NÅR RELIGIONEN HAR TATT OVER – OG JESUS VELTER BORDENE IGJEN...

Av Ole-Kristian Lind18. november 20263 min lesing

En illustrasjon. Vi ser Jesus rense tempelet i Jerusalem, mens en kristen fra vår tid står og ser på med en kaffekopp i hånden...

Se på dette bildet. Det treffer vår tid med presisjon.

På den ene siden står den ekte, levende Kristus i hellig vrede og velter pengevekslernes bord fordi Hans Fars hus var blitt gjort til en markedsplass. På den andre siden står det moderne, lunkne tidsånd-mennesket med kaffekoppen i hånden og sier: «Vel, det der var ikke særlig kristuslikt.»

Dagens religiøse etablissement har laget seg en tam, ufarlig og sukkersøt «Jesus» som aldri blir sint, aldri krever omvendelse, aldri velter bord og aldri forstyrrer deres komfortable tradisjoner. De har byttet ut Bibelens Herre med en avgud som nikker og smiler til alt.

Det samme mønsteret som i tempelet i Jerusalem gjentar seg rett foran øynene våre i dag:

I tempelet hadde tilbedelsen av den levende Gud blitt redusert til et lukrativt system, ytre ritualer og menneskelige tradisjoner. Dagens kirke- og menighetsliv har gått i nøyaktig samme felle. Gudshuset er forvandlet til et kulturhus og et seremoni-byrå der folket kjøper seg religiøs trygghet uten noen gang å bøye kne i sann omvendelse og etterfølgelse:

Kultur og underholdning har erstattet Guds ord: Konserter, show, politisk korrekte seminarer og verdslig underholdning fyller lokalene, mens forkynnelsen av korset, synden, helliggjørelsen og den kommende dom er ryddet bort for ikke å støte noen.

Tradisjoner uten liv (Anomia): Barnedåp, konfirmasjon og kirkebryllup brukes som koselige familietradisjoner og overgangsriter for mennesker som lever i åpent opprør mot Guds bud resten av året. Man bekjenner med munnen og deltar i ritualet, men lever på egne premisser uten kapitulasjon og lydighet (Matteus 7:21–23).

Selv nattverden er blitt en tom, religiøs vane..Det som skulle være en dyp, selvransakende paktshandling der vi forkynner Herrens død til Han kommer (1. Korinterbrev 11:26–29), er mange steder blitt et mekanisk ritual uten frykt for Herren og uten oppgjør med synden.

Profetien fra Valdres i 1968 er oppfylt midt iblant oss.

Dette er nøyaktig det den 90 år gamle kvinnen fra Valdres så i sitt profetiske syn i 1968 – et syn som i dag står som et skremmende nøyaktig speilbilde av vår virkelighet. Hun så et frafall uten sidestykke før Jesus kommer igjen. Hun så at kirker, bedehus og frikirkelokaler ville bli mer og mer tomme for det sanne Guds ord, og at forkynnelsen av synd og nåde, lov og evangelium, omvendelse og bot ville forsvinne.

I stedet skulle det komme en annen forkynnelse – en underholdningskristendom der kirker og bedehus ble fylt med kunst, kultur, teater og verdslig musikk for å trekke folk, akkurat slik man driver kino og teater.

Hun så at de som holdt fast ved Guds ord og sannheten skulle bli foraktet og marginalisert, mens det lunkne religiøse systemet skulle omfavne verden.

Her er vi nå.

Hvis Jesus gikk inn i norske kirker, bedehus og menigheter i dag, ville Han ikke klappet for kulturprogrammet eller velsignet de tomme tradisjonene. Han ville tatt svepen i hånden, veltet bordene og ropt det samme som i Jerusalem:

«Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule!» (Matteus 21:13).

Det er på høy tid å våkne opp fra den religiøse søvnen, bryte med det lunkne religiøse systemet og vende tilbake til summen av Guds Ord (Salme 119:160).

Mesteren står for døren – og Han kommer ikke for å hente et kulturhus, men en ren brud med olje på lampen...