«I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre , du alene lar meg hvile trygt.» Sal 4,9

Vi starter på en ny uke og nye muligheter ligger foran oss til å ta i bruk. Gjør vi bruk av Guds ferdiglagte planer for enkelt av oss, eller sover vi oss igjennom dagene. Alt går som i søvne, du orker ikke tenke eller gjøre noe i det hele tatt. Synes du da synd på deg selv? Tenker du på ordene at det du vil at andre skal gjøre for deg, det skal du gjøre for dem?

Forleden dag tok noen ungdommer og laget til en stor porsjon med brente mandler og gikk på besøk til mennesker de trodde ville bli glad for å en førjuls hilsen. Og gjett om de menneskene ble glade, ja, flere uttrykte : Ja, dette var dagens høydepunkt!

«Mitt hjerte er i nød for barna og folk fra Syria,» skrev en mann på Facebook, han så på et bilde der en gutt lå og sov med et pledd rundt seg mellom to graver. I den ene graven lå moren og i den andre lå faren, begge foreldrene var nylig drept i krigen . Gutten sov trygt med sitt lille pledd rundt seg.  Hvilken verden vi lever i. I slike omgivelser kan noen og enhver ha lyst til å bare sove seg bort fra elendigheten.

Hva kan vi gjøre ? Vi kan be til vår Far i himmelen om å se til de barna og voksne som lir under andres egoisme og råskap. De som kriger mot hverandre, tror på samme gud, men i to ulike oppfatninger av troen. Dette er islam, men vi som kristne har også hatt slike kriger. Katolikker mot protestanter . Begge kjempet for den rette troen på Gud vår Far, slik  går vi feil. Vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot ånde-maktene i himmelrommet.

«….Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse. Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg.» Joh 16,2-3.