“Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.” (2 Korinter 3:18)

Gud ønsker å forvandle oss, slik at vi kan få et ”riktig bilde” av de åndelige sannheter. Han ønsker å fylle oss med sin egen kunnskap, slik at vi kan se på de åndelige sannheter med "Guds øyne".

Når vi lærer å kjenne Gud og Hans Ord, er en prosess som starter i vårt sinn. Denne prosessen kalles"Sinnets fornyelse".

“Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.” (Romerne 12:2)

Det er Guds Ord som fornyer våre sinn og endrer vår måte å tenke på. Derfor må vi fortsette å lese Bibelen for å få Guds Ord til å bli en del av oss selv. Da vil vi mye lettere kunne handle riktig i ulike situasjoner, ta de rette avgjørelser i livet, og våre tanker og meninger vil være mer samstemt med Guds vilje.

Det er særlig fem ting som Gud gjennom sitt Ord virkelig vil at vi skal vite, og det er:

1. Hva Bibelen lærer om Gud
2. Hva Bibelen lærer om Jesus
3. Hva Bibelen lærer om Den Hellige Ånd

4. Hva Bibelen lærer om engler og demoner
5. Hva Bibelen lærer om oss mennesker

Vi skal derfor ta en titt på disse fem sannhetene, og studere dem ut fra Guds ord. Vi vil prøve å danne oss et riktig bilde av Gud, Jesus, Den Hellige Ånd, engler, demoner og et riktig bilde av oss selv - alle basert på Bibelen!

1.  DEN HELLIGE ÅND ER EN PERSON

Bibelen åpenbarer for oss at Gud er en treenig Gud. Dette har skapt en del forvirring, men er like fullt en viktig sannhet. Med vår begrensede forstand kan vi aldri helt forstå dette med treenigheten. Men det behøver vi da heller ikke. Vi kan bare slå fast at Bibelen lærer at Gud er treenig, og så nyte åpenbaringen av samfunnet med Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

I misjonsbefalingen sier Jesus: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.” (Matteus 28:19)

Her kan det ikke være noen tvil om at Den Hellige Ånd er en del av guddommen. Videre ser vi også at Han er en guddommelig person, på samme måte som Gud Faderen og Gud Sønnen er det.

Den Hellige Ånd er altså ikke en ”tåke” et sted langt ute i universet. Han er heller ikke bare en ”kraft” som utgår fra Gud. Jesus omtalte Den Hellige Ånd som en person, som han tiltaler som ”han” og ikke ”den”.

“Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud. Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere. Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger. Men dere ser meg, for jeg lever, og dere skal leve.” (Johannes 14:15-20)

“Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.” (Johannes 14:26)

Den Hellige Ånd en guddommelig person, på samme måte som Jesus er!
Jesus kaller ham for ”talsmannen” (på gresk: "parakletos"). Dette ordet, parakletos, kan oversettes med talsmann, guide, advokat og hjelper.

Hvordan skal en kraft kunne tale, veilede, høre, kunngjøre, forkynne, undervise og overbevise oss?

“Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere. Alt det som Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner for dere.” (Johannes 16:12-15)

Nå er det noen som vil si at det faktum at Den Hellige Ånd taler, ikke beviser at Han er en person. Det står jo også at blodet taler, og blodet er jo ikke en person!

Sant nok det, men det står heller ingen steder om å bedrøve blodet. Det står det derimot om Den Hellige Ånd. Så igjen: Hvordan kan man bedrøve en kraft?

“Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag.”(Efeserne 4:30)

Bibelen nevner alltid Den Hellige Ånd som ham, og ikke deneller det!

“Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som jeg har kalt dem til!” (Ap gjerninger 13:2)

“For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge på dere noen annen byrde enn de helt nødvendige tingene:” (Ap gjerninger 15:28)

Her ser vi at Den Hellige Ånd tar selvstendige beslutninger og taler. Det kan vel ikke en kraftgjøre? Det virker noksDlart ut fra dette atlige Ånd tar selvstendige beslutninger og taler. Det kan vel ikke en kraft gjøre? Det virker noksn kan manåklart ut fra dette at Den Hellige Ånd er en person!

2.  DEN HELLIGE ÅND I DEN GAMLE PAKT (DET GAMLE TESTAMENTE)

“Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene.” (1 Mosebok 1:2)

Den Hellige Ånd er nevnt helt fra begynnelsen av i Bibelen. "Guds Ånd svevet over vannene"
leser vi.

På samme måte som Jesus var hos Gud og var det Ordet Gud talte da han skapte himmelen og jorden, var også Den Hellige Ånd involvert i hele skapelsen av verden. Den Hellige Ånd er Livets Ånd. Han er produsent av liv og vekst.

“Du sender din Ånd ut, de blir skapt, du gjør jordens skikkelse ny igjen.”(Salme 104:30)

“For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.” (Romerne 8:2)

I den gamle pakts tid åpenbarte Den Hellige Ånd seg over tre bestemte embeter. Gud salvet kongen, presten og profeten til å stå i sine embeter. Han talte, formante, veiledet og gav råd til folket gjennom disse tre embetene. Men vi skal merke oss at Den Hellige Ånd kun var over de som sto i disse embetene. De var ikke fylt av Ånden, slik som vi som tilhører Jesus er nå i Den Nye Pakt.

A: Presten (prestedømmet)

”Og til Arons sønner skal du lage kapper. Du skal lage belter til dem, og du skal lage høye luer til dem, som skal være til ære og til pryd. Med dette skal du kle Aron, din bror, og likeså hans sønner. Og du skal salve dem og fylle deres hender og hellige dem, så de kan tjene meg som prester.” (2 Mosebok 28:40-41)

“Og Herren talte til Moses og sa: Du skal ta ut levittene blant Israels barn og rense dem! Og slik skal du gjøre med dem for å rense dem: Du skal stenke renselsesvann på dem, og de skal la rakekniv gå over hele sitt legeme og vaske sine klær og rense seg på den måten. Så skal de ta en ung okse og matofferet som hører til, fint mel blandet med olje. Og en annen ung okse skal du ta til syndoffer. Du skal la levittene komme fram foran sammenkomstens telt, og du skal samle hele Israels barns menighet. Så skal du la levittene tre fram for Herrens åsyn, og Israels barn skal legge hendene på levittene. Aron skal innvie levittene for Herrens åsyn som et svingeoffer fra Israels barn, slik at de kan utføre tjenesten for Herren. Så skal levittene legge hendene på oksenes hoder. Den ene skal du ofre til syndoffer og den andre til brennoffer for Herren for å gjøre soning for levittene. Du skal stille levittene fram for Aron og hans sønner, og du skal innvie dem som et svingeoffer for Herren. Slik skal du skille levittene ut blant Israels barn, og levittene skal høre meg til. Deretter skal levittene komme og tjene ved sammenkomstens telt, når du har renset dem og innviet dem. For de er helt overgitt til meg som en gave fra Israels barn.”(4 Mosebok 8:5-16)

B: Kongen

“Men dagen før Saul kom, hadde Herren varslet Samuel og sagt: På denne tiden i morgen vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg, ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk av filistrenes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er steget opp til meg. Da nå Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er den mannen som jeg talte til deg om og sa: Han skal styre mitt folk.”(1 Samuel 9:15-17)

“Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut over hodet hans. Han kysset ham og sa: Nå har Herren salvet deg til fyrste over sin arv.”(1 Samuel 10:1)

Bibelen forteller at Saul var en mann etter folkets ønske. Israles barn så at de andre folkeslag hadde sine konger. Dermed ville også de ha en konge, en fyrste til å styre dem. Dermed fikk de Saul.

Men Saul falt etter hvert fra Gud, og da måtte Gud gi dem en mann etter sitt eget hjerte. Dermed fikk Samuel igjen oppdrag om å salve en konge. Men denne gangen var det Gudsvalg og ikke folkets.

“Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, enda jeg har forkastet ham, så han ikke skal være konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå av sted! Jeg sender deg til Isai i Betlehem, for jeg har sett meg ut en av hans sønner til å være konge. Men Samuel sa: Hvordan kan jeg gjøre slik en ferd? Får Saul høre det, slår han meg i hjel. Da sa Herren: Ta med deg en kvige av buskapen og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren! Innby Isai til ofringen, så vil jeg la deg få vite hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg. Samuel gjorde som Herren sa. Da han kom til Betlehem, gikk byens eldste ham skjelvende i møte og sa: Kommer du med fred? Han svarte: Ja, jeg kommer med fred. Jeg kommer for å ofre til Herren. Hellige dere og kom med meg til ofringen! Og han lot Isai og sønnene hans hellige seg og innbød dem til ofringen. Da de kom, og han fikk se Eliab, sa han: Sannelig, Herrens salvede står her for Herren! Men Herren sa til Samuel: Se ikke på utseendet hans og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet. Så kalte Isai på Abinadab og lot ham tre fram for Samuel. Men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt. Isai lot så Sjamma tre fram. Men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt. Slik lot Isai sju sønner tre fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt noen av disse. Og Samuel sa til Isai: Er dette alle guttene du har? Han svarte: Ennå er den yngste igjen, se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer. Så sendte han bud og hentet ham. Han var rødhåret og hadde vakre øyne og var vakker av utseende. Da sa Herren: Stå opp og salv ham! For han er det. Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen og siden. Så brøt Samuel opp og gikk til Rama.”(1 Samuel 16:1-13)

Legg merke til måten kongen ble salvet med olje på. Oljen er her et bilde på Den Hellige Ånd.

C: Profeten

“Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. Herrens ord var dyrt i de dager, ingen syner brøt igjennom. Så var det en dag mens Eli lå i rommet sitt - øynene hans hadde begynt å bli sløve, så han ikke kunne se. Guds lampe var ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var. Da ropte Herren på Samuel. Og han sa: Ja, her er jeg. Han løp til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen! Og han gikk og la seg. Men Herren ropte enda en gang: Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Men han sa: Jeg ropte ikke, sønnen min. Gå og legg deg igjen! Samuel kjente ennå ikke Herren, for Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham. Da ropte Herren tredje gang: Samuel! Og han sto opp og gikk til Eli og sa: Her er jeg, du ropte jo på meg. Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten. Og Eli sa til Samuel: Gå og legg deg. Og blir det ropt på deg, så skal du si: Tal, Herre, din tjener hører! 

Og Samuel gikk og la seg på plassen sin. Da kom Herren og stilte seg der og ropte nå som før: Samuel, Samuel! Og Samuel sa: Tal, din tjener hører! Da sa Herren til Samuel: Nå vil jeg gjøre noe i Israel som skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det. Den dagen vil jeg la det komme over Eli, alt det jeg har talt om hans hus, fra først til sist. For jeg har kunngjort ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den misgjernings skyld som han kjente til. Hans sønner førte forbannelse over seg, men likevel irettesatte han dem ikke. Derfor har jeg sverget denne ed om Elis ætt: Aldri i evighet skal Eli-ættens misgjerninger kunne sones med slaktoffer eller med offergaver. Samuel ble liggende til om morgenen. Da åpnet han døren til Herrens hus. Men han våget ikke å fortelle synet til Eli. Da ropte Eli til Samuel og sa: Samuel, min sønn! Og han svarte: Ja, her er jeg. Han sa: Hva var det han sa til deg? Kjære, skjul det ikke for meg! Gud la det gå deg ille både nå og siden om du skjuler for meg noe av det han sa til deg!

Så fortalte Samuel ham alt sammen og skjulte ikke noe for ham. Da sa han: Han er Herren. Han må gjøre det som er godt i hans øyne! Samuel vokste opp. Og Herren var med ham og lot ikke noen av sine ord falle til jorden. Da skjønte hele Israel fra Dan til Be’er-Sjeba at Samuel var betrodd å være profet for Herren. Og Herren ble ved å la seg se i Sjilo, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.” (1 Samuel 3:1-21)

“Og han sa til meg: Menneskesønn! Stå opp på dine føtter, så jeg kan tale med deg! Og da han talte til meg, kom Ånden inn i meg. Han fikk meg til å stå på mine føtter, og jeg hørte på ham som talte til meg. Han sa til meg: Menneskesønn! Jeg sender deg til Israels barn, til hedningene, til opprørerne som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har vært troløse mot meg helt til denne dag. Til barna med de frekke ansiktene og harde hjertene sender jeg deg. Og du skal si til dem: Så sier Herren Herren. Enten de hører eller lar det være - for en gjenstridig ætt er de - så skal de vite at en profet har vært midt iblant dem.” (Esekiel 2:1-5)

I Den Gamle Pakt var det ingen personlig salvelse av Den Hellige Ånd over enhver troende, som det er i dag - i Den Nye Pakt.

Så hvis du ønsket å få et ord eller råd fra Gud, måtte du besøke en av disse tre embeder, for å spørre dem om et ord fra Herren. Det var særlig profeten som ble rådspurt. Profeten ble i begynnelsen også kalt for seer.

“I gammel tid sa folk i Israel når de gikk av sted for å få vite Guds vilje: Kom, la oss gå til seeren! For den som nå kalles profet, kaltes i gammel tid seer.” (1 Samuel 9:9)

“For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene.” (Amos 3:7)

Profetene hadde en særskilt stilling blant disse embetene. De vitnet om den frelse som skulle komme, om Jesu forsoningsverk og om utgytelsen av Den Hellige Ånd.

“Om denne frelsen var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter. Det ble åpenbart for dem at de ikke tjente seg selv, men dere, med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som forkynte dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, han som ble sendt fra himmelen - dette som englene trakter etter å skue inn i.”(1 Peter 1:10-12)

3.  DEN HELLIGE ÅND I JESU LIV OG TJENESTE

I løpet av Jesu jordiske liv, manifesterte Guds Ånd seg ved flere anledninger, og på ulike måter:

A:  Jesus ble født av Ånden

“Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.”(Lukas 1:34-35

Engelens svar var fullstendig, og tilstrekkelig for Maria. På samme måte som Ånden ruget over vannene i Skapelsen, og slik som herlighetsskyen hvilte over Tabernakelet, slik skal Guds Ånd "overskygge" henne. Maria tror engelen på hans ord.

Ordet "overskygge" er det greskeἐπισκιάζω (episkiazō), som betyr "dekke" eller "overskygge". Ordet uttrykker bildet av en sky som kom over henne. Ordet brukes også om den skyen som stemmen (Gud) talte ut fra da Jesus ble forherliget på "Forklaringsberget".

“Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var forlovet med Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.” (Matteus 1:18-20)

B:  Jesus ble oppdratt av Ånden

“Men barnet vokste og ble sterkt, han ble fylt av visdom, og Guds velbehag var over ham.”(Lukas 2:40)

Gjennom sin oppvekst ble Jesus fylt av visdom. Det var Den Hellige Ånd som var der og oppdro Ham i Guds visdom, og dyktiggjorde Ham for den tjeneste Han skulle tre inn i som Verdens Frelser.

C: Jesus ble fylt av Ånden

“Men det skjedde, da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og ba, da åpnet himmelen seg. Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag.”(Lukas 3:21-22)

Da Jesus ble døpt av Johannes i elven Jordan, ble Han samtidig også ”døpt” med Den Hellige Ånd. Nå tok Ånden bolig inne i Jesus og ble den kilde til kraft, visdom og salvelse som Jesus opererte i gjennom sin 3,5 års lange tjeneste fram mot korset.

“Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og han ble av Ånden ført omkring i ørkenen.”(Lukas 4:1)

Dette var selve starten på Jesu salvede tjeneste her på jorden. Legg merke til at det står at Jesus var fylt av Den Hellige Ånd. Ånden kom ikke bare over Ham, men fylte Ham.

Vi ser at Jesus var helt avhengig av Den Hellige Ånd, like mye som vi er i dag. Etter Jesus ble døpt og ”åndsdøpt” i elven Jordan, begynte han å gjøre under og mirakler blant folket.

Den første under som Jesus gjorde var i det store bryllupet i Kana i Galilea. Så Jesus gjorde ingen overnaturlige under eller mirakler før Den Hellige Ånd kom over ham i elven Jordan.

“Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet. Og disiplene hans trodde på ham.”(Johannes 2:11)

D:  Jesus ble ledet og drevet av Ånden

“I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring. Og han lærte i synagogene deres, og ble prist av alle. Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. På sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og sto opp for å lese for dem. De ga ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.” (Lukas 4:14 -19)

“og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.” (Ap gjerninger 10:38)

“Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, da er jo Guds rike kommet til dere.”(Matteus 12:28)

E:  Jesus fullførte forsoningen ved Ånden

“…hvor mye mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Åndbar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!”(Hebreerne 9:14)

4. DEN HELLIGE ÅNDS EGENSKAPER, PERSONLIGHET OG NATUR

Vi blir kjent med Den Hellige Ånd både gjennom Hans person og Hans gjerninger. La oss se på Hans personlighet, karakter og natur. Hans navn sier oss mye om Hans egenskaper.

• Hellig: - gresk "hagios", betyr "adskilt" og "innviet". Den Hellige Ånd er
                          atskilt fra synd og urett.

• Ånd: - gresk "pnevma", betyr "pust" og "vind" og "ånd".

Det betyr også "ubegrenset av tid og rom". Gud er overalt på samme tid, gjennom Den Hellige Ånd.

“For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte…”(2 Krøniker 16:9)

Det er imidlertid en ting vi bør merke oss når det gjelder navnet på Den Hellige Ånd. Hans navn er: Æt Pneuma Æt Haggion. Det betyr: Den Hellige Den Ånd. Dette er det samme som Personen. Han omtales på det greske grunnspråket i bestemt form, og samtidig som en maskulin person. 

Pneuma Hagion - Hellig Ånd. Denne måten som oversetteren har valgt å presentere navnet til Den tredje Personen i guddommen, er dessverre en uheldig, feilaktig og misvisende måte å presentere hans Person for leserne på. 
Oversetteren utelater konsekvent den bestemte artikkel. Om den hadde vært tatt med, ville den på en klarere måte, kunne belyse for leserne at de har med en person å gjøre. Og denne unnlatelsen forekommer 52 ganger i det Nye Testamentet. Denne betydningsfulle personens navn er derfor galt gjengitt, når hans navn blir nevnt i våre bibeloversettelser.

I den norske bibelen blir derfor navnet alltid skrevet med en bestemt artikkel foran, så vi er vant til å lese: Den Hellige Ånd, og ikke det som er det riktige navnet oversatt fra gresk, og som gir en mye sterkere oversettelse av Hans egentlige og riktige navn. 

På gresk er det alltid brukt to bestemte artikler, når navnet på Guds Ånd blir omtalt. Den Hellige Den Ånd.

• Ånden

“Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny! Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.” (Johannes 3:6-8)

• Guds Ånd

“Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?”(1 Korinter 3:16)

• Herrens Ånd

“Og Herrens Ånd skal hvile over ham - visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham.”(Jesaja 11:2)

“Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.”(Lukas 4:18-19)

• Jesu Ånd, Kristi Ånd, Jesu Kristi Ånd

“Da de var kommet i nærheten av Mysia, prøvde de å dra til Bitynia, men Jesu Ånd ga dem ikke lov.”(Ap gjerninger 16:7)

“Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til.”(Romerne 8:9)

“Jeg vet jo at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og ved at Jesu Kristi Ånd hjelper meg.”(Filipperne 1:19)

• Guds Sønns Ånd

“Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far!” (Galaterne 4:6)

• Livets Ånd

“For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.”      (Romerne 8:2)

• Sannhetens Ånd

“Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.” (Johannes 14:16-17)

“Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen, sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg.”(Johannes 15:26)

• Kjærlighetens Ånd

“Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.”(Romerne 5:5)

“Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke.”(Galaterne 5:22-23)

• Kraft, kjærlighet og sindighets Ånd

“For Gud ga oss ikke motløshetens ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.”(2 Timoteus 1:7)

• Visdoms og åpenbarings Ånd

“Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg…”(Efeserne 1:17)

“Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.”(Johannes 14:26)

“Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere.”(Johannes 16:13)

• Nådens Ånd

“Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd, som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd?”(Hebreerne 10:29)

• Herlighetens Ånd

“Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere.”(1 Peter 4:14)

• Den Ånd som gir rettferdighet, fred og glede

“Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.”(Romerne 14:17)

• Den Hellige Ånd styrker menigheten og gir vekst

“Menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble oppbygget og vandret i Herrens frykt, og vokste ved Den Hellige Ånds hjelp.” (Ap gjerninger 9:31)

• Den Hellige Ånd kan bedrøves

Den Hellige Ånd har en sensitiv natur. Det er virkelig mulig å bedrøve Ham!

“Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag.”(Efeserne 4:30)

“Men de, de var gjenstridige og gjorde hans Hellige Ånd sorg. Da skiftet han sinn og ble deres fiende, han selv stred mot dem.”(Jesaja 63:10)

5.  DEN HELLIGE ÅNDS 4 HOVEDOPPGAVER

Den Hellige Ånd har 4 hovedoppgaver nå i Menighetens og nådens tidshusholdning. Disse er:

1) Å overbevise verden om synd, rettferdighet og dom.

“Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: Om synd, fordi de ikke tror på meg. Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.”   (Johannes 16:8-11)

Dette er det samme som å lede mennesker til frelse og tro på Jesus. Før snakket man om at mennesker ”kom i syndenød”. Dette er det samme som at et menneske kommer veldig sterkt under Den Hellige Ånds påvirkning, slik at det overbevises om synd.

2) Å veilede oss til hele sannheten.

”Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten…” (Johannes 16:13)

Dette innebærer at Den Hellige Ånd vil åpne våre indre øyne, slik at vi kan få åpenbaring i Guds Ord. Ånden vil gi oss visdom og innsikt i det profetiske ord. Det er godt å be Den Hellige Ånd om å opplyse Ordet for oss når vi leser.

3) Å forherlige Jesus.

“Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere.” (Johannes 16:14)

Alt som Den Hellige Ånd gjør, har til hensikt å bringe ære til Faderen og å forherlige Jesus. Den Hellige Ånd vil at vi skal se forsoningens storhet. Dette forherliger Jesus og gjør Ham enda større i våre øyne.

4) Å hjelpe de troende i bønn og forbønn.

“Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige.” (Romerne 8:26-27)

INNLEDNING

Den hebraiske Bibelen (Tanákh i den jødiske tro,Det gamle testamente i den kristne tro) karakteriserer Gud ved følgende egenskaper: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff….» (2 Mosebok 34:6–7)

Vi kan få øye på Gud i Hans skaperverk – naturen. Men dette er ikke nok dersom vi skal lære Ham å kjenne. Derfor har Han åpenbart seg på en måte som vi mennesker kan forstå, gjennom Skriften og gjennom sin Sønn Jesus Kristus.

Den åpenbaring Skriften gir av Gud er mangetydig. Gud viser oss mange sider ved seg selv, slik at vi skal forstå noe av ”høyden, dybden, bredden og lengden” i Hans vesen og planer.

All åpenbaring av Gud forutsetter at Han er til. Guds eksistens blir ikke trukket i tvil eller forsvart noe sted i Bibelen. Skriften tar det for gitt at Gud er til og at vi vet dette. Det er en selvfølge! Salme 53:2 sier:

”Dåren sier i sitt hjerte: Det er ingen Gud.”

Og i 1 Timoteus 6:16 leser vi:

”…Han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, Han som intet menneske har sett og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen.”

Det nye testamente gir oss en svært viktig beskrivelse av Gud ved å åpenbare at Gud ble menneske og var Gud fullt ut i personen Jesus Kristus, og at Jesus senere sendte Den Hellige Ånd. I dette åpenbarer Gud seg som noe som man se og ta på, og som kan snakke og oppføre seg som et menneske, samtidig som Han forblir utenomjordisk og usynlig. Vi møter altså en Gud som er aktivt tilstedeværende og som griper inne i historien, via sin perfekte frelsesplan for alle mennesker – sin sønn Jesus Kristus.

1. GUD ER ALLE TINGS SKAPER

Den aller første setningen i Bibelen lyder slik: ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden..."
(1 Mosebok 1:1)

I dette første kapittelet i Bibelen møter vi Gud som den store Skaperen. "For Han talte, og det skjedde, Han bød, og det sto der." (Salme 33:9)

Gud skapte alt etter sin egen vilje. Alt som er skapt av Gud er godt, og verden ble skapt i perfekt harmoni.

”Og Gud så alt det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.” (1 Mosebok 1:31)

“Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få lovprisningen og æren og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble de til og ble de skapt.”(Åpenbaringen 4:11)

"Hvem har målt havet med sin hule hånd og himmelen med utspente fingrer? Hvem samlet jordens mold i målekar, veide fjellene med vekt og haugene på skålevekt?" (Jesaja 40:12)

“Jeg har gjort jorden, og menneskene på den har jeg skapt. Mine hender er det som har utspent himmelen, og hele dens hær har jeg latt stå fram.”(Jesaja 45:12)

Men syndefallet forvrengte Guds skaperverk, fordi menneskene overga råderette over jorden til djevelen. Dette gjorde Satan til "denne verdens gud".

“For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.”(2 Korinter 4:4)

Helt fra begynnelsen, har djevelens hensikt og ”yrke” vært å stjele, å drepe og å ødelegge. Men Guds yrke er å skape liv - liv i overflod.

“Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.”(Johannes 10:10)

Gud er selveste Skaperen - i fortid, nåtid og fremtid! Han driver fortsatt med å skape - fordi dette er Guds natur! Bl.a. driver Han og gjør i stand en ny himmel og en ny jord – hvor rettferdighet bor.

For hvert sekund som går, skaper Gud milliarder av nye celler - i planter, dyr og mennesker. Hver gang vi ser på himmelen og naturen, skuer vi inn i et stort vitnesbyrd om Guds storhet og allmakt!

“Spør bare dyrene, de skal lære deg. Spør himmelens fugler, de skal si deg det. Eller tal til jorden, og den skal lære deg, og havets fisker skal fortelle deg det. Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det. Det er han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd.”(Job 12:7-10)

Og hver gang en kvinne blir gravid, er det et guddommelig skaperinngrep som bare Gud kan utføre!

“Har ikke han som skapte meg i mors liv, skapt også dem? Har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?”(Job 31:15)

“Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene.”(Jeremia 1:5)

“Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.” (Salme 139:13-16)

2. GUD ER ALLMEKTIG

”Jeg er Gud Den Almektige, vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig.”(1 Mosebok 17:1)

”Og jeg hørte likesom lyden av en stor skare, og som lyden av mange vann, og som lyden av sterke tordendrønn, som sa: Halleluja! For Gud Herren, Den Allmektige regjerer som konge!”(Åpenbaringen 19:6)

"Å, Herre min Gud, du har skapt himmel og jord med din store kraft og din utstrakte arm. Ingen ting er umulig for deg." (Jeremia 32:17)

At Gud er allmektig, gjelder hele treenigheten. Derfor sier også Jesus i Matteus 28:18…

 ”Meg er gitt all makt i himmel og på jord!”

Guds allmakt betyr imidlertid ikke at Gud gjør hva som helst, hvor som helst og når som helst. Han handler i overensstemmelse med sin karakter, sitt vesen, sitt råd, sin hensikt, sin vilje, sine ord og sine løfter. Innenfor Guds råd og vilje finnes det derfor begrensninger. En av disse er at Gud kan ikke gå imot sitt Ord og sin egen plan og vilje.

Guds allmakt samvirker med Hans evige hensikt, og da kan det noen ganger virke som om Han ikke er allmektig. Men dersom en ser alt fra Guds synsvinkel og i evighetens perspektiv, da ser man at Han hele tiden har hatt full kontroll.

3. GUD ER ALLE STEDS NÆRVÆRENDE

Guds nærvær er over alt. Det finnes ikke et sted man kan skjule seg for Gud.

”Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn? Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast.”(Salme 139:7-10)

“…enda Han ikke er langt borte fra en eneste av oss. For i Ham er det vi lever og rører oss og er til…”(Ap gjerninger 17:27-28)

4. GUD ER EVIG

Gud har alltid eksistert. Han er den selveksisterende. Han er fra evighet til evighet. Det er ingen som har skapt Gud. Han har alltid vært, og forblir til evig tid!

"Før fjellene ble født, og du skapte jorden og jorderike - ja, fra evighet til evighet er du, Gud." (Salme 90:2)

"Fast står din trone fra gammel tid, fra evighet er du." (Salme 93:2)

5. GUD VET ALT

Gud vet alt, kjenner alt og forstår alt.

“Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge - se Herre, du vet det alt sammen.”(Salme 139:1-4)

“Og ingen skapning er skjult for Ham. Alt ligger nakent og bart for Hans øyne som vi skal stå til regnskap for.”(Hebreerne 4:13)

"For selv om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og vet alt." (1 Johannes 3:20)

6. GUD ER HELLIG

“For jeg er Herren deres Gud, og dere skal hellige dere. Dere skal være hellige, for jeg er hellig. Dere skal ikke gjøre dere selv urene ved noe av det kryp som rører seg på jorden. For jeg er Herren, som førte dere opp fra landet Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig.”(3 Mosebok 11:44-45)

“Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet.”(Jesaja 6:3)

Gud er hellig. Det betyr at Han err en, skinnende ren tvers igjennom! Dette betyr også at Han er adskilt fra alt urent. Intet urent kan nå fram til Ham eller røre ved Ham. Derfor kan heller intet syndig menneske berøre Ham. Gud er ulastelig og fullkommen.

7. GUD ER VÅR FAR

“Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor er vi da troløse mot hverandre, så vi vanhelliger våre fedres pakt?”(Malaki 2:10)

Gud er far til alle mennesker. Jesus underviste sine disipler at Gud er vår sanne Far. Han lærte dem å påkalle Gud som en far som alltid er nær.

“Og dere skal ikke kalle noen på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen.” (Matteus 23:9)

For det jødiske folk, var Guds navn noe svært hellig - et navn de kunne aldri nevne eller uttale. Derfor tiltalte de Ham som "Abraham, Isak og Jakobs Gud",eller ofte kalte de Ham "Herren Gud".

Derfor kom det som et stort sjokk for dem å høre Jesus omtale Gud som "far".

“Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres Far vet hva dere trenger til før dere ber ham. Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn.”(Matteus 6:7-9) 

“Og derfor forfulgte judeerne Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat. Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider. Derfor sto da judeerne ham enda mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud.”(Johannes 5:16-18)

Gud er en barmhjertig far. Han har omsorg for sine barn.

David hadde et nært far og sønn forhold til Gud. Han snakket om Gud som sin far, akkurat som Jesus gjorde.

“Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.” (Salme 103:13)

Gud er "Lysenes Far", og all god og fullkommen gave kommer fra Ham.

“All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.”(Jakob 1:17)

I lignelsen om den bortkomne sønn forklarer Jesus på en veldig klar og tydelig måte at Gud er en far av kjærlighet, omsorg, medfølelse og rettferdighet. Han har omsorg for alle sine barn, uansett hvor mislykket de føler de er. Gud elsker oss ikke på grunn av hva vi sier og gjør, nei - han elsker oss på tross av det!

Jesus fortalte en historie som på en utmerket måte beskriver Guds rause faderhjerte.

“Og han sa: En mann hadde to sønner. Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød. Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe.

Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult. Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke verdig lenger til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine. Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen. Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade. 

Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake. Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham! Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.”(Luk 15:11-32)

Guds Ord sier at vi er blitt Guds barn, og dermed har vi fått ”barnekårets ånd” i våre hjerter, som roper Abba Far, det betyr Pappa!

“Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far!”(Romerne 8:15)

8. GUD ER EN RETTFERDIG DOMMER

“Herren holder dom over folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min uskyld, som er hos meg.”(Salme 7:9)

“Men Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom. Han dømmer verden med rettferdighet, han feller dom over folkene med rettvishet. Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider. De som kjenner ditt navn, stoler på deg, for du har ikke forlatt dem som søker deg, Herre.”(Salme 9:8-11)

Gud dømmer med rettferdighet i hvert tilfelle og i enhver situasjon. På grunn av syndefallet og syndens makt, må Gud noen ganger gjøre ting som vi ikke forstår.

Men Gud straffer ikke uten å først gi en sjanse til å unnfly straffen. Noen ganger må han felle en dom når syndens mål er full. Vi må forstå at Guds natur er rettferdighet, og han må utøvesin egen rettferdighet. En viktig side i forhold til det, er å ta i tu med urett. 

Historien om Sodoma og Gomorra er et veldig klart eksempel på dette.

“Så brøt mennene opp derfra og tok veien mot Sodoma. Abraham gikk med dem for å følge dem på vei. Da sa Herren: Skulle jeg vel skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre? Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og i ham skal alle jordens folk velsignes. Jeg har utvalgt ham for at han skal befale sine barn og sitt hus etter seg at de skal følge Herrens vei og gjøre rettferd og rett, slik at Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham.” (1 Mosebok 18:16-19 og 29)

Vi ser at Gud tok hensyn til Abrahams bønner. Dette betyr at vi gjennom bønn kan "forhandle" med Gud på vegne av vårt folk og deres synder! Bibelen kaller dette å gå i forbønn for sitt folk.

“Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rive bort den rettferdige sammen med den ugudelige? Kanskje er det femti rettferdige i byen. Vil du da rive dem bort? Vil du ikke bære over med stedet for de femti rettferdiges skyld som kunne være der? Det være langt fra deg å handle på dette vis og slå i hjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme måte som den ugudelige. Slikt være langt fra deg! Skulle ikke all jordens dommer gjøre rett? Da sa Herren: Dersom jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld. Abraham svarte da og sa: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske. Kanskje kunne det mangle fem på de femti rettferdige? Vil du da ødelegge hele byen på grunn av disse fem? Han sa: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner førtifem der. Men han fortsatte å tale til ham, og sa: Kanskje det finnes førti der. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de førtis skyld. Han sa da: Å, Herren må ikke bli vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti der. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det hvis jeg finner tretti. Da sa han: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Kanskje der finnes tjue. Han svarte: For de tjues skyld skal jeg ikke ødelegge den. Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gangen til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: For de tis skyld vil jeg ikke ødelegge den. Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham. Og Abraham vendte hjem igjen.” (1 Mosebok 18:23-33)

Hva hadde skjedd om Abraham hadde fortsatt å forhandle? Hva om Abraham hadde spurt om 5 rettferdige, hadde Gud godtatt dette?

Vi ser mange eksempler i Bibelen på at Gud virkelig tar hensyn til denne typen bønn!

 “Men da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet folket seg om Aron og sa til ham: Kom, lag en gud for oss, en som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss opp fra landet Egypt - vi vet ikke hva det er blitt av ham. Da sa Aron til dem: Ta gullringene som konene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom til meg med dem! Da tok alt folket gullringene ut av ørene og kom til Aron med dem. Han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Så sa de: Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt! Da Aron så dette, bygde han et alter for den og lot utrope: I morgen er det høytid for Herren! Dagen etter sto de tidlig opp og ofret brennoffer og bar fram fredsoffer. Folket satte seg ned for å ete og drikke og sto opp for å leke.

Da sa Herren til Moses: Skynd deg og stig ned! Ditt folk, som du har ført opp fra landet Egypt, har gjort en skammelig ting. De har allerede veket av fra den veien jeg bød dem å vandre! De har gjort seg en støpt kalv, den har de tilbedt og ofret til og sagt: Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt. Og Herren sa til Moses: Jeg har holdt øye med dette folket og sett at det er et hardnakket folk. La nå meg få råde, så min vrede kan bli opptent mot dem, og jeg kan ødelegge dem. Så vil jeg gjøre deg til et stort folk. 

Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre! Hvorfor skal din vrede bli opptent mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med veldig hånd? Hvorfor skal egypterne si: Til ulykke har han ført dem ut. Han ville slå dem i hjel i fjellene og utrydde dem fra jorden! Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk! Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel. Til dem har du sagt og sverget ved deg selv: Jeg vil gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen. Og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi deres ætt, de skal eie det til evig tid. Så angret Herren det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.”(2 Mosebok 32:1-14)

Her står det faktisk at Gud angret. Det vil si: Han ombestemte seg, da Han hørte Moses sine forbønner.

“…og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land. Nå skal mine øyne være opplatt og mine ører merke seg den bønn som stiger opp fra dette stedet.”(2 Krøniker 7:14-15)

Gud er ingen kynisk dommer, som bare vil dømme folk rett til helvete!

Helvete, ildsjøen (Gehennah) ble laget for Satan og hans falne engler. Dette forferdelig sted er ikke ment for mennesker. Men Guds rettferdighet krever dom over synd. Bibelen sier at syndens lønn er døden, og dette betyr evig fortapelse i helvete.

“For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.” (Romerne 6:23)

Hva vi trenger å forstå er at Gud er kjærlighetens Gud, som gir oss et alternativ til pine og evig død. Gud elsket oss så høyt at Han sendte sin enbårne sønn (det beste og mest dyrebare Han hadde) for å ta dommen og straffen som du og jeg skulle hatt!

“For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.”(Johannes 3:16-17)

“Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.”(Jesaja 53:5)

Folk som lar djevelen forbli herre i livet deres vil virkelig ende i helvete. Bibelen legger ikke skjul på dette. Men de som takker ja til Guds tilbud om frelse gjennom Jesus, blir frelst fra vreden og kommer ikke for dommen.

“Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.” (Johannes 5:24)

“Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt.”(Romerne 5:8-10)

Så Gud er ikke ond dommer, men Han må i sin rettferdighet trekke konsekvensene av de valgene vi gjør. Så det store spørsmålet er: Hva gjør du med Jesus?

9. GUD ER KJÆRLIGHET

Gud er ikke bare full av kjærlighet. Han er kjærlighet!

“Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.”(1 Johannes 4:8)

Det betyr at kjærligheten er den motiverende faktor og selve kjernen i Guds personlighet og vesen.

Det betyr også at Gud åpenbarer, definerer og viser oss hva kjærlighet egentlig er. Det greske ordet som Bibelen bruker om kjærlighet, er agape. Dette ordet beskriver en selvoppofrende kjærlighet, som gir uten betingelser.

Selve beviset på Guds kjærlighet er at Gud sendte oss sin egen enbårne sønn, for å dø i vårt sted og sone våre synder. Jesus er beviset på hvor høyt Gud elsker oss!

“Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.”(1 Johannes 4:9-10)

10. GUDS NAVN VISER OSS HVEM GUD ER

1) Theos – (greskθεός), betyr "Gud". Derav ordet teologi, som betyr ”læren om Gud”.

2) Gud - Ordet eller navnet GUD er indogermansk, og betyr "den vi påkaller". 

3) Adonai - Israels folk, Hebreerne, brukte ikke vår benevnelse på Gud, men omtalte Ham som Adonai, som betyr Herren (eller også ”den herskende Herre”).

Ordet er et flertallsord, og det bekrefter læren om en treenig Gud. Dette var det mest alminnelige navnet på Gud blant jødene.

“Da sa Abram: Å Herre (Adonai) Herre (YHWH), hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort. Den som skal overta mitt hus, er Elieser fra Damaskus.” (1 Mosebok 15:2)

Den greske varianten av Herre, er Kyrios. Dette finner vi mye i Det Nye Testamente, samt i den greske oversettelsen av GT, Septuaginta.

3) El - hebraisk og betyr "makt" eller "styrke". Gud blir ofte omtalt i Bibelen som "den sterke".

4) Elohim - hebraisk og betyr ”skaper” og ”livgiver”.

Oftest oversettes det med”skaperen". Dette er det første av Guds allminnelige navn som kommer til syne i Skriften. Det brukes allerede i Bibelens åpningsvers. Dette navnet på Gud gjentas svært ofte i Skriften, og det er kun Guds paktsnavn, YHWH, som forekommer oftere.

Det er bemerkelsesverdig at navnet Elohim er en flertallsform. Likevel følges det vanligvis av et entallsverb. Dette bekrefter læren om Gud som en treenig Gud. Et av de klareste eksemplene er 1 Mosebok 1:26, som sier:

“Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over havets fisker og over himmelens fugler, og over feet og over all jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.”

Her er ordet Gud (Elohim) i flertallsform, mens verbet sa, er i entallsform.

Vi tar med enda et eksempel:

“Josva sa til folket: Dere vil ikke makte å tjene Herren, for han (entall) er en hellig Gud (Elohim, flertall). En nidkjær Gud (Elohim, flertall) er han (entall), han vil ikke bære over med deres overtredelser og synder.”(Josva 24:19)

Vi finner også gjentatte ganger uttrykket “Herren (entall) er Gud (flertall)” i Bibelen.

5) El Elyon– hebraisk og betyr ”Den høyeste Gud”.

Gud er høyt hevet over alle andre. Han har absolutt kontroll over både himmel og jord. Intet og ingen er høyere enn Ham.

“Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud. Han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, han som eier himmel og jord. Og lovet være Den Høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram ga ham tiende av alt.”(1 Mosebok 14:18-20)

6) El Shaddai - hebraisk og betyr "Den allmektige Gud".

Dette er en tittel som Gud først bruker i sitt møte med Abraham. Da Abraham var 99 år, åpenbarte Gud seg for ham og sa: ”Jeg er Gud den allmektige (El Shaddai); vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig.”(1 Mosebok 17:1)

“Jeg åpenbarte meg for Abraham, Isak og Jakob som Gud Den Allmektige (El Shaddai). Men ved mitt navn Herren var jeg ikke kjent av dem.” (2 Mosebok 6:3)

7) El Olam– hebraisk og betyr ”den evige Gud”.

Det betyr også ”den Gud som er tilgjengelig”. Vi kan aldri komme i den situasjon at vi overrasker Gud. Gud ser enden helt fra begynnelsen. Han mister ikke kontrollen, men er i stand til å håndtere enhver situasjon.

“Abraham plantet en tamarisk i Be’er-Sjeba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds (El Olam) navn.”(1 Mosebok 21:33)

“Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud (El Olam) som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, han blir ikke utmattet, hans forstand er uransakelig.”(Jesaja 40:28)

8) El Roi– hebraisk og betyr ”den Gud som ser”.

Gud ser alt. Det nytter ikke å gjøre noe bak Hans rygg. For den ulydige er Guds nærvær en dom, men for den utstøtte er det et tilbud om nåde.

“Og Herren som talte til henne, kalte hun ved navnet: «Du er Gud, den som ser.» For hun sa: Har jeg her virkelig fått se ham som ser meg? Derfor kaller en kilden Lakai Ro’is brønn. Den ligger mellom Kadesj og Bered.”(1 Mosebok 16:13-14)

 “Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. Fra det stedet hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden. Han er den som har skapt deres hjerter - alle sammen, og han gir akt på alle deres gjerninger.”(Salme 33:13-15)

9) El Rechum– hebraisk og betyr “den barmhjertige Gud” eller“den Gud som viser medlidenhet”.

“For Herren din Gud er en barmhjertig Gud (El Rechum). Han skal ikke slippe deg og ikke la deg gå til grunne. Han skal ikke glemme pakten med dine fedre som han stadfestet med ed.” (5 Mosebok 4:31)

"Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, enda vi har satt oss opp mot ham." (Daniel 9:9)

10) El Nose– hebraisk og betyr “den Gud som tilgir”.

Gud er en tilgivende Gud.

“Herre, vår Gud, du svarte dem. En tilgivende Gud (El Nose) var du for dem, men også en hevner over deres gjerninger.”(Salme 99:8)

11) El Channum– hebraisk og betyr “den nådige Gud”.

Gud er full av nåde.

“Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke helt ende på dem og forlot dem ikke. For du er en nådig og barmhjertig Gud.”(Nehemja 9:31)

“Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.”(Salme 103:8)

11. GUDS PAKTSNAVN - YAHWEH (YHWH)

Guds egennavn er YHWH (mest sannsynligvis Yahweh, men skrives også som Jehovah). Navnet er hebraisk og betyr "Jeg er".Gud ER i går, i dag og til evig tid. Han er uforanderlig Gud. Dette er Guds spesifikke paktsnavn, og det ble ofte uttalt sammen med et tilleggsnavn, som omtaler en bestemt side ved Guds karakter. Vi kommer tilbake til dette.

Disse 4 bokstavene kalles for ”tetragrammaton”, og er det eneste personnavnet på Gud, som vi kjenner.

“Da sa Moses til Gud: Men når jeg nå kommer til Israels barn og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere! - og de så spør meg: Hva er hans navn? - Hva skal jeg da svare dem? Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER (YHWH) har sendt meg til dere. Så sa Gud til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid. Det skal de kalle meg fra slekt til slekt.”(2 Mosebok 3:13-15)

I flere bibeloversettelser har man valgt å oversette Yahweh med store bokstaver, slik: HERREN. Dersom det f.eks står ”Herren HERREN”, så er gjerne navnet med små bokstaver Adonai, mens det med store bokstaver er Yahweh.

Over alt hvor Patriarkene (Abraham, Isak, Jakob) reiste et alter for å påkalle Herren, påkalte de Herrens navn, Yahweh. (1 Mosebok 12:8 ; 13:4 og 26:25)

Ved å åpenbare sitt personlige navn på denne måten, gir Gud sine barn en fullmakt og en garanti. Navnet representerer nemlig Guds egen garanti for at Han vil holde alle sine løfter og være den Han har sagt at Han vil være for dem som stoler på Ham.

Paulus trakk faktisk ut alt som dette paktsnavnet innebærer, da han skrev følgende til de kristne i Filippi:

”Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.”(Filipperne 4:19)

Vi tar også med oss et ord fra profeten Jeremia:

”Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren (Yahweh): Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk.”(Jeremia 31:33)

Dette paktsnavnet brukes sammen med en rekke titler, som ytterligere beskriver Guds karakter og vesen. Disse titlene, hvor navnet Yahweh forekommer, har forbindelse med de opplevelser av utfrielse som Guds folk har hatt. Gjennom disse titlene lærer vi bedre å kjenne hvem Gud er og hva Han gjør for og ved sitt folk.

Vi skal ta for oss åtte slike titler:

1) Yahweh Tsidkenu – Herren vår rettferdighet.

Denne betegnelsen brukes kun av Jeremia, og det på to måter:

a) Den kommende Messias:

“Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt. Dette er det navnet som han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet (Yahweh Tsidkenu).”(Jeremia 23:5-6)

b) OmJerusalem, setet for Messias’ Herredømme:

“I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt, og dette er det navn hun skal kalles med: Herren, vår rettferdighet (Yahweh Tsidkenu).”(Jeremia 33:16)

Dette navnet beviser veldig sterkt at Jesus er Gud, i og med at Guds eget personnavn brukes på Ham. Også Paulus skriver at Kristus er vår rettferdighet.

“For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.”(1 Korinter 1:30)

2) Yahweh Mekaddischem – Herren, vår helliggjører.

Denne betegnelsen er nært knyttet til den forrige tittelen vi så på. Vi finner tittelen brukt i forbindelse med Sabbatsbudet og loven forøvrig:

“Og Herren sa til Moses: Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal dere holde, for det er et tegn mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal vite at jeg er Herren som helliger dere (Yahweh Mekaddischem).”(2 Mosebok 31:12-13)

“Dere skal hellige dere og være hellige, for jeg er Herren deres Gud. Dere skal ta vare på mine lover og holde dem. Jeg er Herren, som helliger dere (Yahweh Mekaddischem).”(3 Mosebok 20:7-8)

3) Yahweh Jireh - ”Herren ser”eller ”Herren tar hånd om”.

Vi har allerede sett at El Roi betyr ”den Gud som ser”. Men det er i betydningen at man ikke kan skjule noe for Gud. Her har vi en helt annen betydning. Yahweh Jireh betyr Herren ser, i betydning at Han ser til oss oss og tar hånd om oss.

Etter at Abraham hadde ofret bukken som Gud hadde sørget for, i stedet for sønnen Isak, leser vi at han påkalte Herrens navn på fjellet Moria.

 “Abraham så da opp, og se - bak ham var det en vær som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham gikk da bort og tok væren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn. Og Abraham kalte dette stedet: Herren ser (Yahweh Jireh). Derfor blir det sagt den dag i dag: På Herrens berg skal han la seg se.”(1 Mosebok 22:13-14)

Abrahams uttalelse her ”Herren ser” kan også oversettes ”Herren vil ta hånd om” Her er navnet Yahweh Jirehbrukt. Det er ingen motsetning i dette, i og med at det hebraiske ordet inneholder en dobbel betydning av syn og omsorg.

Gud ser enhver situasjon og åpenbarer seg i den ved å sørge for oss og møte våre behov.

4) Yahweh Shalom– Herren vår fred.

Dette var det navn som Gideon satte på alteret han reiste i Ofra, da Guds engel forsikret ham om at Israel ville bli befridd fra de inntrengende midianittene.

“Da Gideon så at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Herre! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt. Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø. Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det: Herren er fred (Yahweh Shalom). Det står ennå den dag i dag i Abieser-ættens Ofra.”(Dommerne 6:22-24)

Gud gav ikke bare sitt folk løfte om utfrielse fra fiendens angrep, gjennom sin pakt. Gud sørget for noe som var enda viktigere – nemlig at de kunne ha fred med Ham.

“Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit.”(Jesaja 26:3)

Fred i hjerte, sinn og samvittighet er et resultat av Jesu forsoningsverk. Han døde for at vi skulle oppnå dette. Når vi rettferdiggjøres ved tro, ved å ta imot Jesus som vår frelser og Herre, føres vi inn i et rett forhold til Gud. Da har vi også fred med Gud!

“Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.”(Romerne 5:1)

5) Yahweh Nissi– Herren vårt seiersbanner.

Etter at Gud i ørkenen hadde sørget for at Israel vant over amalekittene (det skjedde ved Refidim) bygde Moses et alter på stedet og kalte det Herren er mitt banner (Yahweh Nissi). (2 Mosebok 17:15)

Gud gir sitt folk seier. Vi seirer ved Ham og Han er vårt seiersbanner!

“Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein, løft et banner for folkene!”(Jesaja 62:10)

“Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.”(Romerne 8:37)

6) Yahweh Rafa– Herren vår lege.

Ved Mara, der det bitre vannet ble søtt ved et guddommelig inngrep, åpenbarer Gud seg som den Gud som helbreder.

“Han sa: Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, dersom du gir akt på hans bud og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på deg noen av de sykdommene som jeg la på egypterne. For jeg er Herren, din lege (Yahweh Rafa).”(2 Mosebok 15:26)

Moses var den førse i Bibelen til å pakalle Guds navn for fysisk helbredelse. Det var i tilfellet med Mirjam, da hun ble spedalsk.

“Da ropte Moses til Herren og sa: Å Gud, helbred henne!”(4 Mosebok 12:13)

Fra da av kunne Herren tilbes som den Gud som leger alle våre sykdommer!

“Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som tilgir all din synd, som leger alle dine sykdommer.”(Salme 103:7) 

7) Yahweh Rohi - Herren vår hyrde.

”Herren er min hyrde (Yahweh Rohi), jeg mangler ingen ting…”(Salme 23:1)

Dette bildet av Gud som en hyrde som vokter sin hjord finner vi flere steder i Salmene, (Salme 80:2 ; 95:7 ;100:3). Jesaja trøstet de jøder som var i eksil med den forsikring av Herren skal vokte sin hjord som en hyrde.

“Som en hyrde skal han vokte sin hjord. I sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem. De får som har lam, skal han lede.”(Jesaja 40:11)

Esekiel gir oss det samme bilde av Gud som en hyrde:

“For så sier Herren Herren: Se, jeg kommer og vil spørre etter min hjord og se til dem. Som en hyrde ser til sin hjord på den dagen han er iblant sine spredte får, slik vil jeg se til mine får og redde dem fra alle de stedene hvor de ble spredt den dagen det var skyer og skodde. Jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene og føre dem til deres eget land. Og jeg vil røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle de stedene i landet hvor de bor. På en god beitemark vil jeg la dem beite, på Israels høye fjell skal deres havnegang være. Der skal de hvile på en god havnegang, og på en fet beitemark skal de beite på Israels fjell. Jeg vil selv være hyrde for min hjord og selv la den hvile, sier Herren Herren. De fortapte vil jeg oppsøke, og de bortdrevne vil jeg føre tilbake, og de nedbrutte vil jeg forbinde, og de syke vil jeg styrke. Men det fete og det sterke vil jeg ødelegge. Jeg vil røkte dem slik som rett er.”(Esekiel 34:11-16)

Dermed er det heller ingen tilfeldighet at Jesus også beskriver seg som den gode   hyrde, som gir sitt liv for fårene. Det er jo særlig i sin Sønns skikkelse at Gud har vist seg som Yahweh Rohi – Herren vår hyrde.

“Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.”(Johannes 10:11)

8) Yahweh Sebaot– Hærskarenes Gud.

Denne tittelen på Gud nevnes først i forbindelse med helligdommen i Silo, der Elis sønner tjente som prester.

“Denne mannen dro år etter år opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud (Yahweh Sebaot), i Sjilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.”(1 Samuel 1:3)

Dette navnet var også Davids kamprop i striden mot Goliat.

“David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds (Yahweh Sebaot) navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har hånet.”(1 Samuel 17:45)

Den Gud som har kommandoen over alle himmelens hærskarer, er selvsagt i stand til å forsvare og utfri sitt folk.

“Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.” (Salme 46:8)

Det Bibelen lærer oss om Jesus Kristus, er selve hjørnesteinen i kristen tro. Vi har det greske ordet kristologi, som helt enkelt betyr "læren om Kristus". Vår tro og lære er nemlig ikke bygd opp rundt et sentralt lærepunkt, men rundt en person – Jesus Kristus...

1. JESUS ER GUDS SØNN, MEN OGSÅ DEN ANDRE PERSON I GUDDOMMEN

“Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.”(Markus 1:1)

Evangeliets kjerne er at Gud elsker oss så høyt at han gav oss sin egen sønn (det kjæreste Han hadde) for å forsone verden med seg selv. Jesus er ikke bare en av Guds mektigste tjenere. Han er den klart mektigste, fordi Han er Guds egen sønn!

“For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.”(Johannes 3:16)

“Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?”(Romerne 8:32)

“Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.”(Matteus 3:17)

“Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn!”(Matteus 27:54)

Jesus er Guds Sønn, og har den fullmakt fra Gud som bare Guds Sønn kan ha - til å frelse, tilgi, helbrede, gjenopprette, reise opp fra de døde og til og med å holde dom! Som Guds Sønn, er Jesus gitt full autoritet fra sin Far.

“Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså. For Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere. For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv. Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneskesønn. Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst. Og de skal komme ut, - de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.” (Johannes 5:19-30)

Som Guds Sønn er Jesus også Gud! I Johannes 10:30 sier Jesus klart og tydelig:

”Jeg og Faderen er ett.”

Videre sier Jesus: ”Jeg Er før Abraham ble til.”(Johannes 8:58)

Her tiltaler Jesus seg med Guds paktsnavn – JEG ER! Bare Gud selv kan tittelere seg slik.

Det hadde vært svært farlig for en jøde å tilbe et menneske, slik romerne gjorde. Disse dyrket og tilba mennesker, for eksempel keiseren. Men jødene visste at de bare skulle tilbe én Gud. Likevel tilba de Jesus!

“Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen. Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.” (Lukas 24:51-52)

“Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har vist oss hvem Han er.” (Johannes 1:18)

Johannes identifiserer her Jesus som Gud. Sønnen har sitt utspring i Faderen, og har kommet for å åpenbare Faderen for menneskene. Men Jesus er ikke bare kommet fra Gud. Han er Gud!

“I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.” (Johannes 1:1)

"Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den eneste sanne Gud, og det evige liv." (1 Johannes 5:20)

Vi vet jo at Gud er fra evighet til evighet. Han er jo alle tings skaper. Men også Jesus er fra evighet til evighet. Han er Alfa og Omega, Den Første og Den Siste og Den Levende.

"Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den sisteog den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket." (Åpenbaringen 1:17-18)

"Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden." (Åpenbaringen 22:13)

Grunnen til at Jesus kan åpenbare seg på en slik måte, er at Han er ett med Faderen - Gud.

"Judeerne flokket seg da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får.Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.Jeg og Faderen er ett." (Johannes 10:24-30)

"...hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! - fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn?Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke!Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen." (Johannes 10:36-38)

Jesus er Gud i den forstand at Han er ett med Faderen og har fått all makt i himmel og på jord. Treenigheten lar seg ikke forklare med menneskelige ord. Likevel viser Bibelen oss at Gud Faderen, Gud Sønnen og Gud Den Hellige Ånd er tre forskjellige suverene guddomspersoner. Men de er ett i tanker, ord og gjerninger. De har også de samme egenskaper. Derfor bruker man uttrykket "Den treenige Gud" i kristne sammenhenger, selv om uttrykket ikke forekommer i Bibelen.

Som Gud er Jesus den andre person i guddommen – den enbårne Sønnen.

Uttrykket ”enbåren” betyr at Han ikke er skapt av Gud på et visst tidspunkt. Hadde Jesus vært skapt, ville Han ikke vært Gud. I stedet er han utgått fra Faderen, med et bestemt formål. Dette er å vise menneskene hvem Gud er, å frelse dem og føre dem tilbake til samfunn med Gud.

Jesus er fra evighet. Han er av samme vesen som Faderen, og med samme attributter og egenskaper. Han er født, og ikke skapt.

Bibelen gir oss ved flere anledninger et innblikk i hvordan Jesus var hos Gud fra evighet av. 

"Herren hadde meg i eie som begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i gammel tid.Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til.Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født - da det ennå ikke var kilder fylt med vann.Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født,før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet,da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder,da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller -da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn.Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier.Hør på min formaning og bli vise, forakt den ikke!Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper.For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren.Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden." (Ordspråkene 8:22-26)

Det er liten tvil om at denne "visdommen" som er beskrevet her, er Jesus Kristus i egen person. Vi leser her at Jesus var redskapet og "kunstneren" som Gud brukte da Han skapte verden. Det forteller oss noe om hvor ett Faderen og Sønnen er.

"Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning.For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham.Han er før alle ting, og alt består ved ham.Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste.For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham,og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, - ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene." (Kolosserne 1:15-20)

"...han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik,men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske,fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset.Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn,for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Filipperne 2:6-11)  

Dermed kan vi tiltale Jesus som Tomas gjorde, etter at han fikk stikke fingeren i Han sår: "Min Herre og Min Gud".

"Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!"(Johannes 20:27-28) 

2. JESUS ER STØRRE ENN ENGLENE

Det er noen som hevder at Jesus kun er en av englene, eller den fremste av englene. Man sier eksempelvis at Jesus er erkeengelen Mikael. Dette har sammenheng med at Mikael kalles for”høvdingen over Herrens hær” og noen får det da til at dette må være Jesus.

Men i Daniel 10 blir Mikael nevnt av engelen Gabriel som "en av de fremste høvdingene..."

“Se, da var det en hånd som rørte ved meg og hjalp meg opp, så jeg lå skjelvende på mine knær og hender. Og han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann! Gi akt på de ordene jeg vil tale til deg. Reis deg opp igjen, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte slik til meg, reiste jeg meg skjelvende opp. Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet. Perserrikets fyrste sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia. Nå er jeg kommet for å la deg få vite hva som skal hende ditt folk ved dagenes ende. For dette er igjen et syn om de dagene.” (Daniel 10:10-14)

Jesus er ikke bare en av de fremste høvdingene. Han er Himmelens prins! Han er intet mindre enn Guds Sønn! Å si at Jesus er en engel (for eksempel Mikael) blir derfor feil!

“Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn fremfor dem. For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! - og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg? Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham! Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav. Du elsket rettferd og hatet lovløshet. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre. Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk. De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som et klesplagg, som en kappe skal du rulle dem sammen, som et klesplagg skal de skiftes. Men du er den samme, og dine år tar aldri slutt. Men til hvem av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?” (Hebreerne 1:1-14) 

3. INKARNASJONEN - JESUS KOM SOM ET MENNESKE

På samme måte som treenigheten er et mysterium, så er også inkarnasjonen – Jesus som sann Gud og sant menneske – et mysterium. Hvordan denne fusjonen mellom guddommelig evighet og menneskelig begrensning har funnet sted, vet bare Gud. Men den har virkelig funnet sted! Gud ble menneske i Kristus Jesus!

“For i ham bor hele guddommens fylde legemlig.” (Kolosserne 2:9)

På samme måte som vi må forstå at Jesus har en evig guddom, må vi også forstå at Han er et virkelig sant menneske. Han er kommet i kjød, født av jomfru Maria.

“For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.” (1 Timoteus 2:5)

“Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven.”
(Galaterne 4:4)

“Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.” (Johannes 1:14)

“Da nå barna har del i kjøtt og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og fri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid. For det er jo ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt tar han seg av. Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder.” (Hebreerne 2:14-17)

“For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.” (Hebreerne 4:15)

Jesus gav avkall på sin himmelske verdighet og opphøyede posisjon i Himmelen. Han tok en tjeners skikkelse og ble et menneske. Det var kun på denne måten Han kunne bli verdens frelser og forsone menneskeheten med Faderen.

“han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.”(Filipperne 2:6-10)

Jesus kom som et vanlig menneske. Likevel var Han annerledes. Hva var forskjellen? Jo, Han var “unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria” som vi leser i den apostoliske trosbekjennelse. Både den overnaturlige unnfangelsen og den overnaturlige fødselen er hjørnesteiner i den kristne tro. Disse har blitt angrepet gang p ågang, men Bibelens lære på dette området er klar og tydelig.

Jomfrufødselen er klart forutsagt i skriften. Gud sa til slangen (djevelen) etter syndefallet i Edens hage: 

“Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.”(1 Mosebok 3:15)

Dette var en profeti om at Gud gjennom kvinnen (og hennes jomfrufødsel) skulle føde fram frelseren. Videre leser vi en klar profeti hos profeten Jesaja:

”Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.”(Jesaja 7:14)

Bibelen beskriver også unnfangelsen og fødselen som et guddommelig under:

“Men i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var forlovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.”(Lukas 1:26-35)

Jesus er altså både sann Gud og sant menneske. I sin guddommelige natur er Han evig. I sin menneskelige natur er Han født i en stall i Betlehem, av jomfru Maria.

Det var tre grunner til at Jesus tok på seg menneskets natur:

1)  For å identifisere seg med menneskene og vise oss hvordan et virkelig menneske skal være. På denne måten gjenopprettet Han det sanne bilde av mennesket. Når en ser på Jesus, ser en hvordan et virkelig menneske skal leve, tenke og handle.

2)  For å vise menneskene hvem Gud er. Han er jo kommet i kjød, og Guds herlighet stråler frem fra Kristus. I Jesus viser Gud oss hvem Han virkelig er.

“For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.”(2 Korinter 4:6)

“Han er avglansen av hans (Guds) herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord.”(Hebreerne 1:3)

“Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”(Johannes 1:14)

3)  For at Han som menneske på stedfortredende vis skulle ta vår plass. Han skulle lide for hele menneskeslekten, fordi det er kun et menneske som kan dømmes for menneskets synd. Som et syndfritt menneske kunne Han ta hele menneskehetens synd og dø i deres sted, og deretter stå opp igjen.

Kristi sanne guddommelighet og sanne menneskelighet er forenet i én person. Dette betyr ikke at Jesus iblant er Gud og iblant er menneske. Den guddommelige naturen blir ikke menneskelig, og den menneskelige naturen blir ikke guddommelig. Disse to naturene er uadskillelig forenet i Jesus.

Etter oppstandelsen og himmelfarten, ja – også etter opprykkelsen, nye himler og en ny jord, kommer Jesus i all evighet til å være den samme – Gudemennesket, Menneskesønnen. Han har en oppstanden herliggjort kropp, og denne kroppen kommer Han til å ha i all evighet. Johannes beskriver Ham i sin åpenbaring:

“Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet med et gullbelte under brystet. Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som en ildslue. Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft. Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.”(Åpenbaringen 1:12-18)

Jesus, den evige Gud, har for evig tatt på seg menneskeskikkelse. Etter at Hans kropp oppsto og ble herliggjort, og Han igjen har satt seg ved sin Fars høyre hand, er Hans guddommelige natur for evig forenet med hans menneskelige, men herliggjorte kropp.

4. JESUS VAR PRØVET I ALT, MEN UTEN SYND

”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet” (Johannes 1:14)

“For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.” (Hebreerne 4:15)

Jesus er den Gud som steg ned og ble et menneske. Han er Ordet som ble kjød og tok bolig iblant oss. Det forteller oss at han er 100% guddommelig men også 100% menneskelig. Ordspråkene 8 forteller at Han er Guds sønn som lekte for Faderens åsyn helt fra evighetens morgen.

At Jesus er Guds Sønn fra evighet av og dermed var allmektig og seirende allerede før han kom ned til vår jord er herlig. Men det er jo også det som gjør det så stort at han gav avkall på denne stilling og kom ned til denne jorden som et menneske, akkurat som du og jeg.

Jesus kom ikke ned til jorden med noe mer kraft eller større mulighet til seier enn det vi har etter at vi kommer til tro! Det var ikke en "forhåndsfikset" seier Han vant. Han kunne har tapt! Han kom som ett menneske og møtte de samme utfordringer, prøvelser og fristelser som oss i hele sin vandring!

Hans kamper i bønn i Getsemane, der han til og med svettet blod, åpenbarer tydelig denne kampen mot synden som også Jesus måtte kjempe for oss.

5. JESUS ER VERDENS FRELSER

“For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.”(Johannes 3:16-17)

Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men å tilby hele menneskeheten frelse, forsoning og fred med Gud. Jesus er den eneste sanne håp for denne verden - Han er Guds nådegave til alle mennesker.

“For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.” (Romerne 6:23)

Evangeliet om Jesus er verdens beste budskap. Det er et gledesbudskap, en glede for alle mennesker.

“Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by.” (Lukas 2:10-11)

“Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.”(Matteus 1:21)

Gud vil ikke at et eneste menneske skal gå fortapt. Nei, ønsker han alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse!

“Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.”(1 Timoteus 2:3-6)

Gud gjør ikke forskjell på folk. Alle mennesker har det samme tilbud om frelse gjennom Jesus. Han er den eneste veien som fører til Gud og til evig liv!

“Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”(Johannes 14:6)

Derfor sier Bibelen at enhver som bekjenner Jesus Kristus som sin herre, skal bli frelst!

“For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.” (Romerne 10:9-13) 

6. JESUS ER GUDS OFFERLAM - EN SONING FOR VÅRE SYNDER

“Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!” (Johannes 1:29)

“Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.”(1 Johannes 2:1-2)

Gud kjøpte oss fri fra syndens makt, og prisen var Jesu blod!

Jesus var det perfekte offerlam, uten flekk eller lyte, som Gud i sin store kjærlighet ofret for vår skyld. Jesus var bestemt til dette – det var besluttet i himmelen før verden ble skapt. Jesus kom for å dø!

“For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende.”(1 Peter 1:18-20)

Jesus gikk inn i selve himmelen og brakte sitt eget blod fram for Guds åsyn. Guds Lam er en evig soning for våre synder.

“Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det teltet som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor mye mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt. For når det gjelder et testamente, er det nødvendig at det blir godtgjort at den som har opprettet det, er død. For et testamente blir først gyldig når han dør, siden det aldri trer i kraft så lenge den som opprettet det, er i live.

Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod. For da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene, sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og stenket både på selve boken og på folket, og sa: Dette er paktens blod, den pakten som Gud har opprettet for dere. På samme måte stenket han også blod på teltet og på alle kar som blir brukt ved gudstjenesten. Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.”(Hebreerne 9:11-26)

(Her ligger det flere sterke sannheter som jeg går mye grundigere igjennom i forbindelse med undervisningen om Forsoningen). 

7. ULIKE NAVN PÅ JESUS OG DERES BETYDNING

Likesom vi i Guds Ord finner mange navn for Gud, er det samme også tilfelle når det gjelder Jesus. Det er viktig å ha kjennskap til disse navnene, for de åpenbarer sider ved vår frelsers personlighet og den betydning Han har for oss.

1)  Jesus

Navnet Jesus er den greske formenἸησοῦς (Iēsous) av de hebraiske navnene יהושׁע(Y^ehôshûa‛) og ישׁוּע (Yêshûa‛). Det betyr "Herren er frelse" eller "Herren frelser". Navnet Josva (Yoshua) betyr også det samme. Det gjelder også navnene Jehosva og Jesva. 

Vår frelser var ikke den eneste som bar dette navnet. Fra Hans samtid vet vi om ni andre som bar dette navnet. 

Det er to gammeltestamentlige personer som bærer navnet Yoshua (Josva) og som begge er forbilder på Jesus, som den kommende forløser. Den ene var Josva, Nuns sønn, Mose etterfølger, som ledet Israel inn i løfteslandet Kanaan. Slik skulle også Marias sønn være fyrste over sitt folk (se vers 33).

Den andre Josva var yppersteprest i tiden etter tilbakekomsten fra Babel. Profeten Sakarja så i et syn denne Josva stå foran Gud, og hørte ham få det løftet at Herrens tjener skulle komme og ta bort folkets misgjerning på en eneste dag (Sakarja 3:1-10). Dette er en profeti som er oppfylt i Jesus, den virkelige Josva og frelser, som med full rett bærer sitt navn både som konge og prest.

"Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder." (Matteus 1:21)

2)  Messias

Navnet og tittelen Messias er hebraisk, og betyr "Den Salvede". Jesus er Messias - den levende Guds salvede Sønn.

"Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er?Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen." (Matteus 16:15-17)

På gresk er Messias oversatt til Kristus. På hebraisk skrives Jesus Kristus slik: Yeshua Ha Mashiach. Navnet betyr altså "Den salvede frelser".

"Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet." (Ap gjerninger 2:36)

I Den Gamle Pakt var det tre hovedembeder som krevde salving. Dette var:

• Ypperstepresten (3 Mosebok 8:12) (Salme 133:2)
• Kongen (1 Samuel 10:1) (1 Samuel 16:13)
• Profeten (1 Kongebok 19:16)

Når Jesus så kalles for Messias (Kristus), betyr så dette at disse tre høyeste embeter i Den Gamle Pakt er forenet i Hans person.

3)  Herren

Navnet og tittelen "Herren" er det greske ordet Kyrios. Paulus bruker dette uttrykket hele 222 ganger i sine brever.

"Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus." (2 Korinter 1:2)

"Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Filipperne 2:9-11)

Uttrykket og proklamasjonen "Jesus er Herre" er derfor blitt en slags trosbekjennelse for den kristne.

4) Immanuel

Navnet og tittelen Immanuel er også hebraisk, og betyr "Gud med oss". Gjennom Jesu forsoning er Gud på vår side. Vi har fått fred med Gud.

"Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus." (Romerne 5:1)

"Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel." (Jesaja 7:14)

"...Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" (Matteus 28:20)

5) Ordet (Logos)

"I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til." (Johannes 1:1-3)

"Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Johannes 1:14)

Her leser vi at det Ord som Gud talte da Han skapte Himmelen og Jorden og alt som er i dem, er en person! Og den personen er Jesus! Jesus er Ordet. Og dette Ordet (på gresk: Logos) er evig.

Gud utførte altså sin skapergjerning gjennom Ordet, og Han gir også uttrykk for sin vilje gjennom det samme Ordet.

6) Gjenløseren

"Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet." (Job 19:25)

Dette verset er et av de sterkeste Kristusløftene i Det Gamle Testamente. Verset peker fram mot en gjenløser, som skulle bringe frelse og forsoning mellom Gud og mennesker.

Jesus kom for å gi sitt liv som en løsepenge i vårt sted.

"likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted." (Matteus 20:28)

Det er flere sterke forbilder på Jesus som gjenløseren i Det Gamle Testamente. Et av de aller sterkeste bildene finner vi i Ruts bok. Boas er et forbilde på Kristus og Rut er et forbilde på Kristi brud. Boas var gjeløseren som løste ut Rut og tok henne til ekte. På samme måte er Jesus vår gjenløser, og vi er Hans brud.  

8. DE SYV "JEG ER" PROKLAMASJONER I JOHANNES EVANGELIUM 

1) "Jeg er livets brød"

"Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg skal aldri noen gang tørste."(Johannes 6:35)

"Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brødet, skal han leve i evighet. Og det brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv." (Johannes 6:48-51)

Jesus er det virkelige brødet fra himmelen. Det er bare Han som kan gi oss åndelig liv. Han er den som stiller v¨r hunger og tørst, ved å gi sitt legeme til mat og sitt blod til drikke. Vi behøver Jesus, ikke bare fordi vi er syndige mennesker, men fordi livet uten Ham mangler det element som gir realitet og mening. Jesus er det sanne brødet fra Himmelen, som Manna-underet bare var et forbilde på.

2) "Jeg er verdens lys"

"Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys." (Johannes 8:12)

Jesus talte disse ord da Han besøkte Jerusalem under løvhyttefesten. Under denne store høytiden ble de to store lysestakene i tempelet tent hver kveld. Lyset fra dem kunne sees over hele Jerusalem, og man festet og danset rundt dem helt til daggry. Nå var festen over, men Jesus sto selv fram i tempelet som Verdens Lys.

Flere profetier fra GT beskriver den tid Jesus vandret her nede som en tid da Guds lys skulle stråle over både jøder og hedningefolk.

"Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle." (Jesaja 9:2)

"Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tatt deg ved hånden. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene, for at du skal åpne blinde øyne, føre de bundne ut av fangehullet og føre dem som sitter i mørke, ut av fengslet." (Jesaja 42:6-7)

9. LØVEN AV JUDA OG LAMMET SOM BLE SLAKTET