Påstander om at hele Bibelen ikke er Guds Ord
Innhold
Tanken om at ikke hele Bibelen er Guds Ord, er grunnleggende for de som formidler et forvrengt nådebudskap. For dem er det friheten og et nytt syn på Gud som er det viktigste — og ikke troskap imot hva Skriften egentlig sier.
Norge hadde nylig en bibellærer på besøk som hadde som mål å fremme et nytt syn på Gud. Hensikten med forkynnelsen var edel, men resultatet var ikke i tråd med intensjonen. Vi fikk et bide av en snill Gud som ikke bryr seg om at vi synder — for han tilgir hele tiden. Så ikke ta det så tungt om du lever i synd. Men er det greit å leve i synd?
Når fariseerne, I Johannes 8:1-11, kom til Jesus med kvinnen som ble grepet på fersk gjerning i hor, sa Jesus riktignok til henne “… heller ikke jeg fordømmer deg …” — men dette ble straks fulgt opp med “… gå bort og synd ikke mer …”
Nåde er ikke å “få lov til å synde”, men at Gud frigjør oss fra synden. Paulus sier at den “… den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig …” (Tit. 2:12)
I dag blir det Gamle Testamentet stadig angrepet og devaluert, fordi det ifølge dem, inneholder et falsk gudsbilde. De mener at den Gud vi møter i det Gamle Testamentet er en streng Gud som opptrer altfor kategorisk og strikt. Han dømmer jo og det gjorde aldri Jesus — men stemmer det? De forkynner at Jesus åpenbarte hvem Gud er — så vi behøver ikke å ta hensyn til det gudsbildet vi møter i det Gamle Testamentet. Men gir Jesus oss virkelig et annet gudsbilde?
Å gi en teologisk grundig analyse av dette er umulig i en en slik artikkel som dette. Men jeg ønsker å nevne noen små bilder av hvordan Jesus opererte, for at vi kan se at Jesus ikke kom med et NYTT gudsbilde.
JESUS I TEMPLET
I Johannes 2:13-17 ser vi at Jesus drev ut duekremmere og pengevekslere. Det står faktisk at Han laget “… seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen…” Det står også at Han “… strødde pengevekslernes mynter utover og veltet bordene deres …” Det var med andre ord ikke en “myk, kjærlig og forsiktig” Jesus de møtte.FARISEERNE
Jesus havnet jo ofte i debatt med Fariseerne og måte han svarer dem var ikke alltid med til “stille stormen”. Han kalte dem slanger og ormeyngel, kalkede graver og hyklere. Han sier også rett ut til dem “… Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete”? (Matteus 23:13-36). Man kan med rette si at Fariseerne nok opplevde Jesus som både svovelpredikant og mørkemann.DEN RIKE UNGE MANNEN
I Matteus 18:18-23, kan vi lese at et medlem av rådet som var meget rik kom til Jesus og spurte: “Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?”Dette var jo flott spørsmål, men mange helst vil hoppe over svaret Jesus gav. Først klargjør Jesus for mannen at det kun er en som er god — og det er Gud. Deretter henviser Jesus Ham til de 10 bud. Om ikke dette skulle være nok, avslutter Jesus sin frelsesinnbydelse ved å si til mannen: “Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier, og del ut til de fattige". Var Jesus plutselig blitt lovisk? Mente Han det Han sa? Ja, jeg tror Jesus mente det Han sa. Denne mannens problem var selvrettferdighet og at han hadde Mammon (penger) som gud. Jesus var nådig, men det betydde ikke at Jesus kom til å se mellom fingrene når det kom til denne mannens synd. Jesus var kompromissløs og det resulterte i at mannen “… ble dypt bedrøvet …” og gikk sin vei. Er vi like kompromissløse som Jesus? Eller ville vi ha løpt etter mannen og lagt listen litt lavere.
