Innledning
Vi kan lese om Gideon i dommerne kapittel 6-8.
I dette studiet skal vi se på noen sider med Gideon og hans seier over Midianittene. Det er min bønn at dette kan føre enhver leser og hører nærmere Herren Jesus Kristus.
Israels lidelse var stor under Midians tid. Folket kom i denne lidelsen på grunn av sitt frafall fra Herren. I nød ropte folket til Gud, og han sendte en frelser i Gideon.
"Midianittenes hånd lå tungt på Israel. Det var derfor Israels barn innrettet de grottene som finnes oppe i fjellene, hulene og fjellborgene." - Dom. 6,2
"Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har revet i stykker, men han vil også lege oss. Han slo, men han vil også forbinde oss." - Hosea 6,1
I. Gideon, Redningsmannen
1. Han tilhørte den mest ydmyke slekt i Manasse og var den yngste i sitt hjem.
"Men han sa til ham: Å, Herre! Hvordan skal jeg kunne frelse Israel? Min ætt er jo den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus." - Dom. 6,15
Gud handler ofte på denne måten at han utvelger for seg de små og foraktede. For eksempel når David blir salvet til konge av Samuel. Jesus tok enkle menn fra folket til sine disipler. Mennesklig sett innebærer dette svakhet, men fra Guddommelig synspunkt er det en styrke. Paulus sier følgende: "når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!" (2. Kor 12,10)
"Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe - for at intet kjød skal rose seg for Gud." - 1. Kor 1,28f
2. Han var en djerv kjempe, en tapper stridsmann.
"Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kjempe!" - Dom. 6,12
Dette var en utmerket egenskap som gjorde Gideon til en leder. Gud ser til dette når han kaller mennesker. Han vet hva som bor i mennesket, ikke bare synd og svakhet, men også gode egenskaper. Undersøk hvordan de var, de kvinner og menn som Gud har brukt til store ting i sin menighet. Du vil finne at de alle sammen var små, ja ingen ting i sine egne tanker. Derfor kunne Gud bruke dem. Kan han bruke deg?
3. Han fikk et Gudommelig kall
Det rekker ikke til bare å ha gode egenskaper. Det må være et kall fra Herren selv. Og det er best at det er Han som får kalle mennesker til tjeneste slik at ikke en begrenset mennesklig klokskap får være avgjørende. Kanskje var det slik at Israel ikke tenkte at Gideon var den som skulle begynne arbeidet med befrielse av folket.
4. Han prøvde sitt kall
"36 Da sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
37 så legger jeg nå denne ulldotten på treskeplassen. Hvis det da faller dugg bare på ullen, mens det er tørt på hele marken, da vet jeg at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
38 Og slik ble det. Da han tidlig neste morgen sto opp og klemte ullen, presset han ut dugg av den, en skål full av vann.
39 Men Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli opptent mot meg, om jeg taler en gang til! Jeg ville gjerne få gjøre en prøve til med ullen! La nå ullen være tørr, mens duggen faller på hele marken!
40 Og denne natten gjorde Gud det slik: Ullen var tørr, men utover hele marken lå det dugg." - Dom. 6,36-40
Dette var klokt. Det bør ikke tolkes som tvil eller frykt. Han ville være helt sikker. Det ville ikke skade om flere hadde prøvd sitt kall fra Gud før de drar ut. Da skulle det ikke vært så mange som kom hjem igjen så fort.
5. Han fikk kraft da han ble ikledd Herrens Ånd
"Men Herrens Ånd kom over Gideon. Han blåste i hornet, og Abieser-ætten samlet seg og fulgte ham." - Dom. 6,34
Dette var en absolutt nødvendighet. Herren vil utruste sine vitner og tjenere. Ingen trenger å gå ut i striden uten våpen og åndelig utrustning.
"For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep." - Ef. 6,10f
Det er viktig å bruke tid ved Guds løfter på samme måte som bonden bruker tid på å slipe ljåen før han går ut på jordet for å slå gresset. Det gjelder fortsatt i dag dette løftet: "Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere." - Ap. gj. 1,8
6. Han ble fylt av en nidkjærhet
Hans nidkjærhet var en følge av at han ble ikledd Herrens Ånd. Den som tjener Herren må være nikjær. Latskap er til fordel for fienden.
Hvordan er det med vår nidkjærhet? Er vi trege og komfortable? Da passer vi ikke i den hellige tjenesten!
"For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har jo forlovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus." - 2. Kor. 11,2
II. Betingelsene for seieren
1. Stor vilje blant folket
De fulgte Gideon frivillig. Hvor ville vi komme i den Åndelige virksomheten uten vilje og hengivenhet til Herrens arbeid? Det er ikke vanskelig å være pastor i en menighet der det er vilje, nidkjærhet og hengivenhet blant folket. Men stakkars den forkynner som må arbeide i en forsamling der det ikke er et eneste glimt av gnist og hengivenhet for Herren.
2. En Guddommelig utvelgelse
a) Gud gjorde selv en utvelgelse. Det er alltid best at Herren får gjøre den og ikke vi. Det ble avslørt at over tjueto tusen var redde og fryktsomme. Gideon skulle ikke ha noen nytte av de da. De kunne til og med stelle i stand problemer.
"Da sa Herren til Gideon: Du har for mye folk med deg til at jeg skulle gi midianittene i deres hånd. For da kunne Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg. La det nå ropes ut for folket: Den som er redd og fryktsom, kan snu og fare hjem igjen fra Gilead-fjellet! Da var det tjueto tusen av folket som vendte tilbake, men ti tusen ble igjen." - Dom. 7,2f
b) Herren utvalgte for seg en liten styrke blant folket slik at det ikke skulle være tvil at det var Gud som reddet folket og ikke Gideon.
3. En Guddommelig åpenbarelse
Drømmen om byggbrødet kom for å styrke Gideon. Det kunne jo vært lett å la vantro komme i hjertet når man kunne spørre seg hvordan han og de tre hundre menn skulle slå midjanittenes veldige hær. Denne drømmen som han overhørte, ville Gud si at han kunne gi seier også med få folk som mange. For Gud er ingenting umulig. Herren vet alltid hvordan han skal oppmuntre sine tjenere.
"9 Samme natten sa Herren til Gideon: Stå opp og dra ned mot leiren! Jeg har gitt den i din hånd.
10 Men er du redd for å gå dit ned, så gå ned til leiren med din tjener Pura.
11 Hør så etter hva de taler om. Da skal du kjenne deg så sterk at du tør dra ned mot leiren. Han og tjeneren hans Pura gikk da ned til forpostene som holdt vakt ytterst i leiren.
12 Men midianittene og amalekittene og alle Østens barn lå der i dalen så tett som gresshopper, og det var ikke tall på kamelene deres. De var tallrike som sanden på havets strand.
13 Med det samme Gideon kom ned, var det en mann som fortalte en annen en drøm og sa: Jeg hadde en drøm. Se, et byggbrød kom rullende mot midianittenes leir. Og da det kom til teltet, støtte det til det, så det falt. Det kastet det over ende, så det ble liggende der.
14 Da svarte den andre og sa: Dette er ikke noe annet enn israelitten Gideons, Joasj’ sønns sverd. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
15 Da Gideon hørte denne drømmen fortalt og hvordan den ble tydet, tilba han. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! Herren har gitt midianittenes leir i deres hånd." - Dom 7,9-15
4. En Guddommelig utrustning -Horn, krukker og fakler
Gud bestemte hvilke våpen denne hæren skulle ha. Verken før eller senere har vel en tropp vært utrustet på denne måten, men for Gud og for troen var dette nok. . David trengte bare en slynge og en stein. Goliat falt. Moses trengte bare en stav, og rødehavet delte seg. Josva og prestene hadde bare et horn å komme med, men Jerikos murer falt. Hva kan ikke skje gjennom troen på Gud? Hva gjør det om våre ressurser er små når Gud står bak og er med?
"Han delte de tre hundre mann i tre flokker. Så ga han dem alle horn i hendene og tomme krukker, og inne i krukkene var det fakler." - Dom 7,16
5. En Guddommelig måte å kjempe på
Hver og en skulle stå stille på sin plass. Her kommer troen og lydigheten til sin rett. På samme måte slo David filisterne i Refaimsdalen (2. Sam 5,22-25). Gud kjempet for David. Troens måte å stride på er å vente på Herren. Dette er ikke å være passiv. Stå fienden imot med tro; det leder til seier.
"De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte alle som var i leiren å løpe og rope, og så flyktet de. Mens de tre hundre blåste i horn, vendte Herren den enes sverd mot den andre overalt i leiren. Hæren flyktet til Bet-Hasjitta bort imot Serera, til kanten av Abel-Mehola forbi Tabbat." - Dom. 7,22-23
"Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med." - Ef. 6,16
Seieren over Midianittene ble så fullstendig at når profeten taler om den kommende Fredsfyrsten sier han at Han, Messias, skal bryte i stykker åket som tynget og staven, driverens stav, på skuldrene som på Midians dag. (Jes 9,1-7)
