Undervisning
 
 
 

 
 
 
INNLEDNING
 
 
 
"Men dette er det som er sagt ved profeten Joel:Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer.Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord." (Ap.gjerninger 2:16-18)
 
Vi lever i de siste dager. Gud profeterte gjennom profeten Joel at det skulle skje i de siste dager, at Gud vil utgyte av sinÅnd over alt kjød (alle mennesker). Vi tenker ofte at dette skriftordet ble oppfylt på Pinsedag, da Den Hellige Ånd ble utgydt. Selvsagt er dette riktig, men Joel sa noe mer da han profeterte dette.
 
La oss først se litt på noen vers i Joel 2:
 
"Og Herren svarer og sier til sitt folk: Se, jeg sender dere korn og most og olje så dere blir mette. Og jeg vil ikke mer overgi dere til vanære blant hedningene." (Joel 2:19)
 
"Dere skal ete og bli mette og prise Herrens, deres Guds navn, han som har handlet så underfullt med dere. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.Og dere skal kjenne at jeg bor midt i Israel. Jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme." (Joel 2:26-27)

Så kommer disse versene fra Joel 3, som Peter siterer på Pinsedag:
 
"Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner.Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager." (Joel 3:1-2)
 
Legg merke til ordet "deretter". Etter hva? Joel sier at denne åndsutgytelsen skal komme etter at Israel ikke lenger er overgitt til vanære blandt hedningene. Det skal skje etter at Herren bor midt i Israel, etter at Gud har handlet så underfullt med dem.

Pinsedag kom 40 dager etter Jesu oppstadelse. På den tiden var Israel underlagt den romerske okkupasjonsmakten. De var gjort til skamme. Etter dette kom den store diasporaen, hvor Israel ble spredt blandt nasjonene. De var virkelig "overgitt til vanære blandt hedningene" .

Derfor er mitt spørsmål: Når skulle denne åndsutgytelsen finne sted? Det eneste fornuftige svar på dette, må være at åndsutgytelsen kommer etter at Israel har fått sin oppreisning, etter at de har fått tilbake sitt land.

Dette skjedde 14. mai 1948, og det er all grunn til å mene at den endelige oppfyllelsen av Joels profeti gjelder våre dager! Bibelen taler om en stor og mektig vekkelse før Jesus kommer igjen. Dette ser vi oppfyllelsen av i vår tid. Store vekkelser feier over det afrikanske kontinent. Det samme ser man i Sør-Amerika og deler av Asia. I Kina er vekkelsen enorm! Øst-Europa opplever også vekkelse. Det er kun den rike vestlige verden som opplever åndelig tørke i våre dager.

Men Gud utgyter sin Ånd over hele verden - over alle folkeslag! 
 
Et av kjennetegnene på denne vekkelsen, er at Gud deler ut nådegaver til sitt folk - sin menighet.
 
 
 
 
1. BIBELENS DEFINISJON PÅ ÅNDENS GAVER
 
 
 
 
Hva er egentlig en nådegave?
 
Det råder mye forvirring blandt kristne rundt dette spørsmålet. Men Gud vil at vi skal ha kunnskap om de åndelige gaver som Han har gitt sin menighet.
 
"Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende." (1 Korinter 12:1)
 
Når en person har fått en god sangstemme, hører vi gjerne noen si: "Hun har fått en stor nådegave". Men dette er ingen nådegave i ordets rette betydning. Det er derimot et naturlig talent, som kan helliges Herren og anvendes i tjeneste for Guds rike.
 
På samme måte finnes det noen som er spesielt flinke til å lede, styre og administrere. Disse bør man selvsagt anvende i Gus menighet - ut fra de evner og anlegg de har. Men vi må ikke forveksle dette med det Bibelen kaller en Åndens nådegave (gresk: "Charisma").
 
Det finnes mange virksomheter og gaver som er fra Gud og som oversettes med ordet nådegave i våre bibler - med Jesus som den største av dem. La oss se på noen eksempler:
 
  1. Barn er en gave fra Herren (Salme 127:3)
  2. Gaver til å styre, lede og hjelpe (1 Korinter 12:28)
  3. Å være ugift kalles for en nådegave (1 Korinter 7:1-9)
  4. Nådegave til å formane (Romerne 12:8)
  5. Å gjøre barmhjertighet (Romerne 12:8)
  6. Forkynnergavene / tjenestegavene (Efeserne 4:11)
  7. Jesus kom som den store nådegaven (Romerne 5:15-17) (Romerne 6:23)

 

Vi må her skille mellom naturgaver, evner og anlegg, talent, forkynnergaver og det som Bibelen kaller for "Åndens åpenbarelse". Her vil vi begrense studiet til å undervise om de ni Åndens gaver som er beskrevet i 1 Korinter 12:4-11.
 
 
 
2. ÅNDENS DÅP - INNGANGSDØREN TIL ÅNDENS GAVER
 
 
 
Åndens gaver er nådegaver som Gud gir til oss. Disse gavene er Den Hellige Ånd som manifesterer seg på en synlig måte. Alle disse gavene har sitt utspring i Åndens fylde, det vi kaller for Åndsdåpen. Når vi blir åndsdøpt, blir disse nådegavene tilgjengelige for oss, og ved å operere i Åndens fylde vil gavene begynne å vise seg i våre liv.
 
"Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg - jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild." (Matteus 3:11) 
 
"Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende." (Ap. gjerninger 1:8)
 
Jesus ville at Åndens gaver skulle virke blandt alle troende, enten de er nyfrelste eller erfarne kristne. Derfor sa Han i misjonsbefalingen at "disse tegn skal følge dem som tror..."
 
"Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål.De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegnene som fulgte med." (Markus 16:15-20)

De tegnene som Gud stadfestet sitt Ord ved, var å virke gjennom Åndens gaver!
 
Jesus ber oss å følge i Hans fotspor, og gjøre de samme gjerninger som Ham. Dette innebærer å operere i Åndens gaver!
 
"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far." (Johannes 14:12)
 
Etter at disiplene hadde mottat Den Hellige Ånd på Pinsedag, da de ble åndsdøpt, begynte de å operere sterkt i Åndens gaver.
 
"Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang.Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem.Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner.Folk bar til og med de syke ut på gatene, og la dem på tepper og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som førte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder. Og alle ble helbredet." (Ap. gjerninger 5:12-16)
 
 
 
 
3. DE NI ÅNDENS GAVER
 
 
 
 
"Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme.Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme.Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle.Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil." (1 Korinter 12:4-11)

Disse 9 nådegavene kalles også for "Åndens åpenbarelse" (gresk: phanerosis pneumaton). Dette er et bevis på at de er for den tiden vi lever i. De vil alltid være tilgjengelige, så lenge giveren av gavene, Den Hellige Ånd, er på jorden. Nådegavene er intet annet enn Den Hellige Ånds åpenbarelse og manifestasjoner i vår midte.
 
Guds Ord sier at denne Åndens åpenbarelse ikke bare gis til noen få, men til enhver - etter hva som er ganglig. 
 
Den Hellige Ånd åpenbarer seg gjennom 9 forskjellige gaver:
 
  1. Visdoms tale (Visdomsord er mer riktig ut fra grunnteksten)
  2. Kunnskaps tale (Kunnskapsord er mer riktig ut fra grunnteksten)
  3. Troens gaver
  4. Nådegaver til å helbrede
  5. Kraft til å gjøre undergjerninger (Mirakelgaven)
  6. Profetisk gave
  7. Gave til å prøve ånder
  8. Ulike slag av tunger (budskap i tunger)
  9. Tydning av tunger (tydning av budskap)

 

 Det er vanlig å dele disse ni gavene inn i følgende tre grupper:
 
 
A: INSPIRASJONSGAVENE
     - Budskap i tunger
     - Tydning av budskap i tunger
     - Profeti
 
B: ÅPENBARINGSGAVENE
     - Visdomsord
     - Kunnskapsord
     - Gave til å prøve ånder
 
C: KRAFTGAVENE
     - Nådegaver til å helbrede
     - Kraft til å gjøre undergjerninger
     - Troens gave
 
En kan si det slik at:
- Åpenbaringsgavene åpenbarer Guds tankeliv i de troendes midte
- Inspirasjonsgavene åpenbarer Guds taleliv i de troendes midte
- Kraftgavene åpenbarer Guds handleliv i de troendes midte
 
 
 
 
4. ÅNDENS GAVER ER IKKE VÅRE GAVER
 
 
 
 
Når vi har blitt fyllt med Den Hellige Ånd, så bor Han som eier gavene i vårt liv. Derfor ligger også alle gavene tilgjengelige for oss når vi lever og vandrer i Ånden.
 
Korintermenigheten hadde, tross mange andre åndelige misforståelser som Paulus måtte korrigere i sine brever, forstått dette. De forsto at gavene var tilgjengelige for alle troende. Derfor skriver også Paulus at de mangler ingen nådegave mens de venter på Jesu komme.
 
"Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus.For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere,slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre." (1 Korinter 1:4-9)
 
Slik vil Gud at det skal være i våre menigheter i dag. Legg merke til at det står "mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse" og "inntil enden kommer". Ingen har vært nærmere enden enn den generasjon som lever nå.

Derfor er dette et løfte som vi kan ta til oss - Vi skal ikke mangle noen nådegave!!! Denne siste tids innhøstning trenger en fullt utrustet menighet!

Samtidig er det slik at nådegavene fungerer ved tro. Vi har kanskje erfart at Den Hellige Ånd har åpenbart seg gjennom oss via en eller to  av disse nådegavene tidligere. Det vil gjøre det lettere å operere i de samme gavene igjen. For de første har vi fått tro for at Ånden skal virke gjennom oss via denne spesielle gaven. For det andre vil vi lettere gjenkjenne den åndsatmosfæren som denne spesielle nådegaven bærer med seg, og da kan vi lettere trå inn i den.
 
Dermed er det nokså vanlig at en eller to av disse gavene begynner å opptre jevnlig i vår aktive tjeneste for Gud. Men dette må ikke få bli et hinder for at også de andre av Åndens gaver kan virke gjennom oss når det trengs og er ganglig.
 
"Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil." (1 Korinter 12:11)
 
Apostelen Paulus nevner forresten alle tre personer i guddommen i samband med nådegavene. 

"Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle." (l Korinter 12:4-6).
 
Det er viktig å understreke at det er ikke våre nådegaver vi bruker, men Åndens gaver, som Han bruker gjennom oss!
 
Mange av de som ber og søker de åndelige gaver, ber Gud om å utruste dem med en spesiell nådegave. Men dette er helt feil!
Når du blir fyllt og døpt med Den Hellige Ånd, så bor Han i din ånd.

"For Guds Ånd vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn..." (Romerne 8:16)
 
Vi har Den Hellige Ånd boende i våre hjerter, og Han har alle de gavene vi trenger! La oss ta et eksempel:
 
La oss si at du er ute og kjører bil, så passerer du en bil som står i veikanten, som har kollidert med autovernet. Du finner to mennesker som er svært alvorlig skadet og som kanskje kan dø av skadene. Selv har du kun opplevd tydningens gave i ditt liv. Du har aldri opplevd noen helbredelsens nådegave. 
 
Så hva gjør du da? Ringer du til en annen i menigheten, en som "har" helbredelsens nådegave, slik at denne kan komme kjørende ut og be for disse skadede? Du kan jo likevel ikke gjøre noe, siden du kun har tydningens gave....

Ser vi hvor dumt dette blir? Det er ikke vi som har gavene! Det er Den Hellige Ånd! Derfor kan du frimodig be for syke og skadede mennesker, selv om du aldri har opplevd slike gaver før! Den Hellige Ånd deler ut sine gaver etter det som er ganglig! I dette opkonstruerte eksemplet ville det ikke være ganglig at du ringte til en annen. Du har rett og slett ikke tid!
 
Når du har mottatt Ånden, så er det bare å hengi seg til Ånden og vandre i Ånden. Da vil Han få lede, inspirere og kontrollere ditt liv. Da vil du også oppleve at Åndens åpenbarelse (gaver) gis deg til det som er ganglig.
 
Og husk: Ingen kan bruke Åndens gaver uten Ånden!
 
Dette er viktig, fordi det finnes en lære som sier det motsatte. Men den er en ubibelsk og djevelsk lære! Når en kristen blir sløv og ikke lenger lever i Ånden, forsvinner nådegavene fra hans liv. Hvor mye mere ikke da når en person blir frafallen og vender bort fra samfunnet med Gud? Samson hadde ikke sin styrke etter at Ånden vek fra ham. Saul hadde ikke de samme gavene til å styre og lede etter at Ånden hadde veket fra ham. 
 
Et siste spørsmål før vi begynner å se detaljert på de ulike gavene: "Kan jeg selv bruke disse nådegavene når jeg vil?"
 
Svaret er NEI!!! Vi må hengi oss til Ånden og la Ham få virke gjennom oss. Det er ikke jeg og du som har gavene, men Den Hellige Ånd! På samme måte som jeg ikke kan profetere i øst og i vest - når jeg selv vil, men må vente på Åndens inspirasjon, slik er det også med alle de andre gavene!

Jo mere vi fylles av giveren, jo mere vil vi oppleve at flere av disse gavene vil begynne å virke gjennom oss. 
 
 
 
 
5. VISDOMSORD (VISDOMS TALE)
 
 
 

Ettersom Paulus starter med å ramse opp 2 av åpenbaringsgavene, skal vi også her ta for oss denne gruppen først. I denne gruppen finner vi altså de tre gavene Visomsord (Visdoms tale), Kunnskapsord (Kunnskaps tale) og Gave (Evne) til å prøve ånder.

Vi starter med å se på den gaven som heter Visdomsord... 
 
"For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden..." (1 Korinter 12:8)
 
 
A: Vi trenger Guds visdom
 
 
 
Den første nådegaven som nevnes her, er "Visdoms tale ved Ånden". Denne gaven bringer Guds visdom ned i våre hjerter. Guds visdom og forstand er uransakelig, fordi Han vet alle ting og eier all visdom. Han er aldri vaklende og tvilende i noen situasjon. Han trenger ingen andres visdom til hjelp for å vite den vei Han skal gå. Gud har uendelig mye visdom - nok til alle mannesker, alle situasjoner og alle hendelser.
 
Vår egen visdom er begrenset. Men Gud har lovet sitt folk å få del i Hans visdom. Og som et hjelpemiddel i dette, har Gud gitt en Åndens gave til sine barn - Visdomsord.
 
 
B: Det åndelige menneskes visdom er ingen Åndens gave
 
 
 
Det finnes en visdom som det åndelige menneske får ved å studere Guds Ord og daglig omgås med Gud.
 
 "Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne.Nei, som et mysterium* taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet.Denne visdommen kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre." (1 Korinter 2:6-8)
 
Mange troende, ja til og med teologer, har tatt feil av denne slags visdom og nådegaven visdomsord. Når en person har hatt stor visdom og åpenbaring i Gus Ord, så har mange trodd at dette var nådegaven visdomsord.
 
Men dette er kun det åndelige menneskes visdom, som vi får ved å studere Guds Ord, leve i bønn og omgås med Faderen.
 
"Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dagen vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand." (Kolosserne 1:9)
 
 
C: Visdomsord er en overnaturlig åpenbaring
 
 
Visdomsord er en spesiell nådegave, som skiller seg klart ut fra den vanlige åndelige visdom ved den måten den kommer på. Visdomsord er nemlig guddommelig visdom, som er gitt på en overnaturlig måte - rett inn i en bestemt situasjon. Det kommer i rette øyeblikk, når det behøves. Det kommer plutselig og direkte, ved Den Hellige Ånd.
 
Et visdomsord kommer på en overnaturlig måte opp i vårt hjerte. Når vi så taler det ut, bringer det ledelse, frihet og visdom inn i en vanskelig situasjon. 
 
"For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel." (Ordspråkene 2:10)
 
 
D: Visdomsord i forkynnelsen
 
 
Visdomsord kan virke gjennom forkynneren i hans forkynnelse. Peter ble gitt visdom gjenom bibelord som kom direkte til hans hjerte da han skulle forklare hva som hadde skjedd på Pinsedag. Med visdomsord knyttet han hele opplevelsen opp mot profeten Joels profeti. Resultatet ble at 3000 mennesker ble frelst.
 
 
E: Visdomsord i sjelesorgsamtale
 
 
"På den tiden kom det to horkvinner og trådte fram for kongen.Den ene kvinnen sa: Hør på meg, herre! Jeg og denne kvinnen bodde i samme hus, og jeg fødte et barn i huset hos henne.Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen et barn. Der var vi nå sammen. Det var ingen fremmed hos oss i huset, bare vi to var i huset.Om natten døde sønnen til denne kvinnen fordi hun hadde ligget på ham.Da sto hun opp midt på natten og tok sønnen min fra min side, mens din tjenestekvinne sov. Hun la ham ved sin barm, og sin egen sønn som var død, la hun ved min barm.Da jeg så sto opp om morgenen for å gi sønnen min bryst, fikk jeg se at han var død. Men da jeg senere på morgenen så nøyere på ham, da var det ikke sønnen min, han som jeg hadde født.Da sa den andre kvinnen: Nei, den gutten som lever, er min sønn, og den som er død, er din! Men den første sa: Nei, den gutten som er død, er din sønn, og den som lever er min! - Slik snakket de mens de sto for kongen.
 
Da sa kongen: Den ene sier: Den gutten som lever, er min sønn, og den som er død, er din! Og den andre sier: Nei, den gutten som er død, er din sønn, og den som lever, er min!Så sa kongen: Hent et sverd til meg! Og de kom med et sverd og bar det fram for kongen.Da sa kongen: Hogg det levende barnet i to stykker og gi den ene halvdelen til den ene kvinnen og den andre halvdelen til den andre!Den kvinnen som var mor til det levende barnet, sa da til kongen - for hennes hjerte brant for barnet hennes: Hør på meg, herre! Gi henne det levende barnet og drep det for all del ikke! Men den andre sa: Verken jeg eller du skal ha det, bare hogg til!Da tok kongen til orde og sa: Gi henne det levende barnet og drep det ikke! Hun er barnets mor. Hele Israel fikk høre om den dommen kongen hadde felt. Og de hadde ærefrykt for kongen, for de så at Guds visdom var i hans hjerte, så han dømte rett." (1 Kongebok 3:16-28)
 
Salomo fikk her et visdomsord. Det kom i samme øyeblikk som han ble stilt overfor det vanskelige problemet med å finne ut hvem som var den rette moren til barnet, som begge skjøgene sa var deres.
 
Salomo opererte i en spesiell Visdommens tjeneste, og ofte kom visdomsord til hans hjerte mens han satt på dommersetet og dømte sitt folk Israel i vanskelige situasjoner.
 
Den samme visdommen kom til hans hjerte og gav løsning på de problemer og gåter som hadde hopet seg opp i hjertet til dronningen av Saba.
 
"Da dronningen av Saba hørte gjetordet om Salomo, kom hun til Jerusalem med et stort følge og med kameler som bar krydderier og gull i mengde og edelsteiner. Hun ville sette Salomo på prøve med gåter. Og da hun var kommet til ham, talte hun med ham om alt som lå henne på hjertet.Men Salomo svarte på alle gåtene hennes. Det var ikke ett ord av det hun sa, som var skjult for Salomo, så han ikke kunne svare på det." (2 Krøniker 9:1-2)
 
På samme måte har visdomsord ofte blitt gitt til Herrens tjenere i ulike vanskelige situasjoner i sjelesorg, der mennesker hadde sitt hjerte fullt av problemer og konflikter. Gjennom visdomsord har Ånden i et øyeblikk gitt dem "ordet" som løste hele floken, og førte dem ut i frihet.
 
Et annet sterkt eksempler på visdomsord fra Det Gamle Testamente, er Josef som tyder Faraos drømmer i 1 Mosebok 41.
 
"De sju gode kyrne er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er én og samme drøm.De sju magre, stygge kyrne som steg opp etter dem, er sju år, og de sju tomme aksene som var svidd av østavinden, er sju år med hungersnød som skal komme.Dette er det jeg har sagt til farao: Gud har latt farao se det han er i ferd med å gjøre. Se, det kommer sju år med stor overflod i hele landet Egypt.Men etter dem kommer det sju år med hungersnød, så all denne overfloden skal bli glemt i landet Egypt. Og sulten skal arme ut landet.Ingen skal minnes den overfloden som var i landet på grunn av hungersnøden som følger etter, for den vil bli svært hard.Og når drømmen kom to ganger til farao, betyr det at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart.Nå skulle farao se seg ut en forstandig og vis mann og sette ham over hele landet Egypt.Det skulle farao gjøre. Og så skulle han sette oppsynsmenn over landet og ta inn en femtedel av grøden i landet Egypt i de sju overflodsårene.De skal samle inn all grøden i disse gode årene som kommer, og la dem dynge opp korn under faraos hånd. La dem lagre det i byene til føde og ta vare på det der.Kornet skal være til forråd for landet i de sju hungersårene som kommer over landet Egypt, så landet ikke skal gå til grunne av sult. Dette syntes farao og alle tjenerne hans godt om.Og farao sa til sine tjenere: Kan vi finne en mann som denne, en mann som har Guds Ånd?Så sa farao til Josef: Siden Gud har latt deg vite alt dette, så er det ingen som er så forstandig og vis som du.Du skal råde over mitt hus, og etter ditt ord skal hele mitt folk rette seg. Bare når det gjelder tronen, vil jeg være større enn du." (1 Mosebok 41:26-40)
 
Dette visdomsordet frelste både hans egen slekt og folket i Egypt fra den kommende hungersnøden.
 
 
 
F: Visdomsord i Jesu liv og tjeneste
 
 
 
Visdomsord åpenbarte seg stadig i Jesu liv. Når Han var i vanskelige situasjoner, eller trengte det rette ord for å svare sine motstandere, ble visdomsord gitt Ham ved Den Hellige Ånd.
 
La oss se på noen eksempler fra Jesu liv og tjeneste:
 
 

1. Da herodianerne ville sette Ham på prøve angående det å betale skatt til Keiseren. 

 

"Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange ham i ord.De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk.Si oss hva du mener: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller er det ikke?Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere? Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte ham en denar.Og han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her?De sier til ham: Keiseren. Da sier han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er!Da de hørte dette, undret de seg, og de forlot ham og gikk bort." (Matteus 22:15-22)

 

 

2. Da fariseerne spurte Ham ut om Messias.

 

"Men mens fariseerene var samlet, spurte Jesus dem:Hva mener dere om Messias? Hvem er han sønn av? De sier til ham: Av David.Han sier til dem: Hvordan kan da David i Ånden kalle ham Herre? Han sier jo:Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!Når nå David kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?Og ingen var i stand til å svare ham et ord. Heller ikke våget noen å spørre ham mer fra den dagen." (Matteus 22:41-46)

 

 

3. Da Jesus frelste kvinnen som var grepet i hor.

 

"De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram for ham.Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du?Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden.Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne!Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden.Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som sto der.Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!" (Johannes 8:3-11)

 

 

 

G: Ulike måter å motta visdomsord på

 

 

Bibelen viser oss at visdomsord kan gis på flere måter:

 

a) Det kan komme ved at man hører en indre stemme/røst

b) Det kan gis ved et syn.

c) Det kan komme gjennom en drøm.

d) Det kan komme gjennom en profeti.

e) Det kan komme ved Åndens innskytelse i ditt hjerte.

f) Det kan komme gjennom et bibelord, som plutselig blir gitt deg.

 

 

 

H: Ulydighet mot visdomsord

 

 

 

I Apostlenes gjerninger 27 finner vi en interessant historie. Her ble Paulus sendt med et skip til Rom, og de kommer i store problemer til havs.

 

Den Hellige Ånd hadde gitt Paulus et visdomsord og ledelse for den påtenkte sjøferden. Men høvedsmannen satte mer lit til styrmannen og skipperen, enn det visdomsord som Paulus sa fram.

 

Ulydigheten mot dette visdomsordet førte dem ut i en stor prøvelse og vanskeligheter som lett kunne endt som en katastrofe!!

 

Dette ser vi også eksempler på i dag. Derfor må vi lære oss til alltid å være lydige når Ånden taler. Lydighet er en av de viktigste egenskapene du kan ha som en kristen!

 

 

I: Jesus gav sine disipler løfte om visdomsord

 

 

 

"Men ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og hudstryke dere i sine synagoger.Og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene.Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si.For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler i dere." (Matteus 10:17-20)

 

Jesus lovte at vi skal få hjelp når vi blir "stilt til veggs" i vanskelige situasjoner. Når vi vi blir forfulgt for Jesu navns skyld, eller må forsvare vår tro, så vil Den Hellige Ånd gi oss de rette ordene i det rette øyeblikk! Hvordan? Jo, gjennom visdomsord!

 

Denne nådegaven er nødvendig som aldri før i vår tid, hvor det intellektuelle og rasjonalistiske tenkesett vil ta overhånd og styre våre liv og våre menigheter. Men Bibelen ber oss om å be om visdom, og vi skal få det.

 

 

 

 

6. KUNNSKAPSORD (KUNNSKAPS TALE)

 

 

 

"...til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd..." (1 Korinter 12:8)

 

 

A: Hva er kunnskapsord?

 

 

Kunnskapsord (kunnskaps tale) er en gave som er lite forstått av de fleste troende, selv om den finnes omtalt i hele Bibelen. Denne gaven virket gjenom flere av Guds menn og profeter i Det Gamle Testamente, og vi finner den selvsagt i Jesu liv og tjeneste.

 

Dessverre har mange trodd at nådegaven kunnskapsord (kunnskaps tale) er det samme som å ha god kunnskap i Guds Ord. Men denne gaven kan du ikke lese deg til. Den gis ikke på teologiske høyskoler og fakulteter. Nei, den gis kun på direkte overnaturlig vis, ved Den Hellige Ånd.

 

Guds øyne ser over hele jorden. Han kjenner alle ting ved sin store kunnskap. Han kjenner alle hemmeligheter og har kunnskap om alt! Men vår kunnskap er begrenset. Bibelen sier at vi forstår stykkevis. Det er fordi vi ikke kjenner til annet enn det vi kan registrere med våre naturlige sanser.

 

Gjennom nådegaven kunnskapsord, mottar vi noe av Guds allvitende kunnskap, direkte og på overnaturlig vis, ved Den Hellige Ånd. Det er en gudgitt gave, som lar oss motta spesifikk kunnskap fra Gud, gjennom åpenbaring og innsikt som personen på menneskelig vis umulig kan ha kjennskap til.

 

Av og til hører vi kristne vitne om at de fikk en "åpenbaring" om et eller annet. Det kan være at "Gud viste meg at Ole skulle bli frelst i kveld, og det ble han sannelig også", eller "Gud viste meg at jeg skulle dra fram reolen og titte bak den, og der lå sannelig nøkkelen".

 

Har du noen gang vært på et evangelisk møte hvor predikanten i ettermøtet sier noe slikt som "Det er noen på møtet i kveld som lider av den og den sykdommen. Gud viste meg det og hans kraft er her i kveld for å helbrede deg. Kom fram, så skal Guds kraft helbrede deg"...? Det er nådegaven kunnskapsord i funksjon!

 

Mange kaller slike ting for en "åpenbaring", men alle de ni Åndens gaver er åpenbaring, derfor trenger vi å vite hvilken gave som er i funksjon.

 

 

B: Ulike måter å motta et kunnskapsord på

 

 

Bibelen viser oss at et kunnskapsord kan gis på flere ulike måter:

 

  1. Gud kan gi et kunnskapsord ved at man hører en røst som taler. (1 Samuel 3:11-14) - Gud kaller gutten Samuel.
  2. Kunnskapsord kan bli gitt i drømmer(Matteus 2:19-20) - Gud advarer Josef gjennom en drøm, og ber ham ta med Maria og Jesusbarnet og flykte til Egypt.
  3. Kunnskapsord kan bli gitt i syner(Ap.gjerninger 9:10-16) - Gud viser Ananias at han har skal møte Paulus og legge hendene på ham.
  4. Kunnskapsord kan gis ved en indre innskytelse fra den Hellige Ånd (Ap. gjerninger 5:1-11) - Gud viser Peter hva Ananias og Safira har gjort.
  5. Kunnskapsord kan åpenbare seg som smerter i kroppen (man får åpenbart hvor på kroppen den sykes smerter er, og kan tale dette ut i et møte) eller ganske enkelt at man kjenner at Guds kraft går ut av en og rører ved en syk person. Den blodsyke kvinnen er et eksempel på dette. Jesus kjente at en kraft gikk ut av Ham og rørte ved henne. (Lukas 8:43-48)
 
 
C: Kunnskapsord kan ha flere hensikter
 
 
 
  1. Kunnskapsord kan åpenbare skjulte ting. I Daniel 2 åpenbarer Gud for Daniel hva kong Nebukadnesar har drømt - om de kommende verdensriker.
  2. Kunnskapsord kan åpenbare informasjon om et bestemt menneske. I Ap. gjerninger 9:10-11 får Ananias vite hvor Saulus befant seg, at han ba og at han hadde sett Ananias i et syn.
  3. Kunnskapsord kan opplyse vår forstand til å forstå ting vi normalt ikke forstår. I Lukas 24:45 åpnet Jesus deres (Emmausvandrernes) forstand, slik at de kune forstå skriftene.
  4. Kunnskapsord kan åpenbare ting som mennesker er bundet av. I Lukas 18:22 ber Jesus den rike mannen om å selge alt han eier og gi til de fattige. Jesus så at han var bundet av penger.
  5. Kunnskapsord kan peke ut sykdommer og plager. I Lukas 13:16 får Jesus åpenbart at den blodsyke kvinnen hadde vært bundet i 18 år.
Vi kunne tatt med flere eksempler. Gud gir kunnskapsord for å forherlige Hans navn, styrke Guds folk, skape ærefrykt for Gud og hjelpe mennesker.
 
 
 
D: Kunnskapsord i Jesu liv og tjeneste
 
 
 
Ved å studere Jesu liv, får vi den beste forståelse av hva kunnskapsord ved Ånden er, og hvordan denne gaven virker. Denne gaven var ofte i virksomhet i Jesu tjeneste, slik at Han kunne lese menneskers tanker, kjenne hva som bodde i hjertene deres, fortele deres navn og fortid. La oss se på noen eksempler:

* Andreas førte sin bror Simon til Jesu for første gang. Ved kunnskapsord sa Jesus hans navn, hans fars navn og profeterte at Simon skulle bli en
klippe i menigheten. (Johannes 1:41-43)
 
* Ved kunnskapsord kjente Jesus Natanael og Han "så" ham under fikentreet sammen med Filip. (Johannes 1:48-50)
 
* Ved kunnskapsord fortalte Jesus den samaritanske kvinnen at hun hadde hatt fem menn, og at den mannen hun nå hadde, var heller ikke hennes mann. Gjennom dette kunnskapsordet vant han denne kvinnen og brakte frelse til en hel by! (Johannes 4:16-19 og 39)
 
* Ved kunnskapsord visste Jesus at mannen som satt under morbærtreet het Sakkeus. (Lukas 19:1-5)
 
* Ved kunnskapsord så Jesus eselet som sto bundet i Betafage - som Han satt på da Han red inn i Jerusalem på Palmesøndag. (Lukas 19:29-30)
 
* Ved kunnskapsord så Jesus mannen med vannkrukken, som disiplene skulle møte i byen. (Lukas 22:10)
 
Vi trenger denne Åndens gave mer enn noen gang i våre dager. Strekk deg ut i din ånd og be om at Herren skal begynne å bruke deg i disse gavene.
 
 
 
 
7. GAVE TIL Å PRØVE ÅNDER
 
 
 
 

"En annen gis evne til å prøve ånder..." (1 Korinter 12:10)

 

 

A: Hva er gave til å prøve ånder?

 

 

Vi er kommet til den tredje av gavene som tilhører gruppen "Åpenbaringsgavene". Personlig liker jeg bedre ordet gave til å prøve ånder enn ordet evne. Dette fordi denne gaven ikke har noe med naturlige evner og anlegg å gjøre. På samme måte som alle de andre gavene, er også dette en "åndens åpenbarelse".

 

  • Ordet "prøve" eller bokstavelig "prøving" kommer fra det greske ordet "diakrisis", som betyr: bedømmelse, skjelning mellom, prøving, - av ordet "diakriono" som betyr: dømme, prøve, gjøre forskjell på.

Denne gaven, som Ånden gir, består i en spesiell åndsbedømmelse. Alle kristne har Den Hellige Ånd boende i seg, derfor blir alle kristne oppfordret til å  "prøve åndene om de er fra Gud".

 

"Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud,og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden." (1 Johannes 4:1-3)

 

Her tales det om at alle kristne er gitt muligheten til å "prøve åndene". Dette har med åndelig modenhet å gjøre. Når man er blitt en moden kristen og har matet sitt indre menneske med "fast føde", sier Bibelen at man også kan skjelne mellom godt og ondt. Dette er ganske enkelt fordi man lærer å prøve alle ting på Guds Ord. Sjekk derfor om ting samstemmer med Ordet!

 

Evne til å kjenne om det er Den Hellige Ånd som er i virksomhet, skal enhver kristen ha. Vi merker når Guds Ånd er til stede og når det er andre ting ute og går.

 

"For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde.For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn.Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.(Hebreerne 5:12-14)

 

"Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt." (Ap. gjerninger 17:10-11)

 

"Du har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere." (Åpenbaringen 2:2)

 

På samme måte som den gang, er det også i dag de som gir seg ut for å være både apostler og profeter, men de er ikke utsendt av Herren. De er falske! Og det skal ofte ikke så stor evne til åndsbedømmelse til, for å konstatere at det er noe galt fatt med flere av dem. På fruktene skal treet kjennes.

 

Men denne nådegaven til å prøve ånder, dreier seg ikke først og fremst om dette. Dette taler nemlig om en overnaturlig innsikt i åndeverdenen, slik at man kan prøve hvilken ånd som taler, virker gjennom, eller plager et menneske. Derfor er denne gaven livsviktig i en levende menighet.

 

 

B: Forskjellige slags ånder

 

 

På grunn av liten forkynnelse om denne viktige Åndens gave, har mange trodd at gaven til å prøve ånder kun handler om å prøve onde ånder. Men Bibelen lærer oss at det finnes flere slags ånder. På gresk har vi to ord: "pneuma" og "daimon", som brukes på "ånd" og "ånder"

 

Pneuma blir brukt om ånd i almindelighet, både Guds Ånd, menneskers ånd og onde ånder. Ordet daimon blir kun brukt om onde ånder (demoner).

 

 

C: Guds Ånd - De "syv ånder"

 

 

Vi leser i Johannes Åpenbaring om de syv Guds Ånder som er sendt ut over jorden.

 

 

 "Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, sto det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden. " (Åpenbaringen 5:6)

 

Dette bertyr ikke at det finnes syv forskjellige Guds Ånder, men at Guds Ånd har syv ulike egenskaper. Vi skal se på dem:

 

  1. Den Hellige Ånd kalles for Kraftens Ånd (2 Timoteus 1:7) - I Jesaja 11:2 nevnes også Styrkes Ånd, som er det samme.
  2. Den Hellige Ånd kalles for Kjærlighetens Ånd (2 Timoteus 1:7)
  3. Den Hellige Ånd kalles for Sindighets Ånd (2 Timoteus 1:7)
  4. Den Hellige Ånd kalles for Visdoms og Forstands Ånd (Jesaja 11:2) - Her kalles Han også for Kunnskaps Ånd, som er det samme
  5. Den Hellige Ånd kalles for Troens Ånd (2 Korinter 4:13)
  6. Den Hellige Ånd kalles for Renselses Ånd (Jesaja 4:4)
  7. Den Hellige Ånd kalles for Doms Ånd (Jesaja 4:4)

Gaven til å prøve ånder vil gjenkjenne disse syv egenskapene og vise oss om det er Guds Ånd som virker.

 

 

D: Onde ånder - demoner

 

 

Gaven til å prøve ånder vil også vise om det er onde ånder som er på ferde, og avsløre dem.

 

"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Efeserne 6:12)

 

Bibelen nevner faktisk nokså mange ulike slag av onde ånder. Vi går her igjennom noen av dem, med de navn som Bibelen selv gir dem. Det er viktig at du leser disse skriftstedene nøye:

 

  1. Motløshetens ånd (2 Timoteus 1:7)
  2. Forførende ånder (1 Timoteus 4:1)
  3. Villfarelsens ånd (1 Johannes 4:6)
  4. Antikristens ånd (1 Johannes 4:3) - Dette er den ateistiske og gudsfornektende ånd.
  5. Djevleånder som gjør tegn (Åpenbaringen 16:13-14)
  6. Plagende ånd (Matteus 15:22)
  7. Uren ånd (Markus 1:23-27) - Viser seg ved å tale urene og rå ord.
  8. Religiøs og hyklersk ånd (Lukas 8:27) - Denne falt ned for Jesus i hyklersk tilbedelse.
  9. Spådoms ånd (Ap. gjerninger 16:16-19) - Er virksom innenfor astrologi og annen spådom.
  10. Dødningemaner ånd (3 Mosebok 20:27) - Denne åpenbarer seg i spiritisme og lignende.
  11. Sannsiger ånd (3 Mosebok 20:27)
  12. Sjalusi ånd (4 Mosebok 5:14)
  13. Splidens ånd (Dommerne 9:27)
  14. Fryktens og forferdelsens ånd (1 Samuel 16:14 og 23) - Dette taler om sinnsykdom og formørkelse av sinnet.
  15. Løgnens ånd (1 Kongebok 22:21-23)
  16. Utuktens ånd (Hosea 5:4) - Leder mennesker inn i hor og seksuelle utskeielser.
Alle disse åndene er personligheter, som du og jeg er. Men de er åndelige og usynlige personligheter.
 
Vi finner også beskrevet flere slags sykdomsånder i Bibelen. Dette betyr ikke at alle som er syke er plaget av onde ånder. Men det kan være onde ånder som står bak sykdom i visse tilfeller. Bibelen nevner følgende sykdomsånder:
 
  1. Stum ånd (Matteus 9:32-33)
  2. Blind ånd (Matteus 12:22)
  3. Døv ånd (Markus 9:25)
  4. Vanmakts ånd (Lukas 13:11)
  5. Månesyk ånd (Matteus 17:14-21) - Månesyke er det samme som Epilepsi.

 

I Bibelen kan vi mellom linjene skimte mange andre slags ånder i virksomhet, selv om de ikke er direkte nevnt med navn.
 
De onde ånder vil ikke fram i lyset. De vil helst holde seg skjult, så de kan fortsette å utføre sine djevelske og forførende gjerninger. Det er bare når Guds kraft er til stede at de kommer for dagen. Smith Wigglesworth sa: "Dersom du er salvet nok til å registrere den onde ånd, har du også kraft til å kaste den ut."
 
 

E: Menneskeånder

 

 

Vi mennesker er også åndelige skapninger. Vi har en ånd, en sjel og en kropp.

 

nden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn." (Romerne 8:16)

 

Vi finner både gode og onde mennesker og menneskekarakterer. Jeg har en ånd, som bor i et legeme. Jeg har en karakter. Noen mennesker er ømme, snille, gode, vennlige, kjærlige, forståelsesfulle, trofaste osv. Andre mennesker har mer onde egenskaper. Deres ånd, "jeget", er ondsinnet, vantro, avindsyk, hatefull, snarsint, misunnelig, vrang, ulydig, stolt, egoistisk, ukjærlig osv.

 

Det er derfor ikke alltid at det er verken Guds Ånd eller onde ånder som opptrer i en forsamling, men også menneskeånder! 

 

Gave til å prøve ånder avslører også menneskeånder. Alle ufrelste mennesker har en ånd som er påvirket av Satan.

 

 

"I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn." (Efeserne 2:2)

 

Det er svært viktig at vi som kristne har evnen (gaven) til å avgjøre om det som skjer er menneskelig inspirert eller om det er Den Hellige Ånd som står bak. Alt for ofte lar vi oss kanskje lure av at det er mennesker som er frampå. Det blandes inn menneskelige elementer i nådegavene. Kanskje utgir man seg for å ha fått noe fra Gud, som man egentlig har tatt fra eget bryst. Da er det viktig at man kan bedømme om det er Den Hellige Ånd eller om det er personen selv som er opphavet. 

 

 

 

F: Bibelske eksempler på gaven til å prøve ånder i funksjon

 

 

 

I Markus 2 leser vi at Jesus sa til den verkbrudne: "Sønn, dine synder er deg forlatt". Men da tenkte de skriftlærde i sine hjerter (i sin ånd): "Han spotter Gud". Da virket gaven til å prøve ånder gjennm Jesus. Bibelen sier: "Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så" (vers 8).

 

I Ap.gjerninger 14 leser vi om en vanfør fra mors liv, som hørte Paulus tale i Lystra. Paulus fikk se ham sitte og lytte til Ordets forkynnelse, og da virket gaven til å prøve ånder gjennom Paulus' liv. "Han så at han hadde tro til å bli helbredet." (vers 9 og 10)

 

Vi ser også at Paulus anvendte denne gaven i Filippi da han gjennomskuet og udugeliggjorde den religiøse spåkvinnen.

"Men det skjedde en gang da vi dro ut til bønnestedet, at vi møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet herrene sine stor inntekt ved å spå.Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse menneskene er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei!Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! - Og den for ut av henne i samme stund." (Ap.gjerninger 16:16-18)

Det var riktignok ingen feil i det hun ropte etter dem. Paulus og Silas var jo den høyeste Guds tjenere som forkynte frelsens vei, men det var ånden i henne som var ond. Den var ikke fra Gud. Onde ånder kan si en del sannhet, men det de sier er ikke bare gagnløst, men rett og slett til fare og skade. Kan det tenkes at mange kristne i dag ville trodd at denne kvinnen vandret med Gud? Det hun ropte stemte jo!

Da djevelen for det meste ikke har hell med seg blant de kristne ved å opptre som en brølende løve, så opptrer han heller i en lysets engels skikkelse. Ved den lumske spillekunst har han flere ganger fått et kunstgrep både om enkeltpersoner og religiøse bevegelser. Av denne grunn er "prøvegaven" av overordentlig stor betydning, ikke minst i vår tid. Den har med vakttjenesten å gjøre.

I Ap. gjerninger 5 leser vi at Satan hadde fylt Ananias og Safira med løgnens ånd, så de ble drevet til å lyve for Den Hellige Ånd.

"Men en mann ved navn Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom.Han stakk til side noe av pengene, og hans kone visste det. Han kom så med en del av summen og la det for apostlenes føtter.Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren?Var den ikke din så lenge du hadde den? Og når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene? Hvorfor har du satt deg denne gjerningen fore i ditt hjerte? Det er ikke for mennesker du har løyet, men for Gud!Men da Ananias hørte disse ordene, falt han om og utåndet. Og det kom stor frykt over alle som hørte det.Noen unge menn sto opp og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og begravde ham.Omkring tre timer senere kom også hans kone inn. Hun visste ikke noe om det som var skjedd.Peter tok da til orde og sa til henne: Si meg, er dette summen dere solgte jordstykket for? Og hun sa: Ja, dette er summen.Da sa Peter til henne: Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære deg ut!Straks falt hun ned foran føttene hans og utåndet. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død. Og de bar henne ut og begravde henne ved siden av hennes mann.Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette."  (Ap. gjerninger 5:1-11)

 

Uten at Peter visste noe om deres onde gjerning, virket gaven til å prøve ånder gjennom hans liv. Peter sa: "Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte så du skulle lyve for Den Hellige Ånd." Peter prøvde ånden i ham og kjente at det var Satans ånd som fylte Ananias' hjerte.

 

I Ap. gjerninger 8:18-24 leser vi at Peter gjennomskuet trollmannen Simon i Samaria. 

 

"Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med pengerog sa: Gi også meg denne makt, at den jeg legger hendene mine på, må få Den Hellige Ånd!Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!Du har ingen lodd eller del i dette ordet, for ditt hjerte er ikke rett for Gud.Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt!For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og i urettferdighets lenker.Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for meg, for at ikke noe av det dere har sagt, må komme over meg!" 

 

I Ap.gjerninger 13:6-11, leser vi om at Paulus uskadeliggjorde trollmannen Elymas i Pafus. Dette skjedde også ved hjelp av gaven til å prøve ånder, som den Hellige Ånd hadde gitt ham.

 

"Etter at de hadde reist over hele øya, like til Pafus, traff de på en trollmann, en falsk profet. Det var en jøde som hette Barjesus.Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Han ba Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord.Men Elymas, trollmannen - for det betyr navnet hans - sto dem imot. Han prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen.Men Saulus, som også ble kalt Paulus, så skarpt på ham, fylt av Den Hellige Ånd.Og han sa: Du som er full av all svik og alt bedrag, du djevelens barn, fiende av all rettferdighet, skal du aldri holde opp med å forvrenge Herrens rette veier?Men se, nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid. Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne lede ham ved hånden." 

 

Men denne gavens hensikt er ikke bare å bedømme og avsløre det falske og urene i menneskets åndsliv og budskap. Den er ikke bare negativ i sin virkning. Også den positive siden, å bekrefte og stadfeste det som er sant og ekte, finner vi ved denne gaven. All bedømmelse ved den blir sunn og saklig. Ingen vilkårligheter, sympatier eller antipatier avgjør en sak der denne gaven anvendes, så dette er noe helt annet enn usunn og ufullkommen menneskelig dømmekraft.

Det er forbundet med lidelser å operere i denne gaven. En risikerer å bli miskjent og kritisert, ja, kanskje forfulgt. Djevelen er interessert i å få den vekk, naturligvis. Paulus og Silas havnet for en tid i Filippi fengsel, etter å ha anvendt denne gaven der, men Guds vekkelse kom over stedets befolkning. Vi trenger denne herlige dørvakten i Guds menighet i dag, og Guds Ånd vil utdele den, hvis han får villige redskap.

 

 

 

 

8. TROENS GAVE

 

 

 

"... en annen får tro ved den samme Ånd..." (1 Korinter 12:9)

"Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser." (Hebreerne 11:1)

 

 

 

A: Hvaer troens gave?

 

 

Troens gave er særskilt tro, som er innsprøytet i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd. Smith Wigglesworth sa det slik: "Når min egen tro på Gud ikke lenger strekker til, da kommer Guds tro meg til hjelp." Dette er troens gave! Den kan gjøre enorme under og mirakler, helt usedvanlige mirakler!

"Tidlig om morgenen gikk de forbi fikentreet, og da så de at det var visnet fra roten av.Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt, og sa til ham: Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet!Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje.Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere." (Markus 11:20-24)

I King James oversettelsen står det i vers 22: "Ha Guds tro!" Troens gave er at Guds egen tro sprøytes inn i din ånd (hjerte). Derfor kan troens gave aldri feile, fordi det er Guds egen tro!

Troens gave er en spesiell overbevisning som Den Hellige Ånd legger ned i ditt hjerte om at din bønn er hørt, og at du allerede har de tingene du har bedt om. 

Troens gave hører, som alle de andre Åndens gaver, nøye sammen med et innvidd liv i Ordet og bønnen. Når du da er i bønn over noe, vil Gud gi deg en særskilt tro og visshet om at din bønn er hørt, og at du har de ting du har bedt om. Du vet at din bønn er hørt og at verket er skjedd, selv om du ikke har sett noen fysiske tegn på ditt bønnesvar.

Troens gave kan gjøre undergjerninger, helbrede syke, frelse dine naboer osv. Men det er viktig å se forskjellen på denne gaven og "Kraft til å gjøre undergjerninger (mirakler)". Troens gave opererer i den åndelige usynlige dimensjon, og gjør et verk i det usynlige, før vi merker noen ting i det synlige!

Troens gave er ikke begrenset av tid og sted. Den kan gjøre et mirakel i Kina mens du ber i Norge. Den er ikke avhengig av at du er fysisk til stede der hvor underet skjer. Troen strekker seg ut over tid og sted - og produserer et mirakel. 

 
B: Eksempler  fra Bibelen

 

 
 Da Josva skulle innta Jeriko, gav Gud ham visshet om seieren og at murene skulle falle. Ordet fra Gud var forenet med Troens gave.
 
"Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko med kongen og de tapre krigerne i din hånd.La nå alle stridsmennene gå omkring byen, rundt om den én gang! Slik skal du gjøre i seks dager.Sju prester skal bære sju jubelhorn foran arken. Men den sjuende dagen skal dere gå sju ganger omkring byen, og prestene skal blåse i hornene.Når de så blåser i jubelhornet med lange toner, og dere hører lyden av hornet, da skal hele folket sette i et høyt rop. Da skal bymuren falle ned der hvor den står, så folket kan stige over den, hver rett fram for seg." (Josva 6:2-5)
 
Vi leser i 2 Kongebok 5  at den syriske kongens hærfører Na'aman var spedalsk og at ingen kune gjøre ham frisk. Men en jødisk tjenestepike forteller om Israels Gud og Hans profet i Israel. Dermed reiser Na'aman til Israel for å bli frisk. Men Israels konge kan ikke hjelpe ham, og da kommer Elisja på banen:
 
"Men da Guds mann Elisja hørte at Israels konge hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet i stykker klærne dine? La ham komme til meg! Så skal han kjenne at det er en profet i Israel." (2 Kongebok 5:8)
 
Ved troens gave visste Elisja at Na'aman ville bli helbredet., noe han også ble!
 
I Apostlenes gjerninger 20 leser vi om at Paulus kommer til byen Troas og holder en lang tale der. En ung gutt sovner, faller ut av vinduet og dør. Men da får Paulus oppleve troens gave.

 "Men en ung mann ved navn Evtykus satt i vinduet. Da Paulus talte så lenge, falt han i dyp søvn. Og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje etasje, og ble tatt død opp Men Paulus gikk ned og kastet seg over ham, og da han hadde omfavnet han, sa han: Vær ikke urolige, for hans sjel er i ham!Så gikk han opp igjen og brøt brødet og spiste. Og etter at han hadde talt lenge med dem, like til daggry, dro han av sted.De førte da gutten med seg i live og var meget trøstet." (Ap gjerninger 20:9-12)
 
Bibelen lar oss forstå at Paulus fortsatte å tale mens gutten lå på utsiden. Gud hadde gitt ham troens gave.


C: Troens gave i Jesu liv og tjeneste 
 
 
Vi bør selvsagt også ta med et par eksempler fra Jesu liv og tjeneste, og starter med fortellingen om høvedmannens syke sønn, i Johannes 4:
 
"Han kom igjen til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og i Kapernaum var det en kongelig embetsmann som hadde en sønn som var syk.Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han av sted til ham og ba ham om å komme ned og helbrede sønnen hans, for han var døden nær.Jesus sa da til ham: Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.Kongens mann sier til ham: Herre, kom ned før barnet mitt dør!Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.Allerede mens han var på hjemveien, kom hans tjenere ham i møte og fortalte at gutten hans levde.Han spurte dem da om den timen da det var blitt bedre med ham. De sa til ham: I går ved den sjuende time forlot feberen ham.Faren skjønte da at det var ved den samme timen da Jesus sa til ham: Din sønn lever! Og han trodde, han selv og hele hans hus." (Johannes 4:46-53)
 
Historien i Johannes 11, om Lasarus som blir vekket opp fra de døde, hører selvsagt også med her:
 
"Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, byen som Maria og hennes søster Marta bodde i.Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med sitt hår. Det var hennes bror, Lasarus, som var syk.Søstrene sendte nå bud til ham og sa: Herre! se, han som du elsker, er syk.Men da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret ved den." (Johannes 11:1-4)
 
Allerede her hadde Jesus full visshet om det som skulle skje. Troens gave var i funksjon. Så leser vi:
 
"Deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg går for å vekke ham.Disiplene sa da til ham: Herre, hvis han er sovnet, da blir han frisk igjen.Jesus hadde talt om hans død, men de tenkte at han talte om vanlig søvn.Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død!Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss gå til ham!" (Johannes 11:11-15)
 
Og da han møtte Martha, søsteren til Lasarus, sa Han:
 
"Jesus sier til henne: Din bror skal oppstå!" (Johannes 11:23)

Dette er troens gave i full funksjon. Jesus operete her i en overnaturlig visshet og overbevisning, som bare Guds egen tro gir. Vi anbefaler forøvrig å lese hele historien, da den er meget trosoppbyggende og lærer oss mye om denne fantastiske Åndens gave.
 
 
 
9. NÅDEGAVER TIL Å HELBREDE
 
 
 
"...en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd." (1 Korinter 12:9)
 
 
A: Den store misforståelsen
 
 
Det råder en del misforståelser rundt disse nådegavene. Vi har lett for å se opp til predikanter med "helbredelsens nådegave" som om de var utstyrt med en magisk kraft. Men du vil finne at dette er helt enkle Guds menn og kvinner, som er like avhengige av Den Hellige Ånd som jeg og du er.

Og vi mennesker kan ikke manipulere eller styre denne gaven som vi selv vil. Det skjer ene og alene ved Den Hellige ånd! 
 
Et annet viktig poeng er at det står ikke "helbredelsens nådegave" (entall) i dette verset. Derimot står det nådegaveR til å helbrede (flertall). Dette er helt forskjellig fra manges oppfatning i dag.
 
Den Hellige Ånd gir ulike typer gaver til å helbrede. Derfor vil du finne at noen har større gjennomslag på visse typer sykdommer enn ved andre sykdommer. En predikant som er utrustet med spesielle gaver til å helbrede ryggsmerter, Ishias, migrene osv kanskje ikke vil ha like store resultater når det gjelder døvhet, blindhet, stumhet, kreft og lammelser. En annen predikant har kanskje spesielle gaver til å helbrede indre sykdommer.
 
Dette betyr ikke at vi ikke skal be for alle slags sykdommer, men vi bør lære å samarbeide med Den Hellige Ånd ut fra de gaver og den salvelse som opererer til enhver tid.
 
 
 
B: Herren er Helbrederen - ikke jeg og du
 
 
 
Dette er spesielt viktig! Vi er totalt avhengige av Den Hellige Ånd! Bibelen forteller ikke at helbredelser skjer ved helbredelsespredikanter. Helbredelser skjer gjennom nådegaver til å helbrede ved Den Hellige Ånd
 
Vi er ikke helbredere fordi det skjer helbredelser i vår tjeneste for Gud. Vi eier ingen gaver, man er kanaler som Den Hellige Ånds gaver virker gjennom. Det er Herren som er helbrederen - Han er vår lege!
 
"....for Jeg er Herren, din lege!" (2 Mosebok 15:26)
 
Gjennom sitt legeme, som er menigheten, er Jesus fortsatt på jorden og helbreder syke ved Den Hellige Ånd. Dersom vi bare kan ha klart for oss at nådegaver til å helbrede skjer ved Den Hellige Ånd, gjennom menneskelige kanaler, så vil Herren alene få den ære Han fortjener for de helbredelser som skjer.
 
 
 
C: Forskjellen på helbredelser og mirakler
 
 
 
På grunn av mangel på kunnskap om forskjellen på helbredelser og mirakler, har mange mislykkes i å motta sin helbredelse. Bibelen beskriver to nådegaver som tilsynelatende ser veldig like ut. Dette er "nådegaver til å helbrede" og "kraft til å gjøre undergjerninger" (mirakler). Når en helbredelse skjer momentant, slik at man merker et synlig resultat, da er det et mirakel - en undergjerning som skjer.
 
Men når mennesker blir gradvis legt, er det "nådegaver til å helbrede" som virker. Legedommen spirer fram.
 
"Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram......" (Jesaja 58:8)
 
Ordet helbredelse betyr egentlig tilfriskning. Det forteller i seg selv om en prosess. Det kan ta en dag, to dager, en uke, eller enda mer før verket er ferdig utført. Det er dette som er nådegaver til å helbrede.
 
Større helbredelser som skjer momentant, eller helbredelser som er av skapende art, er undergjerninger.
 
Når helbredelsen starter, ser man ofte intet synlig i øyeblikket. Det er som da Jesus forbannet fikentreet. Det tok litt tid før det visnet.

"Dagen etter, da de gikk ut fra Betania, ble han sulten. Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke fikentid.Da tok han til orde og sa til det: Aldri i evighet skal noen mer ete frukt av deg! Og disiplene hans hørte dette." (Markus 11:12-14)
 
 
"Tidlig om morgenen gikk de forbi fikentreet, og da så de at det var visnet fra roten av.Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt, og sa til ham: Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet!" (Markus 11:20-21)
 
Morgenen etter kunne Peter se at Fikentreet var visnet. Hvorfor gjorde egentlig Jesus dette? Vi leser jo at det ikke var fikentid. Jesus, av alle, måtte vel vite dette?
 
Ja, selvsagt. Men Jesus ville lære disiplene, og oss, noe veldig viktig her. Når du ber i tro, er det det samme som at sykdommen (i vårt eksempel, men det kan også gjelde andre områder) forbannes, visner og dør. Men det tar litt tid. Det er som å plukke en blomst. Den ser svært så levende ut og den holder seg jo en stund. Men fordi den er plukket fra roten, vil den visne og dø. I det usynlige blir selve roten og årsaken til sykdommen overvunnet. Dermed kan helse og sunnhet gradvis vende tilbake.
 
Slik virker nådegaver til å helbrede. Sykdommen blir kuttet fra roten, og får ingen næring. Dermed visner den bort. I de tilfeller hvor helbredelsen skjer umiddelbart, er det ikkenådegaver til å helbrede som er i virksomhet, men gaven som heter "kraft til å gjøre undergjerninger" (mirakelgaven).
 
Når f.eks. en person har ligget syk og uttæret av kreft, og han mottar helbredelse, så vil kreften og dens liv dø. Dermed vil helse, styrke og sunnhet gradvis vende tilbake. Dermed vil det ta noen uker til personen har fått nok styrke til å begynne igjen i sitt arbeide.
 
Men dersom en slik person, som har vært syk av kreft like til døden, blir øyeblikkelig frisk og sterk, og går rett på arbeide dagen etter - da er det noe mer enn nådegaver til å helbrede som virker. Da er det gaven "kraft til å gjøre undergjerninger".
 
 
 
D: Helbredelse er knyttet til vår tro
 
 
 
Mange som kommer fram til forbønn for helbredelse fra sykdom, opplever ikke et øyeblikkelig mirakel. Dermed blir de ofte motløse og tror at ingenting er skjedd. Dermed så mister de sin helbredelse! Gud har lovet de syke at de skal bli friske, men løftet er knyttet til tro!
 
"....På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet." (Markus 16:18)
 
Gud har ikke lovet de syke et øyeblikkelig mirakel, men Han har lovet at de skal bli helbredet!! Det er derfor viktig at vi er utholdende i troen, slik at helbredelsen får virke til den er fullført. Om vi blir motløse og tenker at ingenting har skjedd, så kan vi også risikere å "kutte all næring til helbredelsesprosessen". Dermed kan vi miste vår helbredelse.
 
Jesus sa nemlig: "Deg skje som du tror...."
 
"Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå hjem, det skal skje deg som du har trodd! Og tjeneren ble helbredet i samme stund." (Matteus 8:13)
 
 
 
 
10. KRAFT TIL Å GJØRE UNDERGJERNINGER
 
 
 
 
"en annen gis kraft til å gjøre undergjerninger..." (1 Korinter 12:9)
 
 
A: Hva er kraft til å gjøre undergjerninger?
 
 
En undergjerning er når Gud gjør noe overnaturlig, og dette skjer momentant. Undergjerninger kalles ofte også for mirakler. Det greske ordet er "dynamis". Sammenlign ordet dynamitt.
 
Vi driver nå å ser på det som kalles for kraftgavene. Disse er "Troens gave", "Nådegaver til å helbrede" og "Kraft til å gjøre undergjerninger". Disse tre gavene står nokså nær hverandre, og kan også lett forveksles. Men ved nærmere studium får vi se at de har forskjellige oppgaver og funksjon.
 
  • Nådegaver til å helbrede bringer gradvis fram en helbredelse. En tilfriskningsprosess har startet.
  • Troens gave kan etter hvert frambringe en undergjerning (mirakel), men det skjer aldri momentant. Troens gave er ikke bundet av tid og sted. Den trenger ikke være til stede der det skjer.
  • En undergjerning (mirakel) skjer alltid momentant. Som oftest er det enten et skapende mirakel, eller et under som forandrer naturlovene.
 
Troens gave trengs der hvor bønnesvaret ikke kommer momentant, fordi da trenger vi en spesiell visshet og overbevisning om at vi har fått det vi har bedt om. Denne vissheten blir så sikker at vi fryder oss like godt som om bønnesvaret oalt var skjedd.

Når et menneske blir helbredet ved Guds kraft gjennom nådegaver til å helbrede, så ligger det i selve ordet at sykdommen stanser og reverseres. Dermed vender sunnhet og helse gradvis tilbake.
 
Når kraft til å gjøre undergjerninger virker, skjer det alltid momentant, i et nøyeblikk.
 
 
 
B: Hva er hensikten med undergjerninger?
 
 
 

1. Undergjerninger skaper ærefrykt for Gud 

 

"Da Israel så Guds mektige hånd som han viste mot egypterne, fikk folket ærefrykt for Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses."(2 Mosebok 14:31)

 

 

 2. Undergjerninger beviser at Herren er Gud
 
"Men ved den tiden da matofferet ble båret fram, trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette!Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nå vender deres hjerte tilbake til deg!Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften.Og hele folket så dette. De falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!" (1 Kongebok 18:36-39)
 
 
3. Undergjerninger fører til skarers frelse
 
"Men det ble gjort mange tegn og undergjerninger blant folket ved apostlenes hender, og dess flere troende ble vunnet for Herren, menn og kvinner i hopetall." (Ap. gjerninger 5:12-14)
 
 
 
C: Forskjellige slags undergjerninger
 
 
 
Bibelen forteller om flere slags undergjerninger:
 
 
1. Helbredelsesunder.
 
 
Jesus gjorde mange undergjerninger. Han helbredet blinde, døve, halte, lamme, verkbrudne, spedalske og mange andre typer sykdommer, så de ble øyeblikkelig helbredet. Likeså gjorde apostlene mange helbredelsesunder med de syke.
 
"Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene." (Ap gjerninger 2:43)
 
Til og med menighetstjenerne og diakonene i den første menighet gjorde under og tegn, slik som Stefanus.
 
"Stefanus var full av nåde og kraft, og han gjorde under og store tegn blant folket." (Ap gjerninger 6:8)
 
Vi tar med oss et spesielt helbredelsesunder som Jesus gjorde da Han helbredet en blind mann:
 
"De sa da til ham: Hvordan ble dine øyne åpnet?Han svarte: Den mannen som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på øynene mine og sa til meg: Gå til Siloa og vask deg! Da jeg så gikk bort og vasket meg, kunne jeg se." (Johannes 9:10-12)
 
Det er all grunn til å mene at Jesus her utførte et skapende under. Flere bibelforskere mener å hevde at denne mannen ikke hadde øyne å se med! Så det Jesus gjorde, var å spytte på jorden, lage en deig av spyttet og smurte det på øynene hans. Da mannen gikk og vasket seg i dammen Siloa, ble denne deigen til nye øyne! Les hele historien fra vers 1-12.
 
 
2. Utdrivelse av onde ånder.
 
 
Utdrivelse av onde ånder kommer også under betegnelsen undergjernig. Vi ser faktisk at Jesus selv beskriver dette som en undergjerning.
 
"Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det fordi han ikke var i følge med oss.Men Jesus sa: Forby ham det ikke! For ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart etter kunne tale ondt om meg." (Markus 9:38-39)
 
"Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder...." (Markus 16:17)
 
 
3. Oppvekkelse av døde.
 
 
Oppvekkelse av døde mennesker er selvsagt en undergjerning.
 
"Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær!Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det." (Matteus 10:7-8)
 
Vi finner mange eksempler på dette i Bibelen. Les disse skriftstedene:
 
  • 1 Kongebok 17:17-23
  • 2 Kongebok 4:32-37
  • 2 Kongebok 13:21
  • Matteus 11:4-5
  • Markus 5:38-43
  • Lukas 7:12-15
  • Johannes 11:39-45
  • Ap gjerninger 9:36-43
  • Ap gjerninger 20:9-12
 
 
 
4. Usedvanlige kraftgjerninger.
 
 
"Og Gud gjorde usedvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender,slik at folk til og med tok svetteduker eller arbeidsforklær som han hadde hatt på seg, og bar til de syke. Og sykdommene forlot dem, og de onde åndene for ut av dem." (Ap gjerninger 19:11-12)
 
Jesus gjorde også flere slike undergjerninger, som å tale til vind og sjø, mette fem tusen menn med to brød og fem fisker, gjøre vann til vin etc.
 
Av andre usedvanlige under som vi finner i Bibelen, kan vi nevne:
 
  • Peters skygge som helbredet de syke (Ap gjerninger 5:15)
  • Elias' kappe som kløvde Jordan (2 Kongebok 2:8)
  • Ilden som falt på Karmel (1 Kongebok 1:38-39)
  • Melkrukken og oljekrukken hos enken i Sarepta (1 Kongebok 17:16)
  • Josva, som bød sol og måne å stå stille (Josva 12:12+14)
  • Da Jordan tørket opp (Josva 3:14-16)
  • Staven til Moses (2 Mosebok 4)
  • Da rødehavet delte seg (2 Mosebok 14:21-22)
 
Dette er kun utvalgte eksempler. Bibelen er full av mirakler og undergjerninger!
 
 
 
 
 
11. PROFETISK GAVE
 
 
 
 
"....en annen gis profetisk gave..." (1 Korinter 12:10)
 
Vi er nå kommet til den siste gruppen av Åndens gaver. Det er den gruppen vi kaller for inspirasjonsgavene. Dette er nok også de mest vanlige og utbredte gavene i våre menigheter.
 
Den profetiske gave har alltid hatt en veldig stor plass i Guds plan. I Det Gamle Testamente var den profetiske gaven med og bragte oss Guds Ord, vår Bibel.
 
 
 
A: Hva er profetisk tale?
 
 
Å tale profetisk er å tale drevet og fylt av Den Hellige Ånd, ord fra Gud som Han driver fram i ditt indre. Apostelen Peter sier:
 
"Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter.For dere vet først og fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning.For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd." (2 Peter 1:19-21)
 
 
B: Profetiske forvarsler og advarsler
 
 
 
Gud kan, via den profetiske gave, varsle menneskene om fremtiden.

 
"I de dagene kom det noen profeter ned til Antiokia fra Jerusalem.En av dem, som hette Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den kom da også under Klaudius.Disiplene vedtok da at hver av dem, ettersom de hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene som bodde i Judea." (Ap gjerninger 11:27-29)
 
Vi finner denne Agabus igjen i en senere beretning i samme bok.
 
"Mens vi nå ble der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter, og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene.Da vi hørte dette, ba vi ham, både vi og de som bodde der på stedet, at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.Men Paulus svarte: Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld." (Ap gjerninger 21:10-13)
 
Slike profeter har stått fram opp gjennom alle tider. De har varslet ved Ånden om ulykker, jordskjelv, kriger og mange andre ting. Vi finner det først blant Det Gamle Testamentes profeter, siden i Det Nye Testamente, så opp gjennom menighetens historie, helt opp til våre dager.
 
Vi kjenner fra Norge den merkelige Lebesbymannen, som varslet Norges Storting om den første verdenskrig og andre begivenhter. Vi kjenner også til de profetiske varsler om den andre verdenskrig, som Emanuel Minos mottok fra Gud da han bare var en liten gutt. Fortellingen om kvinnen fra Valdres og den mektige endetidsprofeti hun fortalte til Emanuel Minos, er et annet eksempel.
 
"Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene." (Åpenbaringen 2:7)
 
"Herren er den Gud som som utdeler sin Ånd til profetene for å vise sine tjenere det som snart skal skje." (Åpenbaringen 22:6)
 
Når det gjelder slike profetiske varsler, sier Guds Ord at vi skal prøve dem, fordi mange falske profeter er gått ut i verden. Og det finnes kun én måte å prøve disse på. Det er å se om det som profeteres går i oppfyllelse.
 
"Kanskje du sier ved deg selv: Hva skal vi kjenne det ordet på som Herren ikke har talt?Når det ordet profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham." (5 Mosebok 18:21-22)
 
Men et unntak fra denne regelen kan være når profetien inneholder et "dersom".... Da har den betingelser for sin oppfyllelse. Et eksempel fra Bibelen på dette er Jonas profeti om at Ninive skulle ødelegges om 40 dager. Denne profetien gikk ikke i oppfyllelse, fordi folket omvendte seg til Gud. Dommen ble utsatt, og kom ikke før mange år senere.
 
 
C: Profetiske budskap i menigheten
 
 
Den mest vanlige form for profetisk gave som vi opplever i dag, er profetiske budskap i menigheten. Disse budskapene varierer fra sted til sted og fra møte til møte, alt etter hvilke forhold og behov som er til stede. Det er Gud som taler ved sin Ånd, til menigheter eller enkeltpersoner, til oppbyggelse, formaning og trøst.
 
 "I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon, som kaltes Niger, og Lukius fra Kyréne og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus.Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som jeg har kalt dem til!Da lot de dem dra ut etter at de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem." (Ap gjerninger 13:1-3)
 
"Judas og Silas, som selv var profeter, talte meget til oppmuntring og styrke for brødrene."  (Ap gjerninger 15:32)
 
 
D: Profetisk inspirert forkynnelse
 
 
Det hender når vi forkynner Guds Ord eller vitner, at det kommer en slik mektig salvelse over oss at vi blir så grepet av Guds Ånd at vi taler ut ting som vi ikke hadde planlagt eller beregnet. Dette er også profetisk tale.
 
Mange har forvekslet dette med Visdomsord eller Kunnskapsord, men guddommelig inspirert forkynnelse og spesielt salvet utleggelse av Guds Ord, hører inn under den profetiske gaven.
 
Dette skjer bare for de som lever et innvidd liv for Herren i bønn og bibellesning. Ordets forkynnere trenger i høy grad den profetiske ånd over seg i forkynnelsen. Alle kristne trenger dette, slik at vi kan tale profetisk når vi vitner på møtene, i hjemmet, blant venner eller på arbeidsplassen.
 
Det er vidunderlig å ha slike menn og kvinner i menigheten, som har den profetiske gave i sine liv, og kan stå fram i menighetens møter med budskapet: "Så sier Herren!" Vi trenger flere slike!
 
 
 
E: Profetisk tale gjennom tunger på et annet jordisk språk
 
 
I Apostlenes gjerninger 2 leser vi at de 120 personene som ble fylt med Den Hellige Ånd på Pinsedag, begynte å tale i tunger slik at folk fra ulike nasjoner hørte sitt eget språk og forsto tungetalen.
 
"Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt.Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale.Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen.Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk.De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere?Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i,vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Roma,både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere - vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!" (Ap gjerninger 2:1-11)
 
Hundrevis av slike vitnesbyrd kan også dokumenteres fra ulike misjonærer over hele verden i vår tid. Jeg har selv hørt flere slike vitnesbyrd. Jeg husker jeg hørte om en norsk predikant som hadde teltmøter i Finnmark. Da han i ettermøtet ba for en samisk mann, talte han i tunger på samisk. Predikanten forsto ikke selv det han sa, men den samiske mannen fikk et profetisk budskap som talte rett inn i hans livssituasjon!
 
Jeg har hørt lignende historier om misjonærer som har talt i tunger på afrikanske språk nede på det afrikanske misjonsfeltet, og mennesker har fått direkte profetier og hilsener fra Gud inn i deres liv. Jeg har også hørt om historier hvor budskap har kommet på kinesisk, på urdu, på ungarsk, på finnsk og på russisk. Alle disse historiene stammer fra større møtekampanjer, hvor det var mennesker fra flere nasjoner til stede.
 
Slike tungemålsbudskap forekom ofte i pinsevekkelsens første tid i USA, og mange emigranter som overvar disse møtene, fikk høre folk tale på deres egne tungemål. Dette overbeviste mange syndere, slik at de ble vunnet for Gud.
 
Fra avdøde India-misjonær Edvard Trædals bok "Guds under i India", kan vi lese at han var vitne til at en indisk pike talte på ekte Kristiansands-dialekt i et møte i India, da Ånden falt.
 
 
F: Hvordan profetisk gave skal brukes i menigheten
 
 
"La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det.Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie.For dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant.Og profeters ånder er profeter lydige.For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud." (1 Korinter 14:29-33)
 
Bibelen oppfordrer oss til å prøve all profeti om det samstemmer med Guds Ord. Det har forekommet "vanvittige" profetier av overspente mennesker. Så vi skal prøve alt, men ikke med kritikk og ringeakt. 
 
 "Utslokk ikke Ånden!Forakt ikke profetisk tale,men prøv alt, hold fast på det gode." (1 Tessaloniker 5:19-21)
 
Dersom den som profeterer ikke kan kontrollere seg eller beherske seg og oppføre seg med verdighet, så har han kanskje ikke noen "profets ånd" i det hele tatt, for "profeters ånder er profeter lydige".
 
 
G: Hva utfører den profetiske gave?
 
 
"Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.Den som taler med tunger, oppbygger seg selv. Men den som taler profetisk, oppbygger menigheten." (1 Korinter 14-3-4)
 
Dette er den profetiske gaves hensikt, å oppbygge menigheten. Denne oppbyggelsen foregår på tre måter, gjennom oppbyggelse, formaning og trøst. Den profetiske gave har alle disse tre sidene i seg, og det er viktig at den som profeterer er vár i sin ånd, slik at man får formidlet dette på riktig måte.
 
Vi trenger den profetiske gave mer enn noengang før. Vi må si som Moses:
 
"...Gi at alt Herrens folk var profeter, at Herren ville legge sin Ånd på dem!" (4 Mosebok 11:29)
 
Paulus sier:
 
"Jag etter kjærligheten. Streb etter de åndelige gaver, men mest etter å tale profetisk." (1 Korinter 14:1)
 
 
 
 
12. FORSKJELLIGE SLAGS TUNGER
 
 
 
 
"En annen gis forskjellige slags tunger..." (1 Korinter 12:10)
 
De to siste av Åndens gaver, budskap i tunger og tydningens gave, er de eneste to av disse ni gavene som ikek var i virksomhet i Det Gamle Testamente. Disse to gavene hører utelukkende til den nytestamentlige menigheten, og har vært i bruk siden Pinsedag.
 
 
A: Hva er tungetale?
 
 
Det greske ordet for tungetale (tunger) er "glossolalia".
 
Allerede i Det Gamle Testamente ble det profetert om tungetalen som skulle komme.
 
"Ja, ved folk med stammende lepper og på et annet tungemål skal han tale til dette folket." (Jesaja 28:11)
 

Det er flere typer tungetale, men vi kan i hovedsak skille mellom tungetale i en persons private bønneliv og et budskap i tunger som framføres offentlig. Når det gjelder den første formen for tungetale, sier Paulus i 1 Korinter 14:
 
"For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden." (vers 2)
 
"Den som taler med tunger, oppbygger seg selv..." (vers 4)
 
"For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber, men min forstand har ingen frukt av det." (vers 14)
 
 
B: Forskjellen på personlig tungetale og budskap i tunger
 
 
 
Det er viktig at vi forstår å skille mellom personlig tungetale og et budskap i tunger midt i menigheten. Personlig tungetale er til personlig oppbyggelse. Når vi blir åndsdøpt får vi også tungemålsgaven, og vi får del i et stort "oppbyggelsesmiddel". Man kjenner at man får styrke og kraft på innsiden og oppbygger sitt indre menneske gjennom tungetalen. Og den er hovedsakelig ment for det personlige bønnelivet. Tungetalen er ditt personlige bønnespråk!

Budskap i tunger er noe helt annet. Det er et budskap fra Gud. Derfor skal det også tydes. Den gaven som vi ser på, som er omtalt blandt Åndens 9 gaver, handler om budskap i tunger.
 
Også denne gaven har to ulike sider. Den første og mest vanlige, er bønn og lovprisning i tunger. Denne type budskap kommer ikke i formen "så sier Herren", men er derimot en opphøyelse av Gud. Det er veldig viktig at også slike budskap tydes. All offentlig tungetale i menigheten bør tydes!
 
Den andre formen for budskap i tunger, er at Gud taler direkte til sin menighet. Slike budskap må alltid tydes, slik at menigheten (eller den bestemte personen budskapet er til) kan forstå det og bli oppbygget av det.
 
 
 
13. TYDNING AV TUNGER
 
 
 
"....en annen gis tydning av tunger." (1 Korinter 12:10)
 
Av Åndens 9 gaver, kan vi se 7 av dem i funksjon også i Det Gamle Testamente. Men også disse gave var begrenset til 3 embeter (tjenester). Disse var:
 
  1. Kongen
  2. Presten
  3. Profeten
Men på Pinsedag ble Den Hellige Ånd utgytt over alt kjød. Og da kom også to nye gaver, nemlig tungemålsgaven og tudning av tunger. Derfor følger også disse to gavene hverandre.
 
 
A: Tydnigens hensikt - å oppbygge de troende
 
 
Vi har sett at tungetale er tale til Gud, mens profeti er tale til mennesker fra Gud - til oppbyggelse, formaning og trøst. Tydning av tunger har den samme funksjon som en profeti.
 
Når tungetalen skjer offentlig, må det alltid være noen som kan tyde den.
 
"Slik også med dere: Siden dere nå med iver søker de åndelige gavene, så søk å få dem i rikt mål for at menigheten kan bli oppbygget.La derfor den som taler med tunger, be om at han må kunne tyde det." (1 Korinter 14:12-13)
 
"Taler noen med tunger, da la det være to eller i høyden tre, én om gangen og la én tyde det.Men dersom det ikke er noen som kan tyde, da skal han tie i menigheten, men tale for seg selv og for Gud."  (1 Korinter 14:27-28)
 
 
B: Orden i menighetslivet
 
 
Vi ser iblandt offentlige møter hvor det forekommer veldig mye tungetale i forbindelse med bønn. Det er naturlig at vi, når vi har fått et bønnespråk, også ved å benytte dette språket. Men samtidig ser vi at Paulus formaner oss til å bruke visdom overfor ufrelste.
 
"Om nå hele menigheten kommer sammen på samme sted, og alle taler med tunger, og det så kommer inn noen ukyndige eller vantro, vil de da ikke si at dere er gått fra forstanden?Men dersom alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller ukyndig, da blir han avslørt av alle og dømt av alle,og det som er skjult i hans hjerte, åpenbares. Så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig iblant dere!" (1 Korinter 14:23-25)
 
Likevel tror jeg på at hele menigheten kan være samlet i bønn i Ånden. Men da snakker vi ikke om et offentlig og åpent møte, hvor uyndige har adgang. I spesielle bønnemøter og bønnegrupper vil det derimot fungere annerledes.

Når menigheten kommer sammen, er det meningen at alt som skjer skal være i en ånd av orden og fred - til oppbyggelse for de troende.

 
"Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse." (1 Korinter 14:26)
 
Når et budskap i tunger følges av tydning, får andre oppbyggelse av det, og det blir da til mennesker, til deres oppbyggelse, formaning og trøst.
 
 
 
 
14. FORSKJELLEN PÅ ÅNDENS FRUKT OG ÅNDENS GAVER
 
 
 
"Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet,ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. " (Galaterne 5:22)
 
Mange har ikke forstått forskjellen mellom Åndens gaver og Åndens frukt. Men det er viktig å skille mellom hva som er en frukt og hva som er en gave.
 
 
A: Hva er en frukt?
 
 
En frukt er en prosess - et resultat av noe som er sådd. Andens frukt er ikke noe som du kan bli gitt eller ikledd uten videre. Frukt kan kun produseres. Åndens frukt er derfor alltid et resultat av en prosess av åndelig vekst og modning i ditt liv.
 
Ingen kan true et tre til å bære frukt. Du kan heller ikke piske treet, for å framskynde modningen av frukten. Frukten kan bare komme på grenen dersom grenen er i stammen, og treet har de rette forutsetninger for å trives.
 

"Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen.Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt.Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere.Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg.Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler.Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.Hvis dere holder fast på mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt fast på min Fars bud og blir i hans kjærlighet.Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen.Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere." (Johannes 15:1-12)

 

Åndens frukt er derfor en frukt av ditt indre liv med Gud.

 

B: Hva er en gave?

 

Gaver er noe helt annet enn frukt. Gaver er noe man mottar ufortjent. En gave er ingen lønn, men et ufortjent gunstbevis. Derfor kaller vi også Åndens gaver for nådegaver. En nådegave er noe du mottar ufortjent og uforskylt - av bare nåde.

"For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave." (Efeserne 2:8)

Derfor ser vi at kristne som ikke har kommet så langt i sin fruktprosess, likevel kan motta en nådegave, fordi en gave er av bare nåde!

Men det normale kristenlivet er at Åndens gaver og Åndens frukt skal utfylle hverandre, og gripe inn i hverandre som to tannhjul. Åndens frukt er kristenlivets største og viktigste kjennetegn. Åndens gaver er også viktige, men det er på fruktene det skal sees hvor sant og ekte ditt kristenliv egentlig er. Det nytter lite å ha gaver uten frukter. - Det er forskjell på et juletre og et frukttre...

"Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt." (Matteus 7:17-18)

Vi kommer ikke utenom fruktene. De vitner om vår vekst i Kristus - om hvor mye han har fått vinne skikkelse i oss.

 

C: Kjærlighet - Åndens frukt

 

Når Bibelen omtaler Åndens frukt, så taler den i entall: frukt. Ikke i flertall: frukter.

Dette betyr at Åndens frukt er en eneste ting - KJÆRLIGHET!

I Galaterne 5:22-23 blir Åndens frukt framstilt som en fruktklase (druer) med ni egenskaper. Denne fruktklasen kalles for kjærlighet. Den har ni forskjellige druer, de er:

  1. Kjærlighet
  2. Glede
  3. Fred
  4. langmodighet
  5. Mildhet
  6. Godhet
  7. Trofasthet
  8. Saktmodighet
  9. Avholdenhet
Disse druene er litt forskjellige, men de smaker det samme - nemlig kjærlighet! Om vi ikke har kjærlighet, kan vi heller ikke ha de andre fruktegenskapene. Men dersom vi har kjærlighet, så har vi også de andre egenskapene. Det er nemlig kjærligheten som produserer glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet.
 
"Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp.Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde.Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet.Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt." (1 Korinter 13:4-7)
 
Mange tror at kjærligheten er en gave, og de sier at kjærligheten er den største nådegaven.
 
Men dette er feil! Kjærligheten er ikke en Åndens nådegave, men Åndens frukt!
 
I 1 Korinterbrev forteller Paulus om en "bedre vei" til å bruke Åndens gaver på enn den måten korinterne brukte dem på. Han begynner med å vise at nådegavene kan bli misbrukt, ved at Åndens frukt ikke virker med. Den bedre vei å anvende Åndens gaver på, er å la dem være dyppet i kjærlighet
 
Da får Åndens gaver sin rette drivkraft...

 

 

 
 
 
 
 
 
 

S5 Box