Navnet Abraham betyr "far til mange folk", men det sies også i Rom 4,16 at Abraham er troens far. Han kan på denne måten sies å motsvare alle tings far, Gud.
Av Abraham ble Isak født, som er et bilde på Kristus. Det er høyst forbausende og meget lærerikt att man ved en sammenlignende studium av Isaks og Jesu Kristi skjebne alltid finner håndpåtagelige likheter og analogier.
Isak ble født på en underbar, overnaturlig måte.
Abarahams legeme var likesom allerede dødt, aldeles som tillfellet var med Saras morsliv (Rom 4,19). Allikevel skjedde det underfulle som syntes å være så umulig, at Abraham hadde falt på sitt ansikt og lo (1, Mos 17,17), på denne måten som også Sara hadde gjort(1. Mos 18,12).
Da sønnen senere virkelig ble født, ble han kalt Isak, og det navnet betyr "latter", for Sara sa: "Gud har gjort det så at jeg må le: alle som hører dette, vil le av meg." (1. Mos 21,6).
I denne hendelsen ser vi et tydelig bilde på Kristi underfulle fødsel. Maria fødte før, men Sara etter alle menneskelige beregninger, etter all tid var ute og hun var som død.
Og siden strider Ismael med Isak som er et bilde på striden mellom dem som er født etter kjødet og den som er født etter Ånden (Gal 4,29).
I 1. Mos 22 finner vi en meget betydningsfull parallell til Kristi lidelse og død. Der skildres vandringen til Moria fjell og hendelsene der. Vers for vers fører dette kapittlet oss frem til Golgata-høyden.
Der gikk de begge, far og sønn sammen (v. 6 og 8), faren bærer ilden og kniven og sønnen veden (v. 6). Her ser vi et bilde på Faderen og hans Sønn Jesus Kristus i fullkommen overensstemmelse gå for å utføre forsoningsverket. Sønnen bærer korset og Faderen bærer ilden, for "Herren lot alles misgjerninger ramme ham" (Jes 53,6).
I denne beretningen taler også værens plutselige tilsynekomst, den vær som ble ofret istedenfor Isak, om at Kristus trådte i vårt sted, så han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger, ja på denne måten at straffen ble lagt på ham for at vi skulle få fred.
I ofringen av Isak blir på denne måten skildret for oss på en særskilt levende måte et forbilde eller en type på det tunge offer som i tidens fylde ble frembåret på Golgata.
La oss studere dette emnet med særskilt aktelse, med skoene trukket av våre føtter, for det sted vi er på, er hellig.
|
Moria Fjell 1. Mos 22,2: Ta nå din Sønn,
din eneste,
ham som du har så kjær, Isak.
Dra til Moria-landet
og ofre ham der som et brennoffer på et av fjellene,
som jeg skal vise deg.
v. 4: På den tredje dag da Abraham så opp, fikk han øye på stedet langt borte.
v. 6: Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn. Selv tok han ilden og kniven i hånden, og så gikk de sammen, de to.
v. 7: Hvor er lammet til brennofferet?
v 8: Gud skal selv utse seg lammet til brennofferet.
v. 8: Så gikk de videre sammen, de to.
v. 9: Abraham bygget et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret oppå veden.
v. 10: Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.
v. 11: Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen.
v. 12: siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg.
v. 13: Abraham gikk da bort og tok væren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn. |
Golgata Høyden Heb 1,2: Gud.....har talt til oss ved sin Sønn.
Joh 3,16: Gud....gav sin Sønn, den enbårne.
Joh 1,18: Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn.
2. Krøn 3,1: Så begynte Salomo å bygge Herrens hus...... på Moria-fjellet (på denne måten var det stedet for ofringene)
Heb 10,5-10: Vi er blitt helliget fordi Jesu Kristi legeme en gang for alle er blitt ofret.
Luk 23,33: Og de kom til stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham.
Apg 3,18: Gud hadde gjennom profeters munn forkynt at Kristus skulle lide. (Kjent av Faderen før verdens grunnvoll ble lagt.)
Joh 19,17: Han bar selv sitt kors. (Se Joh 18,11) Joh 10,17f: Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til.... Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv.... Dette bud fikk jeg av min Far.
Joh 1,29: Se der Guds lam, som bærer verdens synd.
Åp. 13,8: Livsens bok hos lammet, som er slaktet fra verdens begynnelse (sv. overs.)
Salme 40,9: Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst.
Apg 2,23: Han som ble forrådt etter Guds besluttede råd. Jes 53,6: Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham.
Jes 53,10: Men det behaget Herren å knuse ham. Matt 27,46: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Motsetning: Gud tiet fra himmelen. Matt 26,53-54. Matt 27,42: Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse!
Jer 6,26: Bitter sorg sammenlignes her av Gud som tapet av det eneste barn.
Jes 53,7;11: Som et lam der føres hen for å slaktes... Han bærer deres misgjerninger. |
Så langt som til vers 13 er Isak et bilde på Kristus, men nå må væren komme med, forat at Kristi offer skal bli fullstendig fremstilt. Isaks ofring som et forbilde fant sted akkurat da halve tiden var gått fra Adams skapelse til Sønnens ofring på Golgata.
Til slutt må vi gi akt på hvordan Abraham sa til sine tjenere: "Bli dere her med eselet, mens jeg og gutten går dit opp for å tilbe, og så kommer vi tilbake til dere." (1. Mos 22,5)
Ved disse ord beviser han sin tro på at Gud er mektig til å vekke Isak oppfra de døde igjen, "Han fikk ham også tilbake derfra" (Heb 11,18-19).
I denne tildragelse har vi på denne måten et bilde på Jesu oppstandelse fra de døde. Men den forbilledlige undervisning fortsetter.
I kap. 23 beskrives for oss Saras død og hennes begravelse blant hedningene. Og med hennes død og begravelse kom hennes telt til å stå tomt.
Hva Sara angår har vi i henne et bilde på Israels folk i dets bestemmelse for det Jerusalem som er der oppe (Gal 4,26). Men Israel forkastet Kristus og forfeilet dermed sin bestemmelse. "Saras telt" ble tomt og måtte derfor tas i besittelse av noen andre, på samme måte som Abraham sendte sin tro tjener for å hente en brud til sønnen.
Men når Israel er begravet blandt folkene (Esek 37) etter Kristi korsfestelse, vinner den Hellige Ånd i denne tid menigheten som en brud for Herren, akkurat som den tro tjener ble sendt ut for å vinne en brud for Isak.