Se deg ikke tilbake!

Utskrift
Detaljer
Kategori: Prekener
Treff: 84

 

 

INNLEDNING 

 

 

I dag vil jeg snakke om noe som er enkelt å forstå – men ofte vanskelig å leve etter... 

Vi skal gå inn i en av de mest alvorlige og korte advarslene Jesus noen gang ga:

«Husk Lots kone.» (Lukas 17:32)

Tre ord. Men de bærer en tyngde som kan avgjøre et helt liv.

Men det øyeblikket avslørte noe dypere. La oss se nærmere på hva som hendte.

 

 

FLUKTEN UT AV SODOMA 

 

 

«Da sa mennene til Lot: Har du ennå noen her - svigersønner, sønner eller døtre eller hvem du ellers har i byen - så før dem bort herfra! For nå skal vi ødelegge dette stedet, fordi klageropet mot dem er stort for Herrens åsyn, og Herren har sendt oss for å ødelegge det. Da gikk Lot ut og talte til svigersønnene sine, de som skulle ha døtrene hans. Han sa: Stå opp og dra bort fra dette stedet, for Herren vil nå ødelegge byen. Men svigersønnene tenkte at han drev gjøn. 

 

Da nå morgenen grydde, skyndte englene på Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir revet bort på grunn av ondskapen her i byen! 

Men da han nølte, tok mennene både ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren hadde barmhjertighet med ham, og de førte ham ut og ledet ham til han var utenfor byen. Da de nå hadde ført dem utenfor byen, sa den ene: Fly for ditt liv! Se deg ikke tilbake og stans ikke noe sted på hele sletten. Fly opp i fjellene for at du ikke skal bli revet bort!

 

Men Lot sa til dem: Å nei, Herre! Se, nå har din tjener funnet nåde for dine øyne, stor er den miskunnhet du har vist meg ved å berge livet mitt. Men jeg er ikke i stand til å flykte opp i fjellene uten at ulykken kan nå meg så jeg dør. Se, byen der borte er nær nok å flykte til, og den er liten. Jeg ber deg, la meg få flykte dit - er den ikke liten? - så jeg kan berge livet! Da sa han til ham: Se, også i dette har jeg hørt deg. Jeg skal ikke ødelegge den byen du har talt om. Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor har byen fått navnet Soar. 

 

Solen var gått opp over jorden da Lot kom til Soar. Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken. Men Lots kone, som fulgte etter ham, så seg tilbake. Da ble hun til en saltstøtte.» (1 Mosebok 19:12-26)

 

Gud hadde bestemt seg for å dømme Sodoma og Gomorra. Synden hadde nådd et punkt hvor dommen ikke lenger kunne utsettes.

 

Men midt i dommen – ser vi Guds barmhjertighet. Han sender engler for å redde Lot og hans familie.

 

De får én klar beskjed: Flykt – og se dere ikke tilbake!

 

Dette var ikke bare en praktisk instruksjon.
Dette var en åndelig test:

 

 

Gud førte dem ut av syndens by, men de måtte selv velge å gå helt ut!

 

 

HJERTET SOM BLE IGJEN 

 

 

Husk Lots kone, sier Jesus...

 

Lots kone gikk ut av Sodoma med kroppen sin, men hjertet hennes var fortsatt knyttet til byen hun forlot. Hun hadde sett ondskapen. Hun hadde hørt advarselen. Hun hadde vært vitne til Guds barmhjertighet på nært hold. Likevel lengtet noe inni henne fortsatt etter det Gud ødela.

 

Idet ild og svovel begynte å falle fra himmelen, fylte frykt atmosfæren. Bak dem kollapset alt de kjente. Hjemmet deres, eiendelene, minnene, vennskapene og livet de hadde bygget opp, ble fortært.

 

I det kritiske øyeblikket snudde Lots kone seg!

 

Det ene blikket avslørte et splittet hjerte. Hun klarte ikke helt å gi slipp på fortiden. Hun ønsket Guds redning samtidig som hun fortsatt lengtet etter det gamle livet. Hun ønsket utfrielse uten fullstendig overgivelse. Det øyeblikket med nøling kostet henne alt.

 

Bibelen sier at hun ble en saltstøtte. Hun ble en permanent påminnelse om at delvis lydighet fortsatt er ulydighet. Gud er ikke bare opptatt av hvor føttene våre går; Han er også opptatt av hvor hjertene våre er.

 

Dette er et av de viktigste poengene:

…men hun fullførte ikke!

 

Det forteller oss noe alvorlig: Gud er ikke bare opptatt av hvor føttene dine går – men hvor hjertet ditt er!

 

Et delt hjerte er farlig. Du kan:

 

…men fortsatt være knyttet til ting som Gud har kalt deg ut av.

 

 

RETNINGEN AVSLØRER ALT

 

 

Vi skal se på en annen uttalelse av Jesus, som handler om det samme. Her tar Jesus dette enda dypere:

«Ingen som legger hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» (Lukas 9:62)

For en bonde var dette krystallklart: Hvis du ser deg tilbake mens du pløyer – så blir furen skjev. Du mister retningen. Du blir ubrukelig i arbeidet.

 

Her er koblingen:

 

Jesus sier i praksis:

 

 

HVORDAN SER VI OSS TILBAKE I DAG? 

 

 

Det Jesus sier treffer oss rett inn i vår tid. Vi ser oss tilbake på flere måter:

 

  1. Lengsel etter det gamle livet

 

Som Lots kone – vi savner det Gud frelste oss fra.

 

Du kan forlate et sted med kroppen – men fortsatt bo der med hjertet. Men du kan ikke gå inn i det Gud har for deg, samtidig som du lengter etter det Han reddet deg fra.

 

Mange mennesker i dag gjentar Lots kones feil. Gud kaller dem ut av synd, giftige forhold, bitterhet, kompromisser og åndelig mørke, men de fortsetter å se seg tilbake. De går glipp av det Gud forbereder fremover fordi de fortsatt er følelsesmessig lenket til det Han ba dem legge bak seg.

 

Du kan ikke gå videre med Gud mens du stadig lengter etter fortiden han reddet deg fra. 

Det som ødela Lots kone var ikke ilden fra himmelen, men at hjertet hennes aldri forlot Sodoma.

 

La oss se kort på enda et eksempel, som Paulus nevner:

 

«For Demas har forlatt meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden…» (2 Timoteus 4:10)

 

Demas er et skremmende eksempel. Han var ikke en utenforstående. Han var ikke en som sto langt borte.

 

Men så skjer det noe: Han fikk kjærlighet til den nåværende verden!

 

Legg merke til det: Det står ikke at han ble forfulgt. Det står ikke at han mistet troen over natten.

 

Det står: Han begynte å elske noe annet mer!

 

Begge hadde noe til felles: Hjertet deres ble dratt mot det de skulle ha forlatt.

 

 

  1. Å leve i fortiden

 

Det er ikke bare gamle synder som er farlig. Men det er like farlig å være bundet av fortiden på områder som: