"Dersom vi hadde glemt vår Guds navn, og bredt ut våre hender til en fremmed gud, ville Gud da ikke finne det ut? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker." Sal 44,21-22

Å vandre med Herren hver dag gir oss en glede, forventning og kjærlighet til vår Herre og Mester , Jesus. Når vår veileder Den Hellige Ånd minner oss på ting som han har lagt ned i oss tidligere. Det kan være en natt siden, eller for flere uker og år siden. Gud taler til oss mens vi sover med å gi oss drømmer. Husker du drømmen om morgenen når du våkner, da er det lurt å skrive den ned. For om du ikke forstår drømmen med det samme neste dag, så vil det gå opp for deg den dagen det skjer. Da vil du minnes drømmen du hadde.

Å lære og å kjenne Guds stemme kommer ikke av seg selv uten at du er vàr til å kjenne Åndens tale i ditt hjerte. Du husker fortellingen om Samuel som lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var. Da Herren ropte på Samuel, men Samuel trodde det var presten Eli, derfor sa han: «Ja, her er jeg.» Så løp han til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte jo på meg.» Men Eli sa: «Jeg ropte ikke. Gå og legg deg igjen!» Og han gikk og la seg. Men Herren ropte enda en gang og det samme gjentok seg. Samuel kjente da ikke Herrens stemme, for Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham. Men da Herren ropte for tredje gang på Samuel, da våknet presten Eli opp og skjønte at dette var Herrens røst. Eli sa da til Samuel at ropte Herren en gang til på ham, så skulle han svare: «Tal, din tjener hører!» (1 Samuel 3:2-8,10-11) Fra den dagen kjente Samuel Herrens røst.

Vi som lever i Guds nådes tid har fått Den Hellige Ånd til pant i våre hjerter, inntil vi er hjemme hos Jesus i himmelen. Dette gjelder bare de menneskene som har blitt født på ny, som har fått Ånden i sitt hjerte. Han kalles talsmannen, og han veileder oss alltid til sannheten på vår livsvandring.

Men han trenger seg ikke på deg om du ikke vil lytte til hans røst, da trekker han seg stille tilbake og venter på et lydhørt hjerte.

"Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen og brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem. Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!" Lukas 24:30-32