? Er du en av dem?

Forfatteren av Hebreerbrevet visste nok hva det var å bli mottatt med et åpent sinn, når han kom til mennesker på sine reiser. Ingenting er verre enn å være hos folk som er grinete og gjerrige med mat og drikke til sine gjester. Har vi et åpent sinn med å ta imot gjester, da sier Ordet at vi har hatt besøk av engler uten å være klar over det. Dagens drypp ber oss også huske på de som er fengslet, og tenke som om vi også var det. Ekstra mye bønn for dem som blir pint og plaget, vi kan jo tenke oss selv i samme situasjon. I dagens verden er det mange som blir forfulgt for sin tro på Jesus, de blir pint og plaget og noen blir drept.

Hva er det som får menneskene til å bli så egoistiske og selvopptatte, at de kan finne på hva som helst for egen vinning? Noen har en tro på Gud, en gud som ikke er gud, men som representerer Satan i all sin makt her på jord. Disse blir helt fanatiske i sin handlemåte, og da de får en opplæring av sine "trosfeller" som hyller drap av "ikke troende", da kommer hat og forbannelser ut som et resultat av deres tro. Mange tror de gjør en god gjerning for sin gud, og det gjør de for guden Satan. Jesus sa til de som trodde de hadde Gud til far :

 

"Hvorfor skjønner dere ikke det språk jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far." Joh 8,43-44.

Vi gjør lurt i å kjenne skriftene i vår tid, hva de sier oss. Ola Normann tror at alle har samme gud, men som Jesus selv sa, så er det bare en Gud, det er hans Far i himmelen. Et medlem av jødenes råd kom en gang og spurte Jesus: "Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv? Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god – det er Gud." Luk 18,18-19.

Et sangvers lyder :" Jehova Gud er god, og han gjestfri er. Hans omsorg favner alle; han har oss kjær. Han regn og solskinn gir. Hans skapning mettet blir. Vårt hjerte fyller han med alt godt. Når vi for dem som sliter, sann omsorg har,da ligner vi vår gjestfrie Gud og Far. Han lønner oss når vi barmhjertig står dem bi. Vår godhet da har prøven bestått."

 

"Ta imot ham i Herrens navn, med inderlig glede, og vis respekt for slike som han. 30 Det var på grunn av arbeidet for Kristus han var døden nær, da han satte livet på spill for å bøte på det som manglet i den hjelp dere har gitt meg." Fil 2,29

"Dra ut, dra ut gjennom portene og rydd en vei for folket! Bygg, ja, bygg en kongsvei og rens den vel for stein! Reis en merkestang for folkene!
Nå lar Herren rope ut så det høres til verdens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, de han fikk som lønn, er med ham, de han vant, går foran ham.
De skal kalles det hellige folk, de som Herren har forløst. Og selv skal du kalles den søkte, byen som ikke er forlatt." Jes 62,10-12

Jødene er på vei hjem fra adspredelsen, de kommer fra sør og nord, øst og vest for å innta sitt hjemland Israel. Begynnelsen startet etter ca. 1800 år med landflyktighet, pogromer og folkemord på minst 7 millioner jøder, i 1948 opprettet FN staten Israel. FN tilbød araberne en stor del av det landområde Folkeforbundet tidligere hadde gitt til jødene, men araberne avslo. Dermed står Folkeforbundets vedtak og grenser for Israel fast.

I dag kommer jødene hjem fra hele verdens land. Israel er et lite land, men de som er jøder i dag ser mer og mer at skal de få fred til å leve trygt, så er det bare et land som kan tilfredstillende deres hunger, nemlig landet Israel.

"Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mer skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt! - men det skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de land som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg gav deres fedre. Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem. Deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene." (Jeremia 16,14-16)

Millioner av jøder har vendt tilbake til landet hvor de har sine røtter, og bare fra Russland antar en at over 2 millioner jøder har vendt hjem til det lovede land! I tillegg har mange kommet fra USA og Europa. Også mange etiopiske jøder har emigrert til Israel. Dette oppfyller det profetiske ordet fra Jesaja 43:

"Frykt ikke! Jeg er med deg. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle deg. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit! - og til Syden: Hold dem ikke tilbake! La mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende." (Jesaja 43:5-6)

Jeremia forteller at først skal Gud sende fiskere for å sende jødene hjem til Israel. Dette var sionistene, menn som Theodor Herzl (f.2.5.1860 –d. 3.7. 1904),  og Chaim Weissmann (f 27.11.1874 – d.9.11.1952) i spissen. De kalte jødene fra fra Europa og resten av verden til å komme til Midt-Østen for å etablere den jødiske staten. Dette begynte før opprettelsen av staten Israel i 1948. En fisker er en som lokker til seg byttet ved hjelp av agn.
"Fiskerne" oppfordret jødene til å bryte opp fra sine land og reise "hjem" mens det ennå var tid. For fiskerne mente situasjonen for jødene i Europa ville bare bli verre, ikke bedre. I dag vet vi at fiskerne hadde rett, over 6 millioner jøder møtte døden under Hitler regimet.

Da var tiden for jegerne begynt, som profeten skriver om: "Deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene."

En jeger er en som jager sitt bytte med makt og frykt. Ingen kunne forutse Holocaustog hva den brakte med seg. Det jødiske folket innså da at de måtte vende tilbake til det eneste "hjemmet", som Gud hadde tiltenkt jødene - nemlig landet Israel. I vår tid opplever jødene å bli jaget hjem av "jegerne" i større omfang enn noen ganger tidligere. Tryggheten for en jøde er "hjemlandet Israel" , der er de brødre og søstre uansett fra hvilket land de kommer fra. Men ennå mangler millioner av det jødiske folk i Israel, tiden haster før grensene stenges og ingen slipper ut fra sine land. Andre jøder vil hjem, men mangler penger til reisen. Dette kan vi hjelpe dem med og i dag er det flere her i Norden som hjelper til med penger etc, slik at de kan få komme seg hjem til Israel. Vi kristne er "podet" inn på "Israelstreet", jødene som hører til på treet, venter på å få bli podet inn igjen på treet.  

"Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og han sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet er rørt opp. Og når så jeg kommer, er det alltid en annen som går uti før meg.»  Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Og straks ble mannen frisk; han tok båren og gikk....." Joh 5,5-9.
 
En av mine "bare et drypp" mottakere har sendt meg en hilsen hva Den Hellige Ånd kan gjøre i Jesu navn i dag for oss alle. Hans opplevelse kan virke utrolig, men intet er umulig for Gud, selv om jeg har et "ja men", som skulle vært et amen! Her kommer hva min kristne broder sendte til meg for oppmuntring:
 
"Denne gangen minnet Den Hellige Ånd meg på at vi er medarvinger med Jesus. Denne arven har vi fått for en person Jesus, Han er arving til hele Gudsrike, der Han er Konge.Denne arven er godt oppbevart i Himmelen, men den er tilgjengelig for oss på Jorden allerede nå. Jeg har selv opplevd å få konkret uttelling fra den arven.
 
For en tid tilbake var jeg på et mektig møte , der Den Hellige Ånd virket sterkt med Guds nærver. Gudsmannen som talte hadde sett et syn fra det himmelske lager, og der var det alle mulige kroppsdeler. Det talte sterkt til meg og jeg fikk tro at dette gjelder også meg.Jeg slet da med en utslitt hofte og den gav meg mye smerter. Jeg reiste glad og håpefull hjem . Jeg hadde ikke lyst til å legge meg den kvelden, men jeg skulle jo opp tidlig neste morgen på jobb så jeg gikk til sengs, men så kom den vonde smerten i hofta. Jeg spurte Den Hellige Ånd hva skal jeg gjøre? Så sa Den Hellige Ånd, "du skal bare gjøre slik som Gudsmannen fortalte deg. Snakk med Jesus han som er din forbeder op yppersteprest i Himmelen og be Han sende en Engel inn på det lageret som oppbevarer alle hofter." Så gjorde jeg det og det gikk fort, på noen sekunder kom det en ny hofte og alle de smerter jeg hadde forsvant. Det var en kolossal opplevelse å bli helt smertefri.
- Neste morgen ble det mye takksigelse og lovprisning, men jeg kjente noe rart i hoften, jeg visste at den nye hoften var på plass så jeg spurte Den Hellige Ånd: Hva er dette som jeg kjenner? Ånden sa ,at det du kjenner i hofta er bare en liten tilpassing mellom det nye og det gamle, så i løpet av dagen så er alt greitt. Det er kolossalt spennende å samarbeide med Den Hellige Ånd .
Så spurte Den Hellige Ånd meg: "Er det ikke slik at når dere produserer biler på Jorden så følger det med et lager med deler som kan hentes når deler blir utslitt?" Jeg svarte, jo det stemmer, så holdt Ånden opp litt og så kom det: "Tror du at jeg er dårligere enn dere?"
 
Når dagen var over, så var alt fullkommet og det har det vært siden. I bønnen Fader Vår ber vi til Gud, "komme ditt rike og skje din vilje på Jorden slik den skjer i Himmelen." Det er på tide at vi tar Gud på alvor og tror det ordet sier og handler på det, slik Jesus gjorde. Han gjorde alt det Faderen sa til Ham og viste Ham. 
 
Vi lever i høy profetiske tider der Herren er i ferd med å føre oss tilbake til apostlenes gjerninger å gjøre de samme gjerninger som de gjorde og fortsette å skrive historie. "
 
"Jesus svarte: Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Og det ord dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg. Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere.  Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere." Joh 14, 23-26.
 

"Da Jesus var på vei inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og bad om hjelp. «Herre,» sa han, «tjeneren min ligger lam hjemme og har store smerter.» Jesus sa: «Jeg skal komme og helbrede ham.» Offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus. Men si bare et ord, så vil gutten bli frisk. For jeg står selv under kommando, men har også soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.» Jesus undret seg da han hørte dette, og sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: En slik tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel. Det skal dere vite: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner.» Til offiseren sa Jesus: «Gå hjem! Det skal bli som du trodde.» Og tjeneren ble frisk i samme stund."  Matt 8,5-13

Hvem har makten? Husker du ordene til Pilatus da han skulle dømme Jesus: «Svarer du meg ikke?» sa Pilatus. «Vet du ikke at jeg har makt til å gi deg fri og makt til å korsfeste deg?» Joh 19,10. Pilatus trodde han var "sjefen" over Jesus, motsatt av hva offiseren i dagens drypp trodde. Hva forteller det oss om de to "tjenerne" til keiseren? Jo, offiseren hadde tydeligvis hørt om Jesus virksomhet og den helbredende kraften han hadde. Det synes ikke som Pilatus var orientert om Jesus sin virksomhet, for han la ingen ydmykhet for dagen, ansikt til ansikt med Jesus. Derimot tok han fram sitt verdslige "våpen" , makten som var gitt ham i embeds medfør.
Derfor måtte Jesus irettesette ham med ordene:
«Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld.» Etter dette forsøkte Pilatus å gi ham fri. Men da ropte jødene: «Gir du denne mannen fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.» Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut av borgen og satte seg på dommersetet,og dømte så Jesus til døden på et kors.

Offiseren i dagens drypp bad Jesus om hjelp for sin tjener som lå lam hjemme hos ham med store smerter. Jesus sa til offiseren at han skulle komme hjem til ham og helbrede den syke tjeneren hans. Men offiseren visste at i Jesu øyne var han ikke verdig til å ta imot ham i hans hus, "men si bare et ord, så vil gutten bli frisk," sa offiseren til Jesus. En slik tro hadde ikke Jesus funnet hos noen i Israel. Derfor ble svaret fra Jesus positivt : «Gå hjem! Det skal bli som du trodde.»
Men til jødene sa han :
"Det skal dere vite: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner."

En arving er et menneske som er tiltenkt en gave fra en person, som inntrer ved giverens død. Jesus sa at "arvingene til riket" skulle kastes ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner. De troende har seiret ved at Kristus har seiret for oss. Menigheten har alt arvet alt og alle ting. Gud gjør oss til arvinger, ved bekjennelsen av Hans sønn. Jødene var de som var tiltenkt som arvinger til riket, noe som Johannes i sitt evangelium bekrefter i Joh 1,11:

"Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham."

Hva da med jødenes frelse fra Golgata kors tid? Svaret finner vi gjengitt i vers 12: "Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud." Jødene har et løfte av Herren om et land (1948)og frelse for folket , vi leser fra Jesaja 66,8 :

"Hvem har hørt noe slikt,hvem har sett noe lignende? Kan et land bli til på en eneste dag,kan et folk bli født på et øyeblikk? Men Sion fødte sine barn med det samme veene kom. Jes 66,8.

" Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, viet Paulus seg helt til forkynnelsen og vitnet for jødene at Jesus var Messias.  Men de sa imot og hånte ham, og han ristet da støvet av sine klær og sa til dem: «Deres blod skal komme over deres egne hoder. Jeg har ingen skyld. Fra nå av går jeg til hedningene.»  Dermed gikk han sin vei og tok inn i huset hos en mann ved navn Titius Justus som trodde på jødenes Gud. Huset hans lå rett ved siden av synagogen.  Synagogeforstanderen Krispus kom til tro på Herren sammen med hele sin familie, og mange andre i Korint som hørte ham, kom til tro og ble døpt." Agj 18,5-8.

 

Et ordtak sier at det er av sine egne en skal få det. Paulus fikk oppdraget om å forkynne evangeliet for hedningene, dvs mennesker som ikke var jøder. Paulus var jøde selv og var en ivrig "motstander" av Jesus og hans lære. Han var en lærd mann i skriftene til jødene og tok på seg å fange alle disse som trodde på Jesus som Messias og få dem fengslet i Jerusalem. Men en gang møtte han Messias i et syn på vei imot Damaskus, siden ble han en Jesu venn og ble kalt til apostel for hedningene. Dagens drypp forteller om en gang han var ivrig opptatt med å forkynne og vitne for jødene i synagogen i byen, det han før ikke trodde på selv, nemlig at Jesus var Messias. Men de sa imot og hånte ham. Da gikk Paulus over til nabohuset til en mann som hette Titius Justus og forkynte evangeliet, slik at synagogeforstanderen Krispus kom til tro på Herren sammen med hele sin familie, og mange andre i Korint som hørte ham, kom til tro og ble døpt.

Jesus var den som fikk oppleve dette først, vi leser fra Johannes evangeliet kap.1, versene 11-13:

"Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn; og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud."

Dette fortsetter i dag også med mennesker som oppdager Jesus og blir frelst, de blir sjelden mottatt i sin egen omgangskrets.
Ofte hører vi om ungdommer som har vært på "kjøret" i mange år, gjerne med fengselsopphold bak seg, at de er blitt frelst og lever nå for Jesus. Snakker en med mennesker i hans/hennes bygd eller by som kjenner de som er blitt frelst, så sukker de nærmest med ordene: "Ja, var det noen som trang å bli frelst, så måtte det være ham/henne." Selv levet de så rolig og sindig liv at for dem var det ikke aktuelt å bli frelst og bli en kristen.

En kristen blir man bare med å oppgi alt sitt eget, omvende seg fra verdens liv, og bli født på nytt med et liv sammen med Jesus.
Eget strev vinner ikke fram, men en innrømmelse i sitt hjerte, - jeg er fortapt uten Jesus!

 

"Legg vinn på å leve i fred med alle og strev etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. Se til at det ikke er noen som lar Guds nåde gå fra seg! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den." Hebr 12,14

God helg!

" I huset hvor din menighet samles, lød brølet fra dine motstandere; der satte de sine bannere som seierstegn. Det var et syn som når en løfte økser høyt i tykke skogen. Så slo de i stykker all treskurden der med bile og med brekkjern. De satte ild på din helligdom, helt til grunnen vanæret de stedet hvor ditt navn bor. De tenkte: «Vi underkuer dem alle!» Hvert gudshus i landet brente de opp. Vi ser ikke våre egne bannere. Det fins ikke lenger noen profet, og det er ingen iblant oss som vet hvor lenge dette skal vare." Salme 74,4-9.

Jeg kom til å tenke på "to tallet". Hvilken innflytelse har ikke det tallet i vårt samfunn og på verdens basis. Vi har f.eks. flere viktige to-tall :

* Sol og måne - to viktige solkilder.
* Lys og mørke - innflytelsen på vår levealder
* Dag og natt - nøkkelen til all virksomhet på jorden.
* Mann og kvinne - nøkkelen til menneskene: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere..."
* Ung og gammel - utviklingstrinn for menneskene
* Høyre eller venstre side - helt avgjørende veivalg som må tas igjennom livet.
* Liv eller død - menneskenes kamp på jorden
* Frelst eller fortapt - menneskenes valg på jorden.
* Gud eller Satan - En allmektig Gud eller Satan som har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham, sa Jesus.

Den Norske Kirke står ved et veivalg: Skal de åpne for vigsel av homofile eller skal de stå fast på gjeldene skriftsyn?
Øivind Benestad i Levende folkekirke sier til avisen Dagen, at han tror det blir svært vanskelig å leve med to forskjellige syn på dette spørsmålet i Den norske kirke. Han tror at dem som er imot vigsel av homofile, vil forlate Kirken frivillig dersom det vedtas en liturgi for vigsel av likekjønnede par.

NLM trossamfunn, er nå opprettet for dem som ønsker å ha en kirkerettslig tilhørighet til Norsk Luthersk Misjonssamband. Innmelding i trossamfunnet skjer skriftlig.
Fem av sju regionledere i NLM sier til Avisen Dagen, at de ikke kommer til å melde seg inn. Her er altså en ny splittelse innen "liga". Flertallet i NLM gikk inn for eget trossamfunn, men mindretallet synes å forbli i DNK.

Paulus brøt med synagogen i Efesos og opprettet sin "menighet" i en skole, vi leser fra Agj 19,8-10:

"Han gikk så til synagogen, og der talte han i tre måneder med stor frimodighet, førte samtaler med folk og overbeviste dem om Guds rike.   Noen gjorde seg harde og ville ikke tro, men snakket nedsettende om «veien» mens alle hørte på. Da brøt Paulus med dem og skilte disiplene ut, og siden holdt han hver dag samtaler i Tyrannus-skolen. 10 Dette fortsatte han med i to år, slik at alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, jøder så vel som grekere."

Så til slutt to valg - vekkelse eller frafall i den troendes flokk på jorden. Vi ser begge deler gjør seg gjeldene i dag. Store deler av verden opplever vekkelse, folk kommer til troen på Jesus i hopetall. Men samtidig skjer det et kolossalt frafall fra kristentroen i USA og Europa. Jesus sine ord til oss lyder:

 "....Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?" Luk 18,8.

"Derfor tier den kloke i denne tid, for det er en ond tid."  Amos 5,13

Under krigen 1940-1945 i vårt land ble vi overfalt av Hitlers hær som kom fra Tyskland. De troppene inntok hele landet vårt, alt var godt planlagt av Hitler.
Men Norge som nasjon var uforberedt på krig, vi hadde ikke satset på å ha et sterkt forsvar, vi trodde på fred og ingen fare.
Under hele krigen lærte folket vårt å si minst mulig høyt til hverandre om tyskerne, for kom ordene fienden for øre, ble det ikke lett for de som ble tatt inn til avhør. Men mange lærte å bruke andre metoder enn å snakke høyt om fienden, de anskaffet seg radio og sendere til å formidle og motta beskjeder fra England.
En av våre naboer hadde lurt unna en radio, for tyskerene tillot ikke at noen hadde radio i huset. Han gjemte den på loftet og hver dag ved middagstider tok han seg en tur ned på byen og snakket med folk om, at nå var det like før England kom oss til hjelp. Hvor har du hørt det? spurte folk ham : Jeg hørte det på gaten i dag, var svaret fra ham. Men de som var aktiv med i motstandsbevegelsen fikk stadig beskjed om å flytte til nytt sted, for tyskerne hadde fått nyss om virksomheten deres.
"For støtt der nordmenn væra med, når Norges merke skal hoggast ned ," skriver Sivle. Der er alltid en sviker, som ikke kan tie med opplysninger som  fienden ikke skal vite.

Ordsp 10,19 gir et formanende ord i slike tilfeller:

"Den som snakker mye, synder lett, klok er den som holder tungen i tømme."

Vi lever i en moralsk oppløsningstid, en tid hvor folket vårt gjør ting som er moralsk forkastelig. En liten gruppe med avvikende livsstil, forlanger og presser på med sitt levesett. De krever å bli akseptert , noe som fører til forandring av våre lover. Guds lov er ikke på høyde for dagens samfunnsutvikling, mener de, den må byttes ut med vår velutviklet forstand. -- Hvor var Gud? sa amerikanerne da de to tårnene i New York ble truffet av to fly, og mange ble drept da bygningene falt sammen. En kvinne svarte dem: - Dere har tatt Bibelen utav skole etc fordi dere ikke tror lenger på en allmektig Gud, men nå da denne ulykken skjer, da spør dere hvor er Gud? Hun mente at hvorfor regnet de med Gud , en som ikke fantes i deres hoder.

Lot som var brorsønn til Abraham valgte å slå seg ned ved byene Sodoma og Gomorra, noe som senere viste seg å være et dårlig valg. Apostelen Peter skriver i sitt andre brev, kapitel 2, i versene 6-9 :

"Byene Sodoma og Gomorra dømte han til ødeleggelse og la dem i aske; han gjorde dem til et avskrekkende eksempel for dem som senere ville leve et ugudelig liv. Men han reddet den uskyldige Lot, som led under det umoralske liv de hemningsløse menneskene førte der. Ja, denne rettskafne mannen som bodde midt iblant dem, pintes dag etter dag helt inn i sin rettferdige sjel når han så og hørte alt det onde de gjorde. Herren vet altså å utfri de gudfryktige av prøvelser, men å holde de onde i forvaring inntil straffen på dommens dag, først og fremst dem som følger sitt urene, sanselige begjær og forakter den myndighet som er over dem."

Vi lever ennå under Herrens "nådedager", hvorfor er ikke Jesus kommet tilbake enda, da vi ser alt det umoralske liv på jorden?

"For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse." Pet 2 ,3,8-10.

Sara nektet og sa at hun ikke hadde ledd; for hun var redd. Men han svarte: «Jo, du lo.» 1 Mos 18,15

 

En ny dag er startet og dagen i går er forbi. Utfra dagens drypp vil jeg spørre deg som leser : Hvor mange ganger løy du i går med viten og vilje?
Kanskje du gikk igjennom nåløyet uten å få "prikkbelastning" på din "samvittighet", men dessverre så bruker en løgn for å slippe å si sannheten i en situasjon. Det kan være på arbeidsplassen, du blir tatt i feilbehandling av ditt arbeidsoppdrag, men du nekter på at det er du som har gjort tabben. Vitner som så hva du gjorde bekrefter deg som gjerningsmannen.
- Andre kan bruke løgn på andre for å rettferdiggjøre seg selv. Blir de konfrontert med ordene vedkommende har sagt, som er løgn, så nekter vedkommende på at den aldri har sagt det. I stedet brukes et nytt våpen, selvmedlidenheten: "Det er de som sier jeg har løyet på dem, som er sjalu og vil meg vondt!"
- Noen få innser at de er "tatt" på fersken med løgn og innrømmer det og ber om tilgivelse overfor den berammede part.
- Løgn er en dårlig løsning på et problem som kan løses ved at vedkommende "melder pass", og sier : Jeg trenger hjelp for å komme meg på fote igjen psykisk og åndelig. Da blir løsningen gitt deg og livet begynner å smile til deg igjen.
- Utroskap er en farsott iblant menneskene i dag. Hor drives i det skjulte og løgn brukes for den annen part, men en dag blir sannheten åpenbart og oppgjørets time er kommet. Utfallet blir som oftes skilsmisse, der barn blir "offeret" for syndens løgn.
- Salmisten sier hva Herren ble utsatt for av sitt folk i salme 78,36-39:
  
"Likevel bedrog de ham med sine ord og løy for ham med sin tunge. I sitt hjerte holdt de ikke fast ved ham,de var ikke tro mot hans pakt.
Men han var barmhjertig; han tilgav synden og gjorde ikke ende på dem. Gang på gang holdt han vreden tilbake og lot ikke all sin harme bryte fram. Han husket at de bare var mennesker, et vindpust som farer av sted og blir borte."

 

I 1 Kong 13,17-19 leser vi om to av Herrens profeter, som møter hverandre på veien like utenfor Betel, hvor den gamle profeten bodde. Den gamle profeten bød den reisende profeten om å komme hjem til ham for å få spise og drikke sammen med ham. Men den reisende gudsmannen avslo tilbudet med følgende svar:

"For slik lød Herrens ord til meg: Du skal ikke spise eller drikke noe der og ikke dra hjem igjen den veien du kom.» Da sa den andre: «Jeg er også profet likesom du. En engel sa til meg på Herrens bud: Ta ham med deg hjem, så han kan få mat og drikke.»

Men da han sa dette, løy han for ham. Den reisende gudsmannen ble nå med ham hjem og spiste og drakk i hans hus. Hvordan gikk det så med den reisende profeten?
Han ble drept av en løve på veien, dette ble straffen for ikke å høre etter og gjøre hva Herren hadde sagt til ham på forhånd av reisen. Gamle profeten som fristet den reisende profeten med en løgn, fikk leve videre uten Herrens straff. Konklusjonen må bli : Ikke stol på mennesker, selv ikke på Herrens folk, om de sier noe annet enn hva Herren selv har sagt i sitt Ord. Det blir vårt frafall fra Herren.

 

"Vokt dere for hverandre,stol ikke engang på en bror! Bror bruker list mot bror,venn går rundt og baktaler venn. De bedrar hverandre,og ingen taler sannhet.
De har vendt sin tunge til å tale løgn,de bærer seg ille at og vil ikke vende om. Vold følger på vold og svik på svik,og meg vil de ikke kjennes ved,lyder ordet fra Herren." Jer 9,4-6
  

"Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker,» sa de, «hvis vi da ikke selv skal gå og kjøpe mat til alle disse menneskene.» Det var samlet omkring fem tusen menn. Da sa han til disiplene: «La dem sette seg ned i grupper på femti.» Det gjorde de og lot alle sette seg ned. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og velsignet dem. Deretter brøt han dem i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele ut til mengden. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs etter dem, hele tolv kurver." Luk 9,13-17.

Folk gikk for å høre og bli helbredet av Jesus, og på sine daglige vandringer var tusenvis av mennesker rundt ham. Dagens drypp forteller oss om en hendelse som oppstod en dag da Jesus hadde undervist og helbredet mennesker som hørte på ham. Kvelden nærmet seg og folket var sultne og disiplene til Jesus oppfattet folkets
behov for mat og derfor bad derfor Jesus om at han skulle si til dem at de måtte gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat før kvelden kom. Jesus svar kom kjapt:
«Dere skal gi dem mat!»
Disiplene brukte hodet og praktisk sans og fant ut at alt mat de kunne oppdrive var 5 brød og 2 fisker, skulle de skaffe mer mat måtte de ta turen til byens kjøpmenn. Jesus derimot brukte bønnens makt og bad til sin Far om hjelp, og bad derfor disiplene om å ordne til grupper på 50 mennesker i hver. Alle i hver gruppe satte seg ned i gresset og da tok Jesus de 5 brød og de 2 fiskene, løftet blikket mot himmelen og velsignet dem. Så brøt han maten i stykker og ga dem til disiplene, som så fortløpende delte mat ut til folket. Resultatet var at alle ble mette og den uspiste maten ble hele 12 kurver. De som da hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn, skriver Matteus (14,21).

Omverden i dag trenger mat,klær,hjem etc , og vi i Norge er lever trygt og godt, og da sier vi : Vi har ikke mer enn vi stort sett trenger selv, men vi kan jo gi dem noen milliarder kroner i nødhjelp, og kanskje vi kan ta imot de mest oppegående, så de kan få bo hos oss inntil videre.

Jesus stiller oss i to grupper en dag på hva vi gjorde mot disse som manglet alt :

Gruppe 1 : «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.»
Gruppe 2 : «Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.» (Matt 25,40 og 45)

Vi i den vestlige verden er opptatt av oss selv og våre rettigheter. Dagens debatt i vårt land går på åndelig art, nemlig om homofile par skal få vie seg i kirken.
Guds ord på det er nei, men mange av kirkens hyrder og mange mennesker med dem mener ja. Resultatet blir splittelse i folket, noe som jeg ser av meninger i media
som bl.a.lyder:

"Og disse liberale Biskoper er altså såkalta "HYRDER"...
Sier alt om kirken.....noe som er fundamentalt galt i trossammfunnet DNK.Videre kommentarer unødvendig."

"Enhet i kirken med to ulike syn på ekteskapet mm ? Hvem prøver de å lure ?"

"Dem prøver og gjøre Bibelen til ingenting. Så kan dem gå uten Guds ord."

"Godt at det finnes andre kirkesamfunn i Norge......."

"Mine barn, la ikke noen føre dere vill! Den som lever rett, han er rettferdig, likesom Kristus er rettferdig." 1 Joh 3,7

"Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp. Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet."  Salme 139,15-16.

"Gud er Gud," sier salmeforfatteren Petter Dass, i salmen: "Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle, alt som har mæle, de skal fortelle din ære." Han Petter Dass var prest i Alstahaug kirke fra 1689. Det fortelles om Petter Dass at en gang han skulle holde sin søndagspreken i kirken, ble han oppmerksom på da han var kommet på prekestolen, at han hadde glemt talen sin hjemme. Men presten Dass mistet ikke fatningen, men så at et blankt ark lå på prekestolen . Han tok opp arket og sier: " Her var det intet," så snudde han arket og fortsatte, "og her var det intet, og av intet skapte Gud himmel og jord." Da var Petter Dass berget, han forsatte å tale utfra åpningsordene.

Dagens drypp er hentet fra salme 139, hvor salmisten gjengir skapelsen av seg selv og alle mennesker. Intet er skjult for Gud. Salmisten merker seg at våre dager ble alle oppskrevet i en bok før en av dem var kommet. Så utfra dagens drypp, så er våre dager talte allerede på fosterstadiet. Sier det oss noe med dagens abortlov?
Gud regner skapelsen av oss på fosterstadiet, som er menneske, hvor dagene alt er fastsatt av Gud. Men da må jo Gud vite om hvert et fosterdrap i mors liv, da Gud allerede hadde fastsatt levedagene våre. Ja, Gud er allmektig og allvitende, men det fritar ikke oss mennesker for skyld, som lar noen fostrer ikke få se dagens lys. Men Jesus tilgir oss våre synder om vi omvender oss fra synden og kommer til ham.

"Fra den stund det er liv i livmoren, vet jeg det. Jeg vet om de babyene som blir drept mens de ennå er i morens legeme. De aborterte liv er de utstøtte og de uønskede. Jeg vet om de dødfødte og de barna som blir født med handikap. Helt fra befruktningen finner sted er det en sjel. Mine engler går ned og bringer barna til meg når de dør. Jeg har et sted hvor de kan vokse, lære og være elsket. Jeg gir dem hele legemer og gjenoppretter de kroppsdelene som de mangler. Jeg gir dem herlighetslegemer..." (Klipp fra boken Baxter, Mary Kathryn. En guddommelig åpenbaring av helvete. Moss: Esca Forlag(1999)

Den canadiske sangeren Justin Drew Bieber har uttalt til ett av verdens viktigste musikkmagasiner (Rolling Stone) at han ser på abort som drap.
Justin Drew Bieber (f. 1994) har hatt abortproblematikken nært inn på eget liv da han ble til som resultat av en tenåringsgraviditet der moren valgte å bære frem barnet i stedet for å ta abort. "Vi si­ter­te i lør­da­gens avis det Bie­ber sa til ver­dens vik­tigs­te mu­sikk­ma­ga­sin om at han ser på abort som drap. Og på dette om­rå­det vet ten­årings­ynd­lin­gen hva han  snak­ker om. Jus­tin Bie­bers ek­sis­tens er selv er et re­sul­tat av en ten­årings­gra­vi­di­tet der den ugif­te moren valg­te livet i ste­det for abort." (sitat fra Dagen 2013,23.4)

Gud er Gud, han råder over himmel og jord og alt som han har skapt.

"Ved tro blev Enok bortrykket, så han ikke skulde se døden, og han blev ikke funnet, fordi Gud hadde bortrykket ham. For før han blev bortrykket, fikk han det vidnesbyrd at han tektes Gud;" Hebr 11,5 

Ha ei god helg!

"Jeg må altså skryte av meg selv, enda det ikke tjener til noe. Jeg kommer nå til de syner og åpenbaringer jeg har fått fra Herren. Jeg vet om et menneske i Kristus, som for fjorten år siden ble rykket opp i den tredje himmel – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. Men jeg vet at denne mannen ble rykket inn i Paradis – om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det – og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale." 2 Kor 12,1-4 

 

Paulus forteller i dagens drypp om en hendelse som han opplevet. Han vet ikke om han var i legemet sitt eller utenfor legemet, det vet bare Gud, skriver han.
Mange historier har kommet ut til allmenn lesing fra mennesker som forteller om hendelser som omhandler et liv etter døden. Mange av de som har opplevet dette, har vært borte ifra legemet sitt, men ånden har fått opplevet å få komme til himmelen. Noen har så fortalt hva de hørte og så, og ingen ville da tilbake til jorden igjen,men tiden deres var ikke ute, de hadde gjerninger å gjøre på jorden for Jesus Kristus.

 

Jeg kom over et klipp fra Asia Link, hvor en mann som ikke var kristen, men han hadde vokst opp i et hinduistisk hjem. Han ble for tjue år siden, mens han gikk på skole, ble han syk.  Det var en ukjent sykdom han fikk i det ene benet, og han gikk med dette i seks måneder. Alle kjente hinduguder ble påkalt og ofret til, uten at det hjalp. Det kostet familien så mye at de måtte selge deler av jorda, for å finansiere ofringene. Men rett før den hinduenes hovedfestivalen døde mannen, klokken var da 18.00 i hjemmet hans, mens familien satt rundt ham. Som tradisjonen er, samlet hele storfamilien seg i hjemmet deres. Nevøen hans, som var lege, undersøkte kroppen og konstaterte at han var død. I hindufamilier er det ikke uvanlig med bisettelse kort tid etter at døden inntreffer – noen ganger blir kroppen kremert etter bare en time – men fordi det var festival på denne tiden, kunne de ikke få gjort dette før neste dag. Så forteller mannen hva som skjedde med ham:

«Da ånden min forlot kroppen klokken seks på ettermiddagen, hadde jeg en følelse av at jeg klatret opp et fjell, men det var ikke et vanlig fjell som her på jorden. Jeg husker at jeg hadde på meg den samme skoleuniformen som jeg gikk med før jeg døde, og jeg gikk oppover langs en veldig bratt og svingete vei. Jeg så mange krøplinger og funksjonshemmede langs denne veien; mange uten ben og andre lemmer, men de så ikke meg. Ingen av dem la merke til at jeg gikk forbi. Jeg gikk videre og kom til slutt til toppen av fjellet. Da fikk jeg se et enormt, endeløst hav som ikke kan sammenliknes med noe annet jeg har sett. Ute på dette havet fikk jeg se noe som kunne ligne på en hvit hest, som lekte på vannet. Denne skapningen fikk øye på meg og kom nærmere slik at jeg klart kunne se at det var en hest. Jeg hørte en røst som sa: «Sett deg på hesten og ri på den». Jeg var skremt av synet, men jeg satte seg opp på hesten likevel. Hesten fôr bortover vannflaten, som om den lekte. Plutselig forandret havet seg til en elv, og denne elven førte oss direkte mot huset vårt. Et kvarters gangvei fra hjemmet stanset hesten, og jeg hørte på ny den samme stemmen si: «Stig av hesten nå!» Jeg gikk av hesten og satte høyrefoten min på bakken. I samme øyeblikk begynte det å renne noe som så ut som melk ut av foten min, og dette varte i ti minutter mens jeg gikk mot huset. Fem minutter før jeg nådde hjem, stanset denne strømmen ut av benet. Det er det siste jeg husker før jeg våknet opp neste formiddag.»
- Mannen søkte etter denne opplevelsen etter den sanne Gud og til slutt møtte han en kristen som til slutt sa til mannen: «Jesus er den Messias som du leter etter». Mannen fikk så tak i en bibel, og han sier:

"Da jeg leste i denne boken forsto jeg at alt det jeg hadde lest om Messias og om frelse i de andre religionenes skrifter, det handlet om Jesus Kristus. Jeg tok i mot ham som min Herre, og ble døpt der i Qatar 11. november 2011. Etter å ha søkt i alle disse årene fant jeg endelig svaret."

 

"Deretter hadde jeg et syn: Jeg så at det var åpnet en dør inn i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale, med klang som en basun, sa til meg: «Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje.» I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen stod en trone, og det satt en på tronen.  3 Han som satt der, var å se på som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue; den var som smaragd." Åp 4,1-3.

"Herren sa til Moses: Du skal tale til Aron og hans sønner og si til dem: Når dere velsigner israelittene, skal dere si: Herren velsigne deg og bevare deg!  Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! Når de således uttaler mitt navn over israelittene, vil jeg velsigne dem. " 4 Mos,22-27.

Denne velsignelsen som står i dagens drypp, brukes i våre kirker og forsamlingshus landet over, likedan rundt om i den kristne verden. Men mange av de prester og predikanter som leser velsignelsen over sitt menighetsfolk, går helhjertet inn for boikott av israelske varer. Hvordan kan de tale så oppriktig med to tunger?
Den gang Herren ga velsignelsen ut til Moses, så fikk han beskjed å si til sin bror Aron og sønnene hans, at når de velsignet israelittene, så skulle de si ut denne velsignelsen. Hvem utgjør dagens israelitter i verden? Selvsagt som på Moses tid, israelittene eller jødene som de kalles i dag.
- Men hvorfor bruker vi kristne denne velsignelsen som Herren sa skulle brukes av Aron og hans sønner, de var prester i Herrens menighet, til å velsigne sitt folk israelittene med, ikke nordmenn eller annet folkeslag?
- Kanskje er vi også israelitter uten å vite om det? Ja, de er mange i dag innen vår teologiske stand som hevder at vi kristne har overtatt israelittenes rolle,
slik at jødene i dag har ingen rettigheter til landet Israel, de har de kristne overtatt. For jødene forkastet Jesus som Messias, derfor er det vi kristne som har
Guds løfter , som jødene hadde før. Dette kalles erstatningsteologi og mange av oss kristne har falt i den grøften, dessverre.
- Men hva skjedde med oss og jødene etter Jesu død og oppstandelse? Vi husker Jesu ord på Golgata kors : "Det er fullbrakt!" Hva var fullbrakt?
Jødene Peter, en israelitt, gir oss svaret i 1 Pet 2,4-10 :

"Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. Vær selv levende steiner som bygges opp til et åndelig tempel! Bli et hellig presteskap, og bær fram åndelige offer som Gud gjerne tar imot, ved Jesus Kristus. For det heter i Skriften: Se, jeg legger på Sion en hjørnestein,
utvalgt og dyrebar; den som tror på ham,skal ikke bli til skamme.
- Altså blir den til ære for dere som tror. Men for dem som ikke tror, er den stein bygningsmennene vraket, blitt til hjørnestein, ja, en snublestein og en klippe til fall. Fordi de ikke tror på Ordet, snubler de – det var de bestemt til. Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys. Før var dere ikke et folk, men nå er dere blitt Guds folk. Før hadde dere ikke fått barmhjertighet, men nå har dere funnet barmhjertighet."

Frelsen kommer fra jødene, sa Jesus, og denne frelsen har vi nå fått del i gjennom Jesus Kristus. Jødene er fremdeles Guds utvalgte folk,men vi hedninger har fått del i løftene deres igjennom Jesus Kristus. Slik som Herren sa til Abraham 1 Mos 12,3:

"Jeg vil velsigne dem som velsigner deg,og forbanne den som forbanner deg.I deg skal alle slekter på jorden velsignes."

"Jeg har skrevet dette med tanke på dem som fører dere vill. Men dere har mottatt salving av ham; den blir i dere, og dere trenger ikke at noen lærer dere. For den lærer dere om alt og er sannferdig og uten løgn. Bli da i ham, slik hans salving har lært dere." 1 Joh 2,26-27.

Ja i disse dager leser en mye om Guds kjærlighet og nåden vi har fått i Det Nye Testamentet igjennom Jesus død på Golgata kors. Som vi vet så består Bibelen av to deler, det gamle testamentet(GT) og det nye testamentet(NT). Det gamle er forganget, se alt er blitt nytt, om vi er i Jesus Kristus, kan vi lese i 2 Kor 5,17.
Men er GT ikke noe å lese i dag for oss som lever i NT's tid? Jo, hadde vi ikke hatt GT, så ville vi ikke forstått NT. Men om jeg forklarer at i GT skjedde alt synlig, folket kriget mot hverandre, drepte og tok hevn mot sine fiender. Der var det øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot,som rådet i folket.
Men i NT kommer vi inn i den åndelige verden, hvor man kriger ikke med kjødlige våpen, men med åndelige. Jesus i sier i Matt 5,38-42:

"Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Tvinger noen deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg." Å gjengjelde ondt med godt er Jesus sitt budskap. Paulus forklarer hvordan vår kamp er i dag i Ef 6,11-18:

"Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje,og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,.."

Nylig så jeg på nettet følgende fra en skribent:
   
"I tverrkirkelige miljøer kan en oppleve at forkynnere står på talerstolen og med sinte stemmer preker over tekster fra GT, om at en må være lydig mot Gud for at det skal gå oss vel. Så kombineres dette med bibeltekster fra NT som har med helbredelser og andre mirakler å gjøre. Dermed får vi herlighetsteologi. I noen av disse miljøene bruker en ikke ordet teologi. Å tenke på teologi oppfattes som noe liberalt, og Bibelen skal etter deres mening leses direkte. De ser ikke at en trenger en teologisk forforståelse for at lekfolk skal kunne tolke Bibelen."

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk." Gal 5,1

" Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen." Mark 9,42

Vi begynner uken med et drypp som angår disse små som tror på Jesus. Vi går til valgurnene for kommune-og fylkestingsvalg og vi har alle hørt hva de politiske
partiene har tenkt å gjøre i de kommende fire årene i sin kommune og sitt fylke. Men har du lest eller hørt hva de vil "mate" de minste med i de kommende år?
Jesusbarna kommer til å sulte i hjel etter deres programmer, for partiene holder seg til de verdslige ting ikke til de himmelske. Satsingen på barna kommer inn under "kulturbudsjettet" og der satses det på undervisning,idrett og andre kulturelle forhold som vil gjøre barn og ungdom til selvstendig tenkende mennesker.

Satan fristet Jesus en gang med ordene: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» , hvorpå Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» Matt 4,4.

Så de politiske fora skulle tenke over hvorfor vi i Norge har det så godt med en høy levestandard. Det var jo ikke slike tider her i landet i 30 årene, da var vi et fattigt land. Men krigen i 1940-45 førte til en hunger etter Guds ord, så folk kom sammen til kirker, og forsamlingshus for å be om frihet for vårt land og frelse
for folket. Vi ble venner av Israel og stortinget hadde egen gruppe , som de kalte "israelsvenner", gruppen eksisterer enn i dag, men færre medlemmer.
Alt i alt så var salmens ord sannhet i vårt land, der det bl.a. lyder:
"
..... me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land,kan vaktmann oss ikkje tryggja. Så vakta oss, Gud, så me kan bu i heimen med fred og hyggja!  En salme som dikteren har lest Salm.127,1, som lyder:
"Hvis ikke Herren bygger huset,arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen,våker vaktmannen forgjeves."

Vi må ikke glemme de små barna, for de hører Guds rike til, sa Jesus. For oss voksne politiker eller den alminnelige mann og kvinne, sier Jesus i dag også på en valgdag:

"Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?" Matt 16,26

"I dag løser jeg lenkene som hendene dine er bundet med. Hvis du vil, kan du bli med meg til Babylon, og der skal jeg ha tilsyn med deg. Men om du ikke ønsker å bli med, kan du la være. Se, hele landet ligger åpent for deg, og du kan gå hvor du synes det er best." Jerm 40,4.
  
Livvaktsjefen Nebusaradan hadde sluppet Jeremia fri i Rama. Han hadde hentet ham mens han var lenket blant alle fangene fra Jerusalem og Juda som skulle føres bort til Babylonia. Da livvaktsjefen hentet Jeremia, sa han til ham: «Herren din Gud har varslet den ulykken som rammet dette stedet. Og Herren gjorde som han hadde sagt. Han lot ulykken komme, fordi dere syndet mot Herren og ikke ville høre på ham. Derfor har dette hendt dere.
- Jeremia fikk høre av livvaktsjefen at Gud hadde sagt at han lot ulykken komme, fordi de hadde syndet mot Herren og ikke ville høre på ham.
Da Jeremia ikke svarte ham, fortsatte Nebusaradan:
- "Så vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, som babylonerkongen har satt til styresmann over byene i Juda. Du kan bo hos ham blant folket der eller gå hvor du helst vil." Så gav livvaktsjefen ham niste og gaver og lot ham gå. Jeremia drog til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa og ble boende hos ham, blant dem som var igjen i landet.

Jeremia var en Herrens profet som ble tatt til fange sammen med sitt folk, da babylonerkongen Nebukadnesar ga denne befaling til livvaktsjefen Nebusaradan: "Ta ham og ha tilsyn med ham, men gjør ham ikke noe vondt. Bare det han selv ber om, skal du gjøre med ham."
Så kongen hadde et godt hjerte for profeten, noe som livvaksjefen etterkom.

- Mange av Guds barn som lever i dag har åndelige "lenker" på seg, slik at de ikke kan leve et fritt liv i Jesus Kristus. Mange av disse lever under frykt,angst,fortvilelse etc, de kjemper hver dag for å komme seg fri plagene de er lenket fast med. Dagens drypp ga profeten oppmuntring til å velge sin frihet innenfor angitte plasser. Profeten valgte å dra tilbake til sitt land Juda og tok inn hos Gedalja,som kongen hadde satt til styresmann over byene i Juda.
Vi som Herrens barn har rett til å vende tilbake til Herren Jesus uansett hva vi har vært bundet av. For Guds sier i Gal 5,1:

- "Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk." 

God helg!

 "Ja, dere er sannelig noe til karer! Med dere dør nok visdommen ut. Men jeg har også forstand, jeg står ikke tilbake for dere.  Hvem kjenner ikke til dette? Jeg er til latter for mine venner, jeg som ropte til Gud og fikk svar, jeg som er rettskaffen og hederlig. «Bry deg ikke om ulykken!» tenker de som er trygge. «Den venter dem som går og vakler.» Voldsmenn får ha sine telt i fred; trygge er de som vekker Guds vredeog tror at de har Gud i sin hånd. Spør bare dyrene, de lærer deg, himmelens fugler gir deg kunnskap. Eller tenk på jorden, den opplyser deg, fisken i havet har noe å fortelle. Hvem skjønner ikke, når han ser alt dette , at Gud har skapt det med sin kraft? Han har hver levende sjel i sin hånd og rår over ånden i hver manns kropp." Job 12,2-10.

Job er fortvilet over å høre på sine tre venner , som kommer med sine meninger til han om hvorfor Gud har tillatt denne ulykken for Job. Job stod på sitt at han var rettferdig for Gud, og at han ikke hadde sagt eller gjort noe feil i livet sitt med Gud. Men ingen kan sidestille seg med Gud av noen mennesker, det måtte Job også innrømme da Gud kom til ham og stillet ham noen spørsmål. Job sier da til slutt til Gud :

"Jeg vet at du makter alt;ingenting er umulig for deg av det du har satt deg fore. Hvem vil da fordunkle din plan med uforstandige ord? Jeg har talt om ting jeg ikke forstår,om det som er så underfullt at jeg ikke kan skjønne det. Men hør på meg, så vil jeg tale. Jeg vil spørre deg, og du skal gi meg svar. Før hadde jeg bare hørt om deg, men nå har jeg sett deg med egne øyne. Derfor tar jeg hvert ord tilbake og viser min anger i støv og aske." Kap.42,2-6.

På mandag er det kommune-og fylkestingsvalg og partiene har livnet til fra dvalen, nå gjelder det å fiske flest mulig stemmer til sitt parti. Tv og andre media har fått gratis stoff og spalteplass i aviser, nå gjelder det å finne ut hvem som kan love mest mulig uten å "lyve" mest mulig. Job sine ord til sine venner kunne kanskje brukes foran årets valg, nemlig: "Ja, dere er sannelig noe til karer! Med dere dør nok visdommen ut." For kunnskap til visdom skrives det mye om, partiene vil ta hånd om barna i barnehagen, de må "skoleres" fra starten av i barnehagen. Skoleelevene i barne-og ungdomsskolen må få flere lærere, kunnskapsnivået til elevene må økes. Kommer en så til den videregående skolen, så er kravet til kunnskapsutvikling enda større. Det hele slutter med høyere skoleutdannelse på universitets nivå, hvor studenten lærer seg et yrke med teori og praksis. Alt dette er såre vel om de hadde hatt Guds visdom med seg på veien.

"For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud gjennom Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap vi forkynner. For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand,.." 1 Kor 1,21-23.

"Den dagen skal de synge denne sangen i Juda: Vi har en sterk by. Til vern for oss er det reist murer og festningsvoller. Lukk portene opp, så det rettferdige folk kan dra inn, det som holder fast ved sin troskap. Den som er fast i sjel og sinn, lar du alltid ha fred, for han setter sin lit til deg. Stol da alltid på Herren, for Herren er en evig klippe." Jes 26, 1-4.

En dag skal komme, da sangen skal høres ut fra en sterk by, en by som har navnet Jerusalem, Sions stad, hvor Gud selv har tatt ut til sin bolig. I dag har Israel satt opp murer imot fiendene sine på utsatte plasser, men dagens drypp forteller oss om en dag hvor vern for oss er reist murer og festningsvoller. Salmisten roper ut : "Lukk portene opp, så det rettferdige folk kan dra inn, det som holder fast ved sin troskap."
- Guds folk kommer for å vandre inn i byen, Herrens stad, tenk for en dag! I dag er det strid og leven om eierskapet til Jerusalem, men hverken kristne eller muslimer har noen rettighet til byen som Davids kjøpte i sin tid.
Verdens land tør ikke anerkjenne Jerusalem som Israel hovedstad, selv om Israel har vedtatt at Jerusalem er landet hovedstad. Hvem kan nekte oss i Norge å ikke anerkjenne Oslo som vår hovedstad. FN, EU eller  andre. Men Israel skal ikke få bestemme over sitt land, da skal hele verden kobles inn? Hvorfor? Ganske enkelt fordi Israel er opprettet av Gud i fordums tid. Abraham fikk oppdraget til å innta landet av Herren, selv om han ikke visste hvor det bar hen da Gud kalte han utfra sitt hjemland.

Salme 61,4 sier : "For du har vært min tilflukt, et tårn til vern mot fienden." Salme 61,4

Vi gjør klokt i å vende våre veier inn på Herrens veier, da vil dagens drypp oppkomme i våre hjerter, nemlig at "Den som er fast i sjel og sinn, lar du alltid ha fred, for han setter sin lit til deg. " Måtte vi som tilhører Herren Jesus alltid ha en slik lengsel imot vår himmelske stad Jerusalem, byen som skal komme ned fra Himmelen til den nye Jorden, når Gud ser at tiden er inne for det.

- Abraham som fikk løftene om Kanansland, om han sier Hebreerbrevet  kap 11,8-10 :

"I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til et land som han skulle få til odel og eie. Han drog av sted uten å vite hvor han kom hen. I tro levde han som innflytter i det landet Gud hadde lovt ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet. For han ventet på byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper."

Dette er hva vi har i vente vi som vil høre Herren og vandre med ham hver dag her på jorden - det nye Jerusalem , hvor intet urent kommer inn, bare de som er renset i Jesu blod, de som har sitt navn innskrevet i Livets bok.

"Byens porter skal aldri stenges etter dagen, for der er ingen natt. Alt det dyrebare og verdifulle folkene har, skal de føre inn i den;men noe urent skal ikke komme inn, og ingen som farer med hedensk styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet. Åp 21,25-27.

"Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær! Den ugudelige skal forlate sin vei og ugjerningsmannen oppgi sine tanker og vende om til Herren,så vil han vise barmhjertighet, til vår Gud, for han er rik på tilgivelse. For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren. "Jesaja 55,6-8.

Allerede før Jesus kom til jorden, sier profeten ut Herrens ord : "Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!"
Vi som lever anno 2015 har samme tilbud som i dag, som profetens tilbud flere hundre år før Jesus ble født i Betlehem.
Det er godt å vite at Herrens tanker ikke er våre tanker, samt at våre veier ikke er våre veier. Er ikke dette godt å vite i disse dager, at når alt skal diskuteres
hva Bibelens ord skal forstås i dag.

Hvordan skal vi holde oss på "Guds veien", der hvor Jesus er vår hyrde og mester? Svar på dette finner vi i Salme 51,12 :

"Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og stø ånd!"

I disse valgtider er alle jordiske teama oppe til diskusjon, et parti sier ut sitt program , et annet sier sitt program etc, alle partiene lover "gull og grønne skoger". Hvem tror på det de sier i sine program? Fire år går og folket blir igjen møtt med partienes programløfter, men blir det oppgitt hva de folkevalgte fikk igjennom av det de lovet da de ble valgt. Vi som velgere er ikke gode til å huske hva vi mente at de folkevalgte gjorde feil i perioden de styrte, derfor går det
helst på partiet, og ikke på listekandidatene. Å skifte parti for den eldre garden, er som å bli en kristen. Da bryter du med noe som har vært din stolthet.

Slik er det også å skifte tro. Du som ikke trodde på en kjærlig Gud, som sendte sin sønn til oss for å frelse oss fra fortapelsen, den dagen du ser at troen din er feil, begynner noe nytt å spire i ditt indre. Troen på frelseren Jesus, kommer av forkynnelsen og det du hører om ham. Derfor sier Johannes i sitt evangelie, kap. 3,16 :

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Velg livet med Jesus og det valget vil du aldri angre på.

"Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes. Han er det som her vitner og bærer fram Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett.  Salig er den som leser ordene i denne profeti, og de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær. "Åp 1,1-3.

Det har snart gått 2000 år siden Johannes skrev ned profetien i dagens drypp. Johannes fikk se og høre ufattelige ting fra Jesus Kristus, samme mann som Johannes hadde vært med ham i tiden Jesus var på jorden i Israel. Johannes beskrives som den disippel som Jesus elsket, slik :
- "Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!» Peter snudde seg og så at den disippel som Jesus hadde kjær, fulgte etter. Det var han som hadde lent seg tilbake mot Jesus ved måltidet og spurt: «Herre, hvem er det som skal forråde deg?" Joh 21,20

Vi lever nærmere tiden Johannes beskrev og profeterte om , enn da han skrev "For tiden er nær!" Israel er som en tidsklokke, den viser oppfyllelsene av profetiene som Gud sa tidligere gjennom sine profeter i Israel. For oss som har opplevet tiden hvor Israel ble en selvstendig stat i 1948, og siden har profetiene gått i oppfyllelse slag i slag. Ved å lese Åpenbaringsboken ser en at motstanderen til Jesus, Antikrist, som han blir kalt, skal komme inn å lokke til seg folket i verden og Israel skal også gå med ham i en fredspakt. Men da jødene ser at Antikrist gjør seg til gud og krever full tilbedelse, da bryter de pakten med ham og forfølgelser bryter ut. Denne paktsperioden med Antikrist var regnet til 7 år, men midt i perioden gikk det opp for jødene at de var blitt lurt og de trakk seg ut fra ham.
Jødene vil i disse restende 3,5 årene bli forfulgt, men Gud er med dem og seirer med Messias komme på Oljeberget. Da begynner jødenes glanstid her på jorden sammen med Messias, Jesus Kristus.

De troende i Jesus Kristus vil da før denne 7 års perioden med Antikrist være rykket opp til himmelen, slik Paulus beskriver det i 1 Tess 4,16-18:

"For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord!"

Derfor må vi ikke fare vill ifra læren om Jesus Kristus, noe som Paulus gang på gang påpekte til sine medarbeidere. Vi må bare leve et liv i Jesus, slik at vi til enhver tid holder oss til Ordet og den profetiske ånd i disse tider. Jesus kommer snart igjen og da vil han hente alle dem som er oppskrevet i Livets bok.
Derfor gjør vi klokt i å følge Åndens stemme i vårt indre, slik at vi alltid kan være rede til å møte vår herre og mester i skyen.

"Deretter hadde jeg et syn: Jeg så at det var åpnet en dør inn i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale, med klang som en basun, sa til meg: Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje." Åp 4,1.

"Dette er et troverdig ord: Om noen vil ha et tilsynsembete, så er det en verdifull gjerning han ønsker seg.  Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, nøktern, besindig, høvisk, gjestfri, dyktig til å lære andre, ikke drikkfeldig eller voldsom, men overbærende, ikke kranglevoren eller pengekjær. Han skal kunne lede sitt eget hus på en god måte, så hans barn viser lydighet og respekt.  Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?  Han må ikke være nyomvendt, for da kan han bli innbilsk og komme under samme dom som djevelen.  Han må ha godt ord på seg blant de utenforstående, så han ikke utsettes for spott og faller i djevelens snare." 1 Tim 3,3-7

Ja, her ser vi vilkårene som skal til for å stille opp som leder/hyrde for en lokal menighet. De vilkårene vil nok luke ut noen som i dag er hyrder/pastorer.
For denne stillingen krever at du er en mann og er :

*       uklanderlig
*       en kvinnes mann
*       nøktern
*       besindig
*       høvisk
*       gjestfri
*       dyktig til å lære andre
*       ikke drikkfeldig
*       ikke voldsom
*       overbærende
*       ikke kranglevoren
*       ikke pengekjær
*       lede sitt eget hus på en god måte
*       slik at hans barn viser lydighet og respekt
*       omsorg for Guds menighet krever at han må klare å lede sitt eget hus
*       han må ikke være nyomvendt
*       han må ha godt ord på seg blant de utenforstående
*       slik at han ikke utsettes for spott og faller i djevelens snare

Jeg husker en leder for en menighet som hadde en sønn som var til hodebry for faren, han festet og drakk og oppførte seg dårlig ute blant utenforstående. Da sa faren til han, at om ikke han sluttet med sin dårlige oppførsel, så var han nødt til å slutte som leder for menigheten. Han viste da til dagens drypp. Sønnen tok advarselen alvor og begynte et nytt og bedre liv, slik at faren kunne fortsette i sitt arbeid i Guds rike.
- Det er tydelig at Paulus ikke regnet med noen kvinnelige hyrder, for han legger vekt på at mannen må være "en kvinnes mann". Han sier ikke en manns kvinne, eller en manns mann, eller en kvinnes kvinne.
Men mange som er ledere i dag i menigheter tror jeg ville blitt "vraket" av Paulus på flere av overfornevnte punkter.


I et syn som Ove Falg (DK)fikk i 1928 sa bl.a.Jesus til ham: " JEG ER DEN GODE HYRDE, DEN GODE HYRDE HAR GITT SITT LIV FOR FÅRENE OG LAMMENE."

Videre talte Herren til ham: " Ser du alle disse menneskeflokker, innelukket i deres snevre partigårder. De er kommet ut fra den store fengselsbygningen og befinner seg virkelig under en åpen himmel, og dog lever de stadig som fanger i disse gårdene, for de vil holde fast ved det menneskelige lærdomsvær som er imot mitt levende og blivende ord. Jeg lar alle mine trofaste vitner, tjenere og tjenerinner, som jeg har beseglet med min ånd, høylydt forkynne nådetidens avsluttende budskap til mitt folk.
- Vær uforferdet og frimodige! Følg tillitsfullt i eders Herre og mesters fotspor. Gå ut fra løgnlærenes og de falske profeters Babylon og ha ikke samkvem med Deres vederstyggelige urenheter. Nå er tiden såre nær! "

"Men i Herren er ikke kvinnen noe uten mannen, og mannen er heller ikke noe uten kvinnen. For som kvinnen ble til av mannen, blir jo mannen født av en kvinne, men alt er fra Gud." 1 Kor 11,11-12.

God helg!

Dette er de budene som dere skal holde: Tal sannhet, enhver med sin neste! På tinget skal dere felle dommer som hviler på sannhet og skaper fred. Tenk ikke ut ondt mot hverandre, og elsk ikke falsk ed! For alt slikt hater jeg, lyder ordet fra Herren. Sak 8,16-17.

Vi er inne i spennende tider, og særlig for jødene, som er Guds utvalgte folk. Profeten Sakarja begynte sin tjeneste i år 520/519 f.Kr.,og hans profetier strekker seg inn i vår tidsalder. Herren sier i samme kap. at han frelser sitt folk fra landene i øst og i vest. Videre vil Han føre dem hjem; midt i Jerusalem skal de bo. De skal være hans folk, og i troskap og rettferdighet vil Han være deres Gud. Derfor sier Herren, Allhærs Gud:

"Fatt mot, dere som i denne tid hører disse ordene fra de samme profeter som talte den dag da grunnvollen ble lagt til huset for Herren, Allhærs Gud, til templet som skulle bygges. For før den tid hadde verken folk eller fe noe utbytte av sitt strev. Verken de som gikk ut eller de som kom, fikk være i fred for fienden, for jeg slapp alle mennesker løs på hverandre. Men mot den rest som er igjen av dette folket, vil jeg ikke være som før i tiden," (versene 9-11.)

lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. I fred skal de så; vintreet skal bære frukt, jorden skal gi grøde og himmelen dugg. De som er igjen av dette folket, skal få alt dette i eie. Likesom jødene har vært en forbannelse mellom folkeslagene, skal Juda-ætt og Israels-ætt, bli til en velsignelse når Herren frelser dem. Derfor skal de ikke frykte , men fatt mot! For så sier Herren, Allhærs Gud:

"Likesom jeg satte meg fore å sende ulykke over dere den gang deres fedre egget meg til vrede, sier Herren, Allhærs Gud, og jeg ikke endret mitt forsett, har jeg i disse dager vendt om og satt meg fore å gjøre vel mot Jerusalem og Juda-ætten. Frykt ikke!" Sak 8,14-15.

Leser vi videre i kap. 12,9-10 sier Herren:

"Den dagen skal det skje at jeg prøver å gjøre ende på alle de folk som kommer imot Jerusalem. Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret, og sørge over ham likesom en sørger over sin eneste sønn, og klage bittert over ham likesom en holder klage over den førstefødte."

Ordene Herren selv benytter er at Han vil ødelegge alle de hedningefolkene/folkeslagene som drar opp mot Jerusalem. Vi opplever i dag at Israel er i skuddlinjen fra alle folkeslag, men hva skjer når araberne går til krig imot dem? Jo, de har tapt hver krig de har begynt mot Israel. Et ordtak i araber-verdenen er : "Hva kommer det av at når en israelsk tanks møter 10 arabiske tanks, så vinner den ene og hva kommer det av at når en israelsk soldat møter 10 arabiske soldater, så vinner den ene."

"Vend om, dere frafalne sønner! lyder ordet fra Herren. For jeg er herre over dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en ætt, og føre dere til Sion. Så gir jeg dere hyrder, slike som jeg vil ha, og de skal vokte dere med kunnskap og forstand. Når dere i de dager blir tallrike og fruktbare i landet, lyder ordet fra Herren, skal de ikke lenger tale om Herrens paktkiste og ikke komme den i hu. De skal verken tenke på den eller savne den, og det skal aldri lages noen ny kiste. På den tid skal de kalle Jerusalem for Herrens trone. Der skal alle folkeslag komme sammen – til Herrens navn, til Jerusalem. De skal ikke lenger følge sitt onde og harde hjerte. I de dager skal Judas ætt slutte seg til Israels ætt, og sammen skal de komme fra et land i nord til det landet jeg gav deres fedre til odel og eie." Jerm 3,14.18

 " Jeg vil synge for Herren hele livet og prise min Gud så lenge jeg er til. "Salme 104,33.

Kan vi si det samme som sangeren sier i denne salmen?  Synge for Herren hele livet! Ja, det er lettere sagt enn gjort. Hvorfor? For vi møter fristelser hver dag som ikke alltid gjør oss så opplagte til å synge for Herren. Men sier ikke Jakob 1,12:

- "Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham."

Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær. Når begjæret er blitt svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død. Ta ikke feil, mine kjære brødre! sier Jakob videre i samme kap.

Men siste del av salmeverset : "..og prise min Gud så lenge jeg er til." Det er også lettere sagt enn gjort. For vi som har levet noen tiår her på jorden, må gjerne innrømme at Herren ikke alltid ble priset. Noen ganger så ble omstendighetene helt utav kontroll, og da var det ikke alltid lett å prise Herren. Har ofte tenkt på Job i den situasjonen han kom i, mistet nesten alt han hadde, men fra hans munn kom disse ord:
   
«Naken kom jeg fra mors liv,naken vender jeg tilbake.Herren gav, og Herren tok,Herrens navn være lovet!»

Tross alt som hadde hendt Job,så syndet han ikke og kom ikke med et eneste vondt ord mot Gud. Den mannen hadde lært å styre tungen sin, for den som har lært det, han sparer seg selv for mye vondt.

Men la oss starte der vi begynte dagens drypp, la oss synge for Herren hele livet og prise vår Gud så lenge vi er til. Du vet lovsangen forandrer alt til glede og fest i våre hjerter. Det er makt i lovsangen. Prøv selv å lovsyng for Herren og du vil erfare at humøret ditt vil øke positivt.

"Men du er hellig,du som troner over Israels lovsanger." Salme 22,4.

"Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver på dere og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere." Matt 5,11-12.

 

Leste om en hinduer som ble syk og som la ut alle pengene familien hadde på heksedoktorer etc, men intet hjalp mannen. Til slutt fant han løsningen på alle tankene han hadde hatt om religioner. I Koranen fant han en setning om Messias, at først når han kom til jorden ville det bli fred.Senere ble han kjent med en kristen mann, da han arbeidet et sted i utlandet. Men litt senere ble mannen syk igjen; smerter i hele kroppen og tretthet. Han kunne til slutt ikke gå. Han ble tatt med til en klinikk, hvor det var en kristen filippinsk lege. Denne legen sa: "Du har ingen fysisk sykdom, men kanskje du har problemer på hjemmebane." Legen samlet noen flere troende, og denne gruppen på sju mennesker satte i gang å be for ham. De fikk da klarhet i at det var et åndelig angrep igangsatt gjennom familiemedlemmer hjemme i Nepal. De hadde ofret til hindugudene for å få mannen til å forlate kristentroen. Da han ringte hjem, fikk han klar beskjed: "Vil du komme hjem hit, må du vende tilbake til hinduismen. Vil du holde fast på denne Jesus, kan du bare bli der".

Mannen ble frisk, og hjem dro han . Han forteller at kona hans samlet alle hinduprestene i huset deres, og de satte i gang med alle slags ofringer og ritualer for å få ham til å vende tilbake til sin gamle religion. De prøvde med tvang å putte på ham hinduistiske velsignelser, og kona fylte hjemmet med avgudsbilder. Hun inviterte også høytstående hinduer inn i huset for at de skulle kritisere mannen hennes offentlig.

Etter en tid fikk kona hans se en visjon. Hun så en hvitkledd person som sa til henne: "Du forakter mannen din, men han tilber den sanne Gud." Hun ble med ham til kirka én gang, men selv etter dette fortsatte hun å forfølge ham. Mange ganger gjemmer hun Bibelen hans, og ofte er der revet ut og brent sider av den. I den kirken mannen går til er det bare lavkastefolk, så hun som er høykastehindu vil ikke blande seg med dem.

Når mannen er ferdig på skolen han går på,drar han hjem for å gjøre hva enn Herren kaller ham til. Det er ingen andre kristne der utenom hans tre sønner på 9, 11 og 14 år – de følger alle sin far i hans tro. Kona vil noen ganger ikke koke mat for dem, for å presse dem til å være hinduer. Ofte har hun straffet og slått barna for å tvinge dem til å forlate Kristus, men de tre barna står fast. Mannen vet hva han vil:

 

"Jeg skal hjem og plante en høykastemenighet i landsbyen vår. Om jeg lever, så lever jeg for Herren, og om jeg dør, så dør jeg for Herren".

Dette er dagens virkelighet for mange troende kristne, og vi som enda kan velge selv om vi vil tro på Jesus, forstår ikke alltid de som opplever å bli forfulgt av sin egen familie fordi de tror på Jesus som frelseren sin.

 

"Deretter sa Jesus til disiplene: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det." Matt 16,24-25.

"Og Herrens engel sa videre til henne: Se, du er fruktsommelig og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael; for Herren har hørt din nød. Og han skal bli et vill-asen av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo østenfor alle sine brødre." 1 mos 16,11-12 (1930)

Bakgrunnen for dagens drypp hadde seg slik at Sara, Abrahams kone, fikk ingen barn. Men hun hadde en egyptisk trellkvinne som hette Hagar hos seg og da sa Sara til Abraham: «Du vet, Herren har ikke villet la meg få barn. Gå nå inn til trellkvinnen min! Kanskje får jeg en sønn ved henne.»
Abraham gjorde som Sara sa. Abraham hadde da bodd ti år i Kanaan, da tok hans kone Sara trellkvinnen sin, Hagar fra Egypt, og lot sin mann Abraham få henne til kone.  Han hadde omgang med Hagar, og hun ble med barn. Men da hun merket at hun var med barn, så hun ned på sin matmor. Da sa Sara til Abraham:
«Du har ansvaret for den urett jeg lider. Jeg har selv latt deg ta min trellkvinne i favn. Men da hun merket at hun var med barn, så hun ned på meg. Herren skal avgjøre saken mellom meg og deg!» Abraham sa da til Sara: «Du rår selv over trellkvinnen din. Gjør med henne som du synes.»

Sara var hard mot henne, så Hagar rømte sin vei. Herrens engel fant henne ved en kilde ute i ødemarken, ved kilden på veien til Sjur. Han sa til henne: Hagar, Saras trellkvinne, hvor kommer du fra, og hvor skal du hen? Hun svarte: Jeg har rømt fra Sara, min matmor. Da sa Herrens engel til henne: "Vend tilbake til din matmor, og bøy deg under hennes hånd!» Og han fortsatte: «Stor vil jeg gjøre din ætt, så tallrik at ingen kan telle den.»

Tanker en kan gjøre seg av dette dryppet, er at det kan koste en dyrt å gå en lettvint vei for å komme seg utav en krise. Abraham hadde sagt til Herren:

"Meg har du ikke gitt barn, og en trell i mitt hus kommer til å arve meg. Da kom Herrens ord til Abraham, og det lød så: "Nei, han skal ikke arve deg, men din egen sønn skal bli din arving." Så tok Herren ham med seg ut og sa til ham: "Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til det! Så tallrik skal ætten din bli." Abraham trodde Herren, og derfor regnet Herren ham som rettferdig."

Med disse ord i Abrahams hode og med Sara sin tillatelse og oppfordring til å gå inn til hennes trellkvinne, så Abraham sikkert for seg ætten som Herren hadde lovet ham. Derfor gjorde han villig det som Sara sa til ham og resultatet ble en gutt, som ekteparet Abraham og Sara, regnet som sitt barn. Men barnets mor,Hagar, så ned på sin matmor, for nå hadde hun født Abraham en sønn, noe ikke matmor Sara hadde innfridd ham. Sara ble harm på sin trellkvinne og bad Abraham om å kvitte seg med henne og barnet. Dagens drypp handler om forløpet til sønnens Ismael fødsel. Hagar gikk tilbake til sin matmor. 

Gud sa senere til Abraham: «Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai; Sara skal være hennes navn. Jeg vil velsigne henne og gi deg en sønn med henne også. Ja, jeg vil velsigne henne så at hun blir mor til mange folk; konger over folkeslag skal gå ut fra henne.»
Sara fødte Abraham en sønn som Gud hadde sagt og i dag ser vi også oppfyllelsen av dagens drypp, i det Ismaels ætt har slått seg ned rundt sine halvbrødre's Isaks ætt, som er bosatt i Israel. Så derfor er det underlig at verden ikke forstår at Israel er kommet for å bli. Herrens ord står fast.

"Enda en gang ropte Herrens engel til Abraham fra himmelen og sa: «Jeg sverger ved meg selv, lyder ordet fra Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Dine etterkommere skal ta byene fra sine fiender, og i din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.» (Kap 22,15.18)

Alltid har jeg Herren for øye; han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle. Derfor er det glede i mitt hjerte og jubel i min sjel; ja, også min kropp kan være trygg. Sal 16,8-9

Er du en som er morgengretten, liker ikke å smile før langt utpå dagen. Frokosten er bare et nødvendig onde, ellers så hadde du sløyfet den. Ja, tittet litt på nettet om følelser som er erfart, ja , en skriver følgende:

"Jeg har hørt de mange som sier de ikke ville levd foruten tilstanden og dens følelsesmessige fasetter. Ja. Jeg savner de lyse, lyse sommernettene, de som aldri tok slutt. Dagene da jeg sang «Tenk å få våkne» av full hals og danset over gulvet. Men prisen er for høy. Jeg, og veldig mange med meg, har vært gjennom de mørkeste timene. Slik sett er erfaringen med tilstanden en gave. Nå er hver dag et mirakel."

En annen skriver :

"Når jeg står opp, er det som oftest med et snev av glede. Ja, faktisk! Det hender jeg er så trøtt at det eneste som svirrer rundt i hodet mitt er at jeg ønsker å sove mer. Men jeg vet at jeg ikke har muligheten til det. Pliktene kaller. Derfor tvinger jeg meg selv til å tenke annerledes. Og det hjelper!"

Sangeren Wiggo Rogsvåg synest jeg var best å høre på om morgen, da han sang følgende :

"Tenk å få våkne til en ny dag,
hvor alt er harmoni
Og du kan glede deg å si:
Jeg frelst og jeg er fri!
Kjenne gleden i mitt hjerte,
det er det som gjør meg glad.
For det gikk opp for meg en dag.
at han lever i meg!"

Måtte vi alltid ha denne gleden i Herren i våre hjerter, særlig vi som er frelst og fri! Jesus lever jo innom meg i mitt hjerte!

God helg!

"Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uerfarne innsikt." Sal 119,130

Når jeg sitter og skriver dette dryppet, så ser jeg på to levende lys. Hva må til for å få lysene til å lyse?  Jo, veiken må tennes med ild, skal det komme lys.
Hva sier dette oss som troende? Jo, at vi må være lys som er brennende for Jesus Kristus. Mange er det som er blitt frelst og har med iver vitnet om sin omvendelse til alle de treffer på. Reaksjonene er blandet fra de som hører budskapet fra de nyfrelste, men mange undrer seg over den glede og frimodighet som ommgir dem.
Så lenge lyset brenner vil det gi lys rundt seg i en viss avstand utover, men så begynner veiken å få mangel på "brennstoff" og sakte men sikkert dør lyset ut.

Mange nyfrelste har opplevet dette at etter en stund ble iveren for å vitne om Jesus borte, det var mangel på "bredsel" eller kraft som vi kaller det. Da må en ha nytt påfyll, skal lyset fortsatt brenne i oss kristne. Kraften som gir oss påfyll er Ordet opplyst av Den Hellige Ånd. Vi må aldri glemme den daglige påfyllingen
av Ordet, for da er veien ikke lang til å bli "utbrent". Lyskilden i oss må ha påfyll av brendsel, og Den Hellige Ånd er klar til å hjelpe oss med å få ny kraft.

- Vi går imot en ny mørketid på vår klodehalvdel, en tid som mange sliter med. Men om vi tar til oss av det levende vann, Ordet, så vil vi oppdage at gleden kommer opp i våre hjerter og lyset skinner igjen ut til våre omgivelser.

"Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!" Fil 4,4 

"Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.» 1 Mos 2,18.

På den tid Herren Gud skapte jorden og himmelen,  fantes det ikke en busk på jorden, og ennå hadde ikke et grønt strå grodd fram. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den.  Men en kilde sprang fram av jorden og vannet hele marken.  Og Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning. Så plantet Herren Gud en hage i Eden, et sted i øst. Der i Edens hage satte han mannen han hadde formet.  Og Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, de var herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen vokste to spesielle trær . Det ene var Livets tre og det andre treet ga kunnskap om godt og ondt. Det var fra dette treet Eva senere spiste av frukten og ga den så til mannen Adam. Fra den dagen ble deres opphold i Edens hage ute, for Gud fryktet at de vil spise av Livets tre og leve for evig.

Alt dette skjedde før Gud Herren  tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for han ville se hva han ville kalle dem. For det navnet mannen gav hver levende skapning, det navnet skulle den ha.  Så satte mannen navn på alt feet, alle fuglene under himmelen og alle ville dyr i marken. Men for seg selv fant mannen ingen hjelper som var hans like. Her kommer dagens drypp inn , nemlig at Herren Gud så at det var ikke godt for mannen å være alene i livet og derfor ville Herren Gud gi ham en hjelper som er hans like.

Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham. Da sa mannen : «Dette er da ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.» Derfor bestemte Herren Gud at skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Dette er Guds vilje og  gjelder også idag .  Både mannen og hans hustru  gikk nakne, men de skammet seg ikke. (1 Mos 2,18-25) Hvorfor skammet de seg ikke? Det var fordi de var rene og uten synd, for synden var ennå ikke kommet inn i livet deres , de bodde i Edens hage hvor Livets tre og Kunnskapstreet på godt og ondt var plantet .

Før Herren Gud skapte kvinnen satte han mannen i Edens hage til å dyrke og passe hagen. Men Herren Gud gav mannen dette påbud:

«Du kan spise av alle trærne i hagen. Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.»

Vi som lever idag vet at Adam og Eva spiste av Kunnskapstreet og synd og død kom inn i menneskene. Dette var den første forurensning som skjedde på jorden både av åndelig og verdslig art, siden har menneskene bare øket på med denne  forurensning.  Global gjenopprettelse av jorden er idag "in"hos politikerne, men Jesus kom og gjenopprettet den åndelige  forurensningen, han døde på Golgata kors og tok vår synd på seg. Så den som er i Jesus Kristus har fått en Edens tilstand i sitt liv, de er skal leve i evighet, slik Jesus Kristus lever idag. Så nå vet du og jeg hva vi har i vente: Evigheten for dem som har tatt imot Jesus som sin frelser, fortapelsen for dem som ikke vil ha Jesus med på laget. Så enkelt og så vanskelig, sier mange til disse to valgmulighetene.

"Men har dere imot å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som fedrene deres dyrket bortenfor Storelven, eller gudene til amorittene som hadde det landet dere bor i. Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren. " Josva 24,15

"Når jeg er redd, vil jeg stole på deg,med Guds hjelp skal jeg prise hans ord. Jeg har tillit til Gud og er ikke redd. Hva kan vel mennesker gjøre meg?" Salme 56,4-5

En av mine mottakere av dryppene sendte meg følgende :

"Guds ord gir oss så mye visdom også på det økonomiske område. Da Jødene opplevde utgangen av Egypt opplevde de mange under på veien til Løfteslandet.
De fikk manna hver dag, bare så mye de trengte for hver dag. De kunne ikke samle mere enn de trengte for da ble det ødelagt. Men det stoppet ikke der, for Gud sa at når de kom inn i Løfteslandet skulle de oppleve større velsignelse av Melk og Honning. De fleste troende har vært fornøyd med bare nok, det er ikke Guds beste Han vil at vi skal ha rikelig så vi kan så inn i Hans rike og gi til alt Guds verk. Fattigdom er en forbannelse, likesom sykdom er det.

Da Jesus hang på korset og gav sitt liv, så kjøpte Han oss fri fra synd, sykdom og fattigdom. Han ser hvem Han kan velsigne uten at vi blir stolte.
Det er vondt å høre på kristen TV om all den pengepraten, det gir verden et feil bilde av en allmektig Gud, som sier Jeg er rik nok og alle kilder og ressurser i Norge tilhører Meg og Jeg gir dem til dem som er gode forvaltere. Abrahams velsignelse taler sterkt også om Guds vilje for oss som tror."

"Dersom du nå hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud, som jeg gir deg i dag, da skal Herren din Gud heve deg høyt over alle folkene på jorden. Og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg, så sant du hører på Herrens, din Guds røst: Velsignet være du i byen, og velsignet være du på marken! Velsignet være ditt livs frukt og frukten av din jord og frukten av ditt fe, det som fødes av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe! Velsignet være din kurv og ditt deigtrau! Velsignet være du i din inngang, og velsignet være du i din utgang! Herren skal la dine fiender som reiser seg mot deg, ligge under for deg. På én vei skal de dra ut mot deg, og på sju veier skal de flykte for deg. Herren skal befale velsignelsen å være hos deg i dine lagerhus og følge deg i alt det du tar deg fore. Han skal velsigne deg i det landet Herren din Gud gir deg. Herren skal gjøre deg til et hellig folk for seg, som han har lovt deg med ed, såfremt du tar vare på Herrens, din Guds bud og vandrer på hans veier. Og alle folk på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn, og de skal frykte deg. Herren skal gi deg overflod av alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt kveg og av frukten av din jord i det landet som Herren med ed lovte dine fedre å gi deg. Herren skal lukke opp for deg sitt rike skattkammer, himmelen, og gi ditt land regn i rette tid, og han skal velsigne alt dine henders arbeid. Du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av noen. Herren skal gjøre deg til hode og ikke til hale. Du skal alltid være ovenpå og aldri ligge under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg i dag byr deg å ta vare på og holde, og såfremt du ikke viker av fra noen av de ordene jeg legger fram for dere i dag, verken til høyre eller til venstre, så du følger andre guder og dyrker dem." (‭5 Mosebok‬ ‭28‬:‭1-14‬ NB)

Jeg vil avslutte med ordene i 1 Krøn 16,31-36 som sier :

"Himmelen skal glede seg, jorden skal juble; de skal fortelle blant folkene: Herren er konge. Havet og alt som er i det, skal bruse.Marken og alt det den bærer, skal juble,trærne i skogen skal rope av fryd. De skal rope for Herren,som kommer for å dømme jorden.Pris Herren, for han er god,hans miskunn varer til evig tid! Frels oss, vår frelsende Gud, skal de si. Før oss sammen og berg oss fra folkeslagene,så vi kan prise ditt hellige navn og sette vår ære i å lovsynge deg. Lovet være Herren, Israels Gud,fra evighet til evighet! Og hele folket sa «amen» og priste Herren."

"Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det. Hold dere altså borte fra avgudsdyrkelsen, mine kjære! Jeg taler til dere som til forstandige mennesker." 1 Kor 10,13-15

En evangelist skrev følgende: " Du er sikkert som jeg at en eller annen gang i livet har du blitt trykket opp i et hjørne,...Finnes det et problem, har han skapt en løsning. For hvert spørsmål finnes et svar, og finnes det en oppoverbakke må det finnes en nedoverbakke! Du kan ikke skape oppoverbakke uten samtidig å skape en nedoverbakke...Finnes det en fengselscelle, finnes det en dør ut av fengselet."

"– Dersom jeg hadde fortsatt på livets motorvei i 120 kilometer i timen, er jeg redd for at det hadde endt med at jeg ble en frafallen," sier Claus L. Munk om det som skjedde i hans liv i et intervjuv med Dagen.
"– Jeg fikk flere penger mellom hendene, og disse bestemte stadig mer i mitt liv. Når du først begynner å få litt penger på konto, så har du veldig omsorg for disse midlene. Jeg spekulerte dessuten i aksjer, og ble fanget i denne spenningen. Problemet var at dette fikk så mye fokus i mine tanker at det ble en avgud.
– Er det synd å være rik? spør Dagen.
– Nei, det er ikke synd i seg selv å være rik. Men det er farlig og innebærer store fristelser. Vi leser i Salomos Ordspråk 30 om en som heter Agur, som ber en bønn som vi trenger å be i dag: «Gi meg ikke armod, og heller ikke rikdom! La meg ete mitt tilmålte brød. For at jeg ikke skal fornekte deg når jeg blir mett, og si: Hvem er Herren?».
Folk langt inn i kristen sammenheng bruker mange penger på for eksempel å spille Lotto. Da ligger fristelser rett rundt svingen," formaner Claus L. Munk.

- Den amerikanske evangelisten James Robinson sa en gang om seg selv,at han på 80-tallet begynte å spille golf. Etterhvert opptok dette han så enormt at han til slutt bare tenkte golf, og dermed fikk for liten tid til å betjene evangelistkallet. Han fant ut at han hadde kun én ting å gjøre dersom han skulle fortsette i sitt kall: Slutte med alt som het golf. Noe han også gjorde og det reddet hans kristne liv.

Hold dere altså borte fra avgudsdyrkelsen, mine kjære! Jeg taler til dere som til forstandige mennesker." sier Paulus,og Gud som gjør både fristelsen og utgangen på den slik at vi kan klare det.

"Så skal min Gud, han som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger. Vår Gud og Far være ære i all evighet! Amen.Fil 4,19-20

"Så sier Herren, Allhærs Gud: Enda en gang skal det skje at folkeslag, ja, folk fra store byer kommer,og folket i den ene byen skal gå til den andre og si: «Kom, la oss gå og be Herren om nåde, la oss søke Herren, Allhærs Gud! Også jeg vil gå med.» 22 Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke Herren, Allhærs Gud, i Jerusalem, og be Herren om nåde. 23 Så sier Herren, Allhærs Gud: I de dager skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere." Sakarja 8, 20-23.
   
Den Gud som verden i dag ikke vil høre om, sier oss hva som en gang skal for jødene. Det skal skje i Jerusalem.
Utfra dagens opplevelser med omgangen av Israel, så må Gud satt av en mektig sluttplan for sitt skaperbilde her i universet.
Ja, jeg vet at mange også i tidligere tider søkte opp til Jerusalem for å søke Gud. Du husker dronningen av Saba som kom med et mektig følge til kong Salomo.
Hun hadde hørt om Salomo sin visdom, som Gud hadde gitt ham. Nå ville hun mer enn høre fra andre, nå ville hun se mannen selv og høre hans visdom og etterpå sa hun følgende:

«Så var det da sant det jeg hørte hjemme i mitt land om deg og din visdom! Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom hit og fikk se det med egne øyne. Men nå ser jeg at de ikke har fortalt meg halvparten; du er både visere og rikere enn jeg har hørt. Lykkelige er dine menn, og lykkelige er disse tjenerne dine, som alltid får stå hos deg og lytte til din visdom! Lovet være Herren din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han satte deg på Israels trone. Fordi Herren alltid har Israel kjær, har han gjort deg til konge, for at du skal fremme rett og rettferd.» 1 Kong 10,6-9.

I dag lyder verdens røst mot Israel : "Boikott,boikott!" Hva svarer Israel: "Er det noe vi kan hjelpe dere med?" Ved ulykker i verden er Israel der med en hjelpende hånd. Så da er det varmende ord og lese hva som Gud sier vil skje i framtiden : «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere."

Enda en gang skal det skje at folkeslag, ja, folk fra store byer kommer,og folket i den ene byen skal gå til den andre og si: «Kom, la oss gå og be Herren om nåde, la oss søke Herren, Allhærs Gud! Også jeg vil gå med.»

Tenk om folkene i verden allerede i dag ville si disse ord : Jesus er svaret på våre problemer! Han er verdens frelser!

God helg!

"Men dere, brødre: Bli ikke trette av å gjøre det som er rett." 2 Tess 3,13

Paulus sier i starten av denne teksten følgende :

"Vi pålegger dere, brødre, i Herren Jesu Kristi navn å trekke dere tilbake fra enhver bror som fører et uordentlig liv og ikke retter seg etter den overlevering som dere mottok fra oss. Dere vet selv hvordan dere må leve for å ha oss til forbilde. For vi førte ikke et uordentlig liv hos dere,og heller ikke fikk vi maten hos noen uten å betale. Vi arbeidet natt og dag, vi strevde og slet for ikke å bli til byrde for noen av dere. Vi har nok full rett til underhold, men vi ville gi dere et eksempel, så dere kunne gå i vårt fotspor. For vi gav dere dette påbud da vi var hos dere: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise. Vi hører nemlig at noen hos dere fører et uordentlig liv, de passer ikke sitt arbeid, men driver med unyttige ting. Slike brødre pålegger og formaner vi i Herren Jesu Kristi navn at de skal arbeide i stillhet og tjene sitt eget brød." vers 6-12.

Paulus henviser seg til de kristne mannfolka i menigheten i Tessalonika og pålegger dem å trekke seg tilbake fra enhver bror som fører et uordentlig liv og ikke retter seg etter den overlevering som dere mottok fra oss. Hva om Paulus sine ord rettes imot dem som nå har godtatt vigsling av homofile etc? Fasiten hans er å trekke seg tilbake fra dem som ikke retter seg etter den overlevering som skriftene i Bibelen gir.

Paulus er heller ikke nådig i de tilfellene hvor folk ikke vil jobbe, men som fører et uordentlig liv og jobben passer de ikke.

"Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise."

For å vite hva er rett og galt i det daglige livet i Norge, så trenger du en opplæring innen vårt lovverk. Få er det som i dag kan greie å vite hva. Vi har lover og forskrifter, regler og bud som vil gjøre en vanlig mann og kvinne totalt forvirret i hodet. Men er du født på nytt i Jesus Kristus , så vil du lære å leve livet utfra Guds bud og forskrifter. Disse kan komme i konflikt med landets lover, men da må vi vite at Guds ord går foran alt. Gud er Gud.

Avslutter jeg med begynnelsen så er min oppfordring til alle som leser :

"Bli ikke trette av å gjøre det som er rett."

"Jeg ber dere, brødre: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg urett. Dere vet jo hvordan det gikk til at jeg forkynte evangeliet for dere den første gangen. Det kom av at jeg var blitt syk. Men dere lot dere ikke friste av dette til å forakte eller avsky meg; dere tok imot meg som en engel fra Gud, ja, som Kristus Jesus selv. " Gal 4,12-14.

Om du gjennomgår hele Bibelen så finner du mange steder der personer var syke. Men det som slår meg er at mange av Guds menn kom og bad for de syke og de ble friske.
Så kom Jesus i det nye testamentet og da skjedde det en hel omveltning med de syke. For alle syke som kom til Jesus ble friske igjen, uten unntak, men Jesus ble aldri syk. Senere ga han fullmakt til disiplene, vi leser fra Markus evangeliet 16, 15-18: Og han sa til dem:

«Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker! Den som tror og blir døpt,skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål,og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.» 

Disiplene gikk ut og gjorde som Jesus sa,de helbredet de syke som kom til dem eller som de møtte på sin vei. Men i dagens drypp omtales et tilfelle der Paulus var blitt syk, men hvor galaterne tok seg av ham uten å forakte eller avsky ham for det. En annen gang skriver Paulus om en av sine medhjelpere:

"Jeg har også funnet det nødvendig å sende Epafroditus tilbake til dere. Han er min bror, min medarbeider og stridskamerat, den utsending dere sendte for å hjelpe meg med det jeg trengte. Han lengtet etter dere alle sammen og var urolig fordi dere hadde hørt at han var blitt syk. Han var også virkelig syk, døden nær. Men Gud forbarmet seg over ham, ja, også over meg,så jeg ikke skulle få sorg på sorg." Filliperne 2,25-27.

Paulus omtaler også sin kjære medarbeider Timoteus med følgende ord: "Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og fordi du så ofte er syk." 1 Tim 5,23

Det som slår meg er ordene Jesus sa til jødene på sitt hjemsted :

Da sa Jesus til dem: «Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: Lege, leg deg selv! Dere vil si: Vi har hørt om alt du har gjort i Kapernaum; gjør det samme her på ditt hjemsted!» Luk 4,23 eller Matteus 25,42-43: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham. Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. For han sa at han var Guds Sønn.»

Mange trofaste menn og kvinner som er i Herrens tjeneste blir rammet av sykdom og da tenker en : Hvorfor tillot Herren sykdom i deres liv? Særlig når du leser ordene i 1 Peters brev 2,24: "Han bar våre synder på sitt legeme opp på korstreet, så vi skulle dø bort fra synden og leve for rettferdigheten. Ved hans sår har dere fått legedom." Guds veier er uransakelig, men det svaret som jeg har funnet for Guds tjenere er Jobs historie:

Så hendte det en dag at Guds sønner kom og trådte fram for Herren; blant dem var også Satan. «Hvor kommer du fra?» spurte Herren. «Jeg har streifet omkring på jorden,» svarte Satan. Da sa Herren til ham: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt. Fremdeles er han like from. Uten grunn har du egget meg til å føre ham i ulykke.» Men Satan svarte: «Hud for hud! En mann gir jo gjerne alt han eier for sitt liv. Men rekk bare hånden ut og rør ved hans ben og kjøtt, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.»  Da sa Herren til Satan: «Han er i din makt. Spar bare livet hans!» Job 2,1-6.

Satan slo ham med sykdom, men Job kom seirende ut for han ydmyket seg for Herren.

"Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Disiplene sa da til ham: Er det slik mellom mann og kvinne, er det bedre ikke å gifte seg. Men han svarte: Dette er noe ikke alle kan ta til seg, men bare de som det er gitt. For det finnes noen som lever ugift fordi de er født uskikket til ekteskap, andre fordi mennesker har gjort dem uskikket til det; men det er også noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets skyld. Den som kan, la ham ta det til seg. " Matt 19, 9-12.

Troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen av Kristi Ord. Disse ord er like sanne som de var første gang da Paulus skrev Romerbrevet. Men det som er tendensen i dag med forkynnelsen er det vi kan kalle for "populærkristendom". Det er ikke så ofte en hører i dagens forkynnelse at du må fødes på nytt eller å be om helbredelse for de syke. Men det som er økende i dag er å fokusere på det menneskelige prestasjonstroen, samt spesielle predikanter.
Da kommer vi oppi situasjoner, der ord som blir forkynt, ikke stemmer med Bibelens ord. Men ordene er laget av mennesker med autoritet og utdannelse i teologi og resultatet av forkynnelsen fører til forførelse. Når Jesus er midt iblant oss, da blir vi intet, men Jesus blir alt i alle.
Dagens drypp handler om ekteskapet,skilsmisse og disiplene konkluderte av Jesu ord, at det var bedre å ikke gifte seg om vilkårene for ekteskapet mellom mann og kvinne var så strenge. Jesus sa da til dem : "Dette er noe ikke alle kan ta til seg, men bare de som det er gitt."
Følgende sitat stod å lese i lokalavisen om å vie homofile, skrevet av sognepresten:

"Samtidig understrekes det at dette ikke er et frelses- spørsmål, og at det derfor heller ikke bør være kirkesplittende. Det betyr at vi burde klare å leve sammen i vår kirke selv om det vil finnes uenighet i dette, som i andre spørsmål.
Så langt jeg kan se, gir det bibelske materialet rom for å anerkjenne homofil kjærlighet. Jesus og hans møte med den som på en eller annen måte faller utenfor - det er for meg et tydelig språk om hvordan kirken skal møte den homofile. Bibelens ord om samliv gir rom for flere tolkninger, på samme måte som vi tolker andre skriftord i lys av tiden og kulturen de ble skrevet i. Det å tolke Bibelen ut ifra vår tid, det har mennesker gjort bestandig. Kirkens historie viser kontinuerlig forandring, av og til viser den tydelige oppbrudd, for evangeliets skyld."  Så langt sitat av sognepresten, men Jesus sa da vitterlig til kvinnen som ble tatt i hor:  Også jeg tilgir deg, gå bort og synd ikke mer.

Vi vet at det kun er frelse i navnet JESUS, men livet med Jesus må følges, slik som Jesus sier i misjonsbefalingen: "og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Matt 28,20. Jesus sa videre i Matt 15,19: "For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott." Matt 15,19
Jeg oppfatter frelsen i Jesus, som adgang til Guds rike. Så da er nok Kirken på ville veier i denne saken om vi legger 1 Kor 6,9-11 til grunn:

"Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Slik var noen av dere en gang. Men nå er dere blitt vasket rene, dere er blitt helliget, ja, rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd."

God helg!

Den hellige vei

"Ørken og villmark skal glede seg,ødemarken skal juble og blomstre. Den skal blomstre rikt som liljen og juble, ja rope av fryd. Libanons herlighet får den i gave,
Karmels og Sarons prakt. Folket skal få se Herrens herlighet, stråleglansen fra vår Gud. Styrk de slappe hender,gi kraft til de vaklende knær! Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde!Se, der er deres Gud. Nå kommer han for å straffe,Gud vil gjøre gjengjeld.Han kommer selv og frelser dere. Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge.For i ørkenen bryter kilder fram,
bekker på de tørre stepper.Den glødende sand blir til sivgrodd sjø,det tørstende land til vannrike kilder.
Sjakalenes mark blir en hvileplass,hvor gresset gror mellom rør og siv. Og der skal det være en kongsvei,Den hellige vei skal den kalles.Ingen uren skal ferdes på den,den skal være en pilegrimsvei for Guds folk; selv ikke dårer skal gå seg vill.
Der skal ingen løver ferdes og ingen rovdyr sette sin fot; de skal ikke finnes mer. Men de som er utfridd, skal vandre der, de som Herren har løst ut,vender nå tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede skal møte dem,sorg og sukk må rømme." Jesaja 35

Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel Når alle frelste er berget i havn! Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel! Lovsangens emne blir Frelserens navn. Ja , slik lyder det i en sang og om en greier å se dette for seg i sitt indre, da har vi noe å lengte etter.

"I tro bar Abraham fram Isak som offer den gang han ble satt på prøve. Sin eneste sønn var han villig til å ofre, enda han hadde mottatt løftene og fått dette tilsagn: «Det er gjennom Isak du skal få din ætt.» Han regnet med at Gud endog har makt til å vekke opp døde. Derfor fikk han jo sønnen tilbake – i dette ligger et forbilde." Hebr 11,17-19

Abrahams ofring av Isak er vel ikke lett å forstå med en gang. Gud hadde endelig gitt dem en sønn , ekteparet var i hundreårsklassen , og alt håp om noen arvinger etter de to, Abraham og Sara, var ute i deres hode. Men de var ikke glemt av Gud. Sara ble gravid og senere fødte hun en sønn, som de ga navnet Isak. Alt var bare glede og fryd hos Sara og Abraham.

Abraham ble tidligere erklært rettferdig av Gud på bakgrunn av hans tro, jfr 1 Mos 15,6.

Så skjer det helt umenneskelige i våre øyne, at samme Gud som hadde gitt dem en sønn, nå ville at Abraham skulle ofre Isak. Hvem kan tro på en kjærlig Gud etter en sånn beskjed? Men for Abraham var det annerledes i tankene, han hadde nemlig fått et løfte av Gud at «Det er gjennom Isak du skal få din ætt.»

Vi sier i en sang : Jeg gir deg alt og går den vei du har meg kalt. Denne holdningen hadde også Abraham, han visste at Gud var til å stole på, for han kunne ikke lyve. Derfor gjør han som Gud sier, han tar sin eneste sønn med seg opp på fjellet for å ofre ham på bålet. I tillegg har han med seg to tjenere.
Da de var kommet til stedet hvor ofringen skulle foregå, sa Abraham til tjenesteguttene sine:
«Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten går dit bort for å tilbe; og så kommer vi tilbake til dere.»

La du merke til ordene som Abraham sa til sine tjenestegutter :"..og så kommer vi tilbake til dere."

Så tok Abraham offerveden og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven i hånden; og så gikk de sammen, de to. Da sa Isak til sin far Abraham:
«Du far!» Og han svarte: «Ja, gutten min.» Isak sa da: «Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet som vi skal ofre?» Isak hadde nok vært med far sin før og ofret et lam på offeralteret, så han resonnerte i sitt hode: Hvor har pappa offerlammet, har han glem det? Men Abraham svarte sønnen sin med beroligende ord: «Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min.» Og så dro bare de videre sammen, de to, opp til det stedet Gud hadde sagt. Abraham bygde et alter der og la veden til rette. Så tok han og bandt Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden. Abraham rakte så ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.Isak. Men da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg.» Engelen sa da: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke engang sparte din eneste sønn for meg.»

Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kjerr like bak ham. Da gikk han bort og tok væren og ofret den som brennoffer istedenfor sønnen sin. Det gikk som Abraham sa til tjenesteguttene sine, de kom tilbake de to. Og Gud holdt sitt

løfte, gjennom Isak skulle Abraham få sin ætt.

Har du fått tildelt ting i ditt liv av Herren, ting som eiendommer, god helse, super inntekt etc. Disse betrodde tingene fra Gud til deg, tar du kan hende som en selvfølge. Du har arvet en god del, jobbet opp en formue selv, ja, du har ikke ligget på latsiden. Men så plutselig forsvinner hele ditt trygge "ståsted", du er bankerått, på bar bakke. Tror du da på en kjærlig Gud, en som vet hva du trenger hver dag?
- Mannen som fikk oppleve dette var Job, han mistet nesten alt på en natt, alt han eide, senere mistet han helsen sin, han var dødssyk. Men gjennom alt så mente han at han var rettferdig for Gud og mente seg urettferdig behandlet. Vennene hans mente han spottet Gud med sine ord, men Job stod på sitt helt til Herren stilte ham noen spørsmål, de spørsmål ble han svar skyldig og måtte bekjenne at Herren hadde rett. Ingen kunne måle seg med ham. Da fikk Job en ny start i livet sitt og rikdommen ble mangedobbel.

Abraham og Isak tur til offerfjellet er forbilde på Gud og Jesus hans eneste sønn, som Gud sendte til jorden for å ofre sitt liv på et kors på Golgata fjellet, slik at
menneskene kunne komme til Gud igjen, akkurat som Adam og Eva gjorde før syndefallet i Edens hage. Jesus ofret seg frivillig og ble vår redning.

"Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble erklært rettferdig? Han brakte jo sønnen Isak som offer på alteret. 22 Der ser du: Troen virket sammen med hans gjerninger, og gjennom gjerningene ble troen fullendt. Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn»." Jak 2,21-23

"Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr." 2 Tim 4,2-4.

Paulus advarte sin medarbeider Timoteus at det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr.

Er ikke vi kommet inn i denne tiden som Paulus snakket om til Timoteus? Bakeren i et kristent bakeri i Nord-Irland nektet å delta i homoseksuell propaganda ved å bake en kake til støtte for homoekteskap har nå blitt dømt til å betale bøter. Det var i mai ifjor at den kristne bakerikjeden Ashers i Belfast i Nord-Irland fikk en annerledes kakebestilling fra lobbyorganisasjonen QueerSpace, en lokal utgave av LLH. (Landsforeningen for lesbiske og homofile i Norge).

QueerSpace ville ha en kake bakt med et budskap dekorert på kaken om å støtte homoekteskap. Daniel McArthur, sjefen for familiebedriften, anså at kaken stred mot hans og hans foreldres kristne tro og nektet å bake en slik kake. QueerSpace henvendte seg da til det lokale likestillings- og diskrimineringsombudet, som krevde at bakeriet umiddelbart skulle bake kaken om man ikke ønsket å risikere en rettsprosess. Bakeriet nektet å gi etter for truslene og i mai falt dommen der domstolen mener at det er et tilfelle av «direkte diskriminering» å ikke delta i homoseksuell propaganda. Bakeriet må nå betale 500 pund (ca. 5.000 kroner) i bøter pluss saksomkostninger, skriver Daily Mail. Dommen falt mot bakeriet til tross for at homoekteskap er forbudt i Nord-Irland og at bakeriet ikke ville delta i en kampanje for å legalisere det. Det som var normalt før er nå det unormale.

Dommen fra Nord-Irland står i sterk kontrast fra en nylig hendelse i Sverige, der en svensk lege måtte ut med 75.000 kroner i erstatning til en pasient. Pasienten hadde kommet med sin ektefelle for en gastroskopisk undersøkelse. Problemet var bare at pasienten var kvinne og muslimsk. Og de hadde med seg en tolk. Når den svenske legen strakk ut hånden for å hilse, så nektet kvinnen å håndhilse tilbake. Legen fortsatte da møtet og fortsatte å prate med ekteparet. Men den muslimske mannen begynte å avbryte samtalen mellom legen, kvinnen og tolken på en aggressiv og truende måte. Legen valgte da å avbryte møtet og henviste ekteparet til en annen lege for videre behandling. Dette skulle vise seg å være skjebnesvangert, da ekteparet deretter gikk og anmeldte legen. I den påfølgende rettssaken fikk legen påpakning fra dommeren for kjønnsdiskriminering, fordi han hadde henvist det muslimske ekteparet til en kvinnelig lege. Retten mente også at legen ikke hadde klart å bevise sin uskyld godt nok for at han ikke hadde diskriminert kvinnen på grunn av hennes religion. Legen måtte ut med 75.000 kroner i erstatning til de krenkte muslimene, samt 50.000 kroner i saksomkostninger.

Jeg avslutter med sine Paulus ord i 2 Tim 3,1-5:

"Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige,uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du vende deg fra."

"Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille." Matt 19, 4-6.

Jeg ser at Barne- Ungdoms og Familiedirektoratets hjemmeside har lansert begrepet "Regnbuefamilie". Deres definisjon på en

"regnbuefamilie" er som følger:

"Regnbuefamilie er en fellesbetegnelse for mange ulike familie-konstellasjoner med lesbiske, bifile og homofile foreldre. Det kan bety en familie der foreldrene er av samme kjønn, men også mer alternative familieformer, for eksempel der to lesbiske og to homofile menn har bestemt seg for å være foreldre sammen, to kvinner som deler omsorgen med barnets far, eller der to menn får barn med en kvinne og alle tre skal være omsorgspersoner for barnet."

- "En regnbuefamilie kan bestå av to mødre eller to fedre. Familier med foreldre som består av to personer av samme kjønn kalles ofte regnbue-familie. Samme ord og symbol benyttes i hele Skandinavia. Regnbueflagget har blitt symbolet på homofil frigjøring (gr. homo =
samme + fili = elske). Regnbuens mange farger har blitt et symbol på mangfold i kjønn og filer." (Klipp fra  Ung.no)

Samme direktorat difinerer "Medmor" og "Medfar" slik:

- "Når to kvinner får barn sammen, gjennom assistert befruktning eller privat sæd-donor, kan partneren som ikke føder barnet regnes som medmor fra fødselen av. For å bli medmor må kvinnene enten være gift eller ha et stabilt samboerforhold, og de må ha levert inn søknad om medmorskap før fødselen. Medmor har samme juridiske rettigheter som fødemor."
- "Medfar har blitt et begrep på lik linje med medmor (se dette). Men juridisk sett finnes ikke en slik betegnelse, siden den mannlige partner til biologisk far ikke kan være far fra fødselen av. For at to menn skal bli fedre sammen må den ikke-biologiske faren stebarnsadoptere. Det er
slik to menn kan bli fedre gjennom surrogati."

"Lederen" i vår lokalavis skrev følgende forleden : "Kjønnsstyringen i kirken er besynderlig begrunnet i Bibelen og skriftsteder. Den seksuelle slagsiden er unødvendig, for det er mulig å velge og vrake i skriftsteder som forbyr det meste eller priser det neste. Troen blir derfor ofte tilpasset tidsalder, åndelig behov og stedlig politikk.
Skalldyr og reker for eksempel er neimat ifølge Bibelen. Den norske Kirke har ikke bannlyst Skalldyrfestivalen av den grunn. Den norske Kirke bør ha en ny runde på at spørsmål om seksualitet og legning skal få lov til å ha en så sentral plass i merkevaren deres."

Jeg kommer til å tenke på hva skaperen Gud sa om datidens og jeg tenker det samme om nåtidens tilstander:

"Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i hjertene deres var onde hele dagen lang. Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. 1 Mos 6,5-6

Men Noah fant nåde for Herrens øyne og han ble vår redningsmann og utfra Noah kommer menneskeheten etter vannflommen. Vannflommen tok ikke synden bort fra menneskene, men også her kom Guds nåde til menneskene, han sendte sin egen sønn Jesus til redning for oss. Han døde på Golgata kors for våre synder og Ordet sier at hvert menneske
som tar imot og tror på ham, skal få evig liv.
Jesus så nok menneskeheten i våre dager, da han sa :

"Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneske-sønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden? Luk 18,7-8.

"Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." Apgj 4,12.
Sommeren er på hell, og selv om jeg aner at august måned vil bli en god sommerlig måned, så taler kalenderen sitt eget språk. Hvordan har den enkelte leser hatt det i ferien? Mange har nok denne sommeren deltatt på kristne stevner rundt om i landet, og flere har fått "påfyll" i sitt åndsliv. Våre kristne tv-stasjoner har hatt mange direktesendinger fra sommerstevnene, og de "hjemmeværende" har fått åndelig påfyll i sine hjerter.
Våre åndelige halvbrødre og søstrer er jødene, og hvilken sommer har de hatt? Forsommeren var preget av drap fra deres "halvsøsken" på mange steder i verden og i Israel, jødenes hjemland. "vår far Abraham", sier jødene som stammer fra Abrahams sønn Isak. "Ja, vår far er Abraham," sier araberne, som stammer fra Abraham sønn Ismael. Abraham og kona Sara hadde fått løfte om en sønn, men alderen for dem steg og de nærmet seg 90. Sara fant en løsning på dette, som senere ble en smerte for henne. Hun sa til sin mann at han kunne gå inn til trellkvinnen hennes og få barn med ham. Abraham var lydig og gjorde som Sara sa. Senere fødte trellkvinnen Abraham en sønn, som han kalte Ismael, som betyr "Gud hører". Abraham var da 86 år gammel. Men Gud husket på hva han hadde lovet og da Abraham var 100 år fødte Sara ham en sønn, som ble kalt Isak. Herren sa følgende til Abraham da han var 99 år gammel:
"Ditt navn skal ikke mer være Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør deg til far for en mengde folk. Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar, jeg gjør deg til mange folk, og konger skal utgå fra deg. Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt - en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi til deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana’ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud." 1 Mos 17,5-8.
Jesus sier  til en samaritansk kvinne i Joh 4,22-24:
"Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet. "
Israel er rettmessige eier av Kana’ans land, som er mer enn Israel stat i dag, de har mer i vente. Men Jesus er fellesnavnet for frelsen, det er bare i det navnet vi kan bli frelst ved, jfr Apgj 4,12. Det være seg alle mennesker på jorden. Religioner har vi mange av i verden, og de som kommer nærmest Abrahams ætt er:
  • Araberne, som er Hagars barn med Abraham.
  • Jødene, som er Saras barn med Abraham.
  • De kristne, som er innpodet på "Isaks ætten" til Abraham, der Jesus fullbrakte hele Guds frelsesplan, som det står i Apgj 3,25 :


"Dere er barn av profetene (altså jødene) og av den pakten som Gud gjorde med våre fedre, da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes." .

"Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp!" Joh 11, 23

Lasarus var død og hans to søstre levde tilbake. Alle tre var venner av Jesus. Men hva hjelper det når noen er død av dine nærmeste, for da er det bare tomheten tilbake. Men Jesus hørte på sørgeropene deres og gir dem trøst, at bror deres skal stå opp. Men trøst er en ting virkeligheten er en annen, men Jesus var også glad i Lasasus, at han også gråt. Da hans motstandere så at Jesus gråt, så mumlet de sammen om at han som gir blinde syn etc, kunne ikke han gjort det slik at han ikke døde.
Jesus ble da igjen opprørt i sitt indre. Han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den. Jesus sa at de skulle ta steinen bort! Marta, den dødes søster sa da til ham:
"Herre, han stinker allerede, for han har ligget der fire dager."

Jesus sa da til henne: "Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?" jfr vers 39-40.

Noen ganger opplever alle dette problemet, kunne ikke Jesus gjort det slik at ikke denne ulykken etc skjedde? Svar på våre spørsmål er det bare Han som vet. Noen ganger viser han hva bedene hender fra kristne medfører for folk som er i fare, slik som søster Annie som virket i Kina fra 1938-1951 opplevet :


En dag kom Annie og ei til på vandring mellom to landsbyer oppe i fjellene. Det var tidlig på våren og kraftig regnskyll hadde gjort elever digre i løpet av natten. Vannet fosset omkring og de var nødt til å  krysse ei stri elv.  Plutselig mistet de fotfestet og de falt i elva. Da ba Annie om at Herren måtte minne noen om at de skulle be for dem. De ble ført nedover elvestrykene i rasende fart, men til alt hell drev hun rett mot en stor stein midt i elveløpet. Hun klarte å klore seg fast og hennes lille hjelper kom etter og hun fikk tatt tak i henne også. De ble så oppdaget av noen som jobbet på elvebredden og som hjalp dem inn på fast grunn. - Så hendte det på en tur til Norge mange år senere, ble hun bedt inn til noen kjente i Asker. Kona i huset kunne da fortelle at den og den datoen, opplevet hun noe merkelig i fjøset da hun melket kyrne en ettermiddag. Hun ble minnet om å be for Annie og da satte hun bøtten fra seg og løp inn i stua for å be. Klokkeslettet var nøyaktig på det tidspunktet Annie og medhjelperen var i fare. Livet til søster Annie finner du i boka til Arvid Møller (Lunde Forlag)

"Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord," Joh 6,6

 

Ønsker med disse ord, en riktig velsignet sommer!

"Må så tålmodets og trøstens Gud gi dere å ha ett sinn innbyrdes, etter Jesu Kristi forbilde, for at dere samstemmig og med én munn kan prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far." Romerne 15,5

 

God helg!

"En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øyne opp til fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han skal ikke la din fot vakle, din vokter skal ikke slumre. Se, han slumrer ikke og sover ikke,

Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid." Salme 121


Salmene 143,10 er mitt svar på denne salmen:

"Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Må din gode Ånd lede meg på jevnt land."

"Og han sa: Hva fikk de se i ditt hus? Hiskia svarte: Alt det som er i mitt hus, har de fått se. Det var ikke den ting jeg ikke lot dem få se i mine skattkamre."  Jes 39,4

Kong Hiskia var dødssyk, og Herren sa at han skulle dø. Men da gråt kongen bittert og tryglet Herren om å få leve lenger. Gud hørte hans sønderbrutte hjerte og la 15 år til hans tilmålte tid. Kongen i Betel sendte etter Hiskias friskmelding brev og gaver til ham, for han hadde hørt at han hadde vært syk og var blitt frisk igjen. Dette gledet Hiskia seg storlig over og lot dem få se hele sitt skattkammer, sølvet og gullet og krydderiene og den kostbare oljen og hele sitt våpenhus og alt det som fantes i skattkamrene hans. Det var ikke den ting Hiskia ikke lot dem få se i sitt hus og i hele sitt rike.
Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte ham om hva disse mennene sa, og hvorfra kom de til ham? Hiskia svarte, at de var kommet til ham fra et land langt borte, fra Babel. Da sa profeten Jesaias til Hiskia:
"Se, de dager kommer da alt det som er i ditt hus, og alle de skatter dine fedre har samlet helt til denne dag, skal føres bort til Babel. Det skal ikke bli noen ting tilbake, sier Herren. Og blant dine sønner som skal stamme fra deg, som du skal være far til, skal det være noen som blir tatt til hoffmenn i palasset hos kongen i Babel. Da sa Hiskia til Jesaja: Det Herrens ord som du har talt, er godt. Så sa han: Det skal jo være fred og trygghet i mine dager." Jes 39,6-8.

Kongen var seg selv nok, bare han fikk leve i fred og trygghet i si livetid, så "pytt,pytt" med de som kom etter ham.
Kongens åpenhet overfor nabokongene, ble hans bane, de likte det de så og da kom begjæret etter "nestens gods".
Hva har du i huset ditt, som du viser fram til alle dine kjenninger og gjester? Jeg regner med at husets innhold ble forandret fra den dagen du inviterte Jesus i ditt liv. Eller ble det ingen forandring? Paulus kom til noen som hadde drev med trolldomskunster etc, men da de kom til tro på Jesus skjedde det at mange av demkom og bekjente og fortalte hva de hadde drevet med. Ikke få av dem som hadde drevet med trolldomskunster, bar sammen bøkene sine og brente dem opp for alles øyne. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var femti tusen sølvpenger. Slik hadde Herrens ord stor fremgang og fikk makt.(Apgj 19,18-19.)

Hva har vi i huset? Hvilke bøker står i bokhyllen? Er det bøker som du ville vist til Jesus om han kom innom i ditt hus? Musikken, har du kastet ut det du digget før Jesus kom inn i ditt liv? Ordforådet ditt er det blitt forandret? Når en er blitt født på ny, da er det gamle borte, alt er blitt nytt. En myk overgang må noen ha, for de kan jo ikke "miste" alt det gamle. Men be Jesus om en "sjekk i ditt hus" om han er fornøyd med "tingenes tilstand". Det er så lett i dag å bare være "hellig" utenpå, men i ditt indre liv er tilstanden slik som Jesus kommer til å si en dag til noen :
"...Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett." Luk 13,27

"David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle.  " 2 Sam 24,14

Depresjon kan påvirke hvem som helst, i alle aldre og av et utallig antall grunner.

I dagens drypp leser vi om kong David som kom i stor nød etter at han hadde foretatt en folketelling over sitt folk. Handlingen han hadde gjort var imot Guds vilje, for det var Herrens ansvar å ta hånd om sitt folk. David sa til Herren: "Jeg har syndet grovt med det jeg har gjort! Men tilgi nå, Herre, din tjeners misgjerning, for jeg har båret meg meget uforstandig at."
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og det lød så:  "Gå og tal til David: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg deg, velg en av dem, så vil jeg gjøre så mot deg!"

Så kom profeten Gad til David og forkynte ham de tre ting som Herren hadde sagt til ham:
1.      Vil du at det skal være hungersnød i ditt land i sju år,

2.      eller at du skal komme til å flykte for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg,

3.      eller at det skal bli pest i landet i tre dager?

Profeten bad David tenke seg om og finne ut hva han skulle svare Herren som hadde sendt ham!  Dagens drypp forteller så Davids svar til profeten. Svaret til David var ikke direktesvar på de tre altarnativene Gud ga ham, men konklusjonen på hans svar ble det tredje altarnativet. Herren lot det komme en pest i Israel, fra morgenen til den fastsatte tid. Og det døde sytti tusen mann av folket fra Dan til Be’er-Sjeba. Men da David så engelen som slo i hjel blant folket, sa han til Herren:
"Se, det er jeg som har syndet! Det er jeg som har gjort ille. Men denne min hjord, hva har den gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!"
Men da  engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det. Da angret Herren det onde, og han sa til engelen som gjorde ødeleggelse blant folket:
"Det er nok! Dra nå hånden tilbake!"
Herrens engel var da kommet ved jebusitten Aravnas treskeplass. Samme dag kom profeten Gad til David og sa til ham, at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Aravnas treskeplass! Så gikk David dit opp etter Gads ord, slik som Herren hadde befalt.
Hvilket svar har Herren til oss som lever i dag og som daglig gjør ting som Herren er imot?  Profeten Jesaja fikk Herrens svar , gjengitt i kap.1, vers 18: 
"Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull."

Han som oppfyller denne profetien er Jesus Kristus, han som ga sitt liv for oss mens vi enda var syndere. Han tok vår smerte på seg, hånsordene likedan, alt har han tatt seg av. Vi er fri i Jesu navn! Nåde over nåde!

"Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke
hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn." 1 Pet 2,9-10.

En ny uke er begynt, men Jesus er den samme, ja, i dag ,i går, ja, til evig tid. Dagens drypp forteller oss hva vi er i Jesus Kristus. Peter forteller oss at vi som hører Jesus Kristus til er en utvalgt ætt, ja, vi er faktisk et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom. På dette grunnlaget skal vi forkynne om hans storhet, som tok oss ut fra det mørket vi var i, til sitt underfulle lys. Vi ble ikke regnet som et folk, men etter at vi tok imot Jesus, så blir vi faktisk kalt Guds folk. Vi var uten miskunn, men det har vi nå fått av Jesus Kristus.

Ham elsker vi nå, enda vi ikke har kjent ham. Ham tror vi på, enda vi nå ikke ser ham. Og vi fryder oss med en usigelig og herliggjort glede, når vi så vinner fram til endemålet for vår tro, som er sjelenes frelse. Om denne frelsen var det profetene i det gamle testamentet gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som vi skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når de forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter.Det ble åpenbart for dem at de ikke tjente seg selv, men oss, med dette som nå er blitt kunngjort for oss ved dem som forkynte oss evangeliet ved Den Hellige Ånd, han som ble sendt fra himmelen - dette som englene trakter etter å skue inn i. Englene er alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for vår skyld, vi som skal arve frelse, sier Hebreerne 1,14.

Dette er en trygghet å vite, at vi har englene rundt oss, som står oss bi.

Husker du når Peter var fengslet og da han natten før Herodes skulle
føre ham fram, sov Peter mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og det sto vaktmenn utenfor dørene og voktet fengselet. Plutselig stod en Herrens engel der, og et lys skinte i fangerommet. Engelen støtte Peter i siden og vekket ham med ordene: "Skynd deg og stå opp!" Med det samme falt lenkene av hendene hans. Engelen sa til Peter, at skulle spenne beltet om seg og ta skoene på! Han gjorde så. Da sier engelen til ham, at han skal kaste kappen om seg og følge etter ham!  Peter gjorde som engelen sa og gikk ut etter ham. Men Peter forsto faktisk ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, for Peter trodde at han så et syn.
De gikk så forbi både den første og den andre vakten, og kom til jernporten som førte ut til byen. Porten åpnet seg av seg selv. Da gikk de sammen ut, og fortsatte én gate til endes, men plutselig forsvant engelen for Peter. Først da kom Peter til seg selv og sa:

"Nå vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd, og fra alt det som jødefolket har gått og ventet på." Apg 12,11

Peter gikk så til huset hvor han visste at mange var samlet for å be for ham. Han banken på portdøren, men da tjenestepiken hørte Peters stemme, ble hun helt fra seg av glede og gikk inn å sa at Peter var
utenfor. Men de sa til henne, at hun var fra sans og samling! Men hun forsikret at slik var det. Da sa de: "Det er hans engel!" Apg 12,15b.

Engler finnes altså, og de passer på oss!

"For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, må bli tatt bort. Da skal den lovløse åpenbares, han som Herren Jesus skal ødelegge med sin munns ånde, og tilintetgjøre når hans gjenkomst åpenbares i herlighet. Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under." 2 Tess 2,7-9.

Den lovløse kommer.., hvem er den lovløse? Det er Antikrist, altså en som er imot Kristus, en som tjener Satans virksomhet på jorden. Leste i et nyhetsbrev fra en stiftelse følgende:

"En tid av å følge sine egne lyster også innad i menighetene…..

Jesus Kristus blir ikke imponert over fine ord: «Ikke enhver som sier til meg Herre, Herre skal komme inn i himlenes rike, men den som GJØR min himmelske Fars vilje!» Matteus 7,21.

Det er mange kristne som synger fine lovsanger, går på møte,underviser andre og profeterer, men de lever ikke til Guds ære! De følger ikke Guds bud, men følger sine egne lyster! Jesus imponeres ikke:

«Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelser blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærligheten til sannheten så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen…» 2.Tess. 2,9-11.

Om vi er frelst og tror at vi kan følge våre lyster fordi alt dekkes av

nåden, bedrar vi oss selv:

«…til frelse ved Åndens helliggjørelse og ved tro på sannheten» v.13.

Jesus Kristus prøver oss for å se om vi elsker HAM eller bare hans gaver, mennesker og ting… "

Kirker og forsamlingshus brukes mer og mer til underholdning, helligheten er borte og verdsligheten dominerer.

En kristen ungdom skulle gifte seg og da skulle de ha "utdrikkingslag" for ham. Men i stedet for alkohol og andre utskeielser, skulle vennene hans ta ham med på byens torg utkledd som en kvinne og der skulle han

synge evangeliske sanger. Hva tror menneskene som ser og hører på sanger om frelse i Jesu blod av en mann utkledd som en kvinne? Er dette noe som bygger oss opp i åndelig forstand, eller skal vi bare jatte med?

Å følge Jesus har en pris. Jesus har selv fastsatt prisen :

"Så kalte han til seg folket sammen med disiplene sine, og han sa til dem: Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg." Mark 8,34

God helg!

"Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige." Ef 6,18

Jesus gir oss en nøkkel som alltid fører fram til et resultat, vi leser fra Matteus 7,7:
"Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere."
Tenk deg følgende! Du begynner din daglige bønnetime med Jesus med å be om en kontret ting. Du leter med lys og lykte for å finne svaret på din bønn, og etter en stund oppdager du det du ba om. Men du er nødt til å banke på døren til husets eier, som besitter ditt bønneønske. Tør du det så vet du at seieren er din, for din bønn er blitt besvart. Hvem er det så som kan oppfylle dine bønner? Svaret er Jesus. Derfor sier dagens drypp at vi må be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse, og at vi er årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.
Hvem er det som vil hindre oss i å be i Jesu navn?
Jo, det er Satan, som er livredd våre bønner. Han er aldri redd for våre store aktiviteter i menighetene. Et aktivt og velformet program for hver sesong, med store talere på besøk etc, det imponerer faktisk ikke Gud og Satan blir ikke urolig av det. Aktivitetene i menighetene får vi holde på med i fred. Vi kan stresse og slite oss helt ut uten at vår motstander Satan legger hindringer i veien. Jo, høyere tempo menighetens aktivitet er, jo fortere vet Satan at slitasjen vil komme. En satantilbeder sa til en kristen , at om de visste hvilken kraft og virkning det gir ,når de troende ber, så hadde de bedt mye mer.
Men vet du hva Satan frykter? Jo, en bedende menighet, da mobiliserer Satan maksimalt. Han har en strategi som er like klar som den er enkel: Den består i å holde oss langt borte for å be! Denne strategien har han lykkes med i dagens menigheter, for bønn er ikke noe som folk ser resultatet av i samme stund,selv om det skjer både titt og ofte. Når du ber i Ånden, da vil de som ikke har fått tungene etter Åndens dåp, være litt brydd av seg, og noen snakker nedsettende om de som ber høyt i tunger. For de skjønner jo ikke et ord av hva de sier, det gjør heller ikke den som ber i tunger. 
Paulus sier i Romerne 8,26:

"Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord."


Hans

Hjemmeside: www.sjekkveien.me

"Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt." Matt 25,10

Har du opplevet å komme til en stengt dør? Ja, hvem har ikke det. Å oppdage at bildørene er låst og nøklene har du lagt fra deg inne i bilen, for du bare brukte knappen på døren og smelte igjen. Bilens dører var da låst, men du trodde du hadde lagt nøklene i jakkelomma. Eller du har hastet deg av gårde til jobben, og skysset barna på skolen, hvorpå den siste av barna skulle låse husdøren. Alt gikk etter tankens opplegg, bortsett fra at husfolket kom først hjem, hvor de møtte en låst dør.
Siste mann ut kom ikke hjem på flere timer, han hadde nøkkelen med seg.
Ja, mange verdslige ting kan skje med oss i løpet av en dag, men å bli utestengt i sitt eget hus, er ikke morsomt å oppleve.

"Vær da også dere rede! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker." Luk 12,40

Hvor mange av menneskene tenker på disse ord av Jesus i dag?
Jesus kommer nemlig tilbake til Oljeberget utenfor Jerusalem, da kommer han som Kongenes Konge for å regjere i 1000 år med fred. Men dagens drypp tror jeg sikter til Jesu komme i skyen, hvor Jesus henter hjem sin brud, dvs de troende som har tatt imot frelsen i Jesus Kristus. Frelsesinnbydelsen er gått ut for ca to tusen år siden, vi kaller den nådetiden for alle ufrelste. Jesus har bedt oss alle med til himmelen, til hans far hjem, men forutsetningen er at du har bryllupklærne på når brudgommen kommer. Hvor får jeg tak i bryllupsklær da? Alle dem som har sagt ja til Jesus om å være hans brud, har fått utlevert bryllupsklær. For alle dem som tok imot ham ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på ham. Jfr Joh 1,12.

Lever vi i den forventningen at Jesus vår frelser og brudgom skal komme snart for å hente oss hjem til seg i himmelen, der hvor bryllupet skal være?
Jeg må minne meg på denne forventningen til hans komme i skyen hver dag, slik at mitt blikk alltid er vendt mot Jesus. For Paulus sier at dette skal skje i hast, ja, det skjer i et atomtedel sekund, og da kan du ikke få tid til å omvende deg om du da ikke har Jesus i ditt hjerte. Derfor sier Jesus at vi må være rede, for han kommer i en time vi ikke tenker. Paulus forteller om denne hemmeligheten som før har vært skjult for menneskene i 1 Korinter 15,51 (1930 overs.):

"Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles."

Dette utfyller han mer i 1 Tess 4,15-18 :

"For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede; for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først opstå; derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer op i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren. Trøst da hverandre med disse ord!" 

Måtte vi alle se til at vi er rede og ikke kommer til en stengt dør, når basunen lyder!

"Herre, fri meg fra en løgnaktig leppe, fra en falsk tunge! Hva skal han gi deg, og hva mer vil han gi deg, du falske tunge?"  Salme 120,2-3

Hvordan kan en leppe være løgnaktig? Salomo sier i sine  Ordspråk 10,19 :  "Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd. Men den som holder sine lepper i tømme, er klok. "

Leppene er viktige redskaper for tungen, de må samarbeide om det skal bli ord som det kan settes lyd på, slik at menneskene kan forstå hva de sier.Mange som har dårlig hørsel eller er døve, leser av munnen din hva du sier, de har lært seg å forstå leppenes og tungens uttrykk.
Tungen er et ustabilt redskap i det daglige liv. Med den kan en si ting, som sårer og svir for det menneske som blir offeret for dens tale.
Jakob, eldstebroder i menighetene i Jerusalem, visste litt om tungens funsjoner, og han sier kap 3,4-10:

"Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil. Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann! Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. For all natur, både hos villdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur. Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift.
Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde. Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik!"

Bruker vi leppene og tungen til Guds ære, eller bruker vi de mest til å fremme vårt eget ve og vel? Jesus kom for å sette menneskeheten fri fra synden, som fører til døden. "Det er fullbrakt!" sa Jesus på korset. Siden er det opp til hvert menneske å bruke tungen til å bekjenne Jesus som Herre , de som tror i sitt hjerte at Jesus døde for dem. Du vet leppene og vår tunge styres fra hjernen. Vi har kommandoen over våre kropper, inkl.vår tunge.

Men hvorfor sier vi da ord som sårer et annet menneske, om vi er frelst og tilhører Jesus?
Ordene til Jakob gir oss svaret, nemlig at med den velsigner vi Herren og
Faderen, og med den forbanner vi menneskene. Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Slik skal det ikke være.

"Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier så jeg ikke synder med tungen.
Jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennå er for mine øyne." Salme 39,2

"La deres ferd være fri for pengekjærhet, så dere er fornøyd med det dere har. For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg." Hebr 13,5

Å leve i fattigdom er noe ingen ser fram til frivillig, men å ha det du trenger til det daglige brød etc er et gode de fleste er fornøyd med. Andre vil ha mer enn den vanlige mann, og driver sin egen virksomhet for å tjene mest mulig. Vårt land var et fattigt land i 1930 åra og etter krigen i 1945, men folket hadde pågangsmot og oppfinnsomhet. Den vanlige arbeider jobber minst 10 timers dag, og lønnen var liten. Men de som drev virksomhetene tjente seg opp med penger og det ble et klasseskille i landet. Arbeiderklassen og de borgerlige, som en sa, de som hadde høyere stillinger i samfunnet etc ble en egen klasse.

I dag er dette samfunnsskille mer utvannet og vi lever i "luksus" sett i forhold til andre land i øst etc.
Nylig møtte jeg noen som hadde vært med på en "misjonstur" til Russland og som kom tilbake med opplevelser som hadde gjort et stort inntrykk på dem.
De var overgitt over fattigdommen som de møtte like utenfor de store byene, ute på landsbygdene. Folk hadde ikke arbeid å gå til, slik at de kunne tjene til livets opphold for sine familier. Boligene var falleferdige og manglet vedlikehold. Maten bestod helst av suppe med rotvekster
som ble dyrket, butikkene hadde ikke noe å selge mer.

Her fikk de være med på å dele ut matpakker til nødlidende familier, og de norske ble helt utav seg for den takknemligheten de møtte fra befolkningen. De samlet folket til møter på offentlige lokaler og fikk fortelle dem om Jesus og innbød dem til slutt om å ta imot Jesus som sin frelser. En plass rakk halve salen opp hendene for å ta imot Jesus som sin frelser.

En mann fra Norge hadde bygget opp flere bygg for gamle, leiligheter for trengende osv. , og myndighetene var så takknemlige for alt mannen hadde gjort og gjør for folket i de fattige områdene. Besøkene fra Norge hadde med seg klær,etc som firma i vårt land hadde gitt gratis fra seg.
Tankene som satt igjen hos de som hadde vært med på turen, var : Vi vet ikke hvor godt vi har det i Norge!

Men vil Gud ikke være bygningsmann, me fåfengt på huset byggjer, lyder salmen, og det er noe en må huske på mer og mer i disse dager.


"Da skal de svare ham, også de, og si: Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke?
Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg." Matt 25,44

"Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! - Og ingen kan si: Jesus er Herre! - uten i Den Hellige Ånd." 1 Kor 12,3

Paulus tar for seg de åndelige gaver, og i den anledning ville han ikke at de troende i Korint skulle være uvitende om gavene. Han minner dem på at mens de var hedninger, ble de dratt og revet med til de stumme avgudene. Nådegavene er forskjellig , men Ånden er den samme. Likeens er forskjell på tjenester, men Herren er den samme. Det er
forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle.

Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig. For
en kan få visdoms tale ved Ånden, mens en annen kan få kunnskaps tale ved den samme Ånd. En tredje kan få tro ved den samme Ånd, mens den fjerde kan få nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd. En femte kan få kraft til å gjøre undergjerninger, og en sjette får gaven til å tale profetisk. Den syvende får gaven til å prøve ånder og en åttende får ulike slags tunger, og den niende får tydning av tunger. Men så hender det ofte at en kan få mange av de nådegavene, som jeg har nevnt foran. Men alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut
til hver enkelt av oss etter som han vil, ikke som vi vil.

Galaterne 5,16-26 anmoder oss til å vandre i Ånden! Så skal vi ikke fullføre kjødets lyst.
For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. For de to står faktisk imot hverandre, slik at vi ikke skal gjøre det vi vil. Men hvis vi blir drevet av Ånden, da er vi ikke under loven. For kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier skriften oss på forhånd, de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet, avholdenhet.
Mot slike er loven ikke. De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden! La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre eller misunner hverandre.

Så da vet vi hvilken frukt som følger kjødets gjerninger og likeens hvilken frukt som følger Åndens gjerninger. Derfor skulle det være
enkelt å vite hva som er Herrens vilje med våre liv. Han vil at vi skal vandre med ham og gjøre Guds gjerninger som ligger ferdige for oss. 

"Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning." Joh 4,34 

"For dette er Herrens bud til oss: Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse like til jordens ender. Da hedningene hørte dette, gledet de seg og priste Herrens ord. Og de kom til tro, alle de som var bestemt til evig liv. Og Herrens ord utbredte seg over hele landet." Apgj 13,47- 49.

Dagens drypp er fra Paulus si virketid rundt om i Lille-Asia og denne sabbaten fikk han tale i synagonen i Antiokia i Pisidia. Hans tale ble godt mottatt av hedningene, men fra sitt egne folk, jødene ,ble det ikke samme begreistringen. Men resultatet var at Herrens ord  utbredte seg over hele landet.
Hvilke midler bruker vi i dag til å bringe evangeliet ut til hele vårt folk? Jo, vi har i de senere år tatt i bruk tv-sendinger. Vi har p.t. 4 kristne tv-kanaler som vi nordmenn kan få inn på skjermen i våre boliger, hvor norsk er hovedspråket. En av disse tv-stasjonene har en daglig seerskare på ca 20000 mennesker, noe som regnes som unikt i norsk målestokk. Adm.direktør er en fritttalende pastor, som kaller "en spade for en spade." Han går ikke rundt grøten, som en sier, han sier sin mening om ting som skjer innen kristenheten i dag. Noen ganger blir det reaksjoner fra menigmann og kvinne, men mest fra de som ikke ser tingene slik som direktøren ser dem. Jeg tok en titt på noen kommentarer som er på "nettet" til en uttalelse fra den omtalte tv-direktøren , hvor han omtalte paven og Den katolske kirke som Antikrist, og som han sa at det å studere teologi var idiotisk og at de som studerte det ble idioter. Siterer tre kommentarer:

* " Den ene bastionen etter den andre faller, evangeliet går ut ifra Ordet ikke ut ifra hver mann tror og mener. Den enheten Ordet etterspør finnes ikke, det som fungerte før fungerer ikke lengre, hvorfor? Istedet for å søke de gamle stier som Ordet oppfordrer oss til utforsker vi nye stier for å se om de virker, alt for å unngå den som koster oss noe selv om de aner/vet de tar feil søker de en lettere veg. Alle har vi noe negativt å si om hverandre, der finnes ikke noe gode navn og rykte for bare noen få våger å gå den veien som koster noe og fører til dette rykte.

* "-- , jeg forstod ikke helt hva du mente med dette innlegget. Poenget mitt er at "de som ikke er kristne", de vil spotte Herrens navn når de ser alt det rare som skjer i den kanalen, og evangeliet blir satt i et dårlig lys pga mye av svermeriet som kommer ut av xx. Og for ikke lenge siden brettet NRK ut det som skjer i xx. Mange kristne vil ikke bli satt i samme bås som xx, men dessverre blir kristne satt i samme bås uansett av "de som ikke er kristne". Altså Evangeliet fortjener et bedre rykte."

* "Angående kritikk av Francis som leder romer-katolikkene som har en så grusom historie å se tilbake på med jødeforfølgelse, samkvem med Adolf Hitler, brenning av annerledes troende, korrupsjon og makt og nå Francis siste utspill om de homofile som brakte stor oppstandelse blant andre ledere hvor han måtte trekke sitt utspill tilbake og sa at de skulle vente til neste år og ta dette opp igjen, så er det sannelig behov for at noen tør å stå opp og si klart i fra hva dette er. Tror du virkelig at Paulus, for deg som er vel kjent med Skriften, ville anerkjent deres lære på så mange områder? Når Francis inviterer muslimen Abbas til å be i Vatikanet om fred, hvilke avguder er det da som skal påkalles? Nei, våkn opp og se hvilke tider vi lever i og hvilket spill romerkatolikkene nå bedriver effektivt ledet an av Francis selv så ser du at de har et SKINN av Gudsfrykt, men fornekter dets kraft. Noe å ta med seg for komiteen på Hedmarktoppen som har invitert en jesuitt til å tale på sommer-konferansen i sommer. Så trist og så ute av det sunne evangeliske sporet at jeg håper mange våkner! ( Sjekk hva jesuittene står for, du som ønsker å grave dypere i dette så vil du forstå dybden av tragedien at det skal stå en jesuitt på Hedmarktoppens talerstol i sommer )."

Jeg synes han Aage har skrevet fasiten denne gang med  sangen:

 

"GÅ PÅ EVANGELISK MØTE VAR FOR MEG UTENKELIG. BE TIL GUD OG BLI EN KRISTEN, VAR DET INGEN MENING I. TENK Å LIGGE DER PÅ KNE OG ROPE HØYT 'HALLELUJA!' NEI, EN SÅDAN LÆRESETNING VIL JEG HOLDE MEG IFRA. JEG ER DØPT SOM GANSKE LITEN I EN KIRKE PEN OG STOR OG JEG TROR PÅ GUD I HIM'LEN, JEG SOM ALLE ANDRE TROR. JEG GJØR GODT MOT ALLE MENN'SKER, ER SÅ PEN OG PYNTELIG, SÅ Å BLI NO' BEDRE ENN MEG, DET SYNTES JEG VAR VANSKELIG. MEN EN KVELD JEG SATT ALENE, FIKK JEG PLUTSELIG SLIK TRANG TIL Å GÅ PÅ PINSEMØTE FOR Å HØRE SPILL OG SANG. OG JEG GJORDE SOM JEG TENKTE, OG TOK PLASS PÅ SISTE BENK. MENS DE TALTE OG DE SANG, SÅ BLEV JEG MER OG MER FORTENKT. PREDIKANTEN GJENTOK GANG PÅ GANG: "DU FØDES MÅ PÅ NY. INGEN KOMMER INN I HIM'LEN PÅ SITT GODE NAVN OG RY. EGEN GJERNING DUGER INTET, EI LITT VANN FRA PRESTENS HÅND. SKAL DU FRELSES MÅ DU FØDES VED DEN GODE HELLIG' ÅND." DENNE TALE GIKK SOM PILER, LIKE TIL MITT HJERTE INN, OG JEG KJENTE HVORDAN HERREN BØYDE NED MITT STIVE SINN. ALDRI FØR JEG HADDE SETT AT JEG SÅ STOR EN SYNDER VAR FØR JEG FIKK SKUE JESUS KRISTUS MORGENSTJERNEN KLAR. DET SOM FØR VAR MEG EN GÅTE BLE NU MEG EN VIRKELIGHET, ALT MITT EGET BLE FORDREVET AV GUDS STORE KJÆRLIGHET. Å, JEG KJENTE JEG BLE LØST OG FRI FRA TVILENS STERKE BÅND, MENS MITT HJERTE STRØMMET OVER OG JEG JUBLET I MIN ÅND. OG AV NÅDE FIKK JEG FØLGE FRELSEREN I DÅPENS GRAV, SIDEN FIKK JEG SELVE PANTET DA HAN ÅNDENS DÅP MEG GA. OG NÅ PRISER JEG MIN HERRE, ROPER HØYT HALLELUJA, OG DEN LÆREN JEG NÅ HAR VIL JEG ALDRI GÅ IFRA."

"De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet.
Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg." Rom 1,25-28.

Paulus omtaler i dagens drypp det vi kaller homofili, dvs mennesker som er tiltrukket av sitt eget kjønn. Homofili var ikke akseptert i vårt land, Homofilt samliv mellom menn var straffbart i Norge frem til 1972 . Hvordan kan det som før ble regnet som synd, i dag regnes som rettferdig kjærlighet? Jeg vet at dette tema er omstridt innen kristne kretser også, for noen mener at Gud er kjærlighet og da elsker han også
homofili. De som holder skriftens ord mener homofili er synd, men at Gud elsker også de homofilie, slik som han elsker alle mennesker. På en debattside i en avis ble dette tema diskutert og da får en lese mange meninger.

En skriver:
"Gud elsker alle mennesker. Det gjør jeg også. Det ligger ikke på det stadiet. Det er ikke noen sanne kristne som ønsker de homofile noe ondt. Tvert imot. Det er ikke ond vilje som ligger bak Guds moralske karakter. Tvert imot. Guds karakter er kjærlighet. Når Han sier at vi
ikke skal drive hor, så er det av kjærlighet Han sier det, fordi det er hans
karakter å ikke drive hor. Når Gud har den karakteren, så forventer Han at vi også skal ha den fordi det ellers vil bli et nytt syndefall i himmelen. Gud elsker synderen, men hater synden. Ingen blir født homofile. Bibelen sier at det er en helt annen årsak (Rom 1:21-28). Men det forutsetter at man er mottakelig for at Gud er sannhet. Vi tror alle at vi har vår sak i orden med Gud. Problemet er at vi ikke vet dette fordi vi ikke kjenner Guds dom. Tør du satse hele ditt evige liv på en kjødelig lyst? Så tøff hadde ikke jeg klart å være, for jeg leser noe i Bibelen som jeg ikke tør se bort fra."

En annen skriver: "- men det er slik at i enhver generasjon er det et lite mindretall som fødes som homofile og beviset på det er oss. At man kan be og bli kvitt dette er like absurd som at man kan be om å få grønne øyne når man er født med brune øyne, men det ligger under min verdighet som kristent menneske å diskutere dette mer. De som er homofile er født sånn og må leve sånn akkurat som alle andre fysiske egenskaper vi er født med må vi leve med resten av livet, og jeg svare
ikke mer på denne tråden for å komme med synspunkter på Paulus utlegninger dithen at homofili er synd og tillært er så absurd at det går ikke an å diskutere det. Jeg er frelst av nåde og homofil og det er det - verre er det ikke! Men at jeg skulle la meg såre av pietistene som sier at jeg har lært dette, nei det gjør jeg ikke - jeg lar meg ikke såre selv om mange prøver med sin forkvaklede teologi å ramme oss!"

Regnbueflagget regnes over størstedelen av verden som symbolet på homofil frigjøring. Hva representerer regnbuen? Vi leser i 1 Mos 9,13-5:

"Min bue har jeg satt i skyen, den skal være tegn på en pakt mellom meg og jorden. Og det skal skje, når jeg fører skyer over jorden, og buen kommer til syne i skyen, da vil jeg komme i hu min pakt mellom meg og dere og hver levende skapning av alt kjød, og vannet skal aldri mer bli en flom som ødelegger alt kjød."

Fariseerne tok en gang opp et brennbart tema med Jesus :
"Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone av hvilken som helst grunn?"
Jesus svarte dem : "Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille."

Jesus sier at et ekteskap er mellom en mann og en kvinne, og at det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille. Som en
konklusjon på tema vil jeg avslutte med tanketanken til Jesu disipler : "Er mannens forhold til ektefellen slik, er det ikke godt å gifte seg!"
Jesus svar til dem var: "Ikke alle fatter dette ordet, bare de som det er gitt." Jfr Matt 19,10-11.

"Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. Og bli også selv
oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus." 1 Pet 2,4-5.

Hva er forskjellen på en levende stein og en død stein? Er ikke en stein en stein uten liv og røre? Ut fra en normal tankegang så er en levende stein føyelig og bøyelig og formes etter omgivelsene den møter.
Det motsatte er en død stein, den er ikke føyelig eller bøyelig, men steinhard, som kan brukes i en steinmur om den passer inn sammen med andre døde steiner.

Peter forteller oss at Jesus er en levende stein, en som ble hjørnesteinen i grunnmuren til et åndelig hus. Når vi vet at vi troende er hans hus slik som Hebreerne 3,6 forteller oss :

"Men Kristus var tro som Sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss
av."

Peter oppfordrer oss til selv å bli oppbygd som levende steiner til et åndelig hus. Det er alltid lett å omgås mennesker som er lik oss selv. De tenker likt oss, liker å gjøre de samme ting som oss. Summa sumarum,
ingen problemer med å være sammen med slike mennesker, det er bare en fryd. Vi kjennes som levende steiner som sammenføyer seg etter hverandre og da hjørnesteinen i byggverket er Jesus selv, da vet vi at huset vil bli stående.
Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
Æren tilhører altså oss som tror. Men for de vantro er den steinen som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet - til det er de også satt, sier Peter videre etter dagens drypp.

Men vi er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at vi skal forkynne hans storhet, han som kalte oss fra
mørket til sitt underfulle lys. Vi som før ikke var et folk, er nå blitt Guds
folk. Kan du nå skjønne forskjellen på en levende stein og en død stein?
Jesus sier om disse levende steinene :

"Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg." Joh 10,27.

Da er det om å gjøre å holde seg levende i Kristus, slik at vi kan lyse for andre, slik at de ufrelste kan få se Jesus gjennom vår livsførsel.

"Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?"
1 Kor 3,16.

"Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den! " Jes 30,21

Som en kristen i dag er det ikke alltid godt å vite hva en skal tro av det en hører fra kristne på talerstoler, tv-predikanter og i andre fora.
Noen kan preke med iver og glød og tegn og under kan følge
med, men er det Guds ord de preker? For å vite det må du selv vandre i Ordet,og la Den Hellige Ånd få lede deg på veien. For altfor mamge predikanter er ikke Guds utsendte, men de har begynt i Ånd, men har fortsatt i kjød. Det skal så lite til for å falle i "grøfta". Mange som har blitt frelst fra alkohol og narkotika har fått en frigjørelse som har satt nytt mot og håp på framtida deres.

Men du vet Satan er ute å vinne tilbake tapt terreng, så da kommer
fristelsene for den nyfrelste. De som har lært å lytte til Ordet og lese og
grunne på det, de vil kontrollere om de er på rett vei. Andre har falt tilbake i misbruket de kom ut av, men Herren gir dem ikke opp, han kaller dem tilbake gjennom sine vitner. De som har fått et grunnfestet og rotfestet sinn i Herren.
Så da gjelder det å leve nær Jesus, hverdag som helg. Øv deg opp til å skille mellom det gudommelige og det som hører verden til, falske lærere mot ekte lærere i Guds ord.

Det er så lett å bli dratt med i verdens lyster og levesett i dag. Hvilken stilling skal en ta til livet rundt deg? På butikken er
kassaekspeditøren homofil, på arbeidsplassen er flere av kollegene dine
samboere, andre er skilt og lever sammen med nye partnere. Helligdagsfreden er
brutt med søndagsåpne butikker, ja, du møter stadig utfordringer, som vil prege
din livsførsel som en kristen. Skal du bare godta ting rundt deg eller må du ta
et valg fordi du er en kristen?
Det er sagt at du kan ikke hindre en fugl å
flyve over ditt hode, men du kan hindre den i bygge rede på ditt hode. Hva vil det si i praktisk handling for deg som kristen?

I Luk 17,3 sier Jesus:
"Ta dere i vare! Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham!"
Om en som bekjenner seg som troende og lever i samboerskap, dvs lever som om de skulle vært gift, da skal du som en troende advare ham for hans villfarelse.Tar han imot irettesettelsen og gifter seg, så har du berget han for himmelen. Når en av samme kjønn lever sammen som ektefolk, da er det ikke i samsvar med Guds ord, og bekjenner de seg
som troende kristne, lever de i synd.

I Matt 18,15-17 sier Jesus: "Men om din bror synder mot deg, så gå og

tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller!"

Hva med det 3. budet i Bibelen om å holde hviledagen hellig? Gjelder det for oss i dag? Jesus gjorde det klart at hviledagen var til for menneskene. 2 Mos 34,21 sier:

"Seks dager skal du arbeide, og på den sjuende dagen skal du hvile. Om det så er i våronna eller høstonna, så skal du holde hviledagen."

Husker en bonde fra Østfold som var så påpasselig med å ikke jobbe med høyet på søndagene, selv om høyet var tørt på søndag, så ventet han til mandag med å kjøre høyet inn, selv om naboene hans kjørte inn høyet på søndagene. Men bonden bad sin Gud om å beskytte avlingen hans for regn, slik at han fikk tørrhøy å kjøre inn på hverdagen. Gud hørte hans bønn for bønnen var etter Guds vilje, det regnet ikke på hans eiendom, men på naboene sine marker regnet det.

Jeg tror det følger velsignelse med for dem som ikke holder butikkene åpne på helligdagene, slik det også gjør for oss å hvile fra vårt daglige arbeid de dagene.
Eller som en broder sa til Herren før årets Kristi himmelfartsdag: "Om du misliker at jeg starter gressklipperen i morgen på Kristi himmelfartsdag, så la den ikke starte!" Vår kristne bror hadde fått seg en robot til gressklipper, som startet automatisk på et angitt klokkeslett hver dag med å slå plenen. Dagen kom og broderen var spent på om maskinen ville starte som før, for den hadde aldri sviktet noen gang, men den dagen sviktet den. Maskinen startet ikke, broderen hadde fått svar på sitt spørsmål til Gud.

"Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte."  Luk 12,5.

Dette skriftordet oppfattet jeg lenge at vi skulle frykte Satan, for han hadde makt til å slå i hjel og senere å kaste oss i helvete. Men den dagen mine øyne ble åpnet for dette ordet, da ble gleden stor for meg. For jeg elsket jo Jesus og Gud. Ja, Gud skal vi frykte, sa Jesus, for han har makt til å slå i hjel og deretter kaste menneskene i helvete.

Men kjære deg, sier du gjerne, der finnes jo ikke noe helvete med evig fortapelse. Nei, det er bare fantasier. Skulle du være blant dem så les Herrens ord, blant annet dagens drypp. Hvorfor kom Jesus til jorden for å frelse oss fra fortapelsen, en evig pine borte fra Guds himmel, hvis der ikke er noe helvete eller fortapelse for menneskene? Vi må ikke la oss lure.

Johannnes evangeliet 3,16-21 sier klart hva Guds hensikt var med å sende sin sønn Jesus til oss mennesker :

"For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at

hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og
menneskene elsket mørket fremfor lyset, for deres gjerninger var onde.
For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud."

"Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget. Men den som lite er tilgitt, elsker lite." Luk 7,47

I Bibelgaven 3/15 møter vi en mann som heter Nor, han ble en kristen i 1993, midt under borgerkrigen i Tadsjikistan. Han har en tøff bakgrunn som soldat både i hjemlandet og i Afghanistan. Men møtet med Bibelen forandret livet hans. Han vokste opp som muslim og var svært aktiv. Han leste Koranen på arabisk mange ganger, men skjønte ikke det han leste.
- Fra Koranen kjente han også til Jesus, eller Isa som han kalles der, som en profet. Men han kjente ikke Jesus som Frelseren.
Nor var aktiv i borgerkrigen i Tadsjikistan og han tok mange liv og gjorde mye grusomt, noe som i ettertid skapte en uro inni ham. Han fikk ikke fred for alt det han hadde gjort. Som aktiv muslim leste han bønner fem ganger om dagen, men det ga ham ikke fred og han følte ikke at han kunne få tilgivelse.
- Under borgerkrigen var det vanskelig å få jobber, men en russer og en tysker ga han jobb som sveiser. Det viste seg at de var kristne, og russeren vitnet om sin tro for Nor. De inviterte han med på et møte i

kirken sin. Han følte seg litt uvel i den forsamlingen, for der var bare russere og tyskere, ingen tadsjikere. "Dette er ikke en tro for meg som er tadsjiker," tenkte han, men samtidig fikk han en forunderlig ro inni seg. Det var som å være i en annen verden der inni kirken, det var jo akkurat dette han hadde lengtet etter!

Nor fikk låne en bibel av sin russiske venn. Hva var det som grep ham mest? Da han leste historien om Jesus i Matteus evangeliet, ble han så levende for ham, spesielt samtalen med røverne på korset grep ham. For før leste han bøker med hodet, men denne boken leste han med hjertet. Så han ba : " Jesus er dette sant, så gi meg fred." Etter den bønnen ble alt godt. Jesus tok vekk alt det onde og Nor har aldri siden hatt vonde drømmer, fortiden ble slettet ut og er tilgitt. Han forteller at han ble
helt forandret i tiden etterpå. Kona kjente han nesten ikke igjen, for han var blitt så snill og god, ikke ble han sint og vanskelig som han hadde vært før.
Resultatet ble at kona hans ble en kristen seks måneder etterpå.

"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden
gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!" Joh 14,27

"Men til og med hvert hår dere har på hodet, er talt. Frykt ikke! Dere er mer enn mange spurver." Luk 12,7

Vi lever i data-alderens tid og da er det ikke så vanskelig å forstå at Gud den allmektige har viten om hårene på våre hoder. Nesten alle som driver forretning innen butikk, handel, bank etc bruker datamaskinen som sitt verktøy for å holde rede på bedriftens situasjon til enhver tid. Når du handler i butikkene slår ekspeditøren inn en kode eller leser koden av via varens strekekode. Ved dagens slutt gjøres det så opp en status for dagen. Total omsetning i kr., spesifisert varelager igjen, etc. Når vi mennesker er blitt så "kloke" i oppfinnelser, da forstår du at vår Gud er ajour med hele menneskeheten til enhver tid.
Jesus ble et menneske, dog uten synd. Han så menneskenes tanker og avslørte dem ved å si dem høyt for de som hørte på ham. Han var spesielt utsatt for angrepstanker fra fariseere, skriftlærde og de som var "voktere av Mose loven". De var mest på hogget etter Jesus på sabbatsdagene pga lovens forskrifter om hva som var tillatt å gjøre på sabbaten, for Jesus helbredet syke, blinde, døve etc mennesker på sabbatsdagene. Slikt var ikke tillatt å gjøre på en sabbat, men Jesus leste tankene deres og satte dem til "veggs" ved å bruke Guds ord. Hva står skrevet, sa han mange ganger til fariseerene og de skriftlærde.
Vår menneskelige dataverden styres av elektronikk, bl.a. roboter som kan gjøre menneskearbeid uten å bli skadet av luftforurensing, fordi roboten har ikke sjel og ånd, men er en mekanisk kropp. Menneskene har programert dem til å gjøre arbeid som de selv måtte gjøre før.

Menneskene er skapt til å arbeide med kroppen, men i dag er det maskinene som jobber for oss. Resultatet av denne utviklingen er lediggang for menneskene, for de som tjener penger på maskinene er eierne av disse. Med andre ord så vil menneskene til slutt ta "knekken" på selv selv, da vi har gjort oss selv til overs. Men heldigvis så er Gud ajour også her i vår tankegang. Så langt, men ikke lenger, sier Herren, og så kommer oppgjørets time for menneskene gjennom alle tider. Gud har notert opp alle våre gjerninger og bevegelser. Han sier i Salme 139, vers 16:

"Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet."

Så da skjønner vi at Gud har full oversikt og gjensvaret til vår Herre og Gud må være salme 90,vers 12: 

"Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!"

"Da sto det opp i Rådet en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høyt aktet av hele folket. Han bød dem å føre
mennene ut en liten stund. Og han sa til dem: Israelittiske menn! Se dere vel for hva dere gjør med disse menneskene! For en tid siden sto Teudas fram. Han utga seg for å være noe. Omkring fire hundre mann slo lag med ham. Men han ble drept, og hele flokken som hadde adlydt ham, ble oppløst og forsvant. Etter

ham, i skatteutskrivningens dager, sto Judas fra Galilea fram og forledet folket til å følge seg. Også han omkom, og alle de som adlød ham, ble spredt. Og nå sier jeg dere: Hold dere fra disse mennene og la dem være i fred! For er dette råd eller dette verk av mennesker, så vil det gå til grunne. Men er det av Gud, vil
dere ikke kunne ødelegge det. Ta dere i vare så dere ikke må finnes i strid mot Gud! De hørte på hans råd." Apgj 6,34 -39.

Dagens drypp omhandler en episode i den første tiden etter at Den Hellige Ånd var utgytt på pinsedagen i Jerusalem. Peter med sitt følge var blitt fengslet av Rådet fordi de forkynte om Jesus som Messias.
Dagen etter fengslingen kom Rådet sammen og de ba dem hente Peter med sine i fengslet. Men høvedsmannens folk fant de ikke på cellene sine, men det ble medelt dem at de var i templet og prekte. De ble
hentet derfra og forhøre av disiplene kunne begynne. Men Rådet fant ikke noe som de kunne sette fingeren på, så da tok de et lukket møte i Rådet for å komme fram til en avgjørelse i saken. Dagens drypp er hentet fra dette møtet. Rådet tok anmodningen fra Gamaliel til følge og lot Peter og dem gå fri, dog ikke uten hudstryking først.
Siden den gang har vi hatt mange slike hendelser opp igjennom historien, hvor en fikk å skulle starte opp en menighet , hvor tilhørerne kom fra en bestående menighet. Denne lederen for den nye menigheten fikk mange med seg og ble kjempestor menighet. Starten ga dem en veldig motstand
fra andre kristne menigheter og enda til myndighetene tok affære noen ganger.
Noen av disse "knopp menighetene" ble bare i "live" en kort tid, så løste
menigheten seg opp. Men andre gikk videre og de økte på med mennesker, men så oppstod nye menigheter utfra de gamle igjen og slik har det fortsatt helt til våre dager. De lederne som fikk oppdraget fra Gud har overlevet og nye ledere har tatt over.

Pinsebevegelsen i vårt land fikk en skikkelig "pang-start" med "forfølgelse" av de gamle menighetene i landet. Men bevegelsen lot seg ikke stoppe og har overvunnet sine 100 år. I 1983 fikk en prest som kom fra den svenske kirken en ide om å starte opp en menighet i Uppsala i Sverige, en såkallet "trosmenighet" , som ligger nær pinsebevegelsen . Han fikk motstand fra sine omgivelser, men han og kona hadde troen på store ting. De utvidet det hele med å startet opp med universitet, fra før hadde de startet opp med skoleundervisning for barn i grunnskolen. De utvidet med å dra i gang flere menigheter i mange ulike land og selv dro lederen noen år til Israel og hadde undervisning med elever i hebraisk mm.  Han er regnet  blant de fremste representantene for

trosbevegelsen  i Skandinavia  . Men under gudstjenesten i menigheten den 9. mars 2014 informerte lederen, pastoren, at han forlot
forsamlingen for å bli katolikk og konverterte 22. mai 2014. Hvilket sjokk som hans medlemmer fikk den dagen er ikke til å beskrive i ord. Menigheten har ukentlig besøk av omtrent 3 000 mennesker.

Var det Gud som hadde ledet han til å starte opp denne menigheten eller var det kun hans egen ide og iver?  
Er dette verk av mennesker, så vil det gå til grunne. Men er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det, var Gamalias ord til Rådet i Jerusalem. Det gjelder også for oss i dag, menigheten i Uppsala fortsetter med nye
ledere.

"For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem." 2 Tim 4:3

"Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål." Mark 16,17

Er du en kristen, en som tror på Jesus, så du fått fullmakt av Jesus til bl.a. til å drive ut onde ånder, slik som dagens drypp sier. Men i vår del av verden finnes vel ikke mennesker som er besatt av onde ånder, slik vi opplever å høre og se fra Afrika og andreland i den 3.verden.
Jesus kalte en gang sammen de tolv disiplene for å sende dem rundt i distriktet,og i den anledning ga han dem makt og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede

sykdommer.(Luk 9,1)
Onde ånder hva er det? Jesus møtte på de mange ganger og i Lukas 4,41 står der:

"Også onde ånder for ut av mange, mens de ropte og sa: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias."

Hvordan kunne de onde åndene vite at Jesus var Messias? Onde ånder er falne engler som tjener Satan. Det står i Bibelen, Åpenbaringen 12,9:
"Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. og hans engler med ham."
- Utfra dette skriftordet kan en forstå at de onde åndene visste at Jesus var Messias, de hadde jo vært sammen i himmelen, men Satan ble kastet ned på jorden sammen med sine falne engler. Vi vet at engler er åndsvesener. De onde ånder, som er falne engler, har makt, men
makten er begrenset av Gud. I en synagoge som Jesus kom til var der en mann med
en uren ånd, og han skrek høyt og sa: "Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss. Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!" Men Jesus truet den urene ånden og sa: "Ti stille, og far ut av ham!" (Mark 1,23-25).
”Jesus befalte de urene ånder til å forlate mennesker, og de adlød ham”.

Hvordan er de onde ånder til stede i dag? Vi vet at fienden er usynlig, men kampen som pågår er like fullt virkelig og personlig. I Efeserne 6,12 står der: "For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."”

Jakobs brev 4,7 gir oss svaret på hva vi kristne har å gjøre: "Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere." 

I 1.Kor 10.20 advarer apostelen Paulus de kristne i Korint mot å være med på de hedenske offerseremoniene og skriver bl.a.: "Nei, men at det som hedningene ofrer, det ofrer de til onde åndene og ikke til Gud. Men jeg vil ikke at dere skal komme i samfunn med onde ånder." De onde ånder finnes altså.

Jeg tror at mennesker kan bli besatt av onde ånder også i vår tid, men en må skjelne mellom
besettelse og den innflytelse som onde åndsmakter ellers utøver. Jeg tror også at det finnes psykiske tilstander som kan tolkes som besettelse, uten å være det. Satan er mangfoldig, han har mange ansikter, og gjør sin innflytelse gjeldene på mange måter. I dag hører vi drapsmenn forklarer i retten at det var en stemme inni dem, som sa at X måtte drepes. De ble "styrt" av andre enn dem selv til å utføre handlingen.

Mon tro om ikke den onde hadde dem i sin makt, uten at de selv trodde det, eller visste det, og selv om de ikke var religiøse?
Konklusjonen må bli : Hold deg borte fra det okkulte, det som kommer fra avgrunnen. Men kommer en over onde ånder, som manifesterer seg , da vil vi få den makt og myndighet som Jesus gir oss i dagens drypp.

"Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn." Ef 2,1-2.

"Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning." Joh 4,34

En verdensevangelist skrev hva som skjer når den åndelige maten blir erstattet med den synlige kroppslige maten i møter. Der hvor Ånden avtar i møtene, der øker mat og kaffistundene tilsvarende.
- Er du godt voksen og ønsker et samlingspunkt? Stod der å lese på en menighetsblogg . "Da kan formiddagstreffen være noe for deg! Dette er et sted med stor sosial faktor der den godt voksne generasjonen samles rundt kaffe og kaker til sang og litt åndelig påfyll. Der det er hjerterom er det husrom!"

Ja, Jesus sier i Matt 10,16 : "Se, jeg sender dere som får blant ulver. Vær da kloke som slanger og enfoldige som duer."

Så, hva betyr det å være klok som en slange, og så ufarlig som en due? Er det å være slik som på bloggen , "lokke" menneskene til møter med kaker og kaffe, og så få noe "åndelig påfyll" på kjøpet?

Du kan imidlertid ikke sjarmere Slangen, Satan. Vår tids regjeringer har fylt fengsler etter fengsler, mens de prøver å ta knekken på Slangen. Om en prøver å sjarmere Slangen så vil det ikke fungere. Satan er den usjarmerende Slangen i Bibelen. Duen er Guds Ånd som bor i hans folk. Om vi er villige til å ta i bruk en helt ny metode? Herren forteller oss i sitt Ord måtene Slangen infiltrer oss og våre samfunn på. Eva og Adam fulgte i Edens hage Slangens påvirkning, de ønsket faktisk å bli verdslig kloke. Valget vårt er da å vite om Slangens metoder. Jesus ba oss om å være "kloke som slanger."
Å oppsøke kunnskap om synd er ikke noen løsning, men Jesus ønsker at vi er oppmerksom på Slangens metoder. Sagt med andre ord, så trenger du ikke å være en kriminell for å være en politimann, men det hjelper om du forstår den kriminelle mentaliteten.

Å være "enfoldige som duer", har alt for mange mennesker forstått dette uttrykket bakvendt. De er dumme som duer og skadelig som slanger! For de "biter og injisere gifter" på alle som de møter med sine grove vitser, banning og gudløse filosofi. Som forelder er en av de viktigste tingene å gjøre å hjelpe og forberede barna til å håndtere raskt og
harmløst «slange-bitt» de kan bli utsatt for i livet. Sex-undervisningen
begynner på de første klassetrinnene i skolen, og snart vil barnehagene bli pålagt å undervise barna om det samme. Kommer ditt barn hjem og forteller om  hva læreren sa om slike ting, bør foreldrene styre dem til et rett perspektiv med "due" kjærlighet. Ikke la de få være sårbare for Slangen uten å vise dem sikkerheten til Duen. Lær dem derfor å fly bort fra farer og forførelser til synd.

Dårlige filmer og musikk søker forsettlig å ødelegge vår moral. Vi bør ikke lytte til eller se vold og pornografi (Jesaja 33,15). Duer oppdrar
duer. Slanger oppdrar slanger. Hva du er som forelder vil vises igjen i dine barn. Bibelen viser oss konsekvensene av synd og vi må legge vekt på disse tingene. Uskyld er ikke uvitenhet om synd, men en  glede av å ikke være medskyldig i den. En kan leve ren og fri i Kristus ved å vandre i Ånden og ikke etter "kjødet".

"Mine tårer er min mat dag og natt, fordi man hele dagen sier til meg: Hvor er din Gud?" Sal 42,4 

"Da talte de med hverandre, de som frykter Herren. Og Herren
lyttet og hørte det. For hans åsyn ble det skrevet en minnebok for dem som
frykter Herren og høyakter hans navn. De skal være mine, sier Herren,
hærskarenes Gud, min eiendom, den dagen jeg gjør mitt verk. Og jeg vil være mild
mot dem, likesom en mann er mild mot sin sønn som tjener ham. Da skal dere igjen
se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud
og den som ikke tjener ham. " Mal 3,16-18.

Hvordan bygger man et hus? Jo, da må en ha byggematerialer og en tomt til å bygge huset på. Trenger en noe mer? Ja, vi må ha noen som kan bygge huset etter godkjente tegninger, samt at byggefolkene selv må være godkjente fagfolk. Når huset er ferdig så flytter de som har kjøpt huset inn i det. De eier huset.
Hva med Guds hus, der hvor hans folk er, hvem har bygget det huset? Vi finner svaret i
Hebr.3,1-6 :

"Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall: Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner.Han var tro mot den som innsatte ham, likesom også Moses var tro i hele Guds hus. Men Jesus er større ære verd enn Moses, for han som bygger
et hus, er jo større ære verd enn huset selv! Hvert hus er jo bygd av noen. Men den som har bygd alt, er Gud. Og vel var Moses tro som tjener i hele hans hus, for å vitne om det som skulle forkynnes. Men Kristus var tro som Sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av."

Jesus var tro som Sønn over Guds hus, menigheten, for hans hus er vi som har tatt imot frelsen i Jesus Kristus, dog med det forbeholdet, at vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av. Det er da en kjenner at vi er ett i Kristus, når han
får bo i våre hjerter. Apgj 2,46 uttrykker denne gleden slik: "Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet."
Guds menighet holdt sammen, det var ett, for de var hans hus.

Hvilken menighet hører du til? Er et spørsmål du blir stilt om du sier at du er en kristen. Sier du da at du tilhører Jesus sin menighet, dvs Guds menighet, så ser de dumt på deg og sier : Ja, men er du medlem i kirka,eller i pinsebevegelsen, frikirka eller baptistener etc? Du
kan ikke være en kristen uten å stå i en menighet, er svaret du får. Da må jeg minne dem om hvem som er byggherren til huset, dvs vi som er hans folk, det er Jesus Guds sønn. Han,Jesus, er hodet og vi (menigheten) er legemet. Jesus bønn til sin Far var når en leser fra Johannes 17,21:
"at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg."

I vår by er der mange menigheter, forsamlinger som holder møter hver for seg, de kives ofte om å få flest mulige medlemmer. Men noen har en større tanke, en visjon, de sukker:
- Tenk om vi kunne vært sammen alle som tilhører Jesus i ett og samme hus, hvor vi kunne fått opphøye Jesus med sang,tilbedelse og lovprising etc. For der Guds Ånd er, der er der frihet. Slik at hver plass, hvert sted hadde bare en Guds menighet, samme menighet som det står om i Apostlenes gjerninger 2,47:

"De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten."

"Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det
skal bli hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene. Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange.Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal

kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. " Matt 24,6-14

Jesus satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, da kom de til ham og spurte: "Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende?" Svaret Jesus ga sine disipler finner vi i dagens drypp. Disiplene var jo veldig intressert i å få vite når Jesus ville opprette Israel igjen, for da ville Guds rike komme. Nå er over 2000 år gått siden Jesu ord ble sagt til disiplene, og da er det vi som lever i dag som må "sjekke" ut tilstanden.
"Dere vil høre om kriger og rykter om krig," sa Jesus. Kan vi bekrefte oppfyllelsen av hans ord? Ja, jeg tror det er få mennesker som ikke vil nikke til dette utsagnet, for alle ser at det kriges for fullt i verden og rykter om krig er også daglig samtaleemne. Dere må ikke la dere skremmes av hva dere ser og hører, var  ordene til Jesus. Videre sa
Jesus at det skulle bli hunger og jordskjelv både her og der.

Jesus sa at dette var bare begynnelsen til fødselsveene. De kvinner som har født barn til denne verden kan sikkert bekrefte, at når fødselsveene begynte så var det ikke lenge før barnet så dagens lys. Disiplene til Jesus fikk oppleve å bli forfulgt, fikk trengsel og alle, unntatt Johannes, ble drept. Når det oppstår forfølgelser pga at du er en kristen og fienden er imot alle kristne, da oppstår det konflikter innen familier og slekt. Den ene kan angi en annen, og således volde dem døden. Vi ser dette daglig i utsatte deler av verden i dag. Lovløsheten tar overhånd, og kjærligheten bli kald hos de fleste. Hvilken tid lever vi så i?
Trolig det som Bibelen kaller de siste dager, slik som 2 Pet 3,3 sier:

"Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster."

Landet vårt trenger en vekkelseild, som kan få oss kristne til å våkne opp fra "søvnen" vår. Vi trenger å komme sammen for å tilbe vår Herre og Frelser, Jesus Kristus, slik at vi kan få styrke og kraft til å gå ut i hverdag og helg til den fortapte verden med evangeliet, det glade
budskapet.
Da trenger vi å be Gud om en iver i vårt indre til å gjøre hans vilje, for jeg tror Gud venter på gjensvar fra oss. For vi vet at Gud sover eller slumrer ikke, han hører oss når vi ber til alle døgnets tider.

"Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver etter å ha den fulle visshet i håpet inntil enden, så dere ikke blir sløve, men følger etter dem som ved tro og tålmod arver løftene." Hebr 6,11.12.

"Med glede kan dere da takke Faderen, som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. I ham
har vi forløsningen, syndenes forlatelse." Kol 1,12-14.

Er du skikket til å være en kristen? Hva vil det si forresten? Betyr det at du må være feilfri i din opptreden? I så fall faller du igjennom for ingen er skikket. Paulus bekrefter dette i Rom 3,10-12 :

"som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste.
Det er ikke én som er forstandig, det er ikke én som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste."

Leser vi hva Paulus sier som står skrevet, så finner det i Salme 14 :

"Herren skuer fra himmelen ned på menneskenes barn for å se om det er noen forstandig, noen som søker Gud. De er alle veket av, alle sammen er fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste." Sal 14,2-3.

Da er det ikke opp til deg som er ufrelst å bestemme når tid du skal bli en kristen. Jeg og trolig de andre også som har tatt imot Jesus som vår frelser fikk et valg fra Gud. Hebreerbrevet sier i kap 3,15: 

..." I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter ...." 

Dette betyr at du er på valg om du hører innbydelsen fra Jesus :

"Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!" Matt 11,28

Mange er det idag som hører ropet ifra Jesus i sine hjerter, men de tenker : - Ikke ennå, nei, senere når jeg blir gammel og må allikevel dø, da vil jeg ta imot frelseren Jesus. Problemet blir da at du vet ikke dagen eller timen for livets slutt. Derfor lyder Ordet "I dag ..."

Dagens drypp går til alle oss som har tatt imot Jesus som vår frelser, for med glede kan vi takke Faderen, som gjorde oss skikket til å få del i de helliges arv i lyset. Det var Herren alene som gjorde dette mulig for oss, for det var Han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. Det er Jesus som har forløsningen, syndenes forlatelse. Tenk alt dette har Faderen lagt til rette for oss, slik at vi skulle få evig liv av Ham.

Vi har startet på en ny uke, en uke som ingen kjernner utgangen av, men kanskje vi kan få lede en ufrelst inn på veien, en som er kalt av Gud, et bønnebarn.Måtte vi få Åndens veiledning til å finne de fortapte får og lede dem til Jesus, så vil Faderen gjøre dem skikket videre med alle oss andre som lever i lyset.

"Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden. 15Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg opp og stå på dine føtter! For derfor viste jeg meg for deg: for å utvelge deg til tjener og vitne, både om det du har sett og om det jeg vil vise deg." Agj 26,14-16.    

"Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med?" Luk 14,34

Før vi fikk frysebokser etc måtte vi salte ned kjøtt,fisk etc om en skulle oppbevare det i
lengre tid. Også i dag salter en fisk som selges fra fiskebutikker, pluss noen private hobbyfiskere gjør det samme. Jesus sa at salt var en god ting i så henseende, men om saltet mister sin kraft, da duger det til intet, saltet er dovnet bort. Om du legger salt i en haug på et jordstykke, så er det ikke lenge før kraften i saltet er borte. Legger vi en plastduk på jordet og så legger saltet opppå, da beholder en saltets kraft.

Når Ånden i oss får styre våre liv, så må vårt kjød lyde ånden, slik at kroppen gjør det som Ånden sier. Den Hellige Ånd er kraft, og der den får virke blant menneskene, oppleves et
seierrikt liv i Herren. Mister en Åndens kraft i våre liv, da duger vi til intet i vårt kristenliv. Alt er da dødt og uten liv. En filosof på 1700-tallet uttalte visstnok følgende: "Om Gud ikke var til, måtte vi finne ham opp for å få samfunnet til å fungere."

Vi har vel hatt et liknende syn i vårt eget samfunn tidligere, nemlig at personlig kristendom og pugging av salmevers etc er vel en uting, men for samfunnets skyld måtte barna læres opp i kristen tro og moral. Dette mente folk flest i landet vårt. Det var faktisk mot slutten av
dette tjuende århundre Norge er blitt så avkristnet, at skoleelever i stor utstrekning ble innbilt - og trodde - at en stor del av det som er galt i samfunnet i nåtid og fortid, har vært og er kristendommens skyld. Religion "er opium for folket", er et av de mest berømte sitatene etter Karl Marx.

Begynner vi å få en tilstand i vårt land,som minner om "Romerstaten" i tiden for de store forfølgelser. Kristendommen ble da stemplet som skadelig for samfunnet. De som ennå er virkelige kristne mennesker anses som samfunnets og kulturens fiender. Den bjørnsonske påstand er og mange tror på den: "Hvor godtfolk går, der er Guds veie." Vi har fått en pluralistisk stat, dvs et samfunn med flere ulike kulturer, livssyn og levesett. Aktive politikere i landet vårt har nå gjennom generasjoner gitt oss lover som strir mot kristen
tro og etikk. Grunnlovens paragraf 2 lød inntil 6. mai 2014 ,at staten hadde luthersk kristendom som sin offentlige religion, den lyder nå slik:

"Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene."

Helt til første halvdel av det tjuende århundre var gått, skulle en ha obligatorisk undervisning i kristendom som skulle tjene til å "inderliggjøre elevenes religiøse liv".  Andre lærebøker i skolen gjorde det ikke nødvendig for religionslæreren å polemisere
mot det, dvs bekjempe, gjendrive påstanden.
Nå har skolene i mange år - allerede på barnestadiet - hatt plikt til å undervise elevene om hvordan de skal kunne bryte Guds sjette bud uten å få sykdom eller barn av det. Hadde noen etter krigen i 1945 sagt at vi skulle få slike lover i Norge, hadde vel vedkommende blitt betraktet som sinnssyk. Hva har skjedd med de kristnes kamp, som en stund var sterk i landet vårt, som nå synes å være redusert til nesten ingenting. Hva har skjedd? Om de kristne var nesten utryddet, så kunne en ikke vente mer. Men vi kristne er jo ennå mange, sterke og kunnskapsrike!

En troende søster i Herren hadde nylig en drøm hvor hun befant seg i et større befolket område med voller omkrig. Plutselig ser hun at vollen begynner å revne og blir borte og hun
utbryter : Hva er det som holder på å skje? Hun hørte da en røst som sa: "Saltet har mistet sin kraft".
Når folk med kristen bekjennelse oppfører seg mest mulig likt som de ikkekristne, da hjelper det lite om vi er tallmessig mange. For mister saltet sin kraft, da duger det ikke " korkje i mold eller møkk."

Gjelder dagens drypp vår kristen-generasjon?

"Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter - " Hebr 3,7-8a. 

God helg!

"Da han så opp, fikk han se de rike legge gavene sine i tempelkisten. Men han så også en fattig enke som la to skjerver i den. Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle. For alle de andre ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom - alt det hun hadde å leve av. " Luk 21,2

Nylig leste jeg om den amerikanske menigheten First United Methodist Church i North Carolina som fikk i april en pengegave på 18 cent fra en hjemløs mann. Kollekten tilsvarer 1,33 norske kroner. Sammen med gaven la han igjen en beskjed i kollektbøssa hvor det stod
følgendre:

"Vær så snill å ikke bli sinte. Jeg har ikke så mye. Jeg er uteligger. Gud velsigne dere."

Historien har fått mye oppmerksomhet, og har berørt kirkegjengerne i menigheten, som ønsker at denne personen som donerte 18 cents skal vite at alle i menigheten er dypt rørt
av intensjonen bak denne gaven, sa pastoren i kirken. Men verden er ikke så stor alltid, for noen dager siden mottok kirken en beskjed fra mannen som fortalte at han hadde sett nyheten om sin egen donasjon på nettet. Senere klarte pastoren å finne "giveren" på et lokalt suppekjøkken og fikk takket ham personlig for gaven. Pastoren ønsket å sette ham i kontakt med mennesker som ville støtte ham økonomisk, men den hjemløse mannen takket imidlertid nei til tilbudet. Han gjorde det klart for pastoren at gaven hans var mellom han, kirken og Gud.

Mannen ønsker å forbli anonym, forteller hun som på kirkens vegne driver ukentlig og gir mat til rundt 150 uteliggere. Mottoet hennes er: "Du kan gjøre noe, samme hvor lite eller stort, så lenge du hjelper noen. Alle kan gjøre noe for å hjelpe dem som har mindre enn

dem."
Hun mener donasjonen fra den hjemløse mannen lærte de trofaste kirkegjengerne noe viktig.

Denne hendelsen minner meg om dagens drypp,"enkens skjerv" i vår tid. For denne mannen
var antakelig 18 cent mye mer enn et offer på titusenvis av kroner for mange av oss her i Norge. Forskjellen på dagens drypp og denne historien er at observasjonen av enkens gave ble gjort av Jesus, mens uteliggerens gave ble oppdaget av giverens beskjed på en lapp i kollektbøssa. Resultatet for begge tilfellene ble at "gavene" ble kjent for allmentheten, men i det første tilfelle står det ingenting om at noen ville gi enken penger etc pga hennes fattigdom, det ville folket i sistnevnte tilfelle gjøre. Uteliggeren mente at gaven hans var mellom han, kirken og Gud.
Jesus bekrefter denne holdningen , da han sier i Matteus 6,1-4:

"Ta dere i vare så dere ikke gir deres almisse for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. Når du gir almisse, skal du ikke gjøre det kjent med basun, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å bli æret av mennesker. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn! Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør, slik at din gave kan være i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare."

“Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg” Joh 14,6.

Hva betyr Jesus for mennesker i dag? For meg så vitner jeg om at han betyr alt. Både jeg og min kone , pluss mine voksne barn kan si det samme. For Jesus gir meg styrke og kraft i det daglige livet, selv om motganger og prøvelser kan være harde å komme igjennom, så er det som å kjøre igjennom en tunnel, du kommer alltid ut i lyset igjen. Pluss at igjennom alle ting så er Jesus med oss.
Jeg tror ikke noen i dag av menneskene på jorden kunne utvikle en bedre oppfatning av menneskets framtid enn dagens drypp gjør. Jesus Kristus er det sentrale. Den Jesus jeg kjenner og tror på, er Jesus Kristus, Guds Sønn. Dette vitnesbyrd har blitt åpenbart for meg ved Den hellige Ånds velsignelse og innflytelse. Jeg tror at han er verdens skaper og alt som er i den, at han er vår Frelser, som elsker hver enkelt av oss og som døde på korset for oss.  Han lærer oss medfølelse og tilgivelse, og som er alles venn,ja, de sykes lege, og skaper fred for alle som vil lytte og tro på Ham.
Alle som tar imot Jesus som Herre og Frelser blir født på nytt, det er ikke kjødet som fødes på nytt, men det som da fødes er av Den Hellige Ånd.  Alle som aksepterer ham som Guds sønn og som angrer sine feil (synder), får tilgivelse av Jesus. For det er Jesus som har Guds fullmakt til å tilgi våre synder. På hvilket grunnlag kunne Gud gjøre det slik? Jo, fordi Gud fant ingen synd hos ham, men Jesus var villig til å sone straffen som vi mennesker skulle hatt. Han naglet dem til korset en gang for alltid, ved at han døde på Golgata kors for oss.
Jesus vil sette alle mennesker fri fra denne verdens fyrste, Satan, som regjerer med makt og myndighet over menneskene som ikke har fått sett frelsen i Jesus Kristus. Derfor, den som har møtt mannen Jesus fra Nasareth blir aldri mer den samme igjen. Paulus,Peter,Barrat,Booth,og flere med dem i nyere tid, de ble aldri de samme personene igjen etter møte med mesteren Jesus.

"For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld." Hebr 9,24  

Hans 

«Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og
ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra
himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.» 2 Krøn
7,14

På Bønnekonferansen 2015 på Grimerud, lørdag 14. februar i år talte Rania Sayegh er en arabisk kvinne som har startet opp et bønnesenter i Nasaret, byen der Jesus vokste opp. Hun var i Norge i fjor, og i år kom hun med et sterkt kall til forbønn for Norge, og en oppvekker om at vi står foran utfordringer også i vår del av verden.
Norge er veid og funnet for lett! Men Herren vil forøke forbønnen og ilden blant Guds folk, så vi kan komme i likevekt med himmelens standard, og komme i overensstemmelse med Guds planer for landet vårt. 2015 er et viktig år av forberedelse. Mye viktig kommer til å
skje dette året, som forbereder nasjonen på utfordrende tider. En viktig prosess er at Gud får legge til kull på bønnealteret i Norge, og blåse liv i glørne på alteret. Her kan hver og en være deltaker.

Hva er så vårt største behov for oss i 2015? Svaret er en himmelsendt vekkelse over vårt land! Når vi opplever stadig å få flere og flere antikristlige lover , som gjør alt de kan
for å utslette alt som har med den kristne troen å gjøre, og som medfører stadig større utglidninger fra sann bibelsk lære i flere kirkesamfunn og menigheter, da er vi i en desperat behov av vekkelse.

Charles G. Finney,(1792-1875)var en av de som virkelig fikk oppleve og erfare hva sann, bibelsk vekkelse var. I boken "Lectures on Revival" skriver han at det er behov for vekkelse
når:

1. En verdslig ånd hersker i menigheten.
2. Menigheten ser at dens medlemmer faller i store og skammelige lyster.
3. Onde mennesker seirer over menigheten og håner de troende.
4. Syndere er likegyldige og slappe og ikke ser hvilke konsekvenser synden har.

Vi trenger vel ikke være profeter for å se at dette er faktisk vår situasjon i Norge idag. Vekkelse, hva er så det? 
Vekkelse handler om en fornyelse av de kristnes første kjærlighet med det resultat at syndere blir vakt og omvendt. Når en opplever å få vekkelse vil de mer eller mindre frafalne menigheter bli vekket opp og de får liv igjen og vinner tilbake det tapte. Når menighetene i vårt land har sunket ned i en frafallen tilstand, bringer en vekkelse med seg at menighetene vender seg fra sitt frafall og at syndere blir omvendt. En vekkelse fører bestandig med seg at
menighetene blir overbevist om sine synder, og frafalne kristne blir brakt tilbake til Jesus Kristus. En vekkelse er en ny begynnelse i lydighet mot Gud.
En vekkelse bryter verdens og syndens makt over de kristne, og når menighetene så er blitt vekket opp og forandret, vil synderes omvendelse og frelse følge etter.

Frelsesarmeens Booths profeti om endetiden lyder:

"I de siste dager skal det bli - religion uten Den Hellige Ånd, kristendom uten Kristus, tilgivelse uten bekjennelse og frelse uten bekjennelse. Politikk uten Gud, himmel uten helvete."

"Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg
og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted - hvis du ikke omvender deg. Åp 2,4-5.

"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke! " Joh 14,27

Nå er vi kommet til 8. mai 2015, en dato som alle som opplevet krigen i Norge fra 1940-45 vil huske. 8.mai for 70 år siden lød ropet :Vi er fri, vårt land har fått selvstendigheten tilbake. Det norske folk strømmet ut på gatene og sang om vår frihet. Alt det onde var plutselig borte, men mange savnet sine egne, de kom aldri hjem igjen, men de ga sitt liv for land og folk. Norske jøder ble sendt fra landet og bare noen få kom tilbake etter krigens slutt, barn,unge og gamle ble gasset i hjel. Hvorfor? Fordi de var jøder. Andre ble også drept av tyskerne fordi de var deres motstandere. I 70 år har vårt land hatt fred, ingen fremmeed makt har angrepet oss.
I dagens drypp sier Jesus til sine disipler :

"...Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!"

Freden som Jesus gir oss er altså ikke den fred som verden gir oss. Jesus gir oss en indre fred i våre hjerter, en fred som overgår all forstand. I Matteus 5,44 sier Jesus :
".. Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere,"
På en av Åpne Dørers filmer er flere unge egyptiske kristne intervjuet om hvordan de vil reagere på diskrimineringen og trakasseringen de opplever daglig og volden som rettes mot dem. En ung mann svarer:

"Når de brenner hjemmene våre, vil vi gå til dem og spørre om vi kan male huset deres. Når de brenner kirken vår, vil vi spørre om vi kan få feie gaten deres." En lokal kirkeleder oppfordret kristne i Niger å reagere med Kristi kjærlighet, han sa:
"Jeg ber hver enkelt kristen i Niger om å tilgi og glemme og elske muslimene med hele sitt hjerte, holde fast ved troen, og å elske Gud som aldri før."
En annen kristen i Niger sier :
" Jeg ber hver enkelt kristen i Niger om å tilgi og glemme, og elske muslimene med hele sitt hjerte, holde fast ved troen og elske Gud som aldri før. Bønnfaller alle troende til å se på muslimenene som våre brødre og søstre. Jeg sier dette med tårer i øyenene. Selv om det er smertefullt, og det vi opplever er vanskelig, er vi Guds barn, og må elske våre forfølgere. Vi må ønske dem velkommen inn i våre hus, gi dem mat når de er sultne, gi dem drikke når de er tørste. Vi er kalt til å utgjøre en forskjell. Vi er et fredens folk. La ikke noen søke hevn. Gud vil gi oss styrke i denne vanskelige tiden"

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk." Gal 5,1.
Ha en fredfull helg!

"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." 2 Tim 4,7-8.

Hvilken tid lever vi i, jo, i den siste tiden før Jesus(brudgommen) kommer tilbake i skyen for å hente sin menighet (bruden). Da gjelder det som dagens drypp sier, at en fullfører sitt løp. Det betyr at vi arbeider mens vi venter, og vi venter mens vi arbeider.
”Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker." Matt 24,44.

Jesus andre komme tror jeg vil komme overraskende og uventet på menneskene, også for troende som "sover i denne tiden". Åssen kan det bli slik? Det sier seg selv, at om ikke budskapet om Jesu komme forkynnes ut, slik at det blir holdt levende og aktuelt, så vil opprykkelsen av menigheten komme som en overraskelse. Tenk etter , hvor ofte hører du de taler om tidens tegn og Jesu annet komme i våre kirker? Bare det er i seg selv et tegn i tiden. Lewi Pethrus gav i 1912 ut boken "Jesus kommer", hvor han skriver bl.a.: ”När alla ropar och säger: -Han kommer!-, då har man anledning tro, att han ännu dröjer, men när alla tiger om saken och just ingen tänker därpå, då kan man vara viss om att han är nära.” Er vi der nå? Hver gang vi har vekkelse over land og by, så har det himmelske kommet nært og budskapet om Jesu gjenkomst har blitt forkynt igjen. Det synes som det er helt normalt i vekkelsestider, ja, faktisk et av kjennetegnene på en vekkelse. Så er denne forkynnelsen borte fra våre Gudshus, så vet vi at vi har heller ingen vekkelse.
En 2000 år gammel jødisk profeti beskriver situasjonen i Midt-Østen i tiden før Jesu gjenkomst. Denne profetien ligner mye på vår tid og situasjonen vi opplever i våre dager. Profetien kommer fra rabbinsk litteratur, og er kjent som "Yalkut Shimoni":
"Messias kommer tilbake året da alle nasjoner i verden vil true hverandre med krig (rykter om krig). The King of Persia (Iran) vil gå mot kongen av Saudi-Arabia. Kongen av Saudi-Arabia vil da søke hjelp fra Edom (vestlige land, ledet av USA). Da kongen av Persia å ødelegge verden (må bruke atomvåpen). Alle verdens nasjoner vil gå inn i panikk og frykt. Også Israel vil være redd for, og hvordan de skal forsvare seg selv for dette. Profetien ender med trøst av Israel, at hans tid for innløsning er nå, og at Messias kommer "

Det synes som profetien har tre trinn i sin oppfyllelse: Først vil Iran true Saudi-Arabia. Deretter vil Saudi-Arabia søke til Vesten for å få hjelp. I tredje trinn vil Iran starte en tredje verdenskrig militært og ødelegge Vesten. Vårt fokus i denne tiden må rettes oppover mot Jesus, som sitter i himmelen og venter på Guds time for å hente hjem sin brud, sin menighet. Siden kommer Jesus, Messias, ned på Oljeberget i Jerusalem og da har Israels folk blitt født på nytt og en ny tid starter. Men for menigheten gjelder Jesu ord i Lukas 21,25-28:

"Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet.Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til."

"Og han skal si til dem: Hør, Israel! Dere er i dag i ferd med å gå til strid mot deres fiender. Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke forferdet og la dere ikke skremme av dem!" 5 Mos  20,3

Dette dryppet er hentet fra et kapitel som omhandler forskrifter om krig. Det begynner slik :

"Når du drar ut i krig mot din fiende, og du ser hester og vogner og flere krigsfolk enn du selv har, da skal du ikke være redd dem. For Herren din Gud er med deg, han som førte deg opp fra landet Egypt. Når dere er i ferd med å gå i striden, skal presten tre fram og tale til folket. Og han skal si til dem: Hør, Israel! Dere er i dag i ferd med å gå til strid mot deres fiender. Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke forferdet og la dere ikke skremme av dem! For Herren deres Gud går selv med dere for å kjempe for dere mot deres fiender og frelse dere. " Vers 1-4.

Israel var beskyttet av Herren sin Gud, for han var med dem i krigen mot deres fiender. Men alltid finnes der noen i folket som var redd og
motløse for å være med i krigen, de fikk følgende beskjed av tilsynsmennene
:
"Er her noen mann som er redd og motløs? Han kan gå og vende tilbake til sitt hus, for at ikke hans brødres hjerte skal bli like mismodig som hans."

Motløshet fører til mismodighet, som igjen fører til passivitet og redsel. Verden i dag er full av kriger, land mot land, folkegrupper mot folkegrupper. Over Tv-skjermen ser en daglig bilder fra krigsområder, der menneskemassene er på flukt bort fra slagmarkene. Men dagens
våpenbruk gjør hele landområder utrygge pga fly som slipper bomber ned til bakken. Dette er en synlig krig, som alle som kan se registrere.

Men vi har en usynlig krig som det blåtte øye ikke kan se, men som utkjempes i den åndelige verden. Bibelen sier i Efeserne 6,12:

"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."

Denne kampen utkjempes daglig også over vårt land. Denne åndelige
krigen utkjempes i Stortinget, regjeringen og næringslivet. Resultatene fra disse kampene kan du registrere i form av nye lover og forskrifter, samt
konkurser i næringer. Det gode kjemper imot det onde, eller sagt mer direkte :
Guds arme kjemper mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.   

Svaret på å få slutt på krig og elendighet er Paulus sine ord til fangevokteren i fengslet de satt i, hvor fangevokteren spurte dem :

"Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!" Apgj 16,30-31.

De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus og frelst ble de. Vi hører daglig om krig og rykter om krig, og ting som skremmer oss til taushet. Da er det viktig å minne oss om dagens drypp :

"Mist ikke motet! Frykt ikke, bli ikke forferdet og la dere ikke skremme av dem!"

"Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom." Jes 53,5

Jakob 5,14-16 sier : "Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet."

 

Hvor mange av oss troende bruker denne "oppskriften" i det daglige livet vårt, bruker en ikke heller å bestille en time hos fastlegen. Hva er riktig å gjøre? Jeg tror det kommer an på hva du har tro for? Paulus sier i Romerne 14:,22: "Har du tro? Ha den for deg selv, for Guds åsyn! Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han velger."

 

Noen troende hadde nettopp tatt nattverden og visste at brødet de brøt var legedom for kroppen. Etterpå kjente en søster begynnelsen til en influensa. Hun spurte Jesus, som hun syntes satt enda ved bordet : Vi tok nattverden nettopp og så får jeg influensa? Jesus svarte: Dere ber, men har det så travelt, at dere ikke venter på svaret. Å, jeg tar imot helbredelsen Jesus! Med det samme forsvant influensaen.

 

"Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingen ting skal være umulig for dere." Matt 17,20.

 

En kvinne var nylig til en som ber for syke, hun hadde dårlig hørsel og måtte anskaffe seg høreapparat. Etter at hun hadde vært hos helbrederen, som bad for henne i Jesu navn, gikk hun ut for å spise. På spisestedet var det så høye lyder rundt henne, at hun måtte stille lyden ned på høreapparatet sitt. Allikevel var lyden støyende, derfor tok hun av hele øreapparatet og hørte da helt perfekt. Helbredelsen var skjedd.

 

En broder i Herren hadde fått så verk i ryggen, at det var en sann plage da han skulle gå. Nylig en natt fikk han et syn, at Jesus kom gående imot ham. Han sa ingenting til ham, men gikk bare videre. Om morgenen da han stod opp av sengen sin, kjente han ikke noe smerte i ryggen lenger. Jesus hadde helbredet ham. All ære til Gud!

Håp er en grunnleggende del av den kristne tro. Ditt håp vokser gjennom møter med Gud og grunning på Hans Ord.

 

"For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli. Den rettferdige skal leve ved sin tro." Hab 2,3

"Men jeg har imot deg at du har forlatt
din første kjærlighet." Åp 2,4

Er Jesus vår Herre i livet vårt, da vil han også være vår første kjærlighet. At vi tjener ham, har sin rot og grunn i hans enorme, betingelsesløse kjærlighet til oss. Men vi har et uttrykk som sies mange ganger : Hvor lenge var Adam i Paradis? Med det mener vi at en glede som kom oss til del ble kortvarig. Hvordan har du opplevet livet med Jesus i menighetssammenheng? Har du blitt styrket i din første kjærlighet til
Jesus, eller har det bare blitt strev og plikter?
- Mange, ja, altfor mange har opplevet å blomstre i menighetssamlinger hvor ungdom og eldre har kommet sammen for å lovsynge og prise Jesus Kristus, deres første kjærlighet. Men så kom flokken som likte å lovprise Herren i møtene, at de eldre syntes det ble for mye "bråk og støy" med disse ildsjelene som digget sin første kjærlighet til Jesus, så da "kvelte" de ganske enkelt gløden hos denne gruppen i menigheten, og
de gikk ut og bort fra menigheten. Men Jesus sviktet dem ikke, han var der alltid.

Jeg klipper fra en som skriver på sin blogg om hva som skjedde etter frelseopplevelsen :

- I dagene og ukene så fulgte så var det en drivkraft på innsiden som lengtet etter relasjon med sin Skaper. Det var kommet noe nytt. Det var et sug, en begeistring, en lengsel og en slags beruselse......Vi hadde også bønnenetter og dro på samlinger rundt omkring. Det var "Jesus om morran, Jesus om kvelden". Vi bare elsket å komme sammen for å synge, be sammen, oppmuntre hverandre og kjenne at Guds nærvær var der med oss. Det var den første kjærlighet. Det var ingen
læresetninger, krav og bud, men bare herlig og oppbyggelig vennskap fra dag til dag. DEN FØRSTE KJÆRLIGHET. Herlig.
Dessverre så skulle det ikke vare. Vår brann, iver og entusiasme var ikke like populær hos alle så det endte med at vi ble tvunget til å forlate bedehuset. Da ble det også til at det vi hadde hatt sammen tok slutt. Gospelgruppen ble nedlagt og fellesskapet ble ikke det samme
mellom oss. Etter dette havnet jeg i en pinsemenighet hvor vi "å mange måter hadde en fin tid, men den "eldre generasjonen" hadde veldig vanskelig for å takle alle de nye ungdommene som kom og det ble mye kontroll og styring. Da går det også utforbakke og man ødelegger positive spirer.

- Dessverre så er det slik at mennesker alltid etablerer sine systemer og rammer for menigheten. Så da er det alltid noen som faller utenfor og da er det alltid støy som tar bort fokus fra det enkle fellesskapet, lovsangen, tilbedelsen og hengivenheten.
Det er til å gråte av når man tenker på det. Jeg har sett ALT for mange
mennesker komme å gå. Alt for mange gikk fordi de opplevde støy, overgrep, kontroll osv.
- I dette tomrommet var det i 2010 noen som tok initiativet til en mannsgruppe. Ryktet begynte å spre seg om at her opplevde man et fellesskap og nærvær som var spesielt. Jeg ble invitert med der. Og det var fantastisk. Det var menn i og utenfor etablerte menigheter som kom sammen til felleskap, lovsang, bønn og for å dele hjertet med hverandre. DER VAR DET IGJEN. Denne duften og opplevelsen av ekte hengivenhet til Jesus. Den første kjærlighet. Det var så deeeeeilig befriende.
Men også her begynte man å lete etter systemer.
De fleste som gikk i dette felleskapet hadde gått igjennom diverse
mislykkede menighetssystemer og ville ikke inn i noe nytt. Så der endte dette også.
Hva er det med oss troende? Hvorfor klarer vi ikke å forholde oss til
det enkle felleskapet og til fokus på HAM. På vennskap, tilbedelse og ærlig dele hjertene med hverandre?

Synes sangen til Randi gir uttrykk for hva en kjenner når den første kjærligheten til Jesus blir borte :

(Koret)
"Herre, gi meg tilbake min første kjærlighet,

som jeg mottok da du ble min Herre og Frelser.
 Herre, gi meg tilbake min første kjærlighet,
som jeg mottok da du ble min Herre og Frelser.

1. Jeg har vært en kristen i ganske mange år og jeg ønsker å være det fortsatt, 
Men gleden er forsvunnet og lovsangen er død, jeg eier ikke kjærlighetens glød.  
2. Jeg er med i Kirken, min faste plass er der, men alt er blitt bare strev og plikter. 
Jeg orker ikke lenger å gå i egen kraft, jeg eier ikke lenger
kjærlighetens glød.                                    
3. Du har sagt i Ordet at du vil forme meg, så jeg blir et kar til din ære,
    Så form meg da o Herre, begynn om igjen, fyll meg med kjærlighetens glød."                                     
                                    
"Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo
hvem du har lært det av," 2 Tim 3,14

"Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd. " 1 Kor
6,9-11.

Paulus regner opp ting som hindrer oss i å arve Guds rike . Synden som er i fokus i dag innen "folkekirken" av dagens drypp er homofili. Kan en utøve utukt med menn, og samtidig leve rett etter Guds ord. Det fører til forsakelse og vil kunne oppleves som et amputert liv. Men slik er det
med all synd, ikke bare homofili. Den som lever seksuelt sammen med en av samme kjønn vil ikke få arve Guds rike. Dette sier ikke Jesus fordi han vil oss ondt, men fordi han vil frelse og berge oss for evigheten. Han led døden for våre synder. Han vet hva det vil si å være forbannet og forlatt av Gud. Galaterne 3,13 sier:

"Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre."

Gud ikke vil at noen skal gå fortapt, men at vi skal ha evig liv (Joh 3,16). Viktig er det også å huske at han som har sagt at homofilt samliv leder til fortapelsen, han har også sagt at pengegriskhet, baktalelse og tyveri leder til fortapelsen . Samme Paulus sier i Gal 5,19 ff ,at utukt, fiendskap, trette, misunnelse, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier og annet slikt også leder til fortapelsen. Men Paulus videre i 1 Kor, 6,11 : "Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd."

Vi må bare ikke lure oss selv ved å tro at hjelpen mot synden ligger i å se bort fra det Bibelen sier, jfr Gal 6,7-8:

"Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden."

Spør noen deg om hvor veien til Oslo går, når du er i Kristiansand, så viser du dem ikke veien til Stavanger, men den som fører til Oslo. Slik også med dem som spør oss om hva Bibelen sier om synd og syndere, og hvordan kommer vil til himmelen? Da forteller du dem bare hva Guds ord sier om spørsmålene, så velger mennesket selv hva det vil tro på. En må huske at det er sannheten som frigjør oss, og Jesus sier at han er Veien, Sannheten og Livet og at ingen kommer til Faderen uten gjennom Jesus.

En dag skal vi alle svare Gud regnskap.

"Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet. For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i

skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i
den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere. Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde.
For derfor ble evangeliet forkynt også for de døde, for at de vel skulle dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden." 1 Pet 4,1-6

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone." Hebr 12, 1-3.

Uten kors ingen krone, uten kamp ingen seier! Åpenbaringen 3,11: "Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone."

I all sann kristendom og forkynnelse vil korset være det som står i sentrum. Kristentroen og korset hører sammen og de kan ikke skilles fra hverandre. Uten korset finner du ingen kristendom. Kristentroen hviler på korsets grunn - for gjennom korset har Kristus gjort forlikelse mellom Gud og menneskene. Han gjenopprettet Adams fall og på korset banet han vei til frelse og fred.
Når vi i sannhet bøyer oss ved Kristi kors og blir ydmyke disipler og etterfølgere, oppdager en snart at en har fått et kors å bære. Det kalles kors, fordi Kristi kors, grepet i tro, kaster sin glans over lidelsen, og hans kors. Jesus sier i Luk 9,23:
"Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg."

Som kristne er vi kalt til å bære korset. Korsets merke får en når vi virkelig gjør alvor av å følge kallet og lever livet i Kristus med rette og i sannhet. Korset er den kristnes pryd og brukes som smykke om halsen. Men bæres korset som et smykke uten å ha Jesus i sitt hjerte, da vil verden snart oppdage at personen ikke er Kristustroende. Men salig er den som har tatt sitt kors opp og har stått i denne kamp uavbrutt helt fra sin nye fødsel i Jesus Kristus. Men dessverre så er det mange som svikter i denne kampen, de trekker seg tidlig ut fra kamparenaen, og legger ned sine våpen og går så i leddtog med fienden. Livet i Gud er mistet, og denne verdens fyrste har inntatt herredømmet på nytt. Da mister man sitt ærestegn, korset.
Å, hvilken skam for Kristi salvede! Mister vi korset, da vil vi også miste kronen. For uten kors ingen krone, uten kamp ingen seier! Men heldigvis , ennå er det håp om du finner tilbake til korset igjen, så lenge vi lever i nådens tid.

Vi husker fortellingen  om den fortapte sønn, som fant tilbake til farshuset. Men det beste for oss troende er å holde ut og sammen kjempe troens gode strid, slik at vi en dag kan si som Hebreerbrevets forfatter sier:
"Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann." Hebr 10,22

"Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd." Apgj 8,17

Har du fått Den Hellige Ånd?
Ja, om du er en kristen så har du fått Ånden til pant i ditt hjerte. For det
står skrevet i 1 Kor 12,3:

"Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! - Og ingen kan si: Jesus er Herre! - uten i Den Hellige Ånd."

Men det var Peter og Johannes som var sendt til Samaria for de hadde fått høre at folket der hadde tatt imot Jesus og var blitt døpt i Herrens Jesu navn, og derfor var de intressert i å vite om de hadde mottatt Den Hellige Ånd. Så da la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
Mange tror at dette med å få Den Hellige Ånd er nådegaven til å tale i tunger, men det er det ikke. For nådegaven til å tale i tunger, dvs komme med et budskap i tunger, det er ikke gitt alle og en hver.
Men dagens drypp sikter til å bli fylt med Den Hellige Ånd, slik at du kan be i tunger til alle døgnets tider. Du ber ånd til Ånd til alle døgnets tider, og da blir det slik som skriften sier:

"Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann." Joh 7,38.

Nylig hadde jeg et spørsmål fra et av våre barnebarn om jeg kunne døpe ham? Han er på sitt 9.år og hadde nå fått en visshet i sitt indre om dåp.
Vi ble enige om dagen og klokkeslett. Han ville døpes i badekaret hjemme hos dem. Jeg tok en leksjon om hva dåpen var og om han var klar til handlingen. Ja, han visste nå hva han gjorde og han ville at jeg skulle legge hendene på han etter dåpen, slik at han fikk Den Hellige Ånd.

Så kom tiden for dåpen og gutten hadde gått i spenning hele dagen, endelig skulle han "død med Jesus Kristus og oppstå med Ham til et nytt liv!"
Etter dåpen strålte han opp og smilte bredt til sine foreldre og søsteren, pluss ho mormor, nå gjenstod bare å be om at han måtte få tungene.
Jeg kjente en visshet i min ånd, at dette var en bønn som var etter Guds vilje og derfor bad jeg om at Herren skulle oppfylle hans ønske.

Samme kveld bad han sammen med sin far før han skulle sove, der han takket Jesus for alt han hadde fått i dag. Og han sa til faren, at det bare bobler inni meg av glede og fryd. Innen en uke var gått kom han strålende til sin mor og fortalte henne at nå hadde han fått tungene. Han ville at de to skulle be og synge sammen i Ånden og det gjorde de
med glede. Nå hadde han fått det "hemmelige språket" til å snakke med
Jesus.

"For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden." 1 Kor 14,2

"Må han gi deg det ditt hjerte begjærer og fullføre alle dine planer! Vi vil juble over din frelse og løfte seiersmerket i vår Guds navn. Herren oppfylle alle dine bønner!" Salme 20, 5-6.

Hvilke forhåpninger har du som en troende framover?
Svarene vil variere alt etter hvem de kommer fra. En ungdom vil se store
muligheter med å vitne om Jesus i sin omgangskrets, selv om de vet at det kan bli mange fristelser og prøvelser på veien. Andre som er kommet midtveis i livet sitt, ser tilbake på de erfaringer de har gjort som en kristen. Mange har blitt skuffet av sine egne, de som sa de var troende, men ikke var det. De som ikke ville leve med Jesus i hverdagen, men bare i høytider. Men de har erfart at selv om kamerater og venner sviktet dem, så var det en som ikke sviktet, det var Jesus, troens opphavsmann og fullender. Den siste gruppen er de som er kommet så
langt i livet, at de er nærmere slutten enn begynnelsen. De stopper opp ved Paulus sine ord:

"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." 2 Tim 4,7-8.

Men felles for oss alle troende skulle være en lengsel og forventning mot å få møte vår Herre og Mester i skyen. Det skal nemlig skje en dag både for de som har sovnet inn og for oss som lever i dag . Helt siden Jesus reiste hjem fra Oljeberget til sin Far i himmelen har de troende, de som hører Jesus til, sagt : Jesus kommer snart!

Men tiden går og årene er blitt mange og enda er ikke Jesus kommet
tilbake. Mister en da forhåpningene på  å oppleve hva Ordet sier?
Allerede i Peter sine levedager var spørsmål og svar mange om dette spørsmålet :

"Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dagen når de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én
dag. Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." 2 Pet 3,7-9.

Å leve som en "aktiv kristen" i dag er ikke lett, det være seg barn, som ungdom, du blir en "outsider" om du vil følge Jesus. Vi andre som er voksne kommer heller bort fra dette presset i verden, nemlig, det er ikke så nøye, Gud er kjærlighet! Han forlater oss ikke, selv om vi svikter ham. Til dette sier Paulus:

"For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, han som ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger. Tal dette, og forman og irettesett med all myndighet. La ingen forakte deg." Titus 2,11-15.

"Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd.  Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle. Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir brutt. Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig." Salme 34,19-23

Håp er en grunnleggende del av den kristne tro. Ditt håp vokser gjennom møter med Gud og ved å grunne på Hans Ord. Dagens drypp gir oss oppløftende ord. Tenk å vite at Herren er nær når vi har et nedbrutt hjerte, og at han frelser dem som har en knust ånd.  Vi ser at salmisten sier at er du rettferdig så vil du oppleve mange ulykker. Det gir deg ikke noen glede å være en kristen da, men da må en lese videre . Salmisten gir oss fasiten på ulykkene: "Herren frir ham fra dem alle."  Han ser også videre fram i tiden, når han sier:  "Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir brutt."  Det henspeiler til Jesus på Golgata kors, slik vi leser fra Joh 19,33-35 :

"Men da de kom til Jesus, så de at han allerede var død, og de brøt ikke hans ben. Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann. Og den som har sett det, har vitnet om det, og vitnesbyrdet hans er sant. Han vet at han taler sant, for at også dere skal tro. For dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et ben skal brytes på ham."
Ulykke dreper den ugudelige , ingen frir ham fra den. Samtidig vil de som hater en rettferdig bli dømt skyldig, men Jesus forløser våre sjeler. Og ingen som tar sin tilflukt til Jesus, vil bli dømt skyldig. Åp 3,5 sier:
"Den som seirer skal på samme vis bli kledd i hvite klær. Jeg skal så visst ikke utslette hans navn av livets bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Far og for hans engler."

Vi lever i dataalderens verden som bruker et gjennomgående ord for å komme inn i den verden, nemlig ordet : PASSORD! Passordet er det kun du som skal vite, ingen andre kan da komme inn på ditt personlige område. Det være passordet til nettbanken, datamaskinen, mobilen, etc. Gud sendte sin sønn Jesus til jorden, for å gjenopprette syndefallet i Edens hage. Jesus var og er sannheten og for å gi oss adgang til Gud, tok han vår skyld på seg, ved å la seg korsfeste . Han døde for våre synder, men han stod opp igjen fra døden etter 3 dager. Jesus åpnet en vei rett inn i himmelen til Gud. Men du må selv be om "passordet" som må til for å kunne komme inn i Guds rike, og det "passordet" er : JESUS. Har du ikke tatt imot Jesus er du fortapt for å komme inn i Guds rike.


"Og det er ikke frelse i noen annen (enn Jesus). For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." Apgj 4,12

God helg!

"Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?" Jakob 4,1

Jakob var bror til Jesus, men historiske dokumenter sier også at Jakob var 96 år da han ble drept ca. år 62 e.Kr. Han ville da ha vært 29 år når Jesus ble født. Da måtte hans far Josef vært gift før og at han var enkemann da han senere fant Maria. For Lukas 2,7a sier : "Og hun fødte sin sønn, den førstefødte..."
I Matt 13,55-56 står det at folket på hans hjemsted tok avstand fra Jesus: "Er han ikke tømmermannens sønn? Heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? Og søstrene hans, er de ikke alle her hos oss? Hvor har han vel alt dette fra?"

Jakob og hans brødre må ha kommet til tro på Jesus som Guds sønn
etter oppstandelsen, for Paulus sier i 1 Kor 15,7 "Deretter ble han sett av Jakob…"

Vi ser at etter Jesu himmelfart er Jesu brødre på plass igjen: "Alle disse(apostlene)holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre." Ap.gj.1,14. Jakob ble snart en eldstebroder i menigheten i Jerusalem. Han ble vis i Ordet og Paulus oppsøkte ham da han besøkte Jerusalem etter at han var blitt med på Veien.
Brevet som Jakob skriver til sitt folk , åpner slik :
"Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammene som er spredt omkring i landene. Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser." (Kap 1,1-2)

Videre sier Jakob etter verset i dagens drypp:

1. Dere begjærer, men har ikke.
2. Dere slår i hjel og misunner, og kan ikke få.
3. Dere ligger i strid og ufred.
4. Dere har ikke, fordi dere ikke ber.
5. Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.

Jakob er dyp, sier mange, litt for dyp for en vanlig kristen. Men du vet at den som leter han finner, og det gjør man ved å lese Jakobs brev i sin helhet.
Om Jakob var halvbror og eldre enn Jesus,så var Jesus den eldste født av Maria. Den eldste hadde ansvaret for sin mor når hun ble enke, derfor hadde Jesus ansvar for sin mor. For da Jesus hang på korset, så han sin mor og den disippelen som han elsket, stå der, og da sa han til sin mor: "Kvinne, se, det er din sønn! Deretter sa han til disippelen: "Se, det
er din mor!"
Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.
(Johannes 19,26-27).

Du finner ingen ting i Bibelen om at Jakob eller de andre søskene ikke godtok Jesus sin avgjørelse, nemlig at Maria, hans mor, skulle disippelen Johannes ta seg av.

"Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? "Og han rakte hånden ut mot disiplene sine og sa: Se, det er min mor og mine brødre! For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor." Matt 12,48-50.

"Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt . Men Jesus svarte og sa til ham: Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene."  Luk 4,7-8.

Dagens drypp handler om et møte mellom Jesus og djevelen.  Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og han ble av Ånden ført omkring i ørkenen. I førti dager ble han fristet av djevelen. I disse dagene spiste han ikke noe, og da de var til ende, ble han sulten. Da var djevelen der og sa til ham:
" Er du Guds Sønn, da si til denne steinen at den skal bli til brød!"
Jesus svarte ham:
"Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av
hvert Guds ord."
Djevelen ga seg ikke med det, men førte Jesus opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa da til ham:
"Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikenes herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da
skal det alt sammen være ditt."
Men Jesus svarte og sa til ham: Det står skrevet:
"Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene."
Djevelen ga seg ikke meddet heller, men førte Jesus til Jerusalem og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sa til ham:
"Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg, og de skal bære deg på hendene for at du ikke skal støte din fot mot noen stein."
Jesus svar til ham var :
"Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud!"
Med det svaret fra Jesus hadde djevelen fullført hele fristelsen, og da gikk han bort fra ham inntil en laglig tid kom senere.

Dette møtet hjelper oss til å forstå bedre vår situasjon i dag, når vi blir fristet av samme mann, nemlig djevelen. Jesus hadde fastet hele 40 døgn, han var det en kaller ramsulten, og nettopp da så djevelen sitt snitt til å friste ham.
Om vi skulle hatt en konkurranse der hjelpemidlet som var tillatt kun var Skriften, Guds ord. Både Jesus og djevelen visste hva Guds ord inneholdt. Derfor begynte fristelse nr 1 med ord fra Skriften og du vet hele skriften er sann.
"Er du Guds Sønn, da si til denne steinen at den skal bli til brød !" 

Djevelen visste at Jesus var Guds sønn, for djevelen selv hadde vært i himmelen som en ledende engel. Nå visste djevelen at Jesus var sulten, og da kunne Jesus bare bruke sin makt som Guds sønn og få steinene til å bli brød. Jesus brukte Guds ord til å svare ham med og da var djevelen svar skyldig. Djevelen ga ikke opp duellen, men han påberopte seg rettigheten han hadde fått i denne verden, den ville han gi til Jesus om han falt ned for hans føtter og tilbad ham som en gud. Jesus sa enda en gang hva Guds ord sa og djevelen visste at svaret var sant. Nå prøver djevelen for 3. gang å sette inn støtet mot Jesus med å sette tvil om hans status. "Er du Guds sønn, så kast deg ned herfra !" For nå stod de ved templets øverste hjørne og djevelen fyrte oppunder med Guds ord :
"Han skal gi sine engler befaling om deg at de skal bevare deg, og de skal bære deg på hendene for at du ikke skal støte din fot mot noen stein."
Men da svarer Jesus fra samme bok med :
"Du skal ikke friste Herren din Gud! "
Med det svaret var hele fristelen fra djevelen slutt for denne gangen, men vi vet han kom tilbake senere, men tapte til slutt på Golgata kors , da Jesus ropte ut:
"Det er fullbrakt! "

Vi lærer av Jesus, han vet at vi kan stå den onde imot i fristelser ved å bruke Guds ord, han kan ikke fornekte at Ordet ikke er sant, for han ble selv avslørt av Guds
ord. Men hver dag faller vi mennesker i djevelens fristelser, men om vi faller så reiser vi oss igjen i Jesu navn.

 

"Gled dere ikke over meg, mine fiender! Når jeg er falt, står jeg opp igjen. Om jeg sitter i mørket, er Herren lys for meg." Mika 7,8

”Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpnerdøren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han medmeg.”  Åp 3,20.

I den muslimske verden er det tusenvis av mennesker som i vår tid møter Jesus i drømmer og visjoner. Vi les fra Open Doors International Communication Centre (2010) følgende beretning om en mann i Tunisia som opplevde nettopp det å møte Jesus.

En tunisisk mann kom til et kristent møte sammen med en tunisisk
kristen. Den første mannen, kalt Hatem, hadde hatt den samme

drømmen de siste tre årene,noen ganger en gang i måneden, andre ganger kom drømmen hver natt. Han lette etter en forklaring på drømmen. Å komme til disse troende var hans siste utvei til å finne ut av det.

I drømmen så Hatem tre menn som sto sammen. Mannen i midten hadde et kors rundt halsen. Han holdt en blå bok i hånden og sa
til Hatem: ”Ta denne boken og les den.” Mannen i midten hadde langt skjegg og hadde en kappe på seg. Den andre mannen som sto sammen med ham, var taus. Hatem ble skremt av drømmen. Han gikk til en lokal imam (islamsk leder) og spurte ham hva drømmen skulle bety. Imamen sa at det visste han ikke. Hatem gikk deretter til en ortodoks kirke og spurte om drømmen, men viste ham ut av kirken. Til slutt kom Hatem i kontakt med en protestantisk pastor. Han presenterte Hatem for en lokal tunisisk troende som inviterte ham med på et kristent møte.
Da Hatem kom til kirken, fikk han et Nytestamente (det var til og med blått) og en kopi av Jesus-filmen. Enda en gang delte Hatem drømmen og en av de troende i menigheten forklarte: ”Mannen i midten er en Jesus-troende eller Jesus selv.
Boken han holder er Bibelen. Han gir deg en invitasjon til å lese Bibelen. Du trenger ikke være redd for drømmen. Gud gir deg en invitasjon til å lese Hans Ord. Spørsmålet blir da: "Hva vil du svare? Vil du ta imot invitasjonen? Vil du akseptere boken?”

Så delte de Åpenbaringen 3,20 med Hatem. Han var taus en stund og så sa han: ”Jeg har bestemt meg for å følge Jesus.” Da han ble spurt
om hvorfor han ville det, sa han: ”Jeg har aldri hatt fred. Nå når jeg har
bestemt meg for å følge Jesus, merker jeg at jeg endelig får fred.”

"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden
gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!" Joh 14,27

"Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall: Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner. Han var tro mot den som innsatte ham, likesom også Moses var tro i hele Guds hus. Men Jesus er større ære verd enn Moses, for
han som bygger et hus, er jo større ære verd enn huset selv! Hvert hus er jo bygd av noen. Men den som har bygd alt, er Gud. Og vel var Moses tro som tjener i hele hans hus, for å vitne om det som skulle forkynnes. Men Kristus var tro som Sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi like til enden holder fast
ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av." Hebr 3,1-6.

I det gamle testamentet er det Israel som var Guds menighet, Guds folk, vi som da ble hedninger, fremmed for Gud, hadde ikke adgang til templet i Jerusalem.Salomo fikk oppdraget med å bygge et hus for Gud,
han fant Gud verdig til å bygge et tempel for ham. Templet ble bygget og innviet etter Guds forskrifter, men da isralittene syndet imot Gud, ble templet ødelagt av fremmede makter. Så ble nytt tempel bygget opp lenge etter det første og profeten Haggai sier i Haggai 1,7-8: 

"Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hvordan det går dere! Gå opp i fjellet og hent tømmer! Bygg huset! Så vil jeg ha behag i det og herliggjøre meg, sier Herren." 

Slik gikk det til at et nytt tempel ble reist i Jerusalem, og templet var der da Jesus ble født til jorden. Men ca år 70 etter Kristus sin fødseldag, ble det ødelagt av fiender til Israel og har siden ligget nede. I dag snakker jødene om å bygge det tredje tempel i Jerusalem.

Men hva leser vi i dagens drypp? Jo, at vi er Guds hus i dag, vi som tror på Jesus. For skriften sier at Jesus var tro i hans hus. Moses tro som tjener i hele hans hus, for å vitne om det som skulle forkynnes. Men Kristus var tro som Sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håpet vi roser oss av.

I 1 Korinterbrev kap 3,vers 16 sier Paulus: "Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?"

Vi som hører Jesus Kristus til er Guds tempel, bygget av levende steiner. Hva er forskjellen på levende steiner og døde steiner? Jo, de levende steinene former og innretter seg etter hverandre i Jesus Kristus, mens de som ikke er levende steiner i Kristus, nekter og la seg forme av Jesus. De kjenner ham ikke.

"Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus."1 Pet 2,4-5.

"Vær frimodige og sterke! Frykt ikke og vær ikke redd for dem! For Herren din Gud går selv med deg, han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg."  5 Mos 31,6.

Vi er inne i en tid hvor vi som kristne blir prøvet på vår tro. Det er enda ikke kjødlige prøvelser, men av åndelig karakter. Ordet, Bibelen, blir tolket slik at de kan gjøre akkurat som flertallet i styre og stell ønsker.

Husker en som skrev : Når hunden logrer med halen, når fiender kommer imot han, da er det onde tider i Guds menighet. Fritt oversatt vil vel det bety, at når biskoper,prester,etc går på kompromi med verden,da får Guds menighet det ondt. Jeg ble minnet om en sang som Sabine Baring-Gould (1834–1924) har skrevet. Han var prest og forfatter, gift og sammen fikk de 15 barn. Sangen ble oversatt til norsk av Trygve
Bjerkrheim i 1939,
Og den beskriver hva vi som kristne ha å gjøre.

1. Fremad, Kristi hærmenn, frem til hellig strid! Foran oss går Jesus, som i fordums tid.Kristus, kongers konge, leder selv sin hær.Se, hans banner bølger, seieren er nær!

Kor: Fremad, Kristi hærmenn, frem til hellig strid! Foran oss går Jesus, som i fordums tid.

2. Se for Jesu navnet Satans hær må fly,frem da,Kristi hærmenn, frem
til seier ny!
Helvedes porter skjelver ved de frelstes sang,stem da i en
lovsang, brødre, enn en gang!

3. Som en mektig fylking, Herrens hær går frem.Mange alt har seiret. vi vil følge dem. Vi vil kjempe sammen, for vi er ett,- Ett i troen, håpet og i kjærlighet.

4. Kongetroner vakler, rikene forgår. Jesu Kristi rike evig fast dog står.
Helveds porter aldri skal få overhånd over Kristi kirke,bygget av hans Ånd.

5. Fremad da, bli med oss, striden blir ei lang! Bland med oss din stemme i en seiers-sang!
Englers myriader og de frelstes kor gjennom evigheter priser kongen stor.

Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann!" 2 Tim 2,3.

God helg!

"Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Om noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger." 2  Joh 1, 9-11.

I avisene er det anledning å kommentere tema som avisen har og her finner en mange om dagens kirkelige debatter, som blant annet disse:
"- Kjernen i den endeløse homoekteskapsdebatten i folkekirken er dette: Dnk er organisasjonsmessig én kirke, men den rommer to uforenlige 'religioner'. Den ene forkynner at man må omvende seg fra synden for å bli frelst, den andre ikke.
- Vi er alle syndere heilt til vi har gått til Jesus med dem, Og overgitt dem over til Han. Han tok dei og døde på Korset for dei alle. Og vi får tilgivelse ! Men vi kan ikkje bevisst synde, og gå til Jesus og beklage , og gjøre samme synda om igjen og om igjen fordi vi synes det gir oss en fantastisk følelse eller av annen grunn. Det kaller mange og "synde på Nåden " Ingen av oss er feilfri. Derfor vil vi nok alle innimellom gjere synd. Slarv , misunnelse osv...  Vi blir ingen EN KRISTEN av og gå inn i en Kirke eller et Bedehus, Like lite som vi blir ei ku av og gå inn i et fjøs . Spørsmålet er Har DU eller vi andre Gitt Hjertet vårt til Jesus ?
- Mange kristne skal sovna andeleg før Jesus kjem tilbake.
- Jeg tror at den enkleste løsningen på hele problemet er en totalt nedleggelse av DNK, sette denne fri og så begynne helt på nytt med nytt mannskap og med Skriften alene uten at Ordet og læren blir tolket vekk og gjort kraftløs......og la det være sagt, det er ikke bare på dette punkt og i denne strid at DNK svikter totalt.....det er ikke en menighet slik Skriften lærer og det er ikke en kirke basert på Skriftens ord....
- Å ha rett, eller å få rett? Det har vore sagt at det er to syn på homofile i kyrkja, og at det må ein leve med. Dersom vår biskop seier nei, og dermed gjev den nye presten yrkesforbod, då lever ein ikkje med to syn. Den same diskusjonen hadde me når det galt kvinnelege prestar. Hardt sto mot hardt. Trur biskopen er glad for at det negative synet på kvinnelege prestar måtte vike. Me må vere medmenneskelege. Alle er like mykje verdt.
– Hvis ikke nåden fører til forandring i livet ditt, er den falsk.– Jeg er glad for at Jesus valgte disiplene. Han er ok med deg, uansett hvem du er. Når du får tak i den virkelige nåden, forandrer han deg til en helt annen person. Uansett hvor langt på siden du har kommet, så er Jesus svaret."
Nylig besøkte en amerikansk evangelist Bergen og samlet over 1200 mennesker hver kveld. Hva hadde han som ikke andre kan oppdrive ? Han hadde ganske enkelt erfart at er du frelst, så må du leve ditt liv helt for Jesus. Ikke noen påtatt fasade på møter bare , men et ekte sant menneske i Jesus Kristus i din hverdag.

Jesus er svaret for oss troende, vi må overgi alt i våre liv hver dag til ham.  Den Hellige Ånd hjelper og veileder oss.

"Til dere hedninger vil jeg si: Så sant jeg er hedningenes apostel, priser jeg min tjeneste - kunne jeg bare vekke mitt folk etter kjødet til nidkjærhet og få frelst noen av dem. For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hva annet vil da deres antakelse bli enn liv av døde? Men er førstegrøden hellig, da er også deigen hellig. Og er roten hellig, da er greinene det også. Men om nå noen av greinene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten, så ros deg ikke mot greinene! Roser du deg, så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg!" Rom 11,13-18.

En venn av meg er med i en bønnegruppe og hun som leder gruppen er en israelsk kvinne og forleden dag skrev hun følgende på sin logg:
"Hei mine bønnevenner for Israel. Dere har sikkert savnet mine innlegg her på siden. Har manglet inspirasjon, men nå i kveld har jeg hørt fra Gud. Jeg har lenge lengtet etter å se mitt folk frelst. At de skal oppdage sin Messias Jeshua. Opplevde Herrens tiltale om å begynne å be for byer og steder, istedet for å be bare for beskyttelse mot deres fiender. Nå er tiden for frelse for det jødiske folk. Men det trenges å be igjennom først. Binde opp de religiøse åndsmakter før noen vitner for folket. Plutselig i kveld banket det på min dør og utenfor sto en dame som jeg hadde hilst så vidt på i fjor. Hun spurte om jeg hadde et rom for henne i natt. Jeg hadde selvfølgelig det, og ba henne komme inn.Laget en kopp te til henne og vi begynte å prate sammen. Hun fortalte at hun var her for en måned for å reise rundt og vitne om Jeshua. Det ble veldig sterkt for meg, som en bekreftelse på det jeg hadde fått tidligere på kvelden. Vi snakket om viktigheten av å be igjennom et sted eller en by før noen drar dit for å vitne. Hun skulle dra til Gilboa i morgen for å vitne, så her vil vi be om ledelse for henne. Please stå med i bønn for det. Vil nå søke Gud for hans strategi og ledelse for hvordan vi skal gjøre dette. Gleder meg."
Er snart tiden kommet så langt at vi hedninger har kommet til veis ende på vår nådetid, vår anledning til å få frelse uforskyld, kun av nåde? Vi husker Jesus sa at han var kommet til sitt eget folk, jødene, ikke til hedningene. Men da tiden nærmet seg for hans død, kom der noen fra andre nasjoner og spurte etter ham, og da visste Jesus at tiden for hans oppdrag på denne jord nærmet seg slutten. Pinsedagen kom og Ånden kom over Guds menighet, som da inkluderte alle nasjoner, slik som profeten Joel sier i kap 3,1 :

"Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner."  

Begynner jødene nå å lengte etter Messias, slik som Peter sier i Apgj 3,20?:
"og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus,"

"Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut! Da kom den døde ut, ombundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svetteduk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå! "Joh 11,43-44

Nylig leste jeg om en som var teltsjef for Reinhard Bonnke sine kampanjer i 1980 årene, Winfried Wentland. De skulle ha en kampanje i byen Siyabusswa som hadde en befolkning på 30000 mennesker. Da han kjørte trucken og tilhengeren til ytterkanten av møteplassen for å lesse av med kranen. Over hodet sitt kunne han se byens hovedkraftledning og da visste han at av sikkerhetshensyn måtte han unngå den for enhver pris. Han gikk derfor til det lokale elverkskontoret og ba en av mennene der å bli med han til møteplassen som kunne fortelle ham om hva han måtte passe seg for.
"22000 volt går gjennom denne ledningen", sa mannen og bad han om å unngå å komme i nærheten av den med utstyret sitt, for skjedde det så ville det bety den visse død for ham. Mannen foretok en beregning utfra faresonen rundt wiren og Wentland plasserte tilhengeren godt innenfor sikkerhetssonen. Da møtene med Boonke var slutt begynte jobben til Wentland med å demontere utstyr etc og betjente da kranen for å løfte alt på plass på tilhengeren. - Plutselig kom han på at han hadde flyttet plattformen fra sin opperinnelig posisjon og dermed var avstanden til kraftledningen forandret. Da var det for sent. 22000 volt gikk fra kraftledningen inn i kranens metallarm og strømmet ned gjennom maskinen og inn i begge hendene mine som betjente spakene. Wentland kjente hvordan han ble skutt gjennom luften og ble så slynget inn i et totalt mørke. Det var kvelden da dette skjedde og kona hans hørte skriket hans fra deres campingvogn.
Hun løp til og så at mannen var slengt under trucken. Kraftledningen var knekt og lå på bakken der og spydde strøm gjennom kroppen hans. Kona Gaby skrek : Hjelp! Hun fikk tak i en treplanke og begynte å dytte kroppen til mannen sin bort fra den ødelagte ledningen. Til slutt klarte hun og flere andre å få kroppen hans bort fra ledningen, og der lå han livløs på bakken. "Wini! Kan du høre meg?" Kona knelte ned over sin mann og fant ingen puls, ingen pust, ingen respons av noe slag.
Plutselig skjøt en annen kraft gjennom henne fra en kilde ovenfra. Hun hoppet opp, og en stemme som ikke var hennes egen, kammanderte med mektig kraft: "Død, forsvinn!" Staben stod å så på det hele i forundring, da åpnet Wentland øynene, og for første gang ble han oppmerksom på omgivelsene og kroppen sin. Men Herren hadde vekt ham opp igjen, nett som Lasarus.


"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid." Hebr 13,8

"Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold deg ikke i ro, Gud! For se, dine fiender larmer. De som hater deg, løfter hodet.
Med svik legger de hemmelige planer mot ditt folk, og de rådslår mot dem du verner. De sier: Kom, la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, slik at ingen lenger minnes Israels navn! For med ett hjerte rådslår de med hverandre, mot deg inngår de pakt - " Salme 83,2-6.

Denne salmen er aktuell som aldri før, jødene blir i dag som før, forfulgt av sine halvbrødre. De er fast besluttet om å utslette Israel fra kartet, jødene skal kastet på havet. Men Israel og dets folk er hatet av snart hele verdens regjeringer, og flere og flere nasjoner går imot Israel. Hva gjør man da, vi som er kristne og har fått barnekår hos Gud? Er vi på lag med jødefolket og Israel? Dessverre så ser en at vi som kristne er delt i to leirer. Den ene leiren elsker Israe38l og folket, den andre leiren mener Israel ikke er Guds eiendomsfolk lenger. De mener det er Jesus menighet som har overtatt Israels rolle. Men leser du alle profetiene i hele skriften, så ser du snart at Israel er og blir Guds eiendomsfolk.

"Kom, la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, slik at ingen lenger minnes Israels navn!" sier salmisten.Israel gjør seg klar til en Gog-krig, de venter fiendene vil sette truslene sine i verk, slik som skriften sier om Gog-krigen, jfr. Esek.38,1-12:

"Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Vend ditt ansikt mot Gog i Magogs land, fyrsten over Ros, Mesjek og Tubal, og profeter imot ham! Du skal si: Så sier Herren Herren: Se, jeg er imot deg, Gog, fyrste over Ros, Mesjek og Tubal! Jeg vil vende deg om og legge kroker i dine kjever og føre deg ut med hele din hær, hester og ryttere,
alle sammen prektig kledd, en stor skare med store og små skjold, alle sammen med sverd i hånd. Persia, Etiopia og Libya er med dem, alle sammen med skjold og hjelm. Gomer og alle dets skarer, Togarma-folket i det ytterste Norden og alle dets skarer, mange folkeslag er med deg. Rust deg og gjør alt ferdig, du og alle dine skarer, som har samlet seg hos deg. Du skal være deres vokter. Når lang tid er gått, skal du bli mønstret. Ved årenes ende skal du komme til et land som er frigjort fra sverdet. Dets folk er samlet fra mange folkeslag, opp på Israels fjell, som stadig hadde ligget øde. Men nå er det ført ut fra folkene, og de bor
der trygt alle sammen. Dit skal du dra opp. Som en storm skal du

komme, som en sky skal du være til å skjule landet, du og alle dine skarer og mange folkeslag med deg. Så sier Herren Herren: På den dagen skal tanker stige opp i ditt hjerte, og du skal tenke ut en ond plan og si: Jeg vil dra opp mot et land med åpne byer. Jeg vil komme over fredelige folk, som bor trygt, som alle sammen bor uten murer og verken har bom eller porter - for å rane og røve og ta hærfang, for å vende din hånd mot ruiner som er bygd opp igjen, og mot et folk som er sanket sammen fra folkene, som har samlet seg fe og gods, som bor på jordens
navle."

"Da ropte de til Herren og sa: Å Herre! La oss ikke gå under fordi denne mannen skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville. Så tok de Jona og kastet ham i havet. Da holdt havet opp med å rase. Mennene ble da grepet av stor frykt for Herren, og de bar fram offer for Herren, og ga løfter." Jona 1, 14-16.

I dagens drypp talte Herren til Jona og bad ham om å stå opp,for å gå til Ninive, den store byen, og der skulle han rope ut imot den. For deres ondskap hadde steget opp og kommet for Herrens åsyn. Jona sto opp, men ikke for å gå til Ninive, men for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa og fant der et skip som skulle til Tarsis. Skipet kom ut i en storm som Herren sendte imot det, men Jona hadde lagt seg til å sove nede i båten,mens sjøfolka jobba på spreng for å redde skipet. Kapteien fikk vekket Jona og mannskapet kastet lodd om hvem som var skyldig i uværet, og loddet falt på Jona. Jona innrømmet at det var han som var opphavet til elendigheten og bad mannskapet om å kaste ham på sjøen. Dagens drypp forteller hva som da skjedde.
Legg merke til hva sjøfolkene bad til Herren om : "Å Herre! La oss ikke gå under fordi denne mannen skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville." Vi husker hva som skjedde da Pilatus toet sine hender mens jødefolket så på og han utbrøt: "Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for." Da svarte flokken : "Hans blod komme over oss og over våre barn!" Da ga Pilatus dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overga ham til å korsfestes." (Jfr Matt 27,24-26).
Jona ble kastet av sjøfolka på sjøen i stormen, men Herren lot da en stor fisk komme og sluke Jona.  Og Jona var tre dager og tre netter i fiskens buk, slik som Jesus var tre dager og tre netter i jordens hjerte. Men da de tre dager og netter var til ende for Jona ,talte Herren til fisken, og den spydde Jona opp på det tørre land. Jesus ble oppreist fra døden etter de tre dager og netter var til ende, noe som en engel sa slik til kvinnene ved graven: 
"Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp, han er ikke her! Se, der er stedet hvor de la ham." Mark 16,6.
Jona var ulydig mot Herren, men Herren lærte Jona lydighet ved å gi ham hendelser som førte ham igjennom til seier. Jona`s historie er et forbilde på Jesus død og oppstandelse.
"For likesom Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt. Dronningen fra syden skal stå opp i dommen sammen med mennene av denne slekt, og fordømme dem. For hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom - og se, her er mer enn Salomo!
Ninives menn skal stå opp i dommen sammen med denne slekt, og fordømme den. For de omvendte seg ved Jonas forkynnelse, og se, her er mer enn Jona!" Luk 11,30-32.

God helg!

"Da ropte de til Herren og sa: Å Herre! La oss ikke gå under fordi denne mannen skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville. Så tok de Jona og kastet ham i havet. Da holdt havet opp med å rase. Mennene ble da grepet av stor frykt for Herren, og de bar fram offer for Herren, og ga løfter." Jona 1, 14-16.

I dagens drypp talte Herren til Jona og bad ham om å stå opp,for å gå til Ninive, den store byen, og der skulle han rope ut imot den. For deres ondskap hadde steget opp og kommet for Herrens åsyn. Jona sto opp, men ikke for å gå til Ninive, men for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa og fant der et skip som skulle til Tarsis. Skipet kom ut i en storm som Herren sendte imot det, men Jona hadde lagt seg til å sove nede i båten,mens sjøfolka jobba på spreng for å redde skipet. Kapteien fikk vekket Jona og mannskapet kastet lodd om hvem som var skyldig i uværet, og loddet falt på Jona. Jona innrømmet at det var han som var opphavet til elendigheten og bad mannskapet om å kaste ham på sjøen. Dagens drypp forteller hva som da skjedde.
Legg merke til hva sjøfolkene bad til Herren om : "Å Herre! La oss ikke gå under fordi denne mannen skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville." Vi husker hva som skjedde da Pilatus toet sine hender mens jødefolket så på og han utbrøt: "Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for." Da svarte flokken : "Hans blod komme over oss og over våre barn!" Da ga Pilatus dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overga ham til å korsfestes." (Jfr Matt 27,24-26).
Jona ble kastet av sjøfolka på sjøen i stormen, men Herren lot da en stor fisk komme og sluke Jona.  Og Jona var tre dager og tre netter i fiskens buk, slik som Jesus var tre dager og tre netter i jordens hjerte. Men da de tre dager og netter var til ende for Jona ,talte Herren til fisken, og den spydde Jona opp på det tørre land. Jesus ble oppreist fra døden etter de tre dager og netter var til ende, noe som en engel sa slik til kvinnene ved graven: 
"Frykt ikke! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er blitt reist opp, han er ikke her! Se, der er stedet hvor de la ham." Mark 16,6.
Jona var ulydig mot Herren, men Herren lærte Jona lydighet ved å gi ham hendelser som førte ham igjennom til seier. Jona`s historie er et forbilde på Jesus død og oppstandelse.
"For likesom Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt. Dronningen fra syden skal stå opp i dommen sammen med mennene av denne slekt, og fordømme dem. For hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom - og se, her er mer enn Salomo!
Ninives menn skal stå opp i dommen sammen med denne slekt, og fordømme den. For de omvendte seg ved Jonas forkynnelse, og se, her er mer enn Jona!" Luk 11,30-32.

God helg!

"For: for meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning. Men dersom det at jeg lever i kjødet gir frukt av arbeidet mitt, da vet jeg ikke hva jeg skulle velge. Jeg kjenner meg dratt til begge sider. Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men av hensyn til dere er det mer nødvendig at jeg blir i kjødet. Og da jeg er viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos dere, til fremgang og glede for dere i troen, slik at dere i Kristus Jesus rikelig kan rose dere for min skyld, når jeg igjen kommer til dere. " Filipperne 1,21-25.

Jeg er alltid imponert over Paulus
sine tanker og handlinger gjennom livet hans på denne jord. Han begynte tidlig å
være i opplæring hos sine egne i fariseerflokken, han var elev hos den
skriftlærde Gamalie. som var en anerkjent skriftlært person i jødedommen. Ved
Gamaliels føtter ble han opplært etter de strenge kravene i den lov som jødene
har fra fedrene. Han kom aktivt med i motstanden mot de som gikk på Veien, dvs
de som trodde at Jesus var Messias. Han raste mot dem som tilhørte Veien, helt
til han møtte Veien selv, Jesus Kristus, på veien til Damaskus. Fra den dagen
gikk Paulus over fra motstander av Veien til å bli en aktiv medspiller på laget.
Oppgavene ble mange for Paulus, men han gikk alltid videre, selv om han holdt på
å bli drept flere ganger av sine tidligere "medspillere" eller ville dyr etc.

For oss som lever livet med Jesus i dag i vårt land har ikke på nær slik motstand fra våre "egne rekker" som Paulus opplevet. Men frontene er der, de som er med på laget til de religiøse og de som lever et aktivt liv i troen på Jesus Kristus. Jo, nærmere vi kommer denne avslutningens tidsalder, jo, mer vil motstanden bli imot oss som hører Veien til. De av våre brødre og søstre i Herren som i dag opplever
forfølgelser slik som Paulus opplevet det, er mer rede til å si amen til dagens
drypp enn vi som lever i Norge. Men vi kan noen ganger møte prøvelser i vårt
kristenliv som fører til refleksjoner av slik art som Paulus sier i dryppet.

Men ennå har jeg ikke kommet så langt i mitt kristne liv, at jeg kan av et oppriktig hjerte si som Paulus sa til filipperne: "Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være med Kristus, for det er så mye, mye bedre."

Enda så føler jeg at jordlivet enda ikke er ferdig, for vi har våre barn og barnebarn og oppgaver i Guds tjeneste. Dagen og timen for tiden her  på denne jord er i Herrens hender, men la meg avslutte med Paulus sine ord også, fra Romerne 14,8:

"For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til."

"Mine tårer er min mat dag og natt, fordi man hele dagen sier til meg: Hvor er din Gud? " Sal 42,4 . "Det er som om mine ben ble knust, når mine fiender håner meg, når de hele dagen sier til meg: Hvor er din Gud?"  Sal 42,11.

Når du blir spurt av mennesker : Hvor er pappan din i dag? Ja, da har du et svar på det, for du kjenner din pappa, han er jo din pappa. Du vet at hver dag møtes du og han . Du ser opp til pappa, du er stolt over han. Ja, for din pappa er noe stort i menneskenes øyne, noe som gjør at han pappa har mange venner, men også mange uvenner pga jobben hans.

Pappa er noe synlig som en kan ta på, snakke til og høre på når han sier noe til oss barna. Det er godt å ha en pappa, en som ofrer alt for oss.
Men mange har ikke en pappa, og hva sier de, når du spør hvor pappan din er i dag? Noen har aldri sett pappan sin, andre har mistet pappa, han døde. Andre igjen har en pappa som ikke vil kjenne ved sine barn.
Men det er verst med dem som ikke hvem pappa er, fordi de ble til fordi mannan bare kjøpte seg "befruktning" fra en sædbank. Derfor er de pappaløse , de vet
ikke hvor eller hvem han er.

Men så til dagens drypp : Hvor er din Gud?
Salmisten er full av tårer pga at han hele dagen igjennom får høre : Hvor er din Gud? Dette fordi spørsmålet kommer fra hans fiender.
Salmisten vet nok at Gud er i himmelen, men hva nytter det å si til dem som ikke tror på en himmel? Hvorfor skulle de da spørre etter min Gud, som jeg tror på? Det norske folk er opptatt av jordens klimaforandringer etc og de setter seg store mål på for å få forandret på den negative utviklingen. Men troen på en allmektig Gud er stadig synkende i vårt land. Menneskene er blitt så kloke at de kan ikke tenke seg at noen er klokere enn de selv, i allefall så Jorden kommet utav en naturlig
utvikling i hele universet. Eva og hennes mann Adam var de første som satte "kunnskapen" høyere enn skaperen deres , som er Gud.
De spiste av kunnskapens tre og da ble deres øyne åpnet for denne verdens gud, som forblindet menneskeheten til å tro at ved å gjøre imot Gud, så ville de bli slik som Gud til å kjenne godt og ondt. Fra den dag ble menneskene adskilt fra Guds nærvær, de måtte utav Guds paradis.

For å gjenopprette Gudsforholdet som ble brudt av Adam og Eva, så måtte Gud sende sin sønn Jesus Kristus fra himmelen til jorden , ved å bli født som et menneske. Han vandret blant sitt folk, jødene, og forkynte det glade budskap som skulle gi menneskene adgang til Guds paradis igjen. Han ofret seg selv på korset, døde, men stod opp etter 3 dager. Han sonet all vår synd og han sa hvor Gud er. Jesus åpnet veien direkte inn til Gud, slik at vi kan be til ham alltid og alle steder. Kirker og gudshus er nok viktige samlingssteder når kristne skal samles for å tilbe og være sammen. Men den egentlige menigheten er fellesskapet av mennesker som tror på Jesus.
Eller som en fyr sa: "Dersom det ikke finnes en Gud, hvorfor skal jeg gidde å tro på han da?".

"Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. Så taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem: Det er jo
jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg. Jeg vil

kunngjøre det som er fastsatt. Herren sa til meg: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag! Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie." Sal 2,1-8.

"Jeg har holdt tilbake regnet for dere da det ennå var tre måneder igjen til høsten. Jeg lot det regne over én by, men ikke over en annen. Ett jordstykke fikk regn, og et annet jordstykke tørket bort, fordi det ikke kom regn på det. To og tre byer ravet av sted til én og samme by for å drikke vann, men fikk ikke nok. Men dere har ikke omvendt dere til meg, sier Herren." Amos 4,7-8.

Lokale regnbyger vil vi kalle dagens drypp. Men Gud er allmektig,han kan styre regnet der han vil.
Jeg hørte om en bonde som alltid satte sin lit til Herren i alt sitt arbeid.
Mange ganger hendte det at når familien skulle kjøre inn høyet, så truet store regnbyger i horisonten. Men han far selv var ikke redd for at høyet skulle bli vått, han hadde bedt Gud om at han måtte holde regnet tilbake inntil de hadde fått alt høyet i hus. Tro det eller ei, regnet kom ikke over gården til bonden, før høyet var inne i løa. Naboene fikk regn på sine eiendommer og en kunne tydelig se skille der regnet hadde falt mellom nabogrensene.

Selv har jeg vært opptatt med været i arbeidsforhold. Mange ganger skulle vi ha samlinger ute i det fri og var da avhengig av godt vær. Værmeldingene lovet ofte det motsatte av det vi ønsket, men når dagen kom så hadde værmeldingen rett, det regnet. Men jeg trodde mer på

Guds allmakt enn på værmeldingens folk. Hva skjedde så like før eller mange ganger presis da samlingene begynte? Ja, regnet stanset og mange ufrelste så det og ble undrende. Men noen ganger har regnet kommet og jeg har tenkt : Hva gjorde jeg galt? Svaret ble alltid at Gud ser lenger enn oss, han ser hva som tjener oss til det beste. Vi ser i øyeblikket, Gud ser begynnelsen og slutten på våre behov.

Påsken er over for dette året, men virkningen av hendelsen som fant sted i Jerusalem for snart 2000 år siden, er ikke over.
Jesus seier på Golgata kors over synden, den er "still going". Gud har gitt oss mennesker en nådetid, en tid hvor vi kan få redning av Jesus til å bli med ham i Guds rike. Det er en nådetid, hvor lang den er vet bare Herren, men alle tegn i Skriften tilsier at vi nærmer oss slutten. Israel er som et tidsur i Guds plan og Gud har sagt at jødene skal komme hjem igjen til sitt land, Israel. Det er når Jesus kommer tilbake på Oljeberget, at freden begynner i Midt-Østen, ikke før.

"Men dere har ikke omvendt dere til meg," sier Herren i dagens drypp til sitt folk, jødene, men når Messias kommer skal de vende om og tro på Ham som Messias.

"På den dagen vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolkene som drar opp mot Jerusalem. Herrens folk skal skue opp til ham som de har gjennomstunget." (Sak 12,9)

"Se, det kommer! Det skjer, sier Herren Herren. Det er dagen som jeg har talt om." Esek 39,8

Vi er nå kommet inn i forberedelsene til påsken. Jesus fysiske arbeidsdager her på jorden, i Israel, nærmet seg slutten. På palmesøndag hyllet folket ham, en uke senere hadde folkets røst skiftet mening. På palmesøndagen ropte folket med høy røst : .."Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge! " Joh 12,13. Senere i uken lydet røsten fra folket : .."Korsfest! Korsfest ham!" Luk 23,21.
Jesus døde på Golgata , hengt på et kors. Hvilken synd hadde han gjort? Han hadde sagt at han var Guds sønn, og Messias som jødene ventet på. Dette var Guds bespottelse og straffen var døden.
På korset ropte han ut : Det er fullbrakt! Fra da oppga sin ånd og døde. De la ham i en ny grav som ingen hadde lagt i før ham og de forseglet graven med en stor stein. Det var rolig i noen dager nå, men da den tredje dagen var til ende, så trillet en engel steinen bort. Men graven var tom, Jesus var ikke der lenger. Han var oppstått med et oppstandelse-legemet , og han synte seg for mange i 40 dager, før han dro hjem til sin Far i himmelen.
 
År 70 e.Kr. ble Jerusalem ødelagt og jødene ble spredt rundt om hele verden. Vi som lever i dette århundre opplever daglige nyheter om dette folket jødene, som fra mai 1948 fikk sitt land tilbake. Daglig kommer jødene hjem til Israel fra landene rundt hele jorden. Dette er forutsagt i skriften for flere hundre år siden , slik som f.eks. i Esek 37,21:

"Si så til dem: Så sier Herren Herren: Se, jeg henter Israels barn fra de folkene som de dro bort til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land. "

J

eg ønsker dere alle en god påske og ber dere å ta tid til å se og lytte på disse to talene av Gordon Tobiassen.

Hans

Hjemmeside: www.sjekkveien.me

Gordon Tobiassen - Det profetiske Ord i vår tid - del I
 
G.Tobiassen: Islam og ISIS - Visjoner og frammarsj i Europa
"Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!  Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes." 1 Mos 12,1-3.
Abram som senere fikk navnet Abraham var 75 år da Gud bad ham om å dra fra landet han bodde i. De dro ut for å reise til Kana’ans land, og de kom til Kana’ans land. Oppdraget som Gud ga Abraham var helt unormalt. Tenk deg 75 år gammel og da bygynne med å bygge opp en familie, så et folk, som fikk tildelt et land, uttatt av skaperen selv. Landet Abraham kom til hette Kana’ans land, noe som i dag har navnet Israel. Til dette landet dro Abraham med sin kone Sara, pluss tjenestefolk som var med dem og dessuten en sønn til Abrahams bror, som hette Lot.
For å bygge opp et sterkt fellesskap så begynner en med familien. Står familien samlet i tro til Gud, så går det fint å samle flere slike familier i et fellesskap, som vi kaller menighet. I et land oppstår det alltid flere menigheter , fellesskap, som igjen utgjør et samfunn, et folk, som har et land, et språk. Et slikt samfunn, et slikt folk er sterkt, særlig når de holder ett og har Herren til Gud.
Historien om Abraham er historien om jødene og landet Israel. Gud sa hva han ville bruke Abraham til : "Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes."
I dag vet vi at slik som Gud sa til Abraham har det gått. Jesus Guds sønn ble født utav Abrahams slekt,slik som Matteus sier i kap 1,vers 1: "Ættetavle for Jesus Messias, Davids sønn, Abrahams sønn". Vi som lever i dag vet at Jesus ble til vår velsignelse, idet han døde for våre synder, slik at vi kunne leve i Guds velsignelser. Men med Jesu frelse ble det også gitt Abraham et løfte som ville gjelde hele jordens befolkning,nemlig: "Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne." Dette løfte gjelder også oss som nasjonen Norge, velsigner vi Israel, ja, så følger Guds velsignelser med oss. Gjør vi det motsatte som nasjon, ja, da kommer forbannelsen over oss.
Vi ser i dag at det er to slekter som er kommet ut fra Abraham, og som står samlet. Jødene som Guds eiendomsfolk og Jesus sin menighet, de som tror på hans navn. Disse to skal en dag være ett og prise sin Herre og frelser, Jesus Kristus. Det hele startet med en familie som var villig til å lyde Gud. Familien ble til et stort folk, et folk som vet de er av Gud. Men ikke alle er kommet dit hen at de har sett at Jesus er Messias, derfor venter de på hans komme, slik Peter sier :

"og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus,..."  Apgj 3,20.

"En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: Strid for å komme inn gjennom den trange døren!
For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det." Luk 13,23-24.

Dette spørsmålet har jeg stillet meg mange ganger, når jeg ser og leser om hva vi i vårt land tillater oss å gjøre imot Guds bud.

- Tenk deg om Jesus hadde sagt til dem følgende : Innen 2015
har Livets bok bokført navnene på 6040 trillioner frelste mennesker, men hvem av dere som er oppført der vites ikke av noe menneskebarn, bare min Far i Himmelen vet det.

- Tilhørerne ville da bare gitt et hjertesukk tilbake til Jesus, idet de tenkte : Dette er ikke gitt oss å forstå! Men svaret Jesus ga dem var : "Kjemp for å komme inn gjennom den trange
dør".

Jesus brukte mange ganger å ikke svare direkte på spørsmål, men
brukte spørsmålet til å undervise disiplene om noe som er viktigere.
Du husker for eksempel den gang Johannes døper sendte noen av sine disipler for å spørrre Jesus om han var den som skulle komme eller om de skulle vente en annen?
Jesus kunne jo sagt det rett ut: - Jo det er meg! I stedet underviser han dem om hva Han har gjort hittil.
Hva tror vi om antall frelste i dag?
Statistikken forteller oss at siden 1970 og til i dag så har antallet på
bekjennende kristne økt svært mye, men økningen er minst i vår del av verden, nemlig i Europa. Det regnes med at det kun fantes 9 millioner bekjennende kristne i verden i 1900. I 1970 var tallet øket til 72 mill og økningen til år 2000 var rekord stor, hele 523 millioner kristne. Dette var mennesker som hadde et aktivt kristenliv.

For veldig mange mennesker er det en kamp å være en kristen. I Eritrea blir tusener av kristne forfulgt, og mange av de har flyktet ut av landet . I India driver ytterligående hinduaktivister forfølgelse av kristne ledere og familiene deres. Nord Korea er verst. Jeg tror det ikke finnes noe land i verden hvor kristne har det verre enn i Nord-Korea.åJesus
sier: "Kjemp for å komme gjennom den trange dør?"  Er troen virkelig verdt å dø for? Eller å lide for? Vi i Norge har det så fint - vi trenger ikke bekymre oss for så mye. Vi er jo frelst. Så da må det gå bra til slutt med oss alle sammen?
Frelsen er noe du har: Av nåde er du frelst – ved tro. Dine synder er tilgitt.
Du er født på nytt og er et Guds barn. Vi mennesker opplever at en eller flere ganger i livet kommer vi i tvilstanker om frelsen. Det er helt vanlig, men tvilen rokker ikke ved sannheten, nemlig at den som tror i sitt hjerte og bekjenner Jesus som Herre er frelst. (Rom 10,9)
Men samtidig så sier Jesus at vi må kjempe for å komme inn i den trange dør? Bibelen sier også noe om å arbeide på vår frelse med frykt og beven. (Fil 2, 12).
Du er en synder. Men på grunn av Kristi lidelse og død på korset, er verket fullendt. Hans blod renser all synd , når vi bekjenner våre synder. Vi er et Guds barn, men du kan fremdeles bli uren ved synd. Denne urenhet fjernes ved at vi bekjenner våre feiltrinn, slik som Johannes sier i 1 Joh 2,1:

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den
Rettferdige."

"I sitt andre regjeringsår hadde Nebukadnesar drømmer som gjorde hans ånd urolig, og han fikk ikke sove. Kongen lot da kalle til seg spåmennene, åndemanerne, trollmennene og kaldeerne, for at de skulle fortelle kongen hva han hadde drømt. De kom og trådte fram for kongen. Og kongen sa til dem: Jeg har hatt en drøm. Min ånd er rystet: Jeg vil vite hva jeg har drømt. Kaldeerne sa da til kongen på arameisk: Kongen leve evig! Fortell dine tjenere drømmen, så skal vi gi deg tydningen. Kongen svarte og sa til kaldeerne: Dette mitt ord står fast: Hvis dere ikke forteller meg drømmen og hva den betyr, så skal dere hogges i stykker og husene deres skal bli gjort til en skraphaug! Men dersom dere kunngjør meg drømmen og tyder den for meg, da skal dere få rike gaver og stor ære av meg. Si meg derfor drømmen og tyd den for meg."  Daniel 2,1-6.
Noen hver av oss har hatt drømmer. drømmer som har vært konkrete, men dog helt uforståelig å skjønne. Kan Gud tale til oss mennesker gjennom drømmer? Ja, tydeligvis, når vi leser fra Matt 2,19 : "Men da Herodes var død, se, da viste en Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt,.." De drømmene Josef fikk fra Gud var konkrete, han fikk beskjed om hva han skulle gjøre videre. Josef gjorde alltid det som Gud hadde talt til ham om i drømmene. I dagens drypp har kong Nebukadnesar hatt drømmer som gjorde hans ånd urolig,han fikk ikke sove, og han tilkalte derfor alle spåmennene etc han hadde til rådighet. Kongen gikk rett på sak og sa til dem : "Jeg har hatt en drøm. Min ånd er rystet: Jeg vil vite hva jeg har drømt."    - Om de ikke kunne fortelle ham drømmen og dens betydning, så ville samtlige av hans spåmenner hogges i stykker og husene deres ville bli gjort til en skraphaug! Men dersom de kunne kunngjøre kongen drømmen og tyder den for ham, da skulle de få rike gaver og stor ære av ham. Kongen bad dem derfor om å si ham drømmen og tyde den for ham. -Spåmennene måtte bare melde pass til kongens krav, det var altfor vanskelig for dem.  Da befalingen om å drepe vismennene var utsendt, lette de også etter Daniel og hans venner for å drepe dem. Daniel vendte seg da med kloke og forstandige ord til Arjok, høvdingen for kongens livvakt, og han spurte ham: "Hvorfor har kongen gitt denne strenge befalingen?" Arjok fortalte så Daniel hvordan det hadde seg. Da gikk Daniel inn og ba kongen om å gi ham en frist, så han kunne kunngjøre tydningen for kongen. - Deretter gikk Daniel hjem og fortalte sine venner Hananja, Misjael og Asarja, det som var hendt,for at de skulle be himmelens Gud at han i sin barmhjertighet ville åpenbare denne hemmelighet. Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten og han priste himmelens Gud !

- Så gikk Daniel og bad om audiens hos kongen for kunngjøre tydningen av drømmene hans. Slutten på det hele ble at Daniel fikk kongens hedersplass og ble en av kongens menn i hans råd.

Historien forteller oss at for Gud er ingenting umulig, bare vi mennesker tror på hans ord. Daniel reddet med Guds hjelp mange fra den visse død, slik som Jesus reddet oss fra dens visse død, idet han ble mellommannen mellom Gud og oss mennesker. Han sonet vår dødsstraff på Golgata kors, vi er fritatt fra døden om vi tror på ham , som vår frelser. Gud reddet, forløste sitt folk, jødene, ut av Egypt en påske for mange år siden, ved å bruke Moses. Alle de som har akseptert soningen av Messias, Jesus Kristus, har også blitt satt fri fra syndens slaveri og er blitt forløst ved hans blod.
"De som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!" Mark 11,9
God helg!

"Se, jeg kommer snart! Salig er den som holder fast på de profetiske ordene i denne boken." Åp 22,7.

Den amerikanske evangelisten Jesse Duplantis ble i 1988 tatt opp til himmelen. Han ble ført av sted av noe som liknet en taubanevogn, helt innelukket. Vognen ble styrt av en engel. På veien så han utallige stjerner og planeter før han til sist nådde planeten Himmelen. Der så han alle de aborterte barna som vokste opp i Paradis og møtte blant annet kong David og Abraham. Formålet med denne turen fikk han vite da han traff Jesus.
Duplantis forteller: «Da jeg knelte ned, la jeg merke til at Jesu føtter så ut som bronse. Jeg trodde det ville være arr på hendene og føttene Hans. Men det var ikke som om Han hadde blitt oppskåret og fått arr. Jeg kunne se hullene i føttene Hans. De var omtrent så store som en mynt, og lyset skinte gjennom dem. Da skjønte jeg hvor store spikre det var som hadde blitt slått inn i Hans føtter og hender da Han ble korsfestet. Vi forstår ikke hvor veldig Jesus led på korset. Det finnes ikke adjektiver som kan beskrive det Han egentlig gjennomgikk. Han la hånden på skulderen min og sa: «Jesse, reis deg på dine føtter.» Jeg reiste meg og så på Ham. Det strålte ut fra Ham, som bølger av herlighet. Lyset strømmet ut fra Ham. Hans klær var vakre og så ut som store, strålende diamanter. Jesus var høyere enn jeg hadde trodd Han ville være. Jeg ville tro at Han var mellom en åtti og en åttifem. Jeg trodde først at håret Hans var hvitt. Men da Han snudde på hodet, fikk jeg et glimt av det og så at det var lyst brunt. Da Han så på meg, strømmet Guds herlighet ut fra Ham.
Jeg sa: «Jesus!» Han sa bare: «Liker du dette stedet?» Jeg sa: «Ja, Herre.»
Det første jeg tenkte på å gjøre, var å bekjenne mine synder for Ham. Jeg sa til Ham: «Jeg vet at jeg ikke er den mannen jeg burde være, jeg har gjort mange feil.» Når du kommer til himmelen, ønsker du bare å omvende deg!Men Han sa: «Du er tilgitt. Jeg har laget en plan for forløsningen.» «Men hva gjør jeg da her? Hvorfor gjør du dette?» «Jeg vil at du skal dra tilbake og si til mitt folk at jeg kommer.» «Men de kommer ikke til å tro meg,» sa jeg. «I mange århundrer trodde de ikke, men jeg kom. Nå kommer jeg igjen.»  Deretter la Han hånden på skulderen min. Jeg kommer aldri til å glemme det. Han så på meg og sa: «Du vil se og lære mange ting her. Men jeg har brakt deg hit for at du skal gå og si til mitt folk at jeg kommer.» Jeg sa: «De vet det.»  «Nei, de vet det ikke. Jeg brakte deg hit for at du skulle gå og fortelle dem at jeg kommer. Gå og fortell dem det.» Jesse fortsetter: «Mens jeg snakket med Jesus, kunne jeg se den store medynk Han har med dem som ikke har tatt imot Ham som sin Frelser. Han ba meg fortelle deg at Ham kommer snart igjen! Stemmen Hans var så inntrengende. Vi må forstå at noe holder på å skje. Jesus kommer snart!  Kanskje du ønsker å se Jesus, se himmelen, se på blomstene der og gå på gater av gull. Kanskje du ønsker å se det herlige, fantastiske omrisset av denne byen. Vårt naturlige sinn kan ikke fatte hva Gud har for oss. Dette er årsaken til at vi trenger en ny kropp, slik at vi kan klare å ta imot det Gud har for oss. Derfor ønsker jeg å si til alle jeg møter at de må ta imot det faktum at Jesus døde i deres sted for at deres synder skulle bli tilgitt. Jeg har sett himmelen, og vet hva som venter alle der. Det er derfor jeg ønsker å se mennesker ta imot Jesus i sitt liv, og nyte velsignelsene som Faderen har for dem.
Jesse Duplantis  (Kilde: Boka ”Et plutselig møte med Himmelen” av Jesse Duplantis, utgitt på Agape Forlag i 1997)

"La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort! Se, jeg kommer snart " Åp 22,11

"Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: Gå inn i landsbyen like foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står
bundet, og en fole sammen med den. Løs dem og lei dem hit til meg. Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem! Da skal han straks sende dem. Men dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var sagt ved profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel - på trelldyrets fole. Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus
hadde pålagt dem. De hentet eselet og folen, og la kappene sine på dem, og han satte seg på dem. Mange i den store

folkemengden bredte kappene sine ut på veien, andre hogg greiner av trærne og strødde på veien. Folkemengden som gikk
foran, og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og de spurte: Hvem er dette? Og folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea. " Matt 21, 1-23

Jesus var sammen med disiplene og var nå på vei til Jerusalem. Men da de kom til Betfage ved Oljeberget sendte Jesus to av sine disipler av sted og sa til dem:

"Gå inn i landsbyen like foran dere. Der skal dere straks finne en eselhoppe som står bundet, og en fole sammen med den. Løs dem og lei dem hit til meg. Hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: Herren har bruk for dem! Da skal han straks sende dem."

Disiplene gikk på hans ord og det gikk akkurat slik Jesus hadde sagt til dem på forhånd. De fant eselhoppen og folen hennes. De løste eselet og folen og kom til Jesus med dem. De la sine kapper på dem og Jesus
satte seg på dem. Mange av folket som var samlet rundt ham begynte å legge sine kapper ut på veien, andre tok og hogg palmegrener , som de la ned på veien foran Jesus. Hele folkemengden som kom etter satte i å rope :

"Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens
navn! Hosianna i det høyeste!"

Da Jesus kom inn i Jerusalem kom hele byen i bevegelse og folket spurte hvem dette var. - Jo, dette var Jesus fra Nasaret i Galilea.
Palmesøndagen kaller vi denne dagen, som ble opptakten til kors-festelsen på Golgata kors for Jesus. Hvorledes kan det hele forklares?
Først så ga de Jesus full honnør med fryderop, for så og å høre folket rope til dommeren : Korsfest, korsfest!
Men alt dette hadde Gud gjennom sitt ord sagt skulle skje.

Tenker på likheten med dagens politikk, hvor partiene får tilslutning med økede tilslutning en måned på gallupen, for så og falle tilbake til en
lavere tilslutning. Hva har skjedd i mellomtiden . Jo, noe har inntruffet i dagliglivet. Det kan være en uttalelse fra en av toppene i politikken,
Eller en "skandale" som er avdekket med politisk tilsnitt. Da svinger folket og gallupen tilsvarende fra måned til måned alt etter det som
skjer i det politiske landskapet.

Å være en kristen er ikke noe man er bare i medgangstider, nei, også når motganger kommer og det røyner på å stå oppreist som kristen.
Det er i prøvelsens tider en blir herdet i troen, da først ser en hvor avhengig en er av Jesus og hans styrke og kraft.
Vi går imot tider som ikke vil gjøre oss til nikkedukker for et hvert tilbud som kommer på den religiøse arena, nei, vi trenger å vite hva er av Herren og hva er av verdens fyrste. Vi trenger daglig samfunn med Jesus i Den Hellige Ånds ledelse slik at vi ikke går oss vill.

"Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud." Sarkaja 4,6

"Du advarte dem og ville omvende dem til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine lover, de som mennesket lever ved når han gjør etter dem. I sin gjenstridighet satte de skulderen imot, de var hardnakkede og ville ikke høre. I mange år bar du over med dem og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de vendte ikke øret til, og du ga dem i fremmede folks hånd. Men i din store
barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem og forlot dem ikke. For du er en nådig og barmhjertig Gud." Neh 9,29-31

I dagens drypp befinner vi oss i det gamle testamentet, hvor Moseloven råder. Det som slår meg er paralellen til vår situasjon i dagens virkelighet, hvor vi har Jesus sine ord og ikke Moseloven. Men slik som Gud advarte jødefolket,for Gud ville at de skulle vende om til hans lov, men de var hovmodige og hørte ikke på Guds bud. De syndet mot Guds lover, enda de ga menneskene livet om de holdt dem. Men Herren bar over med dem i mange år, men han advarte dem ved sin Ånd gjennom sine profeter. Men de lot seg ikke rokke og de vendte ikke øre til Guds stemme. Da måtte Gud overlate dem i fremmede folks hender, for folket tok ikke imot "nåden"
som Gud hadde tilbudt dem. Men i sin store barmhjertighet gjorde Gud ikke helt ende på dem og forlot dem ikke. For Gud er og var en nådig og barmhjertig Gud.

De fleste jøder i dag lever som jødene på Nehemjas tid, de lever under Moseloven, men selv i dag er de fleste jøder hovmodige og de hører ikke på Guds bud. Men midt i denne tiden øker det en flokk med Messias-troende jøder, de har tatt imot Messias, Jesus, og har fått øynene opp for Jesu frelsesverk på Golgata kors.
Disse menneskene blir ikke godt behandlet av de ortodokse jødene, slik fariseerne var på Jesu tid, de gjør livet surt for dem. Men de er Åndsdøpt og gleder seg i Herren over å få være Messiastroende. Disse
Messiastroende er som disiplene til Jesus, de holder seg til jødedommen, men har sett at Jesus var og er Messias, den som jødene venter på skal komme. Peter forutså denne tiden som de venter på, vi leser fra Apgj.
3,19-21:

"Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud
har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av."

Men hvordan er det med oss mennesker som lever i dag, som ikke er jøder, men hører til hedningene etter bibelsk tale?
Vi lever i nådetiden som Gud har gitt oss mennesker, for på Golgata kors tok Jesus våre synder og sonet dem alle. Dette gjorde han en gang for alltid, for alle mennesker, jøder som hedninger. Men de fleste av oss mennesker er like hovmodige som jødene er etter Moseloven, de akter ikke på budene, like lite som vi i dag akter på nåden i Jesus Kristus. Vi tror at alle ting vil ordne seg til slutt, for vi tror jo på en kjærlig Gud, som sikkert vil "se gjennom fingrene" for våre feil ved livets slutt her på jorden. En slik tro holder ikke, Gud ser aldri "gjennom fingrene", for han tåler ikke synd, derfor ble Jesus den som tok syndene våre på seg. For han var syndfri og himmelen verdig.
Men for å komme inn til hans frelse, så må vi ta imot ham i våre hjerter. Vi må fødes på nytt, ikke av kjødet, men av Ånden.

1 Joh 1,9 sier: "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all

urettferdighet."

"Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det." Matt 2,8

Hvem tror du som styrer denne verden? Er det FN eller Paven eller de som er konger, statsministrere etc i sitt land ? Da vår frelser Jesus ble født inn i denne verden, var der noen vise menn som hadde oppdaget en
stjerne på himmelen, som de tydet dit hen at en konge var født.  Derfor oppsøkte de kong Herodes i Jerusalem og spurte ham :

"Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham. Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. De sa til ham: "I Betlehem i Judea, for så
er skrevet ved profeten : Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel." Matt 2,2-6.

Her begynner kampen om verdens makt. Kong Herodes tjente denne verdens fyrste, Satan, men han visste at der var en motpart, en Messias, jødenes konge, som også skulle bli kongenes Konge. Dette ville ikke Satan ha noe av, så han brukte kong Herodes til å drepe barnet som nå
skulle være født. Men mange barn måtte død pga uvitenheten om hvem som var Messias.

Det er to makter. Den sterke, Satan og den sterkeste, Jesus, som også er Messias . Satan har også et rike. Det riket er også til stede i denne verden.  Paulus går så langt at han kaller Satan/Beelsebul for denne verdens gud, som har blindet de vantros sinn, så de ikke ser. Men dette riket kan også fysisk innta et menneske med de helt merkeligste eller uhyggeligste virkninger, stumhet, blindhet, overnaturlige krefter eller kunnskap. Slik er verdens kår, hvor mørket rår. Slik er virkeligheten. Men lyset skinner i mørket, og mørket skal ikke få makt over det. Jesus er verdens lys og Satans makt ble til intet da Jesus døde på korset.

På grunn av Jesus Kristus, så er det sterkeste rike kommet nær, det har nådd helt fram til oss mennesker. Nå lever vi under helt nye og andre vilkår her på jorden, enn de som levet før Jesus død på Golgata. Derfor
er Satan både deprimert og livredd, for han møter stadig sin overmann. 

Å bli en kristen,ja frelst, det er å bli fridd ut fra mørkets makt, og å bli satt over i den sterkestes rike, hvor Jesus regjerer.
Derfor er det kamp om mennesket. Kampen mellom Satans rike og Jesus sitt rike, gjelder mennesket. Det er kamp om din sjel, ditt liv, din framtid.
Den sterkeste har kommet, som binder den sterke, røver hans gods, det trellbundne mennesket, setter det i frihet, gir det liv og fremtid .

Det blir umulig å være nøytral, en vente å se holdning, hvor du sitter på gjerdet og venter på en avgjørelse som allerede er tatt. Ditt hus vil bli inntatt av Satans herrevelde, om ikke Kristus blir husets herre. For enten er du med Jesus, eller så er du mot Jesus. Her må mennesket velge mellom lys og mørke.

"Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer." Luk 11,23

God helg!

"La våre kornlagre være fulle så der er noe av alle slag å gi ut! La vårt småfe der ute øke i tusentall, ja, i titusen. La vårt storfe bære uten uhell og uten tap. La det ikke være klageskrik på våre
gater. Salig er det folk som har det slik. Salig er det folk som har Herren til sin Gud."  Salme 144,13-15.

Uavhengig av partitilhørighet er støtten for beredskapslager stor i den norske befolkningen. Hele ni av ti nordmenn vil ha beredskapslagring av korn. Det viser en fersk undersøkelse utført av Sentio for Norsk Landbrukssamvirke.
- Selv i et normalår må Norge importere en femdel av vårt kornbehov. Det er avgjørende å sikre matforsyning til befolkningen i tilfelle kriseår.
Norge sluttet å lagre matkorn i 1995, og avviklet beredskapslagrene for såkorn i 2002. Ellers er de fleste kornsiloene som var lager på 1950-tallet ute av bruk idag.

Jeg håper Stortinget slutter seg til salmistens ønske,at "la våre kornlagre være fulle så der er noe av alle slag å gi ut." 
Likeens ønsker jeg at både småfe må øke og storfe bære uten uhell og uten tap. Salmisten er "up to date" når han sier "La det ikke være klageskrik på våre gater."
Salige er det folk som har det slik, sier salmisten. Salmisten
kong David avslutter med følgende oppfordring - "Salig er det folk som har Herren til sin Gud."

Om vi nordmenn kunne vært like obs på ting i vårt land, som kong David var med sitt folk og land, da ville vi vært skånet for mye ondt i vårt land.
Skal vi lykkes som nasjon i fremtiden, så må vi rette våre blikk opp mot himmelen og sukke :

"Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren,
himmelens og jordens skaper. Han skal ikke la din fot vakle, din vokter skal ikke slumre. Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid." Salme 121,1-8.

Mens det norske forsvaret holder den største vinterøvelsen i Finnmark siden 1967 med 5000 soldater, satte den russiske Nordflåten på mandag i gang med sin øvelse med opptil 38 000 soldater, 3600 kampkjøretøy, 56 marinefartøy og opptil 110 fly og helikoptre iflg media.
Øvelsen skal etter planen vare i fem dager.

- Husker en profeti som en 90 årig kvinne fra Valdres sa til evangelisten Minos i 1968 bl.a.:

-Det blir et frafall uten sidestykke fra sann og ekte kristendom. Det blir stor lunkenhet blant de troende. De blir ikke lenger åpne og mottakelige for ransakende, budskap. Folk vil ikke så gjerne høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. En ny slags forkynnelse overtar talestolene. Det er å søke lykke, fremgang og materiell velstand. En slags lykkeforkynnelse griper om seg. Kirkene begynner å stå tomme. Det samme skjer med bedehusene og vekkelseslokalene. De troende vil ikke etterfølge Jesus på den smale Korsvegen. Underholdning, kunst og kulturaktiviteter overtar mer og mer plassen for vekkelse, nød, anger og botsmøter.

La meg avslutte dryppet med teologen, kirkestatsråden og salmedikteren Elias Blix, han skrev i 1891 sangen om vårt fedreland og vers 6 lyder:

"Vil Gud ikkje vera Bygningsmann,Me faafengt paa Huset byggja. Vil Gud ikkje verja By og Land,Kann Vaktmann oss ikkje tryggja. So vakta oss, Gud, so me kann bu I Heimen med Fred og Hyggja!"

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! "Matt 28,19-20

Hvordan ville du legge opp løpet for å etterkomme Jesu befaling om å gjøre alle folkeslag til disipler? Du har 2 føtter, 2 hender, 1 hode med flere tanker, og en vilje til å bruke dette. Tidligere gikk budbærerne av evangeliet på sine føtter til folkeslagene, så brukte

en ridedyr,biler,tog,buss og fly. Ja, metodene er i bruk i dag også, men det raskeste og mest effektive kommunikasjonmiddel i dag er å bruke satellitter og TV-stasjoner. Denne teknologien brukes for fullt verden over av de kristne, men den verdslige verden er langt foran oss i denne satsingen. Satellittene eies av verdslige selskap som tar seg godt betalt for å gi sendetid til kristne TV-kanaler.

De nordiske kristne kanalselskapene sliter hver måned med å få endene til å møtes rent økonomisk. Inntektskildene er annonser, og gaver fra seerne.
For å komme på "luften" må en betale leie til de som sender signalene opp til de forskjellige satellittene, dette er ikke småbeløp, i tillegg kommer husleie, lønninger etc som må betales hver måned. Kristne TV-selskap som vi får inn på norsk er fire stykker. Tre av disse må be daglig om støtte til sine sendinger.
Spørsmålet er hvor langt skal de gå for å gjøre "maten" mest delikat. Du vet når en er sulten, så spiser en det meste av alt som serveres. Men når en er "overforet" på mat, da vraker og velger en det en spiser.

Slik er det også med å forkynne det glade budskapet, de som er sultne, de som er på leting etter meningen med livet, de spiser alt villig vekk. Hver sending går det ut en innbydelse til å ta imot Jesus som deres frelser. Mange tar imot oppfordringen fra programlederen og gir sitt liv til Jesus. Disse nyomvendte menneskene vokser videre i det lokale kristne miljøene. Men den faste giverstaben til stasjonene er trofaste, men det kommer imot dem "sure oppstøt" fra kristne media. De klager på at gjestetalerne bruker ord som ikke "kristlige", men heller setter syke folk
i et dilemma ved å høre at de har gjort de og de syndene. De faste arbeiderne må ha lønn og da måles de ut med "argus øyne", de mener de skal ikke ha mer enn akkurat for å overleve. Men vi vet at Guds medarbeidere er sin lønn verd.

Når det blir "overfisket" så setter myndighetene inn med "fiskekvoter" slik at fiskestammen ikke dør ut. Om vi bruker dette innen media,
så konkurrerer selskapene om seerne. Jo, flere seere, jo mere i"kassen".
"Overfiske" blir i denne bransjen regulert med "konkurser". Hva skal da våre kristne kanaler gjøre?
Ordtaket sier "tæring etter næring", dvs å jobbe etter det man har på konto, men hva vil Gud at vi skal gjøre? Jo, at vi går videre ut til de som ikke har hørt evangeliet, de som er "sultne". Da gir jeg penger utfra
min tildelte "lønn" til de som sender signalene ut til den verden som ikke har hørt om Jesus. Hvor finner vi dem i dag? Midt i vår egen "stue" Europa, de er "sovnet inn" og vet eller har ikke hørt om frelseren Jesus.

Bibelen sier i Galaterne 6,9:

"Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk."

"Da Moses’ svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hva er dette for et arbeid du legger på deg for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens folket står omkring deg fra morgen til kveld? Moses svarte da sin svigerfar: Folket kommer til meg for å søke råd og hjelp hos Gud. Når de har en sak, da kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem og lærer dem Guds bud og lover." 2 Mos 18,14-16.


Moses sin svigerfar hette Jetro, han var presten i Midian. Presten i Midian hadde sju døtre. De kom og øste opp vann og fylte vanntrauene for å vanne sin fars småfe, men en dag kom det noen gjetere og drev dem bort, men Moses sto opp og hjalp dem og ga vann til småfeet deres. Moses hadde nemlig flyktet for farao, da farao fikk vite at Moses hadde drept en egypter. Da hadde Moses slått seg ned i landet Midian og bodde der ved brønnen som Jetros døtre kom til for å gi vann til dyra. Men da døtrene kom hjem til sin far sa han: "Hvorfor kommer dere så tidlig i dag?" De svarte at en egyptisk mann hjalp dem mot gjeterne og han øste også vann for oss og ga småfeet.

"Hvor er han da? Hvorfor lot dere mannen bli igjen der ute? Be ham inn, så han kan få mat," sa Jetro til sine døtre. Fra den dagen samtykket Moses i å bli hos presten Jetro, og han lot Moses få sin datter Sippora til kone. Jfr 2 Mos 2,15-21.
Mange år senere fikk Moses et oppdrag av Herren som gikk ut på å føre det israelske folket utav Egypt. Sippora og deres to sønner ble tilbake hos faren hennes, mens Moses dro til Egypt for å føre folket ut av landet. I dagens drypp har Moses fullført sitt oppdrag og vandrer nå i ørkenen med sitt folk. Svigerfaren var nå kommet tilbake med Sippora og sønnene til Moses, og stod en dag å så på gjøremålene til Moses. Svigerfaren var overgitt at Moses, hans svigersønn, satt alene og dømte og ga råd til sitt folk  fra morgen til kveld. Svigerfaren sa da til Moses at det han gjorde var ikke klokt . For Moses og folket ble trette og dette så svigerfaren og ga sin svigersønn følgende råd, som også ville gi ham Guds velsignelse.
"Tre du fram for Gud på folkets vegne og legg sakene deres fram for ham. Forklar budene og lovene for dem. Lær dem den veien de skal vandre og den gjerningen de skal gjøre. Velg deg så ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning. Sett dem til førere over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti! De skal skifte rett mellom folket til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de selv dømme i. Slik letter du byrden for deg selv, og de bærer den sammen med deg. Dersom du gjør dette, og Gud pålegger deg det, da vil du kunne holde ut. Da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred." 2 Mos 18,19-23.

Moses hørte på sin svigerfar og gjorde alt det han sa. Han valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til høvdinger over folket, noen til førere over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti. De skiftet rett mellom folket til enhver tid. Hver vanskelig sak kom de til Moses med, men i hver liten sak dømte de selv. Etter dette tok Moses avskjed med sin svigerfar,Jetro, og han dro hjem til sitt eget land igjen.
Moses var ydmyk av sinn og tok imot svigerfarens rådgiving i jobbsammenheng. Jeg vet ikke om mine fire svigersønner ville gjort det samme mot meg? Vi må huske på at Moses var opplært i Farao`s statsvitenskap, han var i sin tid regnet som sønnen til datteren til Farao. Men svigerfarens råd var kloke og det ga ham mot til å sette dem ut i livet. Resultatet ble som presten, hans svigerfar hadde sagt, Moses holdt ut og Guds velsignelse ble ham til del. I dag vil vi kalle dette for politikk og hadde statsministeren brukt presten Jetro`s råd til Moses i sine gjøremål, så ville også vårt land blitt velsignet om de skiftet rett mellom folket og lærte dem Guds bud og lover i lys av evangeliene.


"Du skal ikke flytte merkesteinene mellom deg og din neste, de som de gamle har satt på den jorden du skal få i arv i det landet Herren din Gud gir deg i eie." 5 Mos 19,14

"Forkynneren søkte å finne velgjørende ord, og her er skrevet det som riktig er, sannhets ord. De vises ord er som brodder. Visdomsspråk som er samlet, sitter fast som nagler. De er gitt av den ene og samme hyrde. For øvrig: la deg advare, min sønn! Det er ingen ende på all bokskrivingen. Mye gransking tretter legemet. Slutten på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er noe som gjelder alle mennesker." Fork 12,10-13

Vi har et ordtak som lyder:
"Der traff du spikeren på hodet!" Det betyr som oftest å komme med en rammende bemerkning, hvis en debattant har sagt noe som er vellykket, og gjerne like kortfattet som et effektivt hammerslag. Noen studerer hele livet og ender opp med intet resultat av sine studier. Andre igjen velger seg bort for å være stressa og alltid ha en full avtalebok, til det de synes er mest tidsriktige å gjøre, nemlig å ligge i gresset og studere skyene som endrer seg.
Akkurat det drev Peer Gynt med, Ibsen brukte det som eksempel på nytteløst dagdrømmeri.
Forkynneren har skrevet sannhets ord. De vises ord er som brodder, skriver han, og visdomsspråk som er samlet, sitter fast som nagler.
Ved å lese Bibelen fast hver dag, så oppdager du noen ganger at "ord"
kommer imot deg og de sitter spikret fast i hukommelsen din, som

nagler.
Men forkynneren fant ut at for mye gransking tretter kroppen ut, kroppen må hvile ut med andre ting også. For eksempel å ta mer tid for barna om du har barn rundt deg eller hjelpe til i huset sammen med medhjelperen din. Bare påse at alt du gjør bygger opp, ikke river ned.

En ny uke er begynt og ingen kjenner den uten Herren vår Gud. Derfor sier Ordet : "Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!" Fil 4,4.
Glede er en sentral del i den kristne tro. Og gleden vokser gjennom kjennskap til Gud og hans Ord. Når en er "væpnet til tennene" som en sier, med Guds ord, da sier salme 37,vers 5 :

"Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn." (N11BM)

Du vet det å stole på Herren er vår styrke, noe som et foreldrepar fikk erfare:

Alt gikk ikke som før, inntektene sviktet en måned, men det gjorde ikke utgiftene, de økte heller opp dobbelt av en normal
utgiftsmåned. Hva skulle de nå gjøre?
De gikk igjennom alle inntektsgivende poster og likedan alle
utgifts-givende poster. De kuttet utgiftene ned til "beinet" og satt da igjen med en manglende inntekt på ca 10000 kr for angitt måned. De ble enige om å legge alt over på Jesus, deres frelser, som visste om deres behov. Noen få dager gikk, men en kveld banket det på døren deres. Utfor stod en mann som de kjente og visste ikke hvordan han skulle få sagt ærende
sitt:
- Min kone og jeg har i det siste blitt minnet fra Gud om at dere skal
ha vår tiende denne måneden, så da måtte de være lydige.
Mannen i huset takket med glede av ord  til giveren og gleden ble fullkommen da han kom innom husets dører og åpnet opp for det han hadde mottatt - perfekt det beløpet som de manglet. Snakk om at Herren er trofast og vet om sine tjenere.

"Dette er det Herren har befalt: Sank så mye av dette som hver eter. En omer til hver som hører til husstanden deres. Enhver skal ta for dem som er i hans telt. Israels barn gjorde så, noen sanket mye, andre lite. Da de målte det i omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs, og den som hadde sanket lite, manglet ikke noe. Alle hadde sanket etter som de trengte til mat." 2 Mos 16 16-18

"Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord. " Rom 10,17.

"En skal høre mye før ørene faller av! " lyder et ordtak. Men hvor mye av det en hører blir lagret slik at vi kan ta det fram igjen, når en vil?  Paulus var en som forkynte evangeliet og lærte opp mange disipler til å gå ut med Guds ord og han sier til sin medarbeider Timoteus:

"Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, "2 Tim 3,14

Nå om dagene er det mye en hører om hvordan en skal tolke det og det skriftordet, slik at det passer inn i tiden vi lever i. Det er ikke mange som har fått med seg skriftens ord på at Guds ord er levende, slik det står skrevet i  Hebr 4,12 :

"For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget

sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd. "

Guds ord lærte en på søndagsskolen, det var lett å forstå hva Gud og Jesus mente, da søndagsskolelæreren fortalte fra Bibelen. Noah som bygget en stor båt, så stor at han fikk mange dyr inn i den. Men det beste var da Gud lukket døren til Arken før regnet strømmet ned over jorden. Ingen lurte på hvordan det gikk an, for Gud var ingenting umulig. Men senere når en ble større i tanker og viten,  da begynte tvilen å gjøre seg gjeldene. Var Bibelen sann eller var det bare en bok for dem som hørte fra Gud? Jeg leste om en som skrev følgende om ikke å høre fra Gud: - Det å si at du ikke hører fra Gud, og har Bibelen lukket, er det samme som å ha mobiltelefonen skrudd av og klage på at du ikke mottar
meldinger.

Vi må faktisk sette av tid til å lese i Bibelen,og til å ha bønnestund

med Jesus. Den Hellige Ånd gjør Ordet levende for oss, slik at vi kan
forstå det.
I dag settes det likhet mellom kjønnene, du kan ha ekteskapelige
forhold mellom en mann og en annen mann eller en kvinne og en annen
kvinne.
Barn kan "bestilles på internett" fra alle som vil ha barn. En sædbank har lagret "pappa" i tusentall og en kvinne/kvinne forhold kan således få
lagt inn "pappa-sæd" og bli gravid. Barna fødes og oppfostres av
mor/kvinne forholdet eller en pappa/mann fohold får en kvinne til føde fram barn, med sæd fra pappa. Dette er ikke til Guds velbehag og hans Ord sier at dette er ikke rett. Ekteskapet etter Guds ord er mellom mann og kvinne, og de skulle få barn sammen, som da blir en familie.

Skilsmissestatistikken er økende og barna blir "offer" i ekteskaps-oppløsningen. Så begynner de fleste skilte ekteparene et nytt parforhold, og da kommer barna med på lasset. Vi snakker da om mine barn, våre barn og "bonusbarn" som de kalles, de som medparten hadde med seg.
Kirken står splittet i dette spillet som nå foregår over hele jorden, men Kirken er på vikende front, de gir etter for sammfunnspresset og tolker Guds ord inn i vår tid. Resultatet blir en dødende
kirke, med færre og færre tilhengere. De oppriktige, som vil følge Guds ord og bli i det som de har lært og er blitt overbevist om begynner å "enes" sammen på tvers av menighetstilknytninger.

Krig er en annen ting som ødelegger liv og helse og hvor familier blir oppløst av død. Noen lever uten mat, strøm og varme. De har ingen muligheter til å flykte bort fra krigsområdene, de er offer for ugudligheten. En pensjonist i Ukraina sa det slik: "Vi som lever,misunner
de døde."

I mitt hjerte kommer det en tanke, en tanke som en spurte Jesus om :

".. Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det. Når husbonden først
har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for øynene dine, og du lærte på gatene våre. Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett." Lukas 13:23-27 

Noen tanker til ettertanke . Ha en god helg!

"Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg,at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Joh 17,21

I dag er disse ordene av Jesus "in" for fullt, flere kristne samfunn med den katolske kirke i spissen jobber på spreng for å få til et felles "trosgrunnlag" som de kan enes om. De tror at de kan oppfylle Jesu ord i dagens drypp-at de alle må være ett. Men hvem skal vi kristne være ett i?  Jesus ord sier videre: "likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss," Da nytter det ikke å samle sammen alle "trosretninger" i verden, som ikke har Jesus som frelser, da blir det et "antikristelig forum" som holder ett , dog ikke i Jesus Kristus.

I nov-14 ble det for første gang i historien i den ikoniske National Cathedral i Washington holdt en islamsk bønngudstjeneste. Muslimske imamer ble invitert til å lede en islamsk bønngudstjeneste. Det så ut som en "grøss scene" fra  "de siste dager-antikrist-tar-over-verden" filmer. Hundrevis av muslimer inntok USAs mest ansette kirkebyggning og la ned sine bønnetepper, samtidig som de felles messet ut med høy kraft: - Det er bare én gud, han er ikke født og jeg vitner at Muhammed er den eneste tjener og apostel. Dette var ikke en film men en virkelig hendelse en fredag i nov.14. Kirken var stappet med hundrevis av deltakere som ble ledet av en imam som erklærte at - Gud har ingen sønn, at Jesus Kristus ikke kan være hans sønn og at det er ingen gud som Allah. Kun en eneste middelaldrende kvinne hoppet opp i midten av gudstjenesten og ropte, - Amerika ble grunnlagt på kristne prinsipper. . . . La vår kirke være i fred. Hun ble imidlertid raskt eskortert ut av kirken av sikkerhetsvakter. The National Cathedral i Washington DC har vært et svært viktig symbol for de kristne sine milepæler i USA. Katedralen har blitt utpekt av Kongressen som USAs "National House of Prayer."
- Den islamske gudstjenesten i katedralen var tilsynelatende ment å fremme interreligiøs dialog. Arrangørene sa at de håpet gudstjenesten skulle bidra til å korrigere noen amerikanere sine misoppfatninger av muslimer som ekstremister og forsterke toleranse blant trosretninger. Imidlertid er det vanskelig å forstå hvordan en kristen kirke som åpner seg og blir et fristed for islamske bønner som motsier Jesus Kristus, bidrar til toleranse for troen på noen måte. Muslimer ville aldri tillate en kristen å forkynne evangeliet i en moské. Palestinske muslimer fortsetter å forby alle jøder og kristne fra å be på Tempelhøyden i Jerusalem. Det kan virke som "interreligiøs dialog og toleranse" ikke er mer enn et kodeord som oppildner muslimer til å splitte og herske. The Washington Post rapporterte at den islamske bønnegudstjenesten ble stengt for publikum på grunn av sikkerhetsbekymringer. Væpnede vakter sjekket hver person og hver pose til de fremmøtte.
- Verden går mot en "Ny Verdens Orden" hvor FN,EU,Nato, Den Afrikanske Union, IMF (Det internasjonale pengefondet )og så videre diverse kirkesamfunn vil være ledende faktorer i kommende dager. Du ser bare i dag hvilken rolle som Den Internasjonale Domstol i Haag har og hvor de forskjellige land gir "fullmakten" fra seg til denne domstolen. Vi har EU-domstolen som vi i Norge retter oss etter, selv om vi kan nekte å godta et direktiv fra EU som gyldig i Norge, da vi ikke har EU medlemsskap. Men hittil er det få ganger vi har sagt nei til Eu-direktiver, vi er faktisk foran Eu-land med å sette lovene i verk mange ganger.
Hvem vil følge Jesus og bare ham alene? Husker hva en troende pinsevenn i Danmark fikk høre av Jesus i et syn i sept.1928 , hvor Jesus sa bl.a.om alle kirkesamfunnene:
"- SER DU ALLE DISSE MENNESKEFLOKKER, INNELUKKET I DERES SNEVRE PARTIGÅRDER.  DE ER KOMMET UT FRA DEN STORE FENGSELSBYGNINGEN OG BEFINNER SEG VIRKELIG UNDER EN ÅPEN HIMMEL, OG DOG LEVER DE STADIG SOM FANGER I DISSE GÅRDENE, FOR DE VIL HOLDE FAST VED DET MENNESKELIGE LÆRDOMSVÆR SOM ER IMOT MITT LEVENDE OG BLIVENDE ORD.  JEG LAR ALLE MINE TROFASTE VITNER, TJENERE OG TJENERINNER, SOM JEG HAR BESEGLET MED MIN ÅND, HØYLYDT FORKYNNE NÅDETIDENS AVSLUTTENDE BUDSKAP TIL MITT FOLK - Vær uforferdet og frimodige! Følg tillitsfullt i eders Herre og mesters fotspor. Gå ut fra løgnlærenes og de falske profeters Babylon og ha ikke samkvem med Deres vederstyggelige urenheter. Nå er tiden såre nær! "

"Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager!" Åp 18,4

Når rikdommen vokser, så la ikke hjertet feste seg ved det! Én gang har Gud
talt, ja, to ganger har jeg hørt det: Styrke hører Gud til. Herre, miskunnhet er
hos deg, for du lønner enhver etter hans gjerning." Salme
62,6-13.

Vårt land er inne i en tid hvor arbeidsplassene er i fare for mange mennesker. Bedriftene får mindre oppdrag, noen er helt uten oppdrag og arbeiderne er permitert.
Solide bedrifter går konkurs og ringvirkningene blir store. Kommunene blir stadig rammet av "tomme pengekasser", selv om de styrende har lagt på byrder på sine innbyggere med
økede eiendomsskatter, så holder de ikke "hodet over vannet" lenger. Ser vi over til våre naboland så er det ikke noe bedre der,men vi har hatt gode tider i mange år nå i vårt land.

Dagens drypp sier :  "Når rikdommen vokser, så la ikke hjertet feste seg ved det!"

Er det ikke det vi har gjort med våre hjertes tanker. De fleste av oss har blitt
bortskjemt med høye inntekter, eiendommer, bolig,biler og hytter. Vi har "fråtset"i vår velstand. En ny bolig som bygges i dag koster flere millioner kroner, likedan nye leiligheter på 80 -100 m2. Folk kjøper boliger, leiligheter,biler, båter og hytter, reiser rundt på jorden hvert år, og hvor tar de pengene fra? De fleste må låne pengene i banker, for renta er lav og lønnsinntektene er høye.
Bibel forteller i Lukas 12,19-21 om den rike mannen som opparbeidet seg en voldsom formue, og han sa da til seg selv:

"Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro - et, drikk, vær glad! Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud."

Jeg tror vi er kommet dit salmisten sier :

"Bare i håp til Gud vær stille, min sjel, for fra ham kommer mitt håp."

 

Er du blant dem som er rammet av permiteringer på din arbeidsplass pga liten ordretilgang, så vil jeg hilse deg med salme 27,14:

"Vent på Herren! Vær ved godt mot! Ditt hjerte være sterkt!
Ja, vent på Herren!"

"Og Jesaja drister seg til å si: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg trådte synlig fram for dem som ikke spurte etter meg." Rom 10,20

Drømmer og syner av Jesus er blitt vanlig blant muslimer i Midtøsten. Det bidrar til at flere muslimer enn noen gang før blir kristne.
En amerikansk pastor Tom Doyle, turistguide, misjonær og forfatter,som bor i Israel, har skrevet en bok som på norsk heter "Drømmer og syner" (Lunde forlag). Boken beskriver en annerledes vekkelse i den muslimske verden. Selv var han skeptisk til om Gud virkelig talte til muslimer på en slik overnaturlig måte. Men Doyle endret mening da en venn sa til ham:

"Gud har vist meg at min teologi ikke bestemmer hvordan han vil handle."

Blir en muslim, kristen over natten, etter at de har drømt om Jesus? – Ingen av dem legger seg om kvelden som muslimer, har en drøm og våkner som kristne.
Når muslimer begynner å drømme om Jesus,legger de ut på en reise. De søker svar, de finner seg en bibel – omtrent 90 prosent av dem blir ledet til Jesus av noen som bruker Guds ord til dette. Han har også vært nøye med hvilke historier som har fått plass i "Drømmer og syner". Enten har Doyle selv hørt vitnesbyrdet direkte fra den som har opplevd det, eller så har nære venner av ham bekreftet historien.

– Jesus går blant muslimer i dag.
Disse drømmene åpner dørene for at de får høre om Jesus i land hvor det er
forbudt å forkynne evangeliet.Ingen myndigheter, undertrykkere eller religioner kan stanse evangeliet, forteller han. At de muslimske landene i Midtøsten er stengt for kristen forkynnelse og omvendelse, gjør det svært krevende for muslimer som vil bli kristne.

– Vanligvis får de to spørsmål: Er du villig til å lide for Jesus? Er du villig til å dø for Jesus?
Det er faktisk en reell fare for akkurat det. Ja, i land som Iran kan lidelse og død være det mest sannsynlige utfallet av en omvendelse. Tenk om vi i Vesten hadde måttet stille oss de samme spørsmålene. Det ville ha endret livet i vestlige kirker og menigheter, mener Doyle – som har denne oppfordringen til medkristne:

– Når Jesus går til muslimer, bør vi gå sammen med ham. Elsk muslimene, be for dem, fortell dem om Jesus på en fin måte, og de vil reagere positivt på det.

"Kom i hu ordet til din tjener, som du har gitt meg å håpe på!" Salmene 119,49

"Og da Lammet åpnet det femte seglet, så jeg under alteret deres sjeler som var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og på grunn av det vitnesbyrd som de hadde. De ropte med høy røst og sa: Herre, du hellige og sannferdige! Hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden? Og det ble gitt hver av dem en lang, hvit kappe. Og det ble sagt til dem at de skulle slå seg til tåls ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle bli slått i hjel likesom de selv."  Åpenbaringen 6, 9 -11.

Johannes var på øya Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Han var bortrykket i Ånden på Herrens dag, (som var den første dag i uken, nå har vi dessverre en kalender som har satt Herrens dag til den syvende dag i uken.) Og Johannes hørte bak seg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: "Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea."

Jesus sa til Johannes at han skulle skrive det han så, det som han "så nå og det som skal komme etter dette". Men deretter så han at en dør som var åpnet i
himmelen. Og den første røsten som han hadde hørt tale til ham som en basun,den
sa:
"Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette."
Straks ble han rykket bort i Ånden. Og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen. Han som satt der, var å se til som jaspis-stein og sarder-stein. Og rundt tronen var det en regnbue, som en smaragd å se til.

Johannes får bl.a.se Lammet motta en bok fra Gud, hvor han senere ser følgende:

"Og jeg såat Lammet åpnet det første av de sju seglene, og jeg hørte et av de fire
 livsvesener si som med tordenrøst: Kom! Og jeg så - og se: En hvit hest, og han
som satt på den, hadde en bue, og det ble gitt ham en krone, og han dro ut med
seier og for å seire.
(Denne hesten tror jeg representerer Den katolske
Kirke)

Da Lammet åpnet det andre seglet, hørte jeg det andre livsvesen si: Kom! Og en annen hest dro ut, som var rød. Han som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden, så de skulle slakte hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd. (Denne hesten tror jeg representerer Kommunismen)

Da Lammet åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom! Og jeg så - og se: En svart hest, og han som satt på den, hadde en vekt i hånden.
Og jeg hørte likesom en røst midt iblant de fire livsvesener, og den sa: Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar. Men oljen og vinen skal du ikke
skade.
(Denne hesten tror jeg representerer Kapitalismen)

Da Lammet åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten av det fjerde livsvesen, som sa: Kom! Da så jeg - og se: En gulblek hest. Han som satt på den, hans navn var Døden, og dødsriket fulgte med ham. Og det ble gitt dem makt over
fjerdedelen av jorden, til å drepe med sverd og med hungersnød og med pest, og
ved villdyrene på jorden.
(Denne hesten tror jeg representerer Islam) Jfr Åp 6,1-8.

Den irakiske byen Mosul pleide å ha en blomstrende kristen befolkning. I dag er kristendommen død i Mosul. I Mosul har ISIS (Den islamske staten i Irak og Syria) gjort et poeng med halshugging av kristne barn som nekter konvertering til islam, og de setter deres hoder på påler for visning i en sentral park i Mosul. Når en hører om slike hendelser, og leser dagens drypp, så lurer en på om vi er kommet til det 5 segl, jfr. dagens drypp?

"Om ett lem lider, da lider alle lemmene med. Og om ett lem blir hedret, da gleder alle lemmene seg med. Dere er Kristi legeme, og hver for seg hans lemmer." 1 Kor 12,26-27.

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse." Heb 12,1-3.

Hver dag hører vi om kamper som kjempes mellom folkegrupper, etniske og religiøse trosretninger. Når troen blir brukt som grunnlag til å vinne land og folk, da er menneskene kommet på ville veier. Barn læres opp til å hate sine fiender, og fiender er alle som ikke tror det samme som de. Valget for de menneskene som kommer i deres hender er - bli som oss eller dø. Barn,ungdom,kvinner og menn slaktes ned for fote. Som oftes av unge mennesker på litt over 20 år, mange født og oppvokst i Europa. Hva fører dette til for oss i Vesten? Jo, det melder seg en frykt for hva blir det neste, så snur vi ryggen mer og mer til de fremmede som kommer som flyktninger til oss. Dette er en synlig kamp som vi kan se med våre øyner på TV eller i virkeligheten, men vi har en annen kamp også, den åndelige kampen. Paulus sier i brev til Efeserne 6,12:

"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet."

Denne kampen er det dagens drypp viser til. Vi som tror på Jesus er ikke av verden, men bare i den, sier Jesus. Derfor er vi satt til å formidle Guds kjærlighet til menneskene vi har rundt oss. Alle er vi Guds skapninger, men Skaperen tvinger oss ikke til å tro på ham som Gud. Han gir oss mennesker samme tilbudet, nemlig vil du komme til Guds boliger i himmelen, så må du være ren og rettferdig, altså uten synd. Etter Adam og Eva's syndefall er alle mennesker utestengt fra Gud uten offer av blod. Jødene Guds eiendomsfolk fikk forskrifter fra Gud hvordan synden skulle bli utslettet for dem hvert år. En yppersteprest gikk inn det aller helligste i helligdommen og ofret dyr og stenket blod, derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod. For da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene, sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og stenket både på selve boken og på folket, og sa at dette var paktens blod, den pakten som Gud har opprettet for jødene. På samme måte stenket han også blod på teltet og på alle kar som ble brukt ved gudstjenesten. Etter loven ble nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, ble ikke synd tilgitt. Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse.
For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år gikk inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer. Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på Jesus.

"Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn." Matt 5,9

God helg!

 
"Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Tilgi meg hver ubevisst synd!  Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ikke herske over meg. Så blir jeg uklanderlig og uten skyld i store overtredelser. La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, du min klippe og min gjenløser! " Sal 19,13-15
Salmisten stiller seg selv et spørsmål: Hvem merker vel alle sine feiltrinn? Nei, hver og en av oss kristne kan skrive under på salmistens ord. Hvem merker feiltrinnene vi selv gjør? Men noen ganger blir en gjort oppmerksom på de, og da er spørsmålet igjen: Er du villig til å innrømme feilene? Men salmisten ber videre i sin bønn til Herren:
"Tilgi meg hver ubevisst synd!" 
Samtidig ber han om at Herren må bevare ham også fra skammelige synder, slik at de ikke hersker over ham. Videre ber salmisten om at hans munns ord og hans hjertes tanke må være til velbehag for Herrens åsyn.
Vi lever i en tid hvor vi stadig kommer opp i nye utfordringer i det daglige livet vårt vedr. forholdet til Jesus. Er det så nøye om en ikke akkurat gjør som Herren sier i sitt ord? Kan en ikke se det hele i et nyere lys, enn det som var forståelsen på den tiden skriftene ble skrevet? Hva sier Ordet ?
"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid...  Heb 13,8.
Så da gjelder skriftene å forstå slik som Herren sier i sitt ord? Ja, Guds ord er et levende ord. Det følger med tidene og Ånden åpner opp våre tanker, slik at vi skjønner hva Ordet sier oss også i dag.
"La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn. Og om dere skulle være annerledes innstilt i noe, så skal Gud også åpenbare dere dette. Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor." Fil 3,15-16.

"Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere." Joh
14,26

Jesus orienterer sine disipler om livet sammen med ham og Faderen, og at han snart drar hjem til sin Far i himmelen, men de skal aldri kjenne seg forlatt, for Faderen skal sende talsmannen, Den Hellige Ånd, til dem. Talsmannen skulle lære dem om alle ting og minne dem om alt det som Jesus hadde sagt til dem. Jesus oppmuntret dem og det gjelder for oss som er Jesu disipler i dag :

"Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham."

For å se Guds rike så må du bli født på ny, sa Jesus til Nikodemus. (Jfr Joh 3,3.)

Jesus sier i Johannes 10,9 : "Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde."

Vi leser i Apostelens gjerninger flere ganger at menneskene kom til troen på Jesus og de ble døpt til hans navn. Men som dagens drypp forteller, så skulle Jesus sende dem talsmannen, Den Hellige Ånd, til hans disipler. Hva skulle så Den Hellige Ånd gjøre hos hver enkel av de troende? Det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene. Så skjedde det en gang mens Apollos var i Korint, at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler, og han spurte dem:

"Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?"

De svarte ham, at de hadde ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. Paulus spurte dem da hvilken dåp de hadde blitt døpt med? De svarte han at de var døpt med Johannes dåp. Da sa Paulus til dem at Johannes døpte med omvendelsens dåp, men han sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, og det var på Jesus. Og med de opplysningene lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Paulus la så hendene på dem,og da kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. Dette kaller vi å bli døpt i Den Hellige Ånd. Jesus kunngjorde dette selv før han ble korsfestet, vi leser fra Joh 7,38-39:

"Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort."

Ja, de som bare var døpt med Johannes dåp, de var jo ikke døpt i Jesu navn, så da kunne de ikke ha fått Den Hellige Ånd, tenker du gjerne nå. Det er annerledes med oss som er døpt til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånds navn, som er Jesus. Vi har da fått fylden eller Åndens dåp? Hva sier skriften? Vi leser fra Apgj 8,14-17:

"Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd."

Mange sier nå: Jeg kan ikke tale i tunger, jeg kan ikke be i tunger, og jeg er heller ikke døpt i Den Hellige Ånd, men jeg tror på Jesus Kristus. Er ikke jeg frelst da? Jo, skriften sier i Apostlenes gjerninger 4,12:

"Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved."(enn navnet Jesus). Videre sier Paulus i 1 Kor 12,3: "Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! - Og ingen kan si: Jesus er Herre! - uten i Den Hellige Ånd."

Konklusjonen må da bli at enhver som er født på ny og tror på den Herre Jesus er frelst og tilhører Jesus. Men slik som Paulus spurte de som var kommet til troen på Jesus, slik vil jeg spørre deg :

"Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?" Apgj 19,2.

 

 

" Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine." Hebr 4,9-10.

Sabbaten er hviledagen for jødefolket
også i dag, det vil si på den syvende dagen i uken. Hvilken dag er det? Jo, det
er lørdagen, eller helt korrekt fra kl.18.00 på fredag til lørdag kl.18.00. Men
hvorfor holder vi i den kristne leiren, dog ikke adventistene, søndagen som vår
sabbat, hviledag?
De hedningekristne vedtok på et kirkemøte i Laodikea i år
336 å overføre hviledagen, sabbaten, til søndagen. Men keiser Konstantin var den
første som innførte søndagen som hviledag, ved lov, det ble gjort i år 321. Vi
vet jo at Jesus stod opp fra graven på den 1. dag i uken, som da var på en
søndag. Nå er 1. dag i uken på en mandag i de vestlige land.

Forfatteren
av Hebreerbrevet forklarer bakgrunnen for dagens ord, og skriver:

"La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å være blitt liggende etter. For løftet om å komme inn til hans hvile, gjelder ennå. For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte sammen med dem som hørte det. For det er vi som kommer inn til hvilen, vi som
tror. Han sa jo: Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile! - Og dette til tross for at gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt. For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger.
Og på dette stedet igjen: Nei,
de skal ikke komme inn til min hvile! Altså gjenstår det ennå for noen å komme
inn til hvilen. Og de som først fikk høre det glade budskap, kom ikke inn på
grunn av vantro. Derfor fastsetter han på ny en bestemt dag, idet han så lang
tid etter sier gjennom David, slik som før er sagt: I dag, om dere hører hans
røst, da forherd ikke deres hjerter! For hadde Josva ført dem inn til hvilen, da
hadde ikke Gud senere talt om en annen dag." Hebr 4,1-8.

Paulus skriver i Romerbrevet 14,5 : "Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn!" 

Jødedommen og kristendommen er fremdeles i to leirer, ja, selv de som er messiastroende av jødene, er opptatt av hva Moses foreskrev for dem. Derfor ble det strid mellom Paulus og noen jøder som også var kommet til troen på Jesus som Messias, at hedningene som hadde tatt
imot troen på Jesus, måtte omskjære sine guttebarn som Moseloven påla dem. Men
da kom apostlene og de eldste i Jerusalem sammen og fattet følgende beslutning
:

"For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å
legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige tingene: at dere avstår
fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. Om dere tar dere i vare for
dette, vil det gå dere godt. Lev vel!"  Agj 15,28-29

Paulus oppsøkte som en regel alle synagogene til jødene på sabbaten, for da visste han
at han kunne nå sitt eget folk, jødene.Senere har de "jødekristne" og "hedningekristne" hatt enn viss avstand til hverandre med blant annet sabbaten, tidspunkt for høytider etc.

"Den som kommer inn til hans hvile,får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine."

"Han gikk da om bord i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Og han satte seg og lærte folket fra båten. Da han sluttet å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet og kast ut garna til fangst!" Luk 5,3-4.

Tilhørerflokken til Jesus var stor, ja, så stor denne gangen, at han måtte bruke en av fiskebåtene til disiplene. Båten ble lagt litt ut fra land, akkurat i passe avstand til folket på stranden. På den måten fikk Jesus frihet rundt seg til å legge ut Guds ord for dem som stod på land. Jesus lærte dem om Guds ord og veier.
Folket ventet på hva Jesus ville si til dem, for de gikk aldri tomhendt bort fra ham noen gang.
Da han var ferdig å tale til folket, vender han seg til Peter og sier følgende:

"Legg ut på dypet og kast ut garna til fangst!"

Dagen har begynt for Jesus og hans disipler. Jesus har nettopp talt til folket og ber så Peter legge ut på dypet med båten, for så å kaste fiskegarna ut til fangst.
Denne "ordren" fra Jesus ble litt for mye for han Peter, for de hadde strevd hele natten i forveien med garnsetting uten å få noen fisk.
Men Peter hadde opplevet før at alt det Jesus bad han om eller sa til ham gikk i oppfyllelse, så derfor sa han til Jesus:

"Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg kaste ut garna." vers 5.

De gjorde så, og de fanget så mye fisk at garna holdt på å revne. De vinket da til lagsbrødrene i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. De kom, og de fylte begge båtene slik at de holdt på å synke. Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa:

"Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann!" vers 6.

Dagens drypp ble valgt utfra et profetisk budskap som vi fikk en dag i forrige uke. Ordene jeg husker igjen nå lød:

"Legg ut båten fra land, ut på dypet. Jeg har en overraskelse for dere, en dere ikke ventet nå, men dere ventet den senere, men nå kommer den."

De andre ordene husket jeg ikke, men disse var de som jeg gjemte i mitt hjerte.

Derfor er "overraskelsen" til å føle og ta på- hva er det Jesus vil overraske oss med?  Vi har jo ventet på en vekkelse hvor Herrens ånd kommer sterkt over oss, men ventet vi den nå?

"Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én. De som venter på Herren, får ny kraft." Jes 40,26 

"Når en fremmed bor hos dere i deres land, da skal dere ikke undertrykke ham. Den fremmede som bor hos dere, skal regnes som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært fremmede i landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud." 3 Mos 19,33-34.

Har du hørt ordtaket: "Kua glemmer at hun har vært en kalv."
Herren formaner sitt folk, jødene, til ikke å undertrykke fremmede i landet deres. De fremmede skal regnes som en innfødt blant dem, og de fikk beskjed av Herren til
å elske den fremmede som seg selv. De kunne bare tenke tilbake i tid, for de hadde selv vært fremmede i landet Egypt.

På 1900 tallet og oppover noen ti-talls år reiste mange ut fra fattiglandet Norge til det forgjettede land Amerika, særlig USA, hvor nordmenn ble flyktninger.
De hadde flyktet bort for sulten og håpet på å finne mat og et nytt liv "over there". Noen reiste med hele sin familie, andre sendte mennene sine først, for at kone og barn kunne komme etter. Livet var hardt for de fleste av dem, mange døde av sykdom, men flere tusen nordmenn fikk en ny start i et fremmed land. Troen på Gud holdt de sammen. Folk fra Skandinavia slo seg som oftes sammen i ett området, hvor de hjalp hverandre med å bygge og opparbeide gårder eller farmer som de kalte gårdene sine. I dag er det etterkommere fra disse familiene som utgjør en del av befolkningen i landet USA, de snakker engelsk, og få er de som kan litt norsk.

Men hva har vi i Norge opplevet siden de som vandret ut til Amerika på 1900 tallet? Jo, vi har blitt rikelig velsignet av Herren vår Gud med olje i Nordsjøen, som har gjort oss til et nytt "Amerika". Vi opplever å få årlig flere tusen fremmede som flyktninger til landet vårt, og hvordan takler vi dette?
Jo, hittil har det gått rimelig godt. De som har kommet hit til landet har blitt forfulgt for sin tro, eller sine politiske standpunkter til sittende regjering i landet de kom fra. Mange er høy utdannet, mens andre er vanlige mennesker uten særlig utdannelse. Slik som nordmenn flokket seg sammen i Amerika, slik flokker også våre nye landsmenn seg sammen etter sitt språk og religion. Men problemet oppstår da en bydel blir bebodd av kun flyktninger og de har ikke arbeid å gå til, bare NAV. Lediggang er roten til alt ondt, sier ordtaket, og vi ser i dag en økende negativ holdning til flyktninger som kommer hit.

Herren sa til sitt folk, jødene, i den tiden, at de skulle ikke undertrykke dem. De fremmede som bodde hos dem, skulle regnes som en innfødt blant dem, og de skulle elske dem som seg selv. En gammel dame fra Valdres fikk et syn fra Gud i 1968, hvor hun bl.a.så :

"Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for våre synder nådd.
(Emanuel Minos som hun fortalte synet til protesterte på det med innvandring. Han forsto det ikke da.)
Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og sa : Jeg får ikke se det, men du får se det. Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig."

"Du skal ikke gjøre urett mot en nødlidende og fattig dagarbeider, enten han er en av dine brødre eller en av de fremmede som bor i ditt land, rundt om i dine byer." 5 Mosebok 24,14 (NB) 

Noen tanker til ettertanke i helgen!

"Det er nå tredje gang jeg kommer til dere. På to eller tre vitners ord skal enhver sak stå fast." 2 Kor 13,1

Mange ganger er vi mennesker opptatt av å gjøre de rette ting til rette tid. Når viktige avgjørelser skal gjøres i arbeidslivet, privatlivet eller i skolegang etc, så søker en etter å finne den beste løsningen for avgjørelsen.

Slik var det også for en søster i Herren, hun var i villrede om hvorledes hun skulle takle en sak i sitt ekteskap med barna sine. En venninne av denne søsteren fant da ut at de skulle oppsøke oss i vårt hjem. De ville at vi skulle be Gud om å vise denne søsteren i Herren hva hun skulle gjøre med problemene i ekteskapet sitt, for selv stod hun helt rådvill.

- Da jeg bad til Herren om hans ord på denne saken, fikk jeg følgende : "Fall til ro og kjenn at jeg er Herren din Gud!"

- De to så på hverandre og smålo, og så kom følgende bemerkning : "Det var akkurat det samme som ho Randi sa til oss i går, når vi spurte henne til råds i samme sak."

"Ja, da har jeg jo fått svar på mitt problem," sa kvinnen som ville vite Guds vei i hennes sak. Vi fikk en god samtale og bønnestund sammen og de gikk glade ut for "maten" de hadde fått.

"Sammen er vi sterke", er dikt som en av mine døtre skrev i 1989 og det lyder :

"Jesus du har bedt oss om å være ett, men hvem er det egentlig som har rett?
Herre vis meg din vei og led meg inn på den, selv om jeg skulle være en pinsevenn.

Herre du ser vi ikke følger dine ord, er det dette du mente da du nevnte hor?
For her har vi alle deg, men lever hver for seg, med alle sine menigheter uten felles vei.

Nei, Herre her må du selv rydde opp, for det ser ut som om folk har gitt opp.
De har møte her og møte der, men de glemmer helt hvor du er.

Lær oss å løfte blikket på deg, for da blir det ingen som går lei.
For du med din herlighet lyser over oss, og vi blir ikke lenger "menigheter" som sloss."

"De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam."

Sal 34,6

 

"Og når drømmen kom to ganger til farao, betyr det at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart." 1 Mos 41,32.

Drømmen farao hadde var denne: Han drømte at han sto ved Nilen. Og se, opp av elven steg det sju kyr, vakre å se til og i godt hold, og de ga seg til å beite i elvegresset. Etter dem steg det opp av elven sju andre kyr, stygge å se til og magre. De ble stående ved siden av de andre kyrne på elvebredden. Og de stygge, magre kyrne åt opp de sju fine og fete. Da våknet farao. Så sovnet han igjen og drømte en gang til. Og se, sju kornaks, frodige og gode, vokste opp på ett strå. Og etter dem skjøt det opp sju aks, tynne og svidd av østavinden. Og de tynne aksene slukte de sju frodige, fulle aksene. Da våknet farao, og skjønte at det var en drøm.
Kunne du tyde denne drømmen uten å få Guds åpenbaring på den? Josef fikk tydningen åpenbart av Gud og den lød slik :
"Faraos drøm er én og den samme. Det Gud er i ferd med å gjøre, har han latt farao få vite. De sju gode kyrne er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er én og samme drøm.  De sju magre, stygge kyrne som steg opp etter dem, er sju år, og de sju tomme aksene som var svidd av østavinden, er sju år med hungersnød som skal komme. Dette er det jeg har sagt til farao: Gud har latt farao se det han er i ferd med å gjøre. Se, det kommer sju år med stor overflod i hele landet Egypt. Men etter dem kommer det sju år med hungersnød, så all denne overfloden skal bli glemt i landet Egypt. Og sulten skal arme ut landet. Ingen skal minnes den overfloden som var i landet på grunn av hungersnøden som følger etter, for den vil bli svært hard." Farao fikk vite Guds planer for farao´s rike, "det kommer sju år med stor overflod i hele landet Egypt,Men etter dem kommer det sju år med hungersnød, så all denne overfloden skal bli glemt i landet Egypt."

Farao visste nå hva som ville komme til å skje i hans rike, men kunne han gjøre noe med det, når Gud hadde besluttet å gjennomføre sine planer? Josef hadde en visdomsånd fra Gud og anbefalte farao å gjøre følgende:
"Nå skulle farao se seg ut en forstandig og vis mann og sette ham over hele landet Egypt. Det skulle farao gjøre. Og så skulle han sette oppsynsmenn over landet og ta inn en femtedel av grøden i landet Egypt i de sju overflodsårene. De skal samle inn all grøden i disse gode årene som kommer, og la dem dynge opp korn under faraos hånd. La dem lagre det i byene til føde og ta vare på det der. Kornet skal være til forråd for landet i de sju hungersårene som kommer over landet Egypt, så landet ikke skal gå til grunne av sult."
Farao syntes om denne tanken, og satte Josef til å være "sjefen" over farao´s rike. Slik klarte Egypt å komme seg gjennom de syv hungersnødsårene. De brukte av  lagerbeholdningen sin.

Norge som er vårt land fikk olje til rådighet fra høsten 1969 og toppen ble vel nådd i 2014, men i 2015 er oljevelstanden synkende som gir arbeidsledighet. I hele 45 år har vi hatt en velstand som har vært med i toppen på verdensbasis. Hva har våre "Josef-er" gjort i disse gode årene? Norsk oljevirksomhet eller den norske oljeerfaringen har i mange internasjonale sammenhenger blitt fremhevet som et av få vellykkede eksempler på at en nasjon har forvaltet en stor petroleumsressurs på en måte som har kommet hele samfunnet til gode. Men har Gud blitt takket for de oljeresursene han åpenbarte for oss i 1969 og senere?
Guds svar på dette vil vise seg i nærmeste framtid; enten med velsignelser eller forbannelser over vårt land.


"For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli. Den rettferdige skal leve ved sin tro." Hab 2,3

"Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. Og ikke en eneste sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles." Apgj 4,32
Dagens drypp omtaler en flokk av mennesker som var kommet til troen. På hvem? De hadde kommet til troen på Jesus Kristus, Messias Guds sønn. De var jøder som ventet på Messias, slik som hele jødefolket var opplært i. Denne flokken hadde møtt Messias, Jesus fra Galilea, Guds sønn. Til ham hadde de gitt sitt hjerte og sin sjel, slik at de var ett i Kristus. Ingen splittelse i troen i den flokken. Judas brev beskriver hva som fører til splittelse i kristenflokken :
"Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden." Judas 1,19 og før i vers 16 står det: "De er slike som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer fram etter sine lyster. Deres munn taler store ord, mens de smigrer folk for vinnings skyld."

Hvordan er forholdet for undergrunnskirken i Kina i dag? Der kan ikke noen stole på hverandre lenger, men lederen for flokken bestemmer hvor møte skal holdes og tidspunktet for når det skal begynne. Ingen andre enn lederen vet dette utenom Den Hellige Ånd. Men hva skjer når dagen og klokkeslettet er der? Jo, flokken som er ett i hjerte og sjel har funnet veien til møtet. På den måten kan de være trygge på hverandre.
Menneskene som var på jorden etter syndefallet i Edens hage, hadde også noe felles som gjorde dem sterke i viljen, for de hadde ett språk og samme ord. Det skjedde, da de dro fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og der bosatte de seg. De ble enige med hverandre om å gjøre teglstein og brenne dem godt, for så å bygge en by og et tårn som kunne nå opp til himmelen. Mottoet deres var : "La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden."
Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde. Og Herren sa:

"Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre. Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale."

Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og menneskene holdt opp med å bygge på byen. Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.  (Jfr. 1 Mos 11,1-9) - Siden den gang har menneskene på jorden hatt flere språk, slik at de ikke kan forstå hverandre uten at de lærer språket av hverandre, eller noen tolker språket. Babelfolket var et folk med et språk og de forstod alle hverandre, de manglet bare et navn, ellers ville de bli spredt over hele jorden. Denne enhetstanken fra Babelfolket stanset Gud, og de ble spredt over hele jorden med hvert sitt tungemål.
Navnet som samler alle mennesker til ett folk igjen i dag, er navnet Jesus. Derfor er Satan ute etter å gjøre Babelfolkets tanke og ide til en virkelighet. Når vi leser i Åpenbaringsboken 17,12-14 så finner en ut hvem som vinner til slutt:

"De ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konger i én time sammen med dyret.Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Disse skal føre krig mot Lammet. Men Lammet skal seire over dem, fordi han er herrers herre og kongers konge - seire sammen med dem som er med Lammet, de kalte og utvalgte og trofaste." Åp 17,12-14

"På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør. Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i Judas konge Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud! På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket. Det skal komme en dag - Herren kjenner den - det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én og hans navn ett." Sak 14,4-9.

På den dagen skal Herren være en og hans navn ett, ja, på den dagen. Hvilken dag er det da? Datoen for den dagen vet bare Gud i himmelen, han har fastsatt den, men komme skal den. Jesus Kristus, frelseren for all verdens synd, skal komme ned fra himmelen. Hans føtter skal da stå på Oljeberget og med seg har han alle hellige.
Da vil Oljeberget revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør.

Vi husker hva englene sa til disiplene like etter at Jesus dro hjem til himmelen, mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet Jesus for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, og de sa:
"Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!"(Agj 1,10-11)

- I dagens drypp oppfylles englenes ord : "skal komme igjen på samme måten som

dere så ham fare opp til himmelen!"
Forskjellen denne gangen blir at returen fra himmelen blir en ny tid for

menneskeheten og det jødiske folk, som Jesus tilhører. Hvordan vil den dagen se ut?

- På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket, og det skjedde også før Jesus oppga sin ånd på Golgata kors. For det var omkring den sjette time på dagen (kl 12.00), da det kom et mørke over hele landet helt til den niende time (kl 15.00)Jfr . Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter. (Jfr Luk 23,44-45)
- Men det skal komme en dag - Herren kjenner den - det skal verken være dag eller
natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. På den dagen skal levende vann
strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre
halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. Da skal
Herren bli konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én og hans navn ett.

Men vi som nå hører til Jesus Kristus venter først på oppfyllelsen av Paulus`s ord i 1 Tess 4,15-17 :

"For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren."

Jeg tror at vi er med da dagens drypp oppfylles i Jerusalem , da Jesus "føtter skal da stå på Oljeberget og med seg har han alle hellige."

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavs-mann og fullender." Hebr 12,1-2.

"Jeg sier ikke dette fordi jeg har manglet noe. For jeg har lært å være fornøyd med det jeg har. Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet - både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk." Fil 4,11-13.
Vi er på vei ut, en uke er snart slutt og om jeg da stiller spørsmålet til deg : Har du manglet noe i denne uken eller har du lært å være fornøyd med det du har? Paulus hadde lært å være innviet i alt og i alle ting. Han var fornøyd med det han hadde. For noen ganger levet han i trange kår, mens andre ganger var han i motsatt situasjon, da hadde han overflod. Derfor konkluderer han med følgende -

" Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk."
Det fortelles om en gutt på fem år som bare kunne spille "Blinke blinke stjerne klar" på pianoet de hadde hjemme i stuen. Men en gang skulle en av landets dyktigste pianister holde en lunsjkonsert. I den anledning var det dekket bord på langsidene i hele konsertrommet, og i midten sto det et flygel. Før konserten skulle begynne satt de besøkende og spiste og småpratet mens de ventet på at konserten skulle begynne. Moren til denne fem års gamle gutten hadde også tatt turen til denne konserten, og for å oppmuntre gutten sin til å spille mer hadde hun tatt gutten med seg.
- Kvinnen snakket med noen hun kjente, og ba sønnen vente ved bordet.
Men en liten stund senere hørtes noen nølende toner fra pianoet. Alle kikket opp. Moren til femåringen ble forskrekket da hun skjønte at sønnen, i stedet for å vente ved bordet hadde sneket seg bort til flygelet. Der satt han og spillte "blinke lille stjerne" med en finger. Moren ble pinelig berørt. Hva ville de besøkende si?
Men før hun rakk fram for å stoppe ham, sto med ett pianospilleren fremme med flygelet. Han satte seg ned ved siden av gutten på pianokrakken og hvisket at han bare skulle fortsette. Så fremførte mesteren og nybegynneren sammen "blinke lille stjerne". Gutten spilte melodien, og mesteren spillte akkordene. Publinkum var trollbundet.
- Når du tror du er på dypt vann, når ingenting blir helt som du hadde tenkt deg - lytt nøye. Da kommer du til å høre Gud hviske til deg: "Ikke slutt å spille. Gi meg plass på krakken, så spiller vi sammen. Bruk det talentet du har, lite eller stort, så kan jeg forvandle det til noe storslagent."
"Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det! Og han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem. Mark 10, 13-16.
God helg!

" Men Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?" 2 Mos 4,11

Vi sier at den og den fikk et kall fra Gud. Om andre sier vi for eksempel at de fikk tilbudt en ny jobb i en kristen organisasjon og vedkommende som fikk jobben tok det som et svar fra Herren, for den jobben hadde han/hun ønsket. Eller en høyst utdannet kvinne fikk en tiltale fra Gud om hun var villig til ta i hjemmet, slik at hjemmet kunne bli en "oase" for Ham.

Når Herren kaller en til sin tjeneste så legger Han kallet ned i personen , gjerne i god tid før tjenesten kan begynne. Personen som har fått et Guds kall til tjeneste, må selv avgjøre om han/hun er villig til å ta imot "jobben". Mange predikanter, misjonærer har gått i årevis med "Guds kallet" før de kom seg ut i det.

Dagens drypp omhandler en kjent mann i historien, nemlig mannen Moses, en jøde som ble nest etter Farao i Egypt. Han ga Gud oppdraget med å få jødene ut av Egypt,

Men Moses tør å diskutere med Herren om oppgaven som Han hadde tiltenkt ham. Han sa til Herren:

"Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener. Jeg er tung i mæle og tung i tale."

Svaret til Herren innebar et nei til Guds oppdrag fra Moses. Men så kommer Herren med et viktig spørsmål til Moses:

"...Hvem har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? Gå nå du! Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal tale."

Kunne Moses fått bedre støtte til jobben han skulle begynne i? Moses visste jo at Gud var og er allmektig og med Guds garanti, så har vi ingen unnskyldning for å gå.

Men Moses var ikke villig til ta oppdraget, men han sa :

" Å Herre, send bud med hvem du ellers vil!"

Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: "Har du ikke din bror Aron, levitten? Han kan tale, det vet jeg! Nå kommer han deg også i møte, og når han ser deg, blir han glad. Du skal tale til ham og legge ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med din munn og med hans munn og lære dere hva dere skal gjøre. Han skal tale til folket for deg. Han skal være din munn, og du skal være som Gud for ham. Ta nå denne staven i hånden. Med den skal du gjøre tegnene."

Hvor mange av oss har vært så trege til å gå for Herren, når han kaller oss til en oppgave for ham?

Men så har vi også dem som er i Herrens tjeneste i fulldagsjobb og mange synes de er blitt noe "stort" innen den kristne krets, da er det lett å ta på seg en "maske" utad, men inne i deres hjerter er der et rop . Gjør jeg Herrens gjerninger eller er det bare fasadebelysning ?

Da kom jeg over følgende klipp :

«Få en venn til å fortelle deg dine svakheter. Eller enda bedre: Inviter en fiende til å følge deg nøye og komme med sin mening på en usminket måte», oppfordret en av de mest berømte predikantene på 1800–tallet, engelskmannen Charles Haddon Spurgeon. Han mente en «slik irriterende kritikk er en velsignelse for en vis mann, men et utålelig onde for dåren».

"Det er ikke den som gir seg selv vitnesbyrd, som holder mål, men den som Herren gir vitnesbyrd." 2 Kor 10,18

"Og det fikk makt til å gi dyrets bilde livsånde, så at dyrets bilde til og med kunne tale, og gjøre så at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle drepes. Det utvirker at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne, og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn. Heri består visdommen. Den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall. Og dets tall er seks hundre og sekstiseks." Åp 13,15-18.

Åpenbaringsboken er en forunderlig bok, den har nå vært tilgjengelig i over 1900. Forfatteren er tilegnet disippelen Johannes etter en åpenbaring fra Jesus Kristus. Daniels bok i det gamle testamentet har flere felles hendelser med Åpenbaringsboken, men Daniel fikk beskjed av engelen om å forsegle boken, jfr.Daniel 12,4:

"Og du, Daniel: Gjem disse ordene og forsegl boken inntil endens tid. Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor." Dette ble skrevet ned av profeten Daniel ca på 500-tallet f.Kr. - Når en bok forsegles er det ingen som kan åpne den, men Daniels bok har jo vært lest i flere tusen år, så det seglet må ha blitt brudt ganske tidlig og endens tid var begynt. Nei, bokens segl tror jeg er av åndelig art, akkurat som Bibelens ord ellers, du kan lese deg grønn gjennom hele Bibelen om igjen og om igjen, du forstår ingen ting, det er forseglet av Gud. Men den dagen du åpner ditt hjerte for Jesus og gir han ditt liv, da åpnes dine åndelige øyner , slik at Ordet blir levende for deg. Du vet bokstaven slår i hjel, men Ånden levendegjør. Men jeg tror at vi lever i endens tid som Bibelen taler om, noe som bekreftes i Åpenbaringsboken kap 22,10:
"Og han sier til meg: Sett ikke segl for de profetiske ordene i denne boken! For tiden er nær."

- Dette skulle bety at "den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall." Boken er ikke forseglet, den er frigitt av Jesus til visdom for den som har forstand på å tyde skriften. Hvor mye av boken er allerede gått i oppfyllelse , for boken er jo snart 2000 år gammel? Mange lærde har prøvet seg på tolkingen av tallet 666, og det som har vært en gjenganger på tallet har vært paven, men keiser Nero var først nevnt, i vår tid Hitler. Men ingen i dag har gjort seg til kjenne som Antikrist, han som skal sette seg i templet i Jerusalem, men vi merker oss at "den røde løper" er allerede lagt ut for å ta imot Antikrist. Hva jeg mener med det? Vår tidsalder har og er preget av datateknologien.  Fjernsynet så dagens lys i vår tid, og åpenbaringsboken sier at "dyrets bilde til og med kunne tale." Opp igjennom hele vår historie har menneskene tilbedt bilder av ulike slag, men de har aldri før kunne tale til oss. Det skjedde først da bilde på fjernsynsskjermen kom. Vil Antikrist ta dette midlet i bruk for å få sin vilje igjennom? Uten tvil et ja. Det sies allerede i dag at teknologien er i de nyere tv-apparatene, slik at det er mulig å avlytte hva vi sier i tv-rommet, samt hva du ser på. Om slike ting er mulig i dag, så vil det være Antikrists sitt våpen å følge med sine motstandere. Pengeseddelen er ennå ikke borte, men blir mer og mer erstattet av kort. Det nyeste som nå nærmer seg dagens "drypp" er chipen som er på størrelse med et riskorn. Denne chipen innholder i dag lagringsmuligheter tilsvarende det du kan lagre i en chip på et VISA-kort eller et nøkkelkort. Chipen implanteres ved hjelp av en sprøyte, oftes mellom høyre peke-og tommelfinger. Tenk så har du alt på ett sted i din høyre hånd, slik som bankkort,og alt om din helse etc. Hundene våre har hatt chipen i flere årtider allerede, nå er menneskene begynt. Gps er jo en synlig ting , som sporer deg opp hvor du enn er i verden, men GPS-en kan du slå av og ødelegge den om du vil det. Verre blir det med denne chipen i hånden. Jeg vet ikke om denne chipen kan tas ut av hånden igjen uten skader på deg selv. Den endelige chipen med Antikristens tall 666 har ingen retur-muligheter, du er "stemplet" for tid og evighet om du har tatt imot den.

"Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkene skal komme og tilbe for ditt åsyn, for dine rettferdige dommer er blitt åpenbare."  Åp 15,4.

"Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene. " Agj 16,25-26.

Du vet intet er umulig for Gud, han er allmektig og suveren i sine avgjørelser. Han gransker hjerter,nyrer og alt som er i oss. Et ord fra Ham og det skjer. Husk han sa : "... Bli lys! Og det ble lys. " 1 Mos 1,3.

Dagens drypp fortsetter i samme gate som i går, nemlig hva Kristi vitner kan oppleve av lidelser for Jesu navn skyld.
- Den Himmelske mannen, eller Broder Yun er et annet vitne for Jesus Kristus. Han
flyktet fra Kina i 1998 etter langvarig forfølgelse. For tre år siden klarte han å komme seg ut av Kina, og han har siden levd i Vesten. Broder Yun har forkynte i mange menigheter i Norge flere ganger, men i 2001 vedtok menighetsrådet i Tromsø følgende (Heldigvis omgjorde biskopen dette vedtaket) :

"Menighetsrådet frykter at det blir et vekkelsesmøte som kan skade

folkekirkeprofilen".

- Broder Yun`s fortellinger om hvordan han ble utsatt for tortur gjør stort inntrykk. Samtidig kan han fortelle om hvordan Gud på mirakuløst vis reddet han ut av fangenskapet i kinesiske fengsler. En gang da politiet skulle være sikker på at han ikke skulle rømme fra fengslet der han en gang satt, knuste de begge anklene hans med en slegge. Han ble så kastet inn på cella, blodig og forslått. I sin nød ropte han til Gud. Plutselig en natt ble cella hans opplyst. En stemme bad ham om å stå opp og gå ut. Han repliserte at hans føtter var ødelagt etter mishandlingen. Da han forsøkte å reise seg opp, var føttene hans blitt helbredet. Uten noen synlig påvirkning ble fengselsdørene åpnet, vaktene stod der som forstenet. Han kom seg ut av fengslet og ble plukket opp av en taxi. Gud hadde reddet ham ut av myndighetenes klør. Men mer tortur ventet ham i Burma, hvor han flyktet til fra Kina. Men der ble han pågrepet i Burma på grunn av falske mistanker.
De første to døgnene etter arrestasjonen den 11. februar i 2001 ble Yun kraftig mishandlet. ”Torturen var så forferdelig og brutal at jeg ikke trodde jeg skulle overleve” fortalte han etter løslatelsen. Årsaken til denne behandlingen var at man mistenkte Yun for å stå i sammenheng med en gruppe opprørere i nord Thailand. Det hadde brutt ut en grensekonflikt samme dag som han skulle reise ut av landet. Venner utenfor fengselet klarte å få inn mat og andre nødvendige ting til han. Først senere har de forstått at han ikke spiste den selv, men at han delte maten med de meste trengende i fengselet.

- Da nyheten om Yuns arrestasjon spredte seg, ble det gjort en stor bønne-mobilisering over hele verden. Rett etter dette opphørte torturen. Det ble knyttet stor spenning til om Yun skulle utleveres til Kina, der han var en svært ettersøkt person. Mot vanlig praksis nektet Burma å gjøre dette. Det ble mye venting før rettsaken hans kom opp i juni 2001, men advokaten hans ble lovet en rask rettssak som skulle ende med frifinnelse. Men i stedet lød dommen på 7 år! Advokaten gråt. Så grundig hadde han aldri før blitt lurt.
”Da hendte det et mirakel med meg”, forteller Yun. ”Jeg ble fylt av en slik
Guddommelig glede, jeg gikk fram til dommeren og takket han for at jeg fortsatt fikk være i fengsel. Jeg hadde trodd at jeg var på vei til å bytte arbeidsfelt, men hadde tydeligvis mer igjen å gjøre i fengselet”. Dommeren trodde han var blitt gal, og sendte han rett til fengselssykehuset for nærmere undersøkelse.

Men i fengslet spredte ryktet seg raskt om denne frimodige kinesiske pastoren. Mange av medfangene ville møte ham, han fikk synge og vitne for flere av dem. Blant annet delte han en tid sovematte med opposisjonsleder Aung San Suu Kyis nevø. Broder Yun fikk be til frelse og døpte alle de 30 kinesisktalende dødsdømte fangene i fengslet! Gud hadde for en tid plassert ham på et nytt misjonsfelt for å kunne lede flere til Gud. Etter snart 7 måneder i fangenskap kjente Yun at hans tid i fengslet begynte å gå mot slutten. Den 18.september 2001 på morgenen døpte Yun sine to siste nyfrelste i fengslet. Noen timer senere satt han på flyet mot vesten.

I dag reiser broder Yun rundt hele verden hvor han forteller om land som holder mennesker fengslet for Jesu navns skyld. Søndag 15.02.15 var han å prekte på Vigeland og senere på kvelden i Mandal for fulle hus.

"De truet dem da enda mer, men løslot dem så. På grunn av folket fant de det ikke mulig å straffe dem, for alle priste Gud for det som var skjedd." Agj 4,21

"Men det kom jøder dit fra Antiokia og Ikonium. De overtalte folket, så de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, da de trodde at han var død. Men da disiplene samlet seg om ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han av sted til Derbe, sammen med Barnabas. De forkynte evangeliet der i byen og vant mange disipler. Så vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia. " Agj14,19 -21.

Paulus forkynte om sin frelser og herre, nemlig om Jesus Kristus. Jødene hans egne var kommet dit til stedet hvor Paulus forkynte om Jesus som Messias, noe jødene fornektet som sannhet. De stod fast på Moseloven, de visste hvor Moses kom fra, men hvor denne Jesus-mannen kom fra visste ingen. Det visste heller ikke Paulus, som da hette Saulus, han var i samme lag som de som nå steinet ham. Forskjellen oppstod den dagen Paulus møtte sin "fiende" JESUS personlig på veien til Damaskus. Fra den dagen ble motstanderen Saulus , tilhengeren Paulus. Paulus fikk åpnet sine "trosøyner" slik at han så at Jesus var og er Messias. Dette budskapet fikk han i oppdrag å bringe videre til hedningene, Peter skulle ta seg av sine egne, jødene.

I dagens drypp fikk Paulus oppleve hva det var å være et Kristusvitne blant sine
egne, de ville ta livet av ham, men da disiplene samlet seg rundt Paulus, reiste han seg opp fra steinene rundt ham. Siden den gang har Kristus-troende vært utsatt for det samme, noen døde, mens andre reiste seg opp igjen i Guds kraft.

Richard Wurmbrand  hette en rumensk luthersk prest , han var jøde, født i Bucuresti 1909 og døde i 2001. I sin ungdom ble Wurmbrand tiltrukket av kommunismen, hvor han deltok i skolepolitisk opplæring i Moskva mellom 1927 og 1929  , deretter forlot han kommunismen, og konverterte til kristendommen før den 2. verdenskrigen begynte. Denne avgjørelsen skulle senere bringe Wurmbrand i fengsel. Vanligvis kom Wurmbrand stormende inn i sakristiet i kirken før gudstjenesten og satte seg ned for å lese, men en søndag dukket han ikke opp.
Dette hendte i 29. februar 1948. Tre år tidligere hadde Wurmbrand offentlig gått
i rette med andre rumenske kirkeledere som tok til orde for et nærmere forhold
mellom kommunistpartiet og kirkene. Konen, Sabina, spurte hvordan ektemannen
kunne være vitne til en slik skam, både for kirken og Kristus.
– Hvis jeg taler, blir du antakelig enke, sa Richard. – Det er bedre å være enke enn å ha en feiging til ektemann, svarte Sabina. Dermed tok han ordet.

Flere kortvarige arrestasjoner fulgte, men februardagen i 1948 ble han bortført og
sperret inne uten å slippe ut på mange år. Myndighetene påsto imidlertid at han
hadde rømt landet. Tre år senere ble også Sabina fengslet. Hun slapp ut først i 1954. Ektemannen måtte hun vente på i ytterligere ti år. I denne tiden ble hun
nektet arbeid fordi hun motsatte seg å ta ut skilsmisse. Richard Wurmbrand ble satt fri som en av over 10.000 fanger under et amnesti i 1964. Året etter reiste han,kona og sønnen Mihai til Norge. Det skjedde etter intense forhandlinger og en løsesum på 10.000 amerikanske dollar, samlet inn blant annet gjennom Israelsmisjonen.
Fra Norge reiste familien videre til USA, der de bosatte seg og startet arbeid for forfulgte kristne.
- Richard Wurmbrand ble både omfavnet og omstridt. Han ytret seg svært kritisk om Vestens offisielle kirkers samarbeid med offisielle kirkestrukturer i Øst–Europa. I boken «Torturtert for Kristus» fortalte han om sine egne opplevelser i rumensk fangenskap. Han beskrev også hvordan det var å møte åndelig likegyldighet og benektelse av lidende
troendes situasjon. Rumenske myndigheter hadde før utreisen advart ham mot å
snakke mot regimet. Gjorde han det, skulle han ikke være trygg noe sted på
kloden. De svertet også ryktet hans og påsto at han var hjerneskadd.
-I Norge
ble han først nektet å tale i kirkene i Oslo, men biskop Monrad Norderval i
Tromsø åpnet domkirken for Wurmbrand. Etterpå skal Norderval ha sagt: «Dei seier
i Oslo at Wurmbrand er hjerneskadd, men om dei sjølve har fjerdeparten av ein
slik hjernekapasitet så må dei vera glade». Wurmbrand var blant annet uvanlig
språkmektig og kunne 14 språk, ni av dem godt. (Kilde Dagen 15, desember
2014)

"Og se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: Skynd deg og stå opp! Og lenkene falt av hans hender. Og engelen sa til ham: Spenn beltet om deg og ta skoene på! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast kappen om deg, og følg meg! Han gikk da ut og fulgte ham. Han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, men trodde at han så et syn. De gikk forbi både den første og den andre vakten, og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut, og fortsatte én gate til endes, og plutselig forsvant engelen for ham." Agj 12,7-10.

"Vi vet jo at loven er god dersom en bruker den på lovlig vis. En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere, vanhellige og urene, fader-mordere og modermordere, drapsmenn, horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære - etter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er blitt meg betrodd. "1.Tim
1,8-11.

Denne første setningen er så treffende:"..loven er god dersom en bruker den på lovlig vis." Det er som du hører noe tilsvarende : All mat er god, bare du spiser med
måte. Hva er det Paulus vil fram til med loven som jødene fikk av Gud? Jo, at
loven er ikke for den rettferdige ,men for de lovløse og ulydige, ugudelige og
syndere, vanhellige og urene, fader-mordere og modermordere, drapsmenn,
horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere,og det som strider mot Guds ord. 
Du vet at bryter du noe i de norske lover, så blir du dømt, om du blir oppdaget. Dommen kan lyde på bøter eller fengsel etc.,alt etter alvorlighetsgraden på forseelsen. Slik er det også med Guds dom, bare det at Gud tåler ikke lovbrudd, derfor må lovbrudd gjøres opp med offer til Herren. Denne loven som kalles Moseloven gjaldt bare jødefolket som Gud hadde tatt ut som sitt eiendomsfolk, helt til Jesus ble ofret på Golgata kors, en gang for alltid. Jesus er og blir syndfri og betalte for menneskenes synder i alle slekter. Men offeret du må gjøre er å ofre deg selv til frelseren Jesus, og ved å ta imot ham, så vil ditt skyldbrev være innfridd, for da vil det stå BETALT og undertegnet av JESUS. Navnet ditt vil da stå innskrevet i Livets Bok, og du får være med i Herrens disippelskare for evig.  

I dagens drypp priser Paulus Gud for sitt kall, idet han takker ham som gjorde han sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet Paulus tro, idet han satte han til tjenesten, enda han før var en spotter, forfølger og voldsmann. Men han fikk miskunn, fordi han handlet uvitende i vantro. Herrens nåde ble overmåte rik med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Paulus visste om et troverdig ord, som er fullt verdt å
motta:

"Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Men jeg fikk miskunn, for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin
langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham til et evig liv. Den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være ære og
pris i all evighet! Amen." vers 15-17.

Med så oppløftende ord
ønsker jeg dere alle en god helg!

"Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! " Ordsp 3,5

Kan du stole helt på Herren at han vet om dine problemer og utfordringer, selv når du har lagt de fram for ham i bønn?
Eller hva om Herren gir deg et oppdrag som du blir bedt om å utføre for ham, vil du
kunne stole på Herren, at du vil lykkes med oppdraget?
- Om vi ser tilbake i historien vedr. mennesker som satte sin lit til Herren for det oppdraget de fikk av Ham, så ser vi vi at Herren stod ved dem.

1. "Og Gud så jorden, og se, den var fordervet. Alt kjød hadde fordervet sin ferd på
jorden. Da sa Gud til Noah: Nå vil jeg gjøre ende på alt kjød, for de har fylt
jorden med vold. Se, jeg vil ødelegge både dem og jorden. Bygg deg en ark av
gofertre. Du skal innrede den med rom, og stryke den innvendig og utvendig med
bek.  Slik skal du bygge den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen
bred og tretti alen høy. Øverst på arken skal du gjøre en lysåpning som når en
alen ned på veggen. Sett døren til arken på den ene siden. Du skal bygge den med
tre dekk, et nederste, et annet og et tredje, innredet med rom i hver etasje. Og
se, jeg lar en vannflom komme over jorden for å ødelegge alt kjød under himmelen
som det er livsånde i. Alt som er på jorden, skal omkomme. Men jeg vil opprette
min pakt med deg, og du skal gå inn i arken - du og dine sønner og din hustru og
dine svigerdøtre med deg. Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta ett par
av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med deg. De skal være hann
og hunn. Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags krypdyr på
jorden skal par for par komme inn til deg for å holdes i live. Og du skal ta med
deg noe av allslags mat og samle det hos deg, så det kan være til føde for deg
og for dem. Og Noah gjorde slik. Han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt
ham." Jfr 1 Mos 6,12-22

Resultatet av oppdraget som Herren ga Noah gikk i oppfyllelse til punkt og prikke, bare fordi Noah gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.

2. "Jeriko holdt portene lukket og låst på grunn av Israels barn. Ingen gikk ut, og ingen kom inn. Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko med kongen og de
tapre krigerne i din hånd. La nå alle stridsmennene gå omkring byen, rundt om den én gang! Slik skal du gjøre i seks dager. Sju prester skal bære sju jubelhorn foran arken. Men den sjuende dagen skal dere gå sju ganger omkring byen, og prestene skal blåse i hornene. Når de så blåser i jubelhornet med lange toner, og dere hører lyden av hornet, da skal hele folket sette i et høyt rop. Da skal bymuren falle ned der hvor den står, så folket kan stige over den, hver rett fram for seg." Jfr. Josva
6,1-5.

Resultatet av oppdraget som Herren ga Josva gikk i oppfyllelse til punkt og prikke, da Josva stolte på Herrens ord og gikk rundt byen Jeriko en gang for dagen, men den sjuende dagen gikk de sju ganger omkring byen, og prestene  blåste i hornene, slik Herren hadde befalt Josva.

3. "Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berget som kalles Oljeberget, da sendte han to av disiplene sine av sted og sa: Gå inn i den landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en fole som står bundet, og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? - da skal dere svare: Herren har bruk for den. Jfr Luk 19,29-31.

Resultatet ble for de to disiplene som ble sendt av sted ,de fant det slik Jesus hadde sagt dem. Og da de løste folen, sa de som eide den: "Hvorfor løser dere folen? De sa: Herren har bruk for den." De to disiplene trodde på Herrens ord og gikk til landsbyen. Ville vi gjort det samme?

Hver dag gir Herren oss utfordringer som må takles. Er vi villige til å gå på "tanker" som du mener er fra Herren? Tja, hvordan kan jeg vite om det er Herren eller fra

den onde eller fra meg selv? Husker du dryppet fra i går ?

"Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg." Joh 10,27

"Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg." Joh 10,27

Når vi er et får som tilhører Jesus, da har alle vi som tilhører hans fåreflokk en
mulighet, vi hører og kjenner røsten hans.

Når vi leser i Snorre-sagaen eller i det gamle testamentet, så oppdager vi snart at det var som oftes en konge som styrte i landet. Denne kongen hadde en fast stab av folk rundt seg og de var våpenføre menn, som skulle krige mot kongens fiender. Men justisen var hard, gjorde du ikke som kongen sa, så var det som oftes døden som ventet.
Kongen fikk alltid fiender mot seg, fiender som hadde vært med kongen før, men som kom i unåde og stakk fra ham.

Jesus kom til vår jord fra himmelen, utsendt fra sin Far. Oppdraget hans var å frelse menneskene fra en fiende som hadde herjet på jorden i flere tusen år.
Han var utropt til konge av sin Far i himmelen, men han skulle vinne sine tilhengere uten makt, de skulle komme frivillig til ham for å tjene ham. Han var en hyrde for fåreflokken og fårene hørte hans røst. Fienden visste at Kongenes Konge var ankommet til hans jorderike og samlet derfor sine folk mot ham. Kong Jesus gikk rundt i Israel i ca 3,5 år og underviste folket som fulgte ham. Han helbredet syke og vekket noen ganger opp døde mennesker, slik at folket satte ham høyt. Fienden, hans navn er Satan også kalt Djevelen, han fikk lokket med seg presteskapet og de som normalt skulle tjene Kongenes Konge eller Messias som de ventet på.

Så kom tiden for et oppgjør mellom disse to , en himmelsk konge og en jordisk selvutnevnt hersker. Slaget stod på en høyde som ble kalt for Golgata. Satan hadde allerede gjennom sitt "apparat" fått kong Jesus dømt for Guds bespottelse og folket dømte ham til døden ved å henge ham på et kors. Korset stod på Golgata-høyden sammen med to andre kors, hvor to forbrytere ble hengt opp. Nå så det ut for at Satan fikk beholde sin herskerstilling på jorden over alle menneskene, for nå skulle den himmelske kongen tas bort ved død.

Men straks før en ny dag brøt løs, ropte kong Jesus : Det er fullbrakt!

Satan ble helt fra seg, her trodde han at hans fiende endelig var død, men så roper han fullbrakt!
Hva hadde han fullbrakt, som ikke han visste? Svaret kom tre
dager senere, Jesus den himmelske kongen, hadde gått fra døden og gikk
levende blant sin "får". Kong Jesus hadde tatt dødsrikets nøkler fra Satan og nå var Jesus tildelt kongetitelen av sin Far i himmelen. Han hadde beseiret den onde Satan og har åpnet en dør for alle for å komme til Paradis igjen. Kong Jesus
vinner sine tilhengere, sine får, uten å bruke makt og list. Han sier:

"Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd." Matt 10,38

Kampen som nå føres mot Satan er heller ikke med kanoner og bomber, men som skriften sier :
"Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud." Sak 4,6 (NB)
 
Derfor sier kong Jesus :
"Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er." Åp 22,12

 

"En glans som solens lys bryter fram, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult."  Hab 3,4

For noen uker siden besøkte en kristen broder en by på Sørlandet og der kom han i snakk med en mann som var ivrig med å snakke om Herren.
Så fortalte mannen om en episode som nylig hadde hendt ham. Han
skulle inn på sykehuset for å skanne hodet sitt, for noe var ikke helt ok.
-
Dagen kom og mannen ble innkalt til røntgenfotografering eller skanning av
hodet.
Mannen kom inn til avdelingen der de skulle skanne hodet hans. Han ble lagt på en slags båre/seng , som da ville føre ham inn i skannemaskinen.
- Da mannen lå der rett ut på båren, så spør han radiologen om han tør dette. "Du vet det er sterke stråler som er ute og går her," sa mannen.
- Ja, dette hadde radiologen gjort mange ganger og der han selv stod, der var han beskyttet mot disse strålene under fotograferingen av hodet hans.
- Men du vet der er andre stråler også, sa mannen, for jeg er fylt av Den Hellige Ånd og strålene hans som går utfra meg de er sterke de.
Radiologen overså de kommentarene og begynte å kjører båren med mannen på
inn i maskinen, slik han hadde gjort hundrevis av ganger før.
Da han skal begynne å skanne hodet hans, ble plutselig alt svart i maskinen. Noe som gjorde at de måtte dra båren med mannen på ut fra mskinen manuelt, da all strøm var borte.

- Strømstansen medførte en reparasjon på "skanneren" som kostet ca 2 millioner kroner, men sykehuset erklærte mannen helbredet.

Kan Gud tillate at en maskin blir ødelagt pga utstrålingen fra en mann? Ja, da kom det for min hukommelse : Husker du at Jesus tillot de onde ånder å fare inn i
svineflokken og utfor stupet gikk de alle sammen. Eieren av grisene led nok et
tap, men senere ville hele bygda møte Jesus som frelseren.

"Og hele folkemengden prøvde å få røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham og helbredet alle." Luk 6,19

"Jeg vil gå i Herren Herrens veldige kraft. Jeg vil prise din rettferdighet, din alene." Sal 71,16

En ny uke er startet og nye muligheter til å virke i Herrens kraft og velde. Nye planer  ligger ferdig for oss, planer som Herren selv har gjort.

Sist uke fikk en broder i Herren oppleve å bli berørt av
hans kraft. Han hadde vært syk nesten et år, han greidde nesten ikke noen ting,
lå bare på sofaen.
Legene stilte en diagnose, en sykdom som ville holde på inntil 1 år, så ville verk og all ondskap i kroppen gradvis forsvinne.
- Slik gikk det også, mannen ble friskere for hver dag før året gikk ut, han jobbet i skogen med tømmerhogst etc. Men så plutselig mot alle odds ble han syk
igjen og det hele var verre enn noen gang. Han orket ikke å snakke med sine egne, han var helt nedfor i kroppen.
- Da spør den kjødlige broren ham på telefonen om de kan komme for å besøke ham? Ja, det ville han gjerne.
- Broren tenkte å dra opp til ham for å salve ham med olje etter Herrens ord, og da måtte han få far deres med på dette, for han var "eldstebroderen" i familien.
Jo, han gikk med på det og så kjørte de en dag nå til broderen som var syk.
- Vel framme tok de seg god tid til å tale sammen, men så kom tiden for å reise hjem igjen for de besøkende. Men da tar de fram salvekrukken og deres far salver sin sønn som ligger syk med oljen og de ber sammen i Jesu navn for den syke.
- Dagen etter ringte broren til den syke broren sin og spurte ham om "hvordan har du det idag?"


- "Takk Jesus!" og så brast han i gråt . Jesus hadde legt ham, han var
helt frisk. 

Herren sier : "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere." Matt 7,7

"Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. La oss tenke slik, alle vi som har nådd fram til modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor! "Ef 3, 13-16.

Grepet, som Paulus sikter til var  bare å  nå fram til oppstandelsen fra de døde! Men han mente ikke at han alt hadde nådd dette, eller alt var fullkommen, men han jager fram mot det for å gripe det, fordi Paulus selv var grepet av Kristus Jesus.  Paulus var satt til aposteltjenesten av Jesus selv, han skulle gå til hedningene, de som ikke var jøder. Helt til Jesus kom til jorden og døde for oss mennesker på Golgata kors, var tilbedelse av Gud bare forbeholdt jødene. De var og er Guds eiendomsfolk. Men Guds plan var å innlemme alle folkeslag i samme menighet, hans menighet. Derfor sendte han sin sønn Jesus til menneskene , planen hans var å gi Jesus sitt syndfrie liv for våre synder. Hans blod ble derfor ofret for våre overtredelser, straffen ble lagt på ham, for at vi skulle gå fri i hans navn.

Dette forklarer samme Paulus i Efeserne 2,13-20 (2011)slik:

"Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som
skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den loven som kom med
bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt
menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved
korset, for der drepte han fiendskapet. Og han kom og forkynte evangeliet om
fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom
ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd. Så er dere da ikke lenger fremmede
og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på
apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus
selv."

Hvem hører så til Guds menighet? Jo, svaret på det spørsmålet må bli Johannes 1,12:

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn."

På pinsedagen, som kom like etter at Jesus hadde reist hjem til himmelen, så ble Guds menighet på jorden opprettet av Gud. Jesus sendte da Talsmannen, dvs Den Hellige Ånd, ned til menneskene som trodde på Jesus. På stiftelsesdagen la Gud til 3000 mennesker til sin menighet. (Agj 2,41), og senere øket de til 5000,(Agj 4,4)

Menigheten som ble stiftet på pinsedagen av Herren var bare jøder, som fikk "åpnet sine øyne" slik at de så at Jesus var Messias, og at han dermed var frelseren jødefolket haddet ventet på.
De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble
frelst, til menigheten.(Agj 2,47)

Så kom forfølgelsen i Jerusalem av de Messiastroende, slik at menighetens folk ble spredt rundt utover bygdene i Judea og Samaria, men dette ble starten på at vi  hedninger også kom til troen. Da gjenstår det bare for alle oss troende i dag å nå fram til oppstandelsen fra de døde!

God helg!

"Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye." Salme 32,8
Når Herren får lære oss og vise oss veien som er lagt for hver enkel kristen, da vil vi slippe å bli overrasket av dagens nyheter. Profeten Mika sier i kap 7,5 : "Tro ikke på noen som står deg nær, sett ikke lit til noen venn! Vokt din munns dører for henne som ligger ved din barm."  Konklusjonen på profetens advarsel er - stol ikke på mennesker!
I dag fikk vi en nyhet som satte mange utav fatning! Hva er det som skjer med kristenheten ?
Avisen Dagen slår stort opp at mandag kveld fikk menigheten vite at en av Livets Ords mangeårige pastor skal skilles fra sin kone . Beslutningen medfører at han ikke lenger kan fungere som pastor i menigheten i Uppsala, ifølge hovedpastoren på Livets Ord. 
Når noen leser dette av frelste og ufrelste mennesker så sier de mange nedsettende ord om menigheten og deres lederskap. Da kommer gjerne tidligere overraskelser opp igjen, at grunnleggeren av menigheten forlot sin hyrdestilling for et år siden, da han og kona meldte seg inn i Den katolske kirken. Det hadde visstnok vært en lang indre reise som har pågått over mange år. Litt senere kom flere med i dragsuget fra samme menighet.

En pastor i vårt land anførte i en kommentar på nettet til dette som skjer i Sverige:

"Bibelen sier: Men Ånden sier med klare ord at i de kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. (1 Tim 4:1). Den katolske kirke er ikke født av Gud, og deres lære og praksis er så langt fra Guds Ord som øst er fra vest. Når man opplever en indre reise som fører en bort bort fra Guds Ord og det intime samfunnet med Jesus alene, så er ikke Gud med på denne reisen, den er demonisk inspirert."
Tror du at vi lever i de siste tider for denne tidshusholdningen eller "vil det gå seg til", som de sier på folkemunne?

"Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med ydmyk ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov. For dersom noen synes at han er noe, men ingenting er, da bedrar han seg selv. La enhver prøve sin egen gjerning! Han skal ha sin ros bare for det han selv er, ikke for det andre er!" Gal 6,1-4.

"Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var reist opp fra de døde." Joh 21,14

I uke 5-2015 var det en samling om Guds ord  for jenter og gutter ifra 5. til 8. klasse. Denne kvelden var der ca 20 gutter og jenter tilsammen som møtte opp. De sang og leste Guds ord og lederen la ut Guds ord for dem.
For lederen virket det som hun ikke fikk gjennomslag i Ånden med sine ord, mendet gikk greitt og da de skulle ha det sosiale måltidet med mat og drikke, kom en gutt bort til lederen og spurte om han kunne for snakke med henne.
- "Jeg blir vel å gråte når jeg sier det til deg, men da du stod å snakket til oss, så jeg Jesus stod bak deg og rakte ut handa imot meg. Første ble jeg redd, men jeg hadde sett Jesus mange ganger i tankene, men ikke slik som idag med mine øyner."
- Dette var balsam for lederen å høre, da hun innså at Jesus hadde kontrollen på dem, hun kunne bare hvile i ham.

...................................................

En ungdom vitner om hvordan han møtte Jesus, fritt gjengitt :

"Jeg var 10 år da min mor og far skilte seg. Mor var en kristen , men ikke min far. Dette førte til at jeg begynte med stoff og alkohol og det økte bare på, slik at da jeg var 18 år ønsket jeg bare å ta livet mitt. Men da jeg stod på rommet mitt for å ta mitt
liv, så kom Jesus og la seg i sengen hans. Det rant blod fra føttene hans og ned
på golvet og Jesus sa til meg : "Dette gjorde jeg for deg!"
I samme øyeblikk ble jeg helt frisk, og all depresjon forsvant. Jesus ble da borte for meg.
- Dette fortalte jeg først til min mor og hun ble veldig glad. Så reiste jeg til min far og ved ankomst holdt han på med en tv-antenne ved tv-apparatet sitt. Plutselig kom Visjon-Norgre inn på skjermen.
En som ledet programmet sa da:
Vil du bli frelst, så kan du be frelsesbønnen etter meg. Jeg gjorde det og ble frelst. Jeg fortalte så min far hva jeg hadde opplevet, men min far bare lo av
meg og sa : Du er akkurat like dum som mor din. Han trodde ikke på noe
sånt."

Denne ungdommen fikk begynne på en bibelskole, og da de reiste
rundt i forskjellige menigheter fikk han vitne til folk om sitt
liv.
                                                        
............................

Anny Donewald vokste opp i en familie med en far som var profesjonell basketball-trener. Da hun var 13 år gammel ble hun misbrukt av en av spillerne på laget faren trente. I frykt for å skade farens karriere holdt hun episoden for seg selv.
– Det var en beslutning som forgiftet meg, sier Donewald i et intervju med den amerikanske tv-stasjonen 700Club.
Som 19-åring vant hun en strippekonkurranse for amatører. Dette var begynnelsen på syv år i sexindustrien i USA hvor hun endte opp som luksusprostituert i Las Vegas og Beverly Hills.
– Det som bare skulle være et valg for en natt endte opp med å bli min livsstil. Jeg ble indoktrinert i en helt ny kultur, i sex-industrien, sier Donewald til tv-kanalen.
I denne industrien var penger målet og Donewald tjente mye penger. Men hun innså at hun solgte sjelen sin for pengene.
– Det var et ensomt øyeblikk da jeg innså det, sier hun.
Hun prøvde å komme seg ut av industrien blant annet ved å begynne å studere. Men Donewald falt tilbake gang etter gang.
Ba om et tegn
Da hun nærmet seg 26 år ble hun gravid. Hun følte seg ikke rede til å bli mor på grunn av måten hun levde på og bestemte seg for å ta abort. Selv om hun var ateist ba hun til Gud:
– Hvis du likevel fins så ber jeg deg om at du må hindre meg fra å ta abort.
Donewand forsøkte å få en avtale om et inngrep fem ganger. Alle timene ble kansellert. Nå ønsket hun å finne ut hvilken gud som stod bak.
Bibelvers på telefonen
– En dag da jeg snakket med min søster på telefon hørte jeg noen ord i tankene mine. De kom igjen og igjen og jeg visste ikke hva de betydde, forteller Donewand.
Ordene var Matteus 4:16. Hennes søster var en kristen og hadde bedt for henne.
– Jeg spurte henne om hva Matteus 4:16 var, og hun svarte at det var et bibelvers.
Søsteren leste det opp for henne:
«Det folk som satt i mørke, har sett et stort lys. Over dem som bor i dødens land og skygge, har lyset gått opp.»

Etter syv år i sex-industrien ble ateisten Anny Donewald (26 år i 2014) en kristen. Nå hjelper hun andre ut av prostitusjon og sex-trafficking.

"Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!" Joh 8,11

"Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser." Luk
21,25

Husker en hendelse hvor dette skriftordet ble levende for meg, det
var da jeg hørte om at noen hadde sett et kors i månen kring 1965/66.
Observasjonen ble sett i nord og i sør og i bladet «Tro og Fakta», nr.1,
2000, var gjengitt en fortelling om korset i månen, dato for hendelsen er ikke
oppgitt.

Johan Østereng forteller her om hva som skjedde:

”Etter at dette skjedde meg, snakket jeg aldri til noen om det ... utenom mine aller
nærmeste. Hendelsen er nok derfor fortsatt ny for de aller fleste. Og mitt håp
er derfor at noen - eller så mange som mulig, kan få hjelp i slike vansker jeg
kjempet med: Nemlig tvilen...!
- Jeg og min kone bor i Fredrikstad. En søndag gikk vi på besøk til min svigermor - som også bor der i byen. Etter en fin hyggestund, gikk damene inn på kjøkkenet og
ble der ganske lenge. Imens ble så jeg sittende alene i stuen og stirre ut av vinduet. Det var en særlig stille og klar høstkveld. Og en usedvanlig vakker fullmåne lyste opp himmelen...I den stunden kom en underlig stemning over meg
... og mange gåtefulle tanker og inntrykk fylte mitt indre. Det hele endte med de vanlige og dypere spørsmål i oss mennesker ... det dreier seg om livets
opprinnelse, mening ... og særlig: 

- Finnes det en virkelig og personlig
Skaper og Gud; en som ser oss, er interessert i oss ... arme små skapninger? 

Selv om jeg var blitt en voksen, moden mann, var jeg enda ikke kommet til noe klart religiøst/kristent standpunkt. Dette til tross for at både min egen far og bestefar hadde vært personlig troende. Ja, til og med aktive forkynnere! Men deres tro og overbevisning hadde altså ikke blitt min.
Jeg mente bare - som de fleste, at det nok sto en «høyere makt bakom alt»! Men
noe mer enn det ... nei! Der stoppet det opp for meg. 

Mens jeg satt slik og funderte, ble jeg sittende å stirre på den tindrende klare fullmånen. Da var det at den spontane impuls kom til meg. Drevet av en slags nidkjærhet i min barm, sa jeg til meg selv: - Det må da gå an å få et skikkelig svar på dette spørsmålet - en gang for alle!
Dermed ... før jeg riktig visste hva jeg gjorde, begynte jeg å be! Ja, jeg ba til Gud. Og her er hva jeg sa i denne bønnen ... i denne uforglemmelige aftenstund:«Gud, dersom du virkelig finnes, da vis meg det - og la jeg få se et tegn i månen!» Ganske forskrekket over meg selv, satt jeg der og stirret på den store lysende måneskiva. Himmelen var aldeles skyfri og klar. Ufattelig nok satt jeg bare og ventet - noen sekunder, på at et eller annet skulle skje ...!
Da - umiddelbart, ble jeg vitne til det! Jeg forteller det på ære og samvittighet: Det ble tegnet en stripe midt på månen - ovenfra og ned, og deretter en ny stripe fra høyre til venstre - slik at et stort kors ble stående midt i månen ... jeg satt og SÅ at det ble tegnet for mine øyne!   

Min reaksjon? Den sier seg selv - som enhver må forstå: Fra det øyeblikk i mitt liv har jeg vært troende. Jeg verken kunne eller ville fornekte en slik overveldende og konkret stadfestelse!
Tvilen i mitt liv hadde for alltid fått nådestøtet. Så sant jeg ville være et ærlig og sant
menneske måtte jeg bare konstatere:

Ja ... det finnes en personlig Gud og Skaper!”

Flere vitner:
Fra det øyeblikk korset ble tegnet på månen, ble det stående hele natten, til ca. 6 om morgenen. Det var flere som etter hvert oppdaget og bekreftet det. En av dem var Østerengs søster, Astrid, i Ridehusgaten. Da hun vanligvis var oppe så tidlig, ser hun dette syn på himmelen  - over biblioteket. Undrende roper hun straks på mannen, Johan - men han kom nok litt for sent, for da var det gåtefulle korstegnet borte. MEN, til alle som ikke fikk se månen den natten, kom det for dagen enda sterkere bekreftelser. For i begynnelsen av uka, da byens dagsavis kom ut (Fredrikstad Blad), da kunne enhver lese om begivenheten! «Fenomenet» var nemlig observert av flere, og «det merkelige synet» på nattehimmelen ble nyhetsstoff: ”Klar fullmåne med korsmerke!"

"Jesus sa da til dem: De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat! Men de sa til ham: Vi har ikke her noe annet enn fem brød og to fisker. Da sa han: Bring dem hit til meg. Så bød han folket å sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen. Og han brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket. Alle spiste og ble mette. Og de samlet opp stykkene som ble til overs - tolv kurver fulle. Men de som hadde spist, var omkring fem tusen menn, utenom kvinner og barn."  Matteus 14,16-21

Jesus samlet alltid mange rundt seg. 

Hvordan greidde han det?  Vi ser i dag også at noen predikanter samler tusener på store stevnemøter eller kampanjer som holdes. De som greier å samle folk er de
predikantene som har en åndens kraft over seg, samt at de ber for syke og flere
blir helbredet.  Jesus hadde en egen myndighet med seg når han talte til folket,
for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde. 
Jfr Matt 7,29 .

- Jesus visste også at menneskene måtte ha mat for kjødet, for kroppen, selv om han en gang poengterte hva som stod skrevet at
"mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn."
Matt 4,4.

I dagens drypp var folket samlet rundt Jesus, menn og kvinner og barn.
De hadde vært sammen med Jesus hele dagenog nistepakke hadde de glemt å ta
med seg, for da det led mot kveld, kom disiplene til Jesus og sa: "Stedet er
øde, og det er alt sent på dagen. Send derfor folket fra deg, så de kan dra bort
i landsbyene og kjøpe seg mat!" (vers 15) Men den konklusjonen var ikke Jesus
enig med i, og da kommer dagen drypp inn med Jesu ord:
"De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat!"


Disiplene konstaterte fakta, de hadde bare 5 brød og to fisker. Det rakk ikke
til mange mennesker, så derfor måtte folket bare dra bort til nærmeste landsbyer
for å kjøpe seg mat. Det er da Jesus viser sin himmelske løsning med å si til
disiplene: "Bring dem hit til meg." Så sa han at folket skulle sette seg ned i
gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba
velsignelsesbønnen. Så tok han og brøt brødene og ga dem til disiplene,som igjen
delte maten ut til folket. De spiste og ble mette og siden samlet de opp stykkene som ble til overs og det ble faktisk tolv fulle kurver .
Den dagen mettet Jesus 5000 menn, pluss alle kvinnene og alle barna som var med dem, så da må tallet ha vært nær 20000 mennesker.
Jesus bekreftet da sitt ord som sier:

"Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!" Matt
6,33

Folket søkte Guds rike først og da fikk de også mat for kroppene sine. Hvordan er det med oss i dag? Søker vi først Guds rike, eller søker vi først på dataen eller mobilen for å mate oss med siste nytt? Mobilen er barnas nye underholdningsmaskin, den får de bruke under møtene til de voksne, for da sitter de i ro den stunden.
Ordtaket sier "som man en reder, ligger man! Lærer en barna opp til å samles om Guds ord i hjemmene med oppriktighet og glede, så vil barna kjenne at dette er kjekt.
Men blir det en familiesamling av tvang uten glede, så er samlingen om Guds ord forgjeves for barna, de kjeder seg og vet at snart kan de gå ut å leke seg med andre ting. Derfor må en la Guds ånd få lede foreldre til være oppriktige med sine barn, så vil dette smitte over på barna og de vil følge samme Jesus som de gjør.

"Hjelp med din høyre hånd og bønnhør oss, for at de du elsker må bli frelst." Salme 108,7.

"Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!"  Joh 21,22


Peter hadde nettopp fått et oppdrag av Jesus, du husker Peter fornektet tre ganger at han var en disippel til Jesus, og nå hadde Jesus spurt ham tre ganger om han  elsket ham? Peter fikk tre oppdrag for hvert svar han ga Jesus på hans tre spørsmål.

1. Oppdraget var :  Fø mine lam!

2. Oppdraget var :  Vokt mine får!

3. Oppdraget var :  Fø mine får!


Den katolske kirke har satt Peter som den første paven, selv om Peter var gift. Men Paulus sier at oppdraget til Peter var aposteltjeneste blant de omskårne, dvs jødene, og Paulus skulle gå til hedningene. Jfr. Gal 2,8-9. - Det er viktig at hver og en av oss er på den plassen som Herren har satt oss. Vi kan lese i evangeliene om episoder der disiplene til Jesus trettet seg i mellom, eller hadde egne ønske om å få en plass ved Jesu side i framtiden. Jesus innvilget aldri slike ønsker, men forklarte dem at noe var det bare hans Far i himmelen  som bestemte.
- Det sies at elleve av Jesus sine tolv disipler ble drept, hvor bare disippelen Johannes unngikk å bli drept, selv om han ble utsatt for et bad med kokende vann, så overlevde han. Siden har mange tusen mennesker mistet livet for de var Jesus sine disipler i verden og den dag i dag blir Jesu disipler drept av onde mennesker. - Liker du å være noe stort i arbeidet for evangeliet? Nesten hver dag ligger det et brev fra mennesker som driver misjon for Jesus; de sender på Tv, radio og web. De har også egne misjonsprosjekt, hvor de driver sykehus,barnehjem etc for befolkningen, særlig  i den tredje verden. Spørsmålet til oss mottakere av brevene deres, er om vi vil være med å støtte dem i arbeidet. Du vet at alle kan ikke drive med misjonsprosjekt etc, men alle kan mer eller mindre gi et beløp til deres arbeid. Er du "gavmild" av deg og gir til prosjekter, så er du kommet i inn i et "spindelvevsnett" som ikke lett å komme seg ut av igjen. Du er registert som giver i deres datasystemer og da følger en månedlig oppfølging, hvor du får rapport fra prosjektet og ny giro til sende penger til dem. - Noen ganger kommer tanken til meg : Tenk hvor mye det går ut i porto for alle brevene som sendes ut hver måned, penger som kunne bli brukt i prosjektene. Men da sier de av erfaring, at utgiftene er bare en brøkdel mot de beløp som de mottar fra mottakerne. Altså er dette et godt foretak for dem og deres arbeid i Guds rike. Paulus sier om arbeid i Guds rike i Agj 20,35:
"På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, for vi må ta oss av de svake. For vi minnes de ordene Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot."

 

Vi avslutter med en salme av Lina Sandell :
"Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt, stå ei ledig, mens dagene flyr! Etter vår kommer høst, og på dag følger natt, og kan hende ny morgen ei gryr. Mens det ennå er tid, så Guds ord på ditt sted, og din gjerning skal modnes i fred."
God helg!

"Så sier Herren, Israels Hellige, han som skapte det: Spør meg om de kommende ting! La meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk. " Jes 45,11

Når vi skriver 2015 fra 1.1., så skriver den jødiske kalenderen 5775 ,det året begynte 24.9. 2014 og slutter 13.9. 2015, og det regnes som et sabbatsår. 
Året etter ødeleggelsen av det andre hellige tempel (3829 fra skapelsen, tilsvarende 68-69 e.Kr.) var det første sabbatsåret som jødene regner sin 7-årssyklus fra. De fortsetter å telle "syvere" fra da av. Mange ting av nedgangskrakk på USA børs etc er skjedd regnet etter en syvår syklus. Bibelen taler om tegn på himmelen som har blitt oppdaget og registrert av NASA. Ett fenomen med fire røde måner og en svart sol viste seg over Israel i årene 1948 og 1967, da gikk profetier i oppfyllelse og mye jødisk blod ble utgjøt. Dette tegnet viste seg og da jødene ble jaget ut av Jødeland i år 70. Men det mest kjente er dagen da Jesus ble korsfestet. Da forekom en solformørkelse og månen var også blod-farget. Dette tegn vil komme igjen før Herrens gjenkomst, jfr Agj 2,20:
"Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige." Nå fortalte astronomer oss at i 2014/15 ville fenomenet med rød måne kjent som Tetrad vise seg over Israel. Dette skjedde at blodrøde måner kom til syne ved påske og Løvhyttefesten i 2014 og det gjenta seg på samme tid i 2015. Dette er ingen vanlig hendelse og det har kun skjedd noen få ganger oppgjennom århundrene, og alltid når noe stort, tragisk eller spesielt skal finne sted i Jerusalem eller i det jødiske folks historie . Profeten Esekiel profeterer i kap 38, 1-6 om en angrepskrig :
"Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Vend ditt ansikt mot Gog i Magogs land, fyrsten over Ros, Mesjek og Tubal, og profeter imot ham! Du skal si: Så sier Herren Herren: Se, jeg er imot deg, Gog, fyrste over Ros, Mesjek og Tubal! Jeg vil vende deg om og legge kroker i dine kjever og føre deg ut med hele din hær, hester og ryttere, alle sammen prektig kledd, en stor skare med store og små skjold, alle sammen med sverd i hånd. Persia, Etiopia og Libya er med dem, alle sammen med skjold og hjelm. Gomer og alle dets skarer, Togarma-folket i det ytterste Norden og alle dets skarer, mange folkeslag er med deg."
En kjent predikant sa : "Og jeg er glad for at Gud ikke besvarte våre bønner i begynnelsen av 70-tallet , at Jesus måtte komme tilbake. Hadde han gjort det, ville det ha vært mye folk som ville ha gått glipp av "opprykkelsen" og de ville ha måttet gått igjennom trengselsperioden. "

Tegn som viser seg på jorden i dag, er tegn som Bibelen har sagt skal skje og da betyr det at Herren Jesus kommer tilbake snart. Mange bibelforskere tror at alle profetier som må skje for at Jesus skal komme tilbake er oppfylt. En av de store profetiene var gjenfødelsen av nasjonen Israel i 1948. Er vi kommet ned til midnattstimen på Guds klokke? Jeg vet ikke når det kommer til å skje, men jeg vet at det er nærmere nå enn begynnelsen. Jeg tror at de tingene som er igjen , kan være oppfylt innen en kort tid. Dette er en spennende tid å leve i. Bibelens ord om endetiden snakker kraftfullt om problemer fremover med stormvarsler, krig, hungersnød etc, og spørsmålet til oss mennesker er: Er vi rede til å møte vår Gud? Stemmen til den milde gode hyrden Jesus sier til oss - "Kom"! En ny verden kommer med tiden, et Paradis som menneskeheten tapte i Edens hage vil bli gjenvunnet. Jesus Kristus kommer til å overvinne det onde og etablere hans perfekte styre over hele skaperverket. Men inntil da  ønsker Gud å gi alle en mulighet til å kjenne Jesus Kristus gjennom omvendelse og tro.

Uavhengig av hva samfunnet sier, vi er ved et veiskille, og det er dype moralske spørsmål på spill. Det er på tide å gå tilbake til den bibelske sannhet.


"Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye." Sal 32,8

 "Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.... Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg,at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg." Johannes 17,9 og 20-21.

Jesus var i bønn til sin Far i himmelen,og han løftet sine øyne mot himmelen og sa:

"Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg,likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre. Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til!"
Johannes 17,1b-5

Jesus bad for alle dem som Far hans hadde gitt ham, ikke for verden, men han ville også be for dem som kom til tro på ham fordi hans disipler hadde talt Guds ord til dem. Jesus var og er opptatt av sine barn her på jorden, han vil at vi som tror på ham skal være ett, slik som han er ett med sin Far.  
Jesus sier:


"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."Joh. 3,16

Jesus forklarer ovenfor hva det evige livet er og svaret han gir er at de kjenner den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.
Jesus har omsorg for alle
dem som Far hans har gitt og gir ham, de som hører Ordet og tar imot det i sitt

hjerte.

Hvorfor blir ikke alle mennesker automatisk frelst?  For det er en kjennsgjerning at noen automatikk for å bli frelst finnes ikke, men hvert menneske må personlig og aktivt søke Gud. Dette har med at Gud ikke vil tvinge sin frelse på noen. Han kaller og innbyr oss, men Gud tar også hensyn til våre valg. Derfor sier Guds ord:

"Dere skal søke meg, og dere skal finne meg,når dere søker meg av et helt hjerte." Jer.29,13. Rom 10,13 sier : "Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst."

Har du hørt om bønnebarn? Hvem er det? Jo, det er mennesker som blir bedt for til Far i himmelen. Det kan være en mor som ber for sine frelste og ufrelste barn, at de frelste må bli bevart i troen på Jesus
Kristus og at de som ikke er blitt frelst må bli det. Eller en kristen person har nød for mennesker som de hører lever et liv som fører dem til fortapelsen, borte fra Jesus.

Mange av de store "villstyringene" i vårt land som har kommet til Jesus og blitt født på ny har vist seg å være "bønnebarn" . De har vært omgitt av et nærvær av Jesu kjærlighet som førte dem til steder eller mennesker som kunne gi dem Guds ord. Bønn i Jesu navn er en makt som fører til frelse for dem som tar imot Guds ord, det glade budskapet. Er du en av dem som er på Jesu bønneliste? Husk alle dem som tok imot Jesus ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

"

For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn." Joh 3,17-18.

"Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg. " Gal 2,20 

Mange mennesker ble kristne i barne-eller ungdomsårene, men så kom tørketiden i "kristenlivet", alt ble litt kjedelig å leve som en kristen. Snart lokket verden dem ut i fristelser og før de visste ordet av det, så var de ute i verdenslivet, borte fra Jesus. Men vi husker fortellingen som Jesus fortalte om den sønnen som ville ha arvedelen sin, for så å gå ut i verden for å bruke den opp. Det gikk ikke så lenge før arven var brukt opp og der satt gutten uten mat og drikke for dagen. Han fikk til slutt jobbe med griser hos en bonde, som sa han kunne få spise av skolmene som grisene fikk til mat.

Plutselig fikk han en tanke! Hvorfor går jeg her og passer griser uten betaling, kan jeg ikke gå hjem til min far å spørre ham om å være en leiekar hos ham?
Tanken ble til handling og hjem dro han. Lenge før han var kommet fram til hjemgården, så hadde faren sett han langt borte og da han kom ham i møte kastet han seg rundt sønnen og hilste ham velkommen hjem igjen. Så ordnet faren til en velkomstfest for sønnen som var "død", men som nå var blitt levende.
I kristen sammenheng ville en si det samme om en som hadde vært troende, men som falt bort fra troens visshet.

En mann som i ungdommen hadde opplevet å bli født på ny og fikk leve et åndelig trosliv med Jesus, gikk som overnevnte fortelling bort fra ham og levet livet i verden. Han ble gift og barn kom til, men livet ble tøft og det var lett å ta til flasken med alkohol.
Men når alt ser håpløst ut, da har Herren sin hånd utrakt til de som har gått
seg bort. En kveld mannen satt på en kro og hadde drukket alkohol, han reiste
seg og gikk ut på gaten. Der traff han to ungdommer som gikk rundt og vitnet om
Jesus til folk de traff på gaten. Den eldste av ungdommene ville begynne å vitne
om Jesus til mannen, men før han rakk å si noe, gikk mannen bort til den yngste
gutten og begynte å profetere over gutten. Profetien gikk ut på at han var vokst
opp med kristne foreldre og at han nå måtte ta en bestemmelse å bli en kristen.
Ungdommen gikk rett over gaten til en menighet hvor de hadde samling og bad om å bli frelst. Mannen som profeterte , husket selv ingen ting, han fikk det fortalt
av de som møtte ham. Gud angrer ikke på nådegavene han gir til sine barn.

Men resultatet sluttet ikke der, han innså at skulle ekteskapet bevares så måtte en forandring til. Han bestemte seg å komme "hjem" til Farshuset igjen og nå er hans vitnesbyrd dette :

"Før levet jeg bare som en kristen, men nå er jeg frelst!"

"For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår
Herre." Rom 8,38-39 

" Får da Sønnen frigjort
dere, da blir dere virkelig fri. "  Joh 8, 36 

Kom over et innlegg av en forhenværende muslim , ved navn Ali Sina, som jeg klipper følgende fra: 

"Kjære medmenneske!

I dag er menneskeheten utfordret. Ufattelige grusomheter finner sted daglig.
Det er en ond makt som er i virksomhet som tar sikte på å ødelegge oss. Utsendingene for denne ondskapen har ikke respekt for noe, ikke en gang barns liv.
Hver dag er det bombing, hver dag blir uskyldige mennesker gjort til mål for mord.
Det kan se ut som vi er hjelpeløse. Men det er vi ikke! Den gamle kinesiske vismannen Sun Zi sa, “Kjenn din fiende og du vil ikke bli beseiret”.
Kjenner vi vår fiende? Dersom vi ikke gjør det er vi fortapt.
Terrorisme er ikke en ideologi. Den er et redskap. Men terroristene dreper for
en ideologi. De kaller den ideologien Islam. Den hele verden, både muslimer
og ikke-muslimer, hevder at terroristene har kapret ”fredens religion” og at
Islam ikke anerkjenner vold. Hva er riktig? Er det terroristene som forstår
Islam best, eller er det de som nedvurderer dem? Svaret på dette spørsmålet er
nøkkelen til vår seier, og mislykkes vi i å finne den nøkkelen så vil det resultere i at vi taper og døden vil henge over oss. Nøkkelen finnes i Koranen og i Islams historie. De av oss som kjenner Islam, vet at det er terroristenes forståelse av Islam som er korrekt. De gjør ikke noe som deres profet ikke gjorde og som han ikke oppfordret sine etterfølgere å gjøre. Mord, voldtekt, brutale overfall, attentat, snikmord, halshugging, massakrer og likskjending ”for å glede de troendes hjerte” – alt dette ble praktisert av Muhammed, han lærte andre det og det er blitt praksisert av muslimer gjennom hele deres historie. Dersom sannhet noen gang har betydd noe,så betyr det nå mer enn noen gang før! Nå er tiden da vi må kalle en spade for en spade. Nå er tiden da vi må finne roten til problemet og få bukt med det. Roten til islamsk terrorisme er Islam. Beviset på det er Koranen. Vi er en gruppe av forhenværende muslimer som har sett ondskapens ansikt og har stått opp for å advare verden. Uten hensyn til hvor smertefull sannheten kan være så er det bare sannheten som kan frigjøre oss"..

Paulus var en motstander av evangeliet, han trodde ikke på at Jesus var Messias, men la Moseloven til grunn for sin tro. Derfor hatet han Jesu-vennene og fikk lov
av landets presteskap til å arrestere alle som trodde på Jesus som Messias. Han fikk fullmakt av dem til å dra helt til Damaskus i Syria for å finne noen Messiastroende.
Han var nidkjær for loven og nå skulle han fengsle flere "avvikere" innen deres tro, jødedommen, men så traff han på troens opphavsmann og fullender av Guds skaperverk, nemlig mesteren selv, Jesus Kristus, like utenfor Damaskus. Han ble stoppet på veien med sine medsvorne kamerater av et lys og en røst og de falt alle til jorden, og Paulus hørte en røst si til ham på hebraisk:

"Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden. Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg opp og stå på dine føtter! For derfor viste jeg meg for deg: for å
utvelge deg til tjener og vitne, både om det du har sett og om det jeg vil vise deg. Jeg frir deg ut fra ditt folk og fra hedningene, som jeg sender deg til,for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg." Agj 26,14b-18.

Freden og fredsriket er det bare Jesus Kristus som kan gi oss mennesker, om vi innser det så gjør som oss alle som er født på ny : Ta imot frelsen som Jesus har tilveie brakt oss ved sin død på Golgata kors og hans oppstandelse fra døden. Han lever i dag , ja, til evig tid.

 "Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Joh 1,12

"Herre, straff meg ikke i din vrede og tukt meg ikke i din harme!  Vær meg nådig, Herre, for jeg visner bort. Helbred meg, Herre, for mine ben er forferdet. Min sjel er grepet av stor forferdelse. Og du, Herre - hvor lenge? Vend tilbake, Herre, og utfri min sjel! Frels meg for din miskunnhets skyld." Salme 6,2-5.

I 1 Tess 5,16-19 sier Paulus noen formanende ord til de troende : "Vær alltid glade! Be uten opphold! Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.  Utslokk ikke Ånden!"
Som en rød tråd igjennom hele Bibelen blir vi som Guds folk befalt å be til alle døgnets tider. Vi skal be om vi er på topp eller at vi føler oss langt nede, ja, selv når tidene er gode, men også når de er dårlige. Ja, vi skal faktisk be under alle forhold. Det er tider med glede og du har god helse, men når dagene kommer med dårlig helse og depresjoner, ja, vi skal be uansett vår situasjon eller vår tilstand, ja, be uten opphold, sier Paulus.
Tror nok at enhver oppriktig kristen ønsker å be, men det får da være med måtehold, sier du kanskje nå. Selv modne troende kristne blir fanget av "tanken" - du ba jo flere timer i går, du kan slakke av litt på bønnene idag. Mange som tilbringer tid i bønn, finner det vanskelig og etter hvert slitsomt, ja, de mister faktisk interessen.
Forfatteren av hebreerbrevet sier i 4,15-16 : "For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid." I Jeremia 2, 32b sier Herren : "Men mitt folk har glemt meg i dager uten tall." Men, i kap.3,12b-13 sier Herren igjen : "Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren, jeg vil ikke være vred til evig tid.  Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud." Hvor mye vi enn kan ha forsømt Herren i bønn, så venter han fremdeles på oss med utstrakte armer. Men selv med en slik grenseløs nåde ventende på oss, er det mange som ikke vil vende tilbake: "Men hun vendte ikke tilbake." (Jer 3,7b ). Hvordan kan vi greie å være i bønn uten opphold? Paulus skriver: "Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord." (Rom 8:26) Den Hellige Ånd holder våre bønner fokusert på Jesus hele veien. Hver gang vi går inn i bønn, så trenger vi å ha fokus våre på Guds ord: " ... og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." (2.Kor.10,5). Vi skal holde våre tanker på skriften når vi søker hans åsyn, og stole på at den Hellige Ånd vil lede oss.
Jeg tror du og jeg virkelig ønsker et regelmessig og gjennomført bønneliv. Da må vi be den Hellige Ånd om å lære oss det. Ånden bor i oss, fordi han har blitt utøst i alle de troende. Vi må bare bøye  for hans rettledning. Den som ber , han får. Og jeg tror at han vil gi oss en takksigelsens ånd i våre hjerter. Dette vil gi oss en trang til å be. Selv om vi kan være opptatt med noe gjennom dagen, vil det plutselig komme en trang over oss til å be. Og når vi svarer med å be, så vil vi finne at vår tunge er løst - og da vil det som skriften sier :


"Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann." Joh 7,38

God helg!

"Jeg har skrevet noe til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste blant dem, tar ikke imot oss. Derfor vil jeg minne om de gjerningene han gjør, når jeg kommer. Han baktaler oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med det: Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som vil gjøre det, hindrer han i det og støter dem ut av menigheten. Du kjære! Ta ikke etter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud. Demetrius har godt vitnesbyrd av alle, ja, av sannheten selv. Også vi gir ham godt vitnesbyrd, og du vet at vårt vitnesbyrd er sant. " 3 Joh 1, 9-12.

Disippelen og apostelen Johannes var en som Jesus satte til en spesiell oppgave, nemlig til å ta seg av hans mor, Maria. Da Jesus hang på korset og var døden nær,  så han sin mor og den disippelen som han elsket, stå der, da sa han til sin mor: "Kvinne, se, det er din sønn! " Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor! " Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg. (Joh 19,26-27) - Like etter ropte Jesus ut : "Det er fullbrakt!" Med andre ord, oppdraget til Jesus var fullført. - Brevet som dagens drypp er hentet fra er stilet til en mann ,en eldste - ved navnet Gajus. Denne mannen var en eldste, sannsynligvis i byen Korint, han tok imot Guds menn . Paulus skriver i Romerbrevet 16, 23 : "Gajus, min og hele menighetens vert, hilser dere. Erastus, byens regnskapsfører, og vår bror Kvartus hilser dere. "

Johannes hadde skrevet noe til menigheten, men en mann ved navnet Diotrefes, som gjerne ville være den fremste blant dem, tok ikke imot Johannes med følge. Derfor ville han minne om de gjerningene han gjør, når han kom. For Diotrefes baktalte dem med onde ord. Og han nøydde seg ikke med det, han  tok heller ikke selv  imot brødrene, og de som ville gjøre det, hindret han og støtte dem så ut av menigheten. Johannes oppfordrer Gajus til ikke å ta etter det onde, men det gode! For den som gjør det onde, har ikke sett Gud. Han avslutter brevet til Gajus med å gi en mann ved navn Demetrius, et godt vitnesbyrd fra alle, ja, av sannheten selv. Også Johannes med sine folk ga ham et godt vitnesbyrd.
- Jeg har selv opplevet kristne personer som hindret troende arbeidere å komme til min familie, da dette var farlig. Det måtte da være at de ikke visste hvor de hadde oss, for vi var ikke tilknyttet noen menighet, annet enn vi samlet oss som husmenighet. Jeg minnes en opplevelse som en dansk pinsevenn skrev om for mange år siden, hvor Jesus bl.a. viste ham bl.a.følgende:
" det kom opp av jorden en veldig imponerende bygning i form av et kolosalt kors, som dekket hele landet fra Skagen til Boenholm. Ut fra korsarmene i bygningene så jeg en hel samling av lukkede gårder eller leilioheter.Selve bygningen virket tiltrekkende og skummel. Gården var fyllt av mennesker. Jeg ble ennå mer forundret, og jeg spurte: "Herre, hva er dette og hva betyr det?" Herren talte med stor myndighet, men også med en gripende røst som var medlidende og sorgfull: " Dette angår nådetidens avslutning. Se nøye etter!" En knugende dødens stillhet ruget over hele den store bygningen, men som en motsetning var det også en viss larm i de mange fangerom, forvirring og uenighet preget hele denne samling av mennesker i fangenskap.Deretter så jeg igjen hånden skrive på bygningen, navnene på alle mulige sekter og samfunn , som under tiden er bygget opp i forbindelse med og ut fra den store fengselbygningen. Så talte Herren igjen og sa: " Har jeg ikke utstedt alminnelig benådning for alle disse fanger? Hvorfor blir de da i dette fengsel?  I min ånd ropte jeg til Herren: Åh, Herre Jesus, vis meg hvor Menigheten er. Da så jeg at det skjøt opp rundt omkring i hele landet, utenfor fengslets murer, de skjønneste grønne enger, gjennom dem alle rislet bekker med det klareste, reneste vann. Over alt vokste det busker med praktfulle blomster og frukttrær med de deiligste frukter. Over alt gresset store fåreflokker med en mengde små lam. Over disse enger lød det med den inderligste tone av ømhet og kjærlighet :" Jeg er den gode hyrde, den gode hyrde har gitt sitt liv for fårene og lammene."
Videre talte Herren til meg: " Ser du alle disse menneskeflokker, innelukket i deres snevre partigårder. De er kommet ut fra den store fengselsbygningen og befinner seg virkelig under en åpen himmel, og dog lever de stadig som fanger i disse gårdene, for de vil holde fast ved det menneskelige lærdomsvær som er imot mitt levende og blivende ord. Jeg lar alle mine trofaste vitner, tjenere og tjenerinner, som jeg har beseglet med min ånd, høylydt forkynne nådetidens avsluttende budskap til mitt folk. - Vær uforferdet og frimodige! Følg tillitsfullt i eders Herre og mesters fotspor. Gå ut fra løgnlærenes og de falske profeters Babylon og ha ikke samkvem med Deres vederstyggelige urenheter. Nå er tiden såre nær!"
Denne bønn kom opp i meg:
"Åh, Herre, vis meg hva som vil komme over vårt land.
"Herren svarte ikke direkte, men ute mot øst, i horisonten, kom mørke illevarslende uværskyer. Det hørtes tordenbulder ved visse mellomrom, og lynet blinket i stadig stigende tempo i horisonten. Plutselig var det som en virvelstorm feide inn over landet, og i dette øyeblikk..... forsvant i ett nu alle de skjønne engene og fåreflokkene og alle små lam. På noen få sekunder var himmelen blitt sort av orkanaktige uværskyer som lot store haglstener regne ned over hele landet. Mens lynene knitret og som flammende piler slo de ned på den store fengselbygningen, som snart var et veldig bål, hvis gnister føk over landet og forvandlet byer og landsbyer til rykende ruiner. Med forferdelse hørte jeg Herren si med stor myndighet og kraft: " I min time og på min befaling kommer vredesdommen over den store skjøge, den falske profet od skarlagenrøde villdyr."


"For øvrig, brødre: Gled dere! Bli fullkomne! La dere formane! Ha det samme sinn! Hold fred med hverandre, og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere."  2 Kor 13,11

"Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere. Folket skal gå ut og sanke for hver dag det de trenger. Slik vil jeg prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke." 2 Mosebok 16,4.


Hele Israels barns menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen. Israels barn sa til dem: "Å, om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i landet Egypt da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi åt brød til vi var mette! Nå har dere ført oss ut i ørkenen for at hele folkemengden skal dø av sult."

- Moses og Aron var de som Herren hadde satt til å lede hele israelfolket inn i det lovede land, som Gud hadde lovet dem. Nå hadde de begynt å vandre rundt om i ørkenen etter befrielsen fra Farao i Egypt. Men nå var folket kommet i "klagemodus", slik som vi mange ganger kan klage og jamre oss over "ditt og datt". Herren hørte deres klagerop mot lederne deres, og nå ville Herren la det regne brød ned fra himmelen. De skulle sanke for hver dag det de trengte. Slik ville Herren prøve folket om de ville følge hans lov eller ikke. Men den sjette dagen skulle de lage til det som de hadde hatt med hjem, og det skulle være dobbelt så mye som det de ellers sanket for hver dag.
Moses og Aron sa til alle Israels barn: "I kveld skal dere kjenne at det er Herren som har ført dere ut av landet Egypt. Og i morgen tidlig skal dere få se Herrens herlighet, for han har hørt hvordan dere knurrer mot ham. For hva er vel vi, siden dere knurrer mot oss?" Og Moses sa: "Dette skal dere få se når Herren i kveld gir dere kjøtt å ete og i morgen tidlig brød, så dere blir mette. For Herren har hørt hvordan dere knurrer og murrer mot ham. For hva er vel vi? Det er ikke mot oss dere knurrer, men mot Herren."
Da det så ble kveld, kom det vaktler og dekket leiren. Og om morgenen var det et lag av dugg rundt omkring leiren. Da duggen gikk bort, se, da lå det utover ørkenen et fint, kornet lag, som fint rim på jorden. Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er det?" - for de visste ikke hva det var. Da sa Moses til dem: "Det er det brødet Herren har gitt dere å ete."

- Befalingen fra Herren var følgende : "Sank så mye av dette som hver eter. En omer til hver som hører til husstanden deres. Enhver skal ta for dem som er i hans telt." Israels barn gjorde så, noen sanket mye, andre lite. Da de målte det i omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke noe til overs, og den som hadde sanket lite, manglet ikke noe. Alle hadde sanket etter som de trengte til mat, men Moses hadde sagt til dem, at ingen skulle la noe av det bli igjen til neste morgen. Men de adlød ikke Moses, noen lot noe være igjen til om morgenen. Men da kom det makk i det, og det luktet vondt. Moses ble ikke god på dem, og siden sanket de hver morgen etter som hver trengte. Men når solen brente hett, smeltet det. Den sjette dagen sanket de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Alle folkets høvdinger kom og meldte dette til Moses. Da sa han til dem:

"Det er det Herren har sagt. I morgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren. Bak nå det dere vil bake, og kok det dere vil koke! Men alt det som blir til overs, skal dere legge til side og gjemme til i morgen." Så lot de det ligge til om morgenen, som Moses hadde befalt,og tenk, da luktet det ikke vondt, og det kom heller ikke makk i det. Moses sa: "Et det i dag! For i dag er det sabbat for Herren, i dag finner dere ikke noe på marken. Seks dager skal dere sanke det, men på den sjuende dagen er det sabbat, da finnes ingenting."

- Men tror du ikke noen likevel gikk ut på den sjuende dagen for å sanke, men de fant ikke noe. Da sa Herren til Moses: "Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover? Se! Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hjemme, hver hos seg! Ingen skal forlate sitt sted den sjuende dagen. Så hvilte folket på den sjuende dagen."

- Israels barn åt manna i førti år, til de kom til bebodd land. De åt manna helt til de kom til grensen av Kana’ans land. Siden åt de av landets grøde. Israels barn fikk ikke mer manna, men fra det året åt de av det som var avlet i Kana’ans land.
Israel Gud tok ut et eiendomsfolk for seg, et folk som skulle være hans menighet. Men tror du de var lydige mot Herren i alt og ett? Nei, de knurret og klaget på livsvilkårene sine, og Herren måtte mer enn en gang irettesette dem. Straffen for dem som dro ut fra Egypt ble at de kom ikke inn i det lovede landet som Herren skulle gi dem.
Siden pinsedagens tid har Gud utvidet sin menighet til å gjelde alle som vil omvende seg og ta imot hans  sønn Jesus Kristus, som sin frelser. Vi slipper å vandre i ørkenen, vi vandrer i ferdiglagte gjerninger, som vår Herre og Frelser har gjort ferdige for dem som tror på ham. Jfr Ef 2,10 .

"Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning." Joh 4,34

"For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." Joh 3,16

Ifra et klipp fra des 2001 hadde Aril Edvardsen en artikkel i Troens Bevis :
SUPERMAKTEN OMKRING MIDDELHAVET SKAPER FRED I MIDTØSTEN..
"I tiden mellom Gog-krigen og Hermageddon-krigen, som er på minst 7 år, trolig mer, fullbyrdes ikke bare Guds åndsutgytelse over alt kjød, men de politiske begivenheter rundt Middelhavet fører til en fred i Midtøsten mellom Israel og araberne i EUs regi.
I denne tiden må alle evangeliske kristne ha våknet opp totalt, når de har sett profetiene om Gogs fall bli oppfylt. Da er det tiden til å fullføre evangeliseringen av verdens unådde folkeslag i verden forøvrig, og i Nord-Afrika og Midtøsten i særdeleshet, før dyret får sitt rike. Når den siste evangeliets basun har nådd det siste unådde folkeslag på jorden, rykker Jesus sin Menighet opp i skyer til Lammets bryllup. (Åpenb. 19:1-10)"
- I den anledning synes jeg det passer å ta med noe fra den amerikanske evangelisten Jesse Duplantis som ble tatt opp til himmelen i 1988 :
"- På veien så han utallige stjerner og planeter før han til sist nådde planeten Himmelen. Der så han alle de aborterte barna som vokste opp i Paradis og møtte blant annet kong David og Abraham. Formålet med denne turen fikk han vite da han traff Jesus.  - Duplantis forteller: «Da jeg knelte ned, la jeg merke til at Jesu føtter så ut som bronse. Jeg trodde det ville være arr på hendene og føttene Hans. Men det var ikke som om Han hadde blitt oppskåret og fått arr. Jeg kunne se hullene i føttene Hans. De var omtrent så store som en mynt, og lyset skinte gjennom dem. Da skjønte jeg hvor store spikre det var som hadde blitt slått inn i Hans føtter og hender da Han ble korsfestet. Vi forstår ikke hvor veldig Jesus led på korset. Det finnes ikke adjektiver som kan beskrive det Han egentlig gjennomgikk. Han la hånden på skulderen min og sa: «Jesse, reis deg på dine føtter.»Jeg reiste meg og så på Ham. Det strålte ut fra Ham, som bølger av herlighet. Lyset strømmet ut fra Ham. Hans klær var vakre og så ut som store, strålende diamanter. Jesus var høyere enn jeg hadde trodd Han ville være. Jeg ville tro at Han var mellom en åtti og en åttifem. Jeg trodde først at håret Hans var hvitt. Men da Han snudde på hodet, fikk jeg et glimt av det og så at det var lyst brunt. Da Han så på meg, strømmet Guds herlighet ut fra Ham.
Jeg sa: «Jesus!» Han sa bare: «Liker du dette stedet?» Jeg sa: «Ja, Herre.»
Det første jeg tenkte på å gjøre, var å bekjenne mine synder for Ham. Jeg sa til Ham: «Jeg vet at jeg ikke er den mannen jeg burde være, jeg har gjort mange feil.» Når du kommer til himmelen, ønsker du bare å omvende deg!Men Han sa: «Du er tilgitt. Jeg har laget en plan for forløsningen.» «Men hva gjør jeg da her? Hvorfor gjør du dette?» «Jeg vil at du skal dra tilbake og si til mitt folk at jeg kommer.» «Men de kommer ikke til å tro meg,» sa jeg. «I mange århundrer trodde de ikke, men jeg kom. Nå kommer jeg igjen.»
Deretter la Han hånden på skulderen min. Jeg kommer aldri til å glemme det. Han så på meg og sa: «Du vil se og lære mange ting her. Men jeg har brakt deg hit for at du skal gå og si til mitt folk at jeg kommer. »Jeg sa: «De vet det.» «Nei, de vet det ikke. Jeg brakte deg hit for at du skulle gå og fortelle dem at jeg kommer. Gå og fortell dem det.»
- Jesse fortsetter: "Mens jeg snakket med Jesus, kunne jeg se den store medynk Han har med dem som ikke har tatt imot Ham som sin Frelser. Han ba meg fortelle deg at Ham kommer snart igjen! Stemmen Hans var så inntrengende. Vi må forstå at noe holder på å skje. Jesus kommer snart! Kanskje du ønsker å se Jesus, se himmelen, se på blomstene der og gå på gater av gull. Kanskje du ønsker å se det herlige, fantastiske omrisset av denne byen. Vårt naturlige sinn kan ikke fatte hva Gud har for oss. Dette er årsaken til at vi trenger en ny kropp, slik at vi kan klare å ta imot det Gud har for oss. Derfor ønsker jeg å si til alle jeg møter at de må ta imot det faktum at Jesus døde i deres sted for at deres synder skulle bli tilgitt. Jeg har sett himmelen, og vet hva som venter alle der. Det er derfor jeg ønsker å se mennesker ta imot Jesus i sitt liv, og nyte velsignelsene som Faderen har for dem."    

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. "Hebr 12,1-2.

Er det en kamp å være en Jesu soldat i dag, være et vitne om hva Jesus har gjort for oss? Hver dag hører vi om barn og voksne mennesker som blir drept av soldater som kjemper for et mål, som normale mennesker ikke kan skjønne eller forstå. Du må tro på deres gud ellers så blir du drept.
En far med flere barn ble truet av en slik "gjeng". "Oppgi troen på Jesus, og tro på vår gud, så skal dere få leve," var spørsmålet faren fikk.
Faren sa ja til å oppgi Jesus. Dette gjorde han for å berge sin familie, men hva skjedde med barna når de fikk det samme spørsmålet. "Nei, vi oppgir ikke å tro på Jesus, han er vår frelser." Så ble de skudd alle barna hans og der stod faren skamfull tilbake, for å ha sviktet Jesus.

Men da er det godt å vite at håpet for ham ikke var ute, Jesus tilgir våre synder, når vi bekjenner dem for ham. Dagens drypp omhandler de som er gått seirende hjem til himmelen, til Jesus, troens opphavsmann og fullender. De står med oss i ånden og oppmuntrer oss til feste blikket på Jesus.Gjør vi det vil vi alle komme seirende hjem til himmelen en dag.

-En far og en sønn ble involvert i en bilulykke i USA for noen år tilbake, og historien til sønnen ble til bestselgeren «Gutten som vendte tilbake fra himmelen», som først kom ut i 2010.
Både Alex og faren Kevin stod som forfattere. Boka ble blant de fremste i den
abstrakte og omstridte sjangeren "himmelturisme". Boka ble solgt i over en million eksemplarer, og den ble også filmatisert.

Nå innrømmer 16-åringen i et åpent brev, publisert på "pulpitandpen.org", at det hele var en løgn.

- "Jeg døde ikke. Jeg kom ikke til himmelen. Jeg sa jeg kom dit fordi jeg ville ha oppmerksomhet," skriver han nå. Han forteller at han ikke hadde lest Bibelen da han løy om ulykka. Nå oppfordrer han dem som har tjent penger på løgner til å lese den hellige boka.

- "Bibelen er den eneste kilden til sannheten. Det som er skrevet av mennesker kan ikke være ufeilbarlig," skriver han.

Alex' mor omtalte seg kritisk til boka på "bloggen"sin i april i fjor. Hun skrev blant annet at bokas innhold stred imot Bibelen, at sønnen hadde forsøkt å fortelle at boka var basert på en løgn og at han ikke hadde tjent noen penger på boka. Hun fortalte også at penger fra boka ikke dekket majoriteten av sønnens spesielle behov. Alex' navn og identitet blir brukt mot hans vilje, skrev hun, og nylig skrev hun at hun er takknemlig for at sønnen, etter tre år, endelig ble hørt.

"Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det." Ef 4,28

"Jesus sa da igjen til dem: Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere." Joh 20,21

Da det var blitt kveld samme dag som Jesus hadde stått opp fra graven , det var på den første dagen i uken. Disiplene til Jesus var kommet sammen,men Tomas var der. De satt med lukkede dører, da de fryktet for judeerne. Plutselig så kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så Herren stå der midt iblant dem, akkurat slik som før.

Jesus sa da igjen til dem: "Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere."

Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: "Ta imot Den Hellige
Ånd!"

Det nye med Jesus nå etter at han var oppstått fra graven, var at han kunne plutselig komme til syne midt i blant dem, for så like plutselig være usynlig for dem.
Men de stillet ikke noen spørsmål om de tankene, for de visste at Jesus var oppstått og at han snart skulle dra hjem til sin Far i himmelen. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg. For han sa til dem at Johannes døpte de som kom til ham med vann, men de skulle bli døpt med Den Hellige Ånd om ikke så mange dager heretter. Han siktet til pinsefestens dag som kom 10 dager etter at Jesus dro hjem til himmelen.

Pinsefestens dag ble dagen i Jerusalem som "fødte" Guds menighet her på jorden. Gud la selv mennesker i hopetall til sin menighet og snart var den på mange tusen mennesker. Siden den dagen har Jesu disipler vært i virksomhet med å fortelle ufrelste mennesker om hva Jesus har gjort for oss. Mange har blitt drept for å tilhøre Jesus, andre lider nød og mange er forfulgt og fengslet for Jesunavnet.

Hørte forleden om en ung jente som er i ungdomsalderen, som var så ille plaget av medelever på skolen. Dette alene fordi hun trodde på Jesus og ville leve livet rent for ham. Hun ble "mobbet" fordi hun ikke hadde noen kjæreste, gikk ikke på dans etc, slik som de andre medelevene gjorde. Dette tok så på henne at hun ble syk og måtte ligge til sengs.

En dag da moren gikk forbi rommet hennes, syntes hun tydelig at noen snakket sammen på rommet hennes. Moren tok derfor forsiktig opp døren for å se om hun hørte rett,for hun hadde ikke hørt at noen var kommet inn i huset deres. Jo, der ser hun en mann i hvite klær sitte på sengekanten til datteren hennes. Hun lukket døren stille igjen for ikke å forstyrre samtalen deres.

Senere på dagen måtte moren spørre datteren om hun hadde hatt besøk av noen på rommet sitt i dag? Ja, det hadde hun hatt kunne hun fortelle moren.
Hun hadde hatt besøk av Jesus som bl.a.hadde sagt til henne, at hun skulle ikke være redd, for han skulle være med henne.

Dette gjorde sitt til at jenta ble styrket i sin tro og livsførsel videre. Hun hadde møtt den hun trodde på, Jesus den allmektige!

"Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror." Joh 20,29

God helg!

"Da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke deres mester tempelskatt? Han svarte: Jo! Men da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: Hva mener du, Simon? Hvem er det kongene på jorden krever toll eller skatt av? Er det av sine barn eller av fremmede? Han sa: Av de fremmede! Da sa Jesus: Så er altså barna fri! Men for at vi ikke skal støte dem, gå ned til sjøen og kast ut en fiskekrok, og ta den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, vil du finne en stater. Ta den og gi dem for meg og for deg!" Matt 17,24-27

Jesus sa en gang til sine disipler: "For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være." Luk 12,34

Dagens drypp omhandler en episode hvor Peter møtte en som krevde inn tempelskatten og da ble han spurt om ikke mesteren deres betalte tempelskatt? "Jo," sa Peter. Jesus visste hva Peter hadde sagt og da ble det ikke helt sant før Jesus hadde tatt opp vilkårene for hvem som skulle betale tempelskatt. Resultatet av dialogen mellom de to, ble at "barna" var fritatt for å betale skatt. Men Jesus ville ikke støte tempelskattinnkreverne, så han sa at Peter skulle gå ned til sjøen og kaste ut en fiskekrok. Den første fisken som han fikk opp skulle han åpne munnen på,og der i munnen ville han finne en stater. Den skulle Peter ta med seg og gi dem for Jesus og for ham!
Hvordan visste Jesus at fisken Peter fikk hadde en stater i munnen? (En stater var ca 4 daglønner) Jesus gjorde det som han hadde hørt av sin Far, jfr.Joh 15,15.

Kan vi høre eller se noe fra Herren ? Ja, en broder i Herren hørte noen sa de hørte hver dag fra Den Hellige Ånd. Hvorfor hører ikke jeg fra deg Herre? Han syntes det var år siden Herren hadde talt til ham. "Jeg talte til deg i går natt," sa Ånden til ham. Da husket han på en drøm han hadde hatt den natten. Han drømte at han lette etter legen , men så våknet han opp. Da han har sukkersyke, tok han kontroll på blodsukkeret og det var bare 3. Han fikk ordnet med "sukkeret" og da måtte han takke "legen" sin at han hadde talt til ham.

En søster i Herren fortalte nylig om en hendelse. Hun hadde en svoger som hadde kjørt taxi i juletider, men da han skulle parkere bilen om kvelden fant han ikke "pengevesken". Den var borte. Taxisjåføren hadde hørt søsteren til kona fortelle om en mann som "så" ting , og da maste han på henne om å ringe til denne mannen. Hun syntes ikke det var noe kjekt å bry denne kristne broderen om denne anmodningen fra svogeren, men igår kveld gjorde hun det. Han sa da at han så et rødt uthus eller garasje som lå like ved en vei, og rett på venstre siden av veien. Der stoppet "bildet". Dette meddelte hun til sin svoger og han begynte å huske hvor han hadde kjørt og at det var et uthus eller lignede der. De tok en kjøretur samme kveld og sannelig de fant huset, men så ikke "pengevesken". Men da de skulle kjøre en tur samme vei som i går, i dag, tenkte de å stoppe på tilbaketuren ved det "røde uthuset", men da ville det være mørkt og de måtte bruke lommelykt. Dette kunne se rart ut for folket som bodde rett over veien, like oppenfor, så da var det like godt å stoppe nå på oppturen for å snakke med folket i boligen. Så tenkt så gjort. Det var et ektepar som bodde i huset og de kunne fortelle når de hørte deres ærend, at de hadde funnet "pengevesken" ved det røde uthuset ved juletider. Gleden ble stor og taximannen fikk hver en krone tilbake. Alle ære til Herren, sa søsteren i Herren som fortalte meg denne historien.


"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid." Hebr 13,8

"Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet! Jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord, for jeg var redd folket og gjorde som de sa. Men tilgi meg nå min synd, og bli med meg tilbake, så jeg kan tilbe Herren! Samuel svarte Saul: Jeg vil ikke gå tilbake sammen med deg!
For du har forkastet Herrens ord, og derfor har Herren forkastet deg, så du ikke skal være konge over Israel. Dermed vendte Samuel seg og ville gå. Men Saul grep fatt i kanten av ytterkappen hans, så den ble revet av. Da sa Samuel til ham: Herren har i dag revet kongedømmet over Israel fra deg og gitt det til en annen, som er bedre enn du." 1 Sam 15,24-28

Kong Saul hadde ikke hørt etter hva profeten Samuel hadde sagt til ham, samt at Herrens bud var overtrådt. Hvorfor gjorde ikke kong Saul slik som han fikk beskjed om? Grunnen var ganske enkelt menneskefrykt, han var redd folket og gjorde heller det som de sa til ham. I dagens drypp står han overfor profeten igjen og begynner med å bekjenne sin synd og ber profeten om å tilgi hans synd, slik at han kunne bli
med ham tilbake, så han kunne tilbe Herren slik han skulle ha gjort. Men profeten Samuel sa :

"Jeg vil ikke gå tilbake sammen med deg! For du har forkastet Herrens ord, og derfor har Herren forkastet deg, så du ikke skal være konge over Israel."

Dermed vendte Samuel seg og ville gå, men da tok kong Saul tak i kanten av ytterkappen hans, slik at den ble revet av. Da mistet Saul sitt kongedømme.

Hvorfor fikk ikke kong Saul tilgivelse for sin synd av Samuel? Grunnen var at Saul hadde forkastet Herrens ord, og derfor hadde Herren forkastet ham.Jeg tenker så på hva Jesus sier når en synder, vi leser fra Matteus 18,15-22: 

"Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. Men hører han ikke, så ta med deg en eller to
andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller! Da gikk Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham - inntil sju ganger? Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!" 

Jesus sier faktisk at der er ingen begrensninger i antall ganger for syndstilgivelse- vi har bare med å tilgi den som ber om tilgivelse for synd han har gjort oss. Men hva med dem som har ordet "tilgi meg om jeg har gjort deg urett" som et daglig uttrykk i sin tilværelse. Det er kun med munnen han ber om tilgivelse, ikke med hjertet.
Hvordan vet du det? Jo, når alt fortsetter som før etter "tilgivelse" er gitt, da kan da ikke vedkommende ha innrømmet sin synd? En må kunne se en forandring i
oppførselen. Paulus sier jo til dem som før stjal, at det må de slutte med det,nå etter de har fått frelsen av Jesus. Jfr.Efeserne 4,28:

"Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det!"

Konklusjonen på det hele må bli at en tilgivelse for en synd må føre til forandring, slik at ikke synden gjentar seg. Men om vi faller i synd flere ganger, så har vi en Gud som sier :

"Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." 1 Joh 1,9.

"Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte. På den dagen skal sorgen bli stor i Jerusalem, som sorgen over ulykken i Hadadrimmon* i Megiddons dal.Og landet skal sørge, hver slekt for seg:
Davids hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, Natans hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, Levis hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg,
sjime’ittenes slekt for seg og deres kvinner for seg,likeså de andre slektene,
hver slekt for seg og deres kvinner for seg." Sakarja 11,10-14

Dagens drypp beskriver en dag som ennå ikke er kommet for Israel folk og land, nemlig en dag hvor Herrens folk skal skue opp til ham som de har gjennomstunget . Jødene skal på den dagen sørge over Jesus, Messias, som de har gjennomstunget, sorgen er like stor som sorgen over ulykken i Hadadrimmon i Megiddons dal, stedet hvor kong Josjia ble dødelig såret. Israel holdt hvert år en stor klage der.

Har du sett bilder fra klagemuren i Jerusalem? Har du lagt merke til at mennene tilber Gud på en plass og kvinnene på en annen plass. De har ikke innført likestilling mellom kjønnene. Hvorfor har de ikke det, det folket som er kommet så langt i demokrati?  Svaret finner du i dagens drypp tror jeg, for her står det svart på hvitt : "Og landet skal sørge, hver slekt for seg: Davids hus’ slekt for seg og deres kvinner for seg, Natans hus’ slekt ..."
Guds ord er levende og kraftig og det oppfyller alt som skrevet står i sin tid. I dag er Israel preget av Vestens levesett og verdsliggjøring. Vi som kristne er ikke bedre i vår del av verden, vi lever etter motèr og rutiner som folk flest har i et demokratisk land. Men Israel har jødedommen som sin religion, Moseloven gjelder fortsatt, for evangeliet om Jesus, Messias, er ennå ikke akseptert som sannheten. Folkets religiøse ledere vil fortsatt  svare som de sa på Jesu tid til den blinde mannen som Jesus hadde gitt syn til :

"Vi vet at til Moses har Gud talt, men hvor denne er fra, vet vi ikke." Joh 9,29 .

Men en dag skal folket få se Jesus komme til dem fra himmelen, da vil Gud utgyte nådens og bønnens Ånd over sitt eiendomsfolk , jødene, og de skal se hans naglemerkede hender og stedet hvor spydet ble gjennomstunget i hans side på Golgata kors. Da vil de se med "nye øyne", og de vil innrømme at de tok feil . Jesus er Messias og vår frelser . Nå begynner en ny tid for jødene, de vender om til Herren Jesus, Guds Messias! Da oppfylles ordene hos Jesaja 66, 8 :

"Hvem har hørt slikt? Hvem har sett sådanne ting? Kommer et land til verden på en dag, eller fødes et folk på en gang? For Sion har vært i barnsnød og med det samme født sine sønner." Jes 66,8.

 

Landet Israel kom til verden den 14. mai 1948 og nå venter vi bare på at dagen kommer, at det jødiske  folket skal "fødes på nytt", da vil de åpne sine hjerter for Messias, Jesus Kristus, Guds sønn.

"Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemlige! La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud. Og alt dere gjør, i ord eller gjerning, gjør det alt i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham! "Kol 3,12-17

Vi som er blitt  nye skapninger i Kristus, vi har blitt fornyet. Fornyet fra hva? Det gamle livet vi levde,  den gamle synderen vi engang var er borte. Det er  resultatet av at vi er blitt fullstendig fornyet gjennom Kristus. Hva kan vi definere ordet
"fornyelse" med? Svaret må bli "forandring til noe nytt og annerledes, noe bedre."  Så det betyr kort og godt at vi fikk en fornyelse i livet vårt, idet Kristus kom inn i våre liv, da ble vi omgjort til noe mye bedre enn vi var. For noen av oss var det litt av en kamp for å fjerne den gamle Adam i oss,den syndige naturen, for så og vende totalt opp ned på livet. Fortsatt kan det være en kamp for oss, men da må en huske dette: Hold fast på ditt forhold til Gud, så vil Han fortsette å jobbe i livet ditt for å fornye deg. Han vil fjerne skammen fra dine synder som kanskje stadig plager deg, selv om du har blitt en ny skapning i Kristus.

Dagens drypp sier at en må tåle hverandre og tilgi hverandre, dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. For likesom Kristus har tilgitt oss, skal også vi tilgi hverandre. Hver dag opplever vi å møte på mennesker som skuffer oss. Men er det ufrelste mennesker som ikke har tatt imot frelsen i Jesus Kristus, så er det lettere å bære over med deres oppførsel, enn når en møter samme oppførsel hos en av våre egne, som er blitt fornyet i Jesus Kristus. "La Kristi fred råde i hjertene deres!"
Ja, i alt hva vi gjør, det være i ord eller gjerning, så skal vi gjøre det i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham!

Liker du å ha en "fasadebelysning" over ditt daglige liv, slik at mennesker du omgås oppfatter deg som en vennlig og hyggelig mann eller kvinne, men så kommer du til dine egne og da en den "hyggelige tonen" erstattet med ord som ikke sømmer seg for en fornyet person i Jesus Kristus. Så var det bare en fasadebelysning hos vår bror eller søster i Herren? Paulus opplevet å møte mange mennesker på sin vandring, og han ga formaninger til brødre og søstre i Herren om hvordan de skulle oppføre seg som troende, men han ble ikke alltid møtt med vennlige smil, og derfor sier han til de troende korinterne :

"For jeg frykter for at jeg kanskje ikke skal finne dere slik jeg ønsker, når jeg kommer - og at dere skal finne meg slik dere ikke ønsker, at det skal være strid, misunnelse, vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, oppblåsthet, uorden." 2 Kor 12,20.

"Lik den som griper fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar seg egge til vrede over en trette som ikke vedkommer ham." Ords 26,17 Ser du for deg en hund som kommer løpende og straks den kommer ved siden av deg, så griper du tak i øret hans. Dette gjør ondt for hunden som aner fred og ingen fare, men du opptrer uviselig med din oppførsel. - Om du gjør som dagens drypp, så faller du i en grøft som ikke var tiltenkt deg. Du blander deg inn i saker som ikke vedkommer deg, du tar deg til rette i saker som du ikke har noe med. - Reaksjonen hos dem du "overstyrer" med din inngripen fører bare til enda større ugreie og trette, da du blir omtalt som en "hersker" som blander deg inn i saker du ikke har noe med. - Det å kjenne sin begrensning i møte med å omgås andre mennesker er en stor visdom. Mange har tendens til å snakke mer enn å lytte til hva andre sier og mener om en sak, dette fører lett til irritasjon for omgivelsene. Til slutt kjenner du på den tausheten som møter deg neste gang du kommer sammen med flokken, de husker hva som skjer hver gang du kommer. - Hvordan kan en lære å bli lydhør og ikke blande seg i saker som ikke angår deg? Jeg tror Salomos Ordspråk 27,5 gir oss en god ledertråd:

"Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som holdes skjult." Noen er sterke nok til å si dine feil for åpen scene, det er flaut for deg å være vitne til slike irettesettelser, men tenker du etter, så er det sannheten om deg selv du hører. I allefall kjenner du snart om det er sanne ord som du fikk høre, eller om det er anklager uten sannhet.

- Men du kan også bli irettesatt om du er "todelt" i din opptreden . Husker du Paulus som irettesatte Peter åpenlyst for mange troende mennesker. Vi leser fra Gal 2,11-14: "Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like opp i ansiktet, fordi han opptrådte klanderverdig.Før det kom noen fra Jakob, åt han sammen med

hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna, fordi han var redd for dem som var av omskjærelsen. Og sammen med ham hyklet også de andre jødene, slik at til og med Barnabas ble revet med av hykleriet deres. Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas i alles nærvær: Når du som er jøde, lever etter hedensk skikk og ikke som jøde, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?" 

Andre ganger kan vi bli brukt av Satan til å si ting som ikke er fra Herren. Vi husker Jesus i Mark 8,31-33, hvor han begynte å lære dem:

«Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og tre dager etter skal han stå opp.» Dette sa han i åpenhet. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham. Men Jesus snudde seg, så på disiplene og sa strengt til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» "Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn." Sal 37,5

"For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud. 6Han satte det til et vitnesbyrd i Josef da han dro ut gjennom landet Egypt. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente: Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.I nøden ropte du, og jeg fridde deg ut. Jeg svarte deg, skjult i tordenskyen, jeg prøvde deg ved Meriba-vannene. Sela. - Hør, mitt folk, jeg vil vitne for deg! - Israel, å, om du ville høre på meg! Det skal ikke være noen fremmed gud hos deg, og du skal ikke tilbe utlendingenes gud.  - Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Lukk din munn vidt opp, og jeg vil fylle den! - Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel ville ikke lyde meg. Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hardhet, for at de skulle vandre i sine egne onde råd. - Å, om mitt folk ville høre på meg, om Israel ville vandre på mine veier! - Snart skulle jeg da kue deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere. De som hater Herren, skulle smigre for ham, og deres onde tid skulle vare for evig. - Men deg ville jeg fø med den beste hveten, og jeg skulle mette deg med honning fra klippen."  Salme 81,5-15

Dagens drypp omtaler Herrens tanker for sitt folk Israel. Han prøver å få folket lydhørt for Herren, men de vil ikke høre på hans røst eller lyde Herren for å gå på Herrens veier og ikke tilbe utlendingenes gud. I dag er vi innpodet på dette treet som Israel var og er tiltenkt. Jesus, Guds sønn, gjorde vår innpoting på treet mulig, kun av nåde. På "folkemunne" kalles vi for søndagsfolket og jødene for lørdagsfolket, dette fordi vi kristne har søndag som hviledagen, for da stod Jesus opp fra graven. Jødene holder på sin sabbat, som er lørdagen, den syvende dagen i uken på deres kalender. Vi i vår vestlige verden har også fått søndagen til den syvende dagen i uken på vår kalender, de ble ordnet på den 1. januar 1973. Men i Amerika, Afrika og muslimske land er lørdag fortsatt den syvende dagen i kalenderen. På hebraisk, arabisk, gresk og portugisisk er navnet for mandag “den andre dag”.  Alt dette vitner om at lørdag opprinnelig ble regnet som sabbat og den syvende dag. Det var keiser Konstantin I den store som innførte søndag som offentlig helligdag i Romerriket i 321 e.Kr. Europeise språk vitner fortsatt om at sabbat var lørdag; lørdag på italiensk og spansk heter “sabato”.
Jødene er Guds utvalgte folk, selv om de er ulydige mot Herren, så har Gud ikke gått bort fra sine løfter til Abraham . Jesus sa selv til den samaritanske kvinnen:
"Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet."
Er vi slike tilbedere vi som regner oss som troende kristne ? Måtte vi arbeide på vår frelse med frykt og beven som Paulus sier i Filipperne 2,12:
"Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere."

God helg!

"Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet." Kol 3,1-4.

Når du leser dagens drypp, hvilke tanker gjør du deg da? Er vi dobbelgjengere? Et skjult liv i ånden og et synligt liv i legemet? Paulus gir vel svaret i Galaterne 2,20:

"Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg."

Før vi ble frelst, så virket utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse i våre lemmer. På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn. Paulus sier at blant vantroens barn vandret også dere før, da dere levde i disse tingene. Men han sier at etter at Jesus Kristus har tatt bolig i oss, så skal vi legge av alt slikt som, vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra vår munn. Vi skal heller ikke lyve på hverandre, for vi har jo avkledd oss det gamle mennesket med dets gjerninger, og har ikledd oss det nye mennesket, det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde. Resultatet blir om vi er i Jesus Kristus, at der er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri - Kristus er alt og i alle. 

"For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus." Gal 3,27-28.

Paulus kjente at han var en "dobbelgjenger" når en leser fra Romerbrevet 7,15-24:
"Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. 20Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden. For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i lemmene mine ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? 25Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre! Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød."

Sannheten blir da at vi er reist opp med Kristus, så derfor må vi alltid søke det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. Vi er jo døde, og vårt liv er skjult med Kristus i Gud, men når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også vi åpenbares med ham i herlighet.


Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, Heb 12,1.

"Da Abiga’il fikk se David,
skyndte hun seg og steg ned av eselet. Hun falt på sitt ansikt for David og
bøyde seg mot jorden. Hun falt ned for føttene hans og sa: Det er jeg, herre,
det er jeg som har skylden! Men la din tjenestekvinne få lov til å tale til deg,
og hør på din tjenestekvinnes ord! Herre, bry deg ikke om denne fordervede
mannen Nabal! For som han heter, så er han: Nabal heter han, og full av dårskap er han! Men jeg, din tjenestekvinne, har ikke sett de mennene som du, herre, hadde sendt. " 1 Sam 25,23-25.

Dagens drypp omhandler en
episode mellom et ektepar og kong David. David beskyttet storsjeikens Nabals
småfeflokker med sine beduiner, men Nabal nektet å betale noe til David for
dette. David hadde nemlig sendt 10 unge menn til Nabal med en bønn om
matforsyninger til kongen og hans menn, da han henviste til kongens beskyttelse
av Nabals småfeflokker. Storsjeikens Nabal svar til de utsendte tjenerne var :

"Skulle så jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slaktefe, som jeg har slaktet til dem som klipper for meg, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor de kommer fra?"

Davids tjenere fortalte hva storsjeikens Nabal hadde sagt til dem, og David utbrøt : "Jeg vil ikke la en eneste mann av alle dem som hører ham til, bli i live til i morgen!"

Kona til Nabal, Abigail, fikk høre hva Nabal hadde sagt til Davids menn, noe som gjorde at hun skyndte seg og tok to hundre brød og to skinnsekker med vin og fem sauer som var tillaget og fem mål ristet korn og hundre rosinkaker og to hundre
fikenkaker og la dem på eslene. Og hun sa til folkene sine at de skulle dra i
forveien for henne! For hun skulle komme snart etter. Men til mannen sin Nabal
sa hun ikke noe om dette. Abigail møtte David med sin hær og da falt hun ned på
kne for ham og sa bl.a.:

"Herre, bry deg ikke om denne fordervede mannen Nabal! For som han heter, så er han: Nabal heter han, og full av dårskap er han!" (Ordet Nabal står ikke bare for dumhet, men mest for ondskap og ugudelighet.)

Abigail forhindret Davids hevn ved å betale med å gi David og hans folk mat og drikke. Kong David kvitterte hennes gave med blant annet disse ord:

"Velsignet være din klokskap!
Og velsignet være du selv, som i dag har holdt meg tilbake fra å pådra meg
blodskyld og ta meg selv til rette! Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som
har holdt meg tilbake fra å gjøre deg ondt: Hadde du ikke kommet så raskt for å
møte meg, da skulle ikke en eneste mann være blitt tilbake for Nabal til i morgen." v. 33-34.

Dagen etter fortalte Abigail sin mann om det hun hadde gjort og kongens reaksjon på det. Da var det som hjertet døde i brystet hans, og han ble som en stein. Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, så han døde. Etter Nabals brå død fridde David til Abigail og hun ble hans hustru.
- Hva forteller denne historien oss som er ektefolk i dag?
Storsjeiken Nabal hadde en ikke ubetydelig småfeflokk , som han hadde egne
gjetere til å passe på flokken. Nabal var ikke fattig og han visste nok om kong
David og hans menn, for de hadde passet på Nabals småfeflokker. Men da David ba ham om mat, så var der ingen "nåde" å få av ham. Han ga ikke mat til ukjente
menn om de ba ham om det. Mannens stolthet og stahet er mange ganger i veien for en rettferdig løsning på et problem. Maktmisbruk er ofte mannens våpen overfor
sin ektefelle.

Kona hans var av et helt annet kaliber, hun var vis og ydmyk i sine tanker. Hun kjente sin mann og visste om hans temperament. Derfor reagerte hun øyeblikkelig når hun hadde fått høre om mannens svar til kong David. Dette reddet hun og hele hennes hus, inkludert mannen hennes, Nabal.
- Hvor ofte finner vi kvinnene i dette forholdet til sine menn i dag? Jeg tror en
finner mange slike vise kvinner i vårt land i dag. Kvinner som lider under
mannens egosentriske tanker, som alltid synes synd på seg selv. Mange ekteskap
kunne vært reddet om mennene hadde lyttet til sine hustruer.
- Hva med de egoistiske kvinnene i ekteskapene?  De må en komme tilbake til ved senere anledning.

"De sa til Aron: Gjør oss guder som kan dra foran oss! For vi vet ikke hva som er hendt med denne Moses, han som førte oss ut av landet Egypt. Og i de dagene laget de seg en kalv, bar fram offer til avgudsbildet, og gledet seg over det som deres egne hender hadde laget." Agj 7,40

Dagens drypp omtaler en situasjon som oppstod for israelfolket ute i ørkenen. Deres hærfører Moses var nå i samtaler med sin Herre og Gud oppe på et høyt fjell, og da måtte folket vente til Moses kom tilbake igjen før de kunne dra videre. Men dagene gikk og Moses ble borte, og til slutt kom folket til nestføreren Aron, som var bror til Moses og sa:

"Gjør oss guder som kan dra foran oss! For vi vet ikke hva som er hendt med denne Moses, han som førte oss ut av landet Egypt."

Kjenner noen seg igjen i en slik situasjon? Hvor ofte har vi ikke kommet til Jesus i bønn med våre problemer og sykdommer etc, og ikke lenge etterpå ble vi oppmuntret med full helbredelse, pluss de andre bønneemnene. Da er vi på topp og priser Herren for hans godhet imot oss. Men så oppstår "en tørrperiode" i vårt "Gudsliv" og Jesus synes å være langt borte fra oss.
Hvor er han blitt av? De av oss som har vandret med Herren over tid,
holder oss til Ordet og ber igjennom til svar kommer fra Herren. Men andre som
er nyfrelste på veien, blir lett skuffet, for de husker hvor nær Jesus var da de tok imot ham, som sin herre og frelser.

Hva gjør man utfra en slik situasjon? Gjør man som vennen til Paulus, Demas, han forlot Paulus fordi han fikk denne nåværende verden kjær. Eller gjør man som israelfolket, vi forlanger en ny gud som kan gå foran oss for å vise oss veien hjem til det nye fedrelandet, som Gud hadde lovet dem og til oss  som lever i dag, at en dag skal vi få å komme til Paradis.

Aron var en "lettvekter" som lot seg overbevise av folket sitt, at her måtte han gjøre som de forlangte. De samlet sammen gull og av alt gullet støpte Aron en kalv, og bar fram offer for til avgudsbildet. Nå var det fest og glede blant folket, de jublet over den gullkalven som de hadde laget med egne hender.
Hvor mange ganger jubler ikke menneskene i dag også over "gullkalver" de har fått tak i. De ofrer tid og penger på disse "kalvene" og snur seg bort om noen skulle minne dem om evigheten.
- Moses kom etter 40 dager seg ned til folket fra fjellet igjen, og med seg hadde han 2 steintavler med ti bud innrisset av Gud selv. Men synet som møtte ham gjorde ham sorgfull og sint. Han tok da og knuste tavlene med budene, for stor var syndene folket hans hadde gjort imot Gud. Men omsider kom folket til seg selv igjen, og Moses fikk nåde til atter en gang å gå opp på fjellet for å møte sin Gud. For Herren hadde sagt til Moses følgende:

"Hogg ut to steintavler, av samme slag som de første, og stig opp på fjellet til meg. Du skal også lage en ark av tre. Så vil jeg skrive på tavlene de ordene som sto på de første tavlene, de som du slo i stykker, og du skal legge dem i arken."

Da laget Moses en ark av akasietre og hogg ut to steintavler likesom de første. Og han gikk opp på fjellet med de to tavlene i hånden. Herren skrev på tavlene det samme som var skrevet første gangen, de ti ord .
Legg merke til at Herren selv ordnet med de to steintavlene med de ti bud første gangen til Moses,andre gangen fikk Moses oppdraget med å lage to nye steintavler selv, men Herren skulle skrive de ti budene på tavlene. Hva sier det meg? Jo, at frelsen som Jesus gjorde på Golgata kors for oss, er nåde over nåde. Tilbudet hans er fortløpende inntil i dag :

"Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet." Agj 3,19

Men mange blir sinte og fortvilet over Gud og Jesus, da "ventetiden" på deres rop om hjelp ikke kommer fra Herren. Da knuser de "steintavlene" i ren fortvilelse, men så sier Herren :

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens." 1 Joh 2,1-2

Den gamle pakt var skrevet med bokstaver, men den nye pakten er ikke bokstavens, men Åndens pakt. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Jfr 2 Kor 3,6 .

"Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er. Og hver den som har dette håpet til ham, renser seg selv, likesom Han er ren." 1 Joh 3,2

Godt nytt år for Herrens arme, som har lært seg å stride!
Tenk vi er begynt på 2015 og hva er det som preger media? Ulykker,krig,flomkatastrofer,finanskriser, osv.
Det kommer ikke til å være mange mennesker som er klar til å møte Jesus, når han kommer i skyen for å hente sin brud. Det er mer opptatt av det verdslige livet sitt, enn å vente på opprykkelsen i skyen for å møte Jesus.
Økonomien er noe som vi alle kommer borti hver dag, også i 2015. Europa har problemer med denne økonomien, og det sies at økonomien har et intervall på sju år. Dvs at hvert 7 år innebærer en krise på det økonomiske planet. Siste vi hadde en økonomisk krise var i 2008, og da ligger vi dårlig an i 2015 om prognosene oppfylles.
Men er ikke vi kristne "frelst" fra alle slike tider, har vi noe å frykte? Herren har jo sagt i sitt ord at vi skal ikke tenke som verden om hva vi skal kle oss med, spise etc :
"Og søk ikke etter hva dere skal ete og hva dere skal drikke, og la ikke tankene deres fare hit og dit. For alt dette søker hedningene i verden etter. Men deres Far vet at dere trenger alt dette. Men søk hans rike, så skal dere få dette i tillegg!" Luk 12,29-31.

Men når du søker Herren hver dag, så vil du også få hans ledelse for dagens gjøremål. Da gjør du ikke som strutsen, som stikker hodet ned i sanden og tror ingen ser ham.  Nei, du søker å finne Herrens vilje med livet ditt og utfra Guds ord og Åndens ledelse komme fram til rett avgjørelse i alle ting.
God helg!

"Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen. Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade. - Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake. Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham! - Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet." Lukas 15,25-31.

Hjem til jul! Ja, denne parolen er kjent i disse dager, folket vårt er på vandring, nett som på Jesus tid. Julen er en samlingstid for familiene, da kommer døtre, sønner hjem, noen med barnebarn. En travel tid for alle som er involvert, men i den senere tid tar mange å reiser til de solfylte strendene under andre himmelstrøk for å feire jul.
Dagens drypp beskriver en fars mottakelse av sin sønn som hadde vært ute i verdenslivet, brukt opp alle pengene sine, men da alt håp var ute, husket han på sitt barndomshjem. Forventningene var ikke store for sønnen som kom luskende hjem til sin far, men du verden så overrasket han ble av farens mottakelse. Det ble jul omregnet etter dagens standard og alle gledet seg i hjemmet, bortsett fra odelsgutten som jobbet ute på marken. Farens ord er som Jesu ord til oss frelste : 


"Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse." Luk 15,7.

God julefred og velkommen tilbake til et nytt Herrens år , om Herren gir oss dager!

"Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn. Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget. Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Og se, en Herrens engel sto hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag. Og det skjedde, da englene var fart opp fra dem til himmelen, da sa gjeterne til hverandre: La oss nå gå rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort oss. De skyndte seg av sted, og de fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben. Da de hadde sett det, fortalte de om det ordet som var talt til dem om dette barnet. Og alle som hørte det, undret seg over det som ble sagt dem av gjeterne." Luk 2,1-18


Keiser Augustus ble en enorm leder for Romerriket. Han gjorde slutt på et århundre med borgerkriger og gav Romerriket en periode med fred, velstand og keiserlig storhet; romerfreden, som varte i 200 år. I sluttfasen på sin keiserperiode gikk der et bud ut fra keiser Augustus at nå skulle all verden skrives inn i manntall.  Verden for ham var Romerrike, og i denne innskrivningsfasen kom tiden for Messias komme. Jesus kom uanmeldt til jorden, men Gud lot hyrdene på Betlehemsmarkene få vite om begivenheten. Mor Maria hadde jo fått vite at hun skulle føde en frelser, som skulle få navnet Jesus. Derfor gjemte hun alle ord som ble sagt om barnet sitt i sitt hjerte. Kunne du tenkt deg en større oppmerksomhet på denne verdens begivenhet? Fikk ikke husrom en gang, men måtte ta til takke med en stall og krybbe til babyseng. Det er ikke alt en forstår av Guds gjerninger, men gjennom alt så er Gud med oss, slik også med Josef og Maria. Maria hadde nå født sitt førstefødte barn.

Katolikkenes lære sier at Maria fødte kun Jesus, enda det står i evangeliene etc at Jesus hadde brødre og søstre. De unngår problemet ved å si at Josef allerede hadde vært gift, og var en gammel mann som aldri kom nær Maria. Brødrene og søstrene som nevnes i evangeliene, var Josefs sønner, og ikke Marias.
Men vi setter fokuset på Jesus, han ble født som et menneskebarn til vår jord. Han var og er Guds sønn som tok på seg all vår synd og gjenopprettet adgang til det himmelske Paradis, som Adam og Eva måtte forlate i Edens hage, da de falt i synd mot Gud. Vi feirer jul enda en gang og spørsmålet blir også dette året :

Hva har du gjort med Jesus?  Har han fått førsteplassen i livet ditt, da kan vi feire hans jordiske fødselsdag, 25. desember, selv om ingen vet årstid eller dag for hans komme til jorden. Men de som studerer gamle skrifter, må vel ha funnet ut året for manntallinnskrivningen, for da ble Jesus født.
Jesus lever i allefall i våre hjerter hver dag , han vet om vår tro og vantro, men ved hans nåde er vi frelst.
Keiser Augustus døde 75 år gammel i år 14 e.Kr., men i den romerske kalenderen lever hans minne videre i den åttende måneden, August, som er etter keiseren.
De sa om Jesus:

" Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste." Luk 19,38

"En av dem, som hette Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den kom da også under Klaudius. Disiplene vedtok da at hver av dem, ettersom de hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene som bodde i Judea. Dette gjorde de, og sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste."  Ap gj 11:28-30 .


Klaudius var romersk keiser fra 24. januar 41 til sin død 13. oktober 54 og under hans regjeringstid som keiser kom altså det en stor hungersnød over hele verden. Profeten Amos sier i kap.3, vers 7: "For Herren Herren  gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene."

Dette verset blir bekreftet i dagens drypp, det gikk som profeten sa, det kom en hungersnød.
- Er det noen profet i dag som har sagt hvor lenge vår velstand vil vare? Europa med USA og Russland opplever i dag krisetider for den vanlige mann og kvinne. Vi i vårt land har vært velsignet med oljen ute i Nordsjøen, så vi har vært "søkkrike" som stat. Befolkningen har nytt godt av "oljeeventyret", men staten passer godt på at vi ikke bruker opp hele vår "oljeformue". Men kriser har vi hatt, men de tok ikke motet fra folket, og etter noen nedgangsår så tok det seg opp igjen. Da glemte vi den høye renten ved lån, og gikk å låne nye penger til hus, bil, båt og hytte.
- Nå hører vi igjen "røsten" fra økonomer, politikere etc at vi må førebu oss på dårligere tider, slik som resten av Europa har vært inne i en lang stund nå. Hva gjør man rent praktisk med å førebu seg på dårligere tider? Slutter investorene og investere i nye arbeidsplasser, og folk flest begynner å spare på kronen? Har Herren varslet sine tjenere, profetene, om dårligere tider i vår del av verden? I så fall hva har de kristne gjort for å hjelpe sine egne i områder som er blitt rammet av "nedgangstidene"? Like etter siste verdenskrig fikk vi hjelp i form av varer etc fra USA, de hjelpte oss igjennom krisen etter krigen. Landet vårt skulle bygges opp igjen med større velstand en før krigen.
Profetinnen på 90 år fra Valdres sa i 1998 bl.a.følgende om Europa til evangelist Minos:
"Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for våre synder nådd.(Jeg protesterte på det med innvandring. Jeg forstod det ikke da. Emmanuel Minos) Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og sa: Jeg får ikke se det, men du får se det. Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig. Alt av krig som jeg har opplevd før er bare en lek i forhold til denne, og den kommer til å avslutte med en atombombe. Luften kommer til å bli så forurenset at en ikke kan puste i den. Det kommer over flere kontinenter: Amerika, Japan, Australia, - de rike landene. Vannet kommer til å bli ødelagt. Vi kan ikke dyrke mer på jorden. Resultatet blir at bare en levning igjen. Og levningen i de rike landene kommer til å rømme til de fattige land, men de blir like harde mot oss som vi var mot dem når tiden er inne. Jeg er så glad for at jeg fikk se dette. Men når tiden nærmer seg, må du ta mot til deg og si dette. Jeg har fått dette fra Gud."
Ingenting av dette strider mot bibelens ord, skrev Minos, og henviste til Johannes Åpenbaring kapittel 6 og utover. Men husk på at den som har fått sin synd tilgitt og har Jesus til Frelser og Herre er trygg. God helg!

Da verken sol eller stjerner viste seg på flere dager, og det veldige uværet fortsatte, var det fra nå av forbi med alt håp om redning. Apgj 27,20.

Paulus var fange og han var nå om bord et skip som var på vei til Rom. Men Paulus hadde advart de som hadde oppsynet med fangene ombord, at det var ikke lurt å seile videre før vinteren, men offiseren hørte mer på kapteinen enn Paulus. Resultatet var at nå kom stormværet over dem for fullt, og de drev til slutt uten styring av skuta. Nå hadde de ikke fått mat i seg på lenge, og Paulus sto fram iblant dem og sa: "Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke seilt ut fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet! Men nå ber jeg dere være ved godt mot, for ikke en sjel iblant dere skal gå tapt, men bare skipet. For i natt sto det for meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og som jeg tjener, og sa: Frykt ikke, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg, som gave. Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det skal gå slik som det er sagt meg."

- Det gikk slik som Paulus hadde sagt! Han trodde på Guds budbærer, at det han sa ville skje.

Hvor mange ganger kan ikke vi som mennesker komme ut for situasjoner som ser håpløse ut. Bibelen forteller om mange hendelser hvor alt håp var ute, men så trådte Gud inn og løste situasjonen. Tenk på Abraham og Sara som var barnløse, de passerte en alder hvor alt håp om fruktbarhet var ute, men da sa Gud til dem at neste år på samme tid, skulle de ha fått en sønn. Sara lo da hun hørte hva Herren hadde sagt dem, for en nittiåring kunne da slett ikke bli gravid. Men det gikk som Gud hadde sagt.
Josef, sønn til Jakob, ble solgt til Egypt som slave pga brødrenes misunnelse.
Da alt håp var ute for Jakob om å se sønnen Josef i live mer, da viste Gud han
hva han hadde brukt sønnen Josef til. Josef ble nemlig redningen for hele
familien hans og alle i Egypt. Jesus, Guds egen sønn, ble født av en jomfru, og
da engelen sa hun skulle føde et barn, så måtte hun bare informere ham om at hun
hadde ingen mann. Så det håpet var utelukket for Maria, men ikke for Gud. Det
gikk som engelen hadde sagt, hun fødte en sønn, som var Guds sønn. Senere i
aposteltiden hører vi om en kvinne som Peter ble budsendt for, hun ble syk og
døde, og da var jo alt håp ute menneskelig sett. Kvinnen var en disippel og
hette Tabita. De andre disiplene visste at apostelen Peter var i nærheten og de
sendte to menn til ham og ba: "Kom hit til oss uten å nøle!"

- Peter sto da opp og gikk med dem og da han kom fram til huset hvor Tabita lå, sendte han alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: "Tabita, stå opp!" Hun slo opp sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp. Så rakte han henne hånden og reiste henne opp. Og han kalte inn de hellige og enkene, og stilte henne levende fram for dem.

- Vi som lever i dag hører mange historier om hvor alt håp var ute, men som på en uforklarlig måte ble reddet ut og fikk oppleve gleden igjen.
Men mange ganger hører vi om troende mennesker som blir drept for de bekjenner
navnet Jesus, og vi i vår del av verden står mange ganger spørrende igjen med
tanken : Hvorfor Gud reddet du ikke dem fra fienden? Paulus fikk vite av Jesus
at han skulle lide mye for ham, men Paulus var villig og rede til å møte
lidelsene for Jesu navnet. 

"Og det ble gitt hver av dem en lang, hvit kappe. Og det ble sagt til dem at de skulle slå seg til tåls ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle bli slått i hjel likesom de selv." Åp 6,11

 
 "Dette utsagnet er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre:  Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det." Sak 12,1-3.

"For kristne som trur på Bibelen er Sak. 12,3 ein aktuell skriftstad i denne samanhengen. Det moderne Israel er eit under frå Gud, og har vorte berga gjennom ei rekkje forsøk frå ei stor overmakt sine forsøk på utsletting. Landet er heilt i ein særstilling i området, med demokrati, ytringsfridom, menneskerettar, fleirkultur, vitskap og høgteknologi. Og med eit militært forsvar som har ein etisk standard på høgde med kva land som helst, trass i tilhøva rundt." Ja, slik skriver en i et innlegg i en avis, en kommentar skriver:

"Gode råd til oss alle dette. Norge er verdens mester i å gå å fortelle hvordan et problem skal løses. Vi hørte AP sine utenriksministre og nåværende utenriksminister (H) fortelle hva som må til. Bla bla bla. Fred må komme fra hjertet. Gud vet morgen dagen og hva den bringer."

Ordtaket sier: Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!
- Israel venter på fred, men hva venter deres omgivelser på? Jo, at Israel skal gjøre som "mammaen deres sier": Gi fra dere alt som naboene deres forlanger, og still   ikke motspørsmål.
- Jerusalem er en by som hele verden er interessert i. Jødene vet at dette er deres by, som de kaller Sion. Salme 69,36-37 uttrykker det slik:
"For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de skal bo der og eie Sion. Hans tjeneres ætt skal arve det, og de som elsker hans navn, skal bo der." Salmene 69,36.

Araberne ser på byen Jerusalem ,som en av de hellige stedene deres, mens den kristne verden ser på byen som sin hellige by, hvor Jesus ble korsfestet og stod opp igjen etter døden.
Dessverre så blir det ingen varig fred i Israel og Jerusalem før Fredsfyrsten Messias kommer tilbake til jorden, så derfor sier dagens drypp :

"Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det."

Jesaja 2,2-4 sier : " Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig."

Salmisten sier : "Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja!" Sal 135,21.

"Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like opp i ansiktet, fordi han opptrådte klanderverdig." Gal 2,11

Det skjer ofte at brødre og søstre i Herren er uenige om ting som har med livet i Herren å gjøre. Da er det lett å snakke med andre om det, og snart så finner de ut hvem som er enige med dem i saken. Slike uenigheter har opp igjennom tidene ført til nye frasjoner innen kristenheten. For oss som bor i dette landet har kirken vært den fraksjonen som har spillet hovedrollen etter de skilte seg fra paven i Rom. Men
utav kirken i Norge så oppstå undergrupper som beholdt lutherdommen, men som
ikke var enige om hvorledes Bibelen i enkelte ting skulle tolkes og praktiseres.
Disse gruppene har vi den dag i dag. Normisjonen som kommer fra Indremisjonen og Santalmisjonen, Misjonssambandet,Sjømannsmisjonen, Samemisjonen etc. Alle disse som er med i disse undergruppene, er normalt medlem av Den Norske Kirke som menighet. Så har vi de "frie" menigheter som ikke har et "overhode" over seg,
det er Frikirken, Pinsevenner, Den frie evangeliske forsamling, Maran-ata og i
de senere årene forskjellige trosmenigheter.

Paulus sa noen formanede ord til korinterne om å dømme i saker:

"Våger noen av dere, når han har sak mot sin neste, å få saken pådømt av de urettferdige og ikke av de hellige? Eller vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis nå verden skal dømmes av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler, hvor mye mer da i saker som angår dette livet!"1 Kor 6,1-3.

Skriften sier: Hebr. 13,6-8 :

"Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg? Husk veilederne deres, de som har talt Guds ord til dere! Legg merke til den utgangen deres livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro. Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere.Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde!"
       
Vi lever i en tid hvor de kristne i vårt land kommer stadig på vikende front imot
vranglærerne. Når disse vil ha sin egen forståelse av hva skriften lærer, så
kjører de på gjennom politiske kanaler og andre forum som de vinner gehør hos.
Når de "oppriktige" kristne taper et slag, har de tendens til å trekke seg tilbake, og dermed vinner avvikerne fram.

"Det holder ikke at vi som kristne kun engasjerer oss når det gjelder abortsaken, Israel eller homofilisaken. Hvilket samfunn ønsker vi i framtiden ?

◦Skal det være lov å bære korssmykke når du er programleder i TV eller deltar i en
TV-debatt.
◦Skal ”Himmelekspressen” få ha evangelisk møte på kanaltorget i Arendal, eller skal kristne henvises til sine kirkerom.
◦Er det greit at det i framtiden kan kjøpes alkohol på julaften .
◦Er det greit med søndagsåpne butikker, når vi mener at søndag skal være en hviledag og kirkedag.
◦Er det greit at flyktninger fra Syria bare i liten grad får komme til Norge, når vi vet
at 800 000 fattige nordmenn ble tatt imot i USA i sin tid.
◦Er det greit at tiggerproblematikken løses med forbud mot tigging. Hvor er
nestekjærlighetsbudet?

Ønsker vi å bevare viktige verdier i framtidens Norge må vi også være villig til å kjempe for dem. Vi trenger kristne i ulike partier. Kristne med mot." Sitatet er hentet fra Internett.

"Men jeg har satt min ære i å forkynne evangeliet der hvor Kristi navn ikke før var nevnt, for at jeg ikke skulle bygge på en grunnvoll andre hadde lagt, men som det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå. På grunn av dette er jeg gang på gang blitt hindret fra å komme til dere. Men nå, når jeg ikke lenger har virkerom i disse traktene, og da jeg alt i mange år har lengtet etter å komme til dere, håper jeg å få se dere på gjennomreisen når jeg drar til Spania, og få følge av dere på reisen videre, når jeg først har fått glede meg en tid over samværet med dere. " Rom 15, 20-24.

Paulus var en misjonær utsendt av Jesus selv til en apostel for hedningene. Dagens drypp er hentet fra Romerbrevet, et brev han skrev til de kristne i byen Rom i Italia. Denne menigheten hadde Paulus hørt mye godt om, derfor var det hans

ønske nå å få komme til dem med en fylde av Kristi velsignelse. Derfor formante han dem, ved deres Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet og stride sammen med ham i deres bønner for ham til Gud. En finner ikke opplysninger i Bibelen om at Paulus kom seg til Spania, men andre skrifter av andre troende har fastslått at Paulus var i Spania.

I dagens drypp sier Paulus at da han nå ikke lenger hadde virkerom i disse traktene, så han det som en anledning til å møte menigheten i Rom . For dette hadde han lengtet etter lenge å få komme til dem. Nå var det ikke Paulus som hadde dannet menigheten i Rom, det går det fram av brevet han skrev til dem. Men oppgaven som han hadde satt seg sin ære i, var å forkynne evangeliet der hvor Kristi navn ikke før var kjent. Hvorfor ville ikke Paulus preke i en menighet som andre hadde dannet? Begrunnelsen hans var at han ville ikke bygge på en grunnvoll som andre hadde lagt før ham, for han ønsket å forkynne ut som det står skrevet:


De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal
forstå.(Jfr Jes 52,15) Dette var grunnen som hadde hindret Paulus gang på gang
fra å komme til menigheten i Rom. Men Paulus var overbevist om at brødrene hans
i Rom var fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane
hverandre. Likevel skrev han noe djervt til dem, for å påminne dem ved den nåde
som var gitt ham av Gud, nemlig at han skulle være Kristi Jesu offerprest for
hedningene. Han minnet menigheten på at han gjorde hellig tjeneste med Guds
evangelium for at hedningene kunne bli et offer til behag for Gud, helliget ved Den Hellige Ånd.

I dag har vi også mennesker som har fått et kall fra Gud til å reise til stammer av folkeslag etc langt fra sitt hjemland, for å forkynne dem evangeliet om Jesus Kristus. Noen blir værende i årevis hos dem. De setter dem fri for satans forbannelser etc i Jesu navn, og mange blir frelst og helbredet for ulike sykdommer. Hus blir bygget og sykehus etc også, alt dette gjør sitt til at folket tar imot evangeliet om Jesus Kristus. Men dessverre så er erfaringene ,at en gang frelst ikke alltid frelst. Derfor gjelder det for oss alle som har blitt kristne, at vi holder ut på livets vei helt til vi er kommet til målet, nemlig der hvor Jesus er. Måtte vårt motto være som Paulus vitnesbyrd:

"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." 2 Tim 4,7-8. 

"Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før." Salme 100,3.

Hva er meningen med livet?  Dette spørsmålet har nok mange mennesker stillet til seg selv etter som årene deres har gått.  Hver dag opplever vi mennesker forskjellige ting, som stort sett dreier seg om hva gjør du i dag?Det skjer hele tiden mange ting i verden og i livet vårt. Men hva er egentlig meningen med alt sammen? Vi som er kristne går til boken over alle bøker , nemlig Bibelen, for å finne svaret på spørsmålet: Hva er meningen med livet?
- Dagens drypp gir oss svar på hvorfor er vi her på denne jordkloden. Gud hadde en plan med å skape oss mennesker. Før vi mennesker kom inn i Guds skapelse, så hadde han skapt jorden slik, at den var oppbygget fra den minste detalj til det fullkomne skaperverket. Denne skapelse ble til på 6 dager og er gjengitt i 1 Mosebok. Da alt dette som var skapt fullgodt av "Guds skaperteam" ,lys, Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt,hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann, vannet under himmelen ble samlet på ett sted, det tørre landet komme til syne. Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som var samlet, kalte han hav. Gud sa at Jorden skulle la gress, planter som sådde seg, frukttrær som bærte frukt med frø i, skulle spire fram på jorden, hvert etter sitt slag. Så sa Gud at det skulle bli lys på himmelhvelvingen til å skille mellom dagen og natten, og at de skulle være til tegn som fastsatte høytider og dager og år.  Jorden skulle la levende sjeler gå fram, hver etter sitt slag: Fe og kryp og jordens ville dyr, hvert etter sitt slag. Nå hadde Gud skapt det hele på seks dager, men den sjette dagen var enda ikke slutt, men som prikken over i-en skapte Gud til slutt mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, Herren formet mennesket av landjordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.
- Om jeg skal sammenligne dette med noe menneskelig, så ser jeg for meg en mann som har opparbeidet seg en gård med store marker og dyr av flere slag, og så til sist har han bygget et staselig hus, som han selv skulle bo i. Men han var ensom, selv dyrene,fuglene,fiskene i sjø og vann, ga ham glede, så manglet han en livledsager.
- Gud Herren plantet en hage i Eden, i Østen, hvor Gud satte mennesket som han hadde formet til å dyrke og verne Edens hage. Men Gud Herren bød mennesket å ete fritt av hvert tre i hagen,men treet til kunnskap om godt og ondt, det fikk han ikke lov å ete av. Gjorde han det så skulle han visselig dø. Men så sa Gud Herren: "Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like." 1 Mos 2,18

Gud Herren hadde jo formet av landjorden alle markens dyr og alle himmelens fugler, som han førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem. Så ga mennesket navn til alt feet, til himmelens fugler og til alle markens dyr, men for seg selv fant mennesket ingen medhjelp som var hans like. Da lot Gud Herren en dyp søvn komme over mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Og Gud Herren bygde av det ribben han hadde tatt av mannen, en kvinne, og førte henne til mannen.
- Nå hadde bonden i min fortelling også fått seg en kvinne, som gjorde sitt til at det ble noen han kunne snakke med om alt, og sammen fikk de  arvinger.
Adam og Eva som menneskene ble kalt ble velsignet av Gud, og Gud sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden." Gud avsluttet skaperverket med å se at alt det var overmåte godt. 
- Hva er så hensikten med mitt liv? Det er å leve i harmoni med Guds hensikt, nemlig det som Forkynneren sier i  kap 12,13:
"Slutten på det hele, etter at alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er noe som gjelder alle mennesker."

God helg!

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, " Matt 28,19

 Jesus gir sine disipler en befaling før han forlater dem på Oljeberget, og denne befalingen følges opp av de kristne samfunn , dog med ulik praksis . Den norske kirken starter sitt medlemsskap for den enkelte person med dåp. Hvert barn som blir født av foreldre som står som medlem i Den norske kirke, bæres fra til dåpen som et spedbarn. Vi kaller det barnedåp, som praktiseres med å helle tre håndfulle hender med vann over hodet til barnet. Det samme gjøres med voksne mennesker også, som ikke før har døpt seg før. I mange andre trossamfunn holder seg til en troendes dåp med full neddykkelse i vann. Barna deres blir velsignet, men døpes ikke før de skjønner hva dåpen er ment å være. Men uansett hvordan en ser på dåpen, så må en tro på Jesus til , du må være født på nytt .
Nylig leste vi i media om et ektepar som har ulikt dåpsyn og kunne derfor ikke døpe sitt barn.  Kompromisset ble  barnevelsignelse i Den norske kyrkja. Dåpssamtaler med nybakte foreldre har fått prester til å tenke nytt om dåp i Den norske kirke. En prest sier:
"– Foreldra veit ikkje heilt kva dei legg i at barnet skal oppdragast i den kristne forsaking og tru. Dei er også meir spørjande til dåpshandlinga enn før. Det ligg ei forplikting i å be for barnet, lære barnet sjølv å be. Når vi seier det til dei i dåpssamtalen, merker vi at dei tenkjer: Er det dette eg er forplikta til? Det er sterke ord."

En annen sier det slik: "Jeg tror at de som døper sine barn gjør det av god vilje. Altså vil det beste for sitt barn. Jeg har møtt folk som senere i livet har ønsket seg troendes dåp, altså døpe seg som en overgivelseshandling etter at man har fått tillit til Gud i sitt hjerte. Disse har da kommet i samvittighetsklem på grunn av at de ønsker å hedres sine foreldre, men samtidig ønsker å gjøre det som bibelen egentlig oppfordrer til. Nemlig å la seg døpe etter at man har kommet til tro. Evangeliet er etter mitt syn tro på den oppstandne Jesus Kristus og la han være herre i livet. Leve i omvendelse til han. Jeg setter spørsmål med om barnedåp kan føre til at noen tror på et 'falskt evangelium'? At det er nok at jeg er døpt, konfirmert og går i kirka. At man kan leve et kristent liv uten omvendelse."
En som er prest i DNK sier: "Det er mao knyttet løfter til dåpen. Det betyr ikke at det er automatisk frelse i dåpen for evig og alltid for det mennesket som blir døpt, men sagt på en annen måte frelsen inneholder dåp. En som er døpt behøver opplæring og disippelgjøring, akkurat like mye som en person som er barnevelsignet. Luther sier f.eks, noe om at man skal daglig omvende seg, og ta opp sitt kors og følge Jesus, og leve i dåpens pakt. Dessuten kan alle bli frafalne selv om man er barnedøpt eller voksendøpt, hovedpoenget er at man er kalt til å etterfølge Jesus i både tro og liv. Om dåpen skjer når man er spedbarn, barn, ungdom eller voksen er underordnet. Tro og etterfølgelse er det aller viktigste, og hovedanliggende i Bibelen og i kirkens lære. Jeg håper "dåpssyn striden" kan legges bort for godt!"
"Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt." Mark 16,16

"For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd."Hebr
4,15

Jesus vår frelser ble prøvd i alle ting her på jorden, men han gjorde aldri feil, han var feilfri innfor sin Far i himmelen. Vi mennesker blir noen ganger angrepet av sykdom. Hvorfor fikk ikke Jesus noen gang en influensa etc? Vi finner aldri noe om at Jesus måtte holde seg i ro hjemme pga sykdom. Også disiplene gikk fri, for det står heller ikke noen gang om at de hadde fått influensa. Men svigermor til Peter ble en gang syk med feber, men da trådte Jesus til og helbredet henne.

Sykdom og synd må ha noe med hverandre å gjøre, siden Jesus var og er uten synd, ble han selv ikke rammet av sykdom, men han så våre svakheter. Derfor tok han syndestraffen på seg, slik at vi mennesker skulle få adgang til Guds rike. Et rike som ble stengt etter Adam's og Eva's opprør mot Gud i Edens hage. Profeten Jesaja uttrykker Jesus gjenopprettelse slik :

"Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn."
Jes 53,4-7.

 

Frelsesverket Jesus gjorde på Golgata kors ble og blir en fulltreffer for hvert menneske som overgir sitt liv i hans hender. Vi som har tatt imot hans frelse, vi er innlemmet i Jesus, det betyr at han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.

Men kjære deg, hvorfor blir vi da syke, vi som er i Jesus Kristus? Nei, si det, det må være vår tro som svikter? Eller en synd vi ikke husker på!
Jesus og disiplene fikk en gang se en mann som var født blind, og Jesu disipler spurte ham da om hvem som hadde syndet? Var det han eller foreldrene hans, siden han ble født blind? De ventet nok med spenning på hvem synderen var? Men Jesus svarte at verken han eller foreldrene hans hadde syndet. Men det var skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på den blinde mannen. (Jfr.Joh 9,1-3) For resultatet ble at mannen fikk syn, noe han aldri hadde hatt i sitt liv. Men det var sabbat den dagen da Jesus laget deigen og åpnet øynene hans og dermed ble det ståhei etterpå for mannen. De som passet på at sabbaten ble holdt hellig, fikk full
jobb med å granske mannens helbredelse. De avhørte ham to ganger og hans
foreldre ,og mannen som hadde fått synet, skjelte de ut og sa: "Du er hans disippel! Men vi er disipler av Moses. Vi vet at til Moses har Gud talt. Men hvor denne mannen er fra, vet vi ikke."
- Mannen undret seg og syntes dette var da merkelig! For de visste ikke hvor Jesus
var fra, enda han hadde åpnet øynene hans! Mannen visste at Gud ikke hører på
syndere, men at han hører på den gudfryktige som gjør hans vilje. Mannen visste
at aldri fra verden ble til, hadde en hørt at noen har åpnet øynene på en
blindfødt. Så var ikke denne mannen fra Gud, så kunne han ingenting gjøre. Da
"lovens håndhevere" hørte han tale slik til dem, så svarte ham og sa :

"Du er helt og fullt født i synder, og du vil lære oss?" Og de kastet ham ut.Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut. Da han hadde funnet ham, sa han: "Tror du på Guds Sønn?" Mannen svarte: "Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?" Jesus sa til ham: "Du har sett ham. Han som taler med deg, han er det." Han sa: "Jeg tror,
Herre!"
Og han falt ned for ham i tilbedelse.

 

Tror du på Guds Sønn? Om ikke så påkall hans navn, Jesus, og han treffer deg i ditt hjerte.

"Da nå Saul vendte seg og gikk fra Samuel, da ga Gud ham et annet hjerte. Og samme dag gikk alle disse tegnene i oppfyllelse. Da de kom til Gibea, kom en flokk profeter mot ham. Da kom Guds Ånd over ham, og han profeterte midt iblant dem. Da alle de som kjente ham fra før, så at han profeterte sammen med profetene, da sa folket til hverandre: Hva er det som har hendt med Kis’ sønn? Er også Saul blant profetene? Og en mann der fra stedet svarte og sa: Hvem er da far til disse? Derfor er det blitt et ordspråk: Er også Saul blant profetene? " 1 Sam 10,9-12.


Profeten Samuel hadde før "dagens drypp" salvet Kis’ sønn, Saul, til konge over Israel. Samuel hadde da sagt til Saul at Herrens Ånd skulle komme over ham, så  han skulle profetere sammen med profetene og da skulle han bli til et annet menneske. Han avsluttet samtalen med Saul slik:
"Når du ser at disse tegn inntreffer, da skal du gjøre det som ligger deg for hånden! For Gud er med deg."
Så lenge Saul gjorde det som Gud sa til ham var Ånden med ham. Folket visste bare om Saul som Kis’ sønn, de visste at han ikke var en profet. Etter at Saul vendte seg om og gikk fra profeten Samuel, da skjedde det at Gud ga ham et annet hjerte. I dag ville vi sagt at Saul ble frelst, slik at han byttet ut sitt steinhjerte med et kjøtthjerte, åndelig talt.
I den kristne første tid etter at Ånden var falt på pinsedagen i Jerusalem, ble det nesten alltid et standard spørsmål fra disiplene til den som hadde tatt imot Jesus som Messias : Fikk dere den Hellige Ånd da dere kom til troen? Det var viktig for en ny frelst å få kraften fra Gud, Den Hellige Ånd. Han er vår talsmann.
I disse tider som vi lever i i dag er det enda mer viktig å ha blitt døpt i Den Hellige Ånd, slik at vi kan forstå Herrens ord og vilje med våre liv. Satan vil aldri at en kristen som er født på nytt, skal bli fylt med Den Hellige Ånds kraft og styrke. For han vet at de er "overvinnere" i denne åndens kamper i åndeverden.
Men vi vet at Saul gjorde det som var galt i Herrens øyne, og dermed ble han utestengt fra Guds velsignelse i sitt daglige virke. Mannen som kom som arvtaker etter ham ble kong David, han gjorde feil og syndet imot Gud han også, men han ydmyket seg for Herren og bad om tilgivelse for sine synder. Gud tilga ham og slik fikk han fortsette som konge. Jesus's menneskelige ættetavle stammer fra Davids ætt.
Jesus ble vår endelige frelser for alle mennesker, slik som Abraham fikk løfte av Gud at i ham skulle alle jordens ætter bli velsignet. Det skjedde da Jesus døde for oss alle på Golgata kors! Derfor sa Jesus før han reiste hjem til sin Far i himmelen :


"Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Matt 28,18-20

 

"Jeg vet på hvem jeg tror," er tittelen på en bok skrevet av teologen og
forkynneren Carl Fredrik Wisløff (1908-2004). Ut fra definisjonen på tittelen av
boka, så  kunne en trekke den konklusjonen at kristendommen er én religion blant
mange andre. Men forfatteren var tro mot skriften. Den kristne tro kan ikke
godta en slik tankegang at kristendommen er en av flere mulige. Den kristne tro
har bare én målestokk og én veiviser: Guds hellige ord som vi har i Bibelen. For
både Det gamle og Det nye testamente viser at det ikke finnes noe annet
frelsende samfunn med Gud enn det han selv skaper ved sitt ord, jfr. Peters ord
i Apgj 4,12:

 

"Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved."

 

Har du denne frelsesvisshet som Wisløff's boktittel :"Jeg vet på hvem jeg tror,"? I dagens samfunn er det helt avgjørende å ha en frelsesvisshet i den kristne tro.  Men mange Guds barn sliter nettopp  med det å ha denne vissheten på sin frelse. Men om en leser Bibelens klareste vitnesbyrd om dette, som en finner i 1 Joh 5,12-13:

"Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på
Guds Sønns navn."

Legg merke til hva Johannes skriver ,"Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite.." det står ikke at du bare kan håpe eller drømme om at vi vil få et evig liv, vi som har Jesus.
Dessverre er det mange troende som lever et liv i stadig tvil og frykt for ikke å nå fram til dette . Ja, det er å håpe det beste, får man ofte høre. En må vel konstatere at det er i dag mye falsk sikkerhet i frelsessaken. Det som kjennetegner den sanne frelsesvisshet er at man finner intet å grunne sin visshet i seg selv. Går det an å eie denne salige visshet om at Jesus er min?
Salmen "Salige Visshet Jesus er min" er kanskje den mest berømte salmen av Fanny
Crosbys sanger. Hun var blind, men hun hadde sett Herren, ikke fysisk, men for det indre øyet. Går det an? Ja, intet er umulig for Gud.

Har du har hørt folk si: "Hvordan kan du da være så sikker på at du er kristen da? Du er da ikke så mye bedre enn oss andre? Det er mange ikke-kristne som lever et veldig fint
moralsk liv, men de eier ikke livet i Jesus.

Men Fanny Crosby hadde funnet frelsesvissheten og derfor lyder det i et av versene:

"Nå kan jeg hvile fullkommen glad,veien er banet inn til Guds stad,hjertet er renset, skylden betalt selv er jeg intet, Jesus mitt alt." 
Koret lyder :"Han er min glede, han er min sang. Ham vil jeg prise livsdagen lang. Han skal jeg evig love hos Gud. Han er min brudgom jeg er Hans brud."
 
Paulus sa: Jeg vet på hvem jeg tror! (2 Tim 1,12) Han tvilte nok noen ganger på seg selv og sine omgivelser, men han tvilte ikke på Herren. Job sa ut av den bitreste nød og
trengsel: Jeg vet at min gjenløser lever!. (Job 19,25) Dette var ikke en falsk sikkerhet,men troens sanne visshet.

"Frelsesvisshet er visshet om at Guds Ord virkelig gjelder meg", har en ukjend sagt.

Jonas Dahl (1849-1919) skrev i 1904: "La verden kun tvile så meget den vil, forsøke å nekte at solen er til. Jeg vet at den varmer og lyser for meg, Jeg vet hvem som hjalp meg, og salig er jeg."

Paulus skriver i 1 Tim 1,15:

"Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største."

 
 
 
 
 
 
 
 
"Deres ætt skal bli kjent blant folkene, og deres etterkommere blant folkeslagene. Alle som ser dem, skal kjenne at de er en ætt som Herren har velsignet. " Jes 61,9.
Vet du om hvem Herren vår Gud sier dette om? Jødene, og atter jødene! Er det rart at verden raser imot Israel, det landet hvor dette folket har sitt fedreland. Det som forundrer en er hvordan verden snur ryggen til dette lille landet, et land og et folk som er til en slik velsigne for menneskeheten. Israel er i teten med å hjelpe under katastrofer verden rundt, fiendene takker alltid nei, men de som åpent tar imot hjelpen mottar en velsignelse. Vi vet at Israel deler sin velsignelse med å gi oss  kunnskap innen teknologi, landbruk, drypp vanning, medisin, energi, avsalting av sjøvann, resirkulering av avfall osv.
- Jeg drømte nylig en natt at jeg så flere mennesker som frydet seg ved sjøen og mange kjørte vannscootere. Det så ut som jeg var i Israel, og plutselig kom en mann bort til meg og sa : "En gang jøde, alltid jøde!" Så var han borte. Hva betyr dette tenkte jeg i drømmen? Så kom tanken : En gang en kristen, alltid en kristen! Nei, dette stemte ikke, for jeg visste om flere mennesker som var kristne, men som gikk bort fra troen senere. Men "en gang jøde, alltid jøde!" det står fast. Vi hedningkristne er podet inn på treet, jødene hører naturlig til treet, derfor den som tror en står, se til at en ikke faller!
-Israel er i dag omringet av sine "halvbrødre" som ikke vil gi dem fred, men mer eller mindre plager dem. Hamas-charteret § 11 sier "Palestina er hellig (waqf) for alle muslimer for all tid, og det kan ikke leveres tilbake av noen. § 13 sier : Ingen forhandlingsløsning er mulig, Jihad (hellig krig) er det eneste svaret.
Sier verden noe om Israel som kan gi dem fred? Du vet den som tier, samtykker!
 Men Bibelen sier noe :

"Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir beleiret, skal det også gå ut over Juda. Det skal skje på den dagen at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det." Sarkaja 12,2-3

Fred være med Jerusalem! God helg!

"Som en ung mann tar en jomfru til ekte, slik skal dine barn ta deg til ekte. Og som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg." Jes 62,5
Profeten taler om landet Israel der folket,(barna)en dag skal se Herrens rettferdighet, og alle konger hans herlighet. Folket skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne. Og de skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i Guds hånd. Folket skal ikke mer kalles den forlatte, og ditt land skal ikke mer kalles en ødemark. Men folket skal kalles Herrens lyst, og Israel skal kalles ektehustru.
Dagens drypp beskriver hva et ekteskap er, det er når en ung mann tar en jomfru til ekte. Inneforstått er et ekteskap mellom en mann og en kvinne. Dette er Guds ord og plan med oss mennesker, skal du gifte deg så må en holde seg til Guds ordning om du skal ha Guds velsignelse. Men, sier du kanskje nå, jeg er ikke religiøs og da er det likegyldig for meg om min ektefelle tilfredsstiller Guds ord eller ikke. Jeg gjør som jeg vil, sier du. Men hva med den ektefelle som du skal ha deg som din livsledsager? Har vedkommende "stemmerett" eller er "slike som sier imot" deg aktuelle for deg?
- Aftenposten skrev nylig at "Seremoniene bør skilles fra vigselshandlingen". Når vi, skrev Aftenposten, anerkjenner fullt ut kirkens selvstendige rett til å utvikle sine seremonier. Men disse seremoniene bør være adskilt fra selve vigselshandlingen. Konsekvensen av dette vil bety at alle må gifte seg borgerlig før de eventuelt blir bedt for i kirken eller annen forsamling. Aftenposten mener tiden er overmoden for et slikt skille mellom de juridiske og religiøst-seremonielle sidene ved ekteskapsinngåelsen. - Ja, så er debatten i gang igjen. Den Norske Kirke har tidligere godtatt den nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven her i landet, hvor homofile er likestilt med de hetrofile par.

Ekteskapsloven sier bl.a. i "§ 1. Kjønn - To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. ( Strider mot Guds ord)

- § 7.Bevis for at ekteskapsvilkårene er oppfylt, bokst. l) Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet blir inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse. (Strider mot Guds ord) . § 11. Fremgangsmåten ved vigsel. Ekteskap inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå        ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Minst to vitner skal være til stede under vigselen. (Ok etter Guds ord om brudefolkene er mann og kvinne) .

§ 12 sier hvem som kan være vigslere , som bl.a. er : a. prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. b. notarius publicus - også utenfor det vanlige embetsdistriktet .

§ 13. En vigsler som nevnt i § 12 bokstav a, kan nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene ikke er medlem av trossamfunnet eller livssynssamfunnet, eller ingen av dem tilhører menigheten. En kirkelig vigsler kan også nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller dersom brudefolkene er av samme kjønn."  (Den første setningen er ikke etter Guds ord)

Den nye ekteskapsloven ble gjeldende fra 1.1.2009 og fra den dag gjelder den, hvor Bibelens ord er fraveket . Hva skal man da gjøre om en vil følge Guds ord?  Skal vi bruke Peter og apostlene sitt svar til datidens " kirkeledere" : 

"Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker "Apgj 5,29

"Salig er det folket som har Herren til sin Gud, det folket han har utvalgt til sin eiendom! Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. Fra det stedet hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden. Han er den som har skapt deres hjerter - alle sammen, og han gir akt på alle deres gjerninger. En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft. Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke. Se, Herrens øye ser til dem som frykter ham, som venter på hans miskunn, for å fri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød. Vår sjel venter på Herren! Han er vår hjelp og vårt skjold. Ja, i ham fryder vårt hjerte seg, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn." Salme 33, 12-21.


Vi som lever på jorden i dag, vi lever i et overvåkingssamfunn. Vi legger spor etter oss hvor vi enn ferdes. Går vi på butikken, så er der overvåkingskamera og betaler du med kort så er du registrert på sekundet hvor du er. Bruker du mobilen, så vet mobilselskapet hvor du var ved siste bruk av mobilen. Har du "GPS" på mobilen, så viser den deg hvor du til enhver tid befinner deg.
Dagens drypp omtaler vår Gud. Fra himmelen skuer Herren ned og han ser hver eneste en av oss til enhver tid. Tenk på det neste gang du tror du er alene og ingen ser hva du gjør. Ja, han vet at det er han som har skapt våre hjerter, og Herren følger med på hva vi gjør.
- Vi mennesker overvåker oss selv, det gjelder bare våre kropper, ikke ånden og sjelen. Men Herren følger nøye med ånden og sjelen vår, for Herrens øye ser til dem som frykter ham, som venter på hans miskunn, for å fri deres sjel fra døden og holde dem i live under hungersnød. Vår sjel venter på Herren! Vi som tror på Gud vet at han er vår hjelp og vårt skjold. Ja, i Herren Jesus fryder vårt hjerte seg, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn. Selv om vi mange ganger ikke føler at han ser oss, og hører oss synes vi heller ikke at han gjør mange ganger. Ja, tvilstanker kan vi møte, når vi står midt oppe i sykdom, pengemangel og arbeidsledig. Da er det mange som stiller spørsmålet : Hvor er Gud?

"Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham." Job 35,14.

 

"For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss. For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal åpenbares. Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten.
For vi vet at hele skapningen til denne stund sukker sammen og stønner sammen som i veer. Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden
som

førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp - hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet." Rom 8,18-25.

Vi er kommet til årets adventstid, en tid hvor vi minnes at Jesus skulle komme til vår jord som en frelser for våre synder. Jesus ble født i Betlehem som skriftene sa, han kom til sine egne, som de ville ikke ta imot ham. Men han gjorde vel og helbredet mange fra sykdommer, allikevel vedtok Rådet at han var skyldig til å dø pga at han
gjorde seg selv til Gud. Han ble krossfestet og hengt på tre, dette måtte skje for å oppfylle Guds plan for menneskeheten. Jesus sonet våre synder ved å ta på seg den straffen som vi skulle hatt. Han gjenopprettet Adams fall i Edens hage og opprettet forbindelse med Gud. Han ble vår mellommann mellom Gud og oss.
Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten.

Lengter du etter ditt barnekår, vårt legemes forløsning? For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp, sier Paulus. Hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. Troende kristne mennesker rundt om i verden venter på at Jesus snart må komme, for vi lengter etter å nå det fullkomne. Tenk deg å få en skapning, en kropp som er forløst med et herlighetslegeme , akkurat lik Jesus.
Da er det ikke lenger noe som hindrer oss i å være "orginalen", Guds perfekte skapning, slik som bare han skapte oss.

"Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er." 1 Joh 3,2

"Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som viste seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd. Og straks falt det likesom skjell fra øynene hans, og han kunne se. Han sto da opp og ble døpt. Og da han hadde fått mat, kom han til krefter igjen. Han ble så hos disiplene i Damaskus noen dager. Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn." Agj 9,17-20.


Vi starter på en ny uke igjen, den forrige er bak oss og vi vet ikke hva dagen bringer oss før natten kommer. Men en ting er sikkert, Jesus er  i går, i dag, ja til evig tid den samme. Vi er trygge i hans hånd med våre liv. Dagens drypp handler om mannen Saulus som var med i den " faste kirkeringen i Jerusalem" , hvor de hadde vedtatt at de som trodde at Jesus var Messias, skulle misse "medlemskapet" og fikk ingen adgang til deres møter. Denne Saulus, som senere ble kalt Paulus, var en ekstra ivrig mann for å få has på de "Jesustroende" jødene. Han fikk fullmakt av yppersteprestene til å gå til Damaskus i Syria for føre dem "Messiastroende" til Jerusalem som fanger. Men plutselig så skjedde det noe på veien til Damaskus ,som Saulus ikke hadde regnet med, han møtte lederen for Messiasflokken, nemlig Messias selv. Den første overraskelsen  han nå møtte var at det strålte plutselig et lys fra himmelen om ham. Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?"  Paulus sa da: "Hvem er du, Herre?"  Røsten fra oven sa: "Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre! " Saulus reiste seg så opp fra jorden med lukkede øyne, men da han åpnet øynene sine, da så han ikke noen ting. De som var med ham i samme følge måtte da leide ham ved hånden og førte ham så inn i Damaskus. I tre dager kunne han ikke se, og han verken åt eller drakk. Men Herren hadde i Damaskus en disippel ved navn Ananias, og  Herren sa til ham et syn: "Ananias!" Han svarte: "Her er jeg, Herre! " Herren sa da til ham: "Stå opp og gå bort i den gaten som kalles Den Rette, og spør i Judas’ hus etter en ved navn Saulus, fra Tarsus. For se, han ber! Og i et syn har han sett en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham for at han skulle få synet igjen." Dagens drypp forteller så hva som skjedde videre den dagen for Paulus. og like etter sin omvendelse forkynte Paulus i synagogene at Jesus  er Guds Sønn . Alle som hørte det, ble ute av seg selv av undring og sa:

"Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Og var han ikke kommet hit for å legge dem i lenker og føre dem til yppersteprestene?" 

- Men Paulus fikk stadig større kraft og han brakte jødene som bodde i Damaskus til taushet ved å bevise at Jesus er Messias. Men nå fikk Paulus oppleve å få sine tidligere trosfeller imot seg, for jødene la planer om å drepe ham.  Dette fikk Paulus til å dra ut av byen og  han kom så omsider til Jerusalem, der han prøvde å slutte seg til disiplene. Men alle var redde ham, for de trodde ikke at han var en disippel. De hadde ikke tillit til ham, de trodde ikke at han var blitt født på nytt. Men da kom  Barnabas han til hjelp og tok seg av ham ved å føre ham til apostlene. Der fortalte han dem hvordan Paulus på veien hadde sett Herren, og at Herren hadde talt til ham, og hvor frimodig han hadde talt i Damaskus i Jesu navn. Etter denne orienteringen av Barnabas , så kunne han gå inn og ut hos dem i Jerusalem, og han forkynte frimodig i Herrens navn.
Paulus skiftet mening om mannen Jesus . Før trodde han at mannen Jesus var en forfører, som sa han var Messias Guds sønn, noe som han med sine likesinnede ikke trodde på. Derfor forfulgte de dem som  trodde på ham, de var ikke livets rett her på jorden. Men så  møtte han Jesus etter at han var drept og det viste seg at han var levende igjen, da kapitulerte Paulus. Han hadde tatt feil, mannen var og er Messias. Jesus kunne nå bruke hans liv til en fulltidstjeneste i Guds rike her på jorden. Dette medførte lidelser og prøvelser for Paulus i sitt daglige virke, men ingen fikk rikke Paulus bort fra troen på Jesus, som Messias.
Hvordan er det med deg som leser dette dryppet, er du en tilskuer som bare betrakter dette med Jesus som Guds sønn og verdens frelser, uten å ta et standpunkt for din egen del. Kun de som er født på nytt kommer til Himmelen, hvor Jesus og hans Far og englene er, sammen med alle dem som i Ånden er kommet hjem til Ham. Er du ikke en levende kristen, eller er du bare en tilskuer som ser på de kristne? Kom med på laget, slik som Paulus gjorde. Hans vitnesbyrd ble til slutt, etter å bli født på nytt og døpt i vann og ånd:


"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." 2 Tim 4,7-8.

 

"Men en mann ved navn Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom. Han stakk til side noe av pengene, og hans kone visste det. Han kom så med en del av summen og la det for apostlenes føtter. Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren? Var den ikke din så lenge du hadde den? Og når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene? Hvorfor har du satt deg denne gjerningen fore i ditt hjerte? Det er ikke for mennesker du har løyet, men for Gud!  Men da Ananias hørte disse ordene, falt han om og utåndet. Og det kom stor frykt over alle som hørte det." Apgj 5,1-5.

Bakgrunnen for å gi penger til "fellesskapet" leser vi i kap 4,34 :

"Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt, og la det for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte."

Ekteparet Ananias og Saffira hadde en eiendom som de solgte, og pengene de fikk for eiendommen hadde de tenkt å gi til "det kristne fellesskapet" . Men da de hadde fått pengene for salget, så ble de to enige om å holde unna en sum av pengene til seg selv, men til de som mottok pengene skulle de si, at denne summen fikk vi for den eiendommen vi solgte.
"Versågod, vi gir pengene vi fikk til "fellesskapskassen!"
Normalt skulle Peter med sitt mannskap "takket og bukket" for pengene, men fordi Peter hadde "åpenbaringens ånd" så ble Ananias avslørt som en løyner for Gud. Vi vet penger har makt over mennesker, det være seg i svart arbeid eller annen unndragelse som gir mer til egen lomme. Ananias falt død om foran disiplene , for han innrømmet aldri sin synd. Noen unge menn sto opp og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og begravde ham.

Da kona hans, Saffira, kom til "fellesskapsmøtet" omkring tre timer senere, så visste hun ikke noe om det som var skjedd med hennes mann. Peter tok da til orde og spurte henne om  dette var summen de solgte jordstykket sitt for? Og hun bekreftet det og sa at dette var summen. Peter sa da til henne: "Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære deg ut!"

Straks falt hun ned foran føttene hans og utåndet.

Hva lærer vi av denne historien? Jo, at du selv råder over dine eiendeler, men lover du innfor Herren å gi bort "det eller det", så må du ikke trekke noe ifra av det du har lovet, når det står i din makt å gi det som du lovet.
Du husker fra bibelhistorien om Kain og Abel, hvor Gud sa til Kain
:

"Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den." 1 Mos 4,7. 

Å lyve er brudd på et av de 10 budene Gud ga til Moses. Heldigvis så lever vi i nådetiden, slik at vi kan få tilgivelse av Jesus, når en faller i synd. 1 Joh 1,1-3 sier:

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens."

Konklusjonen på dagens drypp må bli :  Vær ikke lettsindig med sannheten! Det kommer aldri noe godt utav det.  Men lev i lyset, slik som Jesus er vårt lys!

God helg!

"Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Israelittiske menn, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann utpekt for dere av Gud ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, som dere selv vet. Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutviten, og dere slo ham i hjel idet dere naglet ham til korset ved lovløse menns hender. Ham reiste Gud opp, idet han løste dødens veer. For det var umulig for døden å holde ham fast." Apgj 2,21-24.

- Jesus var reist hjem til sin Far i himmelen og disiplene sammen med Jesu venner hadde samlet seg i Jerusalem på den "Øvre Sal" hvor de pleide å samles.
Dette var pinsedagen og 120 mennesker var samlet i tilbedelse til Gud. Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale.

- Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen. Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk. De ble helt ute av seg av undring og sa:
"Er ikke alle disse som taler, galileere? Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i, vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Roma, både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere - vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!"
Alle ble forferdet og var i villrede, og den ene sa til den andre: "Hva kan vel dette være?" Men andre sa spottende: "De er fulle av søt vin!"
Men da de hørte Peter tale , jfr "dagens drypp" dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
Peter sa til dem: "Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til

syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg."

Peter talte til sitt eget folk, jødene, om veien til frelse. Flere tusen tok imot
innbydelsen for å bli frelst den dagen. Peter sa noe mer til dem også, han ga
dem håp om å få se Messias igjen en dag. Han sa : "Fatt da
et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet og det kan komme
tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som
forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da
alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn
fra eldgamle dager av. Moses har jo sagt: Herren deres Gud skal reise opp for
dere en profet likesom meg av deres brødre. Ham skal dere høre på i alt han sier
dere. Men det skal skje, hver sjel som ikke hører denne profeten, han skal
utryddes av folket."

Troen på Jesus som Messias vokser for hver dag i Israel, folket lengter etter fred, men den kommer ikke før de roper :
Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Da skal de se ham som de har
gjennomboret, Messias, Guds sønn, deres frelser og forløser. Da er nådetiden for
frelse i Jesu navn ute for hedningene, mens jødene skal bli født på nytt og Messias, Jesus, skal bli hyllet som Kongenes Konge for tid og evighet. Jesus sa selv at frelsen kommer ifra jødene, og da er det bare Guds nåde for oss hedninger som gjør at vi kan kalles Guds barn og det er vi, sier skriften.

"Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss, fordi den ikke kjenner ham." 1 Joh 3,1.

Jeg ønsker og si til dem som ikke har tatt imot Jesus i sitt hjerte, de samme ord som Peter sa til sitt folk i Jerusalem:

"Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave."

"Og da han fikk vite at han var fra Herodes’ myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dagene. Da Herodes fikk se Jesus, ble han meget glad. Han hadde i lang tid ønsket å få se ham, for han hadde hørt om ham. Nå håpet han å få se et tegn av ham. Han spurte ham da med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting. Yppersteprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham heftig. Også Herodes med krigsfolkene sine hånet og spottet ham. De la en skinnende kledning om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. Denne dagen ble Herodes og Pilatus venner. Tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem."  Luk 23,7-12.


Pilatus hadde nå fått overlevert Jesus fra Rådet til jødene , og de begynte å anklage ham og sa: "Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt vill. Han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Messias, en konge." Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte ham og sa: "Du sier det."   Pilatus sa til yppersteprestene og folket: "Jeg finner ingen skyld hos denne mannen."  Men de presset på og sa: "Han oppvigler folket ved å lære over hele Judea. Han begynte i Galilea, og nå er han kommet helt hit." Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer.  Svaret han fikk er gjengitt i "dagens drypp".
Det som slår meg i dette dryppet var at Pilatus ikke fant Jesus skyldig i lovbrudd, men da jødene holdt på med sine anklager, kom han på en lur ide for å slippe unna å dømme Jesus. Han sendte Jesus til Herodes, da han hørte Jesus kom fra hans myndighetsområde. Herodes ble meget glad da han fikk se Jesus, for dette hadde han faktisk lengtet etter i lengre tid. Herodes spurte ut Jesus med mange ord, men Jesus sa ikke et ord til ham. Yppersteprestene og de skriftlærde sto der på sin side og anklaget ham heftig, mens Herodes med krigsfolkene sine hånet og spottet ham. Til slutt la de  en skinnende kledning om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. Denne dagen ble en "merkedag"  for Herodes og Pilatus , for etter at de hadde møtt Jesus begger to, så ble de venner.  De var tidligere i fiendskap med hverandre , men nå ble de venner pga et møte med Jesus.

Ser vi noe av dette i vår tid, at et "offer" gjør det slik at to fiender forsoner seg med hverandre? I verden skjer det ofte, slik som under den siste verdskrigen , hvor USA og Europa ble på lag med sin fiende Sovjet, hvor Tyskland ble "offeret" pga Hitlers angrep på dem. Dette er verdens måte å reagere på.

- Jesus var en fredfull person som representerte Guds fullkommenhet her på jord, dette gjorde denne verdens fyrste Satan hysterisk. Han måtte få ryddet Jesus av veien, ellers ville Jesus vinne hele menneskeheten. Han fikk "kirkensmenn" med på laget, de som skulle representere Gud blant folket. Vi har et ordtak som sier "at det er av sine egne en skal få det". Dette kommer vel ifra Joh 1,11:
"Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham."
Jesus seiret over Satan på Golgata kors, idet han tok all vår synd på seg, slik at de paradisiske tilstander kunne gjenoppstå som ble borte pga Adams fall i Edens hage. Tilbudet som Jesus ga og gir fremdeles til menneskene idag er nåde, dvs ettergivelse av våre feil og mangler. Fra den dagen jeg tok imot tilbudet fra Jesus, så ble jeg venn med ham, og Satan ble min fiende. Tidligere var jeg en "slave" under denne verdens fyrste, men takk og lov : Jesus satte meg fri!


"For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde." 2 Kor 4,4

"Men på den første dagen i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt. Hun så da at steinen var tatt bort fra graven. Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham. Peter og den andre disippelen gikk da av sted og kom til graven. De to løp sammen, men den andre disippelen løp i forveien, fortere enn Peter, og kom først til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne som lå der, og at svetteduken, som hadde vært på hodet hans, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv. Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Og han så og trodde. For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem til seg selv igjen." Joh 20, 1-10

Å lese disse versene fra oppstandelsesdagen til Jesus gir oss et fint bilde på hvordan vi mennesker oppfører oss ulikt under samme situasjon. Jesus var død og var gravlagt i en hule i fjellet, en grav som ingen enda hadde brukt. Sabbaten var over og en ny virkedag var begynt for jødene. Men Maria Magdalena som hadde vært med Jesus i hans tjreneste, hadde ventet på at sabbaten skulle være over, slik at hun kunne besøke gravstedet til sin mester og herre. Men vel framme ved graven oppdager hun at steinen som ble satt foran gravåpningen var veltet bort. Den som mye er tilgitt elsker mye, og Maria var blitt satt fri for sju onde ånder av Jesus, derfor ble hun en disippel som var glad i Jesus. - Da steinen var veltet bort fra graven, var hennes reaksjon, dette måtte fortelles til disiplene. Hun løp av sted og kom til Simon Peter og Johannes og  sa til dem at noen  hadde tatt Herren ut av graven,  Selv visste kvinnene ikke hvor de hadde lagt ham.

- Begge disiplene reagerte likt på opplysningen fra Maria Magdalena, de løp sammen til Jesu grav, men Johannes var raskere til fots og kom fram før Peter til graven. Johannes bøyde seg ned og så inn i gravkammeret, der så han linklærne ligge der, men han gikk ikke inn i graven. - Men så kommer Peter fram til graven, hans reaksjon var å gå inn i graven. Her så han linklærne som lå der, og likeens svetteduken, som hadde vært lagt på hodet til Jesus, den var ikke lagt sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv. Jesus var tydeligvis en ordensmann. - Johannes våget seg etter Peter inn i graven og det resulterte i at han trodde, men de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene avsluttet grav besøket med å gå hjem.
- Men Maria sto tilbake utenfor graven og gråt. Som hun nå gråt, bøyde også hun seg og så inn i graven. Hun fikk se at to engler i skinnende hvite klær satt der hvor Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. De spurte  henne om hvorfor hun gråt?  Hun fortalte dem , det samme som hun hadde til Peter og Johannes. Men da hun hadde sagt dette, så snudde hun seg og så Jesus stå der. Men hun så ikke at det var Jesus. Jesus sa da til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" - Maria trodde det var hagevokteren, og sa derfor til ham: "Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham!" "Maria!" sa Jesus og da vender hun seg og sier til ham på hebraisk: "Rabbuni!"  Ordet betyr Mester. Jesus sa da til henne: "Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke fart opp til Faderen! Men gå til brødrene mine og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud."

- Hendelsen som denne dagen hadde gitt Maria, Johannes og Peter, var at de hadde konstatert at graven var tom, Jesus legeme var borte. Men Maria var mer utholdende og forlot ikke gravplassen, hun tok nok mot til seg og gikk inn i graven, slik mennene hadde gjort. Men Maria fikk valuta for sin utholdenhet, hun fikk se og snakke med to engler, for så å møte Mesteren selv, Jesus.
Hvordan er det med din utholdenhet i søken etter Jesus? Du ber og venter på svar på dine bønner, men da du konstaterer at bønnesvaret ikke kom der og da, så la du bort bønnen. Men lær av Maria Magdalena - hold ut! Jesus lever og vi skal leve!


"For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge." Hebr 10,37

"For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene. " 1 Tess 4,15-18.


Leste nylig i en kommentar i en avis at bortrykkelsen av de troende i skyen var ikke bibelsk, men kun en teori hvor skribenten henviser til Ef 6,11 , som sier "Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep."  Bortrykkelsesteorien er et av dem (listige angrep), skriver han. Bakgrunnen for hans tanker er at uten at Guds barn er på jorden, så blir det aldri den store trengselen for Guds barn, for de er jo rykket bort før den antikristelige makten har satt inn forfølgelser og plager på dem.  Noah og Lot nevnes at de slapp unna "trengselen", idet Noah reddet seg i arken, det var hans redning, men trengselen var nok i motgangen fra menneskene rundt ham. Lot ble reddet ut av Sodoma, han hadde nok fått føle ondskapen av menneskene, før han ble reddet bort fra ødeleggelsen , idet svovelen falt fra himmelen. Konklusjonen til skribenten er at Bibelen taler kun om Jesu gjenkomst i herlighet på den siste dag, ikke noen som helst komme i hemmelighet.
Når en leser at noen opprykkelse i hemmelighet av Jesu brud er løgn, da kommer ordene til Jesus i mine tanker, hvor han sier i Matt 22,29 til saddukeere:
.."Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft."
Dagens drypp sier "Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren." Paulus bekrefter dette også i 1 Kor 15, 51-52:
"Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles."(1930)

Der er vel ingen som tviler på at trengselen for de troende ikke finnes alt i dag på jorden. Det bekreftes hver dag av media, våre brødre og søstre i andre verdensdeler blir drept, torturert og mishandlet for Jesu navn skyld. Barna er ikke unntatt. Så ingen må tro at vi kan leve i "sus og dus", for vi skal rykkes opp i skyen for å møte Jesus og for alltid være med ham. Nei, vi må ha Guds fulle rustning på til enhver tid, men som Jesus  selv sier i Åpenbaringsboken mange ganger : "Se jeg kommer snart!" Hvorfor sier han det om han ikke kommer? Jeg synes Jesus sa det klart til sine disipler også i Joh 14,1-3 :
"La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er."
Antikrist person skal regjere i 7 år, derav 3,5 år som en forfører av folk i hele verden, for så å vise sitt sanne ansikt de siste 3,5 årene. Jødene er da blitt lurt av en fredsavtale med Antikrist, men da han setter seg i Templet deres og ber om tilbedelse, da går det opp for dem. "Vi er blitt lurt".
Det er da jeg lurer på om ikke Åp 12,5-6 kommer inn :

"Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav. Og hennes barn ble rykket bort til Gud og hans trone. Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted som er gjort i stand for henne av Gud, for at de der skal sørge for henne i ett tusen to hundre og seksti dager."

La oss avslutte med Paulus ord , som vi begynte med: "...og vente på hans Sønn fra himlene - han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer." 1 Tess 1,10

"Deretter så jeg - og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en basun, sa: Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette. " Åp 4,1

Johannes som var en av de tolv disiplene til Jesus var  på den øya som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Med ett hørte han bak seg en veldig røst, likesom av en basun,som sa:
-
"Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea." 

Disse sju menighetene lå i Lille-Asia og var aktive kristne menigheter, noe som ikke er tilfelle i dag. I et syn fikk han se Jesus Kristus gå midt mellom sju lysestaker av gull. Og i Jesu høyre hånd så han sju stjerner. Det apostelen så , ble han så bedt å
skrive ned i en bok og sende til sju navngitte menigheter på fastlandet i Lille-Asia.
Da Johannes fikk se ham, falt han ned for hans føtter som død.
Men Jesus la sin høyre hånd på ham og sa:

"Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket."

I alle sendebrevene kommer en befaling om å høre etter Åndens stemme og et løfte til den som seirer. Befalingen kommer i de tre første sendebrevene før løftet, men i de fire siste kommer løftet før befalingen. De fire siste sendebrevene omtaler også at Jesus kommer igjen. (Åp. 2,25. 3,3.11.21). Oppbyggingen av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Noe som har blitt klarere etter historiens løp.Oppsummert kan en si at sendebrevene avslører at tre

menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper får prege menighetens siste tid. Slik Paulus fikk åpenbart hemmeligheten om
menigheten, slik fikk Johannes åpenbart på Patmos hemmeligheten om menighetens tid på jorden.

I vers 19 i Åp kap 1 sier Jesus til Johannes : "Skriv det du så, det som nå er, og det som skal komme etter dette,"

Utfra dette verset har jeg mange ganger fundert over kap 12,vers 1-6 :

"Et stort tegn ble sett i himmelen: En kvinne, kledd med solen, og månen under
hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner. 2Hun var med barn og
skrek i barnsnød og fødselsveer. Og et annet tegn ble sett i himmelen - og se:
En stor ildrød drage som hadde sju hoder og ti horn, og på sine hoder sju kroner. Med sin hale dro den med seg tredjedelen av himmelens stjerner og kastet dem til jorden. Og den stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født. Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav. Og hennes barn ble rykket bort til Gud og hans trone. Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, hvor hun hadde et sted som er gjort i stand for henne av Gud, for at de der skal sørge for henne i ett tusen to hundre og seksti dager." Åp 12,1-6

I mine tanker må kvinnen være Israel(jødene), hvor Jesus ble født og som siden "skal styre alle hedningefolkene med jernstav". Hennes barn, må være "Jesu
brud, menigheten" som ble rykket bort til Gud og hans trone. Kvinnen, jødene,
flyktet ut i ørkenen i 3,5 år. Men hva med kap 1,19 som sier :

"Skriv det du så, det som nå er, og det som skal komme etter dette,"?

Jesus var jo født og opptatt til himmelen da Johannes var på Patmos. Johannes så Jesus da, han var der , men Johannes fikk se det som skulle komme senere også, og kap 12 er jo det som skulle komme? Eller beskriver Åp kap 1 - 11 og kap 12 - 22 det samme? Det er det bare Ånden som kan åpenbare svaret  for oss, men spennende er det.

God helg!

"Og jeg vil gi min Ånd i dere, og dere skal bli levende. Og jeg vil bosette dere i deres land. Dere skal kjenne at jeg, Herren, har sagt det, og at jeg også vil gjøre det, sier Herren." Esek 37,14

 

Israel er i skuddlinjen hver dag hele året, de blir beskudd av raketter fra sin nabo, men verden sier ingen ting om dem før Israel går til aksjoner. Da kommer uttalelser fra hele verden mot Israel, de har ingen annen løsning på konflikten enn at Israel må gi fra seg "okkuperte områder" til palestinerne. Araberverdens mål er å kaste jødene på havet, da er vet vanskelig å forhandle seg til en fred med en slik innstilling.
Vi i vårt lille land har store ressurser å ta av, og derfor gir vi årlig bort millioner til det "palestinske folket". Men hva går pengene til? Det skal brukes til undervisning etc for folket, men hvem kan legge fram et regnskap der alle utbetalingsbilagene kan påvise bruken av mottatt bidrag?

 

Under et møte på en israelkveld for en stund siden talte en israeler og da fikk en ung jente i salen se følgende "syn" :
"Jeg så korset stå på en høyde. Først kom jøder og palestinere fra hver sin side. De la fra seg våpna og holdt hverandre i hendene og gikk og knelte i en ring rundt korset. Palestinerne la fra seg håndvåpna og jødene la fra seg Thora-en, lover og regler og erkjente at Jesus var deres Messias. Deretter kom mange mørkhudede og la fra seg våpen og stilte seg i en ring rundt korset og knelte ned rundt palestinere og jødene. Så kom folkeslag fra hele verden, et etter et og knelte ned ved korset, og til slutt var det mange ringer rundt korset. Aller sist kom de kristne og omsluttet alle folkeslag." - En dag skal alle folkeslag erkjenne at Jesus er Messias.

 

En kristen broder ble nylig vekket av røst som sa følgende: "Si til dem (først og fremst rettet til bedrifter): Velsign Israel! Velsign Israel! Opprett handel med dem, så skal dere bli velsignet."

 

"Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen! Og velsign ditt folk Israel og det landet du har gitt oss, slik som du med ed har lovt våre fedre, et land som flyter med melk og honning!" 5.Mos 26,15

"Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så begår hun ekteskapsbrudd." Mark 10,12

Bibelen sier at skilsmisse er imot Guds vilje. Jesus sier i Matt 19:4-6:
«Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.»

 Det nye testamente har to konkrete unntak hvor skilsmisse ikke er synd. Det ene unntaket finner vi i Matt 5:32: "Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet."

Det andre unntaket omtales i 1Kor 7:12-16. Her gjelder det en vantro ektefelle som krever skilsmisse dersom den andre ikke vil oppgi kristentroen. Andre unntak er ikke nevnt i NT.
Jeg husker en kvinne fra 1980 årene, hun hette Sandy Brown, hun skrev en bok som på norsk hette: "Finnes det ingen der ute som kan hjelpe meg? Boken handler om hennes liv i USA , hun ble gift, skilt og gift etc, men en dag fikk hun Jesus inn i sitt liv og da ble det lysere å leve. Det gamle livet ble litt etter litt forandret til en kristen livsstil for henne, og senere ble hun evangelist med et stort virkefelt . Hun fikk tre barn, men ekteskapene ble flere, og da hun ble en kristen innså hun at hun kunne ikke gifte seg igjen. Menigheten sa at hun måtte gå tilbake til sin mann, og det gjorde hun, men han var voldelig og hun innså at dette livet kunne ikke vare lenge. Mannen ringte så en dag og sa at han skulle gifte seg med en annen, han hadde aldri vært glad i Sandy.
Da bestemte Sandy seg for å ta Jesaja 54 på alvor, og som sier i vers 5 : "For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn." Hun kjøpte seg en ring med et kors på, og satte den på venstre ringfinger og erklærte seg som gift med Herren. Men det var ikke helt etter Guds plan og en dag da hun gikk i en jernvareforretning, sier Gud til henne: "Slå opp i Bibelen!" For Bibelen hadde hun bestandig med seg under armen, og hun bladde opp i Bibelen og øynene falt på 1.Kor.7,15 :

" Men dersom den vantro skiller seg, så la ham gjøre det." Ordet hoppet framfor henne - "En kristen bror eller søster er ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred."

"Hva mener du med fred?" Hun måtte forstå hva Gud mente, så hun fortsatte å lese videre og gjorde store øyne da hun leste vers 27-28 : " Er du bundet til en kvinne, så søk ikke å bli fri. Er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne. Men om du likevel gifter deg, så synder du ikke...." Dette var nesten for godt til å være sant. "Gud, betyr dette at jeg kan gifte meg igjen?" spurte Sandy. Vennlig og mildt svarte Guds stemme på hennes spørsmål.
"Sandy", sa Han," dine barn trenger en far og du trenger en mann."
Sandy fikk en fantastisk fred over seg, den umiskjennelige freden av Jesus selv, når Den Hellige Ånd feide vekk støvet og spindelvevet av det hun hadde misforstått. Hun var ikke i fangenskap lenger.
"Ok, Gud", bad hun, " jeg skal gifte meg igjen, men du må ordne det igjen!" - Slik ble det, Gud fant mannen til henne.

"Min due i klippens kløfter, i fjelltindens ly! La meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse er fager." Høysangen 2,14

 

"Han sier til henne: Gå og rop på mannen din, og kom så hit. Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant." Joh 4,16-18

Jesus samtalte med en kvinne ved Jakobs brønn, og til slutt sier Jesus til henne i dagens drypp. Kvinnen ble utfordret til å fortelle Jesus sannheten, hun hadde faktisk ingen ekteskapelig mann, men en mann som ikke var hennes. Vi kaller det samboerskap i dag og det er allment akseptert i folket vårt - fra toppen av samfunnstigen og langt inn i de "kristnes" rekker, men Bibelen omtaler hor og sier at de som lever slik ikke skal arve Guds rike.

"For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. Hver av
dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig
begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud. (1Tess 4,2-5.)

Det å leve i samboerskap er det å leve i hor i alle betydninger. Jeg tenker på en
kvinne og en mann som er forlovet, de bor sammen, men som kristne holder de seg
fra sex, da kan vi ikke si at de driver hor. Husker du hva Josef gjorde med Maria?

"Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud. Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg. Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus. Matt 1,19-24

6. bud sier "Du skal ikke bryte ekteskapet." eller som det også kan oversettes:
"Du skal ikke bedrive hor."
Det finnes noen grunnleggende prinsipper som går igjen i alt som Bibelen taler om ekteskapet. Det er ting som er uforanderlige, de hører til selve skapelsens orden. Gud sier i 1Mos 2,24: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin
hustru, og de skal være ett kjød."

Ekteskapet settes således inn i en sosial og juridisk sammenheng. At "mannen skal forlate sin far og sin mor" betyr jo at han går fra en juridisk og sosial sammenheng og over til en annen. Disse to som ved å inngå ekteskap har dannet en ny enhet som skal vare livet ut. Bibelen har ingen oppskrift på hvordan et ekteskap skal inngås. Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke bryter med Guds ord, noe som jeg mener den nye ekteskapsloven gjør.

Samboerskap med samliv lik de som er gifte, har manglende vilje til å ta en avgjørelse av livslang karakter og et ønske om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelse Bibelen knytter til slikt samliv. For en som bekjenner seg som kristen og som lever slik, lever ikke slik skriften sier.
Det kan vel sammenlignes med en som kjører bil, så godt som bare det, men mangler "lappen". Han har ikke lov å kjøre bil, det er straffbart.
Når våre myndigheter ikke straffer de som lever som gifte uten å være gift, så betyr
det bare at myndighetene ikke forstår hvilket negativt omfang et samboerskap fører med seg i samfunnet.

"Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte - like til den dagen da Noah gikk inn i arken. Så kom vannflommen og ødela dem alle."Luk 17,26-27.

"Og Herren svarte meg og sa: Skriv synet opp og skriv det tydelig på tavlene, så det er lett å lese det! For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli " Hab 2,2-3.


Emanuel Minos døde natt til lørdag 15.11. etter å ha kjempet med sykdom over tid. Da jeg hørte at Minos var død, kom jeg til å tenke på damen fra Valdres som ga Minos et budskap i 1968,som han siden gjorde offentlig i sine taler rundt om i vårt land og i en av hans siste i bokutgivelser. Minos talte ofte om det profetiske ordet i Bibelen, og om den nåværende verdens tilstand. Han var opptatt av varslene av det Bibelen kaller endetid. Han hadde stor omsorg for kommende generasjoner og overlevering til neste generasjon av dette budskapet.
En 90 årige kvinne fra Valdres var en våken og sannferdig kristen som hadde et godt skussmål av alle som kjente henne, sa bl.a.dette til Minos i 1968:

- "Det blir en moraloppløsning som Norge aldri før har opplevd maken til. Folk vil leve som gifte uten å være gift. Urenskap før ekteskapet og utroskap i ekteskapet kommer til å bli det naturlige, og en kommer til å unnskylde det på alle hold. Det kommer til og med til å snike seg inn i kristne kretser, og vi duller for det – også synder mot naturen. Like før Jesus kommer igjen, kommer det til å bli saker på TV som vi aldri tidligere har opplevd. TV kommer til å bli full av vold, en vold så grusom at det kommer til å lære folk å myrde og ødelegge hverandre, og det blir utrygt å gå i gatene våre.
Folk kommer til å ta etter. Det blir ikke ett tilbud på TV, det blir fullt av tilbud. (Hun så dette med flere kanaler allerede i 1968.) Det kommer til å bli akkurat slik som vi har det på radioen, der vi kan ta inn den ene stasjonen etter den andre, og den kommer til å fylles med vold. Folk kommer til å ha det som underholdning – de verste scener av mord og ødeleggelser av hverandre, og det kommer til å spre seg i samfunnet. På TV kommer det også til å bli samlivsscener. De mest intime ting som foregår i et ekteskap kommer til å bli vist på skjermen.(Dette var i 1968, og Minos protesterte med at vi hadde paragrafer som forbyr den slags).
Da sa den gamle damen: Det kommer til å skje, og du får se det. Alle ting vi har hatt før, kommer til å brytes ned, og det blir vist det mest usømmelige for våre øyne.
Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for våre synder nådd. "(Minos protesterte på det med innvandring.Han forstod det ikke da.)

Vi har jo stor pågang av flyktninger fra fattige land, og styresmaktene er ikke særlig åpne for flere, og mange kristne flyktninger er hentet om natten for så å sette dem på et fly til hjemlandet eller annet land. Behandler vi flyktningene slik vi gjorde med jødene før krigen? Da sa Valdres kvinnen til Minos : "Da er målet for våre synder nådd." Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og hun sa: "Jeg får ikke se det, men du får se det." 
Minos og Valdres damen er nå døde, hun fikk ikke oppleve oppfyllelsen av profetien, men Emanuel Minos gjorde det. Valdres damen tilføyet etter at hun hadde sagt til Minos, at han skulle få se oppfyllelsen av det hun fortalte ham:

- "Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig. Alt av krig som jeg har opplevd før er bare en lek i forhold til denne, og den kommer til å avslutte med en atombombe."

"Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til." Luk 21,28

"En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det." Luk 13:23-24. 

Vil alle bli frelst til slutt i sitt liv? Universalisme er troen på at alle vil bli frelst, men er denne frelse bibelsk? Men hvorfor er det så mange som tror at  dette er sant?
Universell frelse tror at alle mennesker til slutt ender opp i himmelen. Tanken på et liv i evig pine i helvete gjør nok at enkelte velger å forkaste Skriftens lære om dette spørsmålet. For mange legger vekt på en kjærlig og medfølende Gud og de tror at rettferdigheten av Gud fører dem til å tro at Gud vil ha nåde på hver eneste levende sjel. Men hva sier Skriften? Jo, at alle dem som tok imot Jesus som frelseren fra synden, de vil bli med i Guds rike, da slipper menneskene å tilbringe evigheten i helvete.
Matteus 25,46 sier: "Og disse(de ufrelste) skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv." Ifølge dette verset er straffen for de ufrelste like evig som livet til de rettferdige. Men noen mener at de som kommer til helvete vil til slutt opphøre å eksistere.  Matteus 25,41 og Markus 9,44 beskriver helvete som en "evig ild" og "ilden ikke slokner." Hvordan kan man unngår denne ilden som aldri slokner? I dag er det mange som tror at alle veier, alle religioner og livssyn fører til himmelen. Ja, de anser at Gud er så full av kjærlighet og barmhjertighet, at han vil bringe alle mennesker inn i himmelen. Det er sant at Gud er full av kjærlighet og barmhjertighet, det var derfor Gud sendte sin Sønn, Jesus Kristus, til jorden, for å dø på korset for oss. Bibelen sier at Jesus Kristus er den eneste døren som fører til en evighet i himmelen. Peter sier i Apg 4,12: "Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.”
Paulus bekrefter det i 1 Tim 2,5: ”For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,"  I Joh 14,6, sier Jesus: "Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg." Johannes 3:16,som vi kaller for den "lille Bibelen" sier : "For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." Skulle du nå være sikker på at universalisme og universell frelse er en ubibelsk tro? Mange mennesker beskylder kristne for å være intolerante og "eksklusive", men da er det viktig å huske at disse ordene som er sitert i dagens drypp ,kommer fra Ordet, Jesus Kristus, selv. Kristne kunne aldri utviklet disse ideene på egen hånd, dette er rett og slett Herrens tilbud til å komme til Ham i himmelen. De fleste menneskene velger å avvise Guds tilbud om frelse fra synden, fordi de ikke ønsker å innrømme at de trenger å bli reddet av Jesus.
Josva sier i kap 24,15 til sitt folk :

"Men synes dere ikke om å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene deres fedre dyrket på den andre siden av elven, eller de gudene amorittene dyrket, de som hadde det landet dere nå bor i! Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren."


Ha ei god helg!

"De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den tro som han prøvde å utrydde." Gal 1,23


Hva skjer med en som er troende muslim og oppdager at Jesus er frelseren også for ham? Jeg kom over et vitnesbyrd fra en mann som forteller følgende, jeg siterer bare et utdrag fra vitnesbyrdet til Al :   

"Efter min utvendige omvendelse til kristendommen begynte jeg å grave i Bibelen for ting som kunne bringe kristendommen og islam nærmere hverandre. Men isteden begynte jeg å legge merke til forskjellen mellom de to ble stadig store og dypere til et punkt hvor jeg innså at de umulig kunne ha samme opphav. Den islamske påstanden om at Bibelen var  forfalsket av jødene, kunne ikke overbevise meg lengre. Snart hadde jeg samlet opp  mange bemerkninger og tvilsspørsmål som forvirret meg. De var omtrent som dette:

1.      Om Allah er det sanne og personlige navnet på Gud hvorfor bruker han ikke det i Bibelen men bruker YHWE  isteden`

2.      Det er klart at YHWE i Bibelen og Allah i Koraan ikke kan være den samme gud som snakker i begge bøkene. Hvem er den sanne gud eller enklere hvem er Gud?

3.      Hvor i Bibelen står det om Mohammeds komme og islam?

4.      Om Koraan og Bibelen er bøker fra den samme gud hvorfor er de da motstridende? (Både Bibelen og Koraan snakker ofte i første person, et himmelsk vesen som snakker til mennesket)

5.      Hvorfor snakker kristne om at Jesus er Gud og at Gud er tre-i-en? Hvilke bibelske bevis har de?

6.      Om Gud virkelig eksisterer og virkelig snakket til profetene og fremdeles snakker til de kristne, kan han ikke da også snakke til meg?

Under denne tiden kunne jeg ikke åpne meg for noen for å dele disse spørsmålene. Ut av frykt holdt jeg denne tvilen inne i meg hvor de pinte meg. Jeg trodde at om pastoren visste om disse tingene jeg tvilte på, ville han ta fra meg jobben og kaste meg ut av kirken. Jeg visste ikke den gangen at denne frykten kom fra Satan for å holde meg i mørke og under hans kontroll. Vi kan alltid være ærlige ovenfor Gud med tvil og spørsmål.                                                                                                        -

- Avkall på islam: Mandag kveld hadde jeg bestemt meg og besluttet å gi avkall på islam, sammen med mitt muslimske navn og sette min lit til Kristus, den eneste sanne Gud, for alltid.....
- Gjenfødsel: Etter å ha gitt avkall på Islam og kastet alt som bant meg til den, tilstod jeg alle mine synder og mottok Kristus som min eneste Frelser, Herre og Gud....
- Fylt med ånden: Et par dager senere mens jeg sov om natten hadde jeg en drøm hvor jeg så en ild komme ned fra Himmelen og trengte inn i brystet mitt. Men det skadet ikke meg.  Imidlertid stod jeg opp halvt i søvne og munnen min begnte å snakke høyt i et sprog som jeg ikke kjente.....
- Erkjennelser: Hele uken etter dåpen min var apetitten min på mat og ønske om denne verdens ting var blitt totalt borte. Jeg brukte mesteparten av tiden min tll å gråte. Tårene mine var for sorg, sorg over min tidligere onde og dumme liv, for jeg forstod at jeg hadde vært med på å forfølge Jesus, min Skaper, Far, Gjenløser og Gud....
- Øyeblikkelig helbredelse: Øyeblikkelig etter min omvendelse til Kristus forsvant alt hatet og bitterheten som jeg hadde samlet igjennom årene mot jødene og vestens mennesker.  Jeg ble også helbredet fra en vane som jeg hadde strevet med i åresvis uten styrke til å bli kvitt. Det som var forbausende i begge tilfellene, ingen uten Gud, visste om dette. Ingen bad for min helbredelse om disse to hemmelige sykdommene. Men altså jeg ble mirakuløst helbredet fra dem øyeblikkelig.... "

"Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt." Matt 12,31

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn."  Joh 1,12

Ja, Johannes poengterer uten unntak, "alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." 
Stemmer dette med virkeligheten i dag, jeg fikk en innskytelse i mitt hode, prøv
det! Som tenkt så gjort! Jeg søkte etter vitnesbyrd på nettet om resultatet fra
mennesker som hadde tatt imot Jesus.
Og her er noen få utdrag av mine treff, som bekrefter Johannes sine ord, det er sant, Jesus ga dem rett til å bli Guds barn:

"- Men hvordan ble du en kristen? - Min bestemor var en troende, og
foreldrene mine gikk noen ganger til gudstjeneste, og jeg hadde hørt om Jesus
fra jeg var barn. Men det var først da jeg tok imot Jesus i rehabiliteringssenteret at livet mitt ble radikalt forandret. Etter åtte måneder der var jeg en virkelig troende og kunne tjene Gud, helt fri fra rusmidler og ingen trang til det gamle livet. Vi kan jo alle vite om Kristus, høre om ham, ha kunnskap, men uten å kjenne ham, og uten at han overtar livet ditt. Men det var først da jeg slapp ham til - Jesus lever jo i dag - da først ble livet mitt totalt forandret. Jarl mener hans liv og helbredelse på alle områder er det beste beviset for at Jesus Kristus lever, ikke som en teori, eller kunnskap, men som levende realitet, Guds sønn som handler med mennesker - hvis de tillater det."  Jarl

"- Dette med Jesus fungerer. Jeg vet hvem Han er. Han kan
ordne opp i alt,"  Kristian

"– Om nettene snakker Gud til meg og gir meg
viktige budskap - samt opplysning om hvor jeg i Bibelen skal finne mer om dette.
Når jeg våker neste morgen og slår opp i Bibelen på det sted som Gud har sagt -
så stemmer det. Det Gud har sagt til meg om nettene - finner jeg svart på hvitt
i Bibelen neste morgen. Dette er veldig sterkt for meg. For meg blir dette en
bekreftelse på at Jesus er med meg,..." Doris

"- Elsker du meg Jesus Kristus, ropte jeg. Plutselig kunne jeg føle Ham. Den kvelden tilga Jesus mine synder, og tok meg med på en vakker reise. Guds herlighet flommet inn i mitt hjerte.  Jeg byttet ut mine våpen med Bibelen, fortalte Nicky. Jesus er virkelig. Han bryr seg om deg. Kunne Han forandre livet til Nicky Cruz, kan Han også forandre deg." Nicky

"– Jesus reddet meg fra amfetamin og narkotika . Jeg gikk på amfetamin og heroin og lå ute på forskjellige steder i xxxxxxxx.
Jeg innså at min fremtid var narkotika og at mitt innerste mål var å dø. Men Jesus snudde opp ned på mitt liv." Kim

"Hvem er Kristus: Det er et sant utsagn at Jesus er den samme  i går, i dag og i morgen. Under alle omstendigheter er han bare god hele tiden og hans nåde og kjærlige godhet er fornyet hver eneste dag. Han er virkelig vår Far som bryr seg om hver eneste detalj i vårt liv og som søker det beste for oss. Han er også den mest trofaste venn som aldri svikter oss selv om vi svikter ham.""(Sagt av en tidl. muslim)

"Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!" Fil 4,4.

"Og han sa: Hør etter, hele Juda og dere Jerusalems innbyggere og du kong Josjafat! Så sier Herren til dere:
Frykt ikke! Denne store hæren skal dere ikke være redde for. For denne krigen er ikke deres, men Guds." 2 Krøn  20,15

Da israelske hærstyrker skulle rykke inn i Gaza ble de blant annet møtt av en engel som viste seg mot de i ca 45 min. Med løftede hender og ansiktet mot soldatene. Det ble en mektig og Guddommelig understrekning om at Gud sto med de. Et bilde ble vist av engelen i luften av media.

Jeg kom til å tenke på hva salme 2 sier:

"Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner
folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår
sammen mot Herren og mot hans salvede:
La oss sprenge deres bånd og kaste
deres rep av oss! Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem.

taler han til dem i sin vrede, i sin store harme forferder han dem: Det er jo
jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg. Jeg vil kunngjøre det
som er fastsatt. Herren sa til meg: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag!
Begjær av meg, så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til
eie.
Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers leirkar skal du slå
dem i stykker. Og nå, dere konger! Gå viselig fram! La dere advare, dere
herskere på jorden!  Tjen Herren med frykt, og juble med beven! Kyss Sønnen, for
at han ikke skal bli vred og dere gå til grunne på veien! For snart kunne hans
vrede bli opptent. Salige er alle som tar sin tilflukt til ham."

"Da skal de
rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller
tørst og ga deg å drikke?" Matt 25,37

Vi lever i år 2014 etter Jesus ble født, det er vår tidsregning i Vesten. For oss nordmenn som har
forfedre fra 1900 og utover, for mange av dem ble Amerika redningen fra å sulte i hjel. Her hjemme var det dårlige tider og da var det "forgjette land Amerika" som lokket dem å dra. Mange dro og døde underveis, andre kom seg over og greidde å ta seg opp i velstand. En velstand som kom den etterkommende slekt til gode.
Amerika var et frihetens land, et land som alle kunne finne et levebrød for sin
familie. Så hva opplever vi å høre fra dette landet i dag. Nylig kunne en lese i fra VG nett følgende historie:

"90 år gamle Arnold Abbot drev med det han anså som veldedighetsarbeid. Men i Fort Lauderdale i Florida er det ikke lov å dele ut mat til hjemløse.

– En politimann sa: «Slipp den tallerkenen
nå!», som om jeg hadde et våpen i hånden, forteller 90-åringen til TV-kanalen
WPLG. Sammen med to pastorer fra en lokal menighet i Fort Lauderdale, ble
90-åringen sist helg pågrepet av politiet. De risikerer nå 60 dager i fengsel og
500 dollar i bot. I Fort Lauderdale er det nemlig innført en lov som gjør det
ulovlig å dele ut mat til hjemløse på offentlige steder.
Bakgrunnen for den omstridte loven er at man frykter at enkelte nabolag kan bli invadert av mange hjemløse dersom det deles ut mat på offentlige steder, melder nyhetsbyrået
AP. 90-åringen rakk å dele ut noen tallerkner med mat til de hjemløse onsdag
kveld, før han ble stoppet av politiet . Matutdelings-programmene på gaten
fungerer ikke, men det gjør heller ikke kriminalisering. Du har ikke hatt en god
dag når du arresterer en prest, sier Robert Marbut, konsulent og ekspert på
hjemløs-problematikk i USA.

Mer enn 30 byer i USA har innført lignende lover som Fort Lauderdale. Ordfører Jack Seiler sier at han tror Abott og de to andre har gode intensjoner, men at det ikke kan gjøre forskjell på folk når folk begår lovbrudd. Han sier den nye loven er ment for hjelpe hjemløse – ikke hindre dem i å få mat.  Mr. Abott mener at disse personene ikke skal ha noen kontakt med myndighetene, men at de skal få mat i parker i byen. Vi er uenige, sier Seiler.
Ordføreren mener matutdelings-programmene er med på danne en ond
sirkel for de hjemløse, slik at de ikke oppsøker de rette offentlige instansene
som kan hjelpe dem.
– De tar ikke kontakt, dermed får de ikke den hjelpen de trenger, sier Seiler.
Abbot er sterkt uenig, og sier han kommer til å fortsette å dele ut mat til de hjemløse så lenge det er liv i kroppen hans.
– Det myndighetene gjør er å tvinge de hjemløse til å lete etter mat i
søppelkasser og å stjele. Det er hva ordføreren tvinger de hjemløse til, sier
Abbot.
Onsdag var 90-åringen og de andre på plass med mat til de hjemløse på
en strand i Fort Lauderdale. Det samme var uniformert politi.
– De tør ikke flytte på oss nå, de er redde for hva folket mener, sa Abbot, før han skulle starte matutdelingen. Kort tid senere ble han konfrontert av politiet. Men denne gangen ble han ikke pågrepet, politiet nøyde seg med å ta fingeravtrykk av ham på stedet, samt gi ham en rettslig stevning."

Arbeidsledigheten er stor i USA og mange kommer inn til landet ulovlig og dette skaper et stort problem for myndighetene. Vi som bor i dette landet er også blitt kjent med innvandring av flyktninger fra store deler av verden, samt tiggere på gatene av uteliggere. De som ikke vil jobbe for maten etc, men tigge pga en lettvint måte å brødfø seg på, er ikke under kategorien "sulten og fattig". Paulus sier i 2 Tessaloniker 3,10:

"For alt mens vi var hos dere, ga vi dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke ete."

"Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinnen.Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble
født på grunn av løftet.I dette ligger en dypere mening. For disse kvinnene er
to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er
Hagar. Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er,
for det er i trelldom med sine barn.Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. " Gal 4,22-26.

Paulus skriver her om to pakter, som vi vil kalle den gamle og den nye pakt. Moses fikk de 10 bud på fjellet Sinai, som Paulus her kaller for den ene pakten, som føder barn til trelldom. Dette er Hagar, trellkvinnen til Abraham. Hagar er berget Sinai i
Arabia, skriver Paulus i dagens drypp. Det samme fjellet kalles "Guds
berg,Horeb. (2 Mos 3,1 og 1 Kong 19,8) Ved dette fjellet møtte broren til Moses,
Aron, sin bror. Jfr 2 Mos 4,27.

Israels folket krysset Rødehavet kom inn
Midian landet. Bibelen forteller oss at Moses før han førte folket i Israel fra
Egypt, levde i eksil i Midian landet.
Jetro hette svigerfaren til Moses, og han var prest i Midian.  Her slo Moses seg ned, giftet seg med datteren til Jetro og levde i 40 år før Herren viste seg for ham i den brennende busken.

Fjellet Sinai, der hvor Moses mottok de ti bud av Gud, finnes på den andre siden, dvs i Akababukten i Saudi Arabia. Fjellet, som mange i dag mener er det sanne Sinaifjellet, som på moderne kart er kjent som Jebel el Lawz.
Her har de funnet rester etter det som beskrives i Bibelen om fjellet Horeb,Guds
fjell, samt rester etter alter etc.
På Sinai-halvøya, der den tradisjonelle Sinaifjellet er, har de funnet rester av egyptiske festninger, men så  jeg vet, så er det ikke offeralter etc slik som i Saudi- Arabia. Enda en tanke som slår meg , som står skrevet i samme brev til Galaterne, nemlig fra kap 1,vers 17:

"Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg. I stedet dro jeg straks av sted til Arabia, og vendte siden tilbake til Damaskus."

Paulus kjente skriftene og dro da først til Arabia, til "den gamle pakt". Paulus gikk også en "ørkenvandring" før han kom til brødrene i Jerusalem.
Vi som lever i dag i den nye pakten, oppholder oss etter Efeserne 2,6-8:

"Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus,for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave."

God helg!

"Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod." Hebr 12,22-24.

Forfatteren av dette brevet i dagens drypp, vil vi skal vite hva vi er kommet til. For vi er ikke kommet til et fjell som vi kan føle på, til flammende ild og skyer, mørke og storm, til basunlyd og en røst som talte slik at de som hørte den, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
Hvorfor ba de om det? Jo, for de kunne ikke utholde den befalingen som ble gitt
og lød:

"Om det så er et dyr som berører fjellet, skal det steines!" Og så fryktelig var synet, at Moses sa: "Jeg er slått av redsel og skjelver."

Dette var virkeligheten for jødefolket på sin vandring mot det lovede landet Israel, som de gikk gjennom ørkenen med flere "ekstra runder", pga ulydighet mot Herren
deres Gud. 40 år vandret de i ørkenen. Gud ga Moses de 10 bud på to steintavler,
men da Moses kom ned fra fjellet med de 10 bud skrevet på steintavlene av Gud
selv, så møte han folket sitt i full tilbedelse rundt en gullkalv. Da knuste
Moses tavlene han hadde med seg med budene. Moses fikk nye steintavler som
Herren skrev de 10 bud på nok en gang for Moses. Forfatteren av hebreerbrevet
poengterer at dette som Moses og hans folk fikk oppleve i ørkenen var synlige
ting, noe de kunne ta og føle på. Dette var den gamle pakten med Gud, da ofret
en dyr og dets blod til soning for folkets synder .

- Men vi som lever i det nye testamentet , vi lever i tro, ikke i beskuelse som jødene gjorde i ørkenen. Paulus sier i Galaterne 4,23-26, at trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnens sønn ble født på grunn av løftet. I dette ligger
en dypere mening.

"For disse kvinnene er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar. Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor."

Vi som har møtt Jesus er blitt født på nytt, det gamle er forganget, alt er blitt nytt. Vårt hjem er Jerusalem som er der oppe, vår mor. De som ikke er født på nytt, lever enda umder Hagars trelldomspakt.

Visste du forresten at fjellet Sinai ikke er det som ligger i Egypt, men det ligger i Arabia. Forfatteren av hebreerbrevet vet det, men vi har lært at det er fjellet Sinai som ligger på den egyptiske halvøya.
Dette vil jeg prøve å belyse i et senere drypp, men fjellet heter i dag Jebel el Lawz. Dette fjellet er av lokale beduiner fremdeles kalt Mount Moses.

Men la oss huske at vi ikke er kommet til et fjell som vi kan føle på, men til Jesus Kristus, den faste grunnvollen, som huser det nye Jerusalem, vår mor, for tid og evighet.

"Men en av soldatene stakk et spyd inn i siden på ham, og straks kom det ut blod og vann." Joh 19,34

I det gamle testamentet hører en om Paktens ark som visstnok var et gullskrin som var 2,5 alen langt, 1,5 alen bredt og 1,5 alen høyt (1 alen ≈ 50 cm). Dette skrinet var kledd i rent gull både innvendig og utvendig. Helt på toppen var det to kjeruber som så på hverandre. To staver var festet til skrinet slik at det kunne bæres fra to staver . Arken var en viktig gjenstand som sto i Tabernakelet og siden ble den satt i Tempelet I Jerusalem.
Skrinet ble bygget på ordre fra Moses, og det inneholdt de to steintavlene som
han fikk på fjellet Sinai hvor de ti bud var skrevet, desuten Arons stav, og manna. Alt dette skjedde under ørkenvandringen mens de var på vei fra Egypt til
«det lovede land». (2 Mos 25,10 ff.)

Arken kunne i følge skriftene ikke bæres av noen andre enn de levittene (tempeltjenerne) som hadde det som oppgave.
Arken var den helligste gjenstanden i tabernakelet, og den var også det helligste i Salomos tempel. Den var plassert i «det aller helligste» (rommet), og det var kun ypperstepresten som hadde adgang. Han gikk inn i det aller helligste en gang i året for å ofre for folkets synd .

I Bibelen er paktens ark sist referert til i forbindelse med babylonernes inntog i Jerusalem i 587 f.kr. Da Nehemja og Esra sørget for at tempelet ble gjenreist, ble  ikke paktens ark funnet i det aller helligste. Paktens ark er forsøkt å finne opp
gjennom århundrene. Den mest utbredde teorien er at Paktens ark ikke ble tatt ut
av Jerusalem da tempelet ble ødelagt i år 587 f.kr. Teorien er at paktens ark
fremdeles er under tempelhøyden i Jerusalem, men forskere som har lett der, har
ikke funnet den. En amatørarkeolog Ron Wyatt (1933-1999)påsto at han hadde sett
både Arken med steintavlene etc i en hule under Kristi korsfestelsessted Golgata.
Jeg fant en video hvor Wyatt forteller om denne hendelsen, hvor han beskriver og viser bilder og tegninger fra sine oppdagelser.

- Han fant blod på Paktarken som hadde kommet ned gjennom en 6 meter sprekk I berget, som over på overflaten var der Jesu kors stod. Jesu blod ble vårt sonoffer som opphevet blod av lam som ble stenket på Paktarken av ypperstepresten for folkets synder. Noe av dette blodet fra Paktarken tok Ron Wyatt med til et labratorium for å få det analysert og resultatet forbløffet forskerne og Wyatt. Forskere på lababratoriet kunne konstatere :

- Personen som dette blodet kommer fra er en jøde. De neste analysene viste at blodet inneholdt bare 24 kromosoner, det vanlige for et menneske er 46.
23 kromosoner fra far (sædcelle) og 23 fra mor (eggcelle), altså 46 kromosoner til sammen, det som er normalt for en celle.
Videre er autosomer kromosomene i en organisme som ikke er kjønnskromosomer
(allosomer). Mennesket har 22 par autosomer og ett par kjønnskromosomer.
Autosomene koder for de fleste egenskapene i et individ. Menneskene har altså 44
"vanlige" kromosomer og 2 kjønnskromosomer. Vi kaller dem x- og
y-kromosomer.
Blodet fra denne personen hadde 23 kromosoner fra morsiden og 1
fra "farssiden". X fra mor og y fra far.

Men så sa forskerne videre til Wyatt : "Dette blodet er levende!"

"Ja," sa Wyatt, "det er blodet til Messias!"
Forskerene ble ikke mer de samme etterpå. Om du og jeg forblir som før vet bare vi selv, men Herren vår Gud er en!
Se selv opptaket om Paktarken:

https://www.youtube.com/watch?v=oDSQs5XWcUU

"Ingen ting er skjult som ikke skal bli åpenbart. Heller ikke er noe blitt gjemt, uten at det skal komme for dagen."
Mark 4,22

"Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn." Salme 37,5

Vi er kommet godt inn i det siste kvartalet i dette året, og da starter alltid varsel
om permiteringer i arbeidslivet. Slik også dette året.
I oljebransjen er det lite å hente av jobber for de selskap som har hatt oppdrag for de større oljeselskapene. Da blir det permiteringer av de ansatte til disse
selskapene.

Ja, hva gjør man når en blir rammet av permitering? Vi som har Jesus i hjertet trenger ikke frykte for morgendagen, men de som ikke har den troen på Jesus, hva sier de? Spotant utbrudd fra en som ble permitert nylig var følgende :

-  Det går til helvete!
- Rullegardinen var gått ned hos vedkommende, han så ingen løsning på framtidens jobb. Jobbet i alle år, og tjent gode penger, for så å ende på NAV. Nei, dette var drepen.
Dagens drypp sier at vi skal legge vår vei i Herrens hånd og stole på ham, så vil han gripe inn. Han kommer aldri for sent, men noen ganger kan det for oss se ut som Gud har glemt oss. Men Gud sier det alltid på forhånd hva som venter oss, slik opplevet en troende det også denne gang, han fikk Hab 3,17-18:

"For fikentreet blomstrer ikke, og vintreet bærer ikke frukt. Oliventreets høst slår
feil, og markene gir ikke føde.Sauene er borte fra kveen,og fjøset er tomt for fe. Men jeg vil glede meg i Herren, juble over min frelses Gud."

Ikke lenge etter kom det ene negative etter det andre, for så å ende med permitering i jobben hans. Det er å være i troens fulle visshet, når slike ting kommer imot en. Kunne du greidd å synge sangen vi sang på søndagsskolen :

"Med Jesus i båten, kan du le midt i stormen, le midt i stormen ..."

La oss be for våre arbeidsplasser, slik at bedriftene er oppfinnsomme og holder seg til sannheten i alle gjøremål.

Malaki 3,5 sier litt om dagens situasjon:

"Jeg vil komme til dere og holde dom. Jeg skal være snar til å vitne mot trollmennene og ekteskapsbryterne og mot dem som sverger falskt, mot dem som holder tilbake dagarbeiderens lønn og undertrykker enken og den farløse, de som bøyer retten for den fremmede, og som ikke frykter meg, sier Herren, hærskarenes Gud."

"Og de førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskallestedet. De ga ham å drikke vin blandet med myrra, men han tok den ikke. Da korsfestet de ham, og delte klærne hans mellom seg, og kastet lodd om hva hver skulle få.Det var den tredje time da de korsfestet ham. Innskriften med anklagen mot ham lød: Jødenes konge. "

Vi nærmer oss juletider, men hos meg i dag ble det påsketider. For jeg fikk tilsendt en e-post fra en søstersønn av meg, der han henviste til en video hvor de hadde funnet Paktarken, som en leser om i GT bl.a.i 2 Mos 40,20.
Mannen som forteller om dette funnet av Arken beskriver og viser bilder og film fra området kring Hodeskallestedet og graven som Jesus ble lagt i. Det som gjør mest inntrykk på meg var en beskrivelse om oppfyllelsen av påskelammet i GT og Jesus som offerlammet i NT. Mannen som lette etter Arken i Jerusalem ved Hodeskallestedet, fant til slutt Arken i en hule 6 meter under Golgatastedet. Over Arken lå en steinplate som dekket kisten med Arken i, den var sprukket og delt i to deler. Like over den steinsprekken så de en sprekk i fjellet som gikk oppover. Ved hjelp av målebånd som en stakk i sprekken i fjellet nede ved Arken for så å se hvor den sluttet oppover . En mann stod på fjellet over og skulle se om målebåndet kom opp, og det gjorde det etter 6 meters lengde.

Men det som setter prikken over i-en var at sprekken lå like ved korsfoten til Jesu kors. Og det kunne påvises at blod var runnet nedover denne bergsprekken, og var kommet rett ned på lokket i Arken. Det gamle var forganget, det nye var kommet, Jesu blod sonet all vår synd. Offer for synd av et påskelam var over, Jesus hadde nå sonet en gang for alltid våre synder.
Flere andre ting er å se på videoen.

Jesus ble korsfestet den tredje timen på dagen, som etter vår tidsregning er kl 09.00 om morgenen. Da den sjette time kom,altså kl 12.00, ble det et mørke over hele landet, og det varte til den niende time, dvs kl.15.00. Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: "Det er fullbrakt!" Og han bøyde sitt hode og oppga sin ånd.

Den store høytiden for jødene begynte kl 18.00, for da startet en ny dag for dem, og derfor måtte de døde på korsene fjernes før kl 18.00. Jesus ble lagt i en grav som
ingen før hadde brukt, den eides av en rik mann. Gravåpningen ble stengt med en
stor stein og så forseglet. Ingen skulle få komme å ta Jesus fra graven, med å
si at han var oppstått. Historien videre kjenner vi. De israelske myndigheter
som har med slike utgravinger ble orientert av mannen som fant Arken og
svaret fra dem var at dette måtte ikke komme ut i verden. Mannen måtte da si at
han hadde alt sagt det til to mennesker, og fikk da til svar om ikke å si noe mer til noen om funnet.

Jødene tror ikke at Jesus var Messias, derfor ble han korsfestet. Hva om dette var sant? Ble du litt mer nyssgjerrig å vite mer fra videoen, så finner du den på :http://youtube/cwBX66OuI7g

Vi lever i spennende tider, tider som aldri før har vært, men det som viktigst for oss kristne, er at Jesus lever og at vi skal leve.

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds
barn, de som tror på hans navn." Joh 1,12

"Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer - eller som denne tolleren. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener." Luk 18,11

I hvilket lys ser du deg selv i? Dagens drypp omhandler en fariseer som takk Gud fordi han ikke var som andre mennesker, slik som røvere,urettferdige,horkarer eller som en toller som var der i hans nærhet. Det var jo en fin bønn for sitt eget ve og vel, og den var nok en ros til Gud som hadde gitt han alle disse fordelene, at han ikke var lik andre mennesker. - Tolleren som fariseeren pekte på i sin bønn, sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: "Gud, vær meg synder nådig! "  Men hva sa Jesus om disse personene, han som er opphavet til skaperverket? Svaret han avga var:
"Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes."
Er du flink til å takke Gud for ting som er hendt deg og dine, eller er du av den hovmodige og stolte sorten, som bare takker deg selv for alle gode ting og forbanner Gud for alt det onde som rammer deg? Jesaja var en profet og i kap.12,1 sier han:
*       På den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg.
Paulus som var apostel, hadde lært å takke rett i Herrens øyne, jfr. 1 Timoteus 1,12 :
*       Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet meg tro, idet han satte meg til tjenesten,
Daniel var en Guds profet i sin levetid, han ble prøvd og bestod alle prøvelser, han takket sin Gud i kap.2,23 slik:
*       Jeg takker og priser deg, mine fedres Gud, fordi du har gitt meg visdom og styrke. Nå har du gjort kjent for meg det vi ba deg om, det kongen vil vite, har du kunngjort oss.
Jeg avslutter dryppet med Paulus sin takk til menigheten i Rom (1,8), for menigheten hadde blitt kjent for sin tro :
*       Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro.
Måtte vi få høre det samme skussmål fra vår Herre og frelser , Jesus, på den dagen vi står innfor hans trone.

Ha en god helg med blikket festet på Jesus og hans frelserverk på Golgata.

 

"Dette landet skal dere dele mellom dere etter Israels stammer. Dere skal skifte det ut til arv for dere og de fremmede som bor blant dere, og som har fått barn blant dere. De skal være for dere som de innfødte blant Israels barn. De skal få arv sammen med dere blant Israels stammer. I den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Herren." Esek 47,21-23.

Vi som tror på Guds ord, Bibelen, vi tror at når Gud har sagt til sitt folk, så tror vi
følgende fra Esek.47,13-20. :

"Så sier Herren Herren:
Dette er de grensene som de skal skifte ut landet etter, til arv for Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler. Dere skal ta det i arv, den ene som den andre, fordi jeg har løftet min hånd og sverget å gi deres fedre det. Slik skal dette landet tilfalle dere som arv. Dette skal være landets grenser: Mot nord fra det store havet på veien til Hetlon i retning av Sedad, Hamat, Berota, Sibrajim, som ligger mellom Damaskus’ grense og Hamats grense - det mellomste Hasar, som ligger bortimot Havrans grense. Slik skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved Damaskus’ grense og videre enda lenger mot nord opp til Hamats grense. Dette er nordsiden. På østsiden: Jordan, mellom Havran og Damaskus og mellom Gilead og Israels land. Fra nordgrensen til det østlige havet skal dere måle. Dette er østsiden. På sørsiden - mot sør - skal grensen gå fra Tamar til Meribots vann ved Kadesj, til Egypterbekken, ut til det store havet. Dette er sørsiden - grensen mot sør. Og på vestsiden skal det store havet være grensen og gå fra sørgrensen til midt imot Hamat. Dette er vestsiden."

Dagens Israel har historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i
jødedommen i over tre tusen år. Etter første verdenskrig godkjente
Folkeforbundet Palestinamandatet i den hensikt å opprette et nasjonalt hjem for
det jødiske folk. I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater:
en jødisk og en arabisk. Den arabiske ligaen avslo denne planen, men Israel
erklærte sin uavhengighet den 14.mai 1948.

Under seksdagerskrigen i 1967 tok Israel kontroll over Gazastripen, som var bebodd av palestinske arabere. Dette er det området hvor konflikten pågår for fullt idag. Israel trakk seg ut av området i 2005. I desember 1987 begynner palestinere på Vestbredden og Gaza et opprør, intifada, mot israelsk okkupasjon. Organisasjonen Hamas, en islamsk motstandsbevegelse, blir dannet av medlemmer i det muslimske brorskapet. Hamas har aldri anerkjent staten Israel, og har ikke gitt uttrykk for at de vil endre på dette synet.

Vi ser hva Bibelen sier om jødene og Israel, samt om de fremmede som bor blant jødene. Vi ser også i dag hva den politiske debatten går ut på , noen holder med Israel, men verdens flertall holder med Hamas og Abbas, som bruker navnet palestinerne på sitt folk. Hamas og Abbas som styrer palestinerne, anerkjenner ikke staten Israel, og hva har da Israel som grunnlag til å forhandle om?

Skal vi som kristne bry oss om politikk? Noen av Jesu venner var opptatt av sitt land Israel,og en gang etter at Jesus var oppstått fra døden, kom de sammen , spurte Jesus ham:  "Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel?" Han sa da til dem: "Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har
fastsatt av sin egen makt."
Apgj 1:6 . 

Så da gjelder det vel også oss,som er hans disipler i dag? Palestinerne regnes da etter Guds målestokk som
"de fremmede som bor blant dere, og som har fått barn."

Dagen som da ikke er kommet enda er ordene som Gud sier i Esek.37,26-28:

"Og jeg vil slutte en fredspakt med dem - en evig pakt med dem skal det være. Jeg vil bosette dem i mitt land og la dem bli tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblant dem for evig tid. Min bolig skal være over dem, jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom blir midt iblant dem til evig tid."

"Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider." 2 Tim 3,1

Når vi får høre om at noe er farlig, så gjør vi oss opp en mening selv og tenker som så : Er det virkelig så farlig, som de vil ha det til? Så kommer våre egne betraktninger inn og disse varierer fra hver person. Paulus regner opp til Timoteus noen av de farlige punktene som vil komme i de siste dager.

- For disse menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud. De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft.
Møter du slike mennesker på din vei som oppfyller punktene, så er Paulus råd å vende seg fra slike mennesker.
Om vi ser på vårt land i dag, så vil vi si at dette er jo en sannhet som oppfylles like foran øynene våre. Hva må da dette resultere i for oss troende kristne? Jo, at vi vender oss fra dem som er slik, selv om de sier de er kristne mennesker, så vil de alltid fornekte gudsfryktens kraft, Den hellige Ånd. De lokale menigheter vil splittes, for de som ikke vil følge Åndens veiledning i Ordet, de blir mer og mer jordnære i sine handlinger. De som vil følge Ordet, de setter Guds ord først i sine handlinger. De søker Herren i bønn, før de tar en avgjørelse som har med livet i Herren Jesus.
Det er ikke bare menneskene som vil oppføre seg annerledes i de siste dager, det vil naturen, Guds skaperverk også gjøre. Store jordskjelv skal det være, og hunger og pest mange steder. Fryktelige ting skal skje, og det skal vise seg veldige tegn fra himmelen. Og det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner. Og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser. Mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Men da skal menneskene på jorden se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet.
Men har vi valgt å følge Jesus både i med og motgang,så ga Jesus oss et løfte, nemlig disse ord fra Luk 21,28:

"Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til."

"La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra deg, bind dem om din hals og skriv dem på ditt hjertes tavle! Så skal du finne velvilje og få god forstand i Guds og menneskers øyne." Ords 3,3-4.
 
Å være et sendebud for Jesus krever et kall fra Gud om du skal kunne utføre oppgavene som venter en ute i fremmed land. En jente gikk sine barndomsår i by som jeg nå bor i. Men hun dro tidlig ut på det "eventyrlige," for oss hjemmeboere, men det var det hun møtte av nød og fattigdom som drev henne til å hjelpe og bli der ute i den fattige verden.  I hennes kvartalhilsen fra felten i oktober skriver hun følgende til sine medhjelpere og venner :
 
"Jeg har dedikert mitt liv til å hjelpe og beskytte barn i faresonen , og i løpet av de 16 årene jeg har vært her ute, har jeg hjulpret over hundre barn med trygghet og skolegang. Noen ganger har jeg smuglet foreldreløse flyktningebarn ut av krigssonen og over til Thailand, skjult under lasteplanet på pick-up bilen min. Andre ganger har jeg forsøkt å selge å selge både bil og andre eiendeler eller ofret min egen komfort og trygghet for å få nok penger slik at barna jeg hadde omsorg for skulle ha nok å spise. Mange av disse barna som vi reddet ut av krig og dyp fattigdom har nå blitt voksne studenter på universiteter i Thailand med en strålende fremtid foran seg!
Hvert eneste program vi driver gjennom Operasjon Grensehjelp prioriterer bestandig hjelp og beskyttelse for de yngste, mest sårbare barna.
- Kommer dette noensinne til å ta slutt, sør du kanskje. Det er da den lidenskapelige staheten min fastslår at "ja, så lenge vi fortsetter å gjøre vårt beste for å hjelpe, så får håpet siste ordet."  For vi forsøker virkelig å gjøre slutt på at mennesker skal dø unødig av sykdommer som er enkle å behandle. Vi arbeider hardt "i det små", med vitaminer og ekstra matrasjoner til gravide, som også har tilbud om fødsel i et trygt og rent miljø på sykehuset vårt. Etter fødsel gir vi månedlig oppfølging til barna 5 år. Utdeling av myggnetting, melk og varme klær hører også med på helsestasjonen vår, og gjør at de høye tallene for underernæring og spebarnsdød har sunket dramatisk i løpet av de årene vi har drevet dette sykehuset!  Men det hender at pengekassen vår går tom og vi må avvise mennesker som desperat trenger hjelp. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men for meg å leve så nærme krig og lidelse, med tilgang på de erfaringene og ressursene som trengs for å gi hjelp på en bærekraftig måte - ja, det er det beste i hele verden! Men når vi ikke har nok midler til å hjelpe, vil jeg bare gå og gjemme meg."
 
Denne kvinnen er en av mange som Herren har kalt til tjeneste for ham og jeg kommer til å tenke på ordene i Matt 25, 35-36:
 
"For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg."
"Våre fedre tilba på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en bør tilbe. Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet." Joh 4,20-24
 
 
Kvinnen  i "Dagens drypp" opplevet å få et møte med Jesus og det forandret hele hennes liv og senere hele lokalmiljøet hennes. Nylig fikk jeg høre om en "oppdatert " utgave av en mann som møtte samme mann , Jesus,som møtte kvinnen for vel 2000 år siden. Hans er Taysir Abu Saada. Han var en gang en PLO snikskytter kjent som "The Butcher", og var en personlig sjåfør for president  Arafat. Men livet hans ble forvandlet da han fant  troen på Jesus.  Dette medførte at han som en kristen fikk  en kjærlighet til Israel og det jødiske folk, som han hatet.
I boken, “Once an Arafat Man” (Tyndale House, 2008). minnes Saada at var  bitter, ikke bare mot jøder, men på andre muslimer i Saudi-Arabia og Qatar som så ned på hans palestinske arv da han bodde der i eksil som barn. Han overførte denne bitterhet til jordanerne da han sluttet seg til PLO, som var basert Hashemite rike på den tiden. Saada selv avfyrte en rakettdrevet granat en konvoi  i et mislykket attentatSaada terroriserte også kristne arabere ved å kaste granater på deres hjem og skjøt ut dekkene bilene deres. Men en dag mange år senere, endret alt seg ,da hans venn, Charlie, førte ham til Kristus mens han bodde i Amerika i 1993.
For Saad var en god jøde , en død jøde. Han hatet jøder lidenskapelig. Men med vennens hjelp ble plutselig Saada møtt av Guds kraftog han ga sitt hjerte til Jesus.  Dagen etter  møtte han seg selv i "døren" da  han hørte seg selv  tilbe Gud, Israels Gud, og for deretter å be om at Gud måtte returnere de utvalgte til det lovede land! Da han selv hørte og forsto hva hanba om, la han hånden på munnen sin for  å stenge ute flere ord. Han spurte seg selv om hvorfor han bad for sine fiender for hans eget folk? Det var da han innså at hans hjerte hadde blitt renset fra alt som hette hat. 
Da han  studere Bibelen, kom han  til å innse at landet de kaller" Palestina "var egentlig lovet av Gud til jødene. Dette var ikke en enkel ting for Saad å akseptere. Det tok mye tid og kamper med Gud"fistfights" nesten. Hvordan kunne dette ha seg? Saad mente dette var urettferdig, ja,dette var urettferdig! Han innså at vår Gud er en veldig rettferdig Gud, og at Gud har laget en vei for begge folk til å leve i dette landet.
Saada og hans kone Karen grunnla "Seeds of Hope", et humanitært arbeid i 2006,  for å bringe lindring og håp til både det palestinske og det israelske folket. Målet er å bygge en bro mellom arabere og jøder, og for å fremme fred, toleranse og kjærlighet. 
- Den eneste måten å bringe tilbake håp og fred, tapt i opprørene i de siste 15 årene var for Saad  å flytte fra Amerika tilbake til landet og han arbeider på begge sider av "den grønne linjen. "
Slik som kvinnen ved brønnen opplevet å bli forandret i sitt liv, og som  da ga videre opplevelsen til sine medsøsken, slik opplevet Saad også å bli forandret da han møtte Jesus og som viste han veien videre for å hjelpe sitt folk og jødene til å leve sammen .
 
"Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!" Ords 3,5.
 

"La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på. Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han
som dere har fått som segl til forløsningens dag. La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus! "  Ef 4,29-32.

Hvordan spiser en et halvråttent eple? Jo, en ser etter hva som er friskt og rent på eplet, og spiser det. Det som er råttent kaster en fra seg. Hvordan er mitt og ditt kristentliv? Er det som et halvråttent eple? Du møter en hverdag hvor du får problemer på arbeidsplassen med dine arbeidskollega, du må mer enn en gang bare gå fra dem pga råttent snakk etc. Du prøver å holde deg ren med ikke å bli hissig eller sint, men prøver og være sindig og overbærende med dem. Mange ganger er det ikke lett å være det lyset som Jesus vil at vi skal være.

Men hvordan lever jeg livet mitt privat? Når jeg kommer inn i et hus hvor de som bor der er mine brødre og søstre i Herren, og oppdager at huset er fullt med ting som jeg ikke kunne tenke meg å eie som en kristen. I bokhyllene er bøker som jeg trodde ingen troende kristne kunne besitte. Likedan
når fjernsynet kommer på så oppdager du at filmer som de ser på ikke er til oppbyggelse av kristenlivet, men heller tvert om Kommer en så i tale med hverandre om Jesus og livet med ham, så oppdager jeg snart at vi er ikke på samme bølgelengde i tankegangen. Nei, en kan ikke være så snever i våre levemåter at en ikke kan ha  det gøy, sier husets herre.

Skolebarn og ungdom blir også utsatt for press på skolen og på fritidsaktiviteter som kristne, mange greier ikke å leve ut sitt kristne liv, men bøyer av for å bli like kule som sine skolekamerater. Det er ikke bare i de kommunale skolene at dette presset forekommer, nei, det er like mye på de kristne skolene. De som vil leve et rent liv med Jesus i sentrum, de blir holdt utenfor gjengen. De kan jo
ikke være med på noe gøy, men vil bare snakke, synge om Jesus eller gå møter.

Like barn leker best, sier ordtaket, og det ser vi er sanne ord.
Jesus selv sier i Lukas 6,45:

"Et godt menneske bærer fram det som godt er, av hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet flyter over av, det taler hans munn."

Halvråtne epler er ikke å foretrekke, men de friske og tiltalende. Slik også med vårt kristentliv, la det være rent og fri for smuss av noe slag. Jesus var klar i sin tale med å leve "med en fot i verden og en i himmelen" :

"Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Det hadde vært godt om du var kald eller varm. Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn." Åp
3,15-16.

Ha ei god helg !

"Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg. ...Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere
kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg." Matt 25, 36 og 43.

Jesus forteller i opptakten til "dagens drypp" at når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Da skal alle folkeslag samles fremfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre.
- Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: "Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt."
- Og så kommer "dagens drypp" inn og deretter lyder svarene fra de som fikk komme på den høyre siden av kongen, de sier:

"Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og ga deg klær? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?"

Kongen skal da svare og si til dem: "Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg."

- Men de som da står på venstre siden av kongen får høre følgende fra hans munn:

"Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans. For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg."

Også de skal da svare ham og si: "Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og tjente deg ikke?"
- Kongen skal da svare dem og si:
"Sannelig sier jeg dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det har dere heller ikke gjort mot meg."

Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.
Jesus beskriver seks omstendigheter som han hadde vært i, og de var : Han hadde vært sulten,tørst,fremmed,naken,syk og i fengsel. De som står på høyre siden av
Kongen hadde gitt mat,drikke,husrom,klær,sett til de syke og de som var i fengsel, men Jesus hadde de ikke sett. Jesus sier da at det de har gjort mot disse har de gjort mot Ham. De som står på venstre siden hadde ikke gitt noen mat,drikke etc. , for heller ikke de hadde sett Kongen lide nød.

Men utfallet ble denne dommen: "Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og englene hans."

Hvilken side kommer du og jeg på, høyre eller venstre? La oss sjekke etter om vi oppfyller de seks omstendighetene!

"Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den." Ordsp 3,27

"Da de hadde krysset sjøen, la de til ved Gennesaret-landet, og fortøyde der. Og da de steg ut av båten, ble han straks gjenkjent. Folk løp omkring i hele nabolaget, og begynte å bære de syke i bårene deres dit hvor de hørte at Jesus var. Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut på torgene. De ba ham at de måtte få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet." Mark 6,53-56.

Jesus var en "populær" mann i dagens drypp, han fikk ikke mange hvilepauser om dagen, for folket voktet på ham overalt. Når de fikk vite hvor han oppholdt seg så begynte de å bære de syke i bårene deres dit hvor de hørte at Jesus var. Kom han til landsbyer, byer eller bygder, så la de sine syke ut på torgene. De ba Jesus om  å få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Resultatet var forbløffende , for alle som rørte ved ham, ble nemlig helbredet.

Hebreerne sier kap 13,vers 8, at Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Hva betyr det for oss som lever i 2014?
Er Jesus den samme som vi leser om i "dagens drypp", da skulle han bli gjenkjent av menneskene som møter han i dag. Hva er vi som er hans disipler? Er vi hans LYS eller er våre lys sloknet? Jesus sa selv at han var verdens LYS,mens han var i verden, jfr Joh 9,5, men i Matt 5,14 sier Jesus til disiplene sine:

"Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules."

Da er det vi som representerer Jesus i dag her på jorden. Jesus skal virke gjennom oss ved Den
Hellige Ånd til å virke slike ting som Jesus gjorde, han helbredet alle som var syke etc. der han gikk fram. Er det slik med oss? Kan vi påberope oss at folk blir friske bare de tar på oss? Nei, det kan ikke jeg vise til, men de gangene jeg har hørt Åndens stemme si til meg for ekspl.: " Gå bort til den
personen og legg din hånd på vedkommende." Om jeg da er lydig og gjør som Ånden sier, ja, da skjer alltid en helbredelse også. Husker du hva Jesus sa om sitt arbeid?

"Jesus sa da: Når dere får opphøyet Menneskesønnen, da skal dere forstå at JEG ER den jeg er. Og av meg selv gjør jeg ingenting, men slik som Faderen har lært meg, slik taler jeg dette." Joh
8,28.

Slik er det vel med oss i dag, for uten Ham kan vi ingenting gjøre, men i Ham makter vi alt.

Når en helbredelse skjer med en menneske, så skulle reaksjonen fra den som ble helbredet være en takk til Gud. Ikke alle husker å takke, mange er lik de 9 av 10 som Jesus helbredet for spedalskhet,
bare en samaritaner kom tilbake å takket Jesus for helbredelsen. Det koster å bekjenne Jesunavnet, men æres den som æres bør.

"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far." Joh 14,12

"Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller
nakenhet eller fare eller sverd? 36Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." Gal 8,35-39.

Er du en aktiv kristen eller henger du deg bare på "kristenfolket" og gjør som de sier til deg? Det som jeg vil frem til er om du har Jesus i ditt hjerte som din frelser og forløser, at du bekjenner med din munn at Jesus er din frelser, samtidig som du tror det i ditt hjerte. Det er ikke lett mange ganger å være en aktiv kristen, med aktiv kristen mener jeg at vi "lyser av Jesus" . Ved å ha en daglig stund med Jesus i vårt lønnkammer gir oss styrke og kraft til en ny arbeidsdag, for da har vi "ladet opp batteriet".

I løpet av en dag blir vi tappet for krefter og da må en "lade" opp batteriet igjen. I bilene lyser forskjellige lys på "panelet" når noe er ikke helt som det skal være. Slik virker også vårt gudsliv med Herren, vi får åndens signaler på ting som ikke er på plass i våre liv eller at Ånden viser oss ting som Han vil at vi skal gjøre for Herren. Et aktivt liv med Jesus er utfordrende for oss og bringer oss opp i situasjoner som vi ikke greier uten å være i Guds ledelse.

Når jeg tenker på Job i den gamle pakt som fikk denne attesten av Gud, vi leser fra Job 1,6-11:

"Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for Herren. Og blant dem kom også Satan. Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har fartet og flakket omkring på jorden. Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han, en uklanderlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg fra det onde. Men Satan svarte Herren: Mon Job frykter Gud for intet?
Har du ikke vernet om ham og hans hus og alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og buskapen hans har bredt seg vidt ut i landet. Men rekk bare din hånd ut og rør ved alt det som hans er! Da vil han for visst si deg farvel like opp i ansiktet."

Hele denne episoden foregikk i "den åndelige verden" , mens Job levde i den jordiske. Job hadde en
daglig stund med sin Gud og vandret uklanderlig og rettskaffen, som fryktet Gud og holdt seg fra det onde. Om vi "oppdaterer" Job til anno 2014, så er han en aktiv kristen midt i lokalmiljøet. Menneskene rundt ham ser på ham som god kristen mann og han har stor aktelse i kommunen. Men så skjer noe som ingen kan forstå, han mister plutselig alt han har, dog ikke sin kone. Ingen kan forstå noen ting, hvor er Gud i dette? Spørsmålene var mange, men når enda flere hendelser kom, så brøt Job ut med denne proklamasjonen :

"..Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok, Herrens navn være lovet!" Job 1,21 

Med en slik uttalelse av Job kan en forstå "dagens drypp" , at ingenting kan måle seg med Guds kjærlighet.

"Men den som holder fast på hans ord, i ham er sannelig Guds kjærlighet blitt fullkommen. Av dette vet vi at vi er i ham." 1 Joh  2,5.

"Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte: Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud? Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter?" Mark 2,6-8.

I store sammenkomster hvor gjestene sitter til dekkede bord og venter på at festen skal begynne, da hører en gjestene prater småhøyt sammen ved bordene. Mange ganger ser de kjente ansikter sitte lenger borte, og da er det lett for å se på klærne etc til vedkommende. Da kan en ofte tenke : Hvor har han/hun kjøpt de klærne og den tøffe skjorten? Ord sies ikke ut, men tenkes i hjertene .Jesus er i "dagens drypp" sammen med en stor flokk mennesker i et hus og han preker til dem. Da med ett kommer en sykebåre firende ned fra taket, og på båren ligger en lam mann. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: "Barn, syndene dine er deg forlatt!"

Det var disse ordene fra Jesus som fikk de skriftlærde til å tenke i sine hjerter, at han hadde ikke fullmakt fra Gud å forlate syndene til folk. Jesus merket de skriftlærdes tanker , der de satt og tenkte i sine hjerter. Det står ikke at de tenkte i sine hoder, men i sine hjerter. Vi vet at i hodet sitter hjernen, som formidler videre til kroppen hva den enkelte lem skal gjøre. Men da må hjernen få instruksene fra hjerte. Men hjerte vårt har vel ikke en slik funksjon, at det kan tenke? Det står at Jesus merket "i sin ånd, at de tenkte slik ved seg selv."

Går vi til Matt 15,17-19, så sier Jesus om mat :

"Forstår dere ikke at alt som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen og kastes ut den naturlige veien? Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott."
De skriftlærde "samlet alt" som Jesus gjorde mot Loven, og derfor kunne ikke Jesus tilgi noen

synder, for der sa Loven at det kunne bare Gud. Derfor tok Jesus et motspørsmål til dem:

"Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp, ta båren din og gå? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - og nå taler han til den lamme -: Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem til ditt hus."

Den lamme sto straks opp, tok båren sin og gikk ut like for øynene på menneskene som var samlet. Alle ble ute av seg selv av undring og de priste Gud og sa: "Slikt har vi aldri sett."

"Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden. Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Andre slo ham med stokker, og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?" Matt 26,66-68

Jesus var nå tatt i arrest av Rådet,og ypperstepresten sa da til ham: "Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds Sønn!" Svaret Jesus ga til ham var: "Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer."

Da gikk det for langt for ypperstepresten , han flerret klærne sine og sa: "Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen."

 

Da kommer dagens drypp inn med reaksjonen til de som da skulle representere "Gud i Israel", de skriftlærde,yppersteprestene og Rådet. Dommen deres var klar, Jesus var skyldig til døden for sine ord. Men se for deg Guds representanter, de begynte å spytte på Jesus som han skulle være en
hund, pluss at de slå knyttnevene i ansiktet hans. Noen av de andre gikk løs med stokker på ham og hånte ham med ordene: "Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg?"

Ordtaket sier, at det er av sine egne en skal få det!

Men jødene hadde da ikke lov til å ta livet av noen, selv om det var deres egne folk som hadde gjort lovbrudd etter Moseloven. Nei, det var romersk lov som kom til anvendelse og derfor førte de Jesus over til landshøvdingen, som representerte keiseren i Rom. Men de skriftlærde og Rådet mfl. fikk jødene med seg til å rope "Korsfest,korsfest!" Til slutt ga landshøvdingen etter og dømte Jesus til korsfestelse.
- Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og der samlet hele vaktstyrken seg om ham. De kledde av ham og la en skarlagenrød kappe om ham. Og de flettet en krone av torner som de satte på hodet hans, og så ga de ham en rørstav i høyre hånd. Da falt de på kne for ham og hånte ham og sa: "Vær hilset, du jødenes konge!" Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet.

Jesus ble hånet og slått av "Rådet og yppersteprestens folk" , som representerte Gud i Israel, men verdens herskere var ikke mer nådig, de gjorde samme handling som Rådet og prestene hadde gjort, de spyttet og slo Jesus !

For oss som lever i 2014 er denne hendelsen blitt et valg for oss, vil vi følge Jesus, som ofret sitt rene liv for oss syndere, eller vil vi slå følge med de som ropte :
"Korsfest,korsfest!"
Utfallet av ditt valg er avgjørende for ditt liv på jorden og i evigheten.

Et ja til Jesus og hans frelsesverk på Golgata er et ja  til himmelen og et evig liv sammen med ham!

Ha en god og gledelig helg med Jesus og dine !

"Men ikle dere Herren Jesus Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!" Rom 13,14

 

I brevet fra Paulus til galaterne sier han i 2 kap, vers 20 : "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg."

Jesus snakket en gang til sine disipler at de skulle ikke tenke på hva de skulle si når de ble anklaget av domstolene etc., for Den Hellige Ånd skulle komme dem til dem til hjelp, slik at de ord som de talte, ikke kom fra dem selv, men fra Herrens Ånd. (Matt 10,19) 

Å være ikledd en uniform gir deg en rekke rettigheter i forhold til deg som privatperson. Er du ikledd politiuniform så er du en offentlig tjenestemann, som har et sterkt vern utad. Dette vernet er gitt deg pga de oppgaver du skal utføre i din tjeneste som politi. Uniformen gir deg en autoritet, som du ikke kan misbruke til egen vinning. Når du er fri og ikke i tjeneste, da er du "avkledt" din autoritet, selv om folk rundt deg vet hvem du er.

Slik ser jeg for meg å være ikledd Herren Jesus Kristus, jeg har "uniform" som tilhører min åndelige arbeidsgiver. Er jeg i hans tjeneste så er mitt ego dødt, derfor har Guds kraft i meg til gjøre hans vilje hver en dag. Menneskene rundt deg vil merke din hellighet i Jesus Kristus. Noen vil spotte deg og snakke nedsettende ord om deg, men de vet at de en dag vil bli til skamme.
For vi skal alle gjøre regnskap for livet vårt her på jord. Så er du ikke ikledd deg "uniformen" i Jesus Kristus, så er du en synder  som på nytt trenger tilgivelse. Uniformen beskytter deg ikke lenger, for du er ikke i Jesus Kristi tjeneste.

Derfor sier Johannes i sitt 1.brev kap.2,1:  "Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal
synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige."

 

Derfor gjelder for oss kristne å være som efeserbrevet sier i kap.4,vers 24:

 

"Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av
sannheten."

"Om natten hadde Paulus et syn: Han så en makedonier som sto der og bønnfalt ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss! "Apgj 16,9

"Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen," sies mange ganger når en storinnsamling til gode formål gjøres på TV, eller i andre media.
Nesten hver dag finner du en hilsen i postkassen fra noen som samler inn penger til gode formål. Noen ganger blir du grepet av ordene du leser og sender et beløp til oppgitt kontonr. for å støtte prosjektet. Resultatet av den handlingen er at du neste måned for et nytt brev med nye beskrivelser av hendelser som trenger din hjelp. Du er regnet med som giver til deres formål. Men denne gangen gikk brevet i søpla, ikke for at jeg ikke trodde på dem, men jeg måtte bruke overfornevnte motto:
"Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen!"
Men "tiggerbrevene" stopper ikke for det om du ikke gir, de kommer hver måned med nye hilsener fra "feltet". Men om de satser 10000 kr på utsendelser til meg og de andre som har gitt en gave en
gang, så viser regnskapet ved månedens slutt kanskje 100000 kr. Da har jo de fått en god avkastning av investeringen til trykking,porto etc. for månedsbrevene.

Men i dag fikk jeg et sånt brev som kastes i søpla, men ordene som var skrevet denne gangen oppmuntret meg til å sette mer pris på vår gode tilværelse, så jeg kjenner at denne gangen blir det "gevinst" på dem.

En bibelmisjonslærer skriver følgende beretning:

" Å se at fire unge pastorer ikke klarer å holde tårene tilbake når de får hver sin bibel, gir også meg tårer i øynene. ..I går hadde jeg møte med lokale kristne ledere byen... 30 pastorer var invitert til møtet - 70 kom! Ryktet hadde gått foran oss. Alle kom for å fortelle oss at de trenger bibler. Juniasi L.R. fortalte oss at hun hadde stått opp kl.04.00 om morgenen for å rekke fram til møtet som begynte kl 10.00. Strålende av glede fortalte hun om et blomstrende barne-og ungdomsarbeid, men de har ingen bibler....
- Bare i de menighetene som var representert på møtet ville behovet være på omtrent 50000 bibler! En pastor sa: "Hvis du setter opp en plakat utenfor kirken her om at det blir delt ut bibler gratis her i morgen, garanterer jeg at det vil stå ti-tusen mennesker i kø fra tidlig på morgenen..."

"Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den." Salomos Ordspråk 3,27

"Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. " Sal 33,13

Forleden søndag var jeg på et familiemøte i en av
byens menigheter. Der var det barna som var i fokus, de sang , leste
bibeltekster etc. Folket i salen var med på sangene og deltok med både armer og
ben. Guds ånd var nærværende i forsamlingen. Etter at møtet var slutt kom et av
mine barnebarn til oss og utbrøt strålende følgende beretning:

"Da vi sang siste koret av «hvilken dag det skal bli»
forvandlet hele salen seg til en himmelsk katedral. Det er vanskelig å beskrive
dette, men taket ble f.eks erstattet med en himmel som ikke ser ut som vår
himmel, men en utenomjordisk himmel. To – tre meter over hodene til folkene i
salen stod Jesus med utstrakte armer og et blikk, med så mange gode følelser at
jeg ikke kan forklare. Dette blikket har brent seg fast i sinnet mitt. Rundt
Jesus stod en englehær, en engel for hver person i salen. De stod over hver
enkelt med vingene utstrakt klar for alt Jesus ga dem beskjed om. Hadde Jesus
gitt et signal hadde de vært klare til å hente oss hjem akkurat denne dag. Det
jeg fikk være vitne til er noe som vi ikke ser, men som jeg nå har sett og vet
er virkelig."

"Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og
Jesus stå ved Guds høyre hånd. Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!" Agj 7,55-56

"De hadde bare hørt at det ble sagt: Han som før forfulgte oss, han forkynner nå den troen som han før prøvde å utrydde." Gal 1,23

Her i vårt land har vi historien om en som ble konge etter å ha vært en viking på 1000-tallet ,det var Olav Haraldsson, senere kalt Olav den Hellige, levde. Vi vet at disse vikingene fra Norden var voldelig i sine herjetokter. En rystende beretning om nordiske vikingers blodige overfall i England skildres slik: "I samme året(1000 tallet) kom hedninger fra nordlige land med hærmakt over havet som stikkende vepser, og spredte seg til alle kanter som ville ulver, røvet og slo ned, ikke bare trekkdyr, sauer og okser, men endog prester og diakoner og flokker av munker og nonner. Og de kom til kirken i Lindisfarne og la alt øde med sine grusomme plyndringer, trampet på de hellige stedene med sine urene føtter, grov opp altere, og røvet alle skatter i den hellige kirke. Noen av brødrene drepte de, andre tok de med seg i lenker, og mange jaget de bort med spott og hån, og noen druknet de i sjøen."
Det var vel ikke uten grunn at det kristne Europa bad en ny bønn: "Fri oss, Herre, fra normannernes raseri."

Olav Haraldsson var med på disse røvertoktene, og han dro senere  på røverferd sørover langs spanskekysten og tenkte seg inn i Middelhavet. Men da fikk han en merkelig drøm:

"Det kom en mann til ham, en slik som en legger merke til, kraftig, men skremmelig også. Mannen talte til ham og bad ham gi opp det han hadde fore, og dra videre ut i landene. Dra tilbake til odelen din, for du skal bli konge i Norge til evige tider. Denne drømmen tydet han slik at han skulle bli konge over landet, og hans ætt etter ham i lange tider."

Olav snudde da omsider hjemmover etter opphold i Frankrike og England, hvor han fikk seg fortalt at Hvitekrist levde sitt usynlige liv videre i et svært så synlig samfunn, som ble kalt den katolske kirke. Da forstod han også at de som tilhørte denne kirken, ivret for å bringe kristentroen videre til hedenske land. Nå fikk han høre at den største høvding i Kristi hær var paven i Roma. Hans ombudsmenn rundt omkring i landene var biskopene og prestene. Gjennom sakramenter og forkynnelse skulle de verve nye krigere til Kristi hær. Denne troen ville Olav også tilhøre, derfor tok han ved kristentroen og lot seg døpe i Rouen. Olav ble senere konge i Norge og han innførte "Hvite-krist" troen i landet, dog med makt. Sluttakten for ham ble slaget ved Stiklestad i 1030, hvor han ble drept og senere hedret som en martyr.
Det fortelles at kort tid før slaget tok til, la Olav hodet i fanget på sinn venn, Finn Arneson, han sovner og drømmer at han klatrer oppover en stige som når like opp i himmelen. Da Olav våkner og forteller drømmen til Finn, sier hans trofaste venn: "Jeg tror dette varsler at du skal dø, dersom det da var noe annet enn søvnørske som kom over deg."
Hvilken likhet er det mellom disse to personene , Paulus i "dagens drypp" og historien om vår tidligere konge. Jo, Paulus kjempet mot de som trodde at Jesus var Messias, mens Olav Haraldsson plyndret og drepte bare til egen vinning. Resultatet ble likt - uskyldige mennesker ble offer for deres herjinger. Men sluttresultatet ble senere synlig for etterslektene, nemlig, de ble begge møtt av Jesus Kristus, og livet deres ble senere preget av det.
I dagens media er det IS-krigerne som herjer som våre "vikinger" i Midt-Østen, de dreper alle som ikke vil tilhøre deres "profet". Vår daglige bønn må være, hentet fra Lukas 23,34: 

"Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem."

"Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Jesus og Faderen er ett." Joh 14,6  

"Jeg tror den viktigste åndelige øvelsen består i å øve oss i sannhet. Når vi kommer i kontakt med sannheten kommer vi i kontakt med Gud (og oss selv!). Jo sannere vi blir, jo nærmere kommer vi ham."
Wilfrid Stinissen, munk og forfatter (1927-2013).

 

Disse ordene som munken her beskriver gir oss noe tenke på, og da kommer en salme opp i mitt indre som beskriver denne lengselen etter Jesus, som er sannheten.

 

"Nærmere deg, min Gud, nærmere deg,
 om det et kors enn er som løfter meg!
 Synes meg veien trang, er det dog all min sang:
 Nærmere deg, min Gud, nærmere deg!

 

Vandrer jeg viden om, solen går ned,

 mørkt blir det, kun en sten å hvile ved. 

I nattens dyp til meg finner du, Gud din vei.
 Nærmere deg, min Gud, nærmere deg.

 

 Evige Gud, til deg lengter min sjel.
 Herre, du alltid er min lodd og del.
 Tung eller lett min gang, alltid det blir min sang:
 Nærmere deg, min Gud, nærmere deg." 
(Mason/Jensen)

 

En uke er i ferd med å ebbe ut, en sannhet som ingen fornekter. Sannheten (Jesus) sier i Åpenbaringen 3,11:

"Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone."

De ordene er det mange som fornekter, fordi de ikke tror på Sannheten, Jesus Kristus. Jesus sa til de Jesu-troende i menigheten i Tyatira :

"Men dere andre i Tyatira, alle de som ikke har denne læren og ikke kjenner Satans dybder, som de sier - til dere sier jeg: Jeg legger ikke noen annen byrde på dere. Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer" Åp 2,24-25.

Ha ei god helg i sannhetens tjeneste!

"I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? Han kalte da et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem, og sa: Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.
Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike. Og den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp." Matt 18, 1-6.

 

Peter hadde like før dagens drypp vært å betalt tempelskatten med 1 stater for seg og Jesus, stateren fant han i munnen på en fisk som han fisket opp. Like etterpå kom disiplene med dagens drypp til Jesus :
"Hvem er den største i himlenes rike?" Normalt så skulle en tro at de måtte vite det. For budet sa "Du skal ikke ha andre guder enn meg."
Så hvem som var størst i utøvelse av makt og herlighet i himmelen, skulle ingen av dem vært i
tvil om. Så de må nok ha tenkt på menneskelig vis, om hvem som var størst av de som var kommet opp til himmelen.
Jesus svarte dem med å ta frem et lite barn : "Den som gjør seg liten som dette barnet, han er den største i himlenes rike."

Disiplene forstod sikkert av svaret, at her hadde de lite å hente i egen kraft. I tillegg sa Jesus, at den som tar imot ett slikt lite barn for hans navns skyld, tar imot ham. Men den som forfører én
av disse små som tror på Jesus, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp, sa Jesus.

Så det er alvorlig for en voksen person, som bevisst tar bort troen på Jesus fra et barn.
Mange foreldre nekter barna sine å høre om Jesus, enda barna selv vil. Noen foreldre sender barna sine på søndagsskole, selv om de ikke har mottatt troen på Jesus, men etter som tiden går, så blir barna mer og mer glad i Jesus. Hver gang de kommer hjem fra søndagsskolen forteller de sine foreldre om hva Jesus gjorde og sa. Til slutt "brenner det så under føttene på foreldrene", at de må finne på noe annet for barna på søndagen. De tar dem med på bilturer, utflukter i fjellet etc. De fører dem bort fra Jesus og dommen er gitt av Jesus for den som forfører én av disse små som tror på ham, "for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp."
Alvorlige ord.

"Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen
kommer ved!" sa Jesus. Men våre egne lemmer kan også friste oss til fall, bort ifra Jesus. Jesus sier videre i samme kapitel :"Om din hånd eller din fot frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. Og om ditt øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild." vers 7-9

Kan Jesus mene disse ord bokstavelig? Kan en hånd, en fot eller et øye friste meg? Er det ikke
min vilje som utløser å gjøre noe slik? Jeg har hørt om noen som tok Jesu ord bokstavelig og kvittet seg med en hånd eller en fot. Men fristelser vil komme så lenge vi er i live på denne jorden, for fristeren, Satan, er virksom hver dag enda.

Men Johannes sier i 1 Joh brev 2,1.:

"Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens."

"Natanael sa til ham: Kan det komme noe godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se! " Joh 1,46

Johannes døperen hadde pekt på Jesus som Guds lam til sine disipler og kort tid etter fikk Johannes, og to av disiplene hans, se Jesus, som kom gående, da sa han: "Se der Guds lam!"
De to disiplene hørte det han sa, og så fulgte de etter Jesus.
Jesus snudde seg og så at de fulgte etter ham. Da sier han til dem: "Hva søker dere?" De sa til ham: "Rabbi - det betyr Mester - hvor bor du?" Jesus sier til dem: "Kom og se!" De kom da og så hvor han bodde og de ble hos ham den dagen.

Andreas, Simon Peters bror, var en av der to, som fulgte etter Jesus. Andreas finner så sin egen bror Simon og sier til ham: "Vi har funnet Messias, - det betyr Kristus."  Og han førte ham til Jesus. Jesus så på Simon og sa: "Du er Simon, Johannes’ sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter."

Dagen etter ville han dra til Galilea. Han finner Filip, og Jesus sier til ham: "Følg meg!"

Filip var fra Betsaida, fra Andreas’ og Peters by. Filip finner Natanael og sier til ham: "Ham som
Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn fra Nasaret."
Natanael sa til ham: "Kan det komme noe godt fra Nasaret?"  Filip svar til ham
var: "Kom og se!"

De to kom så dit hvor Jesus var og da Jesus så Natanael komme mot seg, sa han om ham: "Se, det er en ekte israelitt, en som det ikke er svik i." "Hvor kjenner du meg fra?" sa Natanael
. "Før Filip kalte på deg, mens du var under fikentreet, så jeg deg." 

Dette fikk Natanael til å svare ham slik:
"Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge!"

Beskrivelsen av disse første disiplene som møtte Jesus viser hvor ivrige de var til å få med seg sine nærmeste og venner til Jesus.De to første fikk et spørsmål av Jesus: "Hva søker dere?" Svaret deres vitner mer om nysgjerrighet enn om deres søken etter Guds lam. Jesus avviste dem ikke, men
han ville gjerne vise dem hvor han bodde, derfor sa han til dem: "Kom og se!"
De ble ikke skuffet, for de ble senere hans disipler. Dagen etter dette ville Jesus gå til Galilea, men da finner han en som heter Filip, som var fra samme sted som Andreas og Peter, og han sier til ham:
"Følg meg!"

Vi som lever i dag på jorden og som har funnet Jesus, vi skulle ha samme sinn som de første disiplene til Jesus hadde, nemlig : Vi har funnet Jesus! Kom og se!

Om vi følger Jesu ord i Matteus 28,19: "Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler,..." , og når de har møtt Jesus, så sier han til dem : "Følg meg!"

"Jeg takker alltid Gud når jeg minnes deg i bønnene mine. For jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til Herren Jesus og til alle de hellige. Jeg ber om at deres samfunn med deg i troen må være virksomt ved innsikt i alt det gode vi har i Kristus.For jeg har fått stor glede og trøst ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt styrket ved deg, bror." Filemon 4-7.

 

Paulus gir en kristen broder et godt skussmål for sitt levesett i troen på Jesus Kristus. Har du noen gang gitt en kristen broder eller søster i Herren et godt skussmål eller satt pris på deres tjenester. Vi har alltid lettere for motta enn å gi tilbake melding om det en fikk. Ord eller tjeneste som kan gje oss nytt mot fra en av våre egne, kan gi en oppmuntring som gir dagen glede i Herren.

"Store ting har Herren gjort mot oss, vi ble glade." Sal 126,3

Paulus oppmuntret sine medarbeidere og de som ble hans hjelpere i det daglige arbeidet med evangeliet. I Fil 2,13-16 sier han til dem:

"For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. Gjør alt uten knurr og tvil, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden, idet dere holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke løp forgjeves eller arbeidet forgjeves." Filip 2,18.

 

Paulus oppfordrer Galaterne i 6,10 til å gjøre følgende:
"Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk."

 

Blir du minnet om å gi noen en tilbakemelding på noe godt du fikk eller hørte av ham/henne, så nøl ikke med å sette tanken ut i handling!

"Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere." Joh 15.15

Jesus snakker til sine disipler om et bud  foran dagens drypp og det var : "Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.
Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for vennene sine. Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere."

Ja, vi bruker et uttrykk : En venn for livet! Hva mener en da? I en spørrerunde om definisjonen på en venn, skrev en :

"Min definisjon av en venn er en person som du virkelig trives sammen med, som du stoler på og

som stoler på deg. Det er klart jeg ønsker å ha slike personer rundt meg. I min definisjon er venner ingen belastning, og livet vil derfor være rikere med dem til stede. Man kan sikkert fint overleve uten venner, kun bekjente; men jeg vil påstå at livet kan bli enda bedre dersom du finner en god venn å dele gleder og sorger med."
En annen skrev: "Noen sa en gang noe sånt som:
"Sant vennskap kommer når stillheten mellom to mennesker ikke lenger virker truende".
Dette er godt sagt, og illustrerer noe av venners vesen. Man er totalt avslappet sammen med dem; man er like mye seg selv som når man er alene. De menneskene du føler du må opprettholde en samtale med eller underholde hele tiden, er ikke ekte venner. Ekte venner skal rett og slett få deg til å føle deg som et bedre menneske, og du skal gjøre det samme med dem."

Jesus sa hva en venn til ham var : "Dere er mine venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere."

Og hva var det Jesus påla dem og vi som er hans venner i dag? "at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere."

Derfor fikk Peter,som alltid var en handlingens mann i tjeneste for Jesus, at han skulle stikke sverdet tilbake på plass ,for han hadde nettopp hogget av øre på en livvakt. Jesus sa videre til Peter:

" ..For alle som griper til sverd, skal falle for sverd. Eller tror du ikke jeg kunne be min Far, og så
ville han nå sende meg mer enn tolv legioner engler? (Matt 26,52-53)

En dag jeg satt i stuen kom følgende ord til meg : " Du har flere venner i himmelen enn på jorden!"

Utfra Jesu definisjon på sine venner, så er alle de som er i himmelen mine venner, om jeg gjør det som Jesus pålegger meg. Da er nok vennene mine i himmelen i flertall, for de gjør alltid det Jesus pålegger dem, vi som er i verden nå, kommer nok i mindretall. Derfor gjelder det mer enn noen
gang å holde ut som en Jesu disippel i tjenesten som er oss pålagt.

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av
Guds trone." Hebr 12,1-2

"Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være
fullkommen." Joh 16,24

Jesus gikk sammen med sine disipler i ca 3,5 år i Israel. De opplevet å se ting som var helt uvanlig for vanlige folk. De så blinde mennesker som Jesus ga syn, døde som ble levende, verkbrudne som ble friske, spedalske som ble rene, onder ånder som måtte gå ut av mennesker osv.

I dagens drypp overrasker Jesus sine disipler med et tilbud. Hittil hadde ikke disiplene bedt om noe i hans navn,men nå var tiden kommet for å be i Jesu navn.
"Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen," var oppfordringen fra Jesus.
Jesus tid på jorden var ved å fullføres derfor forteller han sine disipler om mulighetene de har etter at han er reist hjem til sin Far igjen. I tillegg skulle han sende Den Hellige Ånd til dem, som skulle veilede dem på livsveien med Jesus i sine hjerter.

I dag her vi overtatt samme mulighet som Jesu disipler fikk, vi kan be og han skal svare oss.
- I disse dager pågår en bønneaksjon for hele Norges befolkning. Hver enkel innbygger blir nevnt ved navn av de troende som har meldt seg på denne bønneaksjonen.
Om vi tenker litt mekanisk, så tar du mobilen din, ringer opp et nr og du hører noen svarer deg.
Ringer du til kjente, så kjenner du og mottakeren røstene til hverandre. Men ringer du til et nr, hvor du bare vet navnet til mottakeren, da er gjerne mottakeren litt reservert med sine ord til deg. Men du sier at du har et godt tilbud for ham, og legger det fram i telefonen. Svaret kan da bli positivt eller
negativt.

Ved å bruke den himmelske telefonsentralen, hvor du ber for et menneske til Jesus, da vet du at Jesus hører din bønn, for han samler opp alle bønneropene.
Åpenbaringensboken 8,4 sier:

"Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud sammen med de helliges bønner."

Så derfor vet vi at de helliges bønner blir tatt hånd om.
Vi snakker ofte om bønnebarn. Da mener vi mennesker som nevnes med navn hver gang en troende ber for dem.Det er Gud som kaller på et menneske til omvendelse, det er ikke noe vi kan klare. Men vi kan be navngitt for våre landsmenn, og da er bønnene for dem nådd Faderen.

"Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." 2 Pet 3,9

God helg !

"La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er." Johs 14,1-3.

Jesus trøstet sine disipler med å fortelle dem at de ikke skulle engstes. Han forteller dem at han snart drar bort, hjem til sin Far i himmelen. Oppdraget på jorden går mot fullførelse og han forbereder sitt arbeid hjemme hos sin Far. Han forteller dem om alle de rommene som finnes hjemme i hans Fars hus. Hvis ikke det hadde vært slik , så ville Jesus også sagt det til dem. For nå ville han dra hjem for å gjøre i stand et sted til sine disipler, og når han blir ferdig så vil han komme igjen og da skal han ta sine disipler med seg, for så å være der Jesus er.

Jeg tror det var dette Paulus fikk åpenbart når han skrev til tessalonikerne om dette temaet. Han skriver i 1.Tess 4,14-18:

"For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet
inn, sammen med ham. For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene."

Nå har generasjoner etter generasjoner gått bort fra dette jordelivet, og deres legemer er lagt i jord og blitt til jord. Men ånden og sjelen er vandret hjem til sitt oppholdssted som ble valgt på jorden før de døde. De som hadde Jesus i sitt hjerte er kommet til himmelen, mens de som valgte denne jordens herre, Satan, er kommet til hans tilholdssted.

Så da venter vi som tror på Jesus, at han skal snart komme å hente oss hjem med nye kropper, et oppstandelseslegeme.
Da blir det en ny tid for oss troende, hvor alle tidligere ubesvarte spørsmål vil bli løst for oss. Tenk hvilken dag!

"Trøst da hverandre med disse ordene," sier Paulus, og så skal vi for alltid være sammen med Herren.

"Da han nå så Jesus langt bortefra, kom han løpende og falt ned for ham. Han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg besverger
deg ved Gud at du ikke må pine meg! For han hadde sagt til ham: Du urene ånd, far ut av mannen! Han spurte ham: Hva er ditt navn? og han svarte: Legion er navnet mitt, for vi er mange. Og han bønnfalt ham om at han ikke måtte sende dem ut av bygden. Nå gikk det en stor svineflokk på beite der ved fjellet. De urene åndene ba ham og sa: Send oss i svinene, så vi kan fare inn i dem. Han ga dem lov til det. Da for de urene åndene ut av mannen og inn i svinene. Og hele flokken av svin, omkring to tusen i tallet, styrtet seg utfor stupet, ned i sjøen, og de druknet i sjøen." Mark 5,6-13

Når en leser denne beretningen om en mann som var så ustyrlig at han var en fare for omgivelsene, så tenker du kanskje at de problemene har heldigvis ikke vi i dag. Hva ville skjedd om Jesus hadde gjort denne mannen frisk anno 2014 i vårt land, med den følge at to tusen svin  f.eks. styrtet ut i Mjøsa og druknet. Jesus ville nok blitt arrrestert av politiet for brudd på forurensningsloven, idet 2000 svin fløt døde i vannet. Pluss erstatningssøksmål fra eierne av svineflokken. Så verden i dag er mere innviklet enn på Jesus si tid. Men verden ligger fremdeles i det onde, sier 1 Joh 5,19,  så da er vel problemet med feks urene ånder også gjeldene i dag hos oss?  Ja, vi hører ofte om utfrielse av onde ånder på møter i Afrika og Asia, men her til lands er dette et tabutema som en ikke snakker om. Men det skjer innen kristne møter hvor der er "besatte av onde ånder" til stede. Jesus sa en gang til sine disipler, at dette slaget av demoner ikke kunne drives ut uten ved bønn og faste. Så det er ikke hvem som helst som har gaven til å befri mennesker fra onde ånder.

-Nylig hørte jeg om et kristent møte hvor det var en kvinne som var bunden av onde åndsmakter,hun ville ikke komme på møtene , men denne kvelden kom hun. Ute i møtet manifesterte de urene åndene seg og kvinnen ble helt vridd i ansiktet, dere hun lå på golvet og vred seg. Mannen som hadde gaven til å drive ut onde ånder , stod like ved henne, og plutselig roper de ut : Hvor skal vi gå hen? De som ledet møtet hadde aldri opplevet å møte onde ånder, så de sa til mannen med
nådegaven, at de kunne få lov å komme til dem. "Hysj!" sa mannen til dem, og så snudde han seg mot kvinnen og befalte de onde åndene om å dra til helvete. Straks etter reiser kvinnen seg opp, total fri og ansiktet hennes var blitt helt normalt.  Kvinnen er i dag mektig brukt i Herrens tjeneste i en annen del av landet, som hun flyttet til.

"Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri." Joh 8,36

"Som lydige barn må dere ikke skikke dere etter de lystene som dere før hadde, i deres uvitenhet. "1 Pet 1,14.

Når en har gjennomgått en vanlig oppvekst i vårt land, som startet med en fødsel, barnedåp, konfirmasjon, så for noen giftermål , deretter familie osv.
Om alle hadde vært etter denne normen, så ville vårt samfunn vært spart for store kronesummer . Ingen kom ut på skråplanet, alle oppførte seg riktig i sine omgivelser, så politiet hadde barehatt trafikkproblemer å ta seg av.
Dessverre så er ikke dette virkeligheten, men for den som opplever å bli frelst ifra denne verdens oppførsel, så er det virkelighet. Dagens drypp sier at vi må ikke skikke oss etter de tidligere lystene vi hadde i vår uvitenhet.
Mange som kjenner at Gud kaller dem til omvendelse, blir alltid møtt av denne verdens fyrste, som advarer dem med å slå lag med de kristne. Tenk å miste alle vennene rundt deg fra barndommen, og alle de festene som gir dem hygge og glede. Nei, å bli en kristen er noe kjedelig som bare gamle og nervøse folk gir seg hen til, så det må du aldri tenke på. Nei, nyt livet mens du kan, du har jo bare dette livet, så er det slutt videre. Slike ord inngir Satan sine barn, de som ikke vil komme til Jesus og "bli født på nytt".

Peter forteller oss at da vi nå i Kristus har lidd i kjødet, så må  vi væpne  oss med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, slik at vi ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden vi ennå skal være i kjødet her på jorden. For Peter sier at det er nok at vi i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg over at vi ikke lenger løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de oss. Men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og

døde.  (Jfr 1 Pet 1-4.)

Tenker på hva en broder i Herren skrev forleden : "Hadde satanistene sette hva som var i helvete, så hadde de sprunget til Gud og bedt om frelse."

I dag er denne frelsen mulig å få tak i for alle som hører Guds røst i sitt hjerte, at de må omvende seg fra dette syndige jordelivet, til et liv med Jesus og hans kjærlighet. Det er kun av nåde en blir frelst, det nytter ikke med egne gjerninger. Men nådetiden er begrenset, for siden er det dommen som kommer, da er det for sent å bli frelst, reddet fra den evige pine borte ifra Jesus.

"......Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren."Josva 24,15 (siste del)

"Bind derfor opp om dere, om deres sinn, vær edrue og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere
får i Jesu Kristi åpenbarelse. Som lydige barn må dere ikke skikke dere etter de lystene som dere før hadde, i deres uvitenhet. "1 Pet 1,13-14.

En ny uke er startet og hvilke forventninger har vi til de syv dagene framfor oss? "Bønn for alle"-gruppene begynner å virke fra 1. oktober på landsbasis,så da er vi i gang! Rundt 4000 av oss nordmenn har meldt seg på for å sette av tid til å be for alle norske husstander ved navns nevnelse. På listen som hver enkel bønnedeltaker har fått vil det være nok til litt over 30 navn hver dag. Forutsetningen som ligger bak denne bønneaksjonen er at alle husstandene i vårt land skal bli bedt for til vår allmektige Gud i himmelen.

 

Husker jeg leste om en lokal bønneaksjon i en kommune for flere år siden, der de ba for alle innbyggerne i kommunen, at de måtte bli frelst og ta imot Jesus, som sin frelser. Lokalavisen skrev om aksjonen og intervjuet de som stod i spissen for bønneaksjonen. Like etterpå at dette kom på trykk , skrev en innbygger i bladet, at han skulle ha seg frabedt å stå på den bønnelisten, de skulle ikke be eller nevne hans navn der. Han ga tydelig uttrykk for at sånt tull skulle han være frabedt. Noen uker senere så jeg hans dødsannonse i samme avis, da kom jeg på ordene hans i avisen litt tidligere.

 

Forfatteren av Hebreerbrevet sier i 3.kap.vers 15:

 

"Når det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter som ved forbitrelsen -." 

 

Bønn til vår allmektige Gud i Jesu navn gir resultater. Husker fra skoletiden, at vi som var kristne kom sammen og bad med oss medelever til samling om Guds ord hver onsdagskveld. Vi bodde på internat og før vi gikk til hytten vi skulle samles,
gikk vi rundt å innbød medelevene til å være med oss. Ingen ufrelste kom foruten en,som var blitt så forelsket i en av jentene som var kristen. Han satset alt og jeg hørte senere han var blitt bønnhørt og var nå gift med jenta. Men en annen opplevelse på samme skole, var at en av de mannlige elevene sa følgende til meg : "Hadde dere sluttet å be for meg, så
hadde jeg også fått fred!"
Vi hadde aldri sagt noen gang at vi bad for ham, men Gud kallet på ham. Så vidt vites så er han fortsatt ikke med på himmelveien.

 

Men Jesus sa :"Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse." Luk 15,7.

"For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. " Joh 3,16.

I dag spørres det i forskjellige media om ting som er "in" i tiden og jeg kom over en undersøkelse som ville vite seerens svar på "Hva skjer med deg etter
døden?"

Resultatet pr denne dag var følgende på tre altarnative spørsmål :

1) Det skjer absolutt ingenting  39.77%  (797 stemmer) 
2) Du kommer til himmelen/helvete  30.44%  (610 stemmer)  
3) Du blir gjenfødt  29.79%  (597 stemmer)  
   Totalt antall stemmer: 2,004.

- Leste videre om en kvinne hvilke tanker hun hadde om livet etter døden . Svaret hun gav var at det hadde hun ikke tatt stilling til om hva som skjer etter man dør, men hun var heller ikke bekymret.
"- Det får bare skje det som skjer. Men om det er noe på den andre siden håper jeg det er noe fint. Om man tror på at man kommer til et bedre sted etter man er død, tror jeg uansett ikke prosessen mot døden blir enklere av den grunn. Du skal uansett ta farvel med alle du er glad i og alt du kjenner.
- Jeg syntes man skal tenke på det, men ikke frykte det. Samfunnets forhold til døden er blitt helt banalt. Å dø er det mest naturlige man gjør ved siden av å bli født, men det skal liksom aldri snakkes om. Vi er altfor opptatt av å dra ungdommen med oss inn i alderdommen, noe som gjør at vi distanserer oss fra livets slutt. Men døden er rett og slett en del av livet."

En annen mann spurte :
"- Jeg har iblant undret over hva du og andre troende har tenkt å gjøre med dette "evige" livet. - Evigheten er jo lang, og det må bli fryktelig kjedelig å sitte oppe i himmelen uten noe å gjøre. Jeg kan ikke begripe at Gud ønsker å straffe gode mennesker med et slikt liv etter døden. Vel bekomme. Jeg går ut fra at "fortapelsen" fremdeles er det den alltid har vært, evig pine i  djevelsk hete."

En annen skrev :
"- Nå er jeg overbevist om at himmelen overhodet ikke handler om harpespilling på rosa skyer. Jeg tror ikke at det blir fryktelig kjedelig å sitte oppe i himmelen uten noe å gjøre". Paradis er et ord som har fått helt feil mening, det er her snakk om en ny verden - altså en ny jord med fjell, hav, palmer og isbreer - og/eller noe annet fint som Gud har finne på. Det er en verden Gud har forberedt til alle som tror på Jesus, og jeg tror det er en realistisk, fantastisk verden. Litt sånn som denne, bare
mye mer storslagen og uten sorg og smerte, krig og sult. Ingen sykdom, alderdom, men derimot masse moro, mye energi og full fest med Gud."

 

Det som fasinerer meg er ordene til Jesus i Matteus 10,30: "Men endog hårene dere har på hodet, er talt alle sammen."

Jesus sier til alle dem som tror på ham : "Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone." Åp 3,11. 

Ha en god helg!

 

"Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd! "Agj 7,55-56.

 

Jeg skrev i går om gutten som fikk "komme til himmelen" og at han fortalte om ting som var sant, som han ikke hadde peiling på .I dag fikk jeg denne hilsen fra
en av mine "dryppmottakere" :

- "Amen, Amen.  Herligt og høre. Ja, jeg har vært oppe i himmel 5 - 6 ganger og en gang i helvete. Hadde ikke lyst til å gå tilbake ifra himmelen, men måtte gå, for å fortelle at helvete og himmelen finnes.  Hadde satanistene sette hva som var i helvete, så hadde de sprunget til Gud og bedt og frelse. Ønsker deg en riktig god dag og kveld."

- Ja, jeg sikker på at mange kunne fortelle om opplevelser med himmelen og helvete at det er en virkelighet.

"Se til at dere ikke forakter én av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn." Matt 18,10
Jesus sa disse ord til de som var voksne mennesker. I dag blir de minste forført av sine foreldre, skoler etc, som nekter dem undervisning om Jesus. Vårt samfunn er blitt så åpne for alle folkeslag, at de ikke må gi fordeler eller bakdeler for noen folkegrupper. Alle har jo si tro og derfor kan ikke vi ha evangeliet som vårt ståsted. Men
misjonsbefalingen fra Jesus var jo nettopp å forkynne evangeliet for alle folkeslag, slik anledning har vi fått rett opp i hendene våre i dag.

Vi har fri rett til å tro på hva en vil, men når vi vet at i troens verden er det to makter som rår : Den gode og den onde makt.
En av de to maktene tilhører vi mennesker, for det finnes ikke en nøytral sone, den gode makten har himmelen som tilholdssted, den onde makten har helvete.
- For å komme til himmelen ved livets ende, så må du ha ordnet deg med en ny fødsel, den fødselen skjer når du bekjenner Jesus Kristus som din herre og frelser.
Da blir du en ny skapning i Jesus Kristus, det gamle livet er forbi, alt er blitt nytt.
- De som ikke ordner seg med en slik fødsel, er allerede i "Adams drakt" og lever i denne verden under Satans innflytelse og påvirkning.

Jesus bekrefter disse to veiene i Matteus 12,30 :

"Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer."

"Sannelig, sannelig sier jeg deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. Når jeg har talt til dere om de jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro dersom jeg taler til dere om de himmelske? Og ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. Joh 3,11-13 .

Mannen som Jesus snakket med var en lærer i Guds ord, men da Jesus sa at de måtte bli født på nytt, da meldte læreren pass. Å krype inn i morens kropp igjen, det var helt umulig, tenkte "bibellæreren". Jesus var ikke i samme lag som læreren Nikodemus var, og derfor bruker han ordet vi, når han svarer Nikodemus, for Jesus hadde en fast disippelskare med seg hver dag, som så og hørte det Jesus gjorde. Derfor så han ikke noe vits i å forklare Nikodemus og hans folk om de himmelske ting, når de ikke trodde ham når han talte om de jordiske ting.
Nett i disse dager går en film som omhandler en gutt på 4 år, som lå i narkose på sykehuset, men som i ånden ble ført opp til himmelen og fikk møte Jesus og mange andre personer. Filmforestillingene går for fulle hus i vårt land, og filmen har blitt godt mottatt av seerne, men kritikken er kommet fra de lærde innen teologien. En skrev følgende i en avis i 2011 før filmen var laget og gjentar det nå i 2014 følgende:
"Det er nokså harmløst at en gutt på 11 år tror han var i himmelen og møtte bestefar og Samson og Jesus mens han lå i narkose. Men det er ikke like harmløst at hans far – en mann med teologisk utdannelse – gir ut fortellingen om sønnens rundtur i himmelen i bokform, og at den selger i store opplag."
Boken og filmen handler om en fire år gammel sønn til en amerikansk pastor som ble kjørt i hui og hast til sykehuset med sprukket blindtarm. Det var dramatisk, men det gikk bra. Da fireåringen våknet opp fra narkosen kunne han imidlertid fortelle at han hadde vært død, og han hadde vært i himmelen. Der hadde han møtt sin bestefar, han hadde også møtt den gammeltestamentlige skikkelsen Samson. Dessuten hadde han møtt døperen Johannes og han hadde selvsagt møtt Jesus.
Gutten på 4 år fortalte bare om det han hadde opplevet og han sa dette helt naturlig til sin pappa. Pappa var skeptisk til det hele, teolog  som han var, men da ting som ingen kunne vite noe om, ble fortalt av gutten, da måtte foreldrene hans melde pass. Han måtte bli trodd, en 4 åring kunne ikke komme på dette uten å ha opplevet det.
Jeg husker selv da min pappa fortalte at Jesus kom besøk kl 01.30 på natta , dette var like etter krigens slutt. Han banket på ytterdøren og da pappa lukket opp stod Jesus der. Han gikk foran ham inn i stuen og pappa kom etter. Der stod de to midt på stuegolvet og da Jesus ikke sa noe til pappa begynte han å spørre Jesus hva han ville ham. Jesus tok da den ene hånden og klappet han på den ene skulderen og gikk ut mot gangen og videre til ytterdøren. Men døren ble ikke åpnet før Jesus ble borte. Pappa bekjente seg ikke som troende da, men han hadde nok sukket opp til ham om hjelp, tenker jeg.

Paulus ble bortrykket til himmelen en gang, og han fikk oppleve å se litt av himmelen . Han kunne ikke si noe om de ting han så. Johannes ble også bortrykket i ånden til himmelen og fikk se ting , som han skulle skrive ned til de syv menighetene i Lille-Asia. Moses og Elias kom ned til Jesus på forklaringens berg, der tre av Jesu disipler fikk oppleve dette fysisk. Derfor er det vel ingen troende som ikke tror at himmelen fins?

 "Og de hørte en høy røst fra himmelen som sa til dem: Stig opp hit! Og de steg opp til himmelen i skyen, mens deres fiender så dem."  Åp 11,12

”Mine får hører Min røst. Jeg kjenner dem og de følger meg” Joh 10,27

 

Et får er det samme som en sau på norsk. Jesus var vel kjent med sauene på Israels marker. De var også tilstede på Betlehems marker den dagen Jesus ble født. Fra Lukas 2,8 leser vi:

"Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin."

Jesus sammenligner sine tilhengere med får. Fårene hadde gjetere som voktet dem for sin eier, hyrden. Vi husker Jesus sine ord til Peter : "Fø mine får!" Joh 21,17.
Peter fikk gjeteransvar av sin hyrde for å se etter hans får. Utfra disse ord har katolikkene satt Peter som den første paven, selv om Peter var en gift mann, så har katolikkene satt paven og prester , samt munker og nonner i sølibat.

Vi vet at Jesus er overhyrden for flokken som har valgt å følge ham. Han begynte i det små, han samlet først 12 faste disipler med seg, siden øket han en tileggsflokk på 70. Disse ble opplært av Jesus og han sendte dem ut foran seg til bygdene omkring. De "reklamerte" for evangeliet,det glade budskapet som Jesus kom med. Lukas 6,18 beskriver det slik:

"De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet."  

Vi som har blitt et får til Jesus lærer litt etter litt hvilken vei vi skal gå med ham hver dag. Møter vi prøvelser på vår vandring som blir for store, så vet vi at Jesus er foran oss, han ser til hvordan vi har det. Trygg i hans hånd, han leder oss steg for steg på vår vandring. Jesus sier i sitt ord at kjenner oss som hører ham til og at de følger ham. Da må en ikke spørre verden etter hva en skal gjøre, men da går vi til vår overhyrde med tanker vi ikke forstår oss på. Han er veien, sannheten og livet. Vi har ingenting å frykte når vi er får som tilhører Jesus, han kjenner oss og vi følger ham hvor han leder oss.

"Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet. Ja, selv mitt kjød skal legge seg til hvile med håp." Agj 2,26

"Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater meg, og som gjør miskunn gjennom tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud."  2 Mos 20, 3-6

Disse ordene var det Herren Gud selv som talte til Israelfolket som var kommet seg løs fra sin trelldom i Egypt ved Herrens hjelp og inngripen. Hva skjer med vår tilbedelse i dag i vårt land ? Tilber vi andre guder enn Gud?  Nylig kunne en kvinnelig ordinært prest i Den Norske Kirke fremføre denne bønnen i et annet hus enn kirken :

"Kjære Allah, jeg vet ikke om jeg tror på deg. Men nå ber jeg til deg. Venn til venn. Amen"
Hun har skrevet  egne bønner på lapper som hang på veggen hvor hun var , bl.a. disse : "Har noen som ikke tror på deg takket deg for at du har kommet helt hit nord? Det burde noen gjøre. Jeg vil takke deg, Allah, for alle som finner trøst og støtte i troen på deg. Amen"
– Jeg tenker at vi må utforske om det går an å be på tvers av religionenes grenser, forklarer hun overfor NRK. Hun tror at "Noen konservative kristne kan bli provosert» av kunstprosjektet. Muligens ligger det bak følgende bønn: "Kjære Allah. Jeg er redd for at noen blir sinte på meg for at jeg ber til deg. Vær meg nær, Allah, vær meg nær. Amen."
Kristne og muslimer som hun har vist prosjektet til i forkant har imidlertid ikke hatt noen innvendinger.

"Men Jesus svarte og sa til dem: Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft." Matt 22, 29 .

En annen pastor i de frie menigheter lurer på hvem som er en kristen og slutter sin tanke slik:
"Skal vi holde opp med å arbeide for enhet i Kristi kropp av frykt for å bli stemplet «som en av dem?» Er ikke enhver som tror på Jesus Kristus som Guds sønn og bekjenner ham som Herre, min bror og min søster? Hvem er en kristen? Bare Gud i himmelen kjenner hjertene. Den hjemlige debatten står i grell kontrast til den brutale virkelighet i dagens Midtøsten. Er katolikker kristne? De er tydeligvis kristne nok til å henrettes av ISIS i Syria og Irak."

Hva sier Paulus? "Det er én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle." Ef 4,5-6.

Jeg sitter igjen med et sukk og ordene fra Jesus i Luk 18,7-8:

"Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen når det gjelder dem? Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?"

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud." Joh 12-13.

Fikk nylig en rapport fra en som driver evangelisering rundt om i verden, og da skriver han følgende:

"Etter tre uker med intensivt arbeide, med to store kampanjer der vi rørte ved hundretusen tall mennesker, pleier det å komme en reaksjon og den kom på flyplassen. Jeg kan sitte rett opp og ned og bare gråte lenge. Det er når jeg slapper av, at det virkelig inn henter en. Hvor flere tusen unger,noen bare 5-6 år gamle, kan stå stille i to timer under frelses invitasjonen  og forbønnen. Med stort alvor og innlevelse løfter de hendene, lukker øynene, søker dåpen i Den Hellige Ånd og mange blir befridd! Tenk at barn kan ha en demon boende på innsiden. En kveld befalte jeg "demoner av sexovergrep" å komme ut. Flere barn falt til marken og manifesterte seg. Det de har gått igjennom vil jeg ikke tenke på.
Evangeliet er svette, tårer,glede,helbredelse og befrielser. Det er grus, støv, fattige mennesker som danser i timevis og synger til Jesus. I alt dette går Jesus fremdeles fram som Han alltid har gjort, blant de utslåtte, fattige og syke. Han skammer seg ikke over de besatte, snørrete og skitne barna. "

 

Å få være et Guds barn er og blir et under, som Jesus ga oss kun av nåde. Menneskene i dag er opptatt med ånder og all mystikk. Det er de utroligste påfunn de finner på for å oppleve noe som gjør livet spennende.
Tobakksrøken og drikke alkoholholdig væske var en start på noe spennende for mange av de unge før, men hvor lenge var "Adam og Eva i Paradis"? 
Prisen som de må betale for denne bruk, kommer til forfall i kroppene deres senere.
I dag er det hardere stoffer som må prøves og de unge blir lokket inn i dette av de som allerede  er blitt bundet i narkotikaslaveriet.

Å leve et liv overgitt i Jesu hender er mer enn spennende, det gir deg liv og helse.
Men du møter motganger i det daglige livet ditt, da fienden som vi vet kalles den onde, Satan, prøver å få tilbake sine tapte får.
Noen greier han å få tilbake til sitt helvete, men den som har lært seg å stole på sin herre og mester, Jesus Kristus, lar seg seg ikke rokke.

 

"Men ikke et øyeblikk vek vi eller ga etter for dem, for at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere." Gal 2,5

"Herren hadde meg i eie som begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i gammel tid. Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født - da det ennå ikke var kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller - da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn. Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier. Hør på min formaning og bli vise, forakt den ikke! Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper. For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren. Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden." Ordsp 8,22-36.

Hvem er "meg" i dagens drypp? I headingen sies det å være Visdommen. Men hvem er så Visdommen?
Når jeg leser dagens drypp så kommer jeg til at det må være Jesus som Herren hadde i eie som begynnelsen av sin vei. Disse tanker gjør jeg når jeg leser i Johannes evangeliet 1,3 :

"Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til."
Johannes sier videre i vers 10 : "Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke."

Videre kan vi lese følgende i Heb 1, 1-3: "Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye."

Vi avslutter med Åp 3,14 : "Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk:"
Av dette skjønner vi hva Kol 2,3 sier: "I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede."

"Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!"  Matt 28,18-20

Hva er en Jesu disippel? Jesus sier svaret i bl.a. i Markus 8,34-38:

"Så kalte han til seg folket sammen med disiplene sine, og han sa til dem: Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.
For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? For hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel? For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro
og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige engler."

Vi som bor i Norge fikk høre om Kvite-Krist først på 800-tallet, og da fra to retninger. Fra De britiske øyer kom munker, vikinger som hadde møtt den kristne tro på sine utenlandsturer, de kom til Vestlandet og fra Tyskland og Frisland over Danmark til Østlandet.
Kong Olav Haraldsson, som også ble kallt Olav den hellige, var en sentral person for å få folket i landet vårt til å omvende seg fra den norrøne tro til Kvite-Krist. Da han falt i slaget på Stiklestad i 1030, spilte hans død en sentral rolle i Norges kristning. Å bruke makt til å få folket til å omvende seg, har aldri blitt mer enn religiøst, de menneskene ble aldri født på ny.
Mange trodde de gjorde Herrens vilje, da de tok å drepte dem som ikke ville bøye seg for Kvite-Krist. Senere kom Korsfarere som var frivillige og kristne soldater som «tok opp korset», det vil si at de tok hellig ed på å kjempe i korstogene i Det hellige land.

Dagens drypp handler om da Jesus ga disiplene sine oppdraget om å gjøre alle folkeslag til hans disipler , dette oppdraget er nok mange ganger blitt utført i kjød og ikke i ånd.

Kristne og muslimer har begge kjempet for å få folkeslag over på sin tro, inkl.makt med døden til følge for dem som nektet å bytte tro. Jødene har aldri drevet den
slags krig, men selv har de fått kjenne på kroppen hva det er å være jøde. De tok ikke imot Jesus som Messias da han kom til dem, og de valgte en røver fri i
stedet for Jesus. I flg Matteus 27,25 lød svaret fra jødene etter at Pilatus spurte hvem han skulle gi fri: Barabbas eller Jesus. De ropte Barabbas.  Han tok
da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa:
"Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for." Og hele flokken svarte og sa: "Hans blod komme over oss og over våre
barn!"

Senere har jødene fått denne uttalelsen imot seg av de kristne, men hva sier Efeserne 1,7 :

"I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom."

 

Jesu død på Golgata ble vår frelse fra våre feiltrinn. Denne frelse gir Jesus oss om vi tror og tar imot hans ord. 

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn."  Joh 1,12.

"Jeg vil juble av glede over din godhet, for du har sett min nød, du kjenner min trengsel." Sal 31,8

 

Trygg i Herrens hånd uansett hva som skjer. Vi som har tatt vår tilflukt til Jesus har ingenting å være redd for uansett omstendigheter. Når vi ser på TV og leser i aviser og blader om alt som skjer i vårt land, men det som er verre er alt det grufulle som skjer ute i verden for øvrig. Drap, tortur og krig. Hva er det som får menneskene til å gjøre slike grufulle ting mot hverandre? Hva om vi går tilbake i tiden så finner vi en "mini-utgave" om opphavet til våre dager, vi leser fra 1 Mos 4,1-7:

"Adam holdt seg til sin hustru Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren. Siden fødte hun Abel, hans bror. Abel ble sauegjeter. Kain ble jordbruker. Da en tid var gått, skjedde det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde.  Abel bar også fram et offer, som han tok av de førstefødte lammene i flokken og deres fett. Og Herren så til Abel og hans offer,men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain forbitret, og stirret ned for seg. Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du så forbitret, og hvorfor stirrer du ned for deg?  Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den."

Kain ble forbitret da Herren ikke så til hans offer av markens grøde, men derimot Abels offer som ofret de førstefødte lammene i flokken sin. Herren så at Kain bare gikk og stirret ned for seg etter ofringen, og derfor spurte Herren ham om hvorfor han stirret ned for seg. Og Herren minnet Kain om at dersom han hadde godt i sinne, da kunne han løfte ansiktet? Men hadde han ikke godt i sinne, da lå synden på lur ved døren. "Den har lyst på deg, men du skal herske over den," sa Herren til Kain.
Men her tapte Kain kampen imot synden, da han og Abel en gang var ute på marken, for Kain løs på bror sin Abel og slo ham i hjel.
Det begynte med å ofre til Herren, men sluttet med å drepe sin egen bror, fordi synden fikk overtaket hos Kain. Herren hadde sagt at han skulle herske over den, men der falt han og "syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre," sier  Romerbrevet 6,23.

Så om du ikke har godt i sinne, så ligger synden der på lur ved din "dør", men husk at du alltid skal være herre over den, du er sjefen.

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige." Joh 2,1.  

"For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker." Rom 1,16

 

Paulus proklamerer for de kristne i Rom : "For jeg skammer meg ikke ved evangeliet,.." Noe hadde skjedd med ham. For i Agj 9,1-2 leser vi følgende om ham:

"Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten og ba ham om å få med brev til Damaskus, til synagogene der, for at han, om han fant noen som hørte Veien til, enten det var menn eller kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem." 
Saulus som senere ble kalt Paulus hadde opplevet å møte mannen bak evangeliet, Jesus Kristus, opphavet til alt som er blitt til, jfr. Joh 1,3 :

"Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til."

Fra den dagen han trodde på Jesus som Messias, Guds sønn, fikk Paulus lærdom som skriftlærd og lærer full utfoldelse. Nå var det ikke teorien fra skriftene han forkynte, nei, nå var Ordet blitt levende i ham og derfor kan han frimodig si som dagens drypp : "For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft
til frelse for hver den som tror."

Jesus har sagt at han vil kjennes ved dem som kjennes ved ham, jfr.Matt 10,32: "Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også
jeg kjennes ved for min Far i himmelen."

Derfor sa Jesus at vi skulle gå ut i all verden for å forkynne evangeliet til alle folkeslag. Dette oppdraget har de troende gjort nå i over 1900 år, og det tar ikke slutt før
Jesus kommer tilbake.
Vi begynner en ny uke og hva er vel mer naturlig for oss troende kristne enn å forkynne ut evangeliet til de som ikke tror på Jesus enda, de har som Saulus bare teorien i sitt hode om "rett og galt", bokstaven slår i hjel ,men Ånden gjør levende. (2 Kor 3,6)  Vi skammer oss ikke ved evangeliet!

"Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning." Jak 5,14-16.

Jakob var "sjefen" for de messiastroende i Jerusalem, han var en mann for sine åndelige søsken. Agj 21,18 nevner hans rolle i flokken:

"Neste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit."

En annen gang kom Paulus til de eldste troende i Jerusalem, hvor Jakob var den som tok beslutningen, jfr Agj.15,13-15:

"Etter at de hadde talt, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg! Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn. Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet:"

Jakob er forfatteren til Jakobs brev i Bibelen, og herfra er dagens drypp hentet fra. Dryppet gjelder for den som er syk. Jakob ber den syke tilkalle seg menighetens
eldste, slik at de kan be og salve ham med olje i Herrens navn. Troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp. Synder som er begått vil den syke
få tilgivelse for. Derfor sier Jakob at vi skal bekjenne våre synder for hverandre og be for hverandre. Dette gjøres for at vi skal bli helbredet,for et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning.

Jeg hørte en gang en historie fra Finland om en som lå alvorlig syk og de nærmeste visste ikke hva de skulle gjøre. Da var det noen som kom på Jakobs ord i Bibelen, at de skulle tilkalle menighetens eldste i kommunen. De fant til slutt ut at det var en mann som bodde på aldershjemmet, men han var ingen kristen, men den eldste i
kommunen. De var uvitende om hva en eldstebroder var. Mannen fra gamlehjemmet ble sendt til den syke og han salvet ham med olje , om de bad sies det ikke noe
om, men resultatet uteble ikke , den syke ble frisk.

Bruker selv salvekrukken når noen ber om det, resultatet kommer noen ganger straks etter, andre ganger går det en stund før legedom kommer.

"Herren skal reise ham opp,.."

God helg!

"Da reiste ypperstepresten seg og sto fram midt iblant dem. Han spurte Jesus og sa: Svarer du ikke noe? Hva er det disse vitner mot deg? Men han tidde og ga ikke noe svar. Igjen spurte ypperstepresten ham, og sa til ham: Er du Messias, Den Velsignedes Sønn? Og Jesus sa: Jeg er. Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.Ypperstepresten flerret da klærne sine og sa: Hva skal vi nå med vitner? Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere? De dømte ham alle å være skyldig til døden. Og noen begynte å spytte på ham. De
dekket ansiktet hans, slo ham med knyttneven og sa til ham: Spå nå! Og tjenerne slo ham i ansiktet." Markus 14:60-65

Tenk deg denne situasjonen som foregikk i Jerusalem mot en mann ved navnet Jesus, han var født til verden helt normalt av et ektepar som hette Maria og Josef.
Han vokste opp som en vanlig jødegutt, men hans leve- og handlemåte var ikke lik sine jevnaldringer. Han var fenomenal til å legge ut de hellige skrifter, han satte
de skriftlærde og de eldste etc helt fast. De var svar skyldig. Nå hadde de som styrte "kirkedepartementet" i Israel fått nok av denne karen som gjorde seg selv
til Messias og Guds sønn, de skulle ta livet av ham, men først måtte de finne noe å anklage ham for som holdt for dommeren.

Det de ikke visste om Jesus, det var at han var unnfanget i Marias liv på en guddommelig måte. Josef var ikke faren, men Den Hellige Ånds kraft kom over Maria, og hun ble gravid.
Vet du at Jesus var i Himmelen før han ble et barn på Jorden. Tenk at han var verksmesteren til hele Guds skaperverk, han var en av treenigheten i guddommen.
Så kommer sluttoppløpet og ypperstepresten spurte ham : "Er du Messias, Den Velsignedes Sønn?"
Jesus tidde først med bekreftelsen, men da ypperstepresten spurte ham rett ut, da var tiden for Jesus å gi seg til kjenne for "sine egne rekker" på Jorden og brøt ut :

"Jeg er. Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer."

Da flerret ypperstepresten klærne sine og utbrøt: "Hva skal vi nå med vitner? Dere har hørt
gudsbespottelsen."

Jesus ble da dømt av dem til å være skyldig til døden, for den uttalelsen. Og noen begynte å spytte på ham. De dekket ansiktet hans, og slo ham med knyttneven og sa til ham: "Spå nå!" Og tjenerne slo ham i ansiktet. Alt dette tillot Jesus uten å bruke sin himmelske makt på dem. Kan du tenke deg for en tålmodighet og nedverdighet av hans guddommelig status, Guds enborne sønn. Men dette gjorde han for oss dødelige mennesker, for i det han led døden på korset for oss, ble vi tildelt en nåde fra Gud den allmektige. Alle dem som tar imot Jesus som Guds sønn, skal få tilgitt sine synder , om de tror på ham, som frelseren.Jesus sa hvem han var til sine egne, men de trodde ham ikke, og tok heller livet av ham. Samme Jesus sier i dag også hvem han er, men han hevner seg ikke på menneskene som tok livet hans, nei, han tilbyr oss alle et evig liv om vi nå tror på hans ord. Men en dag er nådetiden ute, da kommer Jesus som dommeren og hans dom er rett over menneskene. Men de som står oppskrevet i Livets Bok går videre med Jesus til et evig liv.

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Joh 1,12

"Med hjerte tror en til rettferdighet og med munnen bekjenner en til frelse."  (Rom.10.v 8-10)

Dagens drypp er jo "kjennetegnet" på at den dagen en gjorde som dryppet sier, så ble en født på nytt. En broder i Herren skriver i den anledning, at det er på denne måten en tilegner seg alle løfter i Bibelen.

"Vi kan tale liv eller død med vår munn. Når du begynner å bekjenne Ordet, så er det ikke sikkert at du opplever en forandring med en gang.
Ordet må gå fra å være et logos til å bli et Rema, dvs. at ordet går fra din ånd inn i din sjel. Da vet du at du vet at ordet har blitt liv i deg. Gi aldri opp å bekjenne Ordet, før det har blitt en visshet/full overbevisning for deg. Da kan dine problemer rope så høyt de vil, men Ordet roper alltid høyere. Jeg vil gi deg et mektig eksempel, på det å bekjenne Ordet når alt håp er borte.

En Gudsmann ved navn Silas Owiti. Mange kjenner han fra den tiden han talte på sommerstevnet i Kvinesdal. Han og kona ble påkjørt av en lastebil. Det var en
alvorlig ulykke, kona ble drept og selv ble han lam fra livet og ned. Han kom på sykehus og legene så ikke noe håp for at han kunne få gå igjen. Men Silas kjente
sin Gud og Hans Ord (Jes.53.5) om legedom. Han bekjente Ordet hver dag.
Etter ca. 8 mnd. skjedde noe i Silas. Ordet gikk fra å være en bekjennelse til i bli en visshet/full over bevisning. En kveld kalte han på sykesøsteren, og sa:

- Hent mine sko og klær! I morgen skal jeg gå igjen.

De trodde at det hadde klikket for han, men de gjorde som han ba dem om. Neste morgen kom, og Silas slengte beina utenfor senga, beina var som spagetti uten noen kontroll eller kraft. Han visste at han var helbredet, derfor reiste han seg opp ved hjelp av sine hender. Beina var uten liv, så ropte han med en høy røst ”jeg er helbredet”, da kom det plutselig kraft i beina og han kunne gå igjen. Han gav aldri opp, han stod opp på Ordet og det holdt."

"Ja, det var jo fint at han ble helbredet, men det gjelder ikke for meg, jeg er fortsatt syk etter enda flere år enn denne mannen," sier du kanskje nå.

Mannen gav aldri opp, han stod opp på Ordet og det holdt. Vil du prøve?

Ordet er Jesus og det står skrevet i Hebreerne 13,8:

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid."

"Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg bedt ham inntrengende om å reise til dere sammen med de andre brødrene. Men han vil ikke på noen måte reise nå; han kommer så snart han får anledning. Vær våkne, stå fast i troen, vær tapre og sterke! La alt dere gjør, skje i kjærlighet." 1 Kor 16,12-14.

Paulus var apostel, evangelist og lærer og han reiste rundt i Lille-Asia med evangeliet som Jesus hadde betrodd ham.Han hadde en medarbeider Apollos blant mange andre, som han hadde bedt om å reise til korienterne sammen med andre brødre i troen. Men han ville ikke på noen måte reise da, men Paulus lover dem at han kommer så snart han tid til å komme.

Vi kjenner Apollos fra samme brev, men da i fra kap.3, 1-9, hvor sier til menigheten i Korint: 

"Likevel kunne jeg ikke tale til dere, brødre, som til mennesker som lever ved Ånden. Jeg måtte tale som til mennesker slik de er av naturen, som til umodne kristne. Melk gav jeg dere, ikke fast føde, for det kunne dere ikke tåle. Ja, dere kan det ennå ikke, for det er jo fremdeles deres egen natur som rår i dere. Når det hersker misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da mennesker med samme natur som alle andre og lever som de? Når én sier: «Jeg holder meg til Paulus» og en annen: «Jeg til Apollos», er dere ikke da som alle andre mennesker?
Hva er da Apollos, og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst.
Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn
hver etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning."

 

Vi vet ifra alle sammenhenger innen de forskjellige menigheter, så danner det seg tilhengere av de forskjellige "gjestetalerne" som er på besøk. Slik var det også blitt i Korint, noen likte å høre på Paulus, andre syntes at Apollos var en kjekk mann å høre preke. Når det hersket misunnelse og strid blant de i menigheten, da sa Paulus til dem at de var ikke bedre enn mennesker med samme natur, de var da som alle andre.

Når en menighet blir splittet pga av forfølgelse, da kommer de som må dra bort til nye steder, hvor de starter opp med å samles om Guds ord og har åndelig fellesskap
med nye brødre og søstre. Men når de splittes på grunn av uenighet, da er det verre. For da er det noen som faller fra Kristus, andre søker nye menigheter, men en rest starter opp med en ny menighet.

Apollos lot seg ikke rikke av Paulus, han ville ikke reise til Korint på det tidspunktet. Men han hadde lovet Paulus å reise når han fikk anledning.

Noen ganger kan du spørre i slike tilfeller: Hvem var i ånd og hvem var i kjød?

Apollos hadde ikke tro for å reise på Paulus anmodning , men lovet å reise når han fikk tro for det. Eller var det ganske enkelt at det passet ikke for Apollos å reise da, han hadde andre ting å gjøre?

I dag synes mange det er stort å være pastor/eldste i en menighet, og mange har "kranglet" seg til jobben, uten å være kallet av Gud til den.
Det er ikke bare, bare å være en hyrde for flokken, derfor sier Peter hva som skal være normen for stillingen :

"Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden. Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens krans som aldri visner." 1 Pet 5,2-4.

"På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept, så blodet deres hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar fram. Han svarte og sa til dem: Mener dere at disse galileerne var syndere fremfor alle andre galileere, siden de har lidd dette? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten. Eller de atten som tårnet ved Siloa falt ned over og drepte - mener dere at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme

vis." Luk 13, 1-4.

Hver dag omkommer mennesker i ulykker, kriger eller katastrofer av ulike slag. Er det langt fra oss det som skjer av slike ulike ulykker, så registerer en det, men det fester seg ikke i det daglige minne. Men i de siste dagene har en hørt hvordan våre brødre og søstre i Herren har blitt drept på ulike måter. Da ringer det en bjelle i mine ører, be for dem som er igjen i live.

I dagens drypp kommer noen til Jesus for å fortelle ham om noen galileere som Pilatus hadde drept, så blodet hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar fram. De som kom til Jesus ville høre hva galt disse som ble drept hadde gjort, siden resultatet ble at deres blod ble blandet med offerblod.
Er det ikke mange ganger en får høre slike spørsmål: Hva galt hadde han gjort eller henne siden de ble offer for slik en grusom død. Jesus svarte dem klart :

"Mener dere at disse galileerne var syndere fremfor alle andre galileere, siden de har lidd dette? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten."

Jesus tar også frem en ulykke til om Siloa tårnet som falt ned og drepte 18 mennesker, de 18 var heller ikke mer skyldige enn de som andre som bodde i Jerusalem.
Men Jesus avgir en dom for dem, der og da :
"Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis."

 

Konklusjonen en må gjøre utfra Jesu ord når en hører om at noen er rammet av ulykke med døden til følge : Var den/de som omkom omvendt?
Hvorfor er det så viktig å være omvendt, dvs være født på nytt, slik at en har gitt livet til Jesus. Han er vår garantist for et evig liv sammen med ham.

Først da en er omvendt, kan vi si som Paulus :

"For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til." Rom 14,8

"For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist. Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn!  Hver den som slår inn på avveier  ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen.  Om noen kommer til dere og ikke fører denne læren, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen!  For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger." 2. Joh 1,7-11.

Allerede like etter Jesu himmelfart kom noen med den påstanden at Jesus ikke var Kristus, den salvede, kommet i kjød, dvs født til jorden som menneskene . Johannes er opptatt med at de hellige ikke må la seg lure av en ny lære, men holde fast på Kristi lære. Om der kom noen med en annen lære enn Kristi lære, han skulle de ikke ta inn i sitt hus, han var ikke velkommen. For gjorde de det så ville de bli medskyldige i hans onde gjerninger. Vi som lever i dag opplever enda mer at Kristi lære blir satt til side med egne tolkninger av skriften. Jakob sier i kap.4,vers 4:

"Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende."

Så kan vi spørre hvem er det som har vennskap med verden innen de kristne rekkene? Jeg har erfart at de som sier at Gud er kjærlighet uansett hva et menneske gjør, de har ikke Åndens sanksjon med seg. For det er riktig at Gud er kjærlighet, for 1 Johannes brev sier i 4,8:

"Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet."

Da trekker noen den konklusjonen  at når to av samme kjønn elsker hverandre i kjødet, så har de også Guds velsignelse til leve som ektefolk. Men Gud tåler ikke synd, og omgang mellom to av samme kjønn er synd sier Guds ord. Paulus skriver i Rom 1,vers 25.27:

"De byttet bort Guds sannhet mot løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er lovprist i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til
skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene* den naturlige omgang med
kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse."

Kristus har sin brud, Antikrist har sin brud. Kristus gir liv, Antikrist gir død.

Sakarja 4,6 sier hvordan Jesus Kristus vil samle sitt folk : "Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud."
Antikrist vil også dra med seg de kristne i en verdens kirke som samler alle slags religioner under ett tak, det tror jeg er de som Judas skriver om i 1,17-21 :

"Men dere, kjære: Husk de ordene som vår Herre Jesu Kristi apostler før har talt! For de sa til dere: I den siste tid skal det komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster. Disse er det som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden. Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv."

God helg!

"Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye."  Sal 32,8

Leste nylig i en bok om budskap som forfatteren i sin tid hadde mottatt i Herrens nærvær, og jeg festet meg med disse setningene i et budskap:

* "For mitt folk skal være et fritt folk.
*  Mitt folk vil adlyde meg, ikke en menneskelig leder.
*  Mitt folk skal ikke arbeide forgjeves i kjølvannet av kjødets gjerninger.
*  Mitt folk skal vandre i det nye i livet, og de skal få kraft og bli ledet av min Ånd."

Disse punktene har jeg opplevet er så viktige å holde fast på. Tenk på Paulus ord til Galaterne i kap 5,1 for pkt 1: 

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk."
Pkt. 2 fra Johannes evangelium kap 10,27:

"Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg."

Pkt. 3 fra Mattetus evangelium kap 25,34:

"Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt."

Pkt. 4 fra Johannes evangelium kap 10,9:

"Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde."

- Utfra dagens situasjon kommer dette sangverset i mitt sinn:

"Motganger møter meg, aldri du støter meg.
Bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg, Herre du gjemmer meg.
Tett til ditt hjerte og nevner mitt navn."

"For vel ble han korsfestet i svakhet, men han lever i Guds kraft. Og vel er vi svake i ham, men vi skal leve med ham ved Guds kraft hos dere." 2 Kor 13,4  

"Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!" 1 Kor 10,12

Bibelens ord advarer mot fallgruber som vi må unngå å falle i. Noen av
disse er følgende:

* "Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre?" Amos 3,3

* "Hvem gir vel deg forrang? Hva har vel du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor roser du deg da som om du ikke hadde fått det?" 1 Kor 4,7

* "Vinen er en spotter, sterk drikk fører til bråk, og hver den som raver av den, blir ikke vis." Ordsp 20,1

* "Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som deler sannhetens ord rett."2 Tim 2,15

* "Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!" Jak 3,14   
-  Jeg hørte om en kristen person som oppsøkte en gang en kristen sjelesørger, som var kjent for sine opplevelser i sitt liv, men som senere hadde fått visdom og nådegave til å hjelpe andre mennesker. (Fritt gjengitt av meg) : Da den besøkende hadde presentert seg for sjelsørgeren, begynt hun å fortelle om sine omgivelser. Hun leksket av seg om personer som var slik og slik, de var helt umulige å ha med å gjøre. Hva skulle personen da gjøre? Hun stirret på sjelesørgeren og håpet endelig at nå skulle det bli full valuta for personen.
-  Men det skjedde ikke som ventet for den besøkende, for sjelesørgeren reiste seg med følgende ord:

 

" Jeg er ingen søppeldunk! For her kommer du å kaster bare søppel på meg, og tror jeg tar imot det!"

 

Personen ble helt rød i kinnene og visste ikke hva han skulle si, men da fikk sjelesørgeren peke på ting som han måtte ta tak i.

- Det bør ringe en bjelle i dine ører, når alle andre enn din egen familie er "galne", da må du spørre deg selv først: Er det vi som gjør feile ting og ikke de andre?

Etter denne samtalen ble det en snuoperasjon i den besøkendes familie, de la om kursen, inkluderte andre enn seg selv og begynte å se på sine søstre og brødre med nye øyne. Sakte men sikkert ble livet forandret og senere kunne de se tilbake på den tiden med latter, da de innså hvor dumme de hadde vært.

"En trist feil vi alle gjør, er å tro at noe vil vare lenger hvis vi aldri lar det begynne." (Robert Brault)

"Min spesialitet er å ha rett når andre tar feil," sa George Bernard Shaw.

Vi runder av dette dryppet med Fil 2,3:

"Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv."

"Da sa Ånden til Filip: Gå dit bort og hold deg nær til den vognen!" Agj 8,29

 

Filip fikk et oppdrag av Ånden og han gjorde som Ånden sa. Jeg leste på nettet om en hendelse som gjorde inntrykk på meg. Det handlet om en ungdom, sønn til misjonærer. Han ble oppdratt med å sitte under talerstolen for å høre om Gud, men han ble ikke en gudfryktig mann, men gikk ut i narko etc.
Moren forsøkte å snakke med ham om Gud , men han fortalte henne at hvis hun noen gang gjorde det igjen, ville han slutte å komme hjem på besøk. En dag han i 25års alderen , hadde han avtalt med bestemoren sin, at han skulle plukke henne opp fra kirken . På den tiden bodde han sammen med henne , og hun hadde aldri forkynt for ham om Jesus. Han hadde vokst opp i "statskirken" og da forventet han at møtet skulle være ferdig etter en time . Han satt derfor og ventet i bilen utenfor kirken  , men det han ikke visste var at menigheten var karismatisk og da ble møtet mer enn en time. Tiden gikk, men hun kom ikke ut . Han ble mer og mer

oppfarende og var klar til å gi bestemoren sin en god skjennepreken .
- Plutselig klatret en blond kvinne inn i bilen hans og satte seg ned ,og spurte ham hvordan han hadde det . Han forklarte at han var irritert på  bestemoren sin , som ennå ikke hadde kommet seg ut fra kirken . Den blonde kvinnen smilte vennlig til ham og sa :
"- Du bør heller være sinte på meg , fordi det var jeg som prekte i dag . Mitt navn er Sandy Brown , jeg var en prostituert i Los Angeles , men Jesus har frelst meg. Jeg vil bare fortelle deg en ting , og det er at Jesus elsker deg ."
- Ungdommen forklarte henne at han ikke var interessert å høre mer . Men hun gjentok sitt budskap og siden forlot hun ham der i bilen .  I løpet av de neste ukene kunne han ikke få henne ut av sitt sinn og han "hørte henne si" gjentatte ganger :
- Jesus elsker deg .

Etter en tid senere fikk bestemoren lokket ham med til kirken sin. Men fordi han var godt kjent i den byen, satte han seg på bakerste benkerad. Presten var bare så vidt begynt å preke, da konen hans kom fram og tok mikrofonen og sa følgende:
"- Jeg har aldri gjort dette før," sa hun, "men det er en ung mann her i kveld , og Gud har en spesiell beskjed til deg : Du kaster bort livet ditt .
Gud har talt til deg gang på gang , men du har ikke hørt etter , i dag er din siste sjanse ," sa prestens kone . Mannen var ikke i tvil ,det var ham hun snakket til , men han hadde ingen planer om å si noe til henne . Men noen få sekunder senere lå han foran alteret , hvor han overga sitt liv til Gud .
Det var starten på et helt nytt kapittel i mannens liv , som fra da av var sentrert på Jesus . Han leste i Bibelen fra tidlig
morgen til sene kvelden , og etter en kort tid han møtte sin kone. De giftet seg etter 12 uker og har vært gift nå i 23 år og forkynner evangeliet om Jesus til daglig.

 

"Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre." Luk 22,32

"Det gjelder bare at vi, så langt vi er kommet, holder fram i samme spor." Fil 3,16

Paulus formaner de kristne i Efesus om å holde fram i samme spor som de har startet på i troen på Jesus Kristus.

Hva kan en sammenligne dette sporet med for oss som er kristne i dag? I et skirenn hvor der er mange deltakere, har arrangøren laget flere spor ved start eller det kan se ut som der er ingen spor, bare en flate med snø. Men når startsignalet er gått er alle deltakerne ute i hvert sitt spor inntil de kommer så langt ut i rennet,
at det er den raskeste som finner det ene sporet som leder til målet. Under hele løpet kan det veksle med forskjellige personer som går i teten, her er det
kreftene som dominerer. Men alle holder fram i samme spor som til slutt fører målet for løpet. Det hender noen bryter løpet og gir opp, men de fleste holder
ut gjennom hele løpet.

Når du ble en kristen så var sted og tidspunkt lett å huske etterpå, men det som blir en mare for mange nyfrelste er hvordan en skal komme videre i livet sammen med Jesus. Noen har kommet med i en godt fellesskap, hvor menigheten deres tok seg av de nyfrelste på en god måte. De lærte hva frihet i Jesus Kristus er og hvordan en skulle vandre med Jesus i det daglige livet. Så begynte vandringen mot målet som er Himmelen, nå var det bare å holde seg i samme sporet som en startet opp i ikke gi opp. Under hele løpet må en ha tilførsel av vann, mat etc som er nødvendig for å greie løpet helt fram.

Dette visste Gud Fader om og derfor har Gud satt noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at vi hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.
Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert
støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet. Jfr Ef 4,11-16

Derfor ønsker jeg at denne uken må bli en oppmutring for alle oss som går i Jesu fotspor, at vi får en fornyet styrke av Ham som ser hva den enkelte oss trenger just nå, for å holde ut til å nå målet Himmelen en dag.

"Som friskt vann for den trette sjel, er gode nyheter fra et fjernt land." Ordsp 25,25
       
"Muslimer tar imot Jesus!" stod der å lese på en e-post til meg. I denne e-posten var en henvisning til youtube, som viste en sanggruppe og en fullsatt sal som lyttet til den kristne gruppens sang. Ja, når en mottar slike opplysninger , så blir dagens drypp bare en bekreftelse.
Midt-Østen ligger jo i en god avstand fra oss, det blir et fjernt land fra oss. Men i dagens mediaverden så føles Israel og dets naboland å være naboene våre, de er stadig i skuddet på tv, i radio og aviser. Men det synes ikke å være "Som friskt vann for den trette sjel," da nyhetene vi får servert er bare hvordan Israel har drept og ødelagt både mennesker og bygninger.

Men hvorfor drikker Jeppe? Drikker Jeppe fordi Nille slår, eller slår Nille fordi Jeppe drikker? Ordene kommer Holbergs skuespill "Jeppe på bjerget".
Ekteskapet bestod av Jeppe og Nille, og de hadde hele tiden konflikter sammen. Jeppe tok til flasken og drakk seg bort fra vett og samling, og da han kommer hjem full, så kommer Nille og denger han opp. Hvilken likhet ser en i Jeppe og Nille og Israel og deres naboer?

Likheten er at der alltid er en konflikt mellom Israel og araberlandene, spesielt det som i dag omhandler Gasa og "Vestbredden".
Vi har nå vært vitne til en 50 dagers krig mellom Hamas og Israel, hvor Israel har fått imot seg over 3000 raketter av ulik størrelse. Israel besvarte disse med å gå inn i Gasa-området og tilintegjorde alle underjordiske tunellene mot Israel, pluss bygninger hvor Hamas hadde utskytningsramper for sine raketter.

Spørsmålet en stiller seg : Hvorfor skyter Hamas mot Israel og hvorfor svarer Israel med å skyte tilbake? Hamas skyter på Israel fordi de vil ha jødene bort fra "deres land", i deres verden er der ikke noe land som heter Israel. Israel ble tildelt landet i 1948 og har senere vært i krig med sine naboer. Israel vil ha fred, men naboene vil ha alt tilbake, uten en jøde igjen.

Det som en dag skal fjerne denne konflikten er at fredsfyrsten Jesus Kristus, Messias, skal komme ned fra himmelen og sette føtter på Oljeberget ved Jerusalem.
Da er det slutt på menneskenes ondskap , ikke bare i Midt-Østen, men for alle på jorden. Først da vil dagens drypp få sin oppfyllelse for andre gang, for første gang var da Jesus kom til jorden med evangeliet , det glade budskap, frelsen ble gitt til alle som tror på Jesus som Guds sønn. Snart så vil Jesus innta jorden og fra Jerusalem skal han regjere i 1000 år, da vil Guds lover gjelde for menneskene.

Men vi som i dag tror på Jesus og de som er døde i Kristus før oss, vil få møte Jesus i skyen og bli med ham hjem til himmelen for å feire bryllup. Senere vil så Jesus med sine hellige komme ned på jorden, på Oljeberget og freden inntrer i 1000 år. Måtte vi ha samme sinnelag som Paulus sier i 1 Tess 3,6 , mens vi venter på Jesu komme:

"Men nå er Timoteus kommet tilbake til oss fra dere. Han har brakt oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og fortalt at dere stadig tenker på oss med glede og lengter etter å se oss igjen, slik også vi lengter etter å se dere."

God helg!

"Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dagene kommer, og det lir mot de årene da du må si: Jeg har ingen glede av dem, "Fork 12,1

Barn og ungdom og enkelte voksne også  er begynt på et nytt skoleår eller studieår. Hvert år er det elevene som går siste året på videregående som opplever størst forandring i sin hverdag. De fleste elevene er kommet så langt opp i år, at de fyller 18 år i løpet av dette skoleåret. Da er det "lappen" som er målet snarest mulig , slik
at når bursdagen kommer, da kjører de opp til sertifikatprøven.

Et annet mål er oppnådd også dette siste skoleåret på videregående, du er russ, og med det følger mange utfordringer. De som vil videre på universitet eller høyskoler
satser ekstra mye på skolearbeidet for å oppnå best mulig gode karakterer. Andre ser fram til å begynne i jobb med lærlingeplass etc.

Dagens drypp sier "Tenk på din skaper i din ungdoms dager". Hva betyr det for en russeungdom? Jo, mange har allerede bestemt seg i de tidligere årene på skolen, at de vil følge Jesus som sin frelser og herre på sin livsvei. De har vært ivrig med i det kristne skolelaget og har møtt opp på de faste andaktene på skolen.
Som russ har de dannet et team som kalles "kristenrussen" og som oftes samler de inn midler til et u-hjelpprosjekt eller til et godt formål innen kristenheten på verdsbasis. Mange blir så engasjert at de fortsetter i samme spor etter skolen er ferdig, de har oppdaget "et kall" fra Gud.

Av andre ting russen er opptatt av er kule ting å finne på, også her skiller kristenrussen seg ut. De kan ikke være med på de verdslige lyster med festing og drikking av alkohol, ja, også bruk av narkotika er kommet snikende inn de siste årene. I stedet for egne fester drar de på turnerer med evangeliet om Jesus og samler inn midler til sitt prosjekt. Dette skjer mest i det siste halvåret,hvor russeklærne er kommet på og russekort deles ut til barn og voksne.

Russekortene er en pekepinn på din identitet, den avspeiler hva du er opptatt av eller at du er bare med i strømmen med tull og tøys av ord.
"For det hjertet flyter over av, det taler hans munn" leser vi i Luk 6,45. Hva betyr det da for en kristen ungdom som skal ha et motto på sitt russekort?
Jo, det ditt hjerte flyter over med, det vil også komme fram på et russekort. "Han skal vokse, jeg skal avta!" husker jeg en ungdom hadde. Han hadde brukt Johannes døperen sine ord om Jesus, jfr.Joh 3,30.

Ja, det er viktig å ta et standpunkt til Jesus i ungdomstiden, for senere vil en ungdom komme opp i mange prøvelser og fristelser, og da er det godt å kjenne Jesus som sin frelser. For hvor mange er det ikke som er kommet opp i årene som bare smiler eller hisser seg opp,når de blir spurt om de tror på Jesus. Onde dager som kommer, og det lir mot de årene da du må si:

"Jeg har ingen glede av dem.""Gud, du har undervist meg fra min ungdom av, og til nå kunngjør jeg dine undergjerninger." Salme 71,17  

"Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn." Kol 3,1-6.

Ja, hvor er ditt sinn vendt? Følger du med på media hver dag, så er det ikke til å unngå at sinnet vil ta inn alle de grusomme bildene og tekstene som følger med.
Da vil du automatisk bli opptatt med det du ser og hører, og mange er engstelige i dag over utviklingen i verden. Tenk vi har hatt fred i vårt land siden 1945 og ingen av dagens ungdom har opplevet hva som er kjennetegnet på krig. Derfor er det viktig for oss som nasjon å ha en fast forankring i Guds ord.
Som kristne mennesker skal vi ha vårt blikk mot himmelen, ikke mot det som er på jorden.

Forstår du dette som Paulus sier, "dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i

herlighet."

Utfra de ordene, så skulle vi som troende kristne, ikke være redde for det som skjer på jorden. Vi er jo døde, sier Paulus, og alle vet at døde mennesker har ingen følelser lenger i kroppen sin. Hva har vi da å frykte, nei, ingen ting, men det forutsetter at vi er døde og at våres liv er skjult i Kristus i Gud.
Når så Jesus Kristus åpenbares, da vil vårt liv også åpenbares med ham i herlighet.
Utfra den kjennsgjerning så må vi død våres jordiske lemmer, slik som utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse.
Det er vantroens barn som får disse ting over seg når Guds vrede kommer.
Hvorfor er det en utfordring for oss å stadig å ha blikket festet på det som er der oppe? Mangler vi tro på at en så enkel handling kan løse våre problemer. Vi husker at Israels barn ble bitt av giftige slanger i ørkenen, og da ble Moses befalt om å løfte opp en kobberslange
på en stang. Kobberslangen symboliserer Kristus. De som så opp på slangen, slik Moses formante dem til, ble helbredet, de døde ikke av slangens gift. Men flere av dem valgte å ikke se opp, og de omkom. Grunnen til at de ikke så opp på slangen var at de ikke trodde det kunne helbrede dem.

Hvis vi kan bli frelst, reddet for fortapelsen, bare ved å løfte blikket opp mot himmelen og så ta imot Jesus som frelseren, vil vi ikke da straks gjøre det, om vi ikke har
gjort det før? Eller vil dere heller forherde deres hjerter i vantro og omkomme?

"Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv  "1 Tess 5,4

"Nå er denne nåden blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet,  og ved det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger. Derfor er det også jeg lider dette. Men jeg skammer meg ikke ved det. For jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er viss på at han er mektig til å bevare det som er betrodd meg, til dagen kommer. Ha som forbilde de sunne ordene du har hørt av meg, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Ta vare på den edle skatten som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss!" 2 Tim 1,10-14.

 

Et sang vers begynner slik :
"Han søkte meg i NÅDE som gikk på syndens vei, Han fant meg trett og såret og bar meg hjem til seg. Mens engler for Guds trone sang og himlens harper herlig klang. NÅDE AT HAN FANT MEG, Kjærlighet som vant meg, Nåde at Han bar meg til sin fold!"
Vi har skrevet om nåden tidligere og i dag som på Paulus si tid er denne nåden blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet, og ved det ble Paulus satt til forkynner og apostel og lærer for oss hedninger. Paulus sier her at han er forkynner, dvs evangelist, samt apostel, pluss lærer. Av «Den femfoldige tjenesten»  mangler bare profet og hyrde for Paulus.
Paulus skriver til sin nære medarbeider Timoteus at han må ha som forbilde de sunne ordene han har hørt av ham, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Likeens ber han ham om å ta vare på den edle skatten som er betrodd ham, ved Den Hellige Ånd som bor i dem! Paulus visste hvem han trodde på, likeens Timoteus og flere med dem.
Så kommer spørsmålet til oss : Vet vi hvem vi tror på? Ja, selvsagt, vi tror også at Jesus er vår frelser. Men hvorfor er det da så vanskelig for oss kristne å komme sammen i en Ånd? Paulus opplevde å møte dette problemet hos menigheten i Korint:

"For dere er ennå kjødelige. Når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og vandrer på menneskelig vis? Når en sier: Jeg holder meg til Paulus! - og en annen: Jeg holder meg til Apollos! - er dere da ikke kjødelige? Hva er da Apollos? Eller hva er Paulus? Tjenere som førte dere til troen, og det etter som Herren ga enhver. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud, som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett. Men enhver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid." 1 Kor 3,3-8

 

Senere sier han til samme menighet : "For det må være partier blant dere, for at det kan vise seg hvem som er ekte blant dere." 1 Kor 11,19

 

Å være med i Guds rike er ikke vanskelig om du ikke bruker din "kunnskap" fra denne verden, for Jesus sier i Markus 10,15:

 

"Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!"

 

"For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave." Ef 2,8

 

Hva betyr det å få nåde ? Jo, vi sier som dagens drypp, av nåde er dere frelst, ved tro, det er ikke av våre egne gjerninger som gir oss nåde fra synden, nei, det er en Guds gave, som ble oss til del gjennom Jesus Kristus. Jesu blod renser oss fra alle våre synder, i Ham er vi rettferdiggjort overfor Gud.
Kong Belsasar bød inn til fest etter at han var innsatt som konge, og her ble det servert vin i de gullkarene som var blitt tatt fra templet, fra Guds hus i Jerusalem. Kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem. De drakk vin og priste gudene sine av gull og sølv, bronse og jern, tre og stein.” (v.2-4) Disse karene var ment å brukes i Guds tjeneste,og det var kun de innvidde prestene som skulle bruke disse karene, og for det andre hadde det aldri vært meningen at det skulle komme alkoholholdig vin i dem. For det som er gjæret i Bibelen er et symbol på synd, og skulle derfor ikke brukes i Guds helligdom. Ikke nok med, men de brukte de hellige karene til å prise og gav ære til sine egne avguder.
Men midt under festen kom en hånd synlig fram og skrev på en hvitkalket vegg, og blant ordene stod Tekel, og som Daniel tydet for kongen slik:
"Du er veid på skålvekt og funnet for lett.” Guds ord forteller i 1.Sam.2,3 : "Tal ikke så mange høye ord! La ikke frekke ord gå ut av deres munn! For en allvitende Gud er Herren, og han prøver alle gjerninger."
Skålvekten har to skåler: På den ene skåla plasseres det som skal veies, på den andre plasseres vektloddet, selve standarden. I Salmene 96,12.13 leser vi:

"La marken fryde seg og alt det som er på den! Da jubler alle trær i skogen for Herrens åsyn! For han kommer! Ja, han kommer for å dømme jorderike. Han skal dømme verden med rettferdighet og folkene med trofasthet."
Når Gud skal “dømme verden" er det Hans lov, de ti bud, som vil være det vektlodd vi skal veies mot. Guds hellige, evige og uforanderlige lov er den norm som alle vil bli bedømt etter. Paulus sier i Rom 7,12: "Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt." Guds lov avgrenser seg klart på hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre, når den sier: Du skal og du skal ikke. Kan det sies klarere ? Loven kan kort oppsummeres slik:
"Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv!" Luk.10,27. På oppgjørets dag vil vi nok falle igjennom og står der skyldige overfor Gud, våre gjerninger ble etter å ha blitt veiet "funnet for lett".
Men i Livets Bok står våres navn, for "..alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Joh 1,12 Vi er ren og rettferdig og himmelen verdig, på grunn av Jesu blod på Golgata. Ta imot hans nåde om du ikke før har gjort det. Nådetiden har vi ennå, men snart er den ute, bare Herren vet tid og stund.
"Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. ....Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen." Åp 20,12 og 15.

"Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre. Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst." Ef 2,1-5.

Ønsker du deg et bedre liv? Føler du deg overveldet, misfornøyd eller kjørt fast i et spor? Skulle du ønske hverdagen hadde vært bedre? La Guds ord være din veileder
til lysere dager. Gjennom regelmessig lesing av Ordet vil du oppdage hvordan du kan gå fra å leve et godt liv til å leve et bedre liv, slik Gud ønsker at du og jeg skal leve.

"Også dere har han gjort levende," sier dagens drypp, vi som var døde ved våres overtredelser og synder. Før vi møtte Jesus, så vandret vi på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Vi sier et ordtak : "Kua må ikke glemme at hun har vært kalv."
For vi også vandret blant de vantroens barn i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre, men hva skjedde den dagen da vi ble frelst? Jo, det var Gud, som var og er så rik på miskunn, at han har på grunn av sin store kjærlighet som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er vi frelst ved tro, og det er ikke av oss selv, for det er en Guds gave.

Hadde vi forstått fullt ut hva en kristen har fått i Jesus Kristus, så ville vi nok vært noe mer ydmyke overfor situasjoner som oppstår i blant oss i denne verden.
Tenk hvor heldige vi er, vi som har en levende Gud å gå til med gleder og sorger hver dag. Hos ham finner vi hvile for våre sjeler.

"For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem." Vers 10

God helg i Guds frihet!

"Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, dernest kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, og ulike slags tunger. Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Gjør vel alle kraftige gjerninger? Har vel alle nådegaver til å
helbrede? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem? Men streb etter de beste nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei."  1 Kor 12,28-31.

Vi lever i en tid hvor vi som kristne stadig påvirkes av forskjellige predikanter som bærer fram sine tanker om Guds vei. Noen utsagn kan en si amen til, andre stiller en seg mer skeptisk til, og lurer på om dette er bibelsk? Dagens drypp omtaler «Den femfoldige tjenesten» som en kaller den.

Jeg satte å hørte på en sending på tv om dette tema, og det ble sagt at det apostoliske og profetiske hører med i det som blir kalt «Den femfoldige tjenesten». Tiden var nå inne til å sette fokus på tjenester som ikke har fått lov til å virke godt nok i norske menigheter, derfor ville den menigheten på tv-sendingen går for det apostoliske og profetiske også, og ikke bare pastorer og evangelister. Det var tydelig at nå satser vi på den femfoldige tjenesten framover i menigheten.

I Ef 4 sier Paulus også at "vi ikke lenger skulle være som små barn og bli kastet hit og dit og bli drevet omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers knep, ved listig
kløkt i villfarelsens kunster."

Kan en lokal menighet bare gå i gang å satse på apostler og profeter, fordi dette er "inn i tiden"?  Hvem sier at du er en apostel eller profet?
Pastoren i menigheten? Dette satt jeg å funderte på etter sendingen, men Ånden kom meg til hjelp ganske snart, ved å sitere Ordet :

"Gud satte i menigheten..."

Ja, Gud "gav noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde, ... " Jfr. Ef 4.

Da er det lettere å forstå satsingen framover, hvis Gud har satt apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere inn i en lokalmenighet, da vil menigheten blomstre.Gud vet alltid hva han gjør, og sammenligner en det apostoliske med tommelen, så er det den som binder sammen. Videre så er pekefingeren det profetiske som viser oss hvilken tid vi lever i, så har du evangelisten som er langefingeren, ringfingeren som er det pastorale og lillefingeren som er læreembetet.
Mange av tjenestegavene flyter inn i hverandre og utfyller hverandre.
Vi ser fram mot målet : "inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns
modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde,"
 
Da blir det et
Kongedømme, en Konge, og Han er de Helliges Konge, kong JESUS.

"Men til en annen sa han: Følg meg! Han sa: Herre, la meg først få lov til å gå bort og begrave min far. Men Jesus sa til ham: La de døde begrave sine døde. Gå du av sted og forkynn Guds rike." Lukas 9,59-60 .


Jeg leste forleden i lokalavisen en annonse fra HumanEtiskForbund om tilbud til de etterlatte om opplegg for en humanetisk begravelse. De kunne bare kontakt med dem så skulle de legge til rette og ordne med selve begravelsen. Hvilken service , tenker du, men jeg tenkte at hva i all verden har de interesse av å vise sin omsorg ved en begravelse. Var det kanskje for å vinne medlemmer til lokallaget av forbundet? Skulle en be imot slike annonser fra folk som ikke trodde på en Gud?
Vet du hvilket svar jeg fikk fra Herren ? Jo, ganske riktig, ord fra dagens drypp: "La de døde begrave sine døde."

Jeg ble litt overgitt med det samme over svaret, men så fikk jeg lys over det fra Herren. Hva var mer naturlig enn at de døde begravet også sine døde. De som ikke tror på en levende og oppstanden frelser, de er jo allerede døde fra det levende livet hos Jesus. Så har du ikke "Zoe" i deg, dvs det evige liv, ja, da er du "levende død" uten håp og uten framtid. For har du ikke kommet til tro på Jesus før livets ånd dro, så er det for sent å gjøre noe med det.

Jesus fortalte en gang om en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede. Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår. Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans. Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams fang. Men også den rike døde og ble begravet. Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, - da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans fang. Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden. Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines. Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss. Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus - for jeg har fem brødre - for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted. Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene. La dem høre dem! Men han sa: Nei, far Abraham! Men kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg. Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde. Jfr. Luk 16,19-31. 

Jesus stod opp fra de døde, men lar menneskene seg overbevise om at Jesus er frelseren? Men snart så kommer Jesus tilbake for hente sin brud, menighet, siden kommer tiden da han setter sine føtter på Oljeberget nær Jerusalem. Da er det Jesus som regjerer som konge for alle menneskene på jorden, og han skal styre med jernstav.
"Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningefolkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin." Åp 19,15

"Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid. Hvem kan fullt ut nevne Herrens veldige gjerninger eller forkynne all hans pris?  Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid. Kom meg i hu, Herre, i din nåde mot ditt folk. Kom til meg med din frelse, så jeg kan se dine utvalgtes lykke, glede meg med ditt folks glede, og prise meg lykkelig sammen med din arv. "Salme 106,1-5.


Salmisten priser Herren for alle hans velgjerninger mot ham og hans folk. Vi som lever etter Jesus død og oppstandelse kan med enda mer iver prise Gud for all godhet imot oss. For vi har fått nåden tildelt om vi vil ta imot den. Den er gratis om du tar imot han som gir deg den, Jesus. Han døde for oss alle på et kors, der tok han all vår skyld på seg, bare for at vi skulle få leve sammen med ham.
Mange er det i dag som er kallet av Gud, de er som oftes bønnebarn, de sier de kan ikke få til å tro at det er noen Gud til. De ser ikke noe som de kan tro på. Hvem kan bevise at Jesus lever for en som ikke vil tro? Jesus, kan. Paulus møtte ham personlig, han var en personlig motstander til Jesus. Men da han traff ham, så måtte han spørre : Hvem er du?
En skulle tro at han visste hvem Jesus var, all den tid han forfulgte hans venner. Men da han så ham i synet fra himmelen, kapitulerte han og ble hans apostel. Du vet et møte med Jesus og du blir aldri den samme igjen. Så den som leter, han finner, og når Jesus så banker på din hjertedør, du som ikke har åpnet hjertedøren din for ham, slipp ham inn og livet ditt blir nytt. Ja, du blir faktisk født på nytt, den Hellige Ånds kraft kommer deg til hjelp i alle livets situasjoner. Du er ikke redd for å vitne om ditt nye levesett med Jesus, men det er faktisk det eneste du blir opptatt av. Jesus setter oss fri! -

"Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri." Joh 8,36.

"Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker. Men for Gud er vi åpenbare. Jeg håper også å være åpenbar for deres samvittigheter." 2 Kor 5,11.

Paulus sitt oppdrag var å vinne mennesker inn i samfunn med Gud,dette på grunnlag av Jesu fullbrakte frelsesverk på Golgata. Han kjenner frykten for Herren, noe som gjorde at han søkte å vinne mennesker for Herren.
Hvordan er det med deg og meg? Kjenner du frykten for Herren for å føre mennesker til Jesus? Mens jeg studerte dagens drypp kom følgende tanke i mitt hode. "Du har jo ikke synlig vunnet noen for Jesus de siste årene,så du har ikke mye å komme med!" Men heldigvis kom den Hellige Ånd meg til hjelp i samme stund. Han ledet meg til fortellingen av Jesus hvor han sier :
"Til en ga han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent - hver av dem etter som de hadde evne til. Så dro han utenlands. Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til. Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til. Men han som hadde fått den ene talenten, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger." Matt 25,15-18.

Her fikk de talenter etter som de hadde evne til å forvalte de. De som fikk fem og to talenter gikk straks hen og tjente opp fem og to til. Ja, tenkte jeg, de var sikkert evangelister, men det er ikke jeg. Var jeg da lik den som gravde ned talenten i jorden? Da sa Ånden til meg: "Hva sa forvalteren at han skulle gjort med talenten?"
"Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde. Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom." Ja, men hvor er "utlånerne" i dag? spurte jeg Herren. Vet du hvilket svar jeg fikk?

" Du sier du kan ikke greie å vinne mennesker for meg synlig, men hva om du da gir av dine penger til dem som greier det? De som reiser verden rundt med evangeliet."

Takk, Jesus for svaret, da får jeg "renter" på mine penger, når vi en gang møtes i himmelen. Da vil vi få se alle som ble vunnet for Jesus på grunn av mine og dine penger, som ble gitt dem som gikk for oss med det glade budskap.
Så nå trenger du ikke være lat og ikke satse i Guds rike. Gi og du skal få!

"La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort! Se, jeg kommer snart !" Åp 22,11

Jesus gir følgende ordre til verden da og nå til oss som lever i dag :

"La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett,

og la den urene fortsatt bli uren!

Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet,

og la den hellige fortsatt bli helliggjort!"

Han avslutter med et gledesord til alle oss som venter på vår Frelser og Herre:

"Se, jeg kommer snart !"

"Føler du deg overveldet, misfornøyd eller kjørt fast i et spor? Skulle du ønske hverdagen hadde vært bedre? La Guds ord være din veileder til lysere dager."

Slik lød et sitat på en bibelside. Bibelen er vår veileder som kristne, den gir oss den åndelige føden som vi trenger daglig.Vi lever i de profetiske tider, da alt som før er
skrevet eller sagt av profetiske menn og kvinner holder på og går i oppfyllelse i vår tid.
Det begynte med Israel i 1948, det har fortsatt med oljefunn i Israel, ja, vi i Norge fikk også profetert i 1937 at vi skulle ta opp olje fra Nordsjøen og videre langs Norskekysten.Israel er storeviseren på tidsuret, og den nærmer seg 12 tallet.

"Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær. Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær. Sannelig sier jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før det er skjedd alt sammen." Luk 21,29-32

"La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på." Ef 4,29

Råtten snakk må ikke brukes av oss som kristne mennesker, Paulus poengterer dette i dagens drypp. En skal legge vinn på å tale ord som gir oppbyggelse for dem som hører, som igjen vil gi velsignelse som de som hører. Hvor lett er det ikke å kjenne seg i godt lag med venner med en god vits, som ligger på kanten av det tillatte,
som igjen fører til at en annen kommer med en ny vits som tangerer kanten av det sømmelige.

Mange prøver å være morsomme med verdslige vitser,i stedet for å snakke om livet i Jesus Kristus. Du vet ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. Vi lærte at bønn og arbeid var to uadskillige venner. Et ble sammenlignet med å ro en båt, hvor en kalte den ene åren for bønn og den andre for arbeid. Skulle båten komme seg framover så måtte en bruke begge årene samtidig, om en bare brukte en så ville båten gå i sirkel. Hvor ofte ber vi til Jesus om dagen i forhold til de andre gjøremålene vi gjør. Mange sliter med seg selv i dag, sykdommer av ymse slag, og når de så treffer på sine venner, vil ordene som sies ofte være om sykdommene.

J- esus sa at vi skulle søke først Guds rike og hans rettferdighet, så skal vi få alt det andre... Jfr. Matt 6,33

En jøde skrev i sitt månedsbrev følgende nylig:

"Det har vært et oppsving av antisemittisme i Europa. Et av de mest forferdelige eksemplet er en sang som ble sunget av "kristne" sangere sist jul. Gruppen som heter "Dor
Transilvan" vandret i gaten i Romania og sang følgende ord...

- "Et vakkert barn ble født- Hans navn var Jesus Kristus. Hele verden tilber Ham, unntatt de skitne jødene, forbannede skitne jøder. Hellige Gud ville ikke etterlate den skitne jøden i live, verken i himmelen eller på jorden. Bare i skorsteinen som røyk, dette er hva den slitne jøden er god for, å lage skitten jøderøyk gjennom skorsteien på gaten."

Vi som kristne og jødene må i dag innse at - "forenet vi står, splittet vi faller."

"Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samkvem med noen som kaller seg en bror, men er en horkar eller pengegrisk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver. Et slikt menneske skal dere ikke engang spise sammen med.Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer? Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra dere!" 1 Kor 5,11-13.

Paulus var ikke "nådig" med de som levde i synd. Han sa kalt ifra hva som var Gud til behag og det som ikke Gud likte. I Dagens drypp sier Paulus de kristne ikke skulle ha samkvem med noen som kalte seg en bror i Herren, som var horkar, pengegrisk,avgudsdyrker, baktaler,dranker eller røver. "Et slikt menneske skal dere ikke engang spise
sammen med,"
sier han.

De som er utenfor, de som lever i verden uten å bekjenne Jesus som Herre, de har Paulus og vi kristne ikke noe med å dømme, de skal Gud dømme. Det er de som er innenfor, vi kristne skal dømme. Driver noen av oss kristne med hor, ja, da er vi kommet i "isolasjonsgjengen", utelukket fra fellesskapet i menigheten. Likedan med å være
pengegrisk, også det kvalifiserer plass i "isolasjonsgjengen". Pengegrisk er en som er glad penger, gjerne utvikles personen dit, at det er pengene som
styrer personen, ikke omvendt. 

Avgudsdyrker hva er det i dagens Norge? Vi går ikke i templer og ofrer ei heller til skjønnheten. Derimot er det mange som kjøper treningskort, går på diverse dietter og bruker både tid og penger på å oppfylle "samfunnets idealer" for skjønnhet? Hvor mange har vel ikke falt som offer på spiseforstyrrelsenes alter for å oppfylle et forkvaklet
kroppsideal?

For å holde oss på samme høyde som vennene rundt oss, så må inntekten sikres og da må en "ofre barn og familie" for å få tid til å jobbe litt ekstra. Karrierestigen er lett for å bli en avgud, kall den gjerne "Suksessguden". I Apg 17,21 skriver Lukas om folket i Aten hva som opptok dem :

"Alle atenerne og de fremmede som oppholdt seg der, ga seg ikke tid til annet enn å fortelle eller høre nytt."

Det er vel ikke så fjernt fra de som sitter med Facebook foran seg og trykker oppdater hvert minutt. Eller de av oss som selv må sjekke yr.no time for time , eller  
som først må se nyhetene på TV2 klokken 18:30, for så å slå over på NRK og Dagsrevyen klokken 19:00. Eller du er en fotballfan som skifter fra kanal til kanal for å følge med på din hobby. Jaget etter å være oppdatert og til enhver tid online ,kan også være en slik kulturell avgud.
Hvis man leser litteratur fra de filosofiske retningene, ser man at de inneholder mange gode og fornuftige tanker. Men hvis dette gode blir det viktigste i livet, ja da har det blitt en avgud.

Men Paulus tar med baktalelse også, og hvem faller ikke i den synden? Drankere eller ransmenn er også synder som setter oss utenfor "fellesskapet".


"Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller!" 1 Kor 10,12

"Miskunn og fred og kjærlighet bli dere rikelig til del! "Judas 1,2

Et av mine barnebarn ga oss følgende oppmuntring, som jeg vil dele med dere andre brødre og søstre i Herren!

KJÆRLIGHETENS BUDBÆRER

"Jeg sto der i lovsangen da jeg kjente to hender på skuldrene mine. Jeg snudde meg, men det var ingen der. Deretter kjente jeg vinger som vokste ut fra ryggen min. vingene var store og elegante som englevinger. Jeg fløy opp mot himmelen og så først min kommune forsvinne, så forsvant Norge og Europa. Til slutt satt jeg i den ene av Guds hender. I den andre hånden holdt han hele jordkloden. Der oppe viste han meg at han øste på med sin kjærlighet over jorda, men skallet av hat, sjalusi, baktalelse og all ondskap hindret kjærligheten å trenge inn. Han viste meg alle kriger, og viste hvor stor makt hatet hadde på mennesker. Han viste meg alt som skjedde i bakgater og kriminelle handlinger. Han fylte så meg med kjærligheten så jeg rant over av kjærlighet. Han fortalte meg at han trengte en budbærer av hans kjærlighet og sa at jeg var utpekt til å bli sendt på innsiden av skallet som hans budbærer. For at skallet skulle sprekke måtte kjærligheten bli spredt på innsiden ,så kjærligheten ble større en hatets skall. Når noen ser meg i øynene skal de se Jesus gjennom meg. De skal ikke se meg, men hans kjærlighet til dem. Jeg svarte ja og ble dermed Guds budbærer av kjærlighetens hans."

"Ta dere av den som er svak i troen uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare grønnsaker. Den som eter, må ikke forakte den som ikke eter. Og den som ikke eter, må ikke dømme den som eter. Gud har jo tatt seg av ham. Hvem er vel du som dømmer en annens tjener? Han står eller faller for sin egen herre. Men han skal bli stående, for Herren er mektig til å holde ham oppe. Den ene setter én dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! Den som akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som ikke akter på dagen, han gjør det for Herren. Den som eter, gjør det for Herren - han takker jo Gud. Og den som lar være å ete, gjør det for Herren og takker Gud."  Rom 14, 1-7.

Hvorledes opplever du en som er kristen, men som ikke har tro for dine meninger, selv om begge er troende kristne mennesker. Jeg kan ikke med min beste vilje fatte hvordan en troende kan lese eller se på krimfilmer av verste sort, og allikevel opptre som en kristen .
Dagens drypp sier noe om de som er svake i troen, de skal vi ta oss av uyten å gjøre oss til dommere over hans tanker. Noen spiser alt, mens andre har bare tro til å spise
grønnsaker. Noen setter jula høyere enn påska, også de som gjør det, skal den sterkere ta seg av uten å dømme hans trostanker. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn!

Jakob 4,1 spør :

"Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?"

Vårt fokus må være å ha blikket festet på Jesus og ikke på verden rundt oss. Våre brødre og søstre i store deler av verden lider idag martyrdøden for navnet Jesus, mens
vi i Vesten er mer opptatt med den rette "væremåte" som en kristen. Vi trenger mer hellighet, som igjen fører til renhet innenfor Gudslivet vårt. 

"Til slutt: Ha alle ett sinn, vær medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige og ydmyke, så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men heller velsigner. For dere er selv kalt til å arve velsignelse. For den som vil elske livet og se gode dager, han skal holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra svikefull tale. Han skal gå av veien for ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den. For Herrens øyne er over de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn. Men Herrens åsyn er
over dem som gjør ondt."  1 Peter 3,8-12.

"Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke - min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd, at jeg har en stor sorg og en stadig nød i mitt hjerte. For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet. De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen." Rom 9,1-5.

Paulus var jøde selv, han var før han møtte Jesus en nedkjær mann etter Mose-loven. Men så kom Jesus ham i møte på veien til Damaskus, han skulle få has på alle tilhengerne til Jesus. Målet til Paulus ble ikke nådd, men i stedet måtte han leies blind inn til byen til en Guds mann. Her fikk han synet tilbake, men han fikk samtidig et nytt åndelig syn på Jesus, at han faktisk var Messias Guds sønn. Med disse fakta i sitt sinn fikk han nød for sitt eget folk, han var fariserer og et nidkjær medlem i menigheten, nå ville han også at hans søsken skulle få oppleve å møte Jesus. Han ville ha dem med til himmelen.
Er det ikke slik med oss troende også i dag , at vi vil ha alle våre kjære med på himmelveien. Paulus skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet. "De er jo israelitter," sier han. Resultatet med å være en israelitt er at de tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene.
Derfor ville Paulus så gjerne ha dem med på Veien, som er Jesus. Hvordan er det med oss, satser vi alt med å få våre egne til Jesus? Har Sannheten satt oss fri, slik at vi kan lede andre av våre til samme målet.

"Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri." Joh 8,31-36.

Hans

Hjemmeside: www.sjekkveien.me

"For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp - hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser? Men dersom vi håper på det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet. Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige. For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt."

Hva ligger i ordet håp? Jo, slike ord som forhåpninger, forventninger, voner,fortrøstninger,muligheter,sjanser,utsikter,vyer,muligheter,sjanser. I hverdagen kan vi høre folk som er intressert i fotball, sier for eksempel: " Jeg håper Brann vinner i dagens kamp mot Viking!" Andre kan si: "Jeg håper jeg vil vinne i ukens lotto!" "Håper min kjærlighet til min venn vil bli min ektefelle." Dagens drypp sier at et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp. I verdslig sammenheng er håpet gått over til fakta, når fotballkampen er ferdig, når lottotrekningen er gjort eller at han/hun ble gift med den som var håpet. "Men dersom vi håper på det vi ikke ser," sier Paulus, "da lengter vi etter det med tålmodighet." Som kristne lengter vi etter å nå håpet vi tror på, nemlig å holde ut til endes, slik at vi oppnår den endelig frelse i Jesus Kristus.

 

"Men den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst." Matt 24,13.

"Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.Se, de skal bli til spott og skam, alle de som harmes på deg. De skal bli til intet og gå til grunne, de menn som tretter med deg. Du skal søke dem og ikke finne dem, de menn som krangler med deg. De skal bli til intet og til ingenting, de menn som fører krig mot deg. For jeg er Herren din Gud, som holder deg fast ved din høyre hånd, og som sier til deg: Frykt ikke! Jeg hjelper deg. 14Frykt ikke, Jakob, du usle makk, du Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren. Din
gjenløser er Israels Hellige. " Jes 41, 10-13.

Har du tenkt over hvilke garantier vi har vi som tror på Herren vår Gud? Dagens drypp gir deg et lite innblikk i noen av dem.
Etter å ha vandret med Jesus i snart 50 år, så opplever jeg at gleden i Herren er min styrke. Når jeg hører eller ser mennesker rundt meg som ikke har Jesus som sin frelser og venn, da takker jeg enda mer for at jeg ble kjent med Jesus Guds Sønn. Framtiden min ligger å få
komme til hans bolig i himmelen.Mange leter etter meningen med livet, men de vil ikke høre på tilbudet som Jesus har gitt alle

menneskene. Nei, de må gjøre noe selv for å få noe igjen.Det er mot all logikk å få et evig liv sammen med alle som vil tilhøre Jesus kun nåde, uten å gjøre noen gjerninger for Gud.

Våre synder tok Jesus på seg, idet han ble naglet til kors på Golgatahøyden. "Det er fullbrakt!" sa Jesus, og siden har det vært en åpen dør til himmel gjennom Jesus Kristus! Gå inn igjennom den døren om du som leser dette ikke har gjort det.

Du kan ikke vite hva du finner innenfor døren, før du du tar steget inn.

"Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåden som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet. Ikke bare det, men vi roser oss også av trengslene. For vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt. For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig - skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden." Rom 4, 1-9.

Paulus poengterer viktigheten av å forstå at vi kristne er rettferdiggjort av tro, ikke av gjerninger. Denne troen gir oss fred med Gud ved
vår frelser Herre Jesus Kristus. Ved Jesus har vi også ved samme tro fått adgang til nåden som er gitt oss kristne. Vi roser oss av håpet om Guds herlighet, men vi roser oss også av trengslene. Går det an? Ja, når en vet at trengsler virker til tålmodighet, og tålmodigheten gir oss et prøvet sinn, som igjen gir oss håp.
Dette håpet gjør oss ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i hjertene våre ved Den Hellige Ånd som vi har fått. Vi er dessuten rettferdiggjort ved Jesu blod og han vil frelse oss fra den kommende vreden.

Jesus kommer snart og da blir det bruden, menigheten, han skal hente hjem til sitt bryllup i himmelen. Senere kommer han synlig i skyen og da skal han sette sine føtter på Oljeberget, samme sted som han forlot denne verden for over 2000 år siden.

"Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres. Mens de sto der og stirret opp mot
himmelen idet han for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!" Agj 1, 9-11.

"Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver etter å ha den fulle visshet i håpet inntil enden," Hebr 6,11

Så var fellesferien over og folket kommer tilbake til de normale dagene. Dagens drypp oppfordrer oss til å ha den samme iver etter å ha den fulle visshet i håpet inntil enden. Hvordan er det med dette håpet som vi har i Jesus Kristus? Leser du aviser eller ser på media, så møter du dagens virkelighet her på jorden.
For de som står midt oppe i krigens redsler og øyner ingen utvei for problemene, de som da er troende kristne, har bare et håp og sette sin lit til, nemlig Jesus.
Jesus lovet å være med oss inntil verdens ende (Matt 28,20).

"Framtiden i våre hender" kalles en miljøorganisasjon , som mener at hensynet til natur og klima er viktigere enn vekst i forbruk og økonomi. De arbeider for at myndigheter og næringsliv legger til rette slik at du kan gjøre grønne og etiske valg i hverdagen.

Men de blander ikke inn håpet som Jesus Kristus gir til alle som vil høre ham til, nemlig et evig liv sammen med Ham.

Den jødiske rabbineren Kaduri hadde personlig møtt Messias og rabbineren sa at Jesus kom meget snart. Han sa at Messias kom til åpenbare seg for Israel etter Ariel Sharons død.
Kaduri døde i jan 2006 og ble 108 år og over 200.000 deltok i begravelsen. Like før han døde skrev han Messias navn på en lapp, som han sa skulle være forseglet inntil 1 år og lappen ble åpnet ett år senere i 2007.
Da de åpnet lappen stod der å lese hva som gjelder vedr. bokstavforkortninger av Messias navn, at han kommer til å hjelpe,(lyfte) folket og beviser at hans ord og lov er gjeldene.

Vi vet at Sharon døde 11.1.2014 og rabbiner Kaduri sa at like etter Sharons død, så ville Messias åpenbare seg for Israel.

Jo, i sannhet gjelder det for oss å ha blikket festet på Jesus, vårt håp og vår framtid.

"Herren skal telle når folkene blir oppskrevet, og si: Denne er født der. Sela.

 Og de som synger og spiller på fløyte, skal si: Alle mine kilder er i deg. " Salme 87,6-7.

"Mitt hjerte er som solsvidd og visnet gress, for jeg har glemt å ete mitt brød. 6Mens jeg sukker høylytt, er jeg blitt til bare skinn og ben.

Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er blitt som uglen på øde steder. 8Jeg ligger våken, jeg er blitt som en enslig fugl på taket. 9Mine fiender spotter meg hele dagen. De som raser mot meg, sverger ved meg. For jeg eter aske som brød og blander min drikk med tårer, på grunn av din vrede og harme, for du har løftet meg opp og kastet meg bort. Mine dager svinner som skyggen, jeg visner bort som gress. Men du, Herre, du troner til evig tid. Ditt minne varer fra slekt til slekt. Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til å være nådig, den fastsatte tiden er kommet.

For dine tjenere elsker steinene på Sion, og de har medynk med dets støv. Hedningefolkene skal frykte Herrens navn, alle jordens konger din herlighet.  For Herren skal bygge Sion opp igjen, han skal åpenbare seg i sin herlighet." Salme 102,5-15.
Herren skal velsigne deg fra Sion
 
"En sang ved festreisene. Salig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier.  Frukten av dine henders arbeid får du nyte. Salig er du, og det går deg vel. Din hustru er som et fruktbart vintre der inne i ditt hus. Dine barn er som oljekvister rundt om ditt bord. Se, slik blir den mann velsignet som frykter Herren. Herren skal velsigne deg fra Sion. Med glede skal du se Jerusalems lykke alle ditt livs dager. Og du skal se barn av dine barn. Fred være over Israel!" Salme 128

"Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer.

Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet. Disse forbyr å gifte seg og påbyr å avholde seg fra visse slag mat, enda Gud har skapt den til å bli tatt imot med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne.

For alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe er å forkaste når det mottas med takk,for det blir helliget ved Guds ord og bønn." 1 Tim 4, 1-5. 

"Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold deg ikke i ro, Gud!

For se, dine fiender larmer. De som hater deg, løfter hodet. 4Med svik legger de hemmelige planer mot ditt folk, og de rådslår mot dem du verner. De sier: Kom, la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, slik at ingen lenger minnes Israels navn! For med ett hjerte rådslår de med hverandre, mot deg inngår de pakt - Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagrittene, Gebal og Ammon og Amalek, Filisterland og de som bor i Tyrus. 9Også Assur slutter seg til dem, de er blitt en arm for Lots barn. Sela.

Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kisjon!  Ved En-Dor ble de ødelagt, de ble til møkk på marken. La det gå dem - deres fremste menn - som Oreb og som Se’eb! La det gå alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna, disse som sier: Vi vil ta Guds boliger til eie for oss selv!   Min Gud, gjør dem som en støvvirvel, som agner for vinden! Som ilden brenner opp en skog og flammene setter fjell i brann,  slik må du jage dem med ditt uvær og skremme dem med din storm. La skam dekke deres ansikt, Herre, så de søker ditt navn.  La dem bli til skamme og bli forferdet til evig tid, la dem bli vanæret og gå til grunne! La dem kjenne at du alene, du som har navnet Herren, er Den Høyeste over all jorden!"  Salme 83

"Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten og ba ham om å få med brev til Damaskus, til synagogene der, for at han, om han fant noen som hørte Veien til, enten det var menn eller kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem.

Da han nå var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham. Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.

Men reis deg og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du må gjøre! Men mennene som reiste sammen med ham, ble stående målløse. For de hørte riktignok lyden, men så ingen. Saulus reiste seg da opp fra jorden. Men da han åpnet øynene, så han ikke noe. De leide ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus." Agj 9,1-8. 

Vi lever i samme situasjon i dag som i Paulus dager. Det gamle er forganget, se alt er blitt nytt!

Saulus som senere fikk navnet Paulus var en som var opplært ved Gamalias føtter, en lovens mann etter Moseloven.

Han ville ikke vite av noe nytt som de hevdet var kommet, nemlig at Jesus var Messias, Guds sønn. De som trodde dette skulle han få fengslet og få bort for alltid. Han lykkes også med sitt arbeid helt til han møtte Jesus, mannen som han ikke ville vite noe om.

 

"Hvem er du, Herre?" var Saulus spørsmål til Jesus. Jesus svarte : "Jeg er Jesus, han som du forfølger."

 

I dag møtes to "halvbrødre" til samme kamp mot hverandre, de kalles araber og jøde. Den ene part holder seg til en profet som kalles Mohammed, han lære er den rette, mens den andre parten holder seg til Moseloven og de løfter som Gud i himmelen ga dem.  Ingen av partene godtar at Jesus er frelseren for de begge, og at han er Messias, Guds sønn.

Nei, de står som Saulus gjorde steilt imot Veien, Jesus, men som på Jesu tid på jord, så er det mange som har møtt Jesus og har kommet til tro på ham som Messias.

 

Jesus sa selv at frelsen kommer ifra jødene. Vi må bare akseptere fakta, jødene er utvalgt av Gud til hans eiendomsfolk.

Jesus er Guds sønn, gitt jødene og hele menneskeslekten til frelse for oss. De som har tatt imot Jesus kalles bruden/ menigheten , men den dagen vil komme da alle skal bøye kne for Jesus, som Messias , men inntil den dagen kommer, så vil det være krig mellom partene.

Freden kommer med Jesus , han skal komme tilbake til sitt folk og land, på Oljeberget skal han sette sine føtter.

Da begynner en ny tid for jødene og alle som vil følge Messias, en fredstid på 1000 år.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

"David tok også med seg de menn som var hos ham, hver med sin husstand, og de bosatte seg i byene omkring Hebron. Da kom Judas menn dit og salvet David til konge over Judas hus. .." 2 Sam 2,3-4a"

David valgte å bosette seg i Hebron med hele sin husstand, samt husstandene til de menn som var med ham.

Da kom Judas menn til Hebron og de salvet David til konge over Judas hus.

 

I dag er det politisk uenighet om hvem som har rett til å bosette seg i området Hebron, jødene som David kom fra er ikke velkommen i området.

 

Jeg tenkte følgende i mitt stille sinn. Gud er den som råder over oss som befinner oss på jorden, han valgte seg ut et folk, som i dag kalles jøder. Fra dette folk kom Jesus til sitt eget folk, men jødene trodde ikke han var Messias som de ventet på. Han ble derfor korsfestet og døde , men stod opp på den 3. dagen.

Han ga oss livet og dette betyr at vi må tro på hans fullbrakte verk på Golgata og hans oppstandelse.

Jødene venter på Messias at han skal komme og sette alt i rette stand for dem, han er deres konge.

Vi som har tatt imot Jesus, har allerede gjort ham til vår Konge og frelser.

Så Guds ord vil bli oppfylt en dag hvor Jesus kommer for regjere fra Jerusalem - Guds stad.

 

Fred over Jerusalem!

 

 

 

 

"De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i hans side, vil jeg ikke tro!

Åtte dager deretter var disiplene hans igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere!

Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende!

Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! 29Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror." Joh 20, 25-29.

"Jeg vil sende ild mot Gasas murer, og den skal fortære dets palasser." Amos 1,7

"Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov." Rom 8,1-2.

 

 

”Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines.

Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss.” Luk 16,24-25.

Da reiste Job seg, flerret kappen sin og klipte av seg håret. Han kastet seg ned, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa:
        «Naken kom jeg fra mors liv,
        naken vender jeg tilbake.
        Herren gav, og Herren tok,
        Herrens navn være lovet!»
Tross alt som hadde hendt, syndet ikke Job og kom ikke med et eneste vondt ord mot Gud.” Joel 1,20-22

Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.   Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, da gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.” 1 Joh 1,8-10

"Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye. "Salmene 32,8.

"Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! - Og du tok bort min syndeskyld. Sela. Derfor, la hver from be til deg den tid du er å finne. Visselig, når store vannflommer kommer, til ham skal de ikke nå. Du er mitt skjulested! Du vokter meg for trengsel. Med frelses jubel omgir du meg. Sela. Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye. Vær ikke lik hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med. De vil ikke komme nær til deg. Den ugudelige har mange plager. Men den som setter sin lit til Herren, omgir han med miskunn. Gled dere i Herren! Dere rettferdige, fryd dere! Og juble, alle oppriktige av hjertet! "Sal 32, 5-11.

Salmisten bekjenner for alle og enhver : "Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld."
Hva skjedde da for han? Jo, Herren tok bort hans syndeskyld. Derfor oppfordrer han de menneskene som anser seg som fromme , at de ber til Herren den tid han er å finne. For du vet Hebr 3,7-8 sier :

 "Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter ..."

For om du bekjenner dine misgjerninger for Herren, den tid han er nær deg, så visselig, sier salmisten,
"når store vannflommer kommer, til ham skal de ikke nå."
Deler av vårt land fikk visselig oppleve hva det var å møte vannflommene, torsdag 26.6. kom det et regn-og tordenvær over Østlandet som en skal lete en stund for å finne maken til. Vi har hørt om dette i andre deler av verden, men vi har ikke hatt de store nedbørs mengder, men vi har ikke gått fri. Salmisten vet at Herren er hans skjulested, som vokter ham under trengselstider. Vi som hører Jesus Kristus til har all grunn til å juble og være glad, for han har lovet å være med oss gjennom hele livet, om vi holder oss på hans veier.

Da er vi kommet så langt på året, at folk flest begynner å reise på ferie, konferanser etc. I Guds rike tar en ikke ferie, men virker der vi kan komme til med evangeliet. Jeg slipper derfor "mine får" som mottar disse dryppene ut på ferie , slik at de kommer ut og kan ta til seg av Guds føde på vandringsveien, og så  kommer jeg tilbake om Herren gir meg helse og dager til høstens drypp i august.

 

Det kommer en Ny Tid
  
Hør min venn som er bundet, du kan bli virkelig fri 
Du som lever i mørket. Det vil bli lys på din sti 
Om du falt på veien, så reis deg igjen 
Vær glad og frimodig. Husk Gud er din venn 

Kor:
 
Nå er det en ny tid i dette land
Ånden den faller setter hjerter i brann
Lenkene sprenger, og fanger blir fri
Ja nå er det en ny tid, det er miraklenes tid.
   
La oss aldri begrense Guds Ånd og Guds Kraft
La oss aldri fordømme dem som snublet og falt.
Det er kraft nok til alle, til å gå troens vei
Ja nå er det en ny tid for deg og meg.

God helg !

"Da dro folk fra Jerusalem og hele Judea og hele landet ved Jordan ut til ham og ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente syndene sine. Men da han fikk se mange fariseere og saddukeere komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede? Så bær da frukt som er omvendelsen verdig. Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene." Matt 3,5-9.

Johannes blir i ettertid husket som døperen Johannes. Han hadde fått en oppgave fra Gud og det var å døpe sine egne landsmenn i elven Jordan, idet de bekjente syndene sine. De omvendte seg fra sitt tidligere liv i synd, til et liv med Herren. Omvendelse handler om å skifte retning, om å snu seg bort fra noe. Johannes så også at mange fariseere og saddukeere kom til hans dåp, men de bekjente ikke sine synder, derfor kalte Johannes dem for ormeyngel. Han visste at de ikke var ærlige innfor Herren, men at de ville flykte fra den kommende vreden. Derfor bad ham dem bære frukt som var omvendelsen verdig. For de tenkte slik som folk seg i mellom tenker, jeg kjenner jo han og han kjenner de som tar avgjørelsen i saken. For Johannes påpekte at det nyttet ikke å si at de hadde Abraham til far, for Gud kunne reise
opp barn for Abraham av steinene som lå på stedet der.

Slik blir det med oss mennesker også, når vi skal ta et standpunkt i livet om hvem man skal tro på. Fester vi blikket på våre egne liv, så ønsker vi helst å tro på oss selv, og ser ikke noe problem i dette. Blikket vårt er vendt mot «verden», som betyr alt som ikke har med Gud å gjøre. Der står vi med et hjerte som feiler, et syndig
hjerte, som trenger både nåde og tilgivelse. Våre hjerter trenger å bli elsket og tatt hånd om, for hjertet lengter etter Gud, som har skapt oss.

Når man står i en slik posisjon, vil en omvendelse gi livet ny mening og retning . For det skjer noe i oss mennesker når vi får høre om Jesus i evangeliet.En
lengsel vekkes i hjertet vårt, en lengsel etter noe mer. Og for mange ender denne lengselen i konkret handling: Noen velger å være som en er i denne verden,
andre snur ryggen til den, og vender seg bort fra den, ja, de tar faktisk oppriktig avstand fra sitt tidligere liv, og fester blikket sitt på Jesus – vår frelser og forløser.

Paulus skriver i 2.Kor 5,15: "Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem."

Lukas evangeliet sier i kap 15, vers 7, sier Jesus at det er glede i himmelen over én synder som omvender seg.

 

Når du har tatt skrittet fullt ut med å følge Jesus , så har du omvendt deg, du har valgt bort livet med verden og gitt ditt liv over til Jesus. Hittil har du gått i én retning. Du vet kanskje at noe ikke er godt i forholdet til dine medmennesker. Du kan ha sagt eller gjort noe som har ødelagt de andres tillit til deg. Du har kanskje vært urettferdig eller uærlig. Når du vender om, må du gå i stikk motsatt retning i forhold til hva du gjorde tidligere. Du må gjenopprette tilliten, og rydde opp der det har vært uorden i livet. Kjennes det vanskelig å måtte vende seg om 180 grader? Det er ikke meningen at du skal klare det alene. Det er en som vil hjelpe deg! Jesus har
gitt oss et løfte: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Det går an å snu litt på disse ordene, og tenke seg at Jesus sier: Vend om til meg, du som lengter etter å kunne bli lykkelig tvers igjennom!

Det at vi omvender oss og bekjenner våre synder er en av de viktigste handlingene vi gjør for å bli kjent med Kristus som vår personlige frelser. Omvendelse er vår handling og Guds svar på vår handling er tilgivelse til oss gjennom Jesus Kristus, vår frelser.


"For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker." Tit 2,11


"Herre! Du skal hjelpe oss til fred. Alt det vi har gjort, har du utrettet for oss. Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss. Ved deg alene priser vi ditt navn "Jes 26,12-13.

Hvem er herre over ditt liv? For en som har tatt imot Jesus som sin frelser, så skulle svaret være lett. Jesus er min Herre i mitt liv!
Du vet mennesket har en kropp, en sjel og en ånd. Er du født på ny, så er din ånd og Den Hellige Ånd på lag. Men hva med din sjel? Har dine tanker blitt overgitt til Jesus, slik at du alltid kan gå i de ferdiglagte gjerningene som Ånden alt har lagt for din fot, dag for dag? Eller må du og jeg sanne som Paulus sier i Rom 7,15-25:

"Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er
god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden.
For etter mitt indre menneske slutter jeg meg med glede til Guds lov. Men i lemmene mine ser jeg en annen lov, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til
fange under syndens lov, som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Gud være takk, ved Jesus Kristus, vår Herre!
Jeg, som jeg er, tjener da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød."

Kroppen vår lyder normalt vår sentral i hodet, sier du til hånden: Gjør det og det! Ja, så gjør den det du sier.
Men Paulus ble oppmerksom på seg selv, at det var ikke alltid han gjorde det gode som han ville, men det onde som han ikke ville , det gjorde han. Men han takker Jesus Kristus for at han fikk tjene Guds lov med sitt sinn, men syndens lov med sitt kjød.

Dagens drypp sier "Alt det vi har gjort, har du utrettet for oss. Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss."

Jesaja sier i samme kapitel, vers 3-4 :
"Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit. Sett deres lit til Herren til alle tider! For i
Herren Herren har vi en evig klippe."

Sommerferien er begynt for mange allerede, og verdens lyster lokker menneskene lenger og lenger ut i syndens gap. Da er det viktig som en kristen og holde seg til Jesus Kristus.

 

"Og de som synger og spiller på fløyte, skal si: Alle mine kilder er i deg." Salme 87,7.

"Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som må skje i hast. Han sendte bud ved sin engel og kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes, som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han så. Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og holder fast på det som der står skrevet. For tiden er nær." Joh åp 1,1-3

Paulus fikk denne åpenbaringen på øya Patmos, som var Jesu Kristi åpenbaring. Gud selv ga ham åpenbaringen for at han skulle vise sine tjenere det som må skje i
hast . Vi nærmer oss snart 2000 år siden denne åpenbaringen ble gitt av Jesus Kristus, budsendt av en engel til Johannes som var øya Patmos. Dagens drypp sier
at denne åpenbaringen "det som må skje i hast."

Mange har meninger om menigheten (bruden),om den skal oppleve trengselstiden som åpenbaringsboken beskriver skal komme over hele jorden. Utfra følgende to bibelvers så tror jeg at menigheten ikke skal komme inn i trengselstiden:
1) "Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden." (Rom. 5, 9)
2) "For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,han som døde for oss, for at vi - enten vi våker eller sover - skal leve  
   sammen med ham. (1. Tess. 5, 9-10)

Den kristne menighet skal altså bli spart for vreden. Det vil si at den skal ikke inn i trengselstiden. Johannes skrev ned 7 brev som omhandlet 7 menigheter i Lille-Asia, som også representerer den kristne menighet generelt. Brevene slutter med "Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!"

"Deretter så jeg - og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en basun, sa: Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette."(Etter menighetens opprykkelse til himmelen) (Joh. Ap. 4, 1)

Johannes ble bortrykket til Gud i Himmelen og derfra så han de forskjellige hendelser som ville finne sted på jorden. På samme måte tror jeg den kristne menighet vil bli rykket opp til Gud i Himmelen og betrakte trengselen som da er begynt på jorden fra Guds himmel, slik som Johannes opplevet å se inn i framtidens hendelser.
At menigheten ikke lenger er på jorden etter det 3. kapitlet i Johannes Åpenbaring, ser vi også av det forholdet at ordet menighet ikke blir brukt mer i teksten, men dukker først opp i bokens siste kapitel. (22, 16) Utfra dette så ser vi at de troende har fått en to-deling , dvs de som er bortrykket til Gud, og så er det de som må leve i
trengselstiden. Dette gjelder både jøder og hedninger.
- Antikrist spotter Gud og de som bor i himmelen. Dette skulle også tilsi at den kristne menighet ikke lenger er på jorda, jfr. Åp 13,6:

"Det åpnet sin munn til spott mot Gud - til å spotte hans navn og bolig og dem som bor i himmelen."

Her blir det sagt at Guds bolig er dem som bor i himmelen, noe som skulle tilsi at den kristne menighet skal være i himmelen i trengselstiden, for Paulus sier i (1. Kor. 3, 16-17) : "Vet Dere ikke at Dere er Guds tempel, og at Guds And bor i dere? Om noen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge, for Guds tempel er hellig, og det er Dere". 
Leser vi i Åp. 4, 4 og 9-11, så ser en at en ny gruppe med mennesker må være kommet til himmelen, noen som ikke har vært der før, og det er de 24 eldste.

"Rundt omkring tronen var det tjuefire troner, og på tronene satt det tjuefire eldste, kledd i hvite klær og med kroner av gull på sine hoder."..

"Og når de fire livsvesener gir pris og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få lovprisningen og æren og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble de til og ble de skapt."

"Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, - det er de helliges bønner. Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden." (Åp. 5,8-10)

Det nye som er kommet til i Himmelen, er de 24 eldste. Disse har vi ikke hørt noe om før i Bibelen. Det må bety at en ny avdeling eller en ny flokk er kommet til
himmelen,og de representerer både den ny-testamentlige menighet og de gammeltestamentlige troende som stod opp i forbindelse med Jesu død. (Matt. 27, 50-52) Idet de 12 eldste fra den gamle pakt og de 12 eldste fra den nye pakt, så må oppstandelsen for den ny-testamentlige menighet har funnet sted, for vi har
fått våre oppstandelseslegemer og er nå sammen med Jesus i Himmelen.

"La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er." Joh
14,1-3.

"Men da Jesus fikk vite det, dro han bort derfra. Mange fulgte ham, og han helbredet dem alle." Matt 12,15

 

Hva var det Jesus fikk vite, som gjorde at han dro videre?   Bakgrunnen for det hele var at han hadde nettopp helbredet en mann med en vissen hånd. Det var det normalt ingen som hadde noe imot at mennesker ble friske, men det var noen som passet på "bokstaven" i Moseloven, og den mente de sa at ingen hadde lov til å helbrede noen på en sabbat. Denne mannen ble nemlig helbredet på en sabbat og derfor gikk fariseerne ut og la planer mot ham om å få ryddet ham av veien. Jesus oppfanget deres planer og dro fra stedet, men mange dro med ham, somm igjen resulterte i at Jesus helbredet alle sammen.
Vi som lever anno 2014, vi lever i Ordet som  Hebr 13,8 sier: "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid."
Er dette sant? Helbreder Jesus gjennom sitt folk i dag?

 

Nylig leste jeg følgende beretning fra den svenske evangelisten, Tommy Lilja , om hva Guds kraft utfører i dag:
" Nettopp Guds kraft var virkelig påtagelig ved den siste kampanjen i Awasa, Etiopia. En ung mann i 25 års alderen hadde fra barnsben vært dypt deprimert og har aldri villet leve. Flere ganger hadde han forsøkt å ta livet av seg. Denne kvelden skulle han gjøre et nytt forsøk, og denne gangen hadde han lyktes. I dette mørke og på vei for å dø, måtte han passere kampanjeplassen. Han merket ikke hva som pågikk, depresjonen var total, han skulle dø. Da han passerte kirken hvor jeg akkurat da prekte om Jesus, ble han slått til bakken av en usynlig kraft, og han lå besvimt i 30 minutter. Da han våknet hadde han møtt Jesus. Dødsangsten og den livslange depresjonen var borte. Han kjente for første gang i sitt liv glede. Da han forklarte det for meg og pastorene etter møtet, både lo og gråt han. "For første gangen i mitt liv vil jeg leve!" ropte han.
- I samme møtet fantes det en ung jente i 10 års alderen. For et år siden brakk hun armen, men foreldrene hadde ingen mulighet til å ta henne med til en lege, så armen legte seg selv. Armen ble hengende fast. Jenta hadde store smerter. Under forbønnen kom Guds kraft over henne - det smalt til i armen som rettet seg ut! Da jenta kom opp til meg på scenen, gikk det ikke an å se at armen i det hele tatt hadde vært brukket. Den var perfekt!"

 

Jødene i Øst Ukraina blir utsatt for hat , de jødiske butikkene blir vandalisert, og jødene blir oppfordret til å registrere seg. Dette minner oss om situasjonen som var i Tyskland på 30-tallet. Flere rabbinere oppmuntrer derfor sine forsamlinger til å fly til Israel. La oss be om iver for jødene til å dra hjem til Israel.

"Dere står i den samme kamp som dere så meg kjempe, og som dere nå hører at jeg fremdeles har." Fil 1,30

God helg!

"Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende om til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Vær ikke lik deres fedre, som de tidligere profeter formante med disse ordene: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! - Men de hørte ikke og aktet ikke på meg, sier Herren." Sak 1, 3. 4.

Vi har et ordtak som sier at vi lærer av våre feil. Hva mener en da? Jo, har du gjort en feil, en tabbe i livet, så er man på vakt for å gjøre samme tabbe en gang til.
I dagens drypp sier Herren at "Vend om til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende om til dere, sier Herren, hærskarenes Gud."
Dette var ord til sitt eiendomsfolk jødene, at Herren sa disse ord, men i dag gjelder de for oss hedninger også. For Jesus Guds sønn kom for opprette en bro mellom oss og Gud, han ga sitt eget liv for at vi skulle få våre synder tilgitt ved Jesu blod på Golgata kors.

Så i dag lyder ordet fra Jesus til oss mennesker :

"Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!" Matt 11,28

Da er Herrens ord de samme til oss som til jødene :  "Vend om fra deres onde veier og deres onde gjerninger!"

 

Måtte ikke det norske folk gjøre som jødene i sin tid gjorde, at de hørte ikke og aktet ikke på Herren. Det er i dag vi har nådetiden, slik at vi kan få frelse i Jesus Kristus. Tidens tegn for at denne nådetiden går mot slutten er synlig for alles verdens øyne om vi vil innse hva vi hører og ser hva som skjer i vår verden. Ord som går igjen er katastrofer, kriger, hungersnød og forfølgelser etc.

Jesus sa til sine disipler når de så disse tegn :

"Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For deres forløsning stunder til." Luk 21,28

Hvilken forløsning snakker Jesus om? Jeg tror det er Paulus oppmuntring til oss i 1 Tess 4,15-18:

"For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn.
For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp.Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene."

Noe å se fram til for alle som vil leve og tro på Jesus og hans ord.

"Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele din husstand! For bare deg har jeg funnet rettferdig for meg i denne slekt. Av alle rene dyr skal du ta deg ut sju par, hann og hunn, og av dyr som ikke er rene, ett par, hann og hunn, likeså av himmelens fugler sju par, hann og hunn, for å holde deres slekter i live på hele jorden. For sju dager heretter vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil utslette fra jordens overflate hvert levende vesen som jeg har skapt. Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham." 1 Mos 7, 1-5.

 

Jesus henviste til Noahs dager hvordan de var , for slik skulle det bli når Menneskesønnens komme ville inntreffe. Jesu ord lyder:

 ”Som det var i Noahs dager skal Menneskesønnens komme være. For liksom de i de dager før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ble gitt til ekte, helt til den dag da Noah gikk inn i arken.” (Matt.24,37-38)

 

Når vi leser 1. Mos. 6,4 om  kjempene som var på jorden i den tiden, så  var de Guds sønner, som her var "de falne engler" jfr 2 Peter 2,4. De gikk inn til menneskenes døtre, som fødte dem barn. Dette er de mektige menn  i gammel tid, de navngjetne. Satan strategi var allerede på den tiden  å besmitte kvinnene på jorden ,slik at ikke Jesus kunne bli født i sin tid. Hva var det som var så spesielt med Noahs dager? Hvordan var situasjonen på jorden? Bibelen sier at ondskapen var stor på jorden, og at alle tanker og hensikter i deres hjerter var onde hele dagen lang. Herren angret at han hadde skapt mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. (Jfr
1.Mos.6,5-6).
       
Den parallelle situasjon mellom Noahs tid og vår tid – dvs rett før Jesus kommer, er tegnene på "vannflommen" som nærmer seg. Vi mennesker som lever i dag ser og hører om de mange "katastrofer etc" som skjer nå, men menneskene bryr seg ikke om det. Vi er mest opptatt med de dagligdagse gjøremål, akkurat slik som på Noahs tid. Tegnene på Jesu komme er til stede men vi mennesker bryr oss ikke om det.

Byggetiden for arken før vannflommen kom regnes til 120 år. Menneskene lot seg ikke advare – men de åt og drakk og tok til ekte og gav til ekte – som før. Var de så vant til tegnene at de hadde mistet reaksjonsevnen til alvoret i situasjonen? –Men den dagen Noah gikk inn i arken, da hadde Gud ventet langmodig i 120 år mens Noah bygget arken (Jfr 1.Peter 3,19). Menneskene hadde lang tid på seg til å omvende seg, men de ville ikke.

Livet på jorden da Menneskesønnens komme ville inntre skulle være slik, som i Noahs dager. Vi ser i dag "tegnene" som Jesus gav oss for tiden før hans gjenkomst.
Slik Gud ventet 120 år på Noah mens arken ble bygget – slik venter Jesus på at hans brud skal gjøre seg rede til hans komme – det er" nådetiden" som vi forbruker.
Folket skulle i disse tider søkt menigheten, da vi opplever en tid av håpløshet og nasjonal nød. Hva er så grunnen til at folket ikke søker til menigheten i dag?
Jo, det er fordi den har ødelagt sin egen innflytelse ved å kompromisse med verden. Hvorfor skal en søke til menigheten, når det er ingen forskjell på den og verden utenfor?

Fikk enda en drøm forleden natt:

Jeg befant meg på flukt oppi et fjellandsskap . Hvorfor var jeg der? Jo, jeg så store vannmasser komme nedover fjellene og fyllte alle dalene i området. Farten på vannmassene var enorme og jeg så meg rundt i fortvilelse, hva skulle jeg gjøre? Jeg fant ingen andre mennesker i min nærhet, jeg var ensom og forlatt, men tenkte på alle de andre menneskene som bodde i dalene. Jeg peilet meg inn ! Skulle jeg ta til venstre eller til høyre, eller skulle jeg bare fortsette rett fram?
Jeg gikk høyere og høyere i fjellet, snart så oppdaget jeg en høyspentlinje som gikk like over hodet på meg. Da tenkte jeg : Pass deg for kraftlinjene, kommer du bort i dem, så er du død.
Ferden gikk videre oppover, men jeg måtte stadig se hvor vannmassene tok veien. De nærmet seg styggelig, jeg syntes kraftlinjene var nære ved meg. Da våknet jeg
og drømmen sluttet der.

Tydningen jeg får er følgende skriftord :

"...Fly opp i fjellene for at du ikke skal bli revet bort! Men Lot sa til dem: Å nei, Herre! Se, nå har din tjener funnet nåde for dine øyne, stor er den miskunnhet du har vist meg ved å berge livet mitt. Men jeg er ikke i stand til å flykte opp i fjellene uten at ulykken kan nå meg så jeg dør. Se, byen der borte er nær nok å flykte til, og den er liten. Jeg ber deg, la meg få flykte dit - er den ikke liten? - så jeg kan berge livet! Da sa han til ham: Se, også i dette har jeg hørt deg. Jeg skal ikke ødelegge den byen du har talt om. Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor har byen fått navnet Soar." 1 Mos 19,17c-22.

Vår Noahs ark i dag er JESUS, se til at vi er kommet fram til ham, før "vannflommen" kommer! Kraftlinjene er Gud den allmektige, ingen overlever om en kommer borti ham. Det er kun gjennom Jesus vi har adgang til Gud.

"Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst!" Matt 24,13.

 

I en bibelkommentar til dette dryppet leser en :

" Å holde stand i en konflikt, holde ut under stress, stå fast, tåle press, vente rolig og modig. Det er ikke en passiv resignasjon overfor skjebnen og ren tålmodighet, men en aktiv, energisk motstand mot nederlag som fører til ro og tapper utholdenhet."

 

Jesus er vår frelser og redning for evigheten. Greier vi å holde stand i konflikter, ikke la stress overvinne oss, men at vi står fast på Ordet selv om presset kan være hardt mot oss kristne. Ordtaket sier at "den som venter på noe godt venter ikke forgjeves." Israel er blitt et selvstendigt land etter mange år i utlendigheten, så kom tiden da Herrens profetiske ord gikk i oppfyllelse, det skjedde 14. mai 1948.I dag blomstrer landet og jødefolket øker i antall, de kommer fra hele verden til Israel, sitt
eget land, som Gud lovet Abraham for flere tusen år siden. Bibelen har mange profetier som ingen har forstått før i disse dager, for eksempel det som står i 5. Mos 33,24 :

"Og om Asjer sa han: Velsignet fremfor sønner være Asjer! Må han være den kjæreste blant sine brødre og dyppe sin fot i olje!"

 

Verdens Energiråd (World Energy Council) har gitt et foreløpig anslag på at Israel kan utvinne så mye som 250 milliarder fat olje av skiferoljefunnet sørvest for Jerusalem. Det er den tredje største oljereserve i verden, etter USAs og Kinas. Men den gjør at Israels stiller likt med Saudi-Arabia i potensielle oljereserver. På kort tid er verdens energikart, som har bestemt geopolitiske forhold og maktallianser til araberverdenens fordel, snudd fullstendig på hodet. Den arabiske verdens ledende oljeprodusent vil i framtiden kunne bli sidestilt med Israel.

I dag ser vi at dette peker mot oppfyllelse av Guds løfter til sitt utvalgte eiendomsfolk  Israel, de har holdt ut som et folk i alle disse årene, ingen andre folkeslag kan vise til slike resultater som jødene har greitt. Vi venter på at vår frelser Jesus skal komme for å hente bruden, jødene venter på sin Messias som skal være konge for
dem, slik som kong David i sin tid.

"Men Gud oppfylte på denne måten det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulle lide. Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet og det kan komme tider med fornyelse og trøst fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som
himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. "

"Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte! " Matt 25,6

I sangen I den stille klare morgen lyder koret :

"Se han kommer! Jesus kommer! Fikentreet står i blomer, Vår forløsnings time kommer! Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn."

Er vi lyttende etter lyden av Jesu fortrinn? Eller er vi bare opptatt med oss selv og omgivelsene rundt oss? Hadde nylig en drøm om en hendelse som vi i storfamilien vår skulle ta hånd om. Oppdraget var å ta imot kongen som skulle komme på besøk til oss, men samme dag skulle en predikant komme til oss også. Jeg satte folket i sving med de forskjellige gjøremålene. Noen av folket skulle ta imot kongen og være hans vert, mens jeg og de andre i flokken skulle ta seg av predikanten.Dagen kom og kongen og predikanten kom som avtalt, men hva med mottaksvertene? Nei, de var opptatt med alle sine egen gjøremål, at kongens ankomst var gått dem helt forbi. De var ikke rede da kongen kom, hva som skjedde med kongen videre fikk jeg ikke se.
Men hva skjedde med predikanten da? Jo, han ble hentet og anvist bolig som han skulle overnatte i. Men hva med møteopplegg etc? Dagen gikk og alle var opptatt med sitt, men da spurte jeg de andre om de hadde gitt predikanten mat? Nei, de hadde helt glemt ut mannen. Da fikk jeg tak i noen pølser etc som var igjen etter vi andre hadde spist. Jeg tok pølsene i hånden og gikk opp til predikanten med, men på veien, tok et av mine
barnebarn å rappet til seg halve pølsen fra meg. Hva er du gjør, sier jeg, du har jo nettopp spist. Ja, men han var faktisk enda ikke mett. Da var jeg litt forlegen da jeg ga predikanten resten av pølsene. Predikanten sa ingen ting, men tok imot det han fikk. Der sluttet drømmen!

Hvilke tanker fikk jeg etter denne drømmen?

- Jeg tror "storfamilien min" representerer menigheten. Kongen er jo Jesus. Predikanten må representere Jesu tjenere, Guds sendebud.
Hva hører en folket vårt sier om vår egen konge i dag? Det er ikke mange som er opptatt om han reiser dit eller dit, det er liksom det samme hva han finner på, det angår ikke oss i det daglige livet. Andre av yngre garde
sukker og undrer seg på hvor lenge kongehuset vil bestå i landet vårt. De er likegyldigheten som råder.
- Hva med oss som troende, som vet at Kong Jesus kommer snart? Er vi klar for våre oppdrag som verter for Kongen? Ja, vi har hørt om beskjeden, men du vet vi har nok å gjøre hver dag med våre gjøremål. Men vi
skal nok ta oss av Kongen den dagen han kommer!
Men det som vi må forstå, er at Kongen er ikke opptatt med dem som ikke er opptatt med ham, for Kongen kommer nemlig for å hente de som er klar til å dra med ham til Kongens hjem. Derfor
blir det ingen vertskap for oss, det er kun spørsmål om du ER  reiseklar når Kongen kommer? For her venter ikke Kongen på noen et sekund, nei, på et atomtedel sekund dra vi opp til Kongen i skyen.

Hva representerer predikanten?

Jeg tror han representerer Guds profeter i dag. Vi hadde fått vite når han skulle komme, men hadde ikke lagt opp til samlinger hvor han kunne preke. Han ble satt til side, "tak over hodet" fikk han, men vi kontaktet ikke ham før jeg tenkte på mat til ham. Selv da ble ble pølsen revet i to av et av barnebarna, for han var enda ikke mett.
- Hvordan skal en tolke den drømmen?
Vi har hatt og har Guds profeter, sendebud, i blant oss. Men vi tar ikke hånd om ham eller hans budskap, for slike "raringer" er ikke lette å forstå seg på. Selv maten han skulle få ble amputert av "barnebarn". Er ikke dette dagens praksis? Guds tidende blir gjerne ikke praktisert av våre barnebarn, men en kan alltids gi noen slanter om jeg skulle ha dem for hånden.

I Malaki 3,10 står det: "Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!"
Velsignelse følger med om vi gir 10% av vår inntekt til Herren. Ja, men kjære deg, Herren trenger vel ikke penger for å leve? Nei, sant nok, men vi vil jo gjerne betale for maten vi inntar, når det står i vår makt å gjøre det.
Da spør jeg : Hvem får du din mat fra? Jeg mener ikke mat for kroppen din, men den åndelige maten - Guds ord.

Tja, den som gir meg oppmuntring og glede i mitt Guds liv er å se på Visjon Norge på tv, Gospel Channel og Kanal 10 Norge. Dessuten blir jeg så oppmuntret når jeg hører og leser om hendelser som skjer i Israel. Hva
med din lokale menighet? Nei, slik som min situasjon er, så er det TV, radio og aviser som gir meg noe.

Skal ikke all tidende gå til den lokale menighet?  Jo, om det er der du får ditt "livsopphold" dekket, så betaler du for det. Gaver etc kan du gi i tillegg til dem du har tro for trenger penger i andre Guds arbeidsfelt. 

 

"Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. " Matt 16,16-17.

Å bli en kristen kan studeres av fagfolk med universitetsutdannelse og som da intervjuer personer som er blitt kristne, videre de som har forlatt kristentroen. En "fagmann" var kommet fram til følgende konklusjon, at en må se på omvendelse som en prosess. Han delte denne prosessen inn i sju stadier, som dertil ikke trenger å følge  en fast kronologisk rekkefølge for stadiene, men omvendelsesprosessen kan gå fram og tilbake mellom stadiene. De sju stadiene han  var kommet fram til var:
Kontekst, krise, søken, møte, gjensidig påvirkning, forpliktelse og konsekvenser.

 

Å studere seg til å bli en levende kristen person er som å spise av kunnskapens tre, du kommer ikke lenger enn teorien, det levende ord er skjult for den vise i egne øyne, jfr.Matt 11,25

"På den tiden tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige."

 

Hvordan blir man en kristen da?  En mann fortalte  at han traff ei jente som var kristen. Og alle vennene hennes var kristne. Det ble da til at de snakket endel om Jesus og så begynte han å tenke litt på det selv, uten at han tok noe standpunkt eller noe sånt.  Men årene gikk og mannen begynte å bli skikkelig misfornøyd med livet sitt, selv om han hadde en bra jobb, tjente bra penger, hadde ei pen jente, gode venner og hadde egentlig alt en kan be om. Men han var ikke tilfreds… Det måtte være noe mer bortsett fra det han så, opplevde og tok på hver dag. Hva var det som manglet? Resultatet som han kom til var at han manglet Jesus i sitt liv. Da var det godt å ha en medhjelper som kjente Guds ord, hvorpå Paulus "oppskrift" ble sitert og fulgt opp:

 

"For dersom du med din munn bekjenner at Jesus  er Herre, og iditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse." Rom 10,9-10.

Menneskene er kommet langt i sin kunnskap om seg selv. De forsker og eksperimenterer på mennesker og dyr , selve målet deres synes å være å skape liv. De har laget roboter som gjør "dritt arbeid" for bedriftene, arbeid som er kjedelig, men krever hårfin nøyaktighet. Om dagen skulle være der , at menneskene kan skape liv, mennesker, da tror jeg Gud vil reise seg i himmel med å si : Nå er det nok!  Så begynner en  ny tid hvor Gud regjerer og styrer fullt ut over sitt skaperverk. Men inntil den dagen kommer så er det mer påkrevet enn noen sinne å være født på ny og ha Jesus i sitt hjerte. For Jesus kaller oss som tror på ham for "bruden" også kalt menigheten, som han en dag vil hente hjem til sitt Faders hus i himmelen. Derfor må en være rede til en hver tid, ikke ha noe utestående med noen som det står til deg å gjøre opp med.

 

"Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er."! Åp 22,12.

 

God helg!

"Jona gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt. Da trodde folket i Ninive på Gud. De ropte ut en faste og kledde seg i sekk, både store og små. Da saken kom Ninives konge for øre, sto han opp fra sin trone og la kappen av seg. Og han svøpte seg i sekk og satte seg i støvet. Han lot rope ut i Ninive: Etter påbud av kongen og hans stormenn, skal verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, spise noen ting! De skal ikke smake mat og ikke drikke vann. Men de skal svøpe seg i sekk, både mennesker og dyr. De skal rope til Gud av all makt, og vende om, hver fra sin onde vei og fra den urett som henger ved deres hender. Hvem vet? Gud kunne da vende om og angre det. Han kunne vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne. Da nå Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, da angret han det onde han hadde sagt at han ville 10.

Men dette syntes Jona meget ille om, og han ble harm. Han ba til Herren og sa:

"Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennå var i mitt hjemland! Derfor flyktet jeg til Tarsis så fort jeg kunne. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, så du angrer det onde. Så ta nå, Herre, mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve."

For en egoist, her sparte Herren tusenvis av mennesker i en by, som det gikk 3 dagsreiser å gå igjennom, og så sutret Jona for at hans budskap fra Herren ikke
ble fullført, fordi folket bad Herren om nåde og de fikk det. Profeten Jona visste at Herren sikkert ville angre på sin beslutning om å ødelegge byen, hvis de omvendte seg til Herren, derfor stakk han først av fra oppdraget Gud ga ham, men angret etter sjøreis , hvor han ble lempet over bord. Herren sendte da en stor fisk som slukte ham hel og som senere spyttet han på land.

 

Budskapet som lyder fra Herren i dag til verden er : 

"Vær ikke lik deres fedre, som de tidligere profeter formante med disse ordene: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra deres onde veier og deres onde gjerninger! - Men de hørte ikke og aktet ikke på meg, sier Herren." Sak 1,4

Jesus er vår frelser fra denne verdens synd som bor i menneskene. Gud vil at vi skal ta imot hans frelse, slik at vi kan leve sammen med ham for evig. Derfor er det alvorlig for en hver som hører Herrens røst i dag og ikke vil omvende seg fra sine synder. De ville fått profeten Jona til å juble om Ninives befolkning avslo anledningen om å omvende seg til Herren, da gikk ikke Jona forgjeves med budskapet. Måtte vi aldri komme dit hen, at vi glemmer de menneskene som ikke har hørt budskapet om Guds frelse i Jesus Kristus.

Profeten Jonas levde ca. år 800 før Kristus. Historien om denne mannen har vært kjent for store og små opp igjennom tidene. Da jeg gikk på søndagsskolen lærte vi at Jona ble slukt av en stor hval, men i dag er dette erstattet i Bibelen med -

"Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jona. Og Jona var tre dager og tre netter i fiskensuk."

"For likesom Jona var tre dager og  tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte." Matt 12,40


" Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren,
han som skapte himmel og jord. Han lar ikke din fot bli ustø,din vokter blunder ikke. Nei, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge, han er ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen og månen ikke skade deg om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid." Salme 121

Hvor mange av oss gjør som salmisten, når vi er i en fortvilet situasjon og vet ikke ut eller inn på en sak?  Det skulle jo være vår første tanke som en troende, at dette går jeg til Herren med. Ved å løfte våre øyne opp mot fjellene, så vil våre blikk i alle fall komme bort fra oss selv. Men fjellene hjelper lite om du ikke vet at over
fjellene kommer himmelhvelvingen og det uendelige universeret. Her kommer vår tro inn, for vi vet at vår hjelp må komme ifra Herren, det var Han som skapte oss og Han skapte himmelen og jorden også. Vi skulle aldri komme i den situasjonen at vi ble fortvilet over noe som møtte oss i hverdagen, der vi  ikke kunne slappe av i Guds varetekt. Herren er Alfa og Omega , ja, Herren er begynnelsen og slutten.

Tenker mange ganger på det som skjer rundt om i verden i dag, og hva om dette ville ramme oss? Krig,katastrofer, oversvømmelser, sult og forfølgelser etc!
Da toner Ordsp 24,10 i mine tanker: "Mister du motet på trengselens dag, da har du liten styrke."      
Ja, da skjønner jeg at jeg mangler styrke om jeg går ned for telling bare på tanken om trengsler.

Det var som en mann som var hard prøvet i livet sitt med motganger, sykdom og familie og som trøstet seg til
Herrens ord i Salme 23,4:

"Selv om jeg går i dødsskyggens dal,frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg."

Men han kunne ikke forstå at Herren var med ham i hans situasjon i "dødsskyggens dal", hvorpå Herren sa til ham: Men så er du heller ikke i dødsskyggens dal.
Vi har nok noen ganger lett for å male situasjonen verre enn den er i Herrens øyne, Herren ser jo begynnelsen og slutten på prøvelsene våre.

La denne dagen være en gledens dag, selv om motganger møter oss, så siterer vi sammen :

"Men gleden i Herren er deres styrke," sa Esra ,jfr Neh 8,10.

"Gi du ville flerre himmelen og fare ned, så fjellene skalv for ditt åsyn, som når ilden setter tørre kvister i brann og får vannet til å koke - for å kunngjøre ditt navn for dine motstandere, så folkene skalv for ditt åsyn, når du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet, når du for ned, og fjellene skalv for ditt åsyn! Fra gammel tid har jo ingen spurt eller hørt, og intet øye sett noen annen gud enn deg gjøre slikt for dem som venter på ham." Jes 64,1-3.

Vi har nett hatt pinse, da blir det fokus på Den Hellige Ånd, som Gud sendte over disiplene på pinsedagen, da de var samlet i Jerusalem. Det ble en enorm vekkelse blant menneskene i Jerusalem , og fra den dagen begynte Guds menighet på jorden å innbefatte alle menneskene. Alle dem som ville ta imot frelse i Jesus navnet ble
med og Gud selv la dem til menigheten.Jeg leste nylig bibelkommentar til dagens drypp, hvor den sier følgende:

 

"Fryktinngytende og uventede under" er en perfekt beskrivelse av ekte vekkelse, for det uforutsigbare og uvanlige er karakteristisk for store åndelige vekkelser. Det er viktige at vi ber om at Gud forbereder åndelige ledere for et slikt "fryktinngytende" besøk av Den Hellige Ånd. Be om at de vil:

1) Forstå Åndens veier og gi rom for Gud.

2) Være sensitive og fleksible overfor alt det nye som Gud vil gjøre.

3) Være grepet av frykt for Herren og befridd fra menneskefrykt.

4) Innse at frykten for Herren er kilden til den visdom de trenger så sårt.

5) Få et sterkt ønske om å være radikalt sanne og at de omvender seg fra alt hykleri, at de ikke vil være opptatt av å tekkes mennesker eller å bli kjendiser.

 

Den som  være en god leder/pastor i dag som ikke vil tekkes mennesker eller å være på kjendistoppen, de vil før eller senere få  bl.a.dette spørsmålet:

Er det ok å ha ho­mo­fi­le fø­lel­ser? Svaret fra en pastor var:

Er det feil å ha fø­lel­ser? Nei, for da ville målet vært å være en robot. Er det da feil å ha ho­mo­fi­le fø­lel­ser? Nei. Er det feil å ha he­te­ro­fi­le fø­lel­ser? Nei.
Men det er synd å leve ut sine fø­lel­ser, om det ikke er i et ek­te­skap god­kjent av Gud? Ja, både for ho­mo­fi­le og he­te­ro­fi­le. Og alle andre, for Gud gjør ikke for­skjell på folk. Han vil at alle men­nes­ker skal bli frelst og komme til sann­hets er­kjen­nel­se. Og det betyr å ikke leve etter ens fø­lel­ser, noe som uan­sett ikke er en­kelt.

"Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være mennesker til
lags, da var jeg ikke Kristi tjener." Gal 1,10

"Den pakten jeg hadde med ham, var liv og fred, det ga jeg ham for at han skulle frykte meg. Og han fryktet meg og hadde ærefrykt for mitt navn." Mal 2,5.
 
I går skrev jeg følgende i dryppet : "Navnet Jesus Kristus er over alle ting, hver en sykdom må bøye seg i det navnet, hver en mennesketunge skal en dag bekjenne, at sannelig, Jesus Kristus er Herre."
 
Det gikk rolig for seg helt til lunsj i dag. Jeg var på besøk hos en av mine 5 døtre. Maten smakte  godt og kaffien likeså, men som lyn fra klar himmel startet et mageonde uten like. Jeg forsøkte å ikke vise en mine for min tilstand, men omsider fant jeg det klokest å komme meg hjem.  Vel hjemme begynte det med smerter ved akslekene og siden i ryggpartiet. Jeg tok blodtrykket, men alt var ok. Da ville kona måle om jeg hadde feber, men den var fin.
Men så skjedde det noe med kroppen min, jeg begynte med skjelvinger i hele kroppen og frøs noe forferdelig. Hva var dette for noe? Jeg krøp under dynene i senga og tok på meg ullkufte. Men det ble ikke bedring, så kona tok fram febermåleren igjen. Jo, nå viste den stigning og så omsider tok frysningene slutt og kroppen "kokte".
 
"Salv meg og be , så må det slutte, "sa jeg til kona og en datter. Rådene fra mine døtre var at jeg kunne ta en feberdempene tablett, så ville det hele ordne seg. Men sta som jeg er på tabletter, så sa jeg nei. Da bad jeg om et ord fra skriften, som ble dagens drypp.
 
Feberen sank og nå er jeg ved PC-en og skriver dryppet for morgendagen.  Da jeg åpnet e-posten, så hadde en broder i Herren skrevet følgende til meg:
"Shalom Hans.
Vi står innfor store forandringer, både i Gudsrike og vårt samfunn. Mørke blir mørkere og lyset blir lysere. Situasjoner rundt oss vil forandres, noe til det bedre og noe blir verre. Det Gud står bak og Han har velsignet vil bli større og mektigere, men det som er menneskeverk vil ikke kunne bestå. Guds levende ord blir mere og mere aktuelt å stå på. Ordet vil aldri forgå. Det Gud har sagt i sitt Ord, blir oppfylt. Vi trenger å overgi oss helt til Herren og la Han bli herre i våre liv. Jesus kunne ikke gjøre noe annet, nå Han var på jorden enn det Hans far viste Han i bønn og tilbedelse. Vi må innse at det også gjelder oss som tror. Vi må høre fra Mesteren og handle på de signaler Han gir oss.
Vi er død med Jesus Kristus, begravet med Kristus og så er vi oppreist med Ham.
Dersom ikke hvetekornet kommer i jorden og dør blir det ingen frukt.
PS. Dessverre har ikke alle latt seg begrave med Kristus i dåpen. Denne viktige sannhet må frem i lyset igjen. DS."
 
Ha en god helg med Jesus!
 

"La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre*, til Gud Faders ære." Fil 2,5-11.

Det lyder en sang : "Hvilken mektig Gud vi har, hvilken mektig Gud vi har. Ja, hvilken mektig Gud vi har,ja,hvilken mektig Gud vi har."
Hva sier Bibelen om dette navnet? Jesus sier i Joh 17, vers 11b-12 :

"..Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett. Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg."

Navnet Jesus Kristus er over alle ting, hver en sykdom må bøye seg i det navnet, hver en mennesketunge skal en dag bekjenne, at sannelig, Jesus Kristus er Herre. Daglig blir folk forvandlet i dette navnet, de starter et nytt liv, og det gamle livet i verden er borte.
- Peter og Johannes var en gang på vei opp til templet og der møtte de en tigger som var lam. Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: "Se på oss!" Han så da oppmerksomt på dem i håp om å få noe av dem. Men Peter sa: "Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå!" Og han grep tak i hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler, og han sprang opp og sto og gikk omkring. Jfr.Agj 3,4-8.

En annen som fikk oppleve å møte Jesus i sitt hjerte, var en etiopisk hoffmann, en mektig embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake, han hadde kommet til Jerusalem for å tilbe, men han var da dette hendte på hjem. Han satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja´s bok. Avsnittet i Skriften som han leste, var dette: "Som et får ble han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn.I hans fornedrelse ble dommen over ham tatt bort. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv blir tatt bort fra jorden." Jfr.Jes 53,7.
Filip forkynte han evangeliet om Jesus for ham og hoffmannen spurte så hva som var i veien for at han kunne bli døpt? Da sa til Filip til ham:

"Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn!" Agj 8,37

Tror du og det? Da er alt mulig for den som tror på Jesus Kristus, han er Alfa og Omega, begynnelsen og slutten.

"Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige." Åp 1,8

"For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned til Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land." Joel 3,6-7.

Israel er Guds eiendomsfolk, som han selv tok ut til å være det. Gud sa til Abraham :

"Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal
li en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner
deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes." 1 Mos
12,2-3.

Vi som nå lever i 2014 hører stadig om deling av Israel av de politiske stormaktene, men de har ikke fått med seg Guds løfter til Abraham. Men en ting er de opptatt av og det er at Israel må gi land for fred. Men dette har Gud sett ville komme og han gjorde da en redningsplanke for hele verdens befolkning, han sendte sin sønn til verden, slik at verden skulle få del i ABRAHAMS velsignelse. For Skriften har innesluttet alt under synd, for at det som var lovt, ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror. Loven er tuktemester til Kristus. Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren. Alle er vi jo
Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For vi, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd oss Kristus.
Da er her ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For vi er alle én i Kristus Jesus. Og hører vi Kristus til, da er vi Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet. Jfr.Gal 3,24-29.

 

Men det kommer en dag da Herren skal holde rettergang i Israel mot alle dem som ikke ville ha jødene med på "laget". Herren Gud vil selv ordne opp i Josjafats dal med alle hedningefolk. Måtte vi alltid være i ABRAHAMS velsignelse, dvs at vi lever et liv med Jesus Kristus. Når det går landet Israel godt, så går det godt for oss også som har Jesus som herre i våre liv.


"Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen." Matt 10,32.

"Du skal vite og forstå: Fra den tiden et ord går ut om å gjenreise og bygge Jerusalem, inntil en Salvet, en Fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker. Det skal igjen settes i stand og bygges opp med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel. Etter de sekstito ukene skal Den Salvede utryddes og intet ha. Byen og helligdommen og slutten på det er oversvømmelse. Og inntil enden er det krig, ødeleggelse er fast besluttet. Han skal stadfeste en pakt med mange for én uke. Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder

ødeleggelsen." Dan 9,25-27.

Dagens drypp er en profeti gitt av engelen Gabriel til profeten Daniel ca 550 år f.Kr. eller der om kring. Daniel ble bortført til fangenskap i Babylon og var der hele
perioden på 70 år. Dagens drypp har kommet langt i oppfyllelse, for vi har allerede kommet forbi de sju ukene og de sekstito ukene. Fyrsten som skulle komme var Messias, Jesus Kristus, som etter de sekstito ukene skulle "Den Salvede utryddes og intet ha." Dette skjedde ca år 33 e.Kr. Og vi vet at
Jerusalem, byen med helligdommen, ble ødelagt i år ca 70 e.Kr. av romerne, da de ødela tempelet.
Fram til tiden før år 70 e.Kr.var 69 uker av de 70 ukene til ende. Fra år 70 e.Kr. lever vi i "nådetiden som er gitt for oss hedninger" , jødefolket har igjen en uke, dvs 7 år. Når den uken begynner, da er "nådetiden" for oss hedninger slutt. Da vil Antikrist stadfeste en pakt med mange for én uke, 7 år, men midt i uken kommer han til å vise sitt sanne ansikt, og krever tilbedelse. Fra den dagen vil jødene skjønne at de er blitt lurt, for de vet at der er kun en Gud en skal tilbe i templet i Jerusalem. Men da vil Messias komme jødene til unnsetning og tilintegjøre fienden som har voldt ødeleggelsen.

Utfra det vi ser og opplever i dag i Israel, så må vi være nære "finalen". Engelen Gabriel sa til Daniel at inntil enden er det krig, ødeleggelse var fast besluttet.
Jeg tenker på alle fredsavtalene som verdenssamfunnet har prøvet seg på, vi hører her at krig blir det "to the bitter End" som en sier. Freden kommer når Fredsfyrsten kommer. Messias, Jesus Kristus, han skal sette alt i rette stand. Da er hans eget folk, jødene, blitt frelst, dvs de har byttet ut sitt steinhjerte med et kjøtthjerte, slik profeten Jesaja sier i kap.66,vers 8:

"Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag, eller blir et folk født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner."

Eller som Esekiel sier i kap 11,17-20:

"Derfor skal du si: Så sier Herren Herren: Jeg vil samle dere fra folkene og sanke dere fra de landene som dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land.
Når de kommer dit, da skal de få bort derfra alle de vemmelige avgudene og motbydelighetene som finnes der. Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte, så de skal følge mine bud og holde mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud." 

 

Jo, sannelig lever vi i de profetiske tiders oppfyllelse. Jesus kommer snart for først å hente sin brud, sin menighet, siden setter han sine føtter på Oljeberget.

La oss være rede når Jesus kommer!

"Jeg, Nebukadnesar, priser og opphøyer og ærer nå himmelens konge, for alle hans gjerninger er sannhet og hans stier er rettferdighet. Og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke." Daniel 4,37.

Bakgrunnen for den uttalelsen som kong Nebukadnesar her kommer med, hadde han kommet fram til etter en smertelig prøvelse i sitt liv. Kongen hadde tidligere vært en hersker og hadde en enorm makt.
Han rådde over flere folkeslag og gjorde det som kom i hans tanker, slik at de han ville drepe, tok han livet av og de som han ville opphøye, opphøyet han. Til sist gjorde han en stor feil, han  laget en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred, og stilte den opp i Duradalen i landskapet Babel. Så sendte han bud til satrapene, stattholderne og landshøvdingene, rådgiverne, skattmestrene, de lovkyndige, dommerne og alle provinsenes styresmenn, og innkalte dem til innvielsen av billedstøtten som kongen hadde reist. Kongen ga følgende ordre:

"Så snart dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags musikkinstrumenter, skal dere falle ned og tilbe gullbildet som kong Nebukadnesar har stilt opp. Den som ikke faller ned og tilber, skal i samme stund kastes midt inn i den brennende ildovnen. " Daniel 3, 5-6.

Senere kom noen menn å sa til kongen at de tre jødiske menn han hadde i tjeneste,Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, ikke adlydet kongens ordre og bøyet seg for billedstøtten. Kongen tok da disse tre inn på "teppe" og spurte dem:

Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullbildet jeg har stilt opp? Nåvel, dersom dere, når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags musikkinstrumenter, er rede til å falle ned og tilbe det bildet jeg har gjort, så er alt godt og vel. Men hvis dere ikke tilber det, så skal dere i samme stund kastes i den brennende ildovnen. Og hvem er den gud som 15.

De tre jødene tok da til orde og sa til kongen:

"Nebukadnesar! Vi behøver ikke å svare et ord på dette. Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse. Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe det gullbildet du har stilt opp. " vers 16-18.

Da ble Nebukadnesar full av harme, og uttrykket i ansiktet hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han ga befaling om at ovnen skulle gjøres sju ganger hetere enn vanlig.
De tre jødiske mennene ble så kastet i ovnen og de mennene som stod for det ble oppbrent av heten fra ovnen. Men de tre kom velberget fra ovnen og
da ble de hedret av kongen.
Kongen hadde senere en drøm som Daniel måtte tyde for ham, og det gikk som Daniel tydet, kongen ble utstøtt fra sitt rike og ble som en okse ute på marken. Han åt gress som en okse og levde som en okse. Dette holdt på inntil tiden som var forutsagt var til ende, så fikk kongen forstanden tilbake og fikk tilbake riket sitt. Da er det kongen kommer ut med dagens drypp, som er en lovprising til himmelens Gud.

- Hvor mange er det i dag av våre regjerende topper , som ærer himmelens konge og Gud, for alle hans gjerninger som er sannhet og hans stier som er rettferdighet? Kong Nebukadnesar sin sønn Belsasar fikk oppleve alt dette med sin far, men tror du han tok notis av farens konklusjoner om himmelens Gud? Nei, han  ydmyket ikke sitt hjerte, enda han visste alt dette, men opphøyet seg mot himmelens Herre.  Han fikk en brå død.

Hva lærer dette oss i dag? Jo, det som salmedikteren skriver : "Gud er Gud, om alle land lå øde, Gud er Gud, om alle mann var døde."
Hadde vi som mennesker holdt oss til Herrens ord i våre avgjørelser, så ville vi hatt det som Adam og Eva før syndefallet i Edens hage.

Men "dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst." Rom 10,9.

"Vær ved godt mot! La hjertene være sterke, alle dere som venter på Herren!" Sal 31,25

Du har hørt uttrykket : "Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!" Eller den som venter på sin kjære: "Jeg venter på deg til du kommer, selv om tiden kan falle meg lang!"
- Ventetiden er alltid individuelt for hvert enkelt menneske. Noen kan synes at ventetiden for å oppnå noe eller få noe, kan virke som en evighet.Mens andre synes ventetiden gikk som en røk, fordi de hadde så mye de skulle ha fått gjort før ventetiden var ute.
- Husker dere fortelling om Jakob som hadde fått løfte av kommende svigerfar, at jobbet han for han i sju år, så skulle han få den yngste datteren, Rakel,til kone. Jakob tjente så i sju år for Rakel, og vet du hva, han Jakob syntes ventetiden virket for ham som om de sju årene bare var noen få dager, dette fordi han elsket henne så høyt. Men da tiden kom og han skulle få sin etterlengtede kone, ble han lurt av kommende svigerfar, han ga henne den eldste datteren i stedet.Da Jakob spurte kommende svigerfar om hvorfor han lurte ham?
Sa han følgende: "Det er ikke skikk her på stedet å gi den yngste bort før den førstefødte." Dermed måtte Jakob ta begge hans døtre til sine koner, men han elsket den yngste høyere enn den eldste.
Når vi setter vår lit til mennesker kan vi bli lurt mange ganger, men den som setter sin lit til Herren skal ikke bli skuffet.

- Jesus ga et løfte til sine disipler før sin himmelfart , at han nå dro bort fra dem, men, sa han, " når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er." Joh 14,3

- Ventetiden er fremdeles pågående, Jesus har ikke kommet tilbake, men løftet hans står fast:

"Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone." Åp 3,11.

- Er vi kristne opptatt med å gjøre hans vilje her på jorden, ja, da blir ikke ventetiden på hans komme lang. Apostelen Peter uttrykker det slik:

"Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." 2 Pet 3,9.

Mens vi nå venter på Jesus og hans komme, da må vi ta tiden med å oppbygge oss selv på den høyhellige tro, slik at vi er rede for å møte vår Herre og Mester, Jesus, når han kommer. For det gjelder å ha våre liv forankret i Jesus Kristus, for selv om våre legemer skulle død eller om vi lever når Jesus
kommer, så vil Paulus sine ord skje:

"For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene." 1 Tess 4, 16-18.

Atter en god helg i Herren!

"Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse." 1 Kor 14,26

Hvem kommer sammen som brødre og søstre i Herren på et sted? Jo, de som kjenner tilhørighet til hverandre, eller er blitt opplært til å være der man er oppvokst.
Vi har statskirken, som heter Den Norske Kirke, der har slekt etter slekt kommet sammen, når de selv følte for det. Andre er født inn i foreldrenes menighet, som kan være en frimenighet, for eksempel en pinsemenighet, eller baptistmenighet osv.
Når alle disse kommer til et møte i hver sin menighet, så er det vel ingen i dag som følger Paulus anbefaling. Nei, det hele bestemmes av de eldste, pastorene, prestene, som har et fast opplegg for samlingene.

De som kommer til møtene, er vel vitende om møtes gang, andre er nykomlinger i forsamlingen og følger da med hva sidemannen gjør. Reiser seg og synger når de andre synger. Alt går normalt etter faste former, slik at den enkelte mann eller kvinne, barn eller ungdom ikke trenger å være redd for overraskelser i

sammenkomstene. Men det vi kaller "åndens liv i møtene" uteblir, det hele blir det en kaller for religiøsitet.

Følger en Paulus sin oppskrift for en samling av brødre og søstre, så vil du aldri vite møtes opplegg, for broder Gustav kommer med en salme, for så å bli etterfulgt av
søster Anne, som sier fram ord fra Bibelen. Anders får en åpenbaring om ting som Herren minner forsamling om, og siden reiser Lene seg og kommer med et profetisk
budskap i tunger, hvorpå Ole kommer med tydningen av tungetalen på norsk. Alt dette bygger de troende opp i ånden, slik at Herren får tale til de som er tilstedet i deres ånd. En kjenner "ånd og liv" i møtene og ved møtets slutt er den enkelte oppbygget i sitt trosliv med Herren.

Hvorfor er "oppskriften" til Paulus blitt forkastet av Guds folk? Jo, det hele begynte i ånd, men sluttet i kjød. For skal "oppskriften" lykkes, så må vi som brødre og søstre være i Herrens ledelse med våre liv. Da først kan Paulus sine ord virke etter hensikten.
Når du hører et symfoniorkester spille, så høres ikke det enkeltes instrument, men det hele høres ut som en "samlet lyd", en enhet.

 

Når vi kommer sammen som menighet, dvs som en lokal forsamling, så er den som regel oppstått som følge av en hendelse. Det kunne være en som talte Guds ord
med "ånd og kraft", slik at folk ble omvendt fra sitt verdslige liv. De kom sammen og holdt seg sammen. De økte i antall og snart ble det en ny lokal menighet på stedet. Men så gikk tiden og brødre og søstre døde, men barn og barnebarn kom sammen videre. Men de hadde ikke samme gløden i møtene, som sine
foreldre hadde hatt. Men noen opplevet å bli fylt av Herren og dannet så en ny menighet. Her virket Ordet og tjenestegavene og medlemstallene øket på inntil en
dag da åndens glød dabbet av og det hele gikk etter et fast mønster igjen.

Måtte vi ha den daglige gløden i våre rensede hjerter for Jesus, slik at når en kommer sammen som Guds folk , så vil det hele bli som i starten av menighetens dannelse, pinsedagen:

"De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse." Agj 2,47. 

God helg i morgen!

"Ha ett sinn innbyrdes! Trakt ikke etter det høye, men hold dere gjerne til det lave! Vær ikke selvkloke! Gjengjeld ikke noen ondt med ondt! Legg vinn på det som godt er for alle menneskers øyne! Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere!" Rom 12,16-18.

Hva vil det si å ha ett sinn innbyrdes?
Paulus reiste mye rundt til de kristne og formante dem å holde seg til Herren Jesus. Vi husker fra Agj 2,46:
"Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet." "Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang " Agj 5,12.

 

Det er en ubeskrivelig styrke i dette å holde sammen i ett sinn, og for oss troende kristne, med Kristi sinnelag. I hverdagen kommer en oppi forskjellige situasjoner hvor en trenger å vite : Hva gjør en nå?
Vi husker at Peter fikk oppleve mye som disippel sammen med Jesus. Leser vi i Matteus 16,15-16,så spør Jesus disiplene sine om hvem de tror at han er? Peter var raskest ute til å svare Jesus. "Du er Messias, den levende Guds Sønn." Dette sa han ikke av seg selv, men det var Den Hellige Ånd som talte gjernnom ham. Det er når Ånden slipper til at vi troende kan ha samme sinn. Men selv om vi vet hva vi er i Jesus Kristus, så er det noe som mangler, for vi klarer ikke alltid å leve etter Guds ord.Vi synder om igjen og om igjen. Det kan være forskjellige ting, men du har dine synder, jeg har mine. Spesielt er baksnakkelse en gjenganger, den får oss til å opphøye oss selv på andres beskostning. Har du følt på denne hjelpeløsheten? For anklagen som vi møter etter å ha "falt i synd" , er denne: Jesus kan ikke elske meg fremdeles? Jeg tror nok at han elsket meg før, og at han tilga meg, men nå etter så mange ganger er det nok slutt for min del?

Hva sier Ordet? Vi leser ifra Matteus 18,21-22:

"Da gikk Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham - inntil sju ganger? Jesus sa til ham: Ikke sju ganger, sier jeg deg, men sytti ganger sju!"

Johannes gir oss fasiten :

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. " 1 Joh 2,1-2.

Kong Salomo gir oss noen visdomsord på veien videre for oss:
"Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. Vær ikke vis i egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde! Det skal være helsebot for din kropp og gi ny styrke til dine ben."Ords 3,5-8.

Vi avslutter disse tankene med Romerne 15,5: "Må så tålmodets og trøstens Gud gi dere å ha ett sinn innbyrdes, etter Jesu Kristi forbilde,"



"Det var også en annen som sa: Jeg vil følge deg, Herre. Men la meg først få lov til å si farvel til dem der hjemme. Men Jesus sa til ham: Ingen som legger hånden sin på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike." Luk 9,61-62.

Da Jesus så mye folk omkring seg, bød han disiplene å fare med ham over til den andre siden av sjøen. Men da kom en av de skriftlærde til ham og sa: "Mester, jeg vil følge deg hvor du så går!" Da sier Jesus til ham at revene har huler, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til. Det står ingenting i Bibelen om den skriftlærde gikk med ham på de vilkårene.
Men en annen, en av disiplene hans, sa til ham: "Herre, la meg først få gå bort og begrave min far."
Normalt så ville de fleste menneskene gi dem lov til det, men Jesus sa til ham: "Følg du meg, og la de døde begrave sine døde." Jfr.Matt 8,19-22.

- Dagens drypp forteller videre om en som ville gå hjem til sine egne og fortelle dem om hans egen beslutning, at han nå ville følge Jesus på sin vandring. Men også han fikk avslag på sin anmodning, Jesus ville ha førsteplassen i deres liv.
- Mange som er kalt av Herren i dag, finner på så mange unnskyldninger for ikke å gi sitt liv over til Jesus, at kallet går fra dem. De kom aldri så langt at de vandret med Jesus i sitt liv. De ville vinne tid med å finne på unnskyldninger for å ta stilling til å slippe Jesus ved troen inn i  livet.
- I det gamle testamentet i Daniels bok 2.kap fortelles det om kong Nebukadnesar som hadde hatt en drøm, som han ikke ville si, før hans spåmennene,åndemanerne, trollmennene og kaldeerne,hadde fortalt han om den. Men de bad kongen først fortelle dem drømmen, så skulle de gi ham tydningen på den. Men da sa kongen til dem at han skjønte godt at de prøvde å vinne tid, fordi de så at kongens ord stod fast. Hvis de ikke kunne fortelle ham drømmen, så var det bare én dom for de alle,døden. Men dere sa kongen "er blitt enige om å fortelle meg en skammelig løgn, i håp om at tidene skal forandre seg. Fortell meg derfor drømmen, så vet jeg at dere også kan si meg hva den betyr!"
-
Kongen ga ikke etter: Fortell meg drømmen, eller dø! De måtte bare meddele kongen at "det er ikke et menneske på jorden som kan si kongen det han vil vite. Aldri har noen konge, hvor stor og mektig han enn var, krevd noe slikt av en spåmann eller åndemaner eller kaldeer. Det kongen krever, er altfor vanskelig. Det er ingen andre enn gudene som kan kunngjøre kongen det han vil vite, og de har ikke sin bolig blant menneskene." vers 10-12.
Kongen befalte da at de skulle drepes alle spåmennene, åndemanerne, trollmennene og kaldeerne. Profeten Daniel og hans venner ble også innbefattet av vedtaket om døden.
- Daniel søkte Gud om å få vite kongens drøm og tydningen på den. Gud hørte hans bønn og åpenbarte drømmen og tydningen for Daniel. Daniel gikk så til kongen og fortalte ham drømmen og tydningen på den. Kongen ble glad og satte Daniel opp i rang.

Hva forteller denne historien oss vedr. dagens drypp?  Jo, at hele menneskeslekten kom ved Adam og Eva´s fall i Edens hage under synden, vi hadde ingen til å redde oss fra døden. Men da åpenbarte Gud løsningen for sin enborne sønn, Jesus Kristus. Sønnen som var ren og rettferdig ble spurt av sin Far, om han var villig til å død for menneskeslekten, slik at hans Far kunne åpne himmelens dør igjen for menneskene som Jesus Kristus, hans sønn, gikk god for.
Sønnens svar til sin Far var ja, og da forstår vi bedre dagens drypp. Jesus døde for våre synder, våre feiltrinn, på Golgata, som igjen gir oss full åpenbaring om Guds vilje med oss, jfr. Joh 3,16-17 :

"For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham."

"Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere." Rom 8,11

Herren talte en gang til K.E Hagin følgende:

"Jeg gav ikke gaver til helbredelser i Jesu Navn til Menigheten for at Menigheten skulle helbrede seg selv. Jeg satte Jesu Navn og gavene til helbredelse i
Menigheten for at verden skulle bli helbredet.
Menigheten skal leve i Romerne 8,11."

Menigheten kan framstilles som kroppen, og der hodet er Jesus Kristus. Nå vet vi av erfaring at kroppen vår blir styrt av hodet vårt. I hodet sitter vår "sentral" som styrer lemmene i kroppen. Dette forutsetter at hele menneskekroppen er frisk og vital. Paulus var alltid opptatt av hvordan menighetene i Lille-Asia hadde det og i 1 Tess 5,23 skriver han:

"Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!"

Jesus kommer tilbake for å hente sin menighet, også kalt bruden, opp til seg i himmelen. Da er det en menighet som er renset i Jesu blod han vil hente hjem til seg.
Han tar ikke noen ved makt og vold, nei, bare de som av et oppriktig hjerte elsker Jesus og hans verk på Golgata.
Verden kjenner ikke Jesus og hans menighet, derfor er menigheten satt til å bringe evangeliet, det glade budskap, ut de ufrelste menneskene.
Hva skjer som oftes der hvor Guds ord blir forkynt for hedningene, de ufrelste? Jo, de syke blir helbredet, de blir friske. Da åpner de sitt hjerte for Jesus som helbredet
dem ved at de hørte Guds ord bli forkynt. En samaritansk kvinne fikk møte Jesus og hun gikk til folket sitt i byen sin og fortalte alt det Jesus hadde fortalt henne, det gjorde at folket kom til tro på Jesus.

"Og mange flere kom til tro på grunn av hans ord. Og de sa til kvinnen: Nå tror vi ikke lenger på grunn av det du sa. For nå har vi selv hørt, og vi vet at han i sannhet er verdens frelser." Joh 4,41-42

Helbredelser fra sykdommer skjer i Jesu navn også i dag. Det var ikke bare på apostlenes tid, nei, det skjer i dag også.Mange syke som er kristne søker helbredelse i  Jesu navn, men noen blir "skuffet", ingen ting nytter. Jakob som var eldstebroder i Jerusalem sier til oss:

"Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn.Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn derfor deres synder for hverandre og be for hverandre, for at dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning." Jakob 5,14-16.

Ha en god og helbredende helg i Jesu navn!

"Men etter at Johannes var satt i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium. Han sa: Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet! Mark 1,15

 

Døperen Johannes var forløperen til Jesus, han ryddet "veien" for Jesus. Nå var Johannes blitt satt i fengsel og da begynte Jesus sin gjerning for fullt med proklamasjonen : "Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!"

Jesus innledet en ny tidsepoke for sitt folk, jødene. Han bad dem om å omvende seg og så tro på Guds evangelium. Den gamle pakten var i ferd med å bli oppfylt med
nådens tid, som kom med Jesus. Jesus ble offerlammet som sonet all synd på Golgata kors.

Omvendelsen er for oss alle mennesker en av de viktigste handlingene vi gjør for å bli kjent med Jesus Kristus som vår personlige frelser. Vår handling til Gud er omvendelse, og tilgivelse er Guds reaksjon på denne, basert på hans perfekte kjærlighet til oss.

Paulus sier i 1 Tim 1,14-17 :

"Og vår Herres nåde ble overmåte rik med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Men jeg fikk miskunn, for at Jesus Kristus på meg først kunne vise hele sin langmodighet, til et forbilde for dem som skal komme til tro på ham til et evig liv. Den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være ære og pris i all evighet! Amen." 1 Tim 1,14-17.

En omvendelse til Gud for et menneske skaper et nytt handlingsmønster i livet , det gamle er over og det nye livet er begynt med Jesus Kristus. Peter som ble en disippel til Jesus, fikk ved rettsaken til Jesus oppleve å fornekte kjennskapen til ham. Da Jesus traff sine disipler igjen etter hans oppstandelse, sa han til Peter :

"Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre." Luk 22,32.

Jesus visste hva som ventet Peter og derfor oppmuntret han Peter.

"Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet. For det er nok at dere i den tiden som er gått, har gjort hedningenes vilje ved å ferdes i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag, og i skammelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg over at dere ikke løper med dem ut i den samme strøm av utskeielser, og derfor spotter de dere." 1 Pet 4,4

"Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! "Jes 55,1

 

Dagens drypp forteller oss om et tilbud som koster oss ingenting, det er helt gratis. Det eneste du må gjøre er å melde deg på om du skal få kjøpt vin og melk gratis. Nylig fikk jeg tilsendt et tilbud på internett, hvor der stod :

"Gratulerer! Du har fått en Android smarttelefon! I en svært begrenset periode tilbyr "X" deg en flott Android smarttelefon for bare 1 krone hvis du vil prøve produktet!"

Jeg gikk videre i tilbudet og da skulle jeg bare skrive inn mine data og akseptere vilkårene for kjøpet, så ville avsenderen sende meg mobilen for 1 kr.
Da jeg leste gjennom vilkårene fant jeg aldri at jeg skulle betale mer enn 1 kr, men jeg aksepterte at de kunne sende meg tilbud til min e-post til enhver tid.
Jeg avslo tilbudet og mobilen uteble. Var jeg dum som ikke slo til? 1 kr hva er det.

 

Går vi tilbake til dagens drypp, så er også dette et fantastisk tilbud. Du kan få lov å komme å kjøpe uten penger det du trenger til dagens føde.
Dette er faktisk et tilbud som gjelder også i dag, leverandøren av tilbudet er Jesus Kristus, Guds egen sønn. For Gud sendte sin egen sønn til oss jordboere for at vi skulle skulle få anledning til å spise og drikke av den åndelige klippen Jesus Kristus.

Jesus sa en gang til folket sitt følgende:

"For Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv." De sa da til ham: "Herre, gi oss alltid dette brødet!" Jesus sa til dem:
"Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste." Jfr Joh 6,34-35.

Tilbudet Jesus har gitt oss er unikt, samtidig er det vi som må velge om vi vil benytte oss av det. Kjøpsbetingelsene som vi må akseptere for å motta tilbudet er bl.a. følgende :

"Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg." Luk 9,23.

 

Tør du benytte deg av tilbudet i dagens drypp? Husk at alle som tar imot tilbudet fra Jesus mottar evig liv også, som han sier i Joh 6,47.

"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv!"

"Se bare til at dere lever et liv som er Kristi evangelium verdig, slik at jeg, enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, kan få høre om dere at dere står fast i én Ånd, og med
én sjel kjemper for troen på evangeliet, og på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud, idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham. Fil 1,27-29

Paulus hadde omsorg for alle troende som han hadde bedt til frelse, samt alle som han hadde fellesskap i Kristus . Han ville at alle troende skulle når de kom sammen for prise Herren være ett med "en sjel og en ånd".
For hadde vi visst hvilken styrke vi kristne har sammen , når vi står ett i Jesus Kristus, så ville vi
strebe etter å komme dit.

I dag har vi mange slags språk i verden, og de oppstod for lenge siden. Den gang hadde

menneskene kommet sammen for å bygge et tårn , som skulle nå helt opp til himmelen. Vi leser fra 1 Mos 11,1-7 :

"Hele jorden hadde ett språk og samme ord. Det skjedde, da de dro fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der. De sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglstein og brenne dem godt! De brukte tegl til stein og jordbek istedenfor mørtel. Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden. Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde. Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre. Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale. Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden."

På pinsedagens fest i Jerusalem like etter Jesus var reist hjem til himmelen, skjedde der noe som skulle få verden til å bli forandret, Gud sendte sin Hellige Ånd . Disiplene som hadde vært med
Jesus , ble den dagen fylt med Den Hellige Ånd. De talte i nye tunger, de som var kommet fra andre land til Jerusalem hørte dem talte på deres språk. Byens folk ble i full forvirring over det de så og hørte denne dagen, men noen sa da at disiplene var fulle av vin. Det var da Peter begynte å tale :

"Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel:

"I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. Solen skal forvandles til mørke og månen til blod  før Herrens dag kommer, den store og strålende. Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." Agj 2,14-21.

Herren sa om folkene i Babel:
"Se, de er ett folk, og de har alle samme språk."
Fra pinsefestens dag lyder det :  "Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles." Apg 4,32.

"For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg fram mot ham for å få røre ved ham. "Mark 3,10.

En bestefar tok barnebarna med seg på søndagsskolen, men da søndagsskolen startet gikk han ut i en annen sal på lokalet. Men da søndagsskolen var slutt, så tok han tak i søndagsskolelæreren:
"Du, kan han mannen som holder til der østpå helbrede folk?" Søndagsskolelæreren ble litt i tvil om hva han mente, og spurte han derfor om det var han Svein Magne Pedersen i Vennelsa han mente.
"Ja, han som der står om i det bladet, som ligger ute på lokalet her." Ja, det er Svein Magne Pedersen som bor i Vennelsa, som det er skrevet om i bladet. " "Men han kan ikke helbrede noen, kan han vel?" spør bestefar. "Nei, han kan ikke helbrede noen, men han helbreder dem i Jesu navn, for Jesus han kan helbrede," sa
søndagsskolelæreren. "Ja, Gud kan, det vet jeg, men ikke noe menneske!" avsluttet han samtalen.

Mange er søkende etter noe mer enn det dagligdagse pratet om vær og vind og alle som ikke er som de skulle vært. Du treffer på mange mennesker om dagen og stiller du  dem spørsmålet om de tror på Jesus, ja, om de er troende kristne, så svarer mange:
- Ja, jeg er jo døpt,konfirmert og giftet meg i kirka, jeg har jo min barnetro, jeg er jo ikke helt på jordet.
Det minnet meg om han som både drakk, røkte og bannet hver eneste dag, helt til en kveld han "tilfeldigvis" slå på tv-en og søkte opp kanaler og der stoppet han opp for en kristen kanal. Programlederen der fortalte om Gud og Jesus, og ordene programlederen sa  grep ham. Ja, kunne Gud helbrede ham fra alkoholen, røyken og banninga, så skulle han tro på ham, sa mannen med seg selv. Plutselig så oppdaget han at alle de tre tinga var borte, og han falt ned på kne foran tv-skjermen og bad frelsesbønnen sammen med programlederen i tv-ruta. Et nytt liv var kommet til mannen. Jesus greidde det ingen andre hadde klart.

En annen mann hadde "jobbet svart" i mange år, helt til han ble kontaktet av folk fra skattevesenet. De så at mannen var en arbeidsfør mann og forklarte han regler og bud for hva han måtte gjøre med regninger og inntekter, og så fikk han oppfølging videre av myndighetene uten at han ble straffet for tidligere svart arbeid. " Det var ikke rettferdig i forhold til oss andre, som har betalt skatt for all inntekt hele tiden," sa en ungdom som fortalte om denne karen som hadde jobbet svart. "Ja, men han fikk en ny sjanse til å komme rett ut senere i livet, om de hadde straffet ham, så ville det kan hende bare resultert i at mannen endte senere som "NAV-pasient", tenkte jeg.
Slik er det med en ufrelst også, han kan ha syndet så stort at ingen kan forstå hvilke utlegg samfunnet har hatt med mannen., men så oppdaget han mannen fra Nasareth, Jesus, og fikk begynne helt på nytt. Ren og rettferdig og himmelen verdig. Var det rettferdig i forhold til deg og meg, som har oppført oss greitt hele livet og som fikk møte Jesus tidlig, at han "kjeltringen" ikke skulle få noe straff for sine ugjerninger ?

 

Jesus møtte en slik mann som ikke hadde rent mel i posen, men da han tok imot frelsen til Jesus, ble han klar over at han måtte gjøre opp for seg, vi leser fra Luk 19,8 :

"Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av det jeg eier, gir jeg til de fattige. Og har jeg presset penger av noen, skal jeg gi det firedobbelt igjen."

"Da nå filisteren gjorde seg ferdig og gikk fram og kom nærmere bort mot David, skyndte David seg og sprang fram mot fylkingen, mot filisteren. Og David stakk hånden i tasken og tok fram en stein. Den slynget han ut og traff filisteren i pannen. Steinen trengte dypt inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden. Slik vant David over filisteren med slyngen og steinen. Han slo filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noe sverd i hånden. Og David sprang fram og stilte seg tett ved filisteren. Han tok sverdet hans og dro det ut av sliren og drepte ham og hogg hodet hans av med sverdet. Og da filistrene så at kjempen deres var død, tok de flukten. 1 Sam17,48-51.


Kong Saul hadde lenge blitt plaget av filisterne og i dagens drypp har filisterne fått med seg en kriger av storformat.Han hette Goliat og var fra Gat. Han var seks alen og et spann høy, dvs  over ni fot. På hodet hadde han en kobberhjelm, og han var kledd i en skjellbrynje. Brynjens vekt var fem tusen sekel kobber, ca 57kg. Han hadde kobberskinner på leggene og et kastespyd av kobber på ryggen. Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydodden veide seks hundre sekel jern,ca 6,8 kg. Skjoldbæreren hans gikk foran ham. Han sto fram og ropte over til Israels fylking og sa til dem: "Hvorfor drar dere ut og fylker dere til strid? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls treller? Velg ut en mann og la ham komme ned til meg!" David var der en gjetergutt som regnet med Gud i alle ting, han kom imot Goliat,men da sa han til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?" Og filisteren forbannet David ved sin gud. Så sa filisteren til David: "Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og markens dyr." David svarte filisteren: "Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har hånet. - I dag skal Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg i hjel og skille hodet ditt fra kroppen. Jeg skal i dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr. Og all jorden skal få se at Israel har en Gud. Og hele dette folket skal få se at det ikke er ved sverd og spyd Herren frelser. For Herren råder for krigen. Og han skal gi dere i vår hånd."

Da nå filisteren gjorde seg ferdig og gikk fram og kom nærmere bort mot David, skyndte David seg og sprang fram mot fylkingen, mot filisteren. David stakk hånden i tasken og tok fram en stein. Den slynget han ut og traff filisteren i pannen. Steinen trengte dypt inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden. Slik vant David over filisteren med slyngen og steinen. Han slo filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noe sverd i hånden. David sprang fram og stilte seg tett ved filisteren. Han tok sverdet hans og dro det ut av sliren og drepte ham og hogg hodet hans av med sverdet. Og da filistrene så at kjempen deres var død, tok de flukten.

 

- Vi som lever og leser dette i det nye testamentets tid, hvor kampene kjempes i det usynlige, i ånden. Hvilke våpen finner vi igjen i vår situasjon i dag ? En søster i Herren fikk en åpenbaring fra Gud om denne hendelsen, da hun fikk en tiltale fra Gud om å lese om Goliat. Hun mente hun visste alt om Goliat, men leste da hun ikke forstod hva Gud ville vise henne. Hun bad Gud om en åpenbaring om det, men det gikk en hel uke før Gud talte til henne om Goliat.
- David hadde flere steiner i tasken for å bruke i slyngen. Stein for oss i dag er Ordet, men slyngen er autoritet og steinen som traff Goliat er makt. Problem for oss mennesker i dag er sykdommer av alle slag. Noen sykdommer synes å være uovervinnelige, de er som en Goliat. Men kommer en imot "problemet Goliat" i Guds kraft og autoritet med myndighet, så vil "steinen i slyngen" treffe sykdommen med makt og den faller til jorden. Så det Gud viste kvinnen utav fortellingen om Goliat var:

- Stein er Ordet, det har vi alle for hånden. Slyngen er autoritet, den må du opparbeide deg, slik at steinen som legges i slyngen har makt til å tilintetgjøre "problemet". Men hvem kan så gjøre en Herrens tjener i stand til å klare slike oppdrag? Svaret må bli Sakarja 4,6:

"Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud." Sak 4,6

 

God helg!



"Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre " Matt 6,33

Høres ikke dette ut til å være et unikt tilbud til deg og meg fra Herren? Om vi søker Guds rike først, så vil vi få alt det vi ønsker oss?  Nei, jeg glemte noe, hans rettferdighet. Det nytter ikke å gjøre "business" på Guds nåde, da er du ikke i hans rettferdighet . Hvilke krav stiller da Gud for at vi skal få alt det andre? Jo, du leste dette nettopp. du må søke Guds rike og hans rettferdighet. I konkret handling betyr det å gi sitt liv over til Jesus helt frivillig. Du må omvende deg fra ditt gamle liv i
denne verden til det nye i Guds rike.Jesus sa til en mann som hette Nikodemus:

«Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»  «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?»  Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’ Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» Joh 3,3-8.

Når du sier : Kom inn i mitt hjerte Jesus, kom inn i dag, kom Jesus, jeg vil tilhøre deg! Tilgi mine synder, rens meg og dann meg for et liv med deg, Jesus!
Resultatet av en slik bønn er en overgivelse til Jesus, og da blir du født på ny. Du blir en helt ny skapning. Paulus som selv fikk oppleve å bli født på ny, sier til alle som i dag ønsker og bli frelst, og født på ny : 

"For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst." Rom 10,9-10.  

Nå er det mange år siden jeg ble født på ny, og hvor Jesus er blitt min frelser og herre i mitt liv. Det livet jeg levde ble gradvis forandret. De som var mine venner ville ikke gå samme vei lenger som jeg, og det ble et skille i hverdag og helg. Det ble som flyttfuglene som trekker sammen når høsten kommer, vennene ble de som trodde på Jesus, slik som jeg gjorde nå. Siden har jeg lært å skille mellom godt og ondt. Å leve et liv som en kristen, det er ikke alltid lett, men vi som gjør det er lovet hjelp helt fram til målet er nådd , dvs, himmelen.

Jeg har aldri manglet noe som en kristen av det som jeg og mine måtte ha for å leve. Jesus har holdt sitt ord som dagens drypp sier:.,så skal dere få alt det andre."
Du husker gjerne kong Salomo sitt ønske, da Herren spurte ham hva han ønsket seg som konge i Israel , jfr.1 Kong 3,5. Kongen sa til Herren:

"Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 1 Kong 3,7-9.

Dette svaret syntes Herren om og sa:
«Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.» vers 11-14.

Jesus sier til alle mennesker i dag også :

"Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile." Matt 11,28.

"Og se, det kom en mann som hette Jairus, som var forstander for synagogen. Han falt ned for Jesu føtter og ba ham om å komme hjem til sitt hus."  Luk 8,41.

 

Jairus var forstander for synagogen der i byen som Jesus oppholdt seg den dagen. Han hadde nok hørt om Jesus hvorledes han gjorde syke mennesker friske igjen,
og nå stod om livet for hans eneste datter på 12 år. Jesus måtte være løsingen på hans problem, nemlig å helbrede hans datter fra sykdommen. Jesus ble med forstanderen til hans hjem, men på veien ble Jesus opptatt med en kvinne som rørte ved minnedusken på kappen hans. Kvinnen led nemlig av blødninger, som
ingen lege kunne hjelpe henne med. Nå rørte hun bare borti minnedusken på kappen til Jesus og straks stanset blødningen.

- Men mens han ennå talte til kvinnen, så kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Umak ikke Mesteren mer!" Men Jesus hørte det og sa til
ham: "Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst."
Da han gikk inn i huset, lot han ingen bli med seg inn uten Peter, Johannes og Jakob, og barnets far og mor. Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: "Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover." Da lo de av ham, for de visste at hun var død. Men Jesus tok jenta ved hånden og ropte: "Barn, stå opp!" Og da skjedde det utrolige, hennes ånd vendte tilbake i kroppen hennes. Straks reiste hun seg opp, og Jesus sa at de måtte gi henne noe å spise.

- Jairus fikk full uttelling for sitt håp, Jesus måtte være svaret på hans problem. Han ble ikke skuffet, godjenta hans ble gitt ham tilbake.

Mange unge som har etablert seg borte fra sitt foreldrehjem, opplever det daglige stresset og maset som det ofte kan bli, når foreldre og barn skal greie over alle gjøremålene sine. Da kan det være en redning for datteren å komme hjem til pappa og mamma og oppleve full "renovering på kropp og sjel".

Jeg leste nylig på en blogg en kommentar fra en som kom hjem og den lød slik:

"Om å komme hjem igjen. Borte bra, men hjemme best. Det er sånn ordtaket går. Jeg er litt usikker.
Vi har vært ei hel uke på hotell, skjønner du. Et hotell i særklasse. Med hjemmekoselig atmosfære og en rikholdig meny som smakte intet mindre enn himmelsk. Dette
hotellet byr til og med på barnepass og klesvask. Barnas bukser har knapt rukket å bli skitne før de på magisk vis har blitt vasket og brettet og lagt tilbake i
Lynet-kofferten. Oppvartning, null husarbeid, høy bordbeinsføring. All inclusive.

Vi har vært på hotell hjemme hos mamma og pappa."

 

Hva om å komme til tro på Jesus som vår frelser, nå mens vi lever her på denne jord. For han sier til oss en oppmuntring som vi alle skulle ta til oss, nemlig :

"La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er."Joh 14,1-3.

"Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss." 1 Joh 1,8-10.

"Du mamma, hvorfor skapte Gud synden?" spurte en av hennes døtre. "Det var vel ikke Gud som skapte synden, det var en engel som startet det hele, med å gjøre
imot Gud. Hans navn ble siden Satan, Djevelen." "Ja, men hvorfor tillot Gud Satan å gjøre imot ham? Hadde han ikke tillatt Satan det, så ville vi hatt fred på jorden."

Barna tenker og spørr ofte "hvorfor" om ditt eller datt. Ordet synd brukes om mye og mangt , det skyldes vel forkynnelsen og den loviske tankegangen vår. Er det mulig å ta tilbake  den rette betydning av ordet? Synd. For Bibelens ord for "synd" betyr i sin grunnform, ganske enkelt: Å bomme på målet, å gå feil vei, ta feil av hensikten.

Om vi leser i Dommerne 20,16, så står der: "I hele denne hæren var det sju hundre utvalgte menn som var venstrehendte. Når de kastet stein med slynge, kunne de treffe et hårstrå; ingen bommet."

Når der står "ingen bommet", så står det faktisk "ingen syndet". For i denne teksten brukes samme ord for synd, som ellers i Bibelen.

Jeg husker første gangen jeg skulle kjøre med egen bil gjennom Oslo. Jeg hadde blitt fortalt at jeg måtte huske å ta av ved den store Ringveien, og ikke kjøre videre, for da kom jeg rett inn i sentrum av byen. Så kom jeg kjørende innover imot Oslo og jeg speidet etter den store Ringveien. Plutselig så var jeg forbi avkjørelsen til den store ringveien, som ville føre meg videre til Trondheim. Jeg bommet på målet. Fikk omsider tatt meg tilbake og inn på ringveien, og lykkelig og glad kjørte jeg videre, men bommet igjen, idet jeg tok til venstre i et kryss, der skulle jeg bare kjørt rett fram. Dette var før GPS var kommet, så jeg fikk omsider stoppet og spurte en mann som gikk langs veien : Er dette veien til Trondheim? Han så helt dumt på meg. "Nei, gutt, du må nok helt tilbake der hvor du kjørte av, og så fortsette framover." Jeg bommet på målet mitt igjen, men så tenkte jeg da jeg igjen stod i krysset jeg tok av. Jeg legger meg etter den bussen og følger etter den uansett hvor det bringer meg. Så tenkt så gjort, bussen foran og jeg bak den. Dette fortsatte helt til jeg oppdaget et skilt med navnet TRONDHEIM, da kjørte jeg forbi bussen og takket sjåføren og Gud i mitt indre. Det kostet meg noen ekstra km å bomme på målet, men jeg tenkte at bussen går jo til faste stedet på sin rute, selv om jeg ikke visste om målet var nådd, før skiltet TRONDHEIM ble oppdaget. Jeg var på rett vei til mitt mål.

Når synden eller våre feil er gjort, da gjelder det snarest mulig for oss å komme inn på rett vei igjen. Jesus tok all skyld og straff på seg, derfor kan vi komme til ham og bekjenne våre feil, og han tilgir oss. Når Den Hellige Ånd gjør oss oppmerksom på synd i våre liv, så er det ikke for å fordømme oss eller straffe oss, for Jesus har tatt all skyld og straff.
Men det er fordi han vil oss det beste og vil spare oss for de negative følgene det fører med seg å leve i uoppgjort synd. Det er mange som forbinder synd med noe alvorlig, som utroskap, hor, overgrep,vold eller drap. Svaret på synd er faktisk alt som er mot Guds vilje.
Derfor er det godt å ta med oss profeten Jesaja´s ord som sier i kap.53,5:

"Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger.Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,ved hans sår har vi fått legedom."

"Da sa profeten til ham: «Bli med meg hjem og få deg litt mat!» Men gudsmannen svarte: «Jeg kan ikke følge deg tilbake og ta inn hos deg. Jeg vil verken spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet. For slik lød Herrens befaling til meg: Du skal verken spise brød eller drikke vann der og ikke dra hjem igjen den veien du kom.» Da sa den andre: «Jeg er også profet som du. En engel sa til meg på Herrens bud: Ta ham med deg hjem så han kan få spise brød og drikke vann.» Da profeten sa dette, løy han for ham. Gudsmannen ble nå med ham hjem og spiste brød og drakk vann i hans hus.1 Kong
13,15-19.

Fortellingen omhandler to Guds profeter, som hver for seg jobbet selvstendig for Gud. Oppdraget som gudsmannen hadde fått av Gud var å gå til kong Jeroboam for å si det Gud sa til ham . Da oppdraget var gjort sa kongen at de skulle gripe gudsmannen, men hånden han rakk ut visnet og kongen måtte be gudsmannen om hjelp til å bli frisk igjen. Gudsmannen vant Herrens velvilje, og så kunne kongen ta hånden til seg, og den ble som før.
Siden sa kongen til gudsmannen: «Bli med meg hjem og få noe å styrke deg på; så vil jeg også gi deg en gave.» Men dette avslå han, fordi Gud hadde sagt til ham: "Du skal verken spise brød eller drikke vann og ikke vende tilbake den veien du kom.» Så han tok en annen vei, og han dro ikke hjem igjen den veien han var kommet til Betel.
Men da kom den andre profeten denne gudsmannen i møte, jfr. dagens drypp, og han fikk overtalt gudsmannen til å bli med ham hjem til hans hus.
Denne profeten løy for den andre profeten, kalt her for gudsmannen, med å si at en Herrens engel hadde sagt til ham, at han skulle ta ham hjem til seg.
- To profeter som representerte samme Gud, de gikk med Herrens ord dit hvor Herren sa de skulle gå. Profeten, kalt gudsmannen, fikk oppdraget og instruksene av
Gud. Den andre profeten som kom ham i møte, sa at en Herrens engel hadde sagt at gudsmannen skulle følge ham hjem. Gudsmannen, profeten, trodde det var
Herrens ord han framsa, men han løy. Gudsmannen skulle visst at Guds ordrer kun kan endres av Gud til gudsmannen selv, ikke gjennom andre. Han som profet skulle først spurt Gud om dette var sanne ord fra Ham? Paulus sier i Gal 1,8:

"Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi forkynte dere, forbannet være han."

Det vi lures mest av i dag er "telefonselgere" som skal selge deg en vare, som ikke er til, bare for å få deg og meg på "kroken" til betale for noe vi ikke får.
En mann som var troende kristen fikk høre om utenlandske telefonsvindlere, og bestemte seg for at disse ville han snakke med om de ringte ham opp. Det tok ikke lang tid før de ringte ham og mannen tok telefonen. De begynte å forklare at de var fra Microsoft og at det var kommet virus på dataen hans. Men han skulle ikke fortvile for dette kunne fikses ved at han gikk inn på den og den nettsiden...
- Han lot de forklare seg ferdig før han sa: "Du har en større infeksjon på hjertet ditt!" Telefonselgeren ble usikker og spurte hva han mente. "Jo,du har synd i livet ditt og det er bare Jesu blod som kan ta det bort. Du har løyet for meg og sagt at det er virus på min pc, men jeg har ikke internett og derfor kan du ikke vite det."

- Mannen måtte innrømme at det var løgn og at han hadde forsøkt å svindle han for penger. "Du trenger at Jesus tar bort infeksjonen i hjertet ditt."
Telefonselgeren ble stille, men lovet å tenke på det etter han var ferdig på jobb.

"Legg derfor av løgnen! Tal sant, hver med sin neste, for vi er jo hverandres lemmer." Ef 4,25.

"For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Og dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte. Jer 29,11-13.

Et profetisk budskap som ble gitt til M.J. Hgsd, 23.01.1991 lyder :

 

"Vær årvåkne, vær lyttende og be, sier Herren. Be for dette lands grenser. Be for dets kyster. Å, mine barn, jeg vil at du skal be til meg med større intensitet, innlevelse og kraft i dine bønner. Be med nød i ditt hjerte, for se, skarene fra øst har vendt seg. Be at mine veldige engler skal beskytte dette land. Be og atter be. Våk og be. - Nå er det bare mitt folk, sier Herren, som i bønn til meg kan redde dette land. For se, sier Herren, menneskene er blinde. De som styrer er blinde. De ser ikke farene som truer. Be for Skandinavia, for Europa, at det må holdes tilbake det som kommer, at det for mitt folks skyld holdes tilbake. Be, sier Herren. Se, mitt vekkerrop lyder til alt mitt folk idag. Vær lyttende, vær bedende. Når dere ber, sier Herren, vil jeg sende forvirring i angriperens leir. Derfor våkn opp til en troens nidkjærhet og brenn for meg, sier Herren."

 

Bønn er halvparten av vårt kristne arbeid, den andre halvparten andre er arbeid. Ora et Labora - Be og arbeid.

"Og jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp."Luk 11,9-10

 

God helg!



"Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! "Mark 11,22

En eldre skipskaptein fortalte følgende opplevelse med den kjente evangelisten Georg Müller (1805-1898)som passasjer:

Vi var på vei til Amerika og på den reisen hendte det noe som ble den aller største betydning for meg. Jeg var en av disse religiøse menneskere uten noe personlig liv i Gud. Tok det som gitt at alt var i orden med meg. Jeg trodde da på Gud, jeg hadde da respekt for religionen osv. Men nu takkerjeg Gud at han sendte et av sine barn om bord til meg, for ved ham lærte jeg Gud og meg selv å kjenne.
- Vi hadde uavbrutt tåke på denne reise og den er som bekjent sjømannens verste fiende. Storm eller torden er ikke nær så slemt. I 24 timer hadde jeg stått på kommandobroen i anstrengt speiden og gitt signaler med dampfløyten.
Så kom en en og rørte ved mine skuldrer. Det var Georg Müller.
"Kaptein", sa han,"jeg er kommet for å si Dem at på søndag eftermiddag må jeg være i Quebec."
" Det er umulig", svarte jeg. "Ja, for Dem er det umulig, men Gud vet råd. Jeg har lovet å holde møter der, og i 57 år har jeg aldri brutt en avtale." "Jeg vil så gjerne hjelpe Dem,men her står jeg maktesløs" svarte jeg." La oss gå ned i kahytten og be", sa han.Jeg så på den gamle Guds mann og tenkte med meg selv, at han var

moden for en dåreanstalt. Noe slikt hadde jeg aldri hørt før. Vi gikk ned i kahytten. Han falt på kne og ba så barnslig og enfoldig at jeg tenkte at denne 9 års gammelt barn.

- "O,Herre,"sa han," dersom det kan forenes med din vilje, så la tåken forsvinne om fem minutter. Du vet at et møte er bestemt for meg i Quebec på søndag og jeg tror det er din vilje at jeg skal være der i rett tid."
- Da han reiste seg sa han: "De skal ikke be, for det første er De ikke troende og for det annet har Herren allerede hørt meg."
Jeg så på ham og vedble: " Kaptein, jeg har i 67 år kjent Herren, og det har ikke gått en dag hvor jeg ikke er trådt fram for min konge. Kom nå! Lukk opp døren og De skal se tåken er borte."
- Vi gikk ut, og se tåken var fullstendig forsvunnet.Søndag ettermiddag var Georg Müller i rett tid i Quebec.

 

Forleden dag bad jeg til Herren, at det ikke måtte regne den dagen barna skulle ha idrettsdag, for prognosene sa regn. Jeg kikket senere på
kvelden hva værprognosene nå sa, og da var sol og ikke regn de neste dagene. Men så , dagen før dagen, sa værprognosene, regn og atter regn. Da sa jeg til Herren
at jeg hadde en visshet i mitt hjerte, at du ville holde regnet borte den tiden lekene pågikk? Jeg stoler på deg, du holder alltid ord.
Så kom dagen med regnbøyer, men da barna begynte sine idrettsleker, holdt regnet seg borte og var borte helt de sluttet for dagen.

- Guds tro er et anker for vår tro med Herren. Du kan legge alle ting fram for ham i bønn og da må du tro at du alt har fått det du har bedt om. Markus evangeliet kap 11,24 sier:

"Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere."

«Men vi har bare fem brød og to fisker her,» svarte de. Da sa han: «Bring det hit til meg!»  Så bad han folket sette seg ned i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og bad takkebønnen. Deretter brøt han brødene i stykker og gav dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs, og fylte tolv kurver. De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn." Matt 14,17-21.

Forfatteren av Hebreerbrevet sier kap 13, vers 8, at "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid."

Nylig fortalte en evangelist på et møte om hva Jesus også gjør i dag av under.
Han fortalte om en familie på nord-vestlandet, der mannen i huset var en kristen som bad for syke, og de ble helbredet i Jesu navnet. Men selv hadde han en kone som led av en sykdom og han hadde også bedt for henne, men hun var ennå ikke helbredet.

En kveld var der samlet 14 mennesker i stua hans og han kunneikke la være å spørre gjestene om noen trang helbredelse for sykdom etc. Jo, en ungdom tok utfordringen og spurte han om han kunne be for den ene foten hennes som plaget henne . Jo, det skulle han så gjerne gjøre, og bad henne sette seg på en stol. Hun tok da opp den onde foten og trakk ned noe fra den. Det viste seg at foten hun hadde sluttet ved ankelen. Mannen i huset ble litt overrasket over hennes "sykdom", men lot seg ikke stoppe i Guds troen. Han begynte å be i Jesu navn og plutselig så de at foten voks ut og fem tær kom på plass. Hun var fullstendig helbredet.
Så bad husfolket gjestene på kveldsmat, men så ble kona oppmerksom på at hun hadde bare en skalk igjen av brødet, og hva var det til så mange? Men mannen i huset lot seg ikke vippe av pinnen, han velsignet bare brødskalken og kona tok den og skar opp skiver. Skive etter skive og brødet bare vokste. Resultatet ble at 14 mennesker ble mettet og i tillegg fikk mannen selv med seg nistemat til neste morgen og samtidig skolemat til to barn. Da tok brødet slutt og de gikk å kjøpte brød på butikken.


Evangelisten kunne fortelle at mannen tok det med bønn for syke som en helt naturlig ting og var ikke overrasket at folk ble helbredet av Jesus, slik som før.
Jesus gjør nok under i dag som før, han bruker de som tror på hans navn og som tør å "satse" på ham.
Måtte Herren Jesus gi alle sine barn frimodighet til handle på hans ord, og forvente at han gjør etter sitt ord. For han kan ikke fornekte seg selv, han er troens opphavsmann og fullender.


Hebr 12,2 sier : "med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone."  



"Igjen sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem." Matt 18,19-20

 

Dagens drypp er det Jesus som sa til sine disipler. Gjelder de ordene for oss som er hans disipler i dag? Ja, for dette sa han før han gikk til korset og sin død, han var alltid fysisk sammen med sine disipler. Men etter at han stod opp fra graven, kunne Jesus bevege seg fritt over alt. Han var ikke bunden til naturlovene lenger,

for plutselig var han der og senere der. Noen ganger viser han seg synlig for menneskene, andre ganger så er han bare usynlig, men vi som har fått Ånden kjenner hans nærvær når vi er samlet i hans navn, jfr. Jesu ord i dagens drypp.

Norge er et kristent land sier vi, men stemmer dette i dag med vår oppførsel til våre kristne brødre og søstre? Bland ikke politikk og kristendom sammen, sa en
politiker nylig, som er med å styre vårt land fra Stortinget. Hvordan stemmer dette med Guds ord? Jo, om vi tar Jesus sitt svar til fariseerne og herodianerne for å fange ham i ord, så stemmer det med Markus 12,17:

Og Jesus sa til dem: Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er! - Og de undret seg meget over ham."

 

En seniorrådgiver i Utlendingsnemnda(UNE) uttalte nylig til bladet Dagen :

"Med «alminnelig praktisering» mener UNE at man ikke forteller andre om Jesus, ikke deltar i større kristne fellesskap, og at man ikke bærer kristne symboler i
offentligheten. For «Ahmad» betyr dette at han ikke kan gjøre det en soldat i Frelsesarmeen skal gjøre."

 

Bakgrunnen for uttalelsen er at frelsessoldaten «Ahmad» som kom til Norge for to år siden som muslim. Han tok imot Jesus i fjor og ble soldat i Frelsesarmeen. Nå har han fått sitt tredje avslag på søknad om opphold i Norge. UNE begrunner avslaget med at «Ahmad» fint kan leve som konvertitt i Iran, i likhet med andre konvertitter i landet. UNE mener at en iransk konvertitt kan returnere til Iran såfremt man kan anta at han vil utøve sin religion innenfor de sosiokulturelle rammene i Iran. Med
«sosiokulturelle rammer» mener UNE de rammene som fins i landet for trosfrihet.
- UNE er klar over at klageren ikke nødvendigvis vil kunne delta i gudstjenester som i en alminnelig norsk kirke, og heller ikke i større kristne fellesskap i Iran. Derimot mener UNE at det vil være mulig for en konvertitt å oppsøke andre likesinnede kristne og delta i et kristent fellesskap på samme måte som flertallet av kristne konvertitter i Iran.

Kan en ikke bare be til Far i himmelen , at denne frelessoldaten må få bli i vårt land? Ja, det er nok gjort av flere kristne, trolig også for en bestemor som nylig som ble hentet ifra "kirkeasyl" i Kristiansand av politiet. Menighetshuset var ikke å anse som et vigslet bygg, og at politiet derfor hadde rett til å gå inn for å hente bestemoren ut og siden hun ble  sendt tilbake til Iran med fly. Hvor langt er vi kommet i profetien som den 90 årige kvinnen fortalte til evangelist Minos i 1968, hun sa bl.a. dette:

"Folk fra fattige land strømmer til de rike landene. De kommer til Europa, til Skandinavia, og også til Norge. Det blir mange av dem. Og folk begynner å
mislike dem, og de blir hårde imot dem. (+ Minos sin tilleggskommentar: Da hun sa det begynte hun å gråte). De blir mer og mer behandlet som jødene under krigen. Da er målet for våre synder fullt. Krigen bryter ut. Først som en liten konflikt, en ubetydelig konflikt. Men den slutter ikke. Den tiltar og brer seg. Til slutt utvikler det seg til en stor krig. Mot slutten av den store krigen blir fryktelige våpen tatt i bruk, bl.a. atomvåpen. Luft, jord og vann blir
forgiftet og ødelagt. Folk fra de industrialiserte land, Amerika, Europa,
Australia, Japan og andre liknende områder, må flykte. De kan ikke bo der lenger. De forsøker å komme til de fattigste land som har unngått det verste. Men de vil ikke være villige til å ta imot dem."

"Men hør nå dette ordet som jeg taler for dine og for alt folkets ører: De profetene som har vært før meg og før deg fra gammel tid, de profeterte mot mange land og mot store riker om krig og ulykke og pest. Men når en profet profeterer om fred, og hans ord går i oppfyllelse, da kan alle se at han er en profet som Herren i sannhet har sendt." Jer 28,7-9.

Profeten  fra Gibeon , Hananja, kom til profeten Jeremia i Herrens hus og sa  mens prestene og alt folket hørte på: 
"Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg vil bryte kongens åk! Om to år fører jeg tilbake til dette stedet alle de karene i Herrens hus som Babels konge Nebukadnesar tok fra dette stedet og førte til Babel. Og Judas konge Jekonja, Jojakims sønn, og alle de bortførte fra Juda som er kommet til Babel, fører jeg tilbake til dette stedet, sier Herren. For kongens åk. "
Da sa profeten Jeremia til profeten  

" Amen! Måtte Herren gjøre det! Måtte Herren oppfylle de ordene som du profeterte, så han fører karene fra Herrens hus og alle de bortførte tilbake fra Babel til dette stedet! "

Så kommer dagens drypp inn, hvor Jeremia forklarer fasiten om en rett profeti er fra Herren eller ikke. Bakgrunnen for dette var at Jeremia  selv hadde sagt følgende profeti før til dem :
"Hele dette landet skal bli til en ørken, til en ødemark, og disse folkeslagene skal tjene Babels konge i sytti år. Men når sytti år er til ende, vil jeg hjemsøke kongen i Babel og folket der, sier Herren, på grunn av deres misgjerninger. Og kaldeernes land vil jeg gjøre øde for evig. " Jeremia 25,11-12

Her kommer tydelig disse to profetene med hver sin utgang av fangeskapet i BABEL, den ene sier om 70 år, den andre sier om 2 år.

Men for å understreke sin profeti,tok profeten Hananja åket av profeten Jeremias nakke og brøt det i stykker og sa i alt folkets nærvær: "Så sier Herren: Slik vil jeg om to år bryte i stykker Babel-kongen Nebukadnesars åk og ta det av alle folkeslags nakke!" - Da gikk profeten Jeremia sin vei. Men etter at profeten Hananja hadde brutt i stykker åket og tatt det av profeten Jeremias nakke, kom Herrens ord til Jeremia, og det lød så: "Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Et åk av tre har du brutt i stykker, men i stedet for det har du laget et åk av jern. For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Et åk av jern har jeg lagt på alle disse folkeslagenes nakke, for at de skal tjene Babels konge Nebukadnesar. Og de skal tjene ham. Også markens dyr har jeg gitt ham."

Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: "Hør nå, Hananja! Herren har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å sette sin lit til løgn.Derfor sier Herren så: Se, nå sender jeg deg bort fra jorden! I dette året skal du dø, fordi du har forkynt frafall fra Herren."
Profeten Hananja døde i det samme året.

Vi har også i dag profeter blant oss, som sier ut profetier, budskaper, som forteller om hendelser som skal komme eller om ting som skal skje. Noen ganger skjer det som er profetert, andre ganger hvor årstall er brukt, har det ikke skjedd. I menigheter kan det ofte komme konflikter når det skal avgjøres hvem som skal kalles  til pastor i menigheten. For en kan profetere i forsamlingen : "Så sier Herren:" Han nevner et navn og sier at han er det Herren kaller til pastor. Men da kan en annen komme fram med en profeti som sier navnet på en annen til pastor. Da vil det også avsløre seg, hvem som er i kjød og hvem som er i ånd.
Tiden vil vise dem menighetens valg av pastor.

 

Fasiten på en Guds profeti er hva Jeremia sa: "Men når en profet profeterer om fred, og hans ord går i oppfyllelse, da kan alle se at han er en profet som Herren i
sannhet har sendt."

"Herre! Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du ble for sterk for meg og fikk overhånd. Jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter meg. For så ofte jeg taler, må jeg skrike! Jeg må rope om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen. Jeg tenkte: Jeg vil ikke lenger huske ham og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke. " Jer 20.7-9.

Profeten Jeremia ble tatt ut av Herren til å være hans røst ovenfor Israel Guds eiendomsfolk før han var unnfanget i morsliv, vi leser fra Jer 1,5-10:
"Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene. Men jeg sa: Å, Herre Herre! Se, jeg forstår meg ikke på å tale, for jeg er ung. Da sa Herren til meg: Si ikke: Jeg er ung! Du skal gå til alle dem jeg sender deg til, og alt det jeg befaler deg, skal du tale. Frykt ikke for dem, for jeg er med deg og vil redde deg, sier Herren.9Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn. Se, jeg setter deg i dag over folkene og over rikene til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante. "

Utfra det utgangspunktet gikk Jeremia til sin livsoppgave i tjeneste for Herren, og han ble ikke en populær mann blant sitt folk. For ordene som Herren sa til ham var ikke gode ord å høre for folket i landet. Derfor ble han mange ganger lei seg og en gang sier han sin frustasjon ut slik, jfr. Jer 20,7-9 :

"Herre! Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du ble for sterk for meg og fikk overhånd. Jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter meg. For så ofte jeg taler, må jeg skrike! Jeg må rope om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen. Jeg tenkte: Jeg vil ikke lenger huske ham og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke."

Men dagene ble nok en påkjenning for Jeremia, for folket han skulle tale til fra Herren var ulydige, de dyrket fremmede guder og holdt seg ikke til Herren, derfor sa Herren hva som ventet dem. Folket så jo ikke Gud og dermed så ble det profeten Jeremia som måtte høre og ta imot ukvemsordene fra folket sitt. En dag ble det for mye for Jeremias ego, han syntes synd på seg selv og da kom det ikke oppmuntrende ord utav hans munn. Det var anklager på anklager, vi leser fra Jer 20, 14-18:

"Forbannet være den dagen jeg ble født! Den dagen min mor fødte meg, la den ikke være velsignet! Forbannet være den mannen som kom til min far med den meldingen: Du har fått en sønn! - det var en stor glede for ham. La det gå med den mannen som med de byene Herren ødela uten skånsel. La ham høre skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid,fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav, og hennes liv fruktsommelig til evig tid. Hvorfor kom jeg da ut av min mors liv for å se plage og sorg og ende mine dager i skam?"

Jeremia tok på seg en profets oppgave og ble ikke populær i folket. I dag har vi som har tatt imot Jesus som vår frelser, tatt på oss en oppgave som er gitt oss av Jesus, nemlig en befaling :

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Joh 28,19-20. 

Mange har tatt imot frelsen i Jesus Kristus, men de har ikke holdt ut og falt snart fra livet i Herren Jesus, men vi må holde ut helt slutt, da først vinner vi det evige livet. I Joh 11,25 sier Jesus til Marta :

"..Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør." God helg!



"Tidlig neste morgen, da han var på vei tilbake til byen, ble han sulten. Han fikk da se et fikentre like ved veien og gikk bort til det. Men han fant ikke noe på det uten bare blad. Da sier han til det: Aldri i evighet skal det mer vokse frukt på deg! Og straks visnet fikentreet." Matt 21,18-19

Av dagens drypp går det fram at Jesus ble sulten på sin vandring til byen. Han og disiplene var tidlig ute for å møte en ny arbeidsdag i Herrens tjeneste. Har du tenkt noen gang på arbeidsrytmen til Jesus, evangeliene forteller om mange episoder som inntraff på hans vandring i Israel, men aldri en gang så står det f.eks.: -
"Nei, disipler, i dag orker jeg ikke å gjøre noe , vi tar en herlig fridag og reiser bort til et øde og stille sted for å hvile oss."
Hvem av dagens prester, pastorer og oss troende kristne ville ikke falle for en slikt tilbud.

Men denne morgenen var Jesus sulten og trodde at fikentreet hadde frukter på grenene, men den gang ei, det var ikke frukttid, bare blad. Treet var grønt og fint, men manglet frukter. "Aldri i evighet skal det mer vokse frukt på deg!" sa Jesus til treet og straks visnet fikentreet.

Jeg ber om at Jesus ikke må finne meg slik på "oppgjørets dag" at jeg ikke har noen frukter å gi Jesus. For også vi kristne  kan se "grønne og fine ut" , men mangler det frukt på vår livsførsel, så gagner det oss intet å se prektige og fine ut.Jesus vil se om vi har "frukter" å gi ham. Hvorledes har vi brukt våre utdelte talenter? Har vi satset på Jesus og hans befaling om å forkynne ut hans glade budskap, eller bruker vi talentene på denne verdens vis?

Vi er inne i en veldig spennende tid, der hvor menneskene stadig inntar nye områder i skaperverket til vår allmektige Gud. Dette gjør at de tror de kan finne ut ting som Herren har skjult for dem. Men de lever som om ikke Gud finnes og da er vitenskapen med kunnskapsrike folk klar til å skape mennesker snart. Det er bare det at den dagen kommer Herren og sier stopp!

Moses bekrefter Guds tanker for menneskene slik i 5 Mos 29,29: 
"Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, for at vi skal holde alle ordene i denne loven."

Jeg tror vi gjør lurt i å innrømme at dette er Herrens ord på saker som vitenskapsfolkene ikke vil godta, de kommer nok dit hen at de
oppdager ikke løsningenpå uløste gåter, fordi Herren har skjult løsningen for dem. Gud er skaperen av hele universet, selv om verden sier "Big Pang"!

"så er det for oss bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham. Og det er bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi er til ved ham."       1 Kor 8,6

"Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer." Matt 12,30

Med våren så kommer konfirmasjon av de unge 15 åringene. Konfirmasjon er en bekreftelse på dåpspakten som konfirmanten fikk som baby. Opp gjennom tidene har denne høytiden vært både god og ond. Noen husker dikteren Bjørnson sin bondefortelling om Synnøve Solbakken og hvordan konfirmasjonen satte et skille mellom fattig og rik.Heldigvis så er kirken gått bort fra den skikken og i dag er kirkens konfirmasjon en ren opplæring i den kristne lutherske troslære. Fortsatt må en som vil konfirmere seg i Den Norske Kirke være døpt. Er ungdommen ikke døpt, så gjør man det i kirken først og så kan de konfirmeres.

Dagens drypp sier "Den som ikke er med meg, er mot meg,..."

 

Hvorfor valgte du humanistisk konfirmasjon? spurte en lokalavis nylig og svarene fra tre ungdommer lød :

- Fordi jeg ikke er kristen valgte jeg det alternativet som ikke er kristent.
- Fordi jeg ikke tror på Gud følte jeg ikke at det var riktig å konfirmere meg i kirken.
- Jeg syntes det virket mer interessant enn kristelig konfirmasjon.

 

Konfirmantene hadde lært om kjærlighet,seksualitet, etikk,menneskeverd, menneskerettigheter, rusmidler og mobbing.

Kirkens budskap hadde ikke nådd inn til ungdommens hjerter. To av dem var ikke med Jesus, den tredje syntes "verdens lærdom" var mer interessant enn den
kristne.

Dagens drypp sier videre : ".. og den som ikke samler med meg, han sprer."

Jesus sa at hans får hører hans røst. Når Jesus kaller på sine får kommer de, for de kjenner hans røst. Jeg tror ingen som har møtt Jesus er de samme menneskene igjen. De vet at Jesus ga sitt liv for dem, for at de skulle leve og ikke fortapes. Fortapelse er å være borte fra Guds kjærlighet, de er i mørket og har mist sitt navn i Livets bok i Himmelen.
Jesus kom til sine egne,jødene, og de ville ikke ta imot hans budskap. Men noen av dem gjorde det, blant dem var de 12 disiplene Jesus hadde tatt ut til å være med i hans tjeneste. Før han gikk veien opp til Golgata kors talte han til dem og sa følgende:

"Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overga det til meg,for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer." Luk 22,28-30

 

Så de 12 fikk en spesiell tjeneste etter at Jesus var reist hjem til sin Far i Himmelen, de ble kalt apostler, dog ikke Judas Iskariot som svek ham, men Mattias,jfr Agj 1,26, som ble erstattet for ham.

Jesus regnet også med oss hedninger, slik som Gud sa til Abraham, at i ham skulle hele verden bli velsignet. Jfr.Apgj 3,25 :
"Dere er barn av profetene og av den pakten som Gud gjorde med våre fedre, da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes."

Jesus ble oppfyllelsen av denne ætten, derfor sier han i Joh 10,16 : "Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde."

I dag lyder derfor Jesu ord mer enn noen gang : "Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer." Matt 12,30

Så kalte han til seg folket sammen med disiplene sine, og han sa til dem: Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. Mark 8,34.

En sangstrofe lyder

”Har du mot å følge Jesus, hva det enn skal koste deg – har du mot når verden håner og til motstand reiser seg?”

 

Hver dag møter vi situasjoner i livet som krever at vi holder fast på det vi oppfatter som er det rette, selv om det kan koste oss mye. Da er det lett å tenke på det som Bøygen sa til Peer Gynt:”Gå utenom”! Det kan vel noen hver av oss falle i fristelse for å gjøre. Men i lyset av dagens drypp så må en heller stille seg spørsmålet : Hva
ville Jesus ha gjort i min situasjon? Du møter mennesker som trenger en håndsregning av deg , men du kvier deg for å bli involvert i saken. Men tenker du som Jesus, så spurte han alltid sin Far i Himmelen før han gjorde noe.

Når Jesus ber oss om å ta opp vårt kors, så er det egentlig en ordre til oss som Jesu disipler om å være helhjertet i det vi sier og gjør. 

Hvorfor er egoisten i oss mange ganger så stor, at den tar æren av alt det vi gjør for andre, ikke noe blir tilbake til andre omkring deg. Nei, det er bare du som trenger oppmerksomhet, ikke andre, du har det verst for du jobber "livet" av deg for andre mennesker. En slik tankegang fører aldri noe godt med seg, for resultatet blir som oftes at du blir sittende igjen med "svarteper". Du blir taperen på veien, selv om du skulle vært vinneren.

Når noe går galt på jobben eller hjemme, så er det alltid andre sin feil at det gikk galt, aldri noen gang din. Nei, du kan ikke si til den du har forutlempet med dine ord :
Unnskyld, det var min feil, ikke din som jeg sa! Hva skjer da? Da vil du som oftes motta en takk fra den som ble ditt "offer".
Jeg husker min ektefelle alltid snakket om sin morskjærlighet hun hadde til barna sine. Hun ville dem alltid det beste i livet og derfor ventet hun kjærlighet tilbake fra barna. Men en dag fikk hun en åpenbaring om hva morskjærlighet var for noe. Den var full av krav. Fra den dagen ble hennes tanker mer opptatt av det som ville tjene barna til det beste, ikke hva hun mente måtte være rett utfra hennes "morskjærlighet".

Å ta sitt kors opp daglig for å følge Jesus, krever alt av oss, vi må være villige til å holde vår sti ren. Eller som det står i Salmene 119,9:

"Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord."

 

Det gjelder oss i våre dager også, vi må rette vårt blikk opp på troens opphavsmann og fullender Jesus Kristus! 


"...Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!" Gal 3,1b.

"Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg." Joh 15,4

Dette er Jesu ord til oss troende i dag også, slik som til apostlene på Jesu vandringstid i Israel. Er det vanskelige ord å forstå?  Ja, om du bruker kun din kunnskap uten å være født på ny, da vil en ikke forstå noe av en slik uttalelse. Men da vi ble født på ny og Jesus fikk komme inn i våre hjerter, da ble troen på en allmektig Gud født inn i oss. Da blir det lettere å forstå ordene : "Bli i meg, så blir jeg i dere ." Det skjer ånd til ånd.

 

Tenk deg en mobiltelefons gjøremål. Den binder to mennesker sammen. Du hører røsten til personen som snakker i den andre mobiltelefonen, og han hører deg. Så lenge du har mobilen operativ, så vil du kunne kommunisere med den som du slipper inn, dvs de som du vil svare igjen. Røsten fra den som ringer til deg som mottar blir ett, du hører ringernes røst og han hører din. Foruten mobilen hører dere ingenting fra hverandre.

Mister vi kontakten med Jesus, så har vi ikke lenger kommunikasjon med hverandre. Da kan vi ikke utføre de oppgavene som Jesus gir oss, om vi er ett med ham.
Ei grein på vintreet kan gi frukt, men er den kuttet av fra vintreet, så visner den og bærer ikke frukt. Slik er det sier Jesus i dagens drypp, bli i meg, så blir jeg i dere.
Kun da kan vi gi frukt til velsignelse for andre og da kan Jesus gi oss vekst med Ham i våre liv.
Om du blir i Jesus, så vil også Jesus være i oss.
Dette handler om å ha tro til Gud, for forfatteren av hebreerbrevet sier i kap 11,vers 3 :

"Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige." 

Uten å være i Jesus så kan en ikke forstå at jorden ble skapt ved Guds ord. Gud sa og skapte det slik at det stod der bl.a. lyset, mørkret,vann,sol,måne, stjerner, gress, trær, planter,fisker,fugler, dyr og oss mennesker. De som hevder at jordens skapelse ble til på 7 dager blir ikke tatt høytidlig i dag med "vår viten". Det ble og blir kamp alt fra å bli plassert på «sidelinja», med angrep og latterliggjøring. Men det får bare stå til – for her står det om større ting enn både latterliggjøring, personangrep etc – det står faktisk om våre barn og barnebarns fremtid i et Norge på full fart bort fra Bibelen. Ja,bort fra Skaperen og dermed frelseren Jesus– og vår kristne
kulturarv står for fall.

Måtte Gud gi oss tid, slik at vi som er i Jesus Kristus , kan få visdom til å overlate landet til en ny generasjon der ordene i dagens drypp kan bli en virkelighet:

"Bli i meg, så blir jeg i dere..."

Ha ei god og vårlig helg i Guds velsignelse!

"Dagen etter skjedde det at han dro til en by som heter Nain. Mange av disiplene hans og mye folk gikk dit sammen med ham. Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Mye folk fra byen var med henne. Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke! Så gikk han borttil og rørte ved båren. De som bar den, stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp! Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han ga ham til hans mor." Luk 7,11-15.

 

Jesus er svaret på alle problemer, han kan løse alt. Ja, det finnes vel ikke den ting som ikke Jesus kan. Han er kongenes Konge , og en allmektig Gud.
Dessuten så sier Guds ord at han er den samme i dag, som i fordums tid, det sier Hebreerne 13,8:

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid."

Gospel Channel på Island skrev i sitt april brev følgende :
For noen få dager siden skjedde et virkelig mirakel her på Island. En av våre gode venner døde. Det var et hjerteattakk. Hjertet hans stoppet. Hans kone måtte i sjokktilstand ringe etter ambulanse, og den kom etter kort tid.De prøvde alt det de kunne for å få ham tilbake til livet igjen, men uten noen resultater. De holdt sannsynligvis på i rundt 15 minutter, men uten noe liv.
Så fikk kona vite tilstanden, de sa til henne at "Dette var
slutten". Men for henne var ikke dette slutten.

Hun gikk inn på badet, låste seg inne der og begynte å be. Etter å ha bedt i 15 minutter og samtalt med Gud, fant det sted et mirakel. Plutselig begynte hjertet hans å slå. Ambulansefolkene hadde satt på ham ledninger til måleinstrumenter og de kunne se hjerteslagene hans. Men da de selv holdt på for å få liv i ham, slo ikke hjertet
på nesten en halvtime. Men nå plutselig begynte hjertet å slå igjen.

Mange ganger er vi i situasjoner hvor alt virker å være helt umulig. Men når vi vender oss til Gud og vi ber fortvilet om hjelp, da vil Han svare oss på vår bønn."

"Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget." Ordspr 29,25 

Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham. Og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen. Åp 1,7.

 

Problemer er til for å løses, sier et ordtak. Når vi får et oppdrag eller en jobb, så medfører det alltid noen problemer. Jesus ga oss et oppdrag i Matt 28,19-20:

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere."
Dette oppdraget påfører oss alltid problemer, men vi gir aldri opp oppdraget vårt, vi fester blikket vårt på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. Vi forblir i Jesus uansett hva som kommer imot oss. Livet med Jesus gir oss vekst og vi utvikles og blir sterke i Herrens kraft. Han vet hva vi greier av påkjenninger, slik at vi får aldri større påkjenninger enn vi greier å bære. Motstand fra verden fører oss til større avlinger av fruktene, vi bærer mer frukt etter beskjæringen av vår Herre og Frelser.

Vi lever i endens tid for vår nådes tid som "hedninger", for snart blir "sløret" tatt bort fra jødenes øyner, og da vil ta imot sin Messias, og frelsen er da kommet over til dem. Dette står skrevet i Lukas 21,24: 
"De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende."

 Ligger Jerusalem nedtrådt av hedninger (verden)i dag? Tja, Israel har herredømme over byen, men verden gir ikke byen fra seg frivillig enda. De vil ikke anerkjenne byen som jødisk, de nekter å anerkjenne den som Israel sin hovedstad, og ingen har sine ambassader i byen. Jerusalem er Herrens by og skriftens ord vil fullbyrdes. Når den dagen kommer vil jødene bli født på ny og de vil tjene Messias som Herre og Frelser. De skal skue opp til Ham som de har gjennomstunget.

Sakarja 12,10 sier det slik: "Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte."

Nylig var en svensk evangelist og pastor, Tommy Lilja, i Jerusalem og bød inn til møte sammen med jødiske pastorer. Og samlet kom der ca 600 jøder til møtet og da frelseinnbydelsen gikk ut var det nesten alle som bad frelesbønnen. " I dag har vi skrevet historie," sa en jødisk pastor til Lilja,"dette har aldri tidligere skjedd i Israel. Vi må gå tilbake til Jesus tid. Et mirakel!"
Tiden nærmer seg da Jesaja 66,8, siste del blir oppfyllt, for i 1948 ble "et land til verden på en dag", nå gjenstår å se landets folk frelst, " et folk født på én gang?" :


"Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag, eller blir et folk født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner."

"Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! " Mark 11,22

 

Påsken er over for anno 2014. Været for oss har vært strålende, andre vil ikke si det samme.
Et tema gikk igjen over samlingene vi hadde i påska, og det var hvordan kan det som var lov og rett etter Bibelen for 40 år siden være helt annerledes i dag? Ordvekslingen gikk på tema homofili og Bibelens klare ord om det. Hvordan kan prester og andre forkynnere av Guds ord komme fram til at kjærligheten må gå foran Guds ord i tolkingen av homofili, slik at de homofile må få gifte seg i kirken og få Guds velsignelse?
Vi så oss tilbake noen år i tiden og da var det skilte ektepar som ville gifte seg på nytt i kirken med nye ektefeller, som var aktuelt tema. Ja, sa en av oss, du ser hvordan det blir godtatt i dag. Nesten ingen prester eller pastorer nekter å vie skilte i dag, selv om de kommer igjen flere ganger. Guds ordet er det samme som det alltid har vært, hvordan kan da Guds forvaltere skifte syn på praksisen?
Videre så ble kvinnelige prester aldri innsatt som prester i Kirken , med henvisning til Paulus sine ord , at kvinnen skal tie i menighetssamlingene, "Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet." 1 Tim 2,12.
"For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud. Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie i menighetssamlingene. For det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier." 1 Kor 14,33-34.
I dag er det kun et fåtall prester som ikke vil ha fellesskap med kvinnelige prester, og nå er de kvinnelige prestene også opptatt i "bispekorpset". Ja, sa en annen i temagruppen. Før skulle kvinnene ha hatt på hodet i kristne samlinger, men hvor mange har det i dag? Nei, det er ikke mange som tar Paulus sine ord i 1 Kor 11,10: "Derfor bør kvinnen ha et undergivenhetstegn på sitt hode for englenes skyld."
Men her føyer Paulus til : "Og likevel: I Herren er verken kvinnen noe uten mannen eller mannen noe uten kvinnen." vers 11.
Dette ble så tolket at kvinner kunne være prester også, da alle skulle være i Herren når de taler Guds ord til folk. Den er litt lettere å ta, men allikevel, Paulus ord står i Bibelen og Bibelen er sann. Men det ser ut for at det som er trenden i tiden går igjennom også i kristen sammenheng, dog etter noen runder i de politiske kretser. Hvem kan stå imot verdens tankegang og vilje?

 

Påsketema ble avsluttet med et sukk: Hva skal en da tro på? Bibelen ord eller de skriftlærdes tolkning av de samme ord?  Jesaja sier i 35,8 : " Det skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige veien. Ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til. Ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill."

Hebreerne 4,12, sier: "For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd."

Vi avslutter påsketankene med vers 16: "La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid."



"En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det. Når husbonden først har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for øynene dine, og du lærte på gatene våre. Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett." Luk 13,23-27.

"Kirken skal ikke la seg diktere av samfunnsforholdene, men man må forholde seg til virkeligheten man lever i, og det er lov å se på tolkninger av Bibelen en gang til," sa en kvinnelig prest nylig til en lokalavis. Saken som det hele dreiet seg om var vielse av homofile par i kirken, noe som årets Kirkemøte ikke tillot i kirken.
Men hun ville jobbe videre med å få til en forbønn for homofile ektepar som ønsker en kristen seremoni i kirken, for så å gå til neste skritt ved å tillate vigsler i kirken for samme gruppe.

“Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder! Da er livet ei så svært, døden ikke heller” (Christian Richardt,1837)

Vi går mot påsken, som omhandler et sant menneske og sann Gud. Han gjorde disse sangstrofene til en virkelighet, han kjempet til døden for menneskene på jorden. Han hadde oss mennesker så kjært at han ga sitt eget liv på et kors. Han oppfylte alle punktene til definisjonen for ordet KJÆRLIGHET, som Paulus har gjengitt i 1 Kor 13,4-8:

"Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp.Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet. Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort."
Jesus sier vi må stride for å komme inn gjennom den trange døren. Hvilken dør er det? Jesus gir svaret i Joh 10,9 :

"Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde."
Hvilke betingelser setter Jesus for å slippe noen inn gjennom Ham, som er døren? Betingelsene Jesus setter er det svaret som Nikodemus fikk av Jesus:

"Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd." Joh 3,3-6.

Paulus forklarer Jesu ord slik i Romerne 10,9: "For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst."

Apostelene i den første tid hadde alltid et siktemål for menneskene rundt seg, at de måtte bli frelst. Når de var kommet til troen på Jesus, var det neste spørsmålet fra dem: "..Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp. Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord."
Apgj 19,3-6.

Jeg tror vi kan stille det samme spørsmålet i dag, som da : "Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?" Jeg tror de fleste i dag også ville svart :
"Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd." "Hva ble dere da døpt med?" "Vi ble døpt med barnedåpen," ifølge våre foreldre og faddere, selv husker vi ikke
hendelsen.

Jesus sier: "Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt." Mark 16,16

God påske!     Nytt drypp 3. påskedag.

"Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne talen, da sa han til disiplene sine: Dere vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å bli korsfestet. Yppersteprestene og folkets eldste kom nå sammen i huset til ypperstepresten, som hette Kaifas. De rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel. Men de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket." Matt 26,1-5.

Jesus orienterte sine disipler om hva som ventet ham de nærmeste dagene, han visste at nå var tiden kommet for hans død. De som ville ha han korsfestet var de som vi idag ville kalle sine egne. Yppersteprestene innkalte til hurtigmøte i sitt råd, de kom sammen med de eldste i menigheten for å legge en plan for å gripe Jesus.
Men det kunne ikke bli på påskehøytiden for da ville folket lage trøbbel for dem, for Jesus hadde fotfolket med seg, de opplevet hver dag Guds under i sine liv.

Vi vet at Jesus død på korset var forutsagt i skriftene mange tusen år før det skjedde, jfr. bl.a. 1 Mos 3,15. Likeens sier Jesus i Matteus 12,40:

"For likesom Jona var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte."

Jesus stod opp fra graven den 1. dagen i uken sier Bibelen og da vil du komme til mandag, men det stemmer ikke med vår påskefeiring . Vi minnes Jesus oppstandelse på en søndag , som da skulle være den første dagen i uken. Men vår ukedatering ble endret fra 1. januar 1973, da ble hviledagen søndag flyttet fra starten til slutten av uken også her i landet. Vår Bibel sier fremdeles i Matteus 28,1 følgende:

"Etter sabbaten, da det lysnet mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven."
Om vi skal forstå skriften rett så skulle det stått : "Etter sabbaten, da det lysnet mot søndagsmorgenen, ......."  

Når tid ble Jesus korsfestet? Om vi regner fra fredag ca kl.15.00 at Jesus  oppga sin ånd, da blir 1 døgn lørdag kl.15.00, 2 døgn blir søndag kl 15.00, 3 døgn blir
mandag ca kl 15.00. Skal vi få tre dager og netter, så døde Jesus onsdag ca kl.15.00, 1 døgn torsdag, 2 døgn fredag, 3 døgn lørdag ca kl 15.00. Men en ny dag for en jøde begynner kl.18.00. Så rent teknisk må Jesus ha vært tre dager og tre netter i jordens hjerte. Men hvor var han fra kl 15.00 til kl 18.00, før han for ned i jordens dyp? Om vi husker på Jesu ord til den ene røveren på korset :
"Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!" Luk 23,43
Kan det være den tiden han var sammen med røveren i Paradis? For jeg tror når skriften sier tre dager og tre netter, så er det nøyaktig angitt.
Dette var noen funderinger i denne stille uken. Jesus er og blir uansett våre tanker : Veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Gud uten gjennom Jesus. Om menneskene rådslår med hverandre om hvordan de skal få Jesu kors bort fra kirker og bedehus, så vil de aldri lykkes å oppheve korsets virkninger for menneskeheten. Jesus vil snart komme for å hente bruden, menigheten, og da gjelder det bare å være rede.

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Joh 1,12 

"Derfor - hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort." Matt 7,24-27

Og det skjedde da Jesus hadde endt denne talen, da var folket slått med undring over hans lære. For Jesus lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.
Vi har nettopp passert palmesøndag og vi er nå inne i den "Stille uke", uken fra palmesøndag til påskeaften. Vi har et ordtak som lyder - "det er stille før stormen!"
Jesus proklamerte på palmesøndag at nå gikk han inn i den siste fase av sitt oppdrag på jorden, han var klar til å gi sitt liv for menneskenes synder. Han skulle gjenopprette den falne Adams syndefall, slik at menneskene kunne få adgang igjen til Guds paradis. Gud ser ikke mellom fingrene for synder som vi gjør, men da Menneskesønnen Jesus sa jeg villig til å ofre seg selv som et "lyteløst lam" uten synd ovenfor sin Far i Himmelen. Gud tok imot det offeret og derfor tar han imot oss også, som har tatt imot Jesus som vår frelser. Gud ser oss gjennom Jesus, og da er vi uten synd, for Jesus var og er syndfri.

Dagens drypp handler om hvorledes vi skal forholde oss når vi bygger hus. Huset som bygges på fjell er sikret imot vannflomm, for det står støtt selv om vannet kommer imot det. Verre blir det om huset bygges på sandgrunn, da faller det når vannflommen og stormene kommer. Jesus sammenligner de som bygger på fjellgrunn med de som hører hans ord og lever og gjør etter dem. De som bare hører hans ord og ikke gjør etter dem, de er like dem som bygger sine hus på sandgrunn. Det vil ikke bli stående, slik også med dem som ikke vil leve livet med Jesus i ord og gjerning.

Vi lever i en tid der de fleste fornekter Skaperen av skaperverket, Gud den allmektige, men prøver selv å overvinne alle hindringene som kommer imot menneskeheten. Jesus sa til menneskene da:

"Men når dere hører krig og rykter om krig, da la dere ikke skremme! For dette må skje, men enden er ikke ennå."Mark 13,7

Siden Jesus sa disse ordene har verden opplevet mange kriger, og jordskjelvene øker i størrelse og antall, og vi kan spørre om vi nærmer oss tiden for Jesus gjenkomst?

"Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger.  Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelens krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet.  Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri." Luk 21, 25-28

 

"En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. .... Såkornet er Guds ord.De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst." Luk 8,5 og 12.

 

Jesus brukte å fortelle til folket med lignelser fra virkeligheten og i dagens drypp har jeg tatt med første verset og tydningen. Vi vet jo at våren bringer med seg
en ny satsing for en bonde, han må bearbeide jordsmonnet for å så i nye vekster i jorda. Såmannen i lignelsen gikk ut for å så sitt såkorn, og da han kastet ut
såkorn falt noe ved veien. Veien var jo ikke det beste såstedet såmannen kunne satse på, for det ble snart tråkket ned av de som ferdes der. Men fuglene liker
såkorn og de var på pletten med en gang. Vips, så var såkornet borte fra veien.

Såkornet er Guds ord i denne lignelsen, sa Jesus. Såkorna ved veien er mennesker som hører Guds ord, og de begynner så smått å tro på det de
hører, men så kommer djevelen med alle sine innvendinger og tar bort Gudsordet som er kommet i hjertene deres. Hvorfor gjør djevelen dette? Jo, for han vil ikke at noen skal bli frelst. Jesus sier jo følgende i Joh 8,44 om ham :

"Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far." 

 

I samme lignelse fortsetter Jesus med å fortelle om at noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. Tydningen Jesus utla på denne lignelsen var at de korna som falt på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot. De tror til en tid, men i
prøvelsens stund faller de fra. Dette er samme virkelighet i dag, men når prøvelsens tider kommer mot oss, da faller mange ifra troen på Jesus.

Videre fortalte Jesus om noen såkorn som falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Jesus tydning på dette er de som hører Guds ord, men mens de vandrer fram på livsveien, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyster, som gjør at de ikke bærer fullmoden frukt.

Men noe falt i god jord en bearbeidet åker , der såkornet vokste opp og bar frukt, hundre foll. Jesus tydning her må være alles ønsker for oss troende , for den lyder slik :

 

"Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet." Luk 8,15

Ha ei god helg!

"Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straffen som var uunngåelig på grunn av deres forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overga Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. " Rom 1, 26-28

Paulus omtaler her dagens debatt i Den Norske Kirke , nemlig homofili. Han forklarer at det er imot naturen å ha et samliv kvinner imellom, likedan med mennene seg imellom. Skriften sier klart at Gud skapte dem til mann og kvinne og utfra de to skulle verden befolkes. Mannen har fått en oppgave i et samliv og kvinnen en annen.
Gud har altså bestemt fra skapelsen av at et ekteskap skal være mellom en mann og en kvinne. Derfor sier Gud allerede helt fra starten av hvilke følge det får for mannen :

"Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og forbli hos sin hustru, og de skal være ett kjød." 1 Mos 2,24.

Dette skriftordet tok Jesus opp igjen da han snakket om skilsmisse, jfr.Mar 10,6-9 :

"Men fra skapningens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke et menneske skille."

Et ekteskap etter Guds ordning oppstår når en mann og en kvinne har et samliv med hverandre, de er da ett kjød. Samliv mot det naturlige er utukt etter Guds forordning, og for oss troende gjelder Guds ord. To kvinner kan godt leve sammen i felles bolig uten at noen sier noe på det. Det er først når to kvinner opptar et unaturlig samliv med hverandre, at Guds bud kommer inn. Likedan med to menn som finner å dele bolig etc, men som ikke har et unaturlig samliv med hverandre. De er nemlig ikke ett kjød etter Guds forordning, men to.
Utfra denne tankegang så skulle det være opplagt at ikke noe kristent trosamfunn kan tillate å gifte to av samme kjønn, da dette er imot Guds ord, og følgelig er et slikt ekteskap ikke sammenføyd av Gud.

Gud er kjærlighet, sier mange i dag, og utfra det så skal en la menneskene få lov å gjøre nett som de vil, uten at noen skal stå med pekefingeren mot dem. Ja, jeg er enig utfra det som Guds ord sier :

«Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» Apgj 11,9.

Vil vi til Himmelen? Ja, da må vi gå veien som fører dit. Så enkelt og så vanskelig!

"Jesus er veien, sannheten og livet." Joh 14,6.

"Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nå vender deres hjerte tilbake til deg! Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften. Og hele folket så dette. De falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud! " 1 Kong 18,37-39

I dagens drypp har profeten Elias fått Israel og alle Baals profeter til å møte opp på Karmel-fjellet for å ofre til sine guder. Det kom fire hundre og femti Ba’als profeter og de fire hundre Astartes profeter som spiste ved Jesabels bord!
- Elias fikk nå tak i to okser. Han bad Ba’als profetene om å velge seg den ene oksen og hogge den i stykker og legge den på veden, men de skulle ikke tenne ild på. Elias skulle så stelle til den andre oksen og legge den på veden, men han ville ikke tenne ild på. Så bad Elias Ba’als profetene påkalle deres guds navn, og så ville han påkalle Herrens navn. Den gud som svarte med ild, han er Gud, sa Elias. Hele folket var enige i det. Ba’als profeter fikk begynne å velge ut den ene oksen og stelle den til først, siden de var flest, og så kunne de påkalle deres guds navn først! Men de skulle ikke tenne ild på. De så gjorde og påkalte Ba’als navn fra morgen til
middag og ropte: "Svar oss, Ba’al!" Men det var ingen røst å høre, og det var ingen som svarte. Og de hinket omkring det alteret de hadde reist. Men da det var blitt midt på dagen, spottet Elias dem og sa: "Rop høyere! Han er jo Gud. Han er vel falt i tanker. Eller han er gått på do eller er ute på reise. Kanskje han sover - så vil han vel våkne."
Da ropte de enda høyere og flengte seg med sverd og spyd, slik som de hadde for skikk, til blodet rant ned over dem. Det led over middagstiden, og de holdt på å profetere til bort imot den tiden da matofferet blir båret fram. Men det var ingen røst å høre, og det var ingen som svarte, og ingen som aktet på dem. Da ropte Elias til folkemengden og bad dem komme hit til ham! Hele folket kom da bort til ham. Og han satte i stand Herrens alter, som var revet ned. Og Elias tok tolv steiner etter tallet på Jakobs barns stammer - han som Herrens ord var kommet til, og det lød slik: " Israel skal være ditt navn."
Og han bygde av steinene et alter i Herrens navn. Og han gjorde en grøft rundt om alteret så stor som omkring to måls utsæd. Så la han veden til rette og hogg oksen i stykker og la den oppå veden. Han bad dem fylle fire krukker med vann og øse det ut over brennofferet og over veden! Dette ble gjort tre ganger. Og vannet fløt rundt om alteret. Også grøften fylte han med vann. Men ved den tiden da matofferet ble båret fram, trådte profeten Elias fram og sa: "Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette."

Resultatet ble dagens drypp. Hadde det norske folk blitt stillet ovenfor en slik utfordring som Elias gjorde mot Ba’als profeter, ville de da sagt som Israel:
"Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!"

Nylig hørte jeg om en pastor fra USA som fortalte om en menighet der borte som hadde fått en "brennevinsjapp" til nabo rett over gaten for deres menighetslokale. Dette likte de ikke og de ble enige om å be Gud fjerne dette utsalget. Det gikk ikke lenge før lynet slo ned i "sjappa" og alt brant opp. Menigheten takket Gud for bønnesvar.
Men eieren av "sjappa" gikk til retten med en anklage mot menigheten. Han la skylden for brannen på menigheten som hadde trodd på en allmektig Gud og  mente da at de var skyld i brannen på "sjappa" hans. Menigheten nektet for at de var skyld i brannen, men eieren av "sjappa" stevnet de for retten. Hver av partene stod på
sitt.
Dommeren ble da litt i et delemma i saken, for som han sa : "Jeg har et problem . På den ene siden har jeg eieren av  "sjappa" som tror på en allmektig Gud som brant ned "sjappa" hans, på den andre siden har jeg en menighet som benekter dette."

 

Vi husker Jakob og Johannes sine ord til Jesus, da folket i en samaritansk by ikke ville ta imot dem:

 

"Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde? Men han vendte seg om og talte strengt til dem og sa:
Dere vet ikke hva ånd dere er av. 56For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de dro til en annen by." Luk 9,54-56.

"Det utvirker at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne, og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dets navn. Heri består visdommen. Den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall. Og dets tall er seks hundre og sekstiseks. "Åp 13,16-18

Vi lever i en datatid som styrer hverdag og helg for oss. Har du økonomi til det, så kan du snart få kjøpt deg alt som trengs til å ha et avslappet liv. Fjernstyring er et kjent begrep innen elektronikken. Du stiller inn varme, lys etc med en fjernkontroll i huset, hytte, bil,båt. Ja, det er vel ikke den ting som ikke kan fjernstyres. Bebynnelsen til denne utviklingen startet med romfarten, for så å bruke teknologien i det sivile liv. Tenk bare på alle nyvinningene innen sykehusene våre, der kirurgi er som natt og dag i forhold til tidligere dager.
Den amerikanske vitenskapsmannen innen atomenergi N.J. Stovell fortalte om oppsiktsvekkende oppdagelser med hensyn til radiobølger.
- Han begynte og tenke slik : Hvis nåtidens vitenskapsmenn kan måle menneskehjernens virksomhet vitenskaplig, så må da Gud også kunne registrere våre tanker? De fikk da lyst til å gjøre et forsøk en gang for å se hva som skjer i hjernen når mennesker dør. Teamet valgte ut en troende kvinne til forsøket, som de visste at hun snart skulle dø. Uten at hun visste noe om det, satte de sitt vitenskaplige apparat til eksperimentet opp ved siden av hennes rom, slik at vi kunne følge hennes siste sekund.Teamet var fem fremragende vitenskapsmenn som fulgte med i hva som skjedde. I rommet hadde de en måler som de ville måle den døende kvinnens tankekraft med. Måleren hadde midtpunkt 0 og gikk til 500 grader på den positive side til høyre, og 500 grader til den negative side til venstre. Tidligere hadde vi målt en av USA's største radiosendere med den samme prøven, mens den utsendte sitt program jordkloden rundt. Den viste 9 grader til den positive siden på vår måler. - Da den døendes siste sekunder nærmet seg, begynte hun å love og takke Gud. Hun bad om Guds nåde og tilgivelse og uttrykket sin tro om syndenes forlatelse i Jesu blod. Hun gledet seg og takket Herren fordi hun skulle flyttes fra denne jammerdalen til det himmelske hjem, til det evige liv med sin Forløser og Frelser. De fem vitenskapsmennene ble så grepet av dette, at de helt glemte ut deres vitenskaplige måleinstrumenter. Men plutselig hørte de en lyd fra måleren. Da de så på den viste den 500 grader i positiv rettning, og viseren prøvde å komme høyere. De fem så på hverandre med forundring, og var meget beveget i vårt indre. For første gang i menneskehetens historie hadde de målt en troendes kraft i bønn, og den var 55 ganger større enn kraften i en av USA's radiosendestasjoner. Hele N.J.Stovell ateistiske verdensanskuelse begynte å falle i grus.
Men tid senere bestemte de seg for å gjøre et nytt forsøk. Denne gangen var objektet en gudsfornekter som led av en alvorlig sykdom. Etter at de hadde gjort sine instrumenter klare, fikk de ordnet det slik at en sykepleier begynte å diskutere med ham. Mannen ble hissig. Han forbannet Gud og mennesker. Teamet betraktet måleren . Viseren begynte å falle raskt til den negative siden, og da mannen forbannet igjen, gav måleren en lyd i fra seg idet viseren slo mot ytterkanten, 500 grader i den negative retning. Teamet hadde nå vitenskaplig målt og fastslått onde tankers, hatets og forbannelsens kraft. 500 negativt slo nålen ut, da den døende mannen bante. Da kvinnen i dødsstunden priste Gud, slo nålen ut til 500 positivt.
Da kom N.J. Stovell til å tenke på følgende : "Hvis vi vitenskapsmenn kan måle tankens innhold og kraft, så må Gud også kunne lese våre tanker og samtidig ta imot de budskap vår hjerne sender med større effektivitet enn de største radiosendere? På den måten sto jeg ansikt til ansikt med den allvitende og allestedsnærværende Gud. Ateismen falt fullstendig sammen. Som en ærlig vitenskapsmann kunne jeg ikke fornekte sannheten. Nå er jeg en lykkelig kristen. Jeg tror på Jesus Kristus som min Frelser," slutter N.J. Stovell.

WWW står for World Wide Web, som er en integral del av Internett. www er betegnelsen på det globale informasjonsnettverket hvor man kan få tilgang på tekst, bilder, multimedia og andre typer informasjon. Dagens drypp omtaler et dyr som har et tall, som igjen er et menneskes tall, nemlig 666. Vi lever i de siste tider før Jesus kommer tilbake til jorden, men inntil den tiden kommer, så vil mannen som har tallet 666 fremstå på verdens arena med makt og myndighet. Tallverdien etter det hebraiske alfabetet for w er tallet 6. www utgjør således tallet 666.
Jeg så nylig et program på NRK 2 med den kjente amerikanske spesialtjenestenes tidligere medarbeider Edward Snowden. Han kunne fortelle at USA hadde avlyttingsmottakere som lagret alt av kommunikasjon som brukes innen www , dvs internett , pluss,pluss. Heldigvis så er Gud på tronen ennå og han kommer sine ihug.

"Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet. Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen. Herren handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte. Salme 103,2-6. 



"Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger. Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen." Åp 20,12-15.

- "Har du ditt medlemsskap/forsikring i orden, så ordner vi resten!" Slike uttalelser har du kanskje hørt fra noen i dine leveår. Medlemsskapet kan gjelde deg og dine nærmeste i forsikringer, foreninger, menigheter etc. Noen medlemsskap er gratis, andre har en årlig kontingent, andre gir tienden til sin menighet, andre igjen er livsvarig medlem med årlig betaling. Hva får du tilbake for ditt medlemsskap? Det kan variere fra medlemskap til medlemskap, men som oftes får du adgang til de sosiale samlingene etc som blir arrangert. Normalt er et medlemsskap helt frivillig, det er du som lar deg overbevise at et medlemsskap i x er blinkskudd for deg.
Du kan stå som medlem flere steder, men noen setter som opptak til medlemsskapet, at du kan ikke være medlem i en likesinnet.
- For oss troende gjelder det menigheter. Du kan ikke være medlem i Den Norske Kirke og samtidig i en pinsemenighet, men du blir ikke kastet ut, hvor de annonserer med at alle er velkommen! Men på årsmøter og andre viktige interne møter står det annonsert "Bare for medlemmer!"

En dag kom et av mine barnebarn hjem og fortalte at han og en til ikke var bedt i bursdag til en kamerat, men bare de som var medlemmer i kameratens menighet, selv om de også gikk på møtene i menigheten. Det mente han var ukristelig gjort!
- Da tenkte jeg på at vi kan stå oppskrevet som medlem i ørten lag og organisasjoner, men en dag kommer spørsmålet til alle: 

 

"Er mitt navn skrevet der i din bok, Herre kjær,der hvor dine står tegnet, er mitt navn skrevet der?

Hvem kan få navnet sitt oppskrevet i Livets Bok? Boken hvor Gud den allmektige holder ajourhold på navnene til enhver tid, helt til "deadline". Skal våres navn stå oppskrevet i Livets bok, så må vi ha Jesus i våre hjerter. Jesus banker på våre hjertedører og spør om han kan få lov til å komme inn og bo der gjennom livet våres.

"For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til
rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse." Rom 10,9-10.

Medlemsskap i en jordisk menighet eller organisasjon gir deg ingen rett til å stå innskrevet i Livets Bok, nei, du må ha frelseren, i og med deg helt til enden.
- Det fortelles om et kristent senter at der var store ospetrær utenfor huset, som når vinden rørte ospebladene, laget de den karakteristiske lyden omtrent som når de som var på sommermøtene bladde i sine Bibler. Så gikk tiden og det ble mindre og mindre Bibler å se på møtene og en dag ble ospetrærne hugget ned, ospeløvlyden forsvant – men også bladingen i de tynne Bibelbladene  ble borte, fordi folk sluttet å ta med Bibelen på møtene.
- Hva dominerer på de fleste søndagsskolene i dag? Er det forkynnelse som leder barna til Jesus, eller er det hopp og sprett med leker som barna ikke orker mer av?
Orker ikke lederne å ta opp den åndelige kampen og si nei der det skulle være nei og ja der det skulle være ja? 

Påsken står for døren og den minner oss om korset og hva Jesus gjorde for oss mennesker. Han døde for våre feil, slik at vi kan ha våre navn stående i Livets Bok om vi holder oss til Jesus til livets slutt. Måtte vi på vår siste jordiske dag kunne si som Paulus :

 

"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen." 2 Tim 4,7

"La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd. Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da - som om dere fortsatt levde i verden - la dem legge slike bud på dere: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse tingene er bestemt til å bli brukt og fortært. Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet." Kol 2,18-23.

 

Vi troende Kristus folk er på daglig vandring mot vårt himmelske hjem, Det Nye Jerusalem, som er vår mor, sier Paulus i Gal 4,26. Patriarken Abraham, som var stamfar til Bibelens Israel, ventet på en stad med faste grunnvoller, en stad som ikke hadde en jordisk byggmester. For Heb 11,9-10 sier følgende om Abraham:

"Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løfte. For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper". Abraham,Isak,Jakob og Paulus vandret med Herren i sitt jordiske liv, men de døde med sine kropper, men ånden og sjelen er pr i dag i himmelen. Forfatteren til Hebreerbrevet bekrefter dette kap 12,22-23 :
"Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder" (Heb 12,22–23).
En dag vil Det nye Jerusalem komme ned til en ny jord fra himmelen og denne byen vil bli hovedstaden på den nyskapte jorden som Gud har opprettet i sin evige nasjon som kalles «Guds rike». Verden i dag snakker mye om en ny verdensorden,og som vil komme med Antikrist sin inntreden på nåværende jord. Men når Det himmelske Jerusalem er kommet ned til en ny jord, da vil den sanne nye verdensorden og den sanne verdensregjering komme. Dette blir Guds evige fredsrike der rettferdighet bor. Her vil en ikke finne korrupte statsledere, ingen maktgalne tyranner eller ambisiøse, krigslystne og kyniske erobrere. Dette riket har en hovedstad hvor "sentraladministrasjonen" befinner seg , i vårt tilfelle er det Guds trone. Det nye Jerusalem, den evige fredshovedstaden i Guds rike hvor alle Guds gjenløste i hans menighet går inn gjennom de tolv perleportene for å tilbe for hans åsyn midt i byen.

Men "Det nye Jerusalem" kommer først inn i bildet etter at jorden er blitt skapt på nytt slik Johannes beskriver det i Åp 21,1-2 :
"Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom" Johannes så en ny himmel og en ny jord, deretter så han Staden stige ned fra himmelen. Det er Staden, bruden, som stiger ned fra himmelen, pyntet for sin brudgom. Derfor tror jeg ikke den at den pyntede "bruden" kommer ned til vår gamle moderjord, men først  kommer Jesus ned som Messias og oppretter et "fredsrike" som varer i 1000 år. Peter beskriver i 2 Pet 3,10–13 hva som vil skje etter de 1000 år med fred ".
"Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. Da nå alt dette går i oppløsning, hvor nødvendig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor."

Først skal jorden og alt som er på den brennes opp, sier Peter, og deretter kommer den nyskapte jord. Og så stiger Det nye Jerusalem ned. Dette er rekkefølgen slik Bibelen framstiller den for oss mennesker, og Peter sin beskrivelse av den nye jord virker logisk.  Dette vil skje etter at de tusen år er gått.
Mens vi venter på disse tider, må vi holde blikket festet på Jesus, som er vår troens opphavsmann og fullender. Forfatteren til Hebreerbrevet sier i 12,1-3:
"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse."
God helg i Herrens vingård!



"Han sto så opp og forlot synagogen, og han kom inn i Simons hus. Men Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba ham hjelpe henne. Han trådte da til og sto over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks sto hun opp og tjente dem. Men ved solnedgang kom alle med sine syke, som led av mange slags sykdommer, og de førte dem til ham. Og han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem. Også onde ånder for ut av mange, mens de ropte og sa: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias. Da det var blitt dag, gikk han ut og dro bort til et øde sted. Folket lette etter ham, og de kom til ham og holdt på ham for at han ikke skulle gå fra dem." Luk 4,38-42.

Evangeliene er gitt oss til frelse, de er ikke skrevet som en dagbok av forfatterne, nei, de handler alle om Jesus liv og virke. I dagens drypp får vi noen opplysninger om familien til apostelen Peter. Jesus hadde nettopp vært i synagogen i Kapernaum, hvor han lærte dem på sabbaten. De var slått av undring over hans lære, for hans tale var med myndighet. Etterpå dro de ned til huset hvor Peter bodde med sin familie, inkl. hans svigermor.I følge teolog og lærer Klemens av Alexandria hadde han også barn. Den samme forfatter gjengir tradisjonen om at Peters kone møtte martyrdøden. Peter selv led martyrdøden under keiser Nero.

Men denne ettermiddagen kom Jesus og hans disipler til Peter sitt hjem. Svigermoren til Peter lå syk med høy feber og de ba ham hjelpe henne, noe Jesus gjorde. Han sto over henne der hun lå og truet feberen, og tro det eller ei, feberen forlot henne. Straks trådte hun til med å varte dem opp. De fikk sannsynligvis et herlig måltid mat av henne. Men siden hører vi ikke mer om familien til Peter, for ved solnedgang kom folket med alle sine syke til ham. Denne gangen la Jesus sine hender på hver enkelt av de syke og helbredet dem. Også mennesker som hadde onde ånder i seg for ut, mens de ropte : "Du er Guds sønn!"
De onde ånder visste at Jesus var Guds sønn, men da truet han åndene til ikke å tale. Hvorfor? Jo, de visste nemlig at Jesus var Messias.

Av teksten kan det tolkes at Jesus med disiplene overnattet i Peters hus, for det står skrevet, at "da det var blitt dag, gikk han ut og dro bort til et øde sted."
Men da lette folket etter ham, og da de fant ham holdt de på ham for at han ikke skulle gå fra dem.

Hva ville vi gjort om vi synlig hadde funnet Jesus? Ville vi holdt på ham, slik at han fikk stikke av? Vi ville ikke vært bedre enn folket i Kapernaum, for de så jo hvilken kraft og makt han hadde med seg. Men vi vet at menneskene snudde snart om, når Jesus forkynte folket sannheten. Troen på Jesus holdt ikke alltid lenge, jfr. fortellingen  om dem som var kommet til tro på Jesus. Jesus sa nemlig til dem :

"Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, fordi dere ikke er av Gud. Judeerne svarte og sa til ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og en besatt?" Joh 8,47-48.

Hva sier vi i vårt land hvem Jesus er? Vi som ikke tror på at Gud visste hva han gjorde da han påla foreldre til alle guttebarn, at de skulle omskjæres på den 8. dagen etter fødselen slik Gud sa til Abraham jfr. 1 Mosebok 17,10-14:

"Dette er min pakt som dere skal holde, pakten mellom meg og dere og dine etterkommere: Alt mannkjønn hos dere skal omskjæres. Dere skal omskjæres på deres kjøds forhud, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere. Åtte dager gammel skal alle som er av mannkjønn hos dere, omskjæres, slekt etter slekt, både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for penger av fremmede som ikke er av din ætt. Omskjæres skal både den som er født i ditt hus og den som er kjøpt for dine penger. Slik skal min pakt være på deres kjød - en evig pakt. En uomskåren av mannkjønn, en som ikke er blitt omskåret på sin forhud, han skal utryddes av
sitt folk, han har brutt min pakt."

Er det rart at jødene i Norge ser med bekymring på hva norske politikkere og leger vil stoppe dem å gjøre med omskjærelsen av guttebarna deres.

"La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli i dere. Dersom det dere hørte fra begynnelsen, blir i dere, da skal også dere bli i Sønnen og i Faderen. Og dette er løftet han ga oss: det evige liv. Dette har jeg skrevet til dere om dem som forfører dere. Og den salvelsen som dere fikk av ham, den blir i dere, og dere trenger ikke til at
noen skal lære dere. Men som hans salvelse lærer dere om alle ting, så er det også sannhet og ikke løgn. Bli i ham, slik som den lærte dere."  1 Joh 2,24-27

Bli i sannheten er overskriften på dette bibelverset. Når vi lever i et fritt land som Norge, da har vi lov og tro på hva en vil. Staten har ingen myndighet til å styre min tro. Om jeg bare har troen for meg selv, så er det ingen som sier noe. Men tar du troen med deg ut i hverdagslivet, på din arbeidsplass, da får du snart problemer med omgivelsene. Skolene er ikke lenger åpne for Bibelen til å undervise fra, nei, det faget som før hette kristendom, er erstattet med alle religioner. Når vi tror på en
allmektig Gud, hvor Jesus er hans sønn, som ofret sitt liv på et kors for våre synder. 

Joh 1,12  sier: "Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." 

Mange av våre flyktninger som kommer til vårt land er muslimer, men de rømmer landet sitt på grunn av diktatur. De får ikke leve i fred. Mange av disse får høre evangeliet om Jesus i vårt land og de tar imot frelsen som navnet Jesus gir dem. Disse som går fra en religion til en annen kalles konvertitter . Farsundmannen Henry Østhassel opplevet hvordan en konvertittfamilie ble tvangssendt ut av Norge fra Farsund tilbake til Iran i januar i år. I en e-post forteller han bl.a.
følgende:                       

"Den utløsende faktor for å stifte Konvertitt Stiftelsen skjedde når UNE den 15. januar 2014 på en sjokkerende brutal måte tvangsutsendte en livredd og traumatisert kristen konvertitt familie tilbake til bødlene i Iran. Dette var en grusom opplevelse for mange kristne - og en skikkelig oppvekker! Saken er godt beskrevet i www.konvertittstiftelsen.no
.
Konvertitter i livsfare i Iran.
Den 8 mars 2011 skrev Vårt Land: Inntil i forrige uke var den offisielle versjonen fra Landinfo at det ikke var farlig å være kristen konvertitt i Iran så lenge man holdt troen privat. Nå har Landinfo snudd. I et nytt notat vises det til en rekke internasjonale rapporter og nyheter som peker i samme retning: Kristne konvertitter er utsatt for brutal og vilkårlig behandling i den islamske republikken. Trusler om dødsstraff brukes for at de skal konvertere tilbake til islam.

Vi trenger all den støtte og oppmuntring vi kan få i denne kampen. Jeg kan love dere at det ikke er lett å fronte dette. Det har regelrett gått på helsa løs, og jeg har ofte lurt på hvorfor i all verden jeg engasjerer meg i dette i stedet for å kose meg med mine hobbyer. Men jeg kan ikke la en slik grusom urett fortsette mot mine kristne
brødre og søstre, men vi klarer ikke de økonomiske byrdene alene.
- Spørsmålet er alltid – hva er ånden bak «systemet». Er det Kristus får vi fred og liv. Er det ikke Kristus får vi undertrykkelse og død."

 

"Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, for dere er jo selv i legemet!" Hebr 13,3



"Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelsene. " 1 Pet 5,8-9

Om en brølende løve gikk løs omkring oss så ville en nok tatt visse forhåndsregler. Var en like sterk og modig som gjeteren David, så ville en bare gått imot løven med egen muskelkraft. For David gikk i Herrens kraft mot løven og da visste han at seieren var vunnet.
Dagens drypp er av åndelig art, den gjelder vår hverdag og helg. Hvordan takler vi vår motstander, djevelen, som er å sammenligne med en brølende løve. Han søker alltid etter noen som han kan oppsluke. Hvordan kan han sluke oss troende vi som tror på Jesus?
Han bruker list før han brøler for å sluke sitt bytte.Jesus gikk heller ikke klar angrepene hans, han kom til ham når han var mest sårbar, for Jesus hadde fastet i 40 dager og netter, da dukker djevelen opp og sier til Jesus : "... Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!" Matt 4,3. Djevelen visste at Jesus var Guds sønn og da visste han også at ingenting var umulig for Jesus å gjøre. Men hva var det djevelen var ute etter?
Var det for hjelpe Jesus med sulten eller var det for å friste ham til å gjøre imot sin Far?
Men Jesus var edru og våken enda han hadde fastet i 40 dager og netter, han stod djevelen imot, fast i troen sier han til djevelen:

"..Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn." vers 4.
Djevelen lot seg ikke stoppe med sine angrep mot Jesus, han fristet ham to ganger til, før han dro slukøret bort fra Jesus.

Daglig kommer vi i nærkontakt med djevelen gjennom personer vi møter. De trenger ikke være demonbesatt, men ganske alminnelige mennesker. De menneskene er ikke våkne nok til å avsløre fristeren med en gang og dermed får han bruke oss imot andre mennesker. Apostelen Peter fikk selv erfare å bli lurt av djevelen, da Peter skulle " irettesette" Jesus med ordene:
"...Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!" Matt 16,22. Jesus snudde seg og sa til Peter:

"Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til." vers 23.

Vi må bare huske å ta Guds fulle rustning på, slik at vi er klar til å møte djevelens angrep imot oss i den åndelige verden.

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens." 1 Joh 2,1-2.

"Før de ennå hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hele folket fra alle kanter og omringet huset. De ropte på Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss så vi kan ha omgang med dem. .... Men de sa: Gå vekk! Og så sa de: Denne ene mannen er kommet for å bo som fremmed her, og så opptrer han bestandig som dommer! Nå vil vi fare verre med deg enn med dem. Så trengte de voldsomt inn på mannen - på Lot, og stormet fram for å sprenge døren. Da strakte mennene hånden ut, de tok Lot inn til seg i huset og stengte døren. Og folket som var utenfor døren til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de forgjeves strevde for å finne inngangen. " 1 Mos 19,4-5,9-11.

 

Dagens drypp skjedde vel ca 1600 år før Kristus eller der omkring.  To engler var kommet til Lots hus for å redde dem fra ødeleggelsen av byen Sodoma, men byens menn, unge og gamle, alt mannkjønn fra alle kanter av byen kom imot Lot og forlanget de to mennene utlevert til dem. Hvilke hensikter hadde mennene med dem? Jo, de skulle tilfredsstille sine seksuelle lyster på dem. "Før dem ut til oss så vi kan ha omgang med dem." Men Lot høres ut til å være kjent med disse mennene fra dagliglivet i Sodoma, for da Lot tilbød dem sine to døtre, fikk han følgende svar : "Denne ene mannen er kommet for å bo som fremmed her, og så opptrer han bestandig som dommer!"

Lot levde til daglig midt oppe i alt dette. Men han deltok ikke sammen med dem, men prøvde å rette en advarende pekefinger mot mennenes handlinger. Men det sies ikke at han hadde noen åndelig makt eller innflytelse for å hindre det som florerte rundt omkring ham. Apostelen Peter sier i sitt 2. brev,7-8 at “han led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte.”

 

Hvordan er det med oss mennesker anno 2014 på samme klode som Lot befant seg på? Lider vi dag for dag pine i våre rettferdige sjeler ved det vi ser og hører ? Det vi hørte nylig var at homofile par kan fra 29.3.2014 inngå ekteskap i England og Wales, og statsminister David Cameron mente at det var på høy tid. "For første gang kan par som gifter seg ikke bare bestå av kvinner og menn, men også av to menn eller to kvinner," lød en kunngjøring fra Cameron. "– For å si det enkelt: Heretter vil det ikke lenger spille noen rolle om du er hetero eller homo, staten anerkjenner alle forhold som likeverdige," konstaterer Cameron. Nederland var først ute med å legalisere ekteskap mellom likekjønnede i 2000, og 16 andre land har siden fulgt etter, blant dem Norge. Innen Camerons eget konservative parti er det dyp splittelse i synet på homofilt ekteskap og mange mener at det strider mot den kristne tro.

I denne mørke og lovløse tid, like før Sodoma og Gomorra ble utslettet, levde Abraham sitt liv i harmoni med Herren og hans vilje. Men i motsetning til Lot så flyttet han seg bort fra disse byene . Abraham levde mer adskilt fra verden, og var opptatt med Herren. Herren sa til Abraham hva han hadde tenkt å gjøre med Sodoma. Da ble han stående for Herrens åsyn. Han tenkte på Lot og hans hus, og fikk nød for dem. Han bad Herren om å spare byen om der fantes 50 rettferdige, og Herren sa ja. Men Abraham forhandlet seg ned til 10 rettferdige og Herren sa ja. Abraham visste at det bare var Herren som kunne frelse og spare byene. Vi vet hva resultatet ble, det var under 10 rettferdige og Guds dom ble iverksatt.
Måtte vi søke nærmere Herren Jesus i disse dager, som er så lik Lots tid. Jesus sa noe om Lots dager, jfr Lukas 17,28-30:

"På samme vis - slik som det var i Lots dager: De åt og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, lot Gud det regne ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle. Slik skal det også være på den dagen Menneskesønnen åpenbares."

"Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet. Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen. Herren handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte." Salme 103,3-6.

Kommentar fra en i en dagsavis om en kjent menighet i USA:
"Dette er svermeri og villfarelse! Helbredelse og vekkelse kan ikke annonseres. Det er heller ikke helbredelse folk i Norge først og fremst trenger. Folk trenger å bli frelst fra sin synd, og komme i samfunn med Jesus. Hva gagner noen det om de blir helbredet fra sykdom, for så å gå evig fortapt? På grunn av kjødet trenger vi mennesker noe som holder oss på bakken, holder oss i avhengighetsforhold til Jesus og nådestolen. Dette kan være sykdom, for Gud kan like godt bruke sykdom i vår helliggjørelse som annen motgang."

Dagens drypp summerer opp hvordan Herren er imot sine barn. Når jeg leste overfornevnte kommentar i en dagsavis nylig, da tenkte jeg: Har du dekning for dine ord i skriften? Jeg kan aldri huske at Jesus noen gang satte som vilkår for helbredelse fra sykdom, at de måtte omvende seg å bli frelst.
Helsen og frelsen gikk i lag, for noen ganger sa Jesus til dem :

"Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred! Mens han ennå talte, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Umak ikke Mesteren mer! Men Jesus hørte det og sa til ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst." Luk 8,48-50.

En annen gang kom en blind til han. Jesus spurte han : "Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg må få synet igjen! Og Jesus sa til ham: Bli seende! Din tro har frelst deg. Og straks fikk han synet igjen. Han fulgte ham og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, priste Gud." Luk 18,41-43

En gang gikk Jesus inn i en landsby,der møtte det ham ti spedalske menn. De ble stående på avstand og ropte med høy røst: "Jesus, Mester! Miskunn deg over oss!"
Han så dem og sa til dem: "Gå av sted og fremstill dere for prestene!" Og det skjedde mens de var på vei dit, at de ble renset. Men en av dem vendte tilbake da han så at han var blitt helbredet, og priste Gud med høy røst. Og han falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham. Han var en samaritan. Men Jesus svarte og sa: "Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni? Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne fremmede?" Og han sa til ham: "Stå opp og gå bort! Din tro har frelst deg."  Jfr.Luk 17,12-19

Matteus 11,20 forteller oss at han begynte å refse de byene hvor de fleste av hans kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg. Vårt avhengighets-forhold til Jesus og hans nåde er at vi holder oss i Ordet, eller slik som salme 119,9 sier:

"Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord."

Hold deg nær til Jesus, så vil han holde seg nær til deg!  Ha en riktig god helg!

"Og se, to blinde satt der ved veien. Da de fikk høre at Jesus dro forbi, ropte de og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over oss! Folket truet dem og sa at de skulle tie, men de ropte bare høyere: Herre, miskunn deg over oss, du Davids sønn! Da stanset Jesus, og kalte dem til seg og sa: Hva vil dere jeg skal gjøre for dere? De sa til ham: Herre, at øynene våre må bli åpnet! Jesus ble grepet av medynk og rørte ved øynene deres. Straks fikk de synet sitt igjen, og de fulgte ham. Matt 20,30-34.

Jesus dro omkring i landet Israel, han dro ikke til andre land som voksen, heller ikke en weekend. Jesus var sendt av sin Far til å virke i jødenes eget land. For frelsen kommer fra jødene, sa Jesus, jfr. Joh 4.22: "Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene."
Men så kom dagen da også vi hedninger ble regnet med i Guds menighet, det var da Jesus hang på korset,og ropte ut: "Det er fullbrakt!"

Dagens drypp forteller om to blinde som satt ved veikanten og som fikk vite om at Jesus dro forbi dem nå. Av utropet deres så må de ha hørt om Jesus. Men folket som var med i følget til Jesus truet dem og sa de måtte tie stille. Men da trådte Jesus til og kalte dem til seg. "Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?" spurte han dem.
Hva ville en kristen forkynner sagt i dag i samme situasjon?
Sannsynligvis ville han spurt : Er dere frelst? Hvis ja, hvilken menighet går dere i? Utfallet kunne i beste fall blitt, at han bad for dem hvis de var frelst
og trodde på Jesus. Men å be med visshet i sitt hjerte, at nå skulle de bli seende, det tror jeg få hadde gjort.
 
Salme 146,8 sier : "Herren åpner de blindes øyne, Herren reiser opp de nedbøyde, Herren elsker de rettferdige,"

Ja, sier de fleste, dette må forstås åndelig, ikke fysisk. Men det hjelper ikke de som er fysisk blinde i dag! Hva med Mark 16,18,siste del : "På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet."

I Salmene 88,10 uttrykker salmisten sin nød slik: "Mitt øye er sorgfullt av prøvelser, jeg har påkalt deg, Herre, hver dag. Jeg har rakt ut mine hender til
deg."

Disse ord kunne sikkert en som er blind og som får tilsendt dryppene mine, si Amen til, for han "hører" dette opplest fra datamaskinen sin.
Han har fått en visshet i sitt hjerte, at han skal få synet sitt tilbake. Men spørsmålet hans er : Hva skal jeg gjøre for å få synet mitt igjen? Han trygler
og ber Jesus om å vise ham svaret.
Jeg finner ordene i Habakkuk 2,3 :
"For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli. Den rettferdige skal leve ved sin tro."

"Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. " Ef 6,13-17.

 

Guds fulle rustning er av åndelig karakter. Å være ombundet med sannhetens belte om livet, er det samme som å være sannferdig og oppriktig i sin ferd, både i ord og i gjerning. Vår herre og mester Jesus, er jo sannheten, så da må våre liv avspeile denne sannhet ved å være sannferdig og ærlig i all vår ferd. Først da er vi i stand til å gå inn i kampen. Rettferdighetens brynje må være den som Gud tilregner en synder som har tatt sin tilflukt til Jesus. Jeg husker en evangelist påpekte alltid at han måtte være sikker på at han ikke hadde noe uoppgjort med Gud, før han gikk inn i fengsler til kriminelle fanger. Han måtte være ren i Guds øyne, skjult i Jesus Kristus.  Derfor er det viktig at en kristen, som er tilregnet Jesu Kristi rettferdighet, lever som rettferdig i alle livets situasjoner og forhold og likedan lever et sannferdig og ærlig liv blant alle mennesker. - Vi vet at fottøyet er viktig for en soldat. Lange strekninger til fots krever gode sko. Skoene representerer et fredens evangelium , som en trofast soldat i Guds arme ikke lar seg rokke bort fra.
”Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med”.

 

Skjoldet som bruktes på Paulus tid, dekket nesten hele personen. Det var helst av tre, men med et tykt overtrekk av lær. Hvordan ble en brannpil laget? Pilen ble viklet inn med et brennbart stoff som høy eller lignende. Så dyppet en pilen i bek eller tjære, for så å tennes når de skulle skytes ut mot fienden. Lærtrekket på skjoldet var det vanskelig å få antent. Traff pilene dette, prellet de av og falt til jorden og sloknet. Slik skal også vår tro beskytte oss kristne mot djevelens fristelser til fall i vårt trosliv med Jesus. Troen på Jesus, Guds Sønn, er det som verner og beskytter oss ,Guds barn, mot djevelens brennende piler. Den ondes brennende piler kan være ord, bøker, blader, film, bilder, ideer, tanker som gir lyster og begjær og som angriper våre hjerters renhet. Hvem har ikke merket at plutselig dukker det opp et bilde eller en tanke i hodet, og det kan du ikke hindre. Men du kan hindre at den "fuglen" bygger rede hos deg.
”Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord”.

 

Soldaten hadde hjelmen på sitt hode, og han grep sverdet med sin høyre hånd. Hjelmen beskytter hode som er den viktigste lemmen på kroppen. Som en kristen har vi mottatt frelsen og lever i den, den beskytter oss mot alle farer. Frelsen i Jesus er et vern mot djevelen og hans hær. Når en kristen er i Jesus Kristus, da kan aldri djevelen skade oss troende, så lenge vi blir værende i samfunnet med Jesus, men fristet til frafall kan vi bli.


”For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd” Heb 4,12.

 

Guds ord er det sterkeste angrepsvåpen Guds folk har mot djevelen og hans åndehær. - Jesus anvendte alltid Guds ord, da han ble angrepet og fristet av djevelen.(Jfr. Matt 4,1-11).Guds Ord er Åndens sverd, som er vår hjelp i alle situasjoner.


- Bibelen sier: ”Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det” Luk 11,28.



"Men alle tings ende er kommet nær. Vær derfor sindige og edrue, så dere kan be. Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder.Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde. Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus - ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen." 1 Pet 4,7-11.

Hva er bønn og dens virkning i kristen sammenheng? "Be uten opphold!" Sier Paulus i 1 Tess 5,17. Videre i vers 1 Tess 5,25 "Brødre, be for oss!" Jesus bad til sin Far i himmelen og han lærte sine disipler også å be bønnen "Fader vår..." Men senere sa han til dem : "Og på den dagen skal dere ikke spørre meg om noe. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Alt det dere ber Faderen om, skal han gi dere i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, for at deres glede kan være fullkommen." Joh 16,23-24

Paulus spør videre korinterne i kap 14,15: "Hvordan er det så? Jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge i ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden."

Vi vet ikke alltid hva vi skal be om, men dette gir Paulus også svar på i Rom 8,26 : "Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord."

Men tror du Gud alltid hører oss når vi ber i Jesu navn til ham? Leser vi i Jobs bok 22,27 så står der: "Du skal be til ham, og han skal høre deg. Du skal oppfylle dine
løfter."
     
Bønn er også en jordisk uttrykksform oss mennesker i mellom, der den som får høre en bønn fra andre ofte vil svare dem tilbake, men kan også la være. Med en slik bønn fikk yppersteprestene egget folket til å be om at Pilatus heller skulle gi dem Barabbas fri enn Jesus. Pilatus svarte med å toe sine hender, og overlot Jesus til korsfestelse.
Jesus sier i Matteus 7,7:

"Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere."

Bønn er som å sende en melding til en navngitt adressat. Mottakeren får meldingen og besvarer den om det behager ham/henne å svare avsenderen. Men bønn/melding som sendes til vår Herre og frelser Jesus, da vil den bli mottatt og hørt. For Jesus hører hvert sukk som kommer fra oss mennesker, og han har lovet svar. Be, så skal vi få, sa Jesus. Daglig kommunikasjon med Jesus i bønn er en unik mulig for oss for å holde troslivet vårt i behold. Verden leter etter energi som kan gi dem fred og ro i deres sinn og sjel, men svaret er Jesus, hvor han sier:

 

"Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Jesus og Faderen er ett." Joh 14,6

"Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord. Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke fare vill fra dine bud!" Sal 119,9-10.

  • "Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve!  Da vil jeg holde ditt ord." vers 17.

 

Salmisten ber Gud om å gjøre vel imot ham, slik at han skal få leve. Innvilger Gud dette ønske for ham, ja, så skal salmisten alltid holde Guds ord.

  • "Opplat mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!" vers 18.

 

Salmisten ber videre om at Gud må gi ham opplatte øyne, så han kan se underfulle ting i Guds lov.  Salmisten var nok ikke blind rent fysisk, han kunne nok lese i skriftene om sin Gud. Men han visste at det hjalp så lite, om han ikke kunne Guds ord med de åndelige øynene, bare kun med de synlige øynene.
Vi kan lese om dette i 2 Kong 6,15-17:

"Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig om morgenen og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Og tjeneren sa til ham: Å, min herre, hva skal vi gjøre? Han svarte: Frykt ikke! De som er med oss, er flere enn de som er med dem. Og Elisja ba og sa: Herre! Åpne øynene hans så han kan se! Og Herren åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisja."

"La meg forstå den veien du befaler å gå! Så vil jeg grunne på dine undergjerninger." vers 27.

 

Husker du fortellingen da Jesus gjorde
vann til vin? Maria som hadde født Jesus fikk tidlig erfare ordene: "La meg forstå den veien du befaler å gå!"
Hun gikk til Jesus og sa ham : "De har ikke vin. Jesus sa til henne: Kvinne, hva vil du meg? Min time er ennå ikke kommet." Joh 2,3-4.
Maria hadde lært å grunne på Jesu undergjerninger før, derfor ble hun ikke fornærmet av svaret til Jesus, men hun gikk bort til husets tjenere og sa til dem:

"Hva han sier til dere, det skal dere gjøre."

"Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine vitnesbyrd. Jeg er mer forstandig enn de gamle, for jeg tar vare på dine befalinger." vers 99-100

Salmistens konklusjon er Salomos Ordspråk 9,10: "Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand."

"Så gikk Noah og hans sønner, hans kone og hans svigerdøtre med ham inn i arken for å berge seg for vannflommen. Av de rene dyrene og av de dyrene som ikke er rene, av fuglene og av alt som kryper på marken, gikk par for par inn til Noah i arken, hanndyr og hunndyr, slik Gud hadde befalt Noah. Så skjedde det, etter at de sju dagene var til ende, at vannflommen kom over jorden. I det året av Noahs liv da han var seks hundre år gammel, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, den dagen brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser ble åpnet."  1 Mos 7,7-11.

 

Noah er en mann som de fleste i vårt land vet om. For historien om Noah er unik. Gud skulle til å ødelegge sitt jordiske skaperverk fordi Herren angret at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. Gud tok følgende beslutning: "Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, både mennesker og fe og krypdyr og himmelens fugler, for jeg angrer at jeg har skapt dem."
Men det var en mann på jorden som fant nåde for Herrens øyne og det var Noah. Han var en rettferdig mann, en ulastelig mann blant sine samtidige og han vandret med Gud. Noah fikk tre sønner, som fikk navnene : Sem, Kam og Jafet. Alle disse mennene hadde hver sin hustru, hvis navn ikke er nevnt. Noah fikk et oppdrag å bygge en ark, en båt, hvor Gud ga ham måla og detaljene med båtens utførelse. Byggeplassen var på det tørre land. Men jorden var fordervet i Guds øyne, den var full av vold.
Dagens drypp forteller at nå var Arken ferdig til bruk. Noah´s husstand gikk inn i båten, som utgjorde 8 sjeler,derav 4 menn og 4 kvinner. Så kom alle de ville dyrene etter sitt slag, alt fe etter sitt slag, alt kryp som rører seg på jorden etter sitt slag, alle fugler etter sitt slag, alt som flyr, alt som har vinger. De gikk inn til Noah i arken, par for par av alle skapninger som har livsånde i seg. De som gikk inn var hann og hunn av alt kjød, slik Gud hadde befalt Noah. Og Herren lukket døren etter ham og så begynte det å regne over jorden i 40 dager og 40 netter. Og vannet steg og økte veldig over jorden, slik at arken fløt bortover vannflaten. Vannet steg nå mer og mer på jorden, så alle de høye fjellene under himmelen ble skjult. Femten alen høyt steg vannet over fjellene, og skjulte dem. Da omkom alt kjød som rørte seg på jorden, fugl og fe og de ville dyr, alt kryp som rørte seg på jorden, og alle menneskene.

"For bare deg har jeg funnet rettferdig for meg i denne slekt," sa Herren til Noah. Noah ble redningsmannen til de som var med ham inn i båten. Gud satte en frist på 7 dager for Noah og hans folk, inkl. utvalgte dyr og fugler til å komme seg inn i Arken. Nøyaktig etter 7 dager kom "syndefloden" som Herren hadde sagt.
Hva sier denne historien oss i dag? Arken ble redningen fra døden for alt liv som var i båten. Jesus er vår Ark i dag, alle som er i Jesus vil berge sitt liv for evig. Tallet 8 betyr "en ny begynnelse" i skriftens sammenheng. De åtte menneskene utgjorde fire par, som igjen regnes som ett, dvs 8 er 4. Utfra disse 4 ekteskapene ble verden igjen befolket. Tallet 4 er signaturet for verden og for hele det skapte univers med dets lovbundethet, ordning,fastsatte mål og grenser. Jfr 1.Mos 2,10: "Og en elv rant ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire hovedstrømmer." Videre Luk 13,29 :"Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike." Sal 107,2-3:"Så skal de si, de som Herren har gjenløst, de som han har forløst av nødens hånd,de som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet." Dessuten har vi 4 evangelier osv.

Det gikk 7 dager før vannflommen kom over jorden. Trengseltiden regnes til 1 uke, dvs 7 dager, som bibelsk regnes som 7 år. Et jødisk bryllup ble feiret i 7 dager, jfr. dette med Jesus og hans bruds bryllup i himmelen. 7 dager før vannflommen kom,hadde Noah i Arken. Bryllupsskikkens tidspunkt for brudgommens ankomst var nemlig hemmelig, bare kjent av brudgommens far. Jfr Jesu ord i Matt 24,36 : "Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far." Jesus sier i Matt 24,38-39: "For likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og ga til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken,og de visste ikke av det før vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer."  Forstår jeg det rett, så hadde Noah 7 dager i arken, før vannflommen kom. Har vi troende da 7 dager (år) sammen med Jesus i himmelen (bryllupsfesten)? Arken i frelses sammenheng symboliserer Jesus. Etter de 7 år er omme: "vannflommen kom og tok dem alle, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer."  1000 års rike med Jesus vil da  begynne. Herren vet om tankene mine er rette i denne sammenheng!
God helg sammen med Jesus!



 


"For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet. " Heb 3,14


Tror du at "en gang frelst, alltid frelst" er en sannhet, hva sier så Bibelen om frelse?  Jesus selv sier i  Joh. 10, 27:
"Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd."

Videre i kap 15, vers 4, formaner Jesus sine disipler : "Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg." Videre i vers 6 : "Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner."

Frelsen er gitt oss av nåde, det er ikke noe vi har fortjent eller opparbeidet i våre liv.  Men så kommer spørsmålet : Hva gjør vi med frelsen vi har fått i Jesus ? Er frelsens liv betingelsesløst? Om vi sjekker hvert løfte om frelse i skriftene, så oppdager vi at hvert løfte  har en betingelse. Oppfyller vi betingelsene tilhører løftene oss.

Paulus sier i Kol. 1,21-23: "Også dere, som før var fremmede og fiender av sinnelag, i deres onde gjerninger, har Gud nå forlikt med seg selv ved hans kjøds legeme ved døden, for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, om dere bare blir ved i troen, ...." Ser du betingelsen? Om dere bare blir ved i troen. I 1. Tim. 1,18-19 skriver Paulus : "Dette er det oppdraget jeg overgir til deg, min sønn Timoteus, i samsvar med de profetordene som før er talt om deg, så du ved dem
kan stride den gode strid, ved å kaste fra seg en god samvittighet, har lidt skipbrudd på troen."

Også dagens drypp setter en betingelse: "For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet." Ser du betingelsen også her? Så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulle visshet.
I 1 Joh brev kap 2, vers 1-2 minner apostelen om synder vi kan gjøre : "Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens."   Ja, om vi virkelig er angrende over feil vi har gjort , så er det en overflod av tilgivelse hos Jesus. Faren for oss er at vi
kan bli forherdet ved å stadig gi etter for de samme syndene; du vet ,vi er ikke så lei oss som vi var da vi falt i samme synd første gangen. Det er så lett at vi forherdes mer og mer og til slutt ender vi opp med et ondt og vantro hjerte og mister vår første, fulle visshet. Vi faller da lett fra den levende Gud med våre liv.

Paulus formaner oss i Fil. 2,12:

" Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. "

"Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke allerede til dine sendebud: Om Balak ga meg sitt hus fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gjøre noe mot Herrens ord og handle etter mitt eget hjerte, verken godt eller ondt. Jeg kan ikke tale annet enn det Herren sier." 4 Mos 24,12-13.

Balak var kongen i Moab, og da Israelfolket kom fra Egypt for å innta landet som Gud hadde lovet dem, sendte Balak bud på seeren Bileam med ordene: "Kom nå og forbann det for meg! Kanskje jeg da blir i stand til å kjempe mot dette folket og drive det ut."  Men da sa Gud til Bileam: "Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet."
Balak visste nemlig av erfaring, at de som Bileam velsignet, ble velsignet, og den han forbannet, ble forbannet. Tre ganger ble Bileam bedt av Balak om å forbanne Israel, men resultatet ble tre ganger med velsignelse til Israel. Bileam kunne  ikke gjøre noe mot Herrens ord og handle etter sitt eget hjerte, verken godt eller ondt. Han kunne ikke tale annet enn  Herrens ord.

Kan vi som kristne i dag tale annet enn det som Guds ord sier?  Nei, vi er bunden av Guds Ord, det sier også 1 Peter 4,11:

"Om noen taler, han tale som Guds ord. Om noen tjener, han tjene ved den kraft som Gud gir, for at Gud må bli æret i alle ting ved Jesus Kristus
- ham som æren og makten tilhører i all evighet. Amen. "

En nyutnevnt biskop i Den norske kirke som er regnet som en skrifttro prest  sier at han vil riktignok fastholde at ekteskapet etter kristen forståelse er en ordning mellom én mann og én kvinne. Men han ønsker også at kirken skal «si et ja til samkjønnede som ønsker kirkens forbønn over sine samliv, inngått i
overensstemmelse med norsk lov, i respekt for deres beslutning».

Taler da biskopen som Guds ord ? Nei, Guds ord gir ingen unntak om ekteskapets sammensetning, det er og blir mellom en mann og en kvinne.
En kommentar til biskopens uttalelse i en avis lød :

"Å si ja til å "velsigne" til "samkjønnede" som ønsker forbønn for sitt samliv, er ikke å vise ærefrykt for Gud, da Gud ikke kan velsigne noe som strider mot sitt eget Ord. Enda prest / biskop godt vet hva Ordet sier, så burde de også forstå at en slik handling er et hån mot ham de mener å tjene. Intet urent kommer som kjent inn i himmelen. Det de skulle gjort, men unnlater å si, er at dersom "de homofile" vil bli frelst, så må de som alle andre bekjenne sin synd og be om tilgivelse, og Jesus vil da rense dem. Om prest / biskop slik unnlater å vise dem veien til frelse, så sier Ordet at de selv skyldig i at dem det gjelder går fortapt. Alvorlig, men dog sant."
- Når en lærer å kjøre bil etc for å få et sertifikat av staten, må en lære kjøreforskrifter og regler som gjelder for å kjøre på offentlig vei i vårt kongerike Norge. Opplæringen koster penger i dag , men menneskene satser beløpet for å kunne være en billist. Når sjåførlæreren anser sin elev kyndig nok til å "kjøre opp til førerkortprøven" melder han vedkommende opp for Biltilsynet, som igjen har folk som er "sensorer" ved oppkjøringen. Greier du å bestå både teoridelen og den praktiske delen, da får du et bevis - et førerkort- som viser at du kan kjøre bil på veiene i de fleste land.

Kan en sammenligninge det å tale som Guds ord, med det å holde trafikkreglene for en som kjører bil på veiene? Resultatet vil bli prikkfritt !

"Stå derfor støtt, brødre, og hold fast på den overlevering dere er blitt opplært i, enten ved tale eller ved brev fra oss. "  2 Tess 2,15 

"Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. - For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus." Rom 3,21-24.

 

Paulus begynner dette kapittel med spørsmålet :  "Hva fortrinn har da jøden? Eller hva gagn er det i omskjærelsen?""Mye på alle vis!" sier  Paulus. Først og fremst at Guds ord ble betrodd jødene. For det er ingen forskjell, alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus.Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort.  Ved dette ville Gud vise sin rettferdighet i den tiden som nå er, så han kunne være rettferdig og rettferdiggjøre den som har troen på Jesus. Hvor er så vår ros? spør Paulus videre. Svaret hans er at den er utelukket. Ved hvilken lov da? Gjerningenes lov? Nei, sier Paulus, det er ved troens lov. For vi er overbevist
om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. 
I begynnelsen etter Jesu himmelfart så gikk det ikke opp for apostlene at nå var deres Gud også hedningenes Gud. Vi husker Peters uttalelse til Kornelius hus :

"Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller å gå inn til ham. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske
vanhellig eller urent." Agj 10,28.

"Det er fullbrakt, "sa Jesus på korset, og fra da av ble vi hedninger også regnet med av Gud. Han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.
Blir da loven opphevet ved troen? Nei, sier Paulus , "langt derifra! Vi stadfester loven."
Vi lever i en spennende tid. Menneskene på jorden er blitt mer og mer kunnskapsrike, og det varier fra verdensdel til verdensdel. Der hvor kunnskapen øker så skjer det som oftes,at menneskenes forstand fraskriver seg en allmektig Gud. Men Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde, sier Jakob 4,6.

 

- "Den røffe snekkeren fra Lista hadde vært ute i hardt vær hele sitt liv - på mange måter. Gud hadde sannelig ikke vært mye synlig på livets hav. Å forbanne Gud hadde han gjort mer enn én gang. Aldri hadde Han der oppe hjulpet gjennom livets stormer. Den Gud som hans elskede kone ba til hver dag, kunne han godt klare seg foruten. Han visste ikke at Gud gjorde mye i hans liv gjennom konas inderlige bønn om frelse for sin ektemann. Han ba:
«Jesus, du som er allmektig, vis din allmektighet ved å stille havet!» Men nei, som han hadde erfart fra så mange ganger tidligere i livet, så kom det ingen svar fra det høye. Sjøen var like vill og voldsom. Da hørte han plutselig en høy røst som sa til ham : «Bare ro!» Odd Gunnar var ikke i tvil om at stemmen var Herren.
«Men jeg tør ikke ro», argumenterte Kjølleberg. Men stemmen kom igjen; «Bare ro!»
 «Jesus, hvis du sier det, skal jeg gjøre det,» responderte Kjølleberg - og gikk for å ta på seg tørrdrakta han hadde hengende i båthuset. Da kom stemmen igjen for tredje gang: «Nei, bare ro!» Han var ikke redd da han satte seg i båten, selv om bølgene gikk mye høyere enn jolla.
«Men går ikke dette bra, er det din feil Jesus. Da er det game over,» sa snekkeren før han tok spenntak for å møte de kolossale bølgene. «Nå vil det hoppe å sprette,» tenkte han.Etter noen få åretak merket han at noe var galt. Han dro vekk regnjakka som han hadde hatt godt trukket rundt
ansiktet.
 Båten lå helt stille i vannet - som om den skulle stått på land. Vannet helt ut til der årene sluttet lå speilblankt, men bølgene stod som en vegg, høyt over båten utenfor der årene rakk. Snekkeren kunne ro over som om det var den stilleste sommerdag. Hele veien var det en sterk frelsesvisshet i ham som bare eksploderte. Da han nærmet seg land, stoppet båten opp, snudde seg 90 grader og la seg inntil moloen. Kjølleberg hadde ikke tenkt på hvor han var skulle komme i land. Han gikk i land uten å bli våt på støvlene. «Han er min, Han er min!» sang det gjennom Kjølleberg. (Klipp fra NorgeIdag 30.12.2012)

"Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde." Ordsp 3,34

"Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse." Hebr 12,1-3

Nylig leste en at Nord-Koreas leder Kim Jong-un skulle angivelig ha beordret at 33 kristne, som antas å ha jobbet sammen med den sørkoreanske baptist-misjonæren Kim Jung-wook, henrettes. Daglig er der kristne som utsettes for tortur av regimer som ikke tolerer de kristne og deres tro. En regner at minst 100 millioner kristne blir forfulgt for sin tro i dag. Det gjør de kristne til verdens mest forfulgte trosgruppe.
World Watch List for 2011 hadde på sin forfølgelseliste Nord-Korea på topp, deretter
kom Iran, Afghanistan. Saudi-Arabia. Hvem er det som står bak følgelsen?
I noen land er det staten som står bak forfølgelsen av de kristne. I andre land er det religiøse eller ideologiske ledere som er mest aggressive, eller det kan være nidkjære slektninger. I mange muslimske land spiller både stat, religiøse ledere og slektninger på lag i motstanden mot kristen tro.

Hvilken kamp har så vi i dette landet som kristne? Motstanden møter de kristne skoleungdommen på skolen. De som er aktive kristne er mer utsatt i skolemiljøet, men samtidig er de akseptert av de ufrelste som kristne. De som ikke greier å holde en klar profil som en kristen, opplever mer å bli mobbet for sin tro enn de som "lyser"
klart. I de voksnes rekker er det mange som opplever motstand i arbeidsforholdet, det er liksom tabu å snakke om den kristne tro. Men også her viser det seg at er du som kristen et "lys" som brenner, dvs du lever slik som du forkynner det glade budskapet om Jesus, da får du respekt fra dine arbeidskamerater, selv om de ikke deler din tro.

Dagens drypp tar for seg hvor vi som troende kristne må ha våre blikk festet. Det nytter ikke å ha det festet på omgivelsene rundt oss, på TV eller media i sin helhet, nei, vårt blikk må festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. Noen ganger er det lett å falle bort med vårt blikk festet på Jesus, men da kommer Ånden oss til hjelp, han minner oss om hva Jesus gjorde for oss, da han led tålmodig på korset for oss. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for
at vi ikke skal gå trett i våres sjeler og bli motløse.

Det er mange som mister blikket på Jesus, som i stedet fester blikket på sin pastor eller veileder i Guds ord. Resultatet for den troende blir skuffelse.

"For en tilsynsmann er Guds forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldsom eller ute etter skammelig vinning.  Han skal være gjestfri, elske det gode, være besindig, rettskaffen og gudfryktig og herre over seg selv.  Han må holde seg til det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han både er i stand til å rettlede etter den sunne lære og til å gjendrive påstandene til dem som sier imot." Titus, 1,7-9.

"For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, "1 Tess 5,9

Vrede er ikke å få glede og harmoni i livet, men er det som en forbinder med negative hendelser på jorden. Dagens drypp sier at Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.Paulus uttrykker dette i Romerbrevet 5,9 slik :
"Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden."

Å følge Jesus på denne jord kan ofte bringe oss i prøvelser som resulterer i fengsel og for noen til døden. Slik som de som lever i land som har forbud mot å forkynne evangeliet til andre, gjør de det, så kan de dømmes til døden.  Jesunavnet er alltid et navn som har kraft i seg. Derfor møter våre myndigheter alltid en utfordring når de skal prøve å være "nøytrale i livsynsspørsmål". For det går ikke å være nøytral, for anten vil du tro på Jesus som verdens frelser eller så vil du holde deg til denne verdens lærdomsvær.

Mange er det som har møtt Jesus og har blitt frelst. Det gamle livet ble med ett forvandlet og det nye livet med Jesus ga livet mening og harmoni.
Det er ikke få historier en hører fra alle kanter av verden som  forteller om opplevelser mennesker har møtt, hvor Gud ledet dem til utrolige plasser og oppdrag.
Skal du oppleve glede i Herren, så må du holde deg til gledens Herre. Jesus er alltid den samme , han hører oss når vi ber, selv om vi mange ganger lurer på om han gjør det. For du synes at alt er som før du bad til ham, men Jesus ser når tid vi trenger svar på våre bønner. Det er jo alltid oppmuntrende å oppleve konkrete svar på en bønn til vår Herre Jesus Kristus.
I Hebreerbrevet 10,23-27 minner forfatteren oss om viktigheten for en kristen , nemlig :

"La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som ga løftet. Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at
dagen nærmer seg. For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige."

Ha ei god helg i Herrens nærhet!

"Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den." Matt 16,18

Peter kommer av Petros,eller Kefa på aramerisk, språket som Jesus brukte.
Katolikkene anerkjenner paven som etterfølger av Peter, som i henhold til Bibelen ble navngitt av Jesus som kirkens «hyrde» og «klippe». Peter selv var apostel og han ga seg ikke ut for å være en «pave» en far for de kristne. Katolikkene anerkjenner ham uansett som den første pave. Men pavene kan ikke gifte seg, men 
var Peter gift, så her er der noe som ikke stemmer overens. Den katolske kirke regner paveembetet for å være innstiftet av Jesus Kristus , som da utnevnte Peter til overhode for kirken. Paven omtales derfor også som Peters etterfølger. Paven omtales og tiltales offisielt som Den Hellige Far, med tiltaleformen Hellighet.

Men Klippen er Jesus og ingen andre. Vi synger jo i den kjente salmen :

"Klippe du som brast for meg,la meg skjule meg i deg,la det vann og blod som går,fra din sides åpne sår,rense meg i nådens pakt,fra alle syndens skyld og makt."

Foran ordene i dagens drypp spurte Jesus sine disipler : "Men dere, hvem sier dere at jeg er?" Da svarte Simon Peter og sa: "Du er Messias, den levende Guds

Sønn."
Jesus svarte ham og sa: "Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen."
Paulus forteller til efeserne, som ble regnet som hedninger i forhold til Israel, at de tidligere var utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. De,inkludert oss, var uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er vi som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For Jesus er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den loven som kom med bud og forskrifter. Dette gjorde han for i seg selv å skape de to til ett nytt menneske og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet. Og
han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.
Så er vi som før var hedninger nå ikke lenger fremmede og utlendinger, men vi er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes
grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren.I ham blir også vi, sammen med de andre,som tror på Jesus Kristus, bygd opp til en Guds bolig i Ånden. Jfr.Ef 2,12-22.

Jesus sier i Matt 23,9 følgende : "Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen." Matt 23,9

Da skulle vel ingen være i tvil om at paven ikke hører hjemme i Guds menighet, som "Den Hellige Far".

Paulus sier hvordan Jesu menighet er oppbygget i Efeserne 4,11-14.

"Etter dette trakk mange av disiplene hans seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham. Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort? Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige! "Joh 6,66-69.

 

Har du noen gang tenkt tanken: Hvem har den rette kristne lære? Katolikkene eller pavekirken ble til først av de som i dag regnes med i denne sammenheng. Senere kom bruddet med pavekirken og Martin Luther. Senere begynte flere skudd å komme til på "kristentreet". Pastor Ulf Ekman i Sverige startet Livets Ord og plantet flere menigheter i andre land. Han var prest i den svenske kirken først, men fikk nye tanker som gjorde at han gikk ut av kirken. Nå etter 30 år i ledelsen ved Livets Ord har han kommet tilbake til starten på sin prestegjerning , bare enda litt lenger innenfor starten. Han er nå gått inn i det katolske området. Et ordtak sier: "Att og fram er like langt!"
Peters ord i dagens drypp gir oss fasiten: "Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige!"

 

En pinsevenn ved navn Ove Falg, som bodde i Danmark, hadde et syn i september 1928. Synet angår alene den forløste og av nåde frigjorte forsamling. Vi er gått inn i nådeshusholdningens siste dager, og denne forutsigelsen av profeten Joel oppfylles overalt nå i den kristne menighet, som er blitt tro imot den bibelske Guds åpenbarelse. Ut over hele jorden i den siste nådesfrist som er gitt jordens innbyggere, blir det gitt guddommelige syner og profetiske åpenbarelser for å advare Guds motstandere og oppmuntre og rettlede de kristne menigheter og gjøre kristenheten rede til Herrens komme i skyen og bortrykkelsens mektige under. Herrens viste Ove Falg et stort landkart over hans fedreland, og så så han det kom opp av jorden en veldig imponerende bygning i form av et kolosalt kors, som dekket hele landet fra Skagen til Boenholm. Ut fra korsarmene i bygningene så han en hel samling av lukkede gårder eller leiligheter. Selve bygningen virket tiltrekkende og skummel. Gården var fyllt av mennesker. Falg forteller videre :
- "Jeg ble ennå mer forundret, og jeg spurte: "Herre, hva er dette og hva betyr det?" Herren talte med stor myndighet, men også med en gripende røst som var medlidende og sorgfull:" Dette angår nådetidens avslutning. Se nøye etter!"
Og nå kom bygningen nærmere, og med forferdelse så jeg at den store korsbygningen var et veldig fengsel.  Da så jeg en hånd som skrev på bygningen to navn.  På den lange veggen skrev den :"PROTESTANTISMEN" og på den andre veggen skrev den: "KATOLISMEN".
I min ånd ropte jeg til Herren: "Åh, Herre Jesus, vis meg hvor menigheten er!" Da så jeg at det skjøt opp rundt omkring i hele landet, utenfor fengslets murer, de skjønneste grønne enger, gjennom dem alle rislet bekker med det klareste, reneste vann. Over alt vokste det busker med praktfull blomster og frukttrær med de deiligste frukter. Overalt gresset store fåreflokker med en mengde små lam. Over disse enger lød det med den inderligste tone av ømhet og kjærlighet:
 " Jeg er den gode hyrde, den gode hyrde har gitt sitt liv for fårene og lammene." Joh 10,11

Videre  talte Herren til meg:"Ser du alle disse menneskeflokker, innelukket i deres snevre partigårder. De er kommet ut fra den store fengselsbygningen og befinner seg virkelig under en åpen himmel, og dog lever de stadig som fanger i disse gårdene, for de vil holde fast ved det menneskelige lærdomsvær som er imot mitt levende og blivende ord. Jeg lar alle mine trofaste vitner, tjenere og tjenerinner, som jeg har beseglet med min Ånd, høylydt forkynne nådetidens avsluttende budskap til mitt folk." - Vær uforferdet og frimodige! Følg tillitsfullt i eders Herre og mesters fotspor. Gå ut fra løgnlærenes og de falske profeters Babylon og ha ikke samkvem  med  Deres  vederstyggelige urenheter. Nå er tiden såre nær!

Så talte Herren igjen og sa: "Har jeg ikke utstedt alminnelig benådning for alle disse fanger? Hvorfor blir de da i dette fengsel?"

"La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren! Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort! Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er." Åp 22,11-12

"Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham. Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke." Joh 1,7-10.

 

En broder i Herren sendte meg ord som er aktuelle i dag, bl.a. følgende :

"Gud reiser opp menn og kvinner – Pionerer - som står fast i troen midt  iblant alle andre som er påvirket av vantro! De ser den nye veien som Gud rydder foran dem, til tross for at det ser umulig ut å gjennomføre i det naturlige.  Vi lever i tider av gjennombrudd og Gud har mange forløpere, men av de igjen er det noen få Han har salvet med ”gjennombruddsalvelse”. Gud har etterfølgere, Han har ledere og Han har pionerer – Pionerer er gitt en autoritet av gjennombrudd og de kan gjennomføre
det Gud sier i Jesaja 43.18:

”Tenk ikke på det som var, se – Jeg gjør noe nytt, nå skal det bryte fram.  Kjenner dere det ikke?”

Disse pionerne ”ser” dette nye med troens øyne, de ser hva Gud er i ferd med å gjøre.  Amos 3.7 sier at Gud gjør ingenting uten at Han forteller det til sine venner.  For å kunne ”se alt som skal bli nytt” – må vi leve i en nær relasjon til Jesus.  Amos sier at Han forteller det til sine venner – venner av Gud som kjenner Ham og vet at når Han har sagt at Han vil gjøre det, ja så gjør Han det!
Deres overbevisning er ikke basert på hva de ser i det naturlige, men på hvem som forteller det til dem. Deres
overbevisning er på Gud selv, og de er gitt salvelsen til å være med å ”dra himmelen” ned til jorden, de har salvelsen til ta steget inn  og etablere Guds Rike i ”nytt land”.

Josva og Kaleb var to av 12 speidere/seere som Moses sendte av sted for å utforske "Løfteslandet" som lå foran dem.  Alle de 12 var kvalifiserte som pionerer – kvalifisert til å være de første som entrer inn i  en ny atmosfære. De var gitt ansvaret å utforske Kanaan, og de drog av sted og fant et land som fløt over av markens grøde, ett land med et stort potensial.
De kommer tilbake og avleverer fantastiske rapporter om landet Gud har lovt dem – de kunne vise til den enorme frukten de hadde med seg tilbake. 
Men i det de rapporterer om farene og hvor umulig det virker på grunn av alle menneskene og kjempene i landet, glemmer de Guds løfter og fokuserer på deres
egen dømmekraft – fokuserer på hvor umulig dette er for dem.  I stedet for at pioneren skulle forløse tro, entre inn i ett nytt land og etablere et sted som de kunne bo, forløser de en ånd av frykt over Israels barn. Med frukten i hånden, som symboliserte det fruktbare landet Gud hadde lovet, forløste de samtidig fryktens ånd.  

Gud hadde fortalt dem at Han skulle gjøre noe nytt for dem, føre dem ut av den tørre ørken og inn i et fruktbart land – og frukten de hadde med var et synlig bevis på Guds løfter.   Alle de 12 pionerne kunne fortelle det samme  ”Fruktbarheten var enorm, men farene var store – for store”. – jfr. 3.Mos 13."

 

Vi trenger voktere på "muren" i dag i vårt land. Voktere som står fast på Guds ord, som ikke viker tilbake når fienden kommer imot dem. Altfor mange av våre ledere har gitt etter for presset fra fienden, og har gått tilbake med "halen mellom bena".
Tør vi våge å stå på Guds løfter, når fienden kommer imot oss?

"Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg ingenting. Og om jeg gir alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg ingenting." 1 Kor 13:1-3

"Guds kjærlighet er langt, langt større enn penn og tunge tolke kan. Den når høyt over himlens stjerner  og ned til dødens mørke land.Så dypt vi falt, den sonet
alt, da Jesus døden led. Sitt fangne barn i syndens garn Gud frelste og gav fred."

Vi har nett passert 8. mars som er en markering av kvinnens posisjon i samfunnet. Dette året var kampviljen stor imot en leges rett til å reservere seg imot abort etc. 10000 kvinner og menn var samlet i Oslo for å gå i tog under  8. mars-komiteens hovedparole «Forsvar abortloven - Nei til reservasjonsretten».  Flertallet av det norske folk mener "kvinnen" selv skal råde over sin egen kropp. En mor skrev til meg følgende:

- "Da eg såg i dagsrevyen igår om desse plakatane som alle kvinnene skulle gå under, så syns eg det var,ja nærast grotesk,om eg kan bruke et slikt ord. For dei som forsvarer abort ber egentleg om å ha lov til å ta livet av det barnet som de går med i magen. “Eg vil ha rett til å drepe mitt barn,” kunne det stått på plakaten.Syns
det er forferdeleg. Men det er Verden. Eg las ein plass om ei mor som fortalte om da ho låg på sjukehuset og hadde sjølvbestemt abort. Ho såg en engel nede ved sengekanten som stod der og tok imot dette fosteret og for med det. Ja mange er det som har fortalt sine historier ang dette."

Ho la ved to dikt som ho har skrevet om abort:

"FALSK TRYGGHEIT :

Du som låg så trygt, skulle ende ditt liv så stygt, du som låg der, under mors hjerte, du vart teken og du kjende smerte, men det skal vi ordne, sa kloke hoder, vi skal bedøve, vi har våre metoder. Bort med deg,du er ei velkommen.Gud er rettferd, Han holder dommen.Tallet er stort,man kan bli svimmel, der er mange barn i Guds himmel. Men Gud er kjærleik,Hans tilgivelse er stor, når vi ber om det, vi syndere på jord.
 
EG VIL LEVE. :
Man kaller det sjølvbestemt abort, eg rikets lov, at du skal få bestemme over kroppen din, Men,- er det rett at du skal bestemme over Min? "

 

Verden som omgir oss kan være hard og ubarmhjertig mot mange. Er noen blitt såret og slått , så har mennesker  lett for å slå og såre tilbake på andre. Mange viser så liten forståelse for andres problemer. En hjelpsom hånd og et varmt smil,  er mange ganger det som kan hjelpe folk opp igjen. Mange de ufølsomme  og egoistiske kommer opp med paragrafer som viser til krav og bud. Vi er flinke til å anklage istedenfor å elske, og det kan oppleves smertefullt for mange. Men, dagens drypp viser  til en  kilde som leger og gir håp og tro! Kilden ligger i Guds hjerte. Den heter kjærlighet. Jesus var på vei imot Jerusalem, og da sendte han bud foran seg. Budene dro av sted og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham. Men der ville de ikke ta imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem. Da disiplene til Jesus, Jakob og Johannes, så det, sa de: "Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde? " Luk 9,54

Men da vendte Jesus seg om og talte strengt til dem og sa:

"Dere vet ikke hva ånd dere er av. For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. .."  Luk 9,55

Slik hadde Herrens ord stor fremgang og fikk makt. Agj 19,20

Dagens drypp er hentet fra en av Paulus sine reiser gjennom Efesus. Herrens ord hadde grepet tak i folket og det førte til fremgang og makt i Efesus. Guds makt ble ikke brukt til fysiske overgrep imot befolkningen, nei, det var en åndelig strid som hadde pågått i åndeverden i Efesus. Det var den ondes makt som hadde hatt makten i området, men nå inntok Paulus området i Jesus navn. Mørkret måtte vike for lyset. Dette resulterte i at Herrens ord hadde stor framgang. Plutselig fikk menneskene i Efesus øynene sine opp for hva de hadde vært drevet av, med sine spådomskunster etc. Resultatet av deres omvendelse til Jesus fra Satan var, at de brente opp alle bøker og skrifter som omhandlet spådomskunster etc.som de før hadde drevet på med.

 

Vi nærmer oss den 8.mars, som er en merkering av "kvinnedagen". Dagen er blitt mer en viktig markeringsdag, og en dag hvor kvinners situasjon og posisjon står på dagsorden, mot tidligere var det en kampdag for kvinnens stemmerett. I dag er det andre kampsaker som dominerer, blant årets kampsak er "Nei, til leger som vil reservere seg imot abort anbefaling". Leger skal gjøre som loven tillater, abort er tillatt å avgjøre av kvinnen selv. Kvinner som kommer til leger for å ta abort, skal ikke vises bort til andre leger som vil gi kvinnen abort. Dette har med kvinnens selvråderett over sin egen kropp, sies det.

Har noen rett til å ta et menneskeliv ? Etter Guds lov? Nei! Etter norsk lov? Ja, på visse vilkår etter "Abortloven" vår. Ja, men er et foster i en kvinne et menneskeliv? Ja, alt begynner fra dag en, da et liv blir til. Gud selv sier i Jeremia 1,5 :

"Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene."

Du vet når en pottemaker danner eller lager sine leirprodukter, så former han sitt produkt med sine hender, og liker han resultatet så brenner han leiren, liker han det ikke så starter han opp på nytt. Leiren er ennå formbar mellom pottemakerens hender. Slik er det ikke med et menneskeliv, det dannes når en sædcelle og en eggcelle smelter sammen. Fra den dag begynner et menneske å bli formet, og Herrens sa til Jeremia at han kjente ham før han ble formet, dannet og Gud helliget ham før han så dagens lys.
Kvinnen er Gud-skapt til å føde barn, selv om menneskene har oppdaget hvordan et liv dannes, så er de avhengig av en kvinnekropp til å forme det videre til et barn som kan fødes ut til denne verden. Kvinnen vil selv råde over sin kropp og sine handlinger, men skal da andre være nødt til å stå kvinnen bi for at hun skal få sin selvråderett over sin kropp? Hva med  dem som ikke har samvittighet til å være med på kvinnens ønske?

Pilatus fikk en vanskelig oppgave, han skulle dømme Jesus Guds sønn til døden. Han ville gi Jesus fri, men folkets røst lød : Korsfest,korsfest! Til slutt gikk Pilatus inn i borgen igjen og sa til Jesus: "Hvor er du fra?" Men Jesus ga ham ikke noe svar. Pilatus sier da til ham: "Svarer du meg ikke? Vet du ikke at jeg har makt til å gi deg fri og makt til å korsfeste deg?"  Da svarte Jesus ham: "Du hadde ingen makt over meg om det ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som overga meg til deg, større synd." Jfr.Joh 19,8-11.
- La oss avslutte med Jesu ord til kvinnen som ble tatt i hor. Loven deres sa "stenes til døden", men Jesus sa til henne:

"Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!" "Joh 8,11.

Ha en velsignet og omsorgsfull helg i Jesu navn!

"Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort. Mine øyne er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.  Vend deg til meg og vær meg nådig! For jeg er ensom og elendig. Mitt hjertes angst har de gjort stor. Før meg ut av mine trengsler!  Se min nød og min plage, og forlat meg alle mine synder!" Salme 25,1-18.
 

"Jeg får røre ved kanten av hans kappe og  han setter meg virkelig fri.  Jeg får røre ved kanten av hans kappe , vil han sette meg virkelig fri. Ja, jeg rørte ved kanten av hans kappe, og han satte meg virkelig fri," synger Borgesøskene.

 

Å ha et fortrolig samfunn med Jesus, det innebærer en nærhet til ham. som en ikke kan få bare ved å knipse med fingrene. Nei, det må opparbeides litt etter litt. Det som er det unike med et fellesskap med Jesus er at om vi mennesker faller " i tanker, ord eller gjerninger" , så er handa til Jesus alltid utrakt for å reise oss opp igjen om vi vil. Han tvinger aldri noen, slik som vi mennesker kan gjøre mot noen. "Vil du ikke, så  skal du" metoden er ukjend for Jesus, han vil ha alle frivillig med seg i sitt fellesskap.
Salmisten og kongen David hadde et fortrolig samfunn med Herren, hans øyne var alltid vendt til Herren. Salmisten David oppdaget at han var fanget i et garn, som han satt fast i. Han gjorde en synd som Herren ikke likte. Han tok en gift kvinne til ekte og satte hennes mann i fronten i krigen, slik at han ble drept. David var jo konge og hadde således full råderett over sine folk, men han glemte kongen over alle konger, Gud. Gud sendte sin profet Natan til David og han avslørte for ham at Gud hadde sett alle hans onde gjerninger. Da sa David til Natan: "Jeg har syndet mot Herren." Og Natan sa til David: "Så har også Herren tatt bort din synd. Du skal ikke dø." 2 Sam 12,13.
David var klok nok til å innse at han var avslørt av sin Herre og Mester, og han angret på det onde han hadde gjort og bad Herren om tilgivelse, jfr salme 51,3 :

"Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet! Utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet!  Vask meg vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens meg fra min synd! For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står alltid for meg. Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort - for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer."

 

David ble utfridd fra garnet (synden) som hadde fanget ham. Han ropte på sin Herre:  "Før meg ut av mine trengsler! Se min nød og min plage og forlat meg alle mine synder!" og Gud og han hørte hans rop. Slike rop lyder ut ifra mennesker også i dag. Da er det godt å vite at Jesus, Guds sønn, er i blant oss og hører hvert sukk ifra oss mennesker. Han lengter etter oss og hans ord til oss lyder :

"Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! " Matt 11,28



"Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han sa: Herre, at jeg må få synet igjen!"  Luk 18,41

 

Denne blinde mannen hadde et ønske, han var blind, men han ønsket så å få se. Jesus var mannen som kunne oppfylle hans ønske, og da han en dag kom i Jesu nærhet, fikk han synet sitt tilbake. Det finnes mange mennesker i dag som hadde sett fram til, at Jesus helbredet dem fra sykdomen de har. Men Jesus er den samme i dag, som i fordums tid,jfr.Hebr 13,8, da kan han helbrede alle som kommer til ham.
Andre som er troende kristne synes de ikke er i bruk i Herrens tjeneste, de synes alle andre gjør så mye for Gud, men ikke de. Slik var det også med en kvinne som klaget sin nød innfor Herren i bønn, og da sa Herren til henne at hun var god til å bake. - Bake, men det ble jo ikke noe som ga avkastning til Guds rike? Herren sa hun skulle bake en pai og gå ned til byen med. Hvilken vits var det, ingen ville ha hennes pai. Men hun gjorde som Herren hadde sagt til henne, og gikk ned til et av byens serveringssteder med paien. Hun kontaktet bestyreren for stedet og spurte om han ville ta imot paien. Nei, han hadde nok av dem, han kjøpte ikke pai fra henne. Tafatt setter hun seg ned ved et bord med paien, men da setter en mann seg ned ved samme bordet og spør om han kan få smake på paien hennes. Ja, det måtte han bare gjøre. Han likte paien veldig godt og bad henne lage flere. Det viste seg at mannen drev i den bransjen og solgte til mottakere av pai hver eneste dag.
- I dag driver denne kvinnen som er "pensjonist" med på å lage paier sammen med andre kvinner. Ja, tro det eller ei, de fyller opp 2 lastebiler hver dag med pai fra sitt produksjonslokale. Og da disse ikke driver for egen "bissniss", men kun for Guds rike, så blir det god avkastning til bruk i Herrens tjeneste. Hvem andre enn Gud kunne se hva kvinnen hadde av "talenter" ?
 Han minnet kvinnen om hva hun hadde og satte henne i tjeneste for hans rike.
I dag fikk ei tenåringsjente som er med en nødhjelpsbuss til Polen oppleve følgende :

- " I dag har vi vært på husbesøk til noen invalide folk. Vi har hatt husmøte midt i en sigøynerlandsby, det var verre enn bilder. Det var masse løshunder. Men det var en del som var brennende for Jesus, så det var virkelig liv. Har det fortsatt kjempebra."
Herren bruker oss alle, små eller store, til å bringe hans evangelie ut til jordens ender, bare vi er villige til å la oss bruke av Ham.

"For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin. Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem av sted til vingården. Da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torget. Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården, og det som rett er, vil jeg gi dere. Og de gikk av sted. På ny gikk han ut ved den sjette og niende time, og gjorde likedan. Og da han gikk ut ved den ellevte time, fant han noen stående der, og han sa til dem: Hvorfor står dere her ledige hele dagen? De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården. Matt 20,1-7. 



 Hvordan kan den ungeholde sin sti ren? Ved å holde seg til dine ord. Salme 119,9
   
  1.   Jeg søker deg av hele mitt hjerte,la meg ikke fare vill, bort fra dine bud! (vers 10)
        Er en ny på veien med Jesus, så lengter en jo å holde seg på veien med ham. Det ligger en lengsel i våre hjerter at vi alltid må bli bevart i troen på Jesus.   
  2    I hjertet gjemmer jeg ditt ord, så jeg ikke skal synde mot deg. (vers 11)
        Har vi gjemt Guds ord i våre hjerter, da vil Ånden minne oss på dem, slik at vi ikke farer vill fra Jesus.   
  3.   Herre, lovet være du!Lær meg dine forskrifter! (vers 12)
        Når du elsker Jesus som din frelser, så vil du også lære han å kjenne nærmere.
  4.  Med mine lepper regner jeg oppalle dommene fra din munn. (vers 13)
       Det er munnen vår som lager ord med lyd på. Med den bekjenner en til frelse og med den taler jeg ut Guds ord !       
  5.  Når jeg vandrer etter dine lovbud,er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. (vers 14)
       Josva sa det slik: "Jeg og min ætt, vi vil tjene Herren." Jfr .Jos 24, 15
  6.  Jeg vil grunne på dine påbudog tenke på dine stier. (vers 15)        En stille stund med Jesus hver dag, gjør underverk i vårt Guds liv.
  7.  Dine forskrifter er min lyst og glede,jeg glemmer ikke dine ord.(vers 16)        Når du daglig mater deg med Guds ord, så en kan lovsynge og prise Jesus hans  
       navn, da glemmer en ikke Guds nærhet.
  8.  Gjør vel mot din tjener,så jeg kan leve og holde dine ord! (vers 17)        
       Den som søker Herren skal finne ham, og når vi ber ham om liv og helse, og du kjenner at livet er verdt å leve med Jesus, da er du glad for å høre ham til.
  9.  Lukk opp mine øyne, så jeg kan sede underfulle ting i din lov. (vers 18)
       Før jeg hadde Jesus i mitt hjerte, var ordene i Bibelen helt stengt for meg. Jeg forstod ikke et ord. Men da jeg åpnet mitt hjerte for Jesus og slapp ham inn,
       da skjedde det noe i mine øyne og Guds ord åpnet  seg for meg i mitt hjerte.
    
 

"Sett ikke lit til fyrster, til et menneskebarn som ikke kan frelse!" Salmene 146,3

Paulus var en lærd mann i skriftene og teltmaker i arbeidslivet. Men før han møtte Jesus som sin frelser var han en forfølger av
alle Jesu disipler.Han var jo opplært i Moseloven og alle de jødiske skriftene, og det han kjente som sin oppgave som voksen, var å fengsle alle som
hørte til denne Jesus-sekten. Romerne la seg ikke oppi jødenes tro, de fikk utøve sin tro i praktisk gjerning slik de var opplært til av sine forfedre.
Hadde jødene bare holdt seg til Moselovens ord, så ville ikke noen vært skadelidende av det, men de skriftlærde og fariseerne hadde laget seg egne
forskrifter etc. Jesus påpekte dette en gang, og sa følgende, jfr.Matt 23,3 :

"Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres. For de sier det, men de gjør det ikke."
Senere skrev Paulus i romerbrevet 12,3-8 om den nåde som var gitt ham, og sa da til hver og en blant de troende romerne, at de skulle ikke gjøre seg høyere tanker enn de burde. Men hver og en av dem skulle tenke sindig, sett i forhold til det mål av tro som Gud hadde tilmålt hver enkelt. For på ett legeme er det mange lemmer, men ikke alle lemmer har samme gjerning. Paulus påpekte videre med å si at slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi
er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer. Alt etter den nåde som er oss gitt, så har vi ulike nådegaver. Ja, om noen har profetisk gave, så skal han bruke den i samsvar med troen. Paulus sa følgende til de troende i Rom :

"La den som har en tjeneste, ta vare på tjenesten. Den som er lærer, må ta vare på lærdommen, den som formaner, på formaningen. Den som deler ut gaver, må gjøre det med redelig sinn. Den som er forstander, må være det med iver. Den som øver barmhjertighet, må gjøre det med glede."

Dagens drypp henleder oppmerksomheten på å ikke stole mennesker, for de kan ikke frelse noen. Vi opplever mange ganger at den som er
satt til leder, forstander i en menighet, har gjort lovbrudd og må sone for sine feiltrinn.

En yngre leder i en ungdomsflokk holdt en tale til ungdommen i menigheten, der tema var å bli ledet av Den Hellige Ånd. Han tok for seg et eksempel, at du startet dagen med å spørre Ånden hva du skulle gjøre i dag. Men senere på dagen kom menighetens pastor eller en i eldsterådet og spurte dem om
de kunne gjøre "det og det" for dem. Da sa ungdomslederen at de trengte ikke spørre Ånden om de skulle gjøre det, for det de sa var etter Gudfs vilje, for de var jo satt til å lede menigheten av Gud. En av ungdommen kom da hjem og spurte : "Er det rett det han sa, at en ikke trengte å spørre Den Hellige Ånd om det, da lederne bare gjorde Guds vilje?"

Jeg går utfra at den unge lederen hadde lært dette på bibelskolen, og med tanke på ordene i Hebreerne 13,17, som sier :

"Vær lydige mot veilederne deres og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere."

Men da må en ikke glemme en "regel" som kommer alltid først og det er Peters ord i Apostlenes gjerninger 5,29:

"Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker."

"For Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden, og reiste til Tessalonika. Kreskens har dratt til Galatia, Titus til Dalmatia."2 Tim
4,10

Demas var en nær medarbeider til Paulus. Han er nevnt tre ganger i Bibelen, og dagens drypp omtaler ham i skriften for siste gang. Paulus hilser fra ham til kolosserne i kap,4,vers 14 og den andre gangen Paulus hilser fra ham er til Filemon, kap 1,vers 24. Det vi vet om Demas er at sammen med Lukas var hos Paulus i hans første fangenskap, og må regnes som en nær medarbeider til Paulus. Men så kommer Paulus med "dagens drypp" til sin nære medarbeider Timoteus, hvor han skriver til ham, at Demas forlot ham, fordi han fikk den nåværende verden kjær.

Frafall fra Jesus er en virkelighet som en dessverre opplever ganske ofte i kristenheten , også i vårt land. En skulle tro at når du ble "født på ny" så var det "Èn gang frelst, alltid frelst."  

Jesus sier i Joh 10,29 : "Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd."

 

Satan har ingen makt over en kristen som står fast i Jesu navn, men når noen frivillig snur ryggen til Jesus, da er frafallet en realitet. For Jesus sa at ingen kan tjene to herrer. Jfr.Lukas 16,13. Hva er det som kan få oss kristne bort fra Jesus, vår frelser? I dagens drypp er nevnt en grunn ; "han fikk den nåværende verden kjær." Her er det penger, status og makt som teller. Hvem er det som kalles verdens fyrste? Hans navn er Djevelen, løgnens far som fristet Adam og Eva i Edens hage.

Demas var ikke den første – og heller ikke den siste, som forlater Jesus. Den som har en fot i verden og en i himmelen har ikke gitt alt til Jesus. Måtte vi aldri bli en halvhjertet kristen som bare søker trøsten uten å begjære frelse fra synden!

I Romerne 12,2 sier Paulus til oss:

"Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. De troende skal tjene hverandre med sine nådegaver. La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, leser vi i Skriften. La dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje; det gode, det som er til hans behag, det fullkomne."

 

Verdens fristelser møtes også gjennom fornøyelser, massemedia og litteratur – ja,alt det som vil oppta vårt sinn og som vil holde oss borte fra de stille stundene med Jesus. Som nyfrelst innebærer det et radikalt brudd med det gamle livet. I Apostlenes gjerninger 19,19 fortelles det om de som ble kristne i Efesus, at ikke få av dem som hadde drevet med trolldomskunster, men som nå hadde tatt imot Jesus, de bar sammen bøkene sine og brente dem opp for alles øyne. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var femti tusen sølvpenger. Snakk om radikal omvendelse. Slik skulle det vært for oss alle som blir frelst , bort med det gamle unyttige lesestoffet og de dårlige filmene. Få det ut av huset hvor du bor , la alt være innviet til Jesus.
Noen lar seg friste å selge filmer og bøker til ufrelste mennesker, bare for å tjene penger på noe du selv ikke vil ha nå. Kast det på søpla eller brenn det
opp!
Vi må ta oss tid for bønn til Gud , for Satan prøver å hindre oss i å leve i et nært forhold til Jesus.

Bønnen vår for de som har vendt seg bort fra Jesus må være en oppfyllelse av Jeremias ord i kap. 3,12-13a :

"Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede. For jeg er nådig, sier Herren, jeg vil ikke være vred til evig tid. Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud."

"Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen." Salme 25,5.

Vi sier mange ganger til hverandre : Ja, vi kan aldri bli utlært! - Da mener vi at der er alltid noe nytt å lære, selv om du har lært ganske mye innenfor ditt fagområdet, så kommer der alltid noe nytt til. I dagens drypp ber salmisten om at Herren må lede ham i hans sannhet og lære ham. Jesus kom til oss og alle som har tatt imot ham leder han inn på veien, sannheten og livet, for Jesus er de tre ordene. Når vi daglig ber og legger alle ting i Herrens hånd, slik at vi stoler på ham, så griper Jesus inn i våre situasjoner. Jfr. Salme 37,5.
Når en kjenner at kroppen ikke vil fungere som normalt, så må en undersøke hos legen hva som kan være i ulaget. Da tar han flere forskjellige blodprøver, blodtrykk og puls etc. Viser  da resultatet at alle prøvene var gode, så er konklusjonen til legen, at det er ok med meg. Da var det bare en dårlig dag for kroppen min. Skulle det senere vise seg at kroppen begynner å "fyske", ja, da er det på an igjen. Oppsøke legen til ny sjekk. Det er som med bilen, den utsettes for slitasje og rust, men så lenge den går gjør en ikke så mye med det. Men så kommer EU-kontrollen og da avdekkes alt som ikke er i orden. Du får mangellapp med datofrist for å utbedre feilene. Gjør du ikke noe mer med bilen, så kommer de å avskilter den.
Hva gjør vi med kroppen vår? Vi kjører den etter hva  vår vilje gitter å gjøre, om du ikke har lært å lytte til Den Hellige Ånd som bor i ditt indre. Jeg synes salmisten uttrykker mine tanker også, ikke bare hans, når du leser salme 51,12-14:
"Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg! Gi meg igjen din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd!"
Ja, å kjenne den daglige frelsesfryden i Jesus Kristus gir balsam i våre sjeler og vi fryder oss over dagen som Herren har gitt oss.  Men å være en kristen gir oss mange opplevelser, noen gode, andre onde, det kommer an på hvor du bor i verden. Vi som bor i Norge har ikke noen forfølgelser fra myndighetene, unntatt de som ikke har statsborgerskap i vårt land. De blir "kastet" ut og sendt tilbake hvor de startet reisen. Våre myndigheter bryr seg ikke om du er en kristen, selv om du har flyktet fra hjemlandet på grunn av din kristne tro. Nylig ble en hel familie sendt ut til sitt hjemland Iran, og der møtte politiet opp og mannen ble tatt fra kone og barna. Siden har kona ikke hørt noe fra mannen sin og de selv måtte søke dekning for trussler som ble gitt dem. Så det som kommer opp i min hukommelse er "profetien" som kvinnen fra Valdres kom med til evangelist Minos i 1968 hvor hun sa bl.a. :

"Folk fra fattige land strømmer til de rike landene. De kommer til Europa, til Skandinavia, og også til Norge. Det blir mange av dem. Og folk begynner å mislike dem, og de blir hårde imot dem. (+ Minos sin tilleggskommentar: Da hun sa det begynte hun å gråte). De blir mer og mer behandlet som jødene under krigen. Da er målet for våre synder fullt. Krigen bryter ut. Først som en liten konflikt, en ubetydelig konflikt. Men den slutter ikke. Den tiltar og brer seg. Til slutt utvikler det seg til en stor krig. Mot slutten av den store krigen blir fryktelige våpen tatt i bruk, bl.a. atomvåpen. Luft, jord og vann blir forgiftet og ødelagt. Folk fra de industrialiserte land, Amerika, Europa, Australia, Japan og andre liknende områder, må flykte. De kan ikke bo der lenger. De forsøker å komme til de fattigste land som har unngått det verste. Men de vil ikke være villige til å ta imot dem."

"Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Må din gode Ånd lede meg på jevnt land!"  Salmene 143,10 



"På alle måter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, for vi må ta oss av de svake. For vi minnes de ordene Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta imot."Agj 20,35 "Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse." 2 Kor 9,6 


Paulus var en lærd mann i skriftene, men da han møtte Jesus på veien til Damaskus ble han ydmyk og kjærlig i sitt sinnelag. Han ble født på ny. Etter den opplevelsen dro han land og strand med å forkynne evangeliet. Han gjorde ikke "bissniss" på de menneskene som tok imot evangeliet . Han samlet ikke inn penger for å bruke på seg selv , nei, han traktet ikke etter sølv eller gull eller klær fra noen. Til menighetens eldste i Efesus sa han følgende ved deres siste besøk hos ham :
"Dere vet selv at det jeg og de som var med meg trengte, det har disse hendene arbeidet for." Agj 20,34

Paulus kunne gjerne tatt seg betalt for å forkynne evangeliet, jfr.Jesu ord i Luk 10,7-8:
"Bli i det huset, og et og drikk det de byr dere, for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus. Når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så kan dere ete det som blir satt fram for dere."

 Hver måned kommer "tiggerbrev" fra ulike hold ned i postkassen. De fleste er kjenninger fra før, som har registrert at jeg har gitt dem penger etter de opplysningene de sendte i posten til meg. Jeg bruker å samle dem opp til "lønninga mi" er kommet inn på kontoen. Da begynner jeg med en sortering av innkomne "tiggerbrev". Jeg holder på "tienden" av min inntekt, men det holder ikke å komme i mål, jeg må over på gavekontoen også. Hver gang ber jeg over mine "offergaver" og da får jeg et tall opp i mitt hode, så da skriver jeg ned beløpet jeg fikk. Andre er faste mottakere, de har liksom opparbeidet seg en bonus for sitt arbeid hos meg. Er jeg så "uheldig" med å gi til en ny mottaker, ja, da er det gjort. Takkbrevet kommer med en ny innbetalingsblankett. Slik virker dagens "offersystem" innen kristne og ukristne kretser i dag. Til slutt etter endt fordelingsprosess kommer et sukk i mitt indre, og skriftens ord kommer opp i mine tanker :
"Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver." 2 Kor 9,7 

 

Ja, visst må en det. Gud elsker en glad giver og det vil jeg være, bare jeg visste om "utdelingen" var til de riktige personer/instanser? Dessverre har jeg blitt lurt noen ganger, men da kommer jeg på sangen :

 "Om jeg faller så reis deg igjen. La ikke fienden lure deg og få deg til å tro, at du ikke lenger er Guds venn."
Men si meg, spør du kanskje nå : "Har du opplevet sannheten i Jesu ord , at det er saligere å gi enn å ta imot? Eller Paulus sine ord , at den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse?" Jeg velger å svare med Job sine ord i Job 1,21:

"...Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok, Herrens navn være lovet!"

Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og mitt eget strev legger ikke noe til. Jfr. Salomos Ordspråk 10,22.

"Se, jeg skal på den tiden ha med alle dem å gjøre som plaget deg, og jeg vil frelse det haltende og sanke det bortdrevne, og jeg vil gjøre dem til pris og til ry over hele jorden, hvor de er blitt så vanæret. På den tiden vil jeg føre dere hit. På den tiden vil jeg sanke dere. For jeg vil gjøre dere til ry og til pris blant alle jordens folk, når jeg gjør ende på fangenskapet for deres øyne, sier Herren." Sef 3,19-20.

 

"Alle kjenner apa, men apa kjenner ingen!" Om en skulle omskrive dette ordtaket på det jødiske folket, så ville det blitt: Alle kjenner jødene som folk, men jødene kjenner ingen som deres venner, untatt de oppriktige av "hedningene". Jødene og araberne er "halvbrødre", stamfaren deres er Abraham. Han lot seg overtale av sin hustru Sara, til å ha omgang med hennes trellkvinne,Hagar, for selv fikk hun ikke barn. Resultatet ble at Hagar fødte Abraham en sønn, som fikk navnet Ismael. Og Abraham sa til Gud: «Måtte du la Ismael få leve for ditt åsyn!»Da sa Gud:

 

- «Ja, men du skal få en sønn med Sara, din kone, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt etter ham. Din bønn for Ismael har jeg hørt. Jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og gi ham en meget tallrik ætt. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk. Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde neste år på denne tid.»  Jfr.1 Mos 17,18-22.

Da Gud hadde sluttet å tale med Abraham, fór han opp fra ham. Vi vet at det gikk som Herren hadde sagt til Abraham. Sara på 90 år ble gravid med en mann som var 100 år. Dette skjedde på Guds befaling, nett som i skapelsen, da Gud sa: «Det bli lys!» Og det ble lys.

Da Gud inngikk en pakt med Abraham sa han følgende: "Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan-landet, gir jeg deg og din ætt som eiendom til evig tid; og jeg vil være deres Gud."1 Mos 17,8.

Hagar med sin sønn Ismael ble sendt bort fra Abrahams telt etter Sara´s klage til Abraham over hennes hovmot. Guds eiendomsfolk ble jødene og har siden vært det.
Sett i lys av dagens drypp så vet vi at jødene har en lys framtid foran seg, alle de som hører "denne rest" av jødene til. Mange av våre kristne ungdommer i vårt land, sammen med voksne politikere og menigmann  oppfordrer folk til å boikotte å kjøpe varer fra Israel. Når vi nå snart nærmer oss finalen i Guds frelsesplan, så vil dagens drypp lyde:

"Se, jeg skal på den tiden ha med alle dem å gjøre som plaget deg, og jeg vil frelse det haltende og sanke det bortdrevne, og jeg vil gjøre dem til
pris og til ry over hele jorden, hvor de er blitt så vanæret."

"Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Matt  28,18-20

Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham. Men noen tvilte, forteller Matteus. Går det an å være så treg til å tro fakta. Markus forteller at Jesus til sist åpenbarte seg for de elleve , mens de holdt måltid. Da refset han dem for deres vantro og for deres harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var blitt reist opp fra de døde. Markus gjengir Jesus befaling til dem litt annerledes enn Matteus . Misjonsbefalingen gjengir han slik :

"Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet."

Så ble Herren Jesus, skriver Markus, etter at han hadde talt dette til disiplene, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd. Men disiplene gikk ut og
forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegnene som fulgte med.
Johannes som var den disippel som stod nærmest Jesus, han forteller at da det var blitt kveld samme dag, den første dagen i uken, hadde de dørene lukket der disiplene var, av frykt for judeerne. Men da kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere!"  Og deretter viste han dem sine hender og sin side. Da ble disiplene glade, da de så at dette var Herren. Jesus sa da igjen til dem: "Fred være med dere! Likesom Faderen har utsendt meg, sender også jeg dere. "
Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: "Ta imot Den Hellige Ånd! Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt." Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom til dem og derfor trodde han ikke på dem  da de sa til ham: "Vi har sett Herren! " Men han sa til dem:
"Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i hans side, vil jeg ikke tro!" Jfr. Johs 20,19-25.

Tomas fikk oppfylt sin tvil åtte dager senere for da var disiplene til Jesus igjen inne, og Tomas var med dem. Dørene var lukket som sist og da kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!" Deretter sier han til Tomas: "Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende!" Tomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud!" Jesus sier til ham:
"Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror." Jfr versene 26-29 .

Vi har sett hvor forskjellige disse tre disiplene til Jesus gjengir hendelsene , men allikevel var der ikke trette mellom dem. Hele skriften er innåndet av Gud. De gjorde som Jesus hadde sagt dem, de ventet i Jerusalem på Den Hellige Ånds komme. Da pinsedagen kom ble de alle overfylt med Den Hellige Ånd og de talte i tunger, som gjorde at alle utenforstående også hørte og forstå hva de sa. De fremmede hørte dem talte hver på sitt språk. Slik hadde det ikke vært siden tiden før de bygget Babels tårn. Da snakket menneskene samme språk, slik at alle forstod hva hver enkelt sa. Da skjønner vi hva som kjennetegner en kristen i dag!  Han er født på
ny og da kan han tale det samme språk som Den Hellige Ånd.

"Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre. Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale. Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på
byen." 1 Mos 11,6-8

"Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham. " Jes 53, 4-6.

Jeg har noen tanker kommet i de tankene, at vårt land har nå hatt fred i snart 70 år , en mannsalder . Det er ikke alle land som kan skilte med et slikt resultat. Men hvordan har vi så forvaltet denne freden? Har vi forvaltet den til ufred? Nei, vi har bygget opp vårt land på det materielle nivået, men har revet ned det åndelige faste Guds nivået. Vi er blitt selvstendige i tanker, ord og gjerninger. Hvem priser Herren for alt det gode som vi daglig mottar ? Ja, men vi har jobbet og brukt våre hoder til å skape arbeidsplasser med vår viten. Gud,hvem er ham? Svaret på det spørsmålet ligger i dagens drypp.

 

- sykdommer har han tatt på seg

- våre piner har han båret

- Men vi aktet ham for plaget,

- slått av Gud og gjort elendig.
Men sannheten er at han
- ble såret for våre overtredelser,

- knust for våre misgjerninger

- Straffen lå på ham,

- for at vi skulle ha fred,

- ved hans sår har vi fått legedom
Vi mennes
ker for alle
- vill som får

- vi vendte oss hver til sin vei.
Men Herren lot
- den skyld som lå på oss alle,

- ramme ham. Jesus Guds sønn.

 

Hvorfor gjorde han det for hele menneskeheten? Svaret finner vi i Johannes evangeliet, kap. 3, vers 16, ofte kalt "den lille bibelen" :

"For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. "

 

Har du tatt imot den utrakte hånden fra Jesus? Da har du fått et evig liv av ham, for ditt eget . Du er blitt et lys for Jesus i denne fortapte verden og du trenger ikke å frykte for morgendagen, for hver dag har nok med sin plage. Jesus lever og vi som er hans barn skal leve med ham.
God helg!

"Og når drømmen kom to ganger til farao, betyr det at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart. " 1 Mos 41,32 .

 

Synes dere at vi lever i en spesiell tid? Det er fryktelig mye som holder på å skje rundt oss på denne jord. Våre øyne må alltid ha blikket festet på Israel , som mange regner for å være storviseren på verdens tidsur. Naboene deres er deres fiender, som står dem etter livet. Fra skriften vet vi at Midt-Østens området ikke kommer til en endelig fredsløsning før Jesus har kommet tilbake som konge i Israel slik profeten Mika sier i kap 4, 1-3:

"Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder. Og folkeslag skal strømme opp på det. Mange hedningefolk skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Han skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig."

Leder for TV-kanalen Gospel Channel, Erik Erikson, forteller at han hadde en merkelig drøm 1. februar  i år. Han våknet rundt klokken 3 om morgenen. Han fikk ikke sove igjen og begynte å be og søke Herren. Etter omkring 2 timer kjente han et meget spesielt nærvær komme inn i rommet hans. Det var et vidunderlig Herrens nærvær. Da kjente han en lettelse i sin ånd, og sa: "Jeg vil bare sove litt mer nå før jeg drar til Gospel Channel." Så falt han i søvn igjen og fikk en drøm. I drømmen var han på Gospel Channels kontor og plutselig så han en mann hvis begravelse han hadde deltatt i dagen før dette.
I drømmen var han bare vendt mot hans kone og snakket med henne, og han var meget overrasket og sa : "Det var jo begravelsen hans i går, og nå er han mere levende enn noen gang." Straks våknet han opp. Han tenkte: " Dette er noe veldig merkelig, denne drømmen synes meg så uvirkelig."  Så falt han i søvn på nytt, og den samme drømmen kom tilbake slik at den liksom fortsatte der den slapp.
Da han betraktet denne Guds-mannen, sa han til seg selv: "Jeg vil stille ham et spørsmål, kanskje det viktigste spørsmål jeg vet." Så han spurte ham: "Kommer Jesus snart nå?" Han så på han og sa: "Jesus kommer veldig snart." Og så sa han: "Innen de neste 30 dager fra kommende fredag".

Da våknet han opp og han var veldig overrasket fordi drømmen syntes så virkelig. Så sa han til seg selv: "Jeg kan ikke skjønne at Jesus kommer så snart. Men jeg begynner å be, kanskje dette signaliserer noe spesielt. Kanskje Jesus kommer på en spesiell måte til meg eller til oss alle innen de neste 37 dager, rundt den tiden."  Han har ikke noen tolkning på denne drømmen.
Han var usikker om han skulle dele denne drømmen med folk, fordi det kunne misforståsdit hen at : "Erik sier Jesus kommer den første uken av mars," noe som han ikke sier.
Skriften sier at ingen vet dagen eller timen for Jesu gjenkomst, jfr Matt 25,13, men når drømmen kommer to ganger, så står den fast, jfr. dagens drypp .
Konklusjonen på dette må bli at vi må være rede til å møte Jesus til enhver tid.


"Jeg sier dere: Han skal skynde seg å hjelpe dem så de får sin rett! Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?" Lukas 18:8



"Da Enok var sekstifem år gammel, fikk han sønnen Metusjalah. Og Enok vandret med Gud i tre hundre år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk sønner og døtre. Alle Enoks dager ble tre hundre og sekstifem år. Og Enok vandret med Gud. Så ble han borte, for Gud tok ham til seg. Da Metusjalah var hundre og åttisju år gammel, fikk han sønnen Lamek. Etter at Metusjalah hadde fått Lamek, levde han sju hundre og åttito år og fikk sønner og døtre. Alle Metusjalahs dager ble ni hundre og sekstini år. Så døde han. Da Lamek var hundre og åttito år gammel, fikk han en sønn. Han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste oss under vårt arbeid og våre henders møye på den jorden som Herren har forbannet. Etter at Lamek hadde fått Noah, levde han fem hundre og nittifem år og fikk sønner og døtre. Alle Lameks dager ble sju hundre og syttisju år. Så døde han. Og da Noah var fem hundre år gammel, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet." 1 Mos 5,21-30

Enok fikk Metusjalah,Metusjalah fikk Lamek, Lamek fikk Noah og Noah fikk Sem, Kam og Jafet. Hva tenker jeg i dag når jeg tar for meg denne slekta? Jo, det begynte med Metusjalah eller Metusalem som vi lærte i vår barndom. Navnet skal visst bety "Når han er død, skal det sendes." Hva ble sendt når Metusalem døde da? Jo, det var faktisk syndefloden. Vi vet at det var bare Noah og hans familie som ble berget i Arken, men de som har regnet på tiden for syndefloden er kommet til at Metusalem ble født i 687 etter Adam og syndefloden kom i år 1656, som da tilsier samme år som Metusalem døde 969 år gammel. Sønnen Lamek døde 5 år før faren.

Da ble betydningen av navnet Metusalem oppfylt : "Når han er død, skal det sendes." Syndefloden kom.

 

Men historien slutter ikke her, nei, den er knyttet til tidligere statsminister Sharon i Israel av en rabbier ved navn Isak Kaduri. Han døde 28.jan.2006 og ble 108 år gammel. Han hadde i et syn møtt Jesus , Yeshua eller Yehoshua. Han skrev navnet på Messias på en liten notislapp, som han forseglet i en konvolutt, med beskjed om at konvolutten ikke skulle åpnes før 1 år etter hans død. Ønsket til Isak Kaduri ble overholdt og ble åpnet 1 år etter hans død. I notatet stod der at han hadde møtte Messias og at hans navn er Yeshua eller Yehoshua, dvs Jesus. Notatet sier videre at Messias vil vise seg kort tid etter Sharons død. Sharon var da ikke syk, men han døde nå i 2014. Sønnen bekreftet at faren hadde sagt at han hadde møtt Jesus i en visjon, der han fortalte dem at Jesus ville komme snart. Men notatet som beskrev
betydningen av Messias ble tatt som forfalskning, selv av hans sønn på 80 år, men et barnebarn trodde det var ekte.

 

Mange legger betydningen av Metusalem :"Når han er død, skal det sendes." til notatet fra rabbier Isak Kaduri, at Messias vil vise seg kort tid etter Sharons død.

Hva kan vi lære av dette? Svaret er "Våk og be!" Noen vil nok bare latterliggjøre dette, men jeg vet at Jesus kommer og tror ikke han lar oss være helt uvitende om hans nære komme.

"For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp.
Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene." 1 Tess 4,16-18.

"Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet." Salme 139,16

 

Tilfeldigvis 19. mai 2006 fikk evangelist Emanuel Minos inn en kristen tv-kanal direkte fra De forente Stater (USA), hvor en meget kjent kvinnelig kristen personlighet ble intervjuvet og hun kunne fortelle følgende:

-  Hun  ble oppsøkt av en ung kvinne, som ville bekjenne sin synd og bli frelst . Den unge kvinnen fortalte  evangelisten at hun hadde levd et lettsindig liv, i den tilstanden var hun blitt gravid og hun tok abort. Hun fortsatte å leve det samme livet. 2 år etter ble hun igjen gravid og igjen tok hun abort. Men denne gangen skapte det samvittighetsbebreidelse i hennes indre. For ikke lenge siden fortalte denne kvinnen til den troende kvinnen, falt hun i dyp søvn. Hun drømte , men det var
ikke drøm, det påminnet henne om en åpenbarelse, som hun aldri har vært vitne til i sitt liv. Hun ble ført til en stor slette, hun hadde aldri sett noe så vakkert. Gresset var grønt, men med en grønnfarge hun aldri hadde sett maken til. Slettene var dekket  med blomster, hun hadde aldri sett så vakre blomster og på sletten var det fullt av barn. De lekte på en måte hun aldri hadde vært vitne til før i sitt liv. Barna var uendelig vakre, de representerte alle nasjonaliteter og alle etniske grupper og en røst sa til henne:

- Dette er barn av fostrer som ikke fikk leve. Noen av dem vil aldri møte sine foreldre fordi de går fortapt, men vi tar vare på barna her i det evige. Og det ble sagt til henne, at når en mann og en kvinne kommer sammen og skaper et liv så er det med det samme evig.

- På en liten høyde så hun to små gutter.
De var så vakre , en røst sa til henne : " Det er dine to små fostre som du tok livet av".

Hun gikk bort til dem, omfavnet dem og gråt. Hun bad om tilgivelse  for det hun hadde gjort , samtidig ga hun dem hvert sitt navn, som hun ville gitt dem om de hadde levd her på jorden. Og disse navnene fikk de lov til å ha i den evige verden. Så ble hun ført tilbake i legemet og våknet. Hun gikk til evangelisten og bekjente hva hun hadde gjort og søkte frelse. (Gjengitt fra et møte i Evangeliesalen Berøa, Oslo -12.09.2006)

 

Guds plan fører folket til omvendelse. Herren vil ha alle med til sitt hjem i Himmelen, men på grunn av vår selvråderett over våre
liv her på jorden, avslår flertallet fra vårt folk Guds tilbud om tilgivelse fra skyld.

Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til
omvendelse." 2 Pet 3,9

"Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme" 1 Pet  2,4-6.

Kan du se for deg tanken om å bygge et hus med levende steiner? En levende stein vil tilordne seg de steinene som er ved siden av den, likedan de som er over og under den. Men når du bygger med levende steiner og du og jeg er en av de steinene, da vil du kjenne at "nabo steinene" er levende. Men har en "død" stein forvillet seg inn i mellom oss, da vil vi ikke ha det godt pga manglende liv. Vi får "gnagsår" på vår kropp. 

Jeg har lært at "Hjørnesteinen" er en betegnelse som i sin opprinnelige og konkrete betydning refererer til de fire tilhugde grunnsteinene som utgjør de utvendige
hjørnene i et fundament av murverksflater som skal bære en konstruksjon. Hjørnesteinene legges først i en tørr ringmur av tilhuggen stein, før bygging av et hus og andre bygningskonstruksjoner tar til, som i overført åndelig betydning viser ordet til noe som er viktig, ja, helt grunnleggende, hjørnesteinene representerer en

grunnvoll, i vårt tilfelle Jesus Kristus. I noen typer av bygninger er hjørnesteinen også toppsteinen.  Når hjørnesteinen blir satt på plass, dannes selve bygget og alt står og faller på denne ene, siste steinen.

Paulus var teltmaker, men visste i Efeserne 2,19-21 hvorledes Guds hus var bygget , han sier :

”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også dere, sammen med de andre, bygd opp til en Guds bolig i Ånden.”

Jesus er den sanne grunnvollen. Alt er bygget på Ham. På hans lære, hans liv, hans kraft, hans ordninger og hans kjærlighet, dette utgjorde apostlenes og profetenes grunnvoll. Allerede i Jesaja 28,16 kommer hjørnesteinen inn: "derfor sier Herren Herren: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke."

Det gamle testamentet er som skyggebilder på det som skulle komme, nemlig Jesus og hans brud /menighet. Peter viser til et sitat fra GT om det jødiske Sion , men viser nå til at Sion er Jesu menighet , hans brud. Dette stemmer med Hebr 12,22-24 :

"Men dere er kommet til Sions berg, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til englenes myriader, til høytidsskaren og menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himlene, til en dommer som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til bestenkningens blod som taler bedre enn Abels blod."

Jesus er hjørnesteinen og samtidig toppsteinen, som igjen betyr at den er siste steinen som legges i husbyggingsprosessen. Jesus er altså den første og den siste
steinen på byggverket. Det kommer ingen flere steiner. Den siste stein på Guds verk er altså lagt. Bygningen er komplett. Jesus Kristus er altså ikke bare
lovens ende, jfr Rom.10,4, han er også menighetens begynnelse og slutt, dvs Alfa og Omega. (Åp.1:18) Jesus er hode og vi er lemmer på hans legeme. Han er alt i
alle.
Joh 15,5 sier: "Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre."

Jesus er ”hjørnesteinen” vår. Uten toppsteinen vil nemlig alle de andre steinene rase ned på grunn av at de ikke kan støtte seg til toppsteinen. Nøkkelen til all åndelig fremgang i våre liv er altså å forstå at Jesus er både grunnvoll, hjørnestein og toppstein. Han er hodet. Vi er legemet.

Hva sies i Sakarja 4,7-9 om denne toppsteinen?
:

"Hvem er du, du store fjell som reiser deg foran Serubabel? Bli til en slette! Han skal føre toppsteinen fram under høye rop: Nåde, nåde være med den! Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Serubabels hender har grunnlagt dette huset, og hans hender skal fullføre det. Og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere."

"Halleluja! Lovsyng, dere Herrens tjenere, pris Herrens navn! Herrens navn være lovet fra nå og til evig tid! Fra solens oppgang til dens nedgang skal Herrens navn være lovet. Herren er opphøyet over alle folk, over himmelen er hans herlighet. Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høyt, han som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden? Han som reiser den ringe av støvet, og løfter den fattige fra søppelhaugen for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster. Han som lar den ufruktbare hustru bo i huset som lykkelig mor med sine barn! Halleluja!" Salme113

Disse profetiske ord for 2014 sendt meg av broder Kjell Gunnar :

" 1. Det er et der mange av våre drømmer blir en virkelighet.
  2. Det som vi ikke fikk til tidligere vil vi greie i 2014.
  3. Året blir et år hvor mange under, tegn og mirakler vil skje.

Disse ord har gitt meg tro, som taler og får det til å skje. En drøm/visjon som jeg har hatt i mitt hjerte holder på å bli synlig, denne drømmen er ca 35 år gammel.

Jeg har på enkelte områder i livet som har vært vanskelig å få gjort noe med. Nå er jeg i gang.

Jeg har slitt med dårlig hørsel i 18 mnd. Det ble bare verre og verre og det plaget meg mye. Så hendte noe himmelsk på lørdag i Vennesla konferansen for menn.

Det var under lovsangen til Jesus, den var så sterk og ladd med Guds nærvær. Kraften fra himmelen kom over meg. Det ble problemer å stå oppreist, jeg måtte holde meg i stolryggen foran meg. Så skjedde det ut noe i høyre øret, etter noen sekunder skjedde det samme i venstre øret. Jeg fikk tilbake min normale hørsel. Halleluja, Gud er en god Gud.

Jeg opplevde noe annet også. Jeg fikk en merkelig fornemmelse at jeg stod på noe merkelig, som om mine bukser hadde glidd og lagt seg under beina. Jeg kikket ned, men der var alt normalt. Møte var ferdig og vi gikk ut i gangen, så skjedde det samme, noe merkelig var under mine føtter, mens jeg gikk. Dette var noe helt
spesielt. Da jeg kom hjem var det vidunderlig å høre normalt, men hva var det som var under mine føtter?  Så oppleve jeg Den Hellige Ånd tale. "Kjell Gunnar,
det du kjente under dine føtter er en sanksjon fra Meg, du har stått på Ordet. Du har oppdaget å stå i tro på Ordet/løftene i Bibelen gir deg resultat."

Bibelen sier at du med ditt hjerte tror til rettferdighet og med din munn bekjenner du til frelse/helbredelse. Det hadde jeg gjort i 18 mnd.
Så skjedde underet mitt i lovsangen. Det forteller meg også hvor viktig det er å tilbe Jesus, også når du har det vanskelig.

Herren sa: "Fortell dette videre!"

Bibelen er stappfull av løfter, og de fikk sitt ja og amen i Kristus Jesus, da Han gav sitt liv for oss på korset. Samme hva som plager deg, er Jesus/Ordet løsningen. Han sier Jeg er rik nok for alle som ber til meg. Jeg vil oppmuntre deg å be Den Hellige Ånd vise deg et løfte du kan stå på, når vanskelige situasjoner oppstår for deg.

Jeg er nå fri denne plage og mange andre, ved å tro på Ordet og tale det ut med min munn. Det kan noen ganger ta tid, men Gud svikter aldri. Den som har tro og tålmodighet arver løftene. Dette ble derfor en dobbel velsignelse for meg.

Du har det Guds Ord sier du har.
Du er det Guds Ord sier du er.
Du kan gjøre det Guds Ord sier du kan gjøre."

God helg!

"Den hører ikke på noen og tar ikke imot tukt. Den setter ikke sin lit til Herren, den holder seg nær til sin Gud." Sef 3,2.

Profeten anklager Jerusalems innbyggere, særlig deres høvdinger,profeter og prester, for urettferdighet og ugudelighet. Dagens drypp sier at byen hører ikke på noen og tar ikke imot tukt. En straff vil komme over folket, men så vil de vende om til Herren. Herren skal så til slutt bevare et troende, ydmykt folk i landet, og han
skal ta seg av dem og være deres Gud og frelser.
Har vi som lever i Norge vært mer lydhøre overfor Herrens røst enn dagens drypp? Hva er det vi opplever
at flertallet av våre politikere(høvdinger),biskoper og prester gjør ? Deres ettermæle i dag vil nok blitt ordene som ble skrevet om Israel :"

"Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren sin Gud og dyrket Ba’alene og Astarte-bildene!"Dom 3,7

En profeti som kom på Skjærgårdsheimen Flekkerøy 23.4.1997 lyder slik:

"Norge ! Min hånd hviler tungt på deg, for jeg hører skriket fra alle aborterte babyene, som ikke fikk lov til å leve. Deres blod roper til meg og når mitt hjerte. Min vrede er kommet over dette land pga alt uskyldig blod som er utøst her. Jeg hadde en plan for Norge.  Jeg reiste dere opp etter krigen, jeg ga dere velstand og ære. Dere svarte med å drepe mine barn i mors liv. Jeg ga dere vakre hus og hjem. Dere svarte med å stenge barna ute fra husene deres. Jeg ga dere penger og rikdom. Dere svarte med å dyrke mammon i stedet for den levende Gud. Og nå Norge er du under dommen, synden har nådd sitt mål. Øksen ligger allerede ved roten, hvert tre som ikke bærer frukt vil jeg hugge ned. Jeg vil fare hårdt frem med dere, men ennå er det nåde. Jeg har et håp at mine barn omvender seg fra sin likegyldighet, at mine barn skal slutte å støtte de som setter abortmotstandere i fengsel. Avisen skal slutte og skrive negativt om dem. Mine barn og deres tårer av abortsynet er blitt til en strøm som når sine mål, som blodet fra alle de drepte fostere, vil jeg være barmhjertig å vise nåde. Så vend om nå. Tid for omvendelse er kort, hvis ikke så vil jeg utslette deg som en nasjon."

Kan en ta disse ordene som et budskap fra Herren vår Gud? Er ikke Gud kjærlighet, som bare er god av seg? Åpenbaringen 3,19 forteller oss sannheten:

"Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg!"

"For de som styrer, er ikke til skrekk for dem som gjør godt, men for dem som gjør ondt. Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den. For den er Guds tjener, til gagn for deg. Men gjør du det som er ondt, da frykt! Den bærer jo ikke sverdet for ingenting. For den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det onde. " Rom 13,3-4 

Paulus formaner oss til å være lydige mot øvrigheten. Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg, sier han. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom. 

Den norske statsforfatningen bygger på det såkalte maktfordelingsprinsippet, dvs at makten er delt mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt. Det vil si Stortinget, Regjeringen med sine departementer og etater, og domstolene med Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene.

Stortinget er valgt av folket, de lager lover etc som settes ut i livet av Regjeringen. Bryter vi lover og regler så kommer øvrigheten inn med å ilegge oss bøter og straff. Domstolene avgjør straffen.

Men kan vi finne oss i alt som øvrigheten vedtar da?  Er det ikke et Guds ord på at en skal lyde Gud mer enn menneskene? Jo, det var Peters ord til Rådet i Jerusalem etter at de var tatt av deres vakter.

".. Og ypperstepresten spurte dem og sa: Vi ga dere streng befaling om at dere ikke skulle lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil føre dette menneskets blod over oss! Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker!" " Agj 5,27-29. 

Apostlene forkynte frelsen i navnet Jesus og det gikk ikke "kirkerådet" med på, men det gjorde heller ikke apostlene, de tok imot vold fra de kirkelige øvrighetene, men navnet Jesus sluttet de ikke å forkynne.

Hva skjedde med prester i vårt land som ikke gjorde som "kirkerådet" sa, men de sa som Peter: "En skal lyde Gud mer enn mennesker!" De mistet jobben i statskirken vår, de "talte Roma midt imot", som Luther gjorde i sin tid. Noen har ikke samvittighet til drepe mennesker i tilfelle vi kommer i krig. De har våre myndigheter gitt
"samvittighetsfrihet" og i stedet får de avtjene sin verneplikt i andre oppgaver.

Men nå vil Stortinget presse leger som ikke vil rette seg etter abortlovens bestemmelser om å forlate sitt legeyrke, da de ikke vil anbefale kvinner til å ta abort,

når kvinnen er gravide og ikke ønsker å føde fram barn.
Legene som nekter, ønsker ikke å være med på indirekte å ta et menneskeliv. De har ikke samvittighet til det. En jordmor i Sverige fikk kvaler med å hjelpe til
under et abortinngrep,noe hun ikke kan nekte å være med på i sitt yrke, men da sa den overordnede at hun skulle få hjelp av psykolog etterpå til å bearbeide
sine traumer.

"Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den. For den er Guds tjener, til gagn for deg," sier Paulus. Men hvilken øvrighet kommanderer så leger til gjøre det som er ondt i Herrens øyner? For budet lyder : Du skal ikke slå i hjel!

Det som er godt å vite er at Jesu ord til kvinna også gjelder i dag for dem som vil ta dem til seg:

"Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!" Joh 8,10-11

 

"For jeg unnså meg for å be kongen om krigsmakt og hestfolk til å hjelpe oss mot fiender på veien. Vi hadde jo sagt til kongen: Vår Gud holder sin hånd over alle dem som søker ham, og lar det gå dem vel, men hans makt og hans vrede er over alle dem som forlater ham. Så fastet vi og ba vår Gud om hjelp, og han bønnhørte oss. Esra  8,22-23.

"Hvilken mektig Gud vi har, hvilken mektig Gud vi har," lyder en sang. Nå var Esra på vei hjemover til Jerusalem med en stort følge av sine medborgere, de hadde fått lov å vende tilbake til landet sitt etter 70 år i fangensskap i Babel. Esra var en skriftlærd mann, vel kjent med Mose lov, den som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen ga ham alt det han ba om, for Herren hans Gud holdt sin hånd over ham. Kongen i Babel, kong Darius, ga en befaling til sine stattholdere på den andre siden av elven:
"La arbeidet på dette Guds hus foregå uhindret! La jødenes stattholder og deres eldste bygge dette Guds hus på dets rette sted! Jeg gir nå befaling om hvordan dere skal gå fram mot disse jødenes eldste, så dette Guds hus kan bli bygd: " Esra 6:7-8

Men dagens drypp forteller om Esra og hvilket utsagn han og hans folk hadde sagt til kongen før de skulle dra hjemover til sitt land. Normalt var det ikke helt ufarlig å dra så mange mann i samme følge uten vakthold med seg. Men Esra unnlot å be kongen om krigsmakt og hestfolk som kunne hjelpe dem imot fiender på veien, for de hadde sagt til kongen at deres Gud holdt sin hånd over alle dem som søker ham og lar det gå dem godt. For de som ikke søker Herren er hans makt og vrede over, de som forlater Gud. Derfor måtte Esra og hans folk faste og be Gud om hjelp og han hørte deres bønn.
Hvordan er det med oss kristne i dag ? Setter vi den samme lit til Guds allmakt som Esra og hans folk gjorde?  Tror vi slik som Esra og folket trodde, at
"Vår Gud holder sin hånd over alle dem som søker ham, og lar det gå dem vel, men hans makt og hans vrede er over alle dem som forlater ham."


Martin Anderson fra Moss, var i 1937 vitne til en profeti som kom i pinsemenigheten i Moss, og som lød så :
"Når det kommer olje opp fra Nordsjøen og langs den norske kyst, vil ting begynne og skje og Jesu gjenkomst nærmer seg." Resultatet ble for den som kom med profetien, at vedkommende ble bedt om å sette seg ned og at slikt tøv måtte aldri bli tillatt å komme med.Gud holder sin hånd over alle dem som lyder ham og alle som bor i Norge vet at profetien var sann. Oljen er vårt skattekammer i dag.Men har vi satt vår lit til Herren i våre gjøremål etter at oljen kom opp? Nei, aldri på årtider har vårt land vært så langt fra Israels Gud, som vi er i dag.
Er vi kommet så langt på endetidsskalaen som profeten Daniel sier i kap 12,10:

"Mange skal rense seg og gjøre seg hvite og bli prøvd, men de ugudelige skal fortsette å være ugudelige. Og ingen ugudelig skal forstå det, men de forstandige skal forstå." eller fra Johannes Åpenbaring  kap 22,10-11:
"Så sa han til meg: «Sett ikke segl for de profetiske ord i denne boken! For tiden er nær. 11 La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse." 



"Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og din tjeneste, din tro og tålmodighet, og dine siste gjerninger, som er flere enn de første.Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. Jeg ga henne tid til å omvende seg, men hun ville ikke omvende seg fra sitt horeliv." Åp 2,19-21.

Dagens drypp er skrevet for menigheten i Tyatira. I dag heter byen Akhisar . Han ligg langt vest i Tyrkia, sør for Istanbul, kring 80 km frå Middelhavet. Tyatira var en handelsby med mange tilbud av kultur og underholdning. År 312 ble keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Da ble forfølgelsestiden avløst av en forførelsestid, hvor "menigheten inngikk ekteskap" med staten.  Jak. 4,4 advarer imot slike "ekteskap" :

 "Troløse som dere er! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende."
Brevet til Tyatira taler om menighetens tid fra ca 606 e.Kr. til Jesu gjenkomst. Åp. 2:18-29. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet inn i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Jfr Åp. 17:4. Kristus gir menigheten oppmuntring for han taler her i dagens drypp til et folk som er barmhjertig, full av tro, tålmodig og som vokser i gode gjerninger. Men Jesus hadde noe imot dem, slik at de kunne ikke få Herrens fulle velsignelse. Hva manglet? Jesus forteller dem at de ikke har kvittet seg med kvinnen Jesabel, "hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer"  Den ene delen av menigheten nektet å ta et oppgjør med Jesabels ånd i deres midte. Jesus Kristus gjør det klart, at de kan ikke komme inn til hans fylde før "roten" all avgudsdyrkelse og synd er borte. Sagt enkelt, så er Jesabel også i dag en forførende ånd ,som kun er rettet mot Guds tjenere. Den åndsmakten har til hensikt bare å rive ned og ødelegge alle som er berørt og salvet av Herren. Leses vi i Bibelen fra oppgjøret på Karmel med Baalprofetene så bekrefter historien dette. Jfr 1 Kongebok 18,20-40. Har du noen gang tenkt på hvor disse profetene kom fra? Var de importerte eller immigrantprester? Nei,de var ekte israelitter, Guds utvalgte, men de hadde blitt forført av Jesabel, ledet inn i hennes utukt. 
Men også da, som i dag i våre menigheter, fantes og finnes det noen som ikke hadde bøyd seg for Jesabel. I vers 24 og 25 sier Jesus :
"Men dere andre i Tyatira, alle de som ikke har denne læren og ikke kjenner Satans dybder, som de sier - til dere sier jeg: Jeg legger ikke noen annen byrde på dere. Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer."

Vi lever i en spennende, men samtidig en alvorlig tid. Jesabels synder florer som aldri før, vi ser at vår moral er under full oppløsning, vi vet ikke snart hva rett og galt er. Vi går ikke imot strømmen, selv om vi som troende møter nye antikristelige lover og forskrifter. Gud ser ikke imellom fingrene på vår likegyldighet, han krever oss til regnskap for våre handlinger. Måtte vi være blant dem som får høre disse Jesu ord :

"...Jeg legger ikke noen annen byrde på dere. Hold bare fast på det dere har, inntil jeg kommer."

"Så gikk prestene ut av helligdommen. Alle de prestene som var der, hadde helliget seg, uansett hvilket skift de tilhørte. Og alle de levittiske sangerne, både Asaf og Heman og Jedutun og deres sønner og deres brødre, sto i klær av fint lin med cymbler og harper og sitarer på østsiden av alteret. Sammen med dem sto ett hundre og tjue prester som blåste i trompeter. Og trompetblåserne og sangerne, alle som én og på én gang, stemte i for å love og prise Herren, og de lot trompetene og cymblene og de andre musikkinstrumentene klinge, og lovet Herren, fordi han er god og hans miskunnhet varer til evig tid. - Da ble huset, Herrens hus, fylt av en sky. Og på grunn av skyen kunne prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste. For Herrens herlighet fylte Guds hus." 2 Krøn 5, 11-14

Dagens drypp er hentet fra det gamle testamentet og det hele foregikk i Jerusalem i Israel. Nå skulle paktsarken føres inn i templet som var bygget i Jerusalem og
prestene,levittene og folket var samlet til gledesfest for å prise Herren for alle hans velgjerninger. 120 prester blåste i trompeter. De stemte i sammen med sangerne med å love og prise Herren. De var i en akkord og da skjedde det at Herrens herlighet fylte hele Guds hus og prestene kunne ikke bli styående å gjøre sin tjeneste pga skyen som fylte Herrens hus.

Kan du se og høre dette opptrinnet for deg i ditt indre? En slik opplevelse måtte sitte lenge i folket som deltok. Herrens nærhet var til å føle og ta på.

Men du vet at det nye testamentet som ga oss alle en frihet i Jesus Kristus satte prikken over en i den samme byen, da pinsefestens dag kom. Da  var alle apostlene og Jesu disipler samlet på samme sted i Jerusalem og da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt.
Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale. Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen. Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte
dem tale enhver på sitt eget språk.  Jfr Agj 2, 1-6.

 

Jesus hadde sagt til disiplene at de måtte vente i Jerusalem inntil Talsmannen var kommet over dem. Nå skjedde det på pinsedagen og det var helt uforklarlig for folket som kom til, for de kunne høre dem tale på deres eget språk. Vi vet at felles språk fører folk sammen og da de i tillegg hadde samme tro på sin Mester og Herre, da var det ingenting som kunne stoppe dem, de var ett. Det ble tilfelle like etter pinsedagen også, for da var de troende Jesu-vennene samlet igjen og leser vi
fra  Agj 4,31 følgende:

"Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet."

Dette førte til godt samhold i menigheten og den hadde framgang over hele landet Israel. Men midt i denne perioden for menigheten oppstod der en forfølgelse av de troende og det resulterte i at flokken ble spredt utover hele den "daværende verden" og vi hedninger fikk høre evangeliet .

"Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme." Matt 24,14

God helg!

"Og du, min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For Herren ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd. Dersom du søker ham, skal han la seg finne av deg. Men dersom du forlater ham, skal han forkaste deg for alltid. Se deg for nå! For Herren har utvalgt deg til å bygge et hus til helligdom. Vær frimodig og gå til verket! "1 Krøn 28,9-10.


Kong David står nå for en overlevering av kongsmakten til Salomo, en av hans sønner, som var den sønnen David overlot kongetitelen til. Men David gjorde alt i samråd med sin Gud og Herre, og Gud hadde tatt ut Salomo til konge, som også skulle bygge et tempel for Gud i Jerusalem. David fikk ikke lov til sette opp templet for Herren, for Herrens begrunnelse for avgjørelsen var iflg.1 Krøn 28,3 : "Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge hus for mitt navn, for du er krigsmann og har utøst blod." "Lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel!", var farens formaning til Salomo, hans sønn, som nå skulle styre Israel videre etter sin far.
Dagens drypp er en sann historie og de som kan sitt historiefag er nok overveldet over Salomos klokskap, men dessverre så falt også han i dårskap til slutt, fordi han lot sine hustruer få sin vilje med å ofre til sine guder. Kan du forstå at en så klok mann kunne gå fem på og svikte sin fars formaning. " tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! " Den samme tanke til oss som lever i dag!  Om Gud fantes på David og Salomo´s tid og var en virkelighet for dem, hvorfor tror ikke flertallet av det norske folk det samme. Bibelens ord sier i Hebr 13,8 : "Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid."

 

Da er det på grunn av vantro at vårt folk ikke tar imot tilbudet om et evig liv sammen med Gud og hans sønn Jesus Kristus og Den Hellige Ånd ? Jeg prøver å rope det ut til vårt land og folk - vend om fra denne verdens tankegang og bli født på ny til et liv i Jesus Kristus. Den rike mannen kom for sent til den rette konklusjonen, da han åpnet sine øyne i dødsrike på et pinens sted. For da ropte han til sitt opphav, som han kjente, Abraham, med følgende ord:

"Far Abraham, ropte han, ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen." Men Abraham svarte:"Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss." Da sa den rike: "Så ber jeg deg, far, at du sender ham til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet. Men Abraham sa: "De har Moses og profetene, de får høre på dem." Han svarte: "Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg." Abraham sa: "Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde." Jfr. Luk 16,24-31.

Var Abrahams ord sanne? Ja, for Jesus døde og stod opp igjen og hans budskap går over hele jorden i dag, så hva har vi da til forsvar i vårt land, når vi alle en dag skal stå foran Guds domstol ? Kom til sannhetens erkjennelse, vend om til Gud i Jesu navn.



"Han skal dømme mellom mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig." Mika 4,3.

En dag skal Herren være konge på Sions berg. Da vil en slippe å diskutere abort, Israel og alt som går imot Guds ord fra verdens folkeslag. Jesus er kommet for å være konge på Sions berg, Jerusalem er kommet dit Herren ville ha byen sin. Dette skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høyt hevet skal det være over alle høyder. Og folkeslag skal strømme opp på det.
Mange hedningefolk skal gå av sted og si:
"Kom, la oss gå opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord
fra Jerusalem." Mika 4,2.

Det blir en underfull tid for folket i Israel, når de sitter under sitt vintre eller fikentre, uten at de skremmes opp av bomber som kommer imot dem. For alle folkene i verden vil  vandre  i hvert sitt guds navn, men Israel og alle Jesus troende vil  vandre i Herrens, vår Guds navn evig og alltid. Hvordan alt dette vil gå til er Herrens planlagte verk. Vi som ser utviklingen på denne jorden i dag, skulle ønske at det fredlige 1000 års rike på denne jord alt var startet. 

Men vi har en ond tid foran oss på denne jorden, en tid hvor motstanderen til frelseren Jesus vil komme på arenaen. Antikrist blir han kallet og han er som navnet sier, imot Jesus Kristus.
Hele Antikrist si regjeringstid på kloden vår  vil vare i 7 år, de første 3,5 årene vil være en sjarmoffensiv overfor menneskene. Han løser konflikter som i dag er
fastlåst mellom folkegrupper, han greier også å lure Israel til å gå inn en fredsavtale med ham. Men da den fredsavtalen er underskrevet av Israel og Antikrist, da går det ikke mange månedene før Israel oppdager at de er blitt lurt. Antikrist krever nemlig å bli tilbedt i deres tempel i Jerusalem som Gud og da våkner israelittene opp. De vet at det er bare en som skal tilbes av dem og det er Jahve.

Daniel 9,27 sier :

"Han skal stadfeste en pakt med mange for én uke. Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som volder ødeleggelsen.

 Apostelen Paulus sier til oss troende  i  2.Tess 2,2 :
"La ingen forføre dere på noen måte! For den dagen kommer ikke  uten at frafallet først er kommet, og syndens menneske er blitt åpenbart, fortapelsens sønn."

 

Vi som lever i dag bør vi merke oss Paulus sine ord, dette fordi  det er tydelig at store deler av kristenheten i endens tid vil være en forsamling i frafall og forfall. Kristi
menighet er kalt til å være "sannhetens støtte og grunnvoll" og skal være "salt og lys". Når vi ser at løgnen får innpass i de kristne forsamlinger,  ved at en vender seg bort fra den rene og enkle troskapen  mot  Jesus Kristus, og  samtidig avviser  Bibelens ord, så vet vi at dette baner veien for at Antirkrist får makt. La oss huske på at vi lever i en tid hvor biskoper og kristenledere står frem og sier det motsatte av det som står i Skriften. 

Men vi som lever i dag må mer enn noen gang ha blikket vårt festet på Jesus. Han er vår frelser og redningsmann for tid og evighet.

"Men bli du i det du har lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, og helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. " 2 Tim 3,14-15.

Timoteus var ifølge Bibelen en av Paulus' nære medarbeidere. Han sies å ha hatt en gresk far og en judeisk mor. Paulus må ha kjent til Timoteus familie for i 2 Tim 1,5 sier han:

-"For jeg er blitt minnet om din oppriktige tro, den som bodde først i din mormor Lois og i din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i deg."

 

Av erfaring så er det mye du kan lære, men en helt annen ting er om du er overbevist om at "dette tror jeg på?" Jeg gikk på søndagsskolen fra tidlig alder og opp til 12-13 års alderen. Jeg hørte om mannen Jesus som var Guds sønn, og som var barnas beste venn. Dette og mye mer hadde jeg lært om Jesus, men trodde jeg på det at dette var sannhet? Barnetroen min var det. Så fulgte tenåringstiden med konfirmasjonen. Vi gikk i kirken hver søndag og hadde konfirmantundervisning av presten midt i uka, for så å stadfeste sin dåp ved å konfirmere seg i kirken med overhøring i Guds ord. Det hele gikk etter et fastsett program og så etter kirketiden ble det privat fest for hver av konfirmantene. Dåpsfadderne og slekta var gjestene og gavene var konfirmantens høydepunkt.
- Fra den dagen ble vi nesten regnet som voksne, men Jesus ble ikke lenger en som jeg hadde med meg i hverdagen. Men så gikk årene og en dag fikk jeg høre fra mine kamerater, at en av mine brødre var blitt en kristen. Han trodde på Jesus, som frelseren for syndene hans. Det skulle gå flere år før jeg kom til den konklusjonen at jeg trengte Jesus som min frelser. Da ble jeg overbevist om det jeg hadde lært om Jesus, at det var sannheten. Nå var jeg blitt en personlig kristen, en som bekjente at Jesus var min frelser og herre. Jeg var blitt født på nytt. Jfr.Joh 3,3.
Men det var noe jeg hadde lært på søndagsskolen, som jeg ikke var blitt overbevist om, og det var barnedåpen. Jeg hadde jo lest i Bibelen og særlig i det nye testamentet, hvor der stod om dåpen. Apostelen Peter forklarer dette med dåpen slik i 1 Pet 3,20b-21:
", mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann,det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse,"

Arken ble redningen for Noah og hustru,og deres tre sønner med sine hustruer. Ingen barn var med i arken. Åtte mennesker ble frelst (reddet) fra døden ved vann, noe  som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen, sier Peter. Jeg så da arken for meg flytende på vannet, og likeledes så jeg dåpen som et motbilde av arken. - Da innebar dette døden (drukning) for meg og da gikk det hele opp for meg. Jeg ble begravet med Jesus Kristus og oppstod med ham til et nytt liv sammen med Jesus. Her ble jeg lært av Den Hellige Ånd og da ble jeg overbevist om at dette var sannheten for meg.
Dåpen i Den Hellige Ånd hadde jeg opplevet tidligere, noe som vi kan lese at andre også fikk før de ble døpt , jfr. Apgj 10,44,46:

 

"Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet....Da sa Peter: Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi?"

"Jabes var æret fremfor brødrene sine. Hans mor ga ham navnet Jabes, hun sa: Jeg har født ham med smerte. Og Jabes påkalte Israels Gud og sa: Å, om du ville velsigne meg rikelig og utvide mine landemerker og la din hånd være med meg! Gjør meg fri fra ondt, så jeg blir uten smerte! Og Gud lot det komme som han hadde bedt om." 1 Krøn  4:9 -10.

Når du leser 1 Krønikerbok så er det ættetavler som gjengis i de første ti kapitlene, men midt inni disse kommer dagens drypp, liksom fra intet. Han Jabes hadde brødre, det står der, og han var æret fremfor sine brødre. Det fortelles at det var mor hennes som ga ham navnet Jabes, for han ble født under smerte for moren. Men han ble ikke et smertens barn for moren, for Jabes påkalte Israels Gud. Hans bønn til Gud lød :

"Å, om du ville velsigne meg rikelig og utvide mine landemerker og la din hånd være med meg! Gjør meg fri fra ondt, så jeg blir uten smerte!"

Gud hørte og innfridde Jabes bønn, han lot det komme det som Jabes hadde bedt ham om. Jabes ble født under smerte, men Herren gjorde han fri fra ondt og smerte ble noe ukjent for Jabes.
Om vi tar dagens drypp med oss inn i vår tidsalder, hvor du ser ættene fra alle jordens folk holder på med sine greier, men midt inne i denne vrimel av folk, er det noen som står opp og påkaller Gud og hans sønn Jesus Kristus. Noen av disse vekker oppmerksomhet i sine omgivelser, de blir æret for sitt arbeid. Folket ser at de gjerninger som gjøres i Herrens navn er gode, og at de som påkaller Gud, faktisk er oppriktige i sin livsførsel.
Vi som har Jesus som vår frelser og Herre, vi skal ha vårt blikk festet på ham. Profeten Jesaja sier i kap 17,7 i den gamle pakt:
"På den tiden skal mennesket vende sitt blikk til sin skaper, og hans øyne skal se opp til Israels Hellige."

Det samme sier forfatteren av hebreerbrevet i den nye pakt, jfr Hebr 12,2:
"...med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den gleden som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone."


Vi begynner en ny uke der vi fester blikket vårt på Jesus, når alt synes å falle fra hverandre rundt oss.


"Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag." Fil 1,6



"Men Herren deres Gud skal dere frykte, og han skal fri dere fra alle deres fienders hånd. Men de ville ikke høre, de bar seg at på samme vis som før. Så fryktet da disse hedningefolkene Herren, men dyrket på samme tid sine utskårne bilder. Også deres barn og deres barnebarn har helt til denne dag gjort som deres fedre gjorde." 2 Kong 17,39-41.

Herren Gud tok seg ut et eiendomsfolk, Israel, som skulle frykte og ære ham som deres Gud. Men når en leser om vandringen til det israelske folket oppover tidene, så oppdager en at kongene i Israel varierer i sin Guds tilbedelse. Noen konger gjorde det som var rett i Herrens,hans Guds øyne, men flertallet av kongene gjorde ikke det som var rett i Herrens, hans Guds øyne, slik som hans far David hadde gjort, men vandret på Israels kongers vei.
De av kongene som gjorde det som var rett i Herren, hans Guds øyne, hadde seier og det var gode tider i landet, det motsatte ble det for de som valgte å ikke følge Herren.

Dagens drypp oppfordrer folket i landet til frykte Gud og resultatet for dem skulle da bli at de Gud ville fri dem fra fiendene. Men de ville ikke høre på Herrens ord, de gjorde alt som før. Men hedningefolket som var kommet inn i landet deres, de begynte å frykte Herren, men de dyrket også på samme tid sine utskårne bilder.
Det fortsatte deres barn og barnebarn med videre.

Vi som lever etter Jesus død og oppstandelse er kommet inn i "nådelandet", et land som Jesus har gitt alle som har tatt imot hans frelsesverk på Golgata.
I dette landet sier Paulus i Galaterne 3,28:

- "Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus."

 

Utenfor dette "nåderiket" lever fortsatt den dag i dag to folk sett med Guds øyne, hans eiendomsfolk Israel og hedningefolket. Men Gud vil at alle skal bli frelst og tilhøre hans "nåderike", derfor sa Jesus før han dro opp til sin Far i himmelen :

".... Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!"  Matt 28,18-20

God helg!

"Menneskebarn! Taler dere rettferdig når dere tier stille? Dømmer dere da på rett vis? Nei, i hjertet gjør dere all slags urett, dere baner vei for den vold hendene skal gjøre på jorden. De ugudelige er frafalne siden de satt på mors fang. De som taler løgn, farer vill fra mors liv." Salme 58,2-4.

Nylig var debatten om reservasjonsrett for leger til å nekte å anbefale gravide kvinner til å ta abort oppe i en "spørretime" , hvor statsministeren måtte svare på et
spørsmål fra tidligere statsminister om regjeringens forslag til å løse dette "legeproblemet". Regjeringen mener at leger som av samvittighetsgrunner ikke kan
være med på å ta liv, skal få reservere seg, men kvinnen skal gå foran legens rett om sakens utfall står mellom kvinnen og legen.

En rettsinstans i vårt land avgjør saker som kommer opp for retten. Der har begge parter i saken anledning til å stille med sine advokater. Retten lytter til partene og kan stille spørsmål til dem om noe er uklart for de.
Hva med denne abortsaken?
Kvinnen som er gravid med barn, ønsker ikke å bli mor til barn "denne gangen". Hun velger derfor å ta det bort med et "abortinngrep" av lege på et av våre sykehus. Ingen kan nekte henne det, for de folkevagte har vedtatt en abortlov som gir kvinnen adgang til selvbestemt abort. Hvem skal tale barnets sak i mors mage, før endelig avgjørelse blir fattet av mor? Salmisten sier i salme 82, 3-5:

"Vern den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett! Redd den ringe og fattige, frels ham fra de ugudeliges hånd! De skjønner intet, og de forstår ingenting. De vandrer i mørke. Alle jordens grunnvoller vakler. Jeg har sagt: Dere er guder, dere er alle Den Høyestes sønner. "

Kvinnen har en "Gud gitt oppgave" som mannen ikke er skapt til, nemlig å føde barn til denne verden. Men mannen sitter med "jokeren" , foruten han kan kvinnen ikke gjøre seg gravid. Dette er et samspill og da er det naturlig å ta ansvar for sine handlinger også.  Det er regelen, men så er det unntakene, de dominerer snart i vår del av verden. Kong Salomo sier i salme 127, 3: "Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn."

Den samme kongen fikk et vanskelig spørsmål til å
avgjøre. Saken var mellom to kvinner og eierskap til sitt rettmessige barn, som
kom til kong Salomo.
- Den ene kvinnen sa: "Hør på meg, herre! Jeg og denne kvinnen bodde i samme hus, og jeg fødte et barn i huset hos henne. Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen et barn. Der var vi nå sammen. Det var ingen fremmed hos oss i huset, bare vi to var i huset. Om natten døde sønnen til denne kvinnen fordi hun hadde ligget på ham. Da sto hun opp midt på natten og tok sønnen min fra min side, mens din tjenestekvinne sov. Hun la ham ved sin barm, og sin egen sønn som var død, la hun ved min barm. Da jeg så sto opp om morgenen for å gi sønnen min bryst, fikk jeg se at han var død. Men da jeg senere på morgenen så nøyere på ham, da var det ikke sønnen min, han som jeg hadde født."
Da sa den andre kvinnen:
"Nei, den gutten som lever, er min sønn, og den som er død, er din!" Men den første sa: "Nei, den gutten som er død, er din sønn, og den som lever er min!"!
- Slik snakket de mens de sto for kongen. Da sa kongen: "Den ene sier: Den gutten som lever, er min sønn, og den som er død, er din! Og den andre sier: Nei, den
gutten som er død, er din sønn, og den som lever, er min!"
Så sa kongen: "Hent et sverd til meg!" Og de kom med et sverd og bar det fram for kongen. Da sa kongen: "Hogg det levende barnet i to stykker og gi den ene halvdelen til den ene kvinnen og den andre halvdelen til den andre!"
- Den kvinnen som var mor til det levende barnet, sa da til kongen - for hennes hjerte brant for barnet hennes:
"Hør på meg, herre! Gi henne det levende barnet og drep det for all del ikke!"
- Men den andre sa: "Verken jeg eller du skal ha det, bare hogg til!"
Da tok kongen til orde og sa: "Gi henne det levende barnet og drep det ikke! Hun er barnets mor."  Jfr. 1Kongebok 3,16-27.

Måtte vi be til Gud at vår regjering får den samme visdom fra Gud i " legers reservasjonsrett" som kong Salomo fikk i denne barnesaken.

"Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn skal ikke lide døden for sine foreldres skyld. Enhver skal dø for sin egen synd." 5 Mos 24,16

Dagens drypp er hentet fra Moselov. Vi vet at Israel som folk kunne hevne seg på hverandre i flere ætteledd. De utryddet fiender som ikke hørte dem til, og de sparte ikke kvinner eller barn eller dyr.

En av Judas konger var kong Amasja . Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og regjerte tjueni år i Jerusalem. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke som hans stamfar David, han gjorde nøyaktig som sin far Joasj. Selv om han gjorde det som var rett i Herrens øyne, så la han ikke ned offerhaugene. Folket fortsatte med å ofre og brenne røkelse på haugene.

Så snart Amasja hadde fått kongedømmet sitt fast i sin hånd, slo han i hjel dem av sine tjenere som hadde slått i hjel hans far, kongen. Men mordernes barn drepte han ikke, etter det som er skrevet i Mose lovbok, hvor Herren har gitt dette bud: "Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn skal ikke lide døden for sine foreldres skyld, men enhver skal dø for sin egen synd." 

Hva betyr dagens drypp for oss som lever i nådens tidsalder, hvor Jesus er vår frelser?

Kan jeg som far frelse mine barn? Nei, det kan jeg ikke. Men kan barna mine frelse meg som er deres far eller deres mor? Nei, heller ikke de kan redde oss foreldre.
Her gjelder faktisk dagens drypp : "Enhver skal dø for sin egen synd."

 

Bibelen forteller oss at "Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss."

1 Joh 1,8-10.

Jesus gjorde det umulige, mulig for oss, idet han ble naglet til korset for våre synder. Vi har en utvei fra vår synd, vi søker redningen hos Jesus.Han sier følgende til menneskene på jorden :

"Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!" Matt 11,28

For å bli kvitt  "syndegjelda" så må vi komme til Jesus, ta imot ham som vår frelser og leve med ham og hos ham alle våre dager for tid og evighet.
Dette tilbudet koster oss ingenting av gods og gull, men Jesus vil ha deg og meg, slik at vi tjener ham og ikke denne verdens fyrste, djevelen, som bare fører oss i fortapelsen. Skulle noen være så ukloke og la dette tilbudet gå fra seg? Slipp Jesus inn i ditt liv, om du enda ikke har gjort det. Gjør det 100% ikke 99%.

 

Overtolleren Sakkeus satset alt for å se Jesus, og da han var liten av vekst klatret opp i et morbærtre for å se ham, men Jesus så ham og ropte på ham. Da skyndte han seg og steg ned, og tok imot Jesus med glede. Jfr.Luk 19,6. 

 

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Joh 1,12

"Pilatus sier til ham: Hva er sannhet? Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til judeerne og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham." Joh 18,38 

Forut for dette utsagn av Pilatus, hadde han sagt til Jesus : "Men konge er du altså?" Til dette spørsmålet svarte Jesus:
" Du sier det, jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av
sannheten, hører min røst."

Om jeg stiller dere to spørsmål, vet dere da svaret på de?

1. spørsmål lyder : Hva er sannhet ? Og hvem er rettighetshaver til den?
2. spørsmål lyder : Hva er løgn? Og hvem er rettighetshaver til den?

Svaret på spørsmål 1 finner vi i Joh 14,6 : "Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg."
Jesus er sannheten og dermed rettighetshaver til den.

Svaret på spørsmål 2 finner vi i Joh 8,44: "Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en
løgner og løgnens far."
Djevelen er løgneren og dermed rettighetshaver som løgnens far.

 

Jesus sier i Joh 17,17: "Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet."

Guds ord er sannhet og dette stemmer med Joh 1,14 : "Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har ifra sin Far, full av nåde og sannhet."

 

Greier vi mennesker å holde oss til sannheten i alle ting? Ubetinget et nei! Vi feiler og faller i synder, som bare en kan kan rette opp for oss. Hans navn er Jesus. Følger vi Jesus og holder oss til Ordet, da vil vi alltid komme seirende ut til slutt. Følger du djevelen på hans veier, så vil du til slutt ende i fortapelsen.

Hva velger du så? Velg Jesus og stå for det han går for, da er du sikret en plass i Himmelens palasser.

Når tid må jeg gjøre et slik veivalg? Hebreerne 3,15 sier tydelig svaret:

"..I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter som ved forbitrelsen -"

Du har hørt det er sagt - der går alltid et tog! Med det menes, at du kan alltid gjøre ting senere om du ikke har gjort det i dag. Slik garanti har vi ikke fått av Jesus, men i dag om du hører hans røst kaller på deg!

Da spurte Elisja ham: Hvor kommer du fra, Gehasi? Han svarte: Din tjener har ikke vært noe sted. Men han sa til ham : Var jeg ikke til stede i ånden da mannen vendte om fra vognen og gikk for å møte deg? Er det nå tid til å ta imot sølv og få seg klær og oljetrær og vingårder og småfe og storfe og tjenere og tjenestepiker? 2 Kong 5,25-26.

Gehasi var en profetdisippel hos profeten Elisja. Dagens drypp har sin bakgrunn i en forhistorie samme dag , der følgende hadde hendt: Na’aman, den syriske kongens hærfører, hadde meget å si hos sin herre og var høyt aktet. For Herren hadde gitt Syria seier ved hans hjelp. Han var en veldig stridsmann, men spedalsk. Syrerne hadde en gang gjort et herjetog og bortført en liten pike som fange fra Israels land. Hun tjente nå hos Na’amans kone. Hun sa til sin frue: "Bare min herre var hos profeten i Samaria! Da skulle nok han fri ham fra spedalskheten." Na’aman gikk til kongen og sa hva piken hadde sagt. Da sa kongen i Syria: "Dra dit! Så vil jeg sende et brev til Israels konge." - Na’aman dro så av sted og tok med seg ti talenter sølv og seks tusen sekel gull og ti festkledninger. Han ga brevet til Israels konge, og i det sto det: "Når nå dette brevet kommer til deg, så vil du se at jeg har sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal fri ham fra hans spedalskhet." Da Israels konge hadde lest brevet, flerret han klærne sine og sa: "Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv, siden han sender bud til meg og vil at jeg skal fri en mann fra hans spedalskhet? Nå ser dere vel tydelig at han vil ha et påskudd til krig mot meg." 

Men da profeten Elisja hørte at Israels konge hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet i stykker klærne dine? La ham komme til meg! Så skal han kjenne at det er en profet i Israel." - Na’aman dro så med sine hester og sin vogn til profeten Elisja og stanset ved døren til hans hus. Elisja gikk ikke ut til ham, men sendte et bud ut til ham og sa: "Gå og bad deg sju ganger i Jordan! Så skal ditt kjøtt bli friskt igjen, og du skal bli ren." Da ble Na’aman vred og dro bort og sa: "Jeg tenkte at han ville komme ut til meg og stå fram og påkalle Herrens, sin Guds navn og føre hånden fram og tilbake over det syke stedet, og ta bort spedalskheten. Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle Israels vann! Kunne jeg ikke bade meg i dem og bli ren?" Na’aman vendte om og dro bort i vrede. Men tjenerne hans trådte fram og talte til ham og sa: "Min far! Dersom profeten hadde bedt deg gjøre noe vanskelig, ville du da ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han bare sier til deg: Bad deg, så skal du bli ren! " Na’aman hørte på dem og dro ned og dukket seg sju ganger i Jordan, slik profeten hadde sagt. Og hans kjøtt ble friskt som på en liten gutt, og han ble ren. Han vendte da tilbake til profeten Elisja med hele følget sitt. Og da han kom dit, sto han fram for ham og sa: "Nå vet jeg at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel! Så ta nå imot en gave av din tjener." Men Elisja sa til ham: "Så sant Herren lever, han som jeg tjener: Jeg tar ikke imot noe." Det nyttet ikke aman ba ham inntrengende om å ta imot, han ville ikke ta imot. 

Men da han var kommet et stykke på veien, tenkte Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja: "Min herre har spart denne syreren Na’aman og ikke tatt imot av ham det han hadde med seg. Så sant Herren lever, vil jeg løpe etter ham og få noe av ham!" Gehasi løp etter Na’aman. Og da Na’aman så en som kom løpende etter ham, steg han fort ned av vognen for å møte ham, og sa: "Står alt vel til?"  Ja, men min herre har sendt meg med disse ordene: "Nettopp nå er det kommet to unge menn til meg fra Efra’im-fjellene, to av profetens disipler. Gi dem en talent sølv og to festkledninger!" Na’aman svarte: "Vær så snill å ta to talenter!" Og han ba ham inntrengende og knyttet to talenter sølv inn i to punger. Så tok han to festkledninger og ga dem til to av tjenerne sine, og de bar dem foran Gehasi. Men da han kom til haugen, tok han det av deres hånd og gjemte det i huset. Han tok farvel med mennene, og de dro sin vei.

Selv gikk han inn og sto fram for sin herre og da er vi kommet til dagens drypp. - Profetens tjener løy for Na’aman og sin herre Elisja. Du vet erfaringene viser at lyver du en gang, så vil du gjenta løgnen senere også, men bekjenner en syndene,så får en tilgivelse av Jesus og du er fri.

- Profeten Elisja var tilstede i ånden og avslørte sin tjener. Leser en 1.Kor 5,3 så bekrefter Paulus , at hans ånd var tilstede sammen med dem som var fysisk tilstede :

"Jeg som nok er fraværende med legemet, men til stede i ånden, jeg har allerede - som om jeg var hos dere - felt dommen over ham som har gjort dette."
Jeg har hørt om andre i vår tid som har opplevet det samme.
"Frykt da ikke for dem! For ingen ting er tildekket som ikke skal bli åpenbart, og ikke noe er skjult som ikke skal bli kjent." Matt 10,26

"Og David sa: Så sant Herren lever: Herren skal selv slå ham, enten når dagen hans kommer og han dør, eller han drar i krig og blir rykket bort. 1 Sam 26,10.

 

David var forfulgt av kong Saul , og en natt gikk David og en medhjelper ned til leiren hvor Saul og hans krigsfolk lå og sov. De gikk helt opp til Saul, som sov med spydet ved sin side. Nå mente hans medstrider at nå kunne de drepe Saul, men da kommer dagens drypp inn med Davids sitt svar. Ved å lese dette dryppet, så kommer til til å tenke på salme 139,16 som også er skrevet av David, nemlig:
"Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet." Sal 139,16
Vil ikke disse ordene i salmen si at våre livsdager er fastsatt allerede før vi ble til? Eller er det anledning til å bestemme sine levedager selv? Jesus sier i Luk 12,25:

"Og hvem av dere kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?"

 

Så her har vi ingen innflyelse på våre levedager med å bekymre oss, men leser vi det 4.budet, så kan en trekke den konklusjonen at om du ærer din far og din mor, så lover Gud oss , at vi skal få bo lenge i landet. Om vi ikke gjør det, så gjelder ikke garantien? Vi snakker i dag om "aktiv dødshjelp" , dvs si at man skal selv få velg dødsdatoen. Hva da med våre fastsatte levedager? Når vi vet at Gud er allmektig, så vet han også at Kari og Ola valgte å bestemme dødsdagen sin selv. I Guds bok står allerede oppført våre levedager og da blir det de dagene som gjelder for oss. Mange har prøvd aktivt med å ta sitt eget liv, men har mislykket forsøket. - Men David sier noe i dagens drypp om vår livslengd, han har to utganger på livet . Utgang 1 er : "når dagen hans kommer og han dør." Utgang 2 er : "eller han drar i krig og blir rykket bort."
Utgang 1 er fastlagt av Gud, mens utgang 2 er indirekte selvvalgt. Kong Hiskia fikk denne beskjeden av Gud : "Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger."
Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren. Og han sa: "Å, Herre! kom i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i troskap og med helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne!" - Og Hiskia gråt høyt. Da kom Herrens ord til profeten Jesaja, og det lød så: "Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg legger femten år til din alder." (Jes 38,1-5)

 

Vi som hører Herren til skal ikke frykte, for Paulus sier i Rom 14,8: "For om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, så hører vi Herren til."

 

Et sangkor lyder : "Frykt da ei, stol på meg. Jeg skal deg bevare, til du står på himmelens strand blant den frelste skare."

"Til innvielsen av Jerusalems mur hentet de levittene fra alle deres bosteder og førte dem til Jerusalem for å holde innvielse og gledesfest både med lovprisning og med sang, med cymbler, harper og sitarer. Og sangernes barn kom sammen både fra landet rundt om Jerusalem og fra Netofa-folkenes landsbyer og fra Bet-Haggilgal og fra Gebas og Asmavets jorder, for sangerne hadde bygd seg landsbyer rundt omkring Jerusalem." Neh 12,27-29.

Når en har bygget noe sammen og dagen kommer da alt er ferdig, da kommer vi i feststemning over "verket" som er blitt til.
Dagens drypp tar for seg en slik opplevelse. Muren rundt Jerusalem var nå ferdig og nå skulle dette merkeres med lovsang og gledesfest. Til dette var det en spesiell gruppe innen folket som var innhentet for anledningen, nemlig levittene. De kom fra alle deres bosteder og kom med lovprisning og sang, med cymbler, harper og sitarer. Nå var det innvielse av Jerusalems mur og da det gledesfest.

Når Guds folk kommer sammen til lovprisning og sangen får tone fritt ut i Herrens forsamling, da kommer folket i gledesfryd og vi opphøyer Herrens navn.
Bekymringer og nederlag forsvinner i vårt indre, for ånden får fritt spillerom til å fryde seg i Herrens nærvær. Da kommer Herrens tjenere ut med sine nådegaver som Herren Jesus har betrodd dem. Budskap i tunger med tydning, profetisk budskap, lovprisning til Herren og mange fylles med Åndens kraft og styrke, slik at under og tegn skjer like foran folkets øyner. Dette er en gledesfest i Herrens forsamling.

Er det noen av oss som lengter etter en slik gledesfest? Hva skal vi innvie da, slik at vi kan ha gledesfest?Jeg tror vi kan innvie oss selv først til Herren, siden vil dette smitte over på våre omgivelser.Paulus sier 1 Kor 3,16 : "Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?"
Derfor må vi se til å være helliget Herren med hele vårt legemet, slik at vår ånd og sjel kan være i harmoni med Den Hellige Ånd som bor i oss.

Lovsangen er et instrument for å komme i gledesfryd innfor Herrens åsyn. Det er ikke for intet at Paulus sier i Fil 4,4: "Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!"

Å lovprise Herren i tunger eller med ord er et offer. Du må satse alt mange ganger for å komme i gang, for du møter hindringer på veien til avgjørelsen er tatt. Men når lovsangen lyder fra våres lepper til Herrens pris og ære, da innvier vi våre legemer for Herren Jesus.


"Jeg vil prise Guds navn med sang, og opphøye ham med lovprisning." Sal 69,31

"Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper etter innsikt og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud. For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand. Han gjemmer frelse for de oppriktige, et skjold for dem som lever ustraffelig. Han vokter rettens stier og bevarer sine frommes vei. Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei. For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel. Ords 2,1-8.

 

Kong Salomo fikk tildelt en visdom av Gud som intet menneske, hverken før eller siden har hatt på denne jord. Salomo fikk et spørsmål fra Gud i en drøm om natten, da han var tiltrådt som konge etter sin far , David, og det lød slik: " ... Be om det du vil jeg skal gi deg! " 1 Kong 3,5

 

Da svarte Salomo : "Du har vist stor miskunnhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt åsyn i sannhet og rettferdighet og med et oppriktig hjerte overfor deg. Og denne store miskunnhet mot ham har du holdt fast ved, og du ga ham en sønn som skulle sitte på hans trone, slik som det er i dag. Nå har du da, Herre min Gud, gjort din tjener til konge i min far Davids sted. Men jeg er bare en ungdom, og ofte vet jeg verken ut eller inn. Og din tjener står her midt iblant ditt folk, det som du har utvalgt - et folk så stort at det ikke kan regnes eller telles, så stort er det. Så gi da din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt! For hvem kunne ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt?" 1 Kong 3,6-9.

 

Det var godt i Herrens øyne at Salomo hadde bedt om dette. Og  fordi Salomo hadde bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke om rikdom og heller ikke om død over sine fiender, men at han ba om forstand til å akte på det som var rett , så ville Gud gjøre det han bad om. Gud ville gi ham et vist og forstandig hjerte, som det ikke har vært hans like før og det ville heller ikke komme hans like etter ham. Men utfra Salomo´s valg , så ville Gud gi ham også det han ikke hadde bedt om, Gud ville gi ham, både rikdom og ære. Hans like så skulle ikke finnes blant kongene alle hans dager. Dette under forutsetning at Salomo ville vandre på Guds veier, så han holdt Guds lover og bud, slik som hans far, David gjorde, da ville Gud gi ham et langt liv.
Vi som lever i dag og vil høre Herren til har fått samme anledning til å søke Herrens visdom og klokskap på vår livsvei. Jesus er veien, sannheten og livet.  Alle som kommer til ham blir ikke bortvist fra Guds rike, men får lov til å regnes som et barn av hans rike,  Joh 1,12 : "Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. "

 

Jesus lovet sine disipler "oppbakking" i prøvelser som de ville møte etter han dro hjem til sin Far i himmelen, denne oppbakkingen gjelder også for hans disipler idag, nemlig : "For jeg vil gi dere munn og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne stå imot eller motsi." Lukas 21:15 

Når Den Hellige Ånd får lede vår tunge , da blir det visdom og klokskap som resultat, slik som dagens drypp slutter :


"For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel."

"Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du? Og da de steg opp i båten, la stormen seg." Matt
14,31-32.

Har du vært i situasjoner der alt håp syntes å være ute. Når sykdom rammer oss mennesker, da er vi maktesløse og om heller ikke legene finner løsningen, da er en overlatt til seg selv.Men vi som har Jesus i våre hjerter, er alltid i trygge hender, uansett hvor ille sykdomsbildet blir betegnet. Paulus var en prøvet mann i sin
Guds tro og fasiten hans var : "Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk." Fil 4,13.

 

Da min kone skulle stå opp fra senga forleden dag, holdt hun på å besvime. Hun ble så svimmel, men fikk karre seg inn i stuen hvor jeg satt. Fikk lagt henne i en liggestol, for hodet måtte holdes helt, ellers så gjorde det så ondt. Det første som slo meg var å be til Jesus om hjelp. Men det syntes ikke å ha øyeblikkelig virkning, alt var som før bønna ble bedt. Jeg salvet henne med olje og bad enda en gang. Det så ikke ut til å være øyeblikkelig virkning i det heller. Hva gjør en så? Kontakte legevakten? Nei, det kom ikke på tale, sa min kone. Når alt er normalt av blodtrykk,puls og feber, da har legen lite å stille opp, mente hun. Vi ble enige om å legge alt i Herrens hånd. Så tenkt, så gjort. Utpå dagen så ble det bedre med henne, hun fikk sove litt, og fikk henne senere inn i sengen. Smertene ga etter litt og da fikk hun to ristede brødskiver i seg, senere 1 kopp te, for så på kvelden en skive til. Faren over, tenkte jeg. Takk Jesus, du hørte våre bønner allikevel. Mens kona lå i senga fikk hun en sang og den var på engelsk, hun fikk høre den på Ipad-en og den lød slik:

s sea, So burdened with sin and distressed,
Till I heard a sweet voice, saying, Make Me your ; !
Kor:
ve anchored my soul ” ll sail the wide seas no more;
The tempest may sweep over wild, stormy, deep, m safe evermore."


Dette ble balsam for henne og hun kviknet til og hun sov hele natten.
Jeg våknet neste dag med en sang som tonet i mitt hode, en sang jeg ikke hadde hørt på en stund. Sangen var av Hans Inge Fagervik og lyder :

"La mæ gi dæ ei hand, når du stræva, La mæ vær hos dæ, når du træng tid.
Å kanskje vær vænnen din, når du ønske dæ, mer enn sympati.
La mæ syng dæ nån sanga,når du træng te trøst, å, la mæ hoill ruindt dæ da.
La mæ be dæ ei bønn førr i mårra,Med håp om ein lysere dag."

Denne nye dagen ble som i sangen "ein lysere dag" og min kone sa at denne sangen var rett inn i vår opplevelse i går.

"Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre?" Amos 3,3

En ny uke er begynt, noe som for enkelte ikke betyr så stor forandring i hverdagen. Andre vil oppleve prøvelser og utholdenhet i det daglige liv, noe som for mange setter troen på Jesus på prøve. En broder sendte meg bl.a. dette :

Det fortelles om da misjonæren Don Gossett begynte å virke med Herren, forstod han ikke alle de problemene han fikk i tjenesten. Det var mye sykdom og økonomiske problemer. Hele familien måtte bo i deres gamle stasjonsvogn. Det ble til slutt for vanskelig å leve slik. Han ba til Gud, hvorfor har jeg det så vanskelig i
tjenesten?
Denne bønnen svarte Gud på ved å minne ham om (Amos.3.3). "Går  vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre." Gud spurte mannen: Vil du gå sammen med Meg?

 

Da må du være enig med Meg. Du sier deg enig med Meg når du sier det mitt Ord sier. Du har vist deg uenig med Meg ved å tale mangel, sykdom, frykt, nederlag og maktesløshet. Hvis du ønsker å gå sammen med Meg, må du være enig med Meg. Dine ord har vært sterke og defensive mot meg, sa Gud. De har vært ute av harmoni med Mitt Ord. Du har talt ord som er langt under standeren i Mitt Ord. Du må disiplinere dine lepper slik at våre Ord harmonerer.

Dette førte til at misjonæren måtte omvende seg fra sin måte å tale på og da skrev han ned en liste med alle de riktige bekjennelser, som er Guds Ord.Don Gossett forteller at livet og tjenesten ble en helt annen, ved å tale i harmoni med Guds Ord. Disse nye bekjennelsene ble livsforvandlende. Ordet ble som et anker, som hindret han å synke ned i et hav av mislykkethet, frykt og satanisk undertrykkelse.

MIN ALDRI IGJEN LISTE.

ALDRI IGJEN, vil jeg bekjenne: Jeg kan ikke, for jeg formår alt i Ham som gjør meg sterk. (Fil.4.13)

ALDRI IGJEN, vil jeg bekjenne min mangel på noe, for min Gud skal etter sin rikdom fylle all min trang i herlighet i Kristus Jesus. (Fil.4.19)

ALDRI IGJEN, vil jeg bekjenne frykt, for Gud gav meg ikke motløshets ånd, men krafts, kjærlighets og sindighets ånd. (2 Tim.1.7) For enten jeg lever eller jeg dør, hører jeg Herren til. (Rom.14.8)

ALDRI IGJEN, vil jeg bekjenne tvil eller mangel på tro, for Gud har tilmålt enhver Hans mål av tro. (Rom.12.3)

ALDRI IGJEN, vil jeg bekjenne svakhet, for Han er med meg, Han styrker meg og hjelper meg og holder meg oppe ved sin rettferds høyre hånd. (Es.4.10)

ALDRI IGJEN, vil jeg bekjenne at satan har noen makt over meg, for Han som er i meg, er større enn han som er i verden. (1 Joh.4.4)

ALDRI IGJEN, vil jeg bekjenne nederlag, for Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus. (2 Kor.2.14)

ALDRI IGJEN, vil jeg bekjenne mangel på visdom, for av Ham er jeg i Kristus, som er blitt meg visdom fra Gud. (1 Kor.1.30)

ALDRI IGJEN, vil jeg bekjenne sykdom, for ved Hans sår har jeg fått legedom. (Es.53.5) og Han tok mine skrøpeligheter og bar mine sykdommer. (Matt.8.17)

ALDRI IGJEN, vil jeg bekjenne bekymringer og problemer, for jeg kaster all min sorg på Han, for Han har omsorg for meg. (1 Pet.5.7)

ALDRI IGJEN, vil jeg bekjenne meg bundet, for hvor Herrens Ånd er, der er frihet. (2 Kor.3.17)

ALDRI IGJEN, vil jeg bekjenne noen fordømmelse, for der er  ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus. (Rom.8.1)

JEG ER FRI!!

"Men til hvem av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?" Hebr 1,13-14
"Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet." Matteus 13,41

 

I de senere årene har vi hatt en fokus på engler. Engleskole ble opprettet hvor mennesker skulle få lære hvordan de kunne bli kjent med engler.
Dette kan føre mennesker inn i en falsk trygghet. Du vet vi som kristne ikke skal tilbe eller dyrke andre guder, vi skal holde vårt blikk festet på Jesus
Kristus. Han er vår frelser og redningsmann. I dagens to drypp er Jesus og hans engler i fokus. Gud har satt Jesus ved sin høyre hånd i himmelen, og englene blir utsendt til tjeneste som oss som skal arve frelse. Jesus skal så til slutt sende ut sine engler til å ta bort alle de som volder anstøt, de som lever i lovløshet.
Vi lever i spennende tider som kristne, vårt land har vært velsignet av Herren i snart 70 år uten krig og fattigdom. Har vi fortjent denne rikdommen?
Nei, vi har ikke vært Guds beste barn, men da kommer jeg i hu sangen : "Du mor som ber, gi aldri opp!" Gud hører våre bønner! En broder skrev
etter gårsdagens drypp :

"Jeg opplever at Guds engler er en glemt resurs. Gud har alle typer engler som er tjenende ånder for oss som er Guds barn. Englene venter på oppdrag, mange av dem er arbeidsledige. Jeg fikk se et bilde/visjon om denne tjenesten. Vi var noen stykker i bønn, den ene etter den andre ba. da åpnet Herren mine øyne og viste meg hva som skjedde i den usynlige verden. Når den ene etter den andre ba, så ble bønnen sendt til en sentral og så formidlet til den rette engel for å utføre oppdraget.
Englene stod i ring klare for å ta imot oppdrag. For meg så det ut som englene var iblandt oss, her på Jorden.

Gud har ordnet alt i himmel og på Jord, helt perfekt.Dette innspirerer meg til å bruke mere tid i bønn.

Jeg hadde en herlig drøm, 2 dager siden.  Jeg ba og bønnesvaret kom så raskt. Jeg ble så velsignet og oppmuntret. Svaret kom så raskt, så det var som Han ville fortelle meg at ting vil skje fort fremover."

"Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst! Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så
skal enden komme." Matt 24,13-14.

God helg!

"Og det skal skje: Før de roper, skal jeg svare, mens de ennå taler, skal jeg høre." Jesaja 65,24

Herren sier i dagens drypp at han vil svare før hans folk roper til ham, og mens de taler vil Herren høre deres ord. Profeten omtaler en framtid som Israel vil få oppleve en dag, da vil ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, og ormen får støv til mat. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen skal ødelegge noe på hele mitt hellige berg, sier Herren.

Herren Gud er allmektig og da er intet umulig for ham. Kan du se for deg det "himmelske kontrollrommet" hvor Herren har full overvåking med alle sine skapninger,hvor enn de befinner seg. Herren bruker sine engler som hjelpere, slik som vi leser i Hebreerne 1,7:

"Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild."

Vi som lever i dataalderen vet at overvåkingen av hverandres land og gjøremål, er mer og mer omfattende. Satelitter er over jordkloden og rundt om i verdensrommet. De er utstyrt med instrumenter som gir tilbakemeldinger til jordens baser for satelittene. Likeens er telefon, mobil,pc,overvåkingskamera etc overvåket, vi er bra "fanget" av disse redskapene. Men hva gjør myndighetene med alle disse opplysningene?
Sannsynligvis til vern om rikets sikkerhet.
Herren er opptatt av sitt skaperverk, han ser at menneskene ødelegger mer og mer av jordens skaperverk.
Hvor lenge vil Herren se på menneskenes ødeleggelse?
Om vi leser i hans Ord så beskrives verdens framtid , og da kommer dagens drypp inn også. Men vi trenger ikke vente til lammet og ulven beiter sammen, for Herren Gud hører og ser våre tanker og gjøremål også i dag. Derfor er det viktig å ha sin samvittighet i orden til en hver tid. Skal vi ha alt oppgjort med Gud til enhver
tid, da må vi tilhøre vår mellommann mellom oss og Gud. Hans navn er Jesus Kristus, han gjør vår samvittighet ren, når vi søker tilflukt hos ham.

Når Herren hører våre rop og det vi taler, da er alt notert eller arkivert i himmelen hos Gud. Derfor sier Jesus i Matt 12,36:

"Men det sier jeg dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de gjøre regnskap for på dommens dag." 

"Men dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt. Men når vi blir dømt, da er det Herren som refser oss, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden." 1 Kor 11,31.

Hva vil dagens drypp fortelle oss? Før vi ble frelst levde vi et liv borte ifra Gud, vi tok ikke selverkjennelse av våre gjerninger. Da vi siden kom til Jesus og ble frelst fra våre synder, da fikk vi en ny start på livet vårt. Før levde vi i mørke, men nå lever vi i lyset, så sant vi holder oss i lyset.

 

David gjorde en synd imot Gud og mennesker da han en gang tok en annen manns kone og lå med henne. Han prøvde ikke å dømme seg selv for sin synd, men da profeten kom til ham og åpenbarte synden hans, da meldte David pass og bekjente synden. Dette gjorde sitt til at Herren tilga ham feiltrinnet og David kunne gå videre med Gud.

 

Apostelen Johannes sier i sitt første brev, kap.1, fra vers 6-10 :

"Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi
samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Dersom vi sier at vi ikke har
syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss."

Vi oppsummerer dryppet med 1 Peter 4,17-18:

"For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds
evangelium? Og er det med nød og neppe den rettferdige blir frelst, hvordan skal det da gå med den ugudelige og synderen? "

" Vit dette, mine kjære brødre: Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede! " Jakob 1,19
Dagens drypp handler om tre gjerninger - høre, tale og vrede. Er hørselen god så oppfatter mennesket alt hva det hører. Som respons på det en hører vil en også svare om det oppfattes å ramme dem og med svaret kan det følge vrede, sinne. Vi mennesker er forskjellige i reaksjonsmønsteret, noen er bråsinte, andre er det man kaller trege til å reagere.Hva er best for et menneske? Dagens drypp gir oss oppskriften  : Snar til å høre, sen til å tale og sen til vrede.
Er du lydhør, da kan du kan sitte i en forsamling å lytte til den som taler, uten å avbryte ham eller fyke opp i et sinne.Du trenger ikke være enig i talerens ord, men du avbryter ham heller ikke med ord i vrede. Når en hører i dagens debatt en diskusjon om Israel og dets halvbrødre som bor rundt dem, da er mange snare med å ikke høre, men snare med å tale, de opptennes i vrede uten like. "Død" over Israel, lenge leve rettferdigheten, er ord som brukes.
Paulus sier i Romerne 8,31:
"Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?"

Jesus er interessert i at vi skal høre hans Ord. Hvorfor? Jo, for de kan sette menneskene fri. Fri fra hva?  Fra verdens tankegang og slaveri,våre synder, våre feil. Paulus var en ivrig taler, han forkynte Guds ord til alle han kunne få tak i. En gang han var i Aten så gikk han i synagogen der og samtalte med jødene og dem som dyrket Gud, og på torget samtalte han hver dag med dem han traff på. Men noen av de epikureiske og stoiske filosofene ga seg i ordskifte med ham, og noen sa:
"Hva er det vel denne ordgyteren har å si?" Andre sa: "Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer" - det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen. Jfr Agj 17,18.
Da Jesus ble stilt fram for landshøvdingen Pilatus,spurte landshøvdingen ham: "Er du jødenes konge?" Jesus sa da til ham: "Du sier det!" Men da yppersteprestene og de eldste anklaget ham, svarte han dem ingen ting. Da sier Pilatus til ham: "Hører du ikke alt det de vitner imot deg?"
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen ble meget forundret. Jfr Matt 27,11-14. , Det nytter lite å si noe til folk som alt har gjort opp sin mening, da taler en til døve ører. Derfor sier forfatteren av Hebreerbrevet i kap.3,15:
"Når det blir sagt: I dag, om dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter som ved forbitrelsen -"
Mottoet vårt etter dagens drypp må være 1 Sam 3,10-11:
"Da kom Herren og stilte seg der og ropte nå som før: Samuel, Samuel! Og Samuel sa: Tal, din tjener hører! Da sa Herren til Samuel: Nå vil jeg gjøre noe i Israel som skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det."

"Lov Herren, alle hedninger! Pris ham, alle folk! For hans miskunnhet er mektig over oss, og Herrens trofasthet varer til evig tid. Halleluja!"  Salme 117

 

Lov Herren, alle hedninger, oppfordrer salmisten oss. Paulus som var jøde utlegger dette enda mer for oss i Rom 15,8-13:

"For jeg sier: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sannferdighets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene.Men hedningene skal prise Gud for hans
miskunn, som det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og lovsynge ditt navn!

Og igjen sier han: Gled dere, hedninger, sammen med hans folk! Og igjen: Lov Herren, alle hedninger, og pris ham, alle folk!

Og igjen sier Jesaja: Isais rotskudd skal komme, han som skal stå fram og herske over hedningefolkene. Til ham skal hedningene sette sitt håp.

Må så håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan være rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft."

Så sa David: Herre, Israels Gud! Din tjener har hørt at Saul har i sinne å komme til Ke’ila og ødelegge byen for min skyld. Vil Ke’ilas menn overgi meg til ham? Vil Saul dra hit ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud! Åpenbar det for din tjener! Herren svarte: Ja, han vil dra hit ned.  1 Sam 23,10-11.

 

Kong David var forfulgt av kong Saul fordi Herren hadde avsatt Saul som konge og profeten hadde i stedet salvet David til ny konge etter Herrens ord tl ham. David kunne vunnet over Saul med makt, men ville ikke drepe ham fordi Saul var salvet av Gud til å være konge, derfor ville han la Gud selv bestemme når tid David skulle innta sin kongeposisjon.
I dagens drypp er David på flukt bort fra Saul og hans menn, men han er i tvil om mennene i byen Ke’ila vil overgi ham til Saul. Før han spør Herren til råds, sa han til Abjatar, presten: "Kom hit med efoden!" Efoden,var en form for hellig klede , jfr.2 Mos kap.28. Dagens drypp gjengir Davids sitt første spørsmål,men så stillet han Herren enda et spørsmål:

"Vil Ke’ilas menn overgi meg og mine menn til Saul? Herren svarte: Ja, det vil de."

 

Da brøt David opp med folkene sine, omkring seks hundre mann. De dro bort fra Ke’ila og vanket om hvor det traff seg. Og da Saul fikk spurt at David hadde sluppet bort fra Ke’ila, lot han være å dra ut.
David hadde lært en ting og det var å spørre sin Herre og Gud vedr. sine planer og løsninger, før han gjorde dem til handling. I dette dryppet hadde han fått et klart svar fra sin Gud på spørsmålene. Han tok konsesvensene av dem og dro bort fra byen. Da orket ikke Saul forfølge ham lenger.
Paulus som levde etter Jesus virke her på jord, han brukte også søke Gud i bønn. Den Hellige Ånd var nå utgytt og Paulus var døpt i den Hellige Ånd og talte i tunger. Derfor sier han i Romerne 8,27 følgende :
"Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige."
Når en får en visjon fra Herren om hvordan du skal jobbe, da er det viktig å gjøre i ett og alt som Herren har vist deg. Først da lykkes arbeidet og den videre drift. Jeg liker så godt å lese når det sies om Guds arbeidere :

"Og Noah gjorde slik. Han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham." 1 Mos 6,22.

Moses fikk beskjed om da han skulle bygge tabernaklet:

"Se til at du gjør alt etter det bildet som ble vist deg på fjellet! 2 Mos 25,40

En av mine svigersønner påpeker alltid, når vi har kjøpt noe som skal settes sammen og monteres : " Se til å les bruksanvisningen med veiledningen før dere begynner og montere gjenstanden!"
Resultatet av å gjøre det, er at du alltid vil lykkes med resultatet. Vi som er kristne , vet at veien til velsignelsen går igjennom Jesus Kristus. Uten at han er med på laget, det være jobb, fritid eller hjemmet, så blir resultatet negativt i vårt Guds liv. La oss finne tilbake til "starten" i vår frelsesvisjon, da vil vi lykkes!


"Så sier Herren, Israels Hellige, han som skapte det: Spør meg om de kommende ting! La meg dra omsorg for mine barn og for mine henders verk." Jesaja 45:11 (NB)

God helg!

 Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt meg. Agj 27,25.

 

Paulus satte mot i et skipsmannskap og passasjerer på i alt 276 mennesker, da de kom uti et voldsomt stormvær som resulterte i skipsforlis, men alle ombord skipet ble reddet.
Vi som lever i dag som troende kristne mennesker er oppe i "sterke stormvinder" i den åndelige verden. Satan raser som aldri før, bruker sine lakaier over den vide jord, de som lar seg bruke av ham. Ordene til Paulus i Judas brev ,vers 17 :

 

"Men dere, mine kjære, må huske det som er forutsagt av vår Herre Jesu Kristi apostler, da de sa til dere: «I den siste tid skal det komme folk som spotter og følger sine egne ugudelige lyster.»

 

Jeg fikk forleden dag  følgende budskap fra en søster i Herren, som jeg vil dele med dere:

 

"Vær ved godt mot mine tapre krigere. Mørket rundt dere blir bare mørkere, det er da dere må se oppover. For med de åndelige øynene vil dere se at det er lys i horisonten. Som Elia så en liten sky som ble til en stor velsignelse pga tørke, slik skal Jeg Herren komme og for nye dere, styrke dere og bære dere gjennom tiden som følger.Om motstanden øker, så øker også Min salvelse over de som har lagt ned sitt liv for Meg. Tro på Meg at Jeg har omsorg for dere og vil føre dere gjennom til Jeg henter dere hjem, Min kjære brud. Å, hvor Jeg elsker dere, Jeg lengter etter å smykke min brud. Vær ikke så opptatt med det som skjer rundt dere, for det må komme i følge Mitt Ord. Men se på Meg og bare Meg, Jeg som kan gjøre alle ting mulig. Tenk på at en hel evighet skal vi være sammen, hva er da denne verdens møde og krampetrekninger en liten stund. Stol på Meg, Jeg tar Meg av liten og stor som dere har lagt i Min hånd.
Tiden nærmer seg da dere må leve i det overnaturlige. Som Johannes levde i ørkenen, slik skal dere ikke mangle noe, for Jeg Herren vil sørge for dere.Slipp tak i alt dere holder på, så Jeg kan ta over og fører dere inn i det nye Jerusalem.
Mine kjære utvalgte barn, stol på Meg!"

 



"Det sørger for at alle – små og store, rike og fattige, frie menn og treller – får et merke på sin høyre hånd eller på pannen.  Og ingen kan kjøpe eller selge uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet. Her trengs det visdom. Den som har forstand, han får regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall, og tallet for det er 666." Åp 13,16-18.

I går skrev jeg om "merket for livet" . I dagens drypp går en videre til et annet merke, nemlig Dyrets merke, dvs Antikristens merke. Alle store kleskjeder har sitt eget design merke på alle klærne de lager. Vi sier mange ganger om de som er bevisste på å kjøpe spesielle merkeklær: De går allti d i dyre merkeklær!
Da mener de klær som har en anerkjent standard i form og størrelse.
Men det skal komme en tid, en ond tid for dem som bekjenner Jesus som sin frelser. Grunnen til denne onde tiden er at en mann står fram og vinner gunst over hele jordens folkeslag. Han kalles Antikrist og er imot Jesus Kristus. Han er som en slu slange, som
bukter seg frem og vinner makt og posisjoner i verden. Så tar ondskapen i ham overhånd og han blir verre enn alle andre diktatorer som har vært på kloden.

Antikrist blir i åpenbaringsboken framstillet som et dyr, han har små og store, rike og får et merke på sin høyre hånd eller på pannen.  Og ingen kan kjøpe eller selge uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet.

 

Du vet at alle menneskene har et navn, noen unntak finnes, men slik som jeg har navnet Hans , så har jeg også et fødselsnummer på elleve siffer, som brukes i dag på alle mine offentlige papir og bankkontier etc. Denne mannen som kalles Antikrist har fått laget seg et merke, som består av et navn eller et tall som er autentisk med Antikrist. Han lar de spotte Gud og å håne hans navn og hans bolig, ja, alle som bor i himmelen. Hans folk får også lov til å føre krig mot de hellige og vinne over dem, og de får makt over hver stamme og hvert folk, hvert tungemål og hver nasjon. Og alle som bor på jorden, skal tilbe dette "dyret", alle som fra verdens grunnvoll ble lagt, ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet, som ble slaktet. Den som har ører, hør dette! Den som skal i fangenskap, han må gå i fangenskap! Den som skal drepes med sverdet, de må dø for sverd! Her gjelder det, sier Johannes, at de hellige holder ut og har tro.

 

Jeg håper og tror at vi som lever i dag ikke får oppleve dette senario, men at vi kan få oppleve å bli rykket opp som Johannes gjorde på Patmos:

 

"Deretter hadde jeg et syn: Jeg så at det var åpnet en dør inn i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale, med klang som en basun, sa til
meg: «Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje.» Åp 4,1.

"Da sa Kain til Herren: Min skyld er større enn at jeg kan bære den. Se, du har i dag drevet meg ut av landet, og jeg må skjule meg for ditt åsyn. Jeg blir en flyktning og en vandrer på jorden, og det vil gå slik at hvem som helst som finner meg, kommer til å slå meg i hjel. Men Herren sa til ham: Dersom noen slår Kain i hjel, skal det hevnes sjufold. Og Herren satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle slå ham i hjel. Så dro Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte seg i landet Nod, øst for Eden. " 1 Mos 4,13-16.

Foreldrene til Kain var Adam og Eva. De fikk først Kain og Abel, siden fikk de Set, men da hadde Kain slått Abel ihjel av missunnelse. Kain var nå merket for livet. Han var fredløs, men Gud satte et merke på ham, som skulle berge livet hans. Vi hører mange ganger mennesker som sier at den og den er merket for livet. De mener da
at den opplevelsen disse har hatt, ikke kan gjøres ugjort igjen, de er merket for livet.

Vi som lever i dette århundre opplever å få mer og mer viten om oss selv. Å være en arvtaker kan i de fleste tilfeller være positivt. Men om arven er negativ, dvs du arver bare gjeld, da har du anledning til å fraskrive deg arven.  Arvelateren hadde ikke skrevet hvem som skulle arve ham, men vår arvelov forteller oss hvem som kan regnes som arvtaker.Men hva med å ufrivillig arve gener som kan føre til sykdom med dødelig utgang fra våre foreldre, som igjen arvet dem fra sine forfedre? Er vi

nødt til å ta imot den arven?  Har vi noe valg?

 

"Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. "1 Mos 1,27.

 

Orginalutgaven av mennesket var altså skapt i Guds bilde og alle gener var positive og oppbyggende, for Gud er kjærlighet.Når tid kom nedbrytene gener inn i mennesket? Fra dag en etter syndefallet i Edens hage. Da ble Guds advarende ord til Adam utløst, jfr.1 Mos 2,16-17:

 

"Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig dø."

 

Historien viser at Adam og Eva spiste av kunnskapens tre, men de døde ikke med det samme, men levedagene på jorden var nå tellbare. Synden, fallet fra Gud, var nå et faktum, vi var arveberettiget til å motta synden. Men heldigvis for oss mennesker, så kom Gud oss til hjelp, han sendte en redningsmann til verdens folk, hans egen Sønn. Han ofret sitt dyrebare blod for våre feil, slik at Gud ser oss feilfrie gjennom Jesus, hans Sønn. Så alle som tar imot ham ikke skal fortapes, men de skal arve et evigt liv. Alle våre arvelige gener er feilfrie pga Jesus.

Så da har Jesu ord i Joh 11,25-26 gått i oppfyllelse :

 

"Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»

 

Ja, tror vi Jesu ord?  Vi tar også med et viktig ord som Jesus har gjort for oss, nemlig ordene fra Jesaia 53,5:

 

" Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom."

"Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke." Jes 40,29
 
Godt nytt år!
 
Trenger du kraft til ditt daglige arbeid ?  I romjulen hørte jeg noe som ga meg en ah-opplevelse og jeg sa : Går det an? Og det gjorde det tydeligvis.
Du vet vi lever i  dataverden, hvor snart alt foregår i det usynlige, men resultatet viser seg i det synlige . Slik ble det for min ah-opplevelse også, selv om jeg ikke så det synlige resultatet, så var personens ord , som
sa dette en virkelighet.
 
Denne personen hadde vært i et et forum hvor de utvekslet viten om datahandel mellom landegrensene. Da kunne en fortelle at netthandelen hadde kommet så langt at for noen som hadde kjøpt et spesielt lastebilmerke fra
USA, og kjørte f.eks. i de store stigningene i Alpene , og der og da fant ut at han trengte flere hestekrefter i bilen sin. Hva gjør man da? Han tok opp sin PC-og bestilte og betalte for antall hestekrefter til sin lastebil og vips
så dro bilen som et skudd oppover. Det hele ble gjort kun med noen tastetrykk av sjåføren. Hva blir det neste?
 
Med utgangspunkt i dagens drypp , så ser jeg storheten i vår Gud. "og den som ingen krefter har, gir han stor styrke."
Det er jo akkurat som lastebilsjåføren, han manglet kraft til bakkene, og kontaktet leverandøren av bilen og fikk nye krefter.
Akkurat samme mulighet har vi som troende når vi er trette og synes å være kraftløs . Da er det bare å kontakte "leverandøren" som har formet deg og vips så er du oppegående igjen.
Er det ikke fantastisk å ha en sånn skaper av livskrefter for oss som lever i denne rastløse tid?
 
Paulus var en Herrens apostel , som under en "kjøretur" til Damaskus krasjet på veien med hele sitt legeme. Han falt som død ned på veien. Hvorfor gjorde han det? Jo, han møtte Lyset og det ble for sterkt for ham.
Han skjønte snart at han måtte bytte "bil-leverandør" som kunne gi ham krefter bare på et blunk. Han så gjorde, men pga utskiftingen av motoren hans, måtte han leies inn til et "verksted" i Damaskus. Der fikk han full førlighet tilbake med en ny motor som ble drevet av leverandørens kraft. Jfr.Agj 9,8-18.
 
Etter dette begynte Paulus i sin nye stilling og opplevet mange ganger at dagens drypp er en sannhet, hvor han skriver i 2Kor 12,9-10:
 
"Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i skrøpelighet, under mishandling, i nød, i forfølgelser og trengsler for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!"
 



"Da vi hadde revet oss løs fra dem og seilt av sted, styrte vi rett fram og kom til Kos." Agj 21,1

Ja, dette dryppet er ikke juletekst, men jeg så plutselig for meg denne setningen inn i dagens juleforberedelser. For mange er nå på reisefot til sine nærmeste , andre er lei hele julestriden og dets familietradisjoner, de reiser i stedet til varmere strøk. Men alt har sin pris. Jobben krever sitt før jula kommer og for familier med barn, så må klær og andre juleting ordnes. Så da en endelig er klar med alle forberedelser til julen, så står alt på hodet hjemme i huset. Det er i slike stunder, at mange
lover "gull og grønne skoger" til sine barn, bestiller bare billetter til syden lille-julaften og akkurat da kan vi låne litt av dagens drypp :

 

"Da vi hadde revet oss løs fra dem og seilt av sted...."

fløy flyet rett fram til vårt reisemål, de hadde nemlig charterfly, som førte de helt fram og de kom til kos.  Julekosen var plutselig kommet til dem .

De hadde nemlig funnet fram til sjømannskirken og der var det julekos for alle som var kommet inn i kirkerommet. Snart høres sangen runge gjennom kirkerommet :

 

Et barn er født i Betlehem,i Betlehem.

Nå gleder seg Jerusalem.

Halleluja, halleluja!

senere høres:

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes
pilgrimsgang.
Gjennom de fagre riker på jorden
går vi til paradis med sang.

 

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel
til sjel det lød:
Fred over jorden! Menneske fryd deg.
Oss er en evig frelser født!

Så ble det jul i år også, selv om alt hendte i hast. Men det gjorde det også første gangen julen ble til. Ekteparet Maria og Josef dro til Betlehem for å registrere seg i det romererske manntallet, og da hendte noe som de to gjerne ikke hadde regnet helt med. Maria ventet barn og nå kjente hun at tiden var kommet. Da måtte Josef ordne seg med en "fødeplass" for sin ventende mor, men pga av denne manntallinnskrivingen, så var alt opptatt av husrom som ble leiet ut til gjester. Det eneste en bonde kunne tilby dem var en stall hvor dyrene hans holdt til . Josef tok til takke med stallen og ikke lenge etter var fødselen i gang. Maria fødte dem et guttebarn , som  faktisk var skaperen til universet, noen ingen visste  da. Men en stund etter at barnet var født kom noen gjetere til dem og fortalte dem at engler hadde kommet og en hadde sagt følgende:

" Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. "

 

Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: 

 

"Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag."

Så ble det jul i år også for dem som ikke ville ha den tradisjonelle, men nærmere originalen kunne de ikke ha kommet.

Ha en riktig god jul ! Vi treffes etter nyår om Herren gir oss dager!

"Og de steinet Stefanus, mens han ba og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd! Så falt han på kne og ropte med høy røst: Herre, tilregn dem ikke denne synden! Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn." Agj 7,59-60.

Jesus virke i sitt jordiske hjemland Israel var slutt, han hadde fullført det oppdraget som hans Far hadde gitt ham. Han hadde gitt sitt liv for menneskehetens synder, han sonet våre synder idet han naglet dem til korset. Der døde han på korset, hans blod ble til soning for våre synder. Straffen som vi skulle hatt tok han på seg, og
ikke bare det han opprettet "nådebroen" inn til Far i himmelen. Jesus åpnet forhenget, slik at vi fikk adgang til Guds rike. Skriften sier i Joh '1,12: 

 

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn."

Stefanus var en som tok imot frelsen i Jesus Kristus, han var en av syv menn som forsynte hele den første kristne flokken i Jerusalem med mat daglig. Men han kunne også dele med seg den åndelige føden også, som gjorde motstanderne så bitre at de tok å steinet han til døde, for de han spottet Gud med sin forkynnelse.
Men han var villig til å dø for navnet Jesus, og han hadde slik kjærlighet til sine motstandere at hans siste bønn til Jesus for dem var :

 

"Herre, tilregn dem ikke denne synden!"

 

Da disse ordene var sagt, døde hans kropp, men hans ånd og sjel gikk hjem til Jesus i himmelen.Nylig leste jeg om at ca 30000 eritreere som var kidnappet på 7 år, og ofrene holdes fanget i Sinai-ørkenen, og utsettes i mange tilfeller for tortur og voldtekt. Kravene til størrelsen på løsepenger er økende. Eritrea er blant landene i verden der forfølgelsen av kristne er verst, og blant de kidnappede er det mange kristne. Det er kraft i navnet Jesus, hvis ikke det var sant, så ville ikke noen fiender tatt slik på vei mot dem som tror på Jesus. Vi er lovet en ting av Jesus og det er at han er med oss alle våre levedager her på jorden og siden er vi sammen med ham i all evighet.
Derfor er det så viktig å holde fast på troen, at Jesus døde og oppstod for meg og deg, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men leve.

 

"Og ved troen på Jesu navn, har dette navnet gitt styrke til denne mannen som dere ser og kjenner. Troen som var virket ved Jesus, har gitt ham full førlighet tilbake, slik dere alle kan se." Agj 3,16

 

Peter visste hva Jesus hadde gjort for dem, og at vi som kristne skulle holde fast på Jesu ord :

 

"...og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" Matt  28,20

 

God helg!

"Kom, barn! Hør på meg! Jeg vil lære dere å frykte Herren. Hvem er den mannen som har lyst til liv, som ønsker seg dager til å se lykke? Hold da din tunge fra ondt og dine lepper fra å tale svik! Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den!  Herrens øyne er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. Herrens åsyn er imot
dem som gjør ondt, for å utrydde minnet om dem fra jorden. De rettferdige roper og Herren hører, av alle deres trengsler frir han dem ut. Herren er nær hos dem
som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd. Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle. Han tar vare på alle
hans ben, ikke ett av dem blir brutt. Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig."  Salme 34,12-23.

 

Salmisten gir oss opplæring i hvordan vi skal frykte Herren vår Gud og han forteller oss hvordan Gud kommer oss til hjelp i alle situasjoner.
Når du har lært å gå med Herren på din livsvandring, da vet du at du er trygg i hans hånd. Han vet om din inngang og din utgang av dette livet.
Jeg kjenner en asylsøker som venter på oppholdstillatelse i vårt land, han er en troende bror og vet at Herren hører hans bønn. Men han vet også at
svaret fra myndighetene har flere ganger vært negative, han måtte dra ut fra oss igjen. Da er det å ikke gi opp men være en stridsmann i Herrens hær der
hvor han kommer, ogom Herren vil det , så kommer han tilbake til oss  igjen.

 

"Sett din lit til Herren og gjør godt. Bo i landet, og legg vinn på trofasthet. Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter." Salme 37,3-4

 "Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus at all verden skulle skrives inn i manntall." Luk 2,1

En keiser ved navn Augustus hadde sitt styringsområdet rundt Middelhavet, som ble kalt romerriket. Denne keiseren ville nå ha full oversikt over innbyggerne i riket sitt, derfor skulle alle i hele hans verden innskrives i det romeriske manntallet. Men når skribenten av Lukas evangeliet skriver at all verden skulle innskrives i manntallet, da lurer jeg på om keiseren tok det for gitt, at hele verden var hans romerrike. Men verden for dem i dette romerriket trodde kanskje at verden var det landområdet som de kjente til.
Kom der folk i fra India,Kina,Japan eller Amerika?
Nei, de kom fra den kjente verden rundt Middelhavet. Men blir bibelens troverdighet borte pga dette? Nei, selvfølgelig ikke. Lukas skriver det som keiseren ga bud om, nemlig at hele verden skulle innskrives i manntallet . Romerriket var på den tiden den kjente verden . De kjente ikke til Amerika eller hvor stor verden var. Før 1500 tallet trodde man at Jorden var flat som en pannekake,og fra gammelt av tenkte de seg at jorda var en flat skive som lå midt i havet. Det var farlig å nærme seg kanten som var verdens ende.

Men Jesus som har skapt denne kloden, visste jo at jorden var rundt, det kan vi lese utfra Luk 17,34-36 , der han sier hvordan Menneskesønnen komme vil være :

 

"Jeg sier dere: Den natten skal to være i én seng. Den ene skal bli tatt med, den andre skal bli latt tilbake. To kvinner skal male på samme kvern. Den ene skal bli tatt med, men den andre skal bli latt tilbake. To skal være ute på marken. Den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake."

Om jorden var flat, så ville ikke disse tidsbeskrivelsene vært riktige. For Jesus beskriver natt for noen, morgen for andre og dagtid for de ute på marken .
Men ingen spurte ham at dette ikke stemte, for de tenkte vel praktisk at slik ville det bare bli. Paulus skriver i 2 Timoteus 3,16-17 at :

 

"Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet,for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning."

Så utfra denne uttalelsen fra Paulus, så vet vi at om vi følger skriften på denne måten, så vil vi holde stø kurs på den himmelske vei her på jorden.
Det er som når en kjører bil på våre veier, så holder en kjøringen etter hva forskriftene og lovene tilsier. Men alt står ikke i disse bøkene heller, da må en
bruke hodet og det du har lært av din kjørelærer og andre gode sjåfører. Kunsten er i alle fall og holde seg på rette siden av veibanen. Slik også med vårt Gudsliv.

 

"Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag." Fil 1,6

"Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel." Luk 14,27

 

Jesus sier i dagens drypp at det er en pris å betale med å gi seg hen til han. Det koster oss nemlig alt, vårt eget liv. Men sa Jesus at:

 

"Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv." Joh 12,25

 

Jesus ber den enkelte som vil følge ham om å regne over prisen, om vi er villige til å gi ham alt. Han sammenligner avgjørelsen med en som vil bygge et tårn, for den som vil bygge tårnet setter seg først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med? Ellers kan det hende at han bare får bygd grunnmuren, for så å ikke være i stand til å fullføre bygget. Da vil nok alle som ser det, begynne å spotte og erte ham ved å si: "Denne mannen begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre!"

 

"Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier. Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Da duger det verken i jord eller gjødsel. Det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!" sier Jesus.

 

En ungdom som vokser opp i dag og vil følge Jesus, de møter motstand og blir utestengt av ungdomsflokken pga sin holdning til Jesus. Mange ungdommer vil være med i kristenflokken på skoletid og på samlinger om kveldene og helgene, men etter møtene går de til egne sammenkomster. Da er det som oftes musikk og filmer som høres og sees sammen, men det er ikke noe kristent innhold som høres og sees. Da blir den som ikke vil være med på dette satt til sides i ungdomsflokken og da kan det være tøft å være en Jesus soldat.
Men hva med de andre som var med på Jesu-møtene? Dessverre har de ikke tatt et standpunkt til å gi hele sitt liv til Jesus, men de vil jo til himmelen, så derfor må en ikke lukke døren igjen for Jesus. De ender da som Jesus sa, de begynte å bygge et tårn, men de hadde ikke nok penger til å fullføre prosjektet. Jesus opplevet mens han gikk i Israel, at mange ville følge ham og være hans disippel, men så sa Jesus noe som ikke falt i smak for dem. Da snudde de seg fra ham og gikk bort. Mange som lever i dag har gjort det samme, de fikk denne verden kjærere enn Jesus, og da valgte de verdens lyster igjen. De kom til Jesus bort fra disse verdens synder, men allevel gikk de tilbake til de samme lystene de hadde kommet fri fra.

 

"Det er gått med dem som det sanne ordspråket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og et nyvasket svin velter seg i sølen." 2 Pet 2,22

 

Hvor lett er det ikke å bli fristet til å vike bort fra troen på Jesus, men da er det å vende seg til Jesus, han er troens opphavsmann og fullender. Paulus gir oss derfor noen ord til formaning:
"Derfor, den som mener seg å stå, han se til at han ikke faller! Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den." 1 Kor 10,12-13.



"Men når vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort noen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd. Og du, menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg." Esek 33,6-7.

Vi er startet på en ny uke og hva husker en fra uken som gikk?  Det som huskes best er de nære ting, så strekker en seg lenger og lenger ut i verden. Spesielt barna som lider under krig, en krig som ondskapen i menneskene har startet. Det finnes ikke ord for alt det en ser og hører, som kan uttrykke det menneskene opplever.

Dagens drypp omhandler vekteren som Herren hadde satt inn til å overvåke landets sikkerhet. Profeten Esekiel var en sådan vekter, han ropte ut til folket de ord
Herren sa til ham.Har vi i vårt land sånne vektere i dag?  Ja, vi har nok det, men gjør de jobben sin ? Roper de et varsko når de får en advarsel fra Herren til folket?

Ja, vi har de som er trofaste i jobben som vektere for Herren, men det sørgelige er at de blir ikke tatt alvorlig av de som styrer landet, og de som leder de kristne menigheter .

Etter krigen i 1945 ble det sagt av de som da styrte vårt land, - aldri mer nedrustning i vårt land, slik at vi er uforberedt på fiender, slik vi var i 1940. Men hva har skjedd på de årene som er gått?  Jo, vi har jo ingen fiender og da bruker vi ikke mer enn minium på forsvaret vårt.  Da er det ordene fra 1 Tess 5,3 lyder i mine ører:

 

"Når de sier: Fred og ingen fare! - da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. "

Hvilke tanker gjør en så på det åndelige plan, når biskoper og prester går imot Guds ord i dag? Når en vakthund settes inn til å passe på at uvedkommende ikke trenger seg inn på et området, ikke bjeffer når ukjente folk kommer, men i stedet  logrer den bare med halen. Er det en vakthund? Nei, men hva da med våre biskoper og prester i vårt land.  Sier de ifra til de som kommer imot dem og vil forandre Guds ord til sin egen tolkning? Nei, de logrer med "halen" og samtykker i motstanderens
oppfatninger. Jesus opplevet dette selv med å se på oppførselen av de skriftlærde og prestene :

"Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde." Matt 9, 36.

 

Vi trenger å være lydhøre overfor den Hellige Ånds stemme i våre hjerter, for tidene framover vil bare hardne til for oss som kalles for Guds folk. Måtte vil aldri la oss friste som Demas , som forlot flokken , " fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden,...." (Jfr 2 Tim 4,10 ).

"Jesus sa da til de tolv: Vil også dere gå bort?  Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige! "Joh 6,67-69.

"Alle en manns veier er rette i hans egne øyne, men Herren veier hjertene. Å gjøre rett og skjell er mer verd for Herren enn offer. " Ordsp 21, 2-3

Mannfolk! Over og ut! Disse ordene hører en enkelte ganger fra kvinner som er skuffet over mannenes oppførsel. I dagens drypp sies det at alle en manns veier er rette i hans egne øyne. Det er nok en sannhet som vi mannfolk må ta til oss, for det er ikke lett å få en mann til å endre sin oppfatning av en ting. Det går mange
"tankerunder" i hans hode, før han kan innrømme at han tok feil i saken. Dette skjer som oftes om kvinner skulle si sin mening til mennene.

 

Vi husker fra Bibelen da kvinnene kom til disiplene og fortalte at Jesus var oppstått fra graven, hvor de fikk følgende kommentar av mannfolkene, disiplene :
De syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke. Men Peter kunne ikke dy seg , han sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han bare linklærne. Han gikk så hjem, og undret seg over det som var skjedd. Jfr.Luk 24,9-12.

I samme historie gikk to menn på veien fra Jerusalem til Emmaus og samtalte seg i mellom om det som hadde hendt med Jesus. Plutselig så var Jesus sammen med dem på veien, og han spurte dem hva de samtalte om. De var forundret over mannen som ikke visste hva som hadde skjedd i Jerusalem. Jesus sa da til dem: "Hva
da?" De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket - og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer overga ham til dødsdom og korsfestet ham. Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse tingene skjedde. Men så har også noen av våre kvinner forferdet oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven, men de fant ikke hans legeme. Så kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever. Noen av dem som var med oss, gikk da til graven. De fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke." Luk 24,19-24.

 

Dagens drypp sier også at Herren veier hjertene. I Norge sa man en tid at ”veien til mannens hjerte går gjennom magen!” Tanken bak avslører en tid da det var kvinnens oppgave å lage mat til mannen, og jo bedre maten var, jo større inntrykk ville kvinnen gjøre på mannen. Men når Herren veier hjertene, så ser han hva våre hjerter er fyllt av. Jesus sier i Matteus 15,18:

"Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent."  Dette gjelder nok både menn og kvinner.

"Å gjøre rett og skjell er mer verd for Herren enn offer,"
sier dagens drypp.


Vi hører enda i dag uttrykket : Ærlighet varer lengst, men rik blir en ikke! Det å gjøre rett og skjell er noe som skulle være opplagt for en kristen, men dessverre, slik er det ikke lenger. Alt for mange lar seg lokke av mammon og da blir sannheten holdt tilbake. Det koster oss alt å være ærlig, men først da får vi en god samvittighet. Moses var utsatt for en prøvelse som han bestod, vi leser fra Hebreerne 11, 24-26:

 

"Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen."

 

Måtte vi alle ha denne innstillingen i våre hjerter! God helg!

"Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som er blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger - så sant dere har hørt om husholderoppdraget med Guds nåde, det som er gitt meg for dere. Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet, slik jeg ovenfor har skrevet med få ord.
Når dere leser det, vil dere kjenne min innsikt i Kristus-mysteriet. Det var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet." Ef 3,1-6.

Paulus kaller oss som ikke er jøder, for hedninger. Når vi i dag bruker ordet hedning, så tenker vi på en person som ikke kjenner Jesus som sin frelser.
Med andre ord ,som er en hedning en som ikke tilber Gud i himmelen. Jødene ble uttatt av Gud selv til hans eiendomsfolk. Det var faktisk bare jødefolket som Gud kjentes ved før Jesus kom til jorden. En jøde hadde ikke fellesskap med hedningene, men holdt seg stort sett innenfor sitt eget folk. Men vi vet jo at kjærligheten ikke alltid kjente disse grensene, så en jødisk kvinne kunne gjerne bli glad i en hedning eller omvendt. Men var du barn fra en jødisk mor, men far var greker, dvs hedning,så ble dette barnet regnet som jøde.
Slik var situasjonen den gang han Peter fikk beskjed om å komme til Kornelius sitt hus. Peter måtte ha overbevisning at dette var etter Herrens vilje, for han omgikk ikke hedninger, som de skulle være jøder. Derfor sier han dette til Kornelius :

 

"Da nå Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham. Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp! Også jeg er et menneske.
Og han samtalte med ham mens han gikk inn i huset. Der fant han mange samlet. Han sa til dem: Dere vet hvor utillatelig det er for en jøde å ha samkvem med noen av et annet folk, eller å gå inn til ham. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent. Derfor kom jeg også uten innvendinger da jeg ble budsendt." Agj 10,25-29.

Vi er heldige vi som lever i denne nådetiden i Jesus Kristus. De som levde i tidligere tidsaldre var Kristus-mysteriet ikke gjort kjent for menneskenes barn, slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: " At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet, og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet."

Men vi kristne som har fått Jesus inn i våre hjerter, vi skulle så gjerne hatt alle våre medmennesker med oss på denne veien. Derfor må en bruke enhver anledning som Herren legger åpen for oss til å vitne for våre ufrelste brødre og søstre, at Jesus er Herre og frelser for tid og evighet. Denne arven om "Kristus-mysteriet" har Paulus gitt oss slik at vi kan bli innlemmet på Jesus Kristus kropp. Dette er en så verdifull opplysning for oss hedninger, at vi har fått del i Jesu legeme, at vi er lemmer på hans kropp og dermed hører Guds rike til. Ikke bare det, men at alt dette er gitt oss av nåde, ikke av gjerninger.

 

"For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde." Joh 1,16 

"Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og vokser i makt og rikdom?" Job 21,7

Job stiller spørsmål om hvorfor de ugudelige blir gamle og vokser i makt og rikdom. Han legger videre merke til at de ser sine barn trives omkring seg, og sine etterkommere har de for sine øyne. Huset deres er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem, mener Job i sine funderinger. Dyra deres trives og blir mange.  Barna sine slipper de ut som småfeet, og småguttene deres hopper av glede. Ja, de synger til tamburin og sitar, og de gleder seg ved fløytens lyd. Ja, de lever sine dager i lykke, og i et øyeblikk så farer de ned til dødsriket. Men det som slår Job er at de sa til
Gud:

 

" Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier. Hva er Den Allmektige, at vi skulle tjene ham? Og hva gagn skulle vi ha av å vende oss til ham i bønn?" Job 21,14-15.

Men det de ikke vet er at deres lykke ikke står i deres egen hånd, men i Guds hånd. Job er betenkt over hvor liten aktelse de ugudelige har for den levende Gud.
Det samme kan vi troende si om de som ikke vil høre i dag ,at det finnes en Gud og at der er en frelser, Jesus.
Gud selv berører de troendes tanker i Malaki fra kap.3, 14-16 :

"Dere har sagt: Fåfengt er det å tjene Gud! Hva vinning har det gitt oss at vi har aktet på hans bud, at vi gikk i botsdrakt for Herrens, hærskarenes Guds skyld?
Nå vil vi prise de overmodige lykkelige! Ikke bare går det dem vel, disse som gjør det onde, men de frister Gud og slipper likevel fri."

 

Da talte de med hverandre, de som frykter Herren. Og Herren lyttet og hørte det. For hans åsyn ble det skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og høyakter hans navn. 

 

"De skal være mine, sier Herren, hærskarenes Gud, min eiendom, den dagen jeg gjør mitt verk. Og jeg vil være mild mot dem, likesom en mann er mild
mot sin sønn som tjener ham. Da skal dere igjen se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham. Mal 3,17-18.

"Vårt livs dager er sytti år, og når styrken er stor, åtti år. Dets stolthet er strev og tomhet. Hurtig farer de, vi flyr av sted. Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, slik frykten for deg krever? Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! " Salme 90,10-12.

 

Ti bud skrev Gud ned på steintavler til Moses, hvor bl.a. det sjette lyder :“Du skal ikke slå i hjel!”  Dette budet er mot overlagt mord mot en annen person.
Nylig viste en undersøkelse blant yngre legestudenter at det var flertall imot aktivt dødshjelp. – Dette viser at for leger handler ikke motstanden mot aktiv dødshjelp om religiøse argumenter, men om omsorg og innsikt; humanistiske og rasjonelle argumenter som man kan slutte seg til uavhengig av livssynsmessig ståsted,sa en overlege og humanetiker som en kommentar til undersøkelsen. Ifølge en undersøkelse fra 1997 var det kun 17 prosent av norske leger som mente at de bør kunne ende livet til pasienter som har en smertefull og dødelig sykdom.  
Nylig hadde de på Stortinget en høring om leger kunne få  reservere seg mot å henvise en pasient til abort. Årlig blir 15.000 barn abortert i Norge.
-Hvert femte lille menneske får sitt liv avsluttet mens det er i mammas mage. At leger får rett til å reservere seg mot å henvise til abort, er et viktig signal om at samfunnet erkjenner at abort er et vanskelig spørsmål. Men det er også viktig fordi vi trenger å ha en grunnleggende respekt for samvittighetsfriheten. Den er en forutsetning for demokratiet. At vi har leger og andre faggrupper med evne til etiske refleksjon, som ikke blindt adlyder ordre, er en umistelig verdi. Leger er i en utsatt stilling i mange viktige saker i vårt samfunn, de forventes alltid å være til pasientens ved og vel. Kampen for reservasjonsretten handler ikke bare om henvisning til abort, det kan også komme til å handle om muligheten til å følge samvittigheten når en rekke store medisinsk-etiske spørsmål som handler om liv og død, i nær fremtid banker på døren vår, skrev en kristen avis på lederplass nylig.
I 1 Kongebok 13 kan vi lese om to profeter, som begge var i Herrens tjeneste. Men den ene profeten som var på reise, hadde fått beskjed fra Herren at han ikke skulle verken ete brød eller drikke vann der han kom,og at han ikke skulle gå tilbake den veien han kom. Den profeten som var hjemme red av sted etter den andre profeten som var på reise. Han fant ham sittende under en terebinte, og sa til ham: "Er du den Guds mann som er kommet fra Juda?" Han svarte: "Ja, det er jeg." Da bad han ham hjem til seg for at han kunne få seg litt mat! Men han avviste tilbudet, han kunne ikke vende tilbake med ham eller komme hjem til ham. For han hadde fått følgende ord fra Herren: "Du skal verken ete brød eller drikke vann der, du skal ikke gå tilbake den veien du kom."
Da sa den andre profeten til ham: "Jeg er også en profet likesom du. Og en engel har talt et ord til meg fra Herren, og han sa: Få ham med deg tilbake til ditt hus, så han kan få seg mat og drikke!"
- Men da han sa dette, løy han for ham. Den reisende profeten vendte da tilbake med ham og åt og drakk i hans hus. Men mens de satt til bords, kom Herrens ord til den profeten som hadde fått ham med seg tilbake. Han ropte til profeten som var kommet til Juda:
"Så sier Herren: Fordi du var gjenstridig mot Herrens ord og ikke holdt det bud Herren din Gud ga deg, men vendte tilbake og åt og drakk på det stedet hvor han hadde sagt at du verken skulle ete eller drikke, så skal ditt lik ikke komme i dine fedres grav."

 

Denne historien minner meg om lege mot lege, slik som profet mot profet. Konklusjonen er at Gud stiller oss til ansvar for de gjerninger vi gjør. En skal lyde Gud mer enn mennesker, det koster deg kanskje alt av dette jordiske, men du vinner det evige livet ved å holde deg til Jesus.


"Sett din vei i Herrens hånd! La ham redde ham! Han skal befri ham siden han har behag i ham." Sal 22,9


Hans
Hjemmeside: www.sjekkveien.me



"Og ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen." Joh 3,13. Jesus sa dette til Nikodemus, mens  han  var på jorden.  Da Jesus sa dette så var  han  kommet ned fra himmelen,  han ble født som et menneske, men var da ikke steget opp til himmelen. Men Jesus bruker navnet Menneskesønnen, at han steg ned og opp fra jorden, og som nå er i himmelen, sier han, enda Jesus  var da  på jorden. For meg synes Jesus ord å være en oppfyllelse av det som lå foran ham, nemlig Golgata og Jesu himmelfart. For ingen andre enn Jesus har tatt tur ned til jorden fra himmelen og retur fra jorden opp til himmelen med sitt oppstandelselegeme.  For engler har kommet ned og dro opp igjen til himmelen, men de har ikke legeme, men ånd.
Vi kjenner også til to kjente personer som fikk dra direkte hjem til Gud i himmelen, men de hadde ikke vært i himmelen før, så de manglet " å stige ned biten" før de steg opp. Om de to sier Bibelen følgende om:
"Og Enok vandret med Gud. Så ble han borte, for Gud tok ham til seg." 1 Mos 5,24
 "Mens de så gikk og talte sammen, kom det brått en ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre. Og Elia for i stormen opp til himmelen." 2 Kongebok 2,11
Senere treffer vi på Elia og Moses i møte med Jesus på forklaringens berg.  De to representerer to skikkelser, en i legeme og en i ånd. Moses ble begravet av Gud selv :
"Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land slik Herren hadde sagt. Og han begravde ham i dalen i Moabs land midt imot Bet-Peor, og ingen vet til denne dag hvor graven hans er." 5 Mos. 34,5-6.
Så til de som har vært i sin ånd i himmelen og har kommet tilbake i sitt legemet på jorden. Vi begynner med Paulus :
"Jeg kjenner et menneske i Kristus - om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det - en som for fjorten år siden ble rykket like inn i den tredje himmel. #Jeg kjenner dette mennesket - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale." 2 Korinter 12:2-4.
Så kommer Johannes :
"Deretter så jeg - og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en basun, sa: Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette. Straks ble jeg rykket bort i Ånden. Og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen." Åp 4,1-2.
Til slutt en som fikk se inn i himmelen, Stefanus:
"Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd! "Agj 7,55-56.
Opp gjennom årene har mange skrevet og sagt at de ble tatt ut av legemet og ble i ånden ført til himmel og helvete. Så da må en legge malen etter Bibelens ord om hva som er sant og hva som er uriktig. Noen fikk ikke lov å si hva de hørte eller så i himmelen, andre fikk beskjed om hva de skulle si til folket på jorden. Men at noen i ånden har vært i himmelen, det må en nok sanne, for som skrevet, det står i Bibelen.
 



"Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke sverger falskt. Han får velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud." Salme 24,4-5.

I disse førjulstider kan en møte mennesker som er på julehandel, og da kan en treffe på kjentfolk en ikke har sett på en stund. Da kan en høre takk for dryppene som de har fått i løpet av året. Noen beklager at de dessverre ikke alltid får tid til å lese alt i de daglige dryppene, men leser dem gjør de.

Derfor fikk jeg en tanke i mitt sinn som et spørsmål : Hans, vet du hva et drypp er?

- Ja, et takdrypp av vann er en dråpe som faller ned til jorden. Om du kaller en setning for et drypp, hvor mange setninger kan det da bli?
Det fikk jeg et nytt spørsmål i mitt sinn. - Skulle du da ikke heller skrevet "Flere drypp" og ikke "Bare et drypp"?
Jo, sant nok, men dette er jo bare flisespikkeri.
Herre, hva mener du? Du vet at dette gjør jeg for at mennesker skal få en hilsen fra deg. Ja, bare et drypp.
Da sender jeg bare dette dryppet i dag, og regner med at alle greier å lese det.

 

"Stadig takdrypp på en regnværsdag og en trettekjær kvinne ligner hverandre." Ordsp 27,15

"For din miskunnhet er bedre enn livet. Mine lepper priser deg. Slik vil jeg love deg hele mitt liv, i ditt navn vil jeg oppløfte mine hender. Min sjel skal bli mettet som med fete retter. Med jublende lepper skal min munn lovprise deg. Når jeg kommer deg i hu på mitt leie, tenker jeg på deg gjennom nattevaktene. For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg. Min sjel henger fast ved deg, din høyre hånd holder meg oppe." Salme 63, 4-9.
Der er et sangkor som lyder : "Jeg er din, o Jesus, Jeg er din, bare din , Kjøpt til din å være, Helt og holdent din." Dette koret uttrykker en proklamasjon . Jeg vil tjene Herren Jesus med hele mitt liv . Det er lettere sagt enn gjort. Men leser en Salme 46,2 så bekrefter det verset at Gud er god , verset lyder: "Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor." Når det står i salmeverset "hjelp i trengsler" så betyr det at han alltid er tilgjengelig, øyeblikkelig. Troen min må hvile i den visshet at Guds Ånd alltid bor i meg til alle døgnets timer, dag og natt. Og da jeg tok imot Jesus i mitt hjerte, flyttet han inn og tok seg en bolig i meg, så da vet jeg at han lytter til alle mine  tanker og rop. Vi vet at dersom han hører oss så vil han gi oss det vi ber om. Jfr.1 Joh 5,15.
Den Hellige Ånd vil bevege himmel og jord for ethvert Guds barn som tar seg tid til å utøse sitt hjerte til Faderen uten å ha det travelt i hans nærvær.
Om vi leser videre Salme 62,6-8 så ser en at dette er en bønn av David som rørte ved Guds hjerte. Det David uttrykker er i korthet: -Vent kun på Gud. Ikke forvent hjelp fra noen annen kilde. Han alene må være vår kilde, vårt eneste håp og vern. Bare han kan gi oss styrken til å holde ut inntil svaret kommer. Da blir vi helt og fullt avhengige av Herren alene - da slutter vi med å se til mennesker etter hjelp,nei, da setter vi vår lit til Guds overnaturlige hjelp. Ingenting skal være i stand til å rokke oss og ingenting kan føre oss inn i fortvilelsens mørke.  "Jeg skal ikke rokkes," sier David .(Sal. 62,7).
Kjernen i det hele, hemmeligheten til å holde ut i bønn ,er det som de hellige opp gjennom tidene har lært seg, nemlig - å utøse sitt hjerte for Gud.

"Sett deres lit til ham til enhver tid, dere folk! Utøs deres hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt." (Salme 62,9).

Gud vil høre og svare oss når han ser at vi er villige til å stenge ute all media for en tid, slik at vi kan utøse våre hjerter. Vi tømmer alt ut foran ham, og stoler på at han vil svare oss. Et sønderknust hjerte foran Herren, av en tro som er født ut av forbønn fra et sønderknust hjerte, det tror jeg Herren vil svare  på. .
Et ord til slutt:
"Til deg, Herre, setter jeg min lit. La meg aldri i evighet bli til skamme!" Sal 71,1.



"Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren: Stå opp og gå ned til pottemakerens hus, der vil jeg la deg høre mine ord. Jeg gikk da ned til pottemakerens hus. Og se, han gjorde sitt arbeid på dreieskiven. Og det karet som han gjorde av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd. Da gjorde han det om igjen til et annet kar, slik han ville ha det. Og Herrens ord kom til meg, det lød så: Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels hus, som denne pottemakeren? sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus! Jer 18, 1-6.

Herren viser profeten hvordan en pottemaker jobber i sitt arbeid. Ble karet som ble laget i leire mislykket, så tok pottemakeren og formet det på nytt til et kar slik han ville ha det.
Så forteller Herren profeten at han en gang taler om et folk og et rike, og så sier han at han vil rykke opp og rive ned og ødelegge. Men dersom det folket som Herren har talt om, omvender seg fra sin ondskap, da angrer Herren det onde som han hadde tenkt å gjøre mot det. Pottemakeren gjorde et nytt kar av det som ble mislykket. Herren ser også et folk som han har talt til tidlig og sent, men som ikke gjør hans gjerninger. De vil han rykke opp og rive ned og ødelegge.
Men han gir dem en sjanse først,omvender seg fra sin ondskap, da angrer Herren det onde som han hadde tenkt å gjøre mot folket. Vi kaller å gi dem nåde, når en kommer og ber om tilgivelse fra det onde som han har gjort. Jesus er vår frelser i dag, som gir oss mennesker sin nåde, de som bekjenner sine synder og ber Jesus komme inn i deres hjerter.

Men en annen gang taler Herren om et folk og et rike, at han vil bygge og plante. Men dersom de gjør det som er ondt i Guds øyne, og de vil ikke høre på Herrens røst, da angrer Herren på det gode som han hadde tenkt å gjøre for dem. Jfr. Jer 18,7-10.Israel er Herrens land og jødene er hans folk. Herfra kom frelsen til oss hedninger fra Jesus, Guds sønn.
Vi hører ikke til på oljetreet Israel, men vi er innpodet som grener på treet. De grenene som hørte til på treet ble brukket av og kastet. Dette gjorde at vi hedninger ble podet inn i stedet, men vi har ikke noe å hovere oss over. For fra jødene kommer frelsen,og da de ikke tok imot frelseren Jesus, så ble frelsestilbudet gitt til oss hedninger. Men en dag er vår nådestid ute, og folket i Israel blir innpodet på oljetreet igjen. Det treet som de naturlig hører hjemme på.
Når Herren har talt til dem, så har folket sagt til ham :

 

"Du taler forgjeves! Våre egne tanker vil vi følge, og enhver av oss vil følge sitt onde, harde hjerte." Jfr.Jer 18,11-12.

 

Men leser vi hva profeten Jesaja sier, skjønner en i dag at vår nådetid snart er ute, og at Israel kommer tilbake til sitt opphav, til Israels Gud og Jesus, som fredsfyrsten.

 

"Hvem har hørt slikt?  Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag, eller blir et folk født på én gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner. Skulle jeg åpne morslivet og ikke la barnet bli født? sier Herren. Eller skulle jeg som lar barnet bli født, lukke morslivet igjen? sier
din Gud." Jes 66,8-9.

"For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme. "1 Kor 15,22-23.

Adams syndefall førte oss mennesker i døden, uten hans syndefall ville menneskene hatt evig liv. Denne død gjorde Jesus slutt på, idet han ble oppvakt fra døden, og
ble førstegrøden. Senere skal vi som hører Kristus til bli gjort levende ved hans komme.
Jesus kom til sine egne, jødene, men de tok ikke imot ham. De ville ikke tro eller høre på at han var Messias Guds sønn. Men noen åpnet seg for hans evangelie og tok imot hans frelse. I dagens Israel er det likedan, de fleste holder seg til jødedommen, men i de senere årene har flokken av de som tror på Messias øket. De blir trakasert av de ul­tra­or­to­dok­se i landet. Å dele evangeliet med andre er ikke forbudt i Israel. Men det er finnes bestemmelser som kalles "antimisjonærlov," som forbyr å tilby materielle goder til noen, for at de skal konvertere til en annen religion, samt prøve å "konvertere" en mindreårig bort fra jødedommen. Ingen av disse tingene ville noen av de messianske menigheter gjøre, fordi de oppfatter dette som uetisk. Men det er medlemmer i de ortodokse kirker i Israel, som prøver å bruke denne loven til å beskylde de messianske jøder som misjonærer, idet det er flere fra disse kirker som blir medlemmer hos de messiastroende menigheter. Nylig ble en britisk statsborger fengslet og senere utvist fra Israel fordi han del­tok i en
evan­ge­li­se­rings­kam­pan­je i Be­ers­heva sam­men med en grup­pe lo­ka­le mes­siastro­en­de is­rae­le­re. Den ul­tra­or­to­dok­se rab­bi­en i Be­ers­heva rea­ger­te kraf­tig på de krist­ne som holdt opp ban­ne­re med bi­bel­ord på. Han til­kal­te po­li­ti­et og be­ord­ret dem til å stan­se evan­ge­li­se­rin­gen og straf­fe del­ta­ker­ne.

Po­li­ti­et stan­set evan­ge­li­se­rin­gen og lot de is­ra­els­ke del­ta­ker­ne i ak­sjo­nen gå, men den britiske statsborgeren ble tatt med til po­liti­sta­sjo­nen for avhør. De hev­det han
opp­holdt seg i Is­rael uten lov, noe som ikke stem­te. Han var i Is­rael på lov­lig tu­rist­vi­sum for å hjel­pe Jews for Jesus i deres ar­beid. Men han ble fengs­let i fire dager av im­mi­gra­sjons­myn­dig­he­te­ne. For en uke siden ble han løs­latt med be­skjed om at han måtte for­la­te Is­rael innen 3. de­sem­ber.
Han står også i fare for å bli nek­tet inn­rei­se til Is­rael de neste ti årene.
Til avisen Dagen sa han : – Jeg tak­ker Gud som fikk meg ut av feng­se­let og for bøn­ne­ne til de krist­ne mens jeg var feng­se­let. Det var noen tunge dager, men Gud hjalp meg gjen­nom. Hans ven­ner i Jews for Jesus kjem­per nå en kamp mot is­ra­els­ke im­mi­gra­sjons­myn­dig­he­ter for å om­gjø­re denne ut­vi­sin­gen. Lederen i Jews for Jesus opp­ly­ser at briten er ut­vist, men han sier at ad­vo­ka­ter har kla­get på ved­ta­ket over­for
myn­dig­he­te­ne og om nød­ven­dig går til retts­sak mot dem.

– Han hadde full rett til å ut­tryk­ke sin tro, holde opp ban­ne­ret og vitne om sin tro på Jesus som jø­de­nes Mes­sias. Det var ak­ku­rat det han gjor­de, og det er ikke
for­budt i Is­rael, sier lederen for Jews for Jesus. Han vet ikke hvor lang tid dette kan ta, men lover å ta saken om nød­ven­dig hele veien til Høy­ester­rett for at ret­ten skal skje fyl­dest, ikke bare for briten men for alle krist­ne som kom­mer til Is­rael og vil vitne om sin tro til jøder i Is­rael.

– Jeg er be­kym­ret for hva dette betyr for vårt ar­beid. Sam­ti­dig tror jeg på Her­ren, og når Gud er for oss, hvem kan da være imot oss, sier lederen for Jews
for Jesus, til Dagen.
Briten for­tel­ler at han er vel­dig sli­ten etter opp­hol­det i det is­ra­els­ke fengs­let, men sam­ti­dig glad for å være fri.

– Det var gru­somt. Jeg følte meg som et fan­get dyr i et svært trangt rom. Lufte­går­den var også vel­dig liten der vi kunne opp­hol­de oss i 45 mi­nut­ter tre gan­ger om dagen. Res­ten av dagen delte jeg cel­len med ni andre per­soner. Jeg trod­de jeg var den enes­te krist­ne, men det viste seg at seks av de andre fan­ge­ne også var krist­ne, og vi hadde bønne­mø­ter hver dag klok­ka to. Jeg fikk god an­led­ning til å vitne for de andre fan­ge­ne, så jeg nyt­tet tiden godt der. Jeg har lært mye av dette, men mest av alt har jeg opp­levd at Her­ren er med uan­sett hva som skjer, sier briten iflg. avisen Dagen.

Slike episoder er ikke gode nyheter for oss kristne som står sammen med Israel. De kan lett få en smittende bivirkning til det negative, men apostelen Paulus var selv en jøde og han ble ikke applaudert av sitt folk, men han elsket dem med Jesu kjærlighet og uttrykte seg slik, jfr.Rom 13,13-16:

 

"Til dere hedninger vil jeg si: Så sant jeg er hedningenes apostel, priser jeg min tjeneste - kunne jeg bare vekke mitt folk etter kjødet til nidkjærhet og få frelst noen av dem. For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hva annet vil da deres antakelse bli enn liv av døde? Men er førstegrøden hellig, da er også deigen hellig. Og er roten hellig, da er greinene det også."

 

"Alle dem som tok imot Ham,(Jesus) dem gav Han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn " (Joh. 1, 12)

Gud vår far har mange navn, navn som passer inn i alle våre livssituasjoner.
Guds navn (Hebraisk, norsk og engelsk)
EL OHIm

Mektig i styrke. Er du i behov av styrke, så er Han din styrke.

Mighty in power.
EL ELYON

Den høyeste. Føler du deg underkuet og liten, så tenk at den høyeste bor i deg.

The highest.

EL OLAM

Den evige Gud. Opplever du det at alt går i stykker, og ser ikke noe håp, for fremtiden, er Gud der, som den evige, og vil bære deg frem.

The everlasting God.

EL SHADDAI

Gud den allmektige.      Er du utslått og nedfor, så tenk at Gud den allmektige bor i deg.

God allmighty.
ADONAI

Herre, mester, eier, hersker.    Har du en dag med mye motgang, da kan du tenke på Gud som er Herren over alt.

Lord, master, owner, ruler.

JEHOVAH

Forløser.    Er du bundet på noen måte, så er Gud din forløser.

Redeemer.
JEHOVAH ELOHIM

Høyeste Gud.         Kommer du til kort og ser deg som en taper, da kan du se på Gud, og Han  løfter deg opp.

The Highest God.

JEHOVAH JIREH

Herren min FORSØRGER. Mangler du på viktige, dagligdagse ting, eks. mat, klær, hus og heim, da er Herren din forsørger.

The Lord my PROVIDER.

JEHOVAH RAPHA

Herren min LEGE.     Er du syk, så er Herren din lege.

The Lord my HEALER.
JEHOVAH NISSI

Herren mitt BANNER. Kommer du i en situasjon, der du trenger å vise fienden hvem du tilhører, så er Herren ditt banner.

The Lord my BANNER.
JEHOVAH SHALOM

Herren min FRED. Kommer du i en situasjon der du opplever frykt, da er Herren din fred.

The Lord my PEACE.

JEHOVAH RAAH

Herren er min HYRDE. Har du mistet venner, eller vet ikke hvor du er i livet, da vil Herren ha hyrdeomsorg for deg og føre deg inn i et fellesskap med seg og andre troende.

The Lord my SHEPHERD.
JEHOVAH TSIDKENU

Herren er min RETTFERDIGHET. Det er ikke mulig å komme til Gud på gode gjerninger og bli rettferdig, Herren er din rettferdighet.

The Lord my RIGHTEOUSNESS.

JEHOVAH MEKODDISHKEM

Herren som HELLIGER.        Du blir ikke hellig ved å ta deg i sammen, det er Herren som gjør deg hellig.

The Lord who makes holy.
JEHOVAH SEBAOTH

Herren over HÆRSKARENE. Du blir kanskje mobbet og gjort narr av, men du tilhører Herren over alle herrer

The Lord of HOSTS.

JEHOVAH SHAMMAH

Herren er DER.            Du er kanskje en fanget og føler deg alene, du er ikke alene hvor du enn er, Herren er der hos deg.

The Lord is THERE.

 

Disse ord fikk jeg av samme broder som skrev "dryppet" 27.11.13.

God helg!

"Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløyer, skal nå igjen den som høster, og den som tråkker vindruer, skal nå igjen den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over. Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap. De skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo der og plante vingårder og drikke deres vin, og de skal dyrke opp hager og ete deres frukt. Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud." Amos 9,13-15.

Profeten Amos levet i Israel fra ca. 800 – ca. 750 f.Kr. Han var en profet i Bibelen som har gitt navn til Amos' bok. Amos ble født i Tekoa i Juda rike, og levde der som
hyrde før han fikk profetkall. Han regnes til de 12 «små profeter» i Bibelen. Rundt år 752 f.Kr mottok Amos sitt profetkall, som tvang ham til Betel som lå i
Nordriket. Herren var harm på sitt folk, for de rike ble rikere og de fattige, fattigere. Profetens motto til folket ble: "Gjør deg rede til å møte din
Gud". For Herren står ved sitt ord, at jødene er hans eiendomsfolk uttatt av Herren selv. Jfr.5 Mosebok 14,2: "For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren utvalgt av alle de folk som er på jorden til å være hans eiendomsfolk."

Derfor gjentar Herren sitt ord i Amos3,2: "Bare dere ville jeg kjennes ved blant alle jordens ætter. Derfor vil jeg hjemsøke dere for alle deres misgjerninger."

Det er gått noen tusen år siden Amos profeterte dagens drypp og jødene var da bosatt i landet sitt, så profeten profeterte langt inn i framtida for sitt folk. Ja, Herrens ord, må ha gyldighet helt inn til våre dager og enda lengre, for Herren sier vers 15:
"Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud." Amos 9,15.

Vi vet at jødene "mistet" sitt land ca år 70 e.Kr., da inntok romerne Jerusalem og jødene ble drept eller drevet ut. De har senere i alle disse år vært bosatt rundt omkring i  hele verden. Men 14. mai 1948 ble staten Israel opprettet etter 2000 år i utlendighet og Herrens ord som ble profetert gikk da i oppfyllelse. De skal fra
mai 1948 være i landet Israel og de skal aldri mer bli rykket opp derfra. Dette betyr at vi er kommet til de siste dager, som Bibelen omtaler. Som en kristen er
det noe annet som venter oss. Det er at Jesus skal komme tilbake i skyen for å hente sin brud, som er hans menighet, de som er født på ny og tror på Jesus, som
sin Herre og frelser. Tegnene på disse tider før Jesus gjenkomst, fikk en 90 årige kvinne i Valdres et syn fra Herren i 1968, som bl.a. lyder slik:

 

"Jeg fikk se verden som en slags globus. Jeg så Europa – land etter land. Jeg så Skandinavia. Jeg så Norge. Jeg så visse scener som ville finne sted like før Jesus kommer igjen, like før den siste ulykken bryter løs over menneskeslekten, en ulykke som vi aldri før har opplevd maken til." Hun nevnte fire bolker:

1.Like før Jesus kom og alvoret brøt løs, var det en avspenning som vi aldri før har hatt. Det var fred, og freden kom til å vare en tid. I denne fredsperioden var det nedrustning i mange land, også Norge, og vi var ikke forberedt denne gangen heller når det kom. Den tredje verdenskrigen kom til å starte på en måte som ingen hadde ventet, - og ifra helt uventet hold.

2.Det kommer til å oppstå en lunken holdning uten sidestykke blant kristenfolket. Et frafall fra sann og levende kristendom blant de kristne. Kristne kommer ikke til å være åpne for ransakende forkynnelse like før Jesus kommer igjen. De vil ikke som før i tiden høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. Isteden kommer det et surrogat: LYKKEKRISTENDOM. Det gjelder å bli vellykket. Det gjelder fremgang. Det gjelder materielle goder, ting som Gud aldri har lovet oss på denne måten. Kirker, bedehus og frikirkelokaler ble mer og mer tomme. I stedet for den forkynnelse som vi har vært vant til gjennom generasjoner – som å ta sitt kors
opp og følge Jesus – var det underholdning, kunst og kultur som overtok kirker, bedehus og lokaler der hvor det skulle være vekkelse, nød og botsmøte. Dette kommer til å skje i sterk grad like før Jesus kommer igjen og ulykker bryter løs over oss, og folk kommer til å sove i sin ånd.

3. Det blir en moraloppløsning som Norge aldri før har opplevd maken til. Folk vil leve som gifte uten å være gift. Urenskap før ekteskapet og utroskap i ekteskapet kommer til å bli det naturlige, og en kommer til å unnskylde det på alle hold. Det kommer til og med til å snike seg inn i kristne kretser, og vi duller for det –
også synder mot naturen. Like før Jesus kommer igjen, kommer det til å bli saker på TV som vi aldri tidligere har opplevd. TV kommer til å bli full av vold, en vold så grusom at det kommer til å lære folk å myrde og ødelegge hverandre, og det blir utrygt å gå i gatene våre.
Folk kommer til å ta etter. Det blir ikke ett tilbud på TV, det blir fullt av tilbud. (Hun så dette med flere kanaler allerede i 1968.) Det kommer til å bli akkurat slik som vi har det på radioen, der vi kan ta inn den ene stasjonen etter den andre, og den kommer til å fylles med vold. Folk kommer til å ha det som underholdning – de verste scener av mord og ødeleggelser av hverandre, og det kommer til å spre seg i samfunnet. På TV kommer det også til å bli samlivsscener. De mest intime ting som foregår i et ekteskap kommer til å bli vist på skjermen." Det var evangelisten Emmanuel Minos som skrev ned dette etter hennes diktat.

Kjenner vi igjen noen av disse tegn som hun fikk se i 1968? Om disse punktene hadde vært riktige nr. i en lottotrekningen i dag, så ville vi fått gevinster.

 

"så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å ta bort manges synder, annen gang vise seg, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham." Hebr.9,28.

"Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud. Og bli også selv oppbygd som levende steiner til et åndelig hus, til et hellig presteskap til å bære fram åndelige offer, slike som er Gud til behag ved Jesus Kristus. For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den steinen som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet - til det er de også satt. Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn."  1 Pet 2,4-10.

Jeg opplever at Gud er glad i steiner, kanskje mest edelsteiner?
Gud bygger sitt rike i dag, Han bruker deg, som er født på ny, du og meg er ikke en rød eller grå murstein. For Gud er vi det ypperste han har skapt, derfor blir vi sett på som edelsteiner i Hans øyne. Jeg har sett meg selv som en kald murstein, helt til Gud fortalte meg at det ikke stemte med Hans bilde av meg. Gud viste meg dette mens vi var i Israel, det land Han kaller sin øyenstein. Han bygger sitt tempel med oss, og vi har
forskjellig farge og glans. Men vi alle er verdifulle edelsteiner.
Han søkte/ fant oss som uslipte, men gjennom de prosesser Han fører oss igjennom, blir vi slipt og tilpasset hverandre. Han skinner på oss og får oss til å reflektere Hans herlighet. Gud er mangfoldig og Hans herlighet og mangfold kommer til syne i mange nydelige fasetter og farger gjennom deg og meg. Det skjer når Han lyser på oss. Det blir som det står i Jes 60,1-3:

 

"Stå op, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går op over deg. Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg, og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått op over deg."

 

Gud har også lagt ned i naturen mange forskjellige steiner og mineraler. Ingen av dem er skjønne eller til nytte før de blir bearbeidet. De prosesser vi går igjennom i livet kan til tider være vanskelige å forstå, mens de pågår. Men gir vi livet over til Gud og lar Han forme oss, så er vi i hans hender, og de er de beste. Gud kaller ikke de kvalifiserte, men Han kvalifiserer de Han kaller. Når du leser om himmelen er der også edelsteiner. Når vi en dag skal få vår lønn i himmelen, da tales det også om tre, høy eller halm eller edelsteiner, gull og sølv, Dersom vi lever i de ferdiglagte gjerninger, og er lydige når Herren gir oss oppdrag, da tror jeg vi bygger slik Gud ønsker, gull, sølv og edelsteiner.

 

1 Kor 3,10-16 :

"Etter den Guds nåde som er mig gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre! For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige steiner, tre, høy,
strå, da skal enhvers verk bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve. Om det verk
som en har bygget, står seg, da skal han få lønn; om ens verk brenner op, da skal han tape lønnen, men selv skal han bli frelst, dog således som gjennom ild.
Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?"

Gud er en kreativ og kvalitets bevist Gud, og du er skapt i Hans bilde. La Han ta over resten av ditt liv. Vi er korsfestet med Jesus og lever ikke lenger selv, men Kristus lever i oss ved DHÅ. Jesus som døde og oppstod for oss. Han har gitt oss alt vi trenger til en hver tid.
Disse betraktninger skrev en kristen broder nylig til meg, og jeg kjente at dette måtte bli "dagens drypp".

"På denne tiden skjedde det igjen at en stor folkemengde var samlet, og de hadde ikke noe å spise. Han kalte da disiplene til seg og sa: Jeg har inderlig medynk med folket. For de har alt vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sender jeg dem hjem fastende, vil de bli utmattet på veien. Noen av dem er jo kommet langveis fra. Hans disipler svarte ham: Hvor skulle noen få tak i nok brød til å mette alle disse her i ørkenen? Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju. Da bød han folket å sette seg ned på marken. Han tok de sju brødene og holdt takkebønn. Så brøt han dem og ga til disiplene sine for at de skulle dele ut. Og de delte ut til folket. De hadde også noen få småfisker. Han ba velsignelsesbønnen og bød at også de skulle deles ut. Alle spiste og ble mette, og de tok opp det som var til overs av brødstykkene, sju store kurver. De var omkring fire tusen. Og han lot dem dra bort. " Mark 8,1-9.

Kan du se for deg 4000 mennesker samlet rundt en person helt frivillig? Hvordan kunne Jesus tale ut til så mange, slik at alle fikk høre ham? De hadde ikke megafon eller lydanlegg på den tiden, så det må ha vært en sterk stemme som talte til folket. De 4000 menneskene hadde hørt på ham alt på den 3. dagen og de hadde ikke nistemat igjen. Jesus visste at de var sultne og at de ikke kunne greie å komme seg ut av ørkenen for å kjøpe mat. Jesus la fram tankene sine for disiplene, som tenkte logisk ut fra hva de så og visste, derfor utbrøt de med følgende ord: "Hvor skulle noen få tak i nok brød til å mette alle disse her i ørkenen?"
Disiplene måtte ha vært blokkert i sin hukommelse, for Jesus hadde en gang tidligere mettet 5000 mennesker utfra 5 brød. Dette var ikke i disiplenes tanker, de tenkte bare at brød til så mange hadde ikke de.
"Hvor mange brød har dere?" spurte Jesus dem. 7 , sa de til ham. Jesus bød da folket på 4 tusen om å sette seg ned på marken. Så tok han de 7 brød og holdt takkebønn, for så brøt han dem og ga disiplene sine beskjed om å dele dem ut til folket. Likeledes hadde de noen få småfisker til rådighet, også de deltes ut til folket, etter at Jesus hadde bedt velsignelsesbønnen først. Folket de åt seg mette, og da de samlet inn det som ble til overs, utgjorde det 7 store kurver. Etter at folket var blitt gode og mette lot Jesus dem dra bort. Selv tok han disiplene sine med seg i en båt og dro til bygdene ved Dalmanuta. Da kom
fariseerne ut og ga seg i ordstrid med ham. Folket forøvrig kom alltid ut for å høre på Jesus , men fariseerne var bare ute for å sette ham på prøve. De krevde
et tegn fra himmelen av ham. Da  sukket han i sin ånd og sa: "Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg dere: Ikke skal det bli gitt denne slekt noe tegn." Han forlot dem.
Da steg Jesus igjen ombord i båten og dro over til den andre siden. Men de hadde glemt å ta med seg brød, de hadde bare et eneste brød med seg i båten. Jesus bød dem da og sa til disiplene, at de skulle ta seg i vare for fariseernes surdeig og for Herodes’ surdeig. Disse ord fikk dem til å si seg imellom: "Dette sier han fordi vi ikke har tatt med brød."  Jesus merket deres ord , og sa da til dem: "Hvorfor tenker dere at det var fordi dere ikke har brød med? Forstår eller skjønner dere ennå ingen ting? Har dere slike harde hjerter?  Har dere øyne, og ser ikke? Har dere ører, og hører ikke? Minnes dere ikke da jeg brøt de fem brødene til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av brødstykker dere da tok opp? De sier til ham: Tolv. Og da jeg brøt de sju brødene til de fire tusen, hvor mange store kurver fulle
av stykker tok dere da opp?" 
De sa da: "Sju."  Han sier til dem: "Forstår dere ennå ikke?"

 Jesus måtte spørre disiplene etter disse dagene som var passert : "Forstår eller skjønner dere ennå ingen ting? Har dere slike harde hjerter?  Har dere øyne, og ser ikke? Har dere ører, og hører ikke?"

De samme spørsmål kunne han like godt rettet imot oss i dag.  Hva forstår vi av Jesu ord og virke iblant oss. Hver gang vi møter motganger eller problemer i våre liv tenker vi kun på det praktiske . Hva gjør vi nå? Vi er ikke alltid i ledelse med Herren når vi skal løse de praktiske problemer.  Da tar Jesus også oss som er hans disipler i dag i tale mange ganger :  "Forstår eller skjønner dere ennå ingen ting? Har dere slike harde hjerter?"

 

"Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei! "  Salme 139, 23-24.

"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Se, jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, så vil Kristus ikke være til noe gagn for dere. Igjen vitner jeg for hvert menneske som lar seg omskjære, at han skylder å holde hele loven. Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden. For i Ånden venter vi ved tro på det som rettferdigheten gir oss håp om. For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet. Dere løp godt! Hvem hindret dere fra å være lydige mot sannheten? Denne overtalelsen kom ikke fra ham som kalte dere. En liten surdeig syrer hele deigen." Gal 5,1-9


Paulus hadde den tillit til de galaterne som var i Herren, at de var enige med Paulus i dette spørsmålet vedrørende omskjærelsen. Men den som forvirret dem, skulle bære sin dom, sa Paulus. Men Paulus stiller dem et spørsmål, nemlig , hvis Paulus ennå forkynte omskjærelse, hvorfor ble han da ennå forfulgt? Da ble jo korsets anstøt gjort til intet. Måtte de bare skjære seg fordervet, de som oppviglet galaterne, mente Paulus.

Dette ble en kamp mellom kjødet og Ånden for de troende. For Paulus presiserer at de kristne galaterne ble kalt til frihet, derfor måtte ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men at de måtte tjene hverandre i kjærlighet. For hele loven ble oppfylt i ett bud, som lyder: "Du skal elske din neste som deg selv!"

 

"Men om dere biter og eter hverandre, da se til at dere ikke blir fortært av hverandre!" sa Paulus til dem. Men han formante dem med å si, at de skulle vandre i Ånden, slik at de ikke skulle fullføre kjødets lyst. For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står imot hverandre, for at vi ikke skal gjøre det vi vil. Men hvis vi blir drevet av Ånden, da er vi ikke under loven. Paulus var klar i dette spørsmålet til de hedningekristne, galaterne, nemlig :

"Hvis dere lar dere omskjære, så vil Kristus ikke være til noe gagn for dere." 

Men hva skjedde med Paulus vedr. det samme tem.a,da han kom til sine egne, jødene,i Jerusalem ? Vi finner svaret i Agj 21,17-25 :

 

"Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede. Neste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit. Da han hadde hilst på dem, fortalte han hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste, det ene etter det andre. Da de hørte det, priste de Gud. Så sa de til ham: Du ser, bror, at mange tusen blant jødene er kommet til troen, og alle er de nidkjære for loven. Men nå har de hørt om deg at du lærer frafall fra Moses blant de jødene som lever ute blant hedningene, og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller følge de gamle skikkene. Hva er det da å gjøre? En stor mengde kommer til å samles, for de vil få høre at du er kommet hit. Gjør derfor som vi sier til deg: Vi har fire menn her som har et løfte på seg. Ta dem med deg og la deg rense sammen med dem. Betal du
omkostningene for dem, så de kan få raket hodet! Da vil alle skjønne at det ikke er noe i det som de har hørt om deg, men at du selv lever slik at du holder loven.

Men når det gjelder de hedningene som er kommet til troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noe slikt, men bare ta seg i vare for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor." Agj 21,17-25.

Så vi ser at også i dag er det forskjell på oss hedningekristne og på jødene i spørsmålet om omskjærelse av guttebarn. Jøder følger lovens bokstav fortsatt. Men i Jesus Kristus er der ingen forskjell på jøde eller greker.Jfr
Gal 3,28.
Vårt lands styresmakter vil nekte ved lov at omskjæring av guttebarn skal tillates, da blir det ingen jøder tilbake i vårt land, for loven skal følges for dem.
Vedtak i dette spørsmålet er ikke gjort enda, så vidt vites.

"Fariseerne kom da til ham for å friste ham, og de sa: Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone av hvilken som helst grunn? Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille. De sa til ham: Hvorfor har da Moses bestemt at en skulle gi ektefellen skilsmissebrev og skille seg fra henne? Han sa til dem: Fordi dere har så hardt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres koner. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han begår ekteskapsbrudd. Disiplene sa til ham: Er mannens forhold til ektefellen slik, er det ikke godt å gifte seg! "  Matt 19, 3-10

 

Fariseerne var de som kunne kalles "politi" for menighetens folk.  Men når Jesus kom og gjorde alt perfekt , da ble det for mye for dem. For Jesus sa dem sannheten i deres oppførsel, og da la de ut "feller" for ham. Feller som de trodde skulle fange ham, slik at de kunne dømme ham etter loven. Så da kunne vi også som lever anno 2013 også vært nyssgjerrige på svaret til dette spørsmålet:
"Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone av hvilken som helst grunn?" Jesus svarer dem med et motspørsmål :
"Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille."
Men da var de snar med å vise til Moses og hans svar på skilsmisse. For Moses ga mannen lov til å gi ektefellen sin skilsmissebrev og skille seg fra henne. Jesus sa da til dem at det var fordi de hadde så hardt et hjerte, derfor tillot Moses dem å skilles fra sine deres koner. Men det presiserer han: "..fra begynnelsen av var det ikke slik. Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han begår ekteskapsbrudd."
Så det betyr for en troende mann, som er gift, men finner ut at dette livet sammen går ikke lenger, han vil skille seg uten at hor er begått. Da er det ekteskapsbrudd, som ikke gir grunnlag for skilsmissebrev. Men i dag er det vel 99 % skilsmisser pga hor. Bare i vårt land er vel snittet i underkant av 10000 ektepar som skiller seg hvert år, over 20000 som gifter seg, og ca 11.000 som tar ut separasjon. Det er ufattelige tall og det er smertefullt å tenke på all den nød dette skaper for mange av de involverte - ikke minst barna. Djevelens listigste angrep i denne siste tid er å ødelegge hjemmene, og slik ødelegges grunnlaget i vår samfunnsstruktur. På sikt fører dette til at vårt samfunn vil gå i oppløsning.

Kristne hjem er farlige for djevelen. Du vet disse kan bli som små fyrtårn i en mørk verden, og derfor angripes disse i dagens samfunn fra alle kanter og det oppleves også mye nød på dette området innenfor kristenfolket. Media forteller oss at «Det er som proppen har løsnet i kristne sammenhenger; det er blitt helt greit at kristne skiller seg.», og når det tales om samboerskap så blir det lett omtalt i runde formuleringer for ikke å støte noen. Men Herren sa til kvinnen som ble tatt i hor: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!
En mann skrev for en tid tilbake i en kronikk : "De eldre forkynnerne snakket om at folket blir som forkynnelsen er. Når hyrdene ikke lenger sier hva Bibelen vitterlig taler, da får vi også erfare Bibelens ord at som en sår skal en også høste. Når Bibelen taler om årsaken til det vi nå opplever i vårt folk så taler Gud til sitt folk og sier: ”Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene.» (Matt 5:13)
En sann kristen kan ikke gå på akkord med Bibelens ord, da vil en også komme på kollisjonskurs med han som en dag skal dømme levende og døde. Herren Jesu er ett med  sitt Ord og han er i går og i dag den samme." 
Ei god og samholdende helg til dere alle!
Hans

Hjemmeside: www.sjekkveien.me

"Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.  Og Herren sa: Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, både mennesker og fe og krypdyr og himmelens fugler, for jeg angrer at jeg har skapt dem. Men Noah fant nåde for Herrens øyne. " 1 Mos
6,6-8.

Herren var full av sorg i sitt hjerte, fordi han angret på at han hadde skapt mennesket. Da besluttet Herren at han ville utrydde menneskene, samt fe og krypdyr og alle fuglene under himmelen. Men det var en mann som fant nåde for Herrens øyne, navnet hans var Noah. Herren fant han rettferdig og ga han et oppdrag. Han skulle bygge en ark, hvor han og hans husstand skulle bo i, når flommen kom over jorden. Herren ga han mål og bruksanvisning for byggingen av båten. Båten skulle romme dyr,fugler og krypdyr etter et visst antall, samt mat til dem alle. Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham.
Noah var 480 år, sies det, da han begynte å
bygge arken, og byggetiden anslås til 120 år. Han fikk nok byggefolk med seg til å bygge arken, selv om han selv hadde 3 sønner. Det står ingenting om menneskene
som bodde rundt dem, hva de sa til Noah om hans byggeprosjekt. Det vi vet er at det kun var Noah og hans husstand på 7 som ble med inn i arken. Alle Noahs dager
ble ni hundre og femti år.

Noah reddet menneskeheten,dyr,fugler og krypdyr fra tilintetgjørelsen på jorden. Og Herren inngikk en pakt med Noah, at han aldri mer skulle sende en vannflom over jorden, som ryddet menneskene ut. Tegnet på denne pakt skulle vise seg som en regnbue på himmelhvelvingen. Dette tegnet er å finne også i dag på jorden.

Men selv om menneskeheten var reddet , så var ikke synden borte i mennesket. Profeten Esekiel sier følgende i kap 14,12-14:

 

"Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Når et land synder mot meg og gjør seg skyldig i troløshet, og jeg rekker ut min hånd mot det og bryter i stykker brødets stav for det og sender hungersnød over det og utrydder både folk og fe av det,og selv om da disse tre mennene, Noah, Daniel og Job, var der i landet, da skulle de ved sin rettferdighet bare kunne berge sitt eget liv, sier Herren Herren."

Hvilken Ark kan vi som mennesker redde våre liv i for tid og evighet?  Jo, navnet Jesus er vår ark i dag. Alle dem som kommer til ham blir reddet for evigheten.
Du ser at ingen mann eller kvinne kan redde deg eller andre fra å ende i en fortapelse borte fra Gud, det er kun Jesus som er vår frelser fra synden vår.

 

"For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.
I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse, han som er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er
ham underlagt."

 

 

"Herrens hånd kom over meg og førte meg ved Herrens Ånd ut og satte meg ned midt i dalen. Den var full av ben. Han førte meg rundt omkring dem, og se, de lå der i store mengder utover dalen, og de var helt tørre. Han sa til meg: Menneskesønn! Skal disse benene bli levende? Jeg svarte: Herre Herre, du vet det! Da sa han til meg: Profeter om disse benene og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord! Så sier Herren Herren til disse benene: Se, jeg lar det komme ånd i dere, og dere skal bli levende. Jeg vil legge sener på dere og la det komme kjøtt på dere og dekke dere med hud og gi ånd i dere, og dere skal bli levende. Og dere skal kjenne at jeg er Herren." Esk 37,1-6.

 

Vi har sett og lest at ingenting er umulig for Gud. I dagens drypp viser igjen Herren at han vil gjøre noe unaturlig sett med menneskelige øyner. Herren sier til profeten at han vil gjøre de tørre ben i dalen til levende skapninger igjen. Men Herren ber profeten profetere slik som han sa ham, og da hørtes det en sterk lyd. Det ble en larm, og benene nærmet seg til hverandre, hvert ben til sitt ben. Og profeten så at det kom sener og kjøtt på de tørre bena, og utenpå ble de dekket av hud. Men ånd
var det ikke i dem. Da sa Herren til profeten at han skulle profetere og tale til Ånden!

 

"Kom, du Ånd, fra de fire vinder og blås på disse drepte mennene, så de kan bli levende!"

 

Profeten gjorde som Herren befalte ham, og Ånden kom i dem, og de ble levende og sto opp på sine føtter - en meget, meget stor hær. Og han sa til profeten:

 

"Menneskesønn! Disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er tørket inn, og vårt håp er gått til grunne. Vi er fortapt. Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Herren: Se, jeg åpner deres graver, og lar dere, mitt folk, stige opp av gravene, og jeg fører dere til Israels land.
Og dere skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner deres graver og lar dere, mitt folk, stige opp av gravene. Og jeg vil gi min Ånd i dere, og dere skal bli levende. Og jeg vil bosette dere i deres land. Dere skal kjenne at jeg, Herren, har sagt det, og at jeg også vil gjøre det, sier Herren."

 

Dagens drypp handler om jødene og landet Israel. Vi som lever i dag kjenner deres historie, særlig hva som skjedde med jødene under siste verdens krigen. Da over
6 millioner jøder i alle aldrer og kjønn ble drept av Hitlers hær. Hitlers mål var å utrydde jødene og han trodde han ville lykkes, men Herren hadde sagt i sitt ord at de er hans folk til evig tid. Derfor ble staten Israel opprettet 14. mai 1948 mot alle odds, fordi det var etter Herrens plan og ord. Det som gjenstår er at jødene skal omvende seg fra verdens lyster til den levende Guds Messias. Vi hedninger som har blitt Jesu-troende vil en dag ble ett med jødene og kalles Guds folk, eller slik som Jesaja 60,13-16 beskriver Guds omsorg for sitt folk slik: 

 

"Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg deg. Sønner av dem som har plaget deg, skal komme og bøye seg for deg. Alle de som har foraktet deg, skal kaste seg ned for dine føtter. De skal kalle deg Herrens by, Israels Helliges Sion.
Istedenfor at du var forlatt og hatet, så det ikke var noen som dro igjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en fryd for slekt etter slekt.
Du skal die folkenes melk, ja, kongers bryst skal du die. Og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, og Jakobs Veldige din gjenløser."

"Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse menneskene er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei! Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! - Og den for ut av henne i samme stund. Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt forsvant, grep de Paulus og Silas og dro dem av sted til torget for å stille dem for retten. " Agj 16, 17-19.

Dette skjedde en gang da Paulus og hans folk dro ut til et bønnested hvor kvinnene å pleide samles, at de møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet herrene sine stor inntekt ved å spå.
Dagens drypp forteller at denne slavepiken  fulgte etter Paulus og hans folk , og hun ropte at de var Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner folket frelsens vei!
Denne pikens utrop ble for mye for Paulus , da hun dag etter dag ropte ut de samme ord, for Paulus visste at det var spådomsånden i slavepiken som ropte,
derfor befalte han ånden om å fare ut av piken. Men da ble liv i slavepikens herrer, de oppdaget snart, at nå kunne hun ikke gi dem inntekt lenger ved å spå
for folk. Derfor førte de Paulus og hans medhjelpere fram for styresmennene og anklaget dem for lage uro i byen deres. "De er jøder!" var ropene som lød fra dem, og videre anklaget de Paulus og hans menn for å forkynne skikker som de ikke hadde lov til å ta imot eller leve etter, for de var jo romere.

Dette fikk også folkemengden i byen til å reise seg imot dem, noe som førte til at styresmennene  reiv klærne av dem og befalte stokkeslag. Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem. Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken. Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene. Snakk om et under.

Fangevokteren for da opp av søvne. Da han så at dørene til fengselet sto åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt. Men da ropte Paulus med høy røst og sa til ham at han ikke skulle gjøre seg selv noe ondt!  For ingen av fangene hadde rømt.  Da bad fangevokteren om lys og løp så inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. Han førte dem ut og spurte: "Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?"
De sa da til ham: "Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus! "

Da begynte de å tale Herrens ord til ham og  alle de andre som var i  huset hans.  Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine. Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på
Gud.
Da det var blitt dag, sendte styresmennene bud med rettstjenerne og sa: "Sett disse mennene fri!" Fangevokteren fortalte dette til Paulus: "Styresmennene har sendt bud om at dere skal bli satt fri. Kom nå ut og dra bort med fred!" Men da sa  Paulus  til dem: "De har slått oss offentlig uten lov og dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de får nok selv komme og føre oss ut! "

Rettstjenerne brakte denne beskjeden tilbake til styresmennene. De ble redde da de fikk høre at de var romerske borgere og da kom de og godsnakket med dem. De førte dem ut og ba dem dra bort fra byen. Da de var kommet ut fra fengselet, gikk de hjem til Lydia , som de før hadde blitt kjent med. Her traff de brødrene, og de formante og trøstet dem. Så dro de videre.

I går så vi hvordan Herren reddet Peter ut fra fengslet uten at han ble slått eller hudstrøket av fangevokterne. I dag ser vi at Paulus og Silas ble stokkeslått og
ble fengslet . Men så kommer Herren til dem og gjør et under, alle fangene blir fri sine lenker, de falt bare av dem. De var fri og kunne derfor rømt ut og bort
fra fengslet, men de holdt seg i ro sammen med Paulus og Silas. Fangevokteren ble også satt fri fra sine tanker, for han tenkte at nå var alle fangene rømt
sin vei. Evangeliet om Jesus satte alle fri og fangevokteren og hans hus ble innlemmet i Guds rike. Det ble en helt ny tid for han og hans folk, nå var Jesus
kommet inn i deres liv.
"Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel. " Agj 4,31-32.

Og da Herodes så det var til glede for judeerne, gikk han videre og grep også Peter. Det var i de usyrede brøds dager. Da han hadde grepet ham, satte han ham i fengsel, og overga ham til fire vaktskift hvert på fire mann, for at de skulle passe på ham. Etter påsken ville så Herodes føre ham fram for folket. I mellomtiden ble Peter holdt i fengselet. Agj 12, 3-5. Denne Herodes ville heller være på lag med judeerne enn med Jesus Kristus. Derfor hadde han straks før dagens drypp tatt livet av apostelen Jakob, Johannes sin bror. Da gleden ble stor hos judeerne over hans påfunn, tok han og grep apostelen Peter. Dagens drypp forteller at vaktholdet overfor Peter var fire vaktskift med fire mann på hvert skift. Menigheten var i inderlig bønn til Gud for Peter og natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og det sto vaktmenn utenfor dørene og voktet fengselet. Tenk deg dette vaktholdet og se for deg Peter som lå å sov, fullstendig uberørt av omgivelsene.
Men bønnefolket, menigheten, var i kontinuerlig bønn for ham og Herren hørte deres rop for Peter, for se med ett sto en Herrens engel der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: "Skynd deg og stå opp!" Og straks falt lenkene av hendene hans og han kunne bevege seg fritt. Engelen sa da til ham at han skulle spenne beltet om seg og ta på skoene sine! Han gjorde som engelen sa. Videre sa engelen til ham at han skulle ta kappen om seg, for så følge etter ham! Peter gjorde i alt og ett det som engelen sa til ham og gikk ut og fulgte etter ham.
Men Peter forsto ikke at det som engelen gjorde, var en virkelighet, men han trodde at han så et syn. Selv da de gikk forbi både den første og den andre vakten, gikk det ikke opp for ham at han gikk i virkeligheten. Selv ikke da de kom til jernporten som førte dem ut til byen. For porten åpnet seg av seg selv og ut gikk de.  De fortsatte å gå én gate til endes, men plutselig forsvant engelen for Peter. Først da kom Peter til seg selv og sa følgende:
"Nå vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd, og fra alt det som jødefolket har gått og ventet på." Agj 12,11.

 

Da virkeligheten gikk opp for Peter, gikk han direkte til Marias hus. Maria var mor til Johannes med tilnavnet Markus og i hennes hus var mange samlet i bønn for ham. Han banket på døren til portrommet, og en pike ved navn Rode kom ut for å høre etter. Men da hun kjente igjen Peter sin stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren for ham, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. De sa da til henne at hun var fra sans og samling! Men det forsikret hun dem, at slik var det. Da sa de at det var hans engel! Imens fortsatte Peter med å banke på døren. De åpnet da døren og fikk se at det var Peter. De ble ute av seg selv av bare undring. Men Peter ga tegn til dem med hånden at de skulle tie, og så fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han ba dem fortelle dette til Jakob, Jesu bror, og til brødrene. Han gikk så bort fra dem og dro til et annet sted.
Denne historien forteller oss at ingenting er umulig for Gud, når han griper inn og utfrir sine vitner fra fiendens armer. Med det vaktholdet som Peter hadde rundt seg var det menneskelig sett umulig å komme seg løs fra dem. Men her grep Gud inn direkte med å sende en engel til fengslet hvor Peter ble holdt som fange. Hvorfor gjør ikke Herren alltid dette når noen av hans disipler blir grepet og satt i fengsel? Svaret på dette spørsmålet tror jeg Jesus har i det han ligger på kne ved en stein i Getsemanehagen , hvor han sier til sin Far :
"...Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil." Matt 26,39.

Den gangen var det ikke mulig pga at skriften skulle oppfylles , jfr.Jesaja 53,5 :

 

"Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom."

 

 

".... Salig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier. Frukten av dine henders arbeid får du nyte. Salig er du, og det går deg vel. Din hustru er som et fruktbart vintre der inne i ditt hus. Dine barn er som oljekvister rundt om ditt bord. Se, slik blir den mann velsignet som frykter Herren. Herren skal velsigne deg fra Sion. Med glede skal du se Jerusalems lykke alle ditt livs dager. Og du skal se barn av dine barn. Fred være over Israel!  Salme 128.

Guds ord er ikke bundet. "For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd," sier forfatteren av Hebr 4,12. Hvordan skal en så få dagens drypp til å passe inn i vårt moderne samfunn?

Salmisten sier at salig er hver den som frykter Herren, ja, som vandrer på hans veier. Du vet det koster deg alt å følge på Herrens veier. Jesus sier i Lukas 9,23 :
"...Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg."

Men om du nå bestemmer deg for å gå på Herrens veier, så vil du få nyte frukten av dine henders arbeid. Du blir velsignet og det vil gå deg godt. Salmisten har nok en familiemann i sine tanker, da han sier at hustruen er som et fruktbart vintre der inne i hans hus. Likeledes er barna hans som oljekvister rundt om hans bord. Alt dette er som et resultat av at de er velsignet av Herren fra Sion. Du skal også få se barn av dine barn, altså dine barnebarn. Salmisten avslutter salmen med "Fred være over Israel!"
Min hustru og jeg er vel i den siste generasjonen i vårt land som fikk valgmuligheter til å velge modellen til salmisten, som på hans tid var udiskutabel, nemlig om hun skulle få lov å ha jobben sin i sitt eget hjem, sammen med barna. Vi var begge i gode yrker og da var det utenkelig å slutte i jobben for oss. Men da vi ble gift og barna kom til en etter en, ble det ikke noen diskusjon mellom min hustru og meg. Hun mistet lysten til å jobbe ute i arbeidslivet da vårt første barn kom til verden, så da måtte en ny arbeidsrytmne til for oss. Men du for en velsignelse det ble for hele vår familie. Vi la hver dag over i Herrens hender og han velsignet oss og rettledet oss. Når økonomien minket , så øket velsignelsene deretter og da fikk en nyte frukten av våre henders arbeid.
Og vi har fått se barn av våre barn slik som salmisten lover den som frykter Herren.
Guds ord er levende og virksomt og er dessuten skarpere enn noe tveegget sverd. I gamle dager så var der mer samsvar mellom Bibelens ord og folks levemåter. Men så kom vi til det 1900.hundreåret hvor den vestlige halvkulen ble innvadert av nye oppfinnelser, som endret arbeidsmønsteret til mannen og kvinnen. Det ble mer og mer likestilling mellom mann og kvinne, og øket velstand kom etter den siste verdenskrigen. Slagordet ble "hele folket i arbeid". Dette skapte arbeidsplasser og kvinnene ble mer og mer presset ut fra hjem og barn for å jobbe ute. Kvinnene fikk en dobbel rolle, først på jobben, så hjemmearbeidet. I dette århundre så er deling av hjemmearbeidet kommet mer i fokus, slik at mannen deltar mer aktivt. Men resultatet av hele denne omveltningen i vårt samfunn har blitt økning i aborter, oppløsning av ekteskap, samboerskap, moraloppløsning av våre faste normer som er basert på de 10 bud.
Guds ord er levende og beskriver vår tids utvikling i Mika 2,9-10(2011):

"Kvinnene i folket mitt  driver dere bort fra hjemmene de var glad i. Dere har for alltid tatt min ære  fra småbarna hennes. Stå opp og gå! For dette er ikke noe hvilested. Fordi det er urent, skal det ødelegges,og ødeleggelsen er voldsom."

 

Til ettertanke! Ha en god helg!
Hans

Hjemmeside: www.sjekkveien.me

 "Frykt Herren, dere hans hellige! De som frykter ham, mangler ikke noen ting" Salme 34,10

 

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn," sier Joh 1,12. Regnes vi da som hellige?
Da gir 1 Pet 1,16 oss svaret:
"For det er skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig."
Om vi tar dagens drypp til oss, så skulle vi frykte Herren, og lovnaden fra Herren skulle da bli, at vi ikke skal mangle noen ting.

Hvordan skal vi da tolke våre erfaringer ? Hver gang det kommer en uventet utgift, så er det noen ganger at lønnskontoen er tom. Hva da med dagens drypp?
Mener du at skriftordet er feil noen ganger? Skriften er hellig og Jesus er sannheten, samt at han er Ordet. Da må det være feil hos oss om vi mangler noe.

Samuels folk dro ut i krig imot filisterne og etter at fienden var slått, tok Samuel en stein og satte den mellom Mispa og Sen. Denne steinen kalte han Eben-Eser og sa: "Hittil har Herren hjulpet oss." 1 Samuel 7,12.

 

Hvilken erfaring har du til dagens drypp? Kan du si amen, dvs det er sant. Om vi frykter Herren vår Gud, så vil vi alltid være over i enhver situasjon. Men da søker vi Herren hver dag, tar til oss av hans Ord og ikke haster av sted til dagens gjøremål før du kjenner freden i ditt hjerte.

Husker en sang fra min ungdom, at manglet du penger, så kunne du bare komme til "onkel", gamle "onkel" for å stampe klokker og klær.
De fleste av oss har nok søkt banken om lån, når vi ikke så noen annen utvei på problemet. Men da går vi "manuelt" fram på grunn av manglende tro på Guds løfter.
Nei, åssen i all verden skulle vi fått kjøpt hus om vi ikke tok opp lån til kjøpet? Nei, si det!
Det er min erfaring at i slike ting er det ikke like lett å tro at Herren vil gi oss alt vi trenger, men jeg skal være den første til å innrømme at troen ligger etter i slike tilfeller. Da minnes jeg mannen som kom til Jesus og bad om hjelp . Jesus sa da til ham:
"Om du kan tro, alt er mulig for den som tror." Straks ropte guttens far: "Jeg tror! Hjelp min vantro!" Mark 9,24.

Hvorfor er det lettere å be om småpenger av Jesus enn de store tusenlappene? Skulle ikke det være det samme for Jesus å gi oss hva vi ber om etter hans vilje?
Har opplevet å ha fått penger fra uventet hold, akkurat tidsnok. Da takker en Gud for hans godhet mot oss. Men de gangene som Gud ikke svarer oss slik vi hadde ønsket, hva gjør vi da. Mister vi da troen og motet på Guds allmakt?
Ordspråkene 24, vers 10 (BM85)sier :
"Mister du motet på trengselens dag, da har du liten styrke."

Jeg avslutter med ordene fra Salomos Ordspråk 16,20:
"Den som akter på ordet, skal finne lykke. Og den som setter sin lit til Herren, er salig."

"Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo! "1 Mos 18,15.

Abraham satt en varm solskinnsdag i teltåpningen og da han løftet sine øyne,fikk han se tre menn som sto foran ham. Abraham stelte i stand et måltid for de tre mennene, og han stod og så på dem da de spiste,som var Herren og to engler. Da sa de til Abraham :
"Hvor er Sara, din kone?" Han sa: "Der inne i teltet."
Og han (Herren) sa: "Jeg vil komme tilbake til deg på denne tiden neste år, og se, da skal Sara, din kone, ha en sønn."  Sara hørte dette i teltdøren, som var bak ham. Nå var Abraham og

Sara gamle, langt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis.
Derfor lo Sara ved seg selv og sa: "Skulle jeg, når jeg er blitt gammel, føle lyst - og herren min er også gammel!"
Da sa Herren
til Abraham:
"Hvorfor ler Sara og sier: Skal jeg virkelig føde barn når jeg er blitt så gammel? Skulle noen ting være umulig for Herren? På den bestemte tiden vil jeg komme til deg igjen, på denne tiden neste år, og da skal Sara ha en sønn."

Sara nektet og sa: "Jeg lo ikke!" For hun var redd. Da sa han: "Jo, du lo!"

 

Denne fortellingen gir oss en ettertanke. Er du blant dem som ikke kan innrømme en feil som du har gjort eller ord som du har sagt? Mange ganger kan vi si noe om en tredje person til en annen person, som ikke er oppbyggende, men rett og slett løgn på denne tredje personen. Så kommer
anledningen da den andre personen møter den som sa noe uriktig om den tredje personen, samt at den tredje personen også er tilstede. Da kan ikke den andre personen dy seg, han må konfrontere uttalelsen som ble sagt om den tredje personen med ham som sa det. Den tredje personen hører hva som sies, og nekter for at dette er sant, men ren løgn.

Hva skjer så videre med han som kom med uttalelsene om den tredje personen? Jo, han nekter blankt for at han aldri har sagt dette om personen. Den andre står bare og måper på ham og

utbryter :
"Jo, det var akkurat de ordene som jeg nettopp sa, som du brukte den dagen om X."  Påstand mot påstand ble resultatet, men personen som løy visste i sitt indre at uttalelsen til den andre personen var riktig, men unnlot å bekjenne sin feil. Han bad ikke den tredje personen om tilgivelse for sin løgn, men gjorde den andre personen til løgner overfor den tredje personen, som var "offeret" for løgnen.

Er der noen som kjenner seg igjen? Nødløgner brukes all for ofte blant oss kristne også, vi skulle ha lært oss å innrømme våre feil. For det var jo det som førte oss til Golgata kors, vi bøyde våre kne innfor Sannheten, Jesus Kristus, og bad om nåde, tilgivelse for våre synder. Å, tenk, han tilga oss alt
sammen.
Når han har tilgitt oss våre feil, da skylder vi å tilgi våre skyldnere. Vi må ikke bli redd for å innrømme sannheten av ord som ble sagt, da vil det bare "balle på seg" og det kan til slutt føre til forherdelse, slik at du tror løgnen framfor sannheten.

Ordspråket sier, "at sier du en løgn lenge nok, så vil det bli en sannhet for omverden."

Kan vi lære å si: Tilgi meg, jeg løy om deg!

Sara lærte det ikke da, men trolig etter at Herren sa til henne : "Jo, du lo!"

"Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker," Salmene 139,23.

«Hvem kan gå opp på Herrens fjell, hvem får stå på hans hellige sted? Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke lengter etter løgn og ikke sverger falsk ed. Han får velsignelse av Herren og rettferd fra Gud, sin frelser.» Salme 24,3-5.

 

Liker du å bli regnet med når noen ber inn til festelige sammenkomster?  Ja, her vil svarene bli som folkene, vidt forskjellige svar. Noen elsker å komme sammen, andre kvir seg for å møte folk i de store sammenhenger, mens noen synes det er bra at noen bryr seg, bare de ikke spør meg.
Jesus tok opp en innbydelse i Luk 14, 16-24, etter at en av gjestene som var i et selskap, hvor også Jesus var, utbrøt til Jesus:

«Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.» Men da sa Jesus til ham:

«Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange.  Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’ Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’  Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’» 

Dagens drypp er hentet fra en salme, og salmisten stiller spørsmål og men han gir oss svarene også.
Hvem kan gå opp på Herrens fjell, og hvem får stå på hans hellige sted? Spør salmisten. Jo, sier han, den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke lengter etter løgn og ikke sverger falsk ed. Hvem kan oppfylle de kravene? Nei, det er umenneskelig å greie. Da er det godt å vite om en som har løst den oppgaven for oss, nemlig Jesus Kristus, Guds sønn. Han har skyldfrie hender og et rent hjerte, han lengter ikke etter å lyve, ei heller å sverge falsk ed.
Jesus kom til Jorden for vel 2000 år siden, han ble født som et lite barn, men kom fra sin Far i himmelen, for han var og er Guds sønn. Hans egne tok ikke imot ham, men de fikk han korsfestet og der døde han på korset på Golgatahøyden. Men som den rene og skyldfrie mann som han var, tok han livet sitt tilbake, han stod opp fra graven legemlig med et oppstandelselegeme. Han lever i all evighet og det er faktisk Jesus som innbyr oss til å være med ham opp på Herrens fjell.
Derfor lyder innbydelsen fra Jesus i Matt 11,28-30 :

"Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.»

Så da har du fått anledning til bestige Herrens fjell og får stå på hans hellige sted, sammen med frelseren Jesus Kristus. Dette har vi ikke fortjent, men det er kun av nåde vi har fått den innbydelsen. Skulle ikke alle mennesker slutte seg til denne vandringen mot Herrens fjell? Ren og rettferdig og himmelen verdig pga Jesu forsoningsdød og oppstandelse.
"Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?" Rom 8,35

"Så bygde vi da på muren, og hele muren ble satt i stand til sin halve høyde. Og folket hadde godt mot på arbeidet. Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og
asjdodittene hørte at det gikk fremover med utbedringen av Jerusalems murer, og at revnene tok til å fylles, ble de meget vrede. " Neh 4,6.

Profeten Nehemja fikk et oppdrag med å bygge opp de nedrevne murene som var rundt Jerusalem. Murene var et vern imot fiendene som ville innta byen. Byen hadde ligger uten murer i ca 70 år, for i denne tiden var folket i Israel bortført til Babylon, bare noen få ble tilbake av fienden. Men nå var tiden kommet da folket skulle få komme hjem igjen. En mur er et synlig bevis på et vern mot uøskede inntrengere, de møter veggen. Skal du komme over muren så må du ha hjelpemidler med deg. Opp på muren gikk der alltid vektere med våpen, for å ta de menneskene som prøvet seg å komme seg opp og inn i byen.

I dagens drypp var arbeiderne på muren kommet opp til halve høyden av murens fulle høyde. Arbeiderne hadde godt mot, og så nok fram til fullendelsen av muren. Men når alt gikk så strykende godt, da kom også de som ikke var enige at muren skulle bygges opp igjen. De sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og lage forvirring der. Men da ba arbeiderne til sin Gud, og de stilte ut vaktposter mot dem dag og natt til vern mot dem. Da sa jødene:
"Kreftene svikter hos arbeidsfolket. Grushaugene er for store. Vi makter ikke lenger å bygge på muren."
Og motstandere
deres sa:
"De må ikke få vite eller merke noe før vi står midt iblant dem og hogger dem ned og slik gjør ende på arbeidet."

Jødene som bodde i nærheten av dem, kom fra alle kanter og sa til profeten Nehemjas folk vel ti ganger: "Hvor dere vender dere hen, så vil de angripe oss!"
Men da stilte Nehemja opp
folket på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene,og han stilte dem opp etter deres ætter med sine sverd og spyd og buer. Og da Nehemja så dem
oppstilt, gikk han fram og sa til stormennene og forstanderne og til hele folket: "Vær ikke redd dem, tenk på Herren, den store og forferdelige. Og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og deres hjem!"
Da deres fiender hørte at de hadde fått vite om planene
deres, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte alle Nehemjas folk tilbake til muren, hver til sitt arbeid. Fra den dagen var bare halvparten av Nehemjas unge menn på arbeidet, mens den andre halvparten av dem sto der med
sine spyd, skjold, buer og brynjer. Høvdingene sto så bakenfor hele Judas folk. De som bygde på muren, og bærerne med sine byrder, de utførte arbeidet med den ene hånden, og med den andre holdt de våpenet sitt. Hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet til siden mens han arbeidet. Og hornblåseren sto ved siden av Nehemja. Nehemja sa til stormennene og forstanderne og til hele
folket:
"Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt på muren langt fra hverandre. På det stedet hvor dere hører hornet lyder, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil stride for oss."
Slik
arbeidet de da på verket mens halvdelen sto der med spydene sine, fra morgenrøden rant opp til stjernene kom fram. På samme tid sa Nehemja til folket:
"Hver mann og hans tjener skal bli natten over inne i Jerusalem, så vi kan ha dem til vakt om natten og til arbeid om dagen."
Og verken Nehemja eller hans brødre eller hans tjenere eller
vaktmennene som fulgte ham, kom av klærne. Hver mann hadde sitt våpen hos seg, og vann. De var beredt til å møte fiendene til en hver tid på døgnet. Resultatet til slutt ble at hele arbeidet på muren ble fullført. Da de begynte å bygge
muren, så var det alle portene i muren som ble gjort i stand av flere forskjellige arbeidslag, de ble ledet av forskjellige menn som Nehemja hadde fått med seg til å bygge opp muren. Fiendene likte ikke at muren skulle gjenoppstå,  og de sa:  "Hva er det dere gjør der? Vil dere sette dere opp mot kongen?"
Men da sa Nehemja til dem:
"Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vil gå i gang og bygge. Men dere har verken del eller rett eller ettermæle i Jerusalem."

 

Ser dere likheten av vår situasjon i kristenheten i dag. Flere og flere "menigheter" oppstår og bygger på "muren" i dag, slik at snart vil "muren" være fullført, slik Jesus sier i Matteus 24,14:
"Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme."

Da "muren", evangeliet, er forkynt over hele verden for alle folkeslag, da vil Jesus sine ord i hans bønn til sin Far være oppfylt :

"Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg,at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, jeg i dem og du i meg, for at de fullkomment skal være gjort til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg." Joh 17,20-23.

Ha en god ny arbeidsuke i Guds rike!

"Hvorfor bedømmes det som utrolig hos dere at Gud reiser opp døde? Jeg for min del mente at det var min plikt å kjempe mot Jesu, nasareerens navn. Det gjorde jeg da også i Jerusalem. Jeg fikk fullmakt fra yppersteprestene og kastet mange av de hellige i fengsel, og når de ble dødsdømt, ga jeg min stemme for det. Omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved pinsler til å spotte. Og jeg raste slik imot dem at jeg forfulgte dem like til byer i utlandet. Under dette dro jeg også til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra yppersteprestene."  Agj
26,8-12

Hva er forskjellen på en direkte sending via radio eller en tv -sending fra et opptak som tidligere har blitt sendt på direkten?
Jo, en direktesending framfører alt som blir sagt der og da. Det nytter ikke å si at jeg mente ikke å si det jeg sa, ordene gikk ut på luften og alle seere og mottakere hørte det. Et opptak som sendes trenger ikke å være kopi av et direkte sendt program, for det som sendes er "klippet" for "unoter" som en ikke vil ha med i reprisen.
Paulus står i dagens drypp framfor kong Agrippa i en direkte

sending, men han forteller fra en tidligere sending, men nå i redigert utgave. Han forteller om sin bakgrunn før han møtte frelseren Jesus. Han var representant, utsendt fra yppersteprestene i Jerusalem, til å arrestere de hellige som trodde på Jesus som Messias.  Yppersteprestene var jo Guds representanter for sitt folk, jødene, de skulle håndheve Moseloven, men hva nyttet det da de ikke kjente Guds sønn, Jesus. Han ble født som et vanlig barn til jorden av en kvinne, men tidlig ga Jesus til kjenne hvem han var og hvor han kom fra. Men hans egne tok ikke imot ham, de som var satt som forvaltere av Guds ord.
Yppersteprestene med de skriftlærte og andre skrifttroende  ventet også på at Messias en dag skulle komme til dem, men da han kom og senere gjorde sine Fars gjerninger blant sine egne, ble han trodd av mange mennesker, men de som satt som "daglige ledere" av Guds forvaltning avviste ham som en besatt og løgner. Han var iallefall ikke den Messias som de ventet på , for han skulle komme fra Betlehem og fra Davids ætt.

Men nå kommer Paulus til hendelsen som omvendte ham fra forfølger til følger av Jesus og han taler nå frimodig til kong Agrippa :

"Men midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle om meg og om dem som reiste sammen med meg. Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst si til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden. Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg opp og stå på dine føtter! For derfor viste jeg meg for deg: for å utvelge deg til tjener og vitne, både om det du har sett og om det jeg vil vise deg. Jeg frir deg ut fra ditt folk og fra hedningene, som jeg sender deg til, for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg." Agj
26,13-18.

Paulus ble overbevist om at han hadde tatt feil i sin tro, Jesus var og er Messias.  I blinde  leide de ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus. Og da Paulus bad til Gud, så han i et syn  en mann som hette Ananias komme inn og legge hendene på ham for at han skulle få synet igjen. 
Slik gikk det også.  Siden ble Paulus en apostel til Jesus og han fikk samme behandling av sine egne, som Jesus hadde fått før ham. Oppdraget som Paulus fikk av Jesus var at han skulle  fri ham ut fra sitt folk og fra hedningene, som  Jesus ville sende ham til. Dette skulle skje for at han skulle åpne deres øyne, så de kunne vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kunne få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som var helliget ved troen på Jesus.

I dag har vi som er Jesus sine disipler fått samme oppdrag . Vi er satt fri fra verdens mørke til Jesus, som er verdens lys, og har fått syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på
Jesus.
Vi skulle alle lengte mot det samme mål som de første kristne hadde, nemlig  det som vi leser i Agj 4,32a : 

"Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og én sjel." 

God helg!

"Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." Joh 1,12
 
Jesus Kristus er den samme ,ja, i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Hebr 13,8. Men hvorledes er det med oss troende? Kan vi si det samme?
Jeg tenker da på noen kloke ord som predikanten Carl Olof Rosenius skal ha skrevet og det lyder :
 
"Vel skifter sol og skygge i hjerte ofte om, snart Ordet meg fornyer, snart kald jeg er og tom. Men jeg har lært å betrakte hos Gud det skifter ei, jeg har nå lært å forakte mitt hjertes ja og nei!"
 
Jeg snakket en kveld med en troende venn på telefonen. Han var lei seg, dagene gikk ikke så greitt, og mange ganger ønsket han at han fikk dø.
 
"Før kunne jeg be om ting og da ble jeg bønnhørt straks etter, men nå kjennes alt stengt for meg! Men jeg har jo fått drømmer om ting som ennå ikke har gått i oppfyllelse for meg, men jeg lurer jo på om drømmene blir en virkelighet for meg."
 
Hva skulle jeg si til ham for å sette mot i ham?
Jeg visste at han hadde det ondt både i kroppen og sitt trosliv. Men jeg måtte minne ham om alt som Gud hadde vist ham tidligere i livet, og det som ikke var kommet til syne for ham enda ville nok Herren gi ham.
Det han minnes godt var en gang følgende ord som talte i hans hjerte og det lød: "Når det går Israel
godt, så skal det også gå godt for deg!"
Derfor ventet han på at noe måtte skje i Israel, slik at de fikk et gjennombrudd av seier, for da ville han også oppleve Guds inngripen i sitt liv.
Nei, ikke alle dager er like for oss mennesker, noen blir rammet av sykdom, andre av arbeidsledighet, andre av gjeldskriser etc.
Men vi som er født på ny og har fått livet i Jesus, vi kan komme med alle ting fram for Jesus i bønn og påkallelse.
 
Paulus gir oss en oppmuntring til å holde ut livet i Jesus Kristus: 
 
"Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt,verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." Rom 8,36-39

La oss minne hverandre på alle løftene vi har i Jesus Kristus, Guds sønn. Vi finner dem i hans Ord,
Bibelen.
 
"Ja, ingen av dem som venter på deg, skal bli til skamme. De skal bli til skamme som er troløse uten grunn. Herre, la meg kjenne dine veier! Lær meg dine stier! Led meg i din sannhet og
lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen. Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger, for de er fra evighet. Kom ikke i hu min ungdoms synder og mine overtredelser! Kom meg i hu etter din miskunnhet, Herre, for din godhets skyld! Herren er god og rettvis, derfor lærer han syndere veien. Han leder de nedbøyde i det som rett er, og lærer de ydmyke sin vei. Alle Herrens stier er miskunn og trofasthet mot dem som holder hans
pakt og hans vitnesbyrd. For ditt navns skyld, Herre, forlat meg min misgjerning! For den er stor. Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge. Hans sjel skal stadig ha det godt. Hans ætt skal arve landet. Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort." Salme 25, 3-14

Herre, la meg kjenne dine veier, sier salmisten David. Likeens ber han om å få lære hans stier. David
hadde erfart oppover sitt liv at det å holde seg nært til Herren var alfa og omega for ham. Uten Herren var han fortapt. Derfor var det viktig å vite om Herrens veier og stier.
Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham. Det er en trygghet å leve sammen med Herren i hverdag og helg. Om ting
skjer omkring oss som ikke er oppløftende , men tvert om nedbrytende, så er det så godt å søke Herren i bønn og da faller en til ro i sitt sinn.
Vårt land har penger , men kan en kjøpe seg hvile for sitt legemet? Nei, ingen kan kjøpe seg til hvile. Men om Jesus får komme inn i ditt hjerte, da kommer hvile og ro. Derfor skulle en ønske at alle i vårt land hadde lært å finne veien til Jesus , motta hans frelse og det evige liv.
 
"Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. Han fornyer min sjel, han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for mine fienders øyne. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider." Salme 23,2-6.

"Fariseerne kom da til ham for å friste ham, og de sa: Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone av hvilken som helst grunn? Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille." Matt 19,3-6.

Hvis friheten er noe gudgitt – hva gjør det da med vårt forhold til Gud? I 1997 stilte et samlet bispemøte seg bak følgende formulering: «Å sidestille heterofilt ekteskap med homofilt samliv er i strid med grunnleggende etiske prinsipper i Bibelen og må anses som kirkesplittende vranglære.»
Hva sier det samme forum i dag anno 2013, 16 år senere?
Jo, etter lang tids behandling, der Bispemøtet også nedsatte et eget utvalg som behandlet saken og kom med sin innstilling i febr. 2013, kom endelig Bispemøtets "synserapport" den 17.10., som skulle vært en lærerapport. Her går 8 biskoper inn for at det kan utarbeides egen liturgi for vigsel av likekjønnede par, mens 4 biskoper går i mot dette. Oppdraget Bispemøte fikk av Kirkerådet i 2009 var en klar utredning om hva Bibelen og luthersk teologi sier om disse sakene.Det er Bispemøtet som har læreansvaret, men tar de det? Det gudgitte ekteskapet er satt i en veldig vanskelig situasjon innen Den Norske Kirke i dag. 
Ekteskapet har fått egen lovbestemmelse i Norges lover, Ekteskapsloven § 12 sier hvem som kan gifte folk.Vigslere er:
a. prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap. 
b. notarius publicus – også utenfor det vanlige embetsdistriktet  c. norsk utenrikstjenestemann, jf lov om utenrikstjenesten § 17.  d. særskilt vigsler oppnevnt av departementet i tilfeller der det er behov for det på grunn av lange avstander eller av andre grunner. Oppnevningen gjelder for fire år av gangen. 

§ 13 i samme lov omhandler en vigslers adgang til å nekte å foreta vigsler. Vigsleren kan nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene ikke er medlem av trossamfunnet eller livssynssamfunnet, eller ingen av dem tilhører menigheten.En kirkelig vigsler kan også nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller dersom brudefolkene er av samme kjønn.
Men før noen kommer så langt som til vigsel, må de avgi en "Erklæring fra brudefolkene før prøving av ekteskapsvilkårene".

Dette er "inngangsporten" til giftermålet og den erklæringen avsluttes slik:
"Jeg erklærer på ære og samvittighet at svarene er riktige. Jeg erklærer også på ære og samvittighet at jeg inngår ekteskapet frivillig og anerkjenner at min fremtidige ektefelle har lik rett til skilsmisse som meg. (Se punkt 2 H på baksiden.) Jeg er kjent med at falsk forklaring medfører straff med fengsel opptil 2 år og at bigami straffes med fengsel opptil 6 år." Uthevelse gjort av meg)

Velger noen å vie seg borgerlig , da lyder spørsmålet fra vigsleren: "(vigsleren sier til kvinnen i det heterofile paret/den yngste personen i det homofile eller lesbiske paret) Jeg spør deg først (det fulle navnet på kvinnen eller den yngste personen) Vil du ha (det fulle navnet på mannen eller den eldste personen i det homofile eller lesbiske paret), som står ved din side til din ektefelle? (Når mannen eller den eldste i det homofile paret eller det lesbiske paret har sagt ja sier vigsleren): Siden dere nå – i vitners nærvær – har lovet hverandre å leve sammen i ekteskap, erklærer jeg dere med dette for å være rette ektefolk."
Men de som velger å få kirken og Guds velsignelse går til prest eller forstander etc og da lyder vigslerens spørsmål bl.a.:
"For Gud vår Skapers ansikt og i disse vitners nærvær spør jeg deg, (brudgommens fulle navn uten tittel): Vil du ha (brudens fulle navn uten tittel), som står ved din side, til din ektefelle? Brudgommen: Ja. Vil du elske og ære henne og bli trofast hos henne i gode og onde dager inntil døden skiller dere? Brudgommen: Ja.

De som ble gift borgerlig blir av staten Norge registert som gift, likedan de som ble gift "kirkelig" etter samme ekteskapslov. Men var det noen som løy for presten eller forstanderen?

Går vi tilbake til "Erklæring fra brudefolkene før prøving av ekteskapsvilkårene", så skrev en under på "ære og samvittighet", at en" anerkjenner at min fremtidige ektefelle har lik rett til skilsmisse som meg" og ved kirkevielsen sier en : Vil du elske og ære henne/han og bli trofast hos henne/han i gode og onde dager inntil døden skiller dere? Spørsmålet avgis med JA!
Er det rart om biskopene ikke vil svare på Kirkerådets spørsmål. Staten har jo fanget dem med lovteksten før vigselen. Begge har lik rett til skilsmisse om de vil ha det etter giftemålet. Da skiller ikke døden dem, men de selv, når de vil. Men det som skulle være lett å svare på for biskopene, er hva sier skriften om ekteskap?  Jesus selv sier svaret i dagens drypp - ekteskapet er mellom mann og kvinne. Kan det sies lettere? 

"Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker! "Apgj 5,29. 

Utfra dette Guds ord så kan ikke en troende bli gift etter norsk lov , da lyver du overfor presten når du svarer Ja på hans spørsmål at du vil leve sammen med din ektefelle inntil døden skiller dere, fordi du tidligere skrev under på ære og samvittighet at du "anerkjenner at min fremtidige ektefelle har lik rett til skilsmisse som meg."

 

"Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den. Å Herre, frels! Å Herre, la det lykkes! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus. " Salme 118,24-26


Salmisten er i toppform, han har opplevet at Herren har hørt hans bønn. Så dette var dagen som Herren hadde gjort, derfor oppfordret han folket til fryde og glede seg. Han ber Herren om frelse, han ber inderlig om at det må lykkes.
Jeg må da tenke på Jesus som begynte sin gjerning med å bli fristet av Satan i ørkenen, han fastet i 40 døgn, og da var Satan der med sine fristelser til ham. Men Jesus gikk seirende ut og Satan forlot ham for en stund. Etter den fasten og fristelsen vendte Jesus tilbake i Åndens kraft til Galilea og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring. Jesus lærte i synagogene deres, og ble prist av alle. Dette var dagen som Herren hadde gjort alt godt for dem, det var grunn for dem å glede seg.
Men så tok Jesus en tur hjemom, han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. Når sabbatsdagen kom , som er lørdagen for oss, gikk han inn i synagogen. Dette pleide  han alltid å gjøre, og da sto han opp for å lese for dem fra skriftene. Denne sabbatsdagen ga de ham profeten Jesajas bok, og han åpnet boken og fant stedet hvor det står skrevet:

"Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren." Luk 4,18-19.

Så lukket Jesus boken og ga den til tjeneren og satte seg. Men nå var alles øyne av de som var i synagogen festet på Jesus. Hva ville han si til dem som bodde på hans hjemsted? Han begynte så med å si til dem: "I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres."

Alle ga ham vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som lød fra hans munn. Men så kom de til å tenke etter og da sa de: "Er ikke dette Josefs sønn?"

Da sa Jesus til dem: "Dere vil sikkert si til meg dette ordspråket: Lege, leg deg selv! Alt dette som vi har hørt er skjedd i Kapernaum, gjør det også her på hjemstedet ditt! Men han sa: Sannelig sier jeg dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted." Lukas 4,23-24

Jeg tror dette også gjelder for oss troende kristne i dag. Jeg vet selv at det var vanskelig å vitne om Jesus da jeg var på mitt hjemsted. Det var liksom mine egne tenkte : Han er ikke bedre enn oss, vi vet jo om hans liv før han dro ut fra oss. Men det hendte noen ganger at Herren åpnet en dør, slik at jeg fikk vitnet for mine kjenninger hva Jesus hadde gjort for meg.
Men uansett hvorledes de tar imot Ordet om korset, så er det Jesus sine ord som gjelder :

"Derfor, hver den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen." Matt 10,32-33.

Ha en god helg!

"Ettersom mange alt har tatt seg fore å nedtegne historien om de ting som er blitt fullført blant oss, slik de har overgitt det til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere, så har også jeg nå gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen av, og besluttet meg for å skrive det ned i sammenheng for deg, gjeveste Teofilus, for at du skal lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommene er som du er blitt undervist i." Luk.1,1-4.

Lukas var lege , jfr Kol 4,14, og dessuten medarbeider og reiseledsager til Paulus. Lukas var den som stod med Paulus helt til slutt. Jfr.2.Tim 4,11. Mannen ved navn Teofilus må Lukas ha møtt på sine reiser, for den samme Lukas har også skrevet Apostelgjerningene, hvor han begynner boken slik:

"Den første boken skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære, inntil den dagen da han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostlene han hadde utvalgt." Apgj 1,1-2.

Navnet Teofilus betyr elsket av Gud, Guds venn. Lukas er opptatt av at historien om Jesus og hans virke på jorden, skal belyses fullt ut. Teofilus har fått undervisning fra andre troende kristne og derfor vil Lukas bare styrke hans tro på Jesus med å skrive ned alt han vet. Det Lukas skrev, hjalp nok Teofilus til å bli forvisset om at det han hadde lært ved den muntlige undervisningen han hadde fått, var fullt ut pålitelig.
Men Lukas må jo ha vært ledet av Den Hellige Ånd ved nedtegningen av sitt evangelium, jfr.2 Timoteus 3,16 :
"Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet,"

For hvordan kunne Lukas ha i sitt minne , da han fra vers 46-55 i 1.kap. gjengir ordrett hva Maria sa da hun var hos Elisabeth:

"Min sjel opphøyer Herren,og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser, fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, fordi han har gjort store ting mot meg, han, den mektige, og hellig er hans navn. Hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.Han gjorde storverk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanker. Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små. Hungrende mettet han med gode gaver, men rikfolk sendte han tomhendte bort. Han tok seg av Israel, sin tjener, for å komme i hu sin miskunn, slik han hadde talt til våre fedre - mot Abraham og hans ætt, til evig tid."

Hadde dette hendt i vår tid, så ville en hatt opptaksredskaper som kunne gjengitt alt på et senere tidspunkt. Men troverdigheten på skriftens innhold er enda mer dyp, for det viser seg at hele Bibelen er bygget opp etter et 7-talls mønster, som det sies at ingen person kunne gjort dette av egen kunnskap og viten. ( Les linken Bibelens Syvtallsmønster)

Teofilus var tydeligvis en kristen som var blitt muntlig undervist om Jesus Kristus og hans tjeneste.  Mange sier at Bibelen ikke samsvarer alltid med hva Matteus skriver og hva de andre skriver i de andre evangeliene. Men  da må vi bare erkjenne det som skriften sier :

"For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. " 1 Kor 13,9-10.

Lukas skrev ned det han visste om Jesus og historien omkring hans vandring i Israel og det handler om Ordet.  Gud designet bibelen slik at det kan være vår instruksjonsbok for å leve livet  rettferdig . Guds ord er et fyrtårn av lys som trekker andre til oss . "Jeg ønsker å være annerledes fordi lyset er i meg . "  Vi kan ikke behage Gud uten tro ,  og vi kan bare finne troen i Guds ord . Guds Ord er levende og som leser våre tanker og bedømmer våre intensjoner . Gud bruker sitt ord til å dømme oss om synd og deretter veilede oss. Ordet vil alltid konfrontere oss for våre synder , men Jesus, Ordet, renser oss for all synd.  Husk Guds ord er mektig , og det er vårt våpen i den åndelige krigføringen . Uten å bli fóret av Ordet  i vår ånd , vil troens ånd i oss dø og vårt kjøtt vil dominere . Derfor var det viktig for Lukas å gi sin venn Teofilus mat for hans ånd , idet han ga ham Guds ord skriftlig.
 
"For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd." Hebr 4,12
"Når du løper sammen med fotgjengere, og de gjør deg trett, hvordan vil du da løpe om kapp med hester? Du kjenner deg nok trygg i et fredelig land, men hva vil du gjøre i krattskogen ved
Jordan?" Jer 12,5 

Om en følger dagens drypp så må en bare innrømme at kondisen er ikke god, om en klager på farten blant likesinnede, alle var jo fotgjengere. Hva har du da å komme med, om neste løp består i å løpe
om kapp med hester? Det sier seg selv du kommer til kort, du må gi opp å løpe for du har ikke kondis nok. Likedan kjenner vi oss trygge i vårt "lille fredlige land", men hva vil vi gjøre om vi kom inn i "de sterkt belastede områdene" i en av våre storbyer, på nattestid?
Om vi sammenligner vår kondisjon med trengsler vi møter i hverdag og helg som kristne,nå som
"fotgjengere", hva da med trengsler vi kan komme til å møte litt fram i tid, som kan sammenlignes med å løpe om kapp med hester. Det er derfor så viktig av vi er trofaste kristne nå.
 
"Mister du motet på trengselens dag, da har du liten styrke." Ords 24,10 (BM85)

Disippelen Johannes taler i Åp 1,vers 9, om å ha "del med dere i trengselen og riket og tålmodet i
Jesus" . Utholdenhet er en stor dyd som er forkynt gjennom hele Det nye testamentet. Jesus sier i Matt 24,9 og 13:
 
“Da skal de overgi dere til trengsel.....Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst!”

Vi vet at mange av våre brødre og søstre i Herren blir i dag forfulgt og torturert for sin tro i mange land, men allikevel tar ikke Jesus dem vekk fra denne jord. Men Jesus gjør de seirende midt i denne
trengselen,og noen kommer ut til friheten fra fengslene. Jesus er interessert i å redde oss fra det onde, selv om det kan koste oss trengsel. Jesus tillater at vi går gjennom trengsler , for han vet at det er den eneste måten vi kan bli åndelig sterke på. Du vet det sies alltid at "øvelse gjør mester". Skal vi bli sterke i Herren, så må vi være der Jesus vil bruke oss til en hver tid. Er vi bekvemme benkeslitere som søndag etter søndag, år etter år, ikke får høre annet enn søvndyssende ord, da vil vi få problemer om motganger kommer mot oss. Paulus og Barnabas styrket disiplenes sjeler, og formante dem til å holde fast ved troen og sa følgende:
 
"Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler" (Apgj 14,22).

Lydigheten mot Kristus må alltid være vår første prioritet. Vi skal ikke være bundet fast til åndelige
ledere - enten de kalles prester eller eldste, pastorer eller predikanter. Heller ikke til noen forsamling eller bevegelse eller noen åndsretning som går på tvers av vår samvittighet eller Åndens lys i vårt eget hjerte. Her må hver og en våke - så vi oppfyller Guds ord for vår egen del:
 
"Forakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast på det gode. Hold dere borte fra all slags ondt. Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det"
1 Tess 5,20-24. 

"Tenk på din skaper før sølvsnoren slites over, og gullskålen slås i stykker, og krukken brytes i stykker ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen," Fork 12,6

Forkynneren minner oss om å tenke på vår skaper, før vi dør bort fra dette jordelivet. Hva er da sølvsnoren for noe, som kan slites av? Jeg husker jeg leste om en mann som var lege, og hadde således sett mange mennesker oppgi sitt liv i legemet. Men Herren viste ham synlig med hans egne øyne det usynlige som skjedde når en person døde. Det var en indre kamp i personen mellom legemet , sjelen og ånden. Under sluttprosessen kom ånden og sjelen løs fra legemet, det var som en kopi av  legemet, og da var det som en sølvsnor som holdt de tre sammen, legemet,ånden og sjelen. Men plutselig så slites sølvsnoren av som var festet mellom legemet og sjelen/ånden, og tilbake faller personens legemet ned i sengen livløs. Døden hadde inntrådt for det mennesket. Ånden og sjelen ble rykket oppover og forsvant gjennom taket. Husk du som er en kristen, at enten du lever eller dør, hører du Herren til. Se Rom 14,7-8.

Livet vårt er altså festet til en sølvsnor som en dag slites over. Så skjørt, tenker du gjerne. Ja,livet er ikke en selvfølge. Vi lever som om vi har et hav av tid å ta av. Men slik ble det ikke for mange av våre nærmeste, sølvsnoren ble slitt av brått og det jordiske legemet ble dødt uten liv. La oss derfor leve mens vi kan, dog leve for Herren! Kong Ussia fikk tid til å beskikke sitt hus, og mange andre får det i dag også idet sykdommen tilsier kort levetid, men ikke alle er det forunt. Lever vi med uoppgjort synd? Gjør opp mens det ennå er dag! Vi burde jo alle leve som om dette var vår siste dag. Da tror jeg vi hadde levd mer oppmerksomt, mer intenst, mer lyttende til hverandre, rause og tilgivende. Kanskje dagene kunne bli annerledes om vi levde hver dag, som om den var den siste vi hadde?

Det kommer altså en dag da mennesket vender tilbake til jorden, om ikke Jesus kommer og henter oss mens vi lever her. Ved en begravelse sies det : Av jord er du kommet, til jord skal du bli, men fra jorden skal du igjen oppstå en dag! Men den som har funnet fred med Gud før dette jordelivet tar slutt, har ikke noe å frykte.

"Hvilken dag det vil bli når min Jesus jeg får se, og for hans fot jeg kneler ned, som en gang døde i mitt sted. Når han tar meg ved sin hånd, og leder meg til løftes land. Hvilken underfull dag det skal bli!"

Da går vi inn til den evige hvile hos Gud i himmelen, ja, tenk hvilken dag. Måtte vi alltid være beredt for denne himmelske reisedag!

"Så sendte de til ham noen av fariseerne og herodianerne for å fange ham i ord. De kom og sa til ham: Mester, vi vet at du er sannferdig. Du bryr deg ikke om hva noen sier, og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Si oss: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? Skal vi betale eller ikke betale?"Mark 12,13-14.
 
Hva ville du har sagt til dem om du skulle fått en slik fin attest? De som kom til Jesus la vekt på at han var sannferdig, var korrekt i sin opptreden overfor andre og framfor alt han gjorde ikke forskjell
på folk, men lærte folket Guds veier i sannhet.De som kom hadde fått oppdraget med å gå til Jesus av "kirkerådet" , de var ute etter å fange ham i ord, for da kunne de ta livet av ham. Jesus ble jo mer og mer populær i folket pga at han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres
skriftlærde.
Dette ble kattepinen for de skriftlærde, for hvordan skulle de få Jesus av veien, hvilken metode skulle de bruke, slik at de fikk ro i rekkene sine igjen.
En av metodene deres var å få Jesus til å svare imot skriften, da kunne de felle ham på det. Derfor hadde de nå sendt noen fra to andre leirer i deres midte, nemlig fariseere og herodianere, de hadde ikke samme syn på sakene i dagliglivet, men for å lure Jesus til å gå i fella, det var de enige om.
Men Jesus skjønte deres hykleri og sa til dem: "Hvorfor frister dere meg? Kom hit med en denar så jeg får se på den!"
De ga ham da en. Og han sa til dem: "Hvem har sitt bilde og sin påskrift her?"
De sa da til ham at det var keiseren det var bilde av på denaren. Jesus sa da til dem: "Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er!"
Da undret de seg meget over ham, for et slikt svar hadde de ikke ventet av ham. Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør.
Men Lukas skriver i 20 kap om enda en fristelse som Jesus ble servert av noen saddukeere, de som nekter for at det er en oppstandelse. Nå skulle de bevise for alle at de hadde rett i sitt syn. De hadde diktet opp en historie omkring 7 mann og 1 kvinne, hvor kvinnen hadde giftet seg hele 7 ganger. Ingen
av de 7 mennene hun hadde hatt ga hun noen barn før de døde. Til slutt døde kvinnen også. Nå var saddukeerne kommet til essens i sin planlegging mot Jesus. De stillte da følgende spørsmål til ham:
"Hvem av dem skal så ha kvinnen til kone i oppstandelsen? De har jo alle sju hatt henne til kone!" Luk 20,33 .
Nå ventet de på full uttelling i sitt syn på "oppstandelsen", for hva ville Jesus svare?
Jesus svar til dem var:
"Denne verdens barn tar til ekte og blir gitt til ekte. Men de som aktes verdige til å få del i den
kommende verden og i oppstandelsen fra de døde, de verken tar til ekte eller blir gitt til ekte. For
de kan heller ikke dø mer, for de er lik englene. De er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn.
Men at de døde reises opp, det har også Moses vist i fortellingen om tornebusken. Der kaller han Herren for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Og Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. For de lever alle for ham." Luk 20,34-38.
 
Da tok noen av de skriftlærde til orde og sa: Mester, du svarte godt! For de våget ikke å spørre ham mer om noe.
Hva lærer vi av dette opptrinnet imot Jesus? Jo, at spørsmål som angår troen blir besvart med skriftens ord. Men jeg tror ikke saddukeerne oppløste sitt parti, selv om læren de bygget partiet på var feil. Hva med oss i dag ? Spørsmålene våre i dag er : Er det tillatt å skille seg, gifte seg igjen med en ny, for så å skille seg for å "gifte" seg med en av samme kjønn?  Hva sier skriftene og gjør vi etter dem? Nei, vi tolker dem etter det som passer oss i denne tiden. Jesus sier om slik tolking , jfr.Mark 7,10-13:
 
"For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø. Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban - det vil si en gave til templet,da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor. Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere." Mark 7,10-13.

"Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob barn, ble hun misunnelig på søsteren sin. Hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg!" 1 Mos 30,1

Laban som var bror til Rebekka, som ble gift med Isak, far til Jakob, han hadde to døtre. Den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel. Lea hadde matte øyne, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende. Jakob elsket Rakel, derfor sa han til Laban: "Jeg vil tjene deg sju år for Rakel, din yngste
datter."
Laban syntes det var bedre at han ga henne til Jakob enn at han skulle gi henne til en annen mann. "Bli du hos meg!" sa Laban. Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og tiden syntes ham bare som noen få dager, fordi han elsket henne.
Men da sju år var til ende, gjorde Laban i stand bryllup som avtalt. Men sløret kvinnen hadde foran ansiktet, gjorde at Laban lurte Jakob og ga ham Lea som brud. Det oppdaget ikke Jakob før
brylupsnatta var over. Så ble forliket mellom Laban og Jakob at han skulle jobbe sju år til for å få Rakel til hustru. Laban ga Rakel til Jakob og han tjente ham så i sju år til.
Men så begynner hverdagen for de to søstrene. Jakob elsket Rakel mer enn Lea. Men det resulterte i at Lea ble med barn, og fødte Jakob fire sønner, mens Rakel ble barnløs. Dette utløste en misunnelse på søsteren hennes, og da ble det Jakob som fikk en "overhaling" av henne, slik det går fram av dagens drypp. Men da ble Jakob brennende harm på Rakel, og han sa:
"Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livsfrukt!"
Da sa hun: "Se, her er trellkvinnen min, Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, slik at
også jeg kan få barn ved henne."

Så da gikk Jakob inn til henne.
Og Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn. Da sa Rakel: "Gud har dømt i min sak, han har hørt bønnen min og gitt meg en sønn...." Men da var det gjort, for Bilha, Rakels trellkvinne, ble igjen
med barn og fødte Jakob enda en sønn. Nå var stillingen 4-2 mellom søstrene, og da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun Silpa, trellkvinnen sin, og ga Jakob henne til kone. Leas trellkvinne Silpa fødte Jakob en sønn.
Og Silpa, Leas trellkvinne, fødte Jakob enda en sønn. Nå var stillingen mellom søstrene 6-2.
Så kom en dag i hvetehøstens tid at Ruben, Lea`s sønn, gikk ut på marken og fant alruner som han tok hjem til moren. Alruner skulle gi fruktbarhet , derfor sa Rakel til Lea:
"Kjære, gi meg noen av din sønns alruner!"
Men da svarte Lea søsteren: "Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du nå også ta min sønns alruner?"
Da sa Rakel: "Så la ham da ligge hos deg i natt hvis jeg får din sønns alruner!"
Da Jakob om kvelden kom inn fra marken, gikk Lea ut for å møte ham, og hun sa: "Det er meg du skal komme inn til, for jeg har tinget deg for min sønns alruner!" Så lå han hos henne denne natten. Og Gud hørte Lea, hun ble med barn og fødte Jakob en femte sønn.
Da sa Lea: "Gud har gitt meg min lønn, fordi jeg ga min mann trellkvinnen min." 

Ikke lenge etter ble Lea igjen med barn og fødte Jakob en sjette sønn. Da sa Lea: "Gud har gitt
meg en god gave! Nå kommer mannen min til å bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner."
Siden fødte hun en datter, men da kom Gud Rakel i hu, og Gud hørte henne og åpnet hennes morsliv.
Hun ble med barn og fødte en sønn.
Da sa hun: "Gud har tatt bort min vanære." Og hun kalte ham Josef og sa: Herren gi meg enda en sønn! Og hun fikk senere sønnen Benjamin. Sluttstillingen mellom de to søstrene ble 9-4.
 
Misunnelsen mellom søstrene ble et kappløp om flest mulig barn med samme mann. Jakob elsket
Rakel høyest , for hun var vakker av skikkelse og utseende, men hun tapte i kampen om å føde barn. Gud var den som lukket og åpnet morslivet deres.
Skal vi avslutte dette dryppet med ettertanker fra Jakob`s ord 3,16:
 
"For der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er."
 
Ha en misunnelsesfri helg i Jesu navn!
 
"De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de
stilte henne fram for ham. Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du? Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden. Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne! "

Da Jesus hadde sagt disse ordene til de som anklaget kvinnen for hor, bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. Men da de skriftlærde og fariseerne hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først og til sist ble Jesus alene tilbake med kvinnen som sto der. Da rettet Jesus seg opp og spurte kvinnen om hvor anklagerne ble av? Om ingen hadde fordømt henne?
Hun sa at ingen hadde gjort det. Da sa Jesus til kvinnen:
 
"Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!" Joh 8,11 b.
 
Kvinnen fikk begynne på nytt med livet sitt. Nå var hun fri for lovens dom. Jesus hadde satt henne fri med sine ord til anklagerne. Lovens bokstav var klar, hor skulle straffes med døden, men Jesus ville ha
barmhjertighet framfor et offer. Jesus traff "spikeren på hode" på de som anklaget kvinnen. De fikk nemlig et motspørsmål av Jesus : "Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne! "

De som følte seg mest skitten var de eldste, de gikk bort fra kvinnen først, siden kom de andre etter. De visste alle at de hadde gjort noe imot loven uten at de var blitt oppdaget. De var med andre
ord ikke rene innfor Herren.
Hvordan er det med oss som lever i dag som troende kristne. Er vi med i anklagergjengen som bare finner "offer" rundt oss? Husk som en predikant sa det:
"Hver gang du peker en finger imot din neste, så er der tre fingrer som peker imot deg selv. Vi husker også Jesu ord om "bjelken" i ditt eget øye, mens din søster/bror bare hadde en "flis" i sine
øyne. (Matteus 7,3)
Har vi noe imot noen, da ligger vi tynt an for himmelens rike. Vi blir nektet adgang om vi ikke tilgir den som har voldt oss ondt. Jesu ord lyder slik:
"For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt. " Matt 6,14-15.

Jakob spør og gir svar i kap 4, 1 og 6 :"Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant
dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?...Men desto større er nåden han gir. Derfor sier Skriften: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde."
 
Jeg tror vi må ransake oss selv , før vi går løs på andre. Da kan vi ta samme stilling til vår prektighet som tolleren i Lukas 18,13 :
 
"Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig!"
 
"Da talte Jesus til folket og til disiplene sine og sa: På Mose stol sitter de skriftlærde og
fariseerne. Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres. For de sier det, men de gjør det ikke." Matt 23,1.3.

Jesus holder tale til sitt jødiske folk og sine disipler i dagens drypp. Han påpeker at på Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. De har det øverste lære-og lederansvaret i menigheten. Derfor sier
Jesus at folket og hans disipler skulle gjøre alt og holde det som de sa til dem, men de skulle ikke gjøre etter deres gjerninger. Grunnen til det var at de sa noe, men gjorde noe annet.
 
Tenk deg tanken! Jesus er Guds sønn og vet at Moses fikk sine oppdrag fra hans Far. Så alt det som skriftene inneholdt var sant og skulle da holdes av folket.Så kommer Jesus til vår jord, hvor han hører og ser hvorledes de utfører sine verv som Guds representanter. Det han opplever og ser gjør han opprørt. Han sier bl.a. følgende om dem:
 
- "De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger. Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene. De gjør bønneremmene sine brede og sine minnedusker store. De vil gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste setene i synagogene,få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene. Men dere skal ikke la
dere kalle rabbi, for én er deres mester, men dere er alle brødre.
Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. La heller ikke noen kalle dere lærere, for én er deres lærer, Messias. Men den største blant dere skal være tjener for de andre. Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.
- Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn. Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som eter opp enkers hus, og for et syns skyld holder lange bønner. Derfor skal dere få dess strengere dom.
- Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som farer omkring over hav og land for å vinne en eneste tilhenger. Og når han er blitt det, gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv! Ve dere, blinde veiledere, som sier: Om noen sverger ved templet, så betyr det ingen ting, men sverger han ved gullet i templet, da er han bundet av eden. Dårer og blinde! Hva er størst: Gullet, eller templet som helliger gullet? Og: Det å sverge ved alteret er ingen ting, men den som sverger ved offergaven som ligger på alteret, han er bundet. Dere blinde! Hva er størst: Gaven, eller alteret som helliger gaven?
Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det. Og den som sverger ved templet, sverger både ved det og ved ham som bor i det. Og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den.
- Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes. Blinde veiledere! Dere avsiler myggen, men sluker kamelen!
-Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og urenhet. Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent! Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet. Slik synes også dere i det ytre rettferdige for folk, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet." Matt 4,4-28.

Hva tror dere Jesus vil si til våre forvaltere i dag om deres liv og lære ? Jeg tror nok han vil bruke flere "Ve" uttrykk om hvordan de leser Guds ord, for siden å tolke dem bort fra Guds forordning. Men
forskjellen med datidens jødiske folk og vi som lever i dag er at vi har som har blitt født på nytt, har Jesus i våre hjerter, og utfra det er vi ansvarlige for livet vi lever. Men Paulus sier i Ef 4,11-14 at Gud, også for oss : 
".... ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep."
 
Så da må en være obs på at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av
hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.
 
"...han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt." 1 Peter 2,24

Jeg snakket med en troende forleden, hvor hun kunne fortelle hvordan Jesus grep inn i hennes vanskelige situasjon.
Hun kjente seg nedfor og forlatt av mennesker og da sa hun til Herren at nå måtte han gripe inn. Hun trakk et mannakorn for å få et svar fra Gud og da hun så på det stod der :
 
"Gled dere i Herren alltid!" Fil 4,4a.
- Jo, tenkte hun, det var et oppmuntrende svar. Nei, hun tok hånden ut igjen og trakk et nytt mannakorn og da hun leste det ble hun stum, for det lød : "Atter vil jeg si: Gled dere!" Fil 4,4b.

- Da skjønte hun at hun måtte begynne å lovsynge til Herrens pris. Det gikk ikke lenge før Herrens nærvær kom over henne og gleden kom i hennes hjerte.
 
- Vi leste i går hvor blant annet min broder i Herren sa: "Når vår sjel blir fornyet, så vil den bli enig med ånden i oss, og da vil Guds løfter virke i og gjennom oss. Denne sannhet er blitt en vikelighet i mitt liv. Jeg trenger ikke lenger be om helbredelse eller velsignelse for jeg har det allerede.Alle Guds løfter har fått sitt ja og amen i Kristus Jesus."
 
Dette utsagn ble en prøvestein for meg . Du skjønner jeg fikk et angrep på den venstre stortåa, det
kalles urinsyregikt.
Den smerten den framkaller er ikke til å holde ut uten smertestillende midler. Normalt for oss mennesker så oppsøker vi lege for å få behandling for urinsyregikten. Jeg har som min broder lært å gå til Jesus først.
Ved Jesu sår har vi fått legedom.
Dette ble en troens kamp i mitt indre.
Jeg sa til Jesus:- Du har gitt meg legedom ved dine sår, så da må jeg bli fri for mine smerter i tåa. Kvelden gikk og natta kom på og jeg fikk omsider lagt meg i sengen. Men gjennom hele natten var smerten i tåa og det ble ikke god søvn. Midt oppi det hele så var det liksom Jesus ikke hjalp meg. Men på morgenkvisten hørte jeg hans røst i mitt indre : Du proklamerer at ved mine sår får du legedom. Tror du mine ord, så tar du steget ut med foten. Hvis du ikke har tro for mine ord, så oppsøker du din lege. Men Jesus minnet meg om et tilfelle før, hvor Jesus grep inn , da jeg tok steget ut på hans ord. Det gikk
som Ordet sa, jeg fikk legedom ved hans sår.
 
- Morgenen kom og jeg og min kone skulle normalt utføre en fast jobb, men min kone sa at dette gikk ikke med den hovne foten min. Jeg kunne bare sanne hennes ord, men valgte å tro på Jesu ord også denne gangen. Så da tok jeg min bestemmelse, jeg valgte å tråkke ned på foten for å gå ut på vårt oppdrag med bilen. Med det samme foten traff trappetrinnet skjedde noe med foten min, den "lettet" liksom, slik at jeg kunne bevege meg videre. Jeg ble glad og kona måtte sjekke tåa etter endt oppdrag. Hun måtte bare slå fast, den var ikke så opphovnet og rød lenger, som den var på morgenen. Noe hadde hendt med foten. Guds ord var atter en gang sant. Men du verden for en kamp jeg hadde mellom tvil og tro. Men han som begynte en god gjerning i meg, han fullførte den også. All ære til Jesus!
 
"Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt." 3 Joh 2

Jeg avslutter med flere "klipp" fra min broder i Herren, som jeg siterte i dagens drypp fredag :
"Vi leser i bibelen om alle de løfter Gud har gitt oss, fremgang, seier, kraft, og helbredelse. Vår himmelske far mener det Han sier og holder det Han lover. Dersom disse løfter i ordet ikke virker i og gjennom oss, må det være noe som stenger det ute.Det er på dette område vår sjel kommer på banen.
Vi leser ordet som det er et speil, men mange ganger glemmer vi hva vi så. Det har med at vår sjel ikke er helt enig med det vi ser i speilet/ordet. Vår sjel har altfor mange innvendinger og feile tanker og
feilaktige opplysninger om ordet.
 
1 Tess 5,23 : "Men han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og deres ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!"
 
Joh 3,6: "Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er Ånd."
 
Du kan derfor ikke kontakte din ånd gjennom følelser eller din fysiske kropp. Jeg tror denne
sannheten er viktig å belyse. Dersom vi ikke forstår dette kan vi bli frustrert, når vi leser at den kraft (Ef.1: 18-20)som reiste Jesus opp fra de døde bor også i oss. Vi ser det står i Ordet, men vi kjenner ikke virkningen i vårt legeme.
Det vi trenger å gjøre er å speile oss i Guds ord igjen og igjen, dvs. meditere på ordet så vår sjel blir enig med hva speilet/ordet sier, hva vi har og hva vi er i Ham. Når vår sjel blir fornyet, så vil den bli enig med ånden i oss, og da vil Guds løfter virke i og gjennom oss. Denne sannhet er blitt en vikelighet i
mitt liv. Jeg trenger ikke lenger be om helbredelse eller velsignelse for jeg har det allerede.Alle Guds løfter har fått sitt ja og amen i Kristus Jesus.
Vår sjel er som en ventil som lukker opp eller stenger igjen den informasjon vi får, enten fra vår ånd eller vårt legeme. Vår kropp sier kanskje jeg er syk, denne informasjon går så til vår sjel, dersom vår sjel er fornyet til å lyde Guds ord, da vil den svare tilbake, ikke bry deg, du er helbredet ved Jesu sår. Dersom vår sjel ikke er fornyet, da vil den svare kroppen, ja du har det vondt, men jeg kan ikke hjelpe deg, prøv en doktor om han kan gi deg noen medisiner.
 
Dersom vi kristne ikke har kunnskap om ånd, sjel og legeme blir vi dominert av hva vi kan se, smake, høre, lukte, føle istedenfor av Guds Ord. Dette er våre fysiske sanser. Da vi ble født på ny ble det liv i våre åndelige sanser og de trenger vi å trene på og utvikle. Jeg vil minne deg på noen løfter i Bibelen som du kan speile deg i, som en ny skapning, med nye gener. Du vet at Jesu blod var det middel som frelste deg.
Det er mange løfter som er gitt deg og meg, men det viktigste er å møte Jesus/Gud hver morgen
i ordet og bønnen slik Jesus møtte sin far. Der fikk Jesus sine daglige oppdrag. Han ble da ledet i de ferdiglagte gjerninger. Denne mulighet har Han gitt oss, ved å være ledet av Den Hellige Ånd."
 
Jesus sier i Matt 17,20:      "..... Sannelig sier jeg dere: Om dere har tro som et sennepsfrø,
kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingen ting skal være umulig for dere."

"Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det." 1 Tess 5,23.

Jeg vil ta med litt mer fra min broder i Herren, som jeg siterte litt fra i går.

"Vi mennesker er satt sammen av ånd, sjel/sinn og legeme. Jeg vil prøve å forklare hvordan det virker inn på våre liv og vandring. Det jeg vil legge trykk på, er hvordan de virker sammen.

Ånden er den delen  som har evne til å få kontakt med Gud.

Sjelen/sinnet er den delen som har forbindelse med både ånden og legemet. I vår sjel ligger underbevisstheten, tanker, meninger, forstand, erfaringer, sinne, gode og dårlige minner.

Legemet er den delen som fungerer gjennom våre fysiske sanser.

Nå vil jeg belyse hva som skjer når en person tar imot Jesus som sin herre og frelser.

2 Kor 5,17:  "Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt!"

Her kan det oppstå en misforståelse. Jeg tok imot Jesus og ble en ny skapning, men oppdaget at alt var ikke blitt nytt. Jeg hadde de samme tankene, og mitt legeme hadde fortsatt smerter. Min kunnskap om forskjellige ting, var også den samme.
I den senere tid har jeg fått undervisning om Ånd, Sjel og Legeme. Det har velsignet meg og jeg vil prøve å gi det videre.
Det som skjedde når vi ble nye skapninger, var at vår ånd ble fullstendig ny. Det innebærer at alt det Jesus gjorde for oss på Golgata, bor nå i oss i vår ånd. Jesus betalte vår syndegjeld, helbredet våre legemer, han ble også fattig for at vi ikke skulle mangle noe. Alt vi trenger til liv og tjeneste har vi derfor i Jesus Kristus.
Nå er spørsmålet hvordan blir dette levende og virksomt i mitt liv?
Vi trenger å se at Gud har lagt alt vi trenger, ned i vår ånd.  Vår oppgave blir å forløse det, det gjør vi ved å tro det og takke for det.  Vi trenger ikke be om å få det vi allerede har fått."

"For nå ser vi som i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg selv er fullt ut kjent. " 1 Kor 13,12

Ha en god helg !

"For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd." Hebr 4,12

- Guds ord er mer enn ord, det gjør under i ditt liv, lyder det i en sang. Hvordan er Ordet og hvordan virker det på oss mennesker.
- Det står skrevet at Guds ord er levende, det er ikke bare trykksverte på papir, men er levende. Det kan også gi liv og taler til oss mennesker på ulike vis, ja, til ulike tider. - Ja, så er Ordet virksomt, det utretter noe og skaper noe. - Ordet er skarpere enn noe tveegget sverd. Det gir ikke sylskarpe sarkastiske bemerkninger, men det har en egen evne til å trenge seg igjennom og inn i mennesker.
Hvilken virkning gir så Ordet når det kommer til oss mennesker?

Jo, det klarer å trenge igjennom , slik at det påvirker alle de tre sidene i et menneske, dvs ånd, sjel og legeme (ledd og marg). - Hva tenker du når det står at Ordet kløver våre tre dimensjonene i oss, nemlig ånd, sjel og legeme? Det er bare Ordet som kan skille ut det dårlige fra det gode. - Likeens så dømmer det hjertets tanker og råd. Det skjer når Guds ord kommer inn til hjertet, da vil det bedømme eller felle en dom. For Gud kjenner våre innerste tanker,og da korrigerer hans også vårt tankesett, slik at vi får de rette grunnholdningene og rette verdiene i rett perspektiv.
Om vi lar Gud og hans Ord nå inn til oss, så vil Ordet forvandle oss, slik at det virker i vår ånd,sjel og kropp.
La Ordet korrigere oss og gi oss råd, slik som en Herrens broder skrev til meg om ånd.sjel og legemet, hvor han bl.a. sier:

"Ordet har kommet ned i mine tanker og styrer dem. Jeg vil gi deg et helt ferskt eksempel. To dager siden hadde jeg sterke smerter i mitt høyre ben, jeg hadde store problemer med å gå. Jeg visste at neste dag skulle jeg på elgjakt. Da jeg gikk til sengs hadde jeg store smerter. Jeg la meg i tillit til at jeg er helbredet ved Jesu sår. Neste morgen var jeg helt smertefri, og det var jeg hele dagen. Nå er det Guds ord som mer og mer fyller mine tanker. Guds ord sier, som en person tenker i sin sjel, slik er han, jfr Ordspr. 23. 7."

"Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd.
La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. " Kol 3,1-4.

Paulus oppfordrer de troende kolossenserne til å døde de jordiske lemmene, slik som utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse..På grunn av disse tingene kommer Guds vrede over vantroens barn. Blant dem vandret også kolossenserne før, da de
levde i disse tingene. Men der er ting som en kristen skal legge fra seg , og det er blant annet
vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk fra våre munner. Vi skal heller ikke lyve på hverandre!  For vi har jo avkledd oss det gamle mennesket med dets gjerninger, og ikledd oss i det nye mennesket,det som blir fornyet til kunnskap etter sin Skapers bilde.
Paulus ser helheten i det å være en kristen, for han påpeker at "her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri - Kristus er alt og i alle."
Vi er Guds utvalgte, hellige og elsket , som  bør ikle oss med inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet. Gjør vi det, så vil vi tåle hverandre og tilgi hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. For sier Paulus:
 
"Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. Men over alt dette, ikle dere
kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og være takknemlige! "  Kol 13b-15.


"For alle folkene vandrer hver i sin guds navn, men vi vandrer i Herrens, vår Guds navn evig og
alltid. Davids kongedømme skal gjenopprettes." Mika 4,5

Ja, så var vandringen over for de fire politiske partiene  med sonderingene de imellom. To av de fire vandret tilbake på "gammelveien" , mens de to andre var villig til vandre på en nyoppstaket vei i
ett nytt terreng.
Det ledet mine tanker hen på tre andre kvinner, som var på vei til et av deres hjemland.  Det var en kvinne med to av sine svigerdøtre. Kvinnen hette No'omis og var gift med Elimelek og de hadde to sønner.Sammen dro de bort fra Betlehem i Juda for å slå seg til for en tid i Moabs land pga
hungersnød i landet.Så døde , No’omis mann, og hun satt igjen med sine to sønner. De tok seg moabittiske koner. Den ene hette Orpa og den andre Rut. De ble boende der i om lag ti år. Da døde også begge sønnene. Og kvinnen satt alene igjen etter sine to sønner og sin mann. Da brøt hun opp med svigerdøtrene sine og vendte tilbake fra Moabs land. For hun hadde hørt i Moabs land at Herren
hadde sett til folket sitt og gitt dem brød. Hun dro bort fra det stedet hvor hun hadde bodd, og begge svigerdøtrene var med henne. Mens de nå gikk fram etter veien for å vende tilbake til Juda land, sa No’omi til sine to svigerdøtre:
"Vend nå om og gå hjem igjen, hver til sin mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, som dere har gjort mot de døde og mot meg! Herren gi at dere må finne et hjem, hver i sin manns hus!"
 
Og hun kysset dem. Men de brast i gråt og sa til henne:
"Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk."
Da sa No’omi:
"Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg da ennå sønner i mitt liv som dere kunne få til menn? Snu om og dra hjem igjen, mine døtre! Jeg er jo for gammel til å bli gift. Og om jeg tenkte: Jeg har ennå håp! - ja, om jeg allerede i natt fikk en mann og så fødte sønner, skulle dere
derfor vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne og ikke få dere menn? Nei, mine døtre! Det er mye bitrere for meg enn for dere, ettersom Herrens hånd har rammet meg så hardt."

 Da brast de igjen i gråt. Og Orpa kysset sin svigermor og sa henne farvel. Men Rut klynget seg til henne. Da sa hun:
" Du ser din svigerinne er vendt tilbake til folket sitt og til sin gud. Vend nå du òg tilbake og følg din
svigerinne!"
Men Rut sa:
"Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og senere om noe annet enn døden skulle skille meg fra deg."
 
Da No’omi så at hun var fast i sitt forsett om å gå med henne, holdt hun opp med å tale til henne om det. Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse for deres skyld.
Hvilke tanker kan forenes med No’omis omsorg for sine svigerdøtre og de fire politiske partiene i vårt land som etter valget fikk et flertall til å danne en ny borgerlig regjering? Ho "mor" selv er jo Erna og hennes to svigerdøtre er Siv og Trine som ville være med henne på veien etter valget. Han Knut Arild kommer ikke inn i dette bildet før senere, da et mer utrolig "giftermål" kommer inn. Han er nok Boas i den samme fortellingen om No’omi, jfr Rut 4,13.
Trine forlot sin "svigermor" Erna for å gå tilbake til Stortinget, hvor hun kom fra, men Siv lot seg ikke rokke i sin troskap til sin "svigermor"
Erna, hun skulle nå "svigermors" drøm - en borgerlig regjering. Hennes valg ble kronet med seier.  Så gjenstår å se hvordan Siv (Rut) vil finne sin "føde" hos Knut Arild (Boas).
 
Men det som en kan lære av dagens drypp er at verden alltid vil vandre hver i sin guds navn, mens vi som har valgt å følge Jesus på vår livsvandring vil alltid holde oss til Ham.