Bibelen sier ikke at all verdens synd ble TILGITT da Jesus døde på korset, men at all synd ble SONET for (Rom. 3:25 + 1. Joh. 2:1-2). Om all synd ble tilgitt på korset var alle mennesker automatisk frelst, uansett om de trodde eller ikke, men Paulus presiserer i Romerbrevet 3:25 at Jesus ble et "... soningssted for dem som TROR ...".

At synden ble sonet for betyr ikke at den allerede er tilgitt, men at prisen for tilgivelse allerede er betalt. Om jeg ønsker å få min synd tilgitt, kreves det ikke lenger noe offer fra min side — prisen er allerede betalt. Jeg kan nå ufortjent og av nåde få min synd renset bort.

Frelse er en gave som Jesus TILVEIEBRAKTE for alle mennesker, men hvert menneske må selv bestemme om de ønsker å ta imot denne gaven — og det gjør man ved tro (Rom. 5:1-2 + Ef. 2:8).

Om vi ikke ønsker å ta imot den frelse Jesus tilbyr, kommer Gud til å respektere vårt valg — men vi må da også ta konsekvensen av vårt valg.

Ifølge Jesaja 53:4-5 var det ikke bare vår synd Jesus tok — Han tok også våre sykdommer og plager. Men betyr det at det ikke lenger er folk som er syke eller plaget? Nei, vi vet så alt for godt at det fortsatt finnes sykdom i verden.

Hva med oss kristne da? Er det fortsatt kristne som er syke? Ja, om vi skal være ærlige må vi erkjenne at det fortsatt er kristne som er syke — selv om Jesus tok all verdens sykdom og plager på korset. Jeg mener derfor det er for lettvint å si at Gud ikke lenger dømmer, og begrunne det med at Jesus tok all dom på korset.

Det Jesus gjorde for oss på korset er nemlig noe som må TAS IMOT, og dette gjelder både frelse og helse. Jeg tror Jesus tilveiebrakte frihet fra alle demoniske forbannelser, men vi må fortsatt bruke bønnens våpen for å bryte forbannelser, bånd og lenker. Vi må fortsatt legge hendene på de syke og ta autoritet over sykdommen.

Gud har opp gjennom tiden inngått flere pakter/avtaler med forskjellige personer, men for tidens skyld referer jeg nå kun til to pakter — den nye og den gamle pakt. Da Jesus døde og oppstod igjen ble en ny pakt startet og mange kaller derfor den tid vi nå lever i for nådens tid. Den gamle pakt, med sine offer og ritualer er forbi — nå er det frelse ved tro alene som gjelder.

Den gamle pakt hadde sine fordeler og løfter, men gjaldt kun Israels folk — og de klarte ikke å leve opp til sin del av avtalen. Hebreerbrevet forklarer at den nye pakt er basert på bedre premisser (Heb. 8:6), men uansett hvor gode fordelene i den nye pakt er, må man være en del av pakten for å få del i løftene.

Nå lever vi i nådens tidsalder, hvor det er innstiftet en ny pakt mellom Gud og mennesker. En pakt som Hebreerbrevet sier at Jesus er mellommann for (Heb. 8:6) og Paulus sier vi er tjenere (2. Kor. 3:6). Vi er sent ut for å formane folk til å la seg forsone med Gud (2. Kor. 5:20).

Om folk ikke ønsker å være en del av denne nye avtalen, kan de heller ikke forlange å få del i løftene. Om man ikke vil ta imot budskapet, kan man ikke uten videre forvente Guds velsignelse. Ja, land og byer kan nyte godt av de kristnes bønner, men velsignelsen kommer da som et resultat av de kristnes bønner og ikke fordi resten av byen har krav på Guds beskyttelse.

Jeg tror ikke at alle naturkatastrofer er Guds dom over en syndig verden, men jeg vil heller ikke avvise at mennesker fortsatt høster det de sår. Synd bærer med seg konsekvenser, og om man ikke ønsker å ta imot den tilgivelse Jesus tilbyr, kan de heller ikke forvente å bli spart for konsekvensene. Dette gjelder for enkeltindivider, for byer og også for nasjoner.

Når en nasjon velger å følge Guds ord vil det bære med seg velsignelser. Om de velger å forkaste Guds ord, kan de som nasjon heller ikke forvente Guds beskyttelse.

Guds dom er aldri et resultat av at Gud, fordi han har en dårlig dag, bestemmer seg for å sende noen naturkatastrofer for å lette litt på humøret. Guds dom kommer som en konsekvens av menneskers valg. Selv i det Gamle Testamentet sier Gud:

"... Det er vel ikke min vilje at den urettferdige skal dø, sier Herren Gud. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sine veier og leve ..." (Esek. 18:23).

Gud er god og Han "... lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige ..." (Mat. 5:45). Samtidig har Han innstiftet visse lover — og en av dem er at mennesker høster det de sår (Gal. 6:7). Vi kan derfor ikke leve i synd og samtidig forvente å få oppleve Guds fulle velsignelse — bare fordi vi sier "Gud er god".

Vi lever I en verden besmittet av synd, hvor mennesker hver dag heller velger synd enn rettferdighet. Dette bærer med seg visse konsekvenser, og selv om de kristnes bønner kan minske konsekvensene, må vi erkjenne at dette er den kampsone vi befinner oss i.

Det er nok mye mer som kunne vært sagt om dette emnet, og det er også mye vi ganske enkelt ikke vet eller forstår. Men Paulus sier til nytestamentlige kristne som levde i nådens tidsalder:

"Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste." (Gal. 6:7).

Vi vet også at også i Det Nye Testamentet er det mange eksempler på at mennesker opplevde tragedier som kom direkte som en dom i fra Gud. Samtidig kan vi også lese om tragedier, hvor det ikke står noe om at det var Guds dom.

Jeg tror vi skal være forsiktige med å si at den og den katastrofen kom som Guds dom, men samtidig kan vi ikke feie konsekvensen av synd under teppet. Det er mye vi ikke vet og i stedet for å bastant påstå ting som høres fint ut, burde vi kanskje heller ydmyke oss innfor Gud og søke Hans ansikt i bønn og be om omvendelse for land og folk.