Vitnesbyrd

Miss A. Clement skriver i "The Morning Watch": En engelsk venn fortalte meg følgende beretning om avdøde dr. Parker. Den hendte for mange år siden. Å, hvor jeg skulle ønske at jeg kunne fortelle den med samme blikk, stemme og uttrykk, som han!

"Jeg ble beskyldt for" sa doktoren en dag fra sin prekestol, "at jeg ikke behandler spørsmålet vitenskaplig. Folk sier: De burde holde dem til vitenskapen og fortelle oss hva den har å si om tingene. Godt, jeg vil henvende meg til vitenskapen! Der er her en stakkars enke, som har mistet sin eneste sønn, og ønsker å vite, om hun noensinne skal få se ham igjen. Nå vil jeg be vitenskapen om å svare på hennes spørsmål, og jeg vil derfor legge Bibelen til side".

Her tok doktoren Bibelen bort fra prekestolen og la den bak seg.

"Vil den stakkars kvinnen noen gang få se sin sønn igjen? Det er spørsmålet vitenskapen skal besvare. Hvor er det blitt av ham? Slutter alle ting med døden? Hva sier vitenskapen til disse spørsmål?"

Her fulgte en lang pause, dr. Parker stirret stivt foran seg og sa intet.

"Som De ser behandler vi disse ting vitenskaplig. Vi har lagt Bibelen til side, og vi ønsker å vite, hvilket lys vitenskapen kaster over den stakkars kvinnes vanskeligheter. Hvor er det blitt av hennes gutt?"

Enda en gang en lang pause og drypp stille i salen.

"Tiden går, og hun venter på svar. Hun har i sannhet rett til å få det. Det er et meget alminnelig spørsmål, så hvis vitenskapen kan kaste lys over noe, så må den virkelig ha noe å si i denne sak. Vitenskapen, vil den stakkars kvinne noen gang få sin sønn igjen?"

Enda en gang en meget lang pause og helt drypp stille i salen.

"Vitenskap, vi venter! Vi har lagt Bibelen til side, og vi ønsker å behandle dette spørsmålet rent vitenskaplig. Vil den stakkars kvinne noen gang få se sin sønn igjen? Det ser ut til at vi ikke kommer videre. Den stakkars kvinnes hjerte er nær ved å briste, og hun venter på svar. Hva skal jeg si til henne? Hvilket svar gir vitenskapen? Hva!? Har vitenskapen ingen ting å si? Intet å svare på et så alminnelig spørsmål som dette? Intet å svare på det alminneligste av alle spørsmål? Da må vi allikavel gå tilbake til den gamle bok!".

Dr. Parker vendte seg om, tok Bibelen og la den med stor ærbødighet tilbake på sin plass. Så lukket han den opp og leste:

"Jeg er oppstandelsen og livet" (Joh 11,12). "For dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?" (1. Kor 15,53. 55) "Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud," (Åp 20,12) "Og så skal vi alltid være med Herren. Trøst da hverandre med disse ord!" (1. Tess 4,17. 18).

Deretter lukket dr. Parker Bibelen og klappet den kjærlig og sluttet med å si: "Vi vil holde fast ved vår gamle Bibel, ja vi vil holde fast ved vår gamle Bibel."

S5 Box